Lee Harveys kritikk av kvalitetssikringsbevegelsen ; Irrelevant eller utfordrende?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lee Harveys kritikk av kvalitetssikringsbevegelsen ; Irrelevant eller utfordrende?"

Transkript

1 Lee Harveys kritikk av kvalitetssikringsbevegelsen ; Irrelevant eller utfordrende? [Jon Haakstad] Lee Harvey har i et par tiår vært en sentral kommentator, og en markant kritiker, av de offentlige regimene for kvalitetssikring av høgre utdanning som etter hvert har blitt bygd opp i de fleste land. Harvey ser de fleste nasjonale byggverkene for kvalitetssikring som langt på vei dysfunksjonelle: de unnlater å adressere de mest sentrale kvalitetskjennetegnene, gir dermed grunnlag for ødeleggende mistillit mellom kvalitetsbevegelsen og akademia, og undergraver mulighetene for et konstruktivt kvalitetsarbeid. Innledning Med kvalitetssikringsbevegelsen menes i denne sammenhengen utviklinga av institusjonalisert kvalitetssikring av høgre utdanning, som i dag innebærer 1) interne kvalitetssikringssystemer i institusjonene, 2) eksterne evalueringer/akkrediteringsprosesser, utført av nasjonale eller nasjonalt godkjente kvalitetssikringsorgan, og 3) en europeisk overbygning, politisk sanksjonert gjennom Bologna-prosessen, som setter rammer og krav gjennom Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Bevegelsen, som kan sies å ha startet tidlig i 1990-åra, er blitt offisiell politikk i så godt som alle europeiske land. I Norge fikk den sitt første organiserte uttrykk ved opprettelsen av Norgesnettrådet ( ) og ble videreført i mer reindyrket form gjennom opprettelsen av NOKUT i Gjennom hele denne perioden har utdanningsforskeren Lee Harvey vært en av de mest toneangivende deltakerne i diskusjoner om dette temaet. Som hyppig foredragsholder på konferanser, og gjennom flere tidsskriftartikler, har han stått sentralt blant en gruppe kommentatorer med ei grunnleggende kritisk holdning til hvordan offentlig, formalisert kvalitetssikring av høgre utdanning har utviklet seg. Andre navn som i sterkere eller svakere grad kan assosieres med Harveys posisjon, er K. Watty og G. Anderson i Australia, J. Huisman og D. Westerheijden i Nederland, J. Newton i Storbritannia, T. Saarinen i Finland og B. Stensaker i Norge. Ved årets European Quality Assurance Forum i Lyon formulerte Harvey sin posisjon i artikkelen/presentasjonen Twenty years of trying to make sense of quality assurance: the misalignment of quality assurance with institutional quality frameworks and quality culture. Artikkelen er basert på en gjennomgang av de ca. 400 artiklene som er publisert om dette emnet i tidsskriftet Quality in Higher Education 1 siden 1995, samt egne refleksjoner med grunnlag i 20 års erfaring. Artikkelen er ei representativ oppsummering av noen stadig gjentatte innvendinger mot offisiell kvalitetssikring av høgre utdanning, og gir dermed et godt utgangspunkt for en diskusjon av NOKUTs og tilsvarende organers funksjon og praksis, sett opp mot Harveys synspunkter. Lee Harveys kritikk har alltid blitt sett på som vektig og interessant (og som god underholdning!) ved 1 Det bør anføres at Harvey hele tiden har hatt ei sentral stilling i redigeringa av Quality in Higher Education, og at utvelgelsen av artikler til tidsskriftet derfor kan være påvirket av hans egne oppfatninger. 1

2 de mange anledningene der den har blitt framført. Hans og andre kritikeres argumentasjon har likevel ikke hatt noe egentlig gjennomslag, hvis vi med dette mener påvirkning av de formelle kvalitetssikringsregimene, men de har heller ikke fått særlig gode og begrunnede motsvar fra kvalitetssikringsbevegelsens posisjon 2. Hvilken relevans har Harveys kritikk i forhold til f. eks. NOKUTs oppgaver, strategi og praksis? Generelt om Harveys kritikk Et overgripende synspunkt hos Harvey er at eksterne kvalitetssikringsorganer og institusjonenes interne kvalitetsledelse gjennomgående har basert seg på et kvalitetsbegrep som ser bort fra det som burde være selve kjernen i det: Spørsmålet om hva og hvordan studenter lærer. I løpet av de siste 15 år har en sett ei oppbygging av overdimensjonerte, obligatoriske prosesser som registrerer og kontrollerer alt mulig av nøkkeltall, aktivitet og organisasjonsmønstre rundt utdanningene, men som sier lite om kvalitet og utbytte i studentenes utdannings- og læringsprosess. De vitenskapelig ansatte har oftest opplevd denne formen for kvalitetssikring som ensidig kontrollerende og lite relevant. Det har ført til et skisma mellom kvalitetssikringens sfære og den akademiske kulturen, preget av gjensidig mistillit. Harvey karakteriserer utviklinga innenfor kvalitetssikring som ingen utvikling i det hele tatt : De temaene som ble introdusert for år siden gjenoppfinnes stadig på ny, uten at svarene endrer seg. Utviklinga skjer i form av byråkratisk vekst og en evig runddans av de samme formene for organisering, metoder og prosedyrer, til dels påført av invaderende, opportunistiske politikere. På det øverste (europeiske) nivået har en bygd opp institusjoner og ordninger som i siste instans gjør spørsmålet om utdanningskvalitet til formelt juristeri. Quality assurance has promised a lot, cost even more and delivered little, sier Harvey. Svakt teorigrunnlag Harveys første innvending er at kvalitetssikringsvirksomheten har et svakt teorigrunnlag, og at den løpende teoretiske debatten om virksomheten er fattigslig. I sin gjennomgang av de 400 artiklene ser han få forsøk på å diskutere kvalitetsbegrepet (altså hva som skal sikres), og enda færre som går ut over de innledende studiene som ble gjort midt på 1990-tallet. De fleste artikkelbidragene fra representanter for kvalitetssikringens praksis kjennetegnes ikke ved teoretisk drøfting, men ved at de promoterer opplegg. De tilløpene til teoretisering som han registrerer, er hovedsakelig pessimistiske eller begrensende hva angår kvalitetssikringens verdi: De går på at kvalitet er et komplekst og omstridt begrep, at måten begrepet konstitueres på i praksis også gir det politiske dimensjoner, at det er vanskelig å måle det, at autoritative forståelser og modeller vanskelig kan overføres til konkret praksis ( the specifics of educational experience ) uten betydelige kontekstuelle tilpasninger, og at studenter og vitenskapelig ansatte ofte legger vekt på helt forskjellige faktorer i bedømmelsen av kvalitet. Hva angår et godt kunnskapsfundament for virksomheten, er en dermed like langt. Harvey viser ikke til noen studier som kan dokumentere effekt og nytte av kvalitetssikringsvirksomheten. 2 Den mest markante apologet for kvalitetssikringsbevegelsen er kanskje D. Woodhouse, mangeårig leder av det australske kvalitetssikringsorganet AUQA og den globale nettverksorganisasjonen INQAAHE. Hvis vi er litt ubeskjedne, kan vi her regne med en artikkel/presentasjon fra undertegnede, Gro Hanne Aas og flere andre ved EAIR-konferansen i 2004: Making a Case for a Slim Audit (Finnes i Kunnskapsbasen på NOKUTs nettsider). 2

3 Kvalitetssikring ute av takt med kvalitet Når det forskningsbaserte, teoretiske fundamentet mangler, kan kvalitetssikringsorganene (og dermed også institusjonene) stort sett slå seg til ro med ikke å innlate seg på noen egen analyse av hva kvalitet i høgre utdanning egentlig er. Dermed blir de også upresise når det gjelder selve målet for sine bedømmelser. Som idémessig grunnlag for virksomheten har man i stedet lagt seg på det Harvey kaller ei sløv fitness-for-purpose-linje. Dette er ikke noe annet enn en unnvikelsesmanøver som tillater, og som i prinsippet likestiller, alle mulige kvalitetsmål. Med fitness for purpose som rettesnor slipper man å ta stilling til hva som er viktigst ved kvaliteten, da den åpne termen purpose (hensikt/formål) kan skjule en rekke ulike (og ofte motstridende) interesser og formål. For praktiske formål (kvalitetsvurdering) dekonstrueres det ideelle formålet (sikring og forbedring av kvaliteten) i et antall enkeltkomponenter (delmål) som teknifiserer det og gjør det handterlig via spesifikke prosesser og målinger. I følge Harvey viser den forskningen som er gjort omkring dette, at slike delaspekter og indikatorer (og deres medfølgende sikringsprosesser) som regel blir valgt uten noen virkelig diskusjon omkring deres relative verdi innenfor det helhetlige kvalitetsbegrepet (deres fitness of purpose). Mangelen på anvendelse av et dypere forstått kvalitetsbegrep viser seg spesielt i forvirring omkring termene kvalitet og standarder. Når kvalitet forveksles med standarder, ser en for det første i praksis at disse standardene i overveiende grad gjelder ytre innsatsverdier og instrumentelle resultatmål som er vilkårlig og politisk fastsatt. For det andre er det et kjennetegn ved standarder at de relaterer seg til et statisk nivå, et status quo uten innretning mot reell forbedring. Selv om kvalitetssikringsorganene i sine mission statements betoner både (delmålene) kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling, har en på grunn av manglende vilje til å definere hva kvalitet egentlig er, ingen standarder eller prosesshenvisninger som går i retning av utviklingsformålet. På denne måten får en et implisitt og anvendt kvalitetsbegrep som er både reduksjonistisk og skjevt, og som dels står i motstrid til det retorisk flaggede utviklingsformålet. Harvey avviser den ofte hørte påstanden (bl. a. framført av D. Woodhouse) om at fitness-for-purpose representerer ei konstruktiv tilnærming fordi den muliggjør kontekstuell tilpasning av kvalitetsbedømmelsene, og dermed kan relateres til ulike institusjonelle målsettinger (missions). I følge Harvey er dette i de fleste tilfeller kun en overfladisk og kamuflerende betraktningsmåte som skjuler at det eksterne organet i virkeligheten opererer med et standardisert (eksplisitt og implisitt) kriteriesett som bedømmelsene gjøres etter. Overdreven ledelseskontroll og gjensidig mistillit Kvalitetssikringens manglende evne til å treffe akademias egen forståelse av utdanningskvalitet underminerer i følge Harvey fagfolkenes tillit til kvalitetssikringsordningene. Tillitstapet øker ved at den eksterne kvalitetssikringens prosesser, ved at de er nærgående kontrollerende, oppfattes å uttrykke mistillit til den faglige virksomheten. Denne gjensidige mistilliten reproduseres innad i institusjonene gjennom de interne systemenes tendens til å kopiere det ytre regimet, og av å være styrt og dominert av ledelsen ( managerialist ). Stilt overfor sterk ytre styring, finner institusjonsledelsen seg bundet av ordninger som framfor alt krever lydighet ( compliance ) og som tvinger den inn i en stedfortredendede kontrollrolle overfor det vitenskapelige personalet. Disse opplever på sin side systemtrykket som svært negativt, men også som noe som det er lettere å unnvike eller sabotere enn å kjempe imot. I forhold til fagfolks daglige arbeid med studentenes 3

4 læring blir kvalitetsskringsprosessene kun forstyrrende og dysfunksjonelle. Harvey viser her til en artikkel av Saarinen (2010), som beskriver hvordan kvalitetsdiskursen har utviklet seg fra å drøfte utdanningenes sårbarhet i 1990-åra til å konstruere systematisk kvalitetssikring som en uimotståelig og uunngåelig naturkraft, der hovedvekta ligger på kontroll, konkurranse og regulering. Systemets innebygde kontrollmentalitet ( policing mentality ) og manglende tillit fører til at akademisk virksomhet oppfattes av utøverne selv som mer og mer devaluert. Så mens retorikken fra kvalitetssikringsorganene nettopp vil framheve kontrollfunksjonenes tillitsskapende karakter (Ved at vi kontrollerer, skapes det (ytre) tillit til utdanningene), viser de fleste studier av faglig tilsattes holdninger at spenningen mellom kvalitetssikring og akademisk praksis øker, og at de faglig tilsatte føler den institusjonelle kvalitetssikringa som en (indre) mistillit til egen kompetanse. Byråkrati og kostnad til liten gevinst Harvey innrømmer at kvalitetssikringsvirksomheten har gitt gevinst i form av økt transparens. Men denne gevinsten blir forholdsvis ubetydelig i forhold til de enorme kostnadene. Det er ganske formidable apparater som i løpet av relativt få år har blitt bygd opp i de europeiske (og mange andre) land. For Harvey betyr dette at en bruker store ressurser til liten effekt ja, sågar også til å skape ødeleggende effekter. Hvor omfattende og sammenvevd dette byggverket er, demonstreres av den posisjonen som ENQA og EQAR har fått. Harvey siterer C. Roznayi: The dual incarnation of metalevel quality compliance is a product of the bureaucratisation of the quality assurance trade. Fra institusjonenes omfattende interne systemer, via de nasjonale organene og opp til den europeiske overbygningen, har det blitt skapt en overdimensjonert kvalitetssikringspyramide. Harvey viser til et stort antall artikler som omhandler byråkratisk og kostnadsmessig overload til liten nytte for kvaliteten. Disse artiklene uttrykker en gjentatt bekymring over hvor kunstige (artificial) kvalitetssikringsprosessene i høgre utdanning er. I hovedsak ses de på som et byrdefullt ekstra som skal responderes på ved rituell lydighet. Alt annet enn utdanningskvaliteten Som nevnt i innledninga, mener Harvey at kvalitetssikringsbestrebelsene i det store og hele har unngått å forholde seg til spørsmålene om studienes innhold og studentenes læring, og hvordan det legges til rette for at disse kan forbedres. I stedet har man stadig gjentatt mantraet om at forbedring etter et utvalg ytre parametere, definert som standarder, vil medføre/bety forbedring også av læringsprosessene, selv om denne sammenhengen er dårlig utforsket og overhode ikke bevist. I følge Harvey har en endt opp med et system som kun egner seg for kontroll og spillet om å klare kontrollen, mens formålet om utvikling av kvaliteten i undervisning og studentenes læringsaktiviteter ville krevd helt andre typer tilnærminger. Harvey viser til Huisman og Westerheijden, som ser på ESG og EQAR som de ultimate eksempler på hvordan kvalitetssikringa, gjennom økende institusjonalisering og hierarkisering, fjerner seg fra undervisning og læring: Increasingly, (quality assurance) seems to become a play for ministries and agencies; quality on the shop floor level and the student learning experience certainly have not gained centre stage of attention in this development. 4

5 Når kvalitetssikring og forskning på kvalitetssikring ikke greier å forholde seg til studentenes læring eller å utforske effektene av kvalitetssikringsvirksomheten, antyder Harvey (med H. Pratasavitskaya og B. Stensaker) at dette er fordi den kontrollen som kvalitetssikringa innebærer verdsettes høyere enn de læringsforbedringene den eventuelt måtte føre til. Harvey gir til slutt et eksempel på hvordan kvalitetssikringa også blir brukt til å bære politiske prioriteringer som strengt tatt har lite med utdanningskvalitet å gjøre. I Sør-Afrika er kvalitetssikringsorganet HEQC pålagt å vurdere hvordan institusjonene gjennomfører post-apartheid tiltak for rasemessig utjevning. De ressursmessig sterke institusjonene greier å gjennomføre de ønskede tiltakene og scorer dermed bedre enn andre institusjoner i evalueringene, uten at deres undervisnings- og læringsprosesser har endret seg. Slik kan en gjennom evalueringer vise til suksess eller høg kvalitet etter valgt purpose, mens viktige indikatorer på utdanningskvalitet (f. eks. strykprosent og gjennomføringsgrad) faktisk tyder på kvalitetsmessig stillstand. Harveys konklusjoner Dagens kvalitetssikringsvirksomhet har et svakt teoretisk/kunnskapsmessig grunnlag. Dens mål og prosesser styres i sterkere grad av politiske agendaer enn av vitenskapelig framdrevet kunnskap. Kvalitetssikringsorganer har stort sett unnlatt å gå inn i spørsmålet om studenters læring og har unngått enhver virkelig utforsking av hva kvalitet i høgre utdanning er. Kvalitetssikringen har i stedet operert med en underliggende definisjon av kvalitet som er tilpasset en agenda for kontroll og konsistens. Kvaliteten i kvalitetssikringens teknikker har blitt viktigere enn det langt vanskeligere spørsmålet om kvalitet i utdanning. Dette har gått på bekostning av innretning mot utvikling og forbedring. Kvalitetssikringens karakter av kontrollregime har skapt mistillit mellom kvalitetssikrere og akademia, og har undergravd muligheten for konstruktive og forbedringsorienterte prosesser. I stedet har en fått lydighetsspill. Har alt derfor vært til ingen nytte? Ikke helt, ettersom en har vunnet i transparens. Men mye mer kunne ha vært vunnet, til mye lavere kostnad, dersom fokus hadde vært rettet mot institusjonenes interne praksis fra starten av. Kvalitet er, og må være, et omstridt begrep. Det finnes konkurrerende stemmer og diskurser, og ledere og undervisende akademikere kan ha ulikt syn. Hvis kvalitetssikringen i større grad hadde skjedd på aktørenes egne premisser, ville interne spenninger og motsetninger ha kommet fram og blitt gjort til gjenstand for konstruktiv debatt, i stedet for å bli skjult i ulike former for lydighetsspill. Trenger vi her i Norge å bry oss med Harveys (og andre kritikeres) synspunkter? Vårt system for intern og ekstern kvalitetssikring er jo bestemt og definert av våre nasjonale politiske myndigheter. Kanskje har Harvey grunnleggende misforstått vår funksjon? Vi presenterer likevel hans synspunkter, som sikkert finner klangbunn hos mange i det norske akademia, som et innspill til videre diskusjon om kvalitetssikringens nytte, mål og midler. 5

6 Referanser: Anderson, G.: Assuring quality/resisting quality assurance: Academics responses to quality in some Australian universities, Quality in Higher Education, 12/2, L. Harvey: Twenty years of trying to make sense of quality assurance; the misalignment of quality assurance with institutional quality frameworks and quality culture. Paper presentert for 5. EQAF, Lyon 2010 Huisman, J. og Westerheijden, D.: Bologna and quality assurance: progress made of pulling the wrong cart? Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Newton, J.: A tale of two Qualitys : reflections on the quality revolution in higher education, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Pratasavitskaya, H. og Stensaker, B.: Quality management in higher education towards a better understanding of an emerging field, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Roznayi, C.: The quality volution, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Saarinen, T.: What I talk about when I talk about quality, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Stensaker, B. og Harvey, L.: Accountability in Higher Education; Global Perspectives on Trust and Power. New York, Routledge (Oppgitt som planlagt utgitt. 2011?). Watty, K.: Want to know about quality in higher education? Ask an Academic, Quality in Higher Education, 15/3,

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Nytt om NOKUT fra forskningens verden

Nytt om NOKUT fra forskningens verden Nytt om NOKUT fra forskningens verden [Stein Erik Lid] I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av et internasjonalt forskerpanel. Med grunnlag i data som

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Risikobasert kvalitetssikring i høyere utdanning; interessant utvikling i Australia og England

Risikobasert kvalitetssikring i høyere utdanning; interessant utvikling i Australia og England Risikobasert kvalitetssikring i høyere utdanning; interessant utvikling i Australia og England Satsing på risikobasert tilnærming er nå et av de mest aktuelle utviklingstrekkene i internasjonal ekstern

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet?

Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet? Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet? http://www.nki.no NFF-konferansen 6.-7. desember 2005 Utdanning i spenningsfeltet mellom kvalitetskrav og IKT-muligheter Torstein Rekkedal Forskningsleder

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 2 KORT OM HØGSKOLEN I GJØVIK 2600 studenter og 280 ansatte (>25 nasjoner) 3 fagavdelinger (på samme

Detaljer

GFU-skolen 12. mars 2015

GFU-skolen 12. mars 2015 17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse

Detaljer

Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring. NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT

Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring. NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT Kvalifikasjonsrammeverket: Bologna: - Lesbare og overførbare kvalifikasjonsdefinisjoner - Målsetting om europeisk

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/4237-17.10.13 Evaluering av kvalitet i høyere utdanning. Oppdragsbrev Kunnskapsdepartementet har besluttet å iverksette

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning. Agnete Vabø, NIFU, Læringsfestivalen Trondheim NTNU 10 mai 2016

Forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning. Agnete Vabø, NIFU, Læringsfestivalen Trondheim NTNU 10 mai 2016 Forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning Agnete Vabø, NIFU, Læringsfestivalen Trondheim NTNU 10 mai 2016 Quality in Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances

Detaljer

FoU-basert profesjonsutdanning

FoU-basert profesjonsutdanning FoU-basert profesjonsutdanning erfaringer fra NOKUTs evalueringer av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene Stein Erik Lid NOKUT UH-loven: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste

Detaljer

Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund Test og kvalitet To gode naboer Børge Brynlund To gode naboer som egentlig er tre Kvalitetssikring, kvalitetskontroll og testing Kvalitet I Betydningen Kvalitet er den viktigste faktoren for å avlede langsiktig

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

Klimasårbarhet og usikkerhet

Klimasårbarhet og usikkerhet Klimasårbarhet og usikkerhet Presentasjon på Vestlandsforsking sitt Finseseminar 24. April 2008 Carlo Aall The uncertainty explosion Hva er de viktige spørsmålene? Hva er usikkerhet i klimasammenheng?

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå hva kan en vite gjennom internasjonale sammenligninger?

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå hva kan en vite gjennom internasjonale sammenligninger? Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå hva kan en vite gjennom internasjonale sammenligninger? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i høyre utdanning

Detaljer

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Capgeminis 7 verdier et indisk perspektiv. Oslo, , Marius Volden

Capgeminis 7 verdier et indisk perspektiv. Oslo, , Marius Volden Capgeminis 7 verdier et indisk perspektiv Oslo, 4.9.2014, Marius Volden Corporates run not only on numbers, they run on cultures.* *(Deal & Kennedy, Corporate cultures, 1982) 2 3 4 FUN Operasjonelt nivå

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Utvikling av lærerrollen

Utvikling av lærerrollen Utvikling av lærerrollen Forskningsbasert kunnskap nøkkelen til broen over gapet mellom teori og praksis i lærerutdanningen? Finn Daniel Raaen Hva slags vitenskapelighet trenger lærere som profesjonsutøvere?

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Konklusjon Polytechnic Institute of Viseu

Konklusjon Polytechnic Institute of Viseu 2018 Program for dagen: 10:00 10:45 Bakgrunn for endringer av EQUASS systemet 11:00 11:45 Utvikling og innhold i EQUASS 2018 11:45 12:30 Lunsj 12:30 13:00 Utviklingen av, og innhold i EQUASS 2018 forts.

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.  1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UMB- Et universitet i utvikling UMBs kvalitetssikringssystem. Bakgrunn, hovedtrekk og antatte virkninger Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Litt historie 1859 - Den

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Barrierer Begrensninger og muligheter

Barrierer Begrensninger og muligheter Barrierer Begrensninger og muligheter Petroleumtilsynets Fagdag om barrierer Sondre Øie, Senior Engineer 5. mai 2017 1 SAFER, SMARTER, GREENER Om presentasjonen Kort om meg Budskapet Begrensninger Muligheter

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om?

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skolen i digital utvikling, 2015 Kirsten Foshaug Vennebo k.f.vennebo@ils.uio.no School leadership in innovative work. Places and spaces Begrepene ledelse

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningspolitisk konferanse Tid: 5. April 2011 Sted: Bergen Arrangør: Utdanningsforbundet Hordaland Tema: Markedsstyring og kvalifikasjonsrammeverk - konsekvenser for norsk utdanning. v/ professor Gustav

Detaljer

Re: Centre for Bildung in the Age of Global Challenges

Re: Centre for Bildung in the Age of Global Challenges Re: Centre for Bildung in the Age of Global Challenges - En idéskisse til et Senter for fremragende utdanning ved UiB Jan Reinert Karlsen, Ph.D., Cand. Philol. Førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer