Studieprogramrapport alle program utenom phd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieprogramrapport alle program utenom phd"

Transkript

1 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: By og regionplanlegging Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende fakultet: MILJØTEK (to obligatorisk fag, flere valgfrie) Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Kandidatundersøkelser sendt ut av ILP Rapporten fra Agri analyse Framtidas landbruksakademikere Studiebarometeret Emneevalueringer Programrådets erfaringer NIVI- rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene. Utarbeidet på oppdrag av KS Årlig emnemøte med emneansvarlige lærere Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Romlig planlegging har sterke tradisjoner på Ås. De viktigste milepælene er bygningsloven av 1965, som skapte et stort kompetansebehov i norske kommuner og konsulentbedrifter, og senere reformen fra NLH til UMB i 2003, med en dreining mot miljø og biovitenskap som skapte et behov for å reaktualisere den gamle arealplanleggingen til en mer holistisk planleggerutdanning. Fra og med høsten 2005 ble eiendomsfag og arealplanlegging splittet i to separate programmer. Fra og med høsten 2008 ble programmet tilbudt i revidert form og endret navn til By- og regionplanlegging, og er i dag et studieprogram som omfatter utmarksplanlegging, urbanisering og regional utvikling i en bærekraftig forståelsesramme. By- og regionplanlegging ved NMBU er per i dag det eneste 5-årige masterprogrammet i sitt slag i Norge. Programmet kombinerer substanskunnskap om planleggingens fysiske og sosiale dimensjoner i by- og distriktsområder, tekniske og forvaltningsrelaterte aspekter, og tema som retter seg mot bærekraftig utvikling. Utdanningen ivaretar samfunnets behov for faglig kvalifiserte planleggere i offentlige etater og private institusjoner og bedrifter som bedriver virksomhet som er regulert av plan- og bygningsloven. Dette gir studieprogrammet en tydelig samfunnsrelevans innenfor et felt som ikke ser ut til å bli mindre viktig i den kommende tida. I 2012 ble programmet tildelt UMBs utdanningspris. Våre kandidater bidrar til bærekraftig verdiskaping gjennom forvaltning av arealer og ressurser, tilrettelegging for by- og tettstedsutvkling, og utbygging av infrastruktur. Studentene lærer å forholde seg eksplisitt til mange fagområder og ha et globalt perspektiv både på økonomiske drivkrefter og på miljøutfordringer. Rapporten Agri analyse samt kommentarer som ILP får fra kommuner viser at planleggerstudenter er ettertraktete kandidater. Rapporten fra NIVI konkluderer med at det er stort behov for rekruttering av planleggere i kommunen. 90 % av kommunene svarer at de har behov for å rekruttere, noe som summerer seg til 120 pr år i kommunesektoren. Det er særlig gruppene arealplanlegger, arkitekt, og sivilingeniør som er etterspurt og hvor det er stor konkurranse om arbeidskraft. Slik programrådet ser det, er det av stor betydning at kandidatene er godt tilpasset den norske konteksten. Samtidig skal undervisningen gi studentene en tihørighet til en moderne profesjonskultur

2 som blitt til i dialog mellom land, samt at den skal sette dem i stand til å holde seg oppdatert på og delta i utviklingen av internasjonale fagdiskurser. Dette hensynet til internasjonalisering er i hovedsak ivaretatt gjennom et obligatorisk kurs som foregår på to språk (engelsk og norsk), samt et emne i komparativ urbanisme som omfatter studietur og feltarbeid i europeiske byregioner. Det legges også vekt på internasjonalisering i teorikurs med engelskspråklig pensum. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Læringsutbytte I studieprogrammets kvalifikasjonsrammeverk forventes det at kandidater skal gis prosedural kunnskap om juridiske rammer og politiske føringer for by- og regionplanlegging, samt drivkrefter i samfunnsutviklingen som virker i konteksten. De skal i løpet av studiet erverve kunnskap fra humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap om planleggingens objekt (de fysiske omgivelsene og bruken av disse), samt kunnskap om planlegging som profesjon og praksis. Dette sammensatte feltet krever dessuten avansert (meta-)kunnskap om hvordan tverrfaglige problemstillinger kan diskuteres og behandles i en planprosess med mange aktører. Undervisningen er koblet opp mot forskning av nasjonal og internasjonal relevans, samt internasjonale nettverk som AESOP, Association of Europeans Schools of Planning. Læringsaktiviteter I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer er stor del av læringsaktivitetene gruppearbeid om prosjektoppgaver tilknyttet aktuelle case-områder. By- og regionplanleggerstudentene har også noen emner der gruppearbeid utføres sammen med Eiendom, Eiendomsutvikling og Landskapsarkitektur. Dette bidrar til den tverrfaglige forståelsen. Vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte Innlevering av prosjektoppgaver og muntlige gjennomganger brukes aktivt i studiet. I de teoretiske/juridiske fagene er det i hovedsak skriftlige eksamer. Arbeidsmuligheter etter endt studium Kandidatundersøkelser og studiebarometeret viser tydelig at programmets yrkesrelevans er sterk. Kandidatundersøkelsen bekrefter att 99% våre studenter får jobb innenfor det første halvåret etter avslutteteksamen. Fagkompetanse hos medvirkende i programmet Hovedlærere i programmets emner har fagbakgrunn i landskapsarkitektur, arkitektur, urbanisme og planlegging, geografi, statsvitenskap og sosiologi. I tillegg innhentes timelærere og forelesere som har ulike typer praktisk erfaring innen feltet. På den måten ivaretas balansen mellom forskning og praksis. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Antall søkere i 2014: 56 Opptakstall i 2014: 30 Uteksaminerende i 2013: 14 Programmet har de siste årene vært i sterk utvikling, søkertallet og opptakskravet har steget raskt, antall studieplasser har vært utvidet, og kullene som uteksamineres vil i årene som kommer bli større. Studieprogrammet har økonomisk bærekraft. På bakgrunn av samfunnets etterspørsel etter planleggere finnes det et tydelig og stort behov for å

3 utvide antallet studieplasser ytterligere. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Programrådet gjør en løpende vurdering av programmet, og gjennomfører årlig en totalgjennomgang av programmet. Programrådet har ansvar for hvert år å avholde et samlet emnemøte med ansvarlige lærere, der emnene i programmet tas opp. Programmet deltar nå i AESOPs samarbeid om utvikling av planleggerutdanninger i Europa. Det dreier seg ikke om en sertifiseringsordning, men om en "quality recognition" dvs. en felles læringsplatform på tvers av Europeiske land og utdanningsinstitusjoner. Programrådet er også i ferd med å vurdere en engelskspråklig pakke for innvekslingsstudenter i planlegging for å tilrettelegge for større interesse for programmet blant internasjonale utvekslingsstudenter. For å møte den sterke etterspørselen etter By-og regionplanleggere så presiseres i ILP strategien ( ) at Instituttet vil søke å øke antallet fullfinansierte studieplasser, særlig innen by- og regionplanlegging der det er spesielt stor etterspørsel etter kompetanse. Det er imidlertid ikke mulig å øke studenttallet før det finnes fysiske og økonomiske rammer for dette. Fakultetets vurdering: God rapport. Behov for en nærmere vurdering av programmet. Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Ekstern evaluering i 2015.

4 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Eiendom Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende fakultet: MILJØTEK (et obligatorisk fag, flere valgfrie) Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Kandidatundersøkelser gjennomført av ILP. Emneevalueringer. Programrådets erfaringer. Light-versjon av studieprogramevaluering, som ble gjennomført i 2010 (implementert 2011). Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Eiendom på Ås er foreløpig det eneste 5-årige masterprogrammet i sitt slag i Norge. Og foreløpig det eneste studiestedet som utdanner kandidater som kan arbeide som dommer i jordskiftedomstolen. I forhold til NMBU sitt samfunnsoppdrag, vises det til følgende beskrivelse i kvalifikasjonsrammeverket for programmet: «Kandidaten skal ha profesjonell kunnskap om eiendom som fagfelt i et aktuelt samfunnsperspektiv, og skal også ha kompetanse til samspill med andre fagfelt og være bevisst fagfeltes betydning for miljøet og en bærekraftig utvikling.» «Kandidaten viser avansert kompetanse til profesjonell håndtering av problematikk knyttet til eiendomsforhold, og sikter mot håndtering av eiendomsspørsmål, samt megling, koordinering og løsing av eiendomsrelaterte konflikter.» Programmet er et profesjonsstudium, som legger opp til at kandidater skal få tverrfaglig forståelse. Ett eget emne, EIE280, er i sin helhet viet til å gi studentene et internasjonalt perspektiv. I tillegg legges det også vekt på å ha en internasjonal vinkling i andre enkeltemner, for å gi perspektiv. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Studieprogrammet gjennomførte i 2010 en studieprogramevaluering-light. Det ble først gjennomført en SWOT-analyse, basert på intervjuer med studenter og arbeidsgivere. Denne analysen dannet grunnlag for konkret studieprogramrevisjon, hvor det fortsatt ble holdt en nær dialog med studenter og sentrale arbeidsgivere. Det ble gjort store endringer. I det nye programmet møter studentene faget allerede fra starten av, det er mer profesjonsfag enn tidligere, og profesjonsfagene er jevnt og logisk fordelt utover hele studiet. Etter tidligere å ha hatt noe frafall av studenter tidlig i studieløpet, er frafallet minimalt etter gjennomført programrevisjon. Læringsutbytte

5 Kandidaten skal ha profesjonell kunnskap om eiendom som fagfelt i et aktuelt samfunnsperspektiv, og skal også ha kompetanse til samspill med andre fagfelt og være bevisst fagfeltes betydning for miljøet og en bærekraftig utvikling. For øvrig vises det til kvalifikasjonsrammeverket for programmet, der dette er langt grundigere tatt opp. Læringsaktiviteter Forelesninger, øvelser, kollokvier, gruppearbeid. Forelesninger gir hjelp til å forstå det teoretiske stoffet som er beskrevet i pensum. Øvelser viser i praksis hvordan de teoretiske kunnskapene henger sammen. Øvelsene letter forståelsen. Kollokvier og gruppearbeid aktiviserer studentene og gir utfordrende læringsmiljøer. De øker den kritiske vurderingsevnen og gir øvelse i å samarbeide for å løse problemstillinger. For øvrig vises det til kvalifikasjonsrammeverket for programmet, der dette er langt grundigere tatt opp. Vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte Skriftlig eksamen, langsgående evaluering; øvingsarbeider o.l. De ulike formene for evaluering gir studentene trening i å prestere under ulike evalueringsformer. Skriftlig eksamen viser hvordan studentene har oppnådd læringsmål, men også evnen til å systematisere stoffet for å gi et godt svar. Oppgaveskriving gir studentene øvelse i å «angripe» ulike problemstillinger, redegjøre for fremgangsmåte, strukturere data, beregne og konkludere. For øvrig vises det til kvalifikasjonsrammeverket for programmet, der dette er langt grundigere tatt opp. Arbeidsmuligheter etter endt studium Det er et meget bra jobbmarked. Kandidatundersøkelsen fra 2014 viser at størstedelen hadde fått jobb før de fikk vitnemålet, alle i fast stilling. Arbeidsgivere er både private og offentlige, og det er en utvikling med stadig flere forskjellige arbeidsgivere. Fagkompetanse hos medvirkende i programmet: Samtidig med at det er skjedd en økning av studenttallet, er det skjedd en viss økning i antall ansatte. Og per i dag er det tilstrekkelig fagkompetanse for å tilby programmet av høy kvalitet. Det ble nylig ansatt en jurist i kjernen av fagområdet. På den annen side klarte vi ikke å få ansatt en person i full stilling på Eiendom som nylig var utlyst, men foreløpig kun 20 % i 2 år. I forhold til områder som må utvikles nevnes eiendomshistorie, den personen som i dag har dette er emeritus og etter hvert må noen andre ta over dette. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Etter påtrykk særlig fra Domstoladministrasjonen, men også andre etater, ble rammetall for opptak på første studieår økt fra 20 til 35 i Det skjedde samtidig med implementering av revidert program. Økningen av antall uteksaminerte vil dermed komme fra og med I revidert program er det lagt stor vekt på fortsatt opptak på høyere årstrinn. Antall søkere i 2014: 166 Opptakstall i 2014: ramme 35, ja-svar 46, møtt 39 Opptak på høyere årstrinn i 2014: 7

6 Uteksaminerende i 2013: 23. Antallet vil øke betraktelig fra og med 2016, som følge av økt rammetall fom. 2011, jf. ovenfor. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Programrådet gjør en løpende vurdering av programmet, og gjennomfører årlig en totalgjennomgang av programmet. Programrådet har ansvar for hvert år å avholde et samlet emnemøte med ansvarlige lærere, der emnene i programmet tas opp. Fakultetets vurdering: God rapport. Har vært igjennom en omlegging basert på evaluering. Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Støtter instituttets vurdering.

7 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Eiendomsutvikling Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Kandidatundersøkelser sendt ut av ILP Emneevalueringer Programrådets erfaringer Årlige gjennomganger med alle med emne-ansvar i programmet, for å kalibrere innhold og skape best mulig sammenheng i tilbudet. Annet: Vi er nå i ferd med en intern gjennomgang av hele studiet med tanke på justering i profilen. Prosessen styres av programrådet, samlinger fasiliteres av en med lang erfaring fra bransjen. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Private aktører har fått en langt større rolle i byutviklingen de siste år. Studiet er et svar på behovet for kompetanse innen en ny sentral aktørgruppe i by- og tettstedsutviklingen. Eiendomsutviklingsrollen er i ferd med å profesjonaliseres, og utdanningen er et viktig samfunnsmessig bidrag til dette. Vårt studieprogram er rettet mot tidligfase i prosjektutvikling med vekt på tomteakkvisisjon, planavklaring, håndtering av utbyggingskostnader og kalkyler av økonomisk bærekraft i prosjektene. Fokus på tidligfase har gitt en viss internasjonal oppmerksomhet. Fagmiljøet arbeider i tett kontakt med markedsaktørene og supplerings/servicetjenester, samt relevante instanser i kommunene. Programmet gir store synergier i forhold til ILPs utdanning i eiendom. Blant annet er eiendomsutviklingsstudiet er viktig for å få fram den urbane delen av eiendomsutdannelsen. I dag er det kun ett kurs hvor som kun er obligatorisk for eiendomsutviklingsmasteren, og kun to kurs som er spesielt utviklet for denne masteren. Programmet bidrar utvilsomt til å befeste NMBU som den sentrale aktøren innen eiendom på Østlandet. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet Arbeidsmuligheter etter endt studium: Kandidatenes arbeidssituasjon etter endt studium viser at de kvalifiserer seg bredt: Noen var allerede i (små) firma som drev med eiendomsutvikling og går tilbake til disse, og andre går inn i små, lokale firma som de tidligere ikke kjente. Andre går inn i større utviklingsbedrifter (som Rom Eiendom og Basale) og andre igjen går inn i kommunenes eiendomsetater (som Etat for eiendom og byfornyelse i Oslo kommune). I praksis vil veien inn i eiendomsutviklingsforetak ofte starte med porteføljeforvaltning, før kandidatene har fått erfaring nok til å gå inn i utviklingsrettet arbeid. En del av de studentene med bachelor i eiendomsmegling går inn i prosjektmekling (salg av nye bygg, ofte i kombinasjon med rådgivning til byggherre om utforming og detaljering av byggene).

8 Læringsutbytte: Vår målsetting med programmet er at kandidatene skal ha en helhetlig forståelse og inngående kunnskap om fagfeltet eiendomsutvikling, med spesielt fokus på det juridiske rammeverket og de samfunnsmessige spilleregler ved eiendomsutvikling i den tidlige fasen i Norge. Kandidaten skal kunne utarbeide, raffinere, rangere og kritisk vurdere ulike utviklingsprosjekter og vise interesse og respekt for de andre fag og aktører i prosessen Kandidaten skal videre ha inngående kunnskap om markedsanalyse, planlegging, juss, økonomi og eiendomsproblematikk i eiendomsutviklingens tidligfase rettet mot å være en markedsrettet, profesjonell eiendomsutvikler med et langsiktig perspektiv. Kandidatene skal også ha fått en innføring i eiendomsutvikling i et internasjonalt perspektiv. Læringsaktiviteter: Studieprogrammet er sammensatt av forelesninger, feltarbeid og øvelser. Forelesningene gir en innføring i eiendomsutvikling som prosess og profesjon, markedsanalyser, planavklaring etc. Feltarbeidet er øvelser i søk og utvikling av program for utvikling av eiendom. Øvelsene er praktisk bruk av verktøy for å vurdere investeringer. Vurderingsmetoder: Studieprogrammet gjør bruk av langsgående evalueringer, skriftlige oppgaver og eksamen. Fagkompetanse hos medvirkende i programmet: Programmet trekker tungt på kompetanse, eiendomsfag, økonomi og sosiologi. Jussen omfatter miljørett, plan- og bygningsrett og eiendomsrett. Dette kombineres med økonomisk kompetanse innenfor tomtesøk og investeringsanalyser og økonomisk forvaltning av bygg. Evalueringen som nå gjennomføres vil trolig føre til endring i emnesammensetningen. En foreløpig konklusjon er at programmet trenger å tilføres mer kompetanse på urban economics, markedsforståelse og markedsanalyse, samt praktiske øvelser med analyse av foreliggende statistikk. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Antall søkere i 2014: 145 Opptakstall i 2014: ramme er 25, 32 aksepterte plass i 2013 Uteksaminerende i 2013:17 Merknad: ILP samarbeider med det private Senter for Eiendomsfag (SfE) som gir kompetansegivende etterutdanning innenfor eiendomsutvikling. I samarbeid med SfE har NMBU ved ILP nylig etablert et erfaringsbasert masterprogram innenfor eiendomsutvikling. De første kandidatene er ventet allerede i vårsemesteret Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Vi arbeider med kontinuerlig forbedring. I tillegg til årlig samling av emne-ansvarlige, har vi startet arbeidet med en «light» evaluering. Vi har utvidet kapasiteten innenfor utdanningen i 2010 og Vi er også i dialog med Husbanken om eksternt finansierte PhD stipender innenfor temaet boligutvikling og markedsanalyser. Vi har flere forskningsprogrammer som vil støtte opp om undervisningstilbudet, både eksternt finansierte og internt.

9 Fakultetets vurdering: God rapport. Er i gang med evaluering/gjennomgang av programmet. Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Støtter instituttets vurdering.

10 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Folkehelse heltid og deltid Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Kandidatundersøkelser sendt ut av ILP Studiebarometeret Emneevalueringer Programrådets erfaringer Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Tverrfaglig forståelse er en viktig del av programmet hvor tverrfagligheten i folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap mer generelt forsøkes gjenspeiles. Studiet har også et internasjonalt perspektiv. Eksempelvis samarbeider vi med University of Western Ontario, Canada om et utvekslingsopplegg for våre studenter der. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Arbeidsmuligheter: Studiebarometeret viser svært fornøyde kandidater. Våre kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå og er etterspurte. Studieveileder har gjennomført en spørreundersøkelse blant tidligere uteksaminerte studenter og de alle fleste (ca. 80 %, N = 70) av disse jobber med helse på et eller annet nivå. Læringsutbytte: I tråd med Helsedirektoratets definisjon av Folkehelsearbeid som Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen, lærer studenten om faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom på samfunns- og individnivå, og vitenskapelige metoder for å kartlegge helse og sykdom i befolkningen. Videre lærer de om verktøy som kan brukes til å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen og om vitenskapelige metoder for å evaluere disse. Læringsaktiviteter: I tråd med studiets tverrfaglige fokus inkluderes en rekke ulike læringsaktiviteter, som praktisk prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid. Evalueringsformer: For å imøtekomme behovet for å kunne kommunisere faget både skriftlig og muntlig benyttes ulike evalueringsformer, som skriftlig langsgående eksamen så vel som skoleeksamen og muntlig eksamen.

11 Fagkompetanse hos medvirkende i programmet: Fagkompetansen dekker viktige fagområder innen folkehelsevitenskap inkludert epidemiologi og planfaglig kompetanse. Vi er også i prosess med å knytte til oss kompetanse innen smittevern. For å dekke mangler i kompetanse i seksjonen samarbeider vi med HiOA og også andre forskningsinstitusjoner i forbindelse med veiledning på masteroppgavene. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Antall søkere i 2014: 176 Opptakstall i 2014: 28 heltid, 18 deltid Uteksaminerende i 2013: 33 Merk at undervisning i hel- og deltidsstudiet er samordnet og at deltidsstudieprogrammet ikke krever ekstra ressurser. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Vi ønsker å bidra til å markedsføre kandidatene våre inn mot kommuner og fylkeskommuner for å synliggjøre viktigheten av deres kompetanse i planarbeid. Fakultetets vurdering: Ok rapport. Arbeid med programutvikling. Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Støtter instituttets vurdering.

12 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Landskapsarkitektur Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende fakultet: MILJØTEK, VETBIO (flere obligatoriske emner i studieplanen) Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Kandidatundersøkelser sent ut av ILP Studiebarometeret Emneevalueringer Programrådets erfaringer Ekstern studieprogramevaluering i 2009 Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Landskapsarkitektutdanningen på Ås er det nasjonalt viktigste 5-årige masterprogrammet i landskapsarkitektur i Norge og utdanner størstedelen av landets landskapsarkitekter. Den er også den eldste landskapsarkitektutdanningen i Europa. I kvalifikasjonsrammeverket framheves at LA-kandidaten skal ha kunnskap om bærekraftig utvikling og planlegging og prosessene knyttet til landskapsarkitektoniske problemstillinger samt landskapsplanleggings og byplanleggingsrelaterte problemstillinger. Kandidaten skal videre ha kunnskap om landskapsarkitekturens og landskapsarkitektens rolle og samspill med andre profesjoner og fagfelt innen fysisk planlegging samt ha kunnskap om landskapsarkitektens bidrag til miljø og bærekraftig utvikling. Landskapsarkitektur er et internasjonalt fag. ILP samarbeider aktivt i universitetsnettverket ECLAS og en betydelig del av LA studentene tilbringer minst ett semester ved et samarbeidende universitet. Studieprogrammet for LA er lagt opp til å kunne ta imot utvekslingsstudenter gjennom undervisning på engelsk etter behov på sentrale masteremner Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Kvaliteten i utdanningsprogrammet vurderes som god. Programmet ble eksternevaluert i 2009På grunnlag av evalueringen ble programmet omstrukturert ved at man gikk vekk fra tidligere tredeling for studieretning (detalj overordnet forvaltning) Forvaltnings aspektet vurderes som så viktig at dette temaet nå er lagt inn i ulike emner obligatorisk for alle. Med dette kom begrepet «den grønne landskapsarkitekten» inn som et kvalitetsvaremerke.

13 Det ble også lagt inn mer frihet i valg av profil og valgfrie emner etter en forholdsvis fastlagt grunnblokk i starten av studiene. Norske landskapsarkitekters forening har vært aktiv i å utvikle en alleuropeisk akkreditering av landskapsarkitektstudiet for å sikre den faglige kvaliteten på de ulike programmene innenfor det internasjonalt raskt voksende fagfeltet I Læringsutbytte Det overordnede målet med undervisningsprogrammet er å utvikle kunnskap og ferdigheter som aktive, kritiske fagpersoner, der studentene i løpet av studiet går fra å være student til kollega. Studieprogrammet søker å balansere det store fagfeltet landskapsarkitektur for å gi en bred plattform for ulike faglige karriereveier etter avsluttet studium Læringsaktiviteter Studieprogrammet er bygget opp med en kombinasjon av teoretiske emner og prosjektbasert undervisning. Det legges opp til at den prosjektbaserte undervisningen er virkelighetsnær, med en kombinasjon av gruppearbeid og individuell oppgaveløsning Vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte.studentenes arbeider evalueres etter dette dels utfra eksamensoppgaver, dels som langsgående mappeevalueringer av prosjektoppgaver. Det praktiseres i stor utstrekning åpne gjennomgåelser av prosjektarbeider med ekstern sensor. Dette vurderes om viktig i forhold til å gi presis, dialogpreget tilbakemelding til studentene Arbeidsmuligheter etter endt studium Kandidatundersøkelser og studiebarometeret viser tydelig at programmets yrkesrelevants er sterk. Landskapsarkitektene ettertraktete kandidater både i private firmaer og kommuner. Fagkompetanse hos medvirkende i programmet Fagfeltet landskapsarkitektur er svært bredt, og det ligger en utfordring i å sikre tilstrekkelig størrelse på de nødvendige spesialiserte fagmiljøer innenfor ulike deler av faget. For tiden arbeider instituttet særlig aktivt med styrking av det forvaltningsfaglige miljøet. Emnebudsjettene bør utvides for å kunne rekruttere yngre, praktiserende landskapsarkitekter som timelærere Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Antall søkere i 2014: 164 Opptakstall i 2014: 40 Uteksaminerte i 2013:40 Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Programrådene arbeider jevnt med å utvikle emner på engelsk. Vi har i det siste også ansatt flere engelskspråklige medarbeidere som bidrar i undervisningen. Et mer systematisk tilbud av emner i

14 kombinasjon av b engelsk og norsk på masternivå har åpnet muligheter for øktstudentutveksling. LA studentene er tradisjonelt svært utvekslingsorienterte. LA studentene er også aktive med studentarrangerte studieturer ofte med en lærer fra instituttet som faglig reiseleder Fakultetets vurdering: God rapport. Arbeider med programutvikling. Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Støtter instituttets vurdering.

15 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Landskapsingeniør Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende fakultet: MILJØTEK, VETBIO Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Kandidatundersøkelser sendt ut av ILP Studiebarometeret Emneevalueringer Programrådets erfaringer Årlige bransjemøter Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Landskapsingeniørprogrammet er relativt nytt på NMBU. I 2013 ble femte kull uteksaminerte. Programmet svarer direkte på grøntanleggsbransjens behov for kompetanse innen etablering og forvaltning av alle typer grøntanlegg og kulturlandskap. Kunnskap om forvalting av «grønne områder» er en viktig del av areal- og naturressursforvaltningen i et bærekraftperspektiv. Programmet har en norsk profil, men kan delta og bidra i et nordisk fagmiljø om grøntanleggsforvaltning. ILP tilsetter et professorat i grøntanleggsforvaltning som gir potensiale til internasjonalisering. Programmet har stor grad av tverrfaglighet og det gis undervisning fra alle fakultetene ved NMBU. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Arbeidsmuligheter: Kandidatundersøkelsen viser at 69% fikk tilbud om jobb før de fikk vitnemålet fra NMBU. Kandidatene fordeler seg tilnærmet likt i offentlig grøntanleggsforvaltning og private anleggs- og konsulentbedrifter innen grøntanleggsbransjen. Vi ser en klar tendens til at arbeidsgivere som har ansatt en landskapsingeniør ansetter flere kandidater. Læringsutbytte: Programmet ble opprettet i 2006 etter uttrykt behov fra grøntanleggsbransjen. Bransjen og programrådet har et aktivt samarbeid på flere nivåer, bl.a om studieprogrammet og læringsutbyttet. Kandidatene har kunnskap om teorier, problemstillinger og prosesser innenfor grøntanleggsteknikk, grøntanleggsforvaltning, plantekunnskap, relevante norske lover og standarder samt kontraktsrett. De har kunnskap om betydningen av grøntanlegg med tilgjengelige for alle, som sosiale møtesteder, i forbindelse med helseaspektet, i forbindelse med lokale tiltak i forbindelse med klimaendringer («blå-

16 grønne strukturer») Læringsaktiviteter: Foruten ILP gis det undervisning fra IMT, PLV og Handelshøyskolen. Bruk av de unike fagmiljøene innenfor grøntanleggsfagene og tverrfaglighet preger studiet og læringsaktivitetene. Det vektlegges at øvelser, oppgaver og praktisk prosjektarbeid er relatert til praksis/ har yrkesrelevants. Evalueringsformer: Det benyttes flere evalueringsformer for å imøtekomme behovet for å kommunisere faget både skriftlig og muntlig. Langsgående evaluering av prosjektbaserte emner både individuelt og i grupper, samt skriftlige og muntlige eksamener. Fagkompetanse hos medvirkende i programmet ved ILP: Fagkompetansen dekker anleggsteknikk, dataverktøy, relevante lover, forskrifter og standarder, samt norsk forvaltningssystem for grønne arealer. Innenfor flere av temaene blir det kjøpt undervisningstjenester i tillegg pga lav bemanning. Lav bemanning har bremset videreutvikling av emner. Vi ser ett behov for å bygge opp et sterkere fagmiljø på forvaltningssiden. Det er utlyst ett professorat og en 20% lektor/førsteamanuensis som vil føre til større handlingsrom og utvikling av fagmiljøet og forvaltning spesielt. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Antall søkere i 2014: 68 Opptakstall i 2014: 25 Uteksaminerende i 2013: 26 Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Studentene etterspør en naturlig påbygging til en master. Mange søker seg inn som enkeltemnestudent etter ferdig bachelor grad for å ta flere emner. Programrådet arbeider med å fullfinansiere studieplasser på bachelornivå, via samarbeid og utvidet nettverk. Dette kan resultere i at man senere setter inn krefter for å få til et mastertilbud som direkte påbygging. Som nevnt ovenfor arbeides det med å oppbemanna med en fulltids og en deltidsstilling bl.a innenfor grøntanleggsforvaltning. Nye stillinger, gir mulighet for internasjonalisering. Fakultetets vurdering: Bra rapport. Arbeider med programutvikling. Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Støtter instituttets vurdering.

17 SAKSDOKUMENT FOR STYRET FOR INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING Sak nr. 42/14 Studieprogrammer ved ILP 2015 Saksbehandling: Inger-Lise Saglie/Valborg Lippestad/ Forslag til vedtak Styret ved Institutt for landskapsplanlegging anbefaler at følgende studieprogrammer ved ILP videreføres i 2015: master i by- og regionplanlegging master i eiendom master i eiendomsutvikling erfaringsbasert master i eiendomsutvikling master i folkehelse (heltid og deltid) master i landskapsarkitektur bachelor i landskapsingeniør Saksfremstilling Universitetsstyret vedtar hvilke studieprogrammer som NMBU skal tilby og fastsetter opptaksrammer for studiene. Instituttene og fakultetene er bedt om å foreslå programportefølje for neste år. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt tildelingsbrev for 2014 til universiteter og høyskoler: «Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. For noen institusjoner med spesielle utfordringer ber departementet om at det legges frem planer i Årsrapport for økning til 20 kandidater over en periode på tre år.» Nedenfor er en oversikt over opptak og fullførte grader ved ILP. Det understrekes at flere kurs har studenter fra flere studieprogrammer og dermed større studentgrupper. Alle studieprogrammene har ventelister med til dels svært velkvalifiserte søkere. Til tallene skal bemerkes: By-reg.-programmet ble omstrukturert høst 2008 og de første kandidatene i dette programmet ble uteksaminert i 2013 forutsatt normert gjennomføringstid. EIE har fått utvidete rammer for opptak i 2011, og vi vil forvente effekt av dette i Eiendomsutvikling har satt i gang en «light» gjennomgang av studiet høst 2014 for å forbedre gjennomføringsgraden. Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling er under oppbygging. Opptaket skjer først når kursene er gjennomført og masteroppgaven skal gjennomføres. De første studentene antas å være klar for dette i nærmeste fremtid. Uteksaminerte fra bachelorstudiet i landskapsingeniør melder i en viss utstrekning overgang til andre masteremner på instituttet og registreres dermed ikke som uteksaminert på bachelorstudiet. UU behandlet saken og anbefalte at alle instituttets sju studieprogrammer gjennomføres i

18 SAKSDOKUMENT FOR STYRET FOR INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING Tabell 1 Fullførte grader ved ILP 2014 (*pr Program ) Totalt B LI M BYREG M EIE M LA M FOL M FOL DEL M EUTV Totalt * M BYREG = M ARE, retning Arealplanlegging (kullene i tidsrommet ), M AR (kullene ) og M BYREG (kullene 2007 ) **M EIE = M ARE, retning jordskiftefag (kullene ) og M EIE (kullene 2005 ) Tabell 2 Søkere 2014 Bachelor og fem-årig master 2014 Program Ramme Søkere totalt Tilbud Ja svar Møtt B LI M BYREG M EIE M LA Totalt Tabell 3 Historikk antall møtt Bachelor og fem-årig master Møtt 2013 Møtt 2012 Møtt 2011 Møtt 2010 B LING M Byreg M EIE M LA Tabell 4: Opptak 2-årig masterprogram antall søkere (1. juni frist) M FOL 191 (møtt: 25) 209 (møtt: 25) 192 (møtt: 27) 159 (møtt: 26) 165 (møtt: 25) M FOL DEL 144 (møtt: 9) 148 (møtt: 13) 134 (møtt: 14) 117 (møtt: 13) 110 (møtt: 14) M EUTV 115 (møtt: 23) 115 (møtt: 23) 112 (møtt: 15) 116 (møtt: 24) 145 (møtt: 25) Totalt 450 (møtt: 57) 472 (møtt: 61) 438 (møtt: 56) 392 (møtt: 63) 420 (møtt: 64) 2

19 SAKSDOKUMENT FOR STYRET FOR INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING Tabell 4 Antall aktive studenter pr program (oktober 2014) Program (ramme) Aktive studenter Ant studenter i snitt pr årskull B LI (25) 97 32,3 M BYREG (30) M EIE (35) M LA (40) ,2 M FOL (35) * M FOL DEL 54 13,5 M EUTV (25) 53 26,5 *Folkehelse heltid og deltid har en felles ramme på 35 heltidsekvivalenter 3

20 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Master i Entreprenørskap og innovasjon (M-EI) Institutt: Handelshøyskolen Fakultet: Fakultet for samfunnsvitenskap Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Emneevalueringer og drøftingene av disse i undervisningsutvalget, studierevisjonen og integrering av studentrepresentanter. Søkertall (FS og lokal rapportering) Egen kandidatundersøkelse 2014 under arbeid, Intervjuer med kandidater. NOKUT-studentbarometeret. Internasjonal undersøkelse: Trendence barometer, Trendence Institut GmbH i Berlin (deltakelse i flere år). SSBs Rapporter 2013/48. Kontakten med Senter for entreprenørskap ved UiO er en sentral samarbeidspartner i forbindelse med oppholdet på Gründerskolen. NMBU Technology Transfer Office er en medspiller i kontakten med næringslivet. Kontakten med norsk næringsliv er et sentralt ledd i utdanningen og utviklingen læringsmetodene i tillegg til Gründerskolen. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Programmet er viktig for samfunnet fordi: Nyskapning er i de fleste bedrifter en forutsetning for suksess. Men innovasjon og kommersialisering er en krevende prosess der kompetanse til å vurdere, analysere, iverksette og til slutt kommersialisere et produkt eller en tjeneste er avgjørende. Denne mastergraden skal utdanne kandidater som kan bidra til kommersialiseringen av egne eller andres produkt- og tjenesteideer. Programmet bør ha en sentral plass i NMBUs samfunnsoppdrag hvor det i strategidokumentet er nedfelt: «Innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor NMBU er ledende» Innovasjon og nye næringer har i lang tid vært en viktig del av Handelshøyskolen og NMBUs undervisning og forskning. Kandidater med en utdanning innen entreprenørskap og innovasjon vil kunne velge mellom mange spennende arbeidsområder, både innen privat og offentlig sektor. Aktuelle bedrifter er investeringsselskaper, oppstartsselskaper og utviklingsavdelinger i større bedrifter. Det er også aktuelt med arbeid i offentlige institusjoner som jobber med nyskapning og forskning.

21 Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Først en oppsummering av læringsutbytte: Kunnskaper: Dette masterprogrammet utdanner kandidater som kan utvikle ideer og bidra i innovasjonsprosesser i næringsliv og forvaltning. Videre lærer de å starte sine egne livskraftige virksomheter. De vil ha kunnskap om prosessen som er knyttet til kommersialiseringen av et produkt eller en tjeneste og de vil ha erfaring fra slike prosesser gjennom prosjektoppaver og internship. Etter endt studie vil kandidatene ha kunnskaper om innovasjon, entreprenørskap, forretningsutvikling og kommersialisering. De vil kjenne til sentral teori og litteratur samtidig som de kan anvende kunnskapen. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne anvende den kunnskapen de tilegner seg på problemstillinger og utfordringer innen egen virksomhet, næringsliv og forvaltning. Kandidatene skal ha dannet seg et verdifullt nettverk i løpet av studiet Kandidaten skal ha en moden tilnærming til etiske dilemmaer og kunne analysere disse på en god måte, dette går som en rød tråd gjennom hele studiet og gjennomsyrer alle kursene. Våre kandidater skal kunne være endringsagenter og bidra til omstilling og vekst i de organisasjonene de arbeider i. Generell kompetanse: Kandidatene skal kunne fremstå som profesjonelle fagpersoner innen innovasjon og entreprenørskap Kandidatene skal kunne arbeide selvstendig med problemløsning innen innovasjonsområdet. De har skaffet seg et nasjonalt og internasjonalt nettverk gjennom studiet og vil kunne bruke dette i sin problemløsning. Kandidatene skal kunne være drivkrefter innen entreprenørskap og innovasjon i privat så vel som offentlig sektor. Kandidaten skal kunne gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og forskningsmetodikk. Kandidaten skal kunne utarbeide solide faglig rapporter under veiledning innen innovasjon og entreprenørskap. Læringsaktiviteter: Det pedagogiske fundamentet bygger på 5 grunnelementer: egeninnsats, engasjement, forpliktelse, selvstendighet og ansvar. Studentene må arbeide utradisjonelt, med mindre vekt på på forelesninger og tradisjonelle eksamener enn hva man ofte er vant med fra tidligere studier. Det stilles store krav til deltagelse fra studentenes side med et minimumskrav til oppmøte. Studentene deltar aktivt i problem- og oppgaveløsning med presentasjoner av ideer og løsninger. Vi vurderer disse læringsaktivitetene spesielt egnet for å utdanne innovative kandidater som kan tilegne seg kompetanse i et tverrfaglig miljø. Studentenes ulike fagbakgrunn styrker læringsmiljøet og kreativiteten, et fortrinn som kan komme godt med i et bedriftsmiljø. På grunn av gruppen størrelse vil programmet ha et fortrinn med muligheter for flere bedriftsbesøk og aktivitet utad. På grunnlag av tilbakemeldinger og ønsker fra studentene er det etablert to muligheter for Internship, ett for de som blir forhindret fra å delta på Gründerskolen (25 stp inkludert emnekrav innen etikk og miljø) og Enternship som kommer i tillegg for de som også vil arbeide i en

22 norsk bedrift med innovasjonsprosesser som et tillegg til Gründerskolen. Resultatene av omleggingen vil vise seg i løpet av ett til to år. I enkelte emner skjer det noen prøver med å ta opp forelesninger på video slik at studentene kan gå inn og repetere forelesningen. Det er et må å kunne legge mer vekt på øvinger og gruppeundervisning innen temaer som oppleves som problematiske å forstå. Programmet har hatt manglende undervisningsressurser i periodevis og noe delvis frafall på grunn av sykdom. Disse problemene er i ferd med å bli rettet opp med en nyansatt våren 2013 og ytterligere en fra og med Faggruppen som består av 5 personer har faste møtepunkter og felles planlegging for aktivitet både innen undervisning og forskning. To av personene dekker undervisning for andre program, både bachelor og master. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Antall førstevalgsøkere og antall som startet i kursiv: Studieprogram Entrepenørskap og innovasjon Rammen for studiet er 25 studenter. En gruppe på mellom 20 og 25 studenter erfares som optimalt med de undervisningsmetodene som benyttes i dag. Egen kandidatundersøkelse viste at 25 % hadde jobb før de sluttet studiet og 38% 0-3 mnd etter studiet. De oppgitte inntektene syntes også å være rimelig gode. Noen startet egen bedrift, men de fleste ble i sin første jobb ansatte i næringsmiddelindustri, innovasjonsbedrifter med oppgaver innen salg, markedsføring, prosjektledelse og trainee. Enkelte jobbet innen offentlig forvaltning. Det var minimalt med jobbskifte fra første jobb til dagens jobb blant de som svarte på undersøkelsen. Det ble stilt spørsmål om kandidatene savnet kompetanse innen noen områder, og det var bl.a. praksis fra norsk bedrift, nyere teori innen forretningsmodellering, strategi og prosjektledelse. Dette er elementer som er tatt inn i studiet i forbindelse med revisjonen våren 2014, og dels tidligere. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Søkertallet til programmet nådde toppen i 2012, men det kreves en sterkere innsats i markedsføringen av programmet, både gjennom skolebesøk, nettsider og alumniaktivitet. Søkerne må sende inn et motivasjonsbrev sammen med eksamenspapirene og aktuelle søkere blir deretter intervjuet. Perioden fra søknadsfristen til bekreftelse på opptaket blir i korteste laget når det skal gjennomføres mange intervjuer. Det arbeides med et bedre opplegg for denne prosessen, bl.a. felles intervjuer, gruppeintervjuer. Erfaringene med emnene Enternship og Internship vil bidra til å utvikle tilbudet og kontakten med næringslivet. Fakultetets vurdering: Bra rapport. Arbeider med programutvikling. Behov for en nærmere vurdering på bakgrunn av synkende søkertall. Programmet er det eneste ved Handelshøyskolen som ikke er styrt av nasjonale/internasjonale standarder.

23 Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Ekstern evaluering i 2015.

24 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Bachelor - International Environment and Development Studies (B-IEDS) Institutt: Noragric, Department of International Environment and Development Studies Fakultet: Faculty of Social Sciences Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): An external evaluation of the programme was carried out in Norwegian and international scholars took part in the evaluation team, and students were consulted in the process. Candidate surveys have not been carried out for this programme as it is assumed that most students with ambitions for a career in relevant fields would undertake further studies. There is extensive external examination at course level; most courses have external examination of exams, while some courses have external approval of course description and evaluation methods. One recommendation in the external evaluation is to also find ways of involving external resources in assessing the study programmes as a whole on a regular basis. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag All of Noragric s study programmes answer to central aspects of NMBU s societal mission. Firstly, they all have an international profile, exposing students to international and global problems. The department also provides an international academic environment that gives students training in international perspectives. All our study programmes consist of a mix of Norwegian and international students, and more than 50 nationalities are represented in our programmes. Furthermore, interdisciplinarity is a central tenet of the department and runs through all our study programmes, and this interdisciplinarity is considered important to address future social and ecological challenges in a world of increased globalisation, uncertainty and risk. This is particularly so for the B-IEDS programme which introduces students to a range of fields and perspectives across the social and natural sciences, such as sustainability sciences, resilience and political ecology. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): The 2012 evaluation resulted in substantial changes to the structure and content of the B-IEDS programme. The programme as it is running today is one where a combination of introductory interdisciplinary courses and intermediate issues-based courses as well as a bachelor thesis contributes to the programme s learning outcomes. The programme holds a variety of learning and evaluation methods (classroom/lectures/seminars, field courses, term papers/oral exams/school exams) that match the desired knowledge, skills and competences that the students are expected to acquire. The changes and revisions taking place have also resulted in a better integration of the B-IEDS programme into the department, as well as increased ownership to the programmes amongst the scientific staff. The department has highly committed and competent staff involved in this programme.

25 Still there is a way to go to make the programme sustainable in the long run given a high reliance on temporary and external resources for teaching. While some graduates from the B-IEDS programme get relevant jobs after their studies, most students move on to further studies. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): There is a large pool of application for the 44 seats on this programme. For the 25 seats reserved for Norwegian students there were 357 first priority applicants in 2014, while the remaining seats for international applicants had 580 first priority applicants. Over the last four years, approximately 25 students annually have graduated from the B-IEDS programme. The university has applied to the Ministry to strengthen the English requirements on this programme from This might in the short run reduce the number of qualified applicants, but in the long run it is expected that this will improve the quality and attractiveness of the programme. Given the evaluation and subsequent revision of the programme for the 2013 batch (including more rigid structure for the 2 first years and improved scheme for bachelor thesis supervision) it is expected that the completion rate will further improve in the years to come. The B-IEDS programme is unique in being one of very few bachelors programmes in Norway taught in English medium and has an interdisciplinary profile that distinguishes it form similar programmes and other Norwegian universities. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: The department will during the course of 2015 review the changes to the programme introduced in Necessary steps have been taken to increase the English requirements from Fakultetets vurdering: Bra rapport. Har vært igjennom en ekstern evaluering I Har fulgt opp tiltakene og vil vurdere omleggingen i Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Støtter instituttets vurdering.

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16

US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 US 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Cathrine Strømø Arkiv nr: 15/01850 Vedlegg: 1. Opptaksrammer

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Studieprogramrapport. Dato: 27.10.14. Studieprogram: Master i Økologi (M-ECOL) Institutt: Institutt for naturforvaltning

Studieprogramrapport. Dato: 27.10.14. Studieprogram: Master i Økologi (M-ECOL) Institutt: Institutt for naturforvaltning Studieprogramrapport Dato: 27.10.14 Studieprogram: Master i Økologi (M-ECOL) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende fakultet:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Nye studieplaner ved UMB - Hvilken type kandidater trenger vi?

Nye studieplaner ved UMB - Hvilken type kandidater trenger vi? Nye studieplaner ved UMB - Hvilken type kandidater trenger vi? Ivar Maalen-Johansen Seksjon for geomatikk Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) UMB Geomatikk Hvilken type kandidater trenger

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 26.09.2014 Saksnr..: 2013/12113 CHRISSK Unntatt offentlighet: offl 13 jf fvl 13 Dekanvedtak- opptaksrammer for studieåret 2015/2016 Dekan Hans Petter

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer