Hovedrevisjon Kvalitetsstyring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedrevisjon Kvalitetsstyring"

Transkript

1 Hovedrevisjon Kvalitetsstyring Etat for Byggesak og Private Planer September 2014

2

3 Sammendrag 4.1 Kortfattet tekstlig oppsummering av hovedbildet Kvalitetsstyring handler kort sagt om å vite hva man skal produsere og å sørge for at man i størst mulig grad faktisk gjør det. I små organisasjoner som produserer enkle produkter kan dette være enkelt, men i store organisasjoner med komplekse produkter eller tjenester er dette langt mer krevende. Etat for byggesak og private planer etablerte i 2007/2008 et kvalitetssikringssystem, i form av et sett dokumenter (maler, rutinebeskrivelser, sjekklister, veiledere) som beskriver beste praksis på de ulike saksområdene og som skal ligge til grunn for etatens saksbehandling. Formålet med dette systemet er å sikre at saksbehandling som utføres i praksis, samsvarer med de sentrale kravene til tjenestene som produseres. I tillegg gjennomfører etaten en rekke aktiviteter som ikke er eksplisitt definert som del av kvalitetssikringssystemet sitt, men som i praksis handler om kvalitetsstyring. Dette inkluderer blant annet fastsetting av mål for virksomheten, opplæring av ansatte, målinger av resultater, gjennomføring av brukerundersøkelser, iverksetting av tiltak ved manglende måloppnåelse, etc. Av alle krav som stilles i ISO 9001, er det ofte tre elementer som trekkes frem som motorer i kvalitetsstyringsarbeid. Dette er Ledelsens gjennomgåelse Avvikssystem Internrevisjon Disse tre elementene sikrer systematisk fokus fra ledelsen, en kanal for de ansatte til å bidra med forbedringsinnspill, samt evalueringer av hvordan kvalitetsstyringen faktisk fungerer. Dette er mekanismer som reduserer risikoen for at kvalitetssystemet blir døde dokumenter og rutiner, men faktisk et verktøy for stadig forbedring av produksjonen. En av utfordringene ved dagens ks-system i Etat for byggesak og private planer, er at dokumenter og rutiner ikke oppdateres og brukes i tilstrekkelig grad. Det er nok mange årsaker til det, herunder press på ressurser i daglig produksjon. Samtidig har ikke etaten etablert motorene i et kvalitetssystem, noe som sannsynligvis er en viktig forklaring på hvorfor gjeldende kvalitetsstyringssystem ikke er tilstrekkelig levende og ikke bidrar så godt til forbedring som det kunne ha gjort. Det er ressurskrevende å etablere og drifte et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Samtidig er det store kostnader ved ikke å ha det, i form av høyere risiko for mangelfull måloppnåelse og i neste omgang misfornøyde brukere/kunder. For å høste mest mulig nytte av kvalitetsarbeidet, er det nødvendig å etablere en del mekanismer som gjør at systemet i større grad brukes og utvikles. Denne gap-analysen har som formål å identifisere de viktigste manglene ved dagens ks-system, målt opp mot standarden ISO Dette er igjen et utgangspunkt for å velge ut de viktigste tiltakene for å forbedre systemet i neste fase av prosjektet. affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

4 4.2 Samleoversikt GAP-analyse Forklaring til fargekoder: Grad av samsvar mellom krav i ISO 9001 og praksis i EBPP Tilnærmet samsvar Delvis gap Betydelig gap Fullt gap Krav Gap Konsekvens/risiko Forslag til tiltak Prioritet 1 Kapittel 4 Kvalitetspolitikk Har ikke (eksplisitt definert) Mangelfull forståelse i organisasjonen Ulik praksis Etablere A Kvalitetsmål Har, men smalt definert Ensidig fokus på effektivitet (som er det som måles) Justere/tilpasse? Silotenkning, ettersom mål er seksjonsvise Kvalitetshåndbok Har ikke Mangelfull forståelse i organisasjonen Etablere A Dokumentasjon Har delvis Manglende kontroll med at dokumenter er oppdaterte, risiko for ulik praksis Risiko for at forbedringer ikke gjennomføres pga manglende system for avvikshåndtering Prosedyrer for dokumentstyring og avvikshåndtering utarbeides A 1 Basert på enkel kost/nytte-vurdering, herunder hensyntatt særlige viktige krav affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

5 Kapittel 5 Kundefokus Har, men smalt definert Ensidig fokus på effektivitet (kundefokus er i stor grad definert som oppfyllelse av lovpålagte krav (tidsfrister) Avhengig av valg knyttet til justering av mål Ansvar og myndighet Har, men ikke formalisert rolle/funksjonsbeskrivelser for ulike nivå Ulik praksis, krevende styringsmessig Etablere rolle- og funksjonsbeskrivelser for ulike stillingsnivå i etaten B Ledelsens gjennomgåelse Har ikke (som angitt i krav) Manglende lederfokus Kvalitetssystemet oppdateres ikke Mangel på læring Etablere ledelsens gjennomgåelse årlig, som beskrevet A Intern kommunikasjon Oppfyller delvis, men ikke krav om at virkninger av kvalitetssystemet skal kommuniseres Manglende forståelse av nytte Risiko for at kvalitetssystemet ikke brukes, eller forbedres Etablere rutine for at virkninger av ks-system skal være fast punkt på agendaen i etablerte møtefora til fast bestemte intervaller for eksempel hver tertial. Ellers vil flere andre mekanismer, dersom de innføres, åpenbart bidra til å styrke internkommunikasjonen (ansettelse av kvalitetsleder, ledelsens gjennomgåelse, avvikssystem). B Kapittel 6 Menneskelige ressurser Ikke strategisk kompetansestyring Ikke styrt opplæring av nyansatte Risiko for mangelfull kompetanse til å tilfredsstille krav til tjenester (saksbehandling) Risiko for ulik praksis, ikke likebehandling Formalisering av fadderordning, forventninger til rolle og innhold. Utarbeiding av sjekkliste for fadder Gjennomføre enkel, jevnlig evaluering av opplæring for nyansatte A Infrastruktur Ikke tilstrekkelig system for å sikre at fagsystemene Unødvendig bruk av tid i saksbehandling Utarbeide felles rutine for innmelding og kommunisering av behov til systemeier B affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

6 tilfredsstiller etatens behov Risiko for feil i saksbehandling Definere ansvar for oppfølging dersom innmeldte behov ikke møtes Arbeidsmiljø HMS-system tilfredsstiller krav HMS integreres som del av etatens kvalitetssystem Eventuelt nytt avvikssystem vil forenkle avviksrapportering innenfor HMS Kapittel 7 Bestemme krav som gjelder for tjenesten Krav identifiseres, men forbedringspotensial knyttet til kommunikasjon og dokumentasjon Risiko for feil i saksbehandling Uriktige vedtak, klager Gjennomføre en sjekk av krav i forbindelse med jevnlige gjennomganger av rutinebeskrivelser, (jf. punkt 7.3). B Ikke etablert praksis, men Etablere prosess- og prosessbeskrivelser Foreligger nå, gjennom prosesskartlegginger ifm SAS-prosjektet. Er gjort i enkelttilfeller tidligere (ved betydelige endringer i krav til tjenester) Oppdateres ikke jevnlig Ulik praksis Svekker muligheter for kontinuerlig forbedring Mangelfull koordinering mellom seksjoner Etablere felles rutine for å planlegge, utvikle, oppdatere og dokumentere prosesser Sørge for at prosessbeskrivelser implementeres i SAS Gjennomgå eksisterende prosessbeskrivelser Se prosesser og rutinebeskrivelser i sammenheng A Innhold tilfredsstiller ikke fullt ut krav Foreligger i hovedsak, men Etablere og oppdatere ikke felles/tilstrekkelig rutinebeskrivelser/dokumenter systematikk for å oppdatere dokumenter Ikke kontroll med om rutiner/dokumenter Rutiner/dokumenter er ikke oppdaterte Rutiner/dokumenter brukes ikke Feil i saksbehandling Integrere rutiner/dokumenter i nytt saks- og arkivsystem Midlertidig: Gjennomgang av rutiner/dokumenter, vurdere mot prosessbeskrivelser A affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

7 samsvarer med prosessbeskrivelser Skjer i hovedsak gjennom løpende kontroll i saksbehandlingen Sikre produksjon i samsvar med prosess- og rutinebeskrivelser Det er kjent at rutinebeskrivelser ikke alltid er oppdaterte fører i noen tilfeller til at produksjon bevisst ikke følger rutiner Det er også kjent at rutinebeskrivelser i varierende grad brukes som grunnlag for produksjon Feil i saksbehandling Uriktige vedtak, klager Oppdatere rutinebeskrivelser Implementering av SAS vil bidra til ytterligere forbedringer, med sterkere prosessfokus og kopling mellom prosesser og rutiner A Generell informasjon: Kommunikasjon med kunder Mangelfull oppdatering av tjenestebeskrivelser på hjemmeside Begrenset hva kundebehandlere kan svare på, krevende å få tak i saksbehandler Kommunikasjon i saker: Tilgjengelighet v/saksbehandler Negativt omdømme Etablere rutine (hvem, hva, hvordan, når) for å sikre jevnlig gjennomgang av tjenestebeskrivelser på hjemmeside Utarbeide utvidet oversikt over saksbehandleres kompetanseområder, til bruk ved kundesenteret Utarbeide ofte stilte spørsmål standardsvar til bruk i kundesenteret A Tilbakemeldinger, klager Klagebehandling tar affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

8 for lang tid Ikke systematisk registrering av kundehenvendelser Kapittel 8 Oppfyllelse av krav til tjenestene Ikke eksplisitt gap, men store variasjoner mht bruk og kommunikasjon av målinger Svekker mulighetene for kontinuerlig forbedring Styrke intern kommunikasjon og bruk/oppfølging av målinger B Måling av kundetilfredshet Ikke eksplisitt gap, men forbedringspotensial i form av gjennomføring og oppfølging av tiltak Negativt omdømme Styrke oppfølging av brukerundersøkelsene beslutte tiltak, gjennomføre tiltak, evaluere tiltak B Internrevisjon Oppfyller ikke krav Svekker mulighetene for kontinuerlig forbedring Gapet aksepteres er svært ressurskrevende og gir nytte i et langsiktig perspektiv Alternativt tiltak: Gjennomføring av enkle kontroller ved ledelsens representant (B) Kontroll med tjenester med avvik Oppfyller ikke krav om dokumentert prosedyre Håndteres gjennom løpende saksbehandling og klagebehandling Uriktige vedtak fattes Gapet aksepteres, evt. etablere prosedyre for kontroll med tjenester hvor behovet for koordinering mellom seksjoner er særlig stort B Korrigerende og Har ikke dokumentert prosedyre for å eliminere årsaker til Svekker mulighetene for kontinuerlig forbedring Etablere avvikssystem, enten gjennom SAS (hvis mulig) eller på annet vis A affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

9 forebyggende tiltak (potensielle) avvik (avvikssystem) Årsaker til avvik elimineres gjennom løpende saksbehandling og BMS affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

10

11 Innhold 1 Innledning 1 2 Om kvalitetsstyringssystemer 3 3 Metode/tilnærming 5 4 System for kvalitetsstyring Generelle krav Kvalitetspolitikk Kvalitetsmål Kvalitetshåndbok Krav til dokumentasjon 10 5 Ledelsens ansvar Ledelsens forpliktelser Kundefokus Ansvar, myndighet og kommunikasjon Ledelsens representant krav Ledelsens gjennomgåelse 16 6 Ressursstyring Anskaffelse av ressurser Menneskelige ressurser Infrastruktur HMS (arbeidsmiljø) 21 7 Realisering av tjenester Innledning Bestemme krav som gjelder for tjenesten Etablere prosess- og rutinebeskrivelser Sikre produksjon i samsvar med prosess- og rutinebeskrivelser 28 affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

12 7.5 Kommunikasjon med kunder 29 8 Overvåking, måling og forbedring Overvåking og måling Måling av oppfyllelse av krav til tjenestene Måling av kundetilfredshet Internrevisjon Kontroll med tjenester med avvik Korrigerende tiltak Forebyggende tiltak 37 affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

13 1 Innledning Etat for byggesak og private planer (EBPP) startet høsten 2007 arbeidet med å etablere et kvalitetssikringssystem for å sikre at etatens tjenester og leveranser holder høy kvalitet. I løpet av 2014 og 2015 ønsker EBPP å gjennomføre en hovedrevisjon av systemet med sikte på å videreutvikle og forbedre systemet, samt knytte systemet opp mot nytt saks- og arkivsystem (SAS). Hovedrevisjonen gjennomføres for å bestemme i hvilket omfang anbefalinger/krav til kvalitetssikringssystemet er tilfredsstilt, for å bedømme virkningen av systemet, identifisere muligheter for forbedringer og iverksette tiltak som medfører en oppgradering av systemet. Plan- og byggesaksprosesser er i stor grad lovregulert, hvor særlig plan- og bygningsloven, med tilhørende forskifter, setter rammene for arbeidsprosessene med hensyn til milepæler, frister og hva som skal leveres. Prosessene er kompliserte, noe som også stiller store krav til kunden, både private og profesjonelle. Behovet for informasjon og veiledning til kunden i løpet av prosessen er stort, særlig i starten. I dag brukes det mye tid på det å kvalitetssikre søknader med vedlegg, og eventuelt sikre at nødvendige opplysninger er mottatt før behandling finner sted. Noen særtrekk ved plan- og byggesaksprosessene er: Prosessene er i hovedsak styrt av frister, og det utføres aktiviteter som generer gebyr på ulike trinn i prosessene. Byggesak er et selvkostområde og finansieres via gebyrer. Ineffektiv saksbehandling og overskridelse av frister kan medføre reduksjon av inntekter (gebyrer). Å sikre kvalitet i saksbehandlingen er viktig for å ivareta krav og unngå kostnadskrevende klagesaker. Krav til effektivitet i prosessene må imidlertid balanseres mot behov for kvalitet i prosess og beslutning. Arbeidsprosessene er komplekse, og det pågår arbeid med sikte på å forbedre systemer som understøtter arbeidsprosessene (SAS prosjektet). Systemer for god dokumentstyring er nødvendig for å sikre rask gjenfinning og sporbarhet av informasjon. For å kunne bidra til å forbedre og videreutvikle kvalitetssikringssystemet må prosjektet hensynta etatens oppgaver, arbeidsprosesser og utfordringer. Prosjektets hovedleveranse er et revidert kvalitetssikringssystem som er klar til drift i linjen i EBPP i februar Prosjektets leveranser i de to prosjektfasene: Fase 1: Vedtatt delrapport (GAP-analyse) med anbefalinger om endringer Fase 2: Vedtatt sluttrapport, med beskrivelse av revidert kvalitetsstyringssystem inklusive eventuelle verktøy. Innhold vil være: Dokumentasjon av prosjektets aktiviteter, beskrivelse av kvalitetsstyringssystemets systematikk og metodikk og utkast til prosjektevaluering Plan for videre opplæring og implementering av kvalitetsstyringssystemet i EBPP. Innhold vil være: Opplegg/program for opplæring og veiledningsmateriell for drift av kvalitetsstyringssystemet, inklusive metodikk, bruk av system/verktøy, integrering med SAS prosjektet, og eventuelt også integrering inn i eksisterende styringssystem Forklaringer til begrep og tematikk 1

14 Beskrivelse av gjennomføring av kvalitetsstyring Hovedprosesser og aktiviteter Ansvar og deltakere Dokumentasjon 2

15 2 Om kvalitetsstyringssystemer Begreper som kvalitetskontroll og kvalitetssikring vokste frem på 1950-tallet, og utviklet seg først og fremst gjennom utbyggingsprosjekter i USA. Erkjennelse av at årsaker til feil ofte ligger i administrative aktiviteter var en viktig drivkraft for at kvalitetssikringsfaget fikk fotfeste. Etter hvert har fokuset blitt sterkere på ledelsens engasjement, kontinuerlig forbedring og kundefokus og faget betegnes nå mer korrekt som kvalitetsstyring eller kvalitetsledelse. Et sentralt formål med et kvalitetsstyringssystem er å bedre kundetilfredsheten. Kundene (brukerne) krever tjenester som oppfyller deres krav, forventninger og behov. Krav, forventninger og behov for EBPP sine kunder (kundekrav) er uttrykt i lovverket (plan- og bygningsloven mv.), fastsatt i relasjoner mellom kunder og EBPP, eller kan bestemmes av EBPP selv. Et kvalitetsstyringssystem skal være et hjelpemiddel som beskriver arbeidsoppgavene i en organisasjon og hvordan disse skal utføres. Gjennom dette reduseres sårbarhet ved utførelse av oppgaver, personavhengighet minimeres og nyansatte kan komme raskt inn i jobben. Dette er viktig for å sikre forutsigbare tjenester for innbyggerne og for å opprettholde den kvaliteten som de utførte tjenestene skal ha. Gjennom kvalitetsstyringssystemet kan EBPP lede og drive en organisasjon mot forbedret prestasjonsevne, dvs. at organisasjonen oppnår resultater i forhold til (kvalitets) mål for å tilfredsstille kundekrav. Kvalitetsstyringssystem er ofte basert på en prosesstankegang. Et ønsket resultat oppnås mer effektivt når aktiviteter og tilhørende ressurser styres som en prosess. En fremgangsmåte for å utvikle og iverksette et system for kvalitetsstyring består av flere trinn, inkludert følgende: Bestemme kunders og andre interesseparters behov og forventninger Etablere organisasjonens kvalitetspolitikk og kvalitetsmål Bestemme og fremskaffe de ressursene som er nødvendige for å oppnå kvalitetsmålene Bestemme prosessene og ansvaret som er nødvendig for å oppnå kvalitetsmålene Etablere metoder for å måle virkningen og effektiviteten av den enkelte prosess Anvende disse målingene for å bestemme virkningen og effektiviteten av den enkelte prosess Bestemme måter for å unngå avvik og for å fjerne årsaker til avvik Etablere og anvende en prosess for kontinuerlig forbedring av systemet for kvalitetsstyring Fremgangsmåten illustreres gjerne gjennom en figur som fremhever prosesstilnærmingen: 3

16 ISO 9000-serien er utviklet for å hjelpe organisasjoner av alle slag og størrelser med å iverksette og benytte virkningsfulle systemer for kvalitetsstyring. Den mest sentrale standarden for å beskrive hva som kreves av et kvalitetsstyringssystem, er ISO Denne standarden er benyttet som revisjonskriterier i GAP-analysen i dette prosjektet. 4

17 3 Metode/tilnærming Fase 1 i prosjektet er gjennomført som tre arbeidspakker; Forberede og planlegge GAP-analyse Rapportere og beslutte Hovedaktivitetene i arbeidspakke 1 (forberede og planlegge); Foranalyse av dagens kvalitetsstyringssystem i EBB gjennom dokumentanalyse og samtaler med utvalgte ressurspersoner i etaten Avklaringer/koordinering med parallelt pågående prosjekt for anskaffelse av nytt saks- og arkivsystem i Bergen kommune Valg av rammeverk for revisjonen standard å måle etatens kvalitetsstyringssystem opp mot. ISO 9001 er valgt. Utarbeiding og beslutning av styringsdokumenter for hele prosjektet (fase 1 og 2) Hovedaktivitetene i arbeidspakke 2 (GAP-analyse); Kartlegging av eksisterende kvalitetsstyringssystem i etaten gjennom dokumentanalyse og intervjuer med ledelse på alle nivå, ressurspersoner og saksbehandlere. Analyse av gap mellom EBPP sitt kvalitetsstyringssystem og krav i ISO 9001 som grunnlag for identifisering av endringsbehov Hovedaktivitetene i arbeidspakke 3 (rapportere og beslutte); Resultatet av GAP-analysen dokumenteres og rapporteres til prosjekteier, inkludert begrunnede og forankrede forbedringstiltak. Tiltakene er undergitt en enkel kost-/nyttevurdering Rapporten behandles i prosjektgruppe, styringsgruppe og utvidet ledergruppe. Endringer forankres i EBPP og besluttes endelig av styringsgruppen v/prosjekteier. Hovedaktiviteten i fase 1 av prosjektet er GAP-analysen som viser avvikene mellom EBPP sitt kvalitetsstyringssystem og kravene i ISO Dette er en metode som i hovedtrekk er lik den som benyttes i ordinære revisjoner av kvalitetsstyringssystemer. I dette ligger en systematisk og uavhengig gjennomgang for å fremskaffe dokumentasjon eller bevis som bedømmes objektivt for å bestemme i hvilken grad kriterier for revisjonen er oppfylt. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at gjennomgangen ikke fullt ut har vært gjennomført som en revisjon. På bakgrunn av formålet om å bistå EBPP med å videreutvikle kvalitetsstyringssystemet, er dette oppdraget gjennomført som et rådgivningsoppdrag, der GAPanalysen benyttes som et utgangspunkt for å identifisere forbedringsområder. Sammenliknet med en revisjon er det langt mer fokus på å bistå i oppfølgingen av GAP-analysen, gjennom å gi råd om konkrete tiltak som vil kunne gi etaten størst mulig verdi i det videre arbeidet. Rapportens videre fremstilling er strukturert som en GAP-analyse, der EBPP sitt kvalitetsstyringssystem måles mot krav i ISO Kapittelinndelingen følger strukturen i ISO 9001, med visse modifikasjoner. Enkelte krav i ISO 9001 er ikke tatt hensyn til, dette gjelder særlig kapittel 7 som gjelder realisering av tjenester (produksjon). Ettersom kravene i ISO 9001 er omfattende, er det i analysen fokus på de gapene som av prosjektet er ansett som de viktigste og mest relevante i en videreutvikling av etatens kvalitetsstyringssystem. Av samme årsak er omtalen av praksis i EBPP bevisst gjort knapp, med fokus på krav som ikke er 5

18 oppfylt. Omtale av praksis i etaten er særlig gjennomgått og forankret i etablert prosjektgruppe med ressurspersoner fra etaten. For de gapene som identifiseres, er det gjort en vurdering og fremmet forslag om gapene bør håndteres eller aksepteres. Tanken bak dette er at et hvert tiltak har en kostnad, og at tiltak ikke bør foreslås gjennomført uten at nytten av tiltaket er godtgjort. Noen typer tiltak kan enkelt begrunnes ved at etatens praksis i dag skaper konkret risiko for manglende måloppnåelse. Et eksempel på dette kan være manglende oppdateringer av rutinebeskrivelser for saksbehandlere, som blant annet innebærer risiko for uriktig lovanvendelse eller unødvendige overskridelser av tidsfrister i saksbehandlingen. I andre tilfeller er det ikke like direkte kopling til negative konsekvenser av dagens praksis, men tiltak kan likevel fremstå som nødvendige og nyttige for å styrke etatens kvalitetsarbeid. Et eksempel på dette kan være tiltak om å utarbeide en kvalitetspolitikk. Selv om det ikke vil være mulig å måle eller anslå den direkte nytten av et slikt tiltak, er det sannsynlig at tiltaket vil bidra positivt til utviklingen av etatens kvalitetsstyring. Prosessen med å etablere en kvalitetspolitikk vil skape økt bevissthet om hva kvalitetsstyring betyr for etaten, og bidra til at alle jobber for å utvikle etatens tjenester i ønsket retning. 6

19 4 System for kvalitetsstyring 4.1 Innledning ISO 9001 inkluderer fem kapitler med krav til kvalitetsstyringssystemer. Dette kapittelet er det første av de fem, og med dette begynner den faktiske GAP-analysen. Resten av dokumentet er strukturert etter ISO-kravene, og identifiserer i hvilken grad EBPP oppfyller kravene. Der det identifiseres gap, presenteres anbefalinger til hvorvidt gapene bør håndteres eller aksepteres, samt stikkordsmessige forslag til hvordan tiltak kan utformes for å lukke gap som foreslås håndtert. 4.2 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette og holde ved like et system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedre dets virkning i henhold til kravene i ISO Kvalitetspolitikk Krav (ISO 9001) Dokumentasjon for systemet for kvalitetsstyring skal omfatte et dokumentert utsagn for en kvalitetspolitikk (ISO 4.2.1). Den øverste ledelsen skal sørge for at kvalitetspolitikken (ISO 5.3): a) Egner seg for organisasjonens formål b) Omfatter en forpliktelse til å fylle krav og kontinuerlig forbedre virkningene av kvalitetsstyringssystemet c) Tjener som et rammeverk for etablering og gjennomgåelse av kvalitetsmål d) Er kommunisert og forstått i organisasjonen e) Blir gjennomgått for å bestemme om den fortsatt er hensiktsmessig Å definere en kvalitetspolitikk betyr i praksis å fortelle medarbeidere, brukere og kunder hvordan organisasjonen vektlegger og organiserer arbeidet med kvalitetsstyring. Dette bør gjøres på en kort og mest mulig konkret måte. De mest sentrale spørsmålene å besvare i en kvalitetspolitikk, er: Hva betyr kvalitet for oss? Hvordan sørger vi for å levere kvalitet? Praksis i EBPP Etatens viktigste styringsdokument er det årlige Årsoppdraget fra Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø v/kommunaldirektøren. Dette dokumentet er grunnlaget for målstyringen av etaten. Til grunn for definerte målsettinger ligger byrådets politiske plattform, hvor temaer som byutvikling, samferdsel, næring, etc. uttrykker viktige, overordnede føringer for EBPP sin virksomhet. I årsoppdraget er det formulert konkrete mål for etatens virksomhet se nærmere under Som vist over, er det også krav om at en organisasjons kvalitetspolitikk skal være kommunisert og forstått i organisasjonen. I EBPP er det store variasjoner hvordan Årsoppdraget er kommunisert og brukes i organisasjonen. I deler av etaten kommuniseres mål og føringer jevnlig, og brukes for eksempel i seksjonsmøter for å vise hvordan man ligger an med hensyn til måloppnåelse. I andre deler av organisasjonen er Årsoppdraget og innholdet i den i liten grad kjent blant de ansatte. 7

20 4.3.3 Identifisering av GAP EBPP har ikke en egen, definert kvalitetspolitikk, men etaten har et godt grunnlag for å utvikle dette, blant annet på grunnlag av eksisterende styringsdokumenter. Det er likevel behov for å definere eksplisitt hva etaten legger i kvalitet og kvalitetsstyring, og deretter definere hvordan man skal jobbe for å nå mål og oppfylle krav. Eksempler på dette kan være sterk ledelsesinvolvering, profesjonell opplæring og kompetanseutvikling av medarbeidere, oppfylle krav i ISO 9001, utvikle seg som en lærende organisasjon, sterk involvering av de ansatte, etc. Intervju med ansatte og ledere i etaten viser at det er ønske om å definere en kvalitetspolitikk. Begrunnelser som trekkes frem, er blant annet For å sikre felles forståelse av kvalitetsarbeidet For å legge noen tydelige premisser for kvalitetsarbeidet For å se organisasjonen mer i sammenheng, på tvers av seksjoner. Ansatte har også kommet med innspill på aktuelle elementer i en fremtidig kvalitetspolitikk: Vi skal behandle alle saker iht lov og forskrifter Vi skal behandle alle kundene med respekt Sikre likebehandling i dag er det for mye ulik praksis, avhengig av saksbehandler og gruppering av disse (bydelsgrupper) Sette rammer for prioriteringer tilgjengelighet/service for kunder versus effektivitet i saksbehandlingen Anbefaling akseptere/håndtere GAP Avviket bør håndteres ved utforming av en egen kvalitetspolitikk for etaten. Utformingen av en kvalitetspolitikk vil ha betydelig nytte i arbeidet med å videreutvikle kvalitetssystemet i etaten. En slik prosess bidrar til bevisstgjøring og felles forståelse av hva kvalitetsstyring handler om og gir felles retninger og føringer for kvalitetsarbeidet i etaten Beskrivelse av tiltak Utforming av en kvalitetspolitikk er ikke spesielt ressurskrevende, men det krever en viss prosess og en involvering av ansatte på alle nivå i etaten. En slik prosess kan for eksempel gjennomføres slik: Innledende gjennomgang i etatens ledergruppe Møter med grupper av ansatte, helst med deltakelse fra ulike seksjoner innspill og diskusjon Utarbeiding av forslag i ledergruppen som formidles til alle ansatte med muligheter for innspill/synspunkter Fastsetting av etatens kvalitetspolitikk For at den fastsatte kvalitetspolitikken skal få reelt innhold i styringen av etaten, er det sentralt at den jevnlig kommuniseres, både internt til ansatte og eksternt til brukere/kunder jevnlig gjennomgås, for å vurdere om den fortsatt er hensiktsmessig 4.4 Kvalitetsmål Krav (ISO 9001) Dokumentasjon for systemet for kvalitetsstyring skal omfatte et dokumentert utsagn for kvalitetsmål (ISO 4.2.1, a). 8

21 Den øverste ledelsen skal sørge for at kvalitetsmål, inkludert de som er nødvendige for å oppfylle krav til tjenestene, etableres for aktuelle funksjoner og nivåer i organisasjonen. Kvalitetsmålene skal være målbare og forenlige med kvalitetspolitikken (ISO 5.4.1) Praksis i EBPP Virksomhetsstyringen i Bergen kommune skjer gjennom balansert målstyring (BMS), og i Årsoppdraget er målene som EBPP skal styre etter definert. Etatens styringskort er basert på disse målene, og oppfølging skjer gjennom verktøyet Corporater. Noen kjennetegn ved målene etaten styrer etter: Mål er i all hovedsak kvantitative og gjelder primært innfrielse av lovpålagte krav til saksbehandlingen særlig knyttet til tidsfrister. Noen av målene innebærer også strengere krav enn lovpålagte frister. De definerte målene i Årsoppdraget er koplet til oppgaver i de enkelte seksjonene, det er ikke definert felles mål for etaten. I tillegg til målene som er definert i Årsoppdraget, har EBPP andre mål av mer overordet og tidsubestemt karakter. Dette gjelder blant annet mål om at Etaten skal minimere gebyrtap Dette målet underbygger de fastsatte målene knyttet til overholdelse av lovpålagte frister, ettersom forsinkelser i disse sakene innebærer gebyrtap. Etaten skal prioritere institusjoner av samfunnsmessig betydning som barnehager, skoler, sykehjem, etc. Etatens målbilde inkluderer ikke Mål som er knyttet til det faglige innholdet i saksbehandlingen Mål av generell kundetilfredshet Egne mål for kvalitetsarbeidet Identifisering av GAP Målene som er satt for EBPP gjennom Årsoppdrag og styringskort er definitivt å regne som kvalitetsmål, i det de måler grad av oppfyllelse av sentrale krav for virksomheten. Det er dermed ikke noe eksplisitt gap mellom krav i ISO 9001 og EBPP sin praksis på dette punktet. Samtidig er etatens målbilde i all hovedsak knyttet til effektivitetskrav innenfor den enkelte seksjons arbeidsområde, og kan således betegnes som smalt. Dette kan utmerket godt være et riktig valg for EBPP, men det er viktig å være bevisst på at et slikt valg samtidig innebærer at man ikke gir (de samme) incentiver til å forbedre andre forhold, som for eksempel: Utvikle/forbedre det faglige innholdet i saksbehandlingen Koordinering av saker på tvers i organisasjonen Tilgjengelighet/servicenivå overfor kunder Anbefaling akseptere/håndtere GAP I forbindelse med videreutviklingen av kvalitetsstyringssystemet, er det naturlig å vurdere behovet for justeringer av kvalitetsmål for EBPP. Dette vil komme naturlig gjennom utforming av kvalitetspolitikk, som gir føringer for kvalitetsmål (jf. krav om at kvalitetsmål skal være forenlige med kvalitetspolitikken). 9

22 Beskrivelse av tiltak Eventuelle tiltak vil avhenge av vurderinger av endringsbehov, jf. over. Ved eventuell beslutning om å justere/supplere etatens kvalitetsmål, er det viktig at nye mål lar seg måle på en enkel (kvantifiserbar) måte, samt å vurdere eventuelle konflikter med eksisterende mål. 4.5 Kvalitetshåndbok Krav (ISO 9001) Organisasjonen skal etablere og holde ved like en kvalitetshåndbok (ISO 4.2.2) som omfatter: Omfanget av systemet for kvalitetsstyring, inkludert detaljer om og begrunnelse for eventuelle utelatelser De dokumenterte prosedyrene som er etablert for systemet for kvalitetsstyring, eller referanser til dem En beskrivelse av den gjensidige påvirkningen mellom prosessene i systemet for kvalitetssikring I praksis er en kvalitetshåndbok en beskrivelse av organisasjonens kvalitetsstyringssystem. Dette er viktig av flere grunner: Gir innføring i og forståelse av kvalitetssystemet er et verktøy i opplæringsøyemed og et oppslagsverk for alle ansatte Er et viktig dokument i forbindelse med endringer av deler av kvalitetssystemet for å vurdere hvorvidt endringer kan ha uønskede konsekvenser for andre deler av systemet (gjelder særlig for kvalitetsleder, organisasjonens ledelse) Praksis i EBPP, identifisering av GAP EBPP har ikke kvalitetshåndbok eller andre former for dokumentasjon som beskriver kvalitetsstyringssystemet i etaten Anbefaling akseptere/håndtere GAP Gapet bør håndteres ved utarbeidelse av en kvalitetshåndbok for etaten. Det er mange som har gitt uttrykk for at dette er ønskelig, og at det oppleves som en mangel ved dagens system. En samlet beskrivelse av etatens kvalitetsstyringssystem vil være nyttig for å sikre en felles forståelse av systemet, og et grunnleggende verktøy både i opplæring av nyansatte og i det løpende kvalitetsstyringsarbeidet Beskrivelse av tiltak En kvalitetshåndbok vil enkelt kunne etableres på grunnlag av dette prosjektets sluttrapport. Ny kvalitetsleder i etaten bør være sterkt involvert i dette arbeidet, og vil også ha naturlig ansvar for løpende vedlikehold av dokumentet. Kvalitetshåndboken bør være lett tilgjengelig (elektronisk/intranett) for etatens medarbeidere, og med linker til alle øvrige dokumenter i kvalitetsstyringssystemet. 4.6 Krav til dokumentasjon Krav (ISO 9001) Dokumentasjon har en sentral plass i ethvert kvalitetsstyringssystem. Det er ikke et mål i seg selv å utarbeide dokumentasjon, men dokumentasjon bidrar blant annet til samsvar med krav og kvalitetsforbedring, hensiktsmessig opplæring, gjentakelse og sporbarhet. Kravene til dokumentasjon i ISO 9001 fremgår av punkt 4.2, og omfatter følgende: 10

23 Dokumenterte utsagn for en kvalitetspolitikk og kvalitetsmål Kvalitetshåndbok Dokumenterte prosedyrer og registreringer som kreves etter ISO 9001 Dokumentstyring Godkjenne at dokumenter er tilstrekkelige før de utgis Gjennomgå og hvis nødvendig oppdatere og godkjenne dokumenter på nytt Sørge for at endringer og gjeldende utgave av dokumenter fremgår Sørge for at riktige utgaver av aktuelle dokumenter er tilgjengelige der de brukes Sørge for at dokumenter er lesbare og lette å identifisere Sikre at dokumenter med eksternt opphav som organisasjonen har besluttet er nødvendige for planlegging og drift av systemet for kvalitetssikring, er identifisert, og at distribusjonen er styrt, og Forhindre utilsiktet bruk av foreldede dokumenter og anvende passende identifikasjon på dem hvis de beholdes for et bestemt formål Kontroll med registreringer Intern revisjon Kontroll med produkt med avvik Korrigerende tiltak Forebyggende tiltak Dokumenter (inklusive registreringer) som organisasjonen har bestemt er nødvendige for å sørge for effektiv planlegging, drift og kontroll med sine prosesser Praksis i EBPP EBPP sin oppfyllelse av dokumentasjonskrav kan beskrives slik: Etaten har som tidligere vist ikke utarbeidet en egen kvalitetspolitikk og heller ikke kvalitetshåndbok EBPP har heller ikke noen internrevisjonsfunksjon, og heller ikke noe dokumentert avvikssystem (jf. nærmere omtale i kapittel 8). Etaten har derimot betydelig dokumentasjon for å sørge for effektiv planlegging, drift og kontroll med sine prosesser. Dokumentasjonen av EBPP sitt gjeldende kvalitetsstyringssystem består av en rekke maler, rutinebeskrivelser, sjekklister og veiledere som skal understøtte arbeidsprosessene og sørge for at saksbehandlingen følger gjeldende krav og beste praksis. I tillegg er det utarbeidet oversikt over alle sentrale arbeidsprosesser i flytdiagram (Visio). Videre har etaten utarbeidet tjenestebeskrivelser som er rettet mot kunder/publikum. Etaten har også styringsdokumentasjon gjennom Årsoppdraget og tilhørende verktøy for balansert målstyring, herunder styringskort, tertialrapporter, etc. Dokumentstyringen av disse dokumentene i kvalitetsstyringssystemet følger likevel ikke noen dokumentert prosedyre. I praksis følges enkelte av kravene til dokumentstyring, men ikke systematisk. For nærmere omtale av etatens praksis og gap på dette området, vises til kapittel 7 realisering av tjenester Identifisering av GAP Manglende dokumentasjon av kvalitetspolitikk og kvalitetshåndbok Manglende dokumenterte prosedyrer 11

24 4.6.4 Anbefaling akseptere/håndtere GAP Vurdering av om gap skal håndteres eller aksepteres, bør hvile på en avveining mellom kostnad og nytte for etaten. Det er ikke et uttalt mål å oppfylle alle krav i ISO 9001 med tanke på sertifisering, og dette tilsier at enkelte krav bør aksepteres. Det anbefales å akseptere følgende gap: Krav til følgende dokumenterte prosedyrer: Prosedyre for registreringer Prosedyre for internrevisjon Prosedyre for kontroll av produkt Begrunnelsen for dette er som følger: Registreringer er en spesiell type dokumentasjon som skal bevise organisasjonens samsvar med krav. Formålet med å ha en prosedyre for å ha kontroll med registreringer er tett knyttet til gjennomføring av internrevisjoner. For EBPP er det forslag om ikke å gjennomføre internrevisjoner, ettersom dette krever betydelige ressurser. Som et alternativ foreslås at enkle, revisjonslignende gjennomganger kan utføres av ledelsens representant (fremtidig kvalitetsleder). På denne måten vil en oppnå mye av nytten med internrevisjoner, men tilpasset etatens ambisjonsnivå om et velfungerende kvalitetsstyringssystem uten at det er for ressurskrevende. For nærmere omtale av dette vises til kapittel 8. Prosedyre for kontroll av produkt anses ikke som nødvendig fordi etatens kontroll gjennom den løpende saksbehandlingen oppfattes som tilstrekkelig for å dekke det reelle behovet. For nærmere omtale av dette vises også til kapittel 8. Det anbefales å håndtere følgende gap: Gap i form av manglende dokumentasjon av kvalitetspolitikk og kvalitetshåndbok løses ved at disse utarbeides, jf. pkt 4.2 og 4.4. Gap i form av manglende dokumenterte prosedyrer: Prosedyre for dokumentstyring utarbeides (dokumenter knyttet til ks-systemet) Prosedyre for avvikshåndtering (forebyggende og korrigerende tiltak) utarbeides i praksis er dette snakk om å etablere et avvikssystem. Begrunnelse for dette er som følger: Etaten har et tydelig behov for bedre styring av dokumenter i systemet for kvalitetsstyring, ettersom gjeldende dokumenter i varierende grad og form oppdateres i dag. Dette gapet oppfattes som en viktig årsak til at gjeldende ks-system ikke er tilstrekkelig levende i dag. Dersom sentrale dokumenter ikke er oppdatert og under kontroll, mister kvalitetsstyringssystemet fort sin funksjon. Videre innebærer dette en risiko for saksbehandling som ikke er i samsvar med krav, herunder at kunder ikke likebehandles. For nærmere omtale av dette vises det til kapittel Beskrivelse av tiltak Det er ikke spesielt ressurskrevende å gjennomføre tiltakene som er foreslått utarbeide enkelte prosedyrer men erfaring viser at det kan være krevende å sikre at de tas systematisk i bruk i hele organisasjonen. Videreutviklingen av et helhetlig kvalitetsstyringssystem skal imidlertid føre til sterkere oppfølging av at nødvendige aktiviteter gjennomføres. 12

25 5 Ledelsens ansvar 5.1 Ledelsens forpliktelser Overordnede krav Ledelsen skal forplikte seg til å utvikle og iverksette systemet for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedre dets virkning (ISO 5.1) ved å: Kommunisere betydningen av at organisasjonen oppfyller krav fra kunder så vel som krav i lover og forskrifter Etablere kvalitetspolitikken Sørge for at kvalitetsmål er etablert Gjennomføre ledelsens gjennomgåelser Sørge for at ressurser er tilgjengelige Krav til kvalitetspolitikk og kvalitetsmål er omtalt i kapittel 4 øvrige krav spesifiseres i det følgende. 5.2 Kundefokus Krav (ISO 9001) Den øverste ledelsen skal sørge for at kundenes krav blir fastlagt og oppfylt med siktemål å forbedre kundetilfredshet. Kravene skal fastlegges som ledd i realisering av tjenester (ISO 7.2.1) Kundetilfredshet skal måles og overvåkes (ISO 8.2.1) Praksis i EBPP Gitt de tjenestene EBPP produserer forvaltningsoppgaver som i stor grad er regulert av lover og forskrifter er de viktigste kundekravene ansett som overholdelse av lov- og forkskriftskrav. Gjennom BMS måles dermed kundetilfredshet indirekte gjennom måloppnåelse på indikatorene knyttet til overholdelse av tidsfrister, etc. Der målinger viser at kundetilfredshet (=overholdelse av lovpålagte krav) ikke er tilfredsstillende, gjennomføres tiltak ut fra de ressurser og muligheter etaten rår over. Etaten har de siste årene også begynt å måle generell kundetilfredshet, blant annet gjennom brukerundersøkelser (2008 og 2011, ny planlagt i 2014/2015). Det er ikke definert mål for oppfyllelse av generell kundetilfredshet, jf. kapittel Identifisering av GAP Det foreligger ikke noe eksplisitt gap på dette området, selv om definisjonen av kundekrav og kriterier for kundetilfredshet kan vurderes som smal (jf. vurdering av kvalitetsmål i kapittel 4.3) Anbefaling akseptere/håndtere GAP Hvorvidt etaten skal gjøre justeringer, avhenger av beslutning knyttet til kvalitetsmål jf. kapittel 4.3. Dersom etaten velger å inkludere mål om å forbedre den generelle kundetilfredsheten, vil det samtidig være behov for å fastlegge relevante kundekrav for å overvåke måloppnåelse. 13

26 Beskrivelse av tiltak Avhenger av vurdering av endringsbehov, jf. over. 5.3 Ansvar, myndighet og kommunikasjon Krav (ISO 9001) Ledelsen skal sørge for at ansvar og myndighet blir bestemt og kommunisert i organisasjonen (ISO 5.5). I dette ligger at det er et ledelsesansvar å sørge for at ansvar og myndighet er tydelig og kjent for de ansatte Praksis i EBPP EBPP har primært dokumentert ansvar og myndighet gjennom fullmaktsdelegasjon, som definerer hvem som har myndighet til å signere ut ulike typer saker, samt organisasjonskart for etaten. Etaten har derimot ikke formalisert Rolle- eller funksjonsbeskrivelser for de ulike stillingsnivåene Stillingsinstrukser for ansatte Det er også variasjon i praksis mht de ulike stillingsnivåenes ansvar og oppgaver mellom seksjonene. Et eksempel på dette, er knyttet til gruppelederes rolle. Selv om det ikke er eksplisitt definerte rolleeller funksjonsbeskrivelser for de ulike stillingsnivåene, er det bred enighet om at en gruppeleders rolle handler om å lede, veilede og kvalitetssikre saksbehandling som utføres. I praksis er det derfor slik i noen seksjoner at gruppeledere ikke skal ha egenproduksjon av saker i det hele tatt. I andre seksjoner, derimot, har gruppelederne reelt sett den tyngste produksjonen selv. Det kan være ulike årsaker til slike forskjeller, men det viser likevel at en og samme rolle eller funksjon har forskjellig innhold i ulike deler av organisasjonen. Det viser igjen at ansvar og myndighet ikke er tydelig eller klart nok bestemt og/eller kommunisert i organisasjonen. En konsekvens av dette kan i siste instans bli at styringssystemet i organisasjonen ikke fungerer som tiltenkt. At det ikke foreligger stillingsinstrukser for de enkelte ansatte, er vanlig i offentlig forvaltning og rimelig ut fra arbeidsgivers behov for fleksibilitet, etc Identifisering av GAP Mangel på rolle- eller funksjonsbeskrivelse for de ulike stillingsnivåene anses som et gap ift krav Anbefale akseptere/håndtere GAP Kart definerte roller bidrar til å tydeliggjøre forventninger på alle nivå i organisasjonen. Det skaper videre bedre forutsetninger for felles praksis og styrker dermed mulighetene til forutsigbar styring av organisasjonen. I tillegg øker det normalt trygghet og trivsel på arbeidsplassen. Det anbefales å utarbeide rollebeskrivelser for alle stillingsnivåer i etaten Beskrivelse av tiltak Etaten har utarbeidet rollebeskrivelser i ulike sammenhenger (stillingsannonser) som vil kunne gjenbrukes med justeringer, og vil ikke innebære store kostnader. 5.4 Ledelsens representant krav Ledelsen skal peke ut en person i organisasjonen som, uavhengig av annet ansvar, skal ha ansvar og myndighet som omfatter (ISO 5.5.2): Sørge for at prosesser som er nødvendige i systemet for kvalitetsstyring etableres, iverksettes og holdes ved like 14

27 Rapportere om virkningen av systemet for kvalitetsstyring og behovet for forbedringer til den øverste ledelsen Sørge for at bevissthet om kundekrav fremmes i hele organisasjonen Praksis i EBPP EBPP har p.t. ingen ledelsens representant med særskilt ansvar for kvalitetsarbeidet. Det er i stor grad enighet i organisasjonen om at en ledelsens representant bør på plass, og at dette er en forutsetning for et levedyktig kvalitetsstyringsarbeid. Etaten har nå utlyst egen stilling som kvalitetsleder, organisatorisk plassert under stab Identifisering av GAP Gitt at ny kvalitetsleder blir ansatt, er det fullt samsvar med krav. Gitt at etaten har ambisjoner om å videreutvikle kvalitetsstyringssystemet, er det svært positivt at det ansettes en dedikert kvalitetsleder. Dette tiltaket vil gi gode forutsetninger for en sterk ledelsesforankring, en nødvendig forutsetning for et vellykket kvalitetsstyringsarbeid Beskrivelse av tiltak Det er planlagt at kvalitetsleder, som ledelsens representant, plasseres organisatorisk i stab. Ansvar, myndighet og oppgaver bør defineres. Viktige oppgaver vil være: Legge til rette for ledelsens gjennomgåelse (årlig) Veileder/superbruker i kvalitetssystemet for linjeledere og ansatte Pådriver og kontrollør av at oppgaver i linjen knyttet til kvalitetsstyringssystemet blir gjennomført Ansvarlig for opplæring av nyansatte i kvalitetsstyringssystemet Ansvarlig for enkle internrevisjoner/evalueringer av systemet 5.5 Intern kommunikasjon krav Krav (ISO 9001) Den øverste ledelsen skal sørge for at hensiktsmessige kommunikasjonsprosesser er etablert i organisasjonen, og at kommunikasjon finner sted med hensyn til virkningen av systemet for kvalitetsstyring (ISO 5.5.3) Praksis i EBPP EBPP har etablerte kommunikasjonsprosesser gjennom ulike møtefora (møter i ledergruppen, utvidet ledergruppe, seksjonsmøter, møtefora på tvers av seksjoner, etc.), intranett, Byggemeldingen, etatssamlinger, etc. Det er likevel tydelig fra intervjuer at kommunikasjon fra ledelse oppfattes som et område med forbedringspotensial, herunder betydelige ulikheter i praksis (mellom seksjoner). Andre del av kravet er ikke tilfredsstilt, kvalitetsstyring oppfattes som ad-hoc arbeid som får stort fokus når det med noen års mellomrom gjennomføres et prosjekt, men virkningene av ks-systemet er ikke et løpende tema. Slik eksisterende kvalitetsstyringssystem fungerer, er det ikke lagt tilstrekkelig til rette for å vurdere virkningen av systemet. Eksempler på dette er at etaten ikke har etablert ledelsens gjennomgåelse og system for avvikshåndtering Anbefaling akseptere/håndtere GAP Gapet bør håndteres gjennom enkle justeringer, jf. under. Å kommunisere virkningene av kvalitetsstyringssystemet i organisasjonen er vesentlig for å skape forståelse for at dette er et nyttig arbeid som bidrar positivt til å utvikle etaten. Ikke minst er det viktig å vise for de ansatte at ledelsen 15

28 arbeider systematisk med forbedringstiltak. Kostnader knyttet til å håndtere dette gapet vil være begrensede, og følge naturlig av andre foreslåtte tiltak, jf. under Beskrivelse av tiltak Gapet håndteres ved å gjøre endringer/justeringer i dagens praksis, jf. punkter under. Krav om at virkninger av kvalitetsstyringssystem er fast punkt i etablerte møtefora til fast bestemte intervaller for eksempel hver tertial. Ellers vil flere andre mekanismer, dersom de innføres, åpenbart bidra til å styrke internkommunikasjonen. Opprettelse av ledelsens representant Kommunikasjon av ledelsens gjennomgåelse, jf. under, vil avhjelpe Gjøre referat fra ledermøtene mer informative Innføring av system for avvikshåndtering vil også være relevant i denne sammenhengen. 5.6 Ledelsens gjennomgåelse Krav (ISO 9001) Den øverste ledelsen skal med planlagte mellomrom gjennomgå organisasjonens system for kvalitetsstyring for å sørge for at det fortsatt er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektivt. Denne gjennomgåelsen skal bedømme muligheter for forbedringer og behov for endringer av systemet for kvalitetsstyring, inkludert kvalitetspolitikken og kvalitetsmålene. (ISO 5.6.1) Registreringer fra ledelsens gjennomgåelse skal oppbevares (ISO 5.6.1) Grunnlaget for gjennomgåelsen skal omfatte informasjon om: Resultater fra revisjoner Tilbakemeldinger fra kunder Prosessytelse og tjenesteansvar Status for forebyggende og korrigerende tiltak Tiltak for oppfølging fra ledelsens tidligere gjennomgåelser Endringer som kan innvirke på systemet for kvalitetsstyring Anbefalinger om forbedringer Resultater fra gjennomgåelsen skal omfatte beslutninger og tiltak vedrørende: Forbedring av virkningen av systemet for kvalitetsstyring og systemets prosesser Forbedring av tjeneste i forhold til kundekrav Ressursbehov Praksis i EBPP Den øverste ledelsen i EBPP, definert som ledergruppen i etaten, gjennomfører ikke slike systematiske gjennomganger som omtalt i ISO Samtidig gjennomføres naturlig nok elementer av dette gjennom den kontinuerlige styringen av virksomheten, men ikke med et dedikert fokus for å forbedre etatens kvalitetsstyring. Enkelte seksjoner har periodiske gjennomganger av gjeldende kvalitetssikringssystem, hovedsakelig knyttet til vurderinger av behov for oppdateringer av rutinebeskrivelser, sjekklister, etc. 16

29 5.6.3 Identifisering av GAP Etatens praksis tilfredsstiller ikke kravene fullt ut slik de er definert i ISO Anbefaling akseptere/håndtere GAP Gapet bør håndteres. Ledelsens gjennomgåelse er sentralt for ledelsesforankringen av kvalitetsstyringssystemet, og omtales gjerne som en av motorene i kvalitetsarbeidet i en organisasjon. I dette ligger at ledelsens gjennomgåelse er et viktig verktøy for å sørge for at systemet lever, og at forbedringstiltak gjennomføres Beskrivelse av tiltak Ledelsens gjennomgåelse etableres en gang i året, bør ses i sammenheng med budsjettprosessen. Ledelsens representant får hovedansvar for forberedelse av ledelsens gjennomgåelse, også tiltak som har form av internrevisjon light enkle stikkprøver av utvalgte deler av kvalitetsstyringssystemet (se kapittel 8 for nærmere omtale). Forberedelser til og oppfølging av ledelsens gjennomgåelse vil være en av de viktigste aktivitetene ny kvalitetsleder naturlig har ansvar for. Øvrige kostnader knyttet til ledelsens gjennomgåelse vil være begrensede, det vil inngå som del av organisasjonens ordinære styringsstruktur for eksempel ved å være hovedfokus i noen få ledermøter per år. Nytten av ledelsens gjennomgåelse vil være stor, dersom den gjennomføres som tiltenkt. Den vil primært fungere som en drivkraft i forbedringsarbeidet i organisasjonen. 17

30 6 Ressursstyring 6.1 Anskaffelse av ressurser Det grunnleggende kravet til ressursstyring, er at organisasjonen skal bestemme og skaffe til veie de ressursene som er nødvendige for (ISO 6.1): Å iverksette og holde ved like systemet for kvalitetsstyring og kontinuerlig å forbedre dets virkning Å øke kundetilfredshet ved å oppfylle krav fra kunder Dette kravet er nærmere spesifisert gjennom kravene som er presentert under ( ). 6.2 Menneskelige ressurser Krav (ISO 9001) Personell som utfører arbeid som innvirker på samsvar med tjenestekravene, skal være kompetent på grunnlag av aktuell utdanning, opplæring, ferdigheter og erfaring (ISO 6.2). Etaten skal: a) bestemme nødvendig kompetanse for personell som utfører arbeid som virker inn på samsvar med tjenestekravene, b) gi opplæring eller iverksette andre tiltak for å oppnå den nødvendige kompetansen der det er aktuelt, c) bedømme virkningen av de tiltakene som er iverksatt d) sørge for at personell er klar over hvor relevante og viktige deres aktiviteter er, og hvordan de bidrar til å oppnå kvalitetsmålene, og e) oppbevare hensiktsmessige registreringer for utdannelse, opplæring, ferdighet og erfaring I praksis innebærer dette at ISO 9001 krever at organisasjonen har et velutviklet system for strategisk kompetanseutvikling Praksis i EBPP EBPP jobber for å sikre riktig kompetanse gjennom rekruttering, opplæring av nyansatte og tilbud om kompetanseheving for alle ansatte. Etaten har hatt høy grad av utskifting av ansatte de siste årene, noe som krever betydelige ressurser på dette området. Etaten har ulike former for opplæring og kompetansehevingstiltak: Introduksjonskurs for nyansatte Opplæringsprogram for nyansatte ( veileder ) Opplæringstilbud for nyansatte i de enkelte seksjonene Fadderordning, varierende praksis og grad av formalisering Opplæringsplan for alle ansatte Interne kurs i sentrale lover, etc. Seksjonsvis plan for deltakelse på eksterne kurs med representanter Eget utdanningstilbud for å møte spesialiserte kompetansekrav utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Bergen Introduksjonskurs for nyansatte er i stor grad en presentasjon av etaten for nyansatte, som gjennomføres årlig eller ved behov (når det har vært store rekrutteringsprosesser). 18

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte 03.04.2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte 03.04.2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte 03.04.2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten Daglig leder Gunnar Flø Guttulsrød Norsk Sertifisering AS 1 Norsk Sertifisering

Detaljer

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter Vegdrift 2007 Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Mer fokus på kvalitet Riksrevisjonen: Tidligere krav i våre

Detaljer

Sertifisering av tavlebyggere Er det veien å gå? Årsmøte 12.04.2012 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Sertifisering av tavlebyggere Er det veien å gå? Årsmøte 12.04.2012 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten Sertifisering av tavlebyggere Er det veien å gå? Årsmøte 12.04.2012 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten Daglig leder Gunnar Flø Guttulsrød Norsk Sertifisering AS 1 Vårt mål Å gjøre ting riktig første gang!

Detaljer

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014)

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014) NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014) Veritech as Magnus Robbestad Kurs ISO 9001 :2015 1 Historien til ISO 9001 1988 1994 2000 2008 2015 1988 Dokumenterte prosedyrer 1994 2000 Risikobasert

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Kvalitetshåndbok. Kvalitetshåndbok Sandvika Nevrosenter 1

Kvalitetshåndbok. Kvalitetshåndbok Sandvika Nevrosenter 1 Kvalitetshåndbok Kvalitetshåndbok Sandvika Nevrosenter 1 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 Introduksjon 1.01 Formål og omfang s.3 1.02 Bruk s.3 1.03 Vedlikehold s.3 1.04 Basisdokumenter s.4 1.05Distrubisjon

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til:

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til: Rundskriv - Serie V Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSV 12-2014 Sdir : A: U: P: OFF: Hov: Andre: Sjøfartsdirektoratet 16 spesielt bemyndigete arbeidskontorer Utvalgte utenriksstasjoner Produsenter

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Sjekkliste. ISO 9001:2000 vs. ISO 9001/94. Kopiering er tillatt for bruk i egen virksomhet. Eurokompetanse a.s

Sjekkliste. ISO 9001:2000 vs. ISO 9001/94. Kopiering er tillatt for bruk i egen virksomhet. Eurokompetanse a.s Sjekkliste ISO vs. ISO 9001/94 Kopiering er tillatt for bruk i egen virksomhet www.eurokompetanse.no Eurokompetanse a.s Øvre Linneslia 10 3400 LIER T.32840643 F.32842450 E-post: plb@eurokompetanse.no Revisjon

Detaljer

Kvalitet- og HMS-Håndbok for United Pipeline Services AS ORG. NR. 914 164 516. NS-EN ISO 9001:2008 13.10..2014 Versjon 1.0.

Kvalitet- og HMS-Håndbok for United Pipeline Services AS ORG. NR. 914 164 516. NS-EN ISO 9001:2008 13.10..2014 Versjon 1.0. Kvalitet- og HMS-Håndbok for United Pipeline Services AS ORG. NR. 914 164 516 NS-EN ISO 9001:2008 13.10..2014 Versjon 1.0 Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 4 2. Omfang... 4 1.1 Ansvar for dokumentet...

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Arbeidsgivarpolitikk for framtida vedtatt i fylkestinget april 2009 14.09.10

Arbeidsgivarpolitikk for framtida vedtatt i fylkestinget april 2009 14.09.10 Arbeidsgivarpolitikk for framtida vedtatt i fylkestinget april 2009 14.09.10 AGP strategisk grep Kvalitet og profesjonalisering Møre og Romsdal fylkeskommune vil gjennom systematisk arbeid sikre og utvikle

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper

Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper Alle skoler og kursarrangører som ønsker å undervise etter læreplan for D5L og/eller D5LA skal, før undervisningen blir påbegynt,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Internkontroll i Bergen kommune. Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap

Internkontroll i Bergen kommune. Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap Internkontroll i Bergen kommune Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap TILSYNSFUNKSJON KONTROLLFUNKSJON Bystyrets tilsyn og kontroll Byrådets rapportering og informasjon til bystyrets organer,

Detaljer

Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen må utarbeides.

Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen må utarbeides. IIkke Det utarbeides overordnede føringer for å sette mål og krav til kompetanse. tilpasset det reelle behovet De overordnede føringene er kjent i foretaket Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen

Detaljer

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11 Handlingsplan for implementering av anbefalinger etter intern revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Et skolebygg å være stolt av!

Et skolebygg å være stolt av! Et skolebygg å være stolt av! 11/30/2009 2 Nøkkeltall etablert 1. januar 2002 eier og drifter alle skolebygningene i Oslo Drøyt 1,3 millioner kvm, 78.000 elever og ansatte 174 skoler ( 159 eide, 15 leide

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

Utarbeide bemanningsplan Definere og vedta krav og føringer for gjennomgående bemanningsplanlegging og døgnrytmeplaner der også kapasitets- og

Utarbeide bemanningsplan Definere og vedta krav og føringer for gjennomgående bemanningsplanlegging og døgnrytmeplaner der også kapasitets- og = Trenger KRAV TIL BEMANNINGSPLANER Det settes gjennomgående krav til bemanningsplaner og døgnrytmeplaner. BEMANNINGSPLANER MED KAPASITETS OG KOMPETANSEBEHOV Det utarbeides gjennomgående bemanningsplaner

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring

Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring Torgeir Leland Byggherreseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen 22.01.2015 Historien startet på Sørlandet i 2007 Driftskontrakter

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Reef Systems as Artificial reefs for cultivation of ocean and seabed ADMINISTRASJONSHÅNDBOK KVALITETSSTYRINGSSYSTEM

Reef Systems as Artificial reefs for cultivation of ocean and seabed ADMINISTRASJONSHÅNDBOK KVALITETSSTYRINGSSYSTEM ADMINISTRASJONSHÅNDBOK OG KVALITETSSTYRINGSSYSTEM 12.05.03 Side: 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING HISTORIKK PRESENTASJON AV REEF SYSTEMS AS FORRETNINGSIDÉ FORRETNINGSFILOSOFI KUNDEFOKUS KVALITETS-

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering.

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted> Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011 Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåking Morgenmøte 24. november 2011 Charlotte Grøntved - Sikkerhetsstyring og tilsyn Elisabeth Nilsen

Detaljer

INNHOLD - KVALITETSFORBEDRING

INNHOLD - KVALITETSFORBEDRING INNHOLD - KVALITETSFORBEDRING 1. Innledning velkommen v/leder modell av system for kvalitetsstyring oppsummering 2. samling kvalitetsstyring internkontrollforskriften og kvalitetsforbedring 2. Kvalitetsforbedring

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF Dato: 26.09.2012 Forslag til vedtak: Styret vedtar ny organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF.

Detaljer

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie DFØ Lansering av veileder i internkontroll - 23. mai 2013 Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie Organisasjonskart for NAV fra 1.1.2013 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Kvalitetshåndbok. Side 1 av 6

Kvalitetshåndbok. Side 1 av 6 Side 1 av 6 Innhold: Kabelpartner presentasjon Forretningsidé NS-EN ISO 9000/9001/9004/14001 Prosedyrer og protokoller/journaler Kvalitets- og miljøpolitikk Kvalitets- og miljømål, overordnet årlig Kvalitets

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune /13 Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune SISS ESARK-0717-201303311-16 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av HR-strategien for Bergen kommune,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede Bydelene Fyllingsdalen og Årstad i Bergen kommune har i samarbeid med vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen utviklet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system

Detaljer

Mangfold og rekruttering i Oslo kommune

Mangfold og rekruttering i Oslo kommune Seksjon for personalledelse Mangfold og rekruttering i Oslo kommune v/bjørg Leganger Fagsjef : Ca 48 000 ansettelsesforhold fordelt på Ca 37 000 årsverk, lønnsutg. ca 25 mrd. Seksjon for personalledelse

Detaljer

INNLEDNING Velkommen til vår bedriftshåndbok!

INNLEDNING Velkommen til vår bedriftshåndbok! INNLEDNING Velkommen til vår bedriftshåndbok! Vår intensjon med denne er å gi våre kunder, eiere, leverandører og øvrige forbindelser et innblikk i hvordan vi kontinuerlig tenker og arbeider med kvalitetsstyring

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Innhold 1. IT-SIKKERHETSLEDELSE OG -KRAV... 2 2. KVALITETSSYSTEM... 6

Innhold 1. IT-SIKKERHETSLEDELSE OG -KRAV... 2 2. KVALITETSSYSTEM... 6 Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Greta Hjertø Redigert og tilrettelagt for faget Datasikkerhet av Geir Ove Rosvold 20. november 2006 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11 Side 1 av 8 3.1 POLITIKK Weber har som forretningsidé å utvikle, produsere. Markedsføre og distribuere Leca-blokker, -pipe, -byggeplank, - lettklinker, Filtralite, Premix-produkter innenfor gulvavretning,

Detaljer

Det er en fordel at du har lest websiden om systemsertifisering under navigasjonslinken tema: systemsertifisering, før du går videre.

Det er en fordel at du har lest websiden om systemsertifisering under navigasjonslinken tema: systemsertifisering, før du går videre. Veiledning : Sertifisering av kvalitetssystemer Innledning Valg av sertifiseringsorgan Forberedelse til sertifisering Sertifiseringsprosessen Fornyelse av sertifikatet Sertifikateier NS-EN ISO 9001 - Elrom

Detaljer

Internkontroll i Helse Nord RHF

Internkontroll i Helse Nord RHF Internkontroll i Helse Nord RHF Utforming og oppfølging av styringsdokumentene til helseforetakene og Årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet Internrevisjonsrapport nr 2/06 28.02.07 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer