Lee Harveys kritikk av kvalitetssikringsbevegelsen ; Irrelevant eller utfordrende?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lee Harveys kritikk av kvalitetssikringsbevegelsen ; Irrelevant eller utfordrende?"

Transkript

1 Lee Harveys kritikk av kvalitetssikringsbevegelsen ; Irrelevant eller utfordrende? [Jon Haakstad] Lee Harvey har i et par tiår vært en sentral kommentator, og en markant kritiker, av de offentlige regimene for kvalitetssikring av høgre utdanning som etter hvert har blitt bygd opp i de fleste land. Harvey ser de fleste nasjonale byggverkene for kvalitetssikring som langt på vei dysfunksjonelle: de unnlater å adressere de mest sentrale kvalitetskjennetegnene, gir dermed grunnlag for ødeleggende mistillit mellom kvalitetsbevegelsen og akademia, og undergraver mulighetene for et konstruktivt kvalitetsarbeid. Innledning Med kvalitetssikringsbevegelsen menes i denne sammenhengen utviklinga av institusjonalisert kvalitetssikring av høgre utdanning, som i dag innebærer 1) interne kvalitetssikringssystemer i institusjonene, 2) eksterne evalueringer/akkrediteringsprosesser, utført av nasjonale eller nasjonalt godkjente kvalitetssikringsorgan, og 3) en europeisk overbygning, politisk sanksjonert gjennom Bologna-prosessen, som setter rammer og krav gjennom Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Bevegelsen, som kan sies å ha startet tidlig i 1990-åra, er blitt offisiell politikk i så godt som alle europeiske land. I Norge fikk den sitt første organiserte uttrykk ved opprettelsen av Norgesnettrådet ( ) og ble videreført i mer reindyrket form gjennom opprettelsen av NOKUT i Gjennom hele denne perioden har utdanningsforskeren Lee Harvey vært en av de mest toneangivende deltakerne i diskusjoner om dette temaet. Som hyppig foredragsholder på konferanser, og gjennom flere tidsskriftartikler, har han stått sentralt blant en gruppe kommentatorer med ei grunnleggende kritisk holdning til hvordan offentlig, formalisert kvalitetssikring av høgre utdanning har utviklet seg. Andre navn som i sterkere eller svakere grad kan assosieres med Harveys posisjon, er K. Watty og G. Anderson i Australia, J. Huisman og D. Westerheijden i Nederland, J. Newton i Storbritannia, T. Saarinen i Finland og B. Stensaker i Norge. Ved årets European Quality Assurance Forum i Lyon formulerte Harvey sin posisjon i artikkelen/presentasjonen Twenty years of trying to make sense of quality assurance: the misalignment of quality assurance with institutional quality frameworks and quality culture. Artikkelen er basert på en gjennomgang av de ca. 400 artiklene som er publisert om dette emnet i tidsskriftet Quality in Higher Education 1 siden 1995, samt egne refleksjoner med grunnlag i 20 års erfaring. Artikkelen er ei representativ oppsummering av noen stadig gjentatte innvendinger mot offisiell kvalitetssikring av høgre utdanning, og gir dermed et godt utgangspunkt for en diskusjon av NOKUTs og tilsvarende organers funksjon og praksis, sett opp mot Harveys synspunkter. Lee Harveys kritikk har alltid blitt sett på som vektig og interessant (og som god underholdning!) ved 1 Det bør anføres at Harvey hele tiden har hatt ei sentral stilling i redigeringa av Quality in Higher Education, og at utvelgelsen av artikler til tidsskriftet derfor kan være påvirket av hans egne oppfatninger. 1

2 de mange anledningene der den har blitt framført. Hans og andre kritikeres argumentasjon har likevel ikke hatt noe egentlig gjennomslag, hvis vi med dette mener påvirkning av de formelle kvalitetssikringsregimene, men de har heller ikke fått særlig gode og begrunnede motsvar fra kvalitetssikringsbevegelsens posisjon 2. Hvilken relevans har Harveys kritikk i forhold til f. eks. NOKUTs oppgaver, strategi og praksis? Generelt om Harveys kritikk Et overgripende synspunkt hos Harvey er at eksterne kvalitetssikringsorganer og institusjonenes interne kvalitetsledelse gjennomgående har basert seg på et kvalitetsbegrep som ser bort fra det som burde være selve kjernen i det: Spørsmålet om hva og hvordan studenter lærer. I løpet av de siste 15 år har en sett ei oppbygging av overdimensjonerte, obligatoriske prosesser som registrerer og kontrollerer alt mulig av nøkkeltall, aktivitet og organisasjonsmønstre rundt utdanningene, men som sier lite om kvalitet og utbytte i studentenes utdannings- og læringsprosess. De vitenskapelig ansatte har oftest opplevd denne formen for kvalitetssikring som ensidig kontrollerende og lite relevant. Det har ført til et skisma mellom kvalitetssikringens sfære og den akademiske kulturen, preget av gjensidig mistillit. Harvey karakteriserer utviklinga innenfor kvalitetssikring som ingen utvikling i det hele tatt : De temaene som ble introdusert for år siden gjenoppfinnes stadig på ny, uten at svarene endrer seg. Utviklinga skjer i form av byråkratisk vekst og en evig runddans av de samme formene for organisering, metoder og prosedyrer, til dels påført av invaderende, opportunistiske politikere. På det øverste (europeiske) nivået har en bygd opp institusjoner og ordninger som i siste instans gjør spørsmålet om utdanningskvalitet til formelt juristeri. Quality assurance has promised a lot, cost even more and delivered little, sier Harvey. Svakt teorigrunnlag Harveys første innvending er at kvalitetssikringsvirksomheten har et svakt teorigrunnlag, og at den løpende teoretiske debatten om virksomheten er fattigslig. I sin gjennomgang av de 400 artiklene ser han få forsøk på å diskutere kvalitetsbegrepet (altså hva som skal sikres), og enda færre som går ut over de innledende studiene som ble gjort midt på 1990-tallet. De fleste artikkelbidragene fra representanter for kvalitetssikringens praksis kjennetegnes ikke ved teoretisk drøfting, men ved at de promoterer opplegg. De tilløpene til teoretisering som han registrerer, er hovedsakelig pessimistiske eller begrensende hva angår kvalitetssikringens verdi: De går på at kvalitet er et komplekst og omstridt begrep, at måten begrepet konstitueres på i praksis også gir det politiske dimensjoner, at det er vanskelig å måle det, at autoritative forståelser og modeller vanskelig kan overføres til konkret praksis ( the specifics of educational experience ) uten betydelige kontekstuelle tilpasninger, og at studenter og vitenskapelig ansatte ofte legger vekt på helt forskjellige faktorer i bedømmelsen av kvalitet. Hva angår et godt kunnskapsfundament for virksomheten, er en dermed like langt. Harvey viser ikke til noen studier som kan dokumentere effekt og nytte av kvalitetssikringsvirksomheten. 2 Den mest markante apologet for kvalitetssikringsbevegelsen er kanskje D. Woodhouse, mangeårig leder av det australske kvalitetssikringsorganet AUQA og den globale nettverksorganisasjonen INQAAHE. Hvis vi er litt ubeskjedne, kan vi her regne med en artikkel/presentasjon fra undertegnede, Gro Hanne Aas og flere andre ved EAIR-konferansen i 2004: Making a Case for a Slim Audit (Finnes i Kunnskapsbasen på NOKUTs nettsider). 2

3 Kvalitetssikring ute av takt med kvalitet Når det forskningsbaserte, teoretiske fundamentet mangler, kan kvalitetssikringsorganene (og dermed også institusjonene) stort sett slå seg til ro med ikke å innlate seg på noen egen analyse av hva kvalitet i høgre utdanning egentlig er. Dermed blir de også upresise når det gjelder selve målet for sine bedømmelser. Som idémessig grunnlag for virksomheten har man i stedet lagt seg på det Harvey kaller ei sløv fitness-for-purpose-linje. Dette er ikke noe annet enn en unnvikelsesmanøver som tillater, og som i prinsippet likestiller, alle mulige kvalitetsmål. Med fitness for purpose som rettesnor slipper man å ta stilling til hva som er viktigst ved kvaliteten, da den åpne termen purpose (hensikt/formål) kan skjule en rekke ulike (og ofte motstridende) interesser og formål. For praktiske formål (kvalitetsvurdering) dekonstrueres det ideelle formålet (sikring og forbedring av kvaliteten) i et antall enkeltkomponenter (delmål) som teknifiserer det og gjør det handterlig via spesifikke prosesser og målinger. I følge Harvey viser den forskningen som er gjort omkring dette, at slike delaspekter og indikatorer (og deres medfølgende sikringsprosesser) som regel blir valgt uten noen virkelig diskusjon omkring deres relative verdi innenfor det helhetlige kvalitetsbegrepet (deres fitness of purpose). Mangelen på anvendelse av et dypere forstått kvalitetsbegrep viser seg spesielt i forvirring omkring termene kvalitet og standarder. Når kvalitet forveksles med standarder, ser en for det første i praksis at disse standardene i overveiende grad gjelder ytre innsatsverdier og instrumentelle resultatmål som er vilkårlig og politisk fastsatt. For det andre er det et kjennetegn ved standarder at de relaterer seg til et statisk nivå, et status quo uten innretning mot reell forbedring. Selv om kvalitetssikringsorganene i sine mission statements betoner både (delmålene) kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling, har en på grunn av manglende vilje til å definere hva kvalitet egentlig er, ingen standarder eller prosesshenvisninger som går i retning av utviklingsformålet. På denne måten får en et implisitt og anvendt kvalitetsbegrep som er både reduksjonistisk og skjevt, og som dels står i motstrid til det retorisk flaggede utviklingsformålet. Harvey avviser den ofte hørte påstanden (bl. a. framført av D. Woodhouse) om at fitness-for-purpose representerer ei konstruktiv tilnærming fordi den muliggjør kontekstuell tilpasning av kvalitetsbedømmelsene, og dermed kan relateres til ulike institusjonelle målsettinger (missions). I følge Harvey er dette i de fleste tilfeller kun en overfladisk og kamuflerende betraktningsmåte som skjuler at det eksterne organet i virkeligheten opererer med et standardisert (eksplisitt og implisitt) kriteriesett som bedømmelsene gjøres etter. Overdreven ledelseskontroll og gjensidig mistillit Kvalitetssikringens manglende evne til å treffe akademias egen forståelse av utdanningskvalitet underminerer i følge Harvey fagfolkenes tillit til kvalitetssikringsordningene. Tillitstapet øker ved at den eksterne kvalitetssikringens prosesser, ved at de er nærgående kontrollerende, oppfattes å uttrykke mistillit til den faglige virksomheten. Denne gjensidige mistilliten reproduseres innad i institusjonene gjennom de interne systemenes tendens til å kopiere det ytre regimet, og av å være styrt og dominert av ledelsen ( managerialist ). Stilt overfor sterk ytre styring, finner institusjonsledelsen seg bundet av ordninger som framfor alt krever lydighet ( compliance ) og som tvinger den inn i en stedfortredendede kontrollrolle overfor det vitenskapelige personalet. Disse opplever på sin side systemtrykket som svært negativt, men også som noe som det er lettere å unnvike eller sabotere enn å kjempe imot. I forhold til fagfolks daglige arbeid med studentenes 3

4 læring blir kvalitetsskringsprosessene kun forstyrrende og dysfunksjonelle. Harvey viser her til en artikkel av Saarinen (2010), som beskriver hvordan kvalitetsdiskursen har utviklet seg fra å drøfte utdanningenes sårbarhet i 1990-åra til å konstruere systematisk kvalitetssikring som en uimotståelig og uunngåelig naturkraft, der hovedvekta ligger på kontroll, konkurranse og regulering. Systemets innebygde kontrollmentalitet ( policing mentality ) og manglende tillit fører til at akademisk virksomhet oppfattes av utøverne selv som mer og mer devaluert. Så mens retorikken fra kvalitetssikringsorganene nettopp vil framheve kontrollfunksjonenes tillitsskapende karakter (Ved at vi kontrollerer, skapes det (ytre) tillit til utdanningene), viser de fleste studier av faglig tilsattes holdninger at spenningen mellom kvalitetssikring og akademisk praksis øker, og at de faglig tilsatte føler den institusjonelle kvalitetssikringa som en (indre) mistillit til egen kompetanse. Byråkrati og kostnad til liten gevinst Harvey innrømmer at kvalitetssikringsvirksomheten har gitt gevinst i form av økt transparens. Men denne gevinsten blir forholdsvis ubetydelig i forhold til de enorme kostnadene. Det er ganske formidable apparater som i løpet av relativt få år har blitt bygd opp i de europeiske (og mange andre) land. For Harvey betyr dette at en bruker store ressurser til liten effekt ja, sågar også til å skape ødeleggende effekter. Hvor omfattende og sammenvevd dette byggverket er, demonstreres av den posisjonen som ENQA og EQAR har fått. Harvey siterer C. Roznayi: The dual incarnation of metalevel quality compliance is a product of the bureaucratisation of the quality assurance trade. Fra institusjonenes omfattende interne systemer, via de nasjonale organene og opp til den europeiske overbygningen, har det blitt skapt en overdimensjonert kvalitetssikringspyramide. Harvey viser til et stort antall artikler som omhandler byråkratisk og kostnadsmessig overload til liten nytte for kvaliteten. Disse artiklene uttrykker en gjentatt bekymring over hvor kunstige (artificial) kvalitetssikringsprosessene i høgre utdanning er. I hovedsak ses de på som et byrdefullt ekstra som skal responderes på ved rituell lydighet. Alt annet enn utdanningskvaliteten Som nevnt i innledninga, mener Harvey at kvalitetssikringsbestrebelsene i det store og hele har unngått å forholde seg til spørsmålene om studienes innhold og studentenes læring, og hvordan det legges til rette for at disse kan forbedres. I stedet har man stadig gjentatt mantraet om at forbedring etter et utvalg ytre parametere, definert som standarder, vil medføre/bety forbedring også av læringsprosessene, selv om denne sammenhengen er dårlig utforsket og overhode ikke bevist. I følge Harvey har en endt opp med et system som kun egner seg for kontroll og spillet om å klare kontrollen, mens formålet om utvikling av kvaliteten i undervisning og studentenes læringsaktiviteter ville krevd helt andre typer tilnærminger. Harvey viser til Huisman og Westerheijden, som ser på ESG og EQAR som de ultimate eksempler på hvordan kvalitetssikringa, gjennom økende institusjonalisering og hierarkisering, fjerner seg fra undervisning og læring: Increasingly, (quality assurance) seems to become a play for ministries and agencies; quality on the shop floor level and the student learning experience certainly have not gained centre stage of attention in this development. 4

5 Når kvalitetssikring og forskning på kvalitetssikring ikke greier å forholde seg til studentenes læring eller å utforske effektene av kvalitetssikringsvirksomheten, antyder Harvey (med H. Pratasavitskaya og B. Stensaker) at dette er fordi den kontrollen som kvalitetssikringa innebærer verdsettes høyere enn de læringsforbedringene den eventuelt måtte føre til. Harvey gir til slutt et eksempel på hvordan kvalitetssikringa også blir brukt til å bære politiske prioriteringer som strengt tatt har lite med utdanningskvalitet å gjøre. I Sør-Afrika er kvalitetssikringsorganet HEQC pålagt å vurdere hvordan institusjonene gjennomfører post-apartheid tiltak for rasemessig utjevning. De ressursmessig sterke institusjonene greier å gjennomføre de ønskede tiltakene og scorer dermed bedre enn andre institusjoner i evalueringene, uten at deres undervisnings- og læringsprosesser har endret seg. Slik kan en gjennom evalueringer vise til suksess eller høg kvalitet etter valgt purpose, mens viktige indikatorer på utdanningskvalitet (f. eks. strykprosent og gjennomføringsgrad) faktisk tyder på kvalitetsmessig stillstand. Harveys konklusjoner Dagens kvalitetssikringsvirksomhet har et svakt teoretisk/kunnskapsmessig grunnlag. Dens mål og prosesser styres i sterkere grad av politiske agendaer enn av vitenskapelig framdrevet kunnskap. Kvalitetssikringsorganer har stort sett unnlatt å gå inn i spørsmålet om studenters læring og har unngått enhver virkelig utforsking av hva kvalitet i høgre utdanning er. Kvalitetssikringen har i stedet operert med en underliggende definisjon av kvalitet som er tilpasset en agenda for kontroll og konsistens. Kvaliteten i kvalitetssikringens teknikker har blitt viktigere enn det langt vanskeligere spørsmålet om kvalitet i utdanning. Dette har gått på bekostning av innretning mot utvikling og forbedring. Kvalitetssikringens karakter av kontrollregime har skapt mistillit mellom kvalitetssikrere og akademia, og har undergravd muligheten for konstruktive og forbedringsorienterte prosesser. I stedet har en fått lydighetsspill. Har alt derfor vært til ingen nytte? Ikke helt, ettersom en har vunnet i transparens. Men mye mer kunne ha vært vunnet, til mye lavere kostnad, dersom fokus hadde vært rettet mot institusjonenes interne praksis fra starten av. Kvalitet er, og må være, et omstridt begrep. Det finnes konkurrerende stemmer og diskurser, og ledere og undervisende akademikere kan ha ulikt syn. Hvis kvalitetssikringen i større grad hadde skjedd på aktørenes egne premisser, ville interne spenninger og motsetninger ha kommet fram og blitt gjort til gjenstand for konstruktiv debatt, i stedet for å bli skjult i ulike former for lydighetsspill. Trenger vi her i Norge å bry oss med Harveys (og andre kritikeres) synspunkter? Vårt system for intern og ekstern kvalitetssikring er jo bestemt og definert av våre nasjonale politiske myndigheter. Kanskje har Harvey grunnleggende misforstått vår funksjon? Vi presenterer likevel hans synspunkter, som sikkert finner klangbunn hos mange i det norske akademia, som et innspill til videre diskusjon om kvalitetssikringens nytte, mål og midler. 5

6 Referanser: Anderson, G.: Assuring quality/resisting quality assurance: Academics responses to quality in some Australian universities, Quality in Higher Education, 12/2, L. Harvey: Twenty years of trying to make sense of quality assurance; the misalignment of quality assurance with institutional quality frameworks and quality culture. Paper presentert for 5. EQAF, Lyon 2010 Huisman, J. og Westerheijden, D.: Bologna and quality assurance: progress made of pulling the wrong cart? Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Newton, J.: A tale of two Qualitys : reflections on the quality revolution in higher education, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Pratasavitskaya, H. og Stensaker, B.: Quality management in higher education towards a better understanding of an emerging field, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Roznayi, C.: The quality volution, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Saarinen, T.: What I talk about when I talk about quality, Quality in Higher Education, 16/1, 2010 Stensaker, B. og Harvey, L.: Accountability in Higher Education; Global Perspectives on Trust and Power. New York, Routledge (Oppgitt som planlagt utgitt. 2011?). Watty, K.: Want to know about quality in higher education? Ask an Academic, Quality in Higher Education, 15/3,

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Nytt om NOKUT fra forskningens verden

Nytt om NOKUT fra forskningens verden Nytt om NOKUT fra forskningens verden [Stein Erik Lid] I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av et internasjonalt forskerpanel. Med grunnlag i data som

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Risikobasert kvalitetssikring i høyere utdanning; interessant utvikling i Australia og England

Risikobasert kvalitetssikring i høyere utdanning; interessant utvikling i Australia og England Risikobasert kvalitetssikring i høyere utdanning; interessant utvikling i Australia og England Satsing på risikobasert tilnærming er nå et av de mest aktuelle utviklingstrekkene i internasjonal ekstern

Detaljer

Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet?

Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet? Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet? http://www.nki.no NFF-konferansen 6.-7. desember 2005 Utdanning i spenningsfeltet mellom kvalitetskrav og IKT-muligheter Torstein Rekkedal Forskningsleder

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,

Detaljer

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 2 KORT OM HØGSKOLEN I GJØVIK 2600 studenter og 280 ansatte (>25 nasjoner) 3 fagavdelinger (på samme

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå hva kan en vite gjennom internasjonale sammenligninger?

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå hva kan en vite gjennom internasjonale sammenligninger? Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå hva kan en vite gjennom internasjonale sammenligninger? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i høyre utdanning

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Risikotoleranse i etatsstyringen

Risikotoleranse i etatsstyringen Øystein Schønberg-Grevbo Avdelingsdirektør, Skattelovavdelingen Seminar om risikotoleranse DFØ 2 3 Disposisjon Hva er etatsstyring? Prinsipper og kjennetegn ved FINs etatsstyring Kultur for feil noen konkrete

Detaljer

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningspolitisk konferanse Tid: 5. April 2011 Sted: Bergen Arrangør: Utdanningsforbundet Hordaland Tema: Markedsstyring og kvalifikasjonsrammeverk - konsekvenser for norsk utdanning. v/ professor Gustav

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05. Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014 Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014 Et balansert perspektiv er kritisk for å lykkes med endringsprosesser Organisasjonens

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling REN-seminar Medieseksjonen Det var en gang Ikke (halv)proff video ikke impulsiv opplasting En digital historie er en kort film produsert

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 Hvorfor er barnehagekvaliteten kommet i fokus?............ 17 Økt oppmerksomhet på kvalitet i vårt samfunn........ 17 St.meld.nr. 27 (1999 2000) Barnehager

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon?

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo Innledningen er basert

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift av renseanlegg Kursdagene på NTNU 8. 9. januar 2009 Siv.ing Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer