Plan for kvalitetssikring av omsorgsog læringsmiljøet i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for kvalitetssikring av omsorgsog læringsmiljøet i barnehagen"

Transkript

1 Plan for kvalitetssikring av omsorgsog læringsmiljøet i barnehagen Relasjon mellom den voksne og barna Medvirkning Voksenledelse Språk PKOL Lek Relasjon mellom barna Samarbeid barnehage - hjem

2

3 Noen vet kanskje hva et barn er, men ingen vet hva det kan bli. Noen vet kanskje hva en barnehage er, men ingen vet hva den kan bli Noen vet kanskje hva verden er, men ingen vet hva den kan bli Ann Åberg og Hillevi Lez Taguchi 2

4 Utgitt av Pedagogisk-psykologisk avdeling ved Utdanningssektoren i Skedsmo kommune 03/2014 Produsert: Kopisenteret på Rådhuset i Skedsmo kommune 3

5 FORORD Arbeidet med denne planen startet opp i 2012, og det er en omfattende og krevende prosess som ligger bak det ferdige produkt. Målet med planen er å sikre høy kvalitet på omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagene i Skedsmo. Kvalitet har vært et sentralt tema i barnehageforskningen både nasjonalt og internasjonalt de siste årene. Selv om definisjonen av kvalitet og strategier for å sikre god kvalitet i barnehagene varierer, er det likevel enighet om at visse faktorer er sentrale når det gjelder å sikre kvalitet i barnehagen. Parallelt har barnehagen fått en stadig mer betydningsfull posisjon i samfunnet og har dermed også fått en stor og økende betydning i barns liv. Med dette har også kravet til kvalitet økt. Tilgangen på forskningsbasert kunnskap med relevans for praksis i barnehagen er sterkt økende. Sentralt i kunnskapsbildet står ikke minst de positive effektene for barns utvikling av å gå i barnehager av høy kvalitet. Ansatte i barnehagene møtes derfor av økende krav om at deres praksis også skal forankres i forskningsbasert kunnskap. Noen kjennetegn ved barnehagenes og den enkeltes praksis vil derfor ha særlig betydning for barnas utvikling. Planen løfter fram disse kjennetegnene som et felles grunnlag for arbeidet med kvalitet i barnehagene i Skedsmo. Kunnskapsbasert praksis handler ikke om generaliserte oppskrifter for hvordan man skaper gode barnehager, men om hva som kan virke og under hvilke betingelser. Hver barnehage må derfor arbeide med å forbedre praksis innenfor sin lokale kontekst. Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet skal være en hjelp i arbeidet med å vurdere egen praksis og samtidig styrke kapasiteten til å forbedre den. I tillegg vil den også være en konkret hjelp for den enkelte ansatte i utvikling av egen yrkesprofesjonalitet. 17. februar 2014 Helge Dulsrud kommunaldirektør 4

6 Takk og lykke til! Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen, PKOL, er utarbeidet i et samarbeid mellom barnehageeier, styrerne og pedagogisk psykologisk avdeling. Arbeidet har vært prosjektorganisert og har pågått over to år. Prosjektgruppa har bestått av prosjektleder An- Magritt Nysveen, Tone Røysum Kleven, Marianne Hynne og Anne Line Skog Jenssen fra PPA, og styrerne Nina Merete Østengen og Ann Christin Veseth. Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet i skolene i Skedsmo, PKL, har vært en inspirasjonskilde i vårt arbeid. Planens oppbygning og tematikk er hentet derfra. Flere av områdene i planen er utarbeidet i samarbeid med alle styrerne. Vi har hatt seminarer og fagdager hvor vi har hatt fokus på enkeltområder. Her har vi hentet inn interne og eksterne forelesere. Dette har vært til stor inspirasjon. Parallelt med utarbeidelse av planen har implementeringsarbeidet i den enkelte barnehage startet. Dette har vært både utfordrende og givende. Utfordrende i den forstand at den enkelte styrer har begynt arbeidet med å utvikle planen som et verktøy før den er ferdigstilt. Givende i den forstand at alle kjenner planen når den nå foreligger. Arbeidet i den enkelte barnehage underveis har gitt prosjektgruppa verdifulle tilbakemeldinger som har vært med og formet planen. Denne dialogen har vært viktig. Underveis i arbeidet har veiledning fra HIOA v/ Ellen Os og Helen Bergem inspirert oss. Videre har innspill fra referansegruppa og styringsgruppa/ ledergruppa vært viktig for det endelige resultatet. Takk til alle bidragsytere! Takk til alle som har inspirert! Takk til alle som har stilt oss kritiske spørsmål! Lykke til med bruk av planen! An-Magritt Nysveen Prosjektleder/ Rådgiver i Utdanningssektoren 5

7 FORORD 4 1 INNLEDNING PLANENS OPPBYGNING OG MÅLGRUPPER OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØBEGREPET VIKTIGE FOKUSOMRÅDER 11 2 KVALITET I BARNEHAGEN PROSESSKVALITET RELEVANS FOR PRAKSIS 14 3 VERKTØYET OM KJENNETEGN PÅ GOD VOKSENPRAKSIS KJENNETEGN PÅ GOD LEDELSE AV ENDRINGS- OG UTVIKLINGSARBEID STYRERS ROLLE BARNEHAGELÆRERS ROLLE OMRÅDENES SAMMENHENG OG REKKEFØLGE RELASJON MELLOM DEN VOKSNE OG BARNA VOKSENLEDELSE LEK RELASJON MELLOM BARNA SPRÅK MEDVIRKNING SAMARBEID BARNEHAGE - HJEM INDIVIDUELT UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØPRAKSIS: 33 4 FORSLAG TIL VIDERE LESNING 34 5 EVALUERINGSSKJEMA 36 VEDLEGG 1 TRYGGHETSSIRKELEN 37 VEDLEGG 2 VOKSENROLLEN I LEK 38 6 KILDER 39 6

8 7

9 1 INNLEDNING Forskning viser at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling. Samtidig viser forskning at det er stor variasjon i barnehagekvaliteten, også i Norge. Dette har skapt et behov for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap om hva som skaper og opprettholder gode betingelser for omsorg, lek, læring og danning i barnehagen. Målet med Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet (heretter PKOL) er å sikre høy kvalitet på omsorgs- og læringsmiljøet i de kommunale barnehagene i Skedsmo, samt bidra til en større grad av likeverdighet i barnas omsorgs- og læringsmiljø. PKOL er forankret i Barnehageloven med forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og er i tråd med senere års stortingsmeldinger 1 om barnehagen. I et godt barnehagemiljø deltar alle barn på egne premisser og møtes med respekt og anerkjennelse, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Rett til et godt barnehagemiljø er foreslått lovfestet i ny barnehagelov, hvor følgende tekst foreslås i 8: Alle barn i barnehager har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø. Alle barn har rett til et barnehagemiljø som er tilpasset den enkeltes behov. (NOU 2012) Gode barnehager har betydning både i et individ- og samfunnsperspektiv. PKOL er et av Skedsmo kommunes virkemidler for å videreutvikle et barnehagetilbud av høy kvalitet. Planen er ment som en hjelp for styrer og ansatte til å arbeide med barnehagens kjerneaktiviteter. Videre ser vi planen som en mulighet til å: Gi det enkelte barn gode utviklings- og læringsbetingelser Skape sammenheng mellom barnehage- og skoletilbudet i kommunen, og bidra til en god overgang mellom barnehage og skole Gi støtte til barnehageansattes profesjonelle utvikling Styrke barnehageansattes refleksjon rundt og tiltro til egen praksis Støtte barnehageansattes kritiske blikk på egen praksis Gi styrerne et verktøy for konkrete tilbakemeldinger på ansattes praksis Gi styrerne informasjon om styrker og utfordringer ved praksis i egen barnehage 1 St.meld. nr. 41 ( ), Meld. St. 18 ( ) og Meld. St. 24 ( ) 8

10 1.1 PLANENS OPPBYGNING OG MÅLGRUPPER Planen består av tre deler. Del 1: Innledning, oppbygging og begrepsavklaring Del 2: Kvalitet i barnehagen. Her presenteres forskningsbasert kunnskap om hva som skaper kvalitet i barnehagen. Denne kunnskapen danner fundamentet for planens verktøydel. Del 3: Verktøyet. I denne delen vises hvordan god praksis har sammenheng med barns trivsel, læring og utvikling. Planen har ulike målgrupper: For personalet i barnehagen skal planen være et verktøy for forståelse av, refleksjon rundt og utvikling av deres egen praksis. Den skal gi ansatte økt kompetanse på områder som er viktige for barns trivsel, utvikling og læring, og gjennom det sikre at deres praksis er kunnskapsbasert. For barnehagelærerne skal planen samtidig være et redskap for veiledning av medarbeiderne. For styrerne skal planen være et verktøy for styring og oppfølging, og for innhenting av informasjon om barnehagens omsorgs- og læringsmiljø. Samtidig skal planen være et verktøy for styrernes refleksjon om personalets og barnehagens kjerneaktivitet. For støttesystemet (Pedagogisk psykologisk avdeling og Time out for utvikling) skal planen være til bruk i veiledning og rådgivning. For barnehageeier (kommunen) skal planen være et styringsverktøy. Som kommunens øvrige planer er PKOL en dynamisk plan, som vil revideres jevnlig på bakgrunn av evalueringer og ny forskning og kunnskap på området. 1.2 OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØBEGREPET Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng. Rammeplanen (s. 18) sier at Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barns lek, læring og utvikling påvirkes av omgivelsene de befinner seg i. De voksne i barnehagen har ansvaret for å skape et godt omsorgs- og læringsmiljø. Det finnes ingen klar definisjon av hva et godt 9

11 omsorgs- og læringsmiljø er. For å forstå hva som ligger i begrepet, er det derfor nødvendig å se nærmere på begrepene omsorg og læring. Omsorg er en kvalitet i relasjonen mellom mennesker. Viktige elementer i en omsorgsfull relasjon er romslighet, lydhørhet, sensitivitet og innlevelse. Dette forutsetter voksne som er oppmerksomt nærværende i møtet med barn, og som er villige til å inngå i samspill (KD 2011). Videre handler omsorg om voksne som ser, forstår og ivaretar barns ulike behov. Gjennom god omsorg utvikler barnet trygg tilknytning til personalet, og denne tilknytningen er viktig for barns utvikling (Drugli 2010). Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen og har en verdi i seg selv. God omsorg skaper trygghet og trivsel, og bidrar til at barna utvikler tillit til seg selv og andre. I et godt omsorgsmiljø vil barn gradvis lære å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet, gjennom at barnas egne omsorgshandlinger verdsettes og støttes. De voksne må derfor legge til rette for at barna ikke bare mottar omsorg, men selv gir og verdsetter andres omsorgshandlinger (KD 2011). Det er nær sammenheng mellom omsorg og læring. Barn har behov for å utforske og lære, og læring skjer gjennom sosial deltakelse. Å tilrettelegge for meningsfylte og varierte aktiviteter, og for barns deltakelse i samspill med andre barn, er derfor også viktige dimensjoner ved et omsorgsmiljø. Gjennom samspill med andre i ulike aktiviteter kan både barn og personale støtte den enkeltes konstruksjon av kunnskap og tilegnelse av ferdigheter. Voksne i barnehagen har ansvaret for å fremme læring både i spontane her-og-nå-situasjoner og gjennom strukturerte situasjoner. Begge skal bygge på Rammeplanens innhold og fagområder og kunnskap om barns utvikling. I en barnegruppe vil det alltid være variasjon i barns erfaringer og utviklingsnivå. Det vil derfor variere hva barn lærer gjennom deltagelse i felles opplevelser og aktiviteter. Læring i her-og-nå situasjoner forutsetter voksne som ser læringsmuligheter i ulike situasjoner i barnehagen. De må gjøre kontinuerlige øyeblikkssvurderinger av hvilke kunnskaper og ferdigheter de vil fremme, og ut fra disse vurderingene være målrettede i sitt samspill med barna. Strukturerte situasjoner kjennetegnes av at de voksne legger til rette for barnas læring gjennom planlagte aktiviteter. Innholdet i aktivitetene skal være varierte, målrettede, og ha en tydelig progresjon. I planleggingen av aktivitetene må de voksne ta hensyn til at barn er ulike, og legge opp aktivitetene slik at alle barn får noe å strekke seg etter. Progresjon kan ivaretas gjennom aktiviteter med ulik vanskelighetsgrad, og ved å variere arbeidsformer og innhold etter barnegruppas og det enkelte barns behov

12 Både planlagte og spontane læringssituasjoner kjennetegnes av utforsking, samtaler og nye erfaringer, hvor barna deltar aktivt. De voksnes rolle er både å tilføre kunnskap og bygge videre på barnas innspill for å skape læringsmuligheter. Innholdet i ulike læringssituasjoner vil ut fra dette alltid utvikles sammen med barna, og også i planlagte situasjoner må den voksne gi barna rom for å påvirke innholdet. Både planlegging og improvisasjon vil derfor prege de voksnes arbeid i ulike læringssituasjoner VIKTIGE FOKUSOMRÅDER Ulike faktorer har innflytelse på barns læring og opplevelse av barnehagehverdagen. Individuelle forutsetninger og ytre rammefaktorer (som gruppestørrelse, bemanning og fysisk miljø) både virker inn på og påvirkes av omsorgs- og læringsmiljøet. I arbeidet med PKOL har vi valgt å avgrense begrepet omsorgs- og læringsmiljø. Dette for å tydeliggjøre hva som er betydningsfulle områder for å ivareta barns behov for omsorg, og for å støtte barns læring og utvikling i barnehagen. I PKOL er hovedfokuset følgende områder: Relasjon voksen-barn, voksenledelse, lek, relasjon mellom barn, språk, medvirkning, og samarbeid barnehage hjem. De ulike områdene er til dels overlappende, og må ses i sammenheng. Valget av områder er gjort på grunnlag av forskningsbasert kunnskap om hva som skaper kvalitet i arbeidet i barnehagen, og hva som er betydningsfulle faktorer for barns senere skoleutvikling og livskvalitet. Det er ikke en uttømmende liste over faktorer som har betydning, men en fremheving av faktorer som synes å være mer betydningsfulle enn andre. Relasjonen mellom voksen og barn er den viktigste faktoren for at barn skal ha det bra i barnehagen. De voksnes rolle og bidrag under alle områder er derfor hovedfokus i planen. De ulike områdene vil bli nærmere presentert i planens verktøydel

13 2 KVALITET I BARNEHAGEN Kvalitetsbegrepet i barnehageforskningen er komplekst, og dekker flere aspekter ved barn og voksnes hverdag i barnehagen. Fire kategorier av kvalitet beskrives ofte: strukturell kvalitet, prosesskvalitet, innholdskvalitet og resultatkvalitet. Strukturell kvalitet refererer til faktorer som gruppestørrelse, antall ansatte, kvaliteter ved det fysiske miljøet og de ansattes utdannelse. Prosesskvalitet viser til det mellommenneskelige samspillet barna opplever i barnehagen, og handler om kvaliteten på relasjoner og interaksjoner. Innholdskvalitet omhandler blant annet på hvilken måte og i hvilken grad det leves opp til kravene i Rammeplanen, og betegnes ofte som pedagogisk kvalitet. Resultatkvalitet betegner virkninger av barnehagedeltagelse, for eksempel det faglige eller sosiale utbyttet for det enkelte barn (Sommersel m. fl. 2013). De ulike kvalitetsfaktorene er samspillende komponenter, som alle bidrar til å skape barnehagekvalitet. Eksempelvis vil strukturelle faktorer skape rammer for prosessene barna opplever i barnehagen. I PKOL er faktorer som kan relateres til prosesskvalitet i fokus. Kvaliteten på det som til daglig foregår i barnehagen er avgjørende for hvordan barna trives og utvikler seg (NOU 2012). 2.1 PROSESSKVALITET Personalet er barnehagens viktigste ressurs, og deres samspill med barna er det som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet.» (Drugli 2010, s. 79). Positive og nære relasjoner mellom barn og voksne er av stor betydning for barns trivsel og utvikling. Spesielt fremheves personalets evne til sensitiv og stimulerende omsorg, som den faktoren som bidrar aller mest til barnas positive utvikling i barnehagen (Burchinal og Cryer 2003 i NOU 2012). Et viktig kjennetegn ved barnehager av høy kvalitet er en samhandling mellom voksne og barn preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring. Her er forskning sammenfallende (Zachrisson m. fl i NOU 2012, Sheridan m. fl i Bjørnestad og Pramling Samuelsson 2012). Gjennom gode relasjoner og positive samspill lærer barn blant annet å regulere følelsene sine (Øiestad 2011). Gode relasjoner mellom voksne og barn er samtidig av betydning for barns jevnaldringsrelasjoner. Barn som personalet i barnehagen liker godt, er bedre likt av de andre barna. Barn bruker voksne som referanseramme for å finne ut hvem det fint å være sammen med (Hughes, Cavell og Wilsson 2001 i Drugli 2010). Dette er det viktig å ha kunnskap om. 12

14 For barna selv er lek og relasjonene til andre barn og voksne sentralt for deres trivsel i barnehagen: og så lika æ å leik på gulerommet. Der herjer vi og leker! Og så bygger vi hus. ( ) (Bratterud m. fl s. 57). Å sloss og ha det kjedelig og være alene, og ikke leke med noen, det er kjedelig (Bratterud m. fl s. 92). At barnehagen gir barna mulighet til å leke og utforske sammen med andre barn er derfor sentralt for barns mulighet til å utvikle og ivareta vennskapsrelasjoner, og for deres trivsel. Samtidig viser forskning at medvirkning er viktig for barns trivsel i barnehagen. Blant annet liker barn å få være med å bestemme hva de skal gjøre ute og inne, og at de fritt kan ta i bruk rommene og tingene i barnehagen (Bratterud m. fl. 2012). Gjennom barnefellesskapet og samspill med voksne får barna øve på og utvikle ferdigheter som språk, sosial kompetanse, oppmerksomhet og selvregulering. Dette er viktige ferdigheter som både er av betydning her og nå, men også i et videre skoleløp (Bodrova og Leong 2005, Udir 4, McClelland, M. M., et al 2012, Melbye-Lervåg 2011). Forskning viser videre at samarbeid med foreldrene er viktig for barns fungering og trivsel i barnehagen. Det er funnet en sammenheng mellom hyppig og positiv kontakt mellom barnehage og hjem og kvaliteten på interaksjonene mellom personale og barn (Owen, Ware og Barfoot 2000 i Drugli 2010). Daglig kontakt mellom barnehage og hjem vil bekrefte relasjonen mellom dem, og legge grunnlaget for å kunne ta opp vanskelige tema ved behov. Samtidig er informasjon om hvordan barnets dag har vært viktig for å opprettholde tillit til personalet (Reedy og McGrath 2010 i NOU 2012). Videre vil et godt foreldresamarbeid bidra til at man utvikler en større felles forståelse av barnets behov. På den måten blir begge arenaer bedre i stand til å støtte barnets læringsprosess, både hver for seg og sammen (LaRouque, Kleiman & Darling, 2011). 4 Udir: Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Oslo: Udir 13

15 2.2 RELEVANS FOR PRAKSIS Barnehager i utvikling må stadig søke og ta i bruk ny kunnskap. Forskningsbasert kunnskap gir barnehagen informasjon om hva som er hensiktsmessig og effektiv praksis på deres felt, og gir oss kunnskap til å gjøre mer av det vi vet virker. Dette betyr imidlertid ikke at egne erfaringer og kunnskap om det enkelte barn er uviktige, men de må ses i sammenheng med teori og aktuell forskning på feltet for å sikre en kunnskapsbasert praksis (Ertesvåg og Roland 2013). Når disse elementene ses i sammenheng, kan man best gjøre en faglig vurdering av hva som vil være barnets beste. Barnets beste skal alltid ligge til grunn for personalets handlinger og tiltak. 3 VERKTØYET Forskningen vi har redegjort for, tyder på at den beste måten å utvikle pedagogikk av høy kvalitet er at de voksne som jobber med de små barna, forstår konsekvensene av sine handlinger og den påvirkning de har på barnas utvikling, samtidig som de er utdannet til å tilrettelegge for et miljø av høy kvalitet. (Bjørnestad og Pramling Samuelsson 2012:68) 3.1 OM KJENNETEGN PÅ GOD VOKSENPRAKSIS Sentralt i planen er kjennetegn på god praksis, som skaper et godt omsorgs- og læringsmiljø. Det å bruke kjennetegn i arbeidshverdagen handler om å ha et verktøy for å kjenne igjen god praksis, se hva som fungerer i ulike hverdagssituasjoner, vite hvorfor det fungerer, samt kunnskap om hvilken praksis som best støtter barns utvikling. Dette er grunnlaget for å kunne forsterke det som fungerer, samt identifisere og gjenkjenne de positive konsekvensene av god praksis. Videre er kjennetegnene et nyttig utgangspunkt for å reflektere, drøfte og videreutvikle egen praksis. Forholdet mellom barn og voksne er asymmetrisk. Dette stiller store krav til hvordan voksne forvalter sin rolle. Den voksne har ansvar for kvaliteten på relasjonen og innholdet i den, samt forstå og ivareta barns ulike behov. Dette krever voksne som er: Større, sterkere, klokere og gode. Disse fire elementene må balanseres. Å være større betyr at man er mer erfaren enn barnet. At man er sterkere betyr at man som voksen holder fast ved noe. Klokheten ligger i at den voksne ser bak barnets umiddelbare ønsker, og forstår hva barnet har behov for. Samtidig skal den voksnes godhet være tilstede i alt man gjør overfor barnet (Øiestad 2011). En slik forståelse hos de voksne ligger til grunn for kjennetegnsbeskrivelsene. 14

16 Hvert område i planen har følgende inndeling: Kjennetegn på god praksis/godt arbeid med omsorgs- og læringsmiljøet Knyttet til den voksnes og styrers praksis Beskrivelser av hva god praksis sannsynliggjør (kjennetegn på godt omsorgs- og læringsmiljø) Knyttet til hvordan barna og de foresatte har det når de voksne og styrer har en god praksis og arbeider godt med omsorgs- og læringsmiljøet Dette betyr ikke at vi kan forutsi eksakt hvordan barn vil opptre eller reagere, men at vi kan øke sannsynligheten for at noe skal skje. Verktøyet handler nettopp om dette: å øke sannsynligheten for et bedre omsorgs- og læringsmiljø gjennom å bedre styrers og de ansattes praksis. I planen viser konkrete eksempler på god praksis til kjennetegn på detaljplan. For at arbeidet med planen skal gi best mulig resultat, er det viktig at kjennetegnene operasjonaliseres og brytes ned til konkrete eksempler på god praksis. I noen tilfeller vil kjennetegnene kunne anvendes som konkrete eksempler direkte. Hovedsaken er at det i hver enkelt barnehage skal være mulig å gjenkjenne, identifisere og forsterke god praksis. Hvor detaljerte eksempler som behøves må drøftes i den respektive barnehage. Under hvert av områdene er det skrevet inn konkrete eksempler og barnehagene oppfordres til å utarbeide flere. Under hvert område presenteres også flere refleksjonsspørsmål. Bevissthet om egne holdninger og hvordan egen væremåte har betydning for barna er et nødvendig utgangspunkt for å kunne endre sin praksis. Å reflektere over og vurdere egen praksis sammen med andre, foreta justeringer og arbeide målrettet er nødvendig for å skape kvalitet i arbeidet med barna. Oppgavene under overskriften Til refleksjon og samarbeid gir eksempler på innhold i dette arbeidet, og barnehagen oppfordres til å lage egne refleksjonsoppgaver rundt egne utfordringer. Gjennom erfaring og gjentatt refleksjon rundt egen praksis, utprøving og vurdering kan kvaliteten på arbeidet øke. 15

17 3.2 KJENNETEGN PÅ GOD LEDELSE AV ENDRINGS- OG UTVIKLINGSARBEID Læring handler om at noe forandrer seg gjennom endret kunnskap eller atferd. Vår tenkning om organisasjonsutvikling er tett knyttet til læring organisasjonsutvikling handler om å forstå læringsprosesser og skape utvikling gjennom å forme læringsprosesser. (Leven og Klev 2002:97, i Kvistad og Søbstad 2005) STYRERS ROLLE GI RETNING Styrer forstår og synliggjør betydningen endring og forbedring har for barnehagens kjerneaktivitet omsorg, lek, læring og danning. Styrer analyserer de lokale kontekstuelle betingelsene og situasjonen ved hjelp av relevante data vedrørende læringsmiljø i egen barnehage. Styrer uttrykker visjoner om langsiktige mål. Styrer skaper felles forståelse for mål og innhold i det pedagogiske arbeidet. Styrer tydeliggjør sammenhengen mellom Rammeplan, kommunale planer, nyere forskning, teori og ønsket praksis. Styrer er en god rollemodell for barnehagen og håndterer vanskelige situasjoner med mot og besluttsomhet. Styrer inspirerer barnehagelærere til å være tydelige ledere i det pedagogiske arbeidet. Styrer skaper et klima for kritisk blikk egen praksis, der forandring og forbedring kan finne sted. 16

18 STØTT OPP OG MULIGGJØR FORANDRING OG FORBEDRING Styrer sørger for kollektivt eierskap til alle deler av endringsarbeidet. Styrer iverksetter målrettede og systematiske prosesser med utgangspunkt i analyse av egen organisasjon. Styrer definerer den enkeltes ansvarsområder og forpliktelser. Styrer støtter de ansattes profesjonelle utvikling, slik at de blir de viktigste endringsagentene. Styrer leder endringsprosessen, kontrollerer endringstempoet og understøtter og synliggjør fremgang, slik at endringene på sikt blir integrert i barnehagens kultur og kjerneaktivitet BARNEHAGELÆRERS ROLLE Barnehagelærer er en tydelig faglig leder i det pedagogiske arbeidet. Barnehagelærer er en rollemodell for god voksenpraksis. Barnehagelærer setter ord på god praksis og synliggjør sammenhengen mellom teori og praksis i hverdagen. Barnehagelærer arbeider systematisk med endrings- og utviklingsarbeid tilpasset sin gruppe. Barnehagelærer inkluderer alle i refleksjon om hva som kjennetegner et godt omsorgs- og læringsmiljø. Barnehagelærer involverer alle i refleksjon omkring betydningen av kjennetegn for god praksis. Barnehagelærer leder arbeidet med systematisk refleksjon om og rundt egen praksis og egne være/- og handlemåter. 17

19 3.3 OMRÅDENES SAMMENHENG OG REKKEFØLGE Alle områdene representerer ulike innfallsvinkler i det helhetlige omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen. De eksisterer samtidig, og er aktuelle i ulik grad til ulike tider. Samtidig er det nær sammenheng og overlapp mellom flere av områdene. I arbeid med ett område vil man derfor erfare at man får fokus på andre områder, og at de ulike områdene gir ulike perspektiver inn i arbeidet med barnegruppen. Relasjon mellom voksen og barn presenteres som det første området. Dette fordi all god praksis begynner med den gode relasjonen mellom den voksne og barna. Områdene presenteres i følgende rekkefølge: Relasjon mellom den voksne og barna Voksenledelse Lek Relasjon mellom barna Språk Medvirkning Samarbeid barnehage-hjem 18

20 3.3.1 RELASJON MELLOM DEN VOKSNE OG BARNA Barn har et grunnleggende behov for trygghet, forutsigbarhet og for tilknytning til personer i barnehagen. Samtidig har barn behov for utforsking og læring. Når barn føler seg trygge og ivaretatt, er utgangspunktet for utforsking og læring det beste. Måten den voksne svarer og bekrefter barna på, er avgjørende for hva barn lærer og hvordan de opplever seg selv. Sensitive, trygge voksne hjelper barn å utvikle seg ut fra sine forutsetninger. Kjennetegn på god praksis: Den voksne ser hvor barnet har sin oppmerksomhet, og forsøker å forstå hva barnet vil formidle. Den voksne gir barnet en rask og tilpasset respons. Den voksne ser, forstår, bekrefter og responderer på barnas signaler. Den voksne samspiller og snakker med barna. Den voksne følger barnas initiativ, og undrer seg og utforsker sammen med barna. Den voksne gjør seg tilgjengelig for barna. Praksisen sannsynliggjør: Barna undrer seg. Barna viser og setter ord på følelser. Barna deltar i samspill. Barna tar kontakt med andre. Barna viser glede. Den voksne bruker et kroppsspråk som samsvarer med det den sier. Den voksne ler og gleder seg sammen med barna, og viser glede over barnas mestring. Den voksne avpasser støtte ut i fra barnas behov. Den voksne bekrefter og setter ord på barnas følelser og opplevelser. Barna søker nærhet hos de voksne. Barna tar kontakt med voksne og andre barn. Barnet søker trøst og støtte hos den voksne. 19

21 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne er der barna er. Den voksne trøster barna. Den voksne snakker positivt om barna. Den voksne snakker med barna om hvordan følelsene kan kjennes i kroppen. Den voksne synliggjør og setter ord på positive handlinger hos barna. Den voksne deler barna inn i mindre grupper. Egne eksempler på god praksis: Til refleksjon og samarbeid: Bruk trygghetssirkelen som et verktøy for å forstå et barns behov (se vedlegg 1). Hva gjør dere for å bygge gode relasjoner til hvert barn i barnehagen? Hvordan kan dere hjelpe barn som trenger det med å regulere følelsene sine? Hvordan kan dere bli mer tilgjengelig for barna i det daglige? Hvordan tilrettelegger dere det fysiske miljøet for å fremme godt samspill mellom voksne og barn? 20

22 3.3.2 VOKSENLEDELSE Faste rutiner og tydelige voksne strukturerer dagen og aktivitetene for barna, og gir dem forutsigbarhet og oversikt. Slike rammer gjør det enklere for barna å rette oppmerksomheten mot innholdet i samspillet, og skape gode betingelser for læring. Kjente rutiner og tydelige rammer vil etter hvert etableres som indre strukturer hos barna. Dette bidrar til at barnas selvstendighet i aktiviteter og rutiner økes og til utviklingen av egenledelsesferdigheter 5. Kjennetegn på god praksis: Den voksne organiserer dagen gjennom en tydelig dagsrytme. Den voksne forbereder barna på hva som skal skje i ulike situasjoner. Den voksne gir tydelige og vennlige beskjeder. Den voksne håndhever reglene på en trygg og vennlig måte. Den voksne hjelper barna å se sin egen rolle i samspill med andre. Den voksne inviterer barna til ulike aktiviteter, og etablerer felles oppmerksomhet i rundt aktivitetene. Den voksne hjelper barna å sette i gang, gjennomføre og fullføre en aktivitet. Den voksne legger til rette for varierte læringsaktiviteter. Den voksne støtter barna i planleggingen av egne aktiviteter. Praksisen sannsynliggjør: Barna fullfører aktiviteter. Barna er i en aktivitet over tid. Barna forholder seg til barnehagens dagsrytme. Barna vet hva som forventes i ulike situasjoner, og handler ut fra dette. Barna minner hverandre på beskjeder og regler. Barna samarbeider med de voksne. Barna venter på tur. Barna stopper egne handlinger når situasjonen krever det. Barna forholder seg til reaksjonene dets egne handlinger og væremåte skaper hos andre. 5 Se veilederen Barn som strever med uro og som har vansker med oppmerksomhet, utgitt av PPA

23 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne bruker dagtavle med bilder aktivt sammen med barna. Den voksne sørger for at leker har fast plass. Den voksne gir barna tid til å etterkomme beskjeder. Den voksne repeterer beskjeder ved behov. Den voksne samarbeider med barna om å lage få og positivt formulerte regler som er til fellesskapets beste. Den voksne synliggjør avtalte regler. Den voksne leder barnet tilbake til aktiviteten eller temaet ved å si barnets navn, og minne barnet om å fortsette. Den voksne oppfordrer barna til å beskrive hvordan de vil løse et problem, og reflektere rundt løsningen de har valgt. Den voksne viser og setter ord på hva barna kan gjøre - skritt for skritt. Egne eksempler på god praksis: Til refleksjon og samarbeid: Hvordan fungerer barnehagens rutiner for barnegruppa? Hvordan sikrer dere en tydelig organisering av dagen for barna? Hvilke regler har dere i barnehagen? Og hvorfor? Hvordan skjermer dere barn for forstyrrelser når de er i aktivitet? Hvordan kan dere hjelpe barna å planlegge egne aktiviteter? Hvordan kan dere hjelpe barn som trenger det med å komme i gang med aktiviteter? 22

24 3.3.3 LEK I barns verden er lek og læring uatskillelige. Gjennom lek utforsker barn nye ideer, prøver ut ulike roller, og bearbeider opplevelser. Samtidig gir leken barna mulighet for å øve på og lære nye ferdigheter. For å hjelpe barna å utvikle god lekekompetanse må de voksne være tilstede der barna leker, og vurdere hvordan de bør hjelpe til. De voksne har ansvaret for at alle barn i barnehagen er inkludert i lekefellesskapet. Kjennetegn på god praksis: Den voksne er tilgjengelig for barna og avpasser sin støtte og involvering etter behov. Den voksne følger barnas ideer og forslag, og utvider leken ved å tilføye nye elementer. Den voksne støtter barna i å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner i leken. Den voksne setter i gang lek med barn som ikke kommer med i lek med andre barn. Den voksne gir barna felles erfaringer, og hjelper barna å omsette de felles erfaringene til lek. Den voksne støtter barna i å planlegge leken. Den voksne hjelper barna å tolke andre barns lekesignaler. Den voksne hjelper barna å inkludere andre barn i lek. Praksisen sannsynliggjør: Barna leker med hverandre. Barna forhandler om roller, regler og lekens innhold. Barna viser glede. Barna forstår lekesignaler. Barna er i lek over tid. Barna prøver ut nye ord og ferdigheter. Barna bearbeider erfaringer og inntrykk. Den voksne setter i gang regel- og sangleker hvor alle kan delta. 23

25 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne lærer barna viktige i signalord i leken, som bytte, dele, låne og leke sammen. Den voksne viser barna hvordan da kan leke sammen med en leke. Den voksne viser hvordan barna kan invitere seg inn i lek. Den voksne viser barna hvordan de kan ta tur i leken. Den voksne hjelper barn i lek med å finne passende roller til barn som vil bli med. Den voksne skjermer barnas lek. Egne eksempler på god praksis: Til refleksjon og samarbeid: Del opplevelser der dere har bidratt positivt i barnas lek. Hvor involvert valgte dere å være og hvorfor? (Se vedlegg 2) Hvilken type lek dominerer i din gruppe nå? Hvordan vil dere jobbe for å videreutvikle leken Hvordan arbeider dere med å inkludere barn som faller utenfor i leken? Hva oppnår dere ved å tilrettelegge for lek i små grupper? Hvordan avslutter dere en god lek, og må leken avsluttes? Drøft hva som kjennetegner gode innspill fra voksne i lek. Hvordan tilrettelegger dere det fysiske miljøet for ulike typer lek? 24

26 3.3.4 RELASJON MELLOM BARNA En viktig oppgave for de voksne i barnehagen er å hjelpe barna å bygge relasjoner til hverandre. Dette forutsetter voksne som gode modeller for positive sosiale handlinger, som er tilstede og observerer samspillet mellom barna, og som vurderer grad av egen involvering. Samspill med andre barn er en viktig arena for barns tilegnelse av sosial kompetanse. Samtidig bidrar vennskap til en følelse av deltakelse og fellesskap, som er viktig for utvikling av positiv selvfølelse og trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap. Kjennetegn på god praksis: Praksisen sannsynliggjør: Den voksne setter i gang felles aktivitet og lek. Den voksne tilrettelegger for lek og samspill i mindre grupper. Den voksne hjelper barna å sette ord på det de gjør sammen. Den voksne snakker med barna om positive erfaringer barna har hatt sammen i lek og samspill. Den voksne bruker uventede hendelser som mulighet for å skape felles opplevelser. Den voksne støtter barnas vennskapsrelasjoner. Den voksne lærer barna konfliktløsningsstrategier. Den voksne gir barna tid til å stoppe, reflektere og vurdere egen handlingsmåte i samspill med andre barn. Barna har venner. Barna viser glede og humor i samspill. Barna leker sammen. Barna løser konflikter. Barna viser omsorg for hverandre. Barna inkluderer hverandre. Barna deltar i fellesskapet. Barna tar hensyn til andre. Den voksne inviterer barna til refleksjon om sosiale tema. 25

27 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne setter i gang attraktive aktiviteter som gjør barnet synlig for resten av barnegruppa. Den voksne oppfordrer og viser barna hvordan de kan hjelpe hverandre. Den voksne bruker konfliktløsningsmetoden ICPS 6. Den voksne setter i gang aktiviteter hvor barna må samarbeide. Egne eksempler på god praksis: Til refleksjon og samarbeid: Hvilke utfordringer observerer dere i samspill mellom barna? Hva bør dere konsentrere innsatsen om nå? Hvilke begrunnelser legger dere til grunn for ulike gruppeinndelinger? Drøft hvordan dere kan bruke uventede hendelser i hverdagen for å skape felles opplevelser. Hvordan fremmer dere relasjoner mellom barna gjennom dagens ulike rutiner og aktiviteter? «Gå på jakt etter positive sosiale handlinger (praksisfortellinger), ta med fangsten og diskuter». Hva gjør dere for å få barna til å reflektere over egen atferd? Hvordan løser dere konflikter mellom barna? Hva lærer barna av denne fremgangsmåten? 6 Se Lamer, K (2001) 26

28 3.3.5 SPRÅK Barn med god språklig kompetanse har gode forutsetninger for samspill med andre, deltagelse i lek, vennskap og læring. God språkutvikling kan fremmes gjennom aktiviteter i barnehagehverdagen, ved at de voksne lar dagens handlinger ledsages av språk. Samtidig fremmes god språkutvikling gjennom at voksne inviterer barna til samtaler, og lytter til deres språklige uttrykk med en vilje til å forstå. Dette bidrar til et miljø hvor barn har lyst og mot til å uttrykke seg 7. Kjennetegn på god praksis: Den voksne møter barnas språklige initiativ og uttrykk med vilje til å forstå. Den voksne bekrefter barnas uttrykk, utvider og gir respons. Den voksne inviterer barna til språklige aktiviteter som å fortelle, forklare og beskrive. Den voksne hjelper barna å dele erfaringer gjennom språk. Den voksne velger ut bøker, sanger, rim og regler som repeteres. Praksisen sannsynliggjør: Barna bruker språket i alle dagens aktiviteter. Barna deltar i samtaler. Barna forteller om egne erfaringer og felles opplevelser. Barna bruker språket til å uttrykke frustrasjon. Barna bruker nye ord og uttrykk. Den voksne forteller og leser om ulike tema, og forklarer og repeterer sentrale ord og begreper knyttet til temaet. Barna leker med språket. Den voksen følger barnas språklige initiativ i aktiviteter og samtaler. Den voksne lytter til barnas innspill i samtaler, gir barna rom for å svare, og holder samtalen i gang. 27

29 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne skaper felles oppmerksomhet med barnet om et objekt eller en aktivitet, og setter ord på disse. Den voksne har med barna i praktiske gjøremål og setter ord på det de gjør. Den voksne deltar i dialog med barna. Den voksne lar barna komme med innspill under leseaktiviteten, og stiller spørsmål til det som leses. Egne eksempler på god praksis:.. Til refleksjon og samarbeid: Hvordan skaper du felles oppmerksomhet i språklige aktiviteter? Hvilke språklige behov har barnegruppen, og hvordan møter dere disse? Hva er barna opptatt av, og hvilke temaer er aktuelle i barnehagen nå? Hvilke ord vil du introdusere, og hvordan vil du introdusere dem? Hvilke konkreter og visualiseringsmåter kan være aktuelle? På hvilke måter får barna anledning til å komme med aktive innspill i løpet av lesestunder? På hvilke måter forklarer du nye ord og uttrykk når dere leser med barna? Hvordan inviterer det fysiske miljøet i barnehagen til ulike språkaktiviteter? Se også veilederen Hva gjør vi med 2-3 åringer som trekker seg unna samspill og lek fordi andre barn og voksne ikke forstår uttalen deres?, utgitt av PPA 28

30 3.3.6 MEDVIRKNING Medvirkning kan forstås ut fra ulike perspektiver. Det handler om å bli sett, forstått og tatt hensyn til som et subjekt. Samtidig handler det om å være en del av et fellesskap hvor man virker inn og blir påvirket, og hvor man tar hensyn og blir tatt hensyn til. Dette gjelder både i forhold til barnefellesskapet og i relasjonen mellom barn og voksen. Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til virkeliggjøringen av barns rett til medvirkning. Ofte vil ulike hensyn komme i konflikt med hverandre i ulike situasjoner. Voksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfor stor grad av profesjonelt skjønn. Kjennetegn på god praksis: Den voksne bekrefter barnas behov og initiativ, og følger opp på en hensiktsmessig måte. Den voksne oppmuntrer barna til å gjøre handlinger som betyr noe for andre enn dem selv. Den voksne åpner for diskusjoner der ulike barns stemmer blir hørt og utdypet. Den voksne hjelper barna å se andre barns signaler og innspill, og til å ta hensyn til disse. Praksisen sannsynliggjør: Barna hevder egne behov og ønsker ovenfor barn og voksne. Barna gir uttrykk for motstand. Barna kommer med innspill. Barna tar hensyn til andres meninger. Barna gjenkjenner forslagene sine. Barna inkluderer andre. Barna står opp for andre. Den voksne tar barna med i planlegging av ulike aktiviteter. Den voksne møter uenigheter og motstand med forhandlinger og dialog. 29

31 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne snakker med barna for å finne ut hva de vil. Den voksne møter barns ulike meninger på en positiv måte. Den voksne spør barna hva de syns om ulike aktiviteter. Den voksne forklarer hvorfor barnas ønsker ikke kan følges opp. Den voksne setter ord på barnas innvirkning på fellesskapet. Egne eksempler på god praksis:.. Til refleksjon og samarbeid: Hvordan forstår dere medvirkning i din barnehage? Hvordan kan du legge til rette for at alle barn får medvirke i barnefellesskapet? Hvordan oppdager barna at du lytter til dem, og tar deres innspill på alvor? Jeg kan si ja, selv om jeg først har sagt nei. Er det rom for dette i din barnehage? Hvilke grunner har du for å si nei til barnas innspill? Hvordan forstår du motstand hos barnet? Hvilke muligheter gir innemiljøet til å la barn holde på med aktiviteter de ønsker selv? Hvordan fungerer de voksenstyrte aktivitetene for barnegruppen? 30

32 3.3.7 SAMARBEID BARNEHAGE - HJEM Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehage er viktig for det enkelte barns trivsel, utvikling og læring. Det er viktig at barnehagen har gode tilvenningsrutiner for barnet og foreldrene. Det er i denne perioden grunnlaget for trygghet, tillit og respekt legges. Barnehagens personale er den profesjonelle aktøren i samarbeidet. De må ta ansvar for å invitere foreldrene inn i et gjensidig samarbeid, hvor man også samarbeider om viktige overganger i barnets liv. Li Kjennetegn på god styrerpraksis: Styrer deltar i samarbeidsforaene mellom barnehage og hjem. Styrer informerer foreldrene om barnehagens planer. Styrer inkluderer og inviterer foreldrene til samarbeid og dialog om barnehagens innhold og oppgaver. Kjennetegn på god praksis: Den voksne ser på foreldrene som en ressurs, lytter til dem og anerkjenner dem. Den voksne kommuniserer tydelige forventninger til foreldrene. Praksisen sannsynliggjør: Foreldrene snakker positivt om barnehagen. Foreldrene føler seg sett, hørt og inkludert. Foreldrene er trygge på at barnet blir sett og ivaretatt i barnehagen. Foreldrene deltar på foreldresamtaler, foreldremøter og jevnlige samtaler med de voksne. Foreldrene tar opp (problemer) med barnehagen. Barna hører at foreldrene snakker positivt om barnehagen. Den voksne og foreldrene utveksler informasjon om barnet. Den voksne gir foreldrene informasjon om hvordan barnets dag har vært. Den voksne inviterer foreldrene til dialog om barnets læring og utvikling. Den voksne støtter og veileder foreldre som kan ha behov for hjelp i oppdragelsesspørsmål og i vanskelige situasjoner. Den voksne tar imot tilbakemeldinger fra foreldrene på en konstruktiv måte. Den voksne gir informasjon om endringer i bemanningssituasjonen. 31

33 Konkrete eksempler på god praksis: Den voksne sier hei og ha det til barn og foreldre. Den voksne møter barna og foreldrene når de kommer i barnehagen. Den voksne snakker positivt om foreldrene. Den voksne sier noe positivt om barna ved levering og/eller henting. Den voksne tar opp utfordringer knyttet til barnet på tomannshånd. Den voksne gir begrunnelser for hvordan utfordrende situasjoner håndteres, og gir informasjon om hvordan de voksne opptrer i disse situasjonene. Den voksne oppfordrer foreldrene til å fortelle om viktige hverdagslige hendelser barnet har hatt. Egne eksempler på god praksis: Til refleksjon og samarbeid: Hvordan etablerer dere en god foreldrekontakt under tilvenningsperioden? Hvordan kan dere på best mulig måte møte foreldrene når de leverer og henter barnet sitt i barnehagen? På hvilken måte gir dere foreldrene støttende tilbakemeldinger om eget barn? Hvordan sikrer dere informasjonsutveksling med alle foreldre? Hvordan og hvor tidlig formidler dere bekymring om barnet til foreldrene? Hvilke tilbakemeldinger om barnas dag vektlegger dere å gi til ulike foreldre? Drøft sitatet: Tillit bygges i millimeter, men rives i metervis. 32

34 3.4 INDIVIDUELT UTVIKLINGSSKJEMA FOR GOD OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØPRAKSIS: Mine styrker er:... Mine utviklingsområder er:... For å utvikle meg videre, velger jeg å arbeide med følgende kjennetegn hos meg selv:... Evaluering (konkrete eksempler på god praksis, beskrivelser av i hvilke situasjoner du mestrer god praksis):./ /

35 4 FORSLAG TIL VIDERE LESNING Relasjon voksen barn Brandtzæg, I, S. Torsteinson og G. Øiestad (2013): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget Drugli, M. B. (2010): Liten i barnehagen. Forskning teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm Udir (2012): Barns trivsel voksnes ansvar. Oslo: Udir Øiestad, G (2011): Selvfølelsen hos barn og unge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Voksenledelse Brandtzæg, I, S. Torsteinson og G. Øiestad (2013): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget Hilmo, I (m. fl) (2011): Forskerspirer i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Sørensen m. fl. (2011): Egenledelse i lek og læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget Øiestad, G (2011): Selvfølelsen hos barn og unge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Lek Sørensen m. fl. (2011): Egenledelse i lek og læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget Öhman, M (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum Relasjon barn barn Alvestad, T (2013): Relasjonens betydning i barns lek. I Foss og Lillemyr (red): Til barnas beste. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 34

36 Lamer, K. (1997): Du og jeg og vi to! Et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling. Håndboka.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Lamer, K. (1997): Du og jeg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Teoriboka.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Udir (2012): Barns trivsel voksnes ansvar. Oslo: Udir Språk Brendeland, T (2012): Fortell med meg! Levende språkmiljø for de yngste. Pedagogisk forum Espenakk m. fl. (2011): TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger Hilmo, I (m. fl) (2011): Forskerspirer i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Udir (2013): Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Oslo: Udir Medvirkning Bae, B (red) (2012): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Samarbeid barnehage - hjem Drugli, M. B. (2010): Liten i barnehagen. Forskning teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm Foss og Lillemyr (red) (2013): Til barnas beste. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Ledelse av endrings- og utviklingsarbeid Ertesvåg, S. K. og P. Roland (2013): Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 35

37 5 EVALUERINGSSKJEMA Planen er dynamisk og vil bli revidert i tråd med barnehagenes evalueringer og ny forskning på området. Send evalueringen direkte til barnehageeier eller via PPA og/eller styrer. 5.1 På hvilken måte er omsorgs- og læringsmiljøverktøyet nyttig? 5.2 Hvordan kan vi gjøre omsorgs- og læringsmiljøverktøyet nyttigere? Takk for at du tok deg tid til å gjøre denne planen bedre! 36

38 VEDLEGG 1 TRYGGHETSSIRKELEN Hentet fra: Brandtzæg, I., Torsteinson, S. og Øiestad, G. Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i bhg. Kommuneforlaget 2013, side 86 37

39 VEDLEGG 2 VOKSENROLLEN I LEK Minimal involvering Støttende roller Maksimal involvering Uengasjert Observatør Tilrettelegger Deltager Veileder Leder / instruktør Johnson et. al Hentet fra Ruud, Ellen Birgitte, Sosial fantasilek kompetanse for livet, Cappelen Damm Akademisk 2012, side 67 38

40 6 KILDER Bjørnestad, E. og Samuelsson, I.P. (red.) (2012): Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt.oslo: HiOA Bodrova, E. og Leong, D. J. (2005): Self-regulation: A foundation for early learning. Principal. 85 (1) Brandtzæg, I., Torsteinson, S. og Øiestad, G. (2013): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i bhg. Kommuneforlaget Bratterud Å, E. B. H. Sandseter og M. Seland (2012): Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Rapport 21/2012. Skriftserien fra Barnevernets utviklingssenter i Midt- Norge. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS Drugli, M. B. (2010): Liten i barnehagen. Forskning teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm Kvistad, K og Søbstad, F (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk forlag Kunnskapsdepartementet (KD) (2010). Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (KD) (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet LaRocque, M., Kleiman, I. & Darling, S. (2011). Parental involvement: The missing link in School Achievement, Preventing School Failure, 55, Lekhal m. fl. (2013): Variasjon i barnehagekvalitet. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt McClelland, M. M., et al (2012): Relations between preschool attention span-persistence and age 25 educational outcomes. Early Childhood Research Quarterly, Melby-Lervåg, M. (2011): Effekten av språkstimulering i førskolelader på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk 02/11 Meld. St. 24 ( ). Framtidens barnehage. (KD) Meld. St. 18 ( ). Læring og fellesskap. (KD) NOU 2012:1. Til barnas beste ny lovgivning for barnehagene. Utredning fra utvalg oppnevnt av kongelig resolusjon 25. juni 2010 Ruud, E.B. (2012): Sosial fantasilek kompetanse for livet. Cappelen Damm Akademisk Sommersel, H. B., S. Vestergaard og M. Søgaard Larsen (2013): Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning En systematisk forskningskartlegging. København: Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning. Institut for Uddannelse og Pædagogik. Aarhus Universitet St. meld. Nr. 41 ( ). Kvalitet i barnehagen (KD) Sørensen m. fl. (2011): Egenledelse i lek og læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget 39

41 Tholin, K. R. (2013): Omsorg i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. Udir: Barns trivsel voksnes ansvar. Oslo: Udir Udir (2013): Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Oslo: Udir Udir: Utkast til ny rammeplan pdf?epslanguage=no Udir: Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Oslo: Udir Øiestad, G (2011): Selvfølelsen hos barn og unge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Åberg, A og Taguchi, H.L. (2006): Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, side 5 40

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15 KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15 Trond Kalhagen virksomhetsleder barnehage Askim kommune Trond.kalhagen@askim.kommune.no Askimbarnehagen Vi setter spor! Askim kommune - Kraftsenteret

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Utdanningssektoren. Årsplan for Volla barnehage 2015. Et godt sted å være få omsorg, leke og lære!

Utdanningssektoren. Årsplan for Volla barnehage 2015. Et godt sted å være få omsorg, leke og lære! Utdanningssektoren Årsplan for Volla barnehage 2015 Et godt sted å være få omsorg, leke og lære! Innhold: Innledning s. 1 Mål fra Virksomhetsplanen for barnehagene s. 1 1. Barnehagens verdigrunnlag og

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2012 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Innhold INNLEDNING... 4 TROMSØYA VEST BARNEHAGER... 4 Enhetens lederteam... 4 Personalet... 6 STYRINGSVERKTØY... 6

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Våre verdier: MOT KJÆRLIGHET BEGEISTRING Dere står foran en spennende tid,

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve De yngste barnas lek og vennskap en problematisering Barnet i centrum København 3.12.2014 Anne Greve Hvem er jeg? Forventninger Til meg: Engasjere og inspirere og kanskje provosere? Problematisere tatt

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 AHUS BARNEHAGENE Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Hvem er AHUS barnehagene? Akershus universitetssykehus eier og driver 5 personal barnehager

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE Trond Kalhagen virksomhetsleder barnehage Trond.kalhagen@askim.kommune.no Askimbarnehagen Vi setter spor! Askim kommune - Kraftsenteret Regionsenter i Indre

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer