SAK FS-11 /2015. Referat og meldinger

Transkript

1 U i T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Imrerutdanning Arkivref: 2015/261 RGA001 Dato: SAK FS-11 /2015 Til:Fakultetsstyret Referat og meldinger 1. ArsrapportKvinnforsk Notat datert med vedlegg Prosess for gjennomgang av programportefolje ved HSL-fak. Sonni Olsen dekan Postboks 6050 Langnes, N-9037 / / postmottak@uit.no / uit.no 'o

2 1, ArsrapportKvinnforsk 2014 Vedtatt p5 mote i Kvinnforskstyret Innledning Arsrapport 2014 er beskrivelse av m5loppri5else av aktiviteter skissert i handlings- og strategiplanen: Fornemmelser for kjonn (14.mai 2014, sak 15/14).1 De fire hovedmâlene for strategiperioden er: 1. Yte viktige bidrag til realiseringen av UiTs strategi; 2. Drive kvinne- og kjonnsforskning p5 internasjonalt niv5; 3. Øke interessen og engasjementet i kvinne- og kjonnsforskning blant ansatte og studenter ved UiT; 4. Samarbeide aktivt med Universitetsstyret og UiTs enheter i arbeid med formidling av kvinne- og kjonnsrelatert forskning ved UiT. Kvinnforsk, som en alluniversitetsenhet, har i motsetning til institutter p5 HSL-fakultetet et mandatet som er vedtatt i Universitetsstyret, fullmaktsak og oppnevnt styre med ekstern styreleder. Mandat: Styrke den flerfaglige forskningen i kvinne- og kjonnsrelaterte problemstillinger ved UT, blant annet ved 5 tilby seminarer og kurs i samarbeid med fagmiljoene og gjennom initiering og koordinering av forskningsprosjekt. Bidra til profilering og formidling av kvinne- og kjonnsrelatert forskning ved UiT. Bidra til utvikling av og rekruttering til studier som omhandler kjonnsrelaterte problemstillinger. Vaere et tverrfaglig motested for studenter og tilsatte p5 UiT. Bist5 institusjons- og fakultetsledelse i sporsm5l knyttet til rekruttering av kvinner i henhold til universitetets strategi. 1 Arbeidet med ny strategiplan var omfattende. Styret i Kvinnforsk bestilte en rapport som skulle danne utgangspunkt for strategisdiskusjonen. Rapporten ble utarbeidet av Jeanette Skoglund og publisert den

3 Innholdsfortegnelse Innledning 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Styret i Kvinnforsk 3 2. Ansatte Kvinnforsk Aktiviteter I Arrangementer Studentrettet For ansatte Soknadsutvikling Eksternt finansierte forskningsprosjekter 4.1 Arctic Modernities Mobile Lifestyles: Perspectives on Work Mobilities and Gender in the High North Utadrettet virksom het Publikasjoner Konferanser deltatt med paper: Foredrag og forelesninger Very og representasjon 21

4 1. Styret i Kvinnforsk Oppnevnt 18. mars 2013 (FS-8/ /1314). Funksjonstiden er fire Sr fra vedtaksdato, med unntak av studentrepresentantene som velges for ett Sr. Ekstern styreleder May-Len Skilbrei, professor, lnstitutt for kriminologi og rettssosiologi, Ui0 Interne styremedlemmer Anne-Britt Flemmen, professor, HSL Aud Obstfelder, forsteamanuensis, Helsefak Jahn Petter Johnsen, professor, BFE Studentrepresentant Daniel Hermansen Ansattrepresentant Lise Nordbrond Interne varamedlemmer 1. Torjer Andreas Olsen, forsteamanuensis, Sesam 2. Torunn Hamran, professor, Helsefak 3. Caro la Babette Kleemann, hogskolelektor, ILP/Campus Alta Studentvaramedlem Kari Ripel Eie Kvinnforskstyret har i 2014 hatt 3 styremoter: 05. mars 14. mai 05. desember To saker har swrlig vwrt sentrale: Ansettelse av ny senterleder, professor Ann Therese Lotherington fra 1.mars Fornemmelser for kjonn, Strategi for Kvinnforsk (vedtatt 14.mai, sak 15/14)

5 2. Ansatte Kvinnforsk 2014 Aure, Marit Gerrard, Siri Haavind, Hanne Hovda Lien, Ingrid Hovik, Ingeborg Kiel land, Ingrid M Lotherington, Ann Therese Nordbrond, Lise Pedersen, Paul Rya II, Anka Walsh, Deatra Postdoktor fra Instituttleder/professor fram til ; deretter forskningsfri Professor II i kjonnsforskning RAdgiver, sluttet Postdoktor fra Forsker Instituttleder/professor fra Seksjonssjef RAdgiver, 10% stilling Professor/prosjektleder Postdoktor, 25% stilling Tilknyttet Kvinnforsk: Berger, Torunn Bjerknes, Cath rine Bjorvik, Vyda Mamley Kjeldaas, Sigfrid Forstekonsulent. Formelt tilknyttet HSL, seksjon for Økonomitjenester Stipendiat. Formelt tilknyttet ILK Gjestestipendiat. Formelt tilknyttet HIOA Stipendiat. Formelt tilknyttet ILK Kvinnforsk fikk flere nye medarbeidere i 2014, Ude ansatte p5 Kvinnforsk og personer med formell tilknytting til andre institutt, men som inng5r i det faglige arbeidet ved Kvinnforsk. Denne smidigheten p5 fakultetet i forhold til lokalisering' blir hoyt verdsatt. Vi opplevde ogs5 reduksjon i staben da At- radgiver i nesten 4 Sr, Ingrid Hovda Lien sluttet 1.oktober Dette har konsekvenser for nivset p5 aktiviteter og tilbud i Kvinnforskregi, men mer enn noe i forhold til det 5 kunne bists institusjons- og fakultetsledelse i sporsmal knyttet til rekruttering av kvinner i henhold til universitetets strategi (jfr. pkt.5 i Kvinnforsks mandat). Kvinnforsk har ukentlig (onsdager) stabsmoter fra

6 3. Aktiviteter i Arrangement Internasjonalt symposium 2014 Arctic Modernities, an international interdisciplinary conference, Sept Theme: The Arctic Modernities Conference set out to investigate the impact of modernisation and modernity on the Arctic as a cultural formation from a variety of perspectives across the humanities: literary, visual and cultural. The conference programme also included an afternoon excursion to Skjervoy with return to on Hurtigruten in the evening, a reception at the Art Museum of Northern Norway with a guided tour of the exhibit "Peder Balke: Vision and Revolution", and a farewell party at Ardna. Se: htt : uit.no tavla artikkel arctic modernities -an international interdisci Keynote presentations:each day was introduced by a keynote lecture. Professor Susi Frank, Humboldt University Berlin; Dr Monica Kristensen, independent author and explorer; and Dr Michael Bravo, Scott Polar Research Institute, presented these. htt : uit.no tavla artikkel sub? document id=356521&sub id= Attendance: 77 researchers attended the conference from many countries in Europe and North America, most of whom presented papers in three streams of parallel sessions. Funding: This successful conference was the main event of the three-year Arctic Modernities research project. Like the project itself, the Polar Research Programme of the Research Council of Norway; the University Board (funding for international symposium); the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and Kvinnforsk funded the symposium Konferanser ON WHOSE TERMS? October 1-2 Theme: The conference aim was to discuss and reflect on cross-cultural communication in development research and practice. It strove at comparing development researchers' and practitioners' experiences with communication in different cultural and social contexts, and in the relations of power that (de)legitimize knowledge. htt : on-whoseterms-nfu-conference-2014-in-tromsoe html Keynote presentations:the conference main themes lend itself to four plenary sessions, with 13 key presenters, out of which four were international scholars. Professor Peter Geschiere, University of Amsterdam

7 Dr. Mulumebet Zenebe, Addis Ababa University Dr. Natalie Kukarenko, Pomor State University Dr. Jens Dahl, University of Copenhagen Se: htt : site.uit.no nfu2014 Attendance: 80+ participants, mostly from Norwegian universities attended the conference Funding:The conference was a collaboration between the Norwegian Association for Development Research (NFU) and centres/institutes at the University of : Centre for Peace Studies, Visual Cultural Studies, Centre for Sami Studies and Centre for Women's and Gender Research.. Se: htt : site.uit.no nfu2014 Gender, Mobile lifestyles and Places, Oct Theme: The aim was to refine gender perspectives and construct theoretical and empirical knowledge on the relationships between various forms and processes of mobilities, place and gender The 'work in progress' reports submitted before the conference by all the participants, were thoroughly scrutinized. Attendance:The conference that gathered project members and invited collaborators, were also open for other interested researchers and students. A total of about 25 researchers, from the Nordic countries, Canada and Germany attended the conference. Funding: The conference funding was primarily by the research project: Mobile lifestyles and Gender in the High North Seminar og Spne arrangement 8.mars kvinnedagen og lordagsuniversitet KVINNFORSK markerte kvinnedagen med 5 sette fokus p5 den russiske revolusjonen: Frihet og revolusjon - om Aleksandra Kollontaj ( ), ledende bolsjevik og verdens forste kvinnelige diplomat. Hvordan forente hun rollene som fremtredende kommunist, kvinnesaksforkjemper og sendemann? Forsker Kari Aga Myklebost p5 IHR innledet til fullsatt sal p5 Lordagsuniversitetet p5 Kulturhuset i Troms0. Kvikklunsj Kvikklunsj er et miniseminar hvor kjonnsforskere p5 UiT eller inviterte gjester, i et mer uformelt fora, gir presentasjoner/innledninger til debatt for studenter og ansatte ph' universitetet. 12.mars,

8 Rita Voltmer, Professor II pa IHR Women, power and political participation in Germany april, CORE v/ Marit Eline Christensen (Kjernemiljo for likestillingsforskning i Norge) Arbeidsmote med fokus p5 likestilling og primaernwring 8. mai, Katarina Hamberg, Professor i UmeS, Prof. II p5 Helsefak: Kjonnsforskjeller i hjernen - kva kan et kjonnsperspektiv tilfore? 10.oktober, Professor II Helen Verran at HSIIISS Doing Difference in Going On Together: Feminist Research and Developing an Ethics and Politics of Dissensus 20. november, Tatiana Zykina, Head of Department of Labour law and legal science, Law Institute, NArFU (Northern (Arctic) Federal University) Russian Labour law and gender issues 12.desember, Forskergruppe fra Kyrgyzstan,Diskusjon rundt kjonnsbalanse og kjonnsperspektiv I Akademia potensielt samarbeid Kvinnforsks Sommerfest Fokus for Kvinnforsks Sommerfest er studenter. Dette som blir et Arvisst arrangement, startet med en presentasjon av forskning/aktiviteter p5 Kvinnforsk. Styreleder May-Len Skilbrei presenterte deretter de nominerte kandidatene til AseHiorth Lerviks pris: Hanna Marjaana Kuosmanen ble tildelt AseHiorth Lerviks for beste masteroppgave med et kjonnsperspektiv for oppgaven: '/ don't owe you anything' Draft avoidance among young men in contemporary Russia. Elisabeth Jarhelle ble tildelt AseHiorth Lerviks pris for beste masteroppgave med et kvinneperspektiv for oppgaven: A study of possible genetic causes of inherited breast and ovarian cancer in a Norwegian cancer population. Masterstipendet ble tildelt Trine Robertsen for arbeidet med en oppgave om kjonn, ledelse og utovelse av autoritet. Prisvinnerne ble hyllet av de vel 70 personene som deltok p5 Sommerfesten. Kvinnforsks Vinterfest Fokus for Kvinnforsks Vinterfest er 5 presentere smakebiter p5 kjønnsforskning ved UiT. Det ble lade fag og fest! Professor emerita Gerd Bjorhovde sitt innlegg "25 or med Kvinneforskermaraton" var ekstra stas! Seminardeltakerne beveget seg deretter til Ardna hvor det [Ade var kulturell p5fyll og servering av rykende varm reinskavgryte. Vel 35 personer deltok p5 Vinterfesten.

9 3.2 Studentrettet Priser og stipender Ase Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgave med et kjonnsperspektiv ble tildelt: Hanna Majaana Kuosmanen,HSL for oppgaven:1 don't owe anyone anything' Draft avoidance among young men in comtemporary Russia Ase Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgave kvinneperspektiv ble tildelt: Elisabeth Jarhelle, Helsefak, med oppgaven: A study of possible genetic causes of inherited breast and ovarian cancer in a Norwegian cancer population Masterstipend ble tildelt Trine Robertsentil arbeidet med en oppgave om kjonn, ledelse og utoving av autoritet. Studentstipend ble gitt til PhD-studentSigfrid Kjeldaasfor deltakelse p5 konferansen 'The Postcolonial Arctic', University of Leeds, mai, med paperet Barry Lopez's Relational Arctic Arsstudium i kjonn og likestilling Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning startet i 2009 et 1-Srig tilbud i kjonnsstudier. Kvinnforsk stottet opp om studiet ved 5 arrangere lunsjrnoter med diskusjoner og faglig psfyll den 4.februar; 26.august; 2.september og 7.oktober. Postdoktor Marit Aure har hatt faglig ansvar for oppfolging av studentene. Ansatte har bidratt med forelesninger og senterleder har observatorstatus i programstyret PhD-kursetFornemmelser for kjonn,4-6 november, 2014 Kurset som ble arrangert for andre gang ble ledet av professor II Hanne Haavind. Tittelen viser til hvordan [Ade implisitte og eksplisitte forestillinger om hva kjonn kan bety, kommer i spill gjennom planlegging og gjennomforing av et prosjekt der kvinner og/eller menn inngar som deltakere. PS kurset var det 13 deltagere fra ulike institutt/fakultet, derav 3 forskere. Av de 10 PhDkandidatene var det 8 som leverte og besto eksamen Den Nasjonale Forskerskolen for Kjonnsforskning Nasjonalt fagr5d for kjonnsforskning har bygd opp en nasjonal forskerskole i tverrvitenskapelig kjonnsforskning. Utgangspunktet var behovet for 5 styrke forskerutdanningen i forhold til to grupper av studenter: de som tar en tverrfaglig PhD og bruker kjonnsteori som viktigste tilnwrming, og de som har kjønn som et viktig element i analysen i en PhD-grad innenfor et annet fagfelt. Styret i forskerskolen er representanter fra de institusjoner som er medlemmer Den nasjonale forskerskolen: NTNU, Universitetene i Agder, Bergen, Nordland, Oslo, Stavanger og Troms0.

10 Ledelsen av forskerskolen Or p5 omgang mellom medlemsinstitusjonene. I perioden er denne lagt til Senter for tverrfaglig kjonnsforskning ved Universitet i Oslo, med professor Harriet Bjerrum Nielsen som faglig leder. I perioden arrangeres det annet hvert Sr et ailment kurs i kjonnsforskning med fokus p5 analytiske strategier. Stipendiatsamlinger avholdes klig. Allmennkurset i 2014: Teoretiske posisjoner i norsk kjonnsforskning var p5 Sundvolden hotel!. I 2014 ble det ogss gitt tilbud om to 'nasjonale' PhD-kurs p5 Senter for kvinne- og kjønnsforskning p5 Universitetet i Bergen og ett kurs p5 Kvinnforsk, UiT. Den Nasjonale forskerskolen for Kjonnsforskning ble i oktober 2014 vedtatt tilknyttet Inter Gender Research school in interdisciplinary gender studies. 3.3 For ansatte Arrangement- og nettverksstøtte St Otte gitt til: > lnstitutt for Arkeologi og Sosialantropologi sitt: Barents INGA Networking Seminar: Towards a Barents Region Comparative Study of Indigenous Gender Assymmetries. St.Petersburg desember. > TMU til etablering av forskernettverk/arrangement ved Polarmuseet Kj Ønn og det polare museum, 19.november Kjonnsperspektiv i forskning og undervisning Gjennom dette 2-5rige prosjektet, soker UiT 5 f5 lagt planer og f's etablert en praksis, som skal inkludere msi og virkemidler for 5 ivareta kjønnsperspektiv innen forskning og undervisning p5 hele universitetet. Atteprofessor II-stillinger er blitt engasjert i ulike fagmiljoer og fakulteter for 5 utvikle kjonnsfaglig forskningskompetanse. VAr professor II Hanne Haavind er tenkt 5 ha et mer overordna tverrfakult rt fokus enn de ovrige professor II-stillingene. Sentra le aktiviteter i 2014: > Ansvarlig for utvikling av forsker/phd kurs med fokus p5 kjonnsforskning og analytiske strategier Okt Stor oppslutning ulike fag/fakultet Veiledet/med-veiledet p5 ulike niv5 primwrt HSL-fak og Helsefak. Stor ettersporsel etter kjønnsfaglig kompetanse > Leser/kommentator p5 utvikling av kjonnsperspektiv i forskningssoknader. Konkret har Haavind bidratt aktivt i NFR prosjekt p5 IHO/Senter for omsorgsforskning, Helsefak som ble innvilget: Offentlig demensomsorg - likhet er og ulikheter i ruk av kommunale helse- og omsorgstjenester i fleretniske omreider > Diverse undervisning forskerveiledning der fokus er kjonn i profesjonsutdanningen. Stor ettersporsel > Er medlem i Likestillingsutvalget bistar i utvikling av ny likestillingsplan ved UiT, Norges arktiske universitet

11 3.3.3 Samarbeid mellom Campus Alta og Kvinnforsk Kvinnforsk sate i 2013 om Sakmidler og fikk innvilget kr , Ann Therese Lotherington og Lise Nordbrond var p5 Campus Alta mai. MSIsettinga var 5 finne ut hva vi konkret kan samarbeide om. Kvinnforsk ble presentert og vi fikk informasjon om hvordan kjonnsperspektiv blir benyttet og inkludert i forskning og undervisning. Vi fikk dessuten mye kunnskap om situasjonen der i forhold til kvalifisering/opplegg og behov for kompetanseheving blant de ansatte. Vi hadde ellers invitert til et Spent seminar med Rannveig Dahle med tema: Kjonn og/i profesjoner. I ettertid har flere forskere p5 Campus Alta deltatt p5 faglige aktiviter i Kvinnforskregi og Hanne Haavind har hatt seminar med barneforskningsgruppa i Alta. Campus Alta har dessuten vararepresentant i Kvinnforskstyret, Caro la Kleeman, dette for at vi skal vwre gjensidig orientert om aktiviteter/behov Integrering av Kvinnforsk p5 HSL-fak I forbindelse med at Kvinnforsk ble omorganisert fra 8 vwre en enhet under universitetsstyret til 5 bli en enhet p5 HSL-fak ble vi av fakultetsstyret innvilget kr ,- for 5 styrke samarbeidet mellom fakultetet og Kvinnforsk. Midler har blitt benyttet til 5 invitere administrativt og teknisk ansatte p5 HSL p5 lunsj. Arrangement som Sommerfest, Vinterfest og Kvikklunsjer representerer faglige moteplasser/tilbud til HSL-ansatte. Nye aktiviteter/forelesninger planlegges for Soknadsutvikling UiT 2020 Mentoring Programme V5ren 2014 lyste UiT ut midler til utarbeiding av soknader til Horizon2020 og mulighet til 5 delta i et mentorprogram med til sammen ti sokergrupper. Kvinnforsk sate med grunnlag i en ide om 5 utvikle et forskningsprosjekt om utvikling av innovative organisasjonsmodeller i demensomsorgen som skulle kople kunnskap om IKT med kjonn og medborgerskap i demensomsorg. Sokegruppen har base i Kvinnforsk med senterleder som prosjektleder/koordinator. Innvilget med kr , deltakelse i mentorprogrammet og mentor fra PERA Technology Samarbeid med UmeS universitetet HSL-fakultetet utlyste mobilitetsmidler til samarbeid med UmeS universitetet. Soknad er sendt hvis m5i er 5 etablere et robust senter-til-senter samarbeid mellom Ume5 centrum for genusstudies (UCGS) og Kvinnforsk. Det er et onske a coke kompetansen i kvinne/kjonnsperspektiv i forskning og undervisning p5 Universitetet i, Norges

12 Arktiske Universitet og Ume5 universitetet. UCGS har sokt om tilsvarende state fra deres side da det var tilsvarende utlysning der. Avventer resultat av soknaden Kjonnsperspektiv i forskning og undervisning Det er sokt om forlenging av professor II Hanne Haavind i 2 5r, dette for S kunne viderefore, utvikle og avslutte pabegynte aktiviteter. Prosjektet Kjonnsperspektiv i forskning og undervisning er et endringsprosjekt som krever langsiktig satsing. Avventer resultat av soknad om forlenging Tilde ling av Post Doc- og PhD-stillinger Sokt HSL-fakultetet om tildeling av en Post Doc- og to PhD-stillinger til styrking av prosjekter av strategisk betydning for UiT tilknyttet prosjekter som ledes av professorer p5 Kvinnforsk: Innovative Organisational Models in Dementia Care Arctic Modernities Mobile Lifestyles SOknaden ikke innvilget.

13 4. Eksternt finansierte forskningsprosjekter 4.1 Arctic Modernities Tidsperiode: 1 August 2013 until 31 July 2016 Finansieringskilde: Polar Research Programme (POLARPROG), Research Council of Norway (NFR) Prosjekt type: Forskning Prosjekt leder: Professor Anka Rya II Andre forskere involvert: STEERING COMMITTEE Johan Schimanski, associate professor, University of Oslo Henning How lid Wrp, professor, UiT CORE GROUP UiT Cathrine kjerknes, PhD student Fredrik Chr. Brogger, professor emeritus Elin Haugdal, associate professor Ingeborg Hovik, post doctor Silje Solheim Karlsen, associate professor Sigfrid Kjeldaas, PhD student Roswitha Skare, professor Lena Aarekol, associate professor Eksterne samarbeidspartnere: NORWEGIAN MEMBERS Audun Johannes Morch, associate professor, University of Oslo Ulrike Spring, associate professor, Sogn and Fjordane University College INTERNATIONAL MEMBERS Adriana Craciun, professor, University of California, USA Hanna Eglinger, associate professor, Ludwig-Maximilians- Universität München, Germany Susanne Frank, professor, Humboldt University Berlin, Germany Heidi Hansson, professor, Lima University, Sweden Renée Hu lan, professor, Saint Mary's University, Canada Peter Stadius, associate professor, University of Helsinki, Finland Kirsten Thisted, associate professor, University of Copenhagen, Denmark

14 Main themes and research questions: The emphasis of the Arctic Modernities project is on three nodal points that are often interlinked within discourses of Arctic modernity: gender, indigeneity and ecology. Gender is perceived as key to an understanding of modernisation processes in the Arctic, while indigeneity and ecology are inextricably linked in discourses of Arctic modernity that respond to the complexities and risks of Arctic developments, globally as well as locally. All three nodal points provide the possibility of critique and a necessary focus on the grey zones ignored in much present-day decision making about the Arctic. Among the material being studied is a wide spectrum of textual genres, from media debates, documentation, travel writing, guidebooks and memoirs on the one hand, to fiction and poetry on the other. While most of the material consists of representations of specific geographical locations across the transnational circumpolar area, it also covers the generalised North of travel writing and fantasy. In addition to literature, the project includes such visual genres as paintings, architecture and film. The perspective on the Arctic in the material is both external/touristic, as exemplified by fantasy literature, travel writing, expedition narratives and sociological reports, and internal/indigenous, based on residency and intimate local knowledges. Aktiviteter: Workshop in Longyearbyen, Svalbard, February 2014 Arctic Modernities an international interdisciplinary conference, September 2014 Monthly research seminars throughout the year For mer informasjon: htt : uit.no ros'ekter ros'ekt? document id=356418

15 4.2 Mobile Lifestyles: Perspectives on Work Mobilities and Gender in the High North Tidsperiode: 1 October 2012 until 30 June 2016 Finansieringskilder: Independent projects (FRIPRO), Research Council of Norway (NFR) North2North (stay in Canada) Prosjekt type: Forskning Prosjekt leder: Professor Siri Gerrard Andre forskere involvert: Ingrid Marie Kiel land, Center for Women and Gender Research, UiT Deatra Walsh, Center for Women and Gender Research, UiT Halldis Valestrand, Department of Sociology, Political Science and Planning, UiT Mai Camilla Munkejord, Department of tourism and Northern Studies, UiT Marit Aure, Norut Tatiana Wara, Department of Sociology, Political Science and Planning, UiT Eksterne samarbeidspartnere: Unnur Ws Skaptadóttir, University of Iceland Anna Karlsdottir, University of Iceland MagnfrfaurKilfusdóttir, University of Iceland Karin Jóhanna L. Knudsen, Roskilde University and University of Faroe Islands Barbara Neis, Memorial University of Newfoundland Sharon Roseman, Memorial University of Newfoundland Main themes and research questions: Today, mobile men and women comprise a considerable component of the work force. While an abundance of literature and debates exist on theories of migration, their relevance, merits and challenges, work mobilities of a more circular and temporal nature: long and short-distance commuting, seasonal migration, and work that is itself mobile (e.g. fishing, transport work etc.) have been subject to less investigation and theory construction. This comparative project consists of several sub-projects based in several municipalities in coastal-finnmark, the northernmost county of Norway's High North. The project uses a multi-method approach with interviews, documents, newspapers and linked administrative data from existing registers. The aim is to contribute to a better understanding of work mobilities and their different forms. Emphasis is put on the practices and representations of various forms of work mobilities.

16 The project places attention on the interface between work mobilities, lifestyles, gender and places, enabling an analysis of their interconnections. One of the key findings so far is the strong relationship between mobility, politics and place, included the places' history, location, and labour market. Work mobilities and the various mobile practices associated with them are a result of complex processes. The relationships between industries, their gendered occupational nature, the gendered organization of place, particularly as it relates to household color the mobile practices. However, national and international political and market conditions also play an important role on the various mobile practices as well on the expressions of masculinities and femininities. Our research also reveals new gendered power relations and power dynamics emerging from work mobilities practices. Women in many North Norwegian contexts seem to have a strong effect on where a family settles, when to settle and/or where and how to commute. So far this can be observed in the fishing communities as well as in the miningand petroleum related places. Other findings from discourse analyses suggest that mobility and gender are represented in different ways at different times and employers in job advertisements etc. Nyhetsbrev og avisoppslag: Siri Gerrard Thomas (14) gjor b5ten klar for fangst, I Altaposten, (16-17), (ogs6 publisert i Fiskeribladet Fiskaren og Kyst og fjord) Siri Gerrard, Sharon Roseman and Diane Royale: Norway to Newfoundland. I On the Move on the Rock - Move-Newsletter-December-Final.pdf, lastet ned den Aktiviteter: International workshop in, October 14th, 15th and 16th 2014 Four project meetings/ seminars a year Utenlandsopphold: Siri Gerrard visiting "On the move team" at Memorial University, Newfoundland, October 30 to December For mer informasjon: htt : uit.no ros'ekter ros'ekt? document id= Utadrettet virksomhet

17 5.1 Publikasjoner 2014 Angell, Elisabeth; Aure, Marit; Ringholm, Torii; Nygard, Vigdis; Lie, Ivar Vekst og utvikling i Nord. Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2014 (6) s Gerrard, Siri. (2014). KjØnn og utkant i en ny tid, I Gestur Hovgaard, Beinta fiakupsstovu& Hans Andrias Solvara (red.). Vestnorden: n e roller i det internationale sam und. Fródskapur - Faroe University Press. p , ISBN (h.) Gerrard, Siri (2014) Kjonn og utkant i en ny tid. I Hans Andrias Solvara, Gestur Hovgaard, Beinta ijakupsstovu: Vestnorden : nye roller i det internationale samfund. Torshavn: Fródskapur Faroe University Press Haavind, Hanne (2014). Who does he think he is? Making new friends and leaving others behind - on the path from childhood to youth. I R. Schott & D.M. Sondergaard (red.), School bullying: New theories in context. Cambridge: Cambridge University Press 2014 ISBN s Haavind, Hanne; Thorne, Barrie; Hollway, Wendy; Magnusson, Eva. (2014). "Because nobody likes Chinese Girls": Intersecting identities and emotional experiences of subordination and resistance in school life. Childhood.(Published online before print September 11, 2014, doi / ) Kristiansen, Margrethe; Obstfelder, Aud; Lotherington, Ann Therese (accepted for publishing): Contradicting Logics in everyday practice: The complex Dynamics of performance management and professionalism in Norwegian nursing homes. Journal of Health Organisation & Management Lotherington, Ann Therese og Aud Obstfelder (2014) "Du ma vwre ung for a henge med i dag!" Inkluderings- og ekskluderingsmekanismer pa det hoyteknologiske sykehuset. Sokelys pei arbeidslivet, Volum 31(1-2) s Obstfelder, Aud; Ann Therese Lotherington og Ann-Britt Nilsen (2014): Betingelser for vellykket integrering av elektronisk pasientjournal i klinisk arbeid. Sykepleien Forskning, Volum 9(2) s Munkejord, Mai Camilla (2014) Stories of Butterflies in Winterland: Representations of Northern Coastal Realities in Norway Gender and Rural Migration. I Glenda Tibe Bonifacio: Realities, Conflict and Change. New York & Oxon: Routledge. Ryall, Anka (2014) "In Love with a Cold Climate: Representations of the North in Nineteenth- Century Travel Writing from Scandinavia."Journal of Northern Studies8, 2 (2014): Ryall, Anka (2014) "Woolfian Border Poetics and Contemporary Circadian Novels." Nordlit 31, 2014: Valestrand, Halldis (2014). Text and object: the bus shelter that became cultural heritage. International Journal of Heritage Studies.Published online: 06 May 2014 (1-19)

18 Haan, M., D. Walsh, and B. Neis At the crossroads: Geography, gender and occupational sector in employmentrelated geographical mobility. Canadian Studies in Population 41, no. 3-4 (2014): Walsh, D "Reproducing Gendered Rural Spaces? Tensions and Reconciliations in Young Women's Narratives of Leaving and Returning." Pp in Gender and Rural Migration: Realities, Conflict and Change,edited by G. Bonifacio. New York: Rout ledge.

19 5.2 Konferanser - deltatt med paper Aure, Marit Anne "Extreme Mobilities and New Masculinities in the North: Gender and Time-Space /Rhytms in the Petroleum Industry. Workshop: Rural Change - mobilities and flexibilities, Trondheim." March 2014 Aure, Marit Anne "Workrelated Mobilities in the Petroleum Industry: Changing Masculinities in the Welfare state."conference: NORA, Voices in Nordic Gender Research; Roskilde, DK, 5-11 Juli 2014 Gerrard, Siri "Where have all the women gone? Women in Norwegian small scale coastal fishing."women's Worlds Congress Hyderabad, India, August 2014 Gerrard, Siri "A gender perspective on coastal Finnmark children's reflections on their future." Nordic Ruralities, Trondheim, September Gerrard, Siri "TRIPLE MOBILITIES? Women's and men's mobility practices in small coastal communities of Finnmark." Nordic Ruralities, Trondheim, September Kielland, Ingrid Marie "Material stories: Producing resource landscapes." Paper presentert p5 Royal Geographical Society's Annual conference 2014; August 2014 Kielland, Ingrid Marie "Politics of work mobilities and gender: Stories about employmentrelated mobility and mobile workers in Hammerfest and Kvalsund, Nordic Ruralties," Trondheim, Sept 2014 Kielland, Ingrid Marie "(Im)mobility stories in the new petroleum town."paper presentert p5 Gender, Mobile lifestyles and Places - An International Conference Oktober 2014 Kielland, Ingrid Marie "Mobilities and places." Concluding comment, p5 Gender, Mobile lifestyles and Places - An International Conference Obstfelder, Aud; Ann Therese Lotherington and Catherine Pope "Working capacities in later working life: The continuous configuration of age through circuits of nursing practices." BSA Medical Sociology Group Annual Conference, Birmingham Sept 2014 Lotherington, Ann Therese and Aud Obstfelder "The use of technology in dementia care now and in the future. What do we know?" Life with dementia:relations. 2nd International Conference, Norrkoping October 2014 Halford, Susan; Ann Therese Lotherington and Aud Obstfelder "Cyborg Challenges - Theorising intersectionalities in the digital workplace."nora Conference - Voices in Nordic Gender Research; Roskilde 5-7 November 2014 Lotherington, Ann Therese "Performativity and multiplicity perspectives on gender." Theoretical positions in Norwegian Gender Research. Den nasjonale forskerskolen i kjønnsforskning, Sundvolden 2-4 Desember 2014 Lotherington, Ann Therese:"Integrering av kjonnsperspektiver i forskning." Dialogmote med Norges forksningsrad i regi av Norsk forening for kjonnsforskning, Ui0 23 oktober 2014

20 Nordbrond, Use "Talents at stake Gender Balance in Academia" Women's Worlds Congress Hyderabad, India, August 2014 Ryall, Anka "Gender in the Polar Archive." Foredrag p5 The Yale Conference on Baltic and Scandinavian Studies, Yale University, New Haven, USA, Ryall, Anka "Gender in the Polar Archive." Foredrag p5 Arctic Modernities workshop, Longyearbyen, Ryall, Anka "Tekstens dimensjoner forholdet mellom kjonn og tid/rom/sted i litteraturen." Forelesning p5 PhD-kurset "Fornemmelse for kjonn", UiT Norges arktiske universitet,, Ryall, Anka "Polare kvinner. En annerledes norsk ishavshistorie." Invitert forelesning p5 Norway Seminar, University of Washington, Seattle, USA, Ryall, Anka "A Woman Geologist in 'Norwegian' Northeast Greenland: Pioneering Scientist or Femme fatale?" Foredrag p5 Arctic Modernities an International Interdisciplinary Conference, UiT Norges arktiske universitet, TromsO,

21 5.3 Foredrag og forelesninger Aure, Marit Anne, Chruickshank, J., Berg,N.G. og Dale,B 'Sted nye teorier.' Innledning, planlegging og gjennomforing av bokworkshop, presentasjon av 20 kapitler, Trondheim Gerrard, Siri "Greetings to Adrian Tanner at the launch of his book: Bringing the animals home (second edition)." ISERBOOKS, St.John's, Newfoundland, Canada, Gerrard, Siri "Interconnected Mobility Practices and Gender with Emphasis on Masculinity in Norwegian (FINNMARK) coastal fisheries." Lecture at Department of Anthropology Gerrard, Siri: "Mobility Practices and Gender Contracts: Changes in Gender Relations in Fishery-Related Areas of Norway's High North.", Lecture at Department of Sociology Haavind, Hanne "Fornemmelser for kjonn i omsorg for sm5 barn", foredrag p5 Kvinnforsks Vinterfest Kiel land, Ingrid Marie "OL-prosessen i, ulike fortellinger." Foredrag p5 lordagsuniversitetet i ; Kiel land, Ingrid Marie "OL-prosessen i TromsO, ulike fortellinger." Foredrag p5 lordagsuniversitetet p5 Finnsnes; Lotherington, Ann Therese "KjØnn og feministisk forskning - hvorfor sosiologien blir et fattigere fag uten" Matpakkeseminar med sosiologene, Ardna, samisk kulturhus, UiT, 5 mai 2014 Brox, Ellen; Ann Therese Lotherington og Aud Obstfelder "Myter om kjonn, alder og teknologi." Kvinnforsks vinterfest, UiT, 11 desember 2014 Rya II, Anka "Ishavskvinner en ny norsk (litteratur)historie?" Forelesning med Silje Solheim Karlsen p5 Vinterfesten, Kvinnforsk, UiT Norges arktiske universitet,, Ryall, Anka "Femme fatale eller forbilde? Polarforskeren Brit Hofseth ( )." Invitert foredrag p5 10-5rsmarkering av kvinnenettverket p5 Framsenteret,, Ryall, Anka "Kvinner i polararkivet." Invitert foredrag p5 "Polarhistorisk frokost", Framsenteret, TromsO, Ryall, Anka "Tilpasningens evne og resignasjonens kunst' polar eufori i historisk lys." Invitert foredrag p5 "Vin & viten", Verdensteatret,, Valestrand, Halldis "Mobile Lifestyles",Murmansk State University, Murmansk Valestrand, Halldis "Mobilities as co-producers of place." Malangen. June 5th 2014

22 5.4 Very og representasjon Lotherington, Ann Therese: Styremedlem, Kilden Informasjonssenter for kjonnsforskning Medlem av redaksjonen til Tapir forlags bokserie i kjonnsstudier Medlem av redaksjonsr5det til tidsskriftet Sokelys p5 arbeidsmarkedet Styremedlem av nasjonal forskerskole for kjønnsforskning Rya II, Anka: Medlem av bedommelseskomité for to stillinger som forstelektor i tverrfaglig kjonnsforskning, Senter for tverrfaglig kjonnsforskning, Universitetet i Oslo, Haavind, Hanne: Medlem av likestillingsutvalget ph' UiT Norges arktiske universitet, Ann Therese Lotherington og Lise Nordbrond deltok p5 det nasjonale kontaktmotet og p5 mote i fagr5det, p5 STK, UiO, oktober

23 U i T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Imrerutdanning Arkivref.: 2014/5753 Dato: NOTAT Til: Fra: Instituttene pa HSL-fak. Dekan Prosess for gjennomgang av programportefoljen ved HSL-fak Universitetsstyret vedtok i sak S 4/15 at UiTs portefolje av studieprogram skal gjennomgas. Bakgrunnen er bl.a. at UiT har et sywrt omfattende utvalg av studietilbud og mange program med svak rekruttering. I et brev fra universitetsdirektoren har fakultetene fatt i oppdrag a vurdere samtlige studietilbud som rekrutterer mindre enn 20 studenter per kull (se vedlegg 1). Tilbudene skal vurderes ut fra folgende sett av kriterier: 1. Nas'onalt o /eller re ionalt ansvar for studie ro rammet o mull heter for nas'onal arbeidsdeling Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen Om studietilbudet er basert pi et omforent ansvar i sektoren Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i si`afall hvor og av hvem Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov 2. Sammenhen en mellom utdarmin s- o forsknin svirksomheten - Fagmiljoets storrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet 3. Rekrutterin lxrin smil'o o studiekvalitet Rekrutteringssituasjonen Helhet og sammenheng i programmet NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud Ivaretakelse av keringsmiljo med fa studenter Intern samordning/sammensláing Gjennornforing og frafall Resultater fra programevalueringer 4. Strate iske rioriterin er o satsin er Postboks 6050 Langnes, N / postmottak@uit.no / uit.no

24 Fakultetene er bedt om a vurdere om program som i liten grad oppfyller disse kriteriene kan endres, slas sammen med overlappende program, eller legges ned. En fjerde mulighet er at studietilbudet kan gis videre i et samarbeid med en annen institusjon. Prosessen pa HSL Arbeidet pa HSL vil bli lagt opp i tre faser: Det vil forst bli foretatt innledende vurderinger fra fakultetsledelsen (se siste del av dette brevet). Deretter vil det i juni bli avholdt moter med berorte institutt. I etterkant av motene vil instituttene kunne bli bedt om a foreta ulike egenvurderinger eller utforme innspill til det videre arbeidet med saken. I siste fase av arbeidet vil dekanen foreta sluttvurderinger og lage en innstilling som droftes med de tillitsvalgte og behandles av fakultetsstyret i september. Det er universitetsdirektoren og universitetsstyret som vil fatte endelige vedtak i saken. Innledende vurderinger fra fakultetsledelsen Tilsammen 39 studietilbud ved HSL er i utgangspunktet valgt ut for gjennomgang (se vedlegg 2). Fe lles for alle er at de figurerer i FS med opptak pa under 20 studenter i hvert kull. For enkelte program skyldes dette derimot ikke svak rekruttering, men rett og slett at programmene har fwrre enn 20 studieplasser og dermed ikke er dimensjonert for stone opptak. Det er ikke hensiktsmessig a sette i gang en omfattende evaluering av slike program. Det samme gjelder av helt andre grunner - for program som i praksis allerede er faset ut, men som formelt sett ikke er lagt ned. Disse kan avsluttes uten nwrmere evaluering. Dekanen onsker heller ikke a bruke tid pa separate vurderinger av arsstudier som i sin helhet bestar av emner fra BA-program. Vurderingen av arsstudier vil bli knyttet til vurderingen av de tilhorende BA-programmene. Videre har fakultetet pa egen hand satt i gang flere prosesser der utvalgte studietilbud blir vurdert med tanke pa omlegginger og endringer. Vurderingen av disse programmene vil bli knyttet til de allerede igangsatte prosessene. Endelig er det flere program med rekruttering under 20 studenter som det av helt apenbare strategiske og/eller utdanningspolitiske grunner er uaktuelt a legge ned. Erfaringene fra gjennomgangen av programportefoljen i 2011 gjor at fakultetsledelsen heller ikke onsker a skape unodig usikkerhet omkring fremtiden til et stort antall studietilbud ved HSL. Dekanen vil derfor allerede na signalisere at det primwrt er rekrutteringstiltak, endringer og eventuelle muligheter for samarbeid og sammenslainger (ikke ensidig nedleggelse) som vil bli vektlagt i samtalene med instituttene. Fakultetsledelsen onsker a ha moter med enhetene om folgende program/studietilbud: ILP Arsstudium Engelsk (Firmmark) Arsstudium Norsk for utenlandske studenter, trinn I Ill (Firmmark) Arsstudium Samfunnsfag (Finnmark) Arsstudium Mat og helse (Finnmark) ISS BA/MA Samfunnsplanlegging UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 / / postmottak@uit.no / uit.no 2

25 IKL BA/MAKunstvitenskap Arsstudium Likestilling og kjønn IHR BA/MA/Arsstudium Religionsvitenskap MA Historie IFF MA Filosofi IAS MA Sosialantropologi BA/MA Arkeologi IS BA Spral og okonomi MA Theoretical Linguistics MA English Linguistics Forslag til moteplan vil bli sendt ut pa e-post. Instituttene bes om a forberede seg pa motene ved a sette seg godt inn i vurderingskriteriene som er angitt fra universitetsdirektoren i vedlegg I. Instituttleder avgjor selv om andre representanter fra instituttet skal delta pa motene. Vi ser frem til en konstruktiv dialog om fremtidens studietilbud ved HSL! Sonni Olsen dekan Jorgen Fossland fakultetsdirektor Vedlegg 1 Gjennomgang av studieprogramportefoljen - oversendelse til fakultetene Vedlegg 2 Oversikt over program som skal gjennomgas ved UiT UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 / / postmottak@uit.no / uit.no 3

26 U T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Avdeling for utdanning Arkivref.: 2014/5753 Dato: Finnmarksfakultetet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og okonomi Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Det helsevitenskapelige fakultet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning Gjennomgang av studieprogramportefoljen fakultetene - oversendelse til Innledning Universitetsdirektoren har fatt i oppdrag av universitetsstyret a iverksette en prosess for gjennomgang av studieprogram med fa studenter. Wet med prosessen er bade a bedre studiekvaliteten, a gjore mer effektiv bruk av universitetets ressurser og a gi oss stone fleksibilitet. Styret har videre bestemt at frigjorte ressurser som folge av prosessen skal disponeres av det fakultetet der de frigjores. Forslag til prosess og kriterier som skal legges til grunn for prosessen ble behandlet av universitetsstyret i mote den , sak S 4/15. Styret gjorde folgende vedtak: "... styret gir sin tilslutning til prosess og kriterier som er foreslatt for gjennomgang av studieprogramportefoljen. Universitetsdirektoren gis ansvar for Ci iverksette prosessen og gjore eventuelle justeringer i prosessen dersom det viser seg a vcere nodvendig." Universitetsdirektoren har nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt som hovedoppgave a utarbeide kriterier som skal legges til grunn for gjennomgangen og a velge ut hvilke program fakultetene skal se nwrmere pa. Arbeidsgruppen bestar av folgende representanter: Heidi Adolfsen studiedirektor UTA (leder) Cathrine Theodorsen - prodekan for utdanning HSL-fak Inger Johanne Luras - prodekan for utdanning NT-fak Mari Wolff Skaalvik - prodekan for utdanning Helsefak Morten Swtran studiesjef BFE-fak Solvi Brendeford Anderssen nestleder AFU Oyvind Hjuring Mikalsen radgiver Senter for karriere og arbeidsliv/ksa Julia Holte Sempler seksjonsleder UTA Hege Svendsen seniorradgiver UTA Fakultetsrepresentantene arbeidsgruppen. er oppnevnt av dekanene. Avdeling for utdanning er sekretwr for I det folgende gis en nwrmere beskrivelse av bakgrunnen for prosessen, hvordan den skal gjennomfores og hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av de programmene Postboks 6050 Langnes, N-9037 / / postmottak@uit.no / uit.no

27 som fakultetene med dette bes om a se nwrmere pa. Vi gjor oppmerksom pa at ph.d.-utdanningene ogsâ er omfattet av gjennomgangen og universitetsdirektoren vil ettersende informasjon om hva fakultetene skal se nxrmere pa vedrorende ph.d-program og emner i eget brev. Videreutdanninger og eksternt finansierte studietilbud er ikke omfattet av gjennomgangen. Bakgrunn UiTs omfattende program- og emneportefolje har vwrt gjenstand for diskusjon i flere ar. Dette bade som en direkte folge av fusjonene med tidligere Hogskolen i og Hogskolen i Finnmark og fordi det er onskelig a redusere program- og emneportefoljen for a bedre ressursutnyttelsen og for a sikre gode og bwrekraftige lxringsmiljo. I 2010/2011 ble det gjort en omfattende gjennomgang av UiTs totale studieprogramportefolje med den hensikt a redusere den. Fakultetene fikk da i oppdrag a gjennomga alle sine studieprogrammers struktur og faglige innhold med henblikk pa bedre ressursutnyttelse, studiekvalitet og studentrekruttering. Resultatet av gjennomgangen ble lagt fram for universitetsstyret i juni 2011 og forte til nedleggelse av totalt 16 studieprogram og retninger (sak S 19-11). Bakgrunnen for styrets onske om en ny gjennomgang av portefoljen, denne gang med fokus pa studieprogram med ra studenter, er i hovedsak knyttet til to forhold: (1) Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig a gi undervisningstilbud til grupper pa mindre enn 20 studenter. Bakgrunnen for dette er et onske om studiemiljoer av en viss storrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse. Dette ble forst signalisert i tildelingsbrevet for 2014, og nylig i den ferske stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og hoyskolesektoren" (Meld. St. 18, ). UiTs opptaks- og mott-tall for hosten 2014 viser at det pa 12 av 89 studieprogram utlyst gjennom Samordna opptak og pa 9 av 58 toarige masterprogram er registrert fxrre enn 10 rnotte studenter (OS 20/14). Antall studieprogram ved UiT som har fwrre enn 20 registrerte studenter er vesentlig hoyere. Departementets signal om hva sorn er hensiktsmessig storrelse pa studentgruppene og UiTs hoye antall studieprogram med fa studenter er utgangspunkt for gjennomgangen som na iverksettes. (2) I forsknings- og utdanningsmeldinga for 2013 vises det til at UiT synes A vxre mindre effektiv innen den faglige virksomheten enn de andre breddeuniversitetene, og omfanget av utdanningstilbudet trekkes der fram som en mulig arsak til dette. Det ble derfor vedtatt at det skal utarbeides en plan for gjennomgang av UiTs emneportefolje med henblikk pa a identifisere overlappende emner, redusere omfanget og effektivisere organiseringen. Det er naturlig at dette ses i sammenheng med gjennomgangen av studieprogrammene ved at emneportefoljen tilknyttet til de programmene som velges ut for nxrmere gjennomgang ogsa blir vurdert. Beskrivelse av prosessen I den nye gjennomgangen som fakultetene na bes om a gjore legger styret departementets signal om hensiktsmessig storrelse pa studentgruppene til grunn for utvelgelsen av de programmene som skal gjennomgas nwrmere. Det er med andre ord ikke den totale portefoljen som skal gjennomgas denne gangen, men noen utvalgte program. Formalet med tilnwrmingen er a fa til en tydelig, fokusert og malrettet prosess, blant annet ved a unnga at det brukes tid pa a ga gjennom studieprogram som har tilfredsstillende rekruttering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 / postmottak@uit.no / uit.no 2

28 UiTs rekrutteringsgrunnlag er ikke tilstrekkelig stort til at det vil vxre realistisk a oppna et studenttall pa 20 per kull pa alle program. Kunnskapsdepartementet bemerker ogsh i nevnte stortingsmelding at det vil variere fra fag til fag hva som er ideell og realistisk storrelse pa studentkullene, selv om de som hovedregel legger et studenttall pa 20 til grunn. Samfunnets behov for kandidater er ikke like stort innenfor alle fagomräder, og en del program er heller ikke dimensjonert for sâ mange studenter. Vedlagte oversikt over studieprogram som skal gjennomgas ved UiT viser at grensen pa 20 studenter slat- spesielt uheldig ut for programmene ved Kunstfak. I utovende utdanninger, som mange av programmene ved Kunstfak er, er det stor grad av "en-tilen" undervisning og programmene ma dimensjoneres deretter. Studieprogrammets storrelse alene er derfor ikke en avgjorende faktor for hvorvidt programmet skal viderefores eller ikke, men benyttes altsa her som et utgangspunkt for utvelgelsen av program det skal sees nwrmere pa. Prosessen gjennomfores i folgende tre trinn: Trinn 1: Utvelgelse av studieprogram som skal gjennomgis I forste trinn gjores det et utvalg av program som skal gjennomgas nwrmere av fakultetene i neste trinn. Hensikten er tidlig utvelgelse av program som det av ulike grunner ikke er nodvendig a se nwrmere pa. Program med tilfredsstillende rekruttering tas ikke med i den videre gjennomgangen. Universitetsdirektoren har i samarbeid med arbeidsgruppen utfort utvelgelsen i trinn 1. Arbeidsgruppen har bestemt at alle arsstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprograrn med fxrre enn 20 studenter i kullet 1, skal gjennomgas. For erfaringsbaserte- og toarige mastergradsprogram er grensen satt lavere, og program med fwrre enn ti registrerte studenter i kullet er valgt ut for gjennomgang. Dette fordi det ikke er realistisk at UiT skal rekruttere like mange studenter til erfaringsbaserte- og toárige masterprogram sorn til bachelorprogrammene. De fleste erfaringsbaserte- og toarige masterprogram er dessuten dimensjonert lavere enn tilsvarende program pa bachelorniva. Studenttallet for de siste tre arene er lagt til grunn for utvelgelsen. I noen tilfeller er ogsa tall for arene 2006 og 2009 tat med i vurderingen fordi det har vwrt nodvendig a se pa utviklingen over en lengre periode. Studieprogram med flere enn henholdsvis 20 eller 10 studenter totalt i kullet er valgt ut for gjennomgang dersom programmet har flere studieretninger. Bakgrunnen er at studenter pa ulike studieretninger innenfor det samme programmet kan vxre spredt pa ulike fag og ta fa eller ingen felles emner. Det totale antall studenter i kullet pa programmet tilsvarer derfor ikke studentgruppene det gis undervisning til, og de ulike studieretningene kan vwre knyttet til ulike fagmiljoer og forskningsgrupper. Studieprogram som er vedtatt nedlagt og under utfasing er ikke tatt med pa listene over utvalgte program, forutsatt at nedleggelsen er registrert i Felles studentsystem (FS). Videre er det bestemt at nyetablerte studietilbud "fredes" i en programperiode, men aldri mer enn tre ar. Det betyr at program som fullforer sin forste programperiode varen 2015 er omfattet av gjennomgangen, mens folgende program ikke tas med: Bachelorprogram og femarige masterprogram med oppstart hosten 2013 eller senere Toarige og erfaringsbaserte masterprogram med oppstart hosten 2014 eller senere 1 Vi har tatt utgangspunkt i antall studenter som er i sitt forste semester pa studiet, det Vfl si nyopptatte studenter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 / / postmottak@uit.no / uit.no 3