3 / 05. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI. TIDENES STØRSTE landsmøte i Kongsberg!

Transkript

1 3 / 05 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI TIDENES STØRSTE landsmøte i Kongsberg! 236_Optikeren_3_2005.indd :00:42

2 1. Opplever dine pasienter ubehag på grunn av tørre øyne når de bruker kontaktlinser, f.eks. når de arbeider med en datamaskin? Ja Ja Nei 2. Har dine pasienter behov for fuktende øyedråper regelmessig? Nei 3. Har noen av dine pasienter sluttet å bruke kontaktlinser fordi øynene kjentes tørre? Still linsebrukerne de tørre spørsmålene Ja Nei 4. Har du pasienter som sier at de ønsker at de kunne bruke kontaktlinser igjen uten plager? Ja Nei Nå finnes den! Den nye kontaktlinsen som er utviklet for å hjelpe dine øyne å beholde en fuktig og frisk følelse selv i krevende miljøer Feeling is believing 2 Optikeren 3/05 ACUVUE, OASYS og HYDRACLEAR er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC _Optikeren_3_2005.indd :01:00

3 Innhold juni Leder Av Tone Garaas 6 60-årsjubileum med tidenes største landsmøte (- Inger) 11 Fremtidsverksted (- Inger) 12 Jubileum og prisutdelinger Av Trine Langaas REFERATER FRA FOREDRAG PÅ LANDSMØTET 18 Hans Torvald Haugo: Diagnostika - ett år etter (Av Gro Vikesdal) 19 Tommy Jensen: Netthinneavløsning et selvopplevd case (Av Gaute Mohn Jenssen) 21 H. R. Refseth og J.B. Ragnardottir: Partikler gjenværende i den stromale interfacen etter LASIK-operasjon (Av Lars Angaard) 21 Roger Buckley: The role of the optometrist in eye health care (Av Stein Bruun) 22 B. M. Aakre og V. Sundling: Tosidig keratokonus etter LASIK (Av Gro Vikesdal) 23 NKF: Kontaktlinsekontroller (Av Stein Bruun) 23 Kristine Brettingen Johansen: RGP-tilpassing i praksis når og hvordan (Av Gro Vikesdal) 24 Journalføring minst mulig men akkurat nok (Av Trine Langaas) 25 Tore Dalen: Når noe går galt, kan mye være galt (Av Gaute Mohn Jenssen) 26 Stian Johansen: Corneal haze og diffuslamillær keratitt etter refraktiv kirurgi (Av Lars Angaard) REFERATER FRA GLAUKOMSEMINARET 28 Søndagens program om glaukom (Av Stein Bruun) 30 Workshop A (Av Lars Angaard) 31 Workshop B (Av Trine Johansen) 32 Workshop C (Av Gro Vikesdal) ANNET STOFF 34 Bedre økonomi med kvalitetsstyringssystemer (- Inger) 36 Doktorgrad til Per Fosse Av Gaute Mohn Jenssen 38 Kurs for offentlig ansatte optikere Av Gaute Mohn Jenssen 5 Aktivitetskalender 44 Bransjenytt 51 Materialer fra A-Å, Beryllium og ben Tekst: Optikerkorpset i spissen for optikerene gjennom Kongsbergs gater. Foto: Paul Folkesson, Sverige. 236_Optikeren_3_2005.indd :01:06

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas, Gro Horgen Vikesdal, Trine Johnsen og Lars Angaard Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafi ka as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 4/ / / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.optikeren legges ut på ETTERUTDANNING - DET ER PÅLAGT OG TVUNGENT, DET! I følge helsepersonelloven er alt helsepersonell pålagt å holde seg oppgradert/etterutdanne seg. Det loven ikke sier noe om er hvordan dette kan gjøres og hvordan det bør dokumenteres. Nå har 461 medlemmer mottatt diplom som bevis for at de minimum har oppnådd det antall poeng som skal til. 760 har poeng, mange har maaaaaaange flere poeng enn det som skulle til, og mange har omtrent akkurat det som skulle til. NOF har siden innføringen av systemet avholdt landsmøter som, dersom man var med på alle faglige aktiviteter, ga nok poeng for å få diplomet, hvis man deltok på to av tre landsmøter i 3-årsperioden. Når 50% av den totale medlemsmassen har klart kravet, er det grunn til å være fornøyd. Eller er det ikke det? NOF har ikke satt som krav til medlemskap at man må oppnå et minimum antall poeng i løpet av perioden. Alle medlemmer er imidlertid lagt inn i etterutdanningsprogrammet. Av tallene ser vi at det er mange som ikke helt har nådd opp, men vi ser også at noen overhode ikke har fått poeng i perioden. I følge helsepersonelloven og forsvarlighetsprinsippet blir det da enda viktigere at man følger opp en spesialitet, som for eksempel kontaktlinser, med etterutdanning. Burde NOF registrere innen hvilken sektor medlemmene oppnår sine poeng.? I USA er svaret ja. Nå innfører UK tvungen etterutdanning og registrering, og de som har registrert en spesialitet, for eksempel terapeutiske midler, må dokumentere vedlikehold av kunnskap. I Tyskland må de som tilpasser hjelpemidler som utløser betaling fra staten, dokumentere etterutdanning. I Norge har NOF altså valgt å belønne med en gulrot, et diplom. Målet er at pasientene skal etterspørre diplomet dersom det ikke henger på veggen i den optometriske praksisen. Det kan ta tid Men i mellomtiden har vi det GØY. Det er en fryd å høre medlemmer si at etter masteren er jobben blitt gøy igjen. Det er flott å se alle som deltar på landsmøtet og er helter om kvelden og helter om dagen. Det er godt å registrere at alle kjeder respekterer helsefagdelen så mye at de budsjetterer med at de ansatte skal på kurs, for det er jo egentlig den enkelte som har ansvaret for å holde seg oppdatert! Jeg tror den entusiasmen som finnes blant så mange av våre medlemmer smitter over på pasientene. Jeg tror at pasientene blir mer og mer oppmerksomme på fagpersonens kunnskap og formidling. Jeg tror at det ikke finnes et annet land som kan måle seg med den frivillighet og glede over å lære som NOFs medlemmer demonstrerer. I framtidsverkstedet som ble avholdt under landsmøtet, kom temaet om tvungen etterutdanning opp. Man kan spørre seg om tvang kan ødelegge det vi har i dag, og det må vi vokte oss for. Spørsmålet er heller hva som må til for å stimulere de som ikke følger med. Kanskje må det komme en klagesak som krever dokumentasjon for at man har fulgt med, og da får vi håpe at vedkommende har dokumentasjonen i orden. I skrivende stund har NOF tilbudt den utlyste 50% stillingen som etterutdanningsleder til et medlem. Den største utfordringen hun får vil være å finne dem som i dag ikke fyller kravene til diplomet og å stimulere dem til å bli med. Et bredt tilbud som muliggjør deltakelse for alle, prioriteres også. I internasjonale sammenheng må jeg si at jeg er stolt av å komme fra Norge, når utenlandske foreleser som har vært hos oss, med entusiasme formidler hvilken enestående iver og kollegialitet som norske optikere viser. Utfordringen er nå å få alle medlemmene med! Tone Garaas Generalsekretær 4 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :01:09

