Kommisjonsvedtak 2001/672/EF av 20. august 2001 om særlege reglar for flytting av storfe når dei vert sette på sommarbeite i fjellområde...

Transkript

1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN Nr årgang 2003/EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/09 Kommisjonsvedtak 2001/525/EF av 28. juni 2001 om endring av vedtak 2000/680/EF om godkjenning av beredskapsplaner for å bekjempe aviær influensa og Newcastle disease Kommisjonsvedtak 2001/577/EF av 25. juli 2001 om fastsettelse av den dato da forsendelse av storfeprodukter fra Portugal under den datobaserte eksportordningen kan begynne i henhold til artikkel 22 nr. 2 i vedtak 2001/376/EF Kommisjonsvedtak 2001/618/EF av 23. juli 2001 om tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies ved handel med svin innenfor Fellesskapet, om kriterier for hvilke opplysninger som skal gis om denne sykdommen, og om oppheving av vedtak 93/24/EØF og 93/244/EØF Kommisjonsvedtak 2001/660/EF av 6. august 2001 om ajourføring av vedtak 2000/112/EF med hensyn til fordeling mellom antigenbanker av antigenreserver Kommisjonsvedtak 2001/812/EF av 21. november 2001 om fastsetjing av godkjenningsvilkåra for grensekontrollstasjonar som er ansvarlege for veterinærkontroll ved import til Fellesskapet av produkt frå tredjestatar Kommisjonsvedtak 2001/672/EF av 20. august 2001 om særlege reglar for flytting av storfe når dei vert sette på sommarbeite i fjellområde Kommisjonsvedtak 2001/783/EF av 9. november 2001 om verne- og overvåkingssoner i forbindelse med Blue Tongue, og om regler for forflytning av dyr innenfor og fra disse sonene Kommisjonsvedtak 2001/847/EF av 30. november 2001 om tredje endring av vedtak 2000/721/EF om endring av det italienske vaksinasjonsprogrammet for aviær influensa og av gjeldende handelsrestriksjoner for ferskt kjøtt fra vaksinerte kalkuner Kommisjonsvedtak 2001/872/EF av 7. desember 2001 om godkjenning av planene framlagt av Det forente kongerike og Irland for å fjerne all fisk i oppdrettsanlegg som er infisert med infeksiøs lakseanemi (ILA), og om oppheving av vedtak 2001/494/EF

2 Nr. 57/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave 2003/EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/14 Kommisjonsvedtak 2001/498/EF av 19. juni 2001 om åttande endring av vedtak 95/124/EF om utarbeiding av lista over godkjende fiskeoppdrettsanlegg i Tyskland Kommisjonsvedtak 2001/541/EF av 9. juli 2001 om niande endring av vedtak 95/124/EF om utarbeiding av lista over godkjende fiskeoppdrettsanlegg i Tyskland Kommisjonsvedtak 2001/552/EF av 11. juli 2001 om andre endring av vedtak 98/357/EF om utarbeiding av listen over godkjente fiskeoppdrettsanlegg i Italia Kommisjonsvedtak 2001/553/EF av 12. juli 2001 om fjerde endring av vedtak 95/125/EF om statusen for Frankrike med omsyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemoragisk virusseptikemi Kommisjonsvedtak 2001/576/EF av 13. juli 2001 om godkjenning av dei programma som Italia har lagt fram for at soner og fiskeoppdrettsanlegg i soner som ikkje er godkjende, skal få status som godkjende med omsyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemoragisk virusseptikemi, og om oppheving av kommisjonsvedtak 98/359/EF og 2000/310/EF /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/ /EØS/57/23 Kommisjonsvedtak 2001/746/EF av 17. oktober 2001 om tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies for svin beregnet på visse deler av Tysklands territorium, og om endring av vedtak 93/24/EØF, 93/244/EØF og 2001/618/EF Kommisjonsvedtak 2001/808/EF av 14. november 2001 om endring av vedtak 2001/296/EFmed hensyn til listen over godkjente laboratorier som skal kontrollere virkningen av rabiesvaksinasjon av visse kjøttetende husdyr Kommisjonsvedtak 2001/867/EF av 3. desember 2001 om endring av rådsdirektiv 90/539/EØF med hensyn til helsesertifikater ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet Kommisjonsvedtak 2001/905/EF av 18. desember 2001 om godkjenning av programmet for utrydding av pseudorabies som er utarbeidet av Belgia og Nederland, om tilleggsgarantier for svin beregnet på Belgias og Nederlands territorier og om endring av vedtak 93/244/EØF og 2001/618/EF Kommisjonsvedtak 2001/738/EF av 17. oktober 2001 om godkjenning av den planen som Nederland har lagt fram, for overvaking av og kamp mot salmonella hjå fjørfe Rådsdirektiv 2001/88/EF av 23. oktober 2001 om endring av direktiv 91/630/EØF om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin Kommisjonsdirektiv 2001/93/EF av 9. november 2001 om endring av direktiv 91/630/EØF om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin Kommisjonsforordning (EF) nr. 256/2002 av 12. februar 2002 om midlertidig godkjenning av nye tilsetningsstoffer, forlengelse av midlertidig godkjenning av et tilsetningsstoff og permanent godkjenning av et tilsetningsstoff i fôrvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/2/EF av 28. januar 2002 om endring av rådsdirektiv 79/373/EØF om markedsføring av fôrblandinger og om oppheving av kommisjonsdirektiv 91/357/EØF Fortsetter på den siste siden...

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN KOMMISJONSVEDTAK 2003/EØS/57/01 av 28. juni 2001 om endring av vedtak 2000/680/EF om godkjenning av beredskapsplaner for å bekjempe aviær influensa og Newcastle disease(*) [meddelt under nummer K(2001) 1685] (2001/525/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 92/40/EØF av 19. mai 1992 om innføring av fellesskapstiltak for å bekjempe hønsepest( 1 ), sist endret ved tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige, særlig artikkel 17 nr. 4, under henvisning til rådsdirektiv 92/66/EØF av 14. juli 1992 om innføring av fellesskapstiltak for å bekjempe Newcastle disease( 2 ), sist endret ved tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige, særlig artikkel 17 nr. 4, og ut fra følgende betraktninger: 1) Aviær influensa og Newcastle disease er begge sykdommer som berører fuglearter. 2) Kriteriene som skal anvendes ved utarbeiding av beredskapsplaner for å bekjempe aviær influensa og Newcastle disease, er fastsatt i henholdsvis vedlegg VI til direktiv 92/40/EØF og vedlegg VII til direktiv 92/66/EØF. 3) Kriteriene for beredskapsplaner som er oppført i de to ovennevnte vedlegg, er identiske. 4) Bekjempelsestiltakene som skal anvendes ved utbrudd av aviær influensa eller Newcastle disease, følger de samme prinsippene og omfatter fjørfeprodusenter, slakterier og destruksjonsanlegg for skrotter, veterinærer i felten og diagnoselaboratorier. Det er derfor mulig å utarbeide en beredskapsplan som omfatter både aviær influensa og Newcastle disease. 5) Medlemsstatene har framlagt nasjonale beredskapsplaner som gir en oversikt over og spesifiserer tiltakene som skal iverksettes ved utbrudd av aviær influensa og Newcastle disease, for godkjenning. 6) Ved kommisjonsvedtak 2000/680/EF av 30. oktober 2000 om godkjenning av beredskapsplaner for å bekjempe aviær influensa og Newcastle disease( 3 ) ble beredskapsplaner framlagt av 10 medlemsstater, godkjent. 7) Beredskapsplaner som er framlagt av samtlige medlemsstater er gransket og oppfyller de fastsatte kriterier. 8) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste veterinærkomité GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 Vedlegget til vedtak 2000/680/EF skal erstattes med vedlegget til dette vedtak. Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 28. juni For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 190 av , s. 24, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 61 av , s. 1. ( 1 ) EFT L 167 av , s. 1. ( 2 ) EFT L 260 av , s.1. ( 3 ) EFT L 281 av , s. 21. ( 3 ) EFT L 281 av , s. 21.

4 Nr. 57/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave VEDLEGG Belgia Danmark Finland Frankrike Hellas Irland Italia Luxembourg Nederland Portugal Spania Storbritannia Sverige Tyskland Østerrike

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/3 KOMMISJONSVEDTAK 2003/EØS/57/02 av 25. juli 2001 om fastsettelse av den dato da forsendelse av storfeprodukter fra Portugal under den datobaserte eksportordningen kan begynne i henhold til artikkel 22 nr. 2 i vedtak 2001/376/EF(*) [meddelt under nummer K(2001) 2363] (2001/577/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 89/662/EØF av 11. desember 1989 om veterinærkontroll ved handel innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked( 1 ), sist endret ved direktiv 92/118/EØF, under henvisning til kommisjonsvedtak 2001/376/EF av 18. april 2001 om tiltak som følge av forekomst av bovin spongiform encefalopati i Portugal, og om gjennomføring av en datobasert eksportordning( 2 ), særlig artikkel 22 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 22 nr. 2 i vedtak 2001/376/EF skal Kommisjonen etter å ha gjennomført fellesskapsinspeksjoner og underrettet medlemsstatene, fastsette den dato da forsendelse av produktene omhandlet i nevnte vedtaks artikkel 11 kan begynne. 2) Inspeksjoner som Kommisjonen har gjennomført i Portugal i tidsrommet mai og juni 2001, særlig for å vurdere ordningen med veterinærkontroller i henhold til artikkel 11 og 12 samt vedlegg IV til vedtak 2001/376/EF, har vist at vilkårene er oppfylt på tilfredsstillende måte. 3) Kommisjonen har framlagt resultatene av inspeksjonen og de konsekvenser som kan trekkes av dem, for medlemsstatene i et møte i Den faste veterinærkomité. Kommisjonen har mottatt fra Portugal garantier om full anvendelse og effektiv håndheving av Fellesskapets regelverk om overvåking og utrydding av TSE-er, i tillegg til de garantier som kreves i henhold til rapporten fra Kommisjonens næringsmiddel- og veterinærkontor GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 Datoen nevnt i artikkel 22 nr. 2 i vedtak 2001/376/EF, om tidspunktet da forsendelse av produktene omhandlet i nevnte direktivs artikkel 11 kan begynne eller gjenopptas, fastsettes til 1. august Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 25. juli For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 203 av , s. 27, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 61 av , s. 1. ( 1 ) EFT L 395 av , s. 13. ( 2 ) EFT L 132 av , s. 17.

6 Nr. 57/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 23. juli 2001 om tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies ved handel med svin innenfor Fellesskapet, om kriterier for hvilke opplysninger som skal gis om denne sykdommen, og om oppheving av vedtak 93/24/EØF og 93/244/EØF(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet( 1 ), sist endret og ajourført ved direktiv 2000/20/EF( 2 ), særlig artikkel 8, artikkel 9 nr. 2 og artikkel 10 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: [meddelt under nummer K(2001) 2236] (2001/618/EF) ved handel med svin innenfor Fellesskapet, og om kriterier for hvilke opplysninger som skal gis om denne sykdommen. 8) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste veterinærkomité GJORT DETTE VEDTAK: 2003/EØS/57/03 1) Ved kommisjonsvedtak 93/24/EØF( 3 ) er det fastsatt tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies for svin beregnet på medlemsstater eller regioner som er fri for sykdommen. 2) Ved kommisjonsvedtak 93/244/EØF( 4 ) er det fastsatt tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies for svin beregnet på visse deler av Fellesskapets territorium der det er iverksatt godkjente programmer for utryddelse av denne sykdommen. 3) Det internasjonale kontor for epizootier (OIE) er den internasjonale organisasjonen som gjennom avtalen om anvendelse av helse- og plantehelsetiltak i henhold til GATT 1994 er utpekt som ansvarlig for å fastsette internasjonale dyrehelseregler for handel med dyr og animalske produkter. Disse reglene er offentliggjort i den internasjonale dyrehelsekodeksen. 4) Kapittelet i den internasjonale dyrehelsekodeksen om pseudorabies har nylig gjennomgått en omfattende omarbeiding. 5) Tilleggsgarantiene med hensyn til pseudorabies som kreves ved handel med svin innenfor Fellesskapet, bør endres for å sikre at de er forenlige med de internasjonale reglene for denne sykdommen, og for å sikre en bedre kontroll i Fellesskapet. 6) Det må fastsettes kriterier for hvilke opplysninger medlemsstatene skal gi om pseudorabies, i samsvar med artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF. 7) Av klarhetshensyn bør vedtak 93/24/EØF og 93/244/EØF oppheves, og det bør vedtas ett enkelt vedtak om tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 215 av , s. 48, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 61 av , s. 1. ( 1 ) EFT 121 av , s. 1977/64. ( 2 ) EFT L 163 av , s. 35. ( 3 ) EFT L 16 av , s. 18. ( 4 ) EFT L 111 av , s. 21. Artikkel 1 Det er tillatt å sende avlssvin eller produksjonssvin til de medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I som er fri for pseudorabies, fra andre medlemsstater eller regioner som ikke er oppført i vedlegg I, på følgende vilkår: a) Pseudorabies skal være meldepliktig i opprinnelsesmedlem sstaten. b) Det skal i opprinnelsesmedlemsstaten eller -regionen være iverksatt et program for bekjempelse og utryddelse av pseudorabies som oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 9 nr. 1 i direktiv 64/432/EØF, under tilsyn av vedkommende myndighet. Dette programmet skal omfatte hensiktsmessige tiltak for transport og forflytning av svin for å hindre at sykdommen spres mellom driftsenheter med forskjellig status. c) Når det gjelder svinenes opprinnelsesenhet: skal det i de siste 12 månedene ikke ha vært påvist kliniske, patologiske eller serologiske tegn på pseudorabies på den aktuelle driftsenheten, skal det i de siste 12 månedene ikke ha vært påvist kliniske, patologiske eller serologiske tegn på pseudorabies på driftsenheter som ligger innenfor en radius på 5 km fra svinenes opprinnelsesenhet; denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke dersom det på de sistnevnte driftsenhetene regelmessig er blitt gjennomført tiltak for å overvåke og utrydde sykdommen under tilsyn av vedkommende myndighet og i samsvar med utryddelsesprogrammet nevnt i bokstav b), og dersom disse tiltakene har effektivt hindret at sykdommen har spredd seg til den aktuelle driftsenheten,

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/5 skal det ikke ha vært gjennomført vaksinasjon mot pseudorabies i minst 12 måneder, skal svinene minst to ganger med minst fire måneders mellomrom ha gjennomgått en serologisk undersøkelse for å påvise ADV-gE-, ADV-gB- eller ADV-gDantistoffer eller helvirus av pseudorabies. Denne undersøkelsen må ha vist fravær av pseudorabies og at vaksinerte svin var fri for ge-antistoffer, skal det i de siste 12 månedene ikke ha blitt innført svin fra driftsenheter med lavere dyrehelsestatus med hensyn til pseudorabies, med mindre de er blitt undersøkt for pseudorabies med negativt resultat. d) Svinene som skal flyttes: skal ikke ha blitt vaksinert, skal i de siste 30 dagene før forflytning ha vært holdt isolert i et anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet, på en slik måte at enhver risiko for å spre pseudorabies til disse svinene unngås, skal ha vært holdt på opprinnelsesenheten eller på en driftsenhet med samme status siden fødselen, og ha vært på opprinnelsesenheten i minst: i) 30 dager når det gjelder produksjonssvin, ii) 90 dager når det gjelder avlssvin, skal med minst 30 dagers mellomrom med negativt resultat ha gjennomgått minst to serologiske prøver for å påvise ADV-gB- eller ADV-gD-virus eller helvirus av pseudorabies. Når det gjelder svin som er yngre enn fire måneder, kan den serologiske prøven for ADV-gE imidlertid også benyttes. Prøvetakingen for den siste prøven skal foretas innen 15 dager før forsendelse. Antall svin som undersøkes på isolasjonsenheten, skal være tilstrekkelig til å påvise: i) 2 % seroprevalens med 95 % konfidensgrad på isolasjonsenheten når det gjelder produksjonssvin, ii) 0,1 % seroprevalens med 95 % konfidensgrad på isolasjonsenheten når det gjelder avlssvin. Den første av de to prøvene er imidlertid ikke nødvendig dersom: i) det innenfor rammen av programmet nevnt i bokstav b), er gjennomført en serologisk undersøkelse på opprinnelsesenheten mellom 45 og 170 dager før forsendelse, som har vist fravær av antistoffer mot pseudorabies, og at vaksinerte svin var fri for ge-antistoffer, ii) svinene som skal flyttes, har vært holdt på opprinnelsesenheten siden fødselen. iii) ingen svin er blitt flyttet til opprinnelsesenheten mens svinene som skal flyttes, er blitt holdt isolert. Artikkel 2 Det er tillatt å sende slaktesvin til medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I som er fri for pseudorabies, fra andre medlemsstater eller regioner som ikke er oppført i vedlegg I, på følgende vilkår: a) Pseudorabies skal være meldepliktig i opprinnelsesmedlem sstaten. b) Det skal i opprinnelsesmedlemsstaten eller -regionen være iverksatt et program for bekjempelse og utryddelse av pseudorabies som oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 1 bokstav b). c) Alle svin skal transporteres direkte til bestemmelsesslakteriet og enten: komme fra en driftsenhet som oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 1 bokstav c), eller være vaksinert mot pseudorabies minst 15 dager før forsendelse og komme fra en opprinnelsesenhet der: i) det innenfor rammen av programmet nevnt i bokstav b), i de siste 12 måneder regelmessig er gjennomført tiltak for å overvåke og utrydde pseudorabies under tilsyn av vedkommende myndighet, ii) de er blitt holdt i minst 30 dager før forsendelse, og der det ikke er påvist noen kliniske eller patologiske tegn på denne sykdommen på det tidspunkt da helsesertifikatet nevnt i nr. 7, utstedes, eller ikke være vaksinert og komme fra en driftsenhet der: i) det innenfor rammen av programmet nevnt i bokstav b), i de siste 12 måneder regelmessig er gjennomført tiltak for å overvåke og utrydde pseudorabies under tilsyn av vedkommende myndighet, og det ikke har vært påvist kliniske, patologiske eller serologiske tegn på pseudorabies i de siste seks månedene, ii) vedkommende myndighet har forbudt vaksinasjon mot pseudorabies og at det innføres vaksinerte svin, fordi driftsenheten er i ferd med å oppnå høyeste status med hensyn til pseudorabies i samsvar med programmet nevnt i bokstav b), iii) de er blitt holdt i minst 90 dager før forsendelse. Artikkel 3 Avlssvin beregnet på medlemsstatene eller regionene oppført i vedlegg II, der det er iverksatt godkjente utryddelsesprogrammer for pseudorabies, skal enten:

8 Nr. 57/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave a) komme fra medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I, eller b) komme fra: medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg II, og en driftsenhet som oppfyller kravene i artikkel 1 bokstav c), eller c) oppfylle følgende vilkår: pseudorabies skal være meldepliktig i opprinnelsesme dlemsstaten, det skal i opprinnelsesmedlemsstaten eller -regionen være iverksatt et program for bekjempelse og utryddelse av pseudorabies som oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 1 bokstav b), det skal i de siste 12 månedene ikke ha vært påvist kliniske, patologiske eller serologiske tegn på pseudorabies på de aktuelle svinenes opprinnelsesenhet, svinene skal i de siste 30 dagene før forflytning ha vært holdt isolert i et anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet, på en slik måte at enhver risiko for å spre pseudorabies unngås, det skal i de siste 12 månedene ikke ha vært påvist kliniske, patologiske eller serologiske tegn på pseudorabies på de aktuelle svinenes opprinnelsesenhet, det skal mellom 45 og 170 dager før forsendelse være gjennomført en serologisk undersøkelse for pseudorabies på opprinnelsesenheten, som har vist fravær av sykdommen og at vaksinerte svin var fri for ge-antistoffer, svinene skal enten ha vært holdt på opprinnelsesenheten siden fødselen eller ha vært holdt på en slik driftsenhet i minst 30 dager etter at de er innført fra en driftsenhet med samme status, der det har vært gjennomført en serologisk undersøkelse tilsvarende den som er nevnt i fjerde strekpunkt ovenfor. Artikkel 5 De serologiske prøvene som er gjennomført for å overvåke eller påvise pseudorabies hos svin i henhold til dette vedtak, skal oppfylle standardene fastsatt i vedlegg III. svinene skal med negativt resultat ha gjennomgått en serologisk prøve for å påvise ge-antistoffer. Prøvetakingen for den siste prøven skal foretas innen 15 dager før forsendelse. Antall svin som undersøkes, skal være tilstrekkelig til å påvise 2 % seroprevalens med 95 % konfidensgrad, svinene skal ha vært holdt på opprinnelsesenheten eller på en driftsenhet med samme status siden fødselen, og skal ha vært på opprinnelsesenheten i minst 90 dager. Artikkel 4 Produksjonssvin beregnet på medlemsstatene eller regionene oppført i vedlegg II, der det er iverksatt godkjente utryddelsesprogrammer for pseudorabies, skal enten: a) komme fra medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I, eller b) komme fra: medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg II, og en driftsenhet som oppfyller kravene i artikkel 1 bokstav c), eller c) oppfylle følgende vilkår: pseudorabies skal være meldepliktig i opprinnelsesme dlemsstaten, det skal i opprinnelsesmedlemsstaten eller -regionen være iverksatt et program for bekjempelse og utryddelse av pseudorabies som oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 1 bokstav b), Artikkel 6 Med forbehold for artikkel 10 nr. 3 i direktiv 64/432/EØF skal opplysninger om forekomsten av pseudorabies, herunder nærmere opplysninger om de bekjempelses- og utryddelsesprogrammene som er iverksatt i medlemsstatene oppført i vedlegg II, og i andre medlemsstater eller regioner som ikke er oppført i samme vedlegg, der det er iverksatt bekjempelses- og utryddelsesprogrammer, gis av den enkelte medlemsstat minst én gang i året i samsvar med de ensartede kriteriene fastsatt i vedlegg IV. Artikkel 7 1. Med forbehold for bestemmelsene i Fellesskapets regelverk for helsesertifikater for svin som skal sendes til medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I eller II, skal den offentlige veterinæren før utfylling av del C i helsesertifikatet som kreves ved direktiv 64/432/EØF, bekrefte: a) den status de aktuelle svinenes opprinnelsesenhet og opprinnelsesmedlemsstat eller -region har når det gjelder pseudorabies, b) dersom svinene ikke stammer fra en medlemsstat eller en region som er fri for sykdommen, den status de aktuelle svinenes mottakerenhet og mottakermedlemsstat eller - region har når det gjelder pseudorabies, c) at de aktuelle svinene oppfyller vilkårene fastsatt i dette vedtak.

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/7 2. For svin som er beregnet på medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I eller II, skal del C nr. 4 i helsesertifikatet nevnt i nr. 1, utfylles som følger: a) i første strekpunkt innsettes ordet «pseudorabies» etter ordet «sykdom», b) i annet strekpunkt skal det vises til dette vedtak. I samme linje skal nummeret på den artikkelen i dette vedtak som gjelder de aktuelle svinene, angis i parentes. Artikkel 8 Medlemsstatene skal sørge for at svin som skal sendes til medlemsstater eller regioner oppført i vedlegg I eller II, ikke kommer i kontakt med svin med en annen eller ukjent status med hensyn til pseudorabies, under transport eller transitt. Artikkel 9 Vedtak 93/24/EØF og 93/244/EØF oppheves fra datoen fastsatt i artikkel 10. Artikkel 10 Dette vedtak får anvendelse fra 1. juli Artikkel 11 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 23. juli For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen

10 Nr. 57/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave VEDLEGG I Medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies, og som ikke tillater vaksinasjon Danmark: Det forente kongerike: Frankrike: Finland: Tyskland: Østerrike: alle regioner alle regioner i England, Skottland og Wales departementene Aisne, Allier, Ardennes, Ariège, Aube, Aude, Aveyron, Bas-Rhin, Bouches-du-Rhône, Calvados, Cantal, Charente, Charente-Maritime, Cher, Corrèze, Côte d Or, Creuse, Deux-Sèvres, Dordogne, Doubs, Eure, Eure-et-Loir, Gard, Gers, Gironde, Haute-Garonne, Haute-Loire, Haute-Marne, Hautes-Pyrénées, Haut-Rhin, Haute-Saône, Indre, Indre-et-Loire, Jura, Landes, Loire, Loire-Atlantique, Loiret-Cher, Loiret, Lot, Lot-et-Garonne, Lozère, Maine-et-Loire, Marne, Meurtheet-Moselle, Meuse, Moselle, Nièvre, Oise, Pyrénées-Atlantiques, Puy-de-Dôme, Rhône, Sarthe, Saône-et-Loire, Savoie, Seine-Maritime, Somme, Vaucluse, Tarn, Tarn-et-Garonne, Territoire de Belfort, Vendée, Vienne, Vosges, Yonne alle regioner delstatene Thüringen, Sachsen, Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen- Anhalt, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg alle regioner Sverige: Luxembourg: alle regioner hele territoriet. VEDLEGG II Medlemsstater eller regioner i medlemsstater der det er iverksatt godkjente programmer for bekjempelse av pseudorabies Tyskland: alle regioner unntatt delstatene Thüringen, Sachsen, Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen- Anhalt, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/9 VEDLEGG III Standarder for serologiske prøver for pseudorabies protokoll for enzymmerket antistoffprøve (ELISA) for påvisning av antistoffer mot pseudorabiesvirus (helvirus), glykoprotein B (ADV-gB), glykoprotein D (ADV-gD) eller glykoprotein E (ADV-gE) 1. Institusjonene oppført i nr. 2 bokstav d), skal vurdere ELISA ADV-gE-prøver og -sett etter kriteriene fastsatt i nr. 2 bokstav a), b) og c). Vedkommende myndighet i den enkelte medlemsstat skal påse at det bare registreres ELISA ADV-gE-sett som oppfyller disse kriteriene. Undersøkelsene oppført i nr. 2 bokstav a) og b), må foretas før prøven godkjennes, og deretter må hvert parti minst gjennomgå undersøkelsen i nr. 2 bokstav c). 2. Prøvens standardisering, følsomhet og spesifisitet a) Prøven må være tilstrekkelig følsom til å gi positivt utslag på følgende av Fellesskapets referansesera: Fellesskapets referanseserum ADV1 fortynnet 1:8 Fellesskapets referanseserum ADV-gE A, Fellesskapets referanseserum ADV-gE B, Fellesskapets referanseserum ADV-gE C, Fellesskapets referanseserum ADV-gE D, Fellesskapets referanseserum ADV-gE E, Fellesskapets referanseserum ADV-gE F. b) Prøven må være tilstrekkelig spesifikk til å gi negativt utslag på følgende av Fellesskapets referansesera: Fellesskapets referanseserum ADV-gE G, Fellesskapets referanseserum ADV-gE H, Fellesskapets referanseserum ADV-gE J, Fellesskapets referanseserum ADV-gE K, Fellesskapets referanseserum ADV-gE L, Fellesskapets referanseserum ADV-gE M, Fellesskapets referanseserum ADV-gE N, Fellesskapets referanseserum ADV-gE O, Fellesskapets referanseserum ADV-gE P, Fellesskapets referanseserum ADV-gE Q. c) Ved kontroll av partier må Fellesskapets referanseserum ADV1 gi positivt utslag ved en fortynning på 1:8, og ett av Fellesskapets referansesera fra ADV-gE G til ADV-gE Q, som oppført i bokstav b), må gi negativt utslag. Ved kontroll av partier av ADV-gB- og ADV-gD-sett må Fellesskapets referanseserum ADV1 gi positivt utslag ved en fortynning på 1:2, og Fellesskapets referanseserum Q, som nevnt i bokstav b), må gi negativt utslag. d) I tillegg har instituttene oppført nedenfor, ansvaret for å kontrollere ELISA-metodens kvalitet i hver enkelt medlemsstat, og særlig for å produsere og standardisere nasjonale referansesera i samsvar med Fellesskapets referansesera. Belgia Centre de Recherches vétérinaires et agrochimiques, 1180 Brussel, Danmark Statens veterinære Institut for Virusforskning, Lindholm, 4771 Kalvehave, Tyskland Bundesforschungsanstalt für Viruskrankheiten der Tiere, Wusterhausen, Hellas Veterinary Institute of Infectious and Parasitic Diseases, Ag. Paraskevi, Spania Laboratorio Central de Veterinaria de Algete, Madrid, Frankrike École nationale vétérinaire, Alfort, Maisons-Alfort, Irland Veterinary Research Laboratory, Abbotstown, Castleknock, Dublin 15, Italia Istituto Zooprofilattico Sperimentale della Lombardia e dell Emilia-Romagna, Brescia, Luxembourg Laboratoire de Médecine Vétérinaire de l État, 1020 Luxembourg, Nederland Instituut voor Veehouderij en Diergezondheid (ID-DLO), 8200 AB Lelystad, Østerrike Bundesanstalt für veterinärmedizinische Untersuchungen in Mödling, 2340 Mödling, Portugal Laboratório Nacional de Investigação Veterinária, 1500 Lisboa, Finland Eläinlääkintä- ja elintarviketutkimuslaitos, Helsinki, Sverige Statens veterinärmedicinska anstalt, Uppsala, Det forente kongerike Veterinary Laboratory Agency, New Haw, Weybridge, Surrey KT15 3NB.

12 Nr. 57/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave VEDLEGG IV Kriterier for hvilke opplysninger som skal gis om forekomsten av pseudorabies og om programmene for bekjempelse og utryddelse av denne sykdommen i henhold til artikkel 8 i rådsdirektiv 64/432/EØF 1. Medlemsstat: Dato: Rapporteringsperiode: Antall driftsenheter der det er påvist pseudorabies ved hjelp av kliniske, serologiske eller virologiske undersøkelser: Opplysninger om vaksinasjon mot pseudorabies, serologiske undersøkelser og klassifisering av driftsenheter (tabellen nedenfor fylles ut): Region Antall driftsenheter for svin Antall driftsenheter for svin som omfattes av et kartleggingsprogram for pseudorabies( 1 ) Antall driftsenheter for svin som ikke er infisert av pseudorabies (med vaksinasjon)( 2 ) Antall driftsenheter for svin som ikke er infisert av pseudorabies (uten vaksinasjon)( 3 ) Til sammen ( 1 ) Program som er under tilsyn av vedkommende myndighet. ( 2 ) Driftsenheter for svin der det er gjennomført serologiske prøver for pseudorabies med negativt resultat, i samsvar med et offisielt program for utryddelse av pseudorabies, og der det er gjennomført vaksinasjoner i de foregående 12 månedene. ( 3 ) Driftsenheter for svin som oppfyller vilkårene i artikkel 1 bokstav c). 6. Ytterligere opplysninger om serologisk overvåking på sædstasjoner, med henblikk på eksport, som ledd i andre overvåkingsprogrammer osv.:

13 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/11 KOMMISJONSVEDTAK 2003/EØS/57/04 av 6. august 2001 om ajourføring av vedtak 2000/112/EF med hensyn til fordeling mellom antigenbanker av antigenreserver(*) [meddelt under nummer K(2001) 2472] (2001/660/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsvedtak 90/424/EØF av 26. juni 1990 om visse kostnader på det veterinære området( 1 ), sist endret ved rådsvedtak 2001/12/EF( 2 ), særlig artikkel 14, under henvisning til rådsvedtak 91/666/EØF av 11. desember 1991 om opprettelse av fellesskapsreserver av munn- og klovsykevaksiner( 3 ), sist endret ved kommisjonsvedtak 2001/181/EF( 4 ), særlig artikkel 7, og ut fra følgende betraktninger: 1) I samsvar med vedtak 91/666/EØF er innkjøp av antigener et ledd i fellesskapstiltaket for å opprette fellesskapsreserver av munn- og klovsykevaksiner. 2) Vedlegg I til vedtak 91/666/EØF inneholder en detaljert liste over de mengder og undertyper av antigener som skal oppbevares i Fellesskapets antigenreserver. 3) Ved kommisjonsvedtak 93/590/EF( 5 ), sist endret ved vedtak 2000/112/EF( 6 ), ble det truffet tiltak for å kjøpe inn munn- og klovsykevirusantigenene A5, A22 og O1. 4) Ved kommisjonsvedtak 97/348/EF( 7 ), sist endret ved vedtak 2000/112/EF, ble det truffet tiltak for å kjøpe inn munn- og klovsykevirusantigenene A22-Iraq, C1 og ASIA1. 5) Ved kommisjonsvedtak 2000/77/EF( 8 ) ble det truffet tiltak for å kjøpe inn visse mengder av munn- og klovsykevirusantigenene A Iran 96, A Iran 99, A Malaysia 97, SAT 1, SAT 2 (østafrikanske og sørafrikanske stammer) og SAT 3. 6) Ved kommisjonsvedtak 2000/569/EF( 9 ) ble det truffet tiltak for å kjøpe inn ytterligere mengder av munn- og klovsykevirusantigenene A22-Iraq, O1-Manisa, ASIA 1- Shamir, A Malaysia 97, SAT 1, SAT 2 (østafrikanske og sørafrikanske stammer) og SAT 3. 7) På grunnlag av skriftlige opplysninger fra leverandøren om levering og fordeling til de godkjente lokaler av antigener som er innkjøpt i samsvar med vedtak 2000/569/EF, synes det hensiktsmessig å ajourføre vedlegget til vedtak 2000/112/EF om fordeling mellom antigenbanker av de antigenreserver som er opprettet som ledd i fellesskapstiltaket med hensyn til reserver av munn- og klovsykevaksiner, og om endring av kommisjonsvedtak 93/590/EF og 97/348/EF. 8) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste veterinærkomité GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 Vedlegget til vedtak 2000/112/EF erstattes med vedlegget til dette vedtak. Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 6. august For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 232 av , s. 23, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 61 av , s. 1. ( 1 ) EFT L 224 av , s. 19. ( 2 ) EFT L 3 av , s. 27. ( 3 ) EFT L 368 av , s. 21. ( 4 ) EFT L 66 av , s. 39. ( 5 ) EFT L 280 av , s. 33. ( 6 ) EFT L 33 av , s. 21. ( 7 ) EFT L 148 av , s. 27. ( 8 ) EFT L 30 av , s. 35. ( 9 ) EFT L 238 av , s. 61.

14 Nr. 57/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave Europeisk antigenbank Antigen (type/undertype) IZP Brescia Mengde(*) (x ) VEDLEGG «VEDLEGG Utpekte antigenbanker LNPB Lyon Mengde(*) (x ) Merial S.A.S. Pirbright/Lyon Mengde(*) (x ) Europeisk antigenbank Samlet mengde (x ) O1 Manisa 2,5 2,5 1,5 6,5 O1 BFS 2,5 1,0 3,5 A24 Cruzeiro 2,5 2,5 5,0 A22 Iraq 2,5 2,2 1,5 6,2 A Iran 96 1,0 1,0 A Iran 99 1,0 1,0 A Malaysia 97 1,5 1,5 C1 Noville 2,5 2,5 5,0 ASIA1 Shamir 2,5 2,5 5,0 SAT 1 1,5 1,5 SAT 2 (Øst-Afrika) 1,0 1,0 SAT 2 (Sør-Afrika) 1,0 1,0 SAT 3 1,0 1,0 Samlet mengde per sted(*) (x ) 10,0 9,7 19,5 39,2 (*) Mengde i doser til storfe.»

15 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/13 KOMMISJONSVEDTAK 2003/EØS/57/05 av 21. november 2001 om fastsetjing av godkjenningsvilkåra for grensekontrollstasjonar som er ansvarlege for veterinærkontroll ved import til Fellesskapet av produkt frå tredjestatar(*) [meldt under nummeret K(2001) 3687] (2001/812/EF) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsdirektiv 97/78/EF av 18. desember 1997 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater( 1 ), særleg artikkel 6 nr. 2 og artikkel 33, og ut frå desse synsmåtane: 1) Grensekontrollstasjonar som handsamar produkt, må stette dei allmenne vilkåra som er fastsette i vedlegg II til direktiv 97/78/EF, for å verte godkjende og førde opp i ei liste som vert kunngjord i Tidend for Dei europeiske fellesskapa. 2) I lys av dei røynslene som er gjorde ved kontrollar utførde av Næringsmiddel- og veterinærkontoret, bør dei detaljerte krava til grensekontrollstasjonar og alle tilhøyrande kontrollsenter, endrast og ajourførast. I dette vedtaket vert det fastsett krav til anlegg, utstyr og framgangsmåtar, og kommisjonsvedtak 92/525/EØF( 2 ) vert oppheva. 3) Alle lokale som skal nyttast som grensekontrollstasjonar, bør både vere underlagde kontroll av og alltid vere tilgjengelege for den offentlege veterinæren, medrekna rom i bygningar som vert nytta som handelsføretak. 4) For å fremje effektiviteten på stader der berre visse produktkategoriar vert handsama, bør grensekontrollstasjonane førast opp berre for desse kategoriane, slik at anlegga då eine og aleine kan avgrensast til og tilpassast desse produktkategoriane. 5) Det bør vere ein viss grad av fleksibilitet, slik at grensekontrollstasjonane kan delast inn i ulike kontrollsenter der produkta faktisk kan granskast utan at det krevst fleire kontorlokale og meir dokumentasjon eller utstyr enn det som alt finst tilgjengeleg andre stader i lokala til grensekontrollstasjonen. det utpeikte hovudkontoret, då sentra i slike høve bør godkjennast som uavhengige grensekontrollstasjonar. 7) Ein grensekontrollstasjon og dei tilhøyrande kontrollsentra bør difor stette dei minstekrava med omsyn til anlegg, utstyr og driftsvilkår som er fastsette i dette vedtaket. 8) Alle grensekontrollstasjonar må godkjennast av Kommisjonen og førast opp i ei liste som vert kunngjord i Tidend for Dei europeiske fellesskapa. 9) Med omsyn til klarleiken må alle kontrollsenter som vert nytta som ein del av ein grensekontrollstasjon, førast opp i lista saman med namnet på den aktuelle grensekontrollstasjonen, i det relevante kommisjonsvedtaket som er kunngjort i Tidend for Dei europeiske fellesskapa. 10) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar med fråsegna frå Det faste veterinærutvalet GJORT DETTE VEDTAKET: Artikkel 1 1. Ein grensekontrollstasjon omfattar anlegg der det skal utførast veterinærkontrollar under ansvaret til den offentlege veterinæren, eller når det gjeld fiskerivarer, anten den offentlege veterinæren eller den offentlege representanten som er nemnd i kommisjonsvedtak 93/352/EØF( 3 ), og som er plasserte på ein slik måte at dei utgjer ei fullstendig arbeidseining. Dersom ein grensekontrollstasjon omfattar fleire anlegg som alle ligg innanfor det same geografiske området, skal alle anlegga samla utgjere grensekontrollstasjonen, som skal ha eitt og same namn. 6) Likevel bør fleksibiliteten avgrensast for å sikre at kontrollsentra faktisk vert drivne under kontroll av den offentlige veterinæren og ikkje er plasserte for langt frå (*) Denne fellesskapsrettsakta, kunngjord i TEF L 306 av , s. 28, er nemnd i avgjerd i EØS-komiteen nr. 113/2002 av 27. september 2002 om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve), sjå EØS-tillegget til Tidend for Dei europeiske fellesskapa nr. 61 av , s. 3. ( 1 ) TEF L 24 av , s. 9. ( 2 ) TEF L 331 av , s. 16. ( 3 ) TEF L 144 av , s Ein grensekontrollstasjon må omfatte alle dei anlegga som er nemnde i artikkel 4 i dette vedtaket, der produkt av animalsk opphav frå tredjestatar kan leggjast fram med sikte på innførsel til Fellesskapet og gjennomgå dei naudsynte dokumentkontrollane, identitetskontrollane og fysiske kontrollane.

16 Nr. 57/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave 3. Dersom den geografiske plasseringa av eller storleiken til grensestaden krev det, eller for å sikre ei effektiv forvalting av grensekontrollane, kan ein grensekontrollstasjon omfatte fleire enn eitt anlegg eller kontrollsenter for å kunne utføre dei naudsynte kontrollane av produkt som grensekontrollstasjonen er godkjend for. Artikkel 2 1. Utan at det rører ved vedlegg II til direktiv 97/78/EF må alle grensekontrollstasjonar som er nemnde i artikkel 6 i det nemnde direktivet, for å verte godkjende og førde opp i lista i Tidend for Dei europeiske fellesskapa og for å halde ved lag denne godkjenninga, omfatte dei anlegga, det personalet og det utstyret og nytte dei framgangsmåtane som er fastsette i dette vedtaket og det tilhøyrande vedlegget. 2. Dei lokala som vert nytta som grensekontrollstasjon eller kontrollsenter under grensekontrollstasjonen, må vere underlagde effektiv kontroll av den offentlege veterinæren, eller når det gjeld fiskerivarer, anten av den offentlege veterinæren eller den offentlege representanten som er nemnd i vedtak 93/352/EØF, og lokala må alltid vere tilgjengelege når det trengst. som kan ha innverknad på oppføringa i lista over godkjende grensekontrollstasjonar. Medlemsstatane kan gjere framlegg om at Kommisjonen skal godkjenne fleire produktkategoriar som ein grensekontrollstasjon kan handtere, og at lista vert endra i samsvar med dette etter at den rette styresmakta har kontrollert at anlegga stettar krava i dette vedtaket. Artikkel 4 1. Anlegga til godkjende grensekontrollstasjonar må byggjast, utstyrast, haldast ved like og drivast i samsvar med dei krava som er fastsette i vedlegget til dette vedtaket og i relevant fellesskapsregelverk. Det kan nyttast utfyllande nasjonale hygienereglar for produkt som ikkje er fullstendig harmoniserte med omsyn til hygiene. 2. Godkjende grensekontrollstasjonar må ha ein infrastruktur som innan ein avstand som ikkje er større enn at arbeidet kan utførast effektivt, minst omfattar tilgang til følgjande: a) Eit kontor med kommunikasjonsutstyr, medrekna telefon, telefaksapparat, dataterminal med ANIMOsystem, kopieringsmaskin, alle naudsynte dokument og tilstrekkeleg kapasitet til å arkivere dokument som gjeld kontrollen av produkt. Artikkel 3 1. Ein medlemsstat kan gjere framlegg om at ein grensekontrollstasjon etter godkjenninga vert førd opp i den offisielle lista for kontroll av alle eller berre visse produktkategoriar. I sistnemnde høve må medlemsstatane stadfeste at stasjonen har dei anlegga, det personalet og det utstyret som er naudsynt for å utføre kontroll av desse produkta. 2. I Tidend for Dei europeiske fellesskapa vil grensekontrollstasjonane verte førde opp som hamne-, lufthamn-, veg- eller jarnbanekontrollstader. Lista skal omfatte dei produktkategoriane som grensekontrollstasjonen og eventuelt kontrollsenteret er godkjende for, medrekna opplysningar om eventuelle ytterlegare restriksjonar med omsyn til kva slags produkt kvar einskild stasjon kan kontrollere. 3. Dersom ein grensekontrollstasjon er godkjend berre for visse produktkategoriar, kan anlegga til grensekontrollstasjonen avgrensast til det som er naudsynt for å utføre veterinærkontrollar berre av produkt i dei aktuelle kategoriane. 4. Som eit unntak frå nr. 3 kan djupfryst sæd og djupfryste embryo som kan fraktast ved romtemperatur i forsegla containerar med eiga temperaturregulering, kontrollerast ved grensekontrollstasjonar som er førde opp i lista over produkt som ikkje er meinte for konsum, og som vert frakta ved romtemperatur. 5. Medlemsstatane skal melde frå til Kommisjonen om alle endringar i infrastrukturen til eller drifta av ein grensekontrollstasjon eller eit tilhøyrande kontrollsenter, b) Fellesrom som omfattar garderobar, toalett og handvaskar til bruk for personalet som arbeider ved grensekontrollstasjonen, og som berre kan delast med anna personale som utfører offentlege kontrollar. c) Eit område for lossing av transportmiddel, som skal vere innelukka eller dekt av eit tak; kravet om tak gjeld ikkje for parti med ull som ikkje vert frakta i containerar, for foredla animalsk protein i bulk som ikkje er for konsum, for husdyrgjødsel eller guano i bulk og for flytande oljar eller feitt i bulk, som vert frakta med skip. Når det gjeld produkt for konsum som skal forvarast under temperaturkontroll, skal overgangen mellom transport- og losseområdet vernast eller isolerast mot omgjevnadene, bortsett frå når det gjeld fisk, som kjem inn under det unntaket som er nemnt i artikkel 2 i vedtak 93/352/EØF og kapittel II nr. 2 i vedlegget til direktiv 91/493/EØF( 1 ). d) Eit inspeksjonsrom der produkta skal kontrollerast, og der det vert teke prøver for vidare gransking. Prøvetakingsområdet kan vere plassert i inspeksjonsrommet. e) Eigna lagerrom eller -område der vareparti som vert haldne tilbake inntil det ligg føre laboratorieresultat eller resultat frå andre granskingar, kan lagrast samstundes ved kjøle-, fryse- eller romtemperatur under kontroll av den offentlege veterinæren. 3. Grensekontrollstasjonar som er godkjende for handsaming av produktkategoriar som er kjølte, fryste eller har romtemperatur, må kunne lagre tilstrekkeleg store mengder produkt i kvar temperaturkategori samstundes. Når det trengst, må den offentlege veterinæren alltid ha tilgang til tilstrekkeleg lagerplass. ( 1 ) TEF L 268 av , s. 15.

17 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/15 Bruk av kommersielle lagringsanlegg i nærleiken av grensekontrollstasjonen og i den same hamna eller den same tollsona er tillate under kontroll av den offentlege veterinæren dersom det produktet som vert halde tilbake, vert lagra i eit separat rom eller lokale som kan låsast, eller på eit inngjerda område som er klart åtskilt frå andre produkt. Lagring i separate, frittståande containerar som er plasserte permanent ved sida av losseområdet, er tillate dersom containerane er knytte til losseområdet på ein slik måte at lossinga kan gjerast i ly for vêr og vind. Ved grensekontrollstasjonar som ligg ved vegar, jarnbaner eller i hamner, er tilleggslagring av kvar produktkategori i det transportmiddelet som varepartiet vart frakta i til kontrollstasjonen, unntaksvis tillate under kontroll av den offentlege veterinæren. 4. Produkt som er for konsum, skal handsamast i andre losseområde, inspeksjonsrom og lagerrom enn dei som vert nytta til produkt som ikkje er for konsum. Som eit unntak frå dette kravet kan grensekontrollstasjonar som er offentleg godkjende som kontrollstasjonar berre for emballerte produkt, ha same losseområde både for produkt for konsum og produkt som ikkje er for konsum, på det vilkåret at desse produkta er klart åtskilde under og etter lossinga for å unngå krysskontaminering. 5. Som eit unntak frå nr. 4 kan grensekontrollstasjonar som handsamar mindre enn 500 vareparti per år, nytte dei same anlegga til lossing, kontroll og lagring av alle dei produkta som stasjonen er godkjend for, på det vilkåret at varepartia vert handsama på ulike tidspunkt, og at lokala vert reingjorde og desinfiserte på ein høveleg måte mellom handsaming av to ulike vareparti. Artikkel 5 1. Medlemsstatane kan gjere framlegg om at fleire kontrollsenter vert førde opp i lista i Tidend for Dei europeiske fellesskapa over grensekontrollstasjonar som alt er godkjende, etter at den rette styresmakta har kontrollert at dei stettar krava i dette vedtaket. Anlegga til slike senter skal vere avpassa til den mengda av og dei ulike typane produkt som passerer gjennom dei. 2. Når ein grensekontrollstasjon vert delt inn i ulike kontrollsenter, skal desse sentra: vere plasserte i den same tollsona eller i det same tolldistriktet som grensekontrollstasjonen som dei høyrer til, vere plasserte innan ein avstand frå det utpeikte hovudkontoret til grensekontrollstasjonen som er rimeleg av omsyn til arbeidet, og tydeleg vere under kontroll av den offentlege veterinæren, føre eit særskilt register over dei varepartia som er granska ved senteret. 3. Kontrollsentra treng ikkje å vere utstyrde med: arkivlokale, dataterminal med ANIMO-system eller kopieringsmaskin, alt regelverk og alle dokument med omsyn til veterinærkontroll, men berre dei dokumenta som er relevante og naudsynte for dei veterinærkontrollane som vert utførde ved senteret. Artikkel 6 I dei tilfella som er nemnde i artikkel 6 nr. 2 bokstav b) i direktiv 97/78/EF, tyder «rimelig frist» det tidsrommet som medlemsstatane har til å etterleve dei tilrådingane som er gjevne i samsvar med inspeksjonsrapportane, før Kommisjonen stryk grensekontrollstasjonen heilt eller delvis frå lista, i det siste tilfellet med omsyn til dei produktkategoriane og/eller kontrollsentra som er omfatta av tilrådingane, rekna frå den datoen då sluttrapporten vert motteken på språket til medlemsstaten: for manglar med omsyn til anlegg (berre bygningar) eller tal på personale: seks månader. Dersom nye anlegg er under oppføring og skal kome i staden for dei gamle, kan fristen for å rette opp manglane fastsetjast av medlemsstaten og Kommisjonen i kvart tilfelle. for manglar på alle andre område: tre månader. Desse fristane kan gjerast kortare dersom det kan vere alvorleg fare for folkehelsa eller dyrehelsa. Artikkel 7 Vedtak 92/525/EØF vert oppheva, og i samsvar med artikkel 33 i direktiv 97/78/EF tek føresegnene i dette vedtaket til å gjelde 20. dagen etter at dei er kunngjorde i Tidend for Dei europeiske fellesskapa. Artikkel 8 Dette vedtaket er retta til medlemsstatane. Utferda i Brussel, 21. november For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen

18 Nr. 57/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave VEDLEGG VILKÅR FOR GODKJENNING AV GRENSEKONTROLLSTASJONAR For å verte godkjende og førde opp i lista, må grensekontrollstasjonane vere bygde på ein slik måte at dei kan sikre forsvarlege hygieniske tilhøve og unngå all krysskontaminering. Lokala ved grensekontrollstasjonen eller kontrollsenteret der produkta vert lossa, kontrollerte eller lagra må ha: vegger med glatte, vaskbare overflater, og golv og vegger må vere lette å gjere reine og desinfisere og ha høveleg avløp, eit reint tak som er lett å gjere reint, tilstrekkeleg naturleg og kunstig lysgjeving, tilstrekkeleg tilførsel av varmt og kaldt vatn i alle inspeksjonsrom. 1. Teknisk utstyr a) Grensekontrollstasjonar og kontrollsenter skal alltid minst ha følgjande utstyr til rådvelde: utstyr (eller tilgang til utstyr) til veging av vareparti som er underlagde kontroll, naudsynt utstyr til å opne og granske dei varepartia som skal granskast, reingjerings- og desinfiseringsutstyr som skal forvarast på høveleg måte og vere tilpassa tilhøva ved stasjonen, eller prov på at reingjering og desinfisering vert utført på ein fullgod måte av eit eksternt reingjeringsføretak, utstyr som held temperaturen på eit høveleg nivå i dei lokala som er temperaturregulerte, b) Inspeksjonsromma skal minst innehalde: eit arbeidsbord med glatt og vaskbar overflate som er lett å gjere rein og desinfisere, prøvetakingsutstyr: sag, kniv, boksopnar, instrument til å ta ut prøver av vareparti og av romfang som inneheld prøver, forseglingsteip og nummererte forseglingar eller etikettar som er tydeleg merkte for å sikre at dei kan sporast, eit termometer for å måle overflate- og kjernetemperaturen til produktet, vekter og eit ph-meter til ferske produkt, utstyr til tining, eller ein mikrobølgjeomn, anlegg til mellombels lagring av prøver under temperaturkontroll i påvente av at dei vert sende til laboratoriet. Containerar som er tilpassa transport av desse prøvene, bør òg vere tilgjengelege. c) Grensekontrollstasjonar og kontrollsenter som berre kan handsame visse produktkategorier, skal ha: det utstyret som er nemnt i bokstav a) og b) som er relevant for dei produkta som grensekontrollstasjonane og kontrollsentra skal handsame. 2. Personale 1. Grensekontrollstasjonane skal drivast under ansvaret til ein offentleg veterinær eller når det gjeld fiskerivarer, anten den offentlege veterinæren eller den offentlege representanten som er nemnd i vedtak 93/352/EØF, som må vere til stades ved grensekontrollstasjonen og kontrollsentra under produktkontrollane. Stasjonen skal ha tilstrekkeleg personale til å utføre alle naudsynte kontrollar ved grensekontrollstasjonen. 2. Den offentlege veterinæren kan få hjelp av særleg opplærte medhjelparar til å a) kontrollere dokument, b) utføre identitetskontroll og fysisk kontroll, prøvetaking og alminnelege analysar, c) ta del i administrative oppgåver og framgangsmåtar. Den offentlege veterinæren skal vere ansvarleg for den endelege avgjerda. Grensekontrollstasjonen skal føre register over den opplæringa i veterinærkontroll som personalet ved stasjonen har fått.

19 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/17 3. Dokumentasjon Grensekontrollstasjonen skal ha følgjande opplysningar i si forvaring: I påvente av at SHIFT-systemet vert innført, skal den offentlege veterinæren som er ansvarleg for kontrollane ved grensekontrollstasjonen, minst ha følgjande til rådvelde ved det utpeikte sentralkontoret: 1. ei ajourførd liste over tredjestatar eller delar av tredjestatar som har løyve til å sende produkt til Fellesskapet eller eventuelt til visse medlemsstatar, 2. kopiar av dei ulike vedtaka til Fellesskapet eller medlemsstatane om fastsetjing av ein modell for helsesertifikat eller hygiensertifikat, eller andre dokument som skal følgje med produkt frå tredjestatar som vert sende til Fellesskapet eller eventuelt til visse medlemsstatar, 3. ei ajourførd liste over verksemder i tredjestatar som har løyve til å sende produkt til Fellesskapet, eller over nasjonalt godkjende verksemder med omsyn til produkt som ikkje er harmoniserte, 4. kopiar av alle vedtak om vernetiltak som forbyr eller avgrensar import av produkt til Fellesskapet, 5. ei ajourførd liste over godkjende grensekontrollstasjonar, med alle tilgjengelege opplysningar om desse stasjonane, 6. ei aktuell liste over frisoner, frilager og tollager som er godkjende i samsvar med artikkel 12 nr. 4 i direktiv 97/78/EF, og over dei næringsdrivande som er godkjende i samsvar med artikkel 13 i det nemnde direktivet, i alle medlemsstatane, 7. ei ajourførd liste over verksemder i medlemsstatane som er godkjende for å ta imot produkt som er sende i samsvar med artikkel 8 nr. 6 i direktiv 97/78/EF, 8. ajourført og relevant EF-regelverk for produkt og framgangsmåtar som er omfatta av veterinærkontroll. 4. Register Følgjande register skal òg liggje føre: 1. ei oversikt som inneheld ajourførde opplysningar om parti med varer som er vortne nekta innførsel eller import til Fellesskapet, og som er vortne returnerte. Kvar medlemsstat skal sende over til dei andre medlemsstatane og Kommisjonen alle opplysningar om vareparti som er returnerte. Den sentrale rette styresmakta skal sende desse opplysningane vidare til kvar grensekontrollstasjon, 2. eit register i samsvar med kommisjonsvedtak 97/394/EF av 6. juni om fastsettelse av minimumsdata med hensyn til databaser for dyr og animalske produkter som bringes inn i Fellesskapet( 1 ), 3. eit register over alle dei varepartia som er vortne returnerte i samsvar med kommisjonsvedtak 97/152/EF( 2 ), som er vortne destruerte eller som er vortne godkjende av den offentlege veterinæren på grensekontrollstasjonen til annan bruk enn konsum. Registeret skal innehalde opplysningar om alle tilfelle der den offentlege veterinæren har sett ein frist for tiltak eller reaksjon med omsyn til varer som vert avviste, sende i transitt eller sende vidare under overvaking, og der det er krav om oppfølgingstiltak, 4. eit register over alle prøver som er tekne på grensekontrollstasjonen med sikte på laboratoriegranskingar, saman med opplysningar om dei laboratoriegranskingane som det er bede om, og resultata (positive eller negative) av desse granskingane, 5. det registeret som krevst i medhald av kommisjonsvedtak 94/360/EØF om mindre hyppig fysisk kontroll av partier med visse produkter som innføres fra tredjestater i henhold til direktiv 90/675/EØF( 3 ), om naudsynt i elektronisk form. 5. Framgangsmåtar 1. Den rette styresmakta skal leggje vinn på å sikre eit tett samarbeid mellom dei ulike tenestene som tek del i kontrollen av produkt med opphav i tredjestatar. 2. Alle dei fysiske kontrollane og identitetskontrollane, bortsett frå kontrollar av forseglingar, skal finne stad ved eit kontrollanlegg. Alle desse kontrollane skal utførast på ein slik måte at krysskontaminering ikkje er mogleg, og dei skal om naudsynt ta omsyn til dei kontrollerte temperaturtilhøva som produkta er frakta under. Når det gjeld uemballerte produkt for konsum, skal alle kontrollar utførast i ly for vêr og vind, og det skal gjerast tiltak for å sikre hygienisk handsaming og vern av desse produkta under lossing og lasting. 3. Den offentlege veterinæren skal minst ha tilstrekkeleg kjennskap til framgangsmåtane med omsyn til disponering av avfall frå produkt av animalsk opphav som vert lossa frå transportmiddel i det området som han har ansvaret for. Dersom han òg er ansvarleg for disponeringa av avfallet, skal han føre eit register over dei kontrollane som er gjennomførde, og over eventuelle avvik. Dersom ei anna styresmakt har ansvaret for disponeringa av avfallet, skal den offentlege veterinæren ha nær kontakt med dette organet og halde tilgjengeleg all naudsynt og relevant informasjon. ( 1 ) TEF L 164 av , s. 42. ( 2 ) TEF L 59 av , s. 50. ( 3 ) TEF L 158 av , s. 41.

20 Nr. 57/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NORSK utgave 4. Den offentlege veterinæren skal ha tilstrekkeleg kjennskap til alle frisoner, frilager, tollager eller leverandørar av skipsforsyningar som ligg innanfor eller har nært samarbeid med grensekontrollstasjonen. Det skal utførast jamlege kontrollar i lagra og hjå dei aktuelle leverandørane, og det skal førast eit register over desse kontrollane som skal forvarast på kontoret til grensekontrollstasjonen.