Makt og klokskap forent i kyndig praksis?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Makt og klokskap forent i kyndig praksis?"

Transkript

1 Makt og klokskap forent i kyndig praksis? Evaluering av parlamentarismen som styringsform i Nord- Trøndelag Fylkeskommune Niels Arvid Sletterød Roald Lysø Jørund Aasetre Rapport 2006:2 ISBN: ISSN:

2

3 MAKT OG KLOKSKAP FORENT I KYNDIG PRAKSIS? Evaluering av parlamentarisme som styringsform i Nord-Trøndelag fylkeskommune Niels Arvid Sletterød Roald Lysø Jørund Aasetre TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING AS STEINKJER 2006

4 Tittel Forfattere Rapport : 2006:2 : MAKT OG KLOKSKAP FORENT I KYNDIG PRAKSIS? Evaluering av parlamentarismen som styringsform i Nord- Trøndelag fylkeskommune : Niels Arvid Sletterød Roald Lysø Jørund Aasetre ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1785 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider(e) Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Evaluering av parlamentarismen som styringsform i Nord- Trøndelag fylkeskommune : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Niels Arvid Sletterød : Håkon Sivertsen Solrun Fossum/Gunnar Nossum : Rapporten evaluerer 3 år med parlamentarisme i Nord-Trøndelag fylkeskommune. : Norsk Dato : November 2006 Antall sider : 154 Pris : 175,- Utgiver : Parlamentarisme, Nord-Trøndelag fylkeskommune, evaluering : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

5 i FORORD Evaluering og rapportering er utført på oppdrag fra Fylkestinget i Nord- Trøndelag etter innledende anbudsrunde. Arbeidet er i praksis gjennomført i perioden primo mai medio november Stabssjef Ole Tronstad ved Nord-Trøndelag fylkeskommune takkes for et ekspeditt og konstruktivt samarbeid, det samme gjelder forretningsutvalget som har lagt forholdene teknisk til rette for presentasjoner i Fylkesting og overfor gruppeledere. Likeledes takker vi alle fylkespolitikere og administrativ ansatte for imøtekommenhet og velvilje under de 6 delundersøkelser som er blitt foretatt i perioden, og som alle har lagt beslag på deres tid. Ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS har forskningssjef og seniorforsker Niels Arvid Sletterød vært prosjektleder og skrevet kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Forsker Jørund Aasetre har skrevet kapittel 8, mens seniorrådgiver Roald Lysø har skrevet kapittel 9 og 10. Sammendraget er skrevet av Lysø og Sletterød i fellesskap. Håkon Sivertsen har vært teknisk ansvarlig for gjennomføring av de nettbaserte Questbackundersøkelser. Rapporten er organisert med kapitler knyttet til hvert delstudium, og vi har derfor konkludert innenfor hvert kapittel. Sammendraget tjener som en sammenstilling av disse konklusjonene. Steinkjer, november 2006 Niels Arvid Sletterød prosjektleder

6

7 iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG side Del 1 Oppdrag og evaluerings-opplegg 1 1. OPPDRAGET Kravspesifikasjoner for evalueringen Obligatoriske spørsmål og oppgaver 3 2. EVALUERING I TEORI OG PRAKSIS Utviklingsorientert eller formativ evaluering Ekstern evaluering er bare en stemme i stemmenes mylder og må alltid vurderes kritisk av oppdragsgiver Statisk eller dynamisk evaluering eller kombinasjoner av disse? Evaluatorrollen og dialog med oppdragsgiver Hva sikrer bruk av den kunnskapen evalueringen skal utvikle? Frimodig, fryktløs og ærlig tale "parrhesia" som ideal Bruk av evalueringskunnskap Anbefalingens problem i evaluering DET KONKRETE OG PRAKTISKE EVALUERINGSDESIGNET Modulbasert evaluering, tematiske delstudier og relasjonsanalyse Grunnlaget Sirkulær eller 360 graders evaluering Organisering i moduler og tematiske delstudier Konkretisering av relasjonene i delstudier og moduler Kvalitetsikring av læringsprosessen Et metodisk design for sikring av best mulig datakvalitet som konklusjonsgrunnlag 20 i iii vii ix xi

8 iv 3.7 Praktisk gjennomføring og nødvendige avvik fra forslått design Samarbeidet med Vestlandsforskning som ledd i KSevalueringen av parlamentarismen i Norge Ambisjonen om samordningen med Hedmark og Østlandsforskning EVALUERINGENS FOKUS, TEMA OG SPØRSMÅL Dialog med oppdragsgiver Evalueringens fokus Konkretisering av tema og operasjonalisering av viktige spørsmål TEORETISKE PERSPEKTIV Hvordan skapes politisk engasjement og innsats? Hva er demokratisk medvirkning? Perspektiv på demokratisk praksis Demokratisk medvirkningskvalitet Mulige demokratiske utviklingssituasjoner Karakteristiske opplevelser av den demokratiske medvirkningen i et parlamentarisk regime 36 Del 2 Resultater POLITIKERUNDERSØKELSE I Introduksjon Metode og datakvalitet Svarforskjeller mellom opposisjon og posisjon Noen samlede vurderinger Opposisjonens demokratiske medvirkningskvalitet Sammenlikning på viktige punkter med evalueringene i Nordland og Oslo Noen problematiseringer og spørsmål til den parlamentariske praksis i NTFK Konklusjoner SAMFUNNSORGANISASJONENES VURDERING Introduksjon 61

9 v 7.2 Metode og datakvalitet Hovedresultater Konklusjoner MEDIENES INTERESSE FOR FYLKESPOLITIKKEN Bakgrunn Problemstilling Metode Design Metodiske svakheter Resultater Kontekst Endringer i volum? Forholdet mellom opposisjon og posisjon Bildet av politikken Variasjon Sluttord UNDERSØKELSER BLANT DE ADMINISTRATIVT ANSATTE Introduksjon til spørreundersøkelsen Metode og datakvalitet Hovedresultater fra spørreundersøkelsen Åpne spørsmål Intervjuundersøkelsen i administrasjonen Introduksjon Metode og datakvalitet Oppsummering av intervjuundersøkelsen Konklusjoner POLITIKERUNDERSØKELSE II Introduksjon Metode og datakvalitet Hovedresultater Fylkesordførerens rolle Fylkesrådets rolle Arbeidsforholdene til politikere 124

10 vi 10.4 Konklusjoner 126 LITTERATURLISTE 129

11 vii FIGURLISTE Figur side 2.1: Evalueringsformer : En praktisk modell for politisk innsats/engasjement med fokus på behov : En praktisk modell for politisk innsats/engasjement med fokus på verdier : Modell for demokratisk medvirkning : Perspektiv på demokratisk prosess : Typer demokratiske utviklingssituasjoner : Politikernes opplevelse av demokratisk medvirkning : Vurdering av viktigheten til interpellasjon, spørretime og initiativrett : Vurdering av egen innflytelse i det politisk-administrative system : Vurdering av arbeidsvilkår : Endringer i samfunnsorganisasjonenes samhandlingsbetingelser med fylkespolitikerne : Endringer i samfunnsorganisasjonenes innflytelse og involvering samt fylkespolitikkens vesen og mediedekning : Endringer i profilering og markedsføring av fylkespolitikken, i synliggjøring av posisjonens politikk og viktige stridsspørsmål mellom opposisjon og posisjon i fylkestinget : Grafisk illustrasjon av spredningene i journalistenes oppfatninger : Vektlegging av signaler fra ulike instanser : Tilstedeværelse på møter i politiske organ : Hyppighet av møter med ulike instanser : Vurdering av måloppnåelse : Forutsigbare politikere? : Fremmes forslag administrasjonen vet vil møte innvendinger? : Arbeidet er mer faglig interessant : Forutsigbarhet i arbeidsdagen : Åpen eller lukket saksbehandlingsprosess? Er fylkeskommunen blitt en bedre tjenesteyter? 90

