DET INTERKULTURELLE NORDEN NORDISK WORKSHOP NORDISK MINISTERRÅD LYSEBU, OSLO MAI 2012 RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET INTERKULTURELLE NORDEN NORDISK WORKSHOP NORDISK MINISTERRÅD LYSEBU, OSLO 15. 16. MAI 2012 RAPPORT"

Transkript

1 DET INTERKULTURELLE NORDEN NORDISK WORKSHOP NORDISK MINISTERRÅD LYSEBU, OSLO MAI 2012 RAPPORT

2 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Det kulturelle mangfldet i det nrdiske kultursamarbeidet skal styrkes. Det nrdiske kultursamarbeidet skal både støtte g utvikle mangfldet i kulturbegrepet slik at både allsidigheten g kvaliteten sikres Kunst g kultur har sterkt ptensial fr å være de faktrene sm bidrar til at flere blir i stand til å gripe de mulighetene kunnskapssamfunnet stiller til rådighet fra Nrdisk Ministerråds handlingsplan

3 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 INNHOLD INNHOLD...3 INNLEDNING...4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...5 BAKGRUNN...6 Frmannskapet i Nrdisk Ministerråd g Nrdisk Råd har fkus på det Hvem km?... 6 Hva snakket vi m?... 6 INNHOLD...7 Hvedpunktene i samtalene med frklarende undertekst:... 7 SEKS ANBEFALINGER Generell kulturplitikk Kmpetanseheving Møteplasser Makt Identitet Institusjnene satsning, fkus g retningslinjer...12 HELHETLIG STEMNINGSRAPPORT g EVALUERING ANNEKS 1 DELTAKERLISTE ANNEKS 2 PROGRAM ANNEKS 3 rapprtene Brd 1 anglphne...19 Brd 2 skandinavisk...23 Brd 3 skandinavisk...29 Brd 4 skandinavisk

4 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 INNLEDNING Denne rapprten presenterer utput fra Nrdisk Ministerråds wrkshp Det interkulturelle Nrden på Lysebu, Osl i mai Wrkshp-en samlet et utvalg inviterte ressurser i nrdisk kulturliv til sammen å finne frem til anbefalinger til Nrdisk Ministerråds nye strategi fr det nrdiske kultursamarbeidet. Alle nrdiske land g selvstyremråder var representert. Se deltakerliste g prgram i anneks. Wrkshp-en tk frm sm fire rundebrdssamtaler; der deltakerne ver en peride på 24 timer i fire grupper diskuterte de samme spørsmål; frhåndsdefinert av arrangørene. Ufrmell samtale, der deltakerne selv hele tiden var hvedrllene, ga gde g varierte samtaler m de ulike temaer. Wrkshp-en ble arrangert av Transnatinal Arts Prductin (TrAP), Osl, i samarbeid med Center fr Kunst g Interkultur (CKI), København. Metden var å gi deltakerne hvedrllen fra start til slutt, uten keyntes eller fredrag. Alle deltakerne inkludert rapprtører var underlagt Chatham Huse Rule. Rapprtører : Sfie Henningsen Elizabeth Löwe Hunter Maja Spangsberg Jakbsen Hannah Kvam Nasra Ali Omar Denne rapprten er en sammenstilling av de fire underrapprtene i en innledende knklusjn/sammendrag, fem utvalgte frslag/anbefalinger g med en liten stemningsrapprt/helhetlig evaluering. De enkelte fire rapprter gjengis i sin helhet i anneks 3. Rapprten verleveres Nrdisk Ministerråd sm anbefalinger i deres arbeid med ny strategi fr det nrdiske kultursamarbeidet, samt til alle deltakerne g eventuelle andre ptensielle mttakere. 4

5 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER En av de særskilte g unike elementene i wrkshp-ens suksess var uten tvil sammensetningen av deltakerne. Kunstnere g unge generasjners stemmer var representert. Det er viktig å inkludere disse i kulturplitikken; i samtalen g å rekruttere dem til interesse fr et slikt engasjement (sm mange ikke har i dag). Deres stemme gir kanskje et mindre akademisk g byråkratisk språk; de har en annen plattfrm enn plitikere, byråkrater g akademikere deres plattfrm er deres ståsted sm kunstnere; kunstnere sm skaper kunst med sjel g hjerte g sm dermed gså i kulturplitiske fra frmidler sine syn med hjerte g sjel g fte reiser spørsmål g temaer sm vi sjelden hører fra andre, g sm gir diskusjnen merverdi g et pplagt viktig fkus. Det er viktig å snakke med de vi arbeider fr... Gruppene hadde meget frskjellige, men alle sammen fruktbare g engasjerte, samtaler. Punkter g anbefalinger er gjengitt nedenfr, under hvert kapittel/tema/spørsmål. Til slutt refereres gruppenes mer generelle tilnærming til anbefalinger, samt en liten evaluering gjrt av rapprtørene. Arrangørenes anbefalinger til Nrdisk Ministerråd etter denne wrkshp-en kan krt sammenfattes i følgende punkter: debattfra sm denne wrkshp-en gir pengterte g viktige innspill til utfrmningen av den nrdiske kulturplitikken g kulturplitiske tiltak g prsjekter det er viktig å inkludere alle i samtalen; særlig kunstnerne g de unge stemmene det er viktig å ppretthlde et aktivitetsnivå med tilbud m g invitasjn til debattfra m det nrdiske kultursamarbeidet, g inkludere alle stemmene sm er invlvert i kulturlivet akademikere, frvaltere, byråkrater, plitikere, media, kulturperatører, kunstnere, g den nye generasjn sm en dag skal ta ver både gatekeeper g beslutningstaker-rllene. En slik aktivitet høyner gså respekten fr Nrdisk Ministerråd blant kulturperatører g bør høyne interessen fr å investere kunnskap g erfaringer i et økt antall nrdiske samarbeidsprsjekter. rene kunstnersamlinger på tvers av estetiske uttryk g kunstfrmer kan gi verdifulle innspill g en engasjert samtale m temaene med et ikke-akademisk fundament, men med viktige kunstneriske g persnlige erfaringer Nrdisk Ministerråd bør, i sitt arbeid med det interkulturelle perspektivet, med jevne mellmrm g på frskjellig vis arbeide med input g anbefalinger fra en tverrsektriell krets av kulturaktører. Det vil være et unikt fundament fr ministerrådets videre arbeid på dette mrådet. Anbefalingene nedenfr bør leses med et nrdisk blikk. En rekke anbefalinger er naturlig nk nasjnale i sin natur; dvs. at de freslåtte endringer må skje på et nasjnalt nivå. Den nrdiske strategien fr kultursamarbeidet skal implementeres av nrdiske institusjner g samarbeidsrgan. De nedenstående anbefalingene er imidlertid viktige å inkludere i en nrdisk strategi, da det nrdiske samarbeidet bør være en inspiratr men til tider gså et kriterium g en frutsetning fr nasjnale tiltak, plitikk g strategier. De nrdiske kulturministre bør, gjennm det nrdiske samarbeidet, reise hjem med egne visjner g frpliktelser på nasjnalt nivå i bagasjen. 5

6 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 BAKGRUNN Nrdisk Ministerråd lager en ny strategi fr det Nrdisk Kultursamarbeidet Ett av temaene det arbeides med er Det interkulturelle Nrden. Nrdisk Ministerråd vil utfrme strategien på en inkluderende måte, g derfr hldes wrkshps med utgangspunkt i strategiutkastets ulike temaer; fr å få belyst hva de kan innehlde g hvilken betydning de kan ha i det nrdiske kultursamarbeidet. Nrdisk Ministerråd har alliert seg med en rekke fagflk sm er ansvarlig fr disse wrkshps g Transnatinal Arts Prductin (TrAP) var i samarbeid med Center fr Kunst g Interkultur (CKI) ansvarlige fr wrkshp-en m tema Det interkulturelle Nrden. Frmannskapet i Nrdisk Ministerråd g Nrdisk Råd har fkus på det... Velferdsstaten i et nrdisk perspektiv er hvedverskriften på Nrges frmannskapsprgram i Nrdisk Ministerråd i Ett av temaene i prgrammet er kultur g inkludering; å bygge ned barrierer sm hindrer deltakelse i kulturlivet, g sm kan sikre inkludering i g tilgang til kulturpplevelser fr alle, uavhengig av bakgrunn. Sm alle identiteter er gså den nrdiske identiteten grunnleggende mangfldig g sammensatt. Hele den nrdiske histrien er bygget pp med bidrag fra ulike beflkningsgrupper. Kultursektren er en viktig premissleverandør g faktr i debatten m kultur g identitet. Det er alle vi sm br i Nrden sm skal definere nye fellesskap g identiteter. Nrdisk Råd har likeledes disse temaene på dagsrden g ppfrdret Ministerrådet til å markere dem i løpet av Ministerrådet arrangerer derfr en str satsning på Bk- g bibliteksmessen i Götebrg i september2012 under verskriften: Kultur g identitet kan kulturplitikken være et verktøy fr å understøtte mangfld g identitet i Nrden? Frmålet med wrkshp-en På Lysebu mai rettet vi ppmerksmheten mt arbeidet med strategien g med å definere knket innhld g handling i temaet Det interkulturelle Nrden. Vi bygget videre på de erfaringer, perspektiver g muligheter de nrdiske landene allerede har mkring kulturelt mangfld g økt deltakelse i kulturlivet. Erfaringene fra knferansen på Lysebu tjente sm inspirasjn på frumet m strategien fr det nrdiske kultursamarbeidet , g kmmer til å bli brukt i den videre prsessen med å ferdigstille strategien; sm vil bli fremlagt fr de nrdiske kulturministrene til vedtak i nvember Hvem km? En innbudt krets med deltakere fra Nrge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Grønland g Åland. Alle de innbudte er sentrale aktører med hensyn til å arbeide med kulturelt mangfld i mange frskjellige kntekster. Hva snakket vi m? Deltakerne bla samlet ved fire rundebrd fr samtaler sm skulle gi input g ideer til plitikkfrmulering g knkrete handlinger g samarbeid. Rundebrdsamtalene knsentrerte seg m fem punkter sm skulle bringe diskusjnene inn på hvrdan vi kan skape et inkluderende g velfrankret kunst- g kulturliv sm baserer seg på likeverdig tilgang til kunstarenaene g -institusjnene, utdanningssystemet g de kulturelle støtterdningene, g sm samtidig mfatter publikumsperspektivet g den demkratiske frdring: 1. Begrepsbruk g frståelse 2. Kulturell versus kunstnerisk identitet 3. Institusjnene g det frivillige feltet 4. Kvtering g særskilte prgrammer 5. Knkrete frslag til initiativer eller plitiske handlingsplaner 6

7 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 INNHOLD Vi hadde et knkret ppdrag å definere g skape innhld g retning i temaet Det interkulturelle Nrden; sm er én av fem søyler i den nye strategien fr det nrdiske kultursamarbeidet Tanken m å utvikle det nrdiske kultursamarbeidet gjennm en styrking av det kulturelle mangfldet i Nrden, er ikke ny. Ideen m et diversifisert g pluralistisk kulturliv i Nrden kan spres helt tilbake til samarbeidets begynnelse. Men de nrdiske samfunnene har frandret seg, g betydningen av et kulturelt mangfldig Nrden er en annen i dag enn den var fr 10, 15 eller 40 år siden. Særlig i de tre skandinaviske landene er de demgrafiske endringene tydelige; en utvikling sm gså er på vei både i Finland g Island m enn i mindre mfang. I løpet av de syv åtte siste årene har kulturelt mangfld g flerkulturelle spørsmål satt sitt preg både på stre nasjnale begivenheter det svenske Mångkulturåret 2006 g det nrske Mangfldsåret 2008 g på en lang rekke knferanser, seminarer g møter, hvr man særlig har belyst mulighetene g behvet fr erfaringsutveksling, samarbeidsprsjekter, strategier g visjner på feltet. Et mfattende arbeid på både nrdisk g nasjnalt nivå; rikt dkumentert i en lang rekke rapprter, evalueringer g analyser. Hvrdan kan vi bruke de mange erfaringene fra både plicyarbeid g fra de prsjektene sm både Nrdisk Kulturfnd g ministerrådets Kultur- g kunstprgram har støttet? Hva skal til? Vil det være mulig å skape nrdiske strukturer, støtteprgrammer g prsjekter sm kan møte behvet fr en mer inkluderende praksis på tvers av landene? Hvrdan møter de nrdiske strukturer g den nrdiske idé de utfrdringene sm nye rganisasjnsfrmer, endrede prduksjnsmetder, flerkulturelle identiteter g en stadig høyere grad av internasjnalisering blant de unge har ført med seg? Og hvrdan skal vi balansere nrdiske initiativer i frhld til vernasjnale initiativer fra blant annet EU g UNESCO? Vi hadde frmulert fem hvedpunkter, sm vi ønsket å få samtalene til å gå rundt: 1. Begrepsbruk g frståelse 2. Kulturell versus kunstnerisk identitet 3. Institusjnene g det frivillige feltet 4. Kvtering g særskilte prgrammer 5. Knkrete frslag til initiativer eller plitiske handlingsplaner Hvedpunktene i samtalene med frklarende undertekst: 1. Begrepsbruk g -frståelse eller hva vi snakker m, når vi snakker m interkulturalitet, inkludering g mangfld Kulturen g demkratiet Hvilken rlle spiller kulturen i den videre utvikling av de nrdiske demkratier? Hva skal til fr å sikre at begreper sm likestilling g likeverd rtfestes sm en del av kulturlivets DNA? Hvrdan sikrer vi en bedre tilgjengelighet/access til kunstarenaene fr en større del av beflkningen? Hvrdan ppnår vi en bredere representasjn g speiling i kulturlivet av innbyggernes frskjellige bakgrunn g kmpetanse? 1.2. Kulturelt mangfld Hva innebærer et begrep sm interkulturalitet fr utviklingen av en nrdisk strategi på kulturmrådet? Kan interkulturalitet fungere sm en karakteristikk; av samfunnet, av den 7

8 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 økte etniske g kulturelle diversitet i de nrdiske samfunn? - Og dermed gså sm et uttrykk fr en demkratisering av de nrdiske støttestrukturer g initiativer på mrådet, at kulturlivet skal være representativt i frhld til samfunnet det er en del av? Kan interkulturalitet i en kulturptikk utvides til å handle m estetiske, perfrmative g prduksjnsmessige frskjeller snarere enn sm et element i en integrasjnsdiskurs? 2. Kulturell versus kunstnerisk identitet Hvrdan sikrer vi at enhver kunstner vurderes utifra sin kunst uavhengig av pprinnelse, bakgrunn, etnisitet, tr eller samfunnsklasse? Hvrdan kan vi skape et mer åpent, nyansert g kulturelt mangfldig Nrden, hvr frskjellige estetiske g kunstneriske uttrykk krrespnderer med frskjellige kulturelle preferanser g tradisjner? Hvrdan kan UNESCO knvensjnens tanker m et pluralistisk g transnasjnalt kulturelt landskap tenkes inn i den kulturelle praksis i Nrden? Ut fra ideen m at alle i utgangspunktet skal ha like muligheter fr å delta i kulturlivet, vil det være naturlig m vi i Nrden undersøker hvrdan vi sikrer en mer likeverdig g kmpetansebasert tilgang til alle lag av kulturlivet. 3. Institusjnene g det frivillige feltet Hva skal til fr å fremme en økt frståelse hs kulturinstitusjnene mkring mulighetene ved en mer nyansert tlkning av ppdraget? Hvrdan bryter man 'mdus vivendi' i den daglige drift? Kan man finne incitamenter, sm kan gjøre det lettere gså å henvende seg til de deler av beflkningen sm i dag ikke benytter sig av de kulturelle tilbudene? Hva kan kulturlivet lære av eksempelvis det frivillige feltet, hvr man tilsynelatende er kmmet langt i arbeidet fr et naturlig kulturelt mangfld g hvr det er kmpetanse g erfaring å hente? 4. Kvtering g særskilte prgrammer Skal vi - sm i samfunnet frøvrig - gså i kulturlivet arbeide med kvteringsrdninger fr å hjelpe minritetskunstnere inn på kunstarenaene? Eller vil det bare stigmatisere dem enda mer sm de andre, sm minritetskunstnere g persner utenfr nrmen? Er planene m det nrske hspiteringsprgrammet en vei frem? Kan vi utvikle mdeller fr hvrdan det nrmative kunst- g kulturfelt kan utvides, så det i høyere grad lever pp til de demkratiske frdringene? Hvrdan bryter vi den reprduktive rekruttering til sektren, sm flere g flere peker på sm et prblem fr frnyelse? 5. Knkrete innspill til plitiske handlingsplaner Kan det frmuleres en rekke målsettinger sm skal ppfylles på henhldsvis det krte g det lange spr? Hva er verktøyet g hvem kan gjøre ne hver fr seg g sammen? Hvrdan skaper vi en sammenheng mellm det sm skjer nasjnalt g det sm skal skje nrdisk? Er det behv fr flere wrkshps m.m. fr å følge pp innsatsen? I det nedenstående har vi gjrt et utvalg av fem råd/anbefalinger til Nrdisk Ministerråd fra samtalene. 8

9 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 SEKS ANBEFALINGER 1. Generell kulturplitikk særlig rettet mt fndene, tilskuddsprgrammene g nrdisk kultursamarbeid generelt 1.1. Undersøkelse g handlingsplan (utfrmes av frskere) må være langsiktig Det bør lages en undersøkelse m hva slags interkulturelle tiltak sm blir støttet (analytisk undersøkelse). Undersøkelsen bør gjøres av en uhildet arbeidsgruppe sammensatt av både akademikere g (viktigst) praktikere. Man bør inn i frskningsmiljøet fr å få en legitim rapprt (bruk f.eks. Nrdisk Frskningssamarbeid). Frskningen er helt essensiell på dette feltet fr å vite hvrdan landskapet ser ut g fr å knkretisere instrumentene; dvs. kartlegging + analyse + handlingsplan Søkekriterier Fr mange søkere ppleves det sm en hemsk at et av de største kriteriene fr å få nrdiske penger er at samarbeidet må bestå av deltagere fra minst tre nrdiske land. Det burde gjøres m på søkerkriteriene slik at det hlder at t nrdiske land er invlvert. Det gjør det lettere å søke, g flere prsjekter kan se dagens lys. Frdeling av midler til institusjnsutvikling. Nrdisk Ministerråd bør pprette et tilskuddsprgram sm frdeler midler til utvikling g etablering av institusjner, nettverk g rganisasjner; såkalt driftstilskudd der kriteriet er at enheten primært eller høyt priritert arbeider på et nrdisk nivå 1.3. Hvem skal få støtte? De etablerte statlige kulturinstitusjnene får mye statlige midler. Det er viktig å se på hva de får g hvrdan de bruker pengene. Er det representativt fr hvrdan samfunnet ser ut? Hvilken rlle kan det nrdiske samarbeidet spille her? Det er enrmt viktig å utvikle institusjnene fr å få et kulturelt demkrati. Institusjnene må mfrmulere seg g definere sine rller på nytt. Øknmi spiller en viktig rlle fr institusjnenes muligheter Publikumsutvikling, prgramlegging g samarbeid Til anbefalinger fra arbeidsgruppe fr kulturell kmpleksitet g sameksistens, Stckhlm 2008 skal det tilføyes punkter m publikumsutvikling, prgramlegging g samarbeid. I anbefalingene skal det tas hensyn til dkumentet Creative Eurpe (neste EU kulturprgram). Ministerrådet bør sm et minimum avhlde årlige wrkshps fr denne innsatsen der metder, best practices, nrdiske g nasjnale målsettinger g frhldet mellm disse, økt g nært nrdisk samarbeid innenfr disse feltene, diskuteres g gis anbefalinger. Det skal hete Kultur i Nrden g IKKE Nrdisk Kultur! 1.5. Kvalitet mangfld gir kvalitet: Debatt m kvalitet! Skaper frdreining av debatten. Man skal ikke begynne å snakke m prfesjnelt nivå i frhld til dette. Skal ikke perere med ulike nivåer av kultur. Bruke kvalitet sm instrument til å bevare psisjner; der kvalitet både mhandler kunstneriske g rganisatriske målppnåelser, men samtidig gså er et uttrykk fr erfaring g kmpetanse innenfr hele kulturfeltet g ikke minst innenfr interkulturalitet g realisering av/arbeid fr et reelt kulturelt mangfld i alle lag av kulturlivet. 9

10 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Utestengning/ekskludering av frskjellige grupper (kjønn, etnisitet, seksualitet sv.) er gså en ekskludering av kvalitet. Kvalitet kan med frdel kbles til menneskerettighetsbegreper. Det kan man arbeide med sm en frm fr vinkling av hvrdan man arbeider med kvalitet. Frdi kvaliteten kmmer gså med mangfldet. At man har adgang til flere uttrykksfrmer. 2. Kmpetanseheving relevant med hensyn til helhetlig nrdisk kultursamarbeid g strategi Investere i mangfldig utvikling: Sm besluttes på fndsnivå. Sm besluttes på ministernivå. Infrastrukturen mkring dette er til stede. Det skal pririteres g infrastrukturen kan frbedres Opprette Nrdisk kulturplattfrm / nrdisk kulturbank/kunnskapsbank sm skal være en plattfrm på web virtuell g tilgjengelig fr de nrdiske landene. Hente inspirasjn fra Hlland g pprette et kntr i hvert land, hvr rapprter samles inn m prsjekter slik at kunnskap bringes videre g kan dras nytte av når man starter nye prsjekter. Det bør lages på nrdisk plan. Også hente inspirasjn fra CKI Center fr Kunst g Interkultur (sm i sin natur kunne være et slikt kunnskapssenter). Det bør tenkes langsiktig fr de nrdiske tiltak i stedet fr å starte researcharbeid fra null, skal man kunne starte med å bygge videre på andres erfaringer. Ved pprettelsen av nrdisk kulturplattfrm/kunnskapssenter skal det gis mulighet fr uavhengige instanser ved siden av kunnskapssenteret. Publikumsprsjektene skal være individuelle, men det finnes felles erfaringer sm man skal ha tilgang til. Prsjektbeskrivelser i kunnskapssenteret skal frtelle m resultatene av mangfldsprsjektene. En målrettet satsning med øremerkede midler til dkumentasjn g kunnskapsdeling. Det skal dkumenteres hva økt mangfld gir innenfr kulturmrådet Tenketank til kunnskapsdeling Etablere en multidisiplinær tenketank til deling av viten g kmpetanse Det vil kunne føre til knkrete plitiske handlinger g gjøre en frskjell. Mer fkus på å ansette dem med kmpetanse innenfr feltet, i institusjnene. Vi er kmmet lenger enn hldningskampanjene. Det går videre sm symblplitikk, frdi institusjnene ikke er klar til å ansette dem med den rette kmpetansen på mrådet. Men det er gså frdi det ikke er nen ppfølging. Samtidig har man institusjnene, sm klager ver styringen. Hva er da ytringsfrihet i denne sammenhengen? Frmulering av direktiver; knkrete retningslinjer g målbare krav til resultater innenfr ffentlig styrte institusjners arbeid fr et reelt kulturelt mangfld g interkulturell dialg/interkulturelle relasjner i institusjnene. Få de frskjellige miljøer med aktivt inn i institusjnen Plattfrm fr visjner på nrdisk basis et felles magasin g arbeidsgruppe. En prisutdeling til institusjner. Gjøre det til en statussak. Best practice. Hvrdan man tar kmpetanse inn i de nrdiske landene, hvrdan man utnytter ptensialet g gir plass til mangfld internt. 10

11 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai Utdanning Opprette Ny Nrdisk Kunst g Kulturfrståelse sm eget fag i sklen. Satse sterkt på de kunstneriske utdanningsinstitusjnene g de nødvendige endringer i curriculum/kunstneriske skler. Nytteverdi kunnskapsbasert læring. Arbeide fr et sterkere nrdisk utdanningsmiljø ved de kunstneriske utdanningene. 3. Møteplasser relevant med hensyn til helhetlig nrdisk kultursamarbeid g strategi Flere møter mellm lkale, nasjnale, nrdiske aktører Bygge plattfrm fr å møtes g diskutere erfaringer sm er gjrt, vise gde prduksjner g diskutere ulike relevante tema. (slags årlig kngress) 3.1. Kulturmesse / cultural fair / kulturell markedsplass sm skal avhldes hvert tredje år fr bransjeflk, hvr man kan kmme fr å finne samarbeidspartnere g fr å synliggjøre nye samarbeidsrelasjner i Nrden. Det kan hldes i de frskjellige nrdiske landene Opprett en pulje til brukerinvlvering/publikumsutvikling. F.eks. Nrdisk Kulturfnd: innsats fr innhenting av nye grupper Møte mellm kulturministrene g kulturlivet Det må utvikles et frum innenfr Nrdisk Ministerråd; der kulturen g diskusjnen m en felles nrdisk interkulturell plattfrm får en kntinuerlig ppfølging g en fast plass. Det burde hldes nrdiske kulturministermøter der grasrta stiller krav g er med på å sette agendaen. Et tema kan være hvrdan en felles nrdisk kulturplitikk kan tilrettelegges slik at den fremmer inkludering g deltagelse fremfr splittelser i det interkulturelle Nrden. 4. Makt relevant spesielt med hensyn til retningslinjer fr kulturinstitusjnene Redefinisjn av maktstrukturer i institusjnene er abslutt nødvendig. Man må prblematisere institusjnenes rlle i ppbygging/videreutvikling av samfunnet g utviklingen. I dag fungerer institusjnene mer sm dørstppere. 5. Identitet relevant med hensyn til helhetlig nrdisk kultursamarbeid g strategi Kunst er ne sm kmmer fra en bestemt persn/individ, g fte gså gjerne dennes ne egistiske syn på ne utenfr seg selv, mens kultur er ne sm angår g fte gså kmmer fra alle. Selv m kulturen er ulik i de nrdiske landene seg i mellm, kan likevel kunsten deles g anvendes på tvers av landegrensene nettpp frdi det er kunstneren ikke kulturen sm skaper kunsten. Dette burde gjelde fr alle kunstnere i Nrden uavhengig av deres identiske eller kulturelle bagasje. Kunstneren kan videre være preget av, eller mer pptatt av en eller bestemte retninger innenfr kulturen, men står i alle sammenhenger fritt g uavhengig av dets eget det umiddelbare nære eller verrdnet kultur. Kunstneren står fritt til å selv definere sin egen kunst. 11

12 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai Institusjnene satsning, fkus g retningslinjer relevant med hensyn til helhetlig nrdisk kultursamarbeid g strategi 6.1. Nrdiske kulturplitiske redskaper. Stille krav til institusjner. Sette pp retningslinjer. Stille krav til kulturinstitusjner. Når man bygger en institusjn, må man gså stille krav til hva denne institusjnen skal kunne frvalte. Man må skape et departement sm ivaretar retningslinjer. Et felles nrdisk samarbeid. Det er klare skiller mellm eliten g de andre innefr kunst g kultur. Eliten er gjerne de sm mfavner kunsten, mens de andre er de sm representerer kulturen. Men dette er gså kmpleks i gruppene seg i mellm g tilgjengelighet til kunst eller kultur er ulik fra sted til sted. Institusjnene må være delaktige i g i stadig dialg med det frivillige kulturlivet i sitt arbeid med å ppnå økt mangfld, men dette må gjøres uten at subkulturene fr øvrig ne sm fte ppstår i frivillige arena nødvendigvis blir institusjnalisert. Institusjnene bør få rm til å være autnme g initiativtakere mt det frivillige feltet. Gjestespill er en hvednøkkel til å øke aktivitet innen de nrdiske scenene seg imellm g andre utenfr Nrden. Kunstinstitusjner sm ffentlige rm er derfr nødt til å være seg bevisst sine rller sm møtestedet fr kunsten, kulturen g publikum. De bør frhlde seg til disse gruppene på en mer demkratiske måte. Slik kan de arbeide fr å skape lik tilgang til flere grupperinger i sine nære samfunn. Institusjnene bør perere med ssiale mål så vel sm kunstneriske mål. Ssiale kunsttiltak har i ettertid vært døråpnere fr en rekke nye møter g skapt nye møterm. Institusjnene velger fte majriteten dersm de fristilles eller ikke får føringer fra plitiske / bevilgende hld. Fr å ppnå frivillighet er det derfr viktig at institusjnene er åpne fr nye uttrykk g får tilstrekkelig midler til å drive ppsøkende arbeid i deres virke særlig med direkte henvisninger til deres egne umiddelbare mangfldige grupper. Kultursektren skal implementere Nrdisk Ministerråds strategi sm vedtas i Deres makt handler m hva institusjnene skal bruke sine penger på i de neste årene. Fkus har vært på nrdisk utveksling. Har mangfldet vært med i den dialgen? Det er viktig at den nrdiske dialgen g utveksling gjennmgående inkluderer et fkus på interkulturalitet g det kulturelle mangfldet. Hvrdan kan utveksling mellm Nrden g verden bli prmtert? Kanskje behøver ikke deler av den nrdiske mangfldsstrategien å være bare nrdisk? Kunne det være en strategi at et prsjekt kunne inkludere t andre land; at man i kultursamarbeidet går ut ver kun det nrdiske? En nrdisk artist bør ha muligheten til å samarbeide med andre partnere enn de nrdiske. Utfrdre rammeverket! 6.2. Retningslinjer fr institusjnen. Institusjnens samfunnsfunksjn er viktig i det tverr-sektriale arbeidet fr lik tilgjengelighet, like muligheter g rettferdig maktfrdeling. Gi klare retningslinjer sm institusjnene skal frhlde seg til. Frklare institusjnens samfunns- g påvirkningsfunksjn. Retningslinjer fra plitikere. Kulturplitisk målsetting sm skal gi retningslinjer fr institusjnen. Man må skape et departement sm ivaretar retningslinjer. Et felles nrdisk samarbeid. Arbeidsinstrukser. Gjør vi jbben vår bra nk? Men det handler gså m å kunne beskrive flere typer av verden gså fra institusjnen. Flere møter mellm lkale, nasjnale, nrdiske aktører 12

13 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Bygge plattfrm fr å møtes g diskutere erfaringer sm er gjrt, vise gde prduksjner g diskutere ulike relevante tema. (slags årlig kngress) 6.3. Mer fkus på å ansette dem med kmpetanse innenfr feltet, i institusjnene. Sm nevnt under 2.2. er vi kmmet lenger enn hldningskampanjene. Det går videre sm symblplitikk, frdi institusjnene ikke er klare til å ansette dem sm har den rette g tidsriktige kmpetanse innenfr mrådet. Men det er gså frdi det ikke finnes nen ppfølging. En mdell kunne være å skape en slags nrdisk inkubatr, sm peker på, invlverer g drar nytte av de steder i Nrden, hvr tilsvarende g kvalifiserte erfaringer finnes. Prblematisk at mange institusjner er så uinteressert i mttakeren. Det handler m at man må ha det sm en ressurs at det skal utvikles innenfr dette feltet. Utvikle de ressursene vi har. Ressursene må mpririteres. Det er selvfølgelig en prsess sm vil ta tid. Sm fra sneglepst til men det har alle j implementert nå! 6.4. Representativitet i utvalg. Fkus på endringsprsesser inne i institusjnene. Aksjner fr endringsprsesser innenfr institusjnene. Representativitet i utvalg, frskjellige ekspertutvalg. Det har man begynt på, men man bruker det i ganske liten utstrekning, g det er kun symblsk. 13

14 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 HELHETLIG STEMNINGSRAPPORT g EVALUERING Oppsamling av kmmentarer fra rapprtørne Tanken med wrkshp-en er at det ikke skal være keynte speakers, sm fte utgjør en hveddel på diverse knferanser g seminarer. I stedet fr er wrshp-en basert på samtaler hvr deltagerne kmmer med inputs g knklusjner sm vanligvis ligger i sluttn av prgrammet fr wrkshps/seminarer g derfr sjeldent blir avsluttet på en rdentlig måte. Det er ingen mderatr i gruppen (gruppen står fritt til å pprette en), men rapprtører. Flere kmmer med synspunkter på wrkshp-papirets spørsmål: Det har vært diskutert så mange ganger før at nen nesten føler seg desillusjnert. Spørsmålene/punktene er meget verrdnet, g derfr vil der være tendens til at svarene gså vil være verrdnede. Det var delte meninger m lengden på samtalen mkring definisjn av begreper før man går ver til mer knkrete emner. Fra en av gruppene: Det ble en frmell stemning g ønske m rdstyrer km pp selv m vi bare var syv stykker. Alle virket usikre i starten frdi det ikke var nen klar leder fr gruppa. De sm er vant til en viss frm fr møtekultur syns nk at rammene ble litt løse. Spørsmålene pplevdes sm stre g verveldende, g alle kjente på at tiden var krt fr så mange stre g krevende spørsmål. Sm rapprtør var det et ønske m at jeg skulle være mderatr, ne jeg sa nei til. Dette frdi jeg tenkte at det er viktig å ikke legge fr mange føringer, å la alle snakke fritt i starten g fr selv å fange pp de viktige pengene de km med. Det var allikevel lett fr meg å delta i samtalene å kmme med egne innspill i frhld til tematikken. Dagen ble sm en tenketank hvr alle kunne lufte ideer, kmme med egne erfaringer, fr så å kmme med nen knkrete frslag til nrdisk ministerråd. Vi rakk ikke gjennm alle spørsmålene. Det var nen sm var ivrigere enn andre i diskusjnene, men stemningen var gd g blandingen av utøvende artister g kulturbyråkrater gjrde at diskusjnene ble levende g samtidig knkrete. Fra en av gruppene: Pulsen på arbeidsmetde i gruppen: Emnene var svært brede. Men en fin innledning til å gå til verket. Mderatr på prsessen kunne være fint. Prsessen blir veldig diffus. Og det kan bli vanskelig å få frem ne knkret.. Fra en av gruppene: Diskusjnene startet med en rask mmøblering = symbl fr mandatet det ble gitt. Det var gd dialg, ikke amper stemning. Gjensidig respekt fr hverandres meninger g erfaringer fra ulike hld. Språk var ikke vanskelig, g det var rm fr å spørre dersm nen lurte på ne. Kjønnsfrdelingen i gruppa kunne vært bedre, det var bare en mann i gruppa. Tiden var gdt dispnert g gruppa var flinke til å ikke skli ut i irrelevant diskurs / tema. Det var fint at en fra både Nrdisk kulturfnd, g ministerrådet var present. Lang diskusjn m hvrdan de ulike representantene hadde det i sine daglige virke g hva de erfarer fungerer. Det ble veldig mye fkus på det sm faktisk fungerer eller har fungert, ne sm er psitiv g gir indikasjner på at det er vilje blant deltakerne. Så det var strt sett de gde erfaringene sm kilder til gd praksis sm ble utvekslet i løpet av dagen. 14

15 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Evaluering fra de danske rapprtørene m wrkshp-frmen Det ville vært frdelaktig m representantene fra Nrdisk Ministerråd hadde frdelt seg i de frskjellige gruppene. Det ville sende et sterkt signal m viktigheten av å kmme frem til knklusjner; når det blir satt ansikt på de sm skal mtta rådene. Samtidig kunne det være med på å skape mindre tvil hs deltakerne m premissene fr å diskutere disse spørsmålene. Den flate strukturen i gruppene gir rik mulighet fr diskusjn, men det er gså vanskelig å hlde en knkret struktur g finne frem til knkrete løsninger. Signalet m at det ikke er styring fra mderatr gjør at nen grupper ikke samler de gde pengene sm er diskutert. De stler blindt på at rapprtørene får alt med seg fra diskusjnene, g i enkelte grupper blir rapprtørens rlle å sette rd på hva de endelige rådene til ministerrådet blir. I slike tilfeller er det en risik fr at nyanser fra gruppene går tapt. Kan man sm mderatr eller i prgrammet legge enda mer vekt på at det skal frmuleres knkrete råd sm de deler med de andre i gruppen? Vil det gjøre at gruppen tar ansvar fr å nå et resultat sm kan frmidles til andre? Hvis det legges vekt på dkumentasjn, skal dette pririteres i frhld til tekniske frhld under wrkshp-en så data ikke går tapt? (f.eks. diktafner ved hvert brd) Rapprtørenes rlle bør være bedre avklart, så de selv g deltakerne ved hva sm frventes. 15

16 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 ANNEKS 1 DELTAKERLISTE 16

17 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 ANNEKS 2 PROGRAM DAG mai Registrering g innsjekking Velkmmen ved Åse Vøll, Nrdisk Ministerråd, g Lysebu ved Per Ivar Vaagland samt krt innledning i plenum ved TrAP/CKI Lunsj med ad hc brdplassering Rundbrdssamtaler - hvert brd diskuterer de samme spørsmål med likeens instrukser - en kaffepause ca. kl Middag med brdsetting lik gruppesammensetningen (samtalen frtsetter ufrmelt) Kveldens mingling vil frtsette diskusjnen i en ssial setting DAG mai Frkst med ad hc brdplassering g utsjekking fra htellet Kunstnerisk stimuli ved dagens ppstart v/ Hannah Kvam Innledning til dag 2 ved TrAP/CKI "Sluttfrhandlinger hvert brd har en avsluttende samtale med knklusjner - krt kaffepause kl ppsummering g avslutning i plenum ved TrAP/CKI g Nrdisk Ministerråd lunsj (valgfri) med ad hc brdplassering 17

18 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 ANNEKS 3 rapprtene DE FIRE INDIVIDUELLE RAPPORTENE uredigert 18

19 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Brd 1 anglphne rapprtør Elizabeth Löwe Hunter Wrkshp - Det interkulturelle Nrden Grup: Anglphne Reprter: Elizabeth 1. Use and understanding f terms r what d we mean when we talk abut interculturality and diversity? Hw is it different frm multi-culturality? Is it mre dynamic? Is it smething else than different cultures side by side? What des the intercultural Nrth mean? What d we assciate with the cncept? Is it abut ethnicity? Hw t define neself in a certain cntext. The term inter-cultural changes in diff. cntexts it might nt mean the same in the States as in Scandinavia (histry needs t be taken int accunt). One definitin: Being in between different cultures. Bth being inside, yet utside f a culture. Des the term interculturality intrduce a mre demcratic apprach t the subject (culture and diversity)? Is it a way away frm the ethnic apprach? What is the aim? What wuld we like the Nrdic cuntries t be? The bjective? Sustainable Nrth, creative, yung, digital these are sme bjectives. The perfect sciety wuld be where yu dn t have t think abut where yu belng t. It just happens. (Meaning: nt having t be placed in ne r anther categry, e.g. dansker, førstegeneratinsindvandrer, anden etc.) The hard part is the penings, taking chances and risking things. Trust, cnfidence, exchange and listening t peple frm arund the wrld. We shuld critic the present t. This ideal f nt having t think abut what yu are des exist fr the yung children in multinatinal envirnments (example f a public schl) they dn t think abut it. But then they grw up.. It is the grwnups wh teach them the scial/cultural/ecnmic differences between them. It takes time fr the change t take place. Fcus n what IS wrking and hw we can expand it. Instead f just criticizing what desn t wrk. Swedish jurnalist as an example: His experience f the best integratin int the Swedish sciety was thrugh the library and literature. He was fed up with all the prjects - multicultural industry. We can get there by using ur cmmn sense.. (Chimurenga check ut n the internet!) Cultural diversity needs t be linked with histry. Put the discussin int a histrical cntext. We need cntinuity and base it s like ut in the air, discnnected frm cncrete cntext. The Icelandic ecnmic crisis led t: less talk abut cultural diversity fcus n the Icelandic peple and nt the freigners. 19

20 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 In this kind f situatin it s abut survival, yur wn. Exchange f experiences. Between rganizatins, cuntries, acrss generatins. Bridging! Listening t ld peple and nt nly fcusing n the yuth. We dn t interact (in Denmark) we shuld interact n the ne t ne level and als acrss grups/rganizatins and s n. Have there been cultural prjects including and mixing yung and ld peple? Hw des diversity get used in the diff. museums? Is the term used r misused by institutins but als by artists applying fr grants? The institutin itself shuld represent the diversity that it is requesting. But smetimes it is difficult fr sme (e.g. wmen) t get inside a certain field (here the mvie sectr). Audience develpment. There is a diff. between ethnic and cultural representatin certain criteria is put t what a true freigner is. Diff. between being black and being diverse. Suddenly a plish immigrant in Nrway is nt ethnic enugh t apply fr a grant (because she is white/eurpean?), but the Nrwegian, black girl is. Think abut in what way the idea f an immigrant/freigner/diverse identity f the institutin ffering the grant crrespnds t the applicant s experience f being a freigner. Des the criteria need t be adjusted? Hw d we achieve brader participatin reflecting the cultural diversity f the ppulatin with prfessinals f different backgrund and cmpetencies? We need rle mdels t achieve a brader representatin. We culd find thse rle mdels utside f ur wn sciety, maybe we culd learn frm peple frm the utside frm ther places mre experienced than us. The knwledge is ut there hw d yu make it inclusive? Further than just Eurpe. Bring peple wh knw stuff t teach us here. 2. Cultural vs. artistic identity Hw can we create a mre pen and diverse envirnment fr culture in the Nrdic cuntries, where different aesthetic and artistic expressins crrespnd with different cultural preferences and traditins? We need exchange f experiences n a glbal level e.g. the reprting f hw the UNESCO cnventin has been implied in the UN cuntries. Hw d independent and institutinal rganizatins wrk differently? It is imprtant als t include independent rganizatins wrk experiences in the gvernmental institutins. Wh has the defining pwer f what is diverse? The Diversity Price as an example. This kind f event wuld be mre prblematic fr artists. E.g. writers every writer gets an etiquette n them if they are e.g. wmen r immigrants. Qutas as a means f including minrities and prmting diversity? The multi-cultural price an idea f hw t get arund the diversity: Fcus n rewarding instead f punishing institutins with a multi-cultural prgram. 20

21 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 This has been dne (in Nrway) with an internatinal cmmittee sme institutins welcmed it and sme did nt appreciate an utsider t cme teach the respective institutin. In England they punish by receiving less financial supprt. Get the knwledge frm the utside! Natinal theatre getting advice frm a grup f internatinal artists it created engagement. This led t the first permanent cntract f a clred actr. Experience frm Denmark. Integratinsministeriet was a ministry keeping immigrants ut f the cuntry! This is weird cmpared t the Ministry f the Envirnment whse jb is t prtect their field the envirnment. We need spkespersns t prtect minrities. We need peple wh think differently and creatively. Praktisk spørgsmål til dem I ministerrådet: Access f knwledge: hw d yu (in pwer psitins) use. (knwledge r mney, what was the questin?) The budget is mainly used fr institutins and prgrams. Kultursektren skal implementere Nrdisk Ministerråds strategi sm vedtages i Deres magt handler m, hvad institutinerne skal bruge deres penge på de næste år. Fkus har været på nrdisk interchange. Har der været diversitet inkluderet i den dialg? Hw can an interchange between the Nrdic cuntries and the wrld be prmted? Defining the Nrdic is/can been seen as exclusive in itself. The premises are nt really inclusive cncerning the diversity gals. Paradx? - But there has t be frames fr the wrk. And what des it mean t be Nrdic? Maybe part f the diversity strategy des nt have t be Nrdic? Culd it be a strategy if a prject culd include tw ther cuntries? An artist frm the nrth shuld have the pssibility t cllabrate with ther partners than Nrdic nes. Challenge the framewrk! Idea: All big museums shuld be linked with a small ne in anther cuntry T be inspired frm ther perspectives. But if Nrdic Ministers Cuncil des this (changes the frame), peple will questin what the Nrdic cllabratin is abut. Maybe we are keeping the Nrdic idea alive. We are trying t preserve the Nrdic t guard it frm influences frm arund The scene is different nw than when the Nrdic cllabratin was initiated. The peple living in the Nrth are nt cmpsed in the same way. What is Nrdic? It is everything happening in the nrth. What shuld the methd be? Are qutas the answer? Hw d we pen up? What can we achieve tgether as Nrdic natins tgether? What can we d in cllabratin? Synergy between the natinal and the internatinal level. What culd be best? Fcusing n e.g. writing in anther way. Smene shuld facilitate cllabratins between the Nrdic cuntries. It shuld be knwn t artist that the pssibility exists t d prjects acrss the nrth. Yu (the institutins) shuld reach ut t the artists there shuld be spaces fr cllabratins, exhibitins Netwrking. Mapping. 21

22 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai Gvernment institutins and nn gvernmental rganisatins What can the cultural field learn frm fr instance nn gvernmental rganisatins and institutins ; where ne have advanced cnsiderably in prmting cultural diversity and where we can find cmpetence and experience? Ftball is a natural arena fr integratin. It is nt a set up. This Swedish jurnalists pint again: cmmn sense and cnscience is the way t integratin. What is integratin? Hw is it defined? Is it becming Nrwegian r is it learning hw the sciety wrks and being a part f it? Assimilatin is easier, it s mre cmfrtable but it des smething it is nt encuraging the differences. Assimilatin is happening. Instead we shuld embrace the new and different, it can enrich the specific envirnment. Peple are nt ready fr difference learning frm new and ther peple. Integratin has t happen bth ways. Clsed minrity theatre grups are nt prmting exchange either. Gd leadership. These discussins need t be taken by the decisin makers. Small institutins are ding well cncerning reaching ut t diff. cmmunities there is less f a pwer structure ging n. 22

23 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Brd 2 skandinavisk rapprtør dag 1: Hannah Kvam rapprtør dag 2:Sfie Henningsen Brd t med deltakere fra Sverige, Danmark, Finland g Nrge. Rapprtør Hannah Wzene Kvam Intrduksjn Etter en krt intrduksjn av tematikken fr dagene av Eli g Niels, bestemte brd t seg fr å sitte i møtermmet vi startet i. Gruppa bestd av syv kulturaktører innenfr frskjellige felt sm billedkunst, teater, kulturinstitusjner, plitikere g skuespillerfrbund. Dagen startet med en krt intrduksjn av alle deltakerne. Det ble en frmell stemning g ønske m rdstyrer km pp selv m vi bare var syv stykker. Alle virket usikre i starten frdi det ikke var nen klar leder fr gruppa. De sm er vant til en viss frm fr møtekultur syns nk at rammene ble litt løse. Spørsmålene pplevdes sm stre g verveldende, g alle kjente på at tiden var krt fr så mange stre g krevende spørsmål. Sm rapprtør var det et ønske m at jeg skulle være mderatr, ne jeg sa nei til. Dette frdi jeg tenkte at det er viktig å ikke legge fr mange føringer, å la alle snakke fritt i starten g fr selv å fange pp de viktige pengene de km med. Det var allikevel lett fr meg å delta i samtalene å kmme med egne innspill i frhld til tematikken. Dagen ble sm en tenketank hvr alle kunne lufte ideer, kmme med egne erfaringer, fr så å kmme med nen knkrete frslag til nrdisk ministerråd. Vi rakk ikke gjennm alle spørsmålene. Det var nen sm var ivrigere enn andre i diskusjnene, men stemningen var gd g blandingen av utøvende artister g kulturbyråkrater gjrde at diskusjnene ble levende g samtidig knkrete. 1.1 Kulturen g demkratiet. Hvilken rlle spiller kulturen i den videre utviklingen av de nrdiske demkratier? Diskusjnen startet med fkus på kulturplitikken i Danmark g hvrdan den frvaltes. Det mangler undersøkelser på hva kultur er i Danmark. Danmark har liten eller ingen erfaring med å inndra pplysninger m hvrdan kunst g kulturfeltet fungerer, hvem sm får midler g m det i det hele tatt finnes nen skjevfrdeling. Det km frem av samtalen at Danmark ikke har nen klare retningslinjer, g at de henger etter i den interkulturelle debatten m hvrdan mangfldet skal presenteres. De etablerte statlige kulturinstitusjnene får mye statlige midler. Det er viktig å se på hva de får g hvrdan de bruker pengene. Er det representativt fr hvrdan samfunnet ser ut? Likeverd g likestilling innenfr kunstens mråder var et annet tema sm km pp i denne sammenhengen. Det var en sm mente at bare 20% av kunstneriske prsjektmidler gis til kvinner i Danmark hvr en annen påpekte at debatten fte ender med fr eller mt kvtering, g kker brt der. Når det gjelder kulturprsjekter med de med annen etnisk bakgrunn enn den danske er det nesten ingen sm vet hva sm skjer. Det sm er viktig er å se på hvrdan frdelingen av midlene faktisk utarter seg. Kulturinstitusjnene er redde fr å være selvkritiske. Det må bli større rm fr å si hva man har ekspertise på, g like viktig hva man ikke har ekspertise på. Mer transparent. Gjennmsiktighet. Knkret frslag: 23

24 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Danmark trenger mer transparente kulturinstitusjner sm våger å se på seg selv g hva institusjnene gjør eller ikke gjør. Det må frskes mer på hvrdan kulturrganisasjnene pererer i Danmark. - Hvem er kulturen fr? Hvem deltar g hvrdan fungerer kulturinstitusjnene? Hvrdan skal støtten frdeles? Burde det gis mindre til etablerte institusjner vs andre mindre aktører? Hvem skal få penger? Et eksempel sm km frem var hvrdan den danske filmsklen våget å stille spørsmålstegn ved egen rekruttering av studenter til sklen. De spurte seg spørsmål sm - - Hvrfr var det så mange etnisk danske hvite menn sm fylte studieplassene? Hvrdan vurderer vi søkerne? Hva er våre kriterier? Ved å tørre å gå i seg selv skjedde det en endring i søkemassen, sm gjrde at de fikk en mer mangfldig studiegruppe. 1.2 Kulturelt mangfld Det interkulturelle Nrden har kmmet fr å bli. Minritetsbeflkningen blir større g større, særlig i Nrge, Sverige g Danmark. Det er allikevel få med annen etnisk bakgrunn hs kulturinstitusjnene g i fndene. Den nrdiske kulturplitikken har plikt til å inkludere alle. I g utenfr institusjnene, men kultur må gså finnes der flk br. Det må legges til rette fr nye samarbeid i g mellm de nrdiske landene hvr interkulturelle prsjekter får fkus. Kultur må være med på å sette lys på de negative tendensene i samfunnet. Rasismen er på fremmarsj g fiendtligheten mt spesielt muslimer er str. En mer høyrestyrt plitisk dreining i flere av de nrdiske landene kan ha mye å si fr kulturen. Nå når nrdisk ministerråd inviterer flere aktører i feltet til å kmme med innspill til det nrdiske kultursamarbeidet har vi sm kulturaktører en mulighet til å påvirke samarbeidet fr en inkluderende kulturplitikk. Vi sm jbber i feltet må gi beskjed. Stille krav! Et uttrykk sm km pp var parachute plitikk. Dette er prsjekter sm gis penger bare fr at det er plitisk riktig der g da, eller midler sm gis ver en krt peride slik at man kan tikke av i plitisk krrekt bksen. Kulturen g diskusjnen m en felles nrdisk interkulturell plattfrm har ingen plass hs nrdisk ministerråd. Det burde hldes et nrdisk kulturministermøte hvr grasrta stiller krav g er med på å sette agendaen. Et tema kan være hvrdan en felles nrdisk kulturplitikk kan tilrettelegges slik at den fremmer inkludering g deltagelse fremfr splittelser i det interkulturelle Nrden. Det km frem at Island ikke snakker m mangfld innenfr kulturfeltet. De er mer pptatt av velferd fr alle etter den øknmiske krisen de har vært gjennm. Det nrdiske kulturfndet mangler internasjnale prsjekter med det sm blir kalt de nye nrdbere. Fr mange søkere ppleves det sm en hemsk at et av de største kriteriene fr å få penger er at samarbeidet må bestå av deltagere fra minst tre nrdiske land. Det burde gjøres m på søkerkriteriene slik at det hlder at t nrdiske land er invlvert. Det gjør det lettere å søke, g flere prsjekter kan se dagens lys. Det trengs en sterkere synliggjøring av kulturfndet med fkus på interkulturelle prsjekter. Man må vende pp g ned på den plitiske lgikk i frhld til kunst, kultur. 24

25 Nrdisk wrkshp 2012 Det interkulturelle Nrden mai 2012 Det ble en diskusjn m hva begrepet kultur betyr. Hva er nasjnal kultur? Hva er nrdisk kultur? Går det an å finne frem til en felles nrdisk kulturidentitet? Flere mente at temaet er sårbart g at mange sliter med å finne sin egen identitet der de er. Fr mye å kreve at flk skal finne en nrdisk identitet gså. Knkrete frslag: - Kulturbank. Nrdisk Kulturbank/ressurssenter (Hlland) Nrdisk ministeråd. Villige til å satse frie midler. 100.mill ver tre år sm skal samle de nrdiske landene g fremme inter-kulturelle prsjekter. Nrdisk festival/markedsplass. Med debatter m den nrdiske identitet/hvem er vi/ hva vil vi? En ffisiell arena hadde vært interessant. Metrplis i Danmark er en gd samarbeidspartner. T innsatsmråder. Intern/ eksterne inter-kulturelle prsjekter Kunst i det ffentlige rm. Publikumsutvikling.Prfesjnalisere-utveksle med andre sm har erfaring innenfr disse mrådene. Møte mellm ministerrådet, nrdisk råd,kulturfndet, kulturkntakt nrd med temaene - retrikk, mangfld, identitet Sammenfatning: - Satse sterkt på utdanningsinstitusjnene. Nytteverdi-kunnskapsbasert læring - Skrive m histrien - Se verden fra flere vinkler - Ungdmsfkus. Ungdm har en felles glbal identitet. Må ta hensyn til dette. - Vi må avspeile samtiden. - Nrdisk Kulturbank/ressurssenter (Hlland) - Utredning- registrering-de nrdiske landene. Hvrdan ser det nrdiske kulturlandskapet ut? - Kultur, publikum. - Flk fra alle de nrdiske landene må bli bedre kjent med hverandre. Lage en nrdisk markedsplass med kulturer i Nrden. Språk i Nrden. Dag 2: , Brd 2 lydfiler: Hannahs gruppe dag 2 Dagens pgave er at der skal laves 1 actinpint/bulletpint fr each f the 5 issues frm yesterday, Anbefalinger til nrdisk ministerråd skal udfrmes SE s 5! 25

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål Handlingsplan Nrsk cøliakifrenings ungdm 2014 Frmål NCFU jbber fr at det skal være så leb sm mulig å være ung med cøliaki g DH. Vi skal lage ssiale treffpunkt, hvr erfaringsutveksling g mestring står i

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010 Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

NOKUTs roller som Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning

NOKUTs roller som Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning NOKUTs rller sm Nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning Rlf Lfstad, senirrådgiver Presentasjn fr FS brukerfrum, 29.10.2013 Hvedpunktene i presentasjnen NOKUTs strategi g langtidsplan Nasjnalt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013 BrannInfrmasjnsFrum Brannvesenknferansen 20.-21. mars 2013 Trine Sivertsen Smmerlade 39 år Utdannet medieviter Jbbet med infrmasjn i 13 år Infrmasjnsrådgiver i Bergen brannvesen siste 4 år Er her fr å

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

David Hyerles 8 Tenkekart

David Hyerles 8 Tenkekart David Hyerles 8 Tenkekart Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt

Detaljer

Eksempel: Bologna-prosessen og arbeidet for the European Higher Education Area (EHEA), Strategien Europe 2020 og flaggskipet Youth on the Move.

Eksempel: Bologna-prosessen og arbeidet for the European Higher Education Area (EHEA), Strategien Europe 2020 og flaggskipet Youth on the Move. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID NOTAT Til: Fra: Arkivref.: Dat: Avdeling fr frskning g utviklingsarbeid Avdeling fr utdanning Håkn Fttland, senirrådgiver, AFU Tnje Merete

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjnalt styre, Nrsk medisinstudentfrening Fr å sikre at det er tydelig hvilken planlegging sm er nødvendig fr et møte i Landsstyret etableres

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen TJT, 22.01.13/Arkivnr. 2013-321 Referat fra møte 15.01.13 i krdineringsgruppen i Oslreginen Til stede:. Hallvard Lunde, Byrådslederens kntr, Osl kmmune (møteleder) Kjersti Helene Garberg, Østfld fylkeskmmune

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen Rapprt fra frprsjekt Etablering av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene i Stavanger-reginen Oppdragsgiver: Greater Stavanger ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer