Kvalitetshåndbok. Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS. Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær. Skrevet ut:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetshåndbok. Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS. Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær. Skrevet ut: 07.08."

Transkript

1 Kvalitetshåndbok Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: :28:00 Datakvalitet AS

2 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS INNHOLDSFORTEGNELSE Presentasjon av skolen Presentasjon av Kristiansund videregående skole Organisasjonskart 2013/ Politikk og mål. Elevenes arbeidsmiljø Kvalitetspolitikk og mål Elevenes arbeidsmiljø Miljøsertifisering av Kristiansund videregående skole Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Lover og forskrifter Videregående skole. Lover, forskrifter og reglement Styringsdokument. Videregående opplæring. Maritime fag Styringsdokument for miljørettet helsevern HMS organisasjonen og elevtjenester Organisasjonskart-HMS Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Skolemiljøutvalg (SMU) og skoleutvalg Arbeidsmiljøutvalget,AMU, og elevrepresentant Verneombud Hvor kan jeg få hjelp? Rådgivere Helsesøster PPT. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Oppfølgingstjenesten Miljøpedagogen Beskrivelse av ansvar for HMS arbeidet for ledelse og ansatte Rektors ansvar for HMS-arbeidet Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet HMS- ansvarlig Kontaktlærer for elever i videregående skole Kontaktlærer for klasser på fagskolen Faglærer Rådgiver Møteaktivitet Lærerteammøte Basisgruppemøter Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Kontaktmøte hjem- skole Reglement og vedtekter. Brudd på reglement Reglement i orden og adferd for elever i den videregående skole i Møre og Romsdal fylkeskommune IKT-reglement for Kristiansund videregående skole Kartlegging Kartlegging av faglig status i fellesfag Fagvansker. Individuell opplæringsplan. Tilrettelegging Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Elev som har fagvansker SK-7.3 Søknad om styrkningstimer Individuell opplæringsplan (IOP) Søknad om å ta et programområde over to år Fritak Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Fravær. Sykdom Elev som er kronisk syk Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Slutte skolen? Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan Modell vedr rutiner for søker som ikke møter, takker nei og elev/lærling med fare for avbrudd Minoritetsspråklig Elev som er minoritetsspråklig

3 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Vurdering Vurdering av elever i videregående opplæring Vurderingskriterier i atferd Vurderingskriterier i orden Klage. Avvik Klage Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag SK-21.2 Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Universell utforming. Ergonomi Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Risiko Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Brann Branninstruks Brannvern. Brannøvelse Kart over oppmøteplasser Eksponering av kjemikalier Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet Stoffkartotek Renhold. Inneklima. Vedlikehold Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom Renhold på praksisrom Vernerunde. Kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet Vernerunde/HMS-runde Verneutstyr. Arbeidsbekledning Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Elulykke og strømskade Mobbing. Trakkassering. Omsorsggsvikt. Sorg Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Elev som mistrives/isolerer seg Elev utsatt for omsorgssvikt/overgrep

4 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Endringer i denne utgave: Rev./Ver Lagt til SH Presentasjon av Kristiansund videregående skole Lagt til STD Organisasjonskart 2013/ Rev./Ver Lagt til SH Kvalitetspolitikk og mål Rev./Ver Lagt til PRO Elevenes arbeidsmiljø Lagt til INFO Miljøsertifisering av Kristiansund videregående skole Lagt til STD Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Lagt til STD Videregående skole. Lover, forskrifter og reglement Rev./Ver Lagt til STD Styringsdokument. Videregående opplæring. Maritime fag Lagt til STD Styringsdokument for miljørettet helsevern Rev./Ver Lagt til SH Organisasjonskart-HMS Rev./Ver Lagt til PRO Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Rev./Ver Lagt til PRO Skolemiljøutvalg (SMU) og skoleutvalg Rev./Ver Lagt til PRO Arbeidsmiljøutvalget,AMU, og elevrepresentant Rev./Ver Lagt til PRO Verneombud Rev./Ver Lagt til INFO Hvor kan jeg få hjelp? Rev./Ver Lagt til PRO Rådgivere Rev./Ver Lagt til PRO Helsesøster Rev./Ver Lagt til PRO PPT. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Rev./Ver Lagt til PRO Oppfølgingstjenesten Rev./Ver Lagt til PRO Miljøpedagogen Rev./Ver Lagt til PRO Rektors ansvar for HMS-arbeidet Rev./Ver Lagt til PRO Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet

5 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Rev./Ver Lagt til STI HMS- ansvarlig Rev./Ver Lagt til STI Kontaktlærer for elever i videregående skole Rev./Ver Lagt til STI Kontaktlærer for klasser på fagskolen Rev./Ver Lagt til STI Faglærer Rev./Ver Lagt til STI Rådgiver Rev./Ver Lagt til PRO Lærerteammøte Rev./Ver Lagt til PRO Basisgruppemøter Rev./Ver Lagt til PRO Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Rev./Ver Lagt til PRO Kontaktmøte hjem- skole Rev./Ver Lagt til STY Reglement i orden og adferd for elever i den videregående skole i Møre og Romsdal fylkeskommune Rev./Ver Lagt til STY IKT-reglement for Kristiansund videregående skole Rev./Ver Lagt til PRO Kartlegging av faglig status i fellesfag Lagt til INFO Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Rev./Ver Lagt til PRO Elev som har fagvansker 6SK-7.3 Rev./Ver Lagt til SK Søknad om styrkningstimer Rev./Ver Lagt til PRO Individuell opplæringsplan (IOP) Rev./Ver Lagt til PRO Søknad om å ta et programområde over to år Rev./Ver Lagt til PRO Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Rev./Ver Lagt til PRO Elev som er kronisk syk Rev./Ver Lagt til PRO Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Rev./Ver Lagt til PRO Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Rev./Ver Lagt til PRO Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole

6 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Rev./Ver Lagt til PRO Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan Lagt til INFO Modell vedr rutiner for søker som ikke møter, takker nei og elev/lærling med fare for avbrudd Rev./Ver Lagt til PRO Elev som er minoritetsspråklig Rev./Ver Lagt til PRO Vurdering av elever i videregående opplæring Rev./Ver Lagt til STY Vurderingskriterier i atferd Rev./Ver Lagt til STD Vurderingskriterier i orden Rev./Ver Lagt til PRO Klage Rev./Ver Lagt til PRO Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 6SK-21.2 Rev./Ver Lagt til SK Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Rev./Ver Lagt til PRO Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Rev./Ver Lagt til PRO Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Rev./Ver Lagt til PRO Sikkerjobbanalyse Rev./Ver Lagt til INFO Risikoområder i bygg ved KVS Rev./Ver Lagt til INS Branninstruks Rev./Ver Lagt til INFO Brannvern. Brannøvelse Rev./Ver Lagt til INFO Kart over oppmøteplasser Rev./Ver Lagt til PRO Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet Rev./Ver Lagt til PRO Stoffkartotek Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Klasserom Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Kantine Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom Rev./Ver Lagt til PRO Renhold på praksisrom

7 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Rev./Ver Lagt til PRO Vernerunde/HMS-runde Rev./Ver Lagt til PRO Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Rev./Ver Lagt til INS Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Rev./Ver Lagt til PRO Elulykke og strømskade Rev./Ver Lagt til PRO Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Rev./Ver Lagt til PRO Elev som mistrives/isolerer seg Rev./Ver Lagt til PRO Elev utsatt for omsorgssvikt/overgrep

8 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Presentasjon av Kristiansund videregående skole Kvalitetshåndbok Les mer om Kristiansund videregående skolen på skolens nettside: Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund til tjeneste for Kristiansund og regionen Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund har mer enn 60 tilbud innen videregående opplæring, fagskole, yrkessjåfør, voksenopplæring og kurs for næringslivet. Med det store omfanget av tilbud på forskjellige områder er vi blant skolene i landet med det bredeste fagtilbudet. Vi er over 1000 elever og studenter, rundt 230 ansatte, og nærmere 1000 personer gjennomfører årlig kurs i regi av ressurssenteret, RiK. Vår rolle er å gi god utdanning til våre elever, studenter og kursdeltagere, i best mulig samsvar med samfunnslivets, næringslivets og den enkeltes behov. Tilbudene endrer seg blant annet i takt med den teknologiske utviklingen. Sommeren 2011 tok vi i bruk et totalrenovert bygg som er spesialinnredet for design og håndverk, medier og kommunikasjon og studiespesialisering med formgivingsfag. Byggeprosjektet vil fortsette, og skolen vil om noen år framstå som en av de mest moderne i landet. Sommeren 2014 vil vi ha nytt kombinert administrasjonsbygg, verkstedbygg for bygg- og anleggsfag og en etasje med nytt naturfagrom. I kristiansundsregionen har det de siste årene blitt en stor aktivitet innen petroleumsnæringen en aktivitet som har en forventet økning. Det er mange og store prosessbedrifter, vi har stor fiskeriaktivitet, vi har stor aktivitet innen byggenæringen, og vi har en omfattende servicenæring som alle har behov for ansatte innenfor et bredt spekter av yrker. Det er skolens rolle å hjelpe til med å skaffe disse ansatte. Vår pedagogiske plattform og mål- og tiltaksplan forteller mer om hva vi legger vekt på ved Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund. Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

9 Organisasjonskart Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund 13/14 Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetssikrings leder Kjersti Lyngvær Stabsfunksjoner Se nedenfor Avdelingsleder Helse- og oppvekstfag, HO Restaurant og matfag, RM Spes.ped Rigmor Gujord Avdelingsleder Fagskole,FS Rune Dyrstad Avdelingsleder Elektrofag, EL Arne Olav Pedersen Leder RiK (Ressurssenteret) Ingeborg Engen Avdelingsleder Service og samf,ss Påbygging til generell studkomp,pb Yrkessjåfør Lisbeth Sandvik Avdelingsleder Design og håndverk,dh Studiespes med formgivingsfag,sf Medier og kommunikasjon,mk Randi Berge Avdelingsleder Teknikk og industriell produksjon, TP Bygg og anleggsteknikk BA Jørn Lie Avdelingsleder Teknisk allmenne fag, TAF Maritime fag Kjemi prosess Brønnteknikk Aage Mokkelbost Avdelingsleder Elevtjenesten Rådgiver, OT, kantine, bibliotek, helsesøster, PPT, inntak særskilt Nils B Stølen Stabsfunksjoner: Merkantilt, Økonomi, IT: Kontorleder: IKT-leder: Ledende vaktmester:: Ledende renholder: Johan Vullum ( avd.leder) Inger Fikkan Olav Angvik Nils Søderlund Lisbeth Røeggen Rådgivere/OT: Verneombud: AMU: Kontaktlærere: Se egen oversikt Se egen oversikt Se egen oversikt Se egen oversikt

10 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kvalitetspolitikk og mål Kvalitetshåndbok Kristiansund videregående skole har som sitt overordnede mål å utvikle en organisasjon der elever, studenter, kursdeltakere og tilsatte i fellesskap skaper et levende og trygt lærings- og arbeidsmiljø, slik at alle kan få utviklet sine evner og realisert seg selv i et fruktbart samarbeid. HMS og kvalitetssikring skal være en naturlig del av alt lederskap og alt daglig arbeid for alle ansatte. Skolen skal jobbe aktivt for en bærekraftig utvikling, og systematisk arbeide for å ivareta det ytre miljøet på en best mulig måte. I denne prosessen vil vi alle bestrebe oss på at kvaliteten på det arbeidet vi gjør, hver på vårt plan, skal bli best mulig. Kvaliteten på arbeidet skal formelt sikres gjennom at rutinene og tilbakemeldingsordningene stadig forbedres. Synlighet: Skolens ledelse skal gjøre skolens kvalitetspolitikk synlig i organisasjonen. Iverksettelse ved Kristiansund videregående skole: Skolen utarbeider konkrete og målbare tiltak for det enkelte skoleår innenfor følgende områder: Informasjon Ansvar for utarbeidelse Hyppighet Implementering og oppfølging: HMS mål HMS mål bygger på fylkeskommunens retningsmål for HMS arbeidet. Det utarbeides resultatmål innenfor følgende områder: Fysisk arbeidsmiljø Helse og sikkerhet Organisatoriske faktorer Psykososialt arbeidsmiljø Ergonomi Brann Innkjøp Energieffektivisering Samferdsel Avfall/forurensning AMU og miljøfyrtårnsgruppe Hvert skoleår HMS mål er tema ved ledelsens gjennomgang, i AMU, skolens miljøfyrtårnsgruppe, revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

11 Kvalitetspolitikk og mål Dok.id.: Side : 2 av 2 Kvalitetsmål Kvalitetsmål skal være skolens konkrete mål for å sørge for at det elektroniske kvalitetssikringssystemet er tilstrekkelig, hensiktsmessig og oppdatert. Kvalitetsmål utarbeides av skolens revisjonsgruppe. Hvert skoleår Kvalitetsmål er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Mål og tiltaksplan for IA arbeidet Undervisning: Tiltaksplan Kvantitative indikatorer for fagskolen Sykefravær Rekruttering av personer med redusert funksjonsevne Avgangsalder Utarbeides med utgangspunkt i fylkets kvalitetsplan Det skal fastsettes kvalitetsmål for skoleåret for følgende emner: Samarbeid med næringslivet Markedsføring av skolens tilbud Eksamenssamarbeid mellom skolene Kompetanseheving av ansatte Gjennomstrømning Eksamensresultat Studenter i relevant arbeid etter utdanning Ledelse/AMU Hvert år Fellesmøter Avdelingsmøter Ped.seksjon Kvantitative indikatorer utarbeides av skolens ledelse Revideres årlig med utgangspunkt i 4-årig kvalitetsplan Hvert skoleår Fellesmøter Avdelingsmøter Kvantitative indikatorer er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter.

12 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elevenes arbeidsmiljø Prosedyre Kristiansund videregående skole arbeider systematisk for å skape et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen bygger på følgende formålsparagraf: Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskap til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskaplig tenkemåte og arbeidsmåte. Den videregående opplæring skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. Kvalitetsmål: Skolen skal tilby et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som hjelper til med å fremme helse, trivsel og læring iht til Opplæringsloven 9-a2 Elevenes arbeidsmiljø blir styrt etter Lov om grunnskole og den videregående opplæring( Opplæringsloven) I tillegg finnes forskrifter og veiledninger som styrer arbeidet med å legge de fysiske og psykososiale forholdene best mulig til rette for våre elever: Opplæringsloven. Kap 9. Forskrift til Opplæringsloven Veiledning til Opplæringsloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Veileder til forskrift om miljørettet helsevern Kvalitetspolitikk for Kristiansund videregående skole: Kristiansund videregående skole har som sitt overordnede mål å utvikle en organisasjon der elever, studenter, kursdeltakere og tilsatte i fellesskap skaper et levende og trygt lærings- og arbeidsmiljø, slik at alle kan få utviklet sine evner og realisert seg selv i et fruktbart samarbeid. HMS og kvalitetssikring skal være en naturlig del av alt lederskap og alt daglig arbeid for alle ansatte. Skolen skal jobbe aktivt for en bærekraftig utvikling, og systematisk arbeide for å ivareta det ytre miljøet på en best mulig måte. I denne prosessen vil vi alle bestrebe oss på at kvaliteten på det arbeidet vi gjør, hver på vårt plan, skal bli best mulig. Kvaliteten på arbeidet skal formelt sikres gjennom at rutinene og tilbakemeldingsordningene stadig forbedres. Skolen har et mangfold av studietilbud og kurstilbud, og er derfor underlagt mange ulike sertifiseringsmyndigheter. Skolens kvalitetssikringssystem er bygget opp etter prinsippene i NS-EN ISO 9001 Systemer for kvalitetssikring krav Mye av informasjonene som gjelder skolen blir lagt ut på vår hjemmeside: Utgave: Opprettet : Skrevet av: Gjelder fra: Kjersti S Lyngvær Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 5

13 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: Undervisning i et miljøperspektiv Skolen skal jobbe aktivt for en bærekraftig utvikling, og systematisk arbeide for å ivareta det ytre miljøet på en best mulig måte. Det legges vekt på bransjekrav fra miljøsertifisering «Miljøfyrtårn» for det enkelte programområde Elevhåndbok- elevenes skolemiljø. Tilgjengelighet og opplæring. Møre og Romsdal Fylkeskommune har utarbeid en elevhåndbok om elevenes skolemiljø. Kristiansund videregående skole har utarbeidet en håndbok med skolens interne prosedyrer og skjema. Håndbøkene vil legges tilgjengelig for elevene på skolens hjemmeside og Fronter. Elevtillitsvalgte vil bli gitt opplæring i bruk av håndboka. Kontaktlærer skal ved skolestart gjennomgå elevhåndboka med egen klasse. Side : 2 av 5 Vi har valgt at elever og studenter skal ha tilgang til hele vårt kvalitetssikringssystem. Mange av våre prosedyrer og skjema gjelder derfor både ansatte og elever/studenter. Skolen har et elektronisk system som elever/studenter har tilgang til via PC fremst i klasserommet. Ønsker du ikke å fylle ut skjema for hånd, må denne PC benyttes. Beliggenhet og våre studietilbud. Systematisk arbeid med skolemiljø Helsetjeneste Det systematiske arbeidet med skolemiljøet Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Årshjul for HMS arbeidet Mange av skolens tilsatte jobber systematisk for å skape et godt skolemiljø for våre elever. Her er en kort beskrivelse av de enkeltes arbeidsområder Kontaktlærer vil være elevens nærmeste i skolehverdagen. Kontaktlærer vil jobbe i samsvar med faglærerne for den enkelte klasse Her finner du en beskrivelse av skolens HMS organisasjon Møteaktivitet skal hjelpe oss å skape et godt og læringsfremmende skolemiljø Rektors ansvar for HMS-arbeidet Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet HMS- ansvarlig Kontaktlærer for elever i videregående skole Faglærer. Organisasjonskart-HMS Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Lærerteammøte Basisgruppemøter Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Kontaktmøte hjem- skole Skolens HMS mål HMS-mål for skoleåret 2010/2011 Rådgiving Rådgiver. Miljøpedagogen Elevdeltakelse Elevdeltakelse i skolemiljøet Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Skolemiljøutvalg (SMU) og skoleutvalg. Arbeidsmiljøutvalget,AMU, og elevrepresentant Reglement og vedtekter. Brudd på reglement Ved mistanke om bruk av rusmiddel

14 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: Side : 3 av 5 Informasjon Uttalerett Kartlegging Fagvansker Individuell opplæringsplan. Søknad om tilretteleggingstiltak Kompetanse på et lavere nivå Ønske om fritak Fravær Sykdom Minoritetspråkelig Slutte skolen? Vurdering Klage Tilsyn Straff Informasjonsplikt og uttalerett Kartlegging av faglig status i fellesfag Elevundersøkelse Elev som har fagvansker Søknad om styrkningstimer Individuell opplæringsplan (IOP) Søknad om å ta et programområde over to år Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Elev som er kronisk syk Elev som er minoritetsspråklig Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Vurdering av elever i videregående opplæring Plikt til å behandle henstillinger og retten til å klage Klage Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Generelt om tilsyn i videregående skole Dispensasjon fra krav Straff hvis skolen ikke følger Opplæringsloven Det fysiske arbeidsmiljøet. Skolen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det tar hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring for våre elever. Her kan du finne mer informasjon/prosedyrer om det fysiske arbeidsmiljøet ved skolen: Universell utforming. Ergonomi. Kantine Bibliotek Skolens beredskapsgruppe Risiko Brann Eksponering av kjemikalier Aktuelle prosedyrer og skjema. Ønsker du å skrive inn i skjema, velg PC fremst i klasserommet. Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Beredskapsgruppen Risikovurdering Risikovurdering-skjema utarbeidet av Arbeidstilsynet. Handlingsplan Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Branninstruks Brannvern Særskilte brannobjekt Kart over oppmøteplasser Risiko- eksponering av kjemikalier Innkjøp, kontroll, håndtering, oppbevaring og eksponering av kjemikalier

15 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: Side : 4 av 5 Renhold. Innklima Vedlikehold Vernerunde Kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet. Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning Arbeidsulykke Det ytre miljø. Avfallshåndtering Revisjon, avvik, klage og forbedring Elevforsikring Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet. Stoffkartotek Søk / brukertips i EcoOnline Melding om forbedringer i stoffkartoteket. Standard for inneklima fra Møre og Romsdal Fylke Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold:garderobe og toalett. Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom Renhold på verksted Vernerunde/HMS-runde Rapport fra vernerunde Vernerunde-eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Melding om arbeidsulykke Avfallshåndtering Avfallshåndtering IK mat Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Elevforsikring Det psykososiale arbeidsmiljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Her kan du finne mer informasjon/prosedyrer om det psykososiale miljøet ved skolen: Rådgiving PPT Oppfølgingstjenesten Skoleidrett Kultur og god helse Hybelboer Miljøpedagog Skolefrokost Konflikt Mobbing, trakassering, isolering,diskriminering, omsorgssvikt, Skolefrokost klikk her for informasjon fra hjemmeside Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Elev som mistrives/isolerer seg Elev utsatt for omsorgssvikt/overgrep Elev i sorg

16 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: overgrep. Elev i sorg. Side : 5 av 5 Kryssreferanser Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Rektors ansvar for HMS-arbeidet HMS- ansvarlig Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Kontaktlærer for elever i videregående skole Faglærer Rådgiver Elevassistent for elever med spesielle behov Organisasjonskart-HMS Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Årshjul for HMS arbeidet Beredskapsgruppen Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Kartlegging av faglig status i fellesfag Lærerteammøte Basisgruppemøter Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Kontaktmøte hjem- skole Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Skolemiljøutvalg (SMU) og skoleutvalg Arbeidsmiljøutvalget,AMU, og elevrepresentant Søknad om å ta et programområde over to år Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Vurdering av elever i videregående opplæring Klage Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 6SK-7.2 Vedtak om tilretteleggingstiltak, melding til foresatte 6SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 6SK-7.8 Søknad om overgang til kompetanse på lavere nivå HMS-mål for skoleåret 2010/2011 Eksterne referanser

17 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Miljøsertifisering ved Kristiansund videregående skole Kristiansund videregående skole arbeider aktivt for å kunne miljøsertifiseres. Følgende områder er våre fokusområder: Innkjøp Energieffektivisering Transport Avfall/ forurensning Innkjøp: Anskaffelser i offentlig sektor bør skje med et minimum av miljøbelastning og med respekt for grunnleggende arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Miljø- og etiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skal være et redskap som bidrar til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune har egen innkjøpsseksjon. Innkjøpsseksjonen har det overordna ansvaret for at fylkeskommunen gjennomfører sine anskaffelser i samsvar med regelverket. Seksjonen driver rådgiving for hele fylkeskommunen, både for sentraladministrasjon og fylkeskommunale virksomheter og yter bistand i samband med gjennomføring av anbuds- og tilbudskonkurranser, inngåing av rammeavtaler og større engangskjøp Skolen v/ ledelse og AMU skal hvert år utarbeide nye HMS mål ved innkjøp med følgende underpunkter: Mål miljømerkede produkter til eget bruk Mål miljøsertifiserte leverandører Tiltak for innkjøp og materialbruk. Energieffektivisering: Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlige sektorer og private bygg i tjenesteytende sektor skal reduseres med 20% innen 2020 ( 200 GWh), i forhold til energibruken i Kristiansund videregående skole utarbeider egne delmål for å kunne bidra til energieffektivisering. Transport: Utslipp av klimagasser fra samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduseres med 10% ( ca tonn CO2 ekvivalenter) innen 2020, i forhold til utslippene i Skolen v/ ledelse og AMU skal hvert år utarbeide nye HMS mål for å redusere miljøkonsekvensene av transportaktiviteten ved skolen. Avfall/forurensning Vi vil forebygge forurensning av miljøet rundt oss. Videreføre arbeidet med bedre avfallshåndtering Skolen v/ ledelse og AMU skal hvert år utarbeide nye HMS mål og tiltak for å redusere avfall og forurensing med følgende underpunkter: Mål restavfall Mål kildesortering Tiltak Mål klima (i tonn CO2) Kryssreferanser Eksterne referanser

18

19 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Videregående skole. Lover, forskrifter og reglement Standard 1.1 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Opplæringsloven 1.2 Forskrift til opplæringsloven 1.3 Læreplaner for videregående skole 1.4 Skolens tiltaksplan 1.9 Konkretisering av vurderingskriterier i orden og adferd Utgave: 0.07 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: <ikke styrt> 1 av 1 Kristiansund videregående skole

20 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Styringsdokument. Videregående opplæring. Maritime fag Standard Lover/konvensjon Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven STCW ISM Code Forskrifter FOR nr Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet- regelverk Merknader Standarder Standard for certifications No Standard Læreplaner og emneplaner Udir.no - Læreplaner Emneplan. Matrosfaget, fag til fordypning og praksis. Emneplan. Motormannfaget, fag til fordypning og praksis Rundskriv RSV Instruks om godkjenning av maritime utdannings- og opplæringsinstitusjoner Sjøfartsdirektoratets oversikt over aktuelle rundskriv: Aktuelle nettsider Sjøfartsdirektoratet IMO Internasjonal maritim organisasjon Intern informasjon ved KVS Skolens tiltaksplan Vurderingskriterier IKT reglement Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

21 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Styringsdokument for miljørettet helsevern Standard 6.1 Lov om helsetjeneste i kommunen 6.2 Lov om statlig tilsyn med helsetjeensten 6.3 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 6.4 Veiledning til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v Utgave: 0.06 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: <ikke styrt> 1 av 1 Kristiansund videregående skole

22 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole HMS organisasjonen Rektor Bjørn Johannessen HMS ansvarlig Psykososialt arbeidsmiljø/ HMS ansvarlig Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget, AMU Hovedverneombud Brannvernsleder Nils Søderlund AKAN Johan Leithe Marit Bjerkestrand Verneombud Avdelingsledere Kontaktpersoner for BHT: Bjørn Johannessen og Marit Bjerkestrand

23 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Prosedyre Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen jmf Opplæringsloven 9a-5 og 11-6 Ved skolestart velges: Elevtillitsvalgt Elevrådsstyre Valg av representant: Kontaktlærer har ansvar for at det velges tillitsvalgt/verneombud og vara i løpet av de 3 første skoleukene. Tillitsvalgt er klassens representant til elevrådet. Navn på representant leveres merkantil avdeling. Elevrådet ved KVS: Oversikt over skolens elevråde finnes på skolens hjemmeside: Oppgavene til elevtillitsvalgt i HMS -arbeidet. Elevtillitsvalgte representerer elevane i sin klasse i saker som omhandler lærings- og arbeidsmiljøet til elevene. Fysisk miljø Elevtillitsvalte skal særleg se til at det fysiske miljøet som lokale, utstyr og materiell ikkje utsetter elevane for helsefare: Inneklima, dvs. luftkvalitet m.m. i klasserom eller på arbeidsplassen Støy som sjenerer undervisning eller som er skadelig Lys i klasserom eller på arbeidsplassen Temperatur i klasserom eller på arbeidsplassen Sikkerhet og ergonomi ved forsøk eller under praktisk arbeid Psykososialt miljø Elevtillitsvalte skal ivareta interessene til elevane i saker som handlar om lærings- og arbeidsmiljøet i klassen eller på skolen: Samarbeid mellom elevar Samarbeid mellom elevar, lærer, leder og andre tilsette på skolen Trivsel eller eventuell mistrivsel Mobbing, diskriminering og rasisme Rusmiddelbruk Andre psykososiale forhold Andre oppgaver: Bidra til at elevane får nødvendige opplæring og instruksjon for å kunne utføre risikofylte lærings- og arbeidsoperasjonar Bistå medelever, kontaktlærer, faglærer, avdelingsleder og andre arbeidstakarar på skolen i arbeidet deres for å skape og sikre alle et godt og trygt læringsmiljø Elevrådet velger ut representant fra elevrådet som skal delta på vernerunder der det fysiske arbeidsmiljøet kartlegges. Vernerunde/HMS-runde Elevrådsrepresentantene skal melde fra om avvik. Utgave: 9.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

24 Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Dok.id.: Kryssreferanser Arbeidsmiljøutvalget, AMU Vernerunde/HMS-runde Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 6SK-21.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Eksterne r eferanser Side : 2 av 2

25 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Skolemiljøutvalg (SMU) og skoleutvalg. Prosedyre Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen jmf Opplæringsloven 9a-5 og 11-6 Skolen skal ha et eget skolemiljøutvalg iht Opplæringsloven 11-5 Ved skolestart velges: Elevtillitsvalgt Elevrådsstyre Skolemiljøutvalg, SMU Skoleutvalget Representant til AMU Skolemiljøutvalget. SMU. Hva er SMU? SMU er eit rådgivande organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a). SMU har ikkje vedtaksrett. Representanter: Utvalet består av representantar for elever og tilsette. Elevene skal vere i flertall. Det er besluttet at det skal være følgende representanter i SMU fra Kristiansund videregående skole: Representant frå de tilsatte. Representant frå ledelsen Representant fra Fylkeskommunen( rektor) 4 stk elever/studenter Man kan velge blandt elevrådsrepresentanter, eller blandt elever som har særskilt interesse for å arbeide med skolemiljøet. Det bør i størst mulig grad være gjennomgåande representasjon i de ulike utvalg ved den enkelte skole. Møtene i dei ulike utvalgene bør ses i samanheng der dette er mulig. Her finner du oversikt over representantene i SMU: Link hjemmeside Oppgaver: Skolemiljørepresentantane kan kreve å få delta i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet skolen driver for å kvalitetssikre skolemiljøet. Det er blandt annet naturleg at skolemiljøutvalet deltar i utarbeiding av : strategiar mot mobbing undervisningsopplegg i forhold til den psykososiale kulturen miljøet på skolen Skolemiljøutvalet skal vere med på å prioritere oppgaver og forebyggingsarbeid. Saker om mobbing, diskriminering, vald, rasisme og utestenging må alltid prioriterast på topp. Det er elevrepresentantane i skolemiljøutvalet som blir hovedkontaktpersonene for elevrådet når det gjeld skolemiljøsaker. Utgave: 1.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

26 Skolemiljøutvalg (SMU) og skoleutvalg. Dok.id.: Side : 2 av 2 Dersom utvalget mener at skolen bryter loven gjennom å ikke følgje rådene til utvalet, kan utvalet be om at det blir iverksatt tiltak. Skolen skal da behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, noe som innebærer klagerett. Taushetsplikt: Representantar som blir valt inn i organene på skolen har taushetsplikt etter forvaltningslova( 13). Akutte hendelser Skolemiljøutvalet er etablert for at skolen, de tilsette og elevane skal ta aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Ved akutte hendelser skal elever/foresatte, eller andre som oppdagar hendelsen, henvende seg til kontaktlærar, avdelingsleder, faglærar eller andre tilsette ved skolen som så skal følgje prosedyrene for slike tilfeller. Slike tilfeller skal også meldast inn til skolemiljøutvalet i etterkant av den akutte hendelsen slik at det inngår i det totale bildet av skolemiljøet for utvalet. Her er skolens prosedyre for melding om uønskede hendelser: Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Meir info: Udir: Bakgrunn og bestemmelser for arbeid i skolemiljøutvalg Skoleutvalget Elevane skal vere representerte i skoleutvalet. Oppgaver: Oppfølging av kvalitetsarbeidet ved skolen (prosess, innhald og resultat) gjennom eksempelvis brukerundersøkelser og kartlegging av læringsmiljøet Godkjenning av mål- og tiltaksplan og årsmelding Initiering av utviklingsarbeid Uttalerett om Mindre investeringar i tråd med fylkestinget sine vedtak om økonomiske rammer Disponering av driftsbudsjett Justering av skolen sin organisasjonsmodell Tilbudstrukturen ved skolen skolebruksplanen Kryssreferanser Eksterne referanser

27 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Arbeidsmiljøutvalget,AMU, og elevrepresentant Prosedyre Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen jmf Opplæringsloven 9a-5 og 11-6 Skolen skal ha et eget skolemiljøutvalg iht Opplæringsloven 11-5 Ved skolestart velges: Elevtillitsvalgt Elevrådsstyre Skolemiljøutvalg, SMU Skoleutvalget Representant til AMU Ansvarsområde Arbeidsmiljøutvalget - AMU Arbeidsmiljølova 7-2 (1). Arbeidsmiljøutvalet skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planlegginga av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Elevane deltar i saker som berører dem. Eksempelvis: resultat fra HMS -undersøkelser vernerunder tilsyn kontrollar saker fra andre råd/utval etc. Nødvendige avgrensinger bør drøftest, eks det psykososiale læringsmiljøet. Taushetsplikt: Elevrepresentantane i AMU skal ikke være til stede når utvalet behandlar saker som er omfatta av taushetsplikt etter lov eller forskrift. Referat frå saker som medfører taushetsplikt, og som elevane ikke er med på avstemming av, skal sladdast før elevene får protokollen. AMU ved Kristiansund videregående skole: Arbeidsmiljøutvalget, AMU Kryssreferanser Arbeidsmiljøutvalget, AMU Eksterne referanser Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskriften Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

28 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Verneombud Prosedyre Verneombud skoleåret 2013/2014 og 2014/2015: Gjennomgått i AMU Bygg nr Verneombud Vara B1 Ragnar Leithe Steinar Betten B2 Paul Morten Nerem Per Haga B3 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo B4 Ragnar Leithe Steinar Betten B6 Paul Morten Nerem Per Haga B7 Jorleif Bremnes Signe Aasen B8 Jorleif Bremnes- bygget er tatt ut av bruk Signe Aasen B9 Jorleif Bremnes Signe Aasen B10 Arnt Ludvig Fiske Ingebjørg Lillebo B11 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo B13 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo Fiskeribasen Arnt Ludvig Fiske Ingebjørg Lillebo Hovedverneombud: Jorleif Bremnes Vara: Signe Aasen Tid til arbeidet Verneombudet kan benytte den tiden som det er behov for i sitt vernearbeid. Dersom verneombudet har behov for å gå utover x antall timer i uken, skal dette godkjennes av nærmeste overordnede. Opplæring Alle valgte verneombud skal ha nødvendig opplæring i HMS-arbeid i henhold til de krav som stilles til denne typen opplæring. Dersom et verneombud ikke har fått nødvendig opplæring tas kontakt med nærmeste overordnede. Oppgaver Verneombudet samarbeider med arbeidsgiver og øvrige tillitsvalgte i virksomheten og er den ansattes representant i HMS-spørsmål. Se også Saksbehandling? HMS. Verneombudet skal gi beskjed når arbeidsgiver ikke følger opp sitt ansvar for å sikre "et fullt forsvarlig arbeidsmiljø" som arbeidsmiljøloven krever, samt selv å gå foran som et godt eksempel for andre ansatte. Et verneombud har både rett og plikt til å stanse et arbeid som pågår hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte. Arbeidet må bare stanses i det omfang som er nødvendig for å avverge faren, og arbeidet kan ikke stanses når det dreier seg om skadevirkninger som bare kan oppstå ved påvirkning over lang tid. Stansen i arbeidet gjelder inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Dersom verneombudet velger å stanse et arbeid skal det straks meldes fra til arbeidsgiver. Lovverket sier: Krav om verneombud Etter arbeidsmiljøloven skal det i utgangspunktet være verneombud i alle virksomheter. I virksomheter med færre enn 10 arbeidstakere kan imidlertid arbeidsgiver og arbeidstakerne skriftlig avtale en annen ordning enn verneombud. Jf. arbeidsmiljøloven 6-1. Hovedverneombud Utgave: 9.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

29 Verneombud Dok.id.: Side : 2 av 2 I virksomhet som har mer enn ett verneombud skal det være et hovedverneombud som har ansvaret for å samordne verneombudenes virksomhet. Jf. arbeidsmiljøloven 6-1. Valg av verneombud Verneombud velges av og blant arbeidstakerne i virksomheten for 2 år om gangen. De nærmere reglene for valg av verneombud fremgår av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 2. Verneombudets oppgaver Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse: at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare at verneinnretninger og personlig verneutstyr er i orden og lett tilgjengelig at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte at meldinger om arbeidsulykker mv. blir sendt Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Jf. arbeidsmiljøloven 6-2 Verneombudets rett til å stanse arbeidet Dersom verneombudet mener at det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke umiddelbart kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Kryssreferanser Eksterne referanser

30 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Hvor kan jeg få hjelp? Informasjon Nyttige kontakter når noen har et psykisk problem Hva kan du eller skolen gjøre hvis noen du kjenner, eller du selv har et psykisk problem. Det er mange steder du kan få prate med noen, få profesjonell hjelp eller bli henvist videre. Som hovedregel skal du først kontakte det som kalles kommunens førstelinjetjeneste, det vil si fastlegen din, helsesøster, helsestasjon for ungdom etc. De vil gi deg informasjon, råd eller hjelp. De vil også henvise deg videre til psykolog hvis det er nødvendig og ønskelig. Her kan du få hjelp: Helsetjenester: Helsesøster ved Kristiansund videregående skole: tlf / / Helsetjenesten i Helsehuset 2 etg, Fosnagt 13: tlf Helsestasjon for ungdom, Brinchmanns vei 27, tlf /4900 Åpningstid: onsdager kl Fastlegen din. Legevakt, Voldtektsmottak,: tlf PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) PPT i videregående opplæring hjelper ungdom som har rett til videregående opplæring eller har skoleplass / lærlingplass. For å få kontakt kan du kontakte rådgiver på skolen eller du kan ringe PPT direkte. PPT: tlf / Rådgivere: tlf Barneverntjenensten: Tlf Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barneverntjenesten har ikke barnevernvakt. Utenom kontortiden (kl ), må enten legevakt eller politi kontaktes. Politi: tlf eller Barne og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) Tlf: Akuttenheten, psykisk helsevern for barn og unge. De hjelper deg når du trenger akutt hjelp. Tlf mlm kl Tlf mlm Ambulant team Nordmøre, Nordlandet psykiatriske senter tlf / Det er opprettet landsomfattende telefoner og nettsteder: Alarmtelefonen for barn og unge tlf Interessegr. for Kvinner med Spiseforstyrrelser tlf Krisetelefonen Kirkens SOS tlf Senter for Ungdom, Samliv og Seksualitet tlf Angstringen tlf Mental Helses Hjelpetelefon, venn1.no tlf Barn og unges kontakttelefon tlf Morild-hjemmeside for unge pårørende til foreldre med psykiske problemer Informasjonstelefon om tvangsekteskap tlf Organisasjonen Voksne for Barn tlf ADHD foreningen tlf MiRa senteret Ressurssenteret for innvandrer og flyktningekvinner tlf Offentlig informasjon for unge Klara Klok Rustelefonen tlf Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Jørn Lie Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

31 Hvor kan jeg få hjelp? Dok.id.: Side : 2 av 2 Kryssreferanser Eksterne referanser

32 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Rådgivere Prosedyre Skolen har flere rådgivere som kan svare på spørsmål og veilede deg Oversikt over skolens rådgivere finner du her: Rådgivere: tlf Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannesen Sidenr: 1 av 1

33 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Helsesøster Prosedyre Skolen har tilknyttet egen helsesøster. Hun har eget kontor og kontortid på skolen. Målsettingen med skolehelsetjenesten i den videregående skole er å tilby en tjeneste som skal bidra til bedre helse for ungdom i en viktig fase i livet. For at du som elev skal få den hjelpen du trenger og har krav på, samarbeider helsesøster med skolen og andre instanser. Det skjer selvfølgelig i samråd med deg. Helsesøster henviser til annen hjelpeinstans hvis det er nødvendig og ønskelig. Du kan snakke med helsesøster om: Seksualitet Prevensjon Seksuelt overførbare sykdommer Graviditet Abort Spiseproblemer Rusproblemer Helsesøster har taushetsplikt Vanskelig livssituasjon; ensomhet, depresjon, forhold til familie, skole, venner, kjæreste osv. Andre ting du måtte ha behov for å snakke om Mer informasjon om helsesøster, tema og kontortid m.m finner du her: Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannesen Sidenr: 1 av 1

34 Kristiansund videregående skole Dok.id.: PPT. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Prosedyre PPT i videregående opplæring hjelper ungdom som har rett til videregående opplæring eller har skoleplass / lærlingplass. For å få kontakt kan du kontakte rådgiver på skolen eller du kan ringe PPT direkte. Kristiansund videregående skole er tilknyttet PPT for Ytre Nordmøre. PPT for Ytre Nordmøre er en interkommunal tjeneste, og betjener kommunene Averøy, Aure, Kristiansund og Smøla. Kontoret er lokalisert i Kristiansund, som er vertskommune. PP-tjenesten skal samarbeide nært med elever, foreldre, barnehager, skoler, opplæringsbedrifter og andre kommunale hjelpetjenester for å sikre at barn, ungdom og voksne får et helhetlig opplæringstilbud. For at vi skal gjøre en best mulig utredning og vurdering av barn/ungdoms/voksnes behov, er vi avhengig av et nært samarbeid med både den det gjelder og foresatte. PPT har taushetsplikt hva angår personlige opplysninger. PP-tjenesten er kommunenes sakkyndige instans når det gjelder spesialpedagogiske tiltak Informasjon om PPT tjenesten finner du her: PPT: tlf / Rådgivere: tlf Kryssreferanser Eksterne referanser PPT for Ytre Nordmøre Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

35 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Oppfølgingstjenesten Prosedyre Oppfølgingstjenesten (OT) skal arbeide med ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i et fylkeskommunalt opplæringsløp. Målgruppen er ungdom som det aktuelle året: ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass avbryter slik opplæring ikke er i varig arbeid har tapt retten som følge av vedtak OT formidler tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Oppfølgingstjenesten har et nett av medarbeidere fordelt over hele fylket Mer informasjon om OT tjenesten finner du her: Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

36 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Miljøpedagogen Prosedyre Miljøpedagogen: Miljøpedagogen er en samtalepartner for elever som sliter med motivasjonen for skolegangen og er også kontaktlærerens forlengede arm. Miljøpedagogen har mange ulike arbeidsoppgaver. Mer informasjon om miljøpedagogen finner du her: Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

37 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Rektors ansvar for HMS-arbeidet Prosedyre Rektor er skolens øverste leder. Rektor har dermed hovedansvaret for skolens helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Det skal i følge Arbeidsmiljøloven 3-1: sørges for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Det er utarbeidet egen stillingsbeskrivelse for rektor: Rektor Rektor har blant annet ansvaret for: Sørge for at de lover er og forskrifter i helse, miljø og sikkerhetsopplæring som gjelder virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er særlig viktig for virksomheten. Lede HMS -arbeidet ved skolen på lik linje med annen drift ved skolen. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon og endringer Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Oversikt over aktuelle lover og forskrifter finner vi i KS -og HMS -systemets Eksterne referanser og i Kvalitetshåndboka Lover, forskrifter, reglement og aktuelle linker samt under Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS).MAL Informasjon om kvalitetssystemet til ansatte Krav til kompetanse Implementering av KS-og HMS-systemet Opplæring av nytilsatt Skolen arrangerer: Drøftingsmøter AMU -møte KS-revisjonsmøte Ansatte-rettigheter og plikter Medarbeidersamtale Ha en oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt Sette mål for helse, miljø og sikkerhet. Sørge for at HMS målene blir ivaretatt under planlegging og utføring av arbeidsoppgavene ved skolen. Være en pådriver i forhold til læringsmiljøet for elever/studenter. Sørge for at representant fra elevene blir kalt inn til møter i arbeidsmiljøutvalget(amu) og skolemiljøutvalget(smu) Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Utgave: 5.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Presentasjon av Kristiansund videregående skole Formålsparagraf Organisasjonskart 2012/2013 Organisasjonskart-HMS Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Formålsparagraf Kvalitetspolitikk og mål HMS-mål for skoleåret 2010/2011 Elevenes arbeidsmiljø Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Vernerunde/HMS-runde Krisehåndtering Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr IA-avtale for KVS Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

38 Rektors ansvar for HMS-arbeidet Dok.id.: Side : 2 av 2 Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i nedhold av helse, miljø og sikkerhetslovgivingen. Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Kryssreferanser Presentasjon av Kristiansund videregående skole Formålsparagraf Kvalitetspolitikk og mål Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS).MAL Rektor Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Informasjon om kvalitetssystemet til ansatte Krav til kompetanse Implementering av KS-og HMS-systemet Opplæring av nytilsatt Medarbeidersamtale Organisasjonskart-HMS Ansatte-rettigheter og plikter Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Krisehåndtering Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Vernerunde/HMS-runde Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Elevenes arbeidsmiljø Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Organisasjonskart 2012/ HMS-mål for skoleåret 2010/ Mål for kvalitetssikringsarbeidet skoleåret 2010/2011 Eksterne referanser

39 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Prosedyre Avdelingsledere Avdelingsledere har fått delegert ansvar for å se til at Helse-, miljø, og sikkerhetsarbeidet blir praktisert i det daglige arbeidet. Avdelingsleder er ansvarlig for å: Ivareta sikkerheten til den enkelte elev, de materielle verdiene hun/han forvalter, og for å beskytte det indre og ytre miljø i lov, forskrift og kvalitets/hms system innenfor egen avdeling. Sette lokale mål. Handlingsplaner og tiltak for egen avdeling. Informere de ansatte om endringer i systemet, nye produkter, arbeidsoppgaver og å gi nødvendig opplæring/instruksjon, slik at den ansatte er best mulig forberedt til å ivareta sin egen helse og sikkerhet Sørge for at alle avvik (skader, ulykker osv.) blir registrert og rapportert, samt iverksette og følge opp tiltak Ivareta og følge opp rutiner ved skader, sykefravær og annen personalbehandling Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Sørge for at nødvendige rutiner og tiltak er på plass for å sikre at den ansatte kan utføre sitt arbeid på en trygg og sikker måte Vise engasjement, synlighet og besluttsomhet med hensyn til HMS arbeidet Lede gjennomføring av og følge opp vernerunder Vernerunde/HMS-runde Fokusområder for vernerundene Innkalling til vernerunde Rapport fra vernerunde Vernerunde-eksponering av kjemikalier Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

40 Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Dok.id.: Side : 2 av 2 Lede gjennomføring av og følge opp risikovurdering Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Lovverket sier: Det følger av arbeidsmiljølovens 2-3 tredje ledd at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, må påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører innunder egne ansvarsområder. Kryssreferanser Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Vernerunde/HMS-runde Fokusområder for vernerundene Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Innkalling til vernerunde Vernerunde-eksponering av kjemikalier Eksterne referanser

41 Kristiansund videregående skole Dok.id.: HMS -ansvarlig stillingsbeskrivelse Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som bør gjøres dersom en elev er minoritetsspråklig. Vi skal tidlig i skoleåret bruke tid til å formidle hvilke krav og regler som må følges i norsk skole. Vi skal sette oss inn i elevens bakgrunn, slik at vi kan kommunisere best mulig og på best mulig måte kunne legge til rette for læring og trivsel. Omfang Prosedyren omfatter rådgivere og lærerteam. Ansvar og myndighet Rådgiverne sammen med lærerteam er ansvarlig for informasjon og tiltak. Arbeidsbeskrivelse Rådgiver sørger for at lærerteam en av de aller første skoledagene får god informasjon om elevens bakgrunn: status (flyktning? Humanitært grunnlag? Midlertidig beskyttelse? osv.) familieforhold (bor eleven alene, har han venner eller familie rundt seg?) utdanningsbakgrunn (utdanningssystem i hjemlandet, utdanningsnivå) religion (noe som bør tas hensyn til?) språk (trekk ved morsmålet som kan vanskeliggjøre kommunikasjon) har eleven kunnskaper eller egenskaper som skolen kan utnytte positivt? Hvordan kan skolen bruke eleven som en positiv ressurs for skolens elever og lærere? Lærerteam drøfter tidlig i første termin hvordan de best skal kunne tilrettelegge undervisningen: norskundervisning (alternativ læreplan, støtteundervisning?) spesiell tilrettelegging i kroppsøving/svømming/dusj/garderobe? fritid (har eleven venner? Hvis ikke, hva kan gjøres?) trivsel generelt (hvordan arbeide med gruppemiljø, hvordan skaffe hjelp hvis eleven har personlige vansker.) Sett av god tid til samtaler med eleven. Avtal tid på forhånd. Sikre deg at budskapet er forstått før samtalen avsluttes. Referat fra møter, oversikt fra avdelingsleder sendes rådgiver med ansvar for minoritetsspråklige. Spes.ped avdeling vil fatte enkeltvedtak for de det måtte gjelde. Kryssreferanser Organisasjonskart kvalitetssikring Utgave: 8.00 Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 2 Kristiansund videregående skole

42 HMS- ansvarlig Dok.id.: Ledelsens ansvar Organisering av ledelsen Ledelsens arbeidsoppgaver- Årshjul Ledelsens gjennomgang av kvalitetssikringssystemet Krav til kompetanse Organisasjonskart-HMS Organisasjonskart 2012/2013 Eksterne referanser Side : 2 av 2

43 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kontaktlærer for elever i videregående skole Stillingsbeskrivelse Nærmeste overordnede Avdelingsleder. Ansvarsområde og arbeidsoppgaver Dokumenthjelp og referanser Kontaktlærer skal være elevenes nærmeste overordna på skolen. Medvirke til å skape trivsel og et godt læringsmiljø. Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Gi elevene opplæring i og drive forebyggende arbeid i forhold til Elev som mistrives/isolerer seg psykososialt læringsmiljø, mobbing, rasisme og diskriminering. Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Kontaktlærers ansvar ved skolestart Kontaktlærer i videregåendeopplæring. Ansvar ved skolestart Kontaktlærer har et ansvar for å følge opp elevenes aktiviteter (bl.a. prøveplaner og utplasseringer) og læringsprosesser i samarbeid med faglærerne. Elev som har fagvansker Lærerteammøte Innkalling til lærerteammøte Referat fra lærerteammøte Prøveplan for 1. termin Prøveplan for 2. termin Hjelpe elevene i å se muligheter og ta ansvar for elevmedvirkning. Elevenes arbeidsmiljø Elevundersøkelse Sørge for valg av klassens tillitsvalgte. Elevtillitsvalgte og elevrådsstyret Orientere om og forklare relevante lover og forskrifter, reglement, læreplaner, fag- og timefordeling m.m. Se egen plan for skolestart. Utarbeide individuelle opplæringsplaner i samarbeid med faglærere. Gjelder elever tatt inn på særskilt grunnlag. Gjennomføre elev-/utviklingssamtaler etter fastsatt plan iht forskrift til Opplæringsloven Lede basisgruppemøter, og sørge for at det blir skrevet referat. Innkalle, lede og skrive referat fra lærerteam Elev som har fagvansker Individuell opplæringsplan (IOP) Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole 6SK-5.4 Innkalling til elev- og utviklingssamtale Basisgruppemøter Lærerteammøte Innkalling til lærerteammøte Referat fra lærerteammøte Ha kontakt med foresatte: - Ha samtale med foresatte til alle elevene i løpet av de 14 første skoledagene om høsten -Informere foresatte om hvordan de kan få kontakt med kontaktlærer. -Arrangere kontaktmøter med foresatte og elever i samarbeid med ledelsen og rådgiver, og ha løpende kontakt med foresatte ved behov. Kontaktmøte hjem- skole Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole II Skolereglement Elevdataskjema /Kontaktinformasjon elever/studenter Avtale for elever over 18 år som angår taushetsplikten. Kontakte støtteapparatet (skolehelsetjeneste, rådgiver, PPT, OT, avdelingsleder m.fl.) ved behov. Samordne utredninger for styrkingstiltak i samarbeid med foresatte, faglærerne i gruppa og eventuelt støtteapparat, og sende søknad om nye tiltak. Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene 6SK-7.1 Meldeskjema fra faglærer - Konfidensielt 6SK-7.2 Vedtak om tilretteleggingstiltak, melding til foresatte 6SK-7.6 Time hos rådgiver 6SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 6SK-15.5 Oppmelding til tilrettelagt eksamen/prøve Utgave: Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

44 Kontaktlærer for elever i videregående skole Dok.id.: Side : 2 av 2 Følge spesielt opp elever med høyt fravær Lage individuelle løsninger sammen med rådgiver/avd.leder Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Elev som har fagvansker IV2SK-2.2 Melding om studieavbrudd 6SK-8.2 Melding om elev som avbryt opplæringa 5SK-2.3 Status som deltidselev Organisere gjennomføring av elevundersøkelsen Elevundersøkelse Karriereveiledning Kontaktlærers ansvar ved skoleslutt Kontaktlærers ansvar ved skoleslutt Stedfortreder: Fastsettes av avdelingsleder. Vanligvis en av faglærerne i klassen. Dokumenthjelp II Opplæringsloven, 8-2

45 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kontaktlærer for klasser på fagskolen Stillingsbeskrivelse Nærmeste overordnet: Avdelingsleder Nærmeste underordnet: Studenter Merknad: Listen er ikke uttømmende. Kontaktlærer er studentens nærmeste overordnede på skolen Medvirke til å skape trivsel og et godt læringsmiljø Kontaktlærer har et ansvar for å følge opp studentens aktiviteter Hjelpe studentene å se muligheter og ta ansvar for studentmedvirkning Klargjøre undervisningslokaler for skolestart Registrere av oppmøte ved skolestart Sørge for utfylling av student- dataskjema Gjennomgå informasjonshefte med studentene ved skolestart, og sørge for signering Informere og vise bruk av læringsplattformen Fronter ved skolestart Sørge for valg av klassens tillitsvalgte Informere om mulighetene for særskilt tilrettelegging på prøver og eksamener Kalle inn og lede lærerteam samt skrive møtereferat Gjennomføre studentsamtaler Elevdataskjema /Kontaktinformasjon elever/studenter Informasjonshefte for fagskolen Vedtekter for studenttillitsvalgte og studentrådet Elev/student som ønsker tilrettelagte prøver eller eksamen Lærerteammøte Studentsamtale Følge opp studenter med fravær, og registrere studenter som slutter. Stedsfortreder: Fastsettes av avdeligsleder for det enkelte tilfelle. Vanligvis en av de andre faglærerne i klassen. Kryssreferanser Lærerteammøte Elev/student som ønsker tilrettelagte prøver eller eksamen Informasjonshefte for fagskolen Årshjul for lærere ved fagskolen Studentsamtale Utgave: 7.00 Opprettet : Skrevet av: Rune Dyrstad Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

46 Kontaktlærer for klasser på fagskolen Dok.id.: Vedtekter for studenttillitsvalgte og studentrådet 6SK-3.1 Elevdataskjema /Kontaktinformasjon elever/studenter Eksterne referanser Side : 2 av 2

47 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Faglærer. Stillingsbeskrivelse Nærmeste overordnede Avdelingsleder Nærmeste underordnede Ingen Ansvarsområde Faglæreren har ansvar for undervisningen i sine fag - herunder også råd og veiledning til elevene, og for at undervisningen er i samsvar med lovverk og lærerplaner. Arbeidsoppgaver ansvar for å se til at egen undervisning på best mulig måte er i samsvar med lover og forskrifter. Dokumenthjelp og referanser følge de bestemmelser som gjelder for skolen medvirke til at bestemmelsene i skolereglementet blir fulgt. se til at arbeidsoppgavene som elevene får er tilfredsstillende i forhold til undervisningsopplegget/læreplanen. medvirke til å skape gode forhold og samarbeid mellom alle som arbeider i skolen. medvirke til å skape god kontakt mellom skole og arbeidsliv, og mellom skole og hjem. holde seg orientert og følge gjeldende verne- og sikkerhetsforskrifter og følge dem. Vise ansvar for egen og andres sikkerhet Rette seg etter de rutinene, prosedyrene og instruksene som er fastsatt for aktuelle arbeidsoppgaver vurdere om arbeidsforholdene for elevene for øvrig er helsemessig forsvarlig og best mulig. Bidra til at elevene skal ha et godt læringsmiljø ved skolen Delta i planleggen, i den daglige driften og i kartlegging med å finne gode løsninger for arbeidsmiljøet og læringsmiljøet til eleven. Elevenes arbeidsmiljø planlegge praktiske øvelser i eget fag. Kontrollere at utstyr er tilgjengelig i god tid før praktisk øvelse, og eventuelt foreta innkjøp i samråd med innkjøpsansvarlig. Gjennomføre og dokumentere opplæring i maskiner og utstyr som medfører risiko. Utgave: Opprettet av: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Gjelder fra: Godkjent av: BJørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

48 Faglærer. Dok.id.: Side : 2 av 3 Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyrrestaurat og matfag føre alminnelig tilsyn med det utstyr han/hun bruker i undervisningen. Arbeide aktivt for å redusere faren for og effekten av uheldige miljøpåvirkninger Gjennomføre undervisning med fokus på miljøperspektiv etter bransjekrav for Miljøfyrtårn innenfor eget fagområde melde fra til kontaktlærer/avdelingsleder om elever som trenger særskilt hjelp. være med på utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. Styringsdokument for HMS arbeidet fra Elev som har fagvansker Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Individuell opplæringsplan (IOP) dokumentere at underveis og sluttvurdering er gitt. Mestring i læringsfremmende vurdering. møte i råd og utvalg Lærerteammøte Basisgruppemøter medvirke ved avvikling av sentrale, lokale og regionale prøver i sine fag. ta del i etterutdanningstiltak som kan pålegges etter gjeldende regler. vikariere i korte eller lengre perioder ved ledighet eller ved annen lærers fravær. i samråd med elevene planlegge og gjennomføre studieturer om det skulle bli aktuelt Studietur Følge opp eventuelle klager på mobbing, diskriminering eller rasisme mellom elevene

49 Faglærer. Dok.id.: Stedsfortreder: Fastsettes av avdelingsleder i det enkelte tilfelle. Side : 3 av 3 Kryssreferanser Styringsdokument for HMS arbeidet fra Krav til kompetanse Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Avfallshåndtering/ Utslipp til luft og vann Studietur Lærerteammøte Basisgruppemøter Elevenes arbeidsmiljø Elev som har fagvansker Individuell opplæringsplan (IOP) Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Eksterne referanser

50 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Rådgiver. Stillingsbeskrivelse Nærmeste overordnede Avdelingsleder for spes.ped Nærmeste underordnede Ingen Ansvarsområde Rådgiver skal arbeide med sosialpedagogiske oppgaver og yrkes- og studieveiledning iht Forskrift til opplæringsloven. Arbeidsoppgaver Rådgiverens hovedoppgave er å gi elever rettledning og råd. Rådgiveren skal i denne sammenheng søke å gjøre seg kjent med elevenes forutsetninger, fysisk, psykisk og sosialt og vurdere behovet for undersøkelser og hjelpetiltak og samordne disse. Rådgiveren skal blant annet: gi elevene rettledning og råd i forbindelse med valg av programområde og videre utdanning. Karriereveiledning gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgspørsmål. Karriereveiledning søke å hjelpe elever som måtte ha personlige og sosiale vansker som har betydning for skolearbeidet gjennom samarbeid med skolens personale og enkeltelevers foresatte bidra til gjensidig økt forståelse for problemer som kan oppstå i forbindelse med utdanning og yrke og personlige og sosiale forhold sørge for kontinuitet i omsorgen for enkeltelever slik at tiltak som er i gang kan føres videre om eleven skifter lærer, skole eller basisgruppe. Stedsfortreder: Fastsettes av avdelingsleder i det enkelte tilfelle. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 5.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

51 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Lærerteammøte Prosedyre Utgave: 5.00 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål At lærerteammøte skal være til hjelp for den enkelte lærer og klassen generelt for å oppnå størst mulig grad av læring og trivsel. Omfang Prosedyren omfatter samtlige lærere som underviser i en klasse. Definisjon: Lærerteam: Består av kontaktlærere, faglærere og eventuelt avdelingsleder. Rådgiver og ppt innkalles ved behov. Fokusområde: elev/studentsaker. Ansvar og myndighet Alle lærerne som underviser i en klasse, er ansvarlig for at klassen fungerer både sosialt og faglig. Arbeidsbeskrivelse AKTUELE TEMA: Terminmøter Møtevirksomhet som har til hensikt å fastsette karakterer etter vedtatte normer i orden og adferd. Det er viktig at den enkelte lærer har satt seg godt inn i de kriterier som gjelder for karaktersetting. Møteteknikk Det er viktig at den eller de som arrangerer møtet, har tenkt godt igjennom hva som skal til for at møtet skal bli vellykket. For at møtet ikke skal være spill av alles tid, er det noen enkle huskeregler en her kan ta med: møteinnkalling med sakliste forberedelse møteleder oppsummering/konklusjon (Hvem gjør hva, hvordan og når) protokoll (møtereferat) Dokumenthjelp: 6SK-5.2 Innkalling til lærerteammøte 6SK-5.3 Referat fra lærerteammøte Eksterne referanser

52 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Basisgruppemøter Prosedyre Utgave: 6.00 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål Basisgruppemøtene skal sikre elevene reell medinnflytelse. Det skal også sikre jevnt og godt samarbeid elever og lærere imellom. Omfang Prosedyren omfatter kontaktlærer og elevene i basisgruppen. Ansvar og myndighet Kontaktlærer er ansvarlig for at basisgruppemøtene blir holdt. Arbeidsbeskrivelse Alle berørte parter møter fast til basisgruppemøte. Det føres møtereferat. Følgende momenter kan være aktuelt å ta opp på basisgruppemøter: Prøveplaner Drøfting og samordning av didaktiske metoder (logg, elev- og utviklingssamtale, evalueringsskjema) Kartlegging av læringsmiljøet Læreplantolkning/planlegging av undervisning/tverrfaglig samarbeid Oppfølging av enkeltelever Holdningsskapende arbeid Sosiale fellestiltak Kryssreferanser Kontaktlærer for elever i videregående skole Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Eksterne referanser

53 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Utgave: 6.01 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Prosedyre Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål Et viktig ledd i et positivt læringsmiljø er godt samarbeid. Samarbeid mellom alle aktørene på læringsarenaen er en forutsetning for at elevene skal nå sine egne og læreplanenes mål. Elev- og utviklingssamtale er en formalisert, periodisk og fortrolig samtale mellom elev og kontaktlærer. Elev- og utviklingssamtale er et verktøy som kontaktlærer/faglærer bør bruke for å skape et godt og trygt læringsmiljø der alle parter kan bruke sine evner og ferdigheter. Elev- og utviklingssamtalen skal være en målrettet og systemetisk fag- og personlig utviklingssamtale Omfang Prosedyren omfatter elever i videregående opplæring Ansvar og myndighet Kontaktlærer lager tidsplan og kaller inn til samtalen Arbeidsbeskrivelse Samtalen er et verktøy som kontaktlærer skal bruke for å skape et godt læringsmiljø der alle parter kan bruke sine evner og ferdigheter. En slik samtale skal finne sted minst en gang i hver termin. Begge parter skal være forberedt på hva en i hovedsak skal ta opp. Lærerteam bør ha elevsamtaler som tema på et av sine rutinemessige møter. Aktuelle tema for en samtale kan være: Målsetninger for året Mål for utdanningen Fravær Orden/adferd Egenvurdering Arbeidsformer Arbeidsplaner Trivsel Evnt. Annet Kryssreferanser 6SK-5.4 Innkalling til elev- og utviklingssamtale 6SK-5.5 Forberedelse til elev og utviklingssamtale for elever i videregående opplæring 6SK-5.6 Elev - og utviklingssamtale for elever i videregående opplæring Eksterne referanser

54 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kontaktmøte hjem- skole Prosedyre Utgave: 5.00 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hvordan samtaler med elevenes foreldre/foresatte kan være. Opprettholde kontakt med hjemmet Omfang Elever på vg1 og vg2 Ansvar og myndighet Kontaktlærer er ansvarlig for innkalling og gjennomføring av kontaktmøte hjem- skole Arbeidsbeskrivelse Stikkordsliste for hva kontaktlærer og foresatte kan samtale om: Presentasjon Hvordan trives eleven på skolen? Skolestarten Tidspunkt for å treffes Har eleven spesielle interesser som skolen kan benytte positivt? Har eleven vansker/problemer som skolen bør ta hensyn til ( faglige, helsemessige m.m.)? Kryssreferanser 6SK-5.1 Kontaktmøte hjem-skole Eksterne referanser

55 REGLEMENT I ORDEN OG ÅTFERD FOR ELEVAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I MØRE OG ROMSDAL FYLKE Fastsett av fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune den sak T med slikt vedtak: 1. Reglement i orden og åtferd for elevar ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylke vert fastsett som forskrift etter krava i opplæringslova Fylkesrådmannen får mynde til å revidere reglementet slik at det til ein kvar tid vert i samsvar med lov og forskrift. Fastsett reglement i orden og åtferd er i samsvar med gjeldande lov og forskrift; LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Forskrift til Opplæringslova av nr 724 Udir Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler LOV nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova) Innhald 1 Formål 2 Virkeområde 3 Brukarmedverknad i skolen 4 Generelt om opplæringa og bruken av utstyr 5 Forbod 6 Erstatningsansvar 7 Frammøte og fråvær 8 Prøver og eksamen 9 Bortvising frå prøver og eksamen 10 Skolebiblioteket 11 Bruk av elektronisk utstyr i skolen 12 Reaksjonar ved brot på ordensreglementet 13 Vurdering i orden og åtferd 14 Refsingstiltak utan klagerett 15 Refsingstiltak med klagerett 16 Sakshandsaming ved reaksjonar på brot på ordensreglementet der eleven har klagerett 17 Klagehandsaming 18 Tillegg til ordensreglementet 1

56 1 Formål Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø, som er rusfritt, fritt for mobbing, vald og anna krenkande åtferd. Formålet med ordensreglementet er å skape samarbeid, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet og legge grunnlaget for vurdering i orden og åtferd. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal difor innehalde reglar om orden og åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. 2 Virkeområde Reglementet gjeld for alle elevar ved skolen og, så langt anna ikkje er bestemt, også for vaksenopplæringa sine elevar, lærlingskoleelevar og andre når opplæringa går føre i skolen sin regi. Reglementet gjeld i timane, friminutta, på veg til og frå skolen. Reglementet gjeld også ved opplæring og aktivitetar som vert gitt av skolen utanfor skolen sitt område, så langt dette ikkje er i strid med lokalgitte påbod eller forbod. Elevane i vidaregåande opplæring har fastsette rettar etter opplæringslova og forskrifta til opplæringslova. Nokre av desse rettane er innarbeidd i ordensreglementet for å definere minimumskrav. 3 Brukarmedverknad i skolen For å sikre at elevane har medverknad på læringsmiljøet og skolekvardagen elles skal alle skolane ha eit elevråd. Elevrådet skal arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Alle skolane skal ha eit skolemiljøutval for å ivareta elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring og elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval dersom elevane er i fleirtal. 2

57 Alle skolane skal legge fram resultata frå den årlege HMS-kartlegginga til behandling både i elevråd, skolemiljøutval og skoleutval. Alle skolane skal kvart år gjennomføre elevundersøkinga og legge fram resultata til behandling både i elevråd, skolemiljøutval og skoleutval. Alle skolane skal kvart år gjennomføre minst ei undervisningsevaluering og leiinga skal legge fram hovudresultata for skolen til behandling både i elevråd, skolemiljøutval og skoleutval. Med hovudresultat legg ein til grunn ei samla vurdering frå skolen. Gjennomføring av undervisningsevalueringa skal drøftast med elevrådet. 4 Generelt om opplæringa og bruk av utstyr Elevane har plikt til å rette seg etter lover, reglement og instruksar som gjeld. Elevane skal møte skolen sine tilsette og medelevar med tillit og respekt. Elevane har rett til undervegsvurdering i fag. 1. Elevane er pliktig til å møte presis til opplæringa og delta i aktivt opplæringa slik at lærarane får grunnlag til å vurdere eleven sin kompetanse i faga. Eleven skal snarast mogleg ta kontakt med faglærar for å avtale korleis læringsarbeidet kan følgjast opp dersom han/ho ikkje kan følgje opp arbeid til avtalt tid. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. 2. Alle elevar har rett til minst ein samtale kvart halvår med kontaktlæraren om si utvikling i høve kompetansemåla i dei ulike faga, og kva eleven sjølv må arbeide med for å forbetre seg. (f. 3-11, 3.ledd) Alle elevar har rett til minst ein samtale kvart halvår med kontaktlærar om orden og åtferd og andre tilhøve knytt til skolekvardagen og skolearbeidet. 3. Eleven skal varslast dersom det er tvil om det kan settast standpunktkarakter eller halvårsvurdering med karakter i fag. Varslet skal bli gitt på eit tidspunkt kor eleven har reell moglegheit til å rette opp vurderingsgrunnlaget. Dette gjeld og om eleven står i fare for å få nokså godt eller lite godt i orden eller åtferd. 3

58 4. Alt utstyr som blir nytta i læringsarbeidet må brukast på ein slik måte at det ikkje forstyrrar undervisninga eller læringsarbeidet. 5. Elevane har sjølv ansvar for sine personlege eigedelar. 6. Elevane skal følgje verne- og tryggleiksreglar og bruke dei arbeidskleda og verneutstyret som det vert sett krav om og/eller som er påbode av Arbeidstilsynet, departementet eller skolen. 7. Elevar som gjennom arbeid, oppdrag eller verv i samband med vidaregåande opplæring blir kjend med opplysningar som kjem inn under personvernet, har teieplikt. Dette gjeld og opplysningar som ein vert gjort merksam på er lagt inn under teieplikta. Dette må ikkje vere til hinder for å varsle om ulovlege tilhøve. Teieplikta gjeld også etter at eleven har avslutta vidaregåande opplæring. 8. Alle som deltek på ekskursjonar og reiser i skolens regi, skal vise omsorg og respekt for dei andre deltakarane. Tidsrommet mellom avreise og heimkomst er å sjå på som skoletid, og ordensreglementet gjeld. Eleven skal følgje instruksar frå reiseleiarar og skal ta del i det oppsette programmet for turen, jf. og skolen sitt eige ekskursjonsreglement. Brot på ordensreglane ved ekskursjonar/reiser i regi av skolen kan føre til heimsending. 5 Forbod 1. Vald, tjuveri, mobbing, rasistiske utsegner og handlingar, seksuell trakassering, sjikane pga seksuell legning, religion eller livssyn og anna krenkjande åtferd er ikkje tillate. 2. Elevane skal ikkje laste ned, lagre eller spreie pornografisk, rasistisk eller anna materiale som kan verke krenkande for medelevar og tilsette i skolen og/eller er i strid med norsk lov. 3. Det er forbode å ha farlege gjenstandar og våpen på skolen sitt område eller ved aktivitet i skolen sin regi. 4. Det er ikkje tillate å vere påverka av, bruke eller oppbevare noko form for rusmiddel på skolen sitt område eller ved aktivitet i skolen sin regi. 4

59 5. Det er ikkje tillate å bruke tobakk og snus på skolen sitt område eller ved aktivitet i skolen sin regi. Brot på desse reglane vert handsama etter reglane i 12, 14 og 15 i ordensreglementet. 6 Erstatningsansvar Læremiddel og utstyr som tilhører skolen og skolen sin eigedom elles skal brukast med omtanke. Hærverk og skade fører til erstatningsansvar, jf. skadeserstatningslova. I tillegg til eventuelle erstatningskrav kan ein iverksette refsingstiltak som t.d.: - Elevar kan gis høve til å utbetre skadane sjølv dersom dette er føremålstenleg. - Elevar som har gjort hærverk, kan påleggast å rydde opp etter seg/utbetre skadar som er gjort når oppryddinga er arbeid eleven har føresetnad for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til brotet på regelverket (rydde søppel, vaske golv, fjerne tagging o.l.) - Eleven kan også bli erstatningsansvarleg etter erstatningsrettslege reglar. (Udir ) 7 Frammøte og fråvær 1. Alt fråvær skal førast løpande. 2. Alt fråvær skal førast på vitnemålet eller kompetansebeviset. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet, jf. pkt Eleven skal melde frå om fråvær frå første fråværsdag. Likeeins dersom han/ho må forlate opplæringa i løpet av skoledagen. 4. For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet/kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skuldast: a) helse- og velferdsgrunnar b) arbeid som tillitsvald c) politisk arbeid d) hjelpearbeid e) lovpålagd oppmøte 5

60 f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå Fråvær som skuldast helsegrunnar og som ikkje skal førast på vitnemålet eller kompetansebeviset, må dokumenterast med legeerklæring. Fråværet etter bokstav a helsegrunnar, må vare meir enn tre dagar og berre fråvær frå og med den fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Eleven kan etter tilråding frå faglærar søkje rektor om å få utføre organisert studiearbeid, for eitt eller fleire avgrensa tidsrom. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. Feriereiser kjem ikkje inn under omgrepet organisert studiearbeid. Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. Deltaking i ungdomspanelet eller fylkeskommunale utval er å sjå på som tillitsverv og kjem inn under pkt. b eller pkt. c ovafor. 5. Eleven kan krevje at årsakene til anna fråvær enn det som går fram av punkt 4, vert ført på eige vedlegg til vitnemål eller kompetansebevis. Eleven har sjølv plikt til å dokumentere årsakene til fråværet. 6. Avtalar med rådgjevar, helsesøster, pedagogisk-psykologisk teneste, leiinga eller andre tilsette ved skolen skal ikkje førast som fråvær. Eleven har plikt til å dokumentere avtalane. 7. Høgt fråvær, uavhengig av om reglane i punkt 4 er følgde, eller om fråværet er dokumentert eller ikkje, kan føre til at det ikkje er mogeleg å gje standpunktkarakter. Reglane om varsling i 3-7 i forskrift til opplæringslova gjeld. 6

61 8 Prøver og eksamen Prøve/eksamen i eit fag skal annullerast dersom eleven har fuska eller gjort forsøk på å fuske. Dette gjeld også dersom det er sensor/sensorane som oppdagar fusk eller forsøk på fusk. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av rektor sjølv. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før rektor fattar enkeltvedtak om annullering av eksamen. Spørsmålet om annullering av ei prøve i eit fag skal avgjerast av faglærar. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før det vert teke avgjerd om prøva skal bli annullert. Eleven har likevel rett til å fullføre prøva/eksamen på prøve- /eksamensdagen. Enkeltvedtak om annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen. For elevar som får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, fell standpunktkarakteren bort. Dersom eksamen blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist tidlegast eitt år etter den annullerte eksamen. Skolen skal informere eleven, og dei føresette til elevar under 18 år, om klageretten. Fusk eller forsøk på fusk på prøve/eksamen vil kunne få konsekvensar for karakteren i åtferd. 9 Bortvising frå prøve og eksamen Elevar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av prøve eller eksamen. Dersom åtferda til ein elev er i strid med dei retningslinene som Utdanningsdirektoratet/fylkeskommunen har for prøvegjennomføring og eksamen, kan eleven, etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising frå prøve vert avgjort av faglærar. Bortvising frå eksamen skal avgjerast av rektor sjølv og er eit enkeltvedtak som kan påklagast. Enkeltvedtak om bortvising frå eksamen kan påklagast til Fylkesmannen. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg for rektor før rektor eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising. 10 Skolebiblioteket Som brukar av skolebiblioteket skal eleven følgje utlånsreglane. Alt materiell som vert lånt ut av skolebiblioteket, også lærebøkene, er skolen sin eigedom. Det ein låner skal innleverast til avtalt tid og i god stand. Det betyr at: - ein ikkje skal skrive, streke under eller bruke markørtusj i bøkene 7