12 viii 9.11 Er fylkeskommunen blitt en bedre regionalpolitisk aktør? Hvor vellykket er parlamentarismen i Nord-Trøndelag? Har fylkesrådet og posisjonspartiene en uforholdsmessig stor fordel i forhold til å benytte seg av og legge premisser for administrasjonen sitt arbeid? Opplever du at det i fylkestinget er mulig å få gjennomslag for endringer i saker som er lagt fram for fylkesrådet? Har opposisjonen tilfredsstillende arbeidsvilkår etter innføringa av parlamentarismen? Bruk av andre kanaler for å fremme politiske synspunkt? Er målene med innføring av parlamentarisme nådd? Fungerer fylkeskomiteene godt som arena for debatt og politisk utvikling? Bruker opposisjonspartiene mulighetene til å påvirke beslutningsprosessen? Bruker opposisjonspartiene mulighetene til å fremme egne saker? Om politiske beslutningsprosesser, dialog og deltakelse Fylkesordførerens rolle i forhold til fylkestinget Fylkesordførerens rolle i forhold til fylkesrådet Fylkesordførerens rolle i forhold til administrasjonen 122

13 ix TABELLER Tabell side 6.1: Prosentvis antall fylkespolitikere som er enige i at de refererte fem målsettinger er nådd under de to formene for parlamentarisme som er valgt i hhv. Nordland og Nord- Trøndelag fylkeskommuner : En sammenlikning av politikerne i Oslo, Nordland og Nord- Trøndelag sin vurdering av innflytelsen til ulike fora, instanser, organisasjoner og institusjoner på beslutninger i politikken. Prosentandel som synes at ulike instanser har stor/svært stor innflytelse over beslutninger i politikken : Fylkespolitikernes vurdering av innflytelsen til ulike fora, instanser, organisasjoner og institusjoner på beslutninger i fylkespolitikken i Nord-Trøndelag : Hypoteser angående medias dekning av fylkespolitikken. Etter Saxi & Lødemel (2004) 70

14

15 xi SAMMENDRAG Evalueringsrapporten er laget på oppdrag fra Fylkestinget i Nord-Trøndelag, etter innledende anbudsrunde. Evalueringen er i praksis gjennomført i perioden primo mai medio november Hva skal fokuseres og belyses? Følgende årsaksforhold/relasjoner ble forutsatt belyst i evalueringen: Relasjonen NTFK - organisasjonene i Nord-Trøndelag Relasjonen fylkesting - fylkesråd Relasjonen posisjon - opposisjon Årsaksforholdet mellom beslutninger og effektivitet Folkevalgtes arbeidsvilkår Fylkesordførerens rolle Presisering og operasjonalisering av den kunnskapen som evalueringen skal utvikle Gitt disse årsaksforhold og relasjoner har Trøndelag FoU i dialog med oppdragsgiver (gruppeledere og forretningsutvalg) presisert og operasjonalisert hva det var viktig å utvikle kunnskap om: 1. Relasjonen mellom den fylkeskommunale forvaltningen og brukerne/kundene, forstått som og avgrenset til viktige organisasjoner, så som kommunal forvaltning samt organisasjoner i det sivile samfunnet. Fokus har vært rettet mot disse organisasjoners vurdering av den aktuelle, parlamentariske praksisen, dvs. den parlamentariske modellens evne til å realisere viktige demokratiske verdier, interesser og behov til nettopp disse organisasjonene i det nordtrønderske samfunnet. 2. Den institusjonelle relasjonen mellom fylkestinget og fylkesrådet som kritisk betingelse for kvalitet, relevans og effektivitet i saksutvikling og beslutningstaking.

16 xii 3. Relasjonen mellom opposisjon og posisjon forstått som et resultat av og et mål på den konkrete praksisen (modell) sin evne til å skape høy kvalitet på de demokratiske prosesser til beste for det nordtrønderske samfunnet. Altså å etablere forståelse for de strukturelle betingelser i den parlamentariske modellen og avdekke de konsekvenser det har for kvaliteten på politikkproduksjonen samlet sett. 4. Relasjonen mellom politikk og administrasjon mht. høy effektivitet i beslutningstaking, høy kvalitet på beslutninger og iverksetting/gjennomføring av beslutninger og tiltak. 5. Relasjonen mellom folkevalgtes arbeidsvilkår under rådende parlamentarisk modell, dvs. strukturelle og organisatoriske betingelser for effektivitet og kvalitet på demokratiske arbeidsprosesser gitt den aktuelle offentlige ressursbruk og økonomi til disposisjon for formålet fordelt på posisjonspartiene og opposisjonspartiene. Praktisk gjennomføring av evalueringen og nødvendige avvik fra foreslått design I dialog med oppdragsgiver og gjennom presentasjoner av design for forretningsutvalg, gruppeledere og fylkesting ble det etablert konsensus om følgende endringer for at evalueringsdesignet skulle bli praktisk gjennomførbart. I det følgende oppsummeres hvilke endringer som ble gjort: 1. Færre presentasjoner og fremlegg i fylkestinget enn planlagt, begrenset til 2 fremlegg i tinget hhv. i juni og i oktober. 2. Deltakelse i komitémøtene under junitinget på Høylandet for å oppklare konkrete spørsmål i tilknytting til fremlegg fra politikerundersøkelsen presentert tidligere samme dag. 3. Presentasjon av evalueringsopplegget overfor fylkestinget, fylkesrådet og de politiske gruppelederne. 4. Gruppeintervju av fylkesrådet. 5. To fremlegg for de politiske gruppelederne i fylkestinget. 6. Forretningsutvalget med fylkesordfører i spissen brukt som arena for drøfting av opplegg og organisering av fremlegg i fylkesting, fremlegg overfor fylkesråd og de politiske gruppeledere i fylkestinget, samt teknisk gjennomføring av de nettbaserte undersøkelser.

17 xiii 7. Ambisjonen om diskusjonsmøter etter fremleggene gikk av praktiske årsaker ut. I stedet ble det en kombinasjon av fremlegg i fylkesting samt fremlegg overfor de politiske gruppeledere på egne samlinger med disse utenom fylkestingene i juni og oktober. På de siste ble det i noen grad diskusjoner, men i de fleste tilfeller gikk det for det meste på oppklaringer og spørsmål i forhold til de fremlagte resultater. Av samme grunn ble man enige om å kutte ut de skriftlige møtereferat. Presentasjonene fra de enkeltvise undersøkelser ble derfor de endelige delprodukter i den intenderte fortløpende og sekvensielle rapportering til oppdragsgiver. 8. Avsluttende erfaringsseminar gikk av samme grunn ut, og sluttrapport utformes og legges frem i elektronisk versjon 15. november klokka Gjennomførte undersøkelser Trøndelag forskning og utvikling AS har gjennomført et opplegg med seks sekvensielt utførte undersøkelser i følgende rekkefølge: 1. Nettbasert kvantitativ undersøkelse blant fylkespolitikerne (herunder også gruppeintervju av fylkesrådet). 2. Nettbasert kvantitativ undersøkelse blant definerte typer samfunnsorganisasjoner. 3. Kvalitativ mediaundersøkelse basert på intervju av journalister. 4. Nettbasert kvantitativ undersøkelse blant et utvalg administrativt ansatte i Nord-Trøndelag fylkeskommune. 5. Nettbasert kvantitativ undersøkelse blant fylkespolitikerne. 6. Kvalitativ undersøkelse av administrative ledere i Nord-Trøndelag fylkeskommune basert på intervju. Konklusjoner Kritisk-konstruktive spørsmål De etterfølgende spørsmål kan ikke og skal ikke entydig besvares og avklares endelig av evaluator, men må gjøres til gjenstand for kritisk-konstruk-

18 xiv tiv politisk debatt på grunnlag av den kunnskapen og de data som denne evalueringen har frembrakt. Krever parlamentarismen i NTFK en ny politikerrolle som er mer pågående og proaktiv mht. involvering, aktiv bruk av muligheter og deltakelse på eget initiativ på de arenaene fylkesrådet inviterer til? Har politikere i opposisjon reelle muligheter til å realisere en ny slik rolle og utnytter opposisjonen de muligheter som faktisk finnes? Krever nytt styringssystem mer initiativ fra opposisjonen enn tilfellet er, og hvordan? Er posisjonen villig til kritisk vurdering og dialog med opposisjonen om de kritiske, demokratiske betingelser for og politiske erfaringer med regimet så langt, som ledd i utviklingen av den parlamentariske praksisen i NTFK? Krever en ny politikerrolle under parlamentarismen en annen ressursfordeling mellom posisjon og opposisjon og et annet ressursvolum enn det som det er lagt opp til samlet sett? Hvor reelle er mulighetene for opposisjonspolitikerne til å spille seg inn i de politiske prosessene mellom fylkestingene? Utnytter nåværende parlamentariske praksis tilgjengelig kompetanse og ressurser hos fylkespolitikerne på en klok måte mht. kvalitet i saksutvikling og politisk beslutning? Politikernes opplevelse av deltakelse og innflytelse Det er grunnlag for å hevde at opposisjonen i høy grad føler seg ekskludert fra den politiske saks- og beslutningsutvikling. Det innebærer også at opposisjonspartienes verdier, interesser og behov i lav grad farger sakene. I et parlamentarisk system er det selvsagt makta som rår, og man kan derfor si at det vil være den til enhver tid rådende posisjon som legger verdier, behov og interesser inn som grunnleggende premisser, og i en flertallskonstellasjon som i Nord-Trøndelag, langt sterkere enn om det hadde vært en politisk koalisjon i mindretall selvsagt. Men det forhindrer ikke at den rådende praksis må vurderes i forhold til det resulterende politiske engasjement som den skaper. Da vil selvsagt det være en følge av om opposisjonen erfarer at deres kritisk-konstruktive røster etterspørres for å sette posisjonens syn og vur-

19 xv deringer på prøve i klokskapens tjeneste. I den grad opposisjonen erfarer at deres behov og verdier blir tatt hensyn til og vurdert som premiss for så vel saksutvikling som beslutningsutvikling, vil det avspeiles i engasjement og motivasjon for å være fylkespolitiker. De siste dagers oppslag i T-A kan tyde på at nettopp mangel på motivasjon for fylkespolitikken er direkte knyttet til slike strukturelle betingelser ved den parlamentariske praksis, og at det kan føre til at mange velger å gå ut av fylkespolitikken. Altså brist på den primære motivasjonskilden for overhodet å være politiker, gjør at svarene som fremkommer bør tas alvorlig. Slik komitéarbeidet og arbeidsprosessene stort sett er lagt opp, er storparten av tiden bundet opp til votering og lite dialog (saksutvikling og beslutningsutvikling). Men det finnes et par unntak, og det er måten man jobber på i komiteene med budsjett og fylkesplan. Kanskje burde måten disse arbeidsprosessene foregår på sette standard for flesteparten av arbeidsprosessene i komiteene uansett sak? Begrunnelsen for det er at disse arbeidsprosessene inviterer til proaktivitet, delaktighet, initiativ, kritisk-konstruktiv dialog mellom posisjon og opposisjon for å finne de kloke, politiske løsninger. Gitt at saksutvikling og beslutningsutvikling under den parlamentariske praksis, som er utviklet i perioden siden innføring i 2003, kan ha visse svakheter mht. opposisjonens medvirkningskvalitet. Selv om det kan ha negativ betydning for engasjement og motivasjon for å være opposisjonspolitiker en ny periode, er det også i følge opposisjonen åpenbare styrker og fordeler ved et slikt regime. Man mener at effektiviteten i den politiske og byråkratiske saksutviklingen er blitt bedre, og det er utviklet gode politiske og faglige forberedelsesrutiner, samt at tiltak kan avklares og iverksettes hurtigere. Alle tre virkemidler; interpellasjon, spørretimen i fylkestinget og initiativretten i komiteene vurderes som viktige av fylkespolitikerne samlet sett. Siden første ting (februar 2004) under parlamentarisk regime og til og med oktobertinget 2006, hadde opposisjonen totalt 43 interpellasjoner i forhold til posisjonens 18. Når det gjelder spørretimen i fylkestinget og initiativretten i komiteene vurder både posisjon og opposisjon disse som viktige og til dels svært viktige, men førstnevnte anser totalt sett disse som noe mer viktig enn opposisjonen. Man kan derfor konkludere med at dette er en institusjonalisert praksis der de tre nevnte virkemidler brukes flittig og føles nyttig.

20 xvi Vitalisering av opposisjonen Fylkestinget anbefales å ta ansvar for å revitalisere opposisjonen som nødvendig kritisk-konstruktiv røst. Et første skritt er å invitere til dialog om hva som faktisk er mulig og uutnyttet innenfor den valgte modellen, før man iverksetter eventuelle endringer. Videre bør man også vurdere om komiteenes arbeidsprosesser i plan- og budsjettsaker kan danne en slags standard for den medvirkningskvalitet som er nødvendig for å skape høyt engasjement og motivasjon for politisk arbeid til gagn for det nordtrønderske samfunnet. Samtidig er det nødvendig å avdekke i hvilken grad andre betingelser, herunder opposisjonens arbeidsvilkår, direkte eller indirekte påvirker evnen og mulighetene for å delta i saks- og beslutningsutvikling. Våre data indikerer at opposisjonens opplevelse av den faktiske, demokratiske medvirkningen ofte og i relativt høy grad kjennetegnes av tilsidesatthet og påtvungenhet (jf. figur 5.6). I det parlamentarisk system der makta rår, er dette også en naturlig følge av hvordan systemet skal og må fungere, men dersom det alltid blir tilfelle og i alle sammenhenger, representerer det en fare mot en kyndig praksis som forener klokskap og makt, og som bidrar til å utvikle en engasjert og motivert politisk opposisjon som er proaktiv mht. saker og beslutninger. Gitt å være valgt representerer opposisjonen og er forpliktet til å representere andre verdier, interesser og behov forankret i det nordtrønderske samfunnet enn det posisjonen står for. Men det bør også være et viktig premiss for den parlamentariske praksisen og for de strukturer og betingelser som det skal realiseres gjennom. Sammenlikning med evalueringene i Nordland og Oslo Politikerne i Nordland var i undersøkelsen til Saxi i 2002 betydelig mer positive til realisering av grunnleggende målsettinger med parlamentarismen enn det fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag uttrykte i undersøkelsen til Trøndelag FoU i juni Vi skal ikke spekulere i hvordan dette kan forklares. Men det vil utvilsomt være viktig at fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomfører en refleksjon over hvilke varierende betingelser og strukturer i de to formene for parlamentarisme som dette kan skyldes, og dernest utvikler plausible forklaringer som kan danne premiss for en positiv videreutvikling av den parlamentariske praksisen i Nord-Trøndelag.

21 xvii Sammenlikner vi svarene fra evalueringen i Oslo med svarene fra Nord- Trøndelag gir det en indikasjon på at byparlamentarisme slik den er utformet i Oslo, er noe annet enn modellen på fylkesparlamentarisme i Nord-Trøndelag. I Oslo har ordfører, komiteer og bystyre helt annen strukturell innflytelse på de politiske beslutninger enn det som er lagt inn som intensjoner i modellen for parlamentarismen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Partnerskapets vurdering av den nordtrønderske parlamentarismen Innledningsvis presenterte vi et sett med 7 spørsmål som undersøkelsen blant samfunnsorganisasjonene, som også innbefatter partnerskapet, skulle bidra til å kaste lys over og svare på. Hvordan involveres interessegrupper i saksutvikling og saksbehandling? Gis det andre muligheter for offentligheten til å komme med kritiskkonstruktive innspill? Har medias interesse endret seg på noe vis? Er det politiske nivåets synlighet i media endret? Man må kunne fastslå at de interessegrupper som har svart, mener de nevnte forhold er betydelig bedret etter innføring av parlamentarisme. Hvordan tilrettelegges de politiske prosesser generelt mht. åpenhet og mer offentlighet? Her er også inntrykket positivt når det gjelder posisjonens partier, mens samfunnsorganisasjonene mener at relasjonen posisjon og opposisjon er blitt mer utydelig. Samfunnsorganisasjonenes opplevelse av dialogen med fylkesrådet og inkludering i den politiske prosessen er styrket. Hvordan opplever ytre etater, nærings- og samfunnsorganisasjoner NTFK etter parlamentarismen? Relasjoner og mekanismer for inkludering, dialog og medvirkning fra fylkesrådet mht. saks- og beslutningsutvikling, samlet sett som team og enkelt-

22 xviii vis via det enkelte rådsmedlem, vurderes entydig positivt og som en stor forbedring. I hvilken grad benyttes høringer og lignende? Her er situasjonen uendret. Men parlamentarismen har gitt mulighet for nye og mer effektive samhandlingsmekanismer mellom posisjon og samfunn, i forhold til saksutvikling og beslutning, enn det som faktisk var mulig innenfor formannskapsmodellen. Medias vurdering Journalistene og avisfolka nevner generelt sett to effekter av å innføre parlamentarisme i Nord-Trøndelag. Disse er: økt handlekraft endret mediebilde Med økt handlekraft så sikter våre informanter til at et fylkesråd basert på en flertallskoalisjon har basis til å realisere sin egen politikk uten å måtte gjøre hestehandler i fylkestinget. Et fylkesråd som er basert på et flertall kan i større grad implementere sitt eget politiske program, og gjennom det får en også økt handlekraft i fylkespolitikken. Når det gjelder endret mediebilde er det flere elementer som blir nevnt. Disse kan kort oppsummeres i følgende punkt: styrket posisjon, svekket opposisjon mindre synlig hestehandel og politisk debatt klarere ansvarsfordeling Administrasjonens vurdering av den parlamentariske praksis Til slutt er det også viktig å si noe om fortolkning av de endringene som innføringen av parlamentarisme medfører. Det er ikke gitt hva som er posi-

23 xix tive eller negative effekter. Hva noen oppfatter som negative endringer kan andre se på som positivt. I administrasjonen er stor grad av enighet om at parlamentarismen har bidratt til å: styrke de folkevalgtes innflytelse og mulighet for styring, klargjøre og rendyrke det politiske ansvaret fremheve de politiske skillelinjene Det er noe mer blandet oppfatning mht. om parlamentarismen har bidratt til en klar arbeidsdeling mellom politikk og administrasjon, men det er større grad av enighet enn uenighet om dette. Når det gjelder om opposisjonen er sikret tilfredsstillende vilkår for aktiv og kritisk opposisjon, deler administrasjonen seg i tre omtrent jevnstore blokker noe som indikerer at dette kan være et område å ta fatt i. Mange opplever saksbehandlingsprosessen som mer lukket enn tidligere. I administrasjonen vurderer de det slik at fylkeskommunen både er blitt en bedre tjenesteyter og en bedre regional utviklingsaktør. Mange opplever at arbeidet er blitt mer faglig interessant samtidig som det er blitt sterkere politisk styring av fagfelten. De mener det er funnet en god balanse mellom administrasjonen og fylkesrådet og at systemet fungerer etter intensjonene. Det gir større makt til fylkesrådet og større gjennomføringskraft for de partiene som er i posisjon, men har som konsekvens at opposisjonen har avgitt betydelig makt. Uklarhetene som måtte forekomme er knyttet til fylkesordførerens rolle og rolleforståelse både i forhold til rådet og i forhold til administrasjonen. Det er et forbedringspotensial mht. politiske prosesser. Her pekes det på at opposisjonen bør få bedre politiske arbeidsbetingelser, at en bør forbedre prosessene i det forberedende arbeidet til fylkestinget, bl.a. gjennom at komiteene i større grad enn i dag blir politiske verksteder. I dag er ikke komitéarbeidet en sentral arena for politiske forhandlinger, men snarere en arena for votering over innstillingsforslag. Av positive trekk fremheves at en nå har sett eksempel på at initiativretten til opposisjonen er benyttet i forbindelse med komitébehandling av saker.

24 xx Forbedring i forhold til saksforberedelser kan skje gjennom enda bedre og systematiske tilbakemeldinger fra de administrative lederne som møter i rådet. Flere ser også for seg en mulig nytte av å arbeide med nye former for prosessarbeid mellom politikere og interessegrupper/innbyggerne. Det politiske ansvaret er tydelig plassert i den parlamentariske styringsmodellen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Også media si framstilling bærer preg av at det nå er et tydelig politisk ansvar plassert hos fylkesrådet som en ikke hadde tidligere. Et eksempel på dette er debatten i kjølvatnet av at budsjettet var lagt fram for behandling. Fylkesrådet ønsker at en ikke skal få en for tett kopling mellom den enkelte fylkesråden og en fagavdeling i administrasjonen. Slik får administrasjonssjefen fremdeles en fremtredende rolle i den nordtrønderske parlamentarismemodellen. Administrasjonssjefen er gjort til det naturlige koplingspunktet mellom fylkesrådet og administrasjonen. De fleste mener det er viktig å holde fast på en samlet administrasjon slik at en unngår å etablere "departement" under hver enkelt fylkesråd. I det store og hele mener administrasjonen at innføringen av parlamentarisme har vært vellykket. Politikernes vurdering Undersøkelsen viser at det er en tydelig forskjell mellom posisjon og opposisjon i synet på flere forhold. Det går igjen at opposisjonen er klart negativ, mens opposisjonen er klart positiv i sin vurdering av situasjonen. Dette gjelder bl.a.: Om fylkesrådet og posisjonspartiene har en uforholdsmessig stor fordel i forhold til å benytte seg av og legge premisser for administrasjonen sitt arbeid. I synet på om det i fylkestinget er mulig å få gjennomslag for endringer i saker som er lagt fram for fylkesrådet. Om opposisjonen mener de ikke har tilfredsstillende arbeidsvilkår. At målene med innføringen av parlamentarismen er nådd.

25 xxi De som mener målene med innføring av parlamentarisme ikke er nådd, peker blant annet på at svaret kan være både ja og nei. Ja, hvis en ønsker konsentrert makt. Nei, hvis en vil ha en jevnere bredde i politikken i fylkestinget. De hevder dessuten at likeverdige arbeidsforhold for politiske partier er det største problemet. Parlamentarismen svekker opposisjonen på den måten den i dag drives på i fylket. I tillegg pekes det på at komitéarbeidet ikke har funnet sin form. Både posisjon og opposisjon er i stor grad enige om at fylkeskomiteene ikke fungerer godt som arena for debatt og politisk utvikling. Forskjellen mellom posisjonens og opposisjonens oppfatninger gjør seg også gjeldende i forhold til om opposisjonen bruker de muligheter der har til å påvirke beslutningsprosessen, der opposisjonen mener den gjør det, mens posisjonen mener den ikke gjør det. Det er større enighet om at opposisjonen bruker de muligheter den har til å fremme egne saker, men nesten halvparten av posisjonen mener det ikke er slik. På samme måte ser vi at nesten alle fra opposisjonen mener at de politiske beslutningsprosessene ikke er organisert slik at de legger opp til dialog og deltakelse i utvikling av politikk for regionen, mens et stort flertall fra posisjonspartiene mener det motsatte. Når det gjelder arbeidsmåter, medvirknings- og beslutningsprosesser under den valgte parlamentariske modell, mener politikerne at det er forbedringsmuligheter. Dette gjelder særlig rådets og flertallets vilje til åpne prosesser, at fylkesrådet bør innkalle parlamentariske ledere til drøftinger, at det blir flere temadiskusjoner i fylkestinget og komiteene, og at komiteene blir mer vitale politiske organer. Det blir også pekt på at høringer må nyttes mer. Fylkesordførerens rolle i forhold til fylkestinget oppfattes som ganske klart definert, men i forhold til fylkesrådet og administrasjonen oppleves rollen som mer uavklart. Dette er et tema som bør tas opp i den interne evalueringen av parlamentarismen. Om fylkesordføreren blir det sagt at han bør være øverste leder når Fylkestinget er samlet. Bør ellers ha en rolle som er klart avgrenset utenom fylkestinget. Bør fylkesordføreren opptre som "stortingspresident" overordnet po-

26 xxii sisjon/opposisjon? Fylkesordføreren bør hele tiden ivareta fylkestingets rolle som øverste organ. Om fylkesrådets rolle blir det sagt at rådet er valgt av fylkestinget og underlagt dette. Administrasjonen er styrt og ledet av fylkesrådet. Videre skal fylkesrådet i prinsippet delegeres all myndighet mellom fylkestingene, dvs. forberede og følge opp sakene som behandles i tinget, og fatte beslutning i enkeltsaker. Unntakene er der kommuneloven sier noe annet. Fylkesrådet er det organ som best har funnet sin rolle under parlamentarismen. Særlig gjelder dette i forholdet til egen administrasjon og ikke minst i forhold til eksterne parter. Det blir sagt at fylkesrådet bør vær mer tilbaketrukket i forhold til fylkestinget og at de ikke bør sitte i styrer, nemnder og råd. Her blir det sagt at en i større grad bør bruke medlemmer av fylkestinget. Om arbeidsforholdene for politikerne blir det særlig i forhold til opposisjonen sagt at det er viktig å ha tilgang til administrasjonen og mulighet til å benytte kompetansen i Fylkets Hus. Videre blir det sagt at rammevilkårene for opposisjonen bør sidestilles mer med rådet. Rent generelt sies det at arbeidsforholdene er gode, men at den faste godtgjørelsen ikke står i forhold til tilsvarende ansvar og verv i annen offentlig virksomhet eller i forhold til arbeidsmengde med saksforberedelser. Når det gjelder organisering av det politiske arbeidet blir det sagt at partiene i fylkestinget - også opposisjonspartiene gjerne kunne hatt egne kontorer i tilknytning til Fylkets Hus, med adgang til teknisk utstyr/hjelpemidler. Om møter og møtetider blir det sag at komitémodellen er lite effektiv bruk av tid og at 3 dager fylkesting pluss en dag gruppemøte/fraksjonsmøter er for lenge å være borte fra ordinært arbeid, særlig fordi en er lite fornøyd med møteform og mangel på politisk prosess. Det er tydelig at en i folkevalgtopplæringen bør legge vekt på å bevisstgjøre politikerne enten de er i posisjon eller opposisjon om hvordan den parlamentariske modellen er tenkt å fungere, om politikerrollen og om hvilke muligheter den gir. Samtidig synes det klart at det er nødvendig med en gjennomgang av opposisjonens samlede arbeidsvilkår for å vurdere eventuelle justeringer eller forbedringer.

27 Del 1 Oppdrag og evalueringsopplegg

28

29 3 1. OPPDRAGET Niels Arvid Sletterød 1.1 Kravspesifikasjoner for evalueringen Obligatoriske spørsmål og oppgaver Evalueringa skal først og fremst drøfte egne problemstillinger, deretter vil hele eller deler av evalueringa gjøres til gjenstand for fellesevaluering med Hedmark fylkeskommune. Som evaluator forutsatte Trøndelag Forskning og Utvikling AS at Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) tok ansvar for og la til rette for dialog med Hedmark fylkeskommune, og utførende evaluator, slik at denne evalueringa kan gjøres i stand til å utvikle adekvat og relevant komparasjon underveis 1. Det ble forutsatt at evalueringa (sluttrapportering fra evaluator) legges frem for fylkestinget 15. november Følgende årsaksforhold/relasjoner forutsettes belyst i evalueringen: Relasjonen NTFK - organisasjonene i Nord-Trøndelag Relasjonen fylkesting - fylkesråd Relasjonen posisjon - opposisjon Årsaksforholdet mellom beslutninger og effektivitet Folkevalgtes arbeidsvilkår Fylkesordførerens rolle 1 Dette viste seg umulig da Hedmark fylkeskommune valgte NIBR som evaluator rett før sommerferien. I praksis kunne derfor NIBR ikke starte evalueringen før etter sommerferien, og da var vi godt i gang med våre undersøkelser. Vi har derimot gitt NIBR tilgang til våre data, uten at vi har fått noe tilbake som vi kunne inkorporere i vår evaluering. 2 Siden kravspesifikasjonene ble utformet har møteplanen for fylkestinget blitt endret, blant annet tidspunkt for junimøtet fremskyndet, noe som selvsagt påvirket timingen av undersøkelsene og avvek fra akseptert design. Novembermøtet ble også flyttet til desember. Det har derimot ingen praktisk betydning for dato for overlevering av elektronisk versjon av sluttrapporten, den står ved lag og er som forutsatt klokka 1200 den 15. november. For at oppdragsgiver parallelt med evalueringen skulle kunne forberede saksfremlegg og saksutredning til fylkestinget i desember, alle presentasjoner og annet relevant materiale fortløpende tilsendt rette vedkommende i NTFK.

30 4 Disse 6 årsaksforholdene/relasjonene er nærmere beskrevet og definert som problemstillinger og operasjonalisert av NTFK i seks sett av konkrete spørsmål som skal være retningsgivende for det evalueringen skal belyse. Problemstilling 1: Forholdet til organisasjoner i Nord-Trøndelag mht. til demokratifunksjon og legitimitet 1. Gjør vi en bedre jobb i forhold til lag og organisasjoner i Nord- Trøndelag? 2. Hvordan opplever andre organisasjoner NTFK etter parlamentarismen? 3. Er NTFK blitt mer synlig? 4. Hvordan oppfatter egne virksomheter endringen? Problemstilling 2: Forholdet fylkesting og fylkesråd mht. til handlekraft- og maktspørsmål 1. Delegasjonsreglementet ligger beslutningene på rett plass? 2. Fylkestinget som arena for debatt og politikkutvikling. 3. Demokrati og effektivitet vil debattene ta mer tid i et parlamentarisk styresett? 4. Hvilken rolle har fylkestingskomiteene fått? Problemstilling 3: Posisjon/opposisjon tydeliggjøring, synliggjøring, profilering og arbeidsbetingelser 1. Opposisjonens rolle og medvirkning i politiske prosesser. 2. Posisjonsgruppa, hvordan har den kommet ut og hvilken rolle har den inntatt? 3. De politiske fora (hovedutvalg, fylkesutvalg) er fjernet. Har vi klart å fylle tomrommet etter de? Problemstilling 4: Beslutninger/effektivitet samspill, forhold og balanse mellom det politiske og administrative system og kvalitet og effektivitet i beslutningstaking 1. Har parlamentarismen gitt mer effektive beslutninger? 2. Hvordan brukes ressursene i møte med folk og samfunn?

31 5 3. Demokrati og effektivitet - er det motsetningsforhold her? Problemstilling 5: Folkevalgtes arbeidsvilkår under nytt styringssystem og sentrale føringer mht. økonomisering av offentlig ressursbruk 1. Hvordan er de folkevalgtes arbeidsvilkår (herunder frikjøp, fordeling mellom parti, deltakelse i konferanser og etterutdanning) 2. Er sjølråderetten til partia påvirka? 3. Hvordan ivaretas folkevalgtes muligheter for kompetansebygging på de ulike saksområder fylkestinget jobber med, blant annet mulighetene for å bli kjent med fylkeskommunenes virksomheter og institusjoner, og kultur og næringsliv generelt i fylket? Problemstilling 6: Fylkesordførerens rolle Evalueringa skal omfatte en vurdering av fylkesordførerens rolle under et nytt styringssystem som parlamentarismen representerer.

32

33 7 2. EVALUERING I TEORI OG PRAKSIS Niels Arvid Sletterød 2.1 Utviklingsorientert eller formativ evaluering Vi kan skille mellom summativ og formativ evaluering. Summativ betyr resultatorientert eller sluttevaluering. Formativ evaluering kan enten være prosessevaluering i ettertid eller prosessevaluering underveis i et forsøk. Det var Cronbach (1963) som introduserte at evaluering skulle bidra til å korrigere prosessforløp og utvikling, slik at man forbedret prosjekt eller forsøk underveis. I evalueringen av parlamentarismen som styringsform i Nord- Trøndelag fylkeskommune har ikke et formativt utgangspunkt vært aktuelt for Trøndelag FoU som ekstern evaluator. Patton (1986) lanserte tankegangen om å ansvarliggjøre brukerne ved å involvere disse i evalueringsprosessen, fordi evalueringen skal brukes som beslutningsstøtte både underveis, i og etter forsøksperioden. I denne evalueringen har det vært hyppig og nær dialog med Nord-Trøndelag fylkeskommune både i problemformuleringen og i utviklingen av selve evalueringsopplegget. På den måten sikres at kunnskapens relevans og aktualitet harmonerer med oppdragsgivers behov og forventninger. Wholey (1979) er en eksponent for det syn at evaluering må betraktes som et hjelpemiddel for organisasjoner (det regionale forvaltningsnivået i NT) i en intern lærings- og utviklingsprosess. Det siste er det opp til Nord-Trøndelag fylkeskommune å utvikle gjennom både intern dialog i egen organisasjon og dialog med det regionale partnerskapet. Hver enkelt av disse aktørene har sine virkelighetsopplevelser av parlamentarismen, ser det fra sitt ståsted og har gjort seg erfaringer som det utvilsomt er viktig å inkorporere i en felles "sensemaking" rundt styreformens funksjonalitet i nordtrøndersk sammenheng. I alle opplegg for evaluering vil det være innslag av såkalte statiske og dynamiske elementer for så vel dataproduksjon, datakvalitet og kunnskapsutvikling.

34 8 Et hovedsakelig statisk opplegg for dataproduksjon og datakvalitet vil fordre at respondentene i hovedsak skal være reaktive, forelegges spørsmål og tema som man på forhånd har bestemt skal styre kommunikasjonen gjennom intervju eller skjema med alle. Likeledes betyr det studium av dokumenter, dvs. å søke informasjoner gjennom å studere ulike dokumenter og liksom fravriste dem mening. Et dynamisk opplegg for dataproduksjon og datakvalitet vil like meget bestå i å gå i dialog, dvs. at intervju blir samtalebasert og temabasert, og at det kreative kommunikative rom mellom de som snakker sammen skaper konversasjonen, og at denne ikke styres av annet enn samtalepartnernes engasjement og interesser, nemlig av det som skjer. Den flyter altså fritt og skapes mens det snakkes, den er ikke fast regissert på forhånd der noe defineres som innenfor og utenfor. Dette er en eksplorerende og utforskende tilnærming som åpner og ikke lukker, som kan forløse den viktige samtalen om de ting som betyr noe og gjør en forskjell, fordi man fritt introduserer de tema som man selv på basis av sine erfaringer og opplevelser føler er viktig å snakke om. Man ønsker å fremme at respondentene blir proaktive, initiativrike og kreative i dialogen. Intervjuene av de administrative ledere i NTFK har vært lagt opp på denne måten, likeledes gruppesamtalen med fylkesrådets medlemmer. Et statisk opplegg i kunnskapsutviklingen til oppdragsgiver, den aktør som skal lære av evalueringen, innebærer å være mottaker av informasjoner og dokumenter fra evaluator uten å gå i dialog for å diskutere det som er fremlagt. Et dynamisk opplegg vil kreve at evalueringsdesignet åpner for fremlegg og dialog underveis, og at opplegg baseres på delstudier eller moduler som bygger på hverandre. Det som diskuteres fra en datainnsamling danner samtidig grunnlag for neste osv., slik settes såkalte læringssløyfer i gang og man forløser en dynamisk kunnskapsproduksjon. Men det vil også kreve at oppdragsgiver vurderer rapporten kritisk og ikke betrakter den som en absolutt fasit eller sannhet, men er obs. på at: den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, er ikke den eneste kunnskapen som bør nyttes for å vurdere prosjektet. I et gitt opplegg for evaluering vil det alltid være aktuelle og relevante problemstillinger og spørsmål som av ulike årsaker enten er utelatt eller bare betraktes fra

35 9 ett perspektiv. Derfor finnes det andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til. Dette innebærer også at denne evalueringsrapporten bare kan representere en systematisk presentasjon av argumenter i en slik forhandlingsprosess på linje med andre aktørers oppfatninger og opplevelser av prosjektet. Evaluering som læringsprosess stopper derfor ikke opp med den eksterne evaluators (Trøndelag FoU) bidrag til denne. De argumenter som presenteres, bør gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og fortolkning av de ulike aktørene i prosjektet. Trøndelag FoU håper disse ord gir tro på at egne vurderinger basert på egen kompetanse og erfaring, er og må være resonanskassen for all læring, og at alle eksterne innspill og vurderinger alltid må relateres til denne for å bli klokskap, dvs. basis for en kyndig praksis! Klokskapen er altså situert i praksis, og finnes ikke noe sted utenfor, er altså ikke noe som eksterne evaluatorer bare har tilgang til og forvalter! Som regel kombineres et statisk og dynamisk opplegg for så vel dataproduksjon, datakvalitet og kunnskapsutvikling. 2.2 Ekstern evaluering er bare en stemme i stemmenes mylder og må alltid vurderes kritisk av oppdragsgiver Det er alltid viktig at de kunnskaper som eksterne evalueringer produserer, ikke er den eneste kunnskapen, perspektiv, erfaringer og datasett som bør nyttes for å vurdere, korrigere, forbedre og endre. I et gitt opplegg for evaluering vil det alltid være mange andre aktuelle og relevante problemstillinger og spørsmål som av ulike årsaker enten er utelatt eller bare betraktes fra noen få perspektiv og forståelsesrammer. Det finnes alltid alternative synsmåter og vurderinger som kan og bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene bør relateres til. Dette innebærer også at denne evalueringsrapporten bare kan representere en systematisk presentasjon av argumenter i en slik forhandlingsprosess på linje med andre aktørers oppfatninger og opplevelser av parlamentarismen i NT. Evaluering som læringsprosess stopper derfor ikke opp med den eksterne evaluators (Trøndelag

36 10 FoUs) bidrag til denne. Argumenter som presenteres, bør selvsagt gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og fortolkning av nøkkelaktørene i ordningen med parlamentarismen som styreform i NTFK. De samme må slutte hvilke konsekvenser det bør og skal få for strategier og tiltak med tanke på videreføring, videreutvikling og forbedring. 2.3 Statisk eller dynamisk evaluering eller kombinasjoner av disse? Vi kan også skille mellom statiske og dynamiske evalueringsopplegg alt etter som de fokuserer produkter/resultater eller prosessene, og om evalueringen bare skal bidra til å belyse, beskrive og problematisere eller om den også skal bidra til å korrigere, forbedre og forsterke. Følgende figur problematiserer forholdet mellom evalueringsfokus (hva som fokuseres) og et statisk eller dynamisk (deskriptiv eller nyskapende) ambisjon med kunnskapsutviklingen: Figur 2.1: Evalueringsformer

37 11 Hver rute representerer et spesielt evalueringsopplegg som skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter. Vi kommenterer nå innholdet i hver enkelt rute for å beskrive hvilke opplegg eller kombinasjoner opplegg for evaluering vi tenker benyttet. 1. Et statisk opplegg (design) rettet mot produkt(ene) av styreformen, fokuserer kartlegging av kritisk-konstruktive erfaringer som er høstet, estimering av resultater, forventningsoppfylling og målrealisering. 2. Et statisk design rettet mot prosessen, fokuserer på en kritiskkonstruktiv beskrivelse av de viktige gjennomføringsbetingelser som kan forklare resultater, erfaringer samt grad av realisering av mål og oppfylling av forventninger. 3. Et dynamisk design opptatt av produkt vil være opptatt av resultat- eller produktutvikling underveis, dvs. å skape optimale erfaringer, høy forventningsoppfylling og god realisering av målsatte demokratiske effekter. 4. Et dynamisk design som fokuserer prosessen, vil prøve å optimalisere gjennomføringsbetingelsene ved kontinuerlig drøfting og vurdering av kvaliteten på disse med oppdragsgiver sett i relasjon til estimert og kartlagt kvalitet på resultater, erfaringer samt forventnings- og måloppfylling. I evalueringen av parlamentarismen i Nord-Trøndelag fylkeskommune er planen å kombinere punkt 1 og 2, med statiske og dynamiske elementer for så vel dataproduksjon, datakvalitet og kunnskapsutvikling (i noen grad berøres også punkt 4, men oppdraget er primært konsentrert rundt 1 og 2). Dette beskrives konkret i presentasjonen av det delstudiums- eller modulbaserte opplegget til evaluering av parlamentarismen som styreform i NTFK som Trøndelag FoU foreslår blir gjennomført under kapittel Evaluatorrollen og dialog med oppdragsgiver Erfaringer fra andre evalueringsprosjekter tilsier at det er viktig å presisere tydelig hva som ligger i evaluatorrollen. Evaluator er ingen "besserwisser" som kan si hva som skal og bør gjøres til enhver tid (Arnesen 1993:23). Evaluator kan altså ikke avgjøre hvordan en aktør skal handle bedre enn

38 12 aktøren selv. Det evaluator kan, og som er viktig å presisere, er å anvende begreper, modeller og teorier som utgangspunkt for datainnsamling, analyse, presentasjon og dialog, slik at det legges til rette for læring og kunnskapsutvikling. Men det er aktørene selv, og bare dem, som må være ansvarlig for valgene som blir gjort på basis av den kunnskap som evalueringen har frembrakt eller bidrar til å utvikle. Slike valg må alltid være basert på en såkalt situert forståelse eller fortolkning, dvs. bruk av klok erfaring fra praksis i den nordtrønderske konteksten mht. hvilke konsekvenser som evalueringsresultatene representerer og de beslutninger som er viktige å fatte, og det er det bare oppdragsgiver (administrasjon og politikere) som kan gjøre fordi de er i og utgjør denne praksis selv, de er de som praktiserer og kjenner den innenfra så å si. Derfor er det oppdragsgiver selv som best kan tolke og avgjøre hvordan og på hvilken måte evalueringsresultatene representerer kunnskap for handling. Evaluator som fagekspert på evaluering skal og kan bare bidra til å strukturere og skape optimale betingelser for utvikling av handlingsretta kunnskap. I oppdragsbaserte, eksterne evalueringer spesielt og for kunnskapsutvikling generelt er det viktig å foreta et begrunnet valg av hva det er viktig og kritisk å rette søkelyset mot og aktivt lete etter. Et essensielt spørsmål er (ibid.): "Hva settes i fokus og hvorfor". En løpende og problematiserende dialog mellom oppdragsgiver og evaluator er nødvendig for å klargjøre og sikre at kunnskapsutvikling, læring og forbedring blir best mulig. Det må m.a.o. utvikles og institusjonaliseres en klok praksis for kunnskapsutvikling, læring og forbedring som del av evalueringen. Trøndelag FoU mener det er viktig å foreta en slik dialogisk kvalitetsikring, før (som ex ante), underveis og avslutningsvis i evalueringen. 2.5 Hva sikrer bruk av den kunnskapen evalueringen skal utvikle? Det er viktig å kvalitetssikre bruk av data og kunnskap som utvikles i evalueringen. Det finnes forskningsresultater som viser at følgende forhold sterkt påvirker bruk av evalueringsdata og evalueringskunnskap:

39 13 den forskningsmessige kvaliteten evalueringsoppleggets handlings- og beslutningsorientering grad av forventningsoppfylling de kritiske utfordringer ny kunnskap representerer for bestående ordninger/tiltak data- og kunnskapsmessig relevans og aktualitet evalueringens opplegg for dataproduksjon, datakvalitet og kunnskapsutvikling Forskningsmessig kvalitet går for det første på å være kjent med feltet, dvs. ha nødvendig substanskunnskap om de problemene/tema som skal analyseres, og for det annet å være oppdatert og beherske nødvendig fag- /ekspertkunnskap. Handlingsorientering eller aktualitet betyr at evaluering skal generere kunnskap for handling, dvs. handlings-, beslutningsstrategier og tiltak. Kunnskapen som utvikles skal være kritisk, men samtidig konstruktiv. Relevans og aktualitet sikres gjennom bevisst dialogbasert kunnskapsutvikling. Det vil vi foreslå og bestrebe oss på å realisere. Men det fordrer at evaluator kan opptre med integritet og legitimitet, og det betinger å kunne opptre ærlig og oppriktig i kommunikasjonen med oppdragsgiver. I neste delkapittel går vi inn på hva det innebærer i praksis. 2.6 Frimodig, fryktløs og ærlig tale "parrhesia" som ideal Det å ha integritet som evaluator, å være troverdig, ærlig, m.a.o. å formidle og problematisere det man mener er både sant og riktig, dvs. frimodig å uttrykke det man oppriktig mener å ha belegg for og er viktig å hevde, representerer alltid i en viss forstand en "fare" for evaluator! Fordi kritisk-konstruktive innspill ofte kan vekke harme, ja, sågar motstand og motvilje, og kan møtes med sanksjoner enten disse er åpne eller tilslørte, står altså evaluator alltid i fare for å kunne bli stigmatisert, brennmerket og utdefinert, og dermed miste legitimitet og troverdighet. Et slikt stigma formuleres ofte i retoriske vendinger som at evaluator for sin egen del strategisk velger side, eller faglig sett er udugelig og inkompetent, eller det forsøkes skapt et bilde av evaluator som er lettlurt og naiv, og derfor ikke kan skille såkalte sanne pro-

Tromsøparlamentarismen

Tromsøparlamentarismen Tromsøparlamentarismen www.uit.no 2 SAMMENDRAG Innledning Ting tar tid! Den parlamentariske styringsmodellen i Oslo har vært revidert en rekke ganger siden den ble innført i 1986. Også i Bergen er det

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Pressekonferanse Fredrikstad kommune 26.06.14 kl. 1300. Parlamentarisme i Fredrikstad Alternative mulige løsninger og viktige spørsmål

Pressekonferanse Fredrikstad kommune 26.06.14 kl. 1300. Parlamentarisme i Fredrikstad Alternative mulige løsninger og viktige spørsmål Pressekonferanse Fredrikstad kommune 26.06.14 kl. 1300 Parlamentarisme i Fredrikstad Alternative mulige løsninger og viktige spørsmål Oppgaven Alternative mulige løsninger Praktiske og økonomiske konsekvenser

Detaljer

Parlamentarisme i Fredrikstad kommune

Parlamentarisme i Fredrikstad kommune Parlamentarisme i Fredrikstad kommune Innledning/mandat Bystyret fattet i møte xx.xx.2011 følgende vedtak: 1. Det opprettes et utvalg som skal utrede spørsmålet om å innføre parlamentarisme i Fredrikstad

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar

Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar BEBY /15 Bergen bystyre Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar RKR ESARK-030-201527004-1 Hva saken gjelder: Komite for fullmakter og politisk

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak Forfattere: Grete Eide Rønningen / Rita Bergersen Enkelt uttrykt betyr evaluering vurdering. Gjennom vurdering av innsats i et prosjekt eller tiltak

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Evaluering av politisk organisering 2014. Rapport, september 2014

Evaluering av politisk organisering 2014. Rapport, september 2014 Evaluering av politisk organisering 2014 Rapport, september 2014 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Mål... 3 3. Metode... 3 4. Resultater... 5 Bystyrets størrelse... 5 Bystyrets arbeidsmåte... 5 Politisk utvalgsstruktur...

Detaljer

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen,

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Til landsmøtet 2011 forelå det to forslag som begge refererte til landsmøteperiodens lengde h.h.v.:

Til landsmøtet 2011 forelå det to forslag som begge refererte til landsmøteperiodens lengde h.h.v.: Sak til Landsmøtet Nr: 6 Saksbehandler: Erik Bårdseng Dato: 26.05.2015 Dokumentnr DM: 705297 2015_00057 LANDSMØTEPERIODENS LENGDE - RÅDSMØTE Historikk: Til landsmøtet 2011 forelå det to forslag som begge

Detaljer

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedatt av fylkestinget 26.2.2013, sak 9/13 Kilde: Arkiv i Nordland REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedtatt av fylkestinget 26.februar 2013, sak 9/13 1 Reglement for fylkesråd 1 Fylkesråd

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

I Introduksjonen - skal demonstrere det skisserte prosjekts originalitet og hvorfor det er viktig å forske nettopp her.

I Introduksjonen - skal demonstrere det skisserte prosjekts originalitet og hvorfor det er viktig å forske nettopp her. Prosjektbeskrivelse Et sett av punkter til hjelp for å strukturere tanker, ord og gjerning Dr.scient. Dag Oscar Oppen Berntsen, Regrep Agder/Telemark, NFR I Introduksjonen - skal demonstrere det skisserte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Forslag/innspill i møte 01.06.15

Forslag/innspill i møte 01.06.15 Forslag/innspill i møte 01.06.15 Gjennomgang av utsendt forslag fra Brita: 1. Størrelsen på formannskap, økes fra 9 til 11. 2. Diskusjon omkring å starte møtene kl. 13. Det har en bakside; Må ta hensyn

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014

Avslutning på konferansen Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring, 24. september 2014 Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014 v/statssekretær Paal Bjørnestad Takk for invitasjonen. Jeg er spesielt glad for å bli invitert til

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

STAT OG KOMMUNE - styring og samspill En stemningsrapport fra Løvebakken

STAT OG KOMMUNE - styring og samspill En stemningsrapport fra Løvebakken STAT OG KOMMUNE - styring og samspill En stemningsrapport fra Løvebakken FKT Trondheim 7. juni 2012 aksel.hagen@stortinget.no 1 Hvorfra - jeg mener SVer Kommunestyrerepresentant på fritid i Lillehammer:

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVENTUELLE FORBEDRINGER AV GJELDENDE STYRINGSMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVENTUELLE FORBEDRINGER AV GJELDENDE STYRINGSMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-37 10488/15 08.02.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.03.2015

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Magne Nylenna En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap om effekt av

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune

Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune K:\Reglement\Raadmann\Kjøreregler politikk - administrasjon.docx 1 Vedtatt av Sørum kommunestyre 21.11.1996 i sak 87/96

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtetid: 09:00. Møtedato: 11.09.2014. Møte i Formannskapet. Møtested: Laksforsen Turist Café

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtetid: 09:00. Møtedato: 11.09.2014. Møte i Formannskapet. Møtested: Laksforsen Turist Café Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Formannskapet Møtedato: 11.09.2014 Møtetid: 09:00 Møtested: Laksforsen Turist Café Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 4. september

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer