DET NORSKE VERITAS. Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE VERITAS. Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank. Statens forurensningstilsyn (SFT)"

Transkript

1 Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank Statens forurensningstilsyn (SFT) Rapportnr Rev. 01,

2

3 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Det Norske Veritas AS Kontaktperson SFT Jon Fuglestad Avdeling i SFT Vannseksjonen (TVS) ISBN-nummer TA-nummer 2497/2009 Oppdragstakers prosjektansvarlig Jens Laugesen År 2009 Sidetall 85 SFTs kontraktnummer Utgiver Det Norske Veritas (DNV) AS Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstilsyn Forfatter(e) Jens Laugesen (DNV) Henning Refshauge Vahr (DNV) Magnus Christiansen (DNV) Nicolaj Tidemand (DNV) Freddy Thorsen (Multiconsult) Øyvind Harridsleff (Multiconsult) Tittel - norsk og engelsk Assessment of locations for a national environmental specimen bank Sammendrag summary Se eget kapittel. 4 emneord Miljøprøvebank Lokaliteter Lav-temperatur lagring Miljøgifter 4 subject words Environmental specimen bank Locations Low-temperature storage Environmental contaminants ii

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL OMFANG OG AVGRENSNING FRYSEMETODER GJENNOMFØRING UTFØRT ARBEID INNHENTING AV INFORMASJON FRA ANDRE LAND INNLEDENDE MØTER BEFARINGER DEFINERE VURDERINGSKRITERIER VURDERING AV SVAR FRA KANDIDATENE TEKNISKE VURDERINGER AV FORESLÅTTE LOKALER CIENS UMB MARBANK VURDERING AV KOSTNADER KNYTTET TIL FORESLÅTT LOKALER KOMMENTARER TIL KOSTNADSVURDERING FOR HVER ENKELT LOKALITET SAMMENSTILLING AV KOSTNADSVURDERINGEN FOR DE TRE KANDIDATENE KONKLUSJON REFERANSER Vedlegg: A. CIENS svar på spørsmålsliste B. UMB svar på spørsmålsliste C. MARBANK svar på spørsmålsliste D. Kostnadsberegninger for de forskjellige kandidatene iii

5 1 SAMMENDRAG Miljøverndepartementet har i brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) i 2007 bedt SFT om å utarbeide forslag til utforming og etablering av en nasjonal miljøprøvebank (MPB) med materiale for analyse av miljøgifter. SFT engasjerte Det Norske Veritas (DNV) til å bistå i dette arbeidet. Oppdraget ble gjennomført i to faser. Fase 1 omfattet utarbeidelse av en kravspesifikasjon for miljøprøvebanken og ble utført i desember Fase 2 omfattet utarbeidelse av vurderingskriterier for valg av lokalisering av miljøprøvebanken, samt en vurdering av tre mulige kandidater opp mot disse kriteriene. Denne rapporten beskriver resultatene fra fase 2. SFT foretok innledningsvis i fase 2 en utvelgelse av tre mulige lokaliseringer alle tilknyttet universitetsmiljø. DNV har ikke vært involvert i denne utvelgelsesprosessen. De tre mulige lokaliseringene for miljøprøvebanken var: CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn, Forskningsparken i Oslo) UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås) Marbank (Nasjonal marin biobank tilknyttet Universitetet i Tromsø) Lokalitetenes egnethet ble vurdert for følgende tre alternative lagringsmetoder/ frysealternativer: 1. Flytende nitrogen 2. Kombinasjon -25 grader fryserom/-80 grader lav-temperatur frysere grader lav-temperatur frysere DNV har innhentet informasjon ved miljøprøvebanker i andre land om hvilke vurderingskriterier de anser som vesentlige i forhold til opprettelse og drift av en miljøprøvebank i Norge. På grunnlag av dette er det utarbeidet et sett med spørsmål (kriteriesett) som er brukt for vurdering av de ulike lokalitetene. Det er utført en befaring hos hver av de tre kandidatene hvor spørsmålene ble gjennomgått og det er gjort byggeteknisk befaring av de lokaler som er foreslått for MPB. Det er videre utført en overordnet økonomisk vurdering av de tre lokalitetene i forhold til investerings- og driftskostnader (bygg, teknisk infrastruktur og fryseløsninger). Oppdraget omfattet ikke en rangering av kandidatene innenfor hvert vurderingskriterium og heller ikke en overordnet rangering i forhold til hvilken kandidat som er best egnet som vertskap for en miljøprøvebank. SFT vil selv forestå den videre evaluering og sammenstilling av resultater frem til valg av lokalisering. Sett i forhold til den kravspesifikasjonen som er definert for en miljøprøvebank i Norge og de vurderingskriteriene som er brukt for å vurdere aktuelle kandidater, anser DNV alle de tre kandidatene som godt egnet som vert for en nasjonal miljøprøvebank. De har alle muligheter for å etablere miljøprøvebanken i eksisterende bygninger og i tilknytting til universitets- og forskningsmiljøer og de har også plass for utvidelser. På basis av den informasjon som er innhentet, vil DNV særlig trekke fram følgende forskjeller mellom de alternative kandidatene: CIENS vurderes å ha mest relevant erfaring med innsamling av miljøprøver. Både på UMB og ved Marbank finnes det også personell med erfaring fra innsamling av prøver, men de har ikke samme spesialisering mot miljøprøver som CIENS. Marbank vurderes i dag å ha mest relevant erfaring med mottak og behandling av biologiske prøver for frysing samt drift av slike laboratorier. CIENS (spesielt v/niva) har 1

6 også ervervet seg erfaring med mottak og behandling av biologiske prøver for frysing bl.a. gjennom pilot-prøvebanken som anvender frysekapasitet hos Frigoscandia. UMB har god generell kunnskap på mottak, behandling og lagring av biologisk prøvemateriale og drift av laboratorier, men ikke spesielt rettet mot frysing. Marbank vurderes å ha mest erfaring med alle de tre aktuelle fryseløsningene. CIENS (NIVA) 1 og UMB (SKP) 2 har erfaring med frysefasiliteter for -20 C og -80 C (fryserom og frysere), men mindre erfaring med lagring i gassfase over flytende nitrogen. Alle kandidater har relevant kompetanse og nettverk, mens CIENS og Marbank har også nettverk rettet mot andre MPB. Kostnaden for en MPB er først og fremst avhengig av hvilken fryseløsning som velges. En kombinasjon av fryserom og lavtemperaturfrysere (4-5 mill. NOK) er litt rimeligere enn bare lavtemperaturfrysere (6-7 mill NOK), mens flytende nitrogen er desidert dyrest (30 mill. NOK). Det skiller lite i kostnaden for ombyggingsarbeider når en sammenligner de forskjellige kandidatene. UMB er litt dyrere (mellom 0,6 til 0,9 mill. NOK dyrere) enn CIENS og Marbank, fordi det kreves litt mer omfattende arbeid med bygning og tekniske anlegg. UMB og Marbank har noen byggetekniske mangler som på sikt kan medføre ekstra vedlikeholdskostnader som ikke er tallfestet. 1 Norsk Institutt for Vannforskning som er en del av CIENS og hvor MPB er foreslått lokalisert 2 Senter for klimaregulert planteforskning hvor MPB er foreslått lokalisert på UMB 2

7 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Miljøverndepartementet har i brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) i 2007 bedt SFT om å utarbeide forslag til utforming og etablering av en nasjonal miljøprøvebank (MPB) med materiale for analyse av miljøgifter. SFT har i denne sammenheng forespurt Det Norske Veritas (DNV) om bistand til å utarbeide: en kravspesifikasjon i forbindelse med opprettelse av miljøprøvebanken (fase 1) vurderingskriterier og vurdering av tre ulike lokaliseringer av miljøprøvebanken (fase 2) I Fase 1 ble det utarbeidet en overordnet kravspesifikasjon for en nasjonal miljøprøvebank basert på antall prøver som skal samles inn, antall lokaliteter for prøveinnsamling, nødvendig lagringskapasitet, egnede frysemetoder, kostnader etc. Følgende kravspesifikasjon ble definert: Den forventede årlige tilgangen av prøver ble estimert til å være stk (400 liter). Basert på den årlige forventede tilgangen prøver ble det estimert at nødvendig lagringskapasitet for en tidsperiode på 25 år vil være: o 26 m 3 ved lagring på fryselager (-25 C), krever et bygg på om lag 100 m 2 o 21 m 3 med 29 stk lav-temperatur frysere (-86 C), krever et bygg på om lag 150 m 2 o 52 m 3 med 37 stk lagertanker for flytende nitrogen (-150 C), krever et bygg på om lag 200 m 2 For en kombinasjon av 80 % lagring på fryselager (-25 C) og 20 % lav-temperatur frysere (-86 C), kreves et fryselager på 21 m 3 og 4 m 3 til 6 stk lav-temperatur frysere. Det betyr et samlet volum på 25 m 3 bygg på litt i overkant av 150 m 2. (For alle alternativene er det medregnet om lag 60 m 2 til en laboratoriedel for mottak og opparbeiding av prøver). Fase 1 ble avsluttet i desember Denne rapporten omfatter fase 2 og beskriver DNVs vurdering av tre kandidater til lokalisering for en nasjonal miljøprøvedatabank. 2.2 Formål Formålet med fase 2 var å fremskaffe informasjon som SFT skal bruke for å velge lokalisering av banken ut fra et etablert sett av vurderingskriterier. Som en del av dette skulle det utarbeides et overordnet kostnadsestimat for etablering av bygg, teknisk infrastruktur og fryseløsninger på de aktuelle lokaliseringene. 2.3 Omfang og avgrensning SFT foretok innledningsvis i fase 2 en utvelgelse av tre mulige lokaliseringer for vertskap av miljøprøvebanken alle tilknyttet universitetsmiljø: CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn, Forskningsparken i Oslo) UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås) Marbank (Nasjonal marin biobank tilknyttet Universitetet i Tromsø) 3

8 DNV har ikke vært involvert i denne utvelgelsesprosessen. Med utgangspunkt i kravspesifikasjonen fra fase 1 skulle fase 2 definere vurderingskriterier for valg av egnet lokalisering av banken. Oppdraget omfattet: 1) Innhente informasjon ved miljøprøvebanker i andre land om hvilke vurderingskriterier de anser som vesentlige i forhold til opprettelse og drift av en miljøprøvebank i Norge. 2) Delta på innledende møter som SFT avholdt med de tre kandidatene for vertskap av banken. 3) Utarbeide et kriteriesett som skal brukes for vurdering av de ulike lokalitetene. Kriteriesettet skulle godkjennes av SFT. 4) Utføre befaring hos de respektive kandidater basert på kriteriesettet. 5) Kvalitativ vurdering av de ulike lokalitetene basert på kriteriesett og befaring (tre frysealternativer skulle vurderes for hver lokalitet) 6) Overordnet økonomisk vurdering av de tre lokalitetene i forhold til investerings- og driftskostnader (bygg, teknisk infrastruktur og fryseløsninger). Lokalitetene skulle vurderes med hensyn på følgende tre forskjellige lagringsalternativer/ frysealternativer: Flytende nitrogen Kombinasjon -25 graders fryserom/-80 grader lav-temperatur frysere -80 grader lav-temperatur frysere For alle tre alternativer er det forutsatt at 80 % av prøvematerialet homogeniseres og 20 % av prøvene nedfryses i original tilstand. Opprettelse av en egen bank for humane prøver som skal lokaliseres ved Folkehelseinstituttet (FHI), har ikke inngått som en del av dette oppdraget. Oppdraget omfattet en vurdering av kandidatene innenfor hvert vurderingskriterium, men ikke en rangering. Det er heller ikke foretatt en overordnet rangering i forhold til hvilken kandidat som er best egnet som vertskap for en miljøprøvebank. SFT vil selv forestå den videre evaluering og sammenstilling av resultater frem til valg av lokalisering. 2.4 Frysemetoder I fase 1 ble tre forskjellige lagringsmetoder/frysealternativer identifisert. Disse er nærmere beskrevet under. Fryselager (-25 C) Prøvematerialet lagres i et fryselager ved -25 C. Slike fryselagere kan bygges som rom-irommet i et større bygg og prøvematerialene forsegles i egnet emballasje, pakkes i kasser og oppbevares på reoler i fryselageret. Av sikkerhetsmessige hensyn vil et slikt fryselager kreve et dobbelt sett med kompressorer i kuldemaskineriet, tilkopling til nødstrømsaggregat og varslingssystemer som skal hindre innestengning i lageret. Lav-temperatur frysere (-80 C) Lav-temperatur frysere finnes i flere størrelser (fra liter) og kan innredes med ulike løsninger for oppbevaring av prøvematerialer. Slike frysere er energikrevende og avgir mye 4

9 varme, noe som både krever større dimensjon på ventilasjonsanlegg og i tillegg aircondition i rommet der fryserne er plassert. Under befaringen ved UMB ble det informert om at det nå også finnes lav-temperatur frysere på markedet som går ned helt til -150 C. Dette kan eventuelt være et alternativ som kan vurderes istedenfor flytende nitrogen, hvis det legges vekt på å holde lav temperatur. Flytende nitrogen (-150 C) Lagring på gassfase over flytende nitrogen skjer i lagringstanker der prøvematerialet forsegles i egnet emballasje og oppbevares i gassfasen over flytende nitrogen. I tillegg til den lave temperaturen blir prøvematerialet beskyttet mot oksidasjon i den inerte atmosfære. Lagringstankene har temperatur- og nivåmålere og er tilsluttet et doseringssystem som automatisk etterfyller med flytende nitrogen for å opprettholde ønsket temperatur. Bygningen der lagringstankene oppbevares må være utstyrt med gassvarslingsanlegg for redusert oksygen, og personell som arbeider i bygget må i tillegg bære personlige oksygenmålere. 3 GJENNOMFØRING 3.1 Utført arbeid DNV har utført arbeidet i tett samarbeid med SFT i tidsperioden februar-mars Utkast til vurderingskriterier ble forelagt SFT og godkjent av SFT før befaringene ble gjennomført. SFT var ansvarlig for å avtale møter og befaringer med de tre kandidatene for vertskap av en miljøprøvebank. I forkant av befaringene ble det sendt ut en spørsmålsliste til alle kandidater. Alle kandidater hadde samme frist (19. februar, 2009) til å sende sine skriftlige svar på e-post. På befaringene deltok en person fra DNV, en person fra SFT og to personer fra Multiconsult. DNV hadde det faglige ansvaret for vurderingene knyttet til kandidatenes faglige kompetanse og kapasitet samt administrative rutiner, mens Multiconsult hadde det faglige ansvaret for hhv. bygningsteknikk, teknisk infrastruktur og fryseløsninger. SFT hadde sekretærfunksjonen under intervjuene. I Figur 1 er sekvensene i gjennomføringen av det utførte arbeidet fremstilt skjematisk og hovedleveranser listet opp. 5

10 Figur 1. Skjematisk fremstilling av oppdraget og hovedleveranser. 3.2 Innhenting av informasjon fra andre land Med bistand fra SFT ble flere land kontaktet og bedt om innspill på hva som anses som vesentlige vurderingskriterier for lokalisering, når en nasjonal miljøprøvebank skal opprettes. Nedenfor er innspillene fra Sverige, Tyskland, Finland, USA og Japan oppsummert. Sverige (Tjelvar Odsjö, Naturhistoriska riksmuseet) 1. MPB bør legges til en institusjon som allerede har oppgaver som er vesentlig for en MPB; innsamling, transport, preparering og lagring av prøver er å foretrekke. 2. Det er en fordel hvis en betydelig del av personalet er direkte eller indirekte tilknyttet forsknings- og overvåkingsvirksomhet som bruker prøvene. 3. Det bør være en langsiktig strategi for virksomheten. Ved anlegg av nye fryserom i Sverige planlegges det f.eks. frem til Virksomheten må ikke bli for liten (personell og økonomi) da det gjør kontinuitet vanskelig. Tyskland (Heinz Rüdel, Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology, Dept. Environmental Specimen Bank and Elemental Analysis 1. Det bør være en stor institusjon som garanterer et langtids engasjement. 2. En må ha en gruppe personer som har beredskap slik at de kan være tilgjengelige 24 timer i døgnet 7 dager i uken i tilfelle en krisesituasjon oppstår. Dette skal være fast ansatte (ikke for eksempel studenter). 3. Institusjonen bør ha et kvalitetssikringssystem og en stor andel fast ansatte over lang tid. 6

11 Finland (Jaakko Mannio, Finnish Environment Institute SYKE) Det finnes ingen sentral MPB i Finland. Prøver er nå spredt over hele Finland hos forskjellige forskningsinstitutt, museer og universiteter. Har ingen forslag vedrørende vurderingskriterier for lokalisering av en nasjonal MPB. USA (Paul Becker, National Institute of Standards and Technology, Hollings Marine Laboratory) 1. MPB bør være tilknyttet en sterk analytisk kjemigruppe med lang erfaring innen kvalitetssikring og kvalitetskontroll. Dette gjelder innsamling, håndtering og lagring av prøver så vel som kvaliteten på analyseresultatene. 2. MPB bør ligge på en godt sikret lokalitet med tilgang til flytende nitrogen. Japan (Yasuyuki Shibata, Environmental Chemistry Division National Institute for Environmental Studies) 1. Det er vesentlig at MPB arbeider tett sammen med eller under ledelse av en gruppe analytiske kjemikere. Prøvetaking og forbehandling av prøver er kritisk for å unngå tap av materiale og kjemisk informasjon om prøven. 2. Spesielt vesentlig er det å unngå krysskontaminering. Uhell og utilsiktet kjemisk forurensning under prøvetaking/forbehandling vil kunne redusere kvaliteten på lagrede prøver og tilgjengelig informasjon. Forskjellige typer kjemikalier som tilsetningsstoffer til plast, PFOS og andre perfluor-surfaktanter flammehemmere er allestedsnærværende i forsøksrom og kan forårsake at prøvene forurenses. 3. Det er viktig å ha spesifikk informasjon om prøvene, for eksempel om den genetiske sammensetningen. Dette kan være til hjelp for å bedre kunne vurdere eksponeringen/ helsetilstanden hos dyr og mennesker. På dette fagområdet har biokjemikere en uunnværlig kunnskap. 3.3 Innledende møter Det ble i regi av SFT holdt innledende møter med de tre kandidatene hos SFT på Helsfyr. CIENS (23. januar 2009) UMB (29. januar 2009) Marbank (26. januar 2009) På det innledende møtet ble kandidatene informert om at de var plukket ut som en av tre mulige lokaliseringer for en nasjonal miljøprøvebank. Det ble gitt en kort orientering fra SFT om status på formål, fremdriftsplan, organisering og finansiering av miljøprøvebanken. DNV orienterte om rapporten fra fase 1 med kravspesifikasjon av miljøprøvebank. Denne hadde blitt tilsendt kandidatene i forkant av møtet. 7

12 Kandidaten fikk så anledning til å presentere sin nåværende kompetanse og infrastruktur for drift av en eventuell nasjonal miljøprøvebank. Videre fremdrift ble gjennomgått, dvs. at DNV sammen med Multiconsult og SFT ville komme på befaring til kandidaten og at de ville få tilsendt en skriftlig spørsmålsliste på forhånd. 3.4 Befaringer Befaring ble foretatt hos de tre kandidatene på følgende datoer: CIENS (11. februar 2009 i CIENS lokaler i Forskningsparken, Oslo) UMB (12. februar 2009 i SKPs lokaler (Senter for klimaregulert planteforskning) på Ås og på Vollebek forsøksgård, teknisk befaring ble foretatt 18. februar 2009) Marbank (19. februar i Marbanks lokaler i Forskningsparken i Tromsø) Befaringene var på fire timer og inkluderte et innledende møte, befaring av bygg/lokalitet/ tekniske løsninger som kandidaten mente var egnet for miljøprøvebanken og et intervju med relevante personer hos kandidaten. Spørsmålslisten ble sendt ut til alle kandidater den 6. februar 2009 og samtlige kandidater hadde frist til og med den 19. februar til å sende sine skriftlige svar på e-post. Alle tre kandidater sendte sine svar innen fristen. 4 DEFINERE VURDERINGSKRITERIER Vurderingskriterier ble utarbeidet i form av en skriftlig spørsmålsliste som ble sendt til SFT for godkjenning. Etter godkjenning ble vurderingskriteriene sendt ut til de respektive kandidatene. Nedenfor i Tabell 1 er spørsmålene som ble stilt gjengitt. Tabell 1. Skriftlig spørsmålsliste som ble sendt til kandidatene Vertskap 1 Hvilke muligheter finnes for forankring av Miljøprøvebanken hos dere? Logistikk for prøvemateriale fra prøvetaking 2 Samler dere inn/mottar dere miljøprøver i dag? Laboratoriekompetanse 3 Hvilken relevant laboratoriekompetanse har dere (behandling og lagring av biologisk prøvemateriale, drift av laboratorier)? Kompetanse på drift av lager/fryseløsning 4 Hvilken erfaring har dere med drift av fryselager/fryseløsninger (fryserom -25, fryser -80 og flytende nitrogen)? Fagkompetanse og nettverk innen relevante fagområder for en Miljøprøvebank 5 Hvilke kompetanse og nettverk har dere i dag, nasjonalt/internasjonalt som er relevant for drift av en Miljøprøvebank? Samlokalisering/nærhet til relevante forskningsmiljøer som bruker biologiske prøver 6 Har dere fryse- og/eller laboratoriefasiliteter som ligger i nærheten av en eventuell miljøprøvebank? 7 Hvilke forskningsmiljøer i deres nærhet vil kunne tenkes å bruke prøvene? 8

13 Kvalitetssikring (KS) 8 Hvilke relevante kvalitetssystemer har dere i dag (overordnete og for eksisterende laboratorier)? Egnede kontorplasser 9 Hva kan dere tilby i dag av kontorfasiliteter? 10 Har dere mulighet for å utvide kontorfasilitetene? Egnede laboratoriefasiliteter (knyttet til prøvehåndtering) 11 Hva har dere av laboratoriefasiliteter og utstyr i dag (se kravspesifikasjonen)? 12 Har dere mulighet for å utvide laboratoriefasilitetene? 13 Hvor er eventuelt eksisterende laboratorium, lagringsenhet og kontorer plassert i dag? Egnede bygg for å etablere lager/fryseløsninger (-25, -80 og nitrogen) 14 Hva kan dere tilby i dag av arealer til lager/fryseløsninger (se kravspesifikasjonen)? 15 Har dere mulighet for å utvide eventuelle eksisterende arealer? 16 Hva har arealene i dag med henblikk på elektrisk anlegg, VVS etc.? 17 Hva kan dere tilby av plass for lagring av prøver ved romtemperatur? 18 Hvor kan en eventuell nitrogentank plasseres (ytre sikkerhet, etterfylling)? Etablering i nye lokaler 19 Har dere lokaler under utbygging som dere kan tilby til miljøprøvebanken? Infrastruktur IT (eksisterende) 20 Hvilke systemer har dere i dag med henblikk på server nettverksløsning, databaseløsning og backup-rutiner? 21 Hvor ligger ansvaret for IT og hvordan er det organisert i dag? 22 Hva kan dere tilby av eksisterende IT-kompetanse? Sikring (Security) 23 Hvilke systemer/rutiner har dere i dag for adgangskontroll, fysisk sikring, brannsikring og sikring? 24 Hva har dere av eksisterende kompetanse på sikkerhetssystemer? Beredskap ved teknisk svikt 25 Hvilke rutiner/vakttjenester har dere ved teknisk svikt eller brann i dag? 26 Har dere nødstrømaggregat i dag? Vedlikehold av fryseløsninger/fasiliteter 27 Hvilken eksisterende kompetanse har dere for vedlikehold av fryseløsninger? 28 Hvor langt (avstand/tid) er det til produsenter/vedlikeholdere og spesialister på de tre mulige fryseløsningene? 5 VURDERING AV SVAR FRA KANDIDATENE I Tabell 2 er det gitt en kortfattet oppsummering av kandidatenes svar på spørsmålene. Oppsummeringen bygger på kandidatenes skriftlige besvarelser og intervjuene. For en fullstendig oversikt over hva hver kandidat har svart skriftlig, vises til Vedlegg A, B og C. For hvert tema har DNV gjort en vurdering av kandidatene. 9

14 Tabell 2. Oppsummering av kandidatenes svar på spørsmålslisten og DNVs vurdering Spørsmål CIENS UMB MARBANK Vertskap 1 Hvilke muligheter finnes for forankring av Miljøprøvebanken hos dere? Vurdering Logistikk for prøvemateriale fra prøvetaking 2 Samler dere inn/mottar dere miljøprøver i dag? Vertskapet tilbys som et samarbeid mellom Forskningsparken AS (utleie lokaler, logistikk, drift av lokaler) og CIENS AS (løpende drift av MPB). Man tenker seg at CIENS AS vil skriver kontrakt med SFT for MPB. Administrative tjenester leveres i hovedsak av NIVA, dvs. arbeidsgiveransvar vil sannsynligvis ligge hos NIVA. Tilbudet om vertskap er forankret gjennom CIENS lederforum samt ledelsen ved de fire instituttene (NIVA, NINA, NILU, UiO). Tilbudet om lokaler er forankret i Forskningsparkens ledelse. MPB tilbys plassert ved UMB på Campus Ås. Lokalisering og drift for MPB tenkes lagt under SKP (Senter for klimaregulert planteforskning). Fagmedarbeiderne i MPB kan tilbys plassering ved et relevant institutt ved UMB. Tilbudet om vertskap og lokaler er forankret på øverste ledernivå og MPB ønskes velkommen av både rektor og adm. dir. ved UMB. MPB tilbys plassert tilknyttet Marbank og Universitetet i Tromsø (UiT). Det er flere muligheter for forankring av MPB, SFT står selv fritt til å velge. Mulig forankring er for eksempel at MPB organiseres under UiT eller som et foretak med driftsansvar for nasjonale oppgaver (universitetsloven 1-4(4)). Uavhengig av forankring vil det kunne dras fordeler ved en helt eller delvis samlokalisering med Marbank. Det arbeides for tiden med å avklare endelig organisasjonsform for Marbank. Tilbudet om vertskap og lokaler er forankret både hos rektor og universitetetsdirektør ved UiT. Alle kandidater har forankret tilbudet om vertskap og lokaler hos ledelsen. CIENS og UMB har en foreløpig avklaring om hvem som vil inngå kontrakt med SFT, Marbank sier at SFT står selv fritt til å velge. Vedrørende arbeidsgiveransvar for de som skal ansettes så oppgir CIENS at det sannsynligvis vil bli liggende hos NIVA, UMB at det legges til et relevant institutt og Marbank at det arbeides med en avklaring. CIENS-partnerne samler inn en stor del av de prøver som brukes til miljøovervåking i Norge i dag. NIVA samler årlig inn ca prøver av sediment, skalldyr og/eller fisk, for eksempel til OSPAR. I Ingen prøveinnsamling ved SKP men flere institutter og tilknyttede institusjoner samler i større eller mindre grad inn prøver. Flere institutter ved UMB og tilknyttede institusjoner på Campus Ås jobber i Marbank samler inn biologiske prøver (et par hundre i året), men ikke miljøprøver. Marbank har i dag 4 ansatte, regner med 2 nye ansatte i løpet av av de ansatte er marinbiologer. Hovedsakelig egne 10

15 Spørsmål CIENS UMB MARBANK tillegg samler NILU inn luft-, jordog moseprøver og NINA samler inn jord, lav, fugl og pattedyr. Ved all de tre instituttene er det i hovedsak eget personell som samler inn. NIVA har på oppdrag fra SFT gjennomført pilotprosjektet for en miljøprøvebank sediment og biologisk materiale (startet i 2005). større eller i mindre grad med miljøprøver. Eksempler: Institutt for plante og miljøvitenskap (IPM) som samler inn prøver ved feltarbeid fra terrestriske, limniske og marine økosystemer. IPM har fast oppdrag fra Strålevernet fra Institutt for husdyr og akvakultur (IHA) samler inn og mottar miljøprøver på fisk fra ansatte som samler inn (2 personer), men også fra andre. 90 % samles inn av egne ansatte. I 2008 ble det samlet inn 165 kg frossent materiale fordelt på 150 ulike arter. Ikke egen sertifisering, men bruker marinbiologer som er med på forskningstokt.. Tar tre prøver; taksonomisk, genetisk og hovedprøve (mengde). hele verden. Vurdering CIENS vurderes å ha mest relevant erfaring med innsamling av miljøprøver. Både på UMB og ved Marbank finnes det også personell med erfaring fra innsamling av prøver, men de har ikke samme spesialisering mot miljøprøver som CIENS. Laboratoriekompetanse 3 Hvilken relevant laboratoriekompetanse har dere (behandling og lagring av biologisk prøvemateriale, drift av laboratorier)? NIVA har kjemilaboratorium, økotokslaboratorium og laboratorium for opparbeiding av biologiske prøver. Kjemilaboratorium har 22 ansatte. NIVAs seksjoner for økotoksikologi, miljøgifter marint miljø og miljøgifter i ferskvann har til sammen 50 ansatte, 23 har dr.-grad. NIVAs kjemilaboratorium er akkreditert. De deltar i ring-tester (sammenlignende laboratorieprøving, SLP). Deres økotokslaboratorium følger GLP good laboratory practice. OECD standard tester. NIVAs IPM Institutt for plante og Miljøvitenskap/Faggruppe for miljøkjemi har prof. kompetanse i Analytisk kjemi/miljøkjemi/radiokjemi/økotoksikologi. Internasjonalt evaluert (NFR) 3 ganger; med meget godt resultat (NFR, 1998) og uvanlig godt resultat (NFR, 2009). Erfaring med variert prøvemateriale (terrestriske, limniske og marine økosystemer). Kompetanse omfatter in situ fraksjonering, ekstraksjoner, lagring, frysetørking/oppslutning, separasjonskjemi, og anvendelse av en bred instrumentpark (spormetaller/radionuklider). Marbank har laboratorier, og dermed laboratoriekompetanse, for mottak og behandling av prøver før frysing. Også god kompetanse på oppbygging og drift av laboratorier. Marbank driver blant annet med frysetørking, homogenisering, kverning, ekstraksjon av prøvene (vann og organisk). Registrering, håndtering, mottak og utsendelse er de relevante tingene som Marbank driver med i dag. Men mener en ansatt i MPB også bør ha kompetanse på analysedelen, hva prøvene skal brukes til, for å kunne 11

16 Spørsmål CIENS UMB MARBANK laboratorieleder har også prosjektert utformingen av laboratoriet. Forskningsparken AS har hatt laboratorier i drift siden God kompetanse på teknisk drift, ytre. Leietagere drifter innvendig selv. gjøre gode vurderinger. Vurdering NILU har laboratorier med en stor instrumentpark for analyse av både etablerte og nye organiske miljøgifter og tungmetaller i alle typer miljøprøver. Avdeling for miljøgiftanalyse har 40 ansatte, mer enn 15 har doktorgrad eller tilsvarende erfaring. NINA har et moderne DNAlaboratorium i Trondheim, hvor det utføres en rekke genetiske analyser relatert til problemstillinger innen anvendt økologi. NIVA har gjennomført pilotprosjektet for en miljøprøvebank hvor prøvene er lagret på fryselager hos Frigoscandia. IKBM har stab til drifting av laboratorier, instituttet driver ikke med rutineanalyser, men er prosjektorientert i betydningen av at de har avgrensede problemstillinger. Erfaring med systematisk lagring av databaser og lignende har de ikke. Instituttet lagrer imidlertid biologisk materiale på ulike måter i 80 graders fryser, nedstøping i plast og lignende. Men dette er i mindre skala. INA og IHA har også veldig relevant laboratoriekompetanse i forhold til jord, vann og fisk. Behandling og lagring av biologisk prøvemateriale blir utført ved begge instituttene. Bioforsk har god kompetanse på drift av laboratorier, prøvetaking og analyser. De driver også med utarbeidelse til prøvetakingsinstruks. Marbank jobber med å utarbeide gode instrukser for uttak fra egen bank. Er ikke endelig avklart hvordan regler for uttak skal være. Krav om kort beskrivelse av scientific purpose og tilbakeføring av resultater/kunnskap vil være vesentlig. I tillegg til Marbank har UiT mye laboratoriekompetanse på kjemisiden, og MabCent har laboratoriekompetanse i skjæringspunktet medisin, biologi og farmasi. Marbank vurderes i dag å ha mest relevant erfaring med mottak og behandling av biologiske prøver for frysing samt drift av slike laboratorier. CIENS (spesielt v/niva) har også ervervet seg erfaring med mottak og behandling av biologiske prøver for frysing bl.a. gjennom pilot-prøvebanken som anvender frysekapasitet hos Frigoscandia. UMB har god generell kunnskap på mottak, behandling og lagring av biologisk prøvemateriale og drift av laboratorier, men ikke spesielt rettet mot frysing. Merknad: En stor del av svarene omhandler analyser, spørsmålet gjaldt ikke analyser, fordi det ikke forventes å bli en del av MPBs virksomhet. 12

17 Spørsmål CIENS UMB MARBANK Kompetanse på drift av lager/fryseløsning 4 Hvilken erfaring har dere med drift av fryselager/fryseløsninger (fryserom -25, fryser -80 og flytende nitrogen)? Flere av leietagerne i Forskningsparken AS håndterer flytende nitrogen i dag, men det er den enkelte leietaker som har ansvar og drifter. NIVA bruker flytende nitrogen for kryo, men i liten skala. Ikke system for sirkulering. Det er en hovedtank for flytende nitrogen på området. NIVA har også erfaring med transport av prøver på flytende flytende nitrogen. NIVA bruker og har -80 C graders frysere, og vanlige -20 C frysere. NIVA har erfaring både med bruk og drift av klimarom. Har 6 klimarom med lys og temp i dag. NINA har selvfølgelig også erfaring med ordinære fryselagre (Fryserom - 25 C), og disponerer -80 C-frysere. Det finnes også bred erfaring med håndtering av tørris. SKP har siden 1995 betjent forskningsmiljøene ved Campus Ås med klimaregulerte fasiliteter av ulike kategorier. Herunder ulike former for frysefasiliteter med 20 C 50 C og 80 C og et fryselaboratorium med 10 kabinetter for programmert innfrysning ned til - 80 C og tilsvarende for opptining. Har en kjøleingeniør i den tekniske staben i SKP, i tillegg til andre teknisk ansatte. Staben i SKP bygger fryserom og klimarom selv og driver vedlikehold. UMB har en sentral base for flytende nitrogen. Større tank der IKBM (kjemi, bioteknologi og matvitenskap) har ansvar for sikkerhet. Her henter folk i mindre tanker og tar med til sine laboratorier. Laboratoriene har 50 liters tanker. Man har også med flytende nitrogen når man høster og fryser prøver direkte. Marbank har bred erfaring med drift av fryselager/fryseløsninger da dette er del av Marbanks kjernevirksomhet i dag. Marbanks eksisterende lagringsfasiliteter inkluderer fryserom -25 C (35 m3), biofrysere -80 C (3 à 500 liter) og lagring i tanker i gassfase over flytende nitrogen -190 C (1500 liter, for øyeblikket ikke i bruk). Beholderen på 1500 liter er av en type som tilsvarer det som MPB vil kunne trenge. Alle de 4 ansatte hos Marbank jobber med løsningene, og er involvert fra A til Å. Alle ansatte har sikkerhetskurs som blant annet inkluderer nitrogenhåndtering. Alle er informert i forhold til alarmer etc. Vurdering Marbank vurderes å ha mest erfaring med alle de tre aktuelle fryseløsningene. CIENS (NIVA) og UMB (SKP) har erfaring med frysefasiliteter for -20 C og -80 C (fryserom og frysere), men mindre erfaring med lagring i gassfase over flytende nitrogen. 13

18 Spørsmål CIENS UMB MARBANK Fagkompetanse og nettverk innen relevante fagområder for en Miljøprøvebank 5 Hvilke kompetanse og nettverk har dere i dag, nasjonalt/internasjonalt som er relevant for drift av en Miljøprøvebank? Har hatt ansvar for drift av pilot- MPB for SFT for sediment og biologisk materiale. Prosjektet startet i 2005 og har nå over 4500 prøver registrert. I forbindelse med dette prosjektet ble det etablert kontakt med Naturhistoriska riksmuseet (NRM) i november Har samarbeidet med tysk MPB. NIVA har lang og bred erfaring innen miljøovervåking og har hatt innsamling av miljøprøver siden NILU er delaktig i mange relevante overvåkingsprosjekter har ledet eller deltatt i de fleste norske og nordiske screening -prosjekter som kartlegger forekomst av nye miljøgifter. NILU er norsk kontaktpunkt for NORMAN, et nettverk av de fremste laboratorier som jobber med måling av nye miljøgifter. Det kan også nevnes at NILU har et internprosjekt som heter NanoBank. Dette prosjektet er tett koblet mot European NanoBank som har som oppgave å lagre nanopartikkelprøver og utarbeide og 14 IPM har bred faglig kompetanse, inkludert stort internasjonalt forskningsnettverk (EU, NATO, IAEA) knyttet til miljøforskning/analytisk kjemi/ økotoks med fokus på konsekvens og risikovurderinger IKBM er ledende i Norge innen mikrobiologi. De er veldig bred kompetanse på bakterier. INA har en faggruppe som jobber med biologiske effekter av miljøendringer. Faggruppa jobber med menneskeskapte og naturlige miljøfaktorers virkning på terrestriske økosystem, både i nåtid og i fortid. Artsgrupper som studeres er høyere planter, moser, laver og sopp, med vekt på økologiske og økofysiologiske prosesser. Av andre relevante institusjoner på Campus Ås finnes mye kompetanse hos Bioforsk, Nofima og Skog og landskap. Bioforsk plantehelse har et nasjonalt referanselaboratorium for analyse av rester av plantevernmidler i vegetabilske matvarer, de har også en faggruppe som jobber med økotoksikologi. UiT har mange formelle avtaler med mange forskjellige institusjoner i Norge. UiT er overbyggingen, og her er det mye kompetanse som man kan benytte seg av. Tromsø-miljøet er preget av tett samarbeid mellom både universitet og institutter. Internasjonalt nettverk innen bioprospektering og bioprøvebank. ISPER biobanking. Her er ofte fryseløsninger på agendaen. Samarbeid med National Cancer Institute (NCI), USA. Baserer mye av sin drift på erfaringer derfra. Initiativtakere bak etablering av Marbank er i tillegg til Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Nofima. Disse institusjonene er representert i Marbanks styringsgruppe, og instituttene og deres nettverk er viktig for Marbank. Har kontakt med Miljøprøvebank i Canada (Canadian Wildlife Service Specimen Bank i Ottawa) som lagrer prøver (ca delprøver) på temperaturer fra 40

19 Spørsmål CIENS UMB MARBANK harmonisere prosedyrer for arkivering, lagring og håndtering av prøver som skal analyseres mht. nanopartikler. C til 150 C. NINA deler et biologisk laboratorium med NIVA i CIENS. NINA i Trondheim samarbeider nært med NTNU og Museet i Trondheim, samt Veterinærinstituttet. Vurdering Samlokalisering/nærhet til relevante forskningsmiljøer som bruker biologiske prøver 6 Har dere fryse- og/eller laboratoriefasiliteter som ligger i nærheten av en eventuell miljøprøvebank? Alle kandidater har relevant kompetanse og nettverk, mens CIENS og Marbank har også nettverk rettet mot andre MPB. Forskningsparken AS kan stille areal til disposisjon for etableringen av en prøvebank som ble vist på befaringen Infrastrukturen (frysefasiliteter, arbeidsplasser og laboratorium) kan etableres her. NIVAs pilot-prøvebank anvender frysekapasitet hos Frigoscandia. CEMP-prøver lagres i dag ved NIVAs marine forskningsstasjon på Solbergstrand. Her finnes frysefasiliteter med logg og alarmsystem. 15 Relevante institutter og andre institusjoner med relevante laboratorier ved UMB vil være IPM, IKBM, INA og IHA. Andre vil være Norsk institutt for skog og landskap og Bioforsk- Jord & miljø og Bioforsk- Plantehelse med pesticidlaboratoriet. I tillegg er det bestemt at Norges Veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet skal flytte til UMB. Komplett flytting til Ås vil være gjennomført i løpet av en 8-10 års periode. SKP har frysefasiliteter flere steder på Campus. (NOFIMA= akvaforsk og matforsk) Det er to alternative løsninger for plassering av en eventuell miljøprøvebank tilknyttet UiT. Begge alternativene er mer eller mindre koblet opp mot Marbanks eksisterende fryse- og laboratoriefasiliteter i Forskningsparken i Tromsø, og det er forventet at det vil være stordriftsfordeler ved en samlokalisering av den nasjonale biobanken og en nasjonal miljøprøvebank i Tromsø.

20 Spørsmål CIENS UMB MARBANK 7 Hvilke forskningsmiljøer i deres nærhet vil kunne tenkes å bruke prøvene? På grunn av lokaliseringen sentralt i Oslo, vil følgende miljøer (som de aktuelle institusjonene samarbeider med) enkelt kunne benytte prøvene: Veterinærinstituttet Veterinærhøgskolen Nasjonalt folkehelseinstitutt Mattilsynet UMB Statens strålevern De samme som er nevnt ovenfor i større eller mindre grad. I tillegg vil det synes naturlig at relevante forskningsmiljø ved UiO vil kunne benytte Miljøprøvebanken. Avstanden fra Oslo til Ås er ca. 30 km. Ved UiT er det særlig Institutt for samfunnsmedisin ved det Medisinske fakultet som er involvert i analyse av miljøgifter. Marbank har nær kontakt mot Havforskningsinstituttet og sitter i referansegruppen til Mareano hvor også NGU er involvert. For øvrig vil instituttene som er lokalisert i Polarmiljøsenteret i Tromsø både være innskuddsytere og brukere av materialet i Miljøprøvebanken (Akvaplan-niva AS, Norsk Polarinstitutt, NILU, NINA). Vurdering Kvalitetssikring (KS) 8 Hvilke relevante kvalitetssystemer har dere i dag (overordnete og for eksisterende laboratorier)? Marbank samarbeider bredt med andre institusjoner om deltagelse på tokt og innsamling av prøver og har etter hvert et omfattende nettverk knyttet til både innsamling og bruk av marine organismer i ulike typer forskning. Samtlige kandidater har forskningsmiljøer i deres nærhet som vil kunne tenkes å bruke prøvene. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å vurdere om det vil være noen av forskningsmiljøene i nærheten av kandidatene hvor det vil bli brukt flere prøver. Merknad: Spørsmål 6 og 7 var tenkt vinklet mot nærhet til fagmiljøer og hvor nært slike ligger for mottak/lagring. Det ble gitt beskjed om dette ved befaringene. NIVA har bygget et kvalitetssystem med følgende dokumentasjon: Kvalitetshåndbok for NIVA (overordnet dokument) Kvalitetshåndbok for 16 UMB er miljøsertifisert etter ISO og aktivitetene ved universitetet bedrives i henhold til dette og til UMBs. Miljøhåndbok ble overlevert SFT i elektronisk form Marbank følger beskrevne rutiner ved UiT, men UiTs kvalitetssikring er i hovedsak rettet inn mot undervisning p.t. Marbank. Mener NS ISO er den mest aktuelle

21 Spørsmål CIENS UMB MARBANK akkrediterte ved befaring. UMB bruker ECOonline database og kartoteksystem denne også vil være godt egnet for akkrediteringen av Marbank, og at laboratorieanalyser/tester og undersøkelser av marin for kjemikaliebruk. Alle enheter ved en MPB. Marbank har igangsatt bløtbunnsfauna UMB gjennomfører årlig egen HMS arbeid for å følge denne standarden, Kvalitetshåndbok for kontroll i samspill med sentral HMSavdeling og personalavdeling. I seg etter den. Mener denne er bedre og vurderer om de skal sertifisere økologisk testing (GLP) Kvalitetshåndbok for tillegg til de sentrale regler har egnet både for Marbank og MPB enn internkontroll (HMS) laboratorier ved UMB ulike former for eksempel GLP. Har egen HMSinstruks for MabCent/Marbank/ Kvalitetshåndbok for for sikring og kvalitetskrav avhengig håndtering av prosjekter av hvilke aktiviteter som bedrives. Marbio. Dokumentasjon på NIVAs SKP har egen kvalitetshåndbok for Kvalitetshåndbok ble utdelt ved internkontrollsystem ble overlevert sine aktiviteter og tjenester. Denne befaringen. under befaringen Dessuten ble også overlevert i elektronisk er NIVA akkreditert ihht. NS-EN form ved befaringen. ISO/IEC Forøvrig nevnes det at NIVA har prosedyrer i henhold til god laboratoriepraksis (GLP) og OECD-standarder. NIVA innehar også Achilles-sertifikat. NIVAs prosjektaktivitet oppfyller kravene for ISO 9000 og en 1-2 års prosess for sertifisering er i ferd med å avsluttes. NILUs oppdragsvirksomhet er sertifisert ihht. ISO 9001 og NILUs analyselaboratorium er akkreditert iht. NS-EN ISO/IEC Vurdering Alle kandidater har kvalitetssystemer, eller kvalitetssystemer under utarbeidelse. CIENS (NIVA) har kommet lengst og har de mest relevante kvalitetssystemene. 17

22 Spørsmål CIENS UMB MARBANK Egnede kontorplasser 9 Hva kan dere tilby i dag av kontorfasiliteter? 10 Har dere mulighet for å utvide kontorfasilitetene? Vurdering Egnede laboratoriefasiliteter (knyttet til prøvehåndtering) 11 Hva har dere av laboratoriefasiliteter og utstyr i dag (se kravspesifikasjonen)? I det konseptet vi skisserer vil fryselager og prøvemottak/lab bli samlokalisert i Hus 3, plan 1 (eksisterende arealer). I prøvemottaket vil det være arbeidsplasser for de perioder der oppgaver må utføres nært fryselageret, men det er ikke fullverdig arbeidsplass, fordi det vil ikke være vinduer i rommet. Hovedarbeidsplass for personale i prøvebanken (kontor) vil bli plassert i et relevant fagmiljø i NIVAs lokaler i CIENS-bygget. Den skisserte løsningen vil gi fleksibilitet også i forhold til eventuelt behov for flere arbeidsplasser. Det er prosjektert en liten utvidelse på taket på deler av CIENS bygget, og en realisering av dette vil også gi NIVA økt fleksibilitet. 18 I utgangspunktet tenkes nødvendig rombehov for Miljøprøvebanken dekket opp i laboratoriebygget på Vollebekk forsøksgård. Bygget ble ombygget og renovert i 2005/2006. Hele 1. etg. har komplett nytt elektroanlegg, brannvarsling og adgangskontroll. Hele taket ble isolert og membrantekket i 2005/2006. Bygget har rikelig med plass der ca. 400 m² om ønskelig kan stilles til disposisjon til kontor og laboratorier. I tillegg er det til disposisjon til møterom og foredragssaler i samme bygg. Skulle fremtiden gi behov for store utvidelser, er bygget på Vollebekk forsøksgård konstruert for å kunne påbygges en etasje. I tillegg er det også utvidelsesmuligheter på tomta. Marbank kan i dag tilby kontorer innenfor eksisterende arealer til Marbank i FPT1, fløy A2. Marbank har i 2. halvdel av 2010 opsjon på å overta vel 120 m 2 kontorarealer i umiddelbar tilknytning til dagens arealer i FPT1, fløy A2. Alle kandidater kan tilby kontorfasiliteter innenfor eksisterende arealer. Samtlige kandidater har også mulighet for å utvide kontor fasilitetene. Forskjeller på bygningene, de tekniske anleggene og etableringskostnader er beskrevet i neste kapittel. I det konseptet CIENS skisserer vil det bygges opp nye laboratoriefasiliteter sammen med Det vil være aktuelt å utvikle laboratorium på Vollebekk i tilknytting til fryseenhetene og Marbank har i dag alt av generelt laboratorieutstyr som er angitt i kravspesifikasjonen. Eneste unntak

23 Spørsmål CIENS UMB MARBANK fryserom slik beskrevet under pkt. 9 ovenfor, areal for laboratorier og fryserom er ca. 260 kvm i. Eksisterende labber i NIVA, og også i NILU, NINA og ved UiO vil i tillegg kunne levere tjenester og kompetanse til prøvebanken. 12 Har dere mulighet for å utvide laboratoriefasilitetene? Tilbudte fasiliteter er store nok og de er fleksible mhp romløsning. kontorene. Løsningen gir kontor, laboratorium og lager i samme bygg, men på to plan. Vareheis og trapp mellom planene, men i motsatt ende av gangen fra der det foreslås at laboratoriet og lageret skal ligge. Det er mulig å lage egne innganger til enhetene både i underetasje og i 1. etasje dersom dette skulle være et behov. Ja, totalt vil man kunne disponere ca. 800 m² i 1. etasje og underetasje i bygget. Som nevnt over vil det også kunne lages egen løsning for trapp og heisanretning mellom underetasje og 1. etasje. Bygget har i dag både trapp og heis mellom etasjene. er vakumpakkemaskin. Vi har ekstraisolert LN2-tank (1500 liter) for lagring over flytende nitrogen, men ikke vibrasjonskverner. I tillegg har Marbank vannrensesystem, brennovn (600 C) og barkodeprinter/-lesere. Ja, det er mulighet for å utvide laboratorie- og lagringsfasilitene enten i umiddelbar tilknytning til dagens arealer i FPT1, fløy A1 (140 m 2 ) eller i FPT1, fløy B1 (maksimum 370 m 2 ). I en samlokalisering med Marbank vil det også ligge til rette for å bytte om på noe av dagens lagringsløsninger for gjøre plass for nye fasiliteter. 13 Hvor er eventuelt eksisterende laboratorium, lagringsenhet og kontorer plassert i dag? Vurdering Eksisterende labber i NIVA, og også i NILU, NINA og ved UiO vil i tillegg kunne levere tjenester og kompetanse til prøvebanken. 19 Det er laboratorier og kontorer i bygget på Vollebekk i dag, og flere fryse/kjølelagere i kjelleren. Marbanks laboratorier og lagerfasiliteter er plassert på bakkenivå i FPT1, fløy A1. Kontorer og møterom er plassert i etasjen over i FPT1, fløy A2. Alle kandidater har egnede laboratoriefasiliteter som er store og fleksible nok. Alle har areal utover det som er skissert i kravspesifikasjonen i tilfelle det blir behov for utvidelse. Ved en samlokalisering av MPB og Marbank, vurderes Marbank å være den kandidat som har mest utstyr i dag med henblikk på kravspesifikasjonen for laboratoriefasiliteter. En slik samlokalisering vil imidlertid medføre at det er en viss avstand mellom lokalene.

24 Spørsmål CIENS UMB MARBANK Egnede bygg for å etablere lager/fryseløsninger (-25, -80 og nitrogen) 14 Hva kan dere tilby i dag av arealer til lager/fryseløsninger (se kravspesifikasjonen)? 15 Har dere mulighet for å utvide eventuelle eksisterende arealer? 16 Hva har arealene i dag med henblikk på elektrisk anlegg, VVS etc.? 17 Hva kan dere tilby av plass for lagring av prøver ved romtemperatur? Forskningsparken kan tilby arealer i Hus 3 på plan 1 ca. 200 kvm BTA. Arealet er rektangulært, 10 x 20 m, og benyttes i dag til kontorer i kombinasjonen cellekontorer og åpent landskap. Arealene kan få direkte atkomst fra P-kjeller. Disse arealene benyttes i dag til kontorformål, med generelt god kvalitet på belysning, ventilasjon, og el-kraft. Det er muligheter for utvidelse av arealene i samme område (ca. 150 kvm). 20 UMB kan tilby arealer i lab/lagerbygning på Vollebekk forsøksgård. Her finnes i dag moderne og fleksible kjølerom, men frysefasiliteter for Miljøprøvebanken må bygges som nytt og det vil kunne utformes etter ønsker og behov. SKP har i dag flere muligheter for innfrysning i -20 C, -50 C og -80 C. Bygget gir mange muligheter til utvidelser. Kjelleren har et areal på 721 m 2. Marbank kan i dag tilby arealer for LN2-tanker i eksisterende nitrogentank-rom. Rommet er avkjølt til 13 C for å redusere avdamping av nitrogen. Ledig areal tilsvarer 4-5 ekstra tanker av tilsvarende størrelse som den Marbank har i dag (à 1500 liter). Rommet har dør rett ut på bakken - noe som letter evakuering av lagringstanker ved brann eller lignende. På biofryser-rom (-80 C) er det i dag plass til 2 ekstra stående biofrysere (à 500 liter). Dette rommet har temperaturkjøling til C for å unngå varme i rommet og forlenge kompressorlevetid. I ordinært fryserom (-20 C) på ca. 30 m 3 er det ledig ca. 3 m 3 effektiv lagringsplass. Det vil være mulighet for å utvide innenfor de samme totalarealene som er oppgitt ovenfor i FPT1 fløy A1 eller B1 (140 til 370 m 2 ). Dette er beskrevet i neste kapittel. Dette er beskrevet i neste kapittel. Dette er beskrevet i neste kapittel. Forskningsparken under bygging et lagerrom 140 kvm BTA som er tilstøtende og i samme plan som Det er mange muligheter i underetasje og i 1. etasje på Vollebekk. Kravspesifikasjoner ut Det kan i dag tilby plass i rullearkiv (ca. 3 m 3 ) hvor Marbanks taksonomiske prøver i dag er

25 Spørsmål CIENS UMB MARBANK arealet som tilbys til lagring av prøver ved romtemperatur. Dette kan få egen sikkerhetssone om behov. over romtemperatur vil være avgjørende for hvor det er mest hensiktsmessig å plassere slikt lager. plassert. Rommet har UV-fritt lys og er kjølt til ca. 13 C. 18 Hvor kan en eventuell nitrogentank plasseres (ytre sikkerhet, etterfylling)? Vurdering Etablering i nye lokaler 19 Har dere lokaler under utbygging som dere kan tilby til miljøprøvebanken? Vurdering En eventuell nitrogentank kan plasseres utomhus innenfor en avstand på ca m på en sikker måte og med greie muligheter for etterfylling. 21 Det er god plass på området og en nitrogentaknk kan tilrettelegges flere steder ved bygget. Påfyllingstank/palletank 240 liter/ 600 liter kan deles med Marbank og plasseres i samme rom som lagringstanker. En eventuell 3300 liter utetank (ytre mål ca. 4 m høyde, 1,6 m diameter) kan plasseres utendørs like ved eksisterende eller alternative nitrogentank-rom. Alle kandidater har egnede bygg for å etablere lager/fryseløsninger og de har også plass for utvidelser og lagring av prøver ved romtemperatur. Marbank har et lite fortrinn hvis det avtales at det blir samdrift mellom MPB og Marbank fordi Marbank har ledig plass i eksisterende rom, spesielt for lagring over flytende nitrogen. Forskningsparken vil ta en beslutning om bygging av et nytt laboratorium og kontorbygg i 2. kvartal Det er inngått en samarbeidsavtale med en aktuell leietaker om leie av plan 1 i det nye bygget, men dersom denne trekker seg, kan det være muligheter for arealer også her. Nye lokaler kan implementeres i den pågående planleggingen av nye Campus i forbindelse med flytting av Norges veterinærhøyskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås. I denne prosessen vil man kunne planlegge enheten lagt hvor som helst på Campus, og så stort man ønsker osv. Tidsplanen for dette ligger til rette for at man planlegger i og 2011 med tanke på utbygging frem mot ferdigstilling i Forskningsparkens byggetrinn 3 er under planlegging og skal være ferdigstilt i løpet av 2010, men vi anser alternativene i FPT1 som en bedre løsning for Miljøprøvebanken. Alle kandidater har utbyggingsplaner hvor MPB kan inkluderes. Med tanke på at alle kandidater tilbyr gode løsninger i eksisterende bygg som sannsynligvis vil være betydelig rimeligere, vurderes etablering i nye lokaler å være av liten interesse.

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Rektoratet Til: Interimsstyre Styreleder Arild Underdal Fra: Lars Moe, rektor Dato: 15/01-2009 Kopi til: Vår ref.: Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Arbeidet med utviklingsplanen er i forsinket, og dette innebærer at interimsstyret og institusjonsstyrne

Detaljer

Hva skjer i Biobank Norge?

Hva skjer i Biobank Norge? Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Prøvetaking av avløpsvann

Prøvetaking av avløpsvann Prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann og erfaringer knyttet til dette Vannringen 2.november 2009 Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no Agenda Hva er typisk for tilrenningen

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Herøya Industripark, Porsgrunn. Kontorplass med kort vei til samarbeid og business!

Herøya Industripark, Porsgrunn. Kontorplass med kort vei til samarbeid og business! Herøya Industripark, Porsgrunn Kontorplass med kort vei til samarbeid og business! Adresse: Herøya Industripark, Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn BTA: Fra 15 m 2 til 2000-3000 m 2 Priser: Tilbud etter avtale

Detaljer

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås.

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Undergruppen for faglig

Detaljer

Forskningsparken i Tromsø

Forskningsparken i Tromsø Forskningsparken i Tromsø En bro mellom forskning og næringsliv Bård Hall Adm. Dir. Norinnova Kunnskapsbyen Tromsø 2009 Forskningsparken Kreativitet Kompetanse Kontakt Kontor Kapital Et konsept for å utvikle

Detaljer

INNHOLD 1 INNLEDNING...2 2 TILBUDET...5 3 KVALIFIKASJONSKRAV...8 4 ANNEN DOKUMENTASJON...10 5 AVGJØRELSE AV KONKURRANSEN...13. Fylkesmannen i Buskerud

INNHOLD 1 INNLEDNING...2 2 TILBUDET...5 3 KVALIFIKASJONSKRAV...8 4 ANNEN DOKUMENTASJON...10 5 AVGJØRELSE AV KONKURRANSEN...13. Fylkesmannen i Buskerud INSTRUKS TIL TILBYDER Side 1 av 13 INNHOLD 1 INNLEDNING...2 1.1 Oppdragsgiver...2 1.2 Anskaffelsen...2 1.3 Konkurransegrunnlaget...3 1.4 Alminnelige regler for gjennomføring av konkurransen...3 1.5 Befaring...3

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Side 1 av 5 Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Orientering Hensikten med dette dokumentet er å utfylle de normative tilleggene vedrørende krav til produksjonskontroll gitt i standardene

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07582 Nytt administrasjonsbygg på Kalnes Sammendrag: Det er gjennomført prosjektering inklusiv kalkyle for nytt administrasjonsbygg

Detaljer

- Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse

- Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse Kurs i forsøksarbeid 18 september 2012 - Kvalitet i feltforsøk med plantevernmiddel- Jan Netland Bioforsk Plantehelse Kvalitetstandarder ved gjennomføring av (felt)forsøk GLP: Good laboratory practice

Detaljer

Akkreditering av prøvetaking og feltarbeid

Akkreditering av prøvetaking og feltarbeid Norsk akkreditering Dok.id.: VII.1.14 Guideline/Veiledning Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon: Gjelder fra: Sidenr: SBE ICL 5.00 14.06.2014 Side 1 av 10 NA Dok. nr. 30 Akkreditering av prøvetaking og

Detaljer

Revisjon av Renor AS Aurskog Dato for revisjonen: 13. 14. mars 2012 Rapportnummer: 2012.050.R.Klif Saksnr.: 2011/601

Revisjon av Renor AS Aurskog Dato for revisjonen: 13. 14. mars 2012 Rapportnummer: 2012.050.R.Klif Saksnr.: 2011/601 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2012.050.R.KLIF

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

Akkreditering sertifisering

Akkreditering sertifisering Akkreditering sertifisering Tromsø, 11. 12. februar 2015 Kari Iversen Dyrdal Kvalitetsleder Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Sertifisering ISO 9001:2008 (kvalitetsledelse) Akkreditering ISO

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Fisk. Gass til fiskeoppdrett. Produkter og emballasje

Fisk. Gass til fiskeoppdrett. Produkter og emballasje Fisk Gass til fiskeoppdrett Produkter og emballasje Gass til fiskeoppdrett Oksygen Kjemisk tegn: O2 Bruksområde: Brukes til oksygenering av vann i settefiskanlegg, landbaserte anlegg, i lukket anlegg under

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Rutiner for bestilling og gjennomføring av bygningsmessige endringer

Rutiner for bestilling og gjennomføring av bygningsmessige endringer Rutiner for bestilling og gjennomføring av bygningsmessige endringer 1. Fyll ut vedlagte bestillingsskjema. Det forutsettes at det i forkant av bestillingen har vært avklaring på klinikk- eller fakultetsnivå

Detaljer

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering M-498 2016 RAPPORT Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnhild Orvik Kontaktperson i miljødirektoratet Britt Endre

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt.

1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt. Instruks Ansettelse i nye og ledige stillinger som professor II eller førsteamanuensis ved UiO, kombinert med samtidig ansettelse i hovedstilling ved OUS OUS nivå 1 / Personal Dokument-ID: 2671 Versjon:

Detaljer

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Arbeidsseminar i vann- og miljøanalyser 26. og 27. mars 2009 Rica Hell Hotell Prosessingeniør Cecilie Larsen, Trondheim Bydrift Vann og Avløp Avløpsrenseanlegg i Trondheim

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Matpilotanleggene Campus Ås

Matpilotanleggene Campus Ås Matpilotanleggene Campus Ås - Strategisk spydspiss for mat- og miljøsatsing i tråd med St.meldingen Velkommen til bords! - Under fornying og etablering etter NRF`s bevilgning på kr. 28,5 mill i 2011. -

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Internasjonale retningslinjer for iverksetting og valg av rensetiltak for forurenset vann fra veg under anleggsperiode og drift Dokumentets dato: 20.06.2012

Detaljer

Privat aktivitet Forskningsaktivitet

Privat aktivitet Forskningsaktivitet MELDINGSSKJEMA FOR AKTIVITETER I ANTARKTIS FORHÅNDSMELDING OG MILJØKONSEKVENSVURDERING IHT. 9 I FORSKRIFT 26. APRIL 2013 OM MILJØVERN OG SIKKERHET I ANTARKTIS (ANTARKTISFORSKRIFTEN) DEL 1: OM AKTIVITETEN

Detaljer

Gass til fiskeoppdrett. Produkter og emballasje

Gass til fiskeoppdrett. Produkter og emballasje Gass til fiskeoppdrett Produkter og emballasje Gass til fiskeoppdrett Oksygen Kjemisk tegn : O2 Bruksområde : Brukes til oksygenering av varnn i settefiskanlegg, landbaserte anlegg, i lukket anlegg under

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Endring av verneområder NT-fakultetet - presisering, begrunnelse og VOs rolle

Endring av verneområder NT-fakultetet - presisering, begrunnelse og VOs rolle 1 av 3 21.11.2012 12/14856/254.3/LB AMU Endring av verneområder NT-fakultetet - presisering, begrunnelse og VOs rolle Bakgrunn Referat fra møte i AMU 31.10.12 (utdrag): Kvaliteten på tilsendte dokument

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/1442-29 Saksbehandler: Wolfram Pretzsch Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Sandfjæra barnehage - valg av entreprenør Vedlegg: 1. Sandfjæra barnehage Tilbudsinnstilling

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Prosjektadministrasjon Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002 Rapport nr.: 2003-011 Rev.: 01 Dato: 31.01.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Statens Forurensningstilsyn (SFT) Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev

Detaljer

Hvordan registrere seg som bruker av BASS?

Hvordan registrere seg som bruker av BASS? Registrering av ny brukerbedrift / Innlogging som bruker Hvordan registrere seg som bruker av BASS? For å registrere seg som ny bruker av BASS, må man ha tilgang til internett. Gå inn på www.cobuilder.comog

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Tilbud samarbeidsavtale vedrørende rekrutteringsbistand etter. Barnevernleder mellom

Tilbud samarbeidsavtale vedrørende rekrutteringsbistand etter. Barnevernleder mellom Tilbud samarbeidsavtale vedrørende rekrutteringsbistand etter Barnevernleder mellom VIKNA KOMMUNE (heretter kalt oppdragsgiver) og REKRUTTERINGSAGENTEN AS 1.0 Presentasjon av Rekrutteringsagenten AS Rekrutteringsagenten

Detaljer

EKSTRAUTSTYR OG FREMTIDIG KONFIGURASJON VED UTSTEDELSE AV ANLEGGSSERTIFIKAT

EKSTRAUTSTYR OG FREMTIDIG KONFIGURASJON VED UTSTEDELSE AV ANLEGGSSERTIFIKAT Til akkrediterte organ Saksbehandler: Øyvind Olsen Iht. mottakerliste Telefon: 48263374 Seksjon: Tilsynsseksjonen Vår referanse: 15/8381 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2015 Deres dato: Att: EKSTRAUTSTYR

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen FJELLHAMAR BILVASK OG PLEIE - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0235.0052.02 2012.131.I.FMOA 2012/22792 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Jens Revold, prosjektkoordinator, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - UiT Bakgrunn Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Retningslinjer ved forespørsel/bestilling og gjennomføring av bygnings- og funksjonsmessige endringer

Retningslinjer ved forespørsel/bestilling og gjennomføring av bygnings- og funksjonsmessige endringer Retningslinjer ved forespørsel/bestilling og gjennomføring av bygnings- og funksjonsmessige endringer 1. Fyll ut vedlagte skjema (vedlegg 1) for forespørsel om bygnings- og funksjonsmessige endringer.

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Klargjøring av begreper

Klargjøring av begreper Akkrediteringsdagen 2015 Fleksibel akkreditering Anne Grændsen agr@akkreditert.no Klargjøring av begreper Akkreditering formell anerkjennelse av at organisasjonen (CAB) har kompetanse til å utføre spesifiserte

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning.

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Antigraffiti Artikkelnummer 203990 Nasjonal produsent/importør Foretak PROFF Norge AS Adresse Hegdal Postnr./sted

Detaljer

Referat fra det tredje møtet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 09.09.2008

Referat fra det tredje møtet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 09.09.2008 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Audun Hauge, NGI; Berit Sørset, Norsk Industri; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Marius Dalen, Bellona; Per Erik Schulze,

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering M-372 2015 VEILEDER Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Kristiansen Kontaktperson

Detaljer

Økonomisk aspekt Arealbehov

Økonomisk aspekt Arealbehov Organisering av kjemikalieinnkjøp ved UiB innstilling fra arbeidsgruppe Innledning: I forbindelse med inngåelse av rammeavtale for kjemikalier ved UiB må det vurderes hvordan innkjøp av kjemikalier skal

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Rev.: 5 Teletekniske bygninger og rom Side: 1 av 9 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TELETEKNISKE BYGNINGER OG ROM...4 4 AVBRUDDSFRIE STRØMFORSYNINGSANLEGG...5

Detaljer

Om Norsk Spesialolje. Betydelig kapasitetsøkning

Om Norsk Spesialolje. Betydelig kapasitetsøkning Om Norsk Spesialolje Betydelig kapasitetsøkning Norsk Spesialolje AS (NSO) ble stiftet i 1986. Selskapet har siden den gang utviklet seg til å bli landets ledende selskap innen mottak og behandling av

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune Vår dato: 21.03.2011 Vår referanse: 2011/1572 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Marianne Seland Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266821 Rapport etter

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST

Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST 1 av 6 HMS-avdelingen Notat Til: AMU Kopi til: Fra: HMS-avdelingen Signatur: ABH Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST Bakgrunn Det vises til tidligere O-sak 14/13. Hovedverneombudene

Detaljer

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser E10 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003 Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering, Statens forurensningstilsyn (etter manus av George Nicholas Nelson, seksjon for farlig avfall, SFT) 2003 1 Lover og forskrifter farlig avfall;

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. Navn E-post Tlf. (arb.) Land Christine Røgenæs crogenes@skovly.no +47 22 79 35 45 Norway

SIKKERHETSDATABLAD. Navn E-post Tlf. (arb.) Land Christine Røgenæs crogenes@skovly.no +47 22 79 35 45 Norway 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Godkjent av Chemtox Norge AS HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Flytende håndsåpe. Nasjonal produsent/importør

Detaljer

Herøya Industripark, Porsgrunn. Ledig kontorareal i et mangfoldig fagmiljø med egen kantine, parkering, felles møterom, resepsjon, og security

Herøya Industripark, Porsgrunn. Ledig kontorareal i et mangfoldig fagmiljø med egen kantine, parkering, felles møterom, resepsjon, og security Oppdragsnummer: 3101050 Herøya Industripark, Porsgrunn Ledig kontorareal i et mangfoldig fagmiljø med egen kantine, parkering, felles møterom, resepsjon, og security Adresse: Herøya Industripark Bta: fra

Detaljer

Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark

Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Saksbehandler driftssjef Hanne P. Bentsen Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark Bakgrunn Helse Nord har satt i gang et oppfølgingsarbeid

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

http://www.ntnu.no/adm/hms/organisering/amu Gløshaugen + 47 73 59 80 10 Tlf:

http://www.ntnu.no/adm/hms/organisering/amu Gløshaugen + 47 73 59 80 10 Tlf: 1 av 4 Arbeidsmiljøutvalgets byggearm Dato 15.04.2015 Referanse Notat Til: Arbeidsmiljøutvalget Kopi til: SINTEF Energi v/ Jacob Stang, Eiendomsforvaltningen v/geir Nilsen, Fakultet for ingeniørvitenskap

Detaljer

NMKL kurs Prøvetaking Veterinærinstituttet 2.-3. desember 2015. Akkreditering av prøvetaking

NMKL kurs Prøvetaking Veterinærinstituttet 2.-3. desember 2015. Akkreditering av prøvetaking NMKL kurs Prøvetaking Veterinærinstituttet 2.-3. desember 2015 Akkreditering av prøvetaking Anne Grændsen agr@akkreditert.no Prøvetaking Standarder for samsvarsvurdering ISO/IEC 17025 Prøving & kalibrering

Detaljer

Mulighetsstudien DOKUMENT 4 - KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO 05.11.2011

Mulighetsstudien DOKUMENT 4 - KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO 05.11.2011 Mulighetsstudien DOKUMENT 4 - KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO 05.11.2011 Side 2 av 7 4. MULIGHETSSTUDIEN 4. 1 Rammebetingelser Behovene, målene og kravene sett i sammenheng

Detaljer

Saksfremlegg. Mulighetsstudie Fuglenesfjellet barnehage. Saksbehandler: Atle Bjørnar Hansen Saksnr.: 2015/2415-2. Kommunestyret.

Saksfremlegg. Mulighetsstudie Fuglenesfjellet barnehage. Saksbehandler: Atle Bjørnar Hansen Saksnr.: 2015/2415-2. Kommunestyret. Saksbehandler: Atle Bjørnar Hansen Saksnr.: 2015/2415-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Kommunestyret Møtedato Saksdokumenter ikke vedlagt: Mulighetsstudie Fuglenesfjellet barnehage Saken gjelder Kommunestyret

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift av renseanlegg Kursdagene på NTNU 8. 9. januar 2009 Siv.ing Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen RENOVASJONSETATEN OSLO KOMMUNE, MOTTAK AV FARLIG AVFALL FOR NÆRINGSDRIVENDE - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 979 594 844 0301.1148.01 2013.316.I.FMOA

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget 5/13 13/426 MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN 6.3.2013.

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget 5/13 13/426 MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN 6.3.2013. MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget Sted: Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.9.2013 Tid: 14:00 SAKSLISTE Saksnr. Tittel 5/13 13/426 MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN 6.3.2013. 6/13 13/1686 STATUS

Detaljer

STANDARD FOR REKRUTTERINGSPERSONELL NO.1.1 BESKRIVELSER AV KOMPETANSE FOR REKRUTTERINGSPERSONELL

STANDARD FOR REKRUTTERINGSPERSONELL NO.1.1 BESKRIVELSER AV KOMPETANSE FOR REKRUTTERINGSPERSONELL STANDARD FOR REKRUTTERINGSPERSONELL NO.1.1 BESKRIVELSER AV KOMPETANSE FOR REKRUTTERINGSPERSONELL JANUAR 2011 DET NORSKE VERITAS BUSINESS ASSURANCE 1 1 Bakgrunn for standardisering av rekrutteringskompetanse

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

Intern husleie ved UMB. a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ås, 27.11.2013. Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

Intern husleie ved UMB. a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ås, 27.11.2013. Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør US-SAK NR: 140/200 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SAKSBEHANDLER(E): ARKIVSAK NR:12/756 KJERSTI SØRLIE RIMER TERJE HOLSEN K SØRLIE RIMER, Intern

Detaljer

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon Innledning og bakgrunn Interimsstyret har tidligere

Detaljer