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. E S S I L O R I N F O R M E R E R: juni BCLA 2005 Clinical Conference Brighton, England juni IVBV Kongress 2005 Lahnstein, Tyskland juli Global Orthokeratology Symposium Chicago, Illinois, USA september China Int l Optics Fair 2005 Beijing oktober EFCLIN Wien, Østerrike oktober SILMO november Hong Kong Optical Fair november Vision Canada East Montreal, Quebec, Canada desember Academy 2005 San Diego januar Optik 2006 Svenska Mässan, Göteborg I hele april gjennomførte Essilor Norge en informasjons runde med 25 møter rundt om i landet. Vi takker hver og en av dere som deltok og håper dere fikk like mye ut av møtet som oss. Essilor Norge ønsker å bruke tilbakemeldingene fra møtene til å forbedre våre tilbud på produkter og tjenester. I den forbindelse står og Ordreweben sentralt. Ordreweben forenkler betraktelig funksjoner som bestilling av skreddersøm, beregning av kanttykkelse, beregning av utsalgspriser og fjerninnsliping. Dersom dere ikke allerede har brukernavn og passord til essilor.no og ønsker å teste alle muligheter på vår ordreweb, gå til og benytt demo som brukernavn og demo som passord. Fortsatt interessert? Kontakt din Key Account Manager for eget passord og brukernavn. Ordreweben blir i løpet av mai måned integrert i Optimal og Vista. Ta kontakt med din dataleverandør for oppdatering. Vi minner også om vårt Komplett Program for å møte konkurransen som kommer på pris. Mangler du informasjon, ta kontakt med kundeservice på tlf På kort tid har Crizal Alize rukket å bli vår mest solgte coating, dette er takket være de fordelene det har. Crizal Alize betyr enklere renhold og klarere glass for forbruker. Crizal Alize er det eneste produktet på markedet hvor ekstra tape ikke er nødvendig ved innsliping takket være Azur belegget som er lagt på. Det betyr for dere en enklere og raskere håndtering på verkstedet, mindre brekkasje og bedre økonomi. Se annonse i denne utgaven av Optikere, for brosjyremateriell og plakater; spør din faste kontaktperson på Kundeservice. Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf , 5 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :01:12

6 60-ÅRSJUBILEUM 60-ÅRSJUBILEUM med tidenes største landsmøte Ja, det ble det faktisk. Endelig opptelling viser at det totalt var nær 660 personer til stede på landsmøtedagene på Kongsberg, det vil si rundt 10 personer flere enn på det legendariske landsmøtet i Haugesund i Og det var ikke bare mange mennesker, det var også mange aktiviteter av så vel organisatorisk som faglig art, det var fest og det var høy stemning. Styreleder Bjørn Westerfjell ønsket velkommen til landsmøtet. Foto: Inger Hele tre og en halv dag varte hele arrangementet, og mange var med hele tiden! At Kongsberg ble valgt til landsmøtested i jubileumsåret var både symbolsk og populært. Det var i Kongsberg den moderne optometrien startet med kurs, skole og utdanning, og de fleste optikere har nær tilknytning til byen. Dette var landsmøtet da man både evnet å se fremover og bakover. Et jubileum er jo en naturlig tid for å se bakover på det som har vært, noe man gjorde ved å dele ut NOFs ferske historiebok som gave til alle medlemmene. Til å bære bok og sakspapirer i fikk hver enkelt også en ryggsekk spesiallaget for optikerne, med NOFs nye slagord: Første kontakt for bedre syn! flott skrevet på bærestroppen. Ikke rart at mange av medlemmene ble overveldet. Tale ved HiBus rektor Med start torsdag middag med fremtidsverksted (se egen artikkel) hvor alle deltakerne bidro, var stemningen satt. Fredagen var det duket for de formelle forhandlingene, som ble åpnet med at styreleder Bjørn Westerfjell ønsket velkommen, og ga ordet til rektor ved Høgskolen i Buskerud, Kristin Ørmen Johnsen, som åpnet landsmøtet. Hun uttrykte stolthet over optikerutdanningen på Institutt for optometri og synsvitenskap, og sa at hun var imponert over arbeidet som har blitt gjort med utvikling av faget. Optometrimiljøet satser nå videre og vil utvikle et doktorgradtilbud her i landet innen 2010, sa hun, og pekte på at synsvitenskap er et kjerneelement 6 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :01:14

7 ) Optiker Roar M. Stenland ga ros til styret for god jobbing. Foto: Gaute Mohn Jenssen 2) Rektor Kristin Ørmen Johnsen ved HiBu ønsket velkommen og åpnet NOFs 60. landsmøte. Foto: Gaute Mohn Jenssen 3) Berit Nerland ønsket velkommen til Kongsberg, og alle de fremmøtte fikk ryggsekk, historiebok, nødvendige papirer og billetter til det de skulle delta på. Foto: Inger i dette. Forskning er en viktig del av et fag i utvikling og gir legitimitet, men gjør det også attraktivt å bli optiker. Rektor Ørmen Johnsen var opptatt av at det kan bli en knoppskyting og lages flere utdanninger i ytterkantene av optometrien, som for eksempel utdanningen innen lys som nå tilbys ved Høgskolen i Buskerud, avdeling Drammen. Det blåser en universitetsvind over Norge, sa hun og viste til at utdanningskartet er under revisjon. Foreløpig er det ingen andre som har utdanning innen optometri, sa Ørmen Johnsen og mente at det er det heller ingen andre som skal ha. Den skal kun være her, og doktorgrader i optometri skal heller ikke kunne tas andre steder i landet. Gode studenter og motiverte lærere er god reklame for faget, sa hun før hun ønsket alle velkommen til å få en omvisning på høgskolen, og gratulerte NOF med jubileet. Prosjekt 2005 og ny strategiplan Styremedlem Bente Monica Aakre hadde fått i oppdrag å presentere arbeidet som har vært i Prosjekt Ved hjelp av et såkalt hjernekart synliggjorde hun det omfattende arbeidet som har vært nedlagt så vel i faglige emner som antall mennesker involvert. Styreleder Bjørn Westerfjell presenterte NOFs nye strategiplan. Kortversjen av denne er er trykket i egen ramme i tilknytning til denne artikkelen. Landsmøteforhandlinger Styreleder Bjørn Westerfjell åpnet det sekstiende ordinære landsmøtet i Norges Optikerforbunds historie med å informere om at direkte henvisningsrett fra optiker til øyelege etter all sannsynlighet er et faktum i løpet av året. Forskriftsendringer som går ut på å gi optikere og enkelte andre yrkesgrupper direkte henvisningsrett til spesialist, går nå ut på høring, og mye tyder på at endringene går igjennom. Informasjonen vakte naturlig nok stor begeistring og spontan applaus blant de nær 200 medlemmene i salen. Om det var denne gode nyheten eller en uallminnelig tilfreds forsamling som hadde skylden for de ellers tause forhandlingene, skal være usagt. Faktum er i hvert fall at landsmøtet ble planket igjennom uten en eneste kommentar, og dette til tross for at det var foreslått betydelige endringer, blant annet i lovene. Eller kanskje skyldtes det ganske enkelt den svært ryddige og dyktige måten nestleder Hans Torvald Haugo la frem lovendringene på. For til tross for store endringer i lovteksten kunne han berolige alle med at dette i hovedsak dreide seg om en modernisering og ajourføring, slik at lovene igjen skulle være i takt med virkeligheten. I prinsippet er lovverket beholdt, sa han. Den eneste reelle endringen er at antallet bedriftsrepresentanter i styret foreslås endret fra to til tre. Og dette var det altså ingen som hadde innvendinger mot. Ingen hadde heller kommentarer til regnskap, budsjett, årsberetninger fra etikkomiteen eller spesialistkomiteen. Også valgkomiteens forslag gikk igjennom uten motforslag. Eneste endring i det nye styret var at Helge Stokke, Bergen, gikk ut og at Olaug Skrøppa, Bergen, kom inn i styret. Informasjon fra Institutt for optometri og synsvitenskap Etter at landsmøtet var hevet ba instituttleder Janne Dugstad om ordet for å informere litt fra skolen. - Den største utfordringen for instituttet har dette året 7 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :01:28

8 60-ÅRSJUBILEUM Magasinparken ved Numedalslågen var et populært sted i lunchpausen lørdag. Foto: Inger vært den nye ordningen med praksisplasser for studentene i andre klasse, sa Dugstad, som likevel mente at takket være velvilje fra bransjen har dette gått bra. På forskningsfronten har våre forskere Gunnar Horgen og Hele 200 optikere deltok på årets landsmøteforhandlinger som ble avholdt i kinoen i Kongsberg. Foto: Gaute Mohn Jenssen Dick Bruenech tatt skrittet ut på det internasjonale markedet ved at de nå stadig mottar henvendelser med ønske om foredrag og artikler til kongresser og tidsskrifter, kunne hun fortelle. Janne Dugstad beklaget overfor optikerne at utviklingen av nye kurstilbud har vært lavere enn planlagt. Dette skyldes blant annet sykemeldinger blant de ansatte på instituttet, kunne hun forteller. Derfor har heller ikke GKD1(godkjenningskurs diagnostiske medikamenter)-kursene kommet i gang som forutsatt. Hun kunne imidlertid fortelle at man igjen har et samarbeid med PCO om et nytt MSc-kurs og at man høsten 2005 setter opp et kontaktlinsekurs i Oslo, i tillegg til kurset på Kongsberg. Det nye kurstilbudet i lysdesign har også instituttet ved Kjell Inge Daae ansvar for. Sist, men ikke minst, arbeider man med på sikt å kunne tilby en mastergrad på Kongsberg. Synsinformasjons generalforsamling Etter optikertog gjennom Kongsbergs gater, konsert med optikerorkesteret, serimonielle aktiviteter og prisutdelinger (se egen artikkel) samlet 100 medlemmer seg 8 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :01:43

9 Lørdag ettermiddag var et rom i restauranten avsatt til mimring. Her underholdt Bjørn Spiten ved pianoet. Foto: Inger til generalforsamling i Synsinformasjon. Også denne ble preget av fred og fordragelighet, uten annet enn et par oppklarende spørsmål. Synsinformasjons lover hadde fått litt mer enn en kosmetisk ansiktsløftning, da det her ble foreslått følgende endringer: Synsinformasjon åpnes for medlemskap for enkeltmedlemmer NOLF. Antallet styremedlemmer økes fra seks til åtte. De to nye styremedlemmene må nødvendigvis ikke være optikere, men kan være representanter for medlemsbedrifter. Registrerte bedriftsrepresentanter (eller en person med fullmakt) skal kunne delta på Synsinformasjons generalforsamling med tale- og stemmerett. Haugo gjennomgikk alle paragrafene og forklarte endringene i hver av dem. Han orienterte også om at lovene har vært sendt ut på høring hos en rekke medlemmer og har vært gjennomgått av advokat før de ble lagt frem. De nye vedtektene, så vel som regnskaper og budsjetter ble enstemmig vedtatt. De nye vedtektene gjøres gjeldende fra Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :01:54

10 60-ÅRSJUBILEUM STRATEGIPLAN VÅR UTFORDRING Være en interesseorganisasjon for våre medlemmer gjennom å: Bidra til å videreutvikle optometri som en selvstendig, velutdannet og regulert (autorisert) helseprofesjon. Bidra til at optikere/optometrister representerer den primære helsetjenesten når det gjelder øyet og det visuelle systemet. Bidra til at optikeren/optometristen kan gi omfattende øye- og synshjelp, som inkluderer refraksjon og ordinasjon, fremstilling av synshjelpemidler, oppdagelse, diagnostisering og administrering av øyesykdommer og rehabilitering av tilstander i det visuelle systemet. 1 2 (Kilde: Concept of optometry, World Council of Optometry) VÅR VISJON Være innbyggernes naturlige første kontakt for bedre syn 3 VÅR STRATEGI Norges Optikerforbund skal bidra til at vår profesjon får sin berettigede plass i det offentliges helsepolitikk. Norges Optikerforbund skal bidra til at bransjen leverer den kvalitet som er beskrevet i forbundets kompetansestandarder og kliniske retningslinjer. 1) Gata foran Grand Hotel ble sperret av med et kjempetelt for å huse alle optikerne i de dagene landsmøtedagene pågikk. 2) Fredag kveld var det stor stemning i teltet hvor Torhild Sivertsen og Notodden Blues Band spilte til dans. 3) Utstyrsleverandører medlemmer NOLF stilte med utstilling alle dagene. Her slapper noen av representantene av mens optikerne er på møte. Foto: Inger Det sosiale programmet Når det gjaldt det sosiale programmet hadde man slått på stortromma fredag kveld og hadde i utgangspunktet invitert til hele seks forskjellige aktiviteter, som den enkelte kunne velge blant. Da påmeldingene ble talt opp viste det seg likevel at bare tre av aktivitetene kunne gjennomføres. Dette førte til at noen dro med Håkon Eide som guide til Lågdalsmuseet for å bese optikkavdelingen, mens noe over hundre personer tok turen inn gruvene og deltok på vinkurs, som etter kommentarene å dømme hadde vært fenomenalt både intellektuelt og smaksmessig. Resten av deltakerne gikk på bluesaften i NOF-teltet ved Grand. Her underholdt Notodden Blues Band og Torhild Sivertsen til ut i de små timer. Ingen tvil om at det var populært og at stemningen var høy. Lørdag kveld underholdt Band of 69 med musikk fra 60- og 70-tallet i optikerrteltet, og stemningen var stor. - Inger 10 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :04:46

11 Fremtidsverksted Allerede på torsdagen i landsmøteuka var den første optikersamlingen på Kongsberg. For første gang var medlemmene invitert til å si sin mening om fremtiden og hvordan forbundets langsiktige politikk skal utformes. Til styret og ledelsens store glede var det mange, nærmere bestemt rundt 130 medlemmer, som tok seg tid og gjerne ville være med på dette. Og her var det ingen som kunne sitte på sidelinjen og se på at andre hadde tanker og vyer. Her måtte hver eneste deltaker arbeide aktivt. Metoden var like effektiv som den til tider syntes kaotisk. I alle krinkelkroker på Grand Hotell satt en to-tre mennesker og tenkte så det knaket, før de til slutt skulle diskutere og bli enige om de viktigste punktene. Først gjaldt det å tenke på alt det negative som kunne skje. Pussig nok var det ikke så vanskelig kanskje har vi innbakt en skepsis og redsel for fremtiden! Deretter gjaldt det å finne frem de positive fremtidsfaktorene. Til slutt skulle vi finne frem drømmene våre. Hva er det vi drømmer om? Tenk om. Det var bedriftsrådgiver Magne Bjørnerud, som har vært organisasjonenes rådgiver i en årrekke og som sist har ledet arbeidet med Prosjekt 2005, som hadde regien også på dette fremtidsarbeidet. Her delte han i utgangspunktet inn alle medlemmene i to grupper etter alder, de eldste og de yngste. Naturlig nok var det mange studentmedlemmer i gruppen de yngste. Dernest ble to og to satt sammen, fortsatt to gamle og to unge. Man skulle enes om fem punkter innen de oppsatte oppgavene. Siden ble vi satt sammen til grupper på fire innen sammen aldersgruppe, inntil vi til slutt ble satt sammen med fire fra den andre aldersgruppen. Vi gamle trodde naturligvis at de unge hadde helt andre tanker enn oss selv, men der ble vi overrasket. Da oppsummeringen skjedde viste det seg at det kun var småting som differerte. Stikkordsmessig var nær sagt alle var opptatt av utdanning, kompetanse, bedre samarbeid med annet helsepersonell, direkte henvisningsrett, økt styring av rammebetingelsene og sist men ikke minst av at det må bli mulig å leve av synsundersøkelsen. Alt som ble produsert denne ettermiddagen på Kongsberg er tatt vare på og vil bli sammenfattet i en egen rapport. Denne skal være et nyttig dokument når Norges Optikerforbund skal fortsette sitt utviklingsarbeid. Sikkert var det i hvert fall at prosessen engasjerte sterkt, og sikkert kunne holdt på i mange flere timer enn det som var til rådighet, gode medhjelpere fra lærerstaben på HiBu hadde sitt fulle hyre med å få gruppene til å konkludere og komme videre i diskusjonene. Av kommentarene som falt etterpå, syntes det som om deltakerne var godt fornøyd med denne måten å jobbe på. Vi følte at det ga en flying start til landsmøtet dagen etter. Tekst og foto: Inger Forsamlingen ble delt inn i de unge og de gamle. Her er noen av de unge samlet på scenen. Bedriftsrådgiver Magne Bjørnerud fikk 130 personer til å diskutere fagets fremtid. 11 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :11:42

12 JUBILEUM OG PRISUTDELING Optikerkorpset holdt under kyndig ledelse av dirigent Morten Sivertsen, en kort, men feiende konsert i kinoen, blant annet med det spesialkomponerte stykket Anisometropisk jubileumsmarsj - best i to. Tone Garaas takket Inger Lewandowski og Stein Bruun for arbeidet med historieboka Fra optikk til optometri med å overrekke billett for deltakelse på den kongressen som dere alltid har drømt om. Prisen for beste optikerwebside, Optimal Optikk-prisen, gikk til Hansson Synssenter, som også vant denne prisen i Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :11:56

13 Jubileum og prisutdelinger Etter NOFs Landsmøte og før generalforsamling i Synsinformasjon fredag ettermiddag var det satt av tid til feiring. For anledningen hadde over 30 optikere fra hele Norge børstet støv av musikkinstrumentene sine og dannet Optikerkorpset. Korpset dannet fortroppen da hele landsmøtet markerte 60-årsjubileet ved å gå i tog fra Grand hotell til Kongsberg kino. Kyndig ledelse av dirigent Morten Sivertsen og knallhard øving dagen før resulterte i skikkelig låt i korpset. De mottok stående applaus fra salen etter en kort konsert i kinoen der det spesialkomponerte stykket Anisometropisk jubileumsmarsj - best i to var høydepunktet. Prisutdeling Det ble delt ut priser for beste digitale bilde og beste optikerwebside, sponset av henholdsvis Essilor og Optimal optikk. Prisen for beste digitale bilde, Essilorprisen 2005, gikk i år til høgskolelektor/optiker Ellen Svarverud, Institutt for optometri og synsvitenskap. Vinnerbildet er en unik dokumentasjon av den sjeldne tilstanden Peters anomali og var tatt gjennom gonioskoplinse ved bruk av spaltelampe. Bildet kan beskues på NOFWEBen ( Ellen mottok et digitalt kamera i tillegg til utmerkelsen og diplom. Prisen for beste optikerwebside, Optimal Optikk-prisen, gikk til Hansson Synssenter, som også vant denne prisen i Sidene må sies å være tidsriktige, dog med et typisk konservativt preg. Dette kan samsvare godt med den image en optometrisk praksis ønsker å ivareta. var noe av begrunnelsen fra juryen. Firmaet ble tildelt en håndholdt GPS fra prissponsoren. 13 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :12:15

14 L CIBA Vision 236_Optikeren_3_2005.indd :12:16

15 JUBILEUM OG PRISUTDELING Alle tidligere gullmerkemottakere som var til stede, fikk overrakt blomster. Fra venstre Inger Lewandowski, Magne Helland, Jan- Erik Arnestad, Tone Garaas, Svein Gustav Paulsen, Kjell Inge Daae, Johan Spiten, Stein Bruun, Bob Fletcher, Gaute Mohn Jenssen og Roar M. Stensland. Leder av det svenske optikerforbundet, Paul Folkesson, hilste Norges Optikerforbund og overrakte gave i forbindelse med 60- årsdagen. Foran talerstolen står to collager som var gaver til NOF fra Institutt for optometri. Tre høyt rangerte priser ble delt ut til norske optometrister som gjennom flere år har utmerket seg innen faget på en særdeles positiv måte: NOFUSprisen NOFUSprisen gikk til Arnulf Myklebust. Mest ble nok prisen tildelt Arnulf for hans engasjement med psykisk funksjonshemmede under Special Olympics Arbeidet hans der vakte stor anerkjennelse, ikke minst fra internasjonale kollegaer. I tillegg er jo Arnulf en ressursperson som er engasjert på mange felter innen vårt fagmiljø. NOFs hedersmerke i gull Gullnåler ble delt ut til Gaute Mohn Jenssen og Dick Bruenech. Mohn Jenssen for hans mangeårige engasjement på flere arenaer nasjonalt. Han har blant annet vært medlem av redaksjonskomiteen for Optikeren siden 1989, der han også har stått for de aller fleste forsidebildene. Gjennom sitt arbeid på hjelpemiddelsentral er han en fagperson innen svaksyntoptikk og sentral innen det utvalget som NOF har nedsatt innenfor arbeidet med optometrisk rehabilitering av svaksynte (ORAS). Dick Bruenech fikk gullnål for virkelig å ha satt norsk optometri på kartet ved sin forskningsaktivitet på Biologisk forskningslaboratorium ved Institutt for optome- 15 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :12:19

16 JUBILEUM OG PRISUTDELING ) NOFUSprisen gikk til Arnulf Myklebust hovedsakelig for hans engasjement med psykisk funksjonshemmede under Special Olympics 2004, hvor arbeidet hans vakte stor internasjonal anerkjennelse. 2) Prisen for beste digitale bilde, Essilorprisen 2005, gikk i år til høgskolelektor/optiker Ellen Svarverud, Institutt for optometri og synsvitenskap. 3) NOFs hederstegn i gull ble tildelt Gaute Mohn Jenssen for hans mangeårige engasjement spesielt innen svaksyntoptometrien, men også som medlem av redaksjonskomiteen for Optikeren siden ) NOFs hederstegn i gull ble tildelt Dick Bruenech for å ha satt norsk optometri på kartet ved sin forskningsaktivitet på Biologisk forskningslaboratorium ved Institutt for optometri og synsvitenskap. tri og synsvitenskap. Dick har mottatt anselig anerkjennelse internasjonalt så vel som nasjonalt, både ved publisering av vitenskaplige artikler på høyt nivå, og som engasjerende foredragsholder. Spesielt i år, ved forbundets 60-årsjubileum, var at alle tidligere gullmerkemottakere som var til stede, ble kalt fram på scenen: Bob Fletcher, Roar M. Stensland, Stein Bruun, Johan Spiten, Kjell Inge Daae, Svein G. Paulsen, Tone Garaas, Jan Erik Arnestad og Inger Lewandowski fikk overrakt blomster. Gaver til 60-årsjubilanten Instituttleder Janne Dugstad overrakte en jubileumsgave til NOF fra HiBu, to bilder (collager) laget av tidligere dekan ved høgskolen, Erling Stranden. NOF er målrettet inkluderende og generøs kort sagt en hyggelig samarbeidspartner å ha, sa Dugstad. En minnegave ble også overrakt til NOF fra Optikerförbundet i Sverige v/paul Folkesson, som pekte på viktigheten av at det går bra for norsk optometri. Når det går bra for dere går det også bra for oss i Sverige og Danmark, sa han og viste til samarbeidet og nytten de nordiske landene har av hverandre. Tone Garaas takket til slutt Inger Lewandowski og Stein Bruun for arbeidet med historieboka Fra optikk til optometri. De to fikk hver sin billett for deltakelse på den kongressen som dere alltid har drømt om. Optikeren gratulerer alle prisvinnerne. Tekst og foto: Trine Langaas, Kongsberg 16 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :12:34

17 Systane for øyne som føles tørre Unik beskyttelse Rask komfort Langvarig virkning TM HYDRATERENDE OOGDRUPPELS GOUTTES OCULAIRES HYDRATANTES BEFEUCHTENDE AUGENTROPFEN GLEM TØRRHET ml STERILE A HUSK SYSTANE 236_Optikeren_3_2005.indd :12:57

18 LANDSMØTEFOREDRAG HANS TORVALD HAUGO: Diagnostika ett år etter Optiker Hans Torvald Haugo, M.Sc., ble av landsmøtet fredag valgt til nestleder i forbundet, et verv han har innehatt siden landsmøtet Han jobber til daglig hos Austrheim Optikk i Tønsberg. Lørdag morgen skulle Haugo lede oss gjennom en debatt om hvordan ett års erfaring med diagnostiske medikamenter har påvirket vår bransje. (André Stensland skulle egentlig ha deltatt i denne debatten, men måtte melde avbud på grunn av sykdom.) Haugo startet med å si at han ønsket å utfordre det indre engasjementet i oss i denne diskusjonen. La det ulme inni fjellet, la oss bli engasjert innenfor trygge rammer! De viktigste kjennetegnene ved vår bransje har vært solid fagkunnskap, dyktighet på service og god faglig hjelp. Hva nå? Har vi skapt oss fiender på grunn av de diagnostiske hjelpemidlene? Har vi skapt interne spenninger, profesjonskamp mot legene og endret forhold til pasientene? Hva er egentlig dagens studenter opptatt av? Er det bare anatomi, sykdomslære og kirurgi som gjelder? Har utdanningen blitt grunnleggende endret? Hva med optoteknikk og tekniske kunnskaper? Alle bør ha tatt et standpunkt til dette! Er diagnostiske hjelpemidler starten på slutten av den nordiske optikermodellen? NOFs undersøkelse Fra høsten/vinteren 2005 vil ca. 180 norske optikere ha rettigheter til å bruke diagnostika. Dette har kostet bransjen rundt millioner bare i skolepenger, mat og reiser, i tillegg til tapte inntekter for bedriftene. Er det verdt det? NOF har gjennomført en spørreundersøkelse blant de optikerne som har fått tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter frem til nå. Denne undersøkelsen viser blant annet at mer enn 20% ikke har benyttet seg av rettighetene sine. 1/3 har brukt cycloplegium, mydriatika og lokalanestesi. 7% har erfart bivirkninger, som regel kløe og/eller svie og rødhet. Ingen tilfeller av anafylaktiske reaksjoner eller bruk av epipenn har vært registrert. Videre er 76% av de som har rett til å bruke diagnostika mellom år. 78% bruker dråpene på 0-15% av pasientene. 29% mener at rettighetene har ført til endret forhold til kollegaer (optikere, leger og øyeleger). Flere har opplevd å få henvisninger fra andre optikere. 93% mener at optometrisk kompetanse samsvarer med de funn og eventuelle problemer som bruk av diagnostiske gir. Oppsummering av undersøkelsen: optikerne føler seg trygge på bruken av dråpene de opplever en endret faglig respekt fra pasientene de får henvisninger fra kollegaer de har opplevd mest positive reaksjoner fra pasientene det har vært bivirkninger hos nesten 1/3 av pasientene dråpene brukes lite diagnostisk, optikerne vet på forhånd hva de skal se etter, og dråpene brukes for å få bedre innsikt og bli sikrere på sine funn Diskusjon Haugo og Camilla Kjelland Verngård hadde en trivelig passiar på scenekanten hvor de diskuterte litt rundt bruken og nytten av dråpene i det daglige. Verngård har jobbet med diagnostiske hjelpemidler i flere år under delegering av en øyelege, men synes det er godt nå å ha fått ansvaret selv. Haugo fortsatte med å stille noen spørsmål ut i salen: 1) Har pasientene forståelse for vår nytte av diagnostiske? Synes de det er greit å betale for den kompetansehevingen faget ønsker? 2) Er vi flinke nok til å ta betalt for den ekstra jobben? 3) Interne spenninger. Noen kollegaer føler seg uten faglig verdi. Faller verkstedarbeid, tilpasning av harde kontaktlinser, håndsliping osv. ut av yrket vårt? Har vi råd til dette? Fra salen kom det innspill fra Arild Krogh som mente at, ja, dette har vi råd til. Det er en naturlig del av utviklingen. Når vi startet med kontaktlinser var det jo få som drev med det også i starten. Noen få var overlegne de andre, og sånn må det være for at utviklingen skal gå videre. Tone Garaas ytret at NOF ønsker at alle skal få et likt fundament i bunnen. Det vil ta noen år før vi får til dette, og utover grunnkompetansen vil det alltid være noen forskjeller. Det er helt greit at noen kan være spesialister på sine områder! Noen påpekte at de synes det går for mye ressurser til mastergraden, det finnes ikke noe i mellom for de som ikke ønsker å ta denne. Andre kurs ble etterlyst. Tone Garaas informerte da om GKD1 og GKD2 som arrangeres på HIBU, kurs som er utarbeidet for å få alle optikere opp på et nivå som innebærer diagnostiske rettigheter. GKD2 er et kurs som starter på dagens utdanningsnivå for avgangsstudentene, og de fleste vil nok trenge litt selvstudier før de starter på dette kurset. Bare ti år bakover i tid ser vi at utdanningsnivået er betydelig hevet. Janne Dugstad påpekte at også arbeidsplasskurs og kurs i rehabilitering av svaksynte arrangeres på HIBU, men at de er avhengige av nok påmeldte for å gjennomføre dem. 18 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :13:00

19 LANDSMØTEFOREDRAG TOMMY JENSEN: Netthinneavløsning et selvopplevd case Optiker Tommy Jensen Tommy Jensen var ferdig utdannet optiker fra HiBu i I følge han selv har han generelt god helse, det er ingen kjente øyesykdommer i familien, og han har brukt briller for moderat myopi siden I forbindelse med mastergradutdanning og en øvingsuke på HiBu høsten 2002 ble det funnet lattice degenerasjon med binokulært oftalmoskop. Området var elevert og hadde en pigmentert avgrensing. Det ble stilt spørsmål om det kunne være en retinoschisis. Ut i fra nevnte funn henviste Jensen seg selv til Nordland Sentralsykehus. Her ble diagnosen netthinneavløsning stilt, og han ble henvist videre til Regionsykehuset i Tromsø for operasjon. Denne skulle finne sted i august, men ble utsatt til oktober fordi Jensen skulle til USA i forbindelse med masterutdanningen. Jensen mente dette kunne forsvares fordi han ikke hadde hatt noen symptomer i tilknytting til avløsningen og pigmenteringen som var funnet, tilsa at det minst hadde gått 3 måneder siden selve avløsningen. Når det gjaldt symptomer ble Jensen mer oppmerksom på disse etter at diagnose var satt. Det han etter hvert merket best var en lysboble som forflyttet seg når han la seg om kvelden. Jensen fortsatte med å vise fundusbilder av tilstanden, samt bilder fra operasjonen i oktober Det ble utført en kryobehandling klokken 6 i et område med lattice degenerasjon på høyre øye, mens det på venstre hvor avløsningen var diagnostisert, ble utført kryobehandling fra klokken 4-8 og klokken 11 og en cerclage ble montert. Det ble også utført drenering av subretinal væske. Jensen hadde ikke fått beskjed om at det ville bli utført kryobehandling på høyre øye og ble ganske overrasket da han våknet opp etter inngrepet med en visus på henholdsvis 20/100 og 20/200 på høyre og venstre øye. I tillegg opplevde han smerte, fotofobi og chemosis (svelling av konjunktiva). Dagens situasjon er imidlertid bra og Jensen har en refraksjon på høyre øye på 4,25 0,75/180 og venstre 6,75 1,0/150. Visus 1,0 på begge øyne. Etter operasjonen har han hatt ca 300 laserskudd på høyre øye. Disse kunne av og til oppleves som smertefulle, men ble i hovedsak oppfattet som lysglimt når de ble avfyrt. Jensen oppsummerte sitt innlegg på følgende vis: Hva gjør man med en person (mann) på 32 år som er moderat myop (-4,5), symptomfri, normal visus og ingen øyeproblematikk i nærmeste familie? Jensen svarte selv på spørsmålet. Tenk myopi, ca 10% av befolkningen er myope mens gruppen utgjør ca 40% av netthinneavløsningstilfellene. Sjekk grundig perifert (dilatasjon?) med spaltelampe og 90D/78D linse. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen, Elverum 19 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :13:00

20 Komfort fra morgen til kveld Proclear er en linse som inneholder phosphorylcholine, et materiale som finnes i alle kroppens celler. Ettersom Proclearmaterialet binder vann, kan øyet holde et høyt væskeinnhold i og omkring linsen. En permanent vannbarriere dannes og gjør at linsen beholder formen og at det skapes mindre belegg. Det finnes flere fordeler med Proclear. Linsen er komfortabel å ha på hele dagen, den er kompatibel med øyevevet, den gir mindre irritasjon og økt tilfredsstillelse. Proclear er til for deg som enkelt vil oppgradere dine linsekunder uten ekstra kontroller. Cooper Vision Nordic AB, Ågatan 26 A, Mölndal, Sverige. Tlf _Optikeren_3_2005.indd :13:03

21 I tillegg til å se på metoder som direkte ser på strukturforandringer, kan enkelte metoder av perimetri også oppdage tidlig nerveskade før funksjonell skade. FDT matrix FDT matrix Ser tidlig synsfeltskade ved å undersøke nervefibre fra retinale ganglionceller fra den magnocellulære banen. Disse er i mindre antall og ved å undersøke disse, i motsetning til nervefibre med overlappende felt, kan en finne skade ved glaukom tidligere. Det blir presentert flikkende svart/hvite søyler som gjør at disse nervecellene reagerer. SWAP B Y SWAP B Y Metoden bruker blå sirkler for tidlig oppdaging. Problemet ved denne testen er at det må testes ved full threshold modus, noe som er tidkrevende. Nyere versjoner som kommer vil bli mindre tidkrevende. GPA er en sofistikert progresjonsanalyse for oppfølging. Tekst og foto: Lars Angaard, Oslo WORKSHOP B: Lek med perimeteret Peter Åsman 85 % av de synsfeltmålingene som utføres i klinisk praksis, utføres på glaukompasienter. Det er derfor viktig å kunne gjenkjenne typiske glaukomutfall og kunne relatere dem til endringer på papill og fundus. Det er også viktig å kunne skille dem fra andre typer synsfeltutfall. Når man tolker synsfeltmålinger er det viktig å huske på at en og samme pasient kan ha flere diagnoser På denne workshopen fikk vi en gjennomgang av ulike typer synsfeltsutfall som er vanlig å se hos pasienter med glaukom. For å lære å se sammenhengen mellom strukturelle og funksjonelle endringer ble også noen av synsfeltutfallene sammenlignet med fundusbilder tatt av samme pasient. Eksemplene vi gikk i gjennom var synsfeltsmålinger utført med Humphrey Tidlig glaukom kan sees som små sentrale defekter i synsfeltet. Et slikt utfall kan også sees hos pasienter med AMD og/eller optisk neuritt. For å kunne differensial-diagnostisere i slike tilfeller, er det viktig å i tillegg utføre en grundig anamnese og fundus undersøkelse. Man må relatere pasientens symptomer til de tegn som observeres. For eksempel vil optisk neuritt i tillegg til synsfeltutfallet, gi en pupilledefekt og påvirke fargesynet. Anterior ischemisk optisk neuritt (AION) gir typisk ett stort, dypt synsfeltutfall i inferiordelen av synsfeltet. Et tilsvarende utfall vil sees hos pasienter med en langtkommet glaukomskade. I dette tilfellet er det igjen anamnesen og fundusfunn som gir differensialdiagnosen. Papilledrusere er vanskelige, de gir dype parasentrale defekter som er veldig typisk for tidlig glaukom. Små pupiller kan gi utslag på gråskalaen, men hvis man ser på probabilityplotet vil det ikke sees noen defekter her. Vi ble gjort oppmerksomme på at store defekter eller forandringer som kommer akutt, aldri er glaukom. I slike tilfeller er det mer relevant å tenke i retning av vaskulær patologi f. eks stroke/venetrombose. Et annet nyttig poeng var at papilleblødninger faktisk ikke kun er typisk for normal tensjonglaukom, men oppstår periodevis i alle typer glaukom. Blødningene oppstår først i inferior- eller i superiordelen av papillen, så beveger de seg rundt papillen. Blødning i den papillomakulære bunten er derfor karakteristisk for en langtkommet glaukom. Det virket som de fleste som deltok på denne workshoppen, var veldig fornøyde. Det var til tider gode diskusjoner. Både erfarne og litt mindre erfarne brukere av ulike synsfeltscreenere fikk noe å bryne seg på. Trine Johnsen 31 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :17:53

22 SKANDINAVISK GLAUKOMSEMINAR WORKSHOP C: Vurdering av fundus og perimetrimålinger ved glaukom Bodil Helland startet med en grunnleggende gjennomgang av glaukom. Glaukom kan være primær eller sekundær. Primær glaukom deles igjen inn i åpenvinklet, normaltrykks, vinkelblokk eller kongenital glaukom. Primær åpenvinklet glaukom, POAG (primary openangle glaucoma) er den vanligste og ble lagt størst vekt på i presentasjonen. POAG er en progressiv optisk neuropati som gir papilleforandringer og synsfeltutfall. Utviklingen er bilateral, langsom og progressiv, selv med behandling. Intraokulært trykk (IOT), papilleforandringer og synsfeltutfall er typisk asymmetrisk. Kammmervannet dreneres vanligvis gjennom Schlemms kanal og den uveosklerale rute. Redusert drenasje er den vanligste årsaken til økt trykk og glaukom. Skaden er mekanisk eller vaskulær, den skjer i området rundt lamina cribosa og leder til apoptose (programmert celledød) i nervefiberlaget. Det som skades er aksonene til ganglion cellene. Resultatet er blokkering av nervesignaler og dermed tap av syn. Kjente risikofaktorer for glaukom er blant annet høyt IOT, høy alder, tynn cornea, glaukom i familien, afrikansk rase og myopi. Viktige momenter ved screening for glaukom er å ta hensyn til hornhinnetykkelse ved målig av IOT. I tillegg er en grundig evaluering av papillen og nervefiberlaget vesentlig. Det vil være 35-50% svinn av nervevev før man kan registrere synsfeltutfall. Familiehistorie og synsfeltundersøkelse er andre nødvendige undersøkelser. Ved vurdering av papillen kan det være nyttig å bruke aperturen på det direkte oftalmoskopet til å anslå størrelsen. Størrelsen på cupen følger størrelsen på discen og c/d forhold hos friske kan variere fra 0.0 til 0.9. Har man en stor disc vil man forvente et større c/d forhold. Det er verdifullt å følge endringer over tid, samt å se på asymmetri mellom øynene. ISNT-regelen sier at inferior brem skal være tykkest, etterfulgt av superior, nasale og tilslutt nasale brem. Denne er fin å bruke ved papillevurderinger. Videre ble blødninger ved disckanten nevnt som et tegn på glaukom. Disse har høyere prevalens i normaltrykksglaukom. En undersøkelse viste at 86,7 % av pasienter med discblødninger hadde en wedge-formet defekt i nervefiberlaget. Blødninger blir gjerne borte etter 3-6 måneder. Helland hadde flere fine fundusfotografier for å illustrere hvordan hun tenker ved slike vurderinger. Per Lundmark snakket i sin del om forskjellige perimetre og tolkning av synsfeltplott. Lysstimuli som presenteres i et perimeter måles i desibel, db, og dette blir også et uttrykk for retinas lysfølsomhet i det punktet som blir utsatt for stimuli. Desibelskalaen er logaritmisk, og det betyr at forskjellene vil være mindre dess høyere verdier vi har. Tabellen viser sammenhengen mellom desibel og luminans. Desibel Log Luminans Vi ser at dersom vi skulle brukt luminans som et utrykk for retinas lysfølsomhet ville skalaen gått til himmels. Hvis man presenterer to lyskilder hvor den ene har ti ganger så høy luminans, vil det oppfattes som dobbelt så sterkt av øyet, fortalte Lundmark. Altså ser vi logaritmisk. Full threshold (terskelverdi) gir en eksakt bestemming av retinas følsomhet og er en slitsom og vanskelig test å utføre for pasienten, da bare halvparten av stimuli vil være synlige. Supra threshold (supraterskelverdi) betyr at 95 % av stimuli er synlige for pasienten, og er derfor en mindre slitsom test å utføre. De fleste synsfeltscreenere tester i dag de sentrale 30 grader av synsfeltet, fordelt på et bestemt antall punkter. Skader som eventuelt måtte falle imellom disse punktene, vil derfor ikke bli oppdaget. En skade vil derfor ofte måtte ha en viss størrelse/omfang for å bli oppdaget. Det har likevel vist seg at man har lite å vinne på å ha flere enn 30 testpunkter. Bestemming av terskelverdi og dermed intensitet på testpunktene gjøres som første del av synsfeltundersøkelsen. Lundmark foretrekker den metoden som brukes blant annet på Hensons perimeter, nemlig å teste noen punkter på retina for å finne ter- 32 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :17:56

23 skelverdien der, og så gå ut ifra dette. Det optimale er å teste 6 db lyssterkere enn terskelverdi. Så hva ser vi etter når vi tolker et plott og ser etter glaukom? For det første redusert følsomhet (defekter/ skotomer). Er sensitiviteten normal for pasientens alder? Instrumentets manual vil inneholde forventede verdier. Synsfeltdefekter ved glaukom vil følge fordelingen av aksoner i nervefiberlaget. Defektene vil respektere den horisontale midtlinjen, men ikke nødvendigvis den vertikale. Parasentrale defekter er veldig typisk og sees hos opp til 70% av tidlige glaukompasienter. Ofte er skotomet bueformet ca ( Bjerrum skotom ). Såkalt nasalt step er også typisk. Dette er forskjell i retinas følsomhet over og under den horisontale midtlinje i den nasale perifere hemisfære. Dernest sammenligner vi følsomheten på hvert av øynene. Forskjeller mellom øynene kan indikere glaukom. Andre kjennetegn ved glaukom er multiple skotomer, diffuse grenser og variable testresultater. Det er ikke alltid man finner den samme defekten ved neste gangs testing. Det er også en stor læringseffekt på synsfelttestning. Åsman og kolleger fant at man burde teste glaukompasienter tre ganger for å få et pålitelig resultat. Perimetere har ofte anmerkninger, rødt flagg eller lignende, hvis resultatet ikke er pålitelig. Dette kan være på grunn av feilaktig korreksjon, kunstig defekter (prøveglass i veien) eller upålitelig pasientrespons (dårlig fiksasjon, falske positive og/eller falske negative). I slike tilfeller bør testen gjentas. Lundmark påpekte at det alltid er en fordel å være nøye med korreksjonen, selv om pasienten ser fiksasjonspunktet nesten uansett. Et annet praktisk tips ved tolkning er å snu synsfeltplottet opp-ned, da vil det samsvare helt med fundusbildet. Som en avslutning på en interessant forelesning var Helland og Lundmark enige om at i glaukomverden så er fundusvurderinger for diagnose og synsfeltplott for oppfølging. Gro Vikesdal O 33 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :17:56

24 Bedre økonomi med kvalitetsstyringssystemer I februar i år ble det i Oslo gjennomført en konferanse om kvalitet i helse- og omsorgssektoren med opp mot 300 deltakere. Her kunne vi høre representanter for større helseforetak fortelle om sitt arbeid med innføring av kvalitetssikringssystemer. Erfaringene som ble formidlet var utelukkende positive, og alle mente at dette arbeidet hadde lønt seg også økonomisk, selv om ingen la frem tall. Antagelig var det flere enn representantene for optikerne som forgjeves ventet på at også mindre foretak skulle fortelle om sine erfaringer. Det er ikke lett å trekke paralleller mellom sykehus med mange hundre ansatte og optiske forretninger med bare noen få ansatte, var Svein Gustav Paulsen og jeg enige om. Vi besluttet derfor å spørre Bibbi Barstad, som har jobbet som kvalitetssikringsleder i en årrekke både i mindre og større bedrifter, om hun kunne gi oss svar på noen av våre spørsmål. Kvalitetssikring og internkontroll Har kvalitetssikring noen hensikt for så små enheter som optiske forretninger? spør jeg, og blir møtt med et motspørsmål. - Er det kvalitetssikring du mener eller er det internkontroll? Jeg ser spørrende på Svein Gustav Paulsen som sier seg enig i at det nok er viktig å avklare dette spørsmålet først av alt. Hva er forskjellen på kvalitetssikring og internkontroll? - Når alt kommer til alt er det ikke så veldig store forskjellen, sier Bibbi Barstad. Internkontroll har mange felles trekk med et kvalitetssystem, men internkontrollen er pålagt gjennom norsk lov, mens kvalitetssikring er en frivillig sak. Kvalitetssikring gjøres i henhold til ulike ISO-standarder og fører som oftest frem til en sertifisering som må gjøres av et akkreditert byrå, for eksempel Det Norske Veritas. Deretter blir man revidert, vanligvis 1-2 ganger per år for å se om man etterlever standarden og får lov til å beholde sertifikatet. - Optikerne er jo helsearbeidere, og derfor underlagt internkontroll for helsevesenet, sier Svein Gustav Paulsen, som egentlig ikke ser noen hensikt for optikere å gå inn på et stort og kostbart kvalitetssikringssystem. Barstad er enig i dette og forteller at det finnes en internasjonal HMS-standard som har mange fellestrekk med ISO 9001, OHSAS I mange andre bransjer er det slik at et firma rett og slett ikke får ordre hvis det ikke er kvalitetssertifisert, sier Svein Gustav Paulsen. Dessverre får optikerne, blant annet når det gjelder arbeidsplassoptometri, bare forespørsler på pris, sier han. Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle kundene hvilke andre forhold de skal spørre etter. Det vil nok derfor være en lang vei å gå før våre kunder etterspør kvalitetssertifisering. Internkontroll er vi derimot pålagt av myndighetene så det må være riktig nå å ta utgangspunkt i denne. Fokus på kundetilfredshet Jeg vet at mange optikere har en internkontrollmappe, men jeg tror de færreste gjør noe aktivt for å følge opp innholdet i denne. De ser nok på dette som unødvendig merarbeid. Har de rett i det? - Enten vi kaller dette arbeidet kvalitetssikring eller internkontroll, dreier det seg hovedsakelig om kvalitet, forklarer Bibbi Barstad. Og kvalitet er ikke bare et begrep knyttet til egenskapene ved et produkt eller en tjeneste, det er også begrep som omfatter kundenes tilfredshet. Vi vet at det kan være svært negativt hvis tjenestene eller produktene ikke er gode nok for kundene. Svært få misfornøyde kunder kommer tilbake til forretningen og klager. De aller fleste beklager seg til venner og bekjente. Dette er svært dårlig reklame, som kan få alvorlige følger. Min erfaring er at kundene legger stor vekt på at leverandøren har et godt system for helse, miljø og sikkerhet. Vi snakker altså her om systemer som skal gi oss mer fornøyde kunder? - Vi snakker om færre feil, reparasjoner og opprettinger, bedre forhold til kunder og leverandører, færre klager og reklamasjoner, færre ulykker og lavere sykefravær kort sagt vi snakker om bedre økonomi! En bedrift enten den er liten eller stor er avhengig av god 34 Optikeren 3/05 236_Optikeren_3_2005.indd :17:59