Årsberetning og regnskap 2004

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2004

2 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ «Skipsdåp» under årets Skudefestival der banksjef Rolf Pedersen er «gudfar». 2

3 ÅRSRAPPORT 2004 S PA R E B A N K E N E S R A M M E B E T I N G E L S E R O G D R I F T I Den økonomiske veksten var god både i Norge og internasjonalt i Pengepolitikken var svært ekspansiv og Norges Bank satte ned sine styringsrenter til 1,75 prosent. Oslo Børs oppnådde historisk toppnotering ved slutten av året, blant annet som følge av rekordhøy oljepris. Boligprisene vokste også kraftig, som følge av den historisk lave renten. Dette forklarer den sterke gjeldsveksten i husholdningene i Den lave renten førte videre til at bankene bokførte lave tap gjennom regnskapsåret, noe som igjen fører til at bankene oppnådde svært gode resultater i Ø K O N O M I S K E F O R H O L D Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn første halvår 2003 og har siden vært i markert oppgang. Det ventes at norsk økonomi går mot en høykonjunktur i Det lave rentenivået, et etter hvert mer normalt leie for kronen og et internasjonalt oppsving har bidratt til den gode utvikingen. Prisveksten var lav ved innledningen av året, og Norges Bank reduserte renten to ganger med til sammen 0,5 prosent. Prisveksten har ved slutten av året kommet opp i 1,0 prosent, mens siktemålet for pengepolitikken er en inflasjon som over tid skal være på 2,5 prosent. Privat konsum er med sin andel på 60 prosent av fastlandsøkonomien den viktigste drivkraften i norsk økonomi. 2 av 3 husholdninger er i nettogjeldsposisjon, og nyter dermed godt av den kraftige rentenedgangen gjennom 2003 og Sammen med god reallønnsvekst har dette ført til at det private konsumet har tatt seg markert opp i Selv om veksten i det private forbruket ble høyt, ble likevel ikke 2004 den enorme kjøpefesten som mange på forhånd hadde trodd. De siste årene har investeringene utviklet seg svakt i Norge. Anført av en sterk økning i boliginvesteringer, snudde denne utviklingen gjennom Det ser også ut for at bedrifter, og ikke minst oljevirksomheten, er begynt å investere i langt større grad enn tidligere år. Boligprisene steg med hele 12 prosent i Veksten i boligprisene førte til at boligbyggingen tok seg kraftig opp. Antall igangsatte boliger var om lag 30 prosent høyere enn i Den sterke kredittveksten til husholdningene må sees i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet. Økt tilbud av nye boliger samt forventningen om renteoppgang vil isolert sett kunne dempe prisveksten i boligmarkedet fremover. K R A F T I G O P P G A N G I A K S J E M A R K E D E T I desember ble det satt ny historisk toppnotering på Oslo Børs. Den positive utviklingen forsatte ut året. Hovedindeksen steg med om lag 40 prosent i løpet av Avkastningen på Oslo Børs var for siste del av året betydelig høyere enn for de store internasjonale børsene. Årsaken var den høye oljeprisen og det store innslaget av oljeselskaper på Oslo Børs. Også bankindeksen og grunnfondsbevisene steg mer enn hovedindeksen. Gode resultater og den lave renten bidro også til den sterke børsveksten. Usikkerheten rundt kursutviklingen falt gjennom 2004 idet selskapene leverte gjennomgående bedre resultater enn det analytikerne forventet. Dette har også ført til at de samme analytikerne har justert sine anslag om forventet inntjening i 2005 med over 10 prosent. Norske banker er relativt lite eksponert i verdipapirmarkedet. Kursoppgangen i aksjemarkedet 3i 2004 var imidlertid så sterk at det klart bidro til bedring av bankenes resultater. RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

4 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ F O K U S P Å F U N D I N G G O D T I L G A N G P Å K A P I TA L Bankenes finansieringssituasjon ble betydelig lettere enn mange fryktet ved inngangen av året. Årsakene til dette skyldes gode resultater i bankene samtidig som vi unngikk skandaler som Finance- Credit saken. Sparebankenes innskuddsdekning er den vanlige indikator for måling av bankenes behov for annen finansiering enn ved innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen har vært fallende siden Til tross for lave innskuddsrenter, har innskuddsdekningen gjennom 2004 holdt seg relativt godt oppe. Reduksjonen fra 3. kvartal 2003 til 3. kvartal 2004 utgjør ca. 1,1 prosent, og innskuddsdekningen i sparebankvesenet på landsbasis er nå kommet ned i 66,8 prosent. For vår banks del har vi ved utløpet av året en innskuddsdekning på ca. 77 prosent, men innskuddsdekningen er fallende også i vår bank. I en situasjon med lav rente og forventet lav samlet sparing fremover, må det antas at innskuddsdekningen neppe vil ta seg opp med det første. S PA R E B A N K E N E S D R I F T S R E S U LTAT E R I Sparebankene leverte svært gode tall for de tre første kvartalene i Resultatene for sparebankene eksklusive DnB NOR utgjorde etter skatt 3,6 milliarder kroner; en bedring på 0,7 milliarder kroner sammenlignet med Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde resultatet 0,94 prosent mot 0,81 prosent i Hovedårsaken til det bedrede resultatet skyldes at tapene er kraftig reduserte gjennom Tapene utgjorde 0,26 prosent av brutto utlån mot 0,47 prosent året før. Andre faktorer som sterkt påvirker bankenes resultater, er en betydelig nedgang i bankenes rentenetto; en nedgang som delvis er dekket opp av reduserte driftskostnader. Dersom vi fortsatt får et stabilt lavt rentenivå, vil en måtte regne med ytterligere svekkelse av bankenes rentenetto, samtidig som direkteavkastningen på bankenes egenkapital blir redusert. Det vil derfor kunne bli vanskelig for bankene å opprettholde sin inntjening fremover. V Å R B A N K S S T I L L I N G I Samarbeidsavtalen med DnB NOR: Sammen med 15 andre sparebanker i Norge, inngikk vi høsten 2003 en ny samarbeidsavtale med DnB NOR. Vi er godt fornøyd med avtalen som fører til at vi teknologisk sett er helt i toppskiktet når det gjelder utvikling av nye systemer og løsninger. Samtidig gir avtalen oss lavere data- og innkjøpskostnader. Avtalen omfatter følgende områder: IT Produktutvikling Elektroniske distribusjonskanaler Kort Innkjøp Distribusjon/salg av finansielle produkter fra produktselskaper i DnB NOR Engrostjenester som avregning/oppgjør mellom bankene, kommiterte kredittrammer, også langsiktige, rente-og valutasikring, likviditetslån, sertifikater, obligasjonslån og valutakommisjonæravtaler. Øvrige samarbeidsområder partene finner det naturlig å samarbeide om; bl.a. samarbeid om storkunder. Samarbeidsavtalen begrenser ikke partenes rett til å inngå distribusjonsavtaler med andre produktleverandører, og partene kan fritt kjøpe eller etablere nye selskaper i konkurranse med 4hverandre.

5 Samarbeidet gjennom HSS og DSS. Vi har gjennom mange år hatt et praktisk samarbeid med de frittstående sparebankene som holder til på Haugalandet.(HSS.) Dette samarbeidet består fortsatt. I tillegg har vi funnet det formålstjenelig å opprette et nytt samarbeidsforum som vi har kalt DSS (De Samarbeidende Sparebanker). Dette forumet omfatter de 12 små og mellomstore sparebankene som har samarbeidsavtale med DnB NOR. DSS ledes av banksjef Oskar Arne Bjelland i Haugesund Sparebank. Hensikten med samarbeidet er å ivareta, samordne og koordinere våre bankaktiviteter mot DnB NOR, særlig innen kort- og nettbankområdet. E I E N D O M S M E G L I N G Gjennom Gjensidige Nor Eiendomsmegling Haugalandet AS. Sammen med de fem øvrige Haugalandsbankene og Gjensidige Nor Eiendom kjøpte vi selskapet Eiendomsringen AS i Haugesund i Selskapet oppnådde i 2004 et positivt driftsresultat. Med utgangspunkt i sammenslutningen mellom Gjensidige Nor og DnB kommer vi til å endre selskapets navn i 1. halvår Selv om det er sterk konkurransen i eiendomsmarkedet, har vi stor tro på at vi på noe sikt skal få et forretningsmessig utbytte av vår investering. Det er i det hele tatt positivt og praktisk at vi kan tilby våre kunder tjenester innen eiendomsomsetning. T I LTA K I F O R B I N D E L S E M E D B A N K E N S Å R S J U B I L E U M Isbane på Åkra: Den største gaven i forbindelse med bankens 125 års jubileum i 2001 ble tildelt Karmøy Kommune, øremerket kunstisbane på Åkra. Arbeidet med å få realisert planene om isbane har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt, men nå vil anlegget stå ferdig til bruk ved innledningen av året. Det knytter seg stor spenning til hvordan tilbudet vil bli benyttet av publikum, skoler osv. Musikkpaviljong til Skudeneshavn: I likhet med isbanen tok det også noe mer tid enn beregnet å få oppført musikkpaviljongen i Skudeneshavn. Nå er imidlertid musikkpaviljongen ferdig oppført. Den ble innviet i sommer, og paviljongen fungerer utmerket og er til stor glede for hele lokalsamfunnet. G O D T D R I F T S R E S U LTAT O G F O R T S AT T G O D V E K S T Skudenes & Aakra Sparebank har også i 2004 hatt god vekst i bankens forvaltningskapital og på innskudds- og utlånssiden. Med bakgrunn i tall fra sparebankvesenet ved utgangen av 3. kvartal, ser det ut til at vår banks innskudds- og utlånsvekst med henholdsvis 9 og 11 prosent, vil ligge noe høyere enn i sparebankvesenet for øvrig. Bankens netto driftsresultat er noe bedre enn fjoråret og vil ligge rundt samme nivå som gjennomsnittssparebanken. Driftsresultatet påvirkes av at vi fortsatt har en redusert rentenetto. Fortsatt lave tap og en betydelig kostnadsreduksjon fører likevel til en liten bedring av driftsresultatet. 5 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

6 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ Resultatene gir seg utslag i følgende hovedtall: INNSKUDDSVEKST 8,00% 4,84% INNSKUDDSVEKST FRA EGNE KUNDER 8,72% 6,53% UTLÅNSVEKST 12,69% 12,08% UTLÅNSVEKST INKL.VAL. LÅN 11,08% 12.00% FORV.VEKST 13,62% 12.72% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV.KAP -0,15% -0,07% RENTENETTO AV SNITT FORV.KAP. 2,61% 2,72 % SUM DRIFTSKOSTN. 1,61% 1,80% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 1,19% 1,20% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,88% 0,83% EGENKAPITALDEKN. 16,25% 13,44 % Ø K O N O M I S K O V E R S I K T i m i l l k r Innskudd Utlån Forvaltningskap Spareb. Fond Tap i % +0,08 0,09 0,07 0,01 0,21 0,29 0,08 0,09 0,07 0,15 Driftsres. e tap% 1,97 1,44 1,43 1,37 1,43 1,44 1,04 1,12 1,20 1,19 K A R M Ø Y F I S K A R E N - vår honnørpris; ble i 2004 tildelt Karmøy Gospelfestival. Karmøy Gospelfestival gjør et stort arbeid blant barn og ungdom. Den bidrar til å profilere Karmøy og viser hvilke kulturelle ressurser som finnes blant barn og ungdom på Karmøy. Festivalen tiltrekker seg mye folk og rundt 1200 personer er hvert år engasjert på ulike måter i forbindelse med arrangementet. «Karmøyfiskaren», ble utdelt for 13 gang og tidligere prisvinnere har i rekkefølge vært Leif Ove Andsnes, Lasse Pedersen, Marit Synnøve Vea, Aleksander Hauge, Skudefestivalen, Johannes Solstad, Tinney Rasmussen, Oddvar Andreassen, Skudeneshavn Banksjef Rolf Pedersen (bak v.) med Skole og Fritidspark, Sommergospel i Skudeneshavn, Åkrehamn prisvinnere Trålbøteri Petter AS Losnegaard, og Ole Jakob Vorraa. Henning Liknes og Kenneth Flotve. U T V I K L I N G V E D B A N K E N S K O N T O R E R I Samtlige av våre etablerte kontorer har i 2004 hatt god tilslutning fra våre kunder og er i fortsatt vekst. Samlet aktivitetskapital på våre avdelingskontorer utgjør ca. 52 prosent av bankens samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum innskudd/utlån) Tall for avdelingskontoret i Vedavågen: % vis vekst INNSKUDD 276,2 260,9 5,9 UTLÅN 6* 346,3 312,1 11,0 ANTALL KUNDER

7 Tall for avdelingskontoret i Skudeneshavn: % vis vekst INNSKUDD 260,4 240,2 8,4 UTLÅN * 414,7 397,5 4,3 ANTALL KUNDER Tall fra avdelingskontoret i Kopervik: (området Kopervik-Karmsund Bro) %vis vekst INNSKUDD 369,7 315,4 17,2 UTLÅN * 410,5 67,5 11,7 ANTALL KUNDER Tall for hovedkontoret i Åkrehamn: % vis vekst INNSKUDD 799,0 752,1 6,2 UTLÅN * 1127,5 992,7 13,6 ANTALL KUNDER * Utlånstallene inkluderer valutalån. F O R VA LT N I N G S K A P I TA L E N. Forvaltningskapitalen har i 2004 økt med 298 mill. kroner til 2.488,1 mill. kroner. Prosentvis gir dette en vekst på 13,62 prosent mot 12,72 prosent året før. Det er et poeng at bankens vekst i løpet av det siste året tilsvarer hele bankens forvaltningskapital så sent som i I N N S K U D D S U T V I K L I N G E N Ytterligere nedgang i bankenes rentenivå gjennom året, kombinert med et positivt aksjemarked, bidro til at sparebankene ikke helt klarte å opprettholde den relative innskuddsdekningen (innskudd i prosent av lån) gjennom året. Innskuddsdekningen utgjør nå ca. 65 prosent på landsbasis. Innskuddsdekningen fra våre egne kunder utgjør nå 77,5 prosent, en nedgang på 2 prosent fra året før, og er fortsatt betydelig høyere enn i sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsveksten fra egne kunder er øket med ca. 9 prosent mot 6,5 prosent året før. Redusert innskuddsdekning betyr for vår, og øvrige bankers del, at utlånsvirksomheten må finansieres med relativt sett dyrere funding enn tidligere, noe som gir et negativt bidrag til rentenettoen. Vi har nå et historisk lavt rentenivå, og det er grunn til å tro at dette vil føre til at innskuddsvekst og innskuddsdekning vil reduseres ytterligere gjennom I dette bildet er det derfor avgjørende at det er god tilgang på kapital fra markedet dersom bankene fortsatt skal kunne dekke forventet låneetterspørsel i et lavrenteregime. 7 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

8 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ I N N S K U D D S F O R D E L I N G Innskuddsmassens sammensetning: (eksklusive midler via meglermarkedet.) endr.i kr endr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO PERSONKONTO SERVICEKONTO SENIORKONTO SPAREKONTO PLASSERINGSKONTO BSU FORENINGSKONTO SKATTETREKK-KONTO INNSKUDD MED FASTRENTE IPA PERSONKONTO UNGD PENSJONSSPARING I BANK SUM ,72 Av innskuddsformene ser vi at de kortsiktige innskuddene har økt med ca. 26 prosent, mens de langsiktige/høyest forrentede innskudd har økt med ca. 5 prosent i løpet av året. Innskuddsformen Innskudd med fastrente er en innskuddstype der renten fastsettes for 3 måneder om gangen. Med et stadig synkende rentenivå har dette gitt gevinst for våre kunder som har plassert sine innskuddsmidler på denne måten. For banken representerer dette stabile innskudd med en fornuftig bindingperiode. Innskuddsformen BSU-Boligsparing for ungdom er fortsatt en meget benyttet innskuddsordning, og vi opprettet 295 nye avtaler i år 2004 mot 255 nye avtaler i Årlig sparebeløp på BSU, som gir fradrag i skatten er kr ,- og maksimal innskuddsramme utgjør kr ,- pr. person. I tillegg gir slik sparing gode rentebetingelser både på innskuddet og ved førstegangsopptak av boliglån. Helt nytt av året er at vi har opprettet innskuddsformen PENSJONSSPARING I BANK. I korte trekk går ordningen ut på at alle personer over 18 år kan spare til sin pensjonstilværelse på en trygg og sikker måte direkte i banken. Innbetalt beløp bindes i 5 år fra første innskudd, og innestående på konto vil til enhver tid bli forrentet til bankens beste innskuddsrente. Etter at ordningen har vært i bruk i få måneder i løpet av året var det ved årsskiftet innestående nærmere 8 mill. kroner på denne nye innskuddsformen. A K S J E R / F O N D S O G F O R S I K R I N G S S A L G Ved årsskiftet hadde våre kunder ca. 72 mill. kroner innestående i ulike aksje- og obligasjonsfond mot 60 mill. kroner ved forrige årsskifte. Året 2004 har i likhet med året før vært et godt år for aksjemarkedet, og det er først og fremst verdistigning av tidligere oppspart kapital som er årsaken til den store økningen. Dersom aksjemarkedet nå skulle stabilisere seg, er det grunn til å tro at stadig flere kunder vil finne aksje- og fondssparing mer attraktivt. Utviklingen og svingningene i dette markedet de siste årene viser likevel at aksje- og fondsparing er forbundet med en høyere risiko enn tradisjonell banksparing. Vi har i løpet av året inngått en partneravtale med Stavanger Fondsforvaltning som omfatter salg av Skagenfondene. Skagenfondene er populære fond å investere i. I tillegg har vi et langt forretningsmessig avtaleforhold om salg av Avansefondene. Således skulle vi nå være godt dekket 8hva tilbud innen området fondssalg angår.

9 Også når det gjelder FORSIKRINGSSALG oppnådde vi stabile resultater gjennom året. På forsikringssiden har vi nå fått innarbeidet en ordning med henvisningssalg fra oss til Gjensidige Nor Forsikring i Kopervik. Ved slutten av året 2002 overtok vi, i likhet med de øvrige bankene på Haugalandet, Gjensidige Nor s spare- og kapitalforsikringsprodukter i vårt markedsområde. Gjennom etableringen av DnB Nor vedlikeholdes denne porteføljen nå gjennom selskapet VITAL. I samarbeid med Haugesund Sparebank, Etne Sparebank og Sauda Sparebank har vi knyttet til oss forsikringsrådgiver Jan Velde som ivaretar og bearbeider denne forsikringsporteføljen på vegne av oss bankene. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har vært formann i et utvalg som har fremlagt et helt nytt forslag til fremtidige pensjonsordninger. Forslaget skal nå behandles politisk, men det er all grunn til å tro at den nye pensjonsreformen vil føre til økt egen sparing for Ola og Kari,og at dette forretningsområdet vil utvikle seg positivt fremover. B E TA L I N G S F O R M I D L I N G. I bankens strategidokument heter det: «Det skal settes fokus på salg/bruk av automatiserte tjenester til beste for banken og bankens kunder, for der igjennom å få frigjort interne ressurser til kundepleie og salg. Et overordnet mål er også å ivareta bankens egenart. Kundenes lønnsinngang er fundamentet i kunderelasjoner, således blir dette et primært område å overvåke og å ivareta i forhold til kundene.» Styret ser ingen grunn til å endre strategien om at Skudenes & Aakra Sparebank skal være en gebyrfri bank for bankens kunder innenfor innenlandsk betalingsformidling. Bankens strategidokument fastslår at vi skal ivareta vår egenart, og vi har i så måte bare positive erfaringer med å bli sett på som en annerledes bank innenfor betalingsformidlingen. Banken skal likevel legge vekt på å utvikle moderne tilbud som nettbank og lignende innen betalingsformidlingsområdet. Slike tilbud oppfattes som en utvidelse av bankens service ovenfor store kundegrupper. Samtidig er det viktig for oss å være opptatt av nærhet og direkte kundebehandling slik at kundene ikke henvises kun til bankautomater og nettbanktjenester. B E TA L I N G O V E R I N T E R N E T T Internett er blitt en viktig distribusjonskanal for bankene og nye nettbanktjenester utvikles stadig. Dersom kunden har Internett, og det begynner etter hvert å bli mange av disse, kan han nå få utført sine banktjenester på en svært enkel måte uavhengig av bankens åpningstider. Via Internett kan kunden betale regninger, overføre penger fra konto til konto, legge inn regninger på forfallsdato, sjekke saldo på sine respektive konti osv. Nettbanken er sikker og enkel å bruke. Det er ingen tvil om at stadig flere og flere av våre kunder foretrekker å betale sine regninger m.v. over Nettbanken. Gjennom samarbeidet med DnB NOR, anser vi oss å ligge helt i tet når det gjelder videre utvikling av nettbanktjenester. Bankens Internett-adresse: Av en samlet giromengde på i året betales pr. dato ca. 72 prosent av denne mengden ved at kunden selv ordner dette via såkalte automatiske tjenester; - en økning fra ca. 67 prosent året før. I dette bildet hører det dessuten med at antall manuelt behandlede giro i 2004; i likhet med året før; har vist en tallmessig nedgang. Dette til tross for en vekst i den totale giromengden. Økt bruk av automatiske tjenester har vært en målsetting uten å gå veien om gebyrlegging av noen av de innenlandske betalingstjenestene for egne kunder. Med den positive utviklingen for bruk av automattjenester som registreres, ser det ut til at vi vil lykkes med å nå disse våre mål innenfor betalingsformidlingen. 9 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

10 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ M I N I B A N K B R U K / K O R T B R U K I Til tross for at betalingsterminaler blir mer og mer vanlige i de fleste butikker, ble det i år som i fjor tatt ut ca. 200 mill. kroner fra våre minibanker. Vi registrer imidlertid at det ikke lenger er noen økning i antall uttak av kontanter på denne måten. Kundene blir med andre ord mer og mer vant med å betale sine varekjøp med sitt betalingskort. Vår banks kortbase består nå av PERSON- OG MINIBANKKORT; en økning på ca. 7 prosent fra året før. Betalingskort med VISA-tilgang foretrekkes av kunden og antall rene minibankkort er på retur. Kundene ønsker og prioriterer økt tilgjengelighet selv om årsavgiften er noe høyere på denne type kort. U T L Å N S V I R K S O M H E T E N Ved utgangen av 2004 utgjorde samlede utlån 2.222,4 mill. kroner, en økning på 250,2 mill. kroner eller 12,69 prosent mot en økning på 12,08 prosent året før. Pr. nyttår hadde imidlertid våre kunder opptatt valutalån med til sammen 76,6 mill. kroner mot 97,5 mill. kroner året før. Valutalån blir garantert av banken og må følgelig medtas under bankens egenkapitalberegninger som om dette var lån opptatt direkte hos oss. Bakgrunnen for reduksjonen av våre kunders valutalån skyldes at det ikke lenger er noen særlig rentedifferanse mot å ha utlån i norske kroner, og noen kunder har derfor valgt å ta en kursgevinst på sine valutalån. Samlet utlånsvekst inklusive valutalån utgjør dermed på årsbasis for vårt vedkommende 11,08 prosent mot 12,0 prosent året før. Det er grunn til å tro at bankens utlånsvekst vil ligge noe over veksten i sparebankvesenet for øvrig. F O R D E L I N G AV B A N K E N S U T L Å N I R E G N S K A P S Å R E T UTLÅN Beløp i hele Val.lån JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE ,62 % 5,43% INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG ,15% 3,04% VAREHANDEL,HOTELL OG RESTAURANT ,28% 2,20% LØNNSTAKERE ,68% 79,34% TRANSPORT O.L ,36 % 1,95% FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING ,84 % 6,38% ANDRE ,55 % 1,65% SUM ,00% 100,00% Kredittrisiko: Fordelingen av bankens utlån mellom lønnstakergruppen og foretakene har holdt seg stabil gjennom Lønnstakergruppens andel av samlede utlån ligger fortsatt rundt 80 prosent, og denne prosentandelen har holdt seg gjennom de siste årene. Økt boligfinansiering gjennom 2004 i hele landet har ført til at vår bank, med utgangspunkt i vår store andel privatkunder, har økt våre samlede lån noe mer enn veksten i sparebankvesenet for øvrig. På næringslivssiden har det funnet sted en forskyvning næringene i mellom, i det eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har skiftet plass med primærnæringene jordbruk og fiske. Fiskerisektoren utgjør den største gruppen innen primærnæringene. Fiskerisektoren har gjennom alle år vært en viktig næringsgruppe på Karmøy, og med bankens beliggenhet har vi alltid hatt et bredt engasjement og stor kunnskap om denne næringssektor. Som tidligere omtalt, har banken hatt stort press fra husholdningene innen utlånsområdet. For å begrense denne veksten, satte vi fra høsten 2003 i verk tiltak for å begrense utlånsveksten i noen grad. Som anført under avsnittet soliditet, egenkapitaldekning har vi like før siste årsskiftet valgt å utstede 10 en fondsobligasjon på 40 mill. kroner med sikte på å kunne øke våre utlån dersom det lokale markedet skulle etterspørre en noe sterkere vekst fremover.

11 Samlede tap/tapsavsetninger på bankens utlån og garantier beløper seg til 3,5 mill. kroner i 2004 mot tilsvarende 1,4 mill. kroner året før. Banken har tatt en uspesifisert tapsavsetning på 2,4 mill. kroner og har nå en avsetning under uspesifiserte tapsavsetninger på totalt 17,4 mill. kroner. Bankens totale tap for 2004 utgjør 0,15 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og må fortsatt betegnes som lave. Vår utlånsmasse har en svært god risikospredning. Det er ingen næringssektorer som utgjør noen stor gruppe på utlånssiden. Risikospredningen belyses videre med at Skudenes & Aakra Sparebank kun har 2 engasjementer som i størrelse ligger mellom 10 og 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Samlet sett har banken 716 enkeltengasjementer over 1 mill. kroner hvor gjennomsnittsbeløpet utgjør ca. 1,8 mill. kroner. Bankens 20 største engasjementer har et gjennomsnittsbeløp på ca. 10,1 mill. kroner. I forbindelse med inspeksjon fra Kredittilsynet i sommer konkluderes det med at lavt mislighold og lav andel høyriskoengasjementer tyder på at banken på inspeksjonstidspunktet hadde lav kredittrisiko. Banken har et risikoklassifiseringssystem for oppfølging av både personkunder og næringslivskunder. Dette viser kundenes økonomiske situasjon og bankens sikkerhet. De største kundenes økonomiske utvikling blir gjennomgått hvert kvartal, og styret og kontrollkomitén får disse rapporter til gjennomsyn og kontroll. Løpende gjennomgang av bankens restanselister viser at kundene med få unntak, betjener sine lån som forutsatt. Styret har foretatt de avskrivninger på utlån, garantier og plasseringer som etter god forretningsskikk kreves. Med det kredittvolum banken råder over, og de bransjer lånene er knyttet til, finner styret det riktig å foreta avsetninger slik det går frem av regnskapet. Styret er av den mening at bankens utlånsmasse har god risikospredning, og påpeker at en stor andel av våre utlån er plassert i 1.prioritetslån i fast eiendom. Risikoen for tap på våre utlån anses å være moderate forutsatt at det ikke skulle skje vesentlige renteøkninger i tiden som kommer. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som moderat, i det de aller fleste garantiene er sikret med god pantesikkerhet; - en pantesikkerhet som også ivaretar en eventuell kursøkning på våre kunders opptak av valutalån. V E R D I PA P I R E R. Aksjer: Bankens beholdning av aksjer/grunnfondsbevis i 2004 er bokført med 17,4 mill. kroner mot 15,3 mill. kroner året før. Økningen i beholdningen av aksjer og grunnfondsbevis skyldes opprettelse av det lokale selskapet Karmsund Fiskemel AS, samt utvidelse av aksjekapitalen i Eiendomskreditt AS og opprettelse av et nytt selskap : Kredittforeningen for Sparebanker. Hovedhensikten med sistnevnte selskap er å skaffe til veie rimelig funding for bankene. I likhet med året før, har vi i 2004 bokført en netto kursgevinst på 2,1 mill. kroner på vår aksjebeholdning. Det er mange sparebanker som har vært veldig aktive i aksjemarkedet gjennom mange år. Flere av disse har vært sterkt påvirket av svingningene i aksjemarkedet gjennom årene. Vi har alltid valgt en forsiktig investeringspolitikk i aksjemarkedet og har ingen planer om å endre denne vesentlig i tiden som kommer. Obligasjoner: Bankens beholdning av obligasjoner utgjorde ved årsskiftet 102 mill. kroner mot 104 mill. kroner året før. Av obligasjonsbeholdningen hadde vi pr. nyttår 49,8 mill. kroner plassert i statsobligasjoner, og styret kan ikke se at det i obligasjonsbeholdningen finnes noen risiko for tap. Markedsverdien på obligasjonsbeholdningen ligger hele 7,6 mill. kroner høyere enn bokført verdi ved årsskiftet. Risikoen for større tap på vår aksje- og obligasjonsbeholdning vurderes som svært moderate. 11 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

12 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ F I N A N S I E L L R I S I K O O G R I S I K O S T Y R I N G Banken er eksponert for finansiell risiko i form av kredittrisiko, renterisiko, valutarisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Banken styrer og følger opp disse risikoene gjennom regelmessig rapportering til styret, årlig budsjettering og gjennom bankens internkontrollopplegg. Ovenfor har vi beskrevet bankens kredittrisiko, som er den viktigste risikoeksponering i banken. Av andre risiki av betydning tar vi med likviditetsrisiko, renterisiko og markedsrisiko. Likviditetsrisiko: Bankens utlånsportefølje har lang løpetid, mens innskuddene ikke har oppsigelsestid. Dette innebærer likviditetsrisiko. Da innskuddene er fordelt på svært mange uavhengige innskytere, er risikoen liten for at en stor del av innskuddene skal bli tatt ut samtidig. Banken regner derfor innskuddene som en del av den langsiktige funding. Banken har alltid hatt god innskuddsdekning sett i forhold til sparebankvesenet for øvrig selv om også vår banks innskuddsdekning har falt gjennom Som tidligere omtalt er bankens innskuddsdekning redusert fra 80 prosent til 77 prosent i løpet av året. Styret har også i sitt strategiarbeid i 2004 satt sterkt fokus på bankens finansieringsstruktur med målsetting om å holde bankens likviditetsrisiko på et fortsatt lavt nivå. Styremøtene setter fortløpende fokus på likviditetsutviklingen med oppfølging av vedtatte måltall fastsatt i eget dokument strategi for likviditetsstyring. Vi innhenter likviditet fra markedet i størrelsesorden 400 til 500 mill. kroner. Vi følger daglig opp bankens likviditetsbehov,og bankens lån i pengemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bankens nye strategi for likviditetsstyring er at banken finansierer seg langt mere langsiktig enn tidligere. Som en ekstra likviditetstrygghet har vi inngått avtaler om kommiterte og ukommiterte trekkrettigheter. Banken har også en gunstig likviditetssituasjon idet vi har få store innskudds- og utlånskunder som kan påvirke bankens likviditet dersom de skulle trekke ut sine midler. Banken har også en god egenkapital som sikrer mot en slik risiko. Renterisiko: Renterisiko i forbindelse med utlån og innskudd settes i første rekke i sammenheng med fastrentelån og fastrenteinnskudd. Banken har for tiden bare et ubetydelig beløp i fastrentelån. På innskuddssiden har vi ingen innskudd som har en rentebinding på mer enn 3 måneder. Renteendringer i markedet vil derfor bare i liten grad påvirke bankens driftsresultat, idet vi for den altoverveiende del av både innskudds- og utlånsmassen står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Renterisikoen på bankens innskudd og utlån ansees derfor å være liten. Markedsrisiko: Oppstilling over bankens obligasjonsbeholdning de siste 10 år viser at markedsverdi i hele perioden har vært høyere enn bokført verdi. Dette kan være et moment i vurderingen av renterisiko. Dessuten må det tas med i vurderingen at våre obligasjoner er klassifisert som holde til forfall-obligasjoner. Det vil si at vi ikke kjøper obligasjoner for å ta kortsiktige kursgevinster, men kjøper obligasjoner for å oppfylle lovpålagte likviditetskrav. Når det gjelder handel med verdipapirer legger styret vekt på at banken skal ha en lav risikoprofil. Det er fastsatt retningslinjer hvor dette er hensyntatt. Styret har ikke fastsatt retningslinjer knyttet til rentefølsomheten dersom renten skulle stige med 1 prosentpoeng. Styret følger imidlertid utviklingen kvartalsvis og foretar kurssikringer når dette anbefales fra vår samarbeidspartner DnB Nor. A D M I N I S T R A S J O N S U T G I F T E R M. V. Samlede lønns- og sosiale kostnader viser en økning på 1,7mill. kroner i forhold til fjorårets regnskap. Samlede kostnader beløper seg til 19,9 mill. kroner og utgjorde 0,85 prosent av snitt forvaltningskapital, mot 0,88 prosent året før. Sum 12 driftskostnader er økt med beskjedne 95 tusen kroner og utgjør nå totalt 37,5 mill. kroner. I forhold til gjennomsnitt forvaltningskapital utgjør sum driftskostnader 1,61 prosent mot tilsvarende 1,80 prosent året før. Banken har holdt sterkt fokus på bankens kostnader de siste årene, og det er

13 verdt å merke seg at samlede kostnader faktisk er redusert også kronemessig til tross for en sterk vekst i bankens forvaltning. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter utgjør ved årsskiftet 54,3 prosent og er redusert fra 62,5 prosent fra 2 år tilbake. Med utgangspunkt i at banken står foran store ombyggingskostnader ved hovedkontoret i 2005, vil kostnadsreduksjonene avta dette året. Det har vært en målsetting for banken at lønnskostnader og andre driftskostnader ikke skal overstige tilsvarende kostnader i banker på vår størrelse. I 2002 viste det seg at våre kostnader utgjorde 2,01 prosent sett i forhold til 1,97 prosent i banker på vår størrelse. Med bakgrunn i vår store nedgang i bankens kostnader i 2003 utgjorde de samme forholdstall en kostnadsprosent på 1,80 hos oss tilsvarende 1,88 for banker på vår størrelse. Med bakgrunn i at vi nå har klart å redusere denne ytterligere med 0,19 prosent tror vi at vi nå har betydelige lavere kostnader enn banker på vår størrelse. P E R S O N A L E T O G A R B E I D S M I L J Ø E T Ved utgangen av året hadde banken i alt 51 ansatte, inklusive renholdspersonale og vikarer. Omgjort i årsverk tilsvarer dette 39 årsverk; - mot 41 årsverk året før. Banken har kollektiv pensjons-, gruppelivs- og ulykkesforsikring. De ansatte har mulighet til å benytte seg av AFP-ordningen fra fylte 62 år. Samarbeidsklimaet mellom bankens ledelse og de tillitsvalgte er svært godt. Det samme gjelder kvaliteten på det arbeid som utføres av bankens ansatte. Legeundersøkelse er også i år rutinemessig utført av vår bedriftslege Bjørn Rismyhr, og vi tar med at sykefraværet fortsatt ligger under gjennomsnittet for bank. Når det gjelder likestilling er det faktiske forhold innen bankområdet at det er ansatt 37 kvinner og 11 menn. Dette tilsvarer en prosentvis fordeling mellom kjønnene på 77 prosent kvinner og 23 prosent menn. Alle de 3 deltidsansatte renholderne er kvinner. Bankens ledergruppe består av 5 menn og 4 kvinner. Ved bankens avdelingkontorer er 2 av 3 avdelingsledere kvinner. Av 8 medlemmer av bankens styre inkl. banksjef er 3 kvinner. Bankens forstanderskap består av 18 menn og 22 kvinner. Det er foreløpig ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak i forbindelse med fremming av likestilling verken fra bankens ledelse eller fra bankens tillitsvalgte. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskap og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken er derfor svært viktig i tillegg til den opplæring som er tilgjengelig innenfor bankfag på BI. Flere av bankens ansatte tar i dag tilleggsutdannelse ved BI, og 3 fra bankens ledergruppe gjennomfører utdannelsen som finansrådgivere. Det er også lagt til rette for elektronisk læring gjennom programmer utviklet av DnB NOR. Skudenes & Aakra Sparebanks forurensing av det ytre miljø vil stort sett være av indirekte karakter ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruksgjenstander samt avfall og avfallshåndtering. Styret anser at dette bidrar minimalt til forurensing at det ytre miljø. Banken har ingen pålegg fra offentlig myndighet som ikke er fulgt opp. R E S U LTAT R E G N S K A P E T Bankens renteinntekter utgjorde samlet 94,1 mill. kroner ved årsskiftet mot 129 mill. kroner i Samlede rentekostnader utgjorde 33,2 mill. kroner mot 72,6 mill. kroner i Årsaken til reduserte renteinntekter og rentekostnader skyldes de rentereduksjoner vi har fått i Bankens rentenetto er redusert fra 2,72 prosent til 2,61 prosent. Det vil være vanskelig å opprettholde bankens rentenetto med et lavt nasjonalt rentenivå. Med bakgrunn i at markedet forventer et langsiktig lavt rentenivå, forventes det ytterligere en nedgang av bankens rentenetto i Årets driftsresultat viser et overskudd etter tap på 27,8 mill. kroner mot 24,8 mill. kroner året før. RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

14 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør årets resultat av ordinær drift 1,19 prosent mot 1,20 prosent året før. Driftsresultatet etter skatt utgjør 20,6 mill. kroner mot 17,3 mill. kroner året før. Årets overskudd er historisk det største kronemessige overskuddet i banken. Oversikt over skatteinngangen i Karmøy Kommune fra næringslivet viste at banken var den største skattyter i kommunen i I forbindelse med årets regnskap er årets skatt beregnet til å utgjøre 7.2 mill. kroner. Året 2004 må etter forholdene betegnes som et tilfredsstillende driftsår for banken, og styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. (Regnskapslovens 3-3). Styret foreslår følgende disponering av årets overskudd: Resultat av ordinær drift (driftsresultat) kr ,- Skattekostnad kr ,- Årsoverskudd kr ,- Disponering av overskudd: Overført til Sparebankens fond kr ,- Overført til gavefond kr ,- S O L I D I T E T- E G E N K A P I TA L D E K N I N G Fondsobligasjon: Utleggelse av fondsobligasjon foretas av banker som ønsker å styrke sin kjernekapital. Fondsobligasjonene kan maksimum utgjøre 15 prosent av en banks egenkapital/kjernekapital. Utstedes det mer, vil overskytende telle med i bankens kapitaldekning som tilleggskapital på linje med ordinære ansvarlige lån. Etter hvert som ordinær egenkapital øker vil eventuell overskytende tilleggskapital bli omklassifisert til kjernekapital i takt med at den øvrige kjernekapitalen øker. En fondsobligasjon må kunne være evigvarende, men banken som har utstedt disse har en innløsningsrett etter 10 år dersom banken ikke lenger finner det hensiktsmessig å opprettholde fondsobligasjonslånet. Opptak av fondsobligasjon krever samtykke fra Kredittilsynet, og må godkjennes av bankens styre og forstanderskap i fellesmøte. Bakgrunnen for at Skudenes & Aakra Sparebank har opptatt et fondsobligasjonslån på til sammen 40 mill. kroner, er i all hovedsak at banken da vil ha anledning til å vokse noe sterkere enn dagens inntjening gir rom for. Med utgangspunkt i at vi er lokalisert i et ekspansivt område, samtidig som vi har en sterkt personorientert kundemasse, er det naturlig å forvente en vekst som ligger over den generelle veksten blant sparebanker i landet for øvrig. Soliditet egenkapital: Bankens bokførte egenkapital utgjør ved årsskiftet 199 mill. kroner, dvs. 8,02 prosent av total forvaltningskapital mot 8,18 prosent året før. Bankens kapitaldekning, utregnet etter Kredittilsynets regler, har økt fra 13,44 prosent til 16,25 prosent i løpet av Hovedårsaken til den store økningen i bankens kapitaldekning skyldes opptaket av fondsobligasjonen på 40 mill. kroner. Det er likevel tilfredsstillende å konstatere at selv uten fondsobligasjonopptaket ville bankens egenkapitaldekning utgjort 13,47 prosent og således hatt en liten økning til tross for bankens sterke vekst. Lovens krav tilsier en dekning på 8 prosent, og banken står følgelig godt rustet til å møte fremtidige utfordringer. 14

15 U T S I K T E N E F R E M O V E R Med utgangspunkt i at Norges Bank og andre økonomer spår at vi vil fortsatt vil få et forholdsvis stabilt lavt rentenivå fremover, er det innlysende at dette vil legge stort press på bankenes rentenetto. Den lave renten gir lav innskuddsmargin på brukskonti, samtidig som direkteavkastningen på bankenes egenkapital blir lav, noe som særlig rammer solide banker med høy egenkapital. Lav rente taler videre for sterk kredittetterspørsel; særlig fra husholdningene. Sammen med en fortsatt positiv utvikling i aksjemarkedet, ventes lav rente å gi svak vekst i bankinnskuddene. En utvikling med sterkere vekst i utlånene enn i innskuddene, vil ytterligere svekke bankenes innskuddsdekning; noe som vil kunne føre til redusert inntjening. På den annen side vil et lavt rentenivå forventes å gi moderate banktap også i Skudenes & Aakra Sparebank har i sitt budsjett for 2005 tatt utgangspunkt i dette fremtidsbildet, og bankens rentenetto og nettoresultat er noe redusert i forhold til regnskapet for Bankens gode kapitaldekning tilsier likevel at vi kan møte en sterk kredittetterspørsel i vårt lokale marked. S T Y R E T Styrets sammensetning: Styret i 2004 har vært sammensatt av følgende: Anders Vea (formann) Reidun Kvinnesland (nestformann), Samson Wiig, Åse Marie Skeie, Andreas Langåker, Olav Munkejord, Audhild Dahl Pedersen, Rolf Pedersen (banksjef.) TA K K Styret vil takke alle ansatte for deres innsats og medvirkning til en positiv utvikling for banken også i Styret vil også takke bankens tillitsmenn/-kvinner for den innsats som er vist! Og sist, men ikke minst, en hjertelig takk til bankens kunder for den gode oppslutning banken har i lokalmiljøet! Åkrehamn, den Samson Wiig Reidun Kvinnesland Rolf Pedersen Åse Marie Skeie Audhild Dahl Pedersen Olav Munkejord Andreas Langåker Anders Vea 15 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

16 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ Skudefestivalen 2004 Fiskeridagene

17 REGNSKAP 2004 RESULTATREGNSKAP Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter (note 1B) Rentekostnader og lign. kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter på utstedte verdipapirer Renter og lign.kostnader på ansv. lånekap 157 Andre rentekostn og lign kostn (note 10B) Sum rentekostnader og lignende kostnader (note 1B) I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og prov.inntekter (note 10C) Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Nto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum nto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter Lønn og generelle adm.kostnader Lønn (note 9A) Pensjoner (note 9A) Sosiale kostnader (note 9A) Administrasjonskostnader Sum lønn og gen.adm.kostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger (note 5B) Sum avskrivningr m.v. av varige driftsmidler Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader EGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP

18 EGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån Tap på utlån (note 2B,C) Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskriving på aksjer ikke børsnoterte Sum nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat (note 10A) Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer Overført fra gavefond Sum overføringer Til disposisjon: Disponeringer: Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond/gaver EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelesfrist (note 8AB) Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts/brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før spesifiserte og uspesif. tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger (note 2C) Uspesifiserte tapsavsetninger (note 2C) Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (note 3) Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Sum aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning (note 4) Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel (note 10A) Sum immaterielle eiendeler Andre eiendeler Medlemsinnskudd i kredittforening Sum andre eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler (note 5AB)

19 Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte EIENDELER Opptjente, ikke mottatte inntekter Overfinans. av pensjonsforpl. (note 9C) Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 166 Sum forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte eiendeler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid (note 8AB) Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder (note 6) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikatlån/obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 6) Annen gjeld Annen gjeld (note 6B, 8AB) Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetning til forpliktelser og kostnader Pensjonsforpliktelser (note 9C) Usikrede forpliktelser (note 9C) Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjonslån (note 7A) Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Opptjent egenkapital Sparebankens fond (note 7AB) Gavefond (note 7AB) Sum opptjent egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Betingede forpliktelser Garantiansvar Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld o.l Åkrehamn, den Åkrehamn, den Samson Wiig Reidun Kvinnesland Rolf Pedersen Åse Marie Skeie Audhild Dahl Pedersen Olav Munkejord Andreas H. Langåker 19 Anders Vea EGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP

20 EGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP K O N TA N T S T R Ø M A N A LY S E Tilført fra årets drift Endring i diverse gjeld + økning/-nedgang - Endring i diverse fordringer - økning/+ nedgang Likviditetsendring fra resultatregnskap Endring brutto utlån - økning/+nedgang Endring innskudd fra kunder + økning/-nedgang Endring innskudd fra kredittinstitusjoner + økning/-nedgang A. Netto likviditetsendr fra virksomheten Investering i varige driftsmidler (netto) Endring verdipapirer - økning/+nedgang B. Likviditetsendring fra investeringer Endring i kortsiktig gjeld + økning/-nedgang C. Likviditetsendring fra finansiering A+B+C SUM ENDRING I LIKVIDER Likvidbeholdning 1/ = Likvidbeholdning 31/ Som består av: Kasse, Norges Bank Likvidinnskudd i andre kredittinstitusjoner U t s k r i f t av s t y r e p r o t o k o l l f r a s t y r e m ø t e d e n 0 7. f e b r u a r UTSKRIFT AV STYREPROTOKOLL FRA STYREMØTE DEN 07. FEBRUAR År 2005, den 07. februar hadde bankens styre møte i Åkrehamn. Samtlige styremedlemmer med unntak av Anders Vea og Åse Marie Skeie, var til stede. I deres sted møtte Helge Vikra og Kjellaug Egeland. I tillegg møtte Bente Stien og Alf Roald Hansen. Sak 18/05 : Bankens regnskap for Se sak 11/05. Det fremlagte regnskap ble vedtatt slik det foreligger, og overskudd for 2004 fremkommer og disponeres som følger : Resultat av ordinær drift før skatt : kr skatt på ordinært resultat : Resultat for regnskapsåret : kr overført fra gavefond : Til disposisjon : kr Disponering av overskudd : Overført til sparebankens fond : kr Overført til gavefond og gaver : Sum disponeringer : kr Sak 19/05 : Styrets årsberetning for Se sak 12/04. Banksjefens forslag til årsberetning for 2004 ble godkjent av styret. Årsberetning og regnskap med noter legges fram for forstanderskapet i eget møte den 23. februar

21 U t s k r i f t av m ø t e p r o t o k o l l f o r k o n t r o l l k o m i t e e n UTSKRIFT FRA MØTEPROTOKOLL FORSTANDERSKAPET U t s k r i f t f r a m ø t e p r o t o k o l l F o r s ta n d e r s k a p e t År 2005, den 23. februar hadde forstanderskapet for Skudenes & Aakra Sparebank møte i bankens lokale i Åkrehamn. Det var i alt 39 forstandere tilstede sammen med følgende fra styret: Anders Vea, Reidun Kvinnesland, Helge Vikra, Andreas Langåker, Olav Munkejord, Samson Wiig, Rolf Pedersen. I tillegg møtte ansvarlig revisor Hans Grønnestad og medlem av kontrollkomiteen Olav Bøhn. Sak 1. Til å underskrive møteprotokollen sammen med forstanderskapets formann ble valgt Oddmund Paulsen og Olav Wikre. Sak 2. Regnskapet for år 2004 med resultatregnskap, balanse, kontantstrømanalyse, noter, Årsberetning fra styret, innstilling fra kontrollkomiteen og innberetning fra ansvarlig revisor. Forstanderskapet godkjente enstemmig regnskapet for 2004, styrets årsberetning, samt styrets forslag til anvendelse av overskuddet for år Olav M. Wikre Oddmund Paulsen Geir Dale sign. sign. sign. Rett avskrift bevitnes: Rolf Pedersen banksjef 21 EGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP