BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BÆREKRAFTIG UTVIKLING"

Transkript

1 M FORVALTNINGSREVISJON AV MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING STAVANGER KOMMUNE MARS 2010

2 Forsidefoto: Rogaland Revisjon. Motiv fra Mosvatnet

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentar 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Avgrensninger Problemstilling 1: Måloppnåelse i kommunens miljøarbeid Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger og anbefalinger Konklusjon Problemstilling 2: Gjennomføring og styring Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger og konklusjoner Problemstilling 3: Rapportering til politisk nivå Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger og konklusjoner Vedlegg Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

4 SAMMENDRAG INNLEDNING Denne rapporten gjør rede for en forvaltningsrevisjon der temaet er miljø og bærekraftig utvikling i Stavanger kommune. Formålet har vært å vurdere i hvilken grad Stavanger kommune har nådd sine mål på miljøområdet. Følgende problemstillinger er undersøkt: I hvilken grad er målsettingene for kommunens miljøarbeid slik disse kommer til uttrykk i Miljøplan for Stavanger kommune og Klima- og energiplan 2002 med tilhørende vedtak, oppnådd? I hvilken grad er framdriften på gjennomføringen av planene blitt styrt på en tilfredsstillende måte? I hvilken grad er resultatene blitt tilfredsstillende rapportert til politisk nivå? Datagrunnlaget er i hovedsak kommunale dokumenter som planer, rapporter, saksutredninger og vedtak og offentlig tilgjengelige informasjonskilder som ulike typer miljøstatistikk og offentlige nettsteder for øvrig. Supplerende data er hentet inn gjennom intervjuer med nøkkelpersoner i kommunens administrasjon. VURDERINGER I sine planer satte kommunen opp omfattende målsettinger på svært mange områder, målsettinger det langt på veg er opp til mange aktører i samfunnet å bidra til. Resultatene av kommunens arbeid må fortolkes i en slik kontekst. Denne rapport er skrevet på et tidspunkt hvor kommunen har en ny miljøplan under utvikling. Når det gjelder måloppnåelse i forhold til miljøplanen og klima- og energiplanen, viser vår gjennomgang at Stavanger kommune har oppnådd mye positivt. Men på en del områder er det fortsatt utfordringer. Arbeidet med å ta vare på de grønne områdene og det biologiske mangfoldet i kommunen må fortsatt ha fokus. Kommunen har fremdeles uløste oppgaver når det gjelder å systematisere ombruk av kontorinventar og -utstyr. Det samme gjelder iverksetting av tiltakene i Energi- og miljøplan for kommunale bygg. Kommunen har vedtatt å utsette innføring av en henteordning for plastavfall. Det er beregnet at en slik ordning kombinert med sjeldnere henting av restavfall ville ha gitt økonomiske besparelser samtidig som gjenvinningsgraden hadde økt. Her avventer kommunen muligheten for etablering av et automatisk sorteringsanlegg for restavfall i IVAR-regionen basert på sensorteknikk. Dette innebærer en utsettelse i forhold til bedre måloppnåelse på avfallsområdet. Kommunen bør dessuten vurdere å sette i verk tiltak med sikte på å øke andelen farlig avfall som samles inn. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

5 Den aller største utfordringen er knyttet til målsettingen om 20 prosent reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med nivået i Vegtrafikken står for mellom 60 og 70 prosent av de totale utslippene, og det er vanskelig å tenke seg at man skal nå målsettingen uten tiltak som effektivt reduserer utslippene fra denne kilden. Bystyrets vedtak om at hovedmålene i miljøplanen skulle innarbeides i kommuneplanen, er oppfylt. Siden kommuneplanen er styrende for byutviklingen og gir rammene for den politikken som skal føres, bidrar dette indirekte til at viktige målsettinger på miljøområdet kan oppnås. Også vedtaket om at gjennomføringen av de ulike tiltakene i planen måtte tilpasses kommunens handlings- og økonomiplan, er oppfylt. Dette betyr at realiseringen av flere av målsettingene i miljøplanen og klima- og energiplanen har vært knyttet opp mot de årlige budsjettvedtakene. Framdrift og styring har dermed vært inkorporert i kommunens øvrige oppfølgingssystem. Dette kan ha medført at målsettingene som ikke har blitt synliggjort i de årlige budsjettvedtakene, ikke har fått like stor oppmerksomhet. For vei, park og idrett, renovasjon og til dels avløp synes miljøplanens målsettinger å ha spilt en mer direkte rolle som overordnet styringsdokument for virksomheten. Vi har ikke funnet indikasjoner på at det utover dette har vært satt i verk særskilte tiltak på overordnet, administrativt nivå for å sikre at miljøplanens og klima- og energiplanens målsettinger skulle bli nådd. Den viktigste oppfølgingen har trolig skjedd gjennom miljørapporteringene til politisk nivå. Innhentingen av data i forbindelse med rapporteringene har trolig bidratt til å holde fokus på de to planene. Det ble vedtatt av formannskapet at det skulle rapporteres på miljøplanen årlig til bystyret. Vi har fått framlagt rapportering fra 2001, 2003, 2004 og Fra og med 2004 har rapporteringen bare gått til formannskapet. Når Stavanger kommune har oppnådd relativt gode resultater på flere miljøområdet, har dette slik revisjonen ser det en klar sammenheng med et sterkt, politisk engasjement i kommunen. En gjennomgang av saker som har vært lagt fram for politiske organer og da særlig bystyret, formannskapet, kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) og kommunalstyret for byutvikling (KBU) viser at spørsmål knyttet til miljø har vært hyppig på dagsorden. Både når det gjelder rapporteringene, handlings- /økonomiplan og årsbudsjett og øvrige saker, har de folkevalgte vist stort engasjement og kommet med offensive synspunkter og innspill. Dette igjen har krevd handling og oppfølging fra administrasjonens side. Kommunen kan bli enda bedre ved å ta tak i de områder der måloppnåelsen er svakest. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

6 KONKLUSJONER Dersom kommunen skal lykkes med å nå målsettingene på miljøområdet, er det avgjørende at de gjøres kjent i hele kommunens administrasjon på en forpliktende og motiverende måte, og at de inngår i kommunens oppfølgingssystemer. Revisjonens gjennomgang har vist at Stavanger kommune fremdeles har utfordringer i forhold til å nå sine målsettinger på miljøområdet. Vi vil her særlig peke på følgende: Å ta vare på det biologiske mangfoldet og de natur- og friluftskvaliteter som finnes i kommunen. Dette er en kontinuerlig oppgave. For å redusere forbruk og systematisere ombruk av anskaffelser bør kommunen vurdere å etablere ordninger for gjenbruk/bruktmarked for eksempelvis kontorutstyr og -inventar. For å oppnå målsettingen om redusert energiforbruk i kommunens egne bygg bør arbeidet med å sette i verk de konkrete tiltakene i Energi- og miljøplan for kommunale bygg intensiveres Dersom målsettingen i IVAR Avfallsplan om en materialgjenvinningsgrad på 75 prosent skal oppnås, kan henteordning for plastavfall vurderes innført dersom det trekker ut med etablering av automatisk sorteringsanlegg. Kommunen bør vurdere å sette i verk tiltak som kan føre til økt innsamlingsgrad for miljøfarlig avfall. For å nå målsettingene om redusert energiforbruk til transport, redusert bilbruk, økt andel miljøvennlig transport og reduserte klimagassutslipp er det nødvendig å sette i verk tiltak knyttet til transport, parkering og kollektivløsninger. De fleste av disse områdene er videreført i høringsutkast til Klima- og miljøplan Vår anbefaling er derfor at innsatsen på disse temaene håndteres og prioriteres i den sammenheng. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Følgende uttalelse foreligger, datert : Stavanger kommune har hatt sterkt fokus på miljøarbeidet de siste 20 år og rådmannen ser betydelig nytteverdi i å få en grundig gjennomgang av det arbeid som har pågått de siste 10 år basert på Miljøplan for Stavanger og Klima- og energiplan for Stavanger Rådmannen synes dokumentet har en ryddig og god struktur og gir god informasjon. Revisjonen har hatt fokus på tre problemstillinger: Måloppnåelse i forhold til planene Styring og gjennomføring av planene Tilfredsstillende rapportering til politisk ledelse Rådmannen ser med stor tilfredshet at revisjonen mener kommunen har oppnådd mye og at styring, gjennomføring og rapportering har vært utført på en god måte. Revisjonen uttrykker likevel at kommunen har utfordringer i forhold til måloppnåelse på noen områder, men sier også at kommunen selv tar tak i disse gjennom forslag til ny Klima- og miljøplan. Rådmannen ser med tilfredshet og som lærdom at skal en lykkes, så er det viktig at planene blir integrert i administrasjonen gjennom de årlige oppgaver som er nedfelt i Handlings- og økonomiplanen og tilbakemeldes i årsrapportene. At administrasjonen har fulgt opp planene med konkrete saker har bidratt til økt politisk bevissthet og engasjement. Rådmannen jobber hele tiden med videreutvikling av målstyring og rapportering og ser innspillene fra revisjonen som en god dokumentasjon på at slikt arbeid er viktig. Dette arbeidet vil bli ytterligere forbedret gjennom oppfølging av Klima- og miljøplan og videreutvikling av styringsverktøy for miljø og bærekraft. Kommunen har også lagt opp til bruk av miljørevisjon på tema hvor det dokumenteres avvik mellom mål og resultat. Rådmannen ser transportutfordringene som den klart største utfordring fremover i forhold til måloppnåelse. Målet om 20 % reduksjon av CO2 fra transportarbeidet basert på utslipp 1991 er svært krevende. Det må settes inn økt innsats på mange områder innen transport. Dette er en sak som får stor fokus i ny kommuneplan og gjennom kommunens arbeid i Framtidens byer. Men her kreves innsats fra alle parter fra stat, fylke, kommune, næringsliv og innbyggere. Derfor blir dette en prioritert oppgave framover. For de andre tema som revisjonen påpeker er det mye godt arbeid på gang allerede og rådmannen vil gjøre sitt for at målene oppfylles. Rådmannen vil likevel si at Stavangerregionen er lengst fremme blant byene i landet på kildesortering og at potensialet til forbedring er viktig men ikke av de største utfordringer. Også med hensyn til innsam- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

8 ling av miljø farlig avfall fra husholdningene ligger Stavanger i toppsjiktet i Norge, og den siste restavfallsanalysen (fra 2007) påviste ingen andeler av farlig avfall i restavfallsbeholderne. Samlet sett vil rådmannen si seg tilfreds med de konklusjoner revisjonen har gitt. Rådmannen tar revisjonen til etterretning og vil gjøre sitt for at det videre arbeid blir ytterligere forbedret i forhold til de utfordringer som ligger i utvikling av en bærekraftig utvikling med fokus også på klima og miljø. Ny kommuneplan for Stavanger og Klima- og miljøplan har nettopp som mål å ivareta disse aspekter. Med hilsen Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

9 RAPPORTEN Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

10 1.1 INNLEDNING Kontrollutvalget i Stavanger har bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt der temaet er miljø og bærekraftig utvikling i Stavanger kommune. Stavanger kommune var tidlig på banen med sitt miljøengasjement. Stavanger bystyre vedtok sin første miljø- og ressursplan i Denne ble rullert i 1996/97 og fikk da navnet Miljøplan for Stavanger kommune Planen er en handlingsplan for miljø og er en utdypning og konkretisering av kommuneplanen når det gjelder kommunens arbeid med miljøvernoppgavene. Planens overordnede mål for miljøvernet er formulert slik: Miljøet i Stavanger skal utvikles slik at det fremmer god helse, trivsel, sikkerhet og godt sosialt miljø for befolkningen i Stavanger. Stavanger skal løse sin del av de nasjonale og globale miljøutfordringene. Kommunen skal drive et aktivt informasjonsarbeid vedrørende miljøvern, utfordringer og muligheter. I 2002 vedtok bystyret i tillegg for første gang Klima- og energiplan for Stavanger kommune som en av de første kommunene i landet. Planen har følgende visjon: Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energiforbruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energiforbruk og klimagassutslipp være tilnærmet kommunens økologiske andel i globalt perspektiv. Stavanger kommune bidrar dermed til en rettferdig fordeling av verdens ressurser og forebygger negative konsekvenser av utslipp av klimagasser. Stavangers miljøengasjement kommer også til uttrykk gjennom deltakelse i utviklingsprogrammet Framtidens byer. I dette programmet har staten inngått forpliktende avtaler med de 13 største byene i landet om å redusere klimagassutslippene. Avtalene som fokuserer særlig på vegtransport, energi i bygg, avfall og forbruk samt klimatilpassing, er planlagt å redusere klimagassutslippene i deltakerbyene med 24 prosent innen 2020 og 35 prosent innen I tillegg vil tiltakene prege byene i form av flere sykkelstier og mindre biltrafikk, bedre avfalls- og ombruksløsninger, lettere tilgang til fornybar energi og større tilpasningsdyktighet til klimaendringene. I tillegg har Stavanger skrevet under to internasjonale avtaler som forplikter kommunen til å redusere utslippene av klimagasser; den såkalte ordføreravtalen i Brussel (Covenant of Mayors) og avtalen mellom verdens energibyer (World Energy Cities Partnership WECP). Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført idet planperioden for Miljøplan løper ut. Stavanger kommune har nå rullert både denne og Klima- og energiplan 2002 sammen med Kommuneplan i et felles planprogram der klima- og miljøpla- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

11 nen inngår som en delplan til kommuneplanen. Planen har vært på høring med frist , og den ventes å bli vedtatt i løpet av 1. halvår FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med dette prosjektet er å vurdere i hvilken grad Stavanger kommune har nådd sine mål på miljøområdet, slik disse kommer til uttrykk i Stavanger kommune og Klima- og energiplan for Stavanger kommune og andre relevante vedtak. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte Følgende problemstillinger skulle besvares: I hvilken grad er målsettingene for kommunens miljøarbeid slik disse kommer til uttrykk i Miljøplan for Stavanger kommune og Klima- og energiplan 2002 med tilhørende vedtak, oppnådd? I hvilken grad er framdriften på gjennomføringen av planene blitt styrt på en tilfredsstillende måte? I hvilken grad er resultatene blitt tilfredsstillende rapportert til politisk nivå? AVGRENSNINGER Miljøplan for Stavanger kommune , heretter kalt miljøplanen, er delt inn i fire hovedmålsettinger, 51 delmål, 111 resultatmål og 137 indikatorer. Klima- og energiplan for Stavanger kommune 2002, heretter kalt klima- og energiplanen, har 21 målsettinger med 34 tilhørende tiltak. Det store antallet målsettinger i de to planene har gjort det nødvendig å foreta en avgrensning i forhold til hvor mange målsettinger som vurderes i problemstilling 1. I utvelgelsen av målsettinger har vi støttet oss til følgende kilder: Nasjonalbudsjettet 2008: o Norges nasjonale indikatorsett for bærekraftig utvikling. o Lokalforvaltningens rolle for bærekraftig utvikling Nordisk ministerråds nordiske indikatorer for bærekraftig utvikling Føringer i prosjektet Framtidens byer Stavanger formannskaps vedtak i sak 3080/99: Rapportering miljøplan. Skisse til opplegg og viktige overordnede indikatorer som rapporteres Vi har så plukket ut de mål i miljøplanen og klima- og energiplanen som gjenspeiler de temaene som er nedfelt i kildene ovenfor. I tillegg har vi fokusert på mål der kommunen selv har innflytelse på måloppnåelse. Vi har endt opp 66 målsettinger (delmål og resultatmål) som vi har ansett det som relevant å gå videre med. Dette er fremdeles et stort antall og følgelig har vi valgt å legge mye av dokumentasjonen i vedlegg. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

12 Problemstilling 2 gjelder framdrift og gjennomføring av planene. Her har vi vurdert i hvilken grad det har vært lagt til rette for at målsettingene i de to planene skulle bli hensyntatt i kommunens virksomhet. Problemstilling 3 gjelder rapportering på planene til politisk nivå. Her har vi vurdert framstillingen og hyppigheten på rapporteringene. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

13 1.2 PROBLEMSTILLING 1: MÅLOPPNÅELSE I KOMMUNENS MILJØARBEID Problemstilling 1 har følgende ordlyd: I hvilken grad er målsettingene for kommunens miljøarbeid oppnådd slik disse kommer til uttrykk i Miljøplan for Stavanger kommune og Klima- og energiplan 2002 og andre relevante vedtak? REVISJONSKRITERIER I denne problemstillingen er det måloppnåelsen i forhold til de uttalte målsettingene i de to planene som skal vurderes. Revisjonskriteriene følger da direkte av de målsettingene som vi har valgt å gå nærmere inn på. Målsettingene/revisjonskriteriene er presentert i kolonne 1 i tabellen som er gjengitt under faktabeskrivelsen FAKTABESKRIVELSE For å gjøre framstillingen mer oversiktlig har vi valgt å bruke tabell som presentasjonsform for revisjonskriterier, faktabeskrivelse og revisors vurderinger og konklusjoner. I kolonne 1 presenterer vi kommunens målsettinger. De utgjør samtidig revisjonskriteriene. I kolonne 2 presenteres revisjonens vurderinger. Selve faktabeskrivelsen er lagt til rapportens vedlegg på grunn av omfanget. Der er samme tabell forsynt med en midtkolonne som dokumenterer tilstanden i dag. De ulike målsettingene i kolonne 1 er merket med bokstaver for å angi hvor de er forankret. Følgende nøkkel er brukt: A: Miljøplan for Stavanger kommune B: Formannskapssak 3080/99: Rapportering miljøplan. Skisse til opplegg og viktige overordnede indikatorer som rapporteres C: Klima- og energiplan for Stavanger kommune 2002 Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

14 Tabell 1 Problemstilling 1: I hvilken grad er målsettingene for kommunens miljøarbeid oppnådd slik disse kommer til uttrykk i Miljøplan for Stavanger kommune og Klima- og energiplan 2002 og øvrige relevante vedtak? Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 Område: Naturressurser og friluftsliv Hovedmål: De grønne arealene i Stavanger skal utvikles til et attraktivt tilbud til trivsel og helsebringende aktivitet, samtidig som vi skal verne om natur- og kulturarven og tilrettelegge arealene for et størst mulig biologisk mangfold. Tilrettelegging av kunnskap om de grønne områdene i Stavanger gis særlig prioritet i denne perioden. Friluftsliv A: Alle innbyggere i Stavanger skal få tilgang til et sammenhengende turveinett innen 500 m fra sin bolig. Målsettingen anses for en stor del å være oppnådd. B: Friluftsliv Kvm friområde/lnf-område per innbygger A: Utvikle friområdene slik at de framstår som attraktive naturområder med høyt biologisk mangfold for rekreasjon og opplæring i skoler og barnehager. Kommunen har tatt et avgjørende grep for måloppnåelse gjennom friområdeprosjektet. Prosjektet er et avgjørende bidrag til at naturområder og biologisk mangfold blir ivaretatt. Stavanger kommune synes å legge stor vekt på en god forvaltning av sine naturområder gjennom overordnete planer for skjøtsel av kommunale naturområder. Det synes å være politisk interesse rundt sakene. Det synes også å være et engasjement rundt spørsmål om forsøpling. Det er erkjent at støynivået er for høyt i de viktigste turområdene. Innbyggerne synes å være fornøyde med tilstanden på parker og uteområder i kommunen. Naturvern og biologisk mangfold A: Naturvernhensyn skal ivaretas i planlegging og forvaltning. Revisjonen vurderer måloppnåelsen som god. Naturvernhensyn er ivaretatt i kommuneplanen. Ligger inne som fast punkt i saksbehandlingen. A: De grønne områdene skal skjøttes og vedlikeholdes slik at det biologiske mangfold bevares og utvikles. A: Tilrettelegge informasjon om natur i Stavanger. Stavanger har god oversikt over sitt biologiske mangfold. Det er utarbeidet skjøtselsplaner for å sikre forsvarlig skjøtsel av de grønne områdene. Det er fokus på bevaring av biologisk mangfold. Etter revisjonens vurdering foreligger mye god informasjon selv om etaten ser behov for bedre informasjon og skilting i kommunens grønne områder. Dersom DN/Fylkesmannen ikke legger ut naturdatabasen, bør kommunen vurdere å legge informasjonen ut selv for å oppfylle vedtaket om publisering. Vilt- og fiskeforvaltning A: Forvalte viltet i Stavanger på en måte som gir balanse i økosystemet og minimalisere konflikter. B: Naturvern rådyr Ifølge kommunens egen vurdering kan rådyrbestanden være noe høy, og det bør vurderes å ta ut flere dyr gjennom jakt. Forekomsten av hekkende sjøfugl er sterkt redusert. Endringene skyldes etter alt å dømme i stor grad en kombinasjon av klimaendringer og menneskelig påvirkninger, herunder overfiske av havsil som viktigste føde for mange sjøfugl. Når fuglene har dårlig mattilgang er de anda mer sårbare overfor forstyrrelse fra mennesker og rovdyr som mink (Fylkesmannen i Rogaland, 2008). Målet om balanse i økosystemet kan ikke sies å være Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

15 Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 Kulturlandskap A: Kulturlandskapet i Stavanger skal skjøttes og forvaltes slik at det gir befolkningen rike muligheter for opplevelser og gir synlig kunnskap om Stavangers historie. oppnådd. Dette er imidlertid en målsetting som ikke kan nås av Stavanger kommune på egenhånd. Stavanger kommune synes å ha høy bevissthet om betydningen av å ta vare på kulturlandskapet. Det er utarbeidet planer for hvordan kulturlandskapet skal ivaretas. Historisk informasjon er gjort tilgjengelig på kommunens nettssted. Kommunen har ikke lyktes fullt ut med å utnytte tilskuddsordningen for fremme av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensningen fra jordbruket. Måloppnåelsen kan derfor bli enda bedre. Andel innvilgede søknader om dispensasjon i spesialområde bevaring for kulturminner ligger på nivå med Bergen, Trondheim og Rogaland fylke. Område: Forbruk og ressursgjenvinning Forbruket skal skje til minst mulig ulempe for miljøet og størst mulig nytte for mennesker. Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet og avfallshåndteringen blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, og legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Innkjøp, forbruk og ombruk A: Stavanger bør i alle sine innkjøp velge miljøvennlige varer og tjenester. Det er positivt at Stavanger har vedtatt en innkjøpsstrategi som vektlegger samfunnsansvar (etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder). Det opplyses at det stilles miljøkrav i så å så alle anskaffelser i kommunen. Dette er et viktig bidrag for å nå miljøplanens målsetting. A: SK skal systematisere ombruken av anskaffede varer. Målsettingen om systematisert ombruk av anskaffede varer er ikke oppnådd. Energibruk og -økonomisering B: Energieffektivitet el-forbruk per innbygger C: Det stasjonære energiforbruk skal i 2010 være på samme nivå som i C: Bruk av olje og parafin til oppvarming og varmtvann skal avvikles innen 2010 A: Stavanger kommune skal drive et aktivt ENØK-arbeide på egne bygninger og anlegg. Forbruket per innbygger av alle energityper viser en økende tendens. Det samme gjelder det stasjonære energiforbruket per innbygger. Dette er i strid med klima- og energiplanens målsetting. Derimot har salget av fyringsparafin og lett fyringsolje falt betydelig i perioden i Rogaland. Man er på god veg til å oppfylle denne målsettingen i klima- og energiplanen. Det har tatt lang tid før målsettingen i klimaplanen om et aktivt ENØK-arbeid på egne bygninger og anlegg har ført til handling. Energi- og miljøplan for kommunale bygg viser at kommunen nå har ambisjoner om et aktivt ENØK-arbeid med høye målsettinger. Kommunen ligger på etterskudd i forhold til framdriftsplanen for ENØK-arbeidet. C. Det tilrettelegges for utvikling og bruk av alternative energikilder enn e-kraft til oppvarming og varmtvann. Denne målsettingen er ivaretatt gjennom kommuneplanens retningslinjer for nybygg og rehabilitering og prosjekter som Grønne bygg og Norwegian Wood. A: Stimulere til ENØK-tiltak i næringslivet og husholdningene På dette området ser det ikke ut til at kommunen har satt i verk særskilte tiltak. Kommuneplanen inneholder Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