62 - bøkene ikkje skal mangle sider, ha vasskade, vere tilgrisa eller på annan måte ha meir enn normal slitasje Lånetakaren er sjølv ansvarleg for alt materiell som vert lånt på lånekortet. Dersom materiell går tapt eller vert øydelagt, er lånetakaren erstatningspliktig. Etter 3 purringar frå skolebiblioteket, utan reaksjon frå lånetakaren, vert det sendt rekning ut frå gjeldande erstatningssatsar. Dersom materiellet framleis ikkje vert innlevert, eller rekninga ikkje betalt, vil ein sende inkassokrav. 11 Bruk av elektronisk utstyr i skolen Til grunn for bruk av PC i skolen er det fastsett eit eige IKT-reglement som gjeld for elevar ved dei vidaregåande skolane. I undervisningstimane skal alt elektronisk utstyr (t.d. mobiltelefon, mp3- spelarar, berbar PC) vere avslått dersom ikkje anna er avtalt eller planlagt med læraren. I arbeidsøkter med bruk av berbar PC skal PC-skjermen leggjast ned når læraren ber om det. Det er eleven sitt ansvar at PC-en fungerer som han skal og kan brukast på skolen sitt trådlause nett. Når eleven bruker Internett skal skolen sine nettvett- og IKT-reglar følgjast. 12 Reaksjonar ved brot på ordensreglementet Berre refsingstiltak som går fram av ordensreglementet kan brukast for elevar som handlar i strid med reglementet. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. (Oppl.l. 3-7, 3.ledd) Nødrett og nødverje gir ein viss rett for personalet på skolen til å stoppe basketak og slåssing mellom elevar med fysisk makt og til å verje seg sjølv mot elevar som er trugande eller valdelege, jf. 47 og 48 i straffelova. Det kan ut frå forholda vere lovleg å bruke fysisk makt for å hindre at elevane skader seg sjølv eller andre, eller skader eigedommen til skolen eller eigedommen til andre. Personalet har såleis ikkje berre rett, men også plikt til å gripe inn for å hindre at elevar skader eller plagar andre eller skader seg sjølv eller skoleeigedommen. 8

63 I tillegg til refsingstiltaka kan det bli nødvendig å sette inn tilleggstiltak som t.d.: - Avgrensa og mellombels avstenging av tilgang til spesielle aktivitetar. - Brot på ordensreglane ved ekskursjonar/reiser kan føre til heimsending - Ved skade eller tilgrising på skolen sin eigedom kan fylkeskommunen krevje istandsetjing jf. 6, eller erstatning etter reglane i Skadeerstatningslova. - Som hovudprinsipp i mobbesaker gjeld at mobbaren skal flytte skole - Lovbrot vil bli meldt til politiet 13 Vurdering i orden og åtferd Formålet med vurdering i orden og åtferd er å medverke til ein god sosialiseringsprosess for eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og eleven si åtferd (f. 3-2, 4.ledd) Brot på ordensreglementet kan difor føre til nedsett karakter ved halvårsvurdering og/eller standpunktkarakter i både orden og i åtferd. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet ved skolen. (f. 3-5, 1.ledd) Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna at eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. (f. 3-5, 2. ledd) Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg på skoleområdet overfor medelevar, lærarar og andre tilsette, og korleis elevane ter seg mot kvarandre på skolevegen. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. (f. 3-5, 3. ledd) I fastsetjinga av karakterane i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar, unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. (f. 3-5, 5.ledd) Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller åtferd. (f. 3-5, 5.ledd) Hovudgrunnlaget for fastsetjing av standpunktkarakterar i orden og i åtferd skal vere orden og åtferd hos eleven det siste halve skoleåret. Det er berre standpunktkarakteren i orden og i åtferd ført på dokumentasjonen som skal reknast som enkeltvedtak og løyser ut klagerett. 9

64 Døme på kva som vert lagt til grunn for ordenskarakteren: Arbeidsinnsats Oppmøte avtalar og fristar Ugyldig fråvær Behandling av læremiddel/materiell Halde det ryddig på arbeidsplass og fellesrom Døme på kva som vert lagt til grunn for åtferdskarakteren: Mobbing og trakassering/krenkande åtferd Skadeverk Lovbrot Bruk av rusmiddel og tobakk Juks/plagiat/kjeldemisbruk Øydelegging av læringsmiljøet Eting og drikking i timane 14 Refsingstiltak utan klagerett 1. Munnleg eller skriftleg påtale frå ein av dei tilsette ved skolen 2. Merknader 3. Gjenstandar som blir brukt til å forstyrre undervisninga kan beslagleggast. Beslaglagde gjenstandar kan leverast attende til eleven etter skoletid 4. Ulovlege og/eller farlege gjenstandar skal beslagleggast og kan overleverast tilpolitiet. 5. Rusmiddel vert beslaglagt og narkotika overlevert politiet 6. Bortvising frå den aktuelle timen/aktiviteten for resten av arbeidsøkta etter vedtak fatta av faglærar. Ved slik bortvising har skolen framleis tilsynsansvar for eleven. 7. Bortvising frå resten av skoledagen etter vedtak fatta av rektor 15 Refsingstiltak med klagerett Følgjande er enkeltvedtak og skal handsamast etter forvaltningslova: 1. Annullering av eksamen etter vedtak fatta av rektor sjølv 2. Bortvising frå eksamen etter vedtak fatta av rektor sjølv 3. Bortvising for ein heil skoledag - og inntil fem skoledagar etter vedtak fatta av rektor sjølv 4. Vedtak fatta av fylkeskommunen v/fylkesutdanningssjefen om pålagt skifte av skole etter sak om vald eller mobbing 5. Vedtak fatta av fylkeskommunen v/fylkesutdanningssjefen om bortvising for resten av skoleåret 6. Vedtak fatta av fylkeskommunen v/fylkesutdanningssjefen om bortvising for resten av skoleåret med tap av rett til vidaregåande opplæring 10

65 7. Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter 3-1. (Oppl.l. 3-8) 16 Sakshandsaming ved reaksjonar på brot på ordensreglementet der eleven har klagerett Før det vert sett i verk tiltak mot elevar som bryt ordensreglementet, skal eleven få høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. I grunngjevinga frå rektor skal det visast til dei faktiske forholda vedtaket byggjer på og kva for reglar som vert nytta. Ved vedtak som kan føre til bortvising for meir enn resten av skoledagen, skal vedtaket grunngjevast i eige brev til eleven. Eleven og dei føresette har rett til opplysningar om klagerett og klagefrist, og rett til å sjå eventuelle dokument i saka. (fvl. 27,3ledd) Klageretten gjeld sjølv om vedtak om bortvising kan setjast i verk umiddelbart. Eleven skal også få orientering om at det i spesielle høve kan søkast om utsetting av sjølve bortvisinga til handsaminga av ein eventuell klage er sluttført. (fvl 27, 3.ledd) 17 Klagehandsaming Ein klage skal vera skriftleg og grunngjeven. I klagen må det gjerast greie for dei tilhøva det vert klaga på, og klagen skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket innan klagefristen til vanleg 3 veker etter mottak. Klagen skal sendast til den som har gjort vedtaket. Klage på bortvising inntil 5 dagar skal sendast til rektor. Klage over på annullering og bortvising frå eksamen skal sendast rektor. Klage over på bortvising for resten av skoleåret, eventuelt tap av opplæringsretten, skal sendast direkte til fylkesutdanningssjefen. Dersom rektor opprettheld bortvisingsvedtaket og ikkje tek klaga til følgje, skal rektor sende klagen med si utgreiing og grunngjeving for dette vedtaket til fylkesutdanningssjefen som klageinstans. Dersom rektor opprettheld vedtaket om annullering av eksamen eller bortvising frå eksamen, skal rektor sende klagen vidare til Fylkesmannen. 11

66 Eleven som har klaga på enkeltvedtaket, skal få kopiar av oversendingsbrevet, og rektor, eventuelt fylkesutdanningssjefen, si utgreiing og grunngjeving når klagesaka vert sendt vidare til klageinstansen. Klageinstansar Ved vedtak om annullering av eksamen ved fusk eller forsøk på fusk som er fatta av rektor sjølv, er Fylkesmannen klageinstans. Ved vedtak om bortvising frå eksamen som er fatta av rektor sjølv, er Fylkesmannen klageinstans. Ved vedtak om bortvising for inntil 5 dagar som er fatta av rektor, er Fylkesutdanningssjefen klageinstans. Ved vedtak om bortvising for resten av skoleåret som er fatta av fylkesutdanningssjefen i medhald av delegasjonsfullmakt, er den fylkeskommunale klagenemnda klageinstans. Ved vedtak om tap av opplæringsrett som fylkesutdanningssjefen har fullmakt til å fatte, er Fylkesmannen klageinstans. 18 Tillegg til ordensreglementet I tillegg til ordensreglementet er det fastsett et eige IKT-reglement for elevar ved Møre og Romsdal fylke sine vidaregåande skolar. For spesielle forhold som ikkje er dekte av ordensreglementet eller andre felles reglar som alt er gjevne av departementet eller fylkeskommunen, kan rektor fastsette tilleggsreglar etter behandling i skoleutvalet og elevrådet. Desse kan ikkje vere i staden for, eller i strid med ordens- og ikt-reglementet. Dette kan t.d. gjelde: Ekskursjonsreglement Reglar for kantina Internatreglement Reglar for skolekjøkken og verkstader Ordensteneste Utlånsreglement Reglar for skoleavisa Eventuelle andre spesielle tilhøve 12

67 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole IKT-reglement for elever og studenter ved Kristiansund videregående skole Definisjonar Fylkesnettet: Den elektroniske sambandstrukturen som knyter saman dei fylkeskommunale verksemdene opp mot tenestene sentralt i fylket og mot Internett Elevnettet: Den delen av fylkesnettet som er sett av til tenestene som elevane skal kunne nå. Dette nettet er strengt separert frå administrasjonsnettet. Administrasjonsnettet: Den delen av nettet som er nytta til samband mot dei administrative tenestene som ligg sentralt i fylket (t.d. økonomi/løn, sak/arkiv, elevadministrasjon, tannhelsesystem, m.m.). Digitale ressursar: Programvare, læringsressursar, e-post, web-baserte datatenester (læringsplattform) m.m. Dette omfattar både ressursar som MRfylke stiller til rådvelde og eigne ressursar (t.d. filar og dokument) Datatenester: Kommunikasjonsressursar (t.d. elevenettet) og utstyr (t.d. servarar) som dei digitale ressursane er installert på. Brukar: I dette reglementet er brukar ein person med elevstatus etter forkrift til opplæringslova kapittel 6. Brukar er og ein person som vert gitt gjestebrukarkonto på elevnettet av MRfylke Tryggleikssperrer: Ei sperre, logisk og/eller teknisk (t.d. brannmur), som skal hindre uvedkomande tilgang til dataressursar i fylkesnettet og sikre at innhald i fylket sine datatenester ikkje vert endra, sletta eller på annan måte gjort inngrep som gjer at datatenestene ikkje lenger kan brukast (t.d virus). Brukaridentitet: Brukarnamn og passord Brukarkonto: Digitale ressursar som eleven blir gitt tilgang til. Ein brukarkonto kan vere samansett av fleire brukaridentitetar. Brukarnamn: Eit namn som gir eleven ein unik identitet i elevnettet Passord: Ein (eller fleire) alfanumerisk kode(ar) som opnar eleven sin(e) brukarkonto(ar) Maskinidentitet: Maskina sin IP-adresse For å få tildelt brukarkonto til elevnettet skal eleven (eller føresette for elevar under 18 år) skrive under fylket sitt IKT-reglement. Underskrifta er ei stadfesting av at reglementet er lest, forstått og akseptert. Reglementets virkeområde 1-1 Dette reglementet regulerer brukaren sine rettar og plikter ved bruk av MRfylke sine datatenester og digitale ressursar. Kapittel 2 Identitet og brukarkonto 2-1 MRfylke tildeler eleven ein brukarkonto. 2-2 Eleven skal sørgje for at eige passord ikkje blir gjort kjend for andre. Dersom brukaren veit, eller får mistanke om, at passordet er blitt kjent for andre, skal skolen varslast umiddelbart.

68 Merknad: Eleven er personlig ansvarleg for all aktivitet som blir utført på fylkesnettet ved bruk av eigen brukarkonto. Eleven må difor aldri gje opp sitt passord eller låne ut kontoen sin til andre. 2-3 Det er ikkje lov å gjere bruk av ein annan person sin brukarkonto. 2-4 Det er ikkje lov til å endre, slette eller øydelegge digitale ressursar som tilhøyrer andre brukarar. 2-5 Eleven har ikkje lov til å gjennomføre tiltak for å skjule sin identitet på fylkesnettet og Internett. 2-6 Eleven har ikkje lov til å gjennomføre tiltak for å skjule eigen eller andre sin datamaskinidentitet på fylkesnettet og Internett 2-7 Det er ikkje lov å gi seg ut for å vere ein annen person eller å opptre anonymt ved bruk av elektronisk post. Kapittel 3 Bruk 3-1 Elevnettet skal brukast til opplæring etter dei gjeldande læreplanane i vidaregåande opplæring. Merknad: Bruken skal avgrensast til å gjelde bruk av digitale ressursar i samanheng med eleven sitt læringsarbeid. MRfylke kan sette i verk tiltak for å avgrense bruken av opne dataressursar ved å stenge for tilgang i elevnettet. Dette kan til dømes vere spelesider, sider med pornografisk innhald, sider med rasistisk innhald, nedlasting av musikk og video og sider med underhaldning. Ved avgrensing av nettbruken skal dette gjerast i samråd med den enkelte skole og elevrådet. 3-2 Bruken av dei dataressursane som vert gjort tilgjengeleg for eleven av MRfylke skal vere i samsvar med dei lisens- og abonnementsvilkåra som gjeld for MRfylke. Merknad: Det er ulovleg for eleven å kopiere eller bruke programvare eller andre ressursar som er stilt til rådvelde av MRfylke utan å ha forsikra seg om at dette er i samsvar med lisens- eller abonnementsvilkåra. MRfylke må sørgje for å gi informasjon om dei vilkåra som gjeld for bruken av dei digitale ressursane som vert stilt til rådvelde. Bilde eller video av ein eller fleire personar kan bare leggjast ut dersom det er innhenta skriftlig samtykke frå den/dei personane det gjeld eller i dei tilfella som er nemnt i åndsverkloven 45c. Eleven er personleg ansvarleg for dei krav av rettsleg og økonomisk art som rettshavarar måtte fremje ved bruk eller distribusjon av materiale utan løyve, medrekna nedlasting og bruk av piratkopiert programvare. Brukaren er sjølv ansvarleg for lagring og tryggleikskopiering av eigne datafilar. 3-3 Eleven har plikt til å sørgje for at eige datautstyr som blir brukt i fylkesnettet til ein kvar tid har installert oppdatert og aktivert antivirusprogramvare. Merknad: Skolen har plikt til å informere om tilgjengeleg programvare. 3-4 Eleven har ikkje lov til å: opne, eller prøve å opne, brukarkontoar som eleven ikkje er tildelt gjere tiltak for å overvake fylkesnettet for å fange opp digital informasjon utføre aktivitetar som strid mot norske lovar og forskrifter framsette truslar, ærekrenkingar eller utøve mobbing, samt formidle, laste ned eller oppbevare pornografisk eller rasistisk materiale utføre aktivitetar som grip inn i drifta av fylkesnettet

69 Merknad: Innbrot, eller forsøk på innbrot, ved aktivt å gjere tiltak for å omgå eller fjerne tryggleikssperrar på brukarkontoar, datamaskiner eller komponentar i fylkesnettet er ulovleg. Likeeins er det ulovleg å bruke eigen, andre sin datamaskin eller andre sine elektroniske innretningar for å endre datatrafikken i fylkesnettet. 3-5 Eleven skal melde frå om mistanke om brot på reglement, uautorisert bruk av fylkesnettet eller andre tilhøve som er ulovleg eller vil påverke drifta av fylkesnettet på ein slik måte at det vert til ulempe for andre brukarar. Kapittel 4 Overvaking 4-1 MRfylke kan gjere tiltak for å få innsyn av aktivitet i elevnettet ved at brukaren sin maskinidentitet vert loggført. Merknad: For å sikre stabil drift av nettet og det ikkje vert brukt til formål det ikkje er berekna for, jf. 3-1, vil ein loggføre datamaskinene sin aktivitet på Internett. I tillegg vert trafikken loggført for å sørgje for at fylkesnettet og dei digitale ressursane i systema vert brukt i samsvar med dette reglementet. Overvaking er og eit tiltak for å sikre mot uautorisert inntrenging i fylkesnettet og dei digitale ressursane. Dette er nødvendige tiltak for å sikre tryggleiken og drifta av fylkesnettet. Elevane skal informerast om loggføringa 4-2 Private datamaskiner som skal brukast i gjennomføring av digital eksamen skal godkjennast av MRfylke. Merknad: MRfylke skal kunne gjennomføre elektroniske overvakingstiltak ved prøver, tentamenar og eksamen når datautstyr vert brukt. Bruk av ikkje tillatne hjelpemiddel, t.d. andre sine dataressursar og kommunikasjon under prøver og eksamen vil normalt vere definert som fusk eller forsøk på fusk dersom slike hjelpemiddel ikkje er tillatt. Det same gjeld innlevering av arbeid som ikkje er eleven eige produkt, jf. skolereglement. Kapitel 5 Avslutte brukarkonto 5-1 Kontoen til den som sluttar som elev i MRfylke vert sletta. Eleven har sjølv ansvar for å lagre personlege data han eller hun ønskjer å behalde. Det er ikkje lov å lagre data frå elektronisk arkiv, dokument eller filar som ikkje elles er tilgjengeleg offentleg. 5-2 Materiell tilhøyrande MRfylke skal leverast tilbake. Alle kopiar av programvare, dokumentasjon, digitale ressursar eigd av, eller lånt ut av MRfylke, skal slettast slik at det ikkje lenger er tilgjengelig for eleven, dersom ikkje anna er avtalt, jf Når elevstatusen opphøyrer skal fylket sin IKT-administrasjon sperre brukarkontoen for vidare bruk. Kontoen vert sletta seinast 1 månad etter at eleven har slutta. IKT-administrasjonen plikter å behalde tryggleikskopi av digitale eksamenssvar inntil 1 år etter at kontoen er sletta. Kapittel 6 Generelle reglar for god bruk av digitale ressursar 6-1 Brukaren skal ikkje bruke digitale ressursar på måtar som strid mot opphavsretten etter åndsverklova. 6-2 Brukaren skal ikkje bruke digitale ressursar på måtar som krenker grenser for sømeleg og anstendig åtferd, eller som er krenkjande. Merknad: Krenkjande, usømeleg eller rasistisk åtferd vil kunne føre til at eleven mister rettane til brukarkontoen, eventuelt i tillegg til andre sanksjonar som fastsett i skolereglementet.

70 6-3 Brukaren skal ikkje bruke digitale ressursar til å framsette truslar og hets, utøve mobbing eller opptre på rasistisk vis. 6-4 Brukaren skal på elevnettet og Internett opptre ærleg, høfleg og vise respekt for andre personar sitt livssyn, nasjon og rase. 6-5 Brukaren skal vere kritisk før eit e-postvedlegg vert opna frå ein sendar brukaren ikkje kjenner, eller med eit innhald som verkar useriøst eller uforståeleg. Merknad: Slett straks meldingar med mistenkeleg innhald (særleg slike som går på å vinne 100 dollar utan innsats osv.), sjølv om det er frå personar du kjenner. Virus blir ofte spreidd via eksisterande e- postkatalogar. Reduser privat e-postkontakt til eit minimum. Unngå mest mogeleg å få di e- postadresse registrert i private adressekatalogar. Kapittel 7 Brot på reglementet 7-1 Dette IKT-reglementet er ein del av skolereglementet. For brukarar som bryt reglane i dette reglementet vil tiltak bli vurdert etter dei reglane som er fastsett i skolereglementet. I særlege tilhøve vil brot på reglementet kunne føre til erstatningsansvar og straffeansvar. 7-2 For brukarar som bryt reglane i dette reglementet kan brukarkontoen bli sperra. 7-3 Mistanke om lovbrot kan bli meldt til politiet. 7-4 Alvorlege brot på dette reglementet skal rapporterast til skolen si leiing. Kapittel 8 Særskile reglar 8-1 MRfylke er ikkje ansvarleg for tap av data, bortfall av digitale ressursar eller andre tap som skuldast svikt i interne eller eksterne datatenester. Fylkeskommunen/skolen har ikkje ansvar for private datamaskiner eller anna privat datautstyr. 8-2 Brukar kan ikkje bruke digitale ressursar til nokon form for kommersiell verksemd slik som kjøp eller sal av varer og tenester. Det er heller ikkje lov til å bruke ressursar til å inngå bindande kontraktar eller å avtale overføring av verdiar, t.d. Internettauksjonar. Merknad: Unntak frå denne regelen kan bli gitt dersom bruken av digitale ressursar til kjøp og sal er kopla til opplæringa, t.d. Ungt Entreprenørskap. 8-3 MRfylke kan gjere endringar i datatenester som har verknad for brukaren. Merknad I situasjonar der ein ikkje får varsla om endringar og inngrep i ressursar og tenester som har verknad for brukaren, skal brukaren i ettertid bli informert om kva for tiltak som er gjennomført. Dersom tiltaka gjer at brukaren sjølv må gjennomføre tiltak skal MRfylke opplyse spesielt om slike tiltak. UNDERSKRIFT PÅ EGET ARK.

71 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kartlegging av faglig status i fellesfag Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres ved kartlegging av faglig status. At elever med ulike vansker blir oppdaget helt i begynnelsen av skoleåret. Omfang Prosedyren omfatter lærere som underviser i fellesfag. Ansvar og myndighet Faglærere, i samarbeid med PPT, rådgiver og avdelingsleder, har ansvaret for å iverksette kartleggingsprøver. Arbeidsbeskrivelse Faglærer kjører etter ca. 2 uker i begynnelsen av skoleåret en kartleggingsprøve på alle elevene. NB! Dette er INGEN TEST, men prøven gir oss et visst bilde av hvilke elever som kan ha behov for tilretteleggingstiltak. Faglærer merker seg hvilke av "deres" elever som skårer dårlig på prøven, og de holder dem under observasjon. Kontaktlærer kan få en orientering i lærerteam som holdes medio september. Ressursteam og faglærer vil ta et overordnet ansvar for å sile ut de elevene som ville kunne ha nytte av å ta en videre test/oppmelding. Det kan f.eks.være elever som vil kunne ha nytte av 1 time ekstra tid til eksamen/bruke datamaskin til prøver og eksamen/få muntlige prøver til eksamen. Hvis eleven ønsker videre testing, skriver rådgiver et henvisningsskjema til PPT. Når PPT har testet eleven, får avdelingsleder og eleven selv en testrapport som beskriver elevens vansker og gir råd om tilrettelegging av undervisning og eksamenssituasjon. Kontaktlærer søker etter vedtak i lærerteam om eventuelle styrkningstimer, tilrettelegging av prøver og eksamen. Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

72 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole PPT for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Rutinar og prosedyrar Saksbehandling ved sakkunnig arbeid Samhandling mellom PPT og skolane Revidert november 2010

73 Bakgrunn Bakgrunnen for utarbeiding av dette dokumentet er fleirsidig: behov for kvalitetssikring av rutinar og prosedyrar i forhold til det sakkunnige arbeidet generelt behov for å setje fokus på forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning og samarbeidet mellom skolane og PPT i førtilvisings-fasen behov for utarbeiding av dokumentmalar for det sakkunnige arbeidet behov for kvalitetssikring i forhold til å oppfylle skoleeigars forpliktingar i om ansvarsomfang i Opplæringslova Gjennom ein slik gjennomgang ønskjer vi å oppnå 1. Større likskap i handsaminga av saker knytt til vidaregåande opplæring. Dette dreier seg mellom anna om rettstryggleiken til elevar, lærlingar og lærekandidatar. 2. Større grad av fokus på skolen si rolle før formell tilvising til PPT. Det er eit viktig prinsipp at det er skolen som skal eige kunnskap og kompetanse på grunnleggjande problematikk i forhold til tilpassa opplæring. Dette kan ein m.a. oppnå ved at skolen skal utføre grunnleggjande kartlegging og prøve ut tiltak før PPT tar saka. Dette vil også vere effektiv utnytting av PPT sin kompetanse og tid. I utprøvingsfasen bør dialog mellom skolen og PPT vere ei arbeidsform. 3. Større grad av likskap og kunnskap internt i PPT for vidaregåande opplæring som ledd i kvalitetssikring av systemet rundt brukarane (elevar, lærlingar og lærekandidatar). I Håndbok for PP-tjenesten i Oslo og Akershus blir det sagt slik på side 6: Bedre rutinene i PP tjenesten ved mer lik praksis og felles standarder Legge forholdene til rette for en likeverdig behandling Øke bevisstheten i skoleverket om rettigheter og saksgang (forvaltningsaspektet) Sikre kvaliteten på det fagarbeidet som gjøres i PP-tjenesten og i skolen Vi viser også til 0.htmlsamrøystes vedtak i Utdanningsutvalet i sak 5/09 A der Utdanningsutvalet m.a. ber om at Det blir utarbeidd eit felles system for prosedyrar og saksgang for elevar med særskilte behov i vidaregåande opplæring. Det blir sett ned ei gruppe som arbeider med test og kartleggingsmateriell for elevar i vidaregåande opplæring. Dette dokumentet tar for seg rutinar og prosedyrar, det sakkunnige arbeidet og samhandling mellom PPT og skolane før- og i den sakkunnige prosessen. Dokumentet er blitt til i ein prosess mellom PPT-koordinator og ulike faggrupperingar internt på Utdanningsavdelinga og i PPT. Det førebuande arbeidet vart gjort i ei referansegruppe beståande av 4 PPT-leiarar og PPT-koordinator. Molde juli 2009 Anne Cathrine Røgeberg 2

74 Innhald Del 1 o Krav i opplæringslova - PPT sine oppgåver, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning side 4 5 o Likeverdig og tilpassa opplæring - inkluderingsomgrepet spesialundervisning side 6 o Flytskjema rutinar for elevar som har behov for vurdering- og eller tiltak side 7 o Fasar i PPT sitt arbeid etter tilvising side 8 o Føremålet med flytskjemaet side 9 Del 2 o Kartlegging av grunnleggjande dugleik eit fagleg innspel i forhold til arbeidsmåtar og bruk av resultat side Del 3 o Det sakkunnige arbeidet lov og forskrift med meir side o Det sakkunnige arbeidet i søknadsprosessen side Del 4 o Vedlegg side

75 Del 1 Krav i opplæringslova PPT sine oppgåver, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning: 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha same totale undervisningstimetal som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og Tilpassa opplæring Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Føyd til med lov 20 juni 2008 nr. 48 (i kraft 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621), tidlegare 1-3 vart ny Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter 4-5 tredje leddet og 4-6 siste leddet. Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter 4-6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast. 4

76 Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). Dokument som er nytta som bakgrunnsinformasjon er: Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet Håndbok for PP tjenesten, Læringssenteret Håndbok for PP tjenesten i Oslo og Akershus, Retten til spesialundervisning ved sakkunnigheitsarbeid. Dei følgjande dokumenta i dette heftet vil på ulike måtar ta i vare begge PPT sine hovudoppdrag: retten til spesialundervisning og forhold knytt til tilpassa opplæring. 5

77 Likeverdig og tilpassa opplæring inkluderingsomgrepet - spesialundervisning Det er visse grunnleggjande prinsipp som er gjennomgåande for all læringsverksemd i norsk skole, nemlig prinsippa om likeverdig og tilpassa opplæring i ein inkluderande skole. I tillegg kjem den lovfesta retten til spesialundervisning. I det følgjande blir desse prinsippa refererte slik dei kjem fram i skrivet Likeverdig opplæring eit bidrag til å forstå sentrale begrep, Oslo, Utdanningsdirektoratet, 2007: Likeverdig opplæring handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Det stiller krav til lærestedet og hver enkelt persons evne til å bygge gode relasjoner med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Inkludering er både en prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. Tilpasset opplæring er en plikt for skoleeier, opplæringsstedets ledelse og personale til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring innebærer blant annet valg av metoder, lærestoff og organisering for å sikre at den enkelte utvikler grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene. Dette forutsetter at opplæringssituasjonen tilrettelegges på individ- og gruppenivå. Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner hos dem som får opplæringen. Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Mens tilpasset opplæring er for alle, er retten til spesialundervisning knyttet til et enkeltvedtak basert på sakkunnig vurdering. Vedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om opplæringstilbudets omfang, organisering og innhold. Alle som får spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan. 6

78 Rutinar knytt til elevar som har behov for tiltak eller vurdering. Flytskjema Gjennomføring av kartleggingsprøver og drøftingar av resultat på skolen (PPT kan vere drøftingspart). Kartlegging kan vere ledd i obligatorisk kartlegging på skolen ved skolestart på vg1. Registrering av elevar med behov for tilpassingar/vidare vurdering/tiltak. Gjennomgang av elevar med definerte vanskeområde og eventuell behov for nye tilpassingar/vidare vurderingar/tiltak. Dersom behov for tiltak knytt til tilpassa opplæring: Skole og elev (eventuelt foreldre) samarbeider om mogeleg løysingar med tanke på tilpassingar Sko ) Tiltak blir gjennomførte i ein periode: Innhald Arbeidsmetodar Organisering Ny kartlegging/samtale/ evaluering av tiltak om læringsutbyte med eleven Drøfting i ressursteam på skolen (PPT er deltakar) Fagleg vurdering av vidare saksgang ny kartlegging Pedagogisk rapport om tiltak og resultat blir utforma av kontaktlærar (eige skjema) Fortsette tiltak med tilpassingar i skolesituasjonen. Eventuelt utplassering i bedrift el. Tilvising til PPT (eige skjema) Eventuelt førtilvisingssamtale med eleven 7

79 Fasar i PPT sitt arbeid etter mottatt tilvising Forts. neste side Informasjonsinnhenting i tillegg til det som følgjer tilvisinga - eksempelvis o Informasjonsinnhenting frå andre instansar o Møter med elev/foreldre/skole avtale om vidare arbeid Observasjon Testing/ kartlegging Skriftlig rapportering knytt til resultat av kartlegging med fokus på eleven sine behov Munnleg tilbakemelding til elev/foreldre/skole konsekvensar for læringsarbeidet avtale om vidare arbeid behov for spesialundervisning/utarbeiding av sakkunnig vurdering? Utarbeiding av sakkunnig vurdering Skolen følgjer sine rutinar fram mot enkeltvedtak Tiltak blir sett i gong PPT si formelle rolle i vidare arbeid knytt til eleven blir vurdert (deltaking i ansvarsgrupper/samarbeidsmøter, oppfølging av eleven i skolen, kontakt med andre instansar, skole/elev kontaktar PPT ved behov) 8

80 Føremålet med flytskjemaet Føremålet med innføring av prosedyrar har fleire aspekt. Som ei kort oppsummering kan følgjande nemnast: Eleven får ei oppfølging som tener læringsarbeidet Skolen aukar sin kompetanse på kartlegging/korleis tolke og bruke resultat i læringsarbeidet Skolen aukar sin kompetanse på tilpassa opplæring PPT blir ein medspelar i prosessen som styrkar organisasjonskunnskapen PPT får eit breiare grunnlag for vidare arbeid med eleven og kan nytte sin fagkunnskap på ein betre måte Den sakkunnige vurderinga blir meir presis Enkeltvedtaket blir tydelegare Og ikkje minst: Ansvarsfordelinga mellom skole og PPT blir tydelegare samtidig som rommet for samarbeid undervegs kan bli større. Dette fører til kompetanseheving for begge partar. Aktuelle skjema er å finne som vedlegg, sjå del 4 9

81 Del 2 Kartlegging av grunnleggjande dugleik eit fagleg innspel i forhold til arbeidsmåtar og bruk av resultat. Innleiande merknad Denne delen er å sjå på som eit forslag til prosedyre og arbeidsmåte. Her må skolane drøfte og finne sin eigen arbeidsmåte, som skole- og saman med PPT. Vidare drøftingar om temaet bør gå føre seg i t.d. ressursteam på den einskilde skole. Nokre hovudretningsliner er likevel på sin plass å trekke. Kartlegging av grunnleggjande dugleik har vore tema i regionsmøta og i rektormøtet. Obligatorisk kartlegging korleis nytte kartleggingsresultat i norsk, matematikk og engelsk på vg1 nivå? Skolen sitt ansvar - PPT sin rolle og ansvar. Mål: tilrettelegging /tilpassa opplæring i tråd med føresetnader, læringsmål og vurdering for læring som fremjar læringsutbyte, auka gjennomføring. 2 aktuelle utdrag frå stortingsmeldingar: Stortingsmelding 16 ( ) og ingen stod igjen, s. 77 Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har behov for informasjon om og vurdering av sin læringsutvikling for å motiveres til innsats. De må gis en klar forståelse av de forventningene som stilles og gis muligheter til å bli bevisst og utvikle sine egne ambisjoner, uavhengig av familiebakgrunn. Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter. Kunnskap om elevenes læringsutbytte, fra tidlig i opplæringsløpet, er avgjørende for at skolen skal kunne gi opplæring tilpasset den enkelte elev. Skoleledelsen har behov for informasjon om utviklingen i skolens resultater for å kunne målrette skolens utviklingsarbeid. Stortingsmelding 31 ( ), Kvalitet for læring s. 62/63: Departementet vil også innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning ved starten på 1. trinn i videregående opplæring. Regneprøvene kan første gang gjennomføres høsten 2009, mens leseprøvene vil være ferdig til høsten Disse prøvene skal avdekke hvilke elever som har særskilte problemer og som trenger spesiell oppfølging. Dette vil gi skolene muligheten til å fange opp elever med særskilte utfordringer tidlig og være med på å forebygge at elever avbryter videregående opplæring fordi de har for svake grunnleggende ferdigheter til å følge med i fagene. Kartleggingsprøver skal først og fremst brukes av lærerne for å identifisere elever med særskilte utfordringer slik at disse kan få ekstra oppfølging. Aggregerte resultater fra prøvene kan også benyttes av rektorer og skoleeiere til å prioritere områder for utvikling og i resultatoppfølgingen. Kartlegging av grunnleggjande dugleik Kartlegging av grunnleggjande dugleik i rekning og lesing er innført for alle elevar i vidaregåande opplæring etter skolestart på Vg1. Kartlegginga er administrert og utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er. Prøven i rekning vart gjennomført første gong hausten 2010, i lesing hausten I tillegg er det utarbeidd ei frivillig prøve i engelsk Saman med veiledningsmateriellet vil kartleggingsprøvene være eit nyttig verkty for å sette i gong tiltak for elever som har behov for ekstra oppfølging. Udir.no - Kartleggingsprøver videregående opplæring 10

82 Utdanningsavdelinga har gjennomført ei spørjeundersøking i skolane om erfaringar frå kartlegginga i rekning hausten 2009, samt ei vurdering av praksis for oppfølging på skolane. Det vil bli arbeidd vidare med dette. Korleis nytte resultata frå kartleggingsprøvene til beste for elevane si læring? Grunnleggjande føresetnad: Alle skolane skal ha eit system som er tydeleg i forhold til bruken av kartleggingsresultata, eit system som fremjar tilpassa opplæring og tenlege tilretteleggingstiltak og som har fokus på elevane sitt læringsutbyte. Skjematisk framstilling av mogelege arbeidsmåtar Skolen sitt ansvar og rolle PPT sitt ansvar og rolle Gjennomføre kartlegging leiinga skal vere tydeleg PPT bør vere drøftingspart på forventningar til bruken av kartleggingsresultata Vurdere resultata i team drøfte generelle tiltak for gruppa (auka kompetanse/tilpassa opplæring). Leiinga si rolle? Vurdere resultata i faggrupper drøfte generelle fagrelaterte tiltak for gruppa (auka kompetansetilpassa opplæring). Leiinga si rolle? Kva for elevar har behov for spesielle tiltak i tillegg til dei generelle? PPT bør vere drøftingspart med tanke på å danne seg eit heilskapleg bilete (auka kompetanse/tilpassa opplæring) PPT bør vere drøftingspart med tanke på å danne seg eit heilskapleg bilete (auka kompetanse tilpassa opplæring) PPT skal vere drøftingspart Igangsetting av tiltak Tilrettelegging/tilpassa opplæring Vurdering av effekt av tiltak drøfting i ressursteam eventuell ny kartlegging av enkeltelevar. Eventuell utarbeiding av pedagogisk rapport for enkeltelevar (større behov/spesialundervisning?) Skolen kan vere part under samtalen Eventuell tilvising PPT skolen retteleier eleven i forhold til skjema. Foreldre informerast. PPT skal vere samarbeidspart PPT kan vere drøftingspart PPT gjennomfører ved behov førtilvisingssamtale med eleven Kommentarar: Nødvendig kontakt med elevane i alle fasar må bli vurdert undervegs. Ved systematisk arbeid på feltet vil både skole og PPT auke kunnskap om tilpassa opplæring, tiltak som kan rettast mot heile gruppa og meir spesifikke tiltak. Kompetanse på kartlegging og testmateriell Det er eit mål at skolane skal ha kompetanse på enkle kartleggingsmateriell ut over dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Nokre skolar har slik kompetanse. 11

83 Aktuelle arbeidsreiskap: Kartleggeren, rådgiveren elektronisk reiskap Carlstens leseprøve for vgo i norsk M prøvene for 10 årstrinn Namngitte personar i skolesystemet må ha ansvar for slikt materiell og kunnskap om bruk og tolking. PPT skal vere med å syte for at nødvendig kompetanse etter kvart blir opparbeidd i skolane. Del 2 om kartlegging er i stor grad bygd på resultat av drøftingar i arbeidsgruppe oppretta omkring temaet. Gruppa har bestått av 2 repr. frå skolane, Egil Ruud og Dagfinn Fredly, 2 frå PPT, Gro Holmen og Jørgen Wiik og 2 frå utdanningsavdelinga, Kristin G. Vonhein og Anne C. Røgeberg. 12

84 Del 3 Det sakkunnige arbeidet Lov og forskrift med meir 5-3. Sakkunnig vurdering Lov Sakkunnig vurdering etter Opplæringslova 5-3 Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - Lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Om sakkunnig vurdering så side 53 og vidare i Veileder til opplæringsloven spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet september

85 Forskrift Særskilt prioritert utdanningsprogram Sakkunnig vurdering og vilkår for inntak til særskilt prioriterte utdanningsprogram i Vg1 for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova Kven som er sakkunnig Sakkunnig instans er den pedagogisk-psykologiske tenesta, jf. opplæringslova Den sakkunnige vurderinga Den pedagogisk-psykologiske tenesta må sjå til at det ligg føre ei tilstrekkeleg sakkunnig vurdering, jf Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for a) behovet som søkjaren har for spesialundervisning b) problema som ligg til grunn for søknaden c) føresetnader og moglegheiter som søkjaren har for å meistre dei utdanningsprogramma på vidaregåande trinn 1 han eller ho har søkt, og grunngiving for at den sakkunnige tilrår det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 d) vurdering av om søkjaren eventuelt har føresetnader for å meistre andre utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har ført opp som sitt primære val e) opplysningar om tidlegare tiltak og behov for tiltak i vidaregåande opplæring f) utviklingsmoglegheitene for søkjaren i det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har valt og g) om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova 3-1 femte ledd. Fylkeskommunen skal sjå til at den sakkunnige vurderinga er i samsvar med føresegnene i dette kapitlet Vilkår for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 Vilkår for inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 er at søkjaren har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter opplæringslova 5-1. Søkjaren må dessutan ha behov for spesialundervisning på grunn av ein eller fleire av desse vanskane: a) sansedefektar og motoriske defektar b) store lærevanskar c) emosjonelle eller sosiale problem d) store samansette funksjonshemmingar e) andre funksjonshemmingar. Søkjaren har rett til inntak til det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 dersom han eller ho har valt på grunnlag av og i samsvar med den sakkunnige vurderinga. 14

86 6-21. Inntaksrekkjefølgja Inntaksinstansen i fylkeskommunen tek inn søkjarar til særskilt prioriterte utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 på grunnlag av den sakkunnige vurderinga. Når det er innbyrdes konkurranse mellom søkjarar til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, må fylkeskommunen prioritere dei søkjarane som har størst behov. Vidaregåande opplæring - Utvida rett LOV: 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom (femte ledd) Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter Veilederen s Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering Elever med rett til spesialundervisning har nå fått lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene (opplæringsloven 3-1 femte ledd). Vilkårene for slik utvidet rett er at eleven har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven, og at det foreligger en sakkunnig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år. Det er en forutsetning at eleven kan ha utbytte av utvidet opplæringstid. Den sakkunnige vurderingen må derfor vurdere og ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålet. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse. Retten gjelder heltidsopplæring i inntil to år ekstra. 15

87 Avvikande lærekontrakt Veiledning UFD 2004, kap 2.7.3: Avvikende kontraktsvilkår for lærlinger kan fastsettes i individuell opplæringsplan (opplæringsloven 5-5). Avviket kan for eksempel være at lærlingen begynner direkte i lære i bedrift uten forutgående obligatorisk grunnkurs og videregående kurs i skole. Det gis spesielle tilskudd til lærebedrifter for opplæring av lærlinger med særskilte behov. Søknad om denne type tilskudd må vedlegges sakkunnig uttalelse av nyere dato. Sakkunnig instans er i denne sammenheng den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Sakkyndig instans sakkyndig uttale (ikkje knytt til 5-3 om spesialundervisning) PPT sitt ansvar, sjå mal 7. Sjå også ny Veileder til opplæringslova om spesialundervisning Utdanningsdirektoratet, september 2009, kap 7. Lærekandidatar Lov 4.2, fjerde ledd Veiledning UFD 2004, utdrag kap.2.7.4: Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre fram til. På dette grunnlaget har fylkeskommunen ansvaret for å fastsette en plan for opplæringen for hver enkelt lærekandidat. Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 (opplæringsloven 4-2 fjerde ledd). For slik undervisning gjelder bestemmelsene i loven om sakkunnig vurdering (opplæringsloven 5-3), og lærekandidaten har krav på en individuell opplæringsplan (opplæringsloven 5-5). Den individuelle opplæringsplanen må utarbeides i samarbeid med bedriften og så langt som mulig ha de samme faglige kravene som læreplanen for faget. Målet for opplæringen omfatter imidlertid ikke alle målene i læreplanen for faget. Utvalget av mål må ta utgangspunkt i læreplanen, i lærekandidatens ønske om hva opplæringen skal føre fram til, og i lærekandidatens faglige nivå. Sakkyndig vurdering etter 5-3 og sakkyndig instans sakkyndig uttale (ikkje knytt til 5-3 om spesialundervisning) PPT sitt ansvar, sjå mal 7 Sjå også ny Veileder til opplæringslova om spesialundervisning Utdanningsdirektoratet, september 2009, kap 7. 16

88 Det sakkunnige arbeidet i søknadsprosessen Førebuing til innsøking og sakkunnig arbeid i samband med overgang til vidaregåande opplæring. Seinast i løpet av hausten på 10. årstrinn må grunnskolen informere PPT om elevar som skal søke om inntak til vidaregåande opplæring med behov for spesialundervisning. Dette vil i hovudsak vere elevar som PP -tenesta er godt kjende med. For elevar med store behov for spesialundervisning og organisatoriske og/eller praktiske tilretteleggingstiltak bør planlegging av overgangen starte tidlegare. Ved slike høve er det viktig å ta kontakt med Utdanningsavdelinga i ein tidleg fase slik at informasjon om behov og dialog om mogelege løysingar blir så god som råd. Ungdomsskolen (avgjevarskole) i samarbeid med PPT for grunnskolen kallar inn mottakarskole, og eventuelt ny PPT/nye sakshandsamarar for PPT for vidaregåande opplæring, for utveksling av informasjon om elevar som bør søkast inn med behov for spesialundervisning. I nokre regionar/distrikt kan dette dreie seg om alle elevar med behov for spesialundervisning. I andre distrikt der elevstraumane er meir uføreseielege, må fokus være på elevar med dei største hjelpebehova. Det er viktig å merke seg at slik informasjonsutveksling mellom ulike forvaltningsnivå skal skje anonymt så sant det ikkje er innhenta samtykke frå foreldra til eleven om at namngitt informasjon kan finne stad. Det einskilde PPT kontor må syte for å ha rutinar for informasjonsflyt til team/sakshandsamarar for vidaregåande opplæring. PPT kontor utan avtale om tenester til vidaregåande opplæring må formidle behov for medverknad frå PPT for vidaregåande opplæring der dette er nødvendig. Kontora må bli einige om organisering av slik informasjonsflyt. PPT og grunnskolen må bli einige om fristar for tilmelding av elevar med behov for nye utgreiingar slik at desse er ferdig i god tid før utarbeiding av sakkunnige vurderingar til 1. februar. Som eit utgangspunkt bør behov for nye utgreiingar vere avdekka og på plass i løpet av 9. årstrinn så sant det ikkje oppstår nye situasjonar som fører til nye behov. For elevar som søkjer til Vg2, Vg3, fagopplæring eller er OT ungdom må det på same måten som i grunnskolen bli sett fristar for nye tilmeldingar. Ressursteama på dei vidaregåande skolane der PPT er representert, er ein arena for fastsetting av tidsfristar, drøfting av behov for den enkelte elev med meir. I utgreiingsfasen inngår møte/ samarbeid med elev, føresette, skole og eventuelle andre instansar som viktige element saman med dei spesifikke karteggingane og testmateriell PPT ser på som nødvendige for at innsikta skal bli god nok. I denne fasen vil både skolen og PPT vere viktige rådgjevarar for elev og føresette. Til vanleg er det grunnskolane, dei vidaregåande skolane og OT som er innsøkjande instans/hjelpeinstans saman med eleven/føresette. Unntaksvis kan andre instansar vere hjelpeinstans (vaksenopplæringssentre, NAV mfl.) Sakkunnig vurdering frå PPT skal følgje søknaden som vedlegg. 17

89 Informasjonsflyt etter inntak PPT sitt ansvar for informasjonsoverføring for elevar som blir prioritert inn i inntaket (slutten av mai): Avgjevar PPT mottar kopi av enkeltvedtaket frå den vidaregåande skolen eleven er tatt inn ved. Same PP-teneste tar kontakt med ny vidaregåande skole/ny PPT for avdekkje eventuelle behov for informasjon om eleven sine behov ut over det som følgjer søknad og sakkunnig uttale. Målet er å gi eleven eit best mogeleg opplæringstilbod og ein god start i det nye skoleslaget. Husk samtykke frå elev/foreldre. Elevar som blir tatt inn i samband med ordinært inntak. Mottakar PPT og skole går igjennom søknadene ved skolestart. Mottakar PPT etterspør fleire opplysningar frå avgjevar PPT dersom ein ser eit behov for slik informasjon. Dersom dokument blir oversendt frå eit PPT kontor til eit anna er det nødvendig med samtykke erklæring frå elev/foreldre, sjå vedlegg 3 i dokumentet Saksbehandling ved sakkunnig arbeid, Møre og Romsdal fylkeskommune Sakkunnige vurderingar (viser og så til vedleggsdokument Nye rutinar bygd på rundskriv 4 ) PPT utformar den sakkunnige vurderinga i tråd med gjeldande krav til slik vurdering. For generelle krav til sakkunnige vurderingar viser vi til Opplæringslova 5-3 og til Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet september I den vidaregåande opplæringa er det visse særkrav til innhald i sakkunnige vurderingar som PPT må ta omsyn til. 1. For elevar som søkjer om rett til særskilt prioritert utdanningsprogram etter forskrift 6-20, skal sakkunnig vurdering i samsvar med forskrift 6-19 ligge ved søknaden. Gjeld bare for søknad om inntak til Vg1. 2. Ved søknad om eit 4 eller 5 opplæringsår (Opplæringslova 3-1, 5 ledd) må sakkunnig vurdering grunngi behovet for utvida opplæringstid, og vise kva for opplæringsmål eleven ikkje har nådd i løpet av dei første 3 åra i vidaregåande skole. 3. For elevar som søkjer om opplæring i spesialskole, kompetansesenter eller i kommune, må sakkunnig vurdering grunngi dette valet. Hovudregelen er at alle elevar skal ha si opplæring i dei offentlege vidaregåande skolane. Unntaksvis kan andre løysingar vere gjenstand for vurdering. 4. For elevar som søkjer om skoleplass utafor fylket, må sakkunnig vurdering grunngi kvifor eleven bør få eit opplæringstilbod utafor fylket han/ho er heimehøyrande i. Hovudregelen er at om vi har skoletilbodet her i fylket, kjøper vi ikkje skoleplass i anna fylke. NB vi ser at mange av desse elevane ikkje fullfører opplæringa det å bu på hybel langt heimafrå bør vere gjenstand for drøfting i innsøkingsfasen. 5. For elevar som søkjer om opplæring i bedrift som lærekandidat og som har behov for spesialundervisning skal sakkunnig vurdering utformast i tråd med krav i Opplæringslova For elevar som søkjer om avvikande lærekontrakt er det krav om sakkunnig vurdering av nyare dato for at bedrifta skal få spesielle tilskot i opplæringssituasjonen. 18

90 Sakkunnig instans er i denne samanheng den pedagogisk-psykologiske tenesta. Det er utarbeidd eigne malar til bruk i slike tilfelle. Oppfølging av det sakkunnige arbeidet Dersom eleven blir innvilga rett til spesialundervisning kan PPT vere samarbeidspart i utarbeiding av IOP. Denne skal utformast på bakgrunn av sakkunnig vurdering og enkeltvedtak. Dersom eleven får avslag kan PPT vere samarbeidspart for å kome fram til opplæringstiltak som gir god læring for eleven. Om ansvarsfordeling mellom PP-tenester og skolane sitt ansvar, sjå vedlegg 8 om Rutinar bygd på rundskriv Rett til inntak til videregåande opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. og delar av kapittel 6 i veilederen om spesialundervisning (U.dir september 2009). I tilegg rutinar bygd på tidlegare fylkeskommunale rutinar. 19

91 Vedlegg skjema/ malar/andre dokument Skjema 1: Skjema 2: Skjema 3: Mal 4 1A: Mal 4 2: Mal 5: Mal 6: Mal 7: Dokument: Pedagogisk rapport Tilvising til PPT Samtykke erklæring Sakkunnig vurdering ved overgang grunnskole vgo Sakkunnig vurderingved søking til vg2, vg3 Sakkunnig vurdering for særskilt prioritert utdanningsprogram (vedleggskjema) Sakkunnig vurdering knytt til søknad om utvida rett (vedleggskjema) Sakkunnig vurdering i samband med søknad om tilskot til lærebedrifter Om ansvarsfordeling mellom PP-tenester og skolane sitt ansvar 20

92 1 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Pedagogisk rapport etter kartlegging og utprøving av tiltak i vidaregåande opplæring Skole Elev Utdanningsprogram Fødselsdato Rapporten skal følgje tilvising til PPT. Bakgrunnsinformasjon Eleven sin tidlegare skolegang (omval, kurs over 2 år osb.) Spesielle forhold som påverkar opplæringa Eleven sine ferdigheiter, kunnskap, utviklingspotensiale Sterke sider og interesser Trivsel og motivasjon Generell sosial og fagleg fungering Kartleggingsprøver Vg1 (ev. seinare)/anna kartlegging Kva seier prøvene om eleven sine ferdigheiter? Korleis er resultata vurdert og handsama på skolen? Tiltak som er prøvd ut (endra tilpassa opplæring) Kva for tiltak er prøvd? Organisering av tiltaka? Vurdering av effekt på eleven sitt læringsutbyte Skolen sine føresetnadar for tilpassa opplæring Gruppestorleik/fleksible løysingar/generelle differensieringstiltak Tilgang på aktuelle læremiddel Læraren si vurdering av behov for tilrettelegging ut over det som er prøvd av tilpassingar... Dato og underskr. kontaktlærar/faglærar... Underskrift rektor Føresette og elev skal vere informerte om innhaldet i rapporten før denne blir sendt til PPT. 21

93 2 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Tilvising til pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring Skjemaet skal nyttast for elevar som har behov for nye vurderingar frå PPT for vgo og som ikkje allereie er tilvist til PPT Tilvisinga skal sendast til PPT for: Skolen/kontaktlærar skal syte for nødvendig hjelp til eleven når skjemaet skal fyllast ut Namn Adresse Telefon Programområde Skole/ bedrift Fødselsdato Postnr. og stad Kode Kontaktlærar Avd.leiar Instruktør Føresette Namn Adresse Postnr. Stad Tlf. Dersom du har minoritetsspråkleg bakgrunn, må du svare på følgjande: Nasjonalitet Språk Behov for tolk? Ja Nei Dette får eg til: Dette strevar eg med: Dette ønskjer eg hjelp til: 22

94 Har du hatt kontakt med andre hjelpeinstansar tidlegare? Ja Nei PPT Barnevern BUP Sosialteneste Andre instansar Skriv på namn og adresse på instansen: Følgjande skal leggjast ved tilvisinga: Pedagogisk rapport frå skolen med kartleggingsresultat og/eller andre vurderingar Dersom det er gjennomført førtilvisingssamtale med PPT skriv dato: Eventuelle tilleggsopplysningar frå elev, føresette eller skole: Eg/vi gir med dette samtykke til utarbeiding av sakkunnig vurdering om rett til spesialundervisning viser til 5-3 og 5-4 i Opplæringslova Ja Nei.. Dato - Underskrift elev.. Dato - Underskrift føresette.. Dato - Underskrift skolen 23

95 3 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Samtykkeerklæring Skjemaet skal nyttast når eleven har tilhørt ei anna PP-teneste enn den som er knytt til den vidaregåande skolen ungdommen har starta eit opplæringsløp ved. Eg samtykkjer til at opplysningar i søknadsskjemaet om inntak til vidaregåande opplæring med rett til spesialundervisning skoleåret med vedlegg blir oversendt frå (namn på vidaregåande skole som ungdommen er elev ved) til (namn på PPT kontor) Dersom det er behov for det, kan ny PPT be avgjevar-ppt om fleire opplysningar enn det som følgjer søknaden om inntak til vidaregåande opplæring. Bakgrunn for oversending er (sett kryss): Behov for ny/meir utgreiing Behov for fagleg oppfølging Behov for ny sakkunnig vurdering frå PPT Andre behov i tilfelle kva:. Dato - Underskrift elev. Dato - Eventuell underskrift frå foreldre/ føresette 24

96 logo PPT-kontor PPT grunnskolen/ppt vidaregåande opplæring Mal 4 1A Mal for ordinær sakkunnig vurdering ved overgang grunnskole vgo for PPT kontor med gjennomgåande PP-teneste og PPT kontor utan fylkeskommunal avtale Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning i vidaregåande opplæring skoleåret / Den sakkunnige instansen må sjå til at sakkunnig vurdering/dokumentasjon er i samsvar med lovføresegn i opplæringslova 5-1 og 5-3. Det blir også vist til opplæringslova 5-5 og 5-4 Namn Fødselsnr PPT har utarbeidd sakkunnig vurdering. Vurderinga er bygd på: Samtale med eleven Samtale med kontaktlærar/faglærar/observasjon i gruppa Kartleggingsprøver/testar Opplysningar frå andre faginstansar Anna Eleven/foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga; jmf. 5-4 i Opplæringslova. Sett kryss dersom sakkunnig vurdering knytt til søknad om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, Mal 5, følgjer denne sakkunnige vurderinga. Denne sakkunnige vurderinga er knytt til inntak til Vg1 1 Eleven sine sterke sider og særskilde utfordringar (lærevanskar/andre vanskar) og behov 2 Tiltak og vurdering av tiltak som har vore sett i verk i opplæringssituasjonen 3 Vurdering av korleis eleven fungerer i opplæringssituasjonen og utbytte av opplæringa 4 Vurdering av eleven sine mogelegheiter til å få hjelp for vanskane sine innafor det ordinære opplæringstilbodet 5 Vurdering av realistiske opplæringsmål for eleven (Husk vurdering av sluttkompetanse med eventuell tilråding om avvik frå nasjonal læreplan.) 6 Det blir rådd til følgjande opplæringstilbod (forsvarleg opplæringstilbod): - Innhald - Omfang - Organisering 7 Konklusjon med tilråding om rett til spesialundervisning/ikkje rett til spesialundervisning og usikre moment som kan påverke omfang og organisering når resultatet av inntaket er kjent. 25

97 Stad /dato:. Sakkunnig instans/leiar NB Tillegg til mal 4 1A. Saksansvarleg(e) Merknad Denne sakkunnige vurderinga er utarbeidd av: Utgreiingsdelen: Saksbehandlar for PPT grunnskolen. Tilrådingsdelen: Saksbehandlar for PPT grunnskolen og saksbehandlar for PPT vgo i eit samarbeid. Dette gjeld både der vi har gjennomgåande tenesete og der vi har delt teneste. Merk: Ved nokre kontor kan dette i praksis vere same person. Konklusjonane om spesialundervisning og omfang, innhald og organisering er basert på den kunnskap saksbehandlar for vgo har om vidaregåande opplæring, og om det omsøkte kurs søkjaren har som sitt førsteval. Ved skolestart skal skolen og PPT for vidaregåande opplæring gå igjennom alle søknadane om rett til spesialundervisning og sjå på om det er behov for ny tilråding/vedlegg til tilråding frå PPT vgo. PPT må saman med skolen kvalitetssikre den sakkunnige vurderinga, skolen tek endeleg avgjer om det er behov for ny tilråding. Nytt enkeltvedtak må følgje dersom det blir gjort endringar som vil påverke tidlegare enkeltvedtak. Vurderingane på dette tidspunktet skal vere knytt til programfaget eleven er tatt inn til, gruppestorleik og samansetting av behov i gruppa, eventuell organisering i storgruppe i fellesfaga eller andre element som påverkar tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Dette er element som ein ikkje har fullgod kunnskap om ved søknadsfristen 1. februar. Detaljer omkring rutinane er å finne i dokumentet Rutinar for sakkyndig arbeid datert november 2010 Denne sakkunnige vurderinga er gått i gjennom av PPT for vidaregåande opplæring og den vidaregåande skolen eleven er tatt inn ved. Elevens behov i forhold til det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn til og andre relevante forhold er vurdert. Konklusjon: Denne sakkunnige vurderinga gjeld for vg1 og eventuelt i det vidare i opplæringsløpet. Det vil bli utarbeidd eit tillegg som saman med denne sakkunnige vurderinga gjeld for vg1 og eventuelt det vidare opplæringsløpet Det skal utarbeidast ei ny sakkunnig vurdering. Skole: Dato:. Underskrift skoleleiing 26

98 PPT vidaregåande opplæring ved PPT for Mal 4 2 Mal for ordinær sakkunnig vurdering ved søking til vg2, vg3 og søknad om utvida rett til vidaregåande opplæring (mal 6 skal følgje eventuell søknad om utvida rett som vedlegg) Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning i vidaregåande opplæring skoleåret / Den sakkunnige instansen må sjå til at sakkunnig vurdering/dokumentasjon er i samsvar med lovføresegn i opplæringslova 5-1 og 5-3. Det blir også vist til opplæringslova 5-5 og 5-4 Namn Fødselsnr PPT har utarbeidd sakkunnig vurdering. Vurderinga er bygd på: Samtale med eleven Samtale med kontaktlærar/faglærar/observasjon i gruppa Kartleggingsprøver/testar Opplysningar frå andre faginstansar Anna Eleven/foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga; jmf. 5-4 i Opplæringslova. Denne vurderinga følgjer søknad til vg2, vg3, søknad om utvida rett etter 3-1 i opplæringslova Vedlagt følgjer vurdering av behov for utvida rett (mal 6) 1 Eleven sine sterke sider og særskilde utfordringar (lærevanskar/andre vanskar) og behov 2 Tiltak og vurdering av tiltak som har vore sett i verk i opplæringssituasjonen 3 Vurdering av korleis eleven fungerer i opplæringssituasjonen og utbytte av opplæringa 4 Vurdering av eleven sine mogelegheiter til å få hjelp for vanskane sine innafor det ordinære opplæringstilbodet 5 Vurdering av realistiske opplæringsmål for eleven (Husk vurdering av sluttkompetanse med eventuell tilråding om avvik frå nasjonal læreplan.) 6 Det blir rådd til følgjande opplæringstilbod (forsvarleg opplæringstilbod): - Innhald - Omfang - Organisering 27

99 7 Konklusjon med tilråding om rett til spesialundervisning/ikkje rett til spesialundervisning og usikre moment som kan påverke omfang og organisering når resultatet av inntaket er kjent. Stad /dato:. Sakkunnig instans/leiar. Saksansvarleg 28

100 PPT kontor PPT grunnskolen Mal 5 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering knytt til søknad om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 i vidaregåande opplæring skoleåret / Vedlegg til sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5-3 i opplæringslova (Mal 4-1A) Den sakkunnige instansen må sjå til at sakkunnig vurdering/dokumentasjon er i samsvar med forskrift til opplæringslova 6-18 og Namn Fødselsnummer 1. Kva for vanskeområde i forskrift 6-20 er behovet for spesialundrevisning grunngitt i? Det er ein føresetnad at punkta a,b og c i forskrift 6-19 er grunngitt i sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5-3 i opplæringslova (Mal 4). 2. Føresetnader og mogelegheiter som søkjaren har for å meistre dei 3 utdanningsprogramma han eller ho har søkt. 3. Grunngjeving for at den sakkunnige tilrår det særskilte utdanningsprogrammet. 4. Føresetnader for eventuelt å meistre andre utdanningsprogram enn det primært valde. 5. Utviklingsmogelegheiter i det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet. Opplæringslova 3-1, femte ledd gir høve til utvida opplæringsrett dersom måla ikkje er nådd etter ordinær tid. Eleven kan da søkje fylkeskommunen om utvida opplæringsrett når han eller ho går i sitt 3 opplæringsår. Innan fylkeskommunen gjer vedtak om slik utvida rett, skal det ligge føre ny sakkunnig vurdering. Eleven/ foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga, jmf. 5-4 i Opplæringslova. Stad/ dato: Sakkunnig instans/ leiar Saksansvarleg 29

101 PPT vidaregåande opplæring ved PPT for Mal 6 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering ved søknad om utvida rett til vidaregåande opplæring skoleåret / Vedlegg til sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5-3 i opplæringslova Opplæringslova 3-1 femte ledd seier: Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på tegnspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter Namn Fødselsnummer 1. Mål for vidaregåande opplæring som eleven ikkje har nådd i løpet av 1. termin på Vg 3 (sjå IOP med halvårsevaluering og andre relevante dokument): 2. Vurder om måloppnåing er mogeleg i løpet av 2. termin. 3. Grunngje kvifor eleven vil ha utbyte av og derfor treng eit åt utvida rett (bruk eleven sin IOP som utgangspunkt for grunngjevinga). Eleven/ foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga, jmf. 5-4 i Opplæringslova. Stad/ dato: Sakkunnig instans/ leiar Saksansvarleg 30

102 PPT vidaregåande opplæring ved PPT for Mal 7 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering knytt til behov for særskilt tilrettelagt tilbod i bedrift Skoleåret / Vedlegg til søknad til Utdanningsdirektoratet om tilskot til lærebedrifter/opplæringskontor Namn Fødselsnummer Søknaden gjeld: Tilskot til lærekandidat Tilskot til lærling på avvikande lærekontrakt Kort beskriving av lærekandidaten/lærlingen sine sterke sider, vanskar og behov: Beskriving av nødvendige tiltak for at lærlingen/lærekandidaten skal nå dei planlagde kompetansemåla for opplæring i bedrift: (Eksempelvis: Tett oppfølging /korte arbeidsøkter/repetisjonar/ tempo/ osb.) Eventuelle andre opplysningar: Kopi er sendt til elev/føresette, jf. opplæringslova 5-4 Stad/ dato: Sakkunnig instans/ leiar Saksansvarleg 31

103 Rutinar for sakkyndig arbeid - november 2010 Rutinar bygd på rundskriv Rett til inntak til videregåande opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. og delar av kapittel 6 i veilederen om spesialundervisning (U.dir september 2009). I tilegg rutinar bygd på tidlegare fylkeskommunale rutinar. Sakkunnige vurderingar a) ved overgang grunnskole - vgo b) i det vidare opplæringsløpet. c) ved søknad om lærekontrakt/opplæringskontrakt a) Overgang gjennomgåande teneste Mal 4-1A a) Overgang delt teneste Mal 4 1A Til 1. februar - Kommunal PPT og fylkeskommunal PPT utarbeidar sakkunnig vurdering for inntaket, for vedtak om rett til spesialundervisning og søknad om inntak til primært vald utdanningsprogram i eit samarbeid. - Ansvaret for utgreiingsdelen i den sakkunnige vurderinga ligg hos sakshandsamarar knytt til grunnskolen. - Ansvar for søknad om inntak til primært vald utdanningsprogram (mal 5) ligg hos grunnskolen - Tilrådingsdelen i den sakkunnige vurderinga skal utformast i eit samarbeid mellom sakshandsamar for grunnskolen (som kjenner søkjaren) og sakshandsamar for vidaregåande opplæring (som kjenner skolane og det vidaregåande opplæringsløpet). Det er opp til det einskilde PPT kontor v/leiar å bestemme korleis denne prosessen skal gjennomførast. Ved nokre kontor vil det i praksis vere same sakshandsamar som innehar kompetanse på begge områda. - Mal 4-1A har eit tillegg (side 2) ei presisering av den skisserte arbeidsdelinga og eit formular til bruk etter inntak ved overgang frå grunnskolen. Dette er viktig, viser også til punkt Etter skolestart i dette dokumentet. Til 1.februar - PPT grunnskolen utformar utgeriingsdelen og har eit forslag til tilrådingsdelen. Tilrådingsdelen blir drøftet i eit samarbeidsmøte mellom kommunal PPT og PPT for vgo. PPT grunnskolen ferdigstiller dokumentet og sender det til avgivarskole som før. - Samarbeidet blir slik: For Sula, Giske og Sykkylven PPT : Ålesund PPT For Sandøy PPT: Haram PPT For Sande/Vanylven PPT: Herøy PPT Kompetansepersonar/rådgjevara knytt til PPT vgo og kontorleiar må vere til stades på desse møta. 32

104 - Møta må avviklast medio januar - kontora må avtale seg imellom, leiar for Ålesund PPT, Haram PPT og Herøy PPT er ansvarleg for at møta blir avtalte. Dette er reine fagmøte i PPT - andre instansar er ikkje aktuelle. Sakene som skal drøftast er ikkje tilmeldt ny PPT og blir derfor å sjå på som NN saker. Det må bli sett av ein heil dag(ar?) slik at tidsbruken blir effektiv. - Grunnskolens PPT må ta ansvar for informasjonen i hver enkelt sak. PPT vgo må bidra med den kunnskapen de har om det vidaregående løpet (omfang, innhald og organisering). Det blir også vist til info til involverte kontor sendt på E post a) Overgang kvalitetssikring etter inntak b) Det vidare opplæringsløpet Etter skolestart skal skolen og PPT for vidaregåande opplæring gå igjennom alle søknadane om rett til spesialundervisning og sjå på om det er behov for ny tilråding/vedlegg til tilråding frå PPT vgo. PPT må saman med skolen kvalitetssikre den sakkunnige vurderinga, skolen tek endeleg avgjer om det er behovet for ny tilråding. Mal 4-1A side 2 skal nyttast til denne kvalitetssikringa. Kvalitetssikringa ligg som ei fortsetting av den sakkunnige vurderinga med avkryssing for avgjerda som er tatt. Vurderingane på dette tidspunktet skal ma vere knytt til programfaget eleven er tatt inn til, gruppestorleik og samansetting av behov i gruppa, eventuell organisering i storgruppe i fellesfaga eller andre element som påverkar tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Dette er element som ein ikkje har fullgod kunnskap om ved søknadsfristen 1. februar. Nytt enkeltvedtak må følgje dersom det er gjort endringar som vil påverke tidlegare enkeltvedtak (enkeltvedtak utforma etter primært inntak i mai/juni før skolestart). Alle elevar som gjennom enkeltvedtak får innvilga rett til spesialundervisning (elevar som blir tatt inn gjennom ordinært inntak eller prioritert inn i inntaket) skal tilmeldast det PPT kontoret som har ansvar for gjeldande skule. Avkryssing på søknadsskjema dersom denne skolen ligg i eit anna PPT distrikt enn det søkjaren har hatt kontakt med i grunnskolen (A skjema for søkjarar som søkjer om inntak med rett til spesialundervisning til 1. februar). Ny vurdering - fornying av tidlegare vurderingar. Alltid ny sakkunnig vurdering - ved overgang grunnskole vgo og ved overgang til opplæringskontrakt der spesialundervisning blir vurdert som nødvendig (sjå punkt a). - når det blir søkt om spesialundervisning/ppt utgreiing for første gong - ved søknad om eit 4. opplæringsår og eit 5 opplæringsår etter 3-1, femte ledd - ved omval/endra vanskebilete eller anna som fører til store endringar i behov, organisering og omfang av spesialundervisning Tillegg til gjeldande sakkunnig vurdering er aktuelt når det dreier seg om - mindre justeringar eller endra behov på bakgrunn av utvikling eller nye utgreiingar. Det er ein føresetnad at slike saker blir drøfta i ressursteamet slik at skolen sitt behov for eit godt dokument med tanke på eit tydeleg enkeltvedtak blir tatt i 33

105 vare. Forlenging av gjeldande sakkunnig vurdering Dersom ein elev følgjer eit planlagt opplæringsløp og har utbyte av spesialundervisninga med utgangspunkt i innhald, omfang og organisering, og dersom opplærings- og livssituasjonen er "forutsigbar" og stabil, kan den sakkunnige vurderinga gjelde for heile opplæringsløpet i vgo. Slik forlenging av sakkunnig vurdering bør likevel vere gjenstand for ein gjennomgang i ress. teamet ma med fokus på endring av fagplanane frå vg 1 til Vg 2/Vg3 og konsekvensar av dette for spesialundervisninga. Skolen avgjer om det er behov for nye vurderingar. Sakkunnig vurdering - lærlingar på avvikande lærekontrakt og lærekandidatar Praktiske rutinar Rutinar - 1. februar- kopi av tidlegare sakkunnig vurdering til orientering (må vere merka med til orientering ) kan liggje ved søknadsskjemaet dersom dette er å sjå på som tenleg informasjon. - når avtale om opplæring i bedrift er på plass- må sakkyndig uttale knytt til behov for særskilt tilrettelegging i bedrift/ekstra tilskot kome på plass (mal 7). - når opplæringsplan for lærekandidaten er utforma med konkrete opplæringsmål, må vurdering av eventuelt behov for spesialundervisning bli vurdert. Bedrifta/opplæringskontoret saman med lærekandidaten søkjer om spesialundervisning. PPT utarbeidar sakkyndig vurdering med utgangspunkt i kandidaten sine særlege behov og dei konkrete opplæringsmåla som er satt i opplæringsplanen, jmf opplæringslova Utdanningsavdelinga utarbeidar enkeltvedtak. Spesialundervisninga skal nedfellast i ei individuell opplæringsplan (opplæringslova 5-5) i tillegg til hovudopplæringsplana. Tillegg til sakkunnige vurderingar skal alltid følgje den sakkunnige vurderinga tillegget byggjer på (stiftast saman). Forlenga sakkunnige vurderingar skal alltid ha ei påskrift (stempel/underskrift) som viser at skolen vurderer den som god nok i det vidare løpet til eleven. Det er skolen/innsøkjande instans som skal sende søknaden om inntak med rett til spesialundervisning med vedlegg (ma sakkunnig vurdering) til fylkeskommunen. Skolen og PPT må samarbeide om fastsetting av frister for informasjonsflyt frå skolen til PPT (IOP/ halvårvurdering) og frå PPT til skolen (sakkunnig vurdering). November 2010 Anne Cathrine Røgeberg PPT koordinator for PPT vgo 34

106 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som har fagvansker Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom en elev har fagvansker Eleven skal få hjelp dersom han/hun er motivert for det. Omfang Prosedyren omfatter faglærer og kontaktlærer. Ansvar og myndighet Faglærer er ansvarlig for å avdekke spesielle behov hos den enkelte elev. Arbeidsbeskrivelse 1. Faglærer vil være den som først oppdager problemene. Han/hun må sørge for å ta en prat med eleven dersom det ligger an til at eleven kommer til å få strykkarakter i faget. 2. Faglærer avklarer også med eleven om han ønsker spesiell tilrettelegging i faget eller hjelp i form av støttetimer. 3. Faglærer underretter kontaktlærer. 4. Kontaktlærer kaller sammen til lærerteam. 5. Lærerteam drøfter eventuelle tilretteleggingstiltak. Er eleven svak i andre fag også? Er det mest fornuftig å sette inn støttetiltak i akkurat dette faget, eller er det andre fag en bør prioritere? Er vanskene så store at det vil være mest fornuftig med en individuell opplæringsplan? I tilfelle eleven skal ha individuell opplæringsplan, må foresattes samtykke innhentes. 6. Kontaktlærer søker om eventuelle støttetimer på skjema Søknad om styrkningstimer som leveres Assisterende rektor. Faglærer skriver en kort pedagogisk rapport som skal følge søknaden. Støtteopplegget evalueres etter en gitt periode (f.eks. terminvis). Skjema Evaluering av ekstra tildelte undervisningstimer DOKUMENTHJELP: DOKUMENTHJELP: 6SK-5.2 Innkalling til lærerteammøte 6SK-5.3 Referat fra lærerteammøte 6SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 6SK-7.5 Evaluering av ekstra tildelte undervisningstimer Eksterne referanser Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

107 Kristiansund videregående skole Søknad om styrkningstimer Dok.id.: 6SK-7.3 Skjema Til: Fra: Lærerteam for basisgruppe Dato: Lærerteamet søker om styrkningstimer for elev: Elev inntatt på særskilt grunnlag Ordinært inntatt elev Fag: Hva skal støtteundervisningen bidra til? Konkrete mål: Søknaden gjelder for mnd uken(e) og vi søker om totalt timer for denne perioden. Støtteundervisningen bør gis i form av: 2-lærersystem ( i basisgruppe, i liten gruppe) Ekstratime utenom ordinær skoletid styrkningstimene gis ved at eleven tas ut fra følgende fag: Annen ordning Undervisningen gis på følgende ukedag i følgende timer: Følgende lærer anbefales: Dato: kontaktlærer Utgave: 4.01 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

108 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Individuell opplæringsplan (IOP) Prosedyre Kvalitetsmål: Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres for elev som skal ha individuell opplæringsplan. Oppfylle Opplæringslovens krav til spesialundervisning, jmf Opplæringsloven kap 5 En individuell opplæringsplan skal utfylles i tråd med de retningslinjene fylket(utdanningsavdelingen) ar utarbeidet. En individuell opplæringsplan krever samarbeid mellom faglærere, kontaktlærer, elev og foresatte Omfang Prosedyren gjelder alle elever i videregående opplæring. Ansvar og myndighet: Faglærer Kontaktlærer Avdelingsleder Avdelingsleder spes.ped Arbeidsbeskrivelse Faglærer er ansvarlig for utarbeidelse av IOP i sine fag. Kontaktlærer har ansvar for å koordinere arbeidet. Avdeling for spes.ped skal bistå som veiledere ved utarbeidelse av IOP og sørge for at planene er korrekt utarbeidet. Faglærer kartlegger eleven Kontaktlærer samordner arbeidet med IOP. Rådgiver og avdelingsleder deltar på møtet. Forslag til løsning diskuteres, og skisse for opplæring utarbeides. Avdelingsleder innkaller til møte(r) med elev/foresatte jmf Opplæringsloven 5-4. Møtet skal: Informere om skolens observasjoner Presentere et forslag til IOP i aktuelle fag En IOP skal bygge på en sakkyndig vurdering. Der skolens observasjoner fraviker vesentlig fra tidligere sakkyndige uttalelser skal ny sakkyndig vurdering gjennomføres. Oppmelding til sakkyndig instans bør avtales under møte(ne) Den individuelle opplæringsplan utarbeides etter fylkets mal. Planen følger enkeltvedtaket som fattes av avdelingsleder, spes.ped og sendes eleven. Dersom den individuelle opplæringsplanen omfatter en kombinasjon av opplæring i skole og bedrift, skal kontaktlærer/faglærer/elev/foresatte arbeide for å finne egnet bedrift for eleven. Kontaktlærer har ansvar for å kalle inn til lærerteam dersom den individuelle opplæringsplanen skal justeres. DOKUMENTHJELP Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene 6SK-7.7 Spesialpedagogisk rapport/observasjonsrapport fra faglærer Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Lisbeth Sandvik Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

109 Individuell opplæringsplan (IOP) Dok.id.: Side : 2 av 2 6SK-7.8 6SK SK SK SK SK-7.15 Søknad om overgang til kompetanse på lavere nivå Oppfølgingstjenesten samtykkeerklæring IOP skjema A- for elev med IOP i alle fag og uten vurdering med karakter IOP skjema B- for elev med IOP i enkelte fag IOP rettledning til innhold i skjema IOP rettledning til praktisk bruk av skjema

110 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Søknad om å ta et programområde over to år Prosedyre Kvalitetsmål Kartlegge hvem som kan søke om å ta kurs over to år. Gi informasjon om søknadsfrist. Kartlegge krav til dokumentasjon ved søking. Kartlegge følger for elev dersom han/hun ønsker å søke kurs over to år. Kartlegge søknadsnemnd. Omfang Prosedyren gjelder ved søknad om kurs over to år. Ansvar og myndighet Elev Lærerteam Spesialpedagogisk avdelingsleder Rektor Rådgiver Aktuelle rundskriv: Regler for permisjon og søknad om utdanningsprogram over to år Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

111 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å : beskrive hva som skal gjøres dersom en elev ønsker fritak i fag. sørge for at opplysningene/dataene blir overført til skolens administrative datasystem. sørge for at eleven skal få svar på søknad om fritak tidligst mulig i høstsemesteret. sørge for at informasjonen skal nå fram til alle berørte parter. sikre riktig rapportering videre til inntakskontoret i fylket. sikre riktig utskrift av dokumentasjon etter avsluttet kurs. Jmf Opplæringsloven 3-1, 3 ledd og Forskrift til Opplæringsloven 6-12 Omfang Prosedyren omfatter kontaktlærer, avdelingsleder og rektor. Alle søknader/avgjørelser om fritak fra undervisningen eller vurdering for elever som er inntatt på skolen med status som helkurselev og som kan få endret status til delkurselev (Vurderingsforskriftens 1 og 2-8). Ansvar og myndighet Søknaden om fritak/overgang til status som delkurselev sendes fra eleven til avdelingsleder. Arbeidsbeskrivelse Avdelingsleder underretter kontaktlærer og involverte faglærere om endringen og oppdaterer skolens administrative datasystem. Avdelingsleder skal: føre endret elevstatus fjerne tilknytning til fag eleven ikke har eller kan dokumentere. føre fritak i terminene, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, merknader og årstall for dette om slikt kan dokumenteres i vedleggene. Aktuelle rundeskriv: Regler for fritak i fag- regler for omgjøring av heltidselv til deltidselev Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

112 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som er kronisk syk Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom en elev lider av en kronisk sykdom Vi skal ta hensyn til undervisningssituasjonen i alle fag. Vi skal ha en beredskap for å yte hjelp i krisesituasjoner og alle som trenger informasjon skal informeres tidlig. Omfang Prosedyren omfatter faglærere, kontaktlærer, avdelingsledere og rådgivere. Ansvar og myndighet Rådgivere, avdelingsledere, kontaktlærer og basisgruppemøte er ansvarlig for nødvendige tiltak. Arbeidsbeskrivelse Elever med kroniske sykdommer som epilepsi, diabetes, store allergiplager etc. er noen ganger søkt inn på særskilt grunnlag. Legeerklæringen følger da med søknadsskjemaet, og denne oppbevares av ressursteam. Ressursteamet sender ut informasjon til avdelingslederne i II-termin før eleven skal begynne på skolen (i forbindelse med særskilt inntak). Kontaktlærerne informerer faglærerne på første basisgruppemøte om høsten. Basisgruppemøte drøfter nødvendige tiltak/hensyn. Kontaktlærer søker på grunnlag av basisgruppemøtevedtak om støttetimer for eleven hvis han trenger det pga sykefravær. DOKUMENTHJELP 6SK-5.2 Innkalling til lærerteammøte 6SK-5.3 Referat fra lærerteammøte 6SK-7.3 Søknad om styrkningstimer Eksterne referanser Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

113 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Prosedyre Kvalitetsmål: Sørge for at lærerne fører fravær Omfang: Prosedyren omfatter alle elever i videregående skole. Ansvar og myndighet: Faglærer Kontaktlærer Rådgiver Avdelingsleder Lærerteam Merkantilt personale Føring av fravær: Faglærer registrerer fravær fortløpende i Skolearena. Elever skal gi beskjed til kontaktlæreren straks de er borte fra undervisning. Dette kan gjøres pr. sms eller telefon, og skal gjøres før de er borte eller så snart som mulig. Hvis det er elever som er borte mer enn fire enkelttimer eller 3 hele dager uten å gi beskjed, og kontaktlærer ikke får tak i eleven, eller ikke får tilfredsstillende forklaring, da gir kontaktlæreren beskjed til miljøpedagog som følger opp saken nærmere. Kontaktlærer sender fraværsoversikt hver måned til foreldre/foresatte pr. mail via Skolearena. Dette gjøres når vi har fått registrert foreldrenes - eller foresattes e -mail i skolens datasystem. Elever over 18 år må godkjenne at slik melding sendes. Ved stort fravær og/eller fare for avbrudd bør følgende bekymringskriterier tas opp i lærerteam: 1. Økende udokumentert fravær. a. Fravær mer enn 10% i enkelttimer eller totalt. 2. Manglende registrert fagprogresjon i måloppnåelse 3. Sosial tilbaketrekking a. Psykososialt b. Rolleforståelse ( hvordan være elev/lærling/kandidat) c. Sykdom 4. Tiltak satt i verk av skolen/bedriften virker ikke. Elever med stort fravær: Faglærer sender melding til eleven med kopi til kontaktlærer og merkantilt Kontaktlærer ber eleven fremskaffe dokumentasjon (for eksempel legeerklæring) hvis det er ønskelig Spesielt for faget kroppsøving: Hvis en elev har vært fraværende to dobbelttimer på rad, kalles inn til samtale med miljøpedagog. Foreldre/foresatte skal delta når eleven er under 18 år. Hvis eleven ikke nås på adresse i skoletiden eller foresatte ikke nås pr. telefon: Kontaktlærer sender brevet «klargjøring av elevstatus» hvor eleven oppfordres til å ta kontakt med rådgiver. Prosedyren: "Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen" følges. Utgave: 9.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

114 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Dok.id.: Side : 2 av 2 Kryssreferanser Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Modell vedr rutiner for søker som ikke møter, takker nei og elev/lærling med fare for avbrudd Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan 6SK-3.4 Klargjøring av elevstatus Eksterne referanser

115 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom en elev overveier å slutte ev. sier fra seg studieplassen. Omfang Prosedyren omfatter rådgiver, kontaktlærer, avdelingsleder, OT, rektor, kontoret. Ansvar og myndighet Kontaktlærer er ansvarlig for å henvise elever som overveier å slutte på skolen til rådgiver. Rådgiver skal gi rådgiving/veiledning før eleven eventuelt slutter. Arbeidsbeskrivelse Kontaktlærer tar den første kontakten med foresatte til elever under 18 år. Følgende modell benyttes ved fare for avbrudd: Utgave: 9.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

116 Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Dok.id.: Side : 2 av 2 Kontaktlærer vurderer behov for avklaringsmøte/ kontaktlærer organiserer avklaringsmøte. Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan. Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan Referat fra avklaringsmøte. Avklaringsmøte Oppfølgingsplan: Oppfølgingsplan Kontaktlærer sørger for at ev. utleid materiell (bøker, busskort) leveres tilbake. Eleven fortsetter skolegangen (eksempler på utfall): a. eleven beslutter å fullføre på vanlig måte. b. eleven velger å fortsette skolegangen på vanlig måte, men får tilbud om hjelp fra pp - tjenesten (samtaler) (Se prosedyreelev som mistrives/isolerer seg) c. det gjøres mindre tilpasninger til undervisningen etter elevens ønsker d. Lærerrådet søker om støttetimer med sikte på at eleven skal kunne klare å bestå et årskurs. (Se prosedyre Elev som har fagvansker) e. eleven får en faglig reduksjonsplan i ett eller flere fag (individuell opplæringsplan) (Se prosedyre Individuell opplæringsplan (IOP)) f. se overgang til delkurselev jmf 6.12 i forskrift til opplæringsloven 4. Elev avslutter skolegangen (og undertegner Avbruddsskjema, et skjema som rådgiver må fylle ut i Extens, det skoleadministrative systemet). a. Rådgiver registrerer avbruddsdato i det skoleadministrative systemet og skriver ut avbruddskjema. b. Rådgiver leverer signert avbruddskjema til kontoret c. Kontoret sender kopi til avdelingsleder, kontaktlærer og faglærere. d. Kontoret sender kopi til eleven, samt til foreldre/foresatte dersom eleven er under 18 år. e. Kontoret sender melding til Statens Lånekasse. f. Kontoret sender melding til lokal OT-kontakt (hjemkommunen). g. Kontoret sender original avbruddskjema til utdanningsavdelinga på fylket. h. Kontoret registrerer sluttdata på eleven i det skoleadministrative systemet. Kopi av avbruddskjema finner du her, dette må imidlertid fylles ut i Extens. Avbruddsskjema Kryssreferanser Elev som mistrives/isolerer seg Elev som har fagvansker Individuell opplæringsplan (IOP) Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan 6SK-3.4 Klargjøring av elevstatus 6SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 6SK-7.7 Spesialpedagogisk rapport/observasjonsrapport fra faglærer 6SK-8.1 Melding om stort fravær, videregående skole 6SK-8.2 Avklaringsmøte 6SK-8.3 Oppfølgingsplan 6SK-8.4 Avbruddsskjema

117 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Prosedyre Kvalitetsmål: Sørge for at lærerne fører fravær Omfang: Prosedyren omfatter alle elever i videregående skole. Ansvar og myndighet: Faglærer Kontaktlærer Rådgiver Avdelingsleder Lærerteam Merkantilt personale Føring av fravær: Faglærer registrerer fravær fortløpende i Skolearena. Elever skal gi beskjed til kontaktlæreren straks de er borte fra undervisning. Dette kan gjøres pr. sms eller telefon, og skal gjøres før de er borte eller så snart som mulig. Hvis det er elever som er borte mer enn fire enkelttimer eller 3 hele dager uten å gi beskjed, og kontaktlærer ikke får tak i eleven, eller ikke får tilfredsstillende forklaring, da gir kontaktlæreren beskjed til miljøpedagog som følger opp saken nærmere. Kontaktlærer sender fraværsoversikt hver måned til foreldre/foresatte pr. mail via Skolearena. Dette gjøres når vi har fått registrert foreldrenes - eller foresattes e -mail i skolens datasystem. Elever over 18 år må godkjenne at slik melding sendes. Ved stort fravær og/eller fare for avbrudd bør følgende bekymringskriterier tas opp i lærerteam: 1. Økende udokumentert fravær. a. Fravær mer enn 10% i enkelttimer eller totalt. 2. Manglende registrert fagprogresjon i måloppnåelse 3. Sosial tilbaketrekking a. Psykososialt b. Rolleforståelse ( hvordan være elev/lærling/kandidat) c. Sykdom 4. Tiltak satt i verk av skolen/bedriften virker ikke. Elever med stort fravær: Faglærer sender melding til eleven med kopi til kontaktlærer og merkantilt Kontaktlærer ber eleven fremskaffe dokumentasjon (for eksempel legeerklæring) hvis det er ønskelig Spesielt for faget kroppsøving: Hvis en elev har vært fraværende to dobbelttimer på rad, kalles inn til samtale med miljøpedagog. Foreldre/foresatte skal delta når eleven er under 18 år. Hvis eleven ikke nås på adresse i skoletiden eller foresatte ikke nås pr. telefon: Kontaktlærer sender brevet «klargjøring av elevstatus» hvor eleven oppfordres til å ta kontakt med rådgiver. Prosedyren: "Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen" følges. Utgave: 9.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

118 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Dok.id.: Side : 2 av 2 Kryssreferanser Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Modell vedr rutiner for søker som ikke møter, takker nei og elev/lærling med fare for avbrudd Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan 6SK-3.4 Klargjøring av elevstatus Eksterne referanser

119 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan Prosedyre Rutinar for Avklaringsmøte og Oppfølgingsplan: Vidaregåande skule Vurderer behovet for Avklaringsmøte. Møtet er i utgangspunktet aktuelt for elevar/lærlingar som vil komme inn under ansvarsområdet til Oppfølgingstenesta (OT) ved eit eventuelt avbrot, men det rådas til å bruke rutinane for andre elevar/lærlingar og. Vidaregåande skule Vidaregåande skule (For å vere i gruppa til OT må ein vere tatt inn med ungdomsrett. Retten til oppfølging opphøyrar ved utgangen av det skuleåret ein fyller 21 år). Møte blir halde: Når det er tydeleg at eleven /lærlingen vel å slutte Når det er fare for avbrot/heving og OT truleg kan vere med å bidra til å førebygge fråfallet. Kallar inn til Avklaringsmøte. Følgjande kallast alltid inn: Skulen v/rådgiver Elev/Lærling Føresette om eleven/lærling er under 18 år OT Nav (vurder pr tilfelle) Om eleven si heimkommune ligg i ein anna OT region enn skulen/bedrifta si, er det OT i skulen/bedrifta region som kallast inn, som hovudregel. Syt for at skjema Avklaringsmøte og Oppfølgingsplan fyllast ut og skrivast under på møtet. Skjema lagrast i eleven si mappe på ephorte. Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Møre og Romsdal Fylkeskommune Gjelder fra: Godkjent av: Møre og Romsdal Fylkeskommune Sidenr: 1 av 2

120 Rutiner for avklaringsmøte og oppfølgingsplan Dok.id.: Side : 2 av 2 Vidaregåande skule Sørgjer for dokumentflyt; -elev skal ha original av skjema Avklaringsmøte og Oppfølgingsplan, dei andre møtedeltakarane kopi. -skulen arkiverer dokumentet i elevmappe på ephorte. Dersom elev/lærling avbryt vidaregåande opplæring skal skjema Avbrotskjema fyllast ut og arkiverast på eleven si mappe. - Avbrotskjema/hevingsskjema sendast til utdanningsavdelinga med kopi til OT. Kryssreferanser 6SK-8.2 Avklaringsmøte 6SK-8.3 Oppfølgingsplan 6SK-8.4 Avbruddsskjema Eksterne referanser

121 Modell for rutinar Modell vedr. rutinar for ikkje søkarar, ikkje møtt, takka nei og elev/lærling med fare for avbrot.

122 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som er minoritetsspråklig Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som bør gjøres dersom en elev er minoritetsspråklig. Vi skal tidlig i skoleåret bruke tid til å formidle hvilke krav og regler som må følges i norsk skole. Vi skal sette oss inn i elevens bakgrunn, slik at vi kan kommunisere best mulig og på best mulig måte kunne legge til rette for læring og trivsel. Omfang Prosedyren omfatter rådgivere og lærerteam. Ansvar og myndighet Rådgiverne sammen med lærerteam er ansvarlig for informasjon og tiltak. Arbeidsbeskrivelse Rådgiver sørger for at lærerteam en av de aller første skoledagene får god informasjon om elevens bakgrunn: status (flyktning? Humanitært grunnlag? Midlertidig beskyttelse? osv.) familieforhold (bor eleven alene, har han venner eller familie rundt seg?) utdanningsbakgrunn (utdanningssystem i hjemlandet, utdanningsnivå) religion (noe som bør tas hensyn til?) språk (trekk ved morsmålet som kan vanskeliggjøre kommunikasjon) har eleven kunnskaper eller egenskaper som skolen kan utnytte positivt? Hvordan kan skolen bruke eleven som en positiv ressurs for skolens elever og lærere? Lærerteam drøfter tidlig i første termin hvordan de best skal kunne tilrettelegge undervisningen: norskundervisning (alternativ læreplan, støtteundervisning?) spesiell tilrettelegging i kroppsøving/svømming/dusj/garderobe? fritid (har eleven venner? Hvis ikke, hva kan gjøres?) trivsel generelt (hvordan arbeide med gruppemiljø, hvordan skaffe hjelp hvis eleven har personlige vansker.) Sett av god tid til samtaler med eleven. Avtal tid på forhånd. Sikre deg at budskapet er forstått før samtalen avsluttes. Referat fra møter, oversikt fra avdelingsleder sendes rådgiver med ansvar for minoritetsspråklige. Spes.ped avdeling vil fatte enkeltvedtak for de det måtte gjelde. Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand/Hallgeir Røsand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

123 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Vurdering av elever i videregående opplæring Prosedyre Kvalitetsmål: Gi elever vurdering etter gjeldende regelverk. Omfang: Prosedyren gjelder vurdering i videregående skole og fagskole i: fag orden og adferd Rett til vurdering/formålet med vurdering /grunnlaget for vurdering i fag: Se forskrift til Opplæringsloven : html#map004 Karakterer i fag (Karaktergrader): Videregående skole: Se forskrift til Opplæringsloven 3-4: html#3-4 Orden og adferd: Se forskrift til Opplæringsloven 3-5 og 3-6: Konkretisering av vurderingskriteriene i orden og adferd ved Kristiansund videregående skole: Konkretisering av vurderingskriterier for ikke vurdering - IV ved Kristiansund videregående skole: n/konkretisering_av_vurderingskriteriene_i_ord en_og_adferd n/kriterier_for_ikke_vurdering_i_fag_ved_kristi ansund_videregaaende_skole Varsling: Se forskrift til Opplæringsloven 3-7 og 3-8: Underveis - og sluttvurdering: Se forskrift til Opplæringsloven, Kap 3,II og Kap 3,III: Fritak fra vurdering: Se forskrift til Opplæringsloven, Kap 3,IV: Kap 3,II: html#map005 Kap 3,III: html#map006 Vurdering på opplæring spesielt organisert for voksne: Se forskrift til Opplæringsloven, Kap 4: Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

124 Vurdering av elever i videregående opplæring Dok.id.: Side : 2 av 2 Informasjon om vurdering fra Utdanningsdirektoratet: Kryssreferanser Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Eksterne referanser Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Opplæringsloven. Forskrift til opplæringsloven LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). FOR nr 724: Forskrift til opplæringslova Utdanningsdirektoratet:

125 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Vurderingskriterier i atferd Styringsdokument Grunnlag for vurdering i atferd Ordensregelementet skal brukes som grunnlag for vurdering. Ikke adgang til å vurdere orden/atferd ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette 3.5,3 Opplæringsloven: Grunnlaget for vurdering i atferd et knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det innebær mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. 3.5,3.ledd 13 Reglement i orden og åtferd for elevar ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal: Døme på kva som vært lagt til grunn for åtferdskarakteren er: Mobbing og trakassering/krenkende åtferd Skadeverk Lovbrot Bruk av rusmiddel og tobakk Juks/plagiat/kjeldemisbruk Øydelegging av læringsmiljøet Eting og drikking i timene 3.5 tredje ledd Forskrift til opplæringsloven: Vurdering av elevens oppførsel skal se på hvordan eleven oppfører seg seg mot andre i skolesamfunnet. Om eleven tar hensyn til sin medelever og viser respekt. Dette innebærer at mobbing,trakassering, sjenerede oppførsel, bråk i opplæringa, det å ikke rette seg etter lærers henstillinger eller det å opptre i strid med god folkestikk vil kunne få betydning for karakteren forutsatt at det er innenfor rammene som ordensreglementet trekker opp. Opplæringslova og forskrifter 3.5 og 3.6:Grunnlag for vurdering i orden og åtferd Reglementet for orden og åtferd ved dei vgs i Møre og Romsdal God Vanlig god atferd Konkretisering Nokså god Klare avvik fra vanlig atferd Hver forseelse gir anmerkning. Ved flere enn fem anmerkninger eller ved enkeltstående grove forseelser i terminen skal lærerteam drøfte om varsel om fare for nedsatt atferdskarakter skal sendes. Ved flere enn ti anmerkninger i terminen skal karakteren normalt settes ned. Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

126 Vurderingskriterier i atferd Dok.id.: Side : 2 av 2 Lite god I ekstraordinære tilfelle ved store avvik fra vanlig atferd Ved flere anmerkninger etter at karakteren Nokså God er vurdert. Fra 3-5 Forskrift til Opplæringslova: Vurderinga i orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i faget I vurderinga i orden og åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har Til vanleg skal det ikkje leggast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov Varsel skal alltid gis skriftlig. Det understrekes at et varsel kun gjelder for karakteren i halvårsvurderingen eller standpunktkarakteren som gis det aktuelle semesteret. Det skal gis nytt varsel neste semester dersom det også er fare da. Varselet skal gis så tidlig som mulig Fråvær kan føre til nedsett karakter enten i orden eller atferd. Det må vurderes konkret i forbindelse med fravær som ikke kan dokumenteres, om fraværet har sammenheng med elevens orden eller oppførsel. Forsentkomming kan velså gjerne være relevant å trekke inn i vurderingen i oppførsel som i orden. Må se på årsaken til forsentkommingen. Kryssreferanser Eksterne referanser

127 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Vurderingskriterier i orden Standard Grunnlag for vurdering i orden Ordensreglementet skal brukes som grunnlag for vurdering. Ikke adgang til å vurdere orden/atferd ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette 3.5 Opplæringsloven: Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er 11 Reglement i orden og åtferd for elevar ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal: I undervisningstimane skal alt elektronisk utstyr(t.d. mobiltelefon,mp3-spelarar, berbar PC) vere avslått dersom ikkje anna er avtalt eller planlagt med læraren. I arbeidsøkter med bruk av berbar PC skal PC-skjermen leggjast ned når læraren ber om det 13 Reglement i orden og åtferd for elevar ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal: Døme på kva som vært lagt til grunn for ordenskarakteren Arbeidsinnsats Oppmøte- avtaler og frister Ugyldig fravær Behandling av læremiddel/materiell Holde det ryddig på arbeidsplass og fellesrom 3.5 annet ledd Forskrift til Opplæringsloven: Vurderingen i orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Momenter som kan ha betydning er om eleven har med seg de nødvendige læremidlene, har gjort annet avtalt arbeid og er punktlig. Manglende innleveringer skal trekkes inn i vurderingen i orden, ikke i vurderingen i elevens kompetanse Opplæringslova og forskrifter 3.5 og 3.6:Grunnlag for vurdering i orden og åtferd Konkretisering Reglementet for orden og åtferd ved dei vgs i Møre og Romsdal God Vanlig god orden Nokså god Klare avvik fra vanlig orden Hver forseelse gir anmerkning. Ved flere enn fem anmerkninger i terminen skal lærerteamet drøfte om varsel om fare for nedsatt ordenskarakter skal sendes. Ved flere enn 10 anmerkninger i terminen skal karakteren normalt settes ned. Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

128 Vurderingskriterier i orden Dok.id.: Side : 2 av 2 Lite god I ekstraordinære tilfelle ved store avvik fra vanlig orden Ved flere anmerkninger etter at karakteren Nokså God er vurdert. Fra 3-5 Forskrift til Opplæringslova: Vurderinga i orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i faget I vurderinga i orden og åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har Til vanleg skal det ikkje leggast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov Varsel skal alltid gis skriftlig. Det understrekes at et varsel kun gjelder for karakteren i halvårsvurderingen eller standpunktkarakteren som gis det aktuelle semesteret. Det skal gis nytt varsel neste semester dersom det også er fare da. Varselet skal gis så tidlig som mulig Fråvær kan føre til nedsett karakter enten i orden eller atferd. Det må vurderes konkret i forbindelse med fravær som ikke kan dokumenteres, om fraværet har sammenheng med elevens orden eller oppførsel. Forsentkomming kan velså gjerne være relevant å trekke inn i vurderingen i oppførsel som i orden. Må se på årsaken til forsentkommingen. Det kan være vanskelig å trekke grenser mellom orden og oppførsel og skolen må selv se nærmere på hvilke forhold som faller inn under orden og hva som faller inn under Kryssreferanser Eksterne referanser

129 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Klage Prosedyre Kvalitetsmål: Gi informasjon om: Klage på inntak Klage på vurdering Klage på øvrige forhold ved Kristiansund videregående skole Ansvar og myndighet og arbeidsbeskrivelse: Saksbehandler ved kontor sørger for anskaffelse av uttalelse og forsendelse av dokumentasjon Avdelingsleder sørger for oppdatering av datasystem etter klagebehandling samt utstedelse av ny dokumentasjon for elever/studenter Eksamensansvarlig sørger for oppdatering av datasystem etter klagebehandling samt utstedelse av ny dokumentasjon for privatister Plikt til å behandle henstillinger og retten til å klage Klage på vedtak om inntak Informasjon om klage på vurdering av elever og lærlinger i videregående skole Hva kan man klage på? Hvem kan klage? Avgjørelsen i en klagesak Saksgang ved klage Klagefrister Klage på inntak til videregående opplæring Forskrift til opplæringsloven 6-6 Klage på vurdering i videregående skole Se skolens hjemmeside Forskrift til opplæringsloven 5-1 Forskrift til opplæringsloven 5-2 Forskrift til opplæringsloven 5-3 Forskrift til opplæringsloven 5-4 Forskrift til opplæringsloven Utgave: 4.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

130 Klage Dok.id.: Side : 2 av 3 Formkrav Rett til grunngiving Rett til å gjøre seg kjent med eget svar Klage på karakter til skriftlig eksamen Klage på karakter til muntlig eksamen Klage på eksamensresultat ved andre ikke- skriftlige eksamener Klage på standpunktkarakter Klage på karakter i orden og adferd Klage på bedømning av fag- og svenneprøve Klage på realkompetanse - vurdering Informasjon om klage gis i studentreglementer Avgjørelse om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestegning og andre disiplinæraksjoner Fagskolestyret har vedtatt at styret skal være klagenemd i henhold til 7 i fagskoleloven Klagebehandling i maritime fag etter inngått eksamenssamarbeid mellom fagskolene. Prosedyre for avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag Forskrift til opplæringsloven 5-6 Forskrift til opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven 5-9 Forskrift til opplæringsloven 5-10 Forskrift til opplæringsloven 5-11 Forskrift til opplæringsloven 5-12 Forskrift til opplæringsloven 5-13 Forskrift til opplæringsloven 5-14 Forskrift til opplæringsloven 5-15 Fagskolen Behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent Lov om fagskoleutdanning Avtale om samarbeid om eksamen/sluttvurdering for perioden Prosedyre for avvik og klage Se skolens prosedyre og skjema Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold

131 Klage Dok.id.: Side : 3 av 3 /forbedringsforslag

132 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Prosedyre Kvalitetsmål: Beskrive fremgangsmåte ved behandling av avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag Sørge for korrigerende tiltak/hindre gjentakelse av avvik Skape et sikrere arbeidsmiljø Oppfylle krav i lover, forskrifter, regelverk og egne prosedyrer. Forbedre virksomhetens kvalitetsstyringssystem Omfang: HMS -faktorer Nesten ulykker Mindre alvorlige personskader (NB! Melding om alvorlige arbeidsulykker i egen prosedyre og skjema) Brudd på lover, forskrifter, regelverk og interne prosedyrer Avvik og forbedringsforslag i undervisningssammenheng Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Definisjoner: Avvik: mangel på oppfyllelse av krav. Korrigerende tiltak: Tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik eller en annen uønsket situasjon. Ansvar og myndighet Alle som oppdager avvik, klage eller har forbedringsforslag plikter å melde dette i eget skjema. Kvalitetssikringsleder AMU Arbeidsbeskrivelse: Fyll ut Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag etter beste evne, og lever dette til skolens postmottak Saksbehandler mottar kopi av avvik, og har ansvar for å behandle dette. Kvalitetssikringsleder får kopi for registrering i KS-system. Kvalitetssikringsleder registrerer og kategoriserer avvik i virksomhetens elektroniske avvikssystem. Inndelt i behandlet og ubehandlet avvik. Saksbehandler sørger for at avviket analyseres og behandles videre i rette fora mht: o Omfang, aktuelle kostnader, endring av prosesser/prosedyrer/skjema/instrukser/rutiner/arbeidsmengde Saksbehandler gir tilbakemelding til avsender med kopi til kvalitetssikringsleder slik at oppfølging av avviket kan registreres i avvikssystemet. Dersom saksbehandler ikke tolker dette som avvik, gis dette beskjed til avsender og KS-leder. Avviksstatistikk behandles i AMU og på KS-revisjonsmøte. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

133 Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Dok.id.: Side : 2 av 2 Kryssreferanser Arbeidsulykke Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe 6SK-21.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Eksterne referanser

134 Kristiansund videregående skole Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Dok.id.: 6SK-21.2 Skjema Klassifiser: Avvik og uønsket hendelse Klage Beskrivelse/kommentarer: Dato Signatur Klasse Dette skjema skal leveres til skolens postmottak eller sendes til postmottak via mail: Utgave: 1.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

135 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Prosedyre Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi. Kvalitetsmål: I uttrykket "universell utforming" ligger det en ambisjon om at alle produkt, tjenester, bygninger og omgivnaden skal planleggast slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Dette fordi fysisk tilgjengelighet ofte legg grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltaking i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltaking. Pilotfylke for universell utforming Miljøverndepartementet har utpekt Møre og Romsdal til pilotfylke for universell utforming. Hovedmålet for prosjektet er å skape oppmerksomhet og oppnå resultat i heile Møre og Romsdal på tvers av fagområde og i alle kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter, og gjennom dette medverke til å integrere universell utforming i offentlig forvalting og planverk. Ansvar og myndighet: Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for at skolens lokaliteter er bygd og tilrettelagt etter regelverket om universell utforming. Mer informasjon: Du kan finne mer informasjon om universell utforming på hjemmesiden for Møre og Romsdal fylkeskommune. Universell utforming. Informasjon fra Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund videregående skole er i dag i en ombyggingsprosess. Arkitekten har som overordnet mål at kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Alle ferdigstilte bygg er utformet med hensyn til universell utforming. Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

136 Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Dok.id.: Side : 2 av 2 Ergonomi Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må man ta hensyn til hva som er god ergonomi. Les mer om ergonomi på Arbeidstilsynets hjemmeside Bruk av tekniske hjelpemidler: Ansatte plikter å benytte tekniske hjelpemidler for arbeid som medfører ergonomiske belastninger. Faglærer skal sette fokus på riktige arbeidsstillinger og bruk av tekniske hjelpemidler i undervisningssammenheng. Behov for tilpassing til den enkelte arbeidstaker meldes til HMS ansvarlig for fysisk arbeidsmiljø Opplæring for ansatte og elever i frisørfaget Vasker og arbeidsstoler er regulerbare. Det settes fokus på å gjennomføre opplæringen på en best mulig ergonomisk riktig måte. Bruk av riktig arbeidsstilling og tekniske hjelpemidler skal være et sentral fokusområde i undervisningen. Fysioterapeut eller annen kvalifisert personell skal gjennomføre en årlig ergonomigjennomgang. Ved KVS gjennomføres opplæring i samarbeid med: Fysioterapeut 20 timer i første termin. Fysioterapeut og faglærer jobber tverrfaglig sammen der vi underviser i teori og praksis sammen. Vi jobber etter ti grunnleggende prinsipper Planlegge og legge til rette for en god arbeidssituasjon Beholde ryggsøylens krumninger Belaste leddene i midt/mellomstilling Sørge for stor understøttelsesflate Benytte tyngdeoverføring/beinflytning Arbeide med kortest mulig ytre vektarmer Sørg for variasjon unngå statiske bevegelser Bruk hofte kne leddene Kroppsbeherskelse-koordinasjon Arbeidstøy Kryssreferanser Eksterne referanser

137 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Prosedyre Kvalitetsmål: Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Kristiansund videregående skole benytter retningslinjer utarbeidet av Møre og Romsdal Fylke: Omfang: Virksomheten skal kontinuerlig drive forebygging av risikofylt arbeid. Ansvar og myndighet: Avdelingsleder Arbeidsbeskrivelse: Møre og Romsdal Fylke har utarbeidet prosedyrer for risikovurdering av maskiner og utstyr. Arbeidsbeskrivelse. Risiko ved bruk av maskiner og utstyr. Retningslinje nr 12 Kartlegging av risikoområder ved bygg: Avdelingsleder har ansvar for årlig kartlegging av risikoområder innenfor sitt ansvarsfelt. Risikoområder i bygg ved KVS Godkjenning av faglærere for å drive opplæring på risikofylte maskiner og utstyr. Avdelingsleder godkjenner faglærer for denne type opplæring. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon på godkjenningen. Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- teknikk og industriell produksjon Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Opplæring for elever og studenter: Faglærer har ansvar for opplæring på maskiner og utstyr for elever ved skolestart eller der dette faller seg naturlig i opplæringsløpet. Retningslinje nr 12 fra Møre og Romsdal Fylke er erstattet med egne opplæringsplaner for den enkelte avdeling. Liste over gjennomgått opplæring skal finnes på verksted/verkstedkontor. Faglærer har ansvar for innholdet i permen. Avdelingsleder har ansvar for at perm er tilstede. Verneombud har ansvar for kontroll av dokumentasjon på vernerunde. Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Skolen har i tillegg egne prosedyrer for: Vernerunde/HMS-runde Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Utgave: Opprettet : Gjelder fra: Skrevet av: Møre og Romsdal Fylke Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

138 Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Dok.id.: Varsling av kritikkverdige forhold IK mat. IK mat skal risikovurderes etter prinsippene for HACCP. Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Side : 2 av 2 Kryssreferanser Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Sikkerhet ved bruk av kraner og løfteredskap Truck- og truckkjøring. Rutiner, kontroll og risiko Vernerunde/HMS-runde Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Varsling av kritikkverdige forhold Risikovurdering. Skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Eksterne referanser Møre og Romsdal Fylke- HMS system:

139 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Sikkerjobbanalyse Prosedyre Sikkerjobbanalyse Ved gjennomføring av en sikkerjobbanalyse følges følgende retningslinjer: 1. De forskjellige deloppgavene noteres nedover i den første kolonnen. Hvor detaljert en velger å være må vurderes ut fra behovet. 2. I kolonne to noteres mulige risiko ved de ulike deloppgavene. Det kan være fare for ras, fall fra en etasje, hengende last, tunge løft, farlige kjemikalier, mangel på informasjon, kommunikasjon, støy, monotont arbeid, arbeidsledelse, planlegging, sikring av område, arbeidsintensitet m.m. 3. I den siste kolonnen vurderes mulige tiltak for å redusere risikoen for den enkelte deloppgaven. 4. Nødvendige forebyggende tiltak iverksettes. Sikkerjobbanalyse skal utføres sammen med den som fysisk skal utføre jobben. Dette resulterer i at arbeidstakeren er godt forberedt på de mulige farer han/hun kan møte og vet hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som kan iverksettes ved behov. Lovverket sier: Det er ingen lovregler som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre en sikkerjobbanalyse. Men for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-2. Sikkerjobbanalyse er en metode som kan benyttes for å få frem risikoforhold ved arbeidsoperasjoner. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

140 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risikoområder i bygg ved KVS Informasjon Skolens verksteder og laboratorier er å betraktes som risikoområder. Praktisk del av transportfagopplæringen kommer også med i risikoområdene. Bygg Verksted Krav til opplæring for elever/studenter for følgende maskiner/utstyr: 1 Verksted 1 +2 Avdeling TP1 og TP2: R dreibenker 3 fresemaskiner 3 boremaskiner 2 kappsager Platesaks 4 benkslipemaskiner Div. roterende håndverktøy(elektrisk/pneumatisk) Sveisemaskiner Gassveiseutstyr R0123 Hydraulisk presse Rørbøyer 2 søyleboremaskiner 1 radialboremaskin 2 Verksteder og laboratorier 3 Ingen spesielle områder 4 Alle fire verksteder + uteområde Kjøkken + naturfagrom Kjøkken: Avdeling TP1 og TP2: R0413/415 4 dreibenker 2 CNC- maskiner Kappsager Knekkemaskin/platesaks 3 fresemaskiner Radialboremaskin Div. roterende håndverktøy Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Hydraulisk presse Benkslipemaskiner Båndsliper Rørbøyer Miksere Foodprosessor Kjøttkvern Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

141 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 2 av 3 Steikovn( rengjøring) 7 8 Verksted for klima og energi samt bygg- og anleggsteknikk Oppvaskmaskin (oppslag på vegg) Avdeling TP1 og TP2: Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Kappsager Div. roterende håndverktøy Benksliper Båndsliper Søyleboremaskin Mekanisk knekkeapparat Hydraulisk presse Bygg og anlegg: Søyleboremaskin Platesaks Vinkelsliper Gjengemaskin Plateknekker Kapp og klyvsag Design og håndverk. Studiespesialiserende formgiving Bord -kappsag Søyleboremaskin Båndsag Elektrisk drill Glassovn 9 Bilverksted, Keramikkrom Keramikkovn TP: Løftebukk 4-søyler 5 løftebukker 2-søyler Div. roterende håndverktøy Hjulmaskiner Plansliper Benksliper Høytrykksvasker Batterilader/ laderom 10 Smørehall og vaskehall

142 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 3 av 3 13 Kjøkken og kroppsøving Uteområde Følgende avdelinger har nov 2010 meldt at de ikke har farlige maskiner: Helse- og sosial Spes.ped Elektro Driftsavdeling Kryssreferanser Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Eksterne referanser

143 BRANNINSTRUKS. 1) Brann varsles straks til Brann- og redningsvesen i kommunen, telefon 110. I etterkant varsles skolens BRANNVERNLEDER Nils Søderlund på telefon: eller internnr: 540. På bygg uten brannalarm varsles de som oppholder seg på bygget av de som oppdager brannen. 2) Få ut alle personer som er truet av røyk og brann. Bruk ikke heisene. 3) Forsøk å slokke brannen. Lukk dører og vinduer før du forlater rommet og bygget. 4) Møt på oppmøteplass for registrering sammen med faglærer som har undervisningen. Informere Brannvernleder, vaktmester og Brann og redningstjenesten i kommunen om viktig informasjon fra brannstedet. 5) Det er skolens BRANNVERNLEDER og vaktmester på møteplassen som gir beskjed til elever, studenter og ansatte når bygget kan tas i bruk igjen etter brannalarm. Kristiansund videregående skole

144 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Brannvern. Brannøvelse Informasjon BRANN Skolens BRANNVERNLEDER er ledende vaktmester Nils Søderlund. Ved BRANNALARM vil brannvernleder lede evakueringen fra de ulike bygg i samarbeid med andre ansatte. På bygg uten brannalarm må den som oppdager brann både varsle de som er på bygget, brannvernleder og Brann og redningsvesen. OPPMØTE skal skje på bestemte oppmøtested, jmf eget kart. REGISTRERING av elever og studenter. Faglærer har oversikt over oppmøte i klassen, og melder fra vil vaktmester. Vaktmester registrerer elever og studenter på avtalt oppmøtested. Avdelingsleder møter sammen med egen avdeling for å bistå registreringen. Følgende vaktmester registrerer på følgende møtested: Møtested 1: Anne Karina Fauskanger Møtested 2: Anders Taklo Møtested 3: Lars Fløystad Møtested 4: Terje Landre BRANNVERNLEDER er Brann- og redningsvesen sin kontaktperson ved BRANNALARM. De møtes på bygg 9 hovedinngang 1. etasje mot bygg 2. KONTAKTLÆRER gjennomfører teoretisk brannøvelse ved skolestart. Det er viktig at alle elever er klar over sitt oppmøtested. BRANNVERNLEDER gjennomfører praktisk brannøvelse i samarbeid med skolens ledelse og ansatte før eller rett etter høstferien. Følgende bygg har Brannalarm: Bygg 2 Bygg 3 ( ute av drift skoleåret 2010 / 11 ). Braatthallen har egen alarm. Følgende bygg har ikke Brannalarm: Bygg 1. Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Johan Leithe Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

145 Brannvern. Brannøvelse Dok.id.: Bygg 4. Bygg 6. Bygg 10. Bygg 11. Side : 2 av 2 Ved brann på disse byggene må den som oppdager brann varsle etter instruksen, og i tillegg sørge for at de som er på bygget blir varslet. Alle som er på bygg uten brannalarm har varslingsansvar til medelever, faglærer, kontaktlærer, Brannvernleder og Brann- og redningsvesen. Kryssreferanser Branninstruks Kart over oppmøteplasser Eksterne referanser

146 M 4 Møtested M1: SPES, RM, RENHOLD, MERKANTIL/TOPPLEDELSE Møtested M2: TP1, DH/MK/SF M 1 Møtested M3: SS, HS, BA, PB M 2 M 3 Møtested M4: EL, FAGSKOLEN, TP2,RIK, ANSATTE I BYGG 2 OG BRAATHALLEN, YRKESSJÅFØR Hjertestarter : Plassert i bygg: 7, 13 og adm.brakke

HÅNDBOK FOR KVALITETSLEDELSE

HÅNDBOK FOR KVALITETSLEDELSE HÅNDBOK FOR KVALITETSLEDELSE Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Versjon : [] Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 07.09.2012 10:04:00 Datakvalitet AS Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Dok.id.: 5.1.1.2 Plan for internrevisjon skoleåret 2015/2016 Standard Internrevisjon foretas i første rekke ved behov for endringer. x- planlagt,

Detaljer

Forsvarleg tryggleik Pedagogisk forsvarleg. 400 menneske 5 utdanningsprogram. Ulike tilsynsmyndigheiter

Forsvarleg tryggleik Pedagogisk forsvarleg. 400 menneske 5 utdanningsprogram. Ulike tilsynsmyndigheiter Sunndal vidaregåande skole Forsvarleg tryggleik Pedagogisk forsvarleg 400 menneske 5 utdanningsprogram Ulike tilsynsmyndigheiter Arbeidstilsynet Fylkesmannen Miljøretta helsevern Faktorar å ta omsyn til

Detaljer

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Høsten 2006 1 FORORD Denne håndboka for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elevene er laget på

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : 5 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 14.08.2013 12:48:00

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem HMS systemet ved Kristiansund videregående skole. Revisjon Versjon : 4 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 18.06.2014 14:16:00 Datakvalitet AS HMS

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Versjon : 9 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 27.06.2014 11:26:00 Datakvalitet AS Elevenes arbeidsmiljø.

Detaljer

Kvalitetshåndbok. Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS. Versjon : 8 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær. Skrevet ut: 28.11.

Kvalitetshåndbok. Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS. Versjon : 8 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær. Skrevet ut: 28.11. Kvalitetshåndbok Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Versjon : 8 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 28.11.2013 11:44:00 Datakvalitet AS Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole Dok.id.: 2.8.1.2.5.6.1 SBTLD-E Håndbok HMS Utgave: 1.00 Skrevet av: Oddgeir Kvello Olsen Gjelder fra: 13.10.2014 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.type: Instruks Sidenr: 1 av 15 Håndbok For HMS arbeidet

Detaljer

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.3 P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Håkon Figenschou Versjon: 2.00 Gjelder fra: 12.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Revisjon. Informasjon til fylkets HMS side våren 2015 Versjon : 1 Håndbok-: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 13.02.2015 10:13:00 Kristiansund videregående skole og

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole

Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole ID UTS.SVS.HMS.4.1.1 Versjon 2.04 Gyldig fra 14.10.2014 Forfatter Linda Karlsen Verifisert AMU Godkjent Knut Pettersen Side 1 av5 VISJON: KOMPIS Kunnskap

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : 6 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 27.06.2014 11:32:00

Detaljer

Dok.id.: 3.2.3. Informasjon. Fysisk arbeidsmiljø

Dok.id.: 3.2.3. Informasjon. Fysisk arbeidsmiljø Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund HMS-mål skoleåret 2014/2015 Dok.id.: 3.2.3 Informasjon Mål Sikre trygt miljø for transport. Forebygge trafikkulykker Kvalitativ indikator Fysisk

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Avvikssystemet Risk Manager. Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund

Avvikssystemet Risk Manager. Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Avvikssystemet Risk Manager Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Vårt skoletilbud Kristiansund videregående skole: Videregående skole med et bredt utdanningstilbud

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Eksterne tilsyn Dok.id.: 5.1.2.1 Informasjon Sjøfartsdirektoratet: Fagskole STCW tabell A-II/I og A-II/2 STCW tabell AIII/I og A-II/2 Videregående

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem HMS systemet ved Kristiansund videregående skole. Revisjon Versjon : 5 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut:.06.20 14:40:00 Kristiansund videregående

Detaljer

Betydningen av et aktivt og godt elev- og studentdemokrati

Betydningen av et aktivt og godt elev- og studentdemokrati Betydningen av et aktivt og godt elev- og studentdemokrati Fagskolen plikter å tilby relevant yrkesrettet utdanning av høy kvalitet. Fagskolen har derfor sterkt fokus på elev- og/ studentdemokratiet og

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

SPJELKAVIK VIDEREGÅENDE SKOLE

SPJELKAVIK VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVHÅNDBOK HMS HELSE-MILJØ-SIKKERHET SPJELKAVIK VIDEREGÅENDE SKOLE 1 INNHOLD Del 1 Om Helse, Miljø og sikkerhet s. 3 Beskrivelse av HMS-systemet for elever s. 4 Organisering og ansvar s. 5 Seksjonskontaktens

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene Skolemiljøutvalg Veileder til medlemmene Innhold 1 INNLEDNING 1.1 Hva er et skolemiljøutvalg?... s 4 1.2 Hvorfor delta i skolemiljøutvalget? Hvordan kan DU bidra til at skolehverdagen blir bedre?... s

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : [] Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 03.04.2013 12:01:00

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Vernerunderapporter våren 2014 Versjon : 1 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 13.02.2015 09:39:00 Kristiansund videregående skole og Fagskolen i

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS

Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Utdrag fra vårt kvalitetssikringssystem Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 11.08.2011 08:48:00 Datakvalitet AS Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Kvaløya videregående skole

Kvaløya videregående skole Kvaløya videregående skole ORGANISERING OG ANSVAR I LEDELSEN Utgave: 6.00 Skrevet av: Snorre Bråthen Gjelder fra: 04.01.2016 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.id.: 2.8.1.1.1.1 Dok.type: Generelt Sidenr:

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Systematisk og kontinuerlig forbedring av miljøet

Systematisk og kontinuerlig forbedring av miljøet Systematisk og kontinuerlig forbedring av miljøet Tema: Ledelsens ansvar. Dok.type: Plan. Dato: 2010-04-28 Godkjenner: Astrid Gynnild Formål Planen skal bidra til å sikre at at det arbeides systematisk

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Inntak til fagskolen i Kristiansund Versjon : 2 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 24.03.2014 12:44:00 Datakvalitet AS Inntak til fagskolen i Kristiansund

Detaljer

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Denne rammen gir veiledning og retningslinjer for innholdet i skolens egen handlingsplan mot krenkende adferd, herunder mobbing og seksuell trakassering.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Skoleåret 2013-2014 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1.

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING August 2014 Stockshots.no INNHOLD Innledning 3 Definisjon av mobbing Meld fra 4 Dersom du har mistanke om mobbing Ved tilfelle av mobbing Alle har et

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

www.tromsfylke.no Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015

www.tromsfylke.no Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015 Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015 Temaer i dag - Hva er risikovurdering - Krav i lovverket og et blikk på konsekvenser for ulike yrkesgrupper i fylkeskommunen - Hvordan er dette forstått

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre, barnehage, Huset og Barn og unge tjenesten)

Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre, barnehage, Huset og Barn og unge tjenesten) VEDLEGG HMS plan - Barn og unge sektoren 1 Handlinger / tiltak som utføres årlig eller jevnlig gjennom året Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR HMS-ARBEID VED LØPSMARK SKOLE. MÅL.

PLAN FOR HMS-ARBEID VED LØPSMARK SKOLE. MÅL. PLAN FOR HMS-ARBEID VED LØPSMARK SKOLE. Juni 2012 MÅL. Løpsmark skole har flg. mål: Et systematisk HMS-arbeid som er satt i system og som kontinuerlig dokumenteres, samt evalueres. Sterk fokus på de ansattes

Detaljer

HMS-håndbok for ELEVER Godalen vgs

HMS-håndbok for ELEVER Godalen vgs HMS-håndbok for ELEVER Godalen vgs Vedtatt i SMU 27.09.10, revidert 06.03.12 (del 6.) Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Opplæringslovens kapittel 9a Elevenes arbeidsmiljølov... 3 2. Organisering av HMS-arbeidet

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Plan mot mobbing AULI SKOLE

Plan mot mobbing AULI SKOLE Plan mot mobbing AULI SKOLE Våre elever har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme,diskriminering og utestenging. Det betyr at alle som arbeider på

Detaljer

Rollebeskrivelser verneombudstjenesten. Aker Solutions MMO A/S

Rollebeskrivelser verneombudstjenesten. Aker Solutions MMO A/S part of Aker Rollebeskrivelser verneombudstjenesten Aker Solutions MMO A/S 2010 Aker Solutions Tittel Status Koordinerende Hovedverneombud. ( K-HVO) Vara Koordinerende Hovedverneombud (Vara K-HVO) Prosjekt

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

SUNNDAL VIDAREGÅANDE SKOLE

SUNNDAL VIDAREGÅANDE SKOLE ELEVHÅNDBOK HMS HELSE-MILJØ-SIKKERHET SUNNDAL VIDAREGÅANDE SKOLE INNHOLD Del 1 Om Helse, Miljø og sikkerhet s. 3 Beskrivelse av HMS-systemet for elever s. 4 Organisering og ansvar s. 5 Skoleledelsens ansvar

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

HMS-rapportering 2012

HMS-rapportering 2012 HMS-rapportering 212 Driftseining (skole, område, avdeling) Epostadresse til den som er ansvarleg for skjemaet Surnadal vidaregåande skole anders.talgo@mrfylke.no 1. BASISINFO OM DRIFTSEININGA Rektor/leiar

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer