Eierskap i Agder Energi AS - Ny viljeserklæring og utbyttepolitikk. 24/15 15/ Høringsuttalelse - forslag til ny skatteforvaltningslov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eierskap i Agder Energi AS - Ny viljeserklæring og utbyttepolitikk. 24/15 15/00734-1 Høringsuttalelse - forslag til ny skatteforvaltningslov"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 23/15 15/ Eierskap i Agder Energi AS - Ny viljeserklæring og utbyttepolitikk 24/15 15/ Høringsuttalelse - forslag til ny skatteforvaltningslov 25/15 15/ Godkjenning av beredskapsplan for Midt-Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensning REFERATSAKER 8/15 13/ Protokoll fra møte i Rådet for Funksjonshemmede /15 13/ Protokoll fra møte i Eldrerådet /15 13/ Protokoll fra møte i Eldrerådet

2 Saker til behandling 23/15 Eierskap i Agder Energi AS - Ny viljeserklæring og utbyttepolitikk Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 024 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Kommunestyret /15 2

3 Referat fra eiermøte Fredag 20. Februar 2015 kl Sted: Quality Hotel & Resort Kristiansand Til stede: 64 deltakere som representerte 28 av 30 kommuner, Agder Energi, styret, gjester og sekretariatet (deltakere oppført på sirkulerende liste ved henvendelse til sekretariatet). Møteleder: Ordfører Bjørn Ropstad (leder av AU) Eiermøtet var innkalt og gjennomført med følgende program: 1. Velkommen, sirkulasjon av deltakerliste 2. Resultat etter 2014 og investeringsprioriteringer, ved Agder Energi 3. Verdivurdering av Agder Energi, ved Ynge Walle, Pareto 4. Utsiktene framover, Tom Nysted Agder Energi 5. Utbyttepolitikk - Utbyttepolitikk og eierstyring, ved Roy Mersland (UiA) - Arbeidsutvalgets anbefaling til kommunene, Bjørn Ropstad AU - Ordskifte 6. Fornyelse av viljeserklæring - Forslag til ny viljeserklæring. Gjennomgang ved advokat Caroline Lund - Arbeidsutvalgets anbefaling til kommunene, ved leder av AU - Ordskifte 7. Agder Energi og det europeiske kraftmarkedet - "Norge som Europas billigste batteri, ved Ånund Killingtveit, NTNU - "Agder Energi og Europa, ved Edvard Lauen, Agder Energi 8. Eventuelt Oppsummering av møtet Konserndirektør økonomi, finans og risiko, Pernille K. Gulowsen fra Agder Energi fikk ved inngangen til møte ordet og presenterte konsernets resultater etter q4 2014, og investeringsplaner videre. AE leverte i 2014 et resultat stort kr. 834 millioner kroner etter skatt. Se innlegget her. I de videre planene er pålagte investeringer innen nett, AMS og damforsterkninger samt vannkraftproduksjon øverst på prioriteringslistene. AE vil i årene som ligger foran finansiere en større andel av investeringer gjennom låneopptak og følgelig vil finansmarkedets ratinger av selskapet bli stadig viktigere. Se innlegget her. Pareto, ved Yngve Walle presenterte eiermøte for den siste verdivurderingen av selskapet. Pareto anslår verdien av Agder Energi p.t. å ligge i størrelsesområdet 17,2

4 19,5 mrd. kroner. Det er vannkraftverkene som står for majoriteten av verdiene i AE, og prisbanene inn i framtiden er den vesentligste faktoren for vurdering av verdien på selskapet. I følge Pareto, er Agder Energi blant kraftselskapene i Norge som har gitt størst avkastning til sine eiere de siste 10 årene. Se innlegget her. Konsernsjef Tom Nysted trakk i sitt innlegg sammen linjene fra internasjonale megatrender og utviklingen innenfor kraftbransjen i Europa og Agder Energi spesielt. AE har en strategisk viktig posisjon i forhold til det Kontinentet, og jobber hver dag mot målet om å bli et ledende energiselskap i Norge. Nysted erkjente at fremdriften i forhold til strukturendringer i norsk energisektor går med lavere tempo enn hva han tidligere trodde, men at endringer allikevel kommer. Han kommenterte også i sitt innlegg Produktivitetskommisjonens nylig framlagte rapport, og kritiserte kommisjonen for å bygge flere av sine konklusjoner om energibransjen og dens eiere på gamle tall og sviktende grunnlag. Se innlegget i sin helhet her. Arbeidsutvalget har siden våren 2013 hatt videre utbyttepolitikk og Agdereiernes viljeserklæring på dagsorden. I eiermøte 20.2 var disse sakene hovedpunkter på agendaen, og AU la fram sine anbefalinger for kommunene. Professor Roy Mersland ved Handelshøyskolen/UiA gav eiermøtet et grundig innblikk i de mange faktorer som til sammen danner utgangspunkt for en bærekraftig utbyttepolitikk videre. Mersland anbefaler kommunene å fastholde høye utbytteforventninger til Agder Energi, men samtidig å gi selskapet og omverden et signal om vilje til å bidra fra eiersiden med ekstra kapital i en periode med ekstraordinært store investeringsbehov. Se innlegget i sin helhet her. Forslag til ny modell for utbytteberegning Arbeidsutvalgets forslag til ny utbyttepolitikk vil gi Agder Energi mer penger til investeringer i tiden som kommer. Modellen som ble presentert av Bjørn Ropstad består av et gulv på kr. 400 millioner kroner + 60% av overskytende overskudd. I tillegg foreslås det at utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, slik at eierne vil få betydelig mer forutsigbarhet med tanke på budsjettering av inntekter (dette vil for eksempel bety at resultatet etter 2014 i tillegg til å være beregningsgrunnlag for utbytte i 2015, også vil være det for 2016). Bjørn Robstad fremhever at dette forslaget viser at kommunene vil være langsiktige, men krevende eiere, og at et høyt utbytte vil sikre fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger i Agder Energi. Han minnet også eiermøtet på at selskapets kommende investeringer vil gi økt inntjening i framtiden. Se innlegget i sin helhet her. Forslag til utbyttepolitikk skal nå behandles i alle eierkommunene før det foretas en formell beslutning under eiermøtet 11. mai. Fornyelse av viljeserklæringen Arbeidsutvalget anbefaler videre at Agdereierne inngår ny viljeserklæring med 3 års tidshorisont, gjeldene fra juni 2015 da den nåværende erklæringen løper ut. Det foreligger i følge arbeidsutvalget ingen særskilte situasjoner som skulle tilsi behov for kortere tidshorisont. Forslag til ny viljeserklæring sendes til kommunene for behandling - og skal legges fram for signering under eiermøtet 11. mai. AU hadde engasjert advokat Caroline Lund fra Lund&Co til å fremlegge bakgrunnen for viljeserklæringen i eiermøte. Se innlegget her.

5 Ordskifte Det ble invitert til å stille spørsmål og gi innspill underveis i møtet. Følgende representanter hadde ordet i løpet av samlingen: Jon Rolf Næss (Bykle kommune), Arild Windsland (Birkenes kommune) og Tarald Myrum (Valle kommune). I sitt innlegg tok Jon Rolf Næss sterkt til orde for at Agder Energi må prioritere vedlikehold og driftssikkerhet slik at det store antallet utfall av strøm i øvre Setesdal ikke fortsetter. Dette skaper betydelige utfordringer lokalt, bla for næringsdrivende med store automatiserte driftsanlegg. Tom Nysted orienterte om selskapets fokus på vedlikehold og bruk av nye teknologier for å overvåke og inspisere linjetraseer. Nysted beklaget det store antall utfall den siste tiden, men kunne også vise til at nedetiden pr utfall var redusert siden foregående år. Arild Windsland fokuserte i sitt innlegg på viktigheten av politisk arbeid for en proaktiv nasjonal energipolitikk i retning av større verdiskaping i regionen. Se ordskiftet i sin helhet her. Til siste del av møte var professor Ånund Killingtveit ved NTNU og konserndirektør kraftforvaltning Edvard Lausen i Agder Energi invitert til å løfte perspektivene ut mot Europa, og drøfte Agder Energi sine muligheter inn i framtiden. Begge fremhever verdien av kabelutvikling både med tanke på foretnigsmessige potensialer og leveringssikkerhet, både i Norge og på kontinentet. Med de naturgitte forutsetningene Norge har med stor magasinkapasitet - ikke minst i Sør-Norge, ligger det her betydelige muligheter og oppgaver for Agder Energi. Se innlegget til Killingtveit her, og Edvard Lauen her. Presentasjoner Alle presentasjoner som ble benyttet i møtet kan lastes ned fra Nyhetsbrev Det utarbeides et nyhetsbrev i etterkant av eiermøtet. Her speiles de sentrale konklusjonene som ble trukket i møtet på en oversiktlig måte. Nyhetsbrevet distribueres via kommunenes postmottak og er tiltenkt samtlige representanter i kommunestyrene på Agder. Dato for neste eiermøte er fastsatt til 11. mai Kristiansand, Bjørn Ropstad leder arbeidsutvalget Rune Røiseland (referat) sekretariatet

6 1 AVTALE mellom AGDER KOMMUNENE som angitt i bilag 1 ( Partene ) vedrørende Partenes salg av aksjer i AGDER ENERGI AS org.nr ( Selskapet ) 0. BAKGRUNN OG FORMÅL 0.1 Partene inngikk den en avtale vedrørende samordning av regional innflytelse som majoritetsaksjonær i Selskapet ( Samordningsavtalen ). Samordningsavtalen regulerer blant annet Partenes anledning til salg av aksjer i Selskapet. Samordningsavtalen bestemmer blant annet at Partene ikke kan selge eller på annen måte overdra eller forplikte seg til å overdra aksjer i Selskapet frem til den ( Fredningstiden ) med mindre slikt salg har tilslutning fra minst 85 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet. Partene inngikk den en avtale om forlengelse av Fredningstiden ( Viljeserklæringen ) for en periode av nye 8 år (for Valle kommune og Søgne kommune, 6 år) regnet fra utløpet av Fredningstiden. Den ble viljeserklæringen forlenget for nye to år (1+1 år) frem til Samordningsavtalen knytter seg til en aksjonæravtale ( Aksjonæravtalen ) som Partene hadde inngått med Statkraft Holding AS ( Statkraft ) den Forholdet mellom Partenes Samordningsavtale og Aksjonæravtalen som Partene inngikk med Statkraft, er i Aksjonæravtalens punkt 3.2 uttrykt som følger: Statkraft bekrefter sin aksept av den samordning mellom Agder Aksjonærene som følger av Samordningsavtalen. Statkraft bekrefter også at man fra sak til sak aksepterer Agder Aksjonærenes adgang til samordning ved stemmegivning etc. utover det som følger av Samordningsavtalen. Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten

7 2 at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer. 0.3 Ved utløpet av Fredningstiden i Viljeserklæringen punkt 1.3, er det på det rene at samtlige av Partene ikke ønsker å selge noen av sine aksjer i Selskapet. Bakgrunnen er at. partene har et felles ønske om at Partene skal unngå å komme i en minoritetsposisjon. Dersom Partene selger noen av aksjene i Selskapet, vil det være egne til å svekke Partenes mulighet til å opprettholde den majoritetsposisjon Partene samlet har i Selskapet. 0.4 På denne bakgrunn ønsker Partene under tilbørlig hensyntagen til de forpliktelser som allerede følger av Aksjonæravtalen og Samordningsavtalen å skape notoritet om sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet. 1. VILJESERKLÆRING VEDRØRENDE SALG ETTER UTLØPET AV DEN FORLENGEDE FREDNINGSTIDEN 1.1 Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet. 1.2 Partene bekrefter videre for det tilfellet at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet, i fellesskap å legge forholdene til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved (i) bruk av forkjøpsrett (Aksjonæravtalens punkt 10.4), eller (ii) et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 10.1) 1.3 Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 3 år fra Perioden forlenges til MANGLENDE SANKSJONER VED BRUDD PÅ VILJESERKLÆRINGEN 2.1 Partene er innforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen. 2.2 Dog presiseres at den avtalte forutsetning i Samordningsavtalens 6 om at salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som den de selgende parter for sanksjoner (Samordningsavtalens 10).

8 3 3. VOLDGIFT Tvister om gyldigheten av avtalen og enhver annen tvist foran som måtte oppstå i forbindelse med avtalen, avgjøres etter norsk lov ved voldgift i overensstemmelse med Lov om voldgift. Dersom Partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, oppnevnes alle av førstelagmann i Agder lagmannsrett. oo0oo Kristiansand, den 11. mai 2015 Arendal kommune Birkenes kommune Bygland kommune Bykle kommune Evje og Hornnes kommune Gjerstad kommune Grimstad kommune Iveland kommune Lillesand kommune Risør kommune Tvedestrand kommune Valle kommune Vegårshei kommune Åmli kommune

9 4 Kristiansand kommune Mandal kommune Vennesla kommune Farsund kommune Flekkefjord kommune Froland kommune Søgne kommune Lyngdal kommune Kvinesdal kommune Songdalen kommune Lindesnes kommune Marnardal kommune Sirdal kommune Audnedal kommune Hægebostad kommune Åseral kommune

10 24/15 Høringsuttalelse - forslag til ny skatteforvaltningslov Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 200 Saksbehandler Oddvar Skov-Skov Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Kommunestyret /15 3

11 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Oslo, 2. mars 2015 Referanse: HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL NY SKATTEFORVALTNINGSLOV 1 Innledning Det vises til Finansdepartementets høringsbrev og høringsnotat 21. november 2014 om ny skatteforvaltningslov. Høringsfristen er 2. mars Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) er en interesseorganisasjon for kommuner som er berørt av vannkraftutbygging. Samtlige av LVKs medlemskommuner har innført eiendomsskatt og eiendomsskatteinntektene er av stor økonomisk betydning for organisasjonens 173 medlemskommuner. LVK støtter departementets forslag om at skatteforvaltningsloven ikke skal gis anvendelse for kommunenes utskriving av eiendomsskatt. Enkelte av de foreslåtte endringene får likevel betydning for kommunenes eiendomsskatt. Dette gjelder først og fremst eiendomsskatt på kraftanlegg, som verdsettes av ligningsmyndighetene (dvs. først og fremst av Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SfS)) etter bestemmelsene i skatteloven 18-5, jf. eiendomsskatteloven 8B-1. Videre vil forslaget å få betydning for kommuner som har valgt å anvende formuesverdier ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, jf. eiendomsskatteloven 8C-1. Det er særlig departementets forslag om å begrense kommunenes søksmålsadgang LVK er uenig i. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteart, og kommunene er skattekreditor for denne skatten alene. Departementet synes å ha oversett at eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg fastsettes av ligningsmyndighetene, når departementet foreslår å begrense kommunenes søksmålsadgang mot ligningsavgjørelser. At kommunene skulle ha søksmålskompetanse når verdsettelsen av kraftanlegg som det eneste skatteobjektet ble overført til statlige ligningsmyndigheter var en eksplisitt forutsetning da Stortinget vedtok kraftskattereformen i 1999, og med virkning for eiendomsskatten i LVKs merknader utdypes nedenfor. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR Akersgaten30, Pb 1148 Sentrum 0104 Oslo

12 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 6 2 Søksmålsfrist Det følger av ligningsloven 11-1 nr. 4 at den skattepliktige kan gå til sak om prøving av en ligningsavgjørelse inntil seks måneder regnet fra skatteoppgjøret eller melding om vedtak i endringssak ble sendt den skattepliktige. Fristen er gitt tilsvarende anvendelse ved søksmål om eiendomsskatt, jf. esktl. 23. For søksmål fra det offentlige oppstiller ligningsloven 11-2 annet ledd en søksmålsfrist på fire måneder etter at ligningsavgjørelse ble truffet. Departementet foreslår i lovutkastet 15-4 en frist på seks måneder for å fremme søksmål til prøving av skattefastsetting, uavhengig av om søksmål tas ut av den skattepliktige selv eller av det offentlige. LVK er enig i at fristen for søksmål fra det offentlige bør settes lik fristen for skattyter, dvs. til seks måneder. Det har i praksis vist seg vanskelig for kommunene å ta ut et søksmål innen en frist på fire måneder, i og med at kommunene (i motsetning til skattyter) ikke har lovbestemt krav på innsyn i verdsettelsesgrunnlaget. Det vil ofte være behov for flere anmodninger, og kommunene må innhente og sammenholde informasjon basert på tidligere grunnlag. Så vel beslutning og eventuelle forberedelser i kommunen vil av disse årsaker ta noe tid. 3 Kommunenes søksmålsadgang Kommunenes søksmålsadgang er i dag regulert i ligningsloven 11-2 nr. 1 som lyder slik: «Departementet eller kommunestyret kan ved søksmål få prøvet om en ligningsavgjørelse bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke ligningsavgjørelse truffet på grunnlag av bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 3 A.» Det fremgår av forarbeidene til kraftskattereformen at kommunenes søksmålsadgang også gjelder fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg, jf. Ot. prp. nr. 94 ( ) side 16: «Etter ligningsloven 11-2 kan kommunene også få ligningsavgjørelser som gjelder verdsettelser og/eller kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg, prøvet ved søksmål.» Tilsvarende er lagt til grunn i Ot. prp. nr. 47 ( ) kapittel Departementet foreslår i høringsnotatet datert 21. november 2014 at bestemmelsen i ligningsloven 11-2 nr. 1 erstattes av følgende ordlyd i lovforslaget 15-2 (2): «Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige. Søksmål anlegges mot den andre eller de andre kommuner som er part i tvisten.» Forslaget problematiserer ikke forholdet til eiendomsskatten. Forslaget er imidlertid nærmere omtalt under punkt i høringsnotatet: «Heller ikke for kommunestyret bør det etter departementets vurdering gis en bestemmelse som åpner for en generell søksmålsadgang om vedtak om skattefastsetting. Departementet ser likevel

13 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 6 at kommunene som skattekreditor vil kunne ha interesse av å få prøvd avgjørelser om rett skattested for enkelte skattepliktige i kommunen (fordelingstvister). Det foreslås derfor en bestemmelse i lovutkastet 15-2 annet ledd om at kommunestyret kan gå til sak om vedtak som gjelder spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige. Søksmål skal reises mot den eller de andre kommunene som er part i saken.» Begrensningen i kommunenes søksmålsadgang er ikke nærmere begrunnet. Av det siterte synes det imidlertid klart at forslaget ikke tar sikte på skattefastsettingen for eiendomsskatteformål. I så fall ville drøftelsen om hvilken legitim interesse kommunen skulle ha av avgjørelsen måtte omfatte kommunenes rolle som direkte skattekreditor. LVK legger følgelig til grunn at forslaget kun omfatter skattefastsetting for inntekts- og formuesskatt. Departementets forslag vil i motsatt fall innebærer en vesentlig og etter LVKs syn uholdbar begrensning i kommunenes adgang til å få prøvet ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene for kraftverk. LVK vil i denne sammenheng vise til at kommunene ikke har klageadgang etter ligningsloven over de vedtak som treffes av ligningsmyndighetene. Departementet og Stortinget har vist til kommunenes mulighet til å ta ut søksmål som begrunnelse for at kommunene ikke er gitt formell klagerett. Kommuner som har opplysninger om at skattefastsettelsen bygger på et uriktig grunnlag er derfor henvist til å anmode ligningsmyndighetene om overprøving av ligningsmyndighetenes vedtak om verdsettelse og kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg, jf. ligningsloven 9-5 nr. 1. Om kommunenes anmodninger om omgjøringer ikke etterkommes, er søksmål eneste mulighet for å få fastsatt et korrekt grunnlag for eiendomsskatten som beror på kommunens eget skjønn om den vil skrive ut. Det fremgår av forarbeidene til ligningsloven 11-2 at bestemmelsen er gitt for å sikre skattekreditorenes interesse i at ligningsvedtak fattes på riktig rettslig og faktisk grunnlag, jf. Ot. prp. nr. 29 ( ) side Søksmålsadgangen er en viktig sikkerhetsventil for kommunene for å kunne påvirke rettsutvikling av betydning for eiendomsskatten som kommunene er uenig i. Kommunen er et selvstendig rettssubjekt, og har en åpenbar selvstendig interesse i at den lovbestemte kommunale eiendomsskatten blir korrekt fastsatt, både faktisk og rettslig, uavhengig av hvilke organer som foretar verdsettelsen. I tillegg til å være skattekreditor, er kommunene også den formelle part i rettssaker om eiendomsskatt og ansvarlig myndighet for å skrive ut eiendomsskatten også for eiendommer som verdsettes av ligningsmyndighetene. I tråd med grunnleggende rettsstatlige prinsipper må derfor kommunens reelle interesse i korrekt eiendomsbeskatning gjenspeiles i tilsvarende rett til å prøve rettslig den verdsettelse og den saksbehandling som måtte være foretatt av andre rettssubjekter enn kommunen selv. Adgangen til å forelegge tvist for domstolen til avgjørelse, søksmålsadgangen, er et grunnelement i disse prinsipper. Om dette vises til doktoravhandling 27. november 2012 av Sigrid Stokstad om det kommunale selvstyret. LVK viser videre til Rødseth-utvalgets uttalelse i NOU 1992: 34 om prinsippene for takseringen av kraftanlegg for eiendomsskatteformål: «Som et hovudprinsipp bør takseringsarbeidet bygja på eit samarbeid mellom kommunane, kraftselskapa og skattestyresmaktene. Kommunane og kraftselskapa må trekjast inn i

14 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 6 takseringsarbeidet. Dette er viktig for å fremskaffe dei opplysningane som er naudsynt for å fastsetja taksten, og for å sikra at partane er samde om praktiseringa av takseringsreglane.» Som nevnt innledningsvis er det vannkraftverk og boliger som verdsettes av ligningsmyndighetene for eiendomsskatteformål. Vannkraftverkene er blant de viktigste skatteobjektene i kommunene, og tolkningen av regelverket har følgelig stor betydning for LVKs medlemskommuner. Om kommunene i fremtiden gis utvidet adgang til bruk av formuesverdier også for andre eiendomskategorier, vil kommunenes behov for og interesse av å kunne angripe ligningsvedtakene øke. Uten verken klage- eller søksmålsadgang, har kommunene som skattekreditorer ingen mulighet til å få prøvet verken det faktum eiendomsskattegrunnlaget bygger på, eller rettsanvendelsen som er lagt til grunn. På bakgrunn av ovenstående ber LVK om at kommunenes søksmålsadgang i ligningsloven 11-2 videreføres. Under enhver omstendighet må det presiseres at departementets forslag om å begrense kommunenes søksmålsadgang ikke gjelder for ligningsmyndighetenes skattefastsettelse til bruk for eiendomsskatteformål. Kommunenes søksmålsadgang for så vidt gjelder alle andre eiendomsskatteobjekter hvor verdsettelsen fastsettes av de kommunale takstnemndene, ble nylig presisert i eiendomsskatteloven 23 annet ledd, som ble gitt virkning fra 1. januar I prop. 112 L. ( ) legger departementet til grunn at kommunenes søksmålsadgang «skal sikre kommunen i prinsipielt viktige saker eller saker som har stort proveny». En konsekvent behandling av kommunenes posisjon i eiendomsskattesaker, uavhengig av hva slags objekt det er tale om, tilsier at kommunenes søksmålsadgang i tilfelle hvor verdsettelsen skjer i regi av ligningsmyndigheten ikke svekkes. Det fremstår inkonsekvent og ubegrunnet at søksmålsadgangen ikke skal være den samme overfor verdsettelsen som foretas av ligningsmyndighetene. LVK antar for øvrig at henvisningen i forslaget til endring av eiendomsskatteloven 23 første ledd første punktum skal vise til forslag til ny skatteforvaltningslov 15-4 om søksmålsfrister, og ikke til 15-5 slik det står i høringsnotatet side Forslaget om utvidet klagerett for tredjeparter Departementet foreslår i høringsnotatet en noe videre klageadgang for tredjeparter enn det som gjelder etter ligningsloven i dag. LVK støtter forslaget. Departementet synes ikke å ha vurdert en tilsvarende klageadgang for kommunene i saker der ligningsmyndighetene fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene for vannkraftanlegg. LVK har tidligere anmodet departementet om å gi kommunene formell klagerett, men dette er avvist av departementet under henvisning til at det ikke er påvist noe behov. Det er LVKs erfaring at behovet for klagerett for kommunene er tilstede, og at skattemyndighetenes kontroll av opplysningene fra kraftverkseierne i ligningene som foretas av Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) er mangelfull. LVKs medlemskommuner har påvist at betydelige feil som kunne vært avdekket ved enkle midler fra SfS side ikke fanges opp. LVK fastholder derfor at det er behov for å gi kommunene en formell klageadgang. LVK viser til redegjørelsen i LVKs høringsuttalelse 12. februar 2011 om nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt. Om ikke kommunene gis formell klagerett, er det desto viktigere at søksmålsadgangen for kommunene ikke begrenses. Søksmålsadgangen er da kommunenes eneste mulighet til å få en kontroll av ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene for vannkraftverk.

15 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 6 5 Frister for endring av skattefastsetting mv. Adgangen til retting av utskrivingen av eiendomsskatt er regulert i eiendomsskatteloven 17. Det følger av bestemmelsens fjerde ledd at når taksten bygger på ligningsverdien, skal utskrivingen kun rettes så langt likningen blir endret etter ligningsloven kapittel 9. Fristene for retting i ligningsloven 9-6 gjelder da tilsvarende for eiendomsskatten. Ligningsloven 9-6 oppstiller ulike frister for endring av ligningen, og skattyters forhold får betydning ved vurderingen av om det gjelder en frist på to eller ti år. I enkelte tilfelle gjelder også en frist på tre år. Departementet foreslår i lovutkastet 12-6 første ledd at det som hovedregel skal gjelde en generell frist på fem år for å endre skattefastsettinger. Fristen vil i utgangspunktet erstatte alle fristene som gjelder i dag, og skal gjelde ved både endringer til gunst og til ugunst for den skattepliktige, jf. punkt I lovutkastet 12-6 annet ledd foreslår departementet at endringsfristen skal være ti år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik. Dette innebærer en vesentlig snevrere adgang til å anvende ti års fristen enn det som følger av ligningsloven 9-6. LVK er uenig i forslaget om at det som hovedregel skal gjelde en generell frist på fem år, og mener at en generell frist bør settes til tre år for eiendomsskattesammenheng, noe som sammenfaller med den alminnelige foreldelsesfristen. Erfaring viser at saksbehandlingstiden hos ligningsmyndighetene kan medføre at dagens frister for retting kan være utløpt innen kommunene får en avklaring, og kommunene kan miste betydelige eiendomsskatteinntekter som følge av forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. En generell frist på tre år vil skape forutsigbarhet. Når det gjelder anvendelsen av ti års fristen, mener LVK fristen på ti år bør gjelde som i dag. Under enhver omstendighet må ordlyden i lovutkastet 12-6 annet ledd endres. Årsaken til dette er at de foreslåtte fristene vil få tilsvarende anvendelse for kommunens adgang til å rette vedtak om utskriving av eiendomsskatt, jf. forslag om endring av eiendomsskatteloven 17 fjerde ledd. Det er i dag ingen hjemmel i eiendomsskatteloven til å ilegge tilleggsskatt, og departementets forslag vil derfor medføre at ti års fristen ikke vil komme til anvendelse ved retting av eiendomsskattevedtak, til tross for at årsaken til den uriktige ligningsfastsettelsen er uriktige opplysninger fra skattyters side. Som vilkår for anvendelse av ti års fristen kan det derfor ikke oppstilles krav om at skjerpet tilleggsskatt faktisk ilegges, med mindre kommunene gis hjemmel for å ilegge slik tilleggsskatt. Alternativt kan bestemmelsen endres slik at det er tilstrekkelig at vilkårene for ligningsmyndighetene å ilegge skjerpet tilleggsskatt er tilstede, slik at kommunene får adgang til å rette eiendomsskatteutskrivingen ti år tilbake hvis skattyter kvalifiserer for skjerpet tilleggsskatt i inntektssammenheng. Det er selvsagt like graverende å unndra opplysninger i eiendomsskattesammenheng som i inntektsskattesammenheng. Dette er også bakgrunnen for at kommunene fra 2013 fikk adgang til å rette eiendomsskatteutskrivingen i tråd med fristene i ligningsloven 9-6.

16 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 6 Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Caroline Lund Sekretær Advokat (H) prosjektnummer - ååmmdd_doktype_til_tema_fra

17 Finansdepartementet Deres ref: 14/5757 SL HSH/KR Vår ref: Oslo, 10. mars 2015 NOU 2014:13 KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI. HØRINGSUTTALELSE FRA LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR (LVK) 1 Innledning LVK viser til departementets høringsbrev 5. januar 2015 om NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. LVK organiserer 173 kommuner berørt av vannkraftutbygging. Som kommune er kommunene skattekreditor til eiendomsskatt. Samtlige av LVKs medlemskommuner har innført eiendomsskatt. LVKs høringsuttalelse er i første rekke konsentrert om Scheel-utvalgets redegjørelse for og uttalelser om eiendomsskatt i kapittel LVKs høringsuttalelse kan sammenfattes i følgende punkter: Eiendomsskatten må beholdes som en kommunal skatteart, hvor kommunene også har ansvaret for verdsettelsen. (Punkt 2-4) Utvalgets forslag om økt grunnrenteskatt på vannkraft som kompensasjon for en redusert inntektsskattesats, vil føre til reduksjon i kommunenes eiendomsskatteinntekter. Dette kan ikke aksepteres. (Punkt 5) LVK støtter utvalgets uttalelser og forslag om avskrivninger for vannkraftanlegg. (Punkt 6) Nedenfor utdypes LVKs syn. 2 Eiendomsskatten må beholdes som en kommunal skatt 2.1 Statlig eiendomsskatt vil begrense det kommunale selvstyret I NOU 2014:13 kapittel reiser utvalget spørsmål om eiendomsskatten bør gjøres statlig. Utvalget skriver blant annet: «Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune». LVK vil gå imot en statliggjøring av eiendomsskatten. En overgang til en statlig eiendomsskatt vil overføre om lag 9 milliarder kroner fra kommunesektoren til staten, og innebære en dramatisk økonomisk sentralisering. Det lokale selvstyret er en viktig del av norsk demokrati, og Norge er gjennom Europarådets _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

18 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 8 Charter om lokalt selvstyre fra 15. oktober 1985 rettslig forpliktet til å sikre de lokale myndigheter en lokal beskatningsrett. Det vises til Europarådskonvensjonen art. 9 nr. 3 hvor det fastslås at en del av en kommunes finansielle ressurser «skal stamme fra lokale skatter og gebyrer». I dag er det kun eiendomsskatten som kan sies å være en reell lokal skatt. Riktignok har kommunene formelt en viss fiskal frihet til å fastsette inntekts- og formuesskattesatser, men denne friheten har som kjent ikke vært benyttet siden Kommunenes andel av selskapsskatten bortfalt som skatteordning i Utvalgets forslag går på tvers at Regjeringens målsetting om at kommunene skal beholde en større andel av skatteinntektene, jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 side 54 3 : «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.» Dersom kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag, bør ikke den eneste kommunale skatteordningen som går direkte og uavkortet til kommunene gjøres statlig. I Regjeringens politiske plattform er det videre uttrykt: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes» 4 (understreket her). Eiendomsskatten er den skatteordningen som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapingen skal gå direkte tilbake til lokalsamfunnet. Dette hensynet er fremhevet gjentatte ganger, særlig i forbindelse med eiendomsbeskatning av kraftanlegg, jf. bl.a. St.prp.nr.1 ( ) hvor departementet uttaler på s. 72: «Dette særskilte regelverket er i hovedsak knyttet til ønsket om at vertskommunene skal få en andel av verdiene fra kraftproduksjonen. Dette er dels begrunnet som kompensasjon for naturinngrep i kommunen og dels fordi det er et ønske om at kommunene skal få en andel av verdiene i lokale naturressurser.» (understreket her) Det er LVKs syn at en statliggjøring av eiendomsskatten vil svekke lokaldemokratiet, i strid med Regjeringens målsetting og ønske. Spørsmålet om eiendomsskatten skal være kommunal eller statlig har vært vurdert flere ganger tidligere, jf. bl.a. forarbeidene til dagen eiendomsskattelov (esktl.), Ot.prp.nr. 44 ( ) og NOU 1996:20 Zimmerutvalget. I Ot.prp.nr. 44 ( ) side 8 uttalte departementet følgende: «Departementet legg elles vekt på at staten ikkje bør ta bort inntektskjelder for kommunane i utrengsmål, og at kommunane bør stå heller fritt når det gjeld å bruka ulike skattegrunnlag.» En rekke offentlige utvalg, herunder Zimmer-utvalget, Rødseth-utvalget, Borge-utvalget og Sørheim-utvalget har alle anbefalt staten å opprettholde eiendomsskatten som kommunal skatteordning utenfor inntektssystemet for kommunene. 5 1 NOU 1997:8 kapittel 7.7: «Frihetene til å fastsette inntekts- og formuesskatter har ikke vært benyttet side 1978, siden alle kommuner og fylkeskommuner har benyttet lovens maksimale skattesatser.» 2 Kommunal selskapsskatt ble gjeninnført i 2005, men mer indirekte gjennom skattesimuleringsmodellen. Ordningen virket fram til og med Prop. 95 S 2015 side Sundvolden-plattformen datert 7. oktober 2013 side 7. 5 NOU 1996:20 kap. 5 og 6, NOU 1992:34 kap. 17, NOU 2005:18 kap og Sørheimutvalgets Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene 26. oktober 2007 kap _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk

19 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av Eiendomsskatt er en sikker og stabil inntektskilde for kommunene Kommunenes eiendomsskatteinntekter utgjorde i 2013 om lag NOK 8,9 milliarder, hvorav eiendomsskatt fra vannkraftanleggene alene utgjorde NOK 2,2 milliarder. Det tilligger kommunen å ta stilling til om den vil skrive ut eiendomsskatt innenfor eiendomsskattelovens rammer. Siden eiendomsskatten ikke er en obligatorisk skatteordning, inngår denne ikke i det statlige inntektssystemet for kommunene. Det innebærer at eiendomsskatteinntektene er nettoinntekt for kommunen. For alle andre eiendommer enn kraftanlegg fastsettes eiendomsskattetakstene av uavhengige nemnder oppnevnt av kommunene. Takstene fastsettes i utgangspunktet for 10 år, hvilket innebærer at inntektene fra eiendomsskatten er relativt stabile i 10-årsperioden. For vannkraftanlegg fastsettes grunnlaget av ligningsmyndighetene i forbindelse med formuesverdsettelsen. Reglene er imidlertid tilpasset slik at hensynet til kommunenes behov for stabile inntekter er ivaretatt ved at man i verdsettelsen bygger på en rullerende spotmarkedspris over fem år. At eiendomsskatt gir stabile inntekter til kommunen er i seg selv et viktig argument for at den bør opprettholdes som kommunal skatteordning. 2.3 Velgerkontrollen og bedre sammenheng mellom det kommunale tjenestetilbudet og finansieringsgrunnlaget Scheel-utvalget viser til velgerkontroll som et argument for en kommunal eiendomsskatt. LVK er enig i at en kommunal eiendomsskatt gir bedre sammenheng mellom innbyggernes preferanser og det kommunale tjenestetilbudet. Dette er også lagt til grunn av Zimmer-utvalget: «Et hovedresultat i økonomisk teori er at nytten av kommunalt tjenestetilbud blir høyere desto tettere sammenheng det er mellom tilbudet av og etterspørselen etter tjenester. [ ] Ved kommunal eiendomsskatt kan kommunene tilpasse det kommunale tjenestenivå til skatteinntektene og de lokale skattefundamenter [ ].» 6 Både demokratihensyn og velgerkontroll er hensyn som taler for å beholde eiendomsskatten som en kommunal skatteordning ettersom den innebærer at beslutningene tas nær dem de skal gjelde for. Scheel-utvalget påpeker imidlertid i sin innstilling at velgerkontrollen svekkes «ved at eiere av fritidseiendommer eller andre eiendommer som ilegges skatt (kraftverk, industrianlegg mv.), ikke nødvendigvis bor i kommunen». Utvalget uttaler at dette taler for statlig eiendomsskatt. LVK er enig i at velgerkontrollen er mindre fremtredende for eiendommer der eierne ikke er bosatt i kommunen, men mener likevel at utvalgets slutning om at dette kan tale for en statlig eiendomsskatt bygger på et uriktig faktisk og rettslig grunnlag: - For det første setter loven et forbud mot en forskjellsbehandling av verk og bruk avhengig av om eierne bor eller har sitt hovedkontor i kommunen. Et vedtak om utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk innebærer at også bedrifter eid av innbyggere i kommunen må beskattes. - For det andre sikrer eiendomsskatteloven likebehandling av bolig og fritidseiendommer. Dette gjelder selvsagt også uavhengig av om eierne bor i eller utenfor kommunen. Mange kommuner ønsker også å være attraktive hyttekommuner noe som kan tilsi at kommunen avstår fra å skrive ut eiendomsskatt i hele 6 NOU 1996:20 kap _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk

20 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 8 kommunen. Utvalgets argument for en statliggjøring av eiendomsskatten savner derfor både et faktisk og rettslig grunnlag. Vel så viktig som hensynet til velgerkontrollen er slik LVK ser det at en kommunal eiendomsskatt best ivaretar det finansielle ansvarsprinsipp: Senest i mandatet for det såkalte Vabo-utvalget fra januar 2014 har Kommunaldepartementet fremhevet dette prinsippet som førende for Regjeringens politikk: «det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen» 7 Det finansielle ansvarsprinsippet skal blant annet fremme kostnadseffektive løsninger ved at den som har beslutningsmyndighet også bærer kostnadene ved beslutningen. Dette ansvarliggjør kommunen og reduserer rommet for strategiske tilpasninger. Av de ordninger som samlet bidrar til finansieringen av kommunal virksomhet er det trolig en kommunal eiendomsskatt som best understøtter det finansielle ansvarsprinsippet. Det er LVKs syn at også andre viktige hensyn taler for at eiendomsskatten fortsatt bør være en kommunal skatteordning. Ved kraftskattereformen i 1999 var det bred politisk enighet om at vertskommunene har et legitimt krav på eiendomsskatt fra kraftanleggene, slik at kommunene får del i den verdiskaping som avståelsen av verdifulle naturressurser gir opphav til. Finanskomiteen uttalte følgende om eiendomsskatt på kraftanlegg: «Flertallet er enig med departementet i at grunnlaget for eiendomsskatt skal være markedsverdien av det enkelte kraftverk. Markedsverdien vil reflektere verdien av naturressursen i tillegg til verdien av investeringen. Flertallet peker på at dette innebærer at kommunene via eiendomsskatten får beskattet verdien av en eventuell grunnrente.» 8 (understreket her) Eiendomsskatten ble med andre ord begrunnet i at vertskommunene har krav på en andel av den verdiskapingen som skjer ved bruk av kommunens egne naturressurser. Eiendomsskatt fra kraftanlegg har videre i mange tiår vært en forutsetning for kommunenes tilslutning til vannkraftutbygginger. Muligheten for eiendomsskatteinntekter blir regelmessig brukt av staten og av konsesjonssøkere som begrunnelse overfor berørte kommuner for at også lokalsamfunnsøkonomiske beregninger tilsier at lokale energikilder bør bygges ut. Gjøres eiendomsskatten statlig, brytes den samfunnskontrakten som i årtier har vært avgjørende for berørte kommuners tilslutning til omfattende naturinngrep i forbindelse med vannkraftutbygging. Mest iøynefallende er det rådende forvaltningssystemet i vindkraftsaker: Både konsesjonssøkere og konsesjonsmyndigheten legger i sine konsekvensutredninger betydelig vekt på de eiendomsskatteinntekter som vil komme vertskommuner til del ved en utbygging. Andre inntekts- eller kompensasjonsordninger finnes som kjent ikke i vindkraftsaker. 3 Formuesgrunnlag er ikke egnet for alle eiendomsskattekategorier I NOU 2014:13 uttaler Scheel-utvalget at eiendomsskattetakseringen bør følge formuesskattens sjablongregler: 7 Kriterier for god kommunestruktur, desember Innst. O. nr. 62 ( ) s _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk

21 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 8 «Det er uheldig med ulike regler for fastsettelse av ligningsverdier for formues- og eiendomsskatteformål. Verdsettingsreglene bør derfor harmoniseres slik at sjablongreglene for formuesskatten blir gjeldende også for eiendomsskatten. [ ] Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune.» (understreket her) LVK forstår utvalget slik at et alternativ til statlig eiendomsskatt er at formuesgrunnlaget benyttes som grunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på alle type eiendommer. LVK er enig i at det kan være hensiktsmessig for boliger. Fra og med skatteåret 2014 fikk kommunene en mulighet 9 til å velge formuesverdiene jf. esktl. 8 C-1. Ved innføringen påpekte Finansdepartementet at formuesverdiene var lite egnet for øvrige eiendomskategorier, jf. Prop. 1 LS ( ) kapittel 8, bl.a. fordi formuesverdier ikke er like godt tilpasset lokale forhold som kommunale eiendomsskattetakster. Det er LVKs oppfatning at det vil kunne by på større utfordringer enn fordeler å benytte formuesverdier som eiendomsskattegrunnlag for øvrige eiendommer. Næringseiendom, herunder verk og bruk, er en lite homogen gruppe, hvor det vil være behov for større grad av skreddersøm. Slike eiendommer er i dag stort sett ikke underlagt formuesverdsettelse, og det finnes følgelig ikke verdsettelsesregler egnet for eiendomsskattetaksering Det er LVKs syn at takseringen av verk og bruk fortsatt bør skje i regi av nemnder oppnevnt av kommunene. LVK mener imidlertid at det bør utarbeides mer detaljerte verdsettelsesbestemmelser, se punkt Verdsettelsen 4.1 Skattesystemet bør baseres på ulike skattegrunnlag Det har tidligere vært bred enighet om at skattesystemet bør baseres på flere ulike skattegrunnlag. Dette fremgår blant annet Zimmer-utvalget kapittel 5.2.6, Aarbakke-gruppen (NOU 1991:17) side 38 og Ot.prp.nr. 44 ( ). I sistnevnte uttaler departementet på side 7: «Det bør og verta nemnt at mange meiner at det er ein føremon om skattesystemet byggjer på fleire grunnlag som det helst er fråvik mellom. Ei skatteform kan då for ein del vega opp verknader som ein ikkje ynskjer av ei anna skatteform. Eigedomsskatten kan såleis i motsetnad til formues- og inntektsskatten fanga inn urealisert verdauke, og gjev lite rom for skattesvik. [ ] Ut frå dei grunnane som er nemnde ovanfor, går departementet inn for å halda oppe skipnaden med eigedomsskatt på lag slik denne er i dag.» (understreket her) LVK mener det er prinsipielt uheldig om de ulike skatteordningene formuesskatt og eiendomsskatt skal baseres på samme beregningsgrunnlag. Dette taler samtidig for at man bør beholde dagens takseringssystem. 4.2 Eiendomsskattetaksering bør skje lokalt Med unntak for vannkraftanlegg takseres eiendommene for eiendomsskatteformål av takstnemnda, eventuelt sakkyndig nemnd, oppnevnt av kommunen. Nemndene er imidlertid uavhengige organer som ikke kan instrueres av kommunen. Vannkraftanlegg verdsettes etter ligningsverdien, jf. esktl. 8 B-1 og skatteloven (sktl.) Jf. Prop. 1 LS ( ) og endringslov LOV med ny esktl. 8 C _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk

22 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 8 Det er LVKs oppfatning at lokalkunnskap og faktisk innsikt i det lokale næringslivet er et viktig hensyn som taler for at verdsettelsen av andre eiendommer enn vannkraftanlegg fortsatt bør skje lokalt. Kommunene og de kommunale takstnemndene har omfattende erfaring og kompetanse innen eiendomsskatt, noe sentrale skattemyndigheter ikke har. For vannkraftanlegg skjer verdsettelsen etter andre prinsipper, og etter detaljerte regler fastsatt i skatteloven. Disse reglene er imidlertid ikke overførbare på andre verk og bruk, hvor det ikke finnes objektive og observerbare spotmarkedspriser til bruk for verdsettelsen. Ved takseringen av andre verk og bruk innhenter nemndene som regel takstforslag fra sakkyndige. På denne måten sikres skattyter at eiendomsskattetaksten tilpasses lokale forhold og prisnivå. For at takseringen skal gjenspeile verdien av den aktuelle eiendommen og samtidig tilpasses lokale forhold, er det nødvendig med befaring. Dette tilsier at takseringen bør skje i regi av lokalt oppnevnte nemnder, slik at befaringen kan gjennomføres på en praktisk måte. Ved innføring av frivillig bruk av formuesgrunnlag for boliger (esktl. 8 C-1), vurderte departementet om formuesgrunnlag kunne benyttes også for øvrige eiendommer. Departementet konkluderte med at dette var en lite egnet løsning. Det vises til Prop. 1 LS ( ) 10 hvor det heter: «Eventuell bruk av formuesgrunnlaget ved eiendomsskattetakseringen reiser flere problemstillinger. Blant annet er de nye verdsettingssystemene i formuesskatten relativt enkle og ikke nødvendigvis like godt tilpasset lokale forhold som kommunale eiendomsskattetakster.» 4.3 Særskilte hensyn for næringseiendommer, herunder verk og bruk Det er LVKs syn at det er flere særlige hensyn som taler for at eiendomsskattetakseringen av næringseiendommer, herunder verk og bruk ikke kan baseres på formuesverdiene: - Formuesverdsettelse gir mindre rom for skreddersøm, og takstene vil i mindre grad kunne tilpasses lokale forhold. - Flesteparten av næringseiendommene er i dag ikke tilordnet en formuesverdi, ettersom det kun er formuesskattepliktige skatteytere som levere ligningsskjema for næringseiendom. I eiendomsskattesammenheng er eierforholdet irrelevant. - En formuesverdsettelse gir for store svingninger fra det ene året til det andre. Denne innvendingen ble påpekt allerede av Skattelovkomiteen i innstillingen av 1904: «Selv med fuld gjennomsnittsligning for en aarrække vil desuden formues- og især indtægtsligningen give et mindre paalideligt fundament for tilfredsstillelsen af kommunernes skattebehov. [ ] I modsætning hertil frembyder en moderat eiendomsbeskatning en konstant og stabil skattekilde, hvis ydelser under alle omstændigheter er sikkert paaregnlige som upaavirkede af tilstød og tilfældigheder samt uafhængige af de aarlige ligningers vanskeligheder og undertiden indtræffende ukorrektheder og desuden altid indrivelige med sit fulde beløb.» (understreket her) Disse innvendingene har fortsatt gyldighet. Store årlige variasjoner er ikke forenlig med kommunenes budsjettplanlegging og skattebehov. Eiendomsskattetaksering basert på dagens verdsettelsesprinsipper bidrar til større forutsigbarhet både for kommunene og næringslivet. 10 Kapittel Departementets vurderinger _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk

23 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av 8 Også Zimmer-utvalget konkluderte i sin innstilling med at næringseiendommer var lite egnet for sentral taksering: «Taksering av næringseiendommer kan tenkes gjennomført med utgangspunkt i en individuell vurdering av hver enkelt eiendom eller mer sjablonmessig på grunnlag av areal, beliggenhet og byggeår m.v. Utvalget viser til at det dreier seg om en lite homogen gruppe eiendommer, fra mindre kontorlokaler til store industrieiendommer. Skal sjablonmessige verdsettelsesmetoder benyttes for næringseiendommer må det sondres mellom ulike kategorier næringsbygg. På grunn av ulikhetene i eiendomsmassen er taksering av næringseiendommer mindre egnet for sentral maskinell taksering enn det boligeiendommer er. Det kan derfor være hensiktsmessig at verdsettelsen skjer lokalt.» 11 (understreket her) Verdsettelsesprinsippene som anvendes for eiendomsskatteformål er etablert gjennom lov og rettspraksis over en årrekke. Det er LVKs oppfatning at rettspraksis har avklart de fleste praktiske og rettslige uklarheter ved de verdsettelsesprinsippene som benyttes. 4.4 Profesjonalisering av eiendomsskatteforvaltningen Regjeringen har iverksatt en omfattende prosessreform av kommunestrukturen. Dersom resultatet blir større kommuner, vil flere av de innvendinger som utvalget viser til bli avhjulpet. Som et alternativ til en samordning av formues- og eiendomsskatteverdsettelsen, bør det etter LVKs syn igangsettes arbeid for å få på plass felles, nasjonale retningslinjer for eiendomsskatteverdsettelsen, slik at de regler som er utarbeidet i takst- og rettspraksis blir mer tilgjengelige for både skattyter og kommunene. På denne måten vil vi få et lettere tilgjengelig regelverk, samtidig som man sikrer lokale tilpasninger og likebehandling. Et slikt arbeid bør skje i et utvalg hvor kommunene er representert. 5 Økt grunnrenteskatt vil gi redusert eiendomsskatt til kommunene I Scheel-utvalgets mandat fremgår at utvalget ikke skulle vurdere særskatteregimene for petroleumsselskap og vannkraftnæringen: «Utvalget bes ikke spesielt om å vurdere særskatteregimene for petroleums- og kraftselskaper, og kan legge til grunn at provenyet opprettholdes innenfor disse ordningene.» Utvalget har likevel fremsatt forslag om endring i grunnrenteskatt på vannkraft, som vil innebære endring i provenyet: «Videre vil omlegging fra selskapsskatt til skatt på eierinntekt innebære redusert skatt på alternativavkastningen og økt skatt på renprofitt (eierinntekt utover skjerming). Tilsvarende legges det til grunn at redusert selskapsskatt motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap samt at grunnrenteskatten på vannkraft økes.» 12 (understreket her) LVK forstår utvalgets forslag slik at det utelukkende har hatt statens proveny for øye. Et forslag om å øke grunnrenteskatten for å kompensere et skattebortfall for staten, vil imidlertid ha som følge at kommunens proveny reduseres. Dette har sammenheng med at grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. sktl tredje ledd. Økt grunnrenteskatt gir med andre ord redusert 11 NOU 1996:20 kapittel NOU 2014:13 kapittel 13.1 side _b_fin_horingsuttalelse_scheel_lvk

Saksframlegg. Agder Energi - Utbyttepolitikk og viljeserklæring

Saksframlegg. Agder Energi - Utbyttepolitikk og viljeserklæring Søgne kommune Arkiv: S01 Saksmappe: 2006/540-12999/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 27.03.2015 Saksframlegg Agder Energi - Utbyttepolitikk og viljeserklæring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/15 Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. Avtale mellom agderkommunene vedrørende salg av aksjer i Agder Energi AS - Viljeserklæring

Saksframlegg. Avtale mellom agderkommunene vedrørende salg av aksjer i Agder Energi AS - Viljeserklæring Søgne kommune Arkiv: 255 Saksmappe: 2008/842-8879/2013 Saksbehandler: Jahn A. Stray Dato: 04.03.2013 Saksframlegg Avtale mellom agderkommunene vedrørende salg av aksjer i Agder Energi AS - Viljeserklæring

Detaljer

Forslag )l ny viljeserklæring 2015

Forslag )l ny viljeserklæring 2015 Forslag )l ny viljeserklæring 2015 Gjennomgang ved advokat (H) Caroline Lund Kris)ansand 20. februar 2015 Viljeserklæring frister og refslig status Viljeserklæring inngåf i 2013 utløper 1. juli 2015 10-

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Forslag )l ny viljeserklæring 2013

Forslag )l ny viljeserklæring 2013 Forslag )l ny viljeserklæring 2013 Gjennomgang ved advokat (H) Caroline Lund Lillesand 1. februar 2013 Tilbakeblikk I 2000 gikk Vest- Agder Energiverk, Aust- Agder KraLverk og Kris)ansand Energiverk sammen

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord formannskap. Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Storfjord formannskap. Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Storfjord formannskap Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord formannskap. Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Storfjord formannskap. Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Storfjord formannskap Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til

Detaljer

Referat og oppsummering fra Eiermøte 19. 20. januar 2012

Referat og oppsummering fra Eiermøte 19. 20. januar 2012 Referat og oppsummering fra Eiermøte 19. 20. januar 2012 Sted: Utsikten, kurs og konferansesenter. Kvinesdal Til stede: 71 deltakere. Samtlige kommuner representert (deltakerliste ved henvendelse til sekretariatet).

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet Saksfremlegg Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper Utvidet klageadgang Før var det anledning til å klage på taksten kun det året taksten var ny. Ved endringen av eiendomsskatteloven 19 gjeldende fra januar

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Vilje til å eie Eiermøte 6. Mai 2013

Vilje til å eie Eiermøte 6. Mai 2013 Vilje til å eie Offentlig eierskap til vannkraftressursene Prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftverk bygger på en hundreårig rettstradisjon i Norge. Stabil og bred politisk enighet om prinsippet

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - TILLEGGSUTTALELSE FRA LVK

FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - TILLEGGSUTTALELSE FRA LVK Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 12/388 SL HWH/KR Vår ref: 118417-1055 Oslo, 15. oktober 2015 FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - TILLEGGSUTTALELSE

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

I tillegg vil behandlingen av sakene vil møtet inneholde følgende: Saker til behandling

I tillegg vil behandlingen av sakene vil møtet inneholde følgende: Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 21.04.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Presentasjon av LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 LVK 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca 800.000 innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/13 MØTEBOK Møtedato: 03. juni 2013 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 23/15 15/244 VALG AV STYREMEDLEMMER VARANGER MUSEUM FOR PERODEN 2015-2019

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 23/15 15/244 VALG AV STYREMEDLEMMER VARANGER MUSEUM FOR PERODEN 2015-2019 VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Flerbrukshuset 2.etg. : 02.09.2015 Tid: 09:00-11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2 Finansdepartementet Camilla Wasserfall Postboks 8008 Dep 0030 Oslo FINANSDEPARTEMENTET Saksnr. 12. JUL. 2006 Arkivnr. Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2014/1007-2 Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Klagesak eigedomsskatt -

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Medlemmer: Morten Ovedal, leder Anne Grethe Liland,

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 20.02.2013 kl. 13.00-15.30 Sted: Kommunehuset, Posten MØTEBOK Tilstede:

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015. Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015

Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015. Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015 HØRING - REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRINGER I EIENDOMSSKATTELOVENS

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet Print: Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebeha... Side 1 av 8 * Ivfio O-. huds mannen Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

Formuesverdier og eiendomsskatt.

Formuesverdier og eiendomsskatt. Formuesverdier og eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 8. desember 2010 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesverdier skal beregnes, jfr. skattelovens

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 14.02.2013 kl. 09.00 11.15 Sted: Evjemoen, formannskapssalen

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 10. desember 2008 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesskatten for de tidligere prosentlignede kraftforetak ble

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 08/12 Dato: 06.12.2012 kl. 09.00 10.30 Sted: Evjemoen, formannskapssalen

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 - Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 Innhold 1 Sakkyndig nemnd og ankenemnd... 3 1.1 Sakkyndig nemnd... 3 1.2 Sakkyndig ankenemnd... 3 1.3 Møteplikt... 3 1.4 Oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse...

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:

Detaljer

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan 2016-2018. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak. Formannskapet 13.11.2014 53/14 Kommunestyre

Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan 2016-2018. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak. Formannskapet 13.11.2014 53/14 Kommunestyre ROLLAG KOMMUNE Rollag : 11.11.2014 Arkiv : 150 Saksmappe : 2014/513 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan 2016-2018 MØTEBEHANDLING: Utvalg

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 EIENDOMMSKATT - EFFEKTER AV ENDRET TAKSTGRUNNLAG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommunestyre tar saken til

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune Eiendomsskattevedtekter for KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen (nestleder), Kirsti Mathiassen, Harald Skaar, Anne Bente Aunevik Kjærre.

Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen (nestleder), Kirsti Mathiassen, Harald Skaar, Anne Bente Aunevik Kjærre. Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet 26.06.2013 Kongsberg kommunestyre 21.08.2013 Formannskapet

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 12.11.2013 059/13 KJMO Kommunestyret 12.12.2013 129/13 KJMO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1-232 : Arkivsaknr.: 13/2724

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Å bestemme utby*e er eierstyring. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA

Å bestemme utby*e er eierstyring. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Å bestemme utby*e er eierstyring Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Kommunene har gjort mye bra for å sikre god eierstyring i Agder Energi Aksjonæravtale mellom alle Agdereierne og StatkraE Viljeserklæringen

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 KVINESDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 02/12 Dato: 15.03.2012 kl 13.00-14.00 Sted: Møterom Feda Tilstede:

Detaljer

Aktivt Eierskap enkelt forklart

Aktivt Eierskap enkelt forklart VEILEDER TIL AGDER-KOMMUNENES EIERSKAP I AGDER ENERGI Aktivt Eierskap enkelt forklart Innhold 1 Sørlandets eget energiselskap 2 Visjon, kjernevirksomhet og satsing 3 Verdiskaping i energibransjen 4 Avtalene

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK

BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET Møte nr. 03/15 MØTEBOK Dato: Onsdag 14.10.2015 kl. 09.00-10.00 Stad: Kommunehuset, formannskapssalen

Detaljer

EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/14 Dato: 08.05.2014 kl. 09.00 11.15 Sted: Evjemoen, møterom Servicekontoret

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 14/4942-39 8.04.2015 Spørsmål om å flytte kommunestyrevalget fra 2019 til 2018 Vi viser til e-post fra Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer

VALLE KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK

VALLE KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 VALLE KOMMUNE KONTROLLUTVALET Møte nr.01/15 MØTEBOK Dato: 27.01.2015 kl. 13.00-15.00 Stad: Kommunehuset, formannskapssalen

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalgets medlemmer:

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommune Hva er eiendomsskatt? Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteordning. Eiendomsskatteinntektene inngår ikke i inntektssystemet for omfordeling

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 Side 1 av 6 KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger

Detaljer

SAKSLISTE: SAK 05/14 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 06/14 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2013, IVELAND KOMMUNE

SAKSLISTE: SAK 05/14 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 06/14 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2013, IVELAND KOMMUNE Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/14 MØTEBOK Dato: 21.05.2014 kl. 13.00-15.00 Sted: Kommunehuset, kommunestyresalen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret. Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret. Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer