InterMedia, Universitetet i Oslo FoU FOR NASJONALT LÆRINGSNETT 1 INNLEDNING. 1.1 Oppdragsbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterMedia, Universitetet i Oslo 27.08.01. FoU FOR NASJONALT LÆRINGSNETT 1 INNLEDNING. 1.1 Oppdragsbeskrivelse"

Transkript

1 InterMedia, Universitetet i Oslo FoU FOR NASJONALT LÆRINGSNETT 1 INNLEDNING 1.1 Oppdragsbeskrivelse InterMedia har i brev av fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fått i oppdrag å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt tilknyttet arbeidet med å utvikle et Nasjonalt læringsnett. Hensikten med FoU-prosjektet skal være å gi innspill til de problemstillinger en står overfor når det gjelder å legge til rette for læringsvirksomhet på den arena som Læringsnettet vil utgjøre. Prosjektet skal bidra med å samle inn, systematisere og analysere erfaringer og aktuell forskning nasjonalt og internasjonalt. Kort fortalt skal dette gjøres gjennom arbeidet med tre delprosjekter der ulike perspektiver på et framtidig læringsnett belyses og drøftes med utgangspunkt i empiriske undersøkelser og analyser. Del-leveransene med mål, krav til leveranser og tidsplan beskrives nærmere senere i prosjektplanen. Prosjektet skal resultere i delrapporter som i tillegg til en beskrivende og analyserende del også skal inneholde anbefalinger vedrørende de veivalg en står overfor når det gjelder læringsvirksomheten i Læringsnettet. Underveis i prosjektet skal det holdes tett kontakt med departementet slik at FoU-virksomheten kan relateres til de initiativ som tas for å utvikle Læringsnettet. Prosjektplanen beskriver leveransene nærmere og angir milepæler og tidsfrister for leveranser underveis i prosjektet. Planen inneholder også en konkretisering av en fjerde leveranse, tilknyttet FoU-arbeidet for Nasjonalt læringsnett. Prosjektperioden varer fra august 2001 til august Bakgrunn og formål I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets IKT i norsk utdanning: Plan og i Nærings- og handelsdepartementets enorge-satsing er etableringen av et læringsnett for norsk utdanning et mål i Etableringen av et Nasjonalt læringsnett i Norge er en ambisiøs satsing. Det ble høsten 2000 gjennomført et forarbeid for å utrede nærmere hva et nasjonalt læringsnett kan være og for å klarlegge grunnlaget for et statlig engasjement på området de nærmeste årene. Dette arbeidet er nedfelt i Bjørn Ness Rapport om arbeidet med et nasjonalt læringsnett fra 5. februar Denne prosjektplanen bygger blant annet på denne rapporten og på anbefalingene i utredningsarbeidet. Den knytter særlig til det tredje av de parallelle løp som foreslås for 2001: FoU for det nasjonale læringsnettet 1

2 å opparbeide, systematisere og bearbeide kunnskap, informasjon og erfaringer av betydning fra arbeid og aktiviteter nasjonalt og internasjonalt av relevans for læringsnettet gjennom en organisert utviklings- og forskningsvirksomhet. Dette prosjektet er et tiltak for å utvikle et tverrfaglig- og tverrinstitusjonelt samarbeid om nye medier og læring. Prosjektforslaget er ikke avhengig av de vedtak om implementering av Nasjonalt læringsnett som Bjørn Ness foreslår i sin rapport. Det videre arbeid med Læringsnettet bør uansett skje i samspill med kompetente FoU-miljøer for å skaffe bedre grunnlag for å vurdere og begrunne veivalg i etableringen av Læringsnettet. Samtidig vil dette gi innsikt tilbake til de fagmiljøer som involveres, og slik bidra til å videreutvikle nasjonal FoU-kompetanse om nettbasert læring i Norge. 1.2 Konklusjoner fra forarbeid InterMedia, Universitetet i Oslo har utført to mindre delprosjekter for tilrettelegging av et nasjonalt læringsnett i Norge. Det første skisserer Tre veje for et nationalt læringsnet ut fra en kartlegging av tilsvarende nett i Danmark, Storbritannia og Canada. Den andre delrapporten diskuterer dimensjoner i Et brukerstyrt læringsnett for studenter i ulike situasjoner. Rapportene er å finne på I Tre veje for et nationalt læringsnet peker Gertsen Pedersen på tre ulike metaforer å forstå et nasjonalt læringsnett gjennom: Institusjon, Markedsplass og Nettverk. Vi antar at myndighetene vil legge opp en enhetlig offentlig styring av infrastrukturen i et nasjonalt læringsnett. Læringsnettet vil dermed ikke bli en markedsplass i fullt deregulert forstand, selv om det vil være åpent for forskjellige offentlige og private aktører som både samarbeider og konkurrerer. Markedsplass-metaforen må derfor ses i lys av de to andre, av de offentlige utdanningsinstitusjonenes rolle og i lys av aktiviteten i det sivile samfunns nettverk. Nasjonalt læringsnett skal legge til rette for og synliggjøre nye framgangsmåter for fleksibel læring i Norge, særlig slik disse skapes og utvikles i den offentlige utdanningssektoren, men også av andre aktører. Tilretteleggingen av Læringsnettet må dermed fokusere på både effektivitet og innovasjon. Effektivisering gjelder standardisering av de teknologiske løsningene i nettets infrastruktur, men også administrasjon og bruk av Læringsnettet. Innovasjon må forstås i koplingen mellom pedagogikk og teknologisk infrastruktur. Spørsmålet er hvilken added value det nasjonale læringsnettet kan gi den som søker og den som tilbyr utdanning. 2 MÅL OG DELMÅL MED PROSJEKTET Nasjonalt læringsnett skal være både en arena for læring og en infrastruktur for læring. I Rapport om arbeidet med et nasjonalt læringsnett skisseres arkitekturen for Læringsnettet i fire lag. Modellen som er presentert i rapporten ble senere noe justert og ser nå slik ut: FoU for det nasjonale læringsnettet 2

3 Rapporten anbefaler to løp i 2001 for å beskrive denne arkitekturen og de standarder den bygger på (første løp) og for å prøve den ut i prototyper og piloter (andre løp). Dessuten foreslås utvikling av en veilednings- og støttetjeneste i et fjerde løp. Det tredje løpet skal samle og bearbeide kunnskap i en FoU-innsats. Her må man forholde seg til arbeidet med de tre nederste lagene i de to første løpene, men særlig rette seg mot det fjerde laget, ressurser og tjenester i Læringsnettet. Med perspektiv fra læringsvirksomheten må det også stilles krav og spørsmål tilbake til arkitektur og prototyper. FoU-virksomheten vil også gi materiale til veilednings- og støttetjenester i det fjerde løpet. Man kan ikke utrede ressurser og tjenester i lag 4 uten sammenheng med arenaen som utvikles i lag 1 3. Innovasjoner i pedagogikk og mediebruk i Læringsnettet vil være knyttet både til tekniske grep og til applikasjonsutvikling. De framtidige muligheter i innovativ bruk av mellomvare (lag 2) må her ikke undervurderes. Skisse av InterMedias mulige FoU-innsats i utviklingen av Nasjonalt læringsnett 2001: Lag: Løp 2001: 4. Ressurser og tjenester 3. Utviklingsmiljø 2. Mellomvare 1. Infrastruktur, grunntjenester Første løp: Beskrive arkitekturen Andre løp: Prototyper og piloter lag Mulig prototyp Tredje løp: Samle/bearbeide kunnskap 3.4 Leveranse A+B Mulig utvidelse 3.3 Leveranse C+D Mulig utvidelse Mulig leveranse Mulig leveranse Fjerde løp: Veilednings- og støttetjenester 4.4 Mulig veiledn. 4.3 Mulig utvidelse Fokus i det prosjektet InterMedia nå skal gjennomføre vil være i 3.3 og 3.4 i figuren over (=leveranse A, B og C nedenfor). Disse tre leveransene vil understøtte en leveranse D knyttet FoU for det nasjonale læringsnettet 3

4 til lag 3 og 4 i det tredje løpet. Mulige prosjektutvidelser er anvist i kap. 6. Leveranser i det første året er angitt i kap. 3. Følgende mål formuleres for prosjektet august 2001 august 2002: Formålet med prosjektet er som tidligere nevnt, å bidra med å samle inn, systematisere og analysere erfaringer og aktuell forskning nasjonalt og internasjonalt. Ut fra dette er målene nærmere spesifisert på følgende måte: Hovedmål: Prosjektet skal stille kritiske FoU-spørsmål til de veivalg man står overfor i tilrettelegging for læringsvirksomhet på den arena som Det nasjonale læringsnettet vil utgjøre. Metode: Delmål: Dette vil skje ved å samle inn, systematisere og analysere erfaringer og aktuell forskning på området nasjonalt og internasjonalt. Fire leveranser som alle har et komparativt snitt (jf. nedenfor): A. Prosjektet skal bidra med en analyse av muligheter for læringsaktivitet i Læringsnettet i et pedagogisk perspektiv. B. Prosjektet skal bidra med en analyse av hvordan IKT-løsninger i Læringsnettet kan fungere som medier for læring for aktuelle brukere. C. Prosjektet skal bidra med en analyse av utviklingsmiljøer og utviklingsaktører for nasjonale læringsnett i andre land, som grunnlag for å gi innspill til det videre arbeidet med Læringsnettet. D. I prosjektet skal man konkretisere en leveranse som skal bidra med en vurdering og/eller videreutvikling av verktøy for samarbeidslæring rettet mot utviklingsmiljøet i Læringsnettet. 3 LEVERANSER De leveranser som foreslås her er innenfor rammen av et ettårig prosjekt, dvs. fram til 1. august Leveransene refererer til matrisen for implementering av Læringsnettet i 2001 i kapitlet over. Avhengighetsstrukturen i utviklingen av et Nasjonalt læringsnett vil som nevnt være kompleks og fordre at de ulike delene av satsingen samkjøres og tilpasses hverandre underveis. Dette innebærer tett samarbeid og faglig kvalitetssikring, noe som søkes ivaretatt i prosjektet FoU for Nasjonalt læringsnett. Særlig gjelder dette forholdet mellom leveranse A, B og konkretiseringen av leveranse D. I tillegg til de leveranser som her er skissert, vil det eventuelt være aktuelt å trekke inn hovedfagsstudenter som kan supplere prosjektet med ytterligere kunnskap og utdypende perspektiver. A. Pedagogiske innovasjoner For læringsvirksomheten i et nasjonalt læringsnett i Norge er det viktig å analysere pedagogikken og de pedagogiske innovasjoner i sammenliknbare, eksisterende læringsnett. Leveransen skal angi mulige strategier for det videre arbeidet med å implementere læringsvirksomhet i det nasjonale læringsnettet, sett fra et pedagogisk perspektiv. I arbeidet med dette delprosjektet vil det være et mål å jobbe tett sammen med de ansvarlige for leveranse B for samlet å avdekke aktuelle problemstillinger og komme med konkrete innspill som dekker både pedagogiske og medievitenskapelige aspekter ved satsingen. I tillegg skal det stilles kritiske FoU-spørsmål som kan bidra retningsgivende til de valg som tas i den videre utviklingen av Nasjonalt læringsnett. Planleggings- og gjennomføringsfasen av leveranse A og B vil derfor samkjøres og arbeidet vil følges opp med vitenskapelig bistand og FoU for det nasjonale læringsnettet 4

5 en parallell konkretisering av leveranse D. Prosessen med å utlede aktuelle pedagogiske og medievitenskapelig problemstillinger vil være en viktig del av utrednings- og analysearbeidet. Når det gjelder metode og datatilfang for denne leveransen, henvises det derfor til neste punkt. Ansvarlig: Prosjektleder Ann-Elin Bakken Leveranser: Rapport, ferdig våren B. Nye medier i en læringskontekst Et stadig økende antall aktører innen høyere utdanning i Norge tilbyr i dag nettbasert undervisning. I arbeidet med opprettelsen av Nasjonalt læringsnett, vil det være hensiktsmessig å bygge på erfaringer gjort av andre aktører på det nasjonale plan. Denne leveransen vil konsentrere seg om et mediefaglig perspektiv på IKT-baserte læringsverktøy, der bruken av slike står i sentrum. Nasjonalt læringsnett vil oppvise et repertoar av IKT-verktøy og -ressurser, som på grunn av gode brukergrensesnitt vil fungere som medier for læring. Et viktig aspekt i denne sammenheng blir derfor møtet mellom bruker og medium. På grunn av internettmedienes karakter, kan dette møtet ofte framstå som forvirrende og problematisk for brukerne. Dette kan skyldes læringsapplikasjonenes høye grad av kompleksitet og/eller den uvante læringskonteskten. Design, brukergrensesnitt og innhold i forskjellige teknologiske løsninger i Læringsnettet vil kunne ha avgjørende betydning for i hvilket omfang løsningene vil bli tatt i bruk av framtidige brukere. Det blir derfor viktig å undersøke hvordan brukerne manøvrerer, tilegner seg informasjon og kommuniserer i de forskjellige læringsnettene og å dra nytte av disse erfaringene i det videre arbeidet med Læringsnettet. Som nevnt ovenfor, vil planleggings- og gjennomføringsfasen tilknyttet arbeidet med leveranse A og B samkjøres og søke å utfylle hverandre. Arbeidet med disse leveransene vil ta utgangspunkt i 3-4 representativt utvalgte utdanningsinstitusjoner, der hele eller deler av kursvirksomheten foregår over Internett. Når det gjelder valg av institusjoner vil det blant annet være viktig at de utvalgte utdanningsinstitusjonene har bred erfaring hva gjelder nettbasert læring, at de har klart uttalte pedagogiske strategier for sin læringspraksis, og de tar i bruk et spekter av læringsapplikasjoner hva angår funksjonalitet. Empirien vil basere seg på kvalitative intervjuer med et utvalg studenter som følger kurs ved de forskjellige institusjonene, samt intervjuer med de kursansvarlige. Ansvarlig: Jo Singstad og Knut Augedal. Leveranser: Rapport, ferdig ved årsskiftet 2001/2002. C. Utvikling i læringsnettene Kartleggingen av nasjonale læringsnett i Danmark og England (i delprosjekt 1) føres videre i en komparativ analyse av 'Sektornet' og 'National Grid for Learning' og av forskjellige aktører som er involvert i nettene i de to land. Prosjektet vil undersøke hvilke aktører som kan involveres i et nasjonalt læringsnett, henholdsvis som brukere og leverandører, og analysere og diskutere dette. Det vil bli fokusert på de tilbudte tjenester på Internett, og det vil bli undersøkt hvem i de forskjellige landene som er målgruppe for læringsnettenes innholdstjenester, hvordan nettverkene er organisert, hvem som utvikler innholdet, og hvilke relasjoner som understøttes mellom de ulike aktørene. Tilnærmingen til undersøkelsen vil være kvalitativ, og det strategiske og praktiske nivå vil bli FoU for det nasjonale læringsnettet 5

6 sammenholdt og diskutert. Dette arbeidet vil i prosjektgruppen bli sammenholdt med de muligheter og problemstillinger som Norge må overveie i utviklingen av et Nasjonalt læringsnett. Arbeidet med denne leveransen vil samkjøres med det øvrige arbeidet som gjøres på prosjektet gjennom jevnlige statusrapporter, telefonsamtaler og/eller e-post, i tillegg til månedlige prosjektmøter. Ansvarlig: Gertsen Pedersen Leveranser: Speciale i informationsvidenskab ved Aarhus universitet, samt særskilt rapport for dette prosjektet. Konkretisering av leveranse D. Verktøy for læringssamarbeid I tilsagnsbrev fra KUF av til InterMedia heter det at: Arbeidet skal i første omgang konsentreres om leveranse A, B og C. Om leveranse D heter det: Om og hvordan leveranse D kan løses innenfor den økonomiske ramme det er gitt tilsagn om, vil vi komme tilbake til når det er gjort rede for i hvilken grad denne leveransen kan gi innspill til spørsmålet om hva som bør være innhold og tjenester, og dermed rammer for læringsvirksomhet, i et nasjonalt læringsnett. Leveransen er foreløpig konkretisert på følgende måte: Denne leveransen vil ha en informasjonsvitenskapelig vinkling. Fokus vil være på utvikling, tilrettelegging og evaluering av ulike IKT-baserte verktøy for samarbeid og læring (f.eks. gruppevare og videokonferansefasiliteter), inn mot lag 3 og eventuelt 4 i figuren foran. Ansvarlig: Leveranser: InterMedia, Universitetet i Bergen, med hovedfagsstudent(er) Hovedfagsarbeider, tilrettelagt for prosjektet. For å kunne si i hvilken grad denne leveransen kan gi innspill til spørsmålet om hva som bør være innhold og tjenester, og dermed rammer for læringsvirksomhet, i et nasjonalt læringsnett, er det viktig å ivareta dette perspektivet allerede fra starten av. Dette er også viktig for å kunne ivareta helheten i satsingen på Nasjonalt læringsnett. En helhetlig satsing innebærer å se de ulike sidene av satsingen i sammenheng slik at utviklingen av Nasjonalt læringsnett i størst mulig grad retter seg etter de reelle muligheter og begrensninger som ligger i samspillet mellom teknologi og tilgrensende disipliner. I prosjektet FoU for Nasjonalt læringsnett vurderes det derfor som svært viktig å ivareta dette perspektivet selv om det i første omgang er vedtatt å utrede problemstillinger tilknyttet leveranse A, B og C. Å vente med igangsettingen av leveranse D, som er relatert til utviklingsfasen av Nasjonalt læringsnett, til senere i prosjektet da resultatene fra utredningen i de andre leveransene trer mer tydelig fram, vurderes som hensiktsmessig. Det faglige perspektivet tilknyttet leveranse D vil imidlertid ivaretas allerede fra oppstarten gjennom at prosjektet knytter til seg vitenskapelig bistand på feltet. En videre konkretisering av innhold og omfang av en eventuell leveranse D vil utarbeides parallellt med de andre delprosjektene (leveranse A, B og C) og foreligge som eget vedlegg til prosjektplanen i løpet av våren FoU for det nasjonale læringsnettet 6

7 3. AKTIVITETSPLAN med milepæler Periode Lev. Aktivitet Milepæl Involverte 1 Uke C Forberede og undersøke det engelske læringsnettet 2 Uke 27 C Samle informasjon om engelske forhold og om det engelske læringsnett. Knytte kontakter. Møte DfES, London, Becta i Coventry, Møte med The Guardian. Samle, KUF litteratur. Uke C Videre arbeid med det : Engelsk engelske læringsnett ferdig Uke 31 C WCCE konferansen, København Uke C Arbeide med det danske : Dansk læringsnettet ferdig Uke B Oppstart og etablering av kontakt med inst. Uke 34 Alle Samkjøre prosjektskisser : Prosjektplan ferdig Uke A/B Datainnsamling og : bearbeiding Datamateriale systematisert. Uke C Samkjøre engelsk og : Empiri og dansk empiri og analyse analyse ferdig Uke 37 Alle Offisiell prosjektstart :Prosjektplan godkjent og vedtatt. Uke 39 C ITU-konferanse i Oslo : Foreløpige resultater presenteres for prosjektgruppe Jo og Knut Ann-Elin Jo og Knut. Ann-Elin. KUF og InterMedia, prosjektgr. Uke B Analyse av empiri : Empiri Jo og Knut ferdig Uke C Introduksjon og drøfting : Intro og drøfting ferdig Uke B Rapportskriving : Jo og Knut Førsteutkast ferdig Uke C Gjennomgang av hele : dok. Førsteutkast ferdig Uke C Korrekturlesing : Redigert versjon ferdig Uke A Analyse av empiri : Empiri Ann-Elin ferdig Uke 49 C Levering av speciale Fest! Uke 50 B Korrekturlesing : Redigert Jo og Knut versjon ferdig Januar 2002 C Utarbeiding av rapport Primo februar: FoU for det nasjonale læringsnettet 7

8 til KUF? Førsteutkast ferdig. Uke 1-8 A Rapportskriving : Førsteutkast ferdig Uke 9-11 A Korrekturlesing : Redigert versjon ferdig Januar D Eventuell prosjektplan : Ferdig for Leveranse D utkast sendes videre utarbeides Ann-Elin Ann-Elin Anders I tillegg til de oppsatte aktivitetene på planen, vil man i prosjektet gå inn for å synliggjøre virksomheten på prosjektet i forbindelse med konferanser eller workshops som finner sted i løpet av prosjektperioden. Aktivitetsplanen med tidsfrister er derfor veiledende og vil bli justert og supplert med nye aktiviteter underveis i prosjektet. 4 KOMPETANSE OG BEMANNING 4.1 Kompetanse for oppgaven InterMedia, Universitetet i Oslo og InterMedia, Universitetet i Bergen samarbeider om å utvikle tverrfaglig FoU-kompetanse om nye medier og nettbasert læring. Forskningen og utviklingsarbeidet i de to sentrene rettes mot distribuerte former for datastøttet samarbeidslæring (Computer Supported Collaborative Learning). Kompetansen er tverrfaglig og hentet fra pedagogikk, informasjonsvitenskap, systemarbeid, medievitenskap, sosiologi og humanistiske disipliner. De to sentrene har flere prosjekter sammen og har i fellesskap utformet en søknad om å etablere InterMedia Learning som et Senter for fremragende forskning. Søknaden er videresendt til Norges forskningsråd av de to universitetene. Selv om forslaget ikke når fram i forhold til SFF-ordningen i Forskningsrådet, vil de to sentrene fortsette FoU-samarbeidet om IKT og læring. Leder av InterMedia, Universitetet i Bergen er professor Barbara Wasson. Professor Knut Lundby leder InterMedia, Universitetet i Oslo. De to sentrene har kontakt med fremragende internasjonale forskningsmiljøer, bl.a. Telelearning Network of Centres of Exellence, Canada & LICEF, Télé-université University of Colorado, Boulder, Centre for Lifelong Learning and Design University of Geneva, TECFA/Geneva Interaction Lab De to sentrene legger vekt på nordisk samarbeid. Det er blant annet nære kontakter med tilsvarende fagmiljøer for IKT og læring ved Universitetet i Göteborg og ved Universitetet i Aalborg, samt Centre for Activity Theory and Developmental Work, Center of Excellence, Finland. KUF har tildelt de to InterMedia-sentrene ved UiO og UiB midler til å delta i forskningssamarbeidet i Nordic Interactive. Dette omfatter medvirkning i den nordiske forskerskolen for interaktive medier, der de to norske sentrene hadde ansvar for et forskerkurs om IKT og læring i Oslo mai Nordic Interactive har også forskjellige arenaer for faglig diskusjon om virtuelle og distribuerte læringsformer som de to norske sentrene deltar i. I Norge samarbeider både InterMedia, Universitetet i Oslo og InterMedia, Universitetet i Bergen nært med ITU, som senteret i Oslo er samlokalisert med. De to InterMedia-sentrene inngår i en uformell kontaktgruppe med tilsvarende tverrfaglige satsinger på IKT og læring ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Disse fire universitetsmiljøene vil bidra til en utredning FoU for det nasjonale læringsnettet 8

9 om forskningsstatus om IKT og læring som Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet nå tar initiativ til. Det prosjektet som foreslås her tar utgangspunkt i det opparbeidede samarbeidet mellom InterMedia ved Universitetet i Bergen og InterMedia ved Universitetet i Oslo. Senteret i Bergen er nystartet i januar InterMedia ved Universitetet i Oslo, har vært bygget opp gjennom en treårsperiode. Denne prosjektplanen sendes derfor fra Universitetet i Oslo, men i forståelse med InterMedia ved Universitetet i Bergen. Siktemålet er å styrke kontakten med de to øvrige universitetene og utvalgte høgskoler under prosjektet, etterhvert som deres miljøer bygges opp. Ved en ev. senere utvidelse bør flere institusjoner trekkes aktivt inn i FoU-arbeidet rundt Nasjonal læringsnett. Dette prosjektet vil bidra til å styrke kompetansen på IKT- og læring ved de deltakende institusjoner, og dermed være med å styrke beredskapen også for andre FoU-oppgaver i feltet. 4.2 Prosjektstruktur og arbeidsmåte InterMedia, Universitetet i Oslo, har engasjert en pedagog med IKT-erfaring som prosjektleder i 50 prosent stilling (cand. polit. Ann-Elin Bakken). Hun har ansvar for å detaljplanlegge og gjennomføre prosjektet, koordinere aktiviteter og lede prosjektmedarbeidere. Hun vil selv forestå leveranse A. Prosjektlederen utvikler prosjektet i samarbeid med de utvalgte fagmiljøer. Hun trekker inn hovedfagsstudenter og andre som anvist, til å utføre leveransene. Prosjektlederen skal ta initiativ til workshop/seminarer som både trekker veksler på seniorkompetanse i dette miljøet i Forskningsparken, på samarbeidet med InterMedia ved Universitetet i Bergen, og på det nasjonale nettverk som disse inngår i (jf. over). Prosjektlederen må også ha reisemidler til å trekke inn andre fagmiljøer enn i Oslo (og Bergen). Prosjektleder må stå i nær kontakt med dem som har det operative ansvar for implementeringen av Nasjonalt læringsnett, og kunne vurdere konkretiseringer i underprosjekter underveis, innenfor de rammer som er lagt for oppdraget. 5 RESSURSPLAN OG PROSJEKTORGANISERING 5.1 Organisering InterMedia, Universitetet i Oslo vil ha ansvaret og prosjektledelsen for prosjektet FoU for Nasjonalt læringsnett. det oppdraget som foreslås her. InterMedia er økonomiskadministrativt underlagt Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, men prosjektet kan økonomisk kanaliseres direkte til InterMedia. Prosjektlederen vil rapportere til senterleder i faglige forhold og til kontorsjefen ved InterMedia i økonomisk/administrative forhold. Prosjektlederen får kontor i InterMedias lokaler i Forskningsparken i Oslo. (Hun utfører derifra også et oppdrag i 50 prosent stilling for ITU). FoU for det nasjonale læringsnettet 9

10 5.2 Ressursbehov i prosjektet Prosjektet har denne kostnadskalkyle, beregnet innenfor rammen av ett år (fra august 2001 til august 2002). (Utgifter til hovedfagsstudenter gjelder kun lønn/honorar for faglige bidrag som er direkte relevant for prosjektet). Direkte personalutgifter Årsverk Ltr. Beløp (NOK) Prosjektleder 0, Nyutdannede kandidater 0, Hovedfagsstudenter 1, Adm. støttefunksjoner 0, Vitenskapelig bistand 0, Sum 2, Beløpene er inklusive feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Direkte og indirekte driftsutgifter Beløp (NOK) Konferanse- og driftsmidler, prosjektleder Konferanse- og driftsmidler, medarbeidere Særskilte driftsmidler dansk medarbeider (pendling) Workshops Andre kontoradministrative kostnader Publiseringsutgifter Prosjektspesifikke IKT-relaterte kostnader Sum Samlede utgifter AKTUELLE VIDEREFØRINGER Det prosjektet som er foreslått over, er definert til ett år. Dersom dette fungerer tilfredstillende for partene, er det aktuelt å diskutere et mer langsiktig samarbeid som da kan styrkes også inn mot andre institusjoner i Norge. Mulige utvidelser og videreføringer i FoU-virksomheten angis kort i forhold til tabellen i kapittel 2 over. Dette kan utdypes og konkretiseres i nærmere dialog. 3.1 inn mot 3.2 og 3.4 Konsekvenser av alternative infrastrukturløsninger for mellomvare og ressurser og tjenester. 2.2 og 2.3 Hvordan mellomvare og utviklingsløsninger kan benyttes i læringsvirksomheten. 3.3 inn i 4.3 Diskusjon av hvordan utviklingsmiljøet kan være åpent og gi grunnlag for løpende tilbakemeldinger og videreutvikling. 4.4 FoU-funn fra 3.4 vil gi utvidet grunnlag for veiledning og støttetjenester. FoU for det nasjonale læringsnettet 10

11 2.4 inn mot 3.4 Utvikling av prototyper i læringsvirksomheten: produksjon av eksemplariske læremidler og læreressurser for Læringsnettet, med mulighet til å forske på anvendelsen av disse ved å kontrollere betingelsene for bruk. InterMedia, Universitetet i Oslo og andre institusjoner har forutsetninger også for slik eksperimenterende medieproduksjon. Når Læringsnettet kommer i gang, bør det forskes på bruksmønstre og mediebruk. Metoder fra pedagogikk og medievitenskap kan anvendes og videreutvikles til dette. Dette vil være en naturlig videreføring av 3.4. FoU for det nasjonale læringsnettet 11

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Skriving og etisk kildebruk (Ref #1317993120454)

Skriving og etisk kildebruk (Ref #1317993120454) Skriving og etisk kildebruk (Ref #1317993120454) Søknadssum: 398400 Kategori: Samarbeid Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket i Bergen / 874789542 Nyg#rdsgaten

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Medlemmer: Grete Ottersen Samstad (prosjektleder) Normann Andersen Merethe Rusdal Ingrid Narum Knut Steinar Eitungjerde Claes Høyland Margrete Kanstad

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan? Jon Magne Vestøl ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education

Fremragende utdanning hva og hvordan? Jon Magne Vestøl ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education Fremragende utdanning hva og hvordan? Jon Magne Vestøl ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education Innleggets fokus ProTed Undervisningskvalitet Forskningsbasering Tid til undervisning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Detaljer

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Oppdatert 11.01.15 Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Prosjekteier: Lier kommune v/kommunestyret Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektansvarlig: Rådmannen med rådmannsteamet Prosjektleder:

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret Vedlagt følger et første utkast til styringsdokument for fellesstyret. Utkastet skal gi en pekepinn på hvordan dette dokumentet kan utformes.

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge Prosjektdirektiv Etisk handel i helseforetakene i Norge Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Grete Solli Prosjektgruppe Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten 30.03.11 Distribusjonsliste

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Prosjektplan for kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene (fagskoleprosjektet)

Prosjektplan for kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene (fagskoleprosjektet) Prosjektplan for kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene (fagskoleprosjektet) Versjon 28. september 2009 Planen er en oppdatering av dokumentet 090623_Diskusjonsgrunnlag om NQF-fagskole, som ble

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Digitale fulltekstarkiv UBB (Ref #1318587454113)

Digitale fulltekstarkiv UBB (Ref #1318587454113) Digitale fulltekstarkiv UBB (Ref #1318587454113) Søknadssum: 930000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket i / 874789542 5007 www.uib.no

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Strategi for universitetets IT-virksomhet

Strategi for universitetets IT-virksomhet Allmøte 16. januar 2014 Strategi for universitetets IT-virksomhet IT-direktør Lars Oftedal Universitetsstyret 11. mars 2014 Diskusjonssak Fokus: Strategiske veivalg og prioriteringer for IT-virksomheten

Detaljer