16 Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 Innsamling og sortering retningslinjer om energiløsninger. B: Redusert materielt forbruk Det materielle forbruket målt med utviklingen i varekonsumindeksen, har økt i planperioden. Målsettingen om redusert materielt forbruk er ikke nådd, men her vil vi presisere at kommunen i begrenset grad disponerer virkemidler som kan påvirke måloppnåelsen på dette området. A: Redusert avfallsmengde Den totale mengden husholdningsavfall har samlet sett økt i perioden i strid med miljøplanens målsetting om redusert avfallsmengde. B: Avfallsproduksjon per innbygger Avfallsproduksjonen per innbygger er i 2008 litt lavere enn i 2001, men for perioden sett under ett har trenden vært svakt stigende. C: Redusere samlet forbruk og øke gjenbruk. Ombruksstasjonen IVAR byttebu på Forus er et tiltak som kan bidra til å redusere samlet forbruk og øke gjenbruk i tråd med miljøplanens målsetting. A: Økt kildesortering til et optimalt nivå. Øke andelen gjenvunnet avfall fra henteog bringeordninger til ca 55 % innen år 2000 og ca 65 % innen år 2007 (andel av alt avfall). B: andel avfall gjenvunnet, restavfall per innbygger Gjenvinningsgraden for husholdningsavfall har økt fra knapt 24 % i 1995 til knapt 65 % i Dette er et godt resultat som indikerer at miljøplanens målsetting om 65 % gjenvinning av alt avfall, er nådd. IVARs avfallsplan har ambisjon om 75 % materialgjenvinning. KMU drøftet i sak 78/08 innføring av henteordning for plastavfall kombinert med henting av restavfall hver 4. uke. En slik ordning ville ha ført til økt grad av materialgjenvinning. Ordningen ble ikke vedtatt i påvente av at IVAR skal utrede muligheten for etablering av et automatisk sorteringsanlegg for restavfall. A: Redusert miljøbelastning fra spesialavfall. A: Forsvarlig håndtering av spesialavfall. Mengde innsamlet farlig avfall økte kraftig i perioden Det framgår av IVARs nettsted at man antar at verken husholdningene eller næringslivet er flinke nok til å levere inn farlig avfall. SSB antar at på landsbasis blir mer enn halvparten av det farlige avfallet uforsvarlig håndtert. Beredskap mot ulovlige fyllinger og forsøpling av sentrum A: Ulovlige fyllinger skal ikke finnes i Stavanger kommune. A: Stavanger skal framstå som en ren by, fri for forsøpling Gjenvinning av avfall og avfallsbasert produksjon Ifølge fagavdeling renovasjon forekommer ulovlige fyllinger i liten grad i Stavanger kommune. Regelverket på dette området har så langt vært mangelfullt, og kommunene har hatt for få virkemidler til å komme dette helt til livs. Det har vært stort fokus på renhold av byen i forbindelse med kulturhovedstadstatus i 2008, og det er satt i verk flere tiltak. Innbyggerundersøkelsen fra 2009 viser at innbyggerne er middels fornøyde med vedlikehold og renhold av offentlige områder. Her synes kommunen fortsatt å ha utfordringer. A: Legge til rette for lokal avfallsbasert Det er flere virksomheter i regionen som er avfallsbasert. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

17 Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 virksomhet. Målsettingen antas å være oppnådd. KMU frarår imidlertid at Veolia får etablere anlegg for mottak, sortering m.v. av næringsavfall (metall, papir/papp og restavfall) i Gauselvågen siden det er et etablert boligområde. Område: By- og stedsutvikling Stavanger kommune skal tilrettelegge areal for å ta del i den regionale vekst i befolkningen og arbeidsplasser gjennom en aktiv byfornyelse og fortetting og med henblikk på å ta i bruk minst mulig av nye landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Nye utbyggingsområder skal ha en høy utnyttelse. Arealbruk A: Byfornying og fortetting skal intensiveres. Det meste av boligbyggingen som skjer i Stavanger har preg av å være byfornying og fortetting. Målsettingen må anses å være oppnådd. A: Utbygging av landbruk, natur- og friluftsområder skal minimaliseres. B: Innvilget søknad om dispensasjon for tiltak i landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder), prosent Kommuneplanen har retningslinjer som skal sikre at LNFområder opprettholdes. Det kan bidra til måloppnåelse skiller seg ut da et større LNF-areal ble omdisponert til andre formål. Levekår og livskvalitet A: Sikre et trygt og stabilt miljø der folk trives og har tilgang til lokal service og tjenester. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen kan ses som en indikator på at målsettingen om god trivsel og gode tjenester er oppnådd. Imidlertid opplever mer enn halvparten av respondentene at det er utrygt å ferdes ute i sentrum på kveldstid. Dette kan indikere at folks opplevelse av trygghet i byen på kveldstid, ikke er god nok, og at målsettingen om trygghet ikke fullt ut er nådd. Men nå trenger det ikke være samsvar mellom opplevd trygghet og objektiv trygghet. Her kan kriminalstatistikk gi utdypende informasjon. SSB publiserer statistikk etter fylke til 2005 og etter politidistrikt fra Den viser at antall anmeldte lovbrudd i fylket /politidistriktet har hatt en klar nedgang i perioden Det har vært en parallell nedgang i antall vinningsforbrytelser. Volds- og seksualkriminalitet utgjøre en liten, men stabil andel. Der er en klar nedgang i antall anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere. Oppklaringsprosenten har steget fra vel 35 % i 2002 til 44 % i Kriminalstatistikken indikerer at Stavanger trolig er en tryggere by nå enn tidligere. Men antall volds- og seksualforbrytelser som folk kanskje er mest redde for, har ikke vist noen nedgang i perioden. Likevel ligger Rogaland nest lavest blant fylkene når det gjelder anmeldt voldskriminalitet per 1000 innbyggere. A: Forventet levealder. Dødelighet som indikasjon på forventet levealder viser en positiv utvikling i Rogaland. A: Gjennomsnittsinntekt i forhold til global gjennomsnittsinntekt. Gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger over 17 år ligger i Stavanger betydelig over landsgjennomsnittet både for kvinner og menn. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

18 Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 Målt i kjøpekraft (PPPUS$) har norske menn og kvinner mange ganger så høy inntekt som global gjennomsnittsinntekt. Trehusbyen med sentrumsområdene A: Sikre kulturhistorisk egenart, stedskvalitet og verdifulle bygnings- og kulturmiljø. Lokalisere og utforme nye bygg og anlegg slik at de styrker stedets identitet og bidrar til et godt fysisk miljø. Stavanger kommune synes å legge stor vekt på å ivareta byens særpreg, blant annet gjennom kommuneplanen og andre vedtak. Prosjektet Norwegian Wood har som mål å videreutvikle den norske trehustradisjonen og bidra med nyskapende og miljøvennlig trearkitektur. Transport A: Redusert energiforbruk til transport. A: Bilbruken per person er mindre eller lik 1996 B: Trafikkbelastning Antall kjøretøyer målt på utsatte punkter. Både trafikk og antall biler er økende i Stavanger. Målsettingen er ikke nådd. A: Totalt antall parkeringsplasser i sentrum er lik Det foreligger tall for antall parkeringsplasser for 1997, 2004, 2006, 2007 og Fra 2004 har antall parkeringsplasser gått ned. Tallene som kommunen har oppgitt, viser at antall plasser i 2009 er 288 flere enn i Dette er en økning på 11 %. I samme periode har antall biler økt med vel 33 %. Ifølge opplysninger fra Stavanger parkering er antall parkeringsplasser i 2009 noe lavere enn i En reduksjon i muligheten til å parkere i sentrum vil være avgjørende for å oppnå målsettingen om redusert trafikk. Politikernes ønske om økt tilgang på parkeringsplasser og redusert trafikk står i motstrid til hverandre. A: Øke andelen miljøvennlig transport. C: Bilandel reduseres fra 68 % i 1998 til 60 % i C: Kollektivandelen økes fra 8 % i 1998 til 10 % i C: Gangandelen økes fra 17 % i 1998 til 19 % i 2010 C: Sykkelandelen økes fra 6 % i 1998 til 10 % B: Reiser fordelt kollektivt, bil, sykkel, gående B: Antall km sammenhengende sykkelstier. Stavanger kommune viser et sterkt engasjement for å få flere til å bruke sykkel til og fra arbeid. Så langt har de ikke lyktes med det. Det er en liten økning i antall kollektivreiser, men bilbruken øker likevel. Målsettingene om mer miljøvennlig transport er ikke nådd. C: Miljøvennlige kjøretøy økes fra ca 40 i dag til 5 % av bilparken innen 2010 Stavanger kommune viser vilje til å ta i bruk mer miljøvennlige kjøretøy i egen virksomhet. Område: Forurensning Stavangers befolkning, natur-/vannmiljø og kulturminner skal ikke utsettes for skadelig eller uønsket forurensning. Stavanger skal ta sin del av ansvaret for å følge opp internasjonale og nasjonale mål for utslippsreduksjoner (SO2, NOx, KFK og CO2). Luft-forurensning Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

19 Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 A: Lokal forurensning som gir skader eller ulemper for helse og miljø skal hindres. Luftmålinger viser at luftkvaliteten i Stavanger for det meste er god. Dette har sammenheng med naturgitte forhold som mye vind og nedbør og er ikke et resultat av kommunens innsats på området. Økt forurensning med overskridelser av grenseverdi kan oppstå på kalde, tørre vinterdager med mye trafikk. A: Stavanger kommune skal bidra i arbeidet med å nå de nasjonale målsettingene for luftforurensning. C: Utslipp av klimagasser skal være 30 % lavere i 2010 enn i Deltakelsen i programmet Framtidens byer kan bidra til måloppnåelse når det gjelder luftforurensning. Det meste av utslippene stammer fra vegtrafikk. Uten tiltak som begrenser utslipp fra denne kilden, vil målsettingen vanskelig kunne nås. B: CO2-ekvivalenter per innbygger Data fra 2006 viser at både Oslo og Trondheim har lavere utslipp av klimagasser per innbygger fra vegtrafikk enn Stavanger. Utslipp av CO2-ekvivalenter fra alle kilder per innbygger viser en nedgang i perioden Etter 2000 er tendensen stigende. Denne utviklingen er i strid med målsettingen om reduserte utslipp. SSB opplyser at tallmaterialet på kommunenivå kan være noe usikkert. B: NO2 Grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen for NO2 ved Kannik er overskredet. Ellers mangler en sikre data for Kannik pga tekniske problemer. Konsentrasjonene ved Våland målestasjon ligger godt under grenseverdi for årsgjennomsnitt. B: PM10 Konsentrasjonen av svevestøv PM10 ved Kannik målestasjon gir i perioder grunn til bekymring. Det kan bli behov for tiltak både langsiktig og i akutte situasjoner. Støy A: Innen år 2005 bør ingen i sitt bomiljø eller i friområder utsettes for støy over gjeldende normer og retningslinjer. Undersøkelser viser at mange er plaget av støy. Vegtrafikken er den viktigste kilden. Målsettingen om redusert støy er ikke nådd. B: Antall personer/boliger plaget av støy over 30 dba. Forurensning i sjø- og ferskvannsresipienter A: Kommunen skal ta hånd om avløpsvann slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. A: Forurensingsutslipp i resipienter skal ikke være så stort at det er til særlig hinder for et naturlig dyre- og planteliv i og omkring bekker, innsjøer og fjorder. Det meste av avløpsvannet i Stavanger blir ledet til Sentralrenseanlegget Nord-Jæren og renset der før det slippes i fjorden. Det meste av opprydningstiltakene med hensyn på kommunale utslipp til vannforekomstene er således gjennomført. Likevel finnes fortsatt noen direkteutslipp i private utslippsledninger. Hovedplan for vannmiljø og avløp er under rullering. Resterende tiltak vil bli beskrevet i utarbeidelsen av forvaltningsplanen fram til A: Forurensning skal ikke under noen omstendighet være synlig for befolkningen, og ulemper som lukt eller misfarging skal ikke være begrensende for friluftsaktiviteter. Måloppnåelsen er avhengig av at planlagte avskjærende arbeid på avløp blir fullført, og at gjenstående direkteutslipp fra noen små boligfelt blir sanert fortløpende. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

20 Revisjonskriterier: Delmål / resultatmål i (A) Miljøplan , (B) FSK 3080/99 og (C) Klima- og energiplan 2002 B: Utslipp av fosfor og nitrogen fra husholdninger og kommunalt avløp, eventuelt fordelt på resipient (sjø, ulike ferskvannslokaliteter). Avløpsvannet som blir sluppet ut fra Sentralrenseanlegget Nord-Jæren blir renset i henhold til gjeldende krav. Forurensning til grunn/jord A: Miljøgifter skal ikke tilføres offentlig avløpsnett eller grunn. Det er positivt at kommunen har utarbeidet et aktsomhetskart som viser hvor det kan ligge forurensning i grunnen. Utskifting av forurensede jordmasser i barnehager og på lekeplasser er under arbeid. Krom, kobber, arsen- og kreosotimpregnerte kantstokker skal skiftes ut i løpet av Dette vil redusere utslipp av miljøgifter til grunnen på lekeområdene. Drikkevann A: Kommunen skal levere nok godt drikkevann med høy leveringssikkerhet og service, til en pris som dekker kostnadene. B: Drikkevannskvalitet. Drikkevannet har tilfredsstillende kvalitet. Men brukerundersøkelser viser at innbyggerne er lite tilfredse med drikkevannets temperatur og smak. Ifølge VA-sjefen er innbyggernes misnøye i all hovedsak knyttet opp mot sesongvariasjoner. Mål tilkommet i ettertid C: Økt bruk av økologisk produserte matvarer. Målsettingen kan anses å være nådd ved at Stavanger kommune har satt i verk tiltak for å øke bruken av økologisk produserte matvarer. A: Miljøsertifiserte bedrifter per 1000 innbyggere. B: Andel ansatte i kommunene som har gjennomført miljøopplæring Alle kommunale driftsenheter er ennå ikke miljøsertifiserte, men arbeid for å nå dette målet pågår. Her har kommunen delvis måloppnåelse. C: Bidra med tiltak og kompetanse som kan stimulere til utvikling og bedre levekår i vennskapsbyer, men at det skjer innenfor deres økologiske andel Kommunen har satt i verk tiltak for å oppfylle målsettingen om utvikling og bedre levekår i vennskapsbyer. Som nevnt ligger faktabeskrivelsen som revisjonens vurderinger bygger på, i rapportens vedlegg VURDERINGER OG ANBEFALINGER Vi har i det foregående beskrevet hva kommunen har oppnådd i forhold til målsettingene i miljøplanen, klima- og energiplanen og andre relevante vedtak. Her følger en overordnet sammenfatning av våre vurderinger og anbefalinger inndelt etter miljøplanens fire områder naturressurser og friluftsliv, forbruk og ressursgjenvinning, by- og stedsutvikling og forurensning. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

21 VURDERINGER VEDRØRENDE NATURRESSURSER OG FRILUFTSLIV Miljøplanens hovedmål på området naturressurser og friluftsliv har følgende ordlyd: De grønne arealene i Stavanger skal utvikles til et attraktivt tilbud til trivsel og helsebringende aktivitet, samtidig som vi skal verne om natur- og kulturarven og tilrettelegge arealene for et størst mulig biologisk mangfold. Tilrettelegging av kunnskap om de grønne områdene i Stavanger gis særlig prioritet i denne perioden. Stavanger har lite uberørt natur og er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet. Likevel har Stavanger kommune etter vår vurdering lagt godt til rette for at befolkningen skal ha mulighet til friluftsliv. Kommunen har tatt et avgjørende grep for måloppnåelse gjennom friområdeprosjektet som startet opp i Kommunen har et godt utbygd turvegnett som er lett tilgjengelig for innbyggerne. Landskapsvern og biologisk mangfold ligger inne som fast punkt i saksframlegg knyttet til reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker. Stavanger kommune synes å legge stor vekt på en god forvaltning av sine naturområder gjennom overordnete planer for skjøtsel av kommunale naturområder. Det er fortsatt problemer vedrørende støynivå, og det er erkjent at støynivået er for høyt i de viktigste turområdene. Det synes å være stor politisk interesse rundt spørsmål om forsøpling. Innbyggerne gir uttrykk for å være godt fornøyde med tilstanden på parker og uteområder i kommunen. Stavanger har gjennomført kartlegginger av sitt biologiske mangfold, og i kommunen finnes flere arter som står i fare for å bli utryddet. Forekomsten av hekkende sjøfugl er sterkt redusert. Kommunen synes å ta dette på alvor og sette i verk avhjelpende tiltak. Målet om balanse i økosystemet kan ikke sies å være oppnådd, men dette er en målsetting som ikke kan nås av Stavanger kommune på egenhånd. Stavanger kommune synes å ha høy bevissthet om betydningen av å ta vare på kulturlandskapet. Det er utarbeidet planer for hvordan kulturlandskapet skal ivaretas. Samtidig har kommunen ikke lyktes fullt ut med å utnytte tilskuddsordningen for fremme av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. ANBEFALINGER Kommunen bør fortsette å ha fokus på å ta vare på det biologiske mangfoldet og de natur- og friluftskvaliteter som finnes i kommunen. Dersom Direktoratet for naturforvaltning/ Fylkesmannen ikke legger ut naturdatabasen, bør kommunen vurdere å gjøre dette selv for å oppfylle vedtaket om at informasjonen skal gjøres tilgjengelig for publikum. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

22 Kommunen bør legge vekt på å utnytte tilskuddsordningen for fremme av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap i størst mulig grad. VURDERINGER VEDRØRENDE FORBRUK OG RESSURS GJENVINNING Miljøplanens hovedmål på området forbruk og ressursgjenvinning har følgende ordlyd: Forbruket skal skje til minst mulig ulempe for miljøet og størst mulig nytte for mennesker. Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet og avfallshåndteringen blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, og legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Det er positivt at Stavanger har vedtatt en innkjøpsstrategi som vektlegger samfunnsansvar, det vil si at kommunen legger vekt på å etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder. Ifølge innkjøpsfunksjonen stilles det miljøkrav i så å si alle anskaffelser. Dette er et viktig bidrag til at miljøplanens målsetting om at kommunen i alle sine innkjøp bør velge miljøvennlige varer og tjenester, kan oppnås. Miljøplanens målsetting om systematisk ombruk av kontorinventar og -utstyr er derimot ikke nådd. Forbruket av energi både blant innbyggerne og i kommunen viser en økende tendens. Det har tatt lang tid før målsettingen i klimaplanen om et aktivt ENØK-arbeid på egne bygninger og anlegg har ført til handling. Energi- og miljøplan for kommunale bygg viser at kommunen nå har ambisjoner om et aktivt ENØK-arbeid med høye målsettinger. Målsettingen om et aktivt ENØK-arbeid har imidlertid ennå ikke ført til resultater, og kommunen ligger på etterskudd i forhold til framdriftsplanen for ENØK-arbeidet. Det er lagt til rette for utvikling og bruk av alternative energikilder til e-kraft til oppvarming og varmtvann gjennom kommuneplanens retningslinjer for nybygg og rehabilitering og prosjekter som Grønne bygg og Norwegian Wood. Det materielle forbruket målt med utviklingen i varekonsumindeksen, har økt i planperioden. Det samme har mengden husholdningsavfall. Miljøplanens målsettinger om redusert materielt forbruk og redusert avfallsmengde er ikke nådd. Avfallsproduksjonen per innbygger er i 2008 litt lavere enn i 2001, men for perioden sett under ett har trenden likevel vært svakt stigende. Gjenvinningsgraden har imidlertid økt fra knapt 24 % i 1995 til knapt 65 % i Dette er et godt resultat som indikerer at miljøplanens målsetting om at 65 % av alt avfall skal gjenvinnes, er oppnådd. IVARs avfallsplan for perioden har som målsetting 75 % materialgjenvinning. Innføring av henteordning for plastavfall er utsatt i påvente av at IVAR skal utrede muligheten for etablering av et automatisk sorteringsanlegg for restavfall. Mengde innsamlet farlig avfall økte markert i perioden Informasjon på IVARs Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

23 nettsted og data fra SSB indikerer at verken husholdningene eller næringslivet er flinke nok til å levere inn farlig avfall. Det har for øvrig vært stort fokus på renhold av byen i forbindelse med kulturhovedstadstatus i 2008, og det er satt i verk flere tiltak. Innbyggerundersøkelsen fra 2009 viser at innbyggerne er middels fornøyde med vedlikehold og renhold av offentlige områder. ANBEFALINGER VEDRØREN DE FORBRUK OG RESSUR SGJENVINNING Stavanger kommune bør vurdere å etablere en gjenbruksordning for kontorutstyr og - inventar internt i kommunen. De konkrete tiltakene i Energi- og miljøplan for kommunale bygg bør settes i verk for å oppnå redusert energiforbruk i kommunens egne bygg. Disse forholdene er for øvrig omhandlet i Klima- og miljøplan Stavanger bør vurdere å sette i verk tiltak som kan føre til økt innsamlingsgrad av miljøfarlig avfall. Henteordning for plastavfall bør vurderes innført dersom det trekker ut med etablering av automatisk sorteringsanlegg. Dette er for øvrig nedfelt i Klima- og miljøplan VURDERINGER VEDRØRENDE BY- OG STEDSUTVIKLING Miljøplanens hovedmål på området forbruk og ressursgjenvinning har følgende ordlyd: Stavanger kommune skal tilrettelegge areal for å ta del i den regionale vekst i befolkningen og arbeidsplasser gjennom en aktiv byfornyelse og fortetting og med henblikk på å ta i bruk minst mulig av nye landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Nye utbyggingsområder skal ha en høy utnyttelse. Det meste av boligbyggingen som skjer i Stavanger, har preg av å være byfornying og fortetting og er dermed i tråd med miljøplanens målsetting. Kommuneplanen har retningslinjer som skal sikre at LNF-områder opprettholdes. Stavanger kommune synes å legge stor vekt på å ivareta byens særpreg, blant annet gjennom kommuneplanen og andre vedtak. Både trafikk og antall biler er økende i Stavanger. Parkering er et sentralt virkemiddel som har stor betydning for valg av transportmiddel. En reduksjon i muligheten til å parkere i sentrum vil være avgjørende for å oppnå målsettingen om redusert trafikk. I melding om kommunedelplan for parkering er det lagt en føring om at planen skal omhandle hvordan en kan øke parkeringskapasiteten for å beholde sentrum som et sterkt handelssentrum. Målsettingene om økt tilgang på parkeringsplasser samtidig som trafikken i sentrum ønskes redusert, står i motstrid til hverandre. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

24 Stavanger kommune viser et sterkt engasjement for å få flere til å bruke sykkel til og fra arbeid. Så langt har de ikke lyktes med det. Det er en liten økning i antall kollektivreiser, men likevel øker bilbruken. Kommunen viser vilje til å ta i bruk mer miljøvennlige kjøretøy i egen virksomhet. Ved kjøp eller leie av kjøretøyer stilles det krav til utslippsnivå. ANBEFALINGER VEDRØREN DE BY- OG STEDSUTVIKLING Dersom Stavanger kommune skal nå sine målsettinger om redusert energiforbruk til transport, redusert bilbruk og økt andel miljøvennlig transport, er det nødvendig å sette i verk tiltak knyttet til transport, parkering og kollektivløsninger. VURDERINGER VEDRØRENDE FORURENSNING Miljøplanens hovedmål på området forurensning har følgende ordlyd: Stavangers befolkning, natur-/vannmiljø og kulturminner skal ikke utsettes for skadelig eller uønsket forurensning. Stavanger skal ta sin del av ansvaret for å følge opp internasjonale og nasjonale mål for utslippsreduksjoner. Luftmålinger viser at luftkvaliteten i Stavanger for det meste er god. Dette har sammenheng med naturgitte forhold som mye vind og nedbør og er ikke et resultat av kommunens innsats på området. Økt forurensning med overskridelser av grenseverdi for NO2 kan oppstå på kalde, tørre vinterdager med mye trafikk. Konsentrasjonen av svevestøv PM10 ved Kannik målestasjon gir i perioder grunn til bekymring. Utslipp av CO2-ekvivalenter fra alle kilder per innbygger gikk ned i perioden For årene er imidlertid tendensen igjen stigende. Tilgjengelig statistikk viser at både Oslo og Trondheim har lavere utslipp av klimagasser fra vegtrafikk per innbygger enn Stavanger. Stavanger har gjennom sin deltakelse i programmet Framtidens byer forpliktet seg til å oppnå 20 % reduksjon av klimagassutslipp i forhold til nivåene i Stavanger har dessuten skrevet under to internasjonale avtaler som forplikter kommunen til å redusere utslippene av klimagasser; den såkalte ordføreravtalen i Brussel og avtalen mellom verdens energibyer. Siden det meste av utslippene stammer fra vegtrafikk, vil målsettingen vanskelig kunne nås uten tiltak som begrenser utslipp fra denne kilden. Da handlingsplanen for Framtidens byer ble vedtatt av bystyret, ble avsnittet vedrørende veiprising og rushtidsavgift tatt ut. Dette kan innebære at mulighetene for å nå målsettingene om reduserte utslipp, blir dårligere. Vegtrafikken utgjør også den viktigste kilden til støyplager som mange berøres av. Mange er plaget av høyt støynivå langs de viktigste trafikkårene. Avløpsvannet fra Stavanger blir renset ved Sentralrenseanlegget Nord-Jæren før det blir sluppet ut i Håsteinsfjorden som er dyp og uten terskler med god utskifting av Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

25 vannet. Anlegget oppfyller rensekravene. Tilstanden i de nære sjøområdene og vassdragene ble kartlagt i 1990-årene. Rapport om forholdene i havneområdet i Stavanger ble lagt fram i 2004, og det er laget tiltaksplaner for å rense opp. Gjennomføringen av tiltakene er avhengig av finansiering. Sommeren 2008 og 2009 har det vært diverse medieoppslag om utslipp av avløpsvann på Forusstranda badeplass og området ned mot Gauselvågen. VA-sjefen opplyser at opprenskingen på disse stedene skal være fullført i Drikkevannet har tilfredsstillende kvalitet. Brukerundersøkelser viser imidlertid at innbyggerne er misfornøyde med temperatur og smak på drikkevannet. Ifølge VAsjefen er denne misnøye i all hovedsak knyttet opp mot sesongvariasjoner. ANBEFALINGER VEDRØREN DE FORURENSING For å oppnå målsettingen om reduserte klimagassutslipp er det nødvendig å vurdere tiltak som reduserer utslippene fra vegtrafikken som står for mellom 60 og 70 prosent av de totale utslippene i Stavanger. Reduksjon i vegtrafikken vil også redusere støynivåene. VURDERING AV ØVRIGE M ÅLSETTINGER P Å MILJØ OMRÅDET Stavanger kommune har satt i verk tiltak for å øke bruken av økologisk produserte matvarer. Målsettingen om at alle kommunale driftsenheter skal miljøsertifiseres er ennå ikke oppnådd, men arbeid for å nå dette målet pågår for fullt KONKLUSJON Denne gjennomgangen viser at Stavanger kommune har oppnådd mye positivt på miljøområdet. Det er bra måloppnåelse på mange av miljøplanens målsettinger. Men på en del områder er det fortsatt utfordringer. Arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfoldet og de natur- og friluftskvaliteter som finnes i kommunen, må fortsatt ha fokus. Kommunen har fremdeles uløste oppgaver når det gjelder å systematisere ombruk av kontorinventar og -utstyr. Det samme gjelder iverksetting av tiltakene i Energi- og miljøplan for kommunale bygg. En henteordning for plastavfall kombinert med sjeldnere henting av restavfall er beregnet til å gi økonomiske besparelser samtidig som gjenvinningsgraden hadde økt. Kommunen bør prøve å øke andelen farlig avfall som samles inn. Men den aller største og mest alvorlige utfordringen er målsettingen om 20 % reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med nivået i Vegtrafikken står for mellom 60 og 70 prosent av de totale utslippene, og det er vanskelig å tenke seg at man skal nå målsettingen uten tiltak som effektivt reduserer utslippene fra denne kilden. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

26 1.3 PROBLEMSTILLING 2: GJENNOMFØRING OG STYRING Problemstilling 2 retter fokus mot gjennomføringen av miljøplanen og klima- og energiplanen med følgende ordlyd: I hvilken grad er framdriften på gjennomføringen av planene blitt styrt på en tilfredsstillende måte? Vi har undersøkt hvilke tiltak som er iverksatt i kommunens organisasjon for at planenes målsettinger skal oppnås, og hvordan dette er fulgt opp REVISJONSKRITERIER Ett sentralt revisjonskriterium finner vi i kommuneloven 23 nr. 2 som lyder slik: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Det følger av bestemmelsen at det er administrasjonssjefens ansvar å påse at vedtak blir iverksatt, men kommuneloven angir ikke nærmer hvordan administrasjonssjefen skal gå fram for å ivareta dette ansvaret. Fra Miljøplan som ble vedtatt av bystyret , kan det utledes flere revisjonskriterier. Vedtaket hadde følgende ordlyd: Miljøplan for Stavanger vedtas, med de korrigeringer som fremgår av vedlegg 1 til denne saken. Gjennomføring av de ulike tiltak i planen må tilpasses kommunens handlings- og økonomiplan. Hovedmålene i Miljøplanen innarbeides i kommuneplanen. Miljøplanen er å anse som en handlingsplan for miljø. Bystyret forelegges hvert annet år en miljørapport som viser i hvilken grad byens faktiske utvikling er i samsvar med miljøplanens målsetninger, første gang ved utgangen av Foreliggende plan er bearbeidet etter bystyrets vedtak. Her blir gjennomføringen av planen knyttet opp mot kommuneplanen og kommunens handlings- og økonomiplan. Dessuten angir vedtaket hvordan oppfølgingen av planen skal skje. Klima- og energiplanen ble vedtatt i bystyret Bystyret vedtok samtidig at en del av indikatorene skulle innarbeides i den årlige rapportering på miljøplanen. Med utgangspunkt i det ovenstående kan følgende revisjonskriterier utledes: Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

27 Administrasjonssjefen skal påse at vedtak blir iverksatt. Hovedmålene i miljøplanen skal innarbeides i kommuneplanen Gjennomføringen av de ulike tiltakene må tilpasses kommunens handlings- og økonomiplan. Bystyret skal hvert annet år forelegges en miljørapport som viser i hvilken grad byens faktiske utvikling er i samsvar med miljøplanens og klima- og energiplanens målsettinger. Det siste revisjonskriteriet som gjelder rapportering, inngår også i problemstilling 3 og vil bli mer utførlig behandlet der FAKTABESKRIVELSE Faktabeskrivelsen skal belyse i hvilken grad de krav som følger av revisjonskriteriene, er oppfylt. Informasjonen som faktabeskrivelsen bygger på, er hentet fra styrende, kommunale dokumenter og telefonintervju med nøkkelpersoner i kommunens administrasjon INFORMASJON HENTET FRA KOMMUNALE DOKUMENTER Informasjonen som presenteres i tabellene under, er hentet fra miljøplanen, kommuneplanen og de årlige vedtak av handlings-/økonomiplan og årsbudsjett. MILJØP LANEN Tabell 2 Oversikt over overordnet mål og hovedmål i Miljøplan for Stavanger kommune Overordnet mål Bærekraftig byutvikling og god helse og trivsel for befolkningen Hovedmål Naturressurser og friluftsliv De grønne arealene i Stavanger skal utvikles tilet attraktivt tilbud til trivsel og helsebringende aktivitet, samtidig som vi skal verne om natur- og kulturarven og tilrettelegge arealene for et størst mulig biologisk mangfold. Tilrettelegging av kunnskap om de grønne områdene i Stavanger gis særlig prioritet i denne perioden Forbruk og ressursgjenvinning Forbruket skal skje til minst mulig ulempe for miljøet og størst mulig nytte for mennesker. Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet og avfallshåndteringen blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, og legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. By- og stedsutvikling Stavanger kommune skal tilrettelegge areal for å ta del i den regionale vekst i befolkningen og arbeidsplasser gjennom en aktiv byfornyelse og fortetting og med henblikk på å ta i bruk minst mulig av nye landbruk-, natur og friluftsområder (LNF-områder). Nye utbyggingsområder skal ha en høy utnyttelse. Forurensning Stavangers befolkning, natur-/vannmiljø og kulturminner skal ikke utsettes for skadelig eller uønsket forurensning. Stavanger skal ta sin del av ansvaret for å følge opp internasjonale og nasjonale mål for utslippsreduksjoner (SO2, NOx, KFK og CO2) I selve planen var det anført hvilken avdeling i kommunen som var ansvarlig for de ulike målsettingene. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

28 KOMMUNEPLANEN Kommuneplan ble godkjent av bystyret Kommuneplanen skal samordne kommunens fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Den har én samfunnsdel og én arealdel. Heftet Overordnede planer til nytte og glede (http://www.stavanger.kommune.no/pagefiles/4406/nytteglede.pdf) sammenfatter de viktigste føringene i planen. Utdrag fra heftet som er relevante i forhold til miljøplanen er gjengitt i tabellen under. Tabell 3 Oversikt over kommuneplanens føringer og styringssignaler knyttet til planlegging og saksbehandling Visjon: Stavanger skal være en levende, trygg, grønn og vakker by Overordnede mål: Bærekraftig byutvikling Høy livskvalitet En samlet og sterk Stavangerregion Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv Universitets- og kulturby på internasjonalt ni Attraktivt by- og regionsenter Optimal nytte av den utbygde by Landskaps- og kulturminnevern Visjon og overordnede mål for byutvikling skal legges til grunn for all planlegging, saks- behandling og forvaltning. Dersom det i enkeltsaker oppstår konflikter mellom mål, skal dette redegjøres for i saksfremstillingen. Planer og tiltak som er i strid med målene, skal ikke tilrås, om det ikke foreligger særlige grunner. Disse grunner skal det i så fall redegjøres for. Område Transport Estetikk og egenart Mål og intensjoner for byutvikling Transporttilbudet skal være trafikksikkert og fungere for alle brukergrupper. Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn. Anlegg for myke trafikanter skal ha høy prioritet. Ordning med sykkelutleie og flere oppstillingsplasser for sykler utredes. Hovedutfordringen er å få kontroll over veksten i biltrafikken: Satsing på kollektivtrafikk må styrkes vesentlig om konkurranseevnen i forhold til privatbiltransport skal sikres. Det må praktiseres en bevisst og restriktiv parkerings-politikk. Stavanger ser arkitektur og byggeskikk som viktige innsatsområder. Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen Bestemmelser som gjelder Trehusbyen: Pkt 5. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal bevares og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles. Det gjelder kvartalsstruktur, gateløp. parker, hageareal og verdifulle trær. Retningslinjer for nybygg og rehabilitering: Miljømål: Fremme bruk av miljøvennlig materialer Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

29 Område Mål og intensjoner for byutvikling Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen Redusere energibruk Redusere utslipp av klimagasser Redusere avfall Retningslinjer: Nye reguleringsplaner skal forholde seg til kommunens miljømål. Nye boliger, kontor- og næringsbygg i feltutbygginger og transformasjonsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme, når dette er konkurransedyktig. Det skal prioriteres lavverdig energi til oppvarming og produksjon av varmtvann. Materialbruken skal være miljøvennlig. Tre skal prioriteres som byggemateriale hvor det er et konkurransedyktig alternativ. For utbygging i transformasjonsområder skal det vises planer for sikring av forurensede jordmasser, slik at disse ikke får skadelige helsevirkninger for beboerne. For nybygg over 1000 m2 skal det i byggesøknaden dokumenteres at prosjektet er i tråd med kommunens miljømål. For nye større utbyggingsområder (100 boliger eller 10000m2BRA.) vil kommunen normalt kreve et kvalitetsprogram. Det skal gjøre rede for hvordan løsninger forholder seg til kommunens miljømål. Kvalitetsprogrammet skal omhandle følgende temaer: Klimaanalyse som klarlegger optimal lokalisering og energiøkonomisk gunstig utforming av bygninger og uterom. Energibruk, energikilde og distribusjonssystem. Bygningens levealder, forventet vedlikehold og behov for utskiftinger. Håndtering av overflatevann. Dimensjonering og utforming av uteområder. Transport: bil/sykkel/kollektivtrafikk/vareleveranser. Materialvalg. Estetisk tilnærming. Avfall i byggeperioden. Hensyn til prinsipper for universell utforming. De nære turområder og LNFområder De nære turområder skal gi kommunens innbyggere mulighet for et godt friluftsliv. Allmennheten skal sikres bedre adgang til LNF områder for slik å øke effekten av disse som supplement til de nære turområdene. I forbindelse med fortetting og omdisponering av arealer i bydelene Storhaug, Eiganes og Våland og Hillevåg skal det legges reguleringsmessig til rette for å øke total andel friområder eller øke bruksverdien av eksisterende friområder. (Bystyrevedtak ) Retningslinjer for de nære turområder: De nære turområder skal utvikles med basis i: et nord- sydgående sentralområde som innbefatter høydedragene og vannene, østre- og vestre kystlinje og de østre byøyer. Det skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom disse områdene. Byøyene må i denne sammenheng vurderes for seg. All opparbeidelse skal legge vekt på å utvikle landskapets karakter og egenart. Det skal satses på naturlig og stedegen vegetasjon. Det skal legges stor vekt på sikre grunnlag for biologisk mangfold Kulturminner og kulturlandskapet skal vies spesiell oppmerksomhet. Det skal tilrettelegges for at landbruksområdene kan inngå som et positivt element i de nære turområder. Skjøtsel: Innen turområder: Biologisk mangfold skal ivaretas Skjøtsel av turområder skal som hovedprinsipp ta sikte på å utvikle et sterkt og mangfoldig naturpreg. Anlegg skal skjøttes slik at de tilfredsstiller funksjonelle og sikkerhetsmessige behov og Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

30 Område Mål og intensjoner for byutvikling Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen fremmer trivsel for mennesker, dyre- og fugleliv. Innen landbruksområder: Karakteristiske trekk i kulturlandskapet som steingarder, gamle geiler og vegetasjon skal søkes bevart. Tilsvarende gjelder verdifulle biotoper som skog, randvegetasjon, åkerholmer, bekker, kanaler, myrer og tjern. Art og omfang av skjøtsel defineres i de bruksavtaler som inngås. Retningslinjer for LNF-områder: LNF områder skal eksisterende landskapskarakter søkes opprettholdt. Det gjelder spesielt karakteristiske trekk i kulturlandskapet som steingarder, gamle geiler og karakteristisk vegetasjon. Verdifulle biotoper som skog, randvegetasjon, åkerholmer, bekker, kanaler, myrer og tjern skal søkes bevart. Allmennheten skal sikres bedre adgang til LNF områder, for slik å øke effekten av disse som supplement til de nære turområder, i tråd med anbefalinger fra prosjektet Bynært landbruk. Ny bebyggelse tillates kun tilknyttet drift av landbruksområder. Slik bebyggelse skal så langt det er driftsmessig forsvarlig, plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og utformes i tråd med lokal byggeskikk. Naturvern og bevaring av biologisk mangfold Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold båndlegges i kommuneplanens arealdel for regulering til spesialområde naturvern. Landskapsvern og biologisk mangfold skal være et fast punkt i saksframlegg knyttet til reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker. Konsekvenser for natur- og miljøverdier skal beskrives. I områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal konsekvensene vurderes etter føre var prinsippet. Generasjoner med industri, båttrafikk og menneskelig aktivitet har generert forurensing som har lagt seg på bunnen av havnebassenget. Det er i dag store mengder tungmetaller og andre svært giftige stoffer som ligger lagret i og under havbunnen i Stavanger havn. Stavanger kommune vil derfor kartlegge omfanget og sette i gang tiltak for å rydde opp i disse miljøutfordringene. Det understrekes likevel at det vesentlige finansieringsansvaret for denne type tiltak ligger hos staten. Det er avdekket 30 steder i Stavanger med forurenset grunn. Stavanger kommune vil derfor intensivere arbeidet med å kartlegge områder og utarbeide et aktsomhetskart, og gjennomføre tiltak for å sikre at områdene ikke utgjør en fare for miljøet og det biologiske mangfoldet. Det understrekes også her at staten Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

31 Område Støy og stilleområder Mål og intensjoner for byutvikling har et vesentlig finansieringsansvar for tiltak som gjennomføres. Følgende områder skal aktivt skjermes mot støy: Friområder ved Litle Stokkavatn, Store Stokkavatn og Hålandsvatnet. Friområder i sørøstre del av Storhaug bydel. Friområder ved Mosvatnet og Vålandsskogen. Kommunen vil i løpet av 2006 ta initiativ til å kartlegge støy og utarbeide støysonekart. Avgrensing av stilleområder vil være et sentralt tema. Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen HANDLINGS-/ ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Også kommunens handlingsplaner og økonomiplaner inneholder elementer som bidrar til å oppfylle miljøplanens og klima- og energiplanens målsettinger. En gjennomgang av tekstdelen i budsjettvedtakene i perioden gir følgende resultat: Tabell 4 Utdrag fra budsjettvedtak som gjelder miljøområdet Budsjettår Vedtak i forbindelse med handlings- og økonomiplan - årsbudsjett 2005 Grønne Bygg Det er et mål at alle bygge- og rehabiliteringsprosjekt i Stavanger kommune skal ha en klar grønn profil. I prosjektfasen skal arbeidet med de miljømessige sidene vektlegges og synliggjøres. Det er derfor viktig at Stavanger Eiendom prioriterer de miljømessige sidene av byggeprosjektene. Det er også viktig at administrasjonen kontinuerlig søker støtte for miljøprosjektarbeid og grønne byggeprosjekter fra bl a Enova. Ved rehabiliteringen av Gosen skole, som fikk Grønt flagg i 2004, skal prosjektet gjennomføres med en klar grønn profil. Grønt Pilotprosjekt Bystyret ber om at Stavanger Eiendom i 2005 setter i gang et grønt pilotprosjekt hvor bruk av dristige og nyskapende miljø- og energiløsninger og alternativ materialbruk settes i fokus Stavanger har store mål for fremtiden. Byen vil derfor gjennomføre et omfattende løft frem mot kulturhovedstadåret i Byens sentrale uterom og friluftsområder opprustes og utvikles. Byen skal fremstå som grønn, ren, funksjonell og trivelig. Ullandhaug kultur og fritidspark Det utarbeides en egen sak som vurderer forslaget om å opprette Stiftelsen Ullandhaug kultur- og fritidspark. Blant aktuelle som stiftere er Stavanger Botaniske Hage v/stavanger kommune, Stiftelsen Ullandhaug-garden, Stiftelsen Ullandhaug Økologiske gård og Universitetet i Stavanger. Behovet for stiftelseskapital, investeringsmidler, tilskudd til prosjektering og etablering av driftsorganisasjon og årlig driftstilskudd blir innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen Ren Stavanger 2008 Et byløft for en renere by skal gjennomføres frem mot Situasjonen knyttet til forsøpling og tagging i Stavanger må forbedres. Bystyret ønsker å øke innsatsen på dette området ytterligere, og øker bevilgningen med Det vil totalt bety en styrking på 1 million for Følgende tiltak iverksettes: a. Det fremlegges en sak til formannskapet om renholdets organisering. I saken vurderes bl.a. ansvaret for byløftet for en renere by, om alt offentlig renhold i sentrum skal være samlet i en enhet osv. b. Det foreslås en egen kampanje for en Ren Stavanger Kampanjen skal bevisstgjøre og forbedre holdninger og forebygge mot forsøpling. Kampanjen søker samarbeid med aktører som næringsforeningen, handelsstanden, natteravnene og Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

32 Budsjettår Vedtak i forbindelse med handlings- og økonomiplan - årsbudsjett skolene, med fokus på miljø, trivsel, estetikk og renhold i sentrum. c. I Oslo har kommunen inngått en avtale med Kirkens Bymisjon om et eget gaterenholdsprosjekt. Bystyret ser positivt på tilsvarende tiltak i Stavanger. Flere aktører kan være aktuelle samarbeidspartnere, for eksempel bedrifter med fokus på arbeidstrening og lignende. d. Reglement for uteservering kobles opp mot Ren Stavanger 2008, for å sikre ytterligere forbedring av utemøblement og utrustning for bedre kvalitet og estetikk. e. Kommunen tar initiativ til et prosjekt mot tagging etter modell fra Stopp-tagging i Oslo og København. Målet skal være at en egen taggeenhet betjener alle offentlige virksomheter i Stavanger, og raskt kan rykke ut og fjerne tagging på offentlige bygg. Næringslivet i Stavanger inviteres til å kjøpe seg inn i ordningen. Friområdeprosjektet forsterkes Friområdeprosjektet står sentralt i Stavangers tilrettelegging for et bærekraftig bymiljø. Bystyret avsetter 5 millioner ekstra per år i 2006 og 2007 for å sikre fremdriften og videreføringen av prosjektet. Miljøvennlige boliger og bygg Bystyret ser svært positivt på utbygging av såkalte grønne bygg (lavenergiboliger). Det er ønskelig at det stilles krav om at minst 10 % av boligene som bygges i Stavanger skal være lavenergiboliger. Blant annet kan dette legges inn som krav i reguleringsplaner. Bystyret ønsker også at miljøhensyn skal vektlegges ved rehabilitering av offentlige bygg. Miljøsertifisering Stavanger kommune er en foregangskommune innen miljøarbeid. En rekke kommunale virksomheter er miljøsertifisert. Det fremmes en sak der kommunen vurderer tiltak for å øke miljøbevisstheten for egne bygg og siktemålet er miljøsertifisering av langt flere virksomheter i kommunen. Sett-bilen-hjemme kampanje Stavanger kommune har den laveste kollektivandelen av landets større byer, og er dermed den storbykommunen i landet som har størst privatbilisme. Bystyret ber derfor om en sak der muligheten for å sette i gang en sett-bilen-hjemme-kampanje, som skal oppfordre til alternative framkomstmidler. Parkering Bystyret ber om at det utarbeides en kommunedelplan for parkering med et perspektiv på år. I planen vurderes bl.a. ordninger for å bedre tilstrømningen fra parkeringsområdene til sentrum, samt løsninger for etablering av ytterligere parkeringsområder nær bykjernen EN BÆREKRAFTIG OG TRYGG BY Bærekraftsmåling Det utvikles og tas i bruk en metode for måling av bærekraft med indikatorer, som del av det ordinære budsjettet og styringssystemene i Stavanger kommune. Miljøvennlige bygg i Stavanger Det må tas et krafttak for å få flere miljøbygg i Stavanger. Nye bygg som reises i kommunal regi skal være lavenergi-bygg, og rehabiliteringsprosjektene som gjennomføres må sørge for at byggene får en grønn profil. Videreføring av friområdeprosjektet Bystyret er opptatt av at alle skal ha tilgang til friluftsområder i sine nærområder. Derfor videreføres og styrkes friområdeprosjektet i budsjettet med 3 millioner per år. Bystyret ber om en rapport om fremdriften i friområdeprosjektet. Grøntområde i Storhaug bydel Storhaug bydel er et attraktivt boligområde i byen vår. Med sin nærhet til kulturlivet i byen er det mange som ønsker å bosette seg i bydelen. For å ivareta at alle skal ha tilgang til grønt-områder skal det utarbeides en egen plan for hvordan en kan erverve, ivareta og videreutvikle grøntområdene i Storhaug bydel. Styrket gatevedlikehold For å ta igjen etterslepet og gjennomføre et enda mer omfattende vedlikeholdsarbeid ønsker bystyret å bevilge ytterligere 4 millioner kroner til vedlikehold av gater og fortau i Stavanger. Nye skilt Det er i dag et stort behov for å skifte ut ødelagte, fargeløse og utdaterte skilt i Stavanger kommune, som følge av dette bevilger bystyret kroner i året til dette formålet. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

33 Budsjettår Vedtak i forbindelse med handlings- og økonomiplan - årsbudsjett Kartlegging av ENØK potensialet Kommunen tar initiativ til å få kartlagt energiøkonomiseringspotensialet i alle kommunale bygg i samarbeid med ENOVA. Videre tiltak og fremdriftsplan legges frem for politisk behandling. Finansieringsordning for varmepumper Kommunen skal utrede en finansieringsordning som sikrer at flest mulig kan ta i bruk varmepumper og derved både redusere kostnader og strømforbruk. Ordningen bør vurderes etablert i samarbeid med Lyse Energi AS, og bør primært være selvfinansierende for involverte parter. Ren by 2008 Det er fortsatt mange store utfordringer og mange oppgaver for å sikre gjennomføringen av bystyrets vedtak om prosjekt REN BY Det bes om en egen sak der erfaringene så langt beskrives, og der eventuell økt innsats vurderes MILJØ Verdens klima er i endring. Dette merker vi allerede og utviklingen ventes forsterket de neste ti årene. Klimaendringene er globale og krever at en samlet verden setter inn nødvendige tiltak. Bystyret fastslår at lokalsamfunnet også har en viktig rolle å spille og vil at Stavanger forsterker innsatsen for å bidra til et bedre miljø. Slik vil vi gi et best mulig lokalt bidrag til den globale klimautfordringen. Revisjon av miljø- og klimaplan Stavanger kommunes miljø- og klimaplan skal revideres. Bystyret ønsker at miljø- og klimaplanen skal ha status som kommunedelplan og inngå i kommuneplanen. Alle kommunalstyrer har et miljøansvar og skal spille inn forslag til planen. Planen skal inneholde målsettinger og tiltak for å forsterke Stavangers innsats for miljø og klima. Den vil være verktøyet for nødvendige endringer som må gjennomføres. Reduksjon i utslipp av CO2 er et særdeles viktig mål. Biltrafikken i Stavanger står for over seksti prosent av CO2-utslippene i byen. Et viktig tiltak er derfor å redusere utslippene fra biltrafikken. Bystyret er ellers opptatt av at følgende elementer innarbeides: - Etablering av flere miljøstasjoner - Innkjøp av grønne kjøretøy i kommunal regi - Kjøregodtgjørelse for sykkelbruk hos ansatte i kommunen - Kildesortering i sentrum - Kildesortering i skoler og andre kommunale bygg - Kraftig økning av søppelspann i sentrum - Utvidelse av ordningen med nedgravde avfallsbeholdere - Utvide resirkuleringsordningen til nye produkter - Vern av viktige naturområder i kommunen - Tilrettelegging for produksjon av alternativ energi i kommunen - Klimainformasjon til husstander og elever i stavangerskolen - Erfaringsutveksling om miljøutfordringer med EU Plastinnsamling i husstandene En henteordning for plastavfall fra husstandene innføres innen utgangen av I dag må plast bringes til samlestasjoner. Dette gir mindre innsamlet plast enn ønsket. Ordningen vil redusere utslippet av klimagasser med anslagsvis 200 tonn CO2 per år og vil være selvfinansierende. Grønne bygg Nye kommunale bygg som oppføres eller rehabiliteres skal ha en grønn profil. En slik profil vil gi betydelige innsparinger på energiforbruket, illustrere at miljøvennlige bygg er funksjonelle og kan tilpasses en rekke bruksområder. Kostnadsparing som kan oppnås gjennom Enøk i samarbeid med Enova skal utredes. Sak legges frem til kommunalstyret for miljø og utbygging innen sommeren. Bærekraftsenter Bystyret ber om en egen sak til kommunalstyret for miljø og utbygging som ser på muligheten for et bærekraftsenter på Ullandhaug. Senteret kan videreføre arbeidet til den økologiske gården, vise praktiske eksempler på fornybar energi og miljøvennlig byggeteknikk. Et senter kan også være et utstillingsvindu for andre prosjekter og ideer om bærekraftig utvikling både regionalt og globalt. Det er en forutsetning at andre aktører i regionen bidrar til realiseringen av senteret. En sak om formalisering av samarbeidet av driften mellom Stavanger botaniske hage og Ullandhaug Økologiske Gård legges så snart som mulig frem for kommunalstyret for miljø og utbygging. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

34 Budsjettår Vedtak i forbindelse med handlings- og økonomiplan - årsbudsjett Kollektiv Skal vi løse klimautfordringene er det helt avgjørende å lykkes med en styrket kollektivandel i regionen. En snarlig realisering av bybane, forsterket busstilbud og utvidet sykkelnett er viktige elementer i en slik satsing. Bystyret ber om en sak om etablering av Stavangeregionens kollektivprogram (SKP), der stat, kommuner og fylkeskommune inngår en forpliktende avtale for å skape et betydelig økt driftsnivå på buss i Stavanger-regionen. Samarbeidet forusette å ha et spesielt fokus på Forus-området. Utredninger viser at et fullt nettverk av ruter gjennom Forus vil trenge ekstra midler. For å få til en smidigere avvikling av kollektivtrafikken i sentrum ber bystyret om at mulighetene for flere kollektivknutepunkter i sentrum utredes. I en slik vurdering må også ringbuss i sentrumskjernen utredes. Stavanger tar initiativ overfor Rogaland fylkeskommune for å opprette flere direkteruter med busser til og fra Universitetsområdet. Bybaneutbyggingen over Forus og ut til Sola flyplass skal etter planen være ferdig til Utreding av bybanetrase fra Stavanger, via Kvernevik/Tananger og til flyplassen samt andre strekninger må settes i gang snarest Bærekraft Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren er allerede så høy at vi må regne med en viss klimaendring, selv med en dramatisk reduksjon i utslippene av CO2 og andre klimagasser. Studier anslår at prosent av utslippene av klimagasser i Norge har sammenheng med kommunal virksomhet. Stavanger bystyre vil ta sin del av denne globale utfordringen og vil ta initiativ til at Stavanger kommune skal være en foregangskommune innen alternativ energi, i ressursog energibruk og i bekjempelse av klimagassutslipp. Ved revisjon av gjeldende kommuneplan og den kommende kommunedelplan for klima og miljø, må denne visjonen tydeliggjøres i et langsiktig perspektiv med en bærekraftig byutvikling. Stavanger kommune skal i sin årsmelding rapportere om miljø minimum på linje med private bedrifter. Rapporten skal gi en samlet og systematisk fremstilling av den lokale status vedrørende miljøet. Landets ledende miljø innen ny energi og miljøteknologi På samme måte som Stavanger i sin tid befestet posisjonen som landets oljehovedstad ønsker bystyret at Stavanger-regionen nå inntar rollen som landets ledende miljø innen ny energi og miljøteknologi. Bystyret vil bruke erfaring og beste praksis fra andre energibyer i arbeidet for nå målsetningen og utvikle en helhetlig plan for utvikling og bruk av nye energiformer. Planen må også sees i sammenheng med bystyrets mål om å redusere C02- utslippene i kommunen. Miljø og utbygging Kommunedelplanen for klima- og miljø er under utarbeidelse og er av stor betydning for kommunes arbeid for redusert klimagassutslipp. Ved behandlingen av denne planen ber bystyret om at det også fremmes forslag om En offensiv satsning på kildesortering i båthavnene slik at den miljømessige standarden blir forbedret i småbåthavnene i kommunen Utvidelse av ordningen med nedgraving av avfallsbeholdere i tråd med kildesorteringsprinsippet for husstandene i Stavanger Etablering av en bysykkelordning i 2009 slik at innbyggerne mot en symbolsk avgift får tilgang til et stort antall sykkelbaser over hele byen 2010 Miljø og utbygging Stavanger skal tilby sine innbyggere en ren og bærekraftig by hvor klimautfordringene tas på alvor. 80 prosent av verdens befolking bor og arbeider i byer, hvor over 80 prosent av all energi brukes. I kampen mot klimaendringene er det avgjørende at lokale myndigheter viser vei og stiller krav til seg selv om reduksjon av CO2-utslipp. Stavanger kommunes Klima- og miljøplan er nå ute på høring. De innspill som kommer vil bli vurdert innarbeidet i det endelige dokumentet. Dette skal være Stavanger kommunes handlingsplan for en bedre fremtid. Grønne bygg Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

35 Budsjettår Vedtak i forbindelse med handlings- og økonomiplan - årsbudsjett Stavanger kommune ønsker å være en foregangskommune for oppføring av grønne bygg - bygg som fremstår som svært miljøvennlige og som setter nye nasjonale standarder. Stavanger kommune vil aktivt hente erfaring fra andre byer i inn- og utland og skal kunne sammenlignes med de beste. Samtlige nybygg, rehabiliterings- og vedlikeholdsprosjekt skal inneholde oversikt over hvilke energiøkonomiserende tiltak som foreslås. Det opprettes en egen prosjektgruppe i kommunalavdelingen som fortløpende gir oppdatering til kommunalstyret for miljø og utbygging. Alternative modeller for finansiering vurderes, herunder ved at betaling skjer etter fremtidige kostnadsbesparelser. Helhetlige energistyringssystemer må være en viktig del av kommunens målsetning for grønne bygg. Det tas kontakt med ENOVA og Lyse for å få økt kompetansen og få på plass prosjekter som løfter kommunens målsetninger innen passivhus og grønne bygg. Skjøtsel av friområder Bystyret viser til arbeidet som er gjort med hensyn til innløsning av nye friområder og understreker viktigheten av at disse er skjøttet på en god måte. Bystyret bevilger derfor 1 million kroner ekstra til dette formålet. Frivillige lag og foreninger bør i større grad engasjeres i arbeidet, det samme gjelder Ryfylke og Jæren friluftsråd. Opprensking og oppgradering av badeplasser i byen vil være viktig for de sjønære fritidsområdene. Kyviksmarka må opparbeides som friområde snarest mulig. Byutvikling Stavanger er en historisk og vakker by. Sentrum gjennomgår en omfattende opprusting av uteområdene. Ved kjøp og istandsetting av historiske bygg har kommunen tatt et kulturhistorisk ansvar. For videre byutvikling er det viktig at vi utøver sterkere kommunal styring. Fokus på særlige historiske bygg Stavanger kommune må følge opp kulturminneåret ved blant annet å ha fokus på fasader i sentrum. Bystyret ber om at kommunalstyret for byutvikling får en egen sak der en vurderer hvordan kommunen kan stimulere til fasadeopprustning av historiske bygg i sentrum. Et av Stavangers krigsminner, tårnet ved Kvalaberg skole, må opprustes. Bygningen og området rundt har potensial til å kunne tilby kulturopplevelser langs promenaden gjennom Hillevåg. Som svar på føringene i tekstdelen av budsjettvedtakene har det vært fremmet mange enkeltsaker med miljørelatert innhold. Mange av disse sakene er trukket inn i faktadelen til problemstilling 1 og refereres ikke her INFORMASJON HENTET INN GJENNOM INTERVJU Ingen av de intervjuede gir uttrykk for at de har mottatt instrukser eller signaler som eksplisitt er knyttet opp mot de to planene, og det varierer i hvor stor grad de to planene har hatt en framskutt rolle i de ulike avdelingene. En av de intervjuede gir uttrykk for at miljøplanen og klima- og energiplanen generelt har gitt føringer gjennom sin posisjon som overordnede planer, og som i kraft av det også har lagt føringer i løsningen av enkeltsaker. De viktigste referansene er likevel kommuneplanen og statlige føringer. Imidlertid oppleves det ikke at disse står i motstrid til miljøplanen og klimaog energiplanen. En annen avdeling gir uttrykk for at miljøplanen og klima- og energiplanen spiller en viss rolle når det gjelder overordnede målsettinger, men at de to planene likevel er lite styrende i avdelingens daglige arbeid. For noen avdelinger synes miljøplanen å spille en mer sentral rolle. Dette er avdelinger som er direkte involvert i problematikk rundt natur og friluftsliv og forurensningsproblematikk, som avløp og renovasjon. Disse avdelingene gir uttrykk for at de har vært direkte involvert i utformingen av miljøplanen, og at de dermed har fått et eier- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

36 forhold til den. Renovasjonen opplyser at miljøplanen nærmest har kunnet fungere som en fagplan for avdelingen med angivelse av de overordnede målsettinger det skulle styres mot. Den årlige rapporteringen har vært opplevd som nyttig for å holde fokus. Samtidig blir det hevdet at redskapene og prosessene rundt rapporteringen ikke fullt ut har vært tilfredsstillende til å bidra effektivt til måloppnåelse. Siden gjennomføringen av miljøplanen og klima- og energiplanen er knyttet opp mot og således er avhengig av de årlige budsjettvedtakene, er også styring og framdrift inkorporert i eller hektet opp mot kommunens ordinære oppfølgingssystem. I tillegg har det vært lagt fram egne miljørapporter til politisk behandling i alle fall fire ganger. Dette blir nærmere omtalt i problemstilling 3. Stavanger kommunes styringssystem BASIS bygger på prinsippene for balansert målstyring der følgende perspektiv inngår: Økonomi overholdelse av økonomiske rammer Medarbeidere ansattes vurdering av egen arbeidssituasjon (medarbeidertilfredshet) og tall for sykefravær m.m. Bruker brukernes vurderinger av kommunens tjenester, samt uttrykk for brukerresultater Arbeidsprosess hva virksomhetene må være dyktige på for å yte gode tjenester Det arbeides nå med å utvikle et støttesystem til BASIS som skal måle bærekraft. Her inngår nøkkelindikatorer knyttet til blant annet avfall og energi. Når systemet er innført, vil det årlig bli rapportert på bærekraft i tillegg til de øvrige parametrene VURDERINGER OG KONKLUSJONER Vi kan slå fast at bystyrets vedtak om at hovedmålene i miljøplanen skulle innarbeides i kommuneplanen, er oppfylt. Siden kommuneplanen er styrende for byutviklingen og gir rammene for den politikken som skal føres, bidrar dette indirekte til at miljøplanens målsettinger oppnås. Også vedtaket om at gjennomføringen av de ulike tiltakene i planen måtte tilpasses kommunens handlings- og økonomiplan, er oppfylt. Dette betyr at realiseringen av målsettingene i miljøplanen og klima- og energiplanen har vært knyttet opp mot de årlige budsjettvedtakene. Framdrift og styring har dermed vært inkorporert i kommunens øvrige oppfølgingssystem. Dette kan ha medført at målsettingene som ikke har blitt synliggjort i de årlige budsjettvedtakene, ikke har fått like stor oppmerksomhet. For vei, park og idrett, avløp og renovasjon synes miljøplanens målsettinger å ha spilt en mer direkte rolle som overordnet styringsdokument. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

37 Vi har ikke funnet indikasjoner på at det utover dette har vært satt i verk særskilte tiltak på overordnet, administrativt for å sikre at miljøplanens og klima- og energiplanens målsettinger skulle bli nådd. Den viktigste oppfølgingen har trolig skjedd gjennom miljørapporteringene til politisk nivå. Miljøvernsjefen har spilt en nøkkelrolle både som pådriver og som koordinator av rapporteringen. Innhentingen av data i forbindelse med rapporteringene har trolig bidratt til å holde fokus på de to planene. Når Stavanger kommune har oppnådd relativt gode resultater på miljøområdet, har dette slik revisjonen ser det en klar sammenheng med et sterkt, politisk engasjement i kommunen. En gjennomgang av saker som har vært lagt fram for politiske organer og da særlig bystyret, formannskapet, kommunalstyret for miljø og utbygging og kommunalstyret for byutvikling viser at spørsmål knyttet til miljø har vært hyppig på dagsorden. Både når det gjelder rapporteringene, handlings/økonomiplan og årsbudsjett og øvrige saker, har de folkevalgte vist stort engasjement og kommet med offensive synspunkter og innspill. Dette igjen har krevd handling og oppfølging fra administrasjonens side. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

38 1.4 PROBLEMSTILLING 3: RAPPORTERING TIL POLITISK NIVÅ Problemstilling 3 har følgende ordlyd: I hvilken grad er resultatene blitt tilfredsstillende rapportert til politisk nivå? REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene til denne problemstillingen utledes fra Miljøplan for Stavanger kommune , formannskapssak 3080/99 og kommuneloven 23 nr. 2. Da bystyret vedtok miljøplanen, ble det besluttet at bystyret hvert annet år skulle forelegges en miljørapport som viste i hvilken grad byens faktiske utvikling var i samsvar med miljøplanens målsettinger. Formannskapet fastla senere i sak 3080/99 opplegget for miljørapportering i forhold til miljøplanen der de klargjorde hvilke bærekrafttema/overordnede mål og indikatorer som skulle brukes i rapporteringen til bystyret. Formannskapet ønsket en årlig rapportering på følgende områder med tilhørende indikatorer: Tabell 5 utvalgte miljøområder og indikatorer som det skulle rapporteres på Her ble det fastsatt 28 miljøindikatorer, og til sammen skulle disse danne grunnlaget for et årlig miljøbarometer som skulle vise trender i miljøutviklingen i Stavanger kommuner, og om byens faktiske utvikling var i samsvar med miljøplanens målsettinger. I 2002 gjorde bystyret noen endringer i indikatorene basert på hva som ble an- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

39 sett som mindre relevant informasjon, og hvilke nye indikatorer som syntes viktige. Etter denne endringen inngikk 34 indikatorer. Da klima- og energiplanen ble vedtatt i 2002, vedtok bystyret samtidig at en del tilknyttede indikatorer skulle innarbeides i den årlige rapporteringen på miljøplanen. Vi har også utledet et revisjonskriterium fra kommuneloven 23 nr. 2 som har følgende ordlyd: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. De utledede revisjonskriteriene blir etter dette: Administrasjonen skal rapportere årlig til bystyret på miljøplanen på de miljøindikatorene som er angitt i formannskapssak 3080/99 med senere endringer. Administrasjonssjefen skal påse at sak om rapportering er forsvarlig utredet FAKTABESKRIVELSE Fakta i problemstilling 3 er de rapporteringer på miljøplanen som har skjedd siden planen ble vedtatt. Miljøplanen plasserte ansvaret for de ulike målsettingene på kommunens ulike avdelinger, men det er miljøvernsjefen som har hatt ansvaret for de årlige rapporteringene. I den forbindelse ble det etablert en database der den ansvarlige i den enkelte avdeling kunne legge inn data for hvert år. Miljøvernsjefens opplegg var at han i januar sendte en e-post til de ansvarlige og ba dem legge inn dataene for de indikatorene som det skulle rapporteres på. Med utgangspunkt i databasen ble det laget grafiske framstillinger av utviklingen på de ulike indikatorene som ble lagt inn i den årlige rapporten. Rapporten ble lagt fram som sak for politisk behandling. Fram til 2003 skjedde rapporteringen til bystyret, men fra og med 2004 har rapporteringen bare gått til formannskapet. Vi har vært i kontakt med flere instanser i kommunen for å få kopi av alle sakene som gjelder rapportering på miljøplanen. Det har vist seg vanskelig å finne de eldste sakene. Vi har fått oversendt fire saker som gjelder rapportering. Disse framgår av tabellen under. Det er uklart for oss om det har vært rapportert flere ganger ut over dette. Av den siste rapporteringen i 2007 framgår det at det av kapasitetsmessige og andre årsaker ikke ble lagt fram rapporter i to år mens miljøvernsjefen hadde permisjon. I sakene omtales valg av indikatorer, energibruk, avfallsproduksjon og avfallshåndtering i kommunens egen virksomhet og utvikling og status i forhold til de utvalgte mil- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

40 jømålene, inndelt etter miljøplanens fire områder: natur- og friluftsliv, forbruk og ressursgjenvinning, by- og stedsutvikling og forurensing. Framstillingene avsluttes med en oppsummering som vi har gjengitt stikkordsmessig i tabellen under. Vi har også lagt inn vedtakene som ble gjort i forbindelse med rapporteringene i stikkordsform. Tabell 6 Oversikt over rapportering på miljøplanen År Saksnr. Tittel Administrasjonens oppsummering Vedtak - utdrag 1999 Formannskapssak (3080/99) Rapportering miljøplan. Skisse til opplegg og viktige overordnede indikatorer som rapporteres 2001 Bystyret Rapportering miljøplan Betydelig avvik og negativ tendens i utviklingen i transportarbeidet og reisevaner. Bedre forhold for gående og syklende og økt trafikksikkerhet. Den sterke privatbilismen slår også ut på mindre reduksjon i utslipp av klimagasser, støvpartikler og støy. De store regionale satsingene innen utvikling av lavenergibygg og bruk av alternativ energi til oppvarming og varmtvann i bygg er unik i landsmålestokk. Til orientering Bystyret (068/03) Rapportering miljøplan Status bystyresak Det ser bra ut på de fleste områder. To avvik: Reisevaner Støyutsatte personer Bilbruken er fortsatt høy og slår ut på mindre reduksjon i utslipp av klimagasser, støvpartikler og støy. Tilrettelegging for sykkel har ikke hatt den ønskede virkning De store regionale satsingene innen utvikling av lavenergibygg og bruk av alternativ energi til oppvarming og varmtvann i bygg er unik i landsmålestokk. Til orientering. Arbeidet med statistikk for kommunens egen virksomhet vedrørende energiforbruk og avfallsordninger intensiveres. Administrasjonen bes lage system for miljøfyrtårnsertifisering av kommunens enkeltvirksomheter og kontordriften i Stavanger kommune. Positiv til satsing på naturgass er forenlig med klima- og energiplanen Miljøplanen må skille bedre mellom de globale og lokale virkninger av utslippene Formannskapet (3177/04) Rapportering miljøplan Statusrapport Det ser bra ut på de fleste områder. To avvik: Reisevaner Støyutsatte personer Bilbruken er fortsatt høy og slår ut på mindre reduksjon i utslipp Til orientering. Det forberedes et opplegg for revisjon av miljøplanen Utfordrer Agenda 21 sammen med Grønn Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

41 av klimagasser, støvpartikler og støy. Tilrettelegging for sykkel har ikke hatt den ønskede virkning De store regionale satsingene innen utvikling av lavenergibygg og bruk av alternativ energi til oppvarming og varmtvann i bygg er unik i landsmålestokk, men går seint. by for bedre dialog med bedrifter for synliggjøring og informasjon om fyrtårnsertifisering. Anmoder Lyse om å tilrettelegge infrastrukturen for fremføring av gass til boliger Formannskapssak (3123/07) Miljøplan Statusrapport 2006 I forhold til de målsettinger som ble vedtatt i Miljøplan kan utviklingen de siste 10 år karakteriseres på følgende måte: Områder med svært og/eller god måloppnåelse er: Friluftsliv Naturvern og biologisk mangfold Energibruk i boliger Avfallsinnsamling og sortering Arealbruk/arealutnyttelse Luftforurensing Forurensing i sjø og ferskvann/badevannskvalitet Drikkevannsforsyning Til orientering. Formannskapet ber om at egen sak med oversikt over antall miljøsertifiseringer i kommunen, hva som kan gjøres for å bedre dette, og hvor stort potensielle det er i Stavanger generelt. Områder med dårlig eller svært dårlig måloppnåelse er: Transportutvikling og reisevanefordeling Veitrafikkstøy Områder med blandet måloppnåelse og hvor det fortsatt er mye å gjøre Energibruk i kontor og næringsbygg Energibruk i kommunale bygg Forbruksvekst Miljøkompetanse/sertifisering i kommunen og generelt i næringslivet VURDERINGER OG KONKLUSJONER Vår gjennomgang av rapporteringene på miljøplanen viser at administrasjonen har rapportert på de miljøindikatorene som ble fastsatt i formannskapets vedtak i sak 3080/99 med senere justeringer. Sakene framstår som forsvarlig utredet. Ifølge formannskapets vedtak skulle rapportering skje årlig. Vi har fått framlagt rapportering fra 2001, 2003, 2004 og Det har ikke vært rapportert etter Dette har trolig sammenheng med at det i bystyresak 33/07 ble bebudet at miljøplanen og klima- og energiplanen skulle rulleres i 2007/2008 sammen med kommuneplanen. Programskisse for rulleringen ble vedtatt i januar 2008, og utkast til Klima- og miljøplan ble lagt ut til høring i oktober Ifølge miljøplanen og formannskapets vedtak fra 1999 skulle rapportering skje til bystyret. Fra og med 2004 har rapporteringen bare gått til formannskapet. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

42 VEDLEGG Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

43 Om forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Denne rapporten er utarbeidet av seniorrådgiver Bodhild Laastad fra Norges kommunerevisorforbund (NKRF) på oppdrag fra Rogaland Revisjon IKS. Rapporten er gjennomgått av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bård Humberset. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene uttrykker de normer, krav eller forventninger som gjelder på området som revideres. De funn som gjøres gjennom revisjonen, vurderes opp mot revisjonskriteriene, og denne sammenholdningen legges til grunn for de konklusjoner som trekkes. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. Med metode menes de framgangsmåter som er valgt for innhenting av data som er egnet til å beskrive kommunens tilstand eller praksis på de områder som omfattes av prosjektet. I dette prosjektet er revisjonskriteriene utledet fra følgende kilder: Miljøplan for Stavanger kommune Klima- og energiplan for Stavanger kommune 2002 Andre relevante vedtak på området Kommuneloven 23 nr. 2 Selve utledning av revisjonskriterier behandles i tilknytning til hver enkelt problemstilling. Anvendte metoder Faktabeskrivelsen i problemstilling 1 om måloppnåelse på miljøområdet bygger på data fra kommunale dokumenter som planer, rapporter, saksutredninger og vedtak, offentlig tilgjengelige informasjonskilder som ulike typer miljøstatistikk og offentlige nettsteder. Her vil vi nevne spesielt: Stavanger kommunes nettsider Miljøstatus i Norge (http://miljostatus.no/) Statens Klima- og forurensningsdirektorat (tidligere Statens forurensningstilsyn) (www.klif.no) Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) KOSTRA (www.ssb/kostra/) Supplerende data er hentet inn gjennom intervjuer med nøkkelpersoner i kommunens administrasjon. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

44 Når det gjelder problemstilling 2 som skal belyse hvordan gjennomføringen og framdriften for å nå målsettingene i de to planene er blitt styrt, bygger faktabeskrivelsen på analyse av kommunale dokumenter og telefonintervju med følgende personer: Miljøvernsjefen Fagsjef vei, park- og idrett Fagsjef vann og avløp Fagsjef renovasjon Byplansjef Transportleder Fagsjef anskaffelser Prosjektleder drifts- og energiseksjon, Stavanger eiendom I forbindelse med problemstilling 3 som gjelder rapportering til politisk nivå, utgjør de gjennomførte miljørapporteringene den viktigste datakilden. Vi mener at vårt valg av metoder og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig datagrunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Referanser Avfallsplan for IVAR-regionen IVAR IKS. Høringsutkast til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Del II: Plangrunnlag. (2009). Stavanger kommune Klima- og energiplan for Stavanger kommune. Fra petroleumssamfunnet til hydrogensamfunnet. Lokal handling ut fra globalt ansvar. (2002). Stavanger kommune Klima- og miljøplan Høringsutkast. (2009). Stavanger kommune Nasjonalbudsjettet for 2008 Miljøplan for Stavanger kommune (1997). Stavanger kommune Overordnede planer til nytte og glede. (2007). Kultur og byutvikling. Kommuneplanavdelingen. Stavanger kommune Nordiske indikatorer for bærekraftig utvikling. (2009). Nordisk Ministerråd. København Stortingsmelding nr. 34 ( ): Om miljøvern i kommunene. Oslo Måloppnåelse Detaljert tilstandsbeskrivelse I avsnitt 1.2 Problemstilling 1: Måloppnåelse i kommunens miljøarbeid har vi gjengitt utvalgte kommunale mål og hvilke vurderinger vi gjør oss ut fra en tilstandsbeskrivelse. Selve tilstandsbeskrivelsen er av hensyn til omfanget lagt her i vedlegget og starter på neste side. Målsettingene i kolonne 1 er merket med bokstaver for å angi hvor de er forankret. Følgende nøkkel er brukt: A: Miljøplan for Stavanger kommune B: Formannskapssak 3080/99: Rapportering miljøplan. Skisse til opplegg og viktige overordnede indikatorer som rapporteres C: Klima- og energiplan for Stavanger kommune 2002 I tabellen har vi brukt forkortelsen KDP II når vi viser til Høringsutkast til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Del II: Plangrunnlag. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

45 Område: Naturressurser og friluftsliv Hovedmål: De grønne arealene i Stavanger skal utvikles til et attraktivt tilbud til trivsel og helsebringende aktivitet, samtidig som vi skal verne om natur- og kulturarven og tilrettelegge arealene for et størst mulig biologisk mangfold. Tilrettelegging av kunnskap om de grønne områdene i Stavanger gis særlig prioritet i denne perioden. Friluftsliv A: Alle innbyggere i Stavanger skal få tilgang til et sammenhengende turveinett innen 500 m fra sin bolig. Hver av de sju bydelene har fått folkesti på 3-5 km. Det er utarbeidet et godt kartgrunnlag der turstiene i Stavanger er tegnet inn. Kartet viset at de fleste boligområdene har tilgang til et sammenhengende turvegnett innen 500 m fra sin bolig. For sentrumsbeboerne ser man ikke ut til å være kommet helt i mål. Det er utarbeidet brosjyrer for ideer til byvandringer. Målsettingen anses for en stor del å være oppnådd. KOSTRA-tall (J.E.1.e - nivå 3) viser at det er tilrettelagt 159 km turveger med kommunalt driftsansvar. B: Friluftsliv Kvm friområde/lnf-område per innbygger Stavanger-statistikken viser at i Stavanger kommune utgjør inngrepsfrie naturområder og vernet areal 4 % av det totale arealet. KOSTRA-tall (J.B.11 nivå) 3 viser at kommunen per har 53 dekar som er regulert til spesialområde naturvern. KOSTRA-tall (J.E.1.a nivå 3) viser at kommunen har friluftsområder med kommunal råderett på 8554 dekar. Dette gir 70,3 m2 per person. Det skal settes av 100 m2 nytt, nært turområde per innbygger i forbindelse med regulering av nye arealer til boligformål (KDP II: 37). Kommunen har tatt et avgjørende grep for måloppnåelse gjennom friområdeprosjektet. Prosjektet er et avgjørende bidrag til at naturområder og biologisk mangfold blir ivaretatt. Arealressursene er knappe og sikring av større, sammenhengende grøntområder er avgjørende for ivaretakelse av biologisk mangfold og utøvelse av friluftsliv i framtida. Stavanger mangler et typisk markaområde, og det er der- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

46 for nødvendig at både friområder og LNF-områder tilgjengeliggjøres (KDP II: 111). Friområdeprosjektet ble vedtatt i Formålet med prosjektet er å gjøre de grønne områdene i arealdelen tilgjengelige ved innkjøp, opparbeidelse og om nødvendig nyregulering. Friområdeprosjektet står overfor store utfordringene knyttet til kontroversielle turveglenker i strandsonen. Fremføringen av disse prosjektene er svært arbeidskrevende og kan medfører store kostnader (Handlings- og økonomiplan årsbudsjett 2010). A: Utvikle friområdene slik at de framstår som attraktive naturområder med høyt biologisk mangfold for rekreasjon og opplæring i skoler og barnehager. Det er laget et overordnet plan for skjøtsel av en del prioriterte friområder i Stavanger. Planen inkluderer også to områder som er vernet i henhold til naturvernloven. Områdene som beskrives i planen er: Lunde, Husabøryggen, Austbø/Klampen, Langøy, Bjørnøy nord, Litle Marøy, friområdet mellom Litle- og Store Stokkavatn (inkludert Myrvegen), Dyrsnes, Resnes, Kvernevik, Sørmarka og Gauselskogen. Planen viser hvilke områder det er tenkt at skal holdes åpne og hvilke som skal være skog. Videre beskriver planen kort tenkte tiltak, igangsatte tiltak og kostnader for nye tiltak på områdene. Planen er ikke uttømmende og den vil bli evaluert og utvidet våren 2010 (KMU 107/09). Flere av de viktigste turområdene, som for eksempel Sørmarka og Mosvannet, er svært utsatt for trafikkstøy. Det vil være en vesentlig kvalitetsheving å få redusert støyen i eksisterende friområder (KDP II: 127). Stavanger kommune synes å legge stor vekt på en god forvaltning av sine naturområder gjennom overordnete planer for skjøtsel av kommunale naturområder. Det synes å være politisk interesse rundt sakene. Det synes også å være et engasjement rundt spørsmål om forsøpling. Bymiljø og utbygging tilbyr støtte til ryddeaksjoner ved gater, friområder, strandsoner og andre steder i det offentlige rom i Stavanger. Normalt foregår disse ryddeaksjonene i april og mai. Stavanger friluftssenter (Gausel fritidsgård og Dyrsnes naturlåve) jobber for å gi informasjon, læring og gode opplevelser innen natur, miljø, landbruk og friluftsliv til skoler, barnehager og andre. Begge enheter ligger i friområder der folk kan komme på eget initiativ (KDP II: 111). I innbyggerundersøkelsen 2009 ble det spurt om fornøydhet med parker og uteområder. Svarindeksen ble 85. Det er erkjent at støynivået er for høyt i de viktigste turområdene. Innbyggerne synes å være fornøyde med tilstanden på parker og uteområder i kommunen. Revisjonen vurderer målopp- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

47 nåelsen som god. Naturvern og biologisk mangfold A: Naturvernhensyn skal ivaretas i planlegging og forvaltning. I Stavanger ble det vedtatt i kommuneplanen for at landskapsvern og biologisk mangfold skal være et fast punkt i saksframlegg knyttet til reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker. Konsekvensene for natur- og miljøverdier skal beskrives. I områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal konsekvensene vurderes etter føre var -prinsippet. Naturvernhensyn er ivaretatt i kommuneplanen. Ligger inne som fast punkt i saksbehandlingen. Kartlegging av biologisk mangfold i Stavanger kommune er oppdatert og gjort tilgjengelig for administrasjonen i kommunens digitale kartprogram Gisline (KMU ). A: De grønne områdene skal skjøttes og vedlikeholdes slik at det biologiske mangfold bevares og utvikles. Rapporten Biologisk mangfold i Stavanger kommune ble lagt fram i 2004 og er senere blitt oppdatert. Følgende informasjon om biologisk mangfold er hentet fra KDP II: Per i dag er det registrert 225 lokaliteter i kommunens naturdatabase. I Stavanger finnes blant annet 5 arter pattedyr, 27 fuglearter, 1 amfibieart og 14 karplantearter på rødlista. Oppdyrking og drenering av fuktige jorder, samt industrielt landbruk med maskiner er en trussel for flere arter. Stavanger har god oversikt over sitt biologiske mangfold. Det er utarbeidet skjøtselsplaner for å sikre forsvarlig skjøtsel av de grønne områdene. Det er fokus på bevaring av biologisk mangfold. Stavanger har blitt tildelt et spesielt ansvar for mykt havfruegras som er en sjelden vannplante som har gått sterkt tilbake pga gjødselavrenning og konkurranse med den fremmede arten vasspest. Arten er nå regnet som sterkt truet i rødlista, og den finnes kun påvist tre steder i landet. I Stavanger finnes den i Lille Stokkavann og er fredet etter naturvernloven. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

48 Planter på svarteliste: slirekne, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks. Småsalamander: rødlisteart som finnes flere steder i Stavanger. Det er gjort flere tiltak for å bevare arten ved blant annet bunntetting av dammer som går tørre sommerstid, og fjerning av biomasse i dammer for å hindre gjengroing. I dag overvåkes i overkant av 20 dammer i kommunen der arten er påvist årlig. Flaggermus: 6 arter er rødlistet hvorav flere er påvist i Stavanger. Mosvannet (troll- og tussflaggermus) og områder ved Lille- og Store Stokkavann er svært verdifulle lokaliteter for flaggermus. Det ble utført skjøtsel til fordel for sjøfuglhekking på Majoren, Plentingen og Tjuvholmen i Antall hekkinger er noe økt, spesielt på Majoren. Lyngområdet på Resnes ble brent våren Sauer vinterbeiter i lyngen for å gi raskere foryngelse og hindre oppvekst av treaktig vegetasjon. Lyngheia på Langøy er svidd av, og villsauer beiter nå i hele det kommunale friområdet på øya. Sandøy som er en viktig fuglelokalitet, burde også ha vært svidd av siden beitedyrene som i dag holder til der, ikke klarer å holde treaktig vegetasjon nede i tilstrekkelig grad. Stavanger har to områder som er naturreservater etter naturvernloven Gauselskogen (edelløvskog) og Litle Marøy (fuglereservat). Fra å være en av de beste fuglelokalitetene i Rogaland er hekkingen på Litle Marøy nå redusert til et minimum med en totalendret artssammensetning. Øya som er i privat eie, har grodd til. DN har gitt kommunen løyve til å utføre skjøtsel som er igangsatt i desember 2008 med ferdigstillelse vinteren I kommuneplanen er flere viktige områder båndlagt for regulering til spesialområde naturvern. En slik regulering forutsetter at det ikke skal skje inngrep som er i strid med verneformålet. Følgende områder er båndlagt på denne måten: Deler av våtmarksområdene ved Lille- og Store Stokkavann, Revheimsvågen og Rosnesvika (Austre Åmøy) som alle er viktige for fugl Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

49 Viktige hekkeholmer som Majoren, Plentingen, Tjuvholmen, Skeieholmen, Svartaskjæret og Ormøyholmen Lyngheilokaliteter på Resnes, Langøy og Sandøykapitelet Foreløpig er det bare Lille Stokkavann som er regulert til spesialområde naturvern, men det arbeides med å regulere flere av de båndlagte områdene (KDP II: ) Det er utarbeidet en plan for skjøtsel av kommunale naturområder/friområder i Stavanger (KMU 107/09). Beregninger viser at det er et stort behov for økte midler til skjøtsel av kommunens grøntområder. I tillegg kommer kostnadene for de områdene som til nå ikke er tatt med i beregningen (eks. Store Stokkavatn, Tastaveden m.m), samt kartlegging og bekjempelse av fremmede arter (handlings- og økonomiplan årsbudsjettet 2010). A: Tilrettelegge informasjon om natur i Stavanger. Det er utarbeidet et omfattende brosjyremateriell: Stavangerregionen 2009, Sykkelkart, Tursykkelorientering i Stavanger 2009, Folkestier i Stavanger (ligger også ute på Stavanger kommunes nettsted), Friluftskart for Stavanger Korte og lange turer for store og små med beskrivelser (ligger også ute på Stavanger kommunes nettsted), Blå promenade, Storhaug mangfold i østre bydel, Eiganes vakre villaer på byens vestkant, Bysnittet 250 års byutvikling og trehusbygging. Vei, park og idrett ser behovet for bedre informasjon og skilting i kommunens grønne områder. Det bør lages en helhetlig skiltplan for friområdene (KDP II: 111). Opplysningene om biologisk mangfold skulle legges ut på kommunens hjemmesider i løpet av våren 2008 (KMU 12/08). Dette er så langt ikke gjort. Arbeidsfordelingen er nå endret slik at det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennene som skal publisere slik informasjon. Kommunen har sendt sitt materiale over til Fylkesmannen. Etter revisjonens vurdering foreligger mye god informasjon selv om etaten ser behov for bedre informasjon og skilting i kommunens grønne områder. Dersom DN/Fylkesmannen ikke legger ut naturdatabasen, bør kommunen vurdere å legge informasjonen ut selv for å oppfylle vedtaket om publisering. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

50 Vilt- og fiskeforvaltning A: Forvalte viltet i Stavanger på en måte som gir balanse i økosystemet og minimalisere konflikter. B: Naturvern rådyr Det ble utført tellinger i 2006 som ga en bestandsberegning på rådyr i kommunen. Dette anses som høyt med tanke på bestandstetthet og begrensede leveområder. Årlig avgang er alt i alt beregnet til dyr. En stamme på 400 dyr vil normalt ha en avkasting på ca dyr årlig. Det drives ikke jakt i kommunale friområder i dag, men det må vurderes om det skal åpnes for uttak av rådyr enkelte steder hvor tettheten er høy (KDP II: 131). Rogaland-regionen har på mange måter et internasjonalt ansvar for å ta vare på en sjøfuglbestand i sterk tilbakegang. Dette gjelder spesielt gråmåke, fiskemåke og svartbak. Flere måkearter har vist sterk tilbakegang, og bestanden er halvert siden 60-tallet. Store deler av de totale bestandene oppholder seg i området gjennom deler av året. Viktige hekkeplasser for sjøfugl innenfor kommunens grenser er Tjuholmen, Majoren, Plentingen, Skeiholmen, Svartaskjeret og Ormøyholmen (KDP II: 131). Fylkesmannen i Rogaland har gjennomført regelmessige registreringer av hekkende sjøfugl over flere år. Figuren under viser utviklingen i alle reservat i Ryfylkebassenget som Stavanger faller inn under. Området omfatter flere sjøfuglreservater og et større område med fuglelivsfredning. Ifølge kommunens egen vurdering kan rådyrbestanden være noe høy, og det bør vurderes å ta ut flere dyr gjennom jakt. Forekomsten av hekkende sjøfugl er sterkt redusert. Endringene skyldes etter alt å dømme i stor grad en kombinasjon av klimaendringer og menneskelig påvirkninger, herunder overfiske av havsil som viktigste føde for mange sjøfugl. Når fuglene har dårlig mattilgang er de anda mer sårbare overfor forstyrrelse fra mennesker og rovdyr som mink (Fylkesmannen i Rogaland, 2008). Figur 1: Figuren viser bestandsutviklingen av måker og terner Ryfylke. Kilde: Fylkesmannen i Rogaland. Hekkebestanden av sildemåke og fiskemåke er Målet om balanse i økosystemet kan ikke sies å være oppnådd. Dette er imidlertid en målsetting som ikke kan nås av Stavanger kommune på Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

51 fortsatt minkende mens de andre artene tilsynelatende har stabilisert seg på et lavt nivå. Gråmåke viser en svak økning. egenhånd. Kulturlandskap A: Kulturlandskapet i Stavanger skal skjøttes og forvaltes slik at det gir befolkningen rike muligheter for opplevelser og gir synlig kunnskap om Stavangers historie. Kulturlandskap kan defineres som landskap som i større eller mindre grad er påvirket av mennesker. Kulturlandskapet omfatter dermed et vidt spekter av menneskelig påvirkning fra jeger- og samlerkulturers lite påvirkede områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. KOSTRA-tall (J. B.10 nivå 3) viser at kommunen per har 1432 dekar som er regulert til spesialområde bevaring av kulturminner. Stavanger-statistikken viser at det er registrert 3653 kulturminner i Stavanger kommune. Dette gir 52,2 kulturminner per km er kulturminner fra før 1537 som er automatisk fredet. Stavanger kommune synes å ha høy bevissthet om betydningen av å ta vare på kulturlandskapet. Det er utarbeidet planer for hvordan kulturlandskapet skal ivaretas. Historisk informasjon er gjort tilgjengelig på kommunens nettssted. I Stavanger er det mange gamle og verneverdige hus. Byantikvaren bemerker spesielt naust og låvebygninger i LNF-områdene. Det er også andre typer kulturminner som for eksempel steingarder som det er viktig å ta vare på. KOSTRA-tall viser at andel søknader om tiltak i spesialområde bevaring for kulturminner innvilget ved dispensasjon var 27 % i Ifølge retningslinjer for LNF-områder i gjeldende kommuneplan for Stavanger skal eksisterende landskapskarakter søkes opprettholdt. Det gjelder spesielt karakteristiske trekk i kulturlandskapet som steingarder, gamle geiler og karakteristisk vegetasjon. Kommunen har ikke lyktes fullt ut med å utnytte tilskuddsordningen for fremme av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensningen fra jordbruket. Måloppnåelsen kan derfor bli enda bedre. Det er satt i verk flere tiltak for å ta vare på kulturlandskapet. Oversikten under er hentet fra KMU-sak 40/07: Status for skjøtsel av Stavanger kommunes friområder og byøyer: Andel innvilgede søknader om dispensasjon i spesialområde bevaring for kulturmin- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

52 Kulturlandskap Grasslått Det foretas maskinell grasslått en gang per år på 31 kommunale områder. Dette er prioriterte områder der kommunen ser det som svært viktig at arealene holdes åpne enten som rekreasjonsflater eller for å bevare åpent kulturlandskap. Slåtten blir gjort på ettersommeren for å sikre at blomster og andre tradisjonelle kulturarter skal få en sjanse til å frø seg. Områdene blir ikke gjødslet for å ta vare på slike kulturarter. ner ligger på nivå med Bergen, Trondheim og Rogaland fylke. Avtaler med bønder For i overkant av 50 jordbrukseiendommer forvaltet av Stavanger eiendom og vei, park og idrett er det inngått avtaler med bønder som skjøtter områdene. Dette er i hovedsak områder som beites eller slås. Disse områdene omfatter både vakre kulturlandskap og mer intensivt drevne jordbruksarealer. Vei, park og idrett er i tillegg i kontakt med sauebønder for å få til sommerbeiting på Gauselholmen fra sommeren Kystlynghei Det er satt i gang skjøtsel av lynghei på Store Marøy, nordre del av Langøy, Resnes og på en liten restbiotop på Lundsneset. På Store Marøy har kommunen et samarbeid med Naturvernforbundet for rydding av vegetasjon og lyngbrenning. I tillegg har kommunen en avtale med sauebønder om helårig beiting med villsau. De samme bøndene har også sauer på nordre del av Langøy. Her er det Lundsvågen naturskole som står for rydding av busker og trær, og første lyngbrenning ble gjennomført i På Lundsneset fjernet kommunen større mengder treoppslag på en liten rest av lynghei vinteren 2003/04 i forbindelse med at kommunen overtok området i I etterkant ble det inngått en avtale for beiting av området. I dag ser en at beitetrykket har vært for lavt og ordningen må evalueres og tilpasses. Stavanger friluftssenter Stavanger friluftssenter ivaretar skjøtsel av kulturlandskapet på Dyrsnes og ved Fritidsgården på Gausel gjennom beite og slått. I tillegg utfører friluftssenteret enkel skogskjøtsel i nærområdene sine. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

53 Lindøy Kulturlandskapet på Lindøy blir skjøttet gjennom avtale med Ryfylke friluftsråd. Tiltakene består i hovedsak av beite, slått, noe skogrydding samt vedlikehold av Lindøy som utfartsområde for friluftsliv. Friluftsrådet ivaretar også tilsyn ved de øvrige byøyene som er tilrettelagt for friluftsliv. Skogdekket mark Mye av skjøtselsarbeidet i skog går på tynning av eksisterende skog og plantefelt, samt treslagsskifte ved hogst og nyplanting. I tillegg er det nødvendig med fjerning av enkelttrær som utgjør en sikkerhetsrisiko i tilknytning til turveger eller naboeiendommer. Skogskjøtsel i Sørmarka blir i hovedsak utført gjennom avtaler med Sørmarkas venner og Stavanger skoglag. Stavanger skoglag utfører også arbeid på Dyrsnes. Øvrig skjøtsel blir gjennomført av Stavanger natur- og idrettsservice KF og private entreprenører bestilt etter planer fra vei, park og idrett. Parker Parkene må skjøttes for å fremstå som funksjonelle og velstelte. Mesteparten av denne skjøtselen foretas av Stavanger natur- og idrettservice KF, men for store gamle trær er det nødvendig å leie inn ekspertise. Skjøtsel av gamle trær er nødvendig for å forlenge levealderen på trærne og sørge for at de ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko for brukerne av parkene. Skjøtselsarbeidet er kostbart og krever mye utstyr i form av spesialmotorsager, måleutstyr for å sjekke eventuell råte i stammen, lift og eventuelt klatreutstyr. KMU (18/08) har behandlet egen sak om strategiplan for tiltak i landbrukets kulturlandskap Det er ca 80 aktive gardsbruk i kommunen (2007). I 2004 fikk kommunene ansvar for forvaltningen av økonomiske virkemidler innenfor miljø- og kulturlandskap i landbruket. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensningen fra jordbruket. Stavanger har ikke greid å bruke den tilskuddsramme som har vært tildelt med unntak i Det vurderes derfor en mer aktiv samhandling mellom kommunen og bøndene som kan utløse disse statlige tilskuddsmidler. Planen legger opp til økte midler til kulturlandskapstiltak på bekostning av forurensingstiltak. Dette skyldes at det allerede er gjort mye på forurensing, mens det er betydelige behov på kulturlandskapssiden. Med en stadig voksende by, økt bruk av natur- og kulturlandskapet, er det også viktig at pleie og forvaltning av kulturlandskapet blir prioritert. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

54 Område: Forbruk og ressursgjenvinning Forbruket skal skje til minst mulig ulempe for miljøet og størst mulig nytte for mennesker. Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet og avfallshåndteringen blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, og legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Innkjøp, forbruk og ombruk A: Stavanger bør i alle sine innkjøp velge miljøvennlige varer og tjenester. Stavanger kommune har en desentralisert innskjøpsorganisasjon med en sentral innkjøpsfunksjon. Seksjonen har blant annet ansvar for prosjekter som gjelder miljøeffektive anskaffelser. De rammeavtaler som seksjonen inngår, skal omfatte varer og tjenester som dekker brukernes behov, og ha tilfredsstillende kvalitet og funksjonalitet, akseptabel miljøbelastning og de beste pris- og leveringsbetingelser. I 2009 ble det for første gang vedtatt en egen, skriftlig innkjøpsstrategi for Stavanger kommune (formannskapssak 3135/09). Her framgår det at kommunen kjøper varer tjenester for til sammen 2 mrd. kroner per år til driften og vel 1 mrd. kroner til investeringer. Det er positivt at Stavanger har vedtatt en innkjøpsstrategi som vektlegger samfunnsansvar (etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder). Strategidokumentet angir som mål at Stavanger kommune skal ha gode, effektive og bærekraftige anskaffelser. Målet skal nås ved hjelp av følgende strategier: En innkjøpsorganisasjon med tillit Anskaffelser med vekt på samfunnsansvar etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder Bruk av mulighetene i markedet Det opplyses at det stilles miljøkrav i så å så alle anskaffelser i kommunen. Dette er et viktig bidrag for å nå miljøplanens målsetting. Det er vedtatt konkrete mål i forhold til miljø og etisk handel. I alle anskaffelser skal det benyttes krav eller kriterier som bidrar til at miljøbelastningen reduseres. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

55 Det er også vedtatt en handlingsplan for etisk handel. Planen skal bidra til økt kvalitet på innkjøpene og at innkjøp skjer på en bærekraftig og ressurseffektiv måte. Stavanger kommune har gjennom sitt medlemskap i Initiativ for etisk handel forpliktet seg til å stille etiske krav ved sine innkjøp. Fagsjef anskaffelser opplyser at det i alle konkurranser blir stilt miljøkrav. Dette gjøres i hovedsak på fire ulike måter: Det legges inn et standardkrav om at leveransen skal belaste miljøet minst mulig. Det legges inn et mer spesifisert krav til leveransen, f. eks. om resirkulering, om emballasje eller CO2-utslipp fra biler Miljøkrav brukes som tildelingskriterium Miljøkrav brukes som kvalifikasjonskrav Ifølge fagsjefen stilles det miljøkrav i så å si alle anskaffelsene enten de skjer i regi av innkjøps-funksjonen eller den enkelte virksomhet. A: SK skal systematisere ombruken av anskaffede varer. Fagsjef anskaffelser opplyser at kommunen per i dag ikke har noe system for gjenbruk av f. eks. kontorinventar og utstyr. Målsettingen om systematisert ombruk av anskaffede varer er ikke oppnådd. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

56 MWh MWh Rogaland Revisjon IKS Energibruk og - økonomisering B: Energieffektivitet Figuren viser forbruk av alle energityper per innbygger i Stavanger: Forbruket per innbygger av el-forbruk per innbygger C: Det stasjonære energiforbruk skal i 2010 være på samme nivå som i , , , , , Figur 2: Forbruk av alle energityper målt i MWh per innbygger i Stavanger Kilde: SSB. Figuren viser at energiforbruket per innbygger har økt i perioden som er den perioden vi har data for. alle energityper viser en økende tendens. Det samme gjelder det stasjonære energiforbruket per innbygger. Dette er i strid med energi- og klimaplanens målsetting. År Neste figur viser stasjonært energiforbruk per innbygger: År Landet Rogaland Stavanger Lineær (Stavanger) Figur 3: Stasjonært energiforbruk per innbygger i MWh i 2006 og (Kilde: SSB) Figuren viser at det stasjonære forbruket per innbygger i Stavanger har økt noe fra 2006 til Landet som helhet viser en svak nedgang i samme periode. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

57 1000 kroner Rogaland Revisjon IKS C: Bruk av olje og parafin til oppvarming og varmtvann skal avvikles innen 2010 Derimot har salget av fyringsparafin og lett fyringsolje falt betydelig i perioden i Rogaland. Figur 3b: Salg av fyringsparafin og lett fyringsolje i Rogaland i perioden (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt.) Salget av fyringsparafin og lett fyringsolje har falt betydelig i Rogaland i perioden Dette indikerer at man er på god veg til å oppfylle denne målsettingen i klima- og energiplanen. A: Stavanger kommune skal drive et aktivt ENØK-arbeide på egne bygninger og anlegg. Figuren under viser utviklingen i kommunens utgifter til fyring og belysning (art 180) i perioden i løpende priser og omregnet til 2002-priser: Figur 4: Kommunens utgifter til fyring og belysning i perioden målt i løpende priser og i 2002-kroner. (Kilde KOSTRA) Trenden er økende. Nedgangen i 2004 antas å være påvirket av innføringen av ordningen med merverdikompensasjon År Nominelle priser Omregnet til 2002-priser Lineær (Omregnet til 2002-priser) Det har tatt lang tid før målsettingen i klimaplanen om et aktivt ENØK-arbeid på egne bygninger og anlegg har ført til handling. Energi- og miljøplan for kommunale bygg viser at kommunen nå har ambisjoner om et aktivt ENØKarbeid med høye målsettinger. Kommunen ligger på etterskudd i forhold til framdriftsplanen for ENØKarbeidet. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

58 KMU (106/08) har vedtatt en energi- og miljøplan for kommunale bygg. Planen er et styringsverktøy for kommunens arbeid med energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimautslipp fra egen bygningsmasse. Planen skal inngå som en delplan i kommunens samlede miljø- og klimaplan som nå er på høring. Ambisjonene er å kartlegge tiltak innen de ulike områdene, finne de beste tiltakene, gjennomføre dem og evaluere resultatene for å gjøre et enda bedre arbeid framover. Ifølge planen er det en målsetting at kommunen innen 2013 skal redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse med 15 %. Det har dratt ut med iverksettingen av tiltakene i Energi- og miljøplan for kommunale bygg, og kommunen ligger på etterskudd i forhold til framdriftsplanen. Kommunen har per årsskiftet 2009/2010 under etablering en egen driftsog energiseksjon i Stavanger eiendom. Seksjonen skal ha ansvar for energiområdet og for å bygge opp kunnskap og kompetanse innenfor fagområdet tekniske installasjoner og byggautomasjon. Det arbeides med planer for anskaffelse av energioppfølgingssysem for tilknytning av bygg og areal og energimålere. I handlingsplan for Framtidens byer opplyses det at for alle egne bygg som skal rehabiliteres, legges det i dag inn varmepumper og vannbårne systemer. C. Det tilrettelegges for utvikling og bruk av alternative energikilder enn e-kraft til oppvarming og varmtvann. I kommuneplanen er det vedtatt retningslinjer for nybygg og rehabilitering. Her framgår det i punkt 2 at nye boliger, kontor- og næringsbygg i feltutbygginger og transformasjonsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme, når dette er konkurransedyktig. Det skal prioriteres lavverdig energi til oppvarming og produksjon av varmtvann. Grønne bygg Prosjektet Grønne bygg er etablert for å gjøre boliger og næringsbygg i Stavanger mer miljøvennlige. Hovedmålet er å legge opp til energifleksibilitet, lavenergibygg og bruk av miljøvennlig energi til oppvarming og varmtvann. Prosjektet omfatter nye utbyggingsområder, byfornyelse og rehabilitering av eldre bebyggelse. Denne målsettingen er ivaretatt gjennom kommuneplanens retningslinjer for nybygg og rehabilitering og prosjekter som Grønne bygg og Norwegian Wood. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

59 Norwegian Wood Norwegian Wood var et av de største prosjektene i programmet for Stavanger 2008 Europeisk kulturhovedstad. Prosjektet har hatt som mål å videreutvikle den norske trehustradisjonen ved å realisere forbilledlige byggeprosjekter med nyskapende og miljøvennlig trearkitektur. NW har med dette forsøkt å påvirke byggenæringen i en mer bærekraftig retning. To av byggprosjektene i Norwegian Wood har et energiforbruk innenfor klasse A innenfor nye energimerkeordningen, dvs. innenfor 65 kwh/m2 år, mens de andre ligger innenfor klasse B, som også er godt under de nye forskriftskravene. Nye feltutbygginger med lavenergiboliger er også under planlegging. Disse prosjektene ble bygget i 2008: Jåtten Øst B7 - Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger Egenes Park - Femtiåtte urbane boliger og barnehage i Stavanger Marilunden - Ti eneboliger i kjede, Godeset, Stavanger Disse prosjektene bygges etter 2008: Jåtten Øst B8 - Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger Siriskjær - Hundeogfemti leiligheter i Stavanger Andre eksempler: Badedammen Vest 324 boenheter som blir varmet opp ved hjelp av en varmepumpe i sjøen. Prosjektet Søra Bråde (oppstart 2010) baserer seg på vannbåren fjernvarme. Stavanger kommune fører målsettingene/prinsippene i Norwegian Wood videre bl.a. ved å innarbeide dem i ny kommuneplan. A: Stimulere til ENØK-tiltak i næringslivet og husholdningene Ingen konkrete tiltak er i verksatt. Kommuneplanen har retningslinjer om at nye boliger, kontor- og næringsbygg i feltutbygginger og transformasjonsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme, når dette er konkurransedyktig. Det skal prioriteres lavverdig energi til oppvarming og produksjon av varmtvann. For nye, større utbyggingsområder kreves et kvalitetsprogram som skal omhandle energibruk, energikilde og distribusjonssystem. På dette området ser det ikke ut til at kommunen har satt i verk særskilte tiltak. Kommuneplanen inneholder retningslinjer om energiløsning- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

60 Innsamling og sortering B: Redusert materielt forbruk Figuren under viser utviklingen i varekonsumindeksen i Stavanger i perioden : Figur 5: Utviklingen i varekonsumindeksen. (Kilde: Stavangerbilder 2025) Siden midten på 1990-tallet har varekonsumet blant stavangerfolk økt jevnt og trutt. Folks materielle forbruk blir påvirket av mange faktorer, men særlig av den generelle inntektsutviklingen i samfunnet. Kommunen har få virkemidler til disposisjon til å påvirke denne utviklingen. er. Det materielle forbruket målt med utviklingen i varekonsumindeksen, har økt i planperioden. Målsettingen om redusert materielt forbruk er ikke nådd, men her vil vi presisere at kommunen i begrenset grad disponerer virkemidler som kan påvirke måloppnåelsen på dette området. Fra 2007 ser vi en nedadgående trend i varekonsumindeksen. Det gjenstår å se om dette blir en varig trend. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

61 Tonn Rogaland Revisjon IKS A: Redusert avfallsmengde Figur 6: Husholdningsavfall i Stavanger kommune. (Kilde: KOSTRA) Husholdningsavfall (justert for grovavfall og næringsavfall) i Stavanger kommune Figuren viser mengde husholdningsavfall i Stavanger kommune. Den totale mengden husholdningsavfall har samlet sett økt i perioden i strid med miljøplanens målsetting om redusert avfallsmengde År Målsetting ifølge miljøplanen var 10 % reduksjon i avfallsmengde i 2007 sammenlignet med 1995 da avfallsmengden ifølge miljøplanen utgjorde tonn. Figuren viser at i 2007 utgjorde avfallsmengden ca tonn en økning på 35 %. Størst avfallsmengde hadde Stavanger i Siden da har mengden gått noe tilbake. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

62 Kilo Rogaland Revisjon IKS B: Avfallsproduksjon per innbygger Avfallsproduksjon per innbygger i perioden framgår av figuren under: Husholdningsavfall per innbygger i Stavanger Figur 7: Husholdningsavfall per innbygger i Stavanger. (Kilde: KOSTRA) Figuren viser at avfallsmengde per innbygger er lavere i 2008 enn i 2001, men høyere enn perioden 2002 til Avfallsproduksjonen per innbygger er i 2008 litt lavere enn i 2001, men for perioden sett under ett har trenden vært svakt stigende År C: Redusere samlet forbruk og øke gjenbruk. Det er etablert en ombruksstasjon i regi av IVAR IKS IVAR byttebu på Forus. Kundene kan sette fra seg gjenstander som de syns er for fine til å gå i containerne. Finner de noe interessant, er det fritt fram for å ta det med seg. Byttebua er betjent. Ombruksstasjonen IVAR byttebu på Forus er et tiltak som kan bidra til å redusere samlet forbruk og øke gjenbruk i tråd med miljøplanens målsetting. A: Økt kildesortering til et optimalt nivå. Øke andelen gjenvunnet avfall fra henteog bringeordninger til ca 55 % Fagavdelingen renovasjon har ansvar for innsamling av bioavfall, papiravfall, restavfall og miljøfarlig avfall hjemme hos abonnentene, betjening og tømming av ubetjente miljøstasjoner (glass-, metall- og plastemballasje), mottak av hageavfall, innsamling av juletrær og deltakelse i ryddeaksjoner i bydelene. Avdelingen har også ansvar for prosjekter med nedgravde avfallscontainere og andre forvaltningsoppgaver. Gjenvinningsgraden for husholdningsavfall har økt fra knapt 24 % i 1995 til knapt 65 % i Dette er et godt re- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

63 innen år 2000 og ca 65 % innen år 2007 (andel av alt avfall). B: andel avfall gjenvunnet, restavfall per innbygger De forskjellige avfallstypene som mottas, går alle til gjenvinning eller annen forsvarlig behandling. Det interkommunale selskapet IVAR har ansvar for en miljømessig behandling av avfallet via avtaler med gjenvinningsbedrifter. Avfallsplan for IVAR er en kortfattet plan med mål og tiltak på avfallsområdet for IVAR og eierkommunene. Ifølge planen er kildesorteringen best i kommuner som har henting av plast og restavfallstømming hver 4. uke. Dette gjelder ikke bare plast, men også andre fraksjoner. Større tilgjengelig volum for restavfall (tømming kvar 14. dag) slår ut i dårligere sortering. Målet i avfallsplanen for perioden er 75 % materialgjenvinningsgrad og forbrenning av resten til energiformål med 60 % energiutnytting. I 2008 var energiutnyttelsesgraden 53 %. Figur 8: Andel utsortert husholdningsavfall til gjenvinning i Stavanger. Kilde: SSB avfallsstatistikk og sultat som indikerer at miljøplanens målsetting om 65 % gjenvinning av alt avfall er nådd. IVARs avfallsplan har ambisjon om 75 % materialgjenvinning. KMU drøftet i sak 78/08 innføring av henteordning for plastavfall kombinert med henting av restavfall hver 4. uke. En slik ordning ville ha ført til økt grad av materialgjenvinning. Ordningen ble ikke vedtatt i påvente av at IVAR skal utrede muligheten for etablering av et automatisk sorteringsanlegg for restavfall. Figuren viser at andelen gjenvunnet husholdningsavfall har økt vesentlig fra vel 20 % i 1995 til knapt 65 % i Andel utsortert husholdningsavfall gjenvinning inkl. energi i Stavanger framgår av figuren under: Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

64 Tonn Rogaland Revisjon IKS Figur 9: Andel utsortet husholdningsavfall gjenvinning inkl. energi i Stavanger. Kilde: SSB avfallsstatistikk og Når energigjenvinning regnes med, øker gjenvinningsandelen til 80 %. Ny innsamlingsordning for plastemballasjeavfall er utsatt i påvente av ny avfallsplan. Kommunalstyret for miljø og utbygging anser etablering av et automatisk sorteringsanlegg for restavfall som en teknisk, miljømessig og økonomisk interessant opsjon i regionalt perspektiv. Kommunalstyret utsetter iverksetting av en henteordning for plastemballasje inntil IVAR i sammenheng med avfallsplanarbeidet har utredet en slik opsjon (KMU 78/08). A: Redusert miljøbelastning fra spesialavfall. A: Forsvarlig håndtering av spesialavfall År Figur 10: Utsortert mengde farlig avfall fra husholdningene i Stavanger. (Kilde: KOSTRA) Figuren viser utviklingen i utsortert farlig avfall fra husholdningene i Stavanger. Vi har ingen god forklaring på den store nedgangen fra 2007 til (Her kan man ikke utelukke at det er feil i tallmaterialet.) På Stavanger kommunes nettsted er det lagt ut informasjon om sortering / levering av miljøfarlig avfall. Her står blant annet: Miljøfarlig avfall kalles også spesialavfall. Dette avfallet er gift for natur, dyr og mennesker, og kan være farlig selv i små mengder. Noe av avfallet inneholder stoffer som er kreftfremkallende eller kan påvirke arveegenskaper. Miljøfarlig avfall må derfor aldri tømmes i toalet- Mengde innsamlet farlig avfall økte kraftig i perioden Det framgår av IVARs nettsted at man antar at verken husholdningene eller næringslivet er flinke nok til å levere inn farlig avfall. SSB antar at på landsbasis blir mer enn halvparten av det farlige avfallet ufor- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

65 tet, sluken, gatekummer eller i vanlig avfallsbeholder da det kan forgifte miljøet eller vannet vårt. Vær nøye med å levere alt miljøfarlig avfall på riktig måte. svarlig håndtert. Informasjon om farlig avfall på IVARs nettsted: Vi er dessverre ikke flinke nok til å samle inn farlig avfall. Vi regner med at tonn er på avveie i Norge. Dette gjelder både husholdninger og næringsliv. Husholdningene i IVAR-regionen leverte inn 465 tonn farlig avfall i Hvor mye farlig avfall som oppstår i husholdningene, har vi ikke sikre tall for. Derfor er det vanskelig å si noe om hvor stor innsamlingsprosenten er. SSB opplyser i en artikkel fra 2004 ( ) at man regner med at oppstått mengde farlig husholdningsavfall i husholdningene på landsbasis i 2003 utgjorde 6-6,5 kg per innbygger. Innlevert mengde per innbygger på landsbasis utgjorde samme året 2,6 kg. Ifølge SSB betyr det at mer enn halvparten av det farlige avfallet ble uforsvarlig håndtert. De påpeker at det er store variasjoner mellom fylkene. I Rogaland ble det samlet inn 1,8 kg per innbygger i Dette ligger under landsgjennomsnittet. Fagavdeling renovasjon har gitt oss følgende tall for innsamlet farlig avfall for perioden : Tabell 7: Innsamlet farlig avfall per innbygger i Stavanger. Kilde: fagavdeling renovasjon) År Innsamlet mengde farlig avfall (kg) per innbygger i Stavanger , , , , , ,2 Fagavdelingen opplyser at de i 2007 gjennomførte en plukkanalyse der 58 tilfeldig utplukkede, fulle Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

66 restavfallsbeholdere ble systematisk gjennomgått uten at det ble funnet farlig restavfall i noen av dem. Fagavdelingen tolker dette som en indikasjon på at man er svært nær en optimal innsamling av farlig avfall. Beredskap mot ulovlige fyllinger og forsøpling av sentrum Dersom SSBs anslag for oppstått mengde farlig avfall per innbygger per år på 6-6,5 kg medfører riktighet, indikerer dette at så mye som 2/3 av det farlige avfallet kan være uforsvarlig håndtert. A: Ulovlige fyllinger skal ikke finnes i Stavanger kommune. Kjente avfallsdeponier både lovlige og ulovlige i Stavanger kommune ble kartlagt en tid tilbake. Det ble avdekket flere ulovlige fyllinger. Fagavdeling renovasjon opplyser at det er ganske sjelden at avdelingen får henvendelser eller informasjon om nyanlagte ulovlige fyllinger i Stavanger kommune. Det blir anslått at dette skjer ca hvert annet år. Som regel dreier det seg om grensetilfeller, for eksempel utfyllinger med rene masser i landbruksområder med eierens samtykke, men som kan vise seg å inneholde mindre mengder asfalt, betong, armeringsjern, plastrør m.m. Det forekommer også nå og da at en person/bedrift tipper et lass/bagasjeromslass med søppel i naturen. Det er kommunene som har ansvar for å følge opp ulovlig avfallshåndtering. Men til nå har regelverket vært mangelfullt, og kommunene har for få virkemidler til å komme dette til livs. Myndigheten til å pålegge opprydding er i dag begrenset til å gjelde avfall, ikke lagring av andre gjenstander som kan føre til forurensning. For å styrke og effektivisere kommunenes myndighet i slike saker, har SFT foreslått for Miljøverndepartementet at kommunene også skal få myndighet til å pålegge fjerning av brukte gjenstander som kan føre til forurensning. Ifølge fagavdeling renovasjon forekommer ulovlige fyllinger i liten grad i Stavanger kommune. Regelverket på dette området har så langt vært mangelfullt, og kommunene har hatt for få virkemidler til å komme dette helt til livs. A: Stavanger skal framstå som I forbindelse med prosjektet Byløft for en renere by ble det gjennomført en spørring omkring byrenhold og forsøpling Det har vært stort fokus på Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

67 en ren by, fri for forsøpling i 3 fokusgrupper trukket ut blant befolkningen i Stavanger. Her kom det fram at byen oppleves som både ren og skitten (KMU 17/07). I innbyggerundersøkelsen 2009 ble det spurt om fornøydhet med vedlikehold og renhold av offentlige områder. Her ble svarindeksen 55 på en skal fra 1 til 100. Blant dem som hadde bodd under ett år i byen, var indeksen 67. Det ligger ute informasjon på Stavanger kommunes nettsted at klager på manglende service, ikke tømt beholder, forsøpling osv. kan meldes inn til Servicetorget på tlf Formannskapet behandlet forslag til ny renholdsstandard for kommunale trafikkarealer. Her framgår det at renhold av gang- og sykkelveger fra ville få en høyere standard og egne systematiske inspeksjonsopplegg i tillegg til feierutinene. Strategiplan for Rent i Stavanger hadde som kortsiktig mål å få byen ren til 2008 (kulturhovedstad). Det langsiktige målet var at byen skulle forbli ren ved hjelp av holdningsendring hos forsøplerne (formannskapssak 3119/07). I en orientering om gjeldende renholdsstandard på kommunale trafikkareal framgår det at situasjonen med tagging og grafitti er betydelig forbedret. Gang- og sykkelveger har også fått et mye mer systematisk renhold (KMU ). renhold av byen i forbindelse med kulturhovedstadstatus i 2008, og det er satt i verk flere tiltak. Innbyggerundersøkelsen fra 2009 viser at innbyggerne er middels fornøyde med vedlikehold og renhold av offentlige områder. Innbyggerundersøkelsen fra 2009 viser at innbyggerne er middels fornøyde med vedlikehold og renhold av offentlige områder. Her synes kommunen fortsatt å ha utfordringer. Prosjekt Tyggegummifjerning gaterens var svært vellykket. Vei, park og idrett ønsker å videreutvikle dette prosjektet, og fortsette arbeidet med rengjøring av fortau, gater, offentlige plasser og torg (KMU 110/08). På Storhaug er det oppstått forsøplingsproblemer pga hensatt avfall som utslitte møbler, hvitevarer, madrasser, bygningsmaterialer osv ved miljøstasjoner og nedgravde containere. Det iverksettes en prøveordning med innsamling av grovavfall fra husholdninger for Storhaug (KMU 96/09). Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

68 Gjenvinning av avfall og avfallsbasert produksjon A: Legge til rette for lokal avfallsbasert virksomhet. Ifølge avfallsplan for IVAR-regionen går innsamlede gjenvinnbare fraksjoner til virksomheter som IVAR har avtale med. I 2005 ble det samlet inn 1626 tonn tekstiler i IVAR-regionen, noe som tilsvarer en innsamlingsgrad på 40 %. Det er flere virksomheter i regionen som er avfallsbasert. Målsettingen antas å være oppnådd. På nettstedet opplyses det følgende: Strikka plagg som ikke egner seg til gjenbruk blir revet opp til shoddy (et ull-lignende stoff) og brukt som fyllmateriale i nødhjelpstepper som produseres av dynefabrikken til Fretex på Forsand i Ryfylke. Årlig produksjon er om lag stk. Noe av shoddyen selges dessuten til Gjestal spinneri i Oltedal, Sandnes Ullvare og andre spinnerier som spinner garn av shoddyen. Noe av garnet kjøper Fretex tilbake for å strikke raggsokker i strikkefabrikken på Forsand. Ellers selges garnet til andre strikkefabrikker i inn- og utland. Det pågår også et lovende utviklingsprosjekt der en lager husisolasjonsmatter av shoddy. KMU frarår imidlertid at Veolia får etablere anlegg for mottak, sortering m.v. av næringsavfall (metall, papir/papp og restavfall) i Gauselvågen siden det er et etablert boligområde. Mat og hagevafall komposteres på IVARs komposteringsanlegg på Hogstad i Sandnes kommune. Dette er Norges største og et av Europas mest moderne komposteringsanlegg. IVAR eier og driver anlegget som årlig komposterer ca tonn mat- og hageavfall fra de innbyggerne i Jærregionen. Resultatet av prosessen blir ca tonn næringsrik kompost. Forus Energi er en miljøbedrift som driver med energigjenvinning av avfall. Energien som produseres, leveres til Lyse som har bygget rørnett for distribusjon av energi (fjernvarme) og dampturbin for produksjon av elektrisk kraft. Lyse distribuerer energien til bedrifter og husholdninger i Forus-området. Ifølge avfallsplanen for IVAR-regionen er et biogassanlegg på Grødaland for husdyrgjødsel og organiske biprodukt fra landbruket under utgreiing. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

69 Fullførte boliger Rogaland Revisjon IKS KMU (11/08) frarår at Veolia får etablere et anlegg for mottak, sortering m.v. av næringsavfall (metall, papir/papp og restavfall) i Gauselvågen pga at dette er et etablert boligområde. I det samme området har også Fretex sitt anlegg for mottak av papir. Område: By- og stedsutvikling Stavanger kommune skal tilrettelegge areal for å ta del i den regionale vekst i befolkningen og arbeidsplasser gjennom en aktiv byfornyelse og fortetting og med henblikk på å ta i bruk minst mulig av nye landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Nye utbyggingsområder skal ha en høy utnyttelse. Arealbruk Figuren her viser hvordan boligbyggingen i Stavanger A: Byfornying og fortetting skal intensiveres fordeler seg: Det meste av boligbyggingen som skjer i Stavanger har Annen boligbygging Fortetting Figur 11: Boligbygging i Stavanger. (Kilde: Stavangerstatistikken.) Figuren viser at det meste av boligbyggingen i Stavanger skjer som fortetting. Andelen har økt sterkt i planperioden. preg av å være byfornying og fortetting. Målsettingen må anses å være oppnådd År Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

70 A: Utbygging av landbruk, natur- og friluftsområder skal minimaliseres. B: Innvilget søknad om dispensasjon for tiltak i landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder), prosent Arealdisponering i kommuneplanen framgår av figuren på neste side: Figur 12: Disponering av areal ifølge kommuneplan (Kilde: Stavangerstatistikken.) Kommuneplan angir følgende retningslinjer for kommunens LNF-områder: I LNF områder skal eksisterende landskapskarakter søkes opprettholdt. Det gjelder spesielt karakteristiske trekk i kulturlandskapet som steingarder, gamle geiler og karakteristisk vegetasjon. Verdifulle biotoper som skog, randvegetasjon, åkerholmer, bekker, kanaler, myrer og tjern skal søkes bevart. Allmennheten skal sikres bedre adgang til LNF områder, for slik å øke effekten av disse som supplement til de nære turområder, i tråd med anbefalinger fra prosjektet bynært landbruk. Ny bebyggelse tillates kun tilknyttet drift av landbruksområder. Slik bebyggelse skal så langt det er driftsmessig forsvarlig, plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og utformes i tråd med lokal byggeskikk. Kommuneplanen har retningslinjer som skal sikre at LNF-områder opprettholdes. Det kan bidra til måloppnåelse skiller seg ut da et større LNF-areal ble omdisponert til andre formål. KOSTRA-tall viser at det i perioden ble innvilget 1 søknad om nybygg ved dispensasjon (LNF-område). Det har vært 1 søknad om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven 9. Tabellen under viser antall dekar som er omdisponert fra LNF-formål til andre formål: Tabell 8: LNF-areal omdisponert til andre formål Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

71 Areal av dyrka jord i alt godkjent omdisponert til andre formål enn landbruk etter plan- og bygningsloven. Dekar Areal av dyrka jord i alt godkjent omdisponert til andre formål enn landbruk etter jordloven. Dekar merker seg ut. Dette året ble 200 dekar omdisponert til forretninger, kontorer, industri m.v. 35 dekar gikk til offentlig trafikkområde, 10 til friområde og 25 til annet spesialområde etter planog bygningsloven. Området ligger mellom to veger på Forus. Levekår og livskvalitet A: Sikre et trygt og stabilt miljø der folk trives og har tilgang til lokal service og tjenester. I perioden februar-mars i 2009 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse blant et representativt, tilfeldig utvalg på 4000 personer i Stavanger kommune. Svarprosenten ble 32 prosent. 80 % svarte at de trives nokså bra eller svært bra i Stavanger. 82 % vurderte kvaliteten på kommunens tilbud som bra eller usedvanlig bra av. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen kan ses som en indikator på at målsettingen om god trivsel og gode tjenester er oppnådd. En andel på 52 % opplever at det er utrygt å ferdes ute på kveldstid i sentrum. 22 % opplever det som utrygt å ferdes i eget boområde om kvelden. Spørsmålet om trygghet i Stavanger oppfattes som svært eller nokså viktig av de aller fleste innbyggerne. SSB har publisert kriminalstatistikk etter politidistrikt. Stavanger inngår i Rogaland politidistrikt. Figurene som følger på de neste sidene, viser utviklingen i kriminalstatistikken i Rogaland politidistrikt: Imidlertid opplever mer enn halvparten av respondentene at det er utrygt å ferdes ute i sentrum på kveldstid. Dette kan indikere at folks opplevelse av trygghet i byen på kveldstid, ikke er god nok, og at målsettingen om trygghet ikke fullt ut er nådd. Men nå trenger det ikke være samsvar mellom opplevd trygghet og Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

72 Antall per 1000 innbyggere Antall Rogaland Revisjon IKS År Anmeldte lovbrudd totalt Vinnings-kriminalitet Volds-kriminalitet Seksual-kriminalitet Lineær (Anmeldte lovbrudd totalt) Lineær (Vinningskriminalitet) Figur 13: Anmeldte lovbrudd i Rogaland etter lovbruddsgruppe (Kilde SSB.) objektiv trygghet. Her kan kriminalstatistikk gi utdypende informasjon. SSB publiserer statistikk etter fylke til 2005 og etter politidistrikt fra Figur 13 viser at antall anmeldte lovbrudd i fylket /politidistriktet har hatt en klar nedgang i perioden Det har vært en parallell nedgang i antall vinningsforbrytelser. Volds- og seksualkriminalitet utgjøre en liten, men stabil andel År Figur 14: Antall anmeldte forbrytelser per 1000 innbyggere i Rogaland (Kilde SSB.) Figur 14 viser en klar nedgang i antall anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere. Figur 15 viser at oppklaringsprosenten har steget fra vel 35 % i 2002 til 44 % i Kriminalstatistikken indikerer at Stavanger trolig er en tryggere by nå enn tidligere. Men Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

73 Prosent Rogaland Revisjon IKS År antall volds- og seksualforbrytelser som folk kanskje er mest redde for, har ikke vist noen nedgang i perioden. Likevel ligger Rogaland nest lavest blant fylkene når det gjelder anmeldt voldskriminalitet per 1000 innbyggere. Figur 15: Oppklaringsprosent for alle lovbrudd i Rogaland (Kilde: SSB.) Kriminalstatistikken viser en positiv utvikling i antall anmeldte lovbrudd i Rogaland og i oppklaringsprosent. Volds- og seksualkriminalitet utgjør en liten, men stabil del av anmeldte lovbrudd. Kartet til venstre viser at Rogaland kommer fordelaktig ut på landsbasis når det gjelder voldskriminalitet. A: Forventet levealder. Levealder i Norge er forskjellig etter utdanning, yrke, bosted og inntekt. Her finnes offentlige data bare på fylkesnivå. I 2007 var gjennomsnittlig forventet levealder i Norge vel 78 år for menn og nesten 83 år for kvinner. Forventet levealder i Rogaland ligger omtrent på dette nivået. Dødelighet som indikasjon på forventet levealder viser en positiv utvikling i Rogaland. Figuren under viser antall døde per 1000 innbyggere i perioden : Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

74 Dødsfall per 1000 innbyggere Rogaland Revisjon IKS 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, År Figur 16: Dødsfall per 1000 innbyggere i Rogaland (Kilde: Folkehelseinstuttet.) Figuren viser at antall døde per 1000 innbyggere har en nedadgående trend i perioden Tall for dødelighet for landet som helhet: Perioden : 10,1 Perioden : 9,3 Dødeligheten i Stavanger ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Rapporten Levekår i Stavanger geografisk fordeling. Rapport 3 viser at dødeligheten er ulik i de ulike bydelene. A: Gjennomsnittsinntekt i forhold til global gjennomsnittsinntekt. Tabell 9: Bruttoinntekt per innbygger over 17 år i (Kilde: SSB og FN) Stavanger Norge PPPUS$ 2007 Kvinner Menn Gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger over 17 år ligger i Stavanger betydelig over landsgjennomsnittet både for kvinner og menn Verden 8200 Målt i kjøpekraft (PPPUS$) har norske menn og kvinner mange ganger så høy inntekt som global gjennomsnittsinn- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

75 tekt. Trehusbyen med sentrumsområdene A: Sikre kulturhistorisk egenart, stedskvalitet og verdifulle bygnings- og kulturmiljø. Lokalisere og utforme nye bygg og anlegg slik at de styrker stedets identitet og bidrar til et godt fysisk miljø. Kommuneplan sier følgende om Trehusbyen: Pkt 5. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal bevares og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles. Det gjelder kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær. Prosjektet Norwegian Wood har hatt som mål å videreutvikle den norske trehustradisjonen ved å realisere forbilledlige byggeprosjekter med nyskapende og miljøvennlig trearkitektur. Stavanger kommune synes å legge stor vekt på å ivareta byens særpreg, blant annet gjennom kommuneplanen og andre vedtak. Prosjektet Norwegian Wood har som mål å videreutvikle den norske trehustradisjonen og bidra med nyskapende og miljøvennlig trearkitektur. Transport A: Redusert energiforbruk til transport. A: Bilbruken per person er mindre eller lik 1996 Trafikken på E39 har økt markert sterkere enn på de to andre riksvegene. De seneste årene har særlig utviklingen på Forus påvirket de trafikale forholdene og dels snudd rushtrafikken ut og inn fra Stavanger sentrum. Det framgår av høringsutkast til Klima- og miljøplan at det har vært jobbet med tiltak for å redusere privatbilbruken gjennom mange år, men reisevanene er ikke endret. Både trafikk og antall biler er økende i Stavanger. Målsettingen er ikke nådd. B: Trafikkbelastning Antall kjøretøyer målt på utsatte punkter. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

76 Figur 17: Kjøretøy per døgn på tre tellingspunkter. (Kilde: Stavangerbilder 2025) Den neste figuren viser utviklingen i bilparken i Stavanger. Figuren viser at antall biler er økende for alle typer. Dette indikerer fortsatt økende trafikk. Figur 18: Bilparken i Stavanger. (Kilde: Stavangerbilder 2025.) Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

77 Antall biler Rogaland Revisjon IKS Neste figur viser utviklingen i antall personbiler i Stavanger i perioden og person- og varebiler for landet som helhet: Figur 19: Personbiler per 1000 innbyggere i Stavanger og person- og varebiler for landet. (Kilde: SSB.) Antall personbiler per 1000 innbyggere i Stavanger Antall personbiler og varebiler < 3,5 tonn per 1000 innbyggere i landet Grafene for Stavanger og landet viser ikke det samme, men de viser helt parallelle løp. Figuren viser at antall personbiler per 1000 innbyggere har økt både i Stavanger og År landet som helhet, men veksten ser ut til å flate ut fra 2007 til A: Totalt antall parkeringsplasser i sentrum er lik Tellinger av antall p-plasser i sentrum gjennomført av transportplanavdelingen viser følgende utvikling: Figur 20: Utviklingen i antall parkeringsplasser i Stavanger sentrum. (Kilde: Miljøplan og transportplanavdelingen.) Figuren viser at i 2009 var det of- Det foreligger tall for antall parkeringsplasser for 1997, 2004, 2006, 2007 og Fra 2004 har antall parkeringsplasser gått ned. Tallene som kommunen har oppgitt, viser at antall plasser i 2009 er 288 flere enn i Dette er en økning på 11 %. I samme periode har antall biler økt med Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

78 fentlige parkeringsplasser i parkeringshus og i gater mot 2560 i Antall parkeringsplasser er redusert siden I januar 2010 vil P-Kyrre åpne med 310 plasser. Det vil bli anlagt 340 p-plasser ved det nye konserthuset i Bjergsted. Stavanger parkering opererer med høyere antall både i 1997 og Dette har med hvordan man definerer Stavanger sentrum, å gjøre. For øvrig hevder parkeringsselskapet at antall parkeringsplasser i sentrum har gått noe ned sammenlignet med Dette begrunnes med at det er fjernet rundt 200 parkeringsplasser på gateplan samtidig som antall parkeringsanlegg og parkeringsplasser er det samme. Spørsmål omkring parkering har vært behandlet flere ganger i politiske organer: Bystyresak 105/05: Sett bilen hjemme-kampanje. Bystyret ber om at det utarbeides en kommunedelplan for parkering med et perspektiv på år. I planen vurderes bl. a. ordninger får å bedre tilstrømmingen fra parkeringsområdene til sentrum, samt løsninger for etablering av ytterligere parkeringsområder nær bykjernen. Parkeringsnormen bør knyttes til nivået på kollektivtilbudet. I sentrum må korttidsparkering prioriteres på bekost- vel 33 %. Ifølge opplysninger fra Stavanger parkering er antall parkeringsplasser i 2009 noe lavere enn i En reduksjon i muligheten til å parkere i sentrum vil være avgjørende for å oppnå målsettingen om redusert trafikk. Politikernes ønske om økt tilgang på parkeringsplasser og redusert trafikk står i motstrid til hverandre. Bystyresak 13/06: Kommuneplan , forslag til endelig plan: Parkeringsnormen: Bystyret ber om at det legges frem en egen sak med en evaluering, og eventuelt endring av parkeringsnormene i Stavanger. Bystyresak 44/07: Melding om kommunedelplan parkering Bystyret har i sitt vedtak i melding om kommunedelplan for parkering lagt blant andre følgende føringer for parkering i Stavanger sentrum: Kommunedelplan for parkering må stimulere til handel, trivsel og bosetting i sentrum og bygge på overordnede mål i fylkesdelplanen og kommuneplanen om å redusere transportbehovet i byområdet. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

79 ning av langtidsparkering. Kommunedelplanen for parkering skal omhandle hvordan en kan øke parkeringskapasiteten for å beholde sentrum som et sterkt handelssentrum. Kommunedelplanen må besvare utfordringen i forhold til hvordan parkeringsplasser på gateplan kan erstattes med nye underjordiske parkeringsløsninger. Kommunedelplanen må vise hvordan en eventuell riving av parkeringshuset på Jorenholmen skal håndteres i forhold til behovet for nye parkeringsplasser som da vil oppstå. KBU 351/09: Avgifter for parkering i Stavanger sentrum. Stavanger kommune har en parkeringspolitisk målsetning hvor en skal tilrettelegge for arealeffektive parkeringsløsninger, og hvor målet er å stimulere til redusert bruk av privatbil. Samtidig skal det tilrettelegges for en levende by med et aktivt og godt nærings- og kulturliv, og i tillegg skal det være attraktivt å bo i sentrum. For å få til dette må det legges opp til et parkeringssystem som ivaretar alle forhold, samt har en miljøgevinst. I saken siteres Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland : Dersom målet om økt kollektivandel skal nås, må utviklingen av kollektivtilbudet kombineres med restriksjoner på bilbruken i form v begrensninger på antall parkeringsplasser, redusert fremkommelighet eller økte kostnader ( ). Tilgang på parkeringsplasser, offentlige og private, parkeringsreguleringer og pris på parkering har stor betydning for muligheten til å regulere biltrafikken, spesielt i byene. Tilgang til parkeringsplass ved arbeidsplassen og prisen på denne er en avgjørende faktor for bruk av bil på arbeidsreiser. KBU : Fjellhall for parkering under Bergeland. Rådmannnens vurdering: Biltrafikken er den viktigste kilden for klimagassutslipp i byer. Gjennom Framtidens Byer og Ordføreavtalen har Stavanger forpliktet seg til å redusere klimagassene. For få ned bilbruken må det satses på miljøvennlige transport- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

80 former samtidig med restriksjoner på privatbiltrafikken. Konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren anbefaler nettopp en slik strategi i form av bybanesatsing og virkemidler for få ned bilbruk. Parkering er et sentralt virkemiddel som har stor betydning for valg av transportmiddel. Vegnettet i Stavanger sentrum blir periodevis overbelastet og det oppstår kø- og avviklingsproblemer på mange steder. Det skaper framkommelighetsproblemer for kollektivtrafikken. Ukritisk tilrettelegging av flere p-plasser i sentrum vil trekke mer biltrafikk til sentrum og helt klart forsterke trafikkproblemene ytterligere. Mer parkering gir mer biltrafikk. Det ble vedtatt å legge frem egen sak til bystyret som avklarer videre planarbeid med fjellhall for parkering under Bergeland. A: Øke andelen miljøvennlig transport. C: Bilandel reduseres fra 68 % i 1998 til 60 % i C: Kollektivandelen økes fra 8 % i 1998 til 10 % i Regional reisevaneundersøkelse på Jæren 2005 viser (formannskapssak ): 94 % eier eller disponerer bil i husstanden regionalt mot 87 % nasjonalt. Bilbruken stiger i de fleste grupper og er klart høyest blant menn, middelaldrende, grupper med høy utdanning og grupper med høy inntekt. 71,3 % av alle reisene i regionen blir gjort med privatbil. Bilandelen av totalt antall reiser i Stavanger er på 68 %. Daglig bilbruk til arbeid er den samme som i Kvinner og yngre reiser kollektivt. Av det totale antall reiser i Stavanger er kollektivandelen 9 %. Innad i kommunen har reiser til Stavanger sentrum en kollektivandel på 25 %. Dette er en økning fra Stavanger kommune viser et sterkt engasjement for å få flere til å bruke sykkel til og fra arbeid. Så langt har de ikke lyktes med det. Det er en liten økning i antall kollektivreiser, men bilbruken øker likevel. Målsettingene om mer miljøvennlig transport er ikke nådd. Bystyret (74/08) uttalte seg slik til Nasjonal Transportplan NTP : Stavanger kommune vil påpeke at det er viktig å få etablert en bybane/kombibane mellom Sandnes og Stavanger samt til Forus og Stavanger lufthavn Sola så tidlig som mulig i planperioden for å kunne få et tilfredsstillende kollektivtilbud i regionen. C: Gangandelen økes fra 17 % Andelen fotturer utgjør 14,2 %. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

81 Antall sykler Rogaland Revisjon IKS i 1998 til 19 % i 2010 C: Sykkelandelen økes fra 6 % i 1998 til 10 % B: Reiser fordelt kollektivt, bil, sykkel, gående 8,7 % bruker sykkel daglig til arbeid. I innbyggerundersøkelsen 2009 ble det spurt om reisevaner. 14 % svarer at de bruker det kollektive transportilbudet hver dag. 8 % svarer at de bruker sykkel daglig som fremkomstmiddel i Stavanger. På spørsmålet om hva som skal til for å bruke det kollektive transportilbudet, svarer 55 % pris, 33 % endret rutenett, 31 % bedre punktlighet og 30 % hyppigere avganger i rushtiden År Figuren viser resultat av sykkeltellinger ved Kannik gangbro i september måned i perioden : Figur 21: Antall sykler i løpet av døgnet som passerte over Kannik gangbro i september Figuren viser en nedgang i antall passerende syklister fra 2004 til Fra 2007 til 2008 ses en kraftig økning. B: Antall km sammenhengende sykkelstier. KOSTRA-tall (M1 - Konsern - Samferdsel nivå 3) for gang- og sykkelveg som er et kommunalt ansvar, viser en økning fra 74 km i 2001 til 85 km i KBU 353/09: Stavanger kommune har høye ambisjoner om sykkel som transportmiddel og har siden tidlig 90-tallet hatt fokus på sykkel både i planlegging og drift. I en undersøkelse utført av Syklistenes Landsforbund får Stavanger en score litt over gjennomsnittet for 20 norske byer. Ber om egen sak om hvordan følge opp tiltak for å forbedre syk- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

82 keltilbudet i Stavanger kommune. KBU 315/09 gjelder kommunedelplan for sykkelstamveg Stavanger-Forus-Sandnes. Sykkelstamvegen har utgangspunkt i Stavanger kommunes arbeid med kommunedelplan for sykkel og syklister. Ideen om en sykkelstamveg er å etablere en høystandard sykkelveg som legger til rette for overflytting av arbeidsreiser fra bil til sykkel. Hovedsatsingsområdet er å bedre tilgjengeligheten for syklister til og fra Forus. Satsing på et høyverdig og gjennomgående sykkeltilbud vil være et miljøvennlig tiltak for å begrense bilveksten til og fra forusområdet, og er således i tråd med intensjonen i Fremtidens byer. C: Miljøvennlige kjøretøy økes fra ca 40 i dag til 5 % av bilparken innen 2010 Kommunalstyret for tekniske driftstjenester (KTD) behandlet i 2006 sak om bruk av naturgassdrevne kjøretøy i kommunal virksomhet (73/06). Her opplyses det at Stavanger kommune er representert i prosjektgruppen HyNor, et nasjonalt utviklingsprosjekt for å fremme utnyttingen av hydrogen i norsk transportsektor. I prosjektet i Stavanger er det kjøpt inn fire Toyota Prius hybridbiler.. Teknisk drift vil ved forestående anskaffelser av nye tjenestebiler legge spesiell vekt på miljøaspektet, under forutsetning av at aktuelle miljøkjøretøy har noenlunde samme funksjonalitet og totaløkonomi. KTD vedtok enstemmig: Stavanger kommune viser vilje til å ta i bruk mer miljøvennlige kjøretøy i egen virksomhet. 1. KTD vil at Stavanger skal være en god kommune som tenker miljø ved innkjøp av kommunale biler. Bilene merkes spesielt med Stavanger kommunes miljøprofil. 2. Administrasjonen bes om å prioritere naturgassdrevne biler ved fremtidig innkjøp, så sant de har samme funksjonalitet og total økonomi. På sikt skal Stavanger kommunes bilpark bestå av kjøretøy uten fossilt brensel. KMU har behandlet sak om bruk av biogass i renovasjonsbiler (43/09). Det opplyses at det skal satses på kjøp av biogass-kvoter i sammenheng med drift av renovasjonsbiler som kjører på oppdrag for Stavanger kommune. Biogass fra IVARs kloakkrenseanlegg ble regionalt tilgjengelig gjennom Lyse Gass sitt naturgassnett. Renovasjonsbilene som kjører for kommunen kan gå på biogass. Bruker man biogass som drivstoff i kjøretøy, er utsippene i prinsippet klimanøytrale. Ved at den erstatter fossilt brennstoff (diesel) har bio- Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

83 gassen en klimaavlastende effekt. Biogass er 90 % klimanøytral sammenlignet med naturgass eller diesel. Renovasjonen har i dag 1 naturgassdrevet renovasjonsbil som også kan gå på biogass. Men biogassen kommer kun til å utgjøre en brøkdel av den gassen som til enhver tid strømmer gjennom Lyses ledningsnett. Løsningen er å kjøpe rene biogass-kvoter fra Lyse Gass. Utskiftningstakt: 3 biler årlig. Totalt 14 renovasjonsbiler kjører i Stavanger. I formannskapssak 3150/09 orienterte rådmannen om at man ønsket å hente inn anbud på leasing av biler med utprøving av biogassbiler til hjemmesykepleien, fysioterapitjenesten og barnevernet og resten av bilparken som lavutslippskjøretøy. Kommunen søker å legge til rette for utprøving av elbil i hjemmesykepleien på Storhaug. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

84 Område: Forurensning Stavangers befolkning, natur-/vannmiljø og kulturminner skal ikke utsettes for skadelig eller uønsket forurensning. Stavanger skal ta sin del av ansvaret for å følge opp internasjonale og nasjonale mål for utslippsreduksjoner (SO2, NOx, KFK og CO2). Luft-forurensning A: Lokal forurensning som gir skader eller ulemper for helse og miljø skal hindres. Luftkvaliteten i Stavanger overvåkes ved to målestasjoner. Resultatene publiseres på nettstedet: Figur 22: Kart over målestasjoner for luftkvalitet i Stavanger Statusrapport 2008: overvåking av lokal luftkvalitet i Stavanger opplyser at hovedkilden til lokal luftforurensning i Stavanger er skapt gjennom menneskelig aktivitet: trafikk og i mindre grad boligoppvarming. Vurderingstersklene er overskredet for begge målestasjoner for svevestøv og NO2. Vurderingsterskler for CO har tidligere blitt overskredet, men ikke i Sammenlignet med andre norske byer ligger Stavanger på et lavt til moderat nivå iht lokal luftforurensning. Dette henger sammen med at Stavanger har mye vind og nedbør. Økt forurensning med overskridelser av grenseverdi kan oppstå på kalde, tørre vinterdager med mye trafikk. Luftmålinger viser at luftkvaliteten i Stavanger for det meste er god. Dette har sammenheng med naturgitte forhold som mye vind og nedbør og er ikke et resultat av kommunens innsats på området. Økt forurensning med overskridelser av grenseverdi kan oppstå på kalde, tørre vinterdager med mye trafikk. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

85 A: Stavanger kommune skal bidra i arbeidet med å nå de Klimagassutslipp i STAVANGER i 2005, kildefordelt Andel av nasjonalt utslipp er 0,5 prosent Figur 23: klimagassutslipp I Stavanger i 2005 fordelt på kilder. Kilde: Formannskapssak 3076/08. Deltakelsen i programmet Framtidens byer kan bidra til nasjonale målsettingene for luftforurensning. C: Utslipp av klimagasser skal Figuren viser at 63 % av klimagassutslippene i Stavanger skriver seg fra vegtrafikken. 23 % kommer fra oppvarming og kjøling. måloppnåelse når det gjelder luftforurensning. Det meste av utslippene stammer fra vegtrafikk. Uten tiltak som være 30 % lavere i 2010 enn i Veitrafikk 63 % Handlingsprogrammet for Framtidens byer har som målsetting 20 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2020 sammenlignet med Sta- begrenser utslipp fra denne kilden, vil målsettingen vanskelig kunne nås. vanger og Sandnes har vedtatt et felles handlings- Prosessutslipp 5 % Oppvarming/ kjøling 23 % Skip, fly og motorredskap 9 % program. Transporten for de to kommunene samlet utgjorde i 2006 ca 67 % av de samlede direkte klimagassutslipp. Transporttiltak er derfor helt sentralt. Da bystyrets fattet sitt vedtak, ble et avsnitt om veg-prising med rushtidsavgift tatt ut av handlingsprogrammet (bystyresak 14/09). Stavanger kommune vil gjennom ulike tiltak bidra aktivt til at antall plastposer i Stavanger går ned (formannskapssak 145/08). Plastposen produseres av olje og gass og genererer betydelige utslipp av CO 2 i tillegg til søppelproblem hvor plastposene har svært lang nedbrytingstid. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

86 B: CO2-ekvivalenter per innbygger Figuren under viser utslipp av klimagasser fra vegtrafikk totalt og per innbygger i de største byene i Norge. Figur 24: Utslipp av klimagasser fra vegtrafikk i kommunene med mest utslipp totalt og per innbygger i Tonn CO2- ekvivalenter. Kilde SSB. Ifølge SSB har utslippene av klimagasser fra vegtrafikk i norske kommuner økt med 31 % siden Dette skyldes økt transport av gods og personer. Data fra 2006 viser at både Oslo og Trondheim har lavere utslipp av klimagasser per innbygger fra vegtrafikk enn Stavanger. Utslipp av CO2-ekvivalenter fra alle kilder per innbygger viser en nedgang i perioden Etter 2000 er tendensen stigende. Denne utviklingen er i strid med målsettingen om reduserte utslipp. SSB opplyser at tallmaterialet på kommunenivå kan være noe usikkert. Neste figur viser utslipp av klimagassene CO2, CH4 og N2O fra alle kilder målt i CO2-ekvivalenter i Stavanger. Figuren viser nedgang i klimagassutslippene i perioden Utslippene har igjen økt fra Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

87 Tonn Rogaland Revisjon IKS 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 25: Utslipp av klimagasser i Stavanger (CO2, CH4 og N2O) fra alle kilder målt i CO2-ekvivalenter. Tonn. (Kilde: SSB.) Tallmaterialet fra SSBs utslippsmodell er hovedsakelig basert på beregninger og ikke eksakte tall. SSB opplyser at tallene kan ha mange feilkilder, og at de ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte kommune. År B: NO2 Data fra målinger av konsentrasjonen av NO2 i lufta i Stavanger framgår av figuren under. Figur 26: Overskridelser av grenseverdi for årsgjennomsnitt for NO2 stavanger (Våland). (Kilde: I Statusrapport 2008: overvåking av lokal luftkvalitet i Stavanger opplyses det at det mangler pålitelige tallverdier for Kannik når det gjelder måling av NO2 i måleperioden i Det er grunn til å anta at verdiene ved Kannik ligger over Vålands nivå. De tallene som finnes viser en tendens til økning av forurensning med NO2 på Kannik generelt. Spesielt på enkelte dager med inversjonsvær kan det med sikkerhet ikke utelukkes at NO2 ikke kommer over grenseverdien for timesmiddel for NO2. Pga Stavangers geografiske, demografiske og klimatiske situasjon er det lite trolig at NO2- nivået på Kannik ligger over grenseverdiene på årsmiddel-nivå. Grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen for NO2 ved Kannik er overskredet. Ellers mangler en sikre data for Kannik pga tekniske problemer. Konsentrasjonene ved Våland målestasjon ligger godt under grenseverdi for årsgjennomsnitt. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

88 Grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen med NO2 ved Kannik er overskredet.. B: PM10 Figuren under viser konsentrasjonen av svevestøv PM10 i lufta i Stavanger Figur 27: Overskridelser av grenseverdi for årsgjennomsnitt for PM10 Stavanger (Kannik). (Kilde: Grafene viser at nivåene på svevestøv, PM 10, ligger over nivåene fra 2007, men har gått ned i et 4- årig perspektiv. Måleverdiene ligger under grenseverdien, markert med rød linje. Konsentrasjonen av svevestøv PM10 ved Kannik målestasjon gir i perioder grunn til bekymring. Det kan bli behov for tiltak både langsiktig og i akutte situasjoner. verdien. Grafene viser et generelt høyere nivå i Kannik, sammenlignet med Våland. I desember 2008 blir det målt høye verdier av PM 10 på Kannik og her nærmer forurensningen seg grense- Statusrapport 2008: overvåking av lokal luftkvalitet i Stavanger konkluderer slik i punkt 4.4: Siden målingene kom i gang vinteren 1999 har Stavanger hatt mer forurensning av svevestøv enn NO2 og CO ift til grenseverdiene. Dette er også tilfelle for Helsebasert øvre vurderingsterskel for døgnmiddel PM 10 på Kannik ble overskredet på enkelte dager. Vi ser en tendens til økning av NO2 med mulige overskridelser på Kannik, men pga feilkilder kan vi ikke konkludere sikkert. Det er ikke nødvendig å iverksette tiltak med tanke på CO. Det kan være aktuelt med tiltak for å redusere forurensningen i form av PM10 og NO2 i Kannik for å unngå negativ innvirkning på vegetasjonen og helsen til enkelte følsomme befolkningsgrupper. Individer med eksisterende lunge- og hjerte- karsykdom og diabetes, samt fostre, barn Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

89 og eldre er sårbare grupper. Dette kan dreie seg om langsiktige tiltak eller strakstiltak på dager med akutt forurensning. Dvs trafikkreduserende tiltak der det er mest trafikk: med geografiske og/ eller tidsavhengige tiltakselementer. Nedre vurderingstersklene ble overskredet for begge målestasjoner for NO2 og PM10. Vurderingsterskler for CO er ikke overskredet i 2008, men det har skjedd tidligere år. Værsituasjonen i perioden kan ha bidratt til at nivået for CO har vært lavt. B: Metan Landbruket er største utslippskilde. Framtidens byer handlingsprogrammet- har en målsetting om å ta i bruk metangass fra landbruket til transportsektoren og til bygg. Støy A: Innen år 2005 bør ingen i sitt bomiljø eller i friområder utsettes for støy over gjeldende normer og retningslinjer. B: Antall personer/boliger plaget av støy over 30 dba. Ifølge Miljøstatus i Rogaland (http://rogaland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=519) er støy fra vegtrafikken den dominerende årsaken til støyplager, og det er over personer som er plaget av slik støy. Figuren under viser at folk i Rogaland er mer plaget av støy enn folk ellers i landet. Undersøkelser viser at mange er plaget av støy. Vegtrafikken er den viktigste kilden. Målsettingen om redusert støy er ikke nådd. Figur 28: Personer plaget av støy i Rogaland sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Kjelde: Vegvesenet har utarbeidet støykart for Stavanger kommune. Disse viser verdier over Lden 75 (et mål for støy) langs hovedtrafikkårene E39, R44 og R509. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

90 Vegvesenets rapport 2007/18 viser at i Stavanger og Sandnes vel personer er utsatt for støy over 55 Lden. Av disse opplever knapt 2000 støy over 70 Lden. Forurensning i sjø- og ferskvannsresipienter A: Kommunen skal ta hånd om avløpsvann slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. A: Forurensingsutslipp i resipienter skal ikke være så stort at det er til særlig hinder for et naturlig dyre- og planteliv i og omkring bekker, innsjøer og fjorder. Det meste av avløpsvannet i Stavanger ledes gjennom et oppsamlingssystem som leverer avløpsvannet videre til det interkommunale selskapet IVARs hovedledninger. IVAR transporterer avløpsvannet til Sentralrenseanlegget Nord- Jæren (SNJ) hvor det renses. SNJ er et kjemisk anlegg som ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune ca. 10 km nord for Stavanger. Det rensede vannet ledes ut på 80 meters dyp i Håsteinfjorden 1,6 km fra land. SNJ er dimensjonert for personekvivalenter (pe) og ble satt i drift 13. mars Ifølge IVARs nettsider er det stilt følgende rensekrav i utslippstillatelsen: Parameter Grenseverdi Renseeffekt Biokjemisk oksygenforbruk (BOF 5) 25 mg O/l 70 % Kjemisk oksygenforbruk (KOF) 125 mg O/l 75 % Stavanger kommune ved vann- og avløpsverket har en utslippstillatelse for hele avløpssystemet. I utslippstillatelsen er det satt miljømål for Hafrsfjord, Gandsfjorden, Byfjorden, Håsteinsfjorden, Mosvatnet, Litle- og Store Stokkavatn og Hålandsvannet. Utslippstillatelsen er gitt av Fylkesmannen i Rogaland. Hovedplan for vannmiljø og avløp er under rullering. Ifølge VA-sjefen vil tidsfristene for de svært få resterende opprydningstiltakene for de kommunale utslippene til vannforekomstene bli avklart i samarbeid med myndighetene og inngå i forvaltningsplanen fram til Det meste av avløpsvannet i Stavanger blir ledet til Sentralrenseanlegget Nord-Jæren og renset der før det slippes i fjorden. Det meste av opprydningstiltakene med hensyn på kommunale utslipp til vannforekomstene er således gjennomført. Likevel finnes fortsatt noen direkteutslipp i private utslippsledninger. Hovedplan for vannmiljø og avløp er under rullering. Resterende tiltak vil bli beskrevet i utarbeidelsen av forvaltningsplanen fram til Ifølge nettstedet har Statens forurensningstilsyn innført kostholdsråd for deler av fjordområdene rundt Stavanger. Kostholdsrådene gjelder for mat som innbyggerne rundt fjordområdene fanger selv, fisk og Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

91 skalldyr. De berørte områdene framgår av kartet nedenfor: Målet er at kostholdsrådene i alle norske havner skal være opphevet innen Stavanger Hamn Arbeidet med sikte på å rydde opp i forurensede sedimenter i Stavanger tok til i august Fylkesmannen la i 2004 fram en rapport som oppsummerer arbeidet med kartlegging av forurensesde sedimenter i Stavanger havn. Vågen og Bangarvågen er høyest prioritert. I 1996 ble Samlerapport for Rogaland Forurensningsundersøkelser i sjøområder. Rapport RF-96/245 lagt fram. tene er publisert på Siden rapporten er frå så langt tilbake som 1996, kan det tenkes at forholdene er annerledes i dag, men vi har ikke hatt tilgang til nyere data. Når det gjelder Hafrsfjord, opplyser VA-sjefen at det meste av avløpene fra Stavanger ble avskåret på slutten av 1970-årene, og tilførslene ble kraftig redusert. Under følger et utdrag fra samlerapporten. Håsteinsfjorden Området er djupt og ope utan tersklar, dette gjer dermed at utskiftinga av vatn er god. Resipienten mottar utslepp frå hovudrenseanlegget på Nord-Jæren. I tillegg er det noko utslepp frå landbruk. I området rundt Risavika finn ein sediment som inneheld til dels høge verdiar av bly, kobbar, sink, PAH og PCB. K O N S E K V E N S A R: Fare for opphoping av organisk materiale og tungmetall i området ved Risavik. M O G E L E G E T I L T A K: Overvaking av både vatnmassar og sediment for å vurdere endringar i næringssaltbelastninga. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

92 Hafrsfjord Området er delt inn i to grunne basseng, og har ein dårleg utskifting av vatn fordi det er ei grunn terskel i det ytterste bassenget. Sjølve fjorden har stor tilføring av kloakk, i tillegg er det høg avrenning frå jordbruk. Ein finn også høge verdiar av tungmetall, blant anna kadmium og PAH. K O N S E K V E N S A R: Indre del av bassenget har jamleg oppblomstring av algar. I tillegg er botnsamfaunaen sterkt belasta. M O G E L E G E T I L T A K: Minske avrenning frå jordbruk og kommunale avløp. Byfjorden - Gandsfjorden Byfjorden er delvis innelukka med øyer, men har to relativt opne og sentrale basseng. Utskiftinga av vatn er dermed nokså god. Vidare innover i Gandsfjorden er utskifting av vatn dårlegare på grunn av tersklar. Oksygeninnhaldet er også spesielt lavt i djupvatnet innerst i fjorden ved Sandnes. Sedimenta både i ytre og indre delar av området er sterkt belasta, og har høge verdiar av tungmetall (spesielt kvikksølv, bly, kadmium, PAH, PCB og TBT). Den organiske belastninga til dette fjordsystemet er i tillegg relativt høg som følgje av utslepp frå avløp, sjølv om dette er under utbetring. K O N S E K V E N S A R: Dårlig tilstand i botndyrfaunaen. I tillegg frårådar myndigheitene folk å spise skjell og fiskelever frå desse områda. M O G E L E G E T I L T A K: Utbetring av leidningsnettet slik at tilføring av organisk materiale avtek. Stavangervassdragene ble undersøkt i 1990-årene. Følgende problemområder påpekt (kilde: Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

93 Store Stokkavatn: Innsjøen er reservevannkilde for Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes. Tilførselsbekker og arealavrenning gir høyere belastning enn ønskelig, særlig mht. bakterier og organisk stoff. Mosvatnet: Høye fosfortilførsler, lav mottakerevne pga. liten vanntilførsel. Men høy selvrensningsevne etter fiskefjerningstiltak. Høy trofigrad, tidvis oppblomstring av blågrønnalger. Hålandsvatnet: Innsjøen har i dag moderate eutrofieringsproblemer. Tidvis lav biologisk selvrensningsevne. Vann- og avløpsverket opplyser at det tas jevnlige prøver av vannet i Store Stokkavatn, Hålandsvatnet og Mosvatnet. Det arbeides med planer for å føre private utslipp fra ca 40 husstander ved Hålandsvannet inn på det kommunale avløpsnettet. I høringsutkastet til Klima- og miljøplan framgår det at det ved Store Stokkavatn er etablert fem renseparker som skal ta hånd om overvann og avrenning fra landbruk og vegarealer i nærområdet. Ved Litle Stokkavatn ble det etablert en rensepark i 2001 pga økt gjengroing. I Mosvatnet beiter i dag store mengder sik på dyreplankton. Dette gir grobunn for høy vekst av planteplankton. I Hålandsvatnet har det periodevis vært oppblomstring av blågrønnalger de siste årene. Det er gjort tiltak i landbruket i nedslagfeltet, og det er etablert to renseparker. I KMU-sak 132/08 ga vann- og avløpsverket en orientering om avløpssituasjonen i Stavanger kommune med bakgrunn i mediaoppslag sommeren 2008 om utslipp av avløpsvann i bl.a. i Gauselvågen og Forusstranda. Her opplyses det at Stavanger nå leverer i gjennomsnitt ca 27 mill. m3 avløpsvann til SNJ. Dette er mengder som er blitt fjernet fra de nære fjordavsnittene. I tillegg til oppryddingen i egne utslippsledninger er det etablert avskjærende systemer som også har fanget opp svært mange private utslippsledninger. Dette arbeidet er for det meste utført, men fortsatt fjernes det noen få direkteutslipp, bl. a. fra noen små boligfelt som ikke er tilknyttet offentlig nett. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

94 Mg/l Rogaland Revisjon IKS Utslippene som ikke er sanert, representerer en liten del selv om enkelte kan gi negative effekter lokalt. Det ble høsten 2009 gjennomført en brukerundersøkelse for kommunens vann- og avløpstjeneste. Her scorer Stavanger over gjennomsnittet for spørsmålet Hvor fornøyd er du med renheten på vannet i elver, fjorder og innsjøer i kommunen?. A: Forurensning skal ikke under noen omstendighet være synlig for befolkningen, og ulemper som lukt eller misfarging skal ikke være begrensende for friluftsaktiviteter. Sommeren 2008 og 2009 har det vært diverse medieoppslag om utslipp av avløpsvann på Forusstranda badeplass og Gauselvågen (KMU-saker 132/08 og 170/09). Vann- og avløpsverket arbeider kontinuerlig med å sanere utslipp som ikke er tilknyttet offentlig nett. Opprenskingen ved Forusstranda badeplass og området ned mot Gauselvågen skal være sluttført i Måloppnåelsen er avhengig av at planlagte avskjærende arbeid på avløp blir fullført, og at gjenstående direkteutslipp fra noen små boligfelt blir sanert fortløpende. B: Utslipp av fosfor og nitrogen fra husholdninger og 4 3,5 Figuren viser konsentrasjon av fosfor i vannet inn og ut av SNJ: Avløpsvannet som blir sluppet ut fra Sentralrenseanleg- kommunalt avløp, eventuelt 3 get Nord-Jæren blir renset i fordelt på resipient (sjø, ulike ferskvannslokaliteter). 2,5 2 1,5 Konsentrasjon (mg/l). Inn middel Tot-P Konsentrasjon (mg/l). Ut middel Tot-P Figur 29: Konsentrasjon av fosfor inn og ut av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren. (Kilde SSB.) henhold til gjeldende krav. 1 0, År SSB har ikke data om utslipp av nitrogen fra SNJ. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

95 Forurensning til grunn/jord A: Miljøgifter skal ikke tilføres offentlig avløpsnett eller grunn Ifølge kommuneplanen er det avdekket 30 steder i Stavanger med forurenset grunn. Stedene framgår av kartet under. I 2008 kartla Stavanger kommune alle de 130 barnehagene i byen, sammen med 7 lekeplasser. Undersøkelsene viser at det er behov for å skifte ut jordmasser i 30 av 130 barnehager i kommunen og på 5 av lekeplassene. I tillegg skal CCA (krom, kobber, arsen)- og kreosotimpregnerte kantstokker skiftes ut i 111 barnehager. Dette skal være gjennomført innen Det er positivt at kommunen har utarbeidet et aktsomhetskart som viser hvor det kan ligge forurensning i grunnen. Utskifting av forurensede jordmasser i barnehager og på lekeplasser er under arbeid. Krom, kobber, arsenog kreosotimpregnerte kantstokker skal skiftes ut i løpet av Dette vil redusere utslipp av miljøgifter til grunnen på lekeområdene. Miljø og bærekraftig utvikling Stavanger kommune

Forsidefoto: Rogaland Revisjon. Motiv fra Mosvatnet

Forsidefoto: Rogaland Revisjon. Motiv fra Mosvatnet M Forsidefoto: Rogaland Revisjon. Motiv fra Mosvatnet Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober

Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12/10 Notatene er utkast, og vil bli endret. Det vil skje fortløpende bearbeiding

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Foto: Tor Kjell Knudsen Innhold Innhold...2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Hensikt...3 2 Kommunens virkemidler...3 3

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200807065 : E: 140 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 Bystyret 06.09.2011 MILJØPLAN

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen

2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Referanse 2007/3108-45 15.10.2012 Dato Referat fra Ledelsens gjennomgåelse 15.10.12 Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE REGULERINGSPLAN SJEKKLISTE/KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE

EIGERSUND KOMMUNE REGULERINGSPLAN <PLANID> <PLANNAVN> SJEKKLISTE/KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN SJEKKLISTE/KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Ja/Nei Merknad NATURGRUNNLAG OG BIOLOGISK MANGFOLD Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske,

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport ENØK Mars 2008 Gjesdal kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon... 3 2.2 Bakgrunn, formål

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5851-2 30373/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer