Område for friluftsliv

Transkript

1 Omrde for friluftsliv

2

3 . 3

4 FØREORD... INNHALD...3 Omrde for friluftsliv kartlegging og verdsetting av regionalt viktige omrde i Hordaland...4 Innleiing...4 Metode...4 Organisering og arbeidsprosess...4 Avgrensing av kartleggingsomrde...5 Kartlegging og typekategorisering...6 Omrdetypar...7 Verdsetting av enkeltomrde...7 Verdsettingsskjema...7 Verdivurdering...8 Regional standard: ei utfordring...9 Kartpresentasjon og tilrettelegging for internett...9 Hovudtrekk fr kartlegginga...9 Nettbasert kartteneste... Eigenskapstabell... Bruk og oppfølging... Arealforvaltning og planlegging... Relevante politikkomrde... Vidareføring... Vedlegg...3 Medlemmer i styringsgruppa:...3 Kontaktpersonar i kommunane:...3 Vedlegg...4 Litteratur og kjelder...4 Vedlegg 3: Oversiktskart med basisinformasjon fr kartleggings og verdsettingsarbeidet... 6 Vedlegg 4: Eigenskapstabellar...7 VEDLEGG...3 3

5 Kunnskapen om friluftslivsomrde av regional verdi i Hordaland var moden for ei oppdatering da Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune i 5 i fellesskap starta opp prosjektet Kartlegging og verdsetting av regionale omrde for friluftsliv i Hordaland. Eksisterande registreringar skreiv seg fr 988. Prosjektet er ei oppfølging av fylkesplanen og fylkesdelplan for idrett fysisk aktivitet og friluftsliv 5. Kartleggings og verdsettingsarbeidet pgjekk hovudsakleg i 67 og tilrettelegging for presentasjon av materialet ved hjelp av GISverktøy og internett er utført i 8. Kartleggings og verdsettingsarbeidet er basert p metode utvikla av Direktoratet for naturforvaltning Handbok 54 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsomrder men forenkla og tilpassa regionalt niv. Resultatet av arbeidet ligg føre som fylkesdekkande kart p og p fylkeskommunen si kartteneste Det er i tillegg laga ei informasjonsside p Hordaland fylkeskommune sine nettsider p Verdsettingsdata for dei omrda som har vore med i kartlegginga er tilgjengeleg i tabellform med talverdiar og kartreferansar. Arbeidet har vore organisert med ei styringsgruppe samansett av representantar fr fylkeskommunen fylkesmannen to kommunar samt representant fr Forum for natur og friluftsliv i Hordaland FNFsj vedlegg. Til utføre arbeidet var det engasjert ein prosjektleiar som til dagleg er tilsett i Bergen og Omland Friluftsrd BOF. I tillegg har det vore i funksjon ei arbeidsgruppe med representantar fr fylkeskommunen fylkesmannen FNF Hordaland Jegerog fiskeforening samt prosjektleiar. GISekspertise fr fylkeskommunen er trekt inn i arbeidet : ; 9 < 5 7 ; = 5 8 > 7 < ; 6 5 B 9 5 C 7 D 6 ; < E : 9 7 < A : D = 9? 8 5 = 5 8 F D E 5 7 ; < 5 : D < 7 G H I D E D B J 6 6 K E ; < Informasjon om friluftsomrde er henta fr eksisterande kjelder sj vedlegg som kommuneplanar turkart turbøker btsportkart og kystatlas samt ressurspersonar. Alle dei 33 kommunane i Hordaland har peika ut ein kontaktperson til bist i arbeidet sj vedlegg. I samarbeid med desse og andre 4

6 T lokale ressurspersonar var det laga utkast til kart og verdsettingskjema som s vart gjennomgtt i styringsgruppe og arbeidsgruppe før materialet var sendt kvar kommune p høyring. Materialet var sendt p høyring til kommunane i fleire puljar. Prosjektet mtte vere avslutta innan tilmlt tid og nokre av kommunane som ikkje responderte innan høyringsfristen har difor ikkje ftt inn moglege siste justeringar av dataene. Fordi kartdataene er knytta til Norge Digitaltsystemet ligg det imidlertid til rette for at innhaldet i kartet kan justerast og forbetrast. Om det temakartet som vert lagt p nettet ved prosjektslutt ikkje skulle vere i trd med kommunane sine ønskjer etter høyringsrunden vil det likevel vere høve til oppdatering og endring seinare. Nokre av kommunane ønskte utsette arbeidet eller dei ville ikkje ta stilling til høyringsforslaget fordi dei ville ta det opp i samband med rullering av kommuneplanen. Alle kommunane er likevel med p kartet d basert p andre kjelder og vurderingar i styringsgruppearbeidsgruppe. Arbeidsprosessen har omfatta følgjande steg:. Avgrensing av kartleggingsomrde. Kartleggingtypekategorisering 3. Verdsettingverdivurdering 4. Kartpresentasjon og tilrettelegging for internett Arbeidet vart avgrensa til omfatte nasjonale og regionale friluftsomrde. Det dreier seg i hovudsak om areal i Landbruks natur og [? G 5 C \ 7 F F 5 E A 5 H I? D = 9? 8 5 ] ; 9 : < ^ 9 A _ ; 9 ; 9 friluftsomrda LNFomrda i ^ ` : a 5 < < ; 7 b 5 9 C 5 6 H I D E D B > 7 G K A 6 8 ] 5 7 = kommuneplanen ikkje areal i byggeomrde og andre tettbygde omrde. Mindre tettstadsnre omrde som grønstruktur og andre omrde som ofte er viktige for barn og unge vart haldne utanom sjølv om slike areal har spesiell fokus i den nasjonale areal og friluftslivpolitikken. 5 Omgrepet L M N O P Q R S M T V W L O S U P X L Y Z M er her nytta om omrde med stort nedslagsfelt og mange brukarar anten totalt eller i forhold til folkemengda i regionen. Brukarane kan kome fr fleire kommunar. Det dreier seg i hovudsak om større samanhengjande tur og naturomrde langs kysten i skogen eller i fjellet men kan og vere mindre omrde med spesielle kvalitetar som gjer at dei har regional verdi. Typiske regionale friluftsomrde i K _ 7 E A = 5 < < D = c G ; _ D C 5 6 D C d ; = < ; C 9 e _ 7 _ ; 9 H fjellet er Kvamskogen og I D E D B K ` 6 6 e G 5 f a 5 9 = A 6 6 Sysendalen inkludert tilkomstkorridorar og oppmarsjomrda fr hytteomrdebusetnad og veg. Btutfartsomrde i skjergarden i Austevoll og

7 nromrda til vatn og vassdrag i Os er døme p omrde med regional verdi. Større omrde nr by og større senter markaomrde som Byfjella i Bergen kjem inn under denne kategorien. Nokre av de regionale friluftsomrda har i tillegg nasjonal verdi d dei og vert nytta av folk fr andre deler av landet eller utlandet. Typiske nasjonale friluftsomrde er større sentrale fjellomrde som Hardangervidda og viktige kystavsnitt. Kvart enkeltomrde er avgrensa og lagt inn p digitale kart. Dei er identifiserte med m.a. kommunenummer omrdenummer og namn døme: omrde 475 er omrde nr. 5 Kolbeinsvarden i Askøy kommune. Arbeidet omfattar i alt 475 enkeltomrde. Avgrensinga av enkeltomrde viste seg vere ei utfordrande oppgve spesielt der omrda grensar mot bebygd areal. d D 9 8 ; < ; 6 8 ] ; 9 = ; 6 C E D <? E E 5 : a 5 < < D = 9? 8 5 H [? G 5 C D F F : 9? c a 5 6 g Undervegs i prosessen og h 7 8 : a D 9 8 H I D E D B i ] 9 E D : : 5 9 c 6 ; C 5 6 ] a 5 < = etter høyringsrunde i kommunane vart fleire omrdegrenser justerte. Det er naudsynt presisere at kartleggingsarbeidet er grovmaska d omfanget og ressursane som har vore tilgjengeleg i prosjektet har vore avgrensa. Dette gjer at det er grunnlag for g grundigare inn i kunnskapsgrunnlaget gjennom ulike oppfølgingsarbeid i alle kommunane. Kartleggingsarbeidet er gjennomført etter metode skildra i Hndbok 54 Kartlegging og verdsetting av friluftsomrde men i forenkla og tilpassa versjon. Omrda er kategorisert i omrdetypar basert p handboka. Typane seier noko om omrdet sin bruk eller funksjon. Tabellen neste side viser kva omrdetypar som har vore nytta i arbeidet. I tabellen har omrdetypane og ein naturkode. d 5 < < E 7 b 5 9 C 5 6 g 5 7 E D = 9? 8 5 = 5 8 : < : A 6 a D 6 ; 9 B _ < ; E C H : _ 7 6 C g ^ ; C D D < 7 6 C H I D E D B > 7 G K A 6 8 ] 5 7 = 6

8 x T w t X V W V j k l m n o p q r s l V u v L Y Z M Grønkorridor Marka Strandsone Utfartsomrde Store turomrde utan tilrettelegging Srlege kvalitetsomrde GK MA SS UO TU SK M w P Z M Eitt og same omrde kan ha fleire funksjonar jamvel om kvart omrde er registrert med berre ein kode. Omrde verna etter naturvernlova er tatt med dersom dei er ein del av eit større friluftsomrde og har verdi for friluftslivet døme: Hardangervidda og Folgefonna nasjonalparkar. Sikra friluftsomrde dvs. omrde som er sikra ved offentleg kjøp eller avtale er eige karttema p Kartivest vist med symbol og i Naturbasen men har ikkje vore gjenstand for verdsetting i vrt prosjekt. y y O z L Y { O Q X M P Z M Det er nytta frre omrdetypar enn i DNhandboka. Mens det i denne er nytta typer har vi funne det hensiktsmessig begrense dei til 6. Dette for forenkle arbeidet og fordi nokre typar er av mindre relevans for regionalt niv. Alle dei kartlagde omrda er verdsette etter 9 utvalde kriterier. For kvart av kriteriene er det gitt poeng fr 5 sj graderingsskala til høgre i tabellen under. } o l n ~ o p p ~ ~ ƒ o k s L O W W M L O M L P L z S R L O Q N L R Z Mˆ L O Q N zš R S R b 9 A _ Kor stor er dagens brukarfrekvens? Liten Stor a D 6 ; < 5 Œ 9 5 C 7 D 6 ; < 5 ^ 9 A _ ; 9 ; 9 Vert omrdet brukt av personar fr Sjeldan Ofte heile landet regionen? F F < 5 G 7 _ G ; < 7 E 5 E ; 9 Har omrdet spesielle natur eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevingskvaliteter? Har omrdet eit spesielt landskap? K ` = ^ D < G Har omrdet ein spesiell Liten Stor symbolverdi? h 7 C 6 ; Er omrdet spesielt godt eigna for Drleg God ein eller fleire enkeltaktivitetar som det ikkje finst like gode alternative omrde til? Ž 6 6 C 9 5 F Er omrdet inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt [ D E < < ^ 9 A _ Har omrdet potensial utover dagens Liten Stor bruk? \ 7 < 9 5 E E 5 < 5 C C 7 6 C Er omrdet tilrettelagt for spesielle Ikkje Høg grad av grupper eller aktivitetar? tilrettelagt tilrettelegging \ 7 < C a 5 6 C 5 < 7 C ] 5 7 E Er tilgjengeligheita god eller kan Drleg God den bli god? 7

9 x š T W O W M R V S Det kan variere kor mange brukarar som skal til for at eit omrde vert vurdert til ha stor bruk. Eit omrde utanfor tettbygd strøk kan derfor f høgare verdsetting sett ut fr tal brukarar enn eit omrde som ligg tettare opp til store befolkningsgrupper. Kriteriene kan ha ulik gradering i dei ulike omrdetypane. Spørsmlet om eit omrde vert mykje brukt vil til dømes bli tolka ulikt i eit omrde for alpinsport og i eit markaomrde. P same mte kan nokre omrde vere viktig for spesielle aktivitetar som elvepadling og klatring medan det elles ikkje vert nytta av folk flest. y y V V y V V W W O z L Y { M L Z O Q N z M X Ogs nr det gjeld verdsettingskategoriar er talet redusert i forhold til dei som er nytta i DNhandboka av same grunn som at talet p omrdetypar vart redusert. Kvart av dei kartlagde friluftsomrde er vurdert slik at dei framstr med ein totalverdi etter graderinga anten som x M S S M L P X L Y Z M dvs. svrt viktig viktig eller registrert. Ein eller fleire av kriteriene som blir brukt m gjelde sl ut for at omrdet skal f aktuell gradering. Det er nok at eit omrde fr femmar 5 p graderingsskalaen blant dei sju utvalde kriteriene for at det skal bli Aomrde. P kartet er verdsettinga vist med følgjande fargekoder: x K E e < ; 9 D C ; _ A < E A 9 = : a 5 < < 5 E ; A _ ; 9 D F F < 5 G 7 6 G H I 9? f 9 ; 6 G 7 6 H I D E D B i ] 9 E D : : 5 9 c 6 ; C 5 6 ] a 5 < = H L R U Z N U S X L z N U S Dette er illustrert p kartet i vedlegg 3. Tabell med alle omrdeeigenskapane ligg i vedlegg 4. u W M L Z O w L O Bruk = 4 5 eller A Svrt viktig friluftsomrde Regionale nasjonale brukere = 4 5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller En generell høy skre Bruk = 3 eller B Viktig friluftsomrde Regionale nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3 4 eller Symbolverdi = 3 4 eller Egnethet = 3 4 eller Tilrettelegging = 3 4 eller En generell god skre C Registrert friluftsomrde Bruk = M L O M L

10 T W y W M W V x y y V V O z L Y { O Q M M L Z O Q N z R M N P L O R L I DNhandboka er det nytta 4 kategoriar: A B C og D der D er ikkjeklassifisert friluftslivsomrde. dvs. ein restkategori som ikkje vert klassifisert som A B eller C. I vrt prosjekt har alle omrde som er vist p kartet alts vore gjennom ei verdivurdering og vurdert til ha ein faktisk verdi som friluftsomrde. o œ s ~ p s n s l n ž o Ÿ p œ l n l Det har vore ei utfordring skape ei standardisert verdsetting av omrda nr arbeidet har vore basert p medverknad fr 33 ulike kommunar. Vi har etter beste skjønn prøvd ta p oss regionale briller under arbeidet. Dette kan nok ført til at nokre kommunar meiner at deira omrde er blitt undervurderte mens andre vil meine omrda er overvurderte og at dei ville prioritert annleis. Det er viktig ha klart for seg at dette prosjektet er eit pionerarbeid. Vi har utprøvd og tilpassa ein metodikk som i utgangspunktet er laga for mindre einingar og kommunalt niv. Vi har forenkla metoden for tilpasse denne til eit overordna geografisk niv. Resultatet er blitt ei grovmaska kartlegging som kan vise seg vere unyansert og utilstrekkeleg nr ein arbeider med mindre geografiske einingar i ein kommune. Mlet er at materialet skal kunne forbetrast og utviklast vidare i samspel med kommunane for f skaffa til veie eit best mogleg kunnskapstilfang om friluftsomrde som grunnlag for forvaltning og planlegging. Ser ein p fylkeskartet jmf. vedlegg 3 under eitt trer det fram eit klrt mønster der indre delane skiljer seg fr dei ytre. I dei indre delane av fylket Hardanger og indre Sunnhordland utgjer friluftslivsomrda store samanhengande omrde. Her er det fjellomrda som gir utslaget medan det meste av arealet p kyststripa langs fjorden er oppteke av busetnad og jordbruksland. Ved kysten i vest er mønsteret eit anna. Friluftslivsareala framtrer her som meir oppsplitta. Dette illustrerer bde eit anna busetnadsmønster og ein annan landskapstype med skjergard sund og viker. P desse kantar er det kystomrda som er mest attraktive for utøving av friluftsliv. Det er ogs her ein finn dei største befolkningskonsentrasjonane og det sterkaste presset p areala. Det vert ikkje gitt detaljert skildring av kvar kommune og kvart omrde i denne rapporten. Data er tilgjengeleg p kart og i eigenskapstabell p internett. Dei ligg ogs som vedlegg til denne rapporten som illustrasjon. d D 9 8 ; < ; _ a 5 9 C ; E 5 < 8 D 9 ; 8 D : D 9 F ; 8 < 7 6 C H I 9? J E 9 ] 5 7 = H I D E D B > 7 G K A 6 8 ] 5 7 =

11 o p p s ~ o l p s l p p o o ~ p o Kartdataene er tilgjengelege p og som temakart p den fylkeskommunale karttenestawww.kart.ivest.nohordaland. Kartivest er knytta til Norge Digitaltsystemet der stedfesta data vert vedlikehaldne etter avtalte rutinar. Prosjektet har ogs vore eit nybrottsarbeid for fylkeskommunen si satsing p geografiske informasjonssystem GIS. Data vil p noko sikt òg bli tilgjengeleg i Naturbasen som vert administrert av Direktoratet for naturforvaltningfylkesmannen. P karttenesta kart.ivest er Regionale friluftsomrde eit av fleire temakart. Dei kartlagte og verdsette omrda er vist p kart med fargekodar og er predefinerte dvs. at det er denne informasjonen som kjem opp nr ein veljer dette temakartet. Ved zoome inn i kartet kjem det ogs opp punktinformasjon som viser sikra omrde m.m. Dataene kan ogs kombinerast med øvrige tema p Kartivest. I tillegg er det laga ei pdfutgve av kartet som viser basisinformasjonen fr kartlegginga dvs. A B og Comrda. Kartet er pført omrdenummer for kvar kommune. Pdfkartet og eigenskapstabellen sj under er tilgjengeleg p fylkeskommunen sine nettsider regionale friluftsomrde. o ~ s r ~ p s o Eigenskapsdataene for alle dei 475 enkeltomrde i dei 33 kommunane er finne i Exceltabellen som er knytta til kartframstillinga. I denne eigenskapstabellen kan det hentast ut informasjon om kvart enkeltomrde.tabellen inneheld data om omrdeidentitet naturkode areal omrde omrdetype verdsetting og skre fr 5 p kvar av verdsettingskriteriene bruk regionalnasjonal opplevingsverdi symbolverdi egnetheit inngrepsfri potensiell bruk tilrettelegging og tilgjengelegheit med samla verdirangering A B og 3 C i siste kolonne. Resultatet for Askøy kommune er vist som døme i tabellen under: ª ««««± ² ³ «² µ ± ¹ º ² ²» ¼ ½ ¾ ¹ À Á» à Á ¼ Á ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ É Ê Ë Ì Á» Ä Å Í Í Í Í Í Í ¹ º Î ² ²» ¼ ½ ¾ Ï Ð À Î Ñ Æ Ò» ¼ Æ Ç Ì» ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ Ê ² Ã Ó Å Ä Í Í Í Í Í Í ¹ º ² ²» ¼ ½ ¾ Í Í À Ï Ô Ë Å Â ÕÆ ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ Ê ² Ã Ó Å Ä À À Í Í Í Í ¹ º ² ²» ¼ ½ ¾ Î ³ Ë Å ÕÆ Ç Â» ½ ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ É Ê Ë Ì Á» Ä Å Í Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º Í» ¼ ½ ¾ Í À Í Ñ Å È Ö Å Ë ÁÂ Ë Æ Å ¼ Æ É Ê Ë Ì Á» Ä Å Í Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º ² ²» ¼ ½ ¾ ¹ Î Í «¼» Ë Ç È Ì ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ Ê ² Ã Ó Å Ä Í Í Í Í Í Í Í ¹ º ² ²» ¼ ½ ¾ Ï Î Ï ² ¼ È Å È È Ì ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ Ê ² Ã Ó Å Ä À À Í Í Í Í Í Í ¹ º Í» ¼ ½ ¾ Ï Ï Í Ñ È Õ ÕË» Ë Ö Æ Æ Å ¼ Æ ³ Ê ± Á ¼ Ä ÁÌ Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º» ¼ ½ ¾ À Î Ð ¾ Å Â Æ Õ» Ø Ù Ë Õ Õ Æ Å ¼ Æ ³ Ê ± Á ¼ Ä ÁÌ Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º À» ¼ ½ ¾ À ª È Õ Ú Ë Á Ç» Ã Æ Æ Å ¼ Æ Ê ² Ã Ó Å Ä Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º л ¼ ½ ¾ Ï Ï Ð Å È Ç Ç Á Ç Ì Ë Æ Å ¼ Æ Ê ² Ã Ó Å Ä Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º ¹ ² ²» ¼ ½ ¾ ¹ ª È Õ ÕË Ã Ì ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ Ê ² Ã Ó Å Ä À À Í Í Í Í Í Í Í ¹ º Ï» ¼ ½ ¾ Î Ï Í Ï » Ë Ç Æ Å ¼ Æ É Ê Ë Ì Á» Ä Å Í Í Í Í Í Í Í Í Í ¹ º ² ²» ¼ ½ ¾ ¹ ² ¼ È Ä Ç Ë» ² Ä Å Æ Ç Â» È Ç Æ ³ Ê ± Á ¼ Ä ÁÌ Í Í Í Í Í Í Í Í Í Mlet med arbeidet var f ein betre reiskap for kommunar og regionale styresmakter i arealplanlegging arealforvaltning og sakshandsaming. Arbeidet som er utført er ein gjennomgang av utmarksomrda i fylket for kartlegge viktige funksjonar og bruk for friluftslivet. Omsett til kategoriane i kommuneplanen vil det seie at det er Fdelen i LNFomrda som er nrare belyst.

12 š x z V W Ü y T y V Registreringane fr prosjektet kan takast i bruk som grunnlag for planlegging slik det no ligg føre. Grensene har ikkje juridisk verknad før kommunane eventuelt legg dei inn i arealplanar i medhald av plan og bygningslova som reguleringsplanar eller kommuneplanar. Materialet er kopla mot arealforvalting og planlegging og er ikkje retta inn mot turplanlegging. For kommunane bør dette vere eit godt eigna grunnlag for arbeidet med kommuneplanar kommunedelplanar og reguleringsplanar. P kommunenivet vil ei meir finmaska Ý E ; G ; 9 5 F? ^ ; < 5 7 _ 5 D = 9? G 7 _ E 7 C vurdering der ogs lokale omrde inngr _ D = = A 6 ; < 5 F < ; 6 < 5 C C 7 6 C ; H I D E D B > 7 G K A 6 8 ] 5 7 = vere aktuelt. I DN si handbok er det føresltt følgjande oppfølgingkonsekvens for arealforvaltning og bruk: M L Z O A svrt viktig friluftsomrde B viktig friluftsomrde C registrert friluftsomrde U M S S P v v T S N O Q N Û z P Q M z M Q L U z W T P L R L M R S Omrder der det ikkje bør skje inngrep eller utbygging. Omrde der det ikkje bør skje inngrep som fører til at funksjonen som friluftsomrde vert forringa Omrder der delar kan omdisponerast eller fortettast etter grundige vurderingar av rekreasjonsverdiane Kunnskap om friluftsomrde er relevant i samband med innsats p fleire viktige politikkomrde som forebyggjande folkehelse universell utforming sikring av friluftsomrde og grøntomrde oppvekstomrde for barn og unge og reiseliv. Innan reiselivet vert det no satsa meir og meir p p naturbaserte aktivitetar og attraktive friluftslivsomrde vil sleis ha ei rolle ogs for verdiskapinga i fylket. P L R S O Q N P N Vi hper at dette arbeidet kan ha overføringsverdi for kartleggingsarbeid i andre fylke og p kommunenivet. Det vil vere naudsynt arbeide vidare med betre kunnskapsgrunnlaget om folk sin bruk av friluftsomrde. I denne samanheng vil det vere nyttig trekke inn lokale turlag velforeiningar og andre brukargrupper for f ein grundigare gjennomgang av ulike areal sin verdi for friluftsutøving lokalt og regionalt. c ; 6 D F ; 8 < 7 6 C : 7 6 : ; = 7 < 7 5 ; _ E 7 G 7 5 E 5 E D C I < ; E 9? _ ; C 5 E F? \ E G 5 < 5 7 C 6 ; D = 9? 8 5 H I D E D B > 7 G K A 6 8 ] 5 7 =

13 I kommunane vil eit lokalt kartleggingsarbeid vere viktig i samband med utarbeiding av kommunedelplanar for idrettfysisk aktivitetfriluftsliv og for at kommunen skal f oversyn over aktuelle friluftsomrde som bør sikrast ved hjelp av statlege og andre offentlege midlar. Fylkesmannen og fylkeskommunen vil oppmode kommunane til ta fatt i dette arbeidet anten som eige prosjekt eller integrert i prosessar knytt til revisjon av kommuneplanen. Ž ^ E ; 8 D = 9? 8 ; 5 9 E 7 < C ; 6 C E 7 a e D E 9 ; G 7 _ E 7 C E : ; _ E D 9 ; = E D = ; E A E ^ ` C C 7 6 F 5 E E 9 ; 6 D 6 ; 5 E D 9 E H I D E D B > 7 G K A 6 8 ] 5 7 =

14 Marit Rødseth Hordaland Fylkeskommune prosjektansvarlegleiar i styringsgruppa Liv Sundheim Hordaland fylkeskommune Anniken Friis Fylkesmannen i Hordaland Jon Nedkvitne Kvam Herad Arne Kringlen Fjell kommune Sølve Sondbø Forum for Natur og Friluftsliv Hordaland Bergen Turlag Frithjof Fosse Bergen og Omland Friluftsrd prosjektleiar Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam Kvinnherad Linds Masfjorden Meland Modalen Os Osterøy Odda Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden Mlfrid Eide Lars E. Horgen Arne Aven Tom Sandahl Njl G. Slettebø Gunnar Elnan Eirik Kvalheim Åge Husa Ove Gjerde Arne Kringlen Erik Vangsnes Kjersti Finne Ragnvald Joakimsen Jon Nedkvitne Anbjørn Høivik Terje Villanger Kjersti Furnes Sveinung Toft Terje Danielsen Kvamme Åsmund Lien Aud Raknem Rolf Bøen Asbjørn Toft Hans Kristian Stenerud Sylve Rusten Frode Glesnes Marit Liknes Asle Bernt RekveCarl O. Olsen John Ove Rørnes Heming Lunestad Per Nordmark Gunnar Bergo Rmund Skjold 3

15 Þ p p o l s p Ÿ l œ ƒ o n o l Kartlegging og verdsetting av friluftsomrder DN hndbok 54 Friluftslivkartlegging SjunkanMisten Berg Geomatics 5 Friluftslivet i Hordaland handlingsprogram utgitt av Hordaland Fylkeskommune 988 Registrering av Friluftsomrder fra FRIDA registeret Fylkesmannen i Hordaland 989 Regionale omrde for friluftsliv i Hordaland kartlegging og verdsetting prosjektplan Fylkesdelplan for friluftsliv i Hordaland 994 Kommunedelplan for Kvamskogen forslag til rullering for perioden 43 Kommuneplan for Kvam 5 arealdelen Grøntstrukturanalyse for Kvamskogen Norsk Naturinformasjon Utgreiing om viktige landbruks natur og friluftsomrde Fjell kommune 4 Kommuneplan for Fjell arealdelen 67 Kommuneplan for Eidfjord arealdelen Kommuneplan for Voss arealdelen 3 Kommuneplan Os Arealdelen Grønn plan Os Kommunedelplan for anlegg og omrde for idrett og friluftsliv i Os 47 Kommunedelplan for anlegg for idrett og friluftsliv i Os 3 vedlegg med registrering av turløyper Kommuneplan for Meland arealdelen 5 Kommunedelplan for idrett fysisk aktivitet og naturopplevingar i Meland 4 Kartlegging og verdisetting av viktige naturtyper i Radøy. Radøy kommune og Fylkesmannen i Hordaland 4 Kommuneplan for Radøy arealdelen 5 Den indre farleia Bergen Nordhordland. Areal og forvaltningsplan. Asplan Viak 4 Turkart for Linds og Radøy 5 Kommuneplan for Linds arealdelen 3 Padlekart for Linds Bergen og Omland Friluftsrd 6 Turpadling i Norge Øystein Køhn 983 Turkart Hardangervidda vest 999 Turkart Os kommune 4 P mjuke stiar og flotte fjell i Os Gudrund Heggland og Os kommune 4 Turkart Hardangervidda Turkart Raundalen Flmsdalen 99 Turkart Stølsheimen Nrøyfjorden Friluftskart for Kvam Kvam Herad 4 Turkart Kvamskogen og Bergsdalen Ugland IT 6 Klatrefører for Bergen Bergen Klatreklubb Klatrefører for Bergen boltede ruter Bergen Klatreklubb 4 Fjellturar i Kvam Lasse A. Skeie Stølsturar Kvam Lasse A. Skeie 4 Turløyper i Bergensomrdet Bergen Turlag 997 Smbthavner p Vestlandet Bergens Tidende 989 Friluftsomrder i Bergensregionen Bergen og Omland Friluftsrd 5 Fotturer i Radøy Friluftskart for Voss Voss kommune 5 Voss naturguide Voss kommune 5 Turkart Hardangervidda Ugland IT Turkart Stølsheimen Nrøyfjorden Statens kartverk 997 4

16 Turkart for Tysnes Tysnes kommune Kommuneplan Tysnes arealdelen 35 Tur og opplevingskart Austrheim Austrheim kommune 994 Kommuneplan for Austrheim arealdelen Turar i Austrheim Knut Langeland og Austrheim kommune Nordsjøløypa i Hordaland Hordaland fylkeskommune kultur og idrettsavdelinga 5 Turar i Linds Knut Langeland og Linds kommune 5 Fotturer p Askøy Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen Kommuneplan for Askøy kommune arealdelen 4 Kommuneplan for Austevoll kommune arealdelen 3 Utkast til kystsoneplan for Bergen 3 Kommuneplanens arealdel Bergen kommune 67 høringsutkast 9. november 6 Kommuneplan Samnanger arealdelen 44 Kommuneplan Sund arealdelen 4 Kom deg ut brosjyre gjeve ut av Friluftsrda i Rogaland og Sunnhordland 999 Kulturhistorisk vegvisar Etne Etne kommune m.fl. Postvegane i Hordland Statens vegvesen og fylkeskonservatoren i Hordaland 997 Spor Haugesund turistforening gjennom 75 r Turkart Folgefonna nasjonalpark Ugland IT 6 Turkart EtneSaudafjella. Ugland IT 5 Turkart Hardangervidda. Ugland IT Turkart Hardangervidda Vest Ugland IT 5 Btsportkart serie J K og M Ugland IT 56 Kystatlas StordSula Cmap 5 Turkart Bømlo OK Bømlo og Nordkart AS 6 Turkart Stord Naturvernforbundet p Stord Turguiden for Hordaland Cox forlag 6 Kommuneplan for Tysnesarealdelen Kommunedelplan for idrett fysisk aktivitet og friluftsliv 58 Tysnes kommune Kommuneplan Sveioarealdelen Kommuneplan Stordarealdelen Kommuneplan Øygarden arealdelen Kommuneplan Fusa arealdelen Kommuneplan Bømlo arealdelen Forslag til landskapsparker i Hordaland Dirk Kohlmann Tvedt landbruksavdelinga hos fylkesmannen i Hordland KU4 kvledning SimaSamnanger Statnett 6 Turkart Folgefonna nasjonalpark Ugland IT 6 Osterfjord fiske og friluftskart Vaksdal kommune Turgleder i Granvin og Ulvik Granvin og Ulvik herad ikke datofestet Turkart Modalen og Stølsheimen Modalen kommune 4 Friluftskart Osterøy Osterøy kommune 997 Osterøy til fots kulturhistoriske vandringar Osterøy sogelag 3 Turar i Modalen og Stølsheimen Kenneth Ø. Monsen 999 Fotturar i Masfjordfjella Kenneth Ø. Monsen Naturhistorisk vegbok Hordaland William HellandHansen 4 Geologisk natursti i Bergsdalsfjella Vaksdal kommune ikke datofestet Toppturer i Norge 33 flotte skifjell i hele landet Fri Flyt AS 6 5 friluftsperler i NordRogaland og Sunnhordland Nord Rogaland og Sunnhordland 998 Lindsslusene Gunn Nordal Hordaland Fylkeskommune kulturseksjonen 999 Ferie og fritidshavner. Havnetips for norskekysten. Gunnar Steen Iversen. Utgitt av Redningsselskapet. 5

17

18 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ ø ù ù ù ù ø ø ø ø ùø.. ù ù

19 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ 3 3 3

20 í è ç óð é ê õ ô ð í ò ñ í ã è îç ð î ï î ã ìí ã éç ç è ã ß 4

21 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ 4 4 ø ù

22 í è ç óð é ê õ ô ð í ò ñ í ã è îç ð î ï î ã ìí ã éç ç è ã ß 4

23 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ 4

24 í è ç óð é ê õ ô ð í ò ñ í ã è îç ð î ï î ã ìí ã éç ç è ã ß ø ù

25 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ ø ù

26 í è ç óð é ê õ ô ð í ò ñ í ã è îç ð î ï î ã ìí ã éç ç è ã ß ø ø

27 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ 4 4 ù ù

28 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ ù ù

29 í è ç óð é ê ù õ ô ð í ò ñ í ã è îç ð î ï î ã ìí ã éç ç è ã ß ù ù ù

30 ß ã ç è éç ã ê ìí î ã î ï îç ð è ñ ã í í ò ð é óð ç ô è í õ 4 4 4

31 í è ç óð é ê õ ô ð í ò ñ í ã è îç ð î ï î ã ìí ã éç ç è ã ß

32

33

34