Rapport fra Nasjonal konferansen om boligsosial forvaltning i Bergen jan.2006

Transkript

1 BERGEN BOLIG OG BYFORNYELSE KF ~ Stab Rapport fra Nasjonal konferansen om boligsosial forvaltning i Bergen jan.2006 Til: Husbankens regionkontor, Bergen Kopi til: Regiondirektør Mabel Johansen, styremedlem KBL, boligsjef Tor Jørgen Tofte og sjefsplanlegger Bjøm Tore Hjetland, Byrådsavdeling for byutviklirig Fra: Direktør Audun øiestad, Bergen Bolig og Byfomyelse KF på vegne av arrangørene Husbanken, KBL, Bergen kommune og BBB KR Dato: Bakgrunn I henhold til tilsagnsbrev av om kompetansetilskudd fra Husbanken til nasjonal konferansen om boligsosial forvaltning i Bergen jan.2006, skal det utarbeides en kortfattet rapport fra konferansen. Konferansens foredrag vil bli lagt ut i elektronisk format på internettsidene til Husbanken, Bergen Bolig og Byfornyelse KF og KBL i etterkant av konferansen. Konferansen var et resultat av et samarbeid mellom KBL, Bergen Bolig og Byfornyelse KF, Bergen kommune og Husbanken. ønsket var ~ belyse samspill og beste praksis innenfor boligsosial forvaltning som grunnlag for best mulig måloppnåelse. Målgruppen for konferansen var alle som bar ansvar, oppgaver og interesser innenfor det boligsosiale feltet både lokalt og nasjonalt. Konferansen var lagt til Bergen Kongressenter i Håkonsgateri 5 som ligger i tilknytning til Scandic Bergen City Hotel. i

2

3 Påmelding og deltagelse lnvitasjonsbrosjyre (følger vedlagt i elektronisk format) ble utsendt til landets kommuner og for øvrig rnålgruppen for konferansen i begynnelsen av okt Det viste seg at program og opplegg for konferansen vakte interesse. Det var påmeldt 242 deltagere inklusiv foredragsholdere til konferansen. Ca 15 av de påmeidte møtte ikke opp bl.a. som følge av pågående aksjon av SAS-piloter, men under konferansen fikk en ytterligere 8 påmeldinger til konferansen. Totalt deltok ca. 235 på konferansen. Høyest deltagerantall var det åpningsdagen. Dette var et deltagerantall som lå over det en på forhånd hadde regnet med. I de parallelle seksjonene deltok 2/3 -del av deltagerne i seks] onene om bomiljø(seksjon 2 og 4), mens den resterende 1/3-del deltok i seksjonene om miljø og livssykluskostnader, vedlikehold, universell utforming og brannsikring(seks.jon 1 og 3). Arrangementstekniske BBB hadde ansvaret for sekretariatsfunksjonen under tilretteleggingen av konferansen ved sekretær Mona Robinson. Under selve gjennomføringen bisto medarbeidere fra Husbanken og Byrådsavdeling Byutvikling i sekretariatet. Scandic Bergen City! Bergen Kongressenter fungerte greit som konferansested med hotelifasiliteter og med en god avvikling av måltider og de tekniske sider ved konferansen. Grand Selskapslokaler egnet seg godt som arena for festmiddagen. Spesifisert revisorattestert regnskap for konferansen vil bli ettersendt innen fristen når det er på plass. Program Programmet var satt opp med totalt 35 foredragsholdere og paneldeltagere. Samtlige foredragsholdere holdt sine foredrag, men en av paneldeltagerne ble forhindret fra å komme p.g.a. sykdom i familie. I forkant av konferansenvar det klart at siv.ing. Tryrgve Conradi sitt foredrag om brannsikring gikk ut og ble erstattet av foredrag av faglig leder Anders L. Blakseth ved Bergen Brannvesen og driftssjefkjell Søderstrøm ved BBB KF. Varaordfører Kristian Helland overtok byråd Lisbeth Iversens velkomsthilsen åpningsdagen. Under åpningen deltok elever ved Bergen Kulturskole med kulturiunslag. Under middagen bidro sangkoret Sangria fra NHH med kabaretlignende innslag. Fordragsholdeme og paneldeltagerne mottok boken Bergen i kart av John Christopher Harris som takk for medvirkning i programmet. Foredrag og debatter i plenum Tirsdag 24.jan. : Boligsosial forvaltning mellom politikk og butikk Møteleder: Direktør Audun øiestad, BBB KF Førsteamanuensis Paul A.~ynessfra Hoyskolen i Oslo var key-note-speaker åpningsdagen. og valgte i sitt fordrag om Kriterier på vellykket boligsosial arbeid et brukerperspektiv. Han understreket at den enkelte vanskeligstilte boligsøkendes behov er sterkt varierende og at det er viktig at en arbeider profesjonelt med å tilrettelegge et boligtilbud som ivaretar den enkeltes behov. Han understreket viktigheten for den enkelte av å få et botilbud og få anledning til å kunne gjøre boligen sin til et hjem. Mange vil ha behov for tilretteleggende hjelp for å kunne fa en ordnet tilværelse i eget hjem og det er viktig at sosial og helsetjenestene følger opp etter behov. Han understreket også viktigheten av at den enkelte som hadde muligheter til det ble hjulpet til å komme videre i sin boligkarriere. 2

4

5 Direktør Audun øiestad i BBB KF ga en presentasjon av balansert målstyringssystern innenfor boligsosial forvaltning. Han viste til BBB sine erfaringer med å få utformet et målstyringssystem for bedriften og viktigheten av å trekke de ansatte aktivt med i prosessen. Han understreket at balansert målstyring er et velegnet redskap til å skape enighet i organisasjonen om retning og utvikling for virksomheten og samtidig synliggj øre de ansattes innsats gjennom de inålbare kriterier i styringskortet. I paneldebatt belyste en temaet Hvilke utfordringer representerer Eiendomsforvaltningsutvalgets anbefalinger for organisering av boligsosial forvaltning? Ordstyreren, ass.dir. Bjarte Høysæter, BBB KF, utfordret deltagerne i panelet omkring deres oppfatning av utvalgets anbefalte modell for kommunal eiendomsdrift, nemlig foretak. Adm.dir. Amund AIm, Bolighygg Oslo KF, mente at kommunalt foretak bare burde være en mellomstasjon på veien til å gi eiendomsvirksornheten større frihetsgrad gjennom aksjeselskap. Boligbygg i Oslo ble fra eiers side pålagt nedsalg av eldre eiendomsmasse langt utover det som kunne være ønskelig sett fra bedriftens ståsted. Direktør Britt Nergård i Trondheim kommune redegjorde for de politiske foringer i Trondheim kommune som innebar at politikerne hadde besluttet å avvikle det kommunale foretak Trondheim Byggservice KF og slå det sammen med Trondheim eiendom fra Politikerne i Trondheim ønsket å gå bort fra bestiller-leverandormodellen. Eiendornssjef dr.ing.beate Nemeth, Tromsø kommune, viste til at kommunen hadde samlet all eiendornsdrift i en kommunal etat under eiendomssjefens ledelse. En var nå i en gjennomgang for å se på om hvordan en skulle ivareta de enkelte felt innenfor eiendomsfeltet på en best mulig måte. Bl.a. vurderte man om boligfeltet burde skilles ut i forhold til det øvrige feltet. Onsdag 24.jan.: Måirettet boligsosial forvaltning Møteleder: Regiondirektør Mabel Johansen, Husbanken Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune, innledet plenumsseksjonen med foredrag om Boliger for prioriterte grupper en kommunal kjerneoppgave. Hun viste til de nasjonale føringer om at alle skal bo trygt og godt, men at det i lovverket ikke var pålegg utover at kommunene i følge sosialtjenesteloven har ansvar for å tilby midlertidig husvære. For øvrig skal kommunen kun medvirke til å skaffe boliger. Imidlertid legges politiske foringer både gjennom de nasjonale og de lokale boligmeldingene som sammen med incentiver via Husbanken gir handlingrom for langt mer proaktiv handling innenfor hele bredden av det boligpolitiske feltet, herunder også for husstander med behov for særlig tilrettelagte boliger. Hun viste i denne forbindelse til viktigheten av å ha et kommunalt redskap for å ivareta denne tilretteleggende oppgaven. I Bergen kommune ivaretar Boligetaten tildelingsansvaret for ordinære utleieboliger og Helse og sosial tildeler særlig tilrettelagt boliger, mens Bergen Bolig og Byfornyelse KF ivaretar anskaffelse, drift, vedlikehold og borniljøarbeid for kommunens boligportefølje. Kommunen har redusert omfanget av bruk av hospitsplasser og erstattet disse med tilrettelagte botilbud i kommunens regi. Hun etterlyste opptrapping av tilskuddsordninger fra Husbankens side. Hun viste også til levekårsprosjekt som kommunen har iverksatt for DamsgårdsundetlLøvstakken. Adrn.dir. Geir Barvik, Husbanken, foretok en gjennomgang av Husbankens ulike finansielle ordninger under sitt foredrag om Hvordan kan kommunene få mest mulig ut av midlene fra 3

6

7 Husbanken?.1-lan understreket at det fortsatt var kommuner som ikke nyttiggjorde seg gjengs leie ved husleiefastsettelse og statlig bostøtte for leieobjekt som tidligere ikke var berettiget til bostøtte og derved gikk glipp av en del statlige bostøttemidler. De økte husleieinntekter ved bruk av gjengs leie satte kommunene bedre i stand til å. vedlikeholde sine boliger. Han understreket at bostotten har økt de siste årene og kompensert for reduksjonene i Husbanktilskudd. Den nye regjeringen har ikke så langt gjort endringer i tilskuddsomfang for kommunale utleieboliger. Han understreket behovet for å ha gode boligsosiale handlingsplaner og å holde dem àjour. Rådgiver Torild Fløysvik, Statistisk Sentralbyrå, gjennomgikk hvordan boligdelen av KOSTRA kan bli et nyttig redskap for benchmarking for kommunene. De økonomiske data i KOSTRA bygger på mnnrapporterte data fra kommunene og det er viktig at dataene fra kommunene er mest mulig dekkende. Så langt har en ikke løst problemet med å få inkorporert økonomiske data fra de koimnunale boligforetak (bl.a. Oslo, Bergen, Drammen) sammen med rapporteringen fra bykasseområdet. Hun illustrerte hvordan en kunne hente fram og sammenligne boligdata for ulike kommuner og hvordan en kunne hente fram bakgrunndataene. Hun utfordret også kommunene til å komme med mnnspill i forhold til behov som en mente forelå. Prosjektieder Viggo Nordvik, NOVA, belyste i sitt foredrag Hva er kostnadseffektivt for kommunene: å bygge/eie boliger eller å. leie i markedet?. Han viste innledningsvis til en utredning han nettopp hadde sluttfort på. oppdrag av Kommunal- og regional departementet hvor han belyser problemstillingen i foredraget mer utfyllende. Han viste til at for vanskeligstilte boligsøkere forelå det ofte et bistandsbehov som gikk utover selve boligen. Beboeren trengte ofte særlig tilrettelagt bolig eller han trengte oppfølging i leiligheten med tjenester av ulik karakter. Boligen var derfor et av flere element i den boligsosiale tjenesten. Den boligsosiale tjenesten er sammensatt og krever koordinering. I mange tilfeller er det også behov for å gjøre tilpasninger eller oppgraderinger i leiligheten p.g.a. fiyttinger eller sterk slitasje. Han så det derfor lite hensiktsmessig at kommunen leiet hos private boligutleiere når kommunen hadde oppfølgingsansvaret for beboeren. Kommunen vil bedre kunne samordne den boligsosiale tjenesten når den selv eier boligen. Private boligutleiere vil måtte sikre seg økonomisk i forhold den merslitasje på boligen som utleie til kommunale leietagere vil kunne medføre. Dette vil måtte gjenspeile seg økonomisk i de avtaler som en vil kunne oppnå. Nordvik tvilte dessuten på at det forelå sterke grunner for at det offentlige burde bidra til å bygge realkapital på private hender framfor at kommunen selv anla et langsiktig perspektiv gjennom offentlig eierskap. Han viste også til at OPS-avtaler var tidsavgrensede og krevende å få på plass. KBL-styremedlern Tor Jørgen Tofte ledet paneldebatten om Hvordan redusere omfanget av utkastelser?. Boligsjef Anne Anker fra Trondheim kommune viste til tett samarbeid med Namsmannen i Trondheim med sikte på tidlig å få kartlagt problemsaker og sette inn det kommunale apparat med sikte på å finne løsninger som reduserte behovet for utkastelser. Sosialsjef Gitle Lunde,Bergen kommune, viste til at sosialkontorene aktivt gikk inn i saker hvor det forelå fare for utkastelse og gjennom en individuell vurdering søkte å unngå utkastelse der det var grunnlag for det. Narnsmaim Per Sørensen, Bergen understreket ønskeligheten av å. unngå utkastelser, ikke mninst av hensyn til den opprørende situasjonen som en utkastelse reelt sett var for de berørte. Han redegjorde for omfanget i Bergen. 4

8

9 Underdirektør May-Brit Nordås, Husbanken viste til det nasjonale rolle Husbanken hadde i arbeidet med å følge opp de nasjonale målsettinger om reduksjoner i utkastelser. Hun fortalte om et sarnarbeidsprosjekt i Hordaland hvor en hadde innledet samarbeid med Bergen komnmune hvor en hadde ansatt en prosjektieder skulle gå inn i problemsaker på et tidlig stadium med sikte på å finne bedre løsninger enn utkastelser. Parallelle seksjoner Tirsdag den 24.januar. Seminar 1 : Hvordan ta hensyn til miljø og livssykluskostnader under utvikling~g vedlikehold av boliger? Møteleder var plan-og utbyggingsjef Harald 0. Holmås BBB. Seniorarkitekt Steinar Anda i Husbanken hadde fått Miljøperspektiv for utbyggingsvirksomheten som tema. Han redegjorde blant annet for Milj øhandlingsplanen og Energidirektivet og illustrerte mnnsparingspotensialet på energisiden ved tall fra enebolig med utleie. Deretter overtok dekan ved HIB, dr.ing. Ole-Gunnar Søgnen, stafettpinne.n. Tema var Vedlikeholdsplanlegging og tilstandsbasert vedlikehold hever kvalitet og reduserer livsløpskostnad. Standarder for beregning av livssykluskostnader og tilstandsanalyse ble gjennomgått. Deretter var det paneldebatt over temaet: Hvordan ta igjen vedlikeholdsetterslep og sikre verdibefarende vedlikehold av boligporteføljen? Deltakere i panelet var: Boligsjef Peer Voistad, Ålesund kommune Driftssj ef Kjell Søderstrørn, Bergen kommune Adm.dir. Amund Alm, Boligbygg Oslo KF. Ordstyrer var FDV-rådgiver Sigurd Nes, BBB. (Eiendomssjef Arve Madland, Stavanger kommune, hadde meldt forfall.) Hovedbudskapet i paneldebatten var: Virksomhetene har behov for inntekter som sikrer en levedyktig selvstendig økonomi. Virksomhetene bør organiseres som selvstendig enheter (form avhengig av størrelse). Virksomhetene må trekke politikere aktivt med for å ivareta langsiktige strategier for økonomisk levedyktighet og økt forståelse av de negative konsekvenser ved kortsiktig sparing på nodvemidig vedlikehold. Til slutt presenterte FDV-rådgiver Sigurd Nes, BBB sitt egenutviklete web-baserte FDVprogram, som for øvrig er basert på åpen kildekode. Presentasjonen vakte interesse. Seminaret ble avsluttet ca kl Seminar 2: Hvordan bidra til å stabilisere utsatte beboergrupper i bolig? Moteleder var ass.dir.bjarte Høysæter, BBB KF. 5

10

11 Etter en kort innledning fra motelederhvor en del av utfordringene for den kommunale boligforvaltning ble satt i fokus, fortsatte boligsief Tor Jø~genTofte. Bergen kommune med en redegjørelse for hvordan samspillet mellom boligtildeler og boligforvalter bør være for at en best mulig skal kunne sikre et tilpasset boligtilbud. Særlig ble samspillet knyttet til tildelingsprosessen vektiagt. Sosialsief Åse Bakka. Bergen kommune, redegjorde for erfaringer fra konstruktivt samarbeid mellom sosialsiden og boligforvalter knyttet til Prosjekt bostedsløse, og avdelingsdirektør Ellen Kobro, Oslo komnmnune fokuserte på nødvendigheten av samarbeid mellom boligforvalter og avdelinger som er ansvarlig for oppfølging av beboeren. Underdirektør Harald Assev, Kommunal- OR regional departementet, redegjorde for grensesnittet mnellom behandlingsavtaler med heldøgns tilsyn etter sosialtjenesteloven 4-2 og leieavtaler etter husleielovens Han opplyste at det skal igangsettes arbeid med tanke på å vurdere justeringer av aktuelle lovbestemmelser. Senionådgiver Marianne ~jaaland. Kommunal- og regional departementet, ga deretter en kort innføring i den nye borettslag sloven med særlig vektiegging av de endringer dette medfører for utleie av kommunalt eide borettslagsleiligheter. Strategidirektør Bård øistensen, Husbanken informerte om Hva er siktemålet med ny himsleieindeks? og omn Husbankens rolle i denne forbindelse. Det ble redegjort for endringer som planlegges før neste statistikk skal utarbeides i Det ble deretter gitt kommentarer fra henholdsvis markedsdirektør Harald Martens. Boligbygg Oslo KF og ass.dir.bjarte Høysæter. Bergen Bolig og Byfornyelse KF. I kommentarene ble det fokusert på uheldige sider i forhold til utvalget av objekter som ligger til grunn for undersøkelsen, samt det svært begrensede utvalgsmaterialet og konsekvensene dette etter representantenes syn har fått for undersøkelsens resultater, Det ble også tilkjemmegitt bekymring for at husleieindeksen kan bli en ny form for offentlig prisregulering av husleier. I den påfølgende meningsutveksling var det leieboerforeningens delegat som var mest aktiv. Det fremstod som leieboerforeningens syn at heller ikke denne forening kunne se at husleieindeksen ville bli noe nyttig verktøy for deres arbeid. Seminaret ble avsluttet til fastsatt tid i henhold til programmet. Onsdag 25 januar: Seminar 3: Universell utfomiimig og brannsikring av nye og eldre omsorgsboliger Møteleder var rådgiver Veslemoy Gullachsen, Husbanken. Rådgiver Jonny Korsnes, Husbanken trakk i sitt foredrag om Hva innebærer de nasjonale foringer om brannsikring av omsorgsboliger? framn de utfordringer de norske kommuner har med å foreta en forsvarlig brannsikring av omsorg sboligene. Faglig leder Anders L. Blakseth, Bergen Brannvesen redegjorde utfyllende om Hvordan få til en effektiv brannsikring av eldre ornsorgsboliger ved bruk av bolig sprinkling og automatiske varslingsanlegg? og de krav brannvesenet stiller til og pålegg som er blitt gitt om brannsikring av omsorgsboliger. DriftssjefKjell Søderstrørn, BBB KF presenterte bedriftens oppfølging av de nye bestemmelser idet 500 av 800 omsorgs- og trygdeleiligheter er sikret pr med boligsprinkling. Programmet startet opp i 2002 og alle de 800 boligene skal være sikret innen utgangen av

12

13 Seksjonsleder Trygve Johnsen, Bergen kommune innledet til tema og ledet deretter en paneldebatt om Hvordan sikre faglig og økonomisk grummlag for oppgradering av eldre bebyggelse i forhold til siktemålet om universell utforming? Seniorarkitekt Eli Clarke. Husbanken redegjorde for de statlige føringer om universell utforming og Husbankens tildelte rolle om oppfølging av programmet. Direktør Tore Justad, Drammen Eiendom KF redegjorde for hvordan de hadde fulgt opp foringene og nevnte konkrete eksempler som hadde gitt kommunen priser. Direktør Dagftnn øvrebotten, Bergen Bygg og Eiendom KF stilte spørsmål om det ville være realistisk å gjennomføre et så omfattende og kostbart program rundt om i kommunene dersom ikke staten går inn med økonomiske tilskuddsrnidler. Seminaret var avsluttet til fastsatt tid kl. 15:00. Seminar 4: Hvordan bidra til god bomiliønwikling? Moteleder var underdirektør May Britt Nordås, Husbanken. Møteleder innledet med å sette fokus på innsatsen for å skape god bomiljøutvikling, og ga deretter ordet til forsker Susanne Søholt, Byggforsk-SINTEF med temaet Hva kan vi gjøre for å styrke flerkulturelle borniljø? Søholt la frem erfaringer fra Utviklingsprogramnmet for flerkulturelle bomniljø (Byggforsk), og la vekt på betydningen av brobyggere mellom kultimrene, og jevnlig oppfølging av bomiljøet. Adm.dir. Egil Pedersen i Studentsamskipnaden i Bergen presenterte studentsarnskipnadens arbeid med å tilrettelegge for gode bomiljø, der et viktig siktemål er å tilrettelegge for rnangfoldet blant studentene. Siste del av seminaret tok for seg temaet Hvordan kan beboerorganisering fungere som et aktivum i bomiljøarbeidet? Prosiektieder Anne Line G. Danielsen i Bomiliønett presenterte Bergen Bolig og Byfornyelses modell for beboerorganisering, og hvordan denne har forenklet dialogen mellom husvert og beboere. Bomiljøkonsulent Knut Svisdahljrondheim komnmune la deretter frem et konkret eksempel på beboersarnarbeid i et utsatt boområde i Trondheim kommune. Seminaret ble avsluttet til fastsatt tid. Bergen 6.febr. ~ 06 Direktør BBB KF 7

14