InterMedia, Universitetet i Oslo FoU FOR NASJONALT LÆRINGSNETT 1 INNLEDNING. 1.1 Oppdragsbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterMedia, Universitetet i Oslo 27.08.01. FoU FOR NASJONALT LÆRINGSNETT 1 INNLEDNING. 1.1 Oppdragsbeskrivelse"

Transkript

1 InterMedia, Universitetet i Oslo FoU FOR NASJONALT LÆRINGSNETT 1 INNLEDNING 1.1 Oppdragsbeskrivelse InterMedia har i brev av fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fått i oppdrag å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt tilknyttet arbeidet med å utvikle et Nasjonalt læringsnett. Hensikten med FoU-prosjektet skal være å gi innspill til de problemstillinger en står overfor når det gjelder å legge til rette for læringsvirksomhet på den arena som Læringsnettet vil utgjøre. Prosjektet skal bidra med å samle inn, systematisere og analysere erfaringer og aktuell forskning nasjonalt og internasjonalt. Kort fortalt skal dette gjøres gjennom arbeidet med tre delprosjekter der ulike perspektiver på et framtidig læringsnett belyses og drøftes med utgangspunkt i empiriske undersøkelser og analyser. Del-leveransene med mål, krav til leveranser og tidsplan beskrives nærmere senere i prosjektplanen. Prosjektet skal resultere i delrapporter som i tillegg til en beskrivende og analyserende del også skal inneholde anbefalinger vedrørende de veivalg en står overfor når det gjelder læringsvirksomheten i Læringsnettet. Underveis i prosjektet skal det holdes tett kontakt med departementet slik at FoU-virksomheten kan relateres til de initiativ som tas for å utvikle Læringsnettet. Prosjektplanen beskriver leveransene nærmere og angir milepæler og tidsfrister for leveranser underveis i prosjektet. Planen inneholder også en konkretisering av en fjerde leveranse, tilknyttet FoU-arbeidet for Nasjonalt læringsnett. Prosjektperioden varer fra august 2001 til august Bakgrunn og formål I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets IKT i norsk utdanning: Plan og i Nærings- og handelsdepartementets enorge-satsing er etableringen av et læringsnett for norsk utdanning et mål i Etableringen av et Nasjonalt læringsnett i Norge er en ambisiøs satsing. Det ble høsten 2000 gjennomført et forarbeid for å utrede nærmere hva et nasjonalt læringsnett kan være og for å klarlegge grunnlaget for et statlig engasjement på området de nærmeste årene. Dette arbeidet er nedfelt i Bjørn Ness Rapport om arbeidet med et nasjonalt læringsnett fra 5. februar Denne prosjektplanen bygger blant annet på denne rapporten og på anbefalingene i utredningsarbeidet. Den knytter særlig til det tredje av de parallelle løp som foreslås for 2001: FoU for det nasjonale læringsnettet 1

2 å opparbeide, systematisere og bearbeide kunnskap, informasjon og erfaringer av betydning fra arbeid og aktiviteter nasjonalt og internasjonalt av relevans for læringsnettet gjennom en organisert utviklings- og forskningsvirksomhet. Dette prosjektet er et tiltak for å utvikle et tverrfaglig- og tverrinstitusjonelt samarbeid om nye medier og læring. Prosjektforslaget er ikke avhengig av de vedtak om implementering av Nasjonalt læringsnett som Bjørn Ness foreslår i sin rapport. Det videre arbeid med Læringsnettet bør uansett skje i samspill med kompetente FoU-miljøer for å skaffe bedre grunnlag for å vurdere og begrunne veivalg i etableringen av Læringsnettet. Samtidig vil dette gi innsikt tilbake til de fagmiljøer som involveres, og slik bidra til å videreutvikle nasjonal FoU-kompetanse om nettbasert læring i Norge. 1.2 Konklusjoner fra forarbeid InterMedia, Universitetet i Oslo har utført to mindre delprosjekter for tilrettelegging av et nasjonalt læringsnett i Norge. Det første skisserer Tre veje for et nationalt læringsnet ut fra en kartlegging av tilsvarende nett i Danmark, Storbritannia og Canada. Den andre delrapporten diskuterer dimensjoner i Et brukerstyrt læringsnett for studenter i ulike situasjoner. Rapportene er å finne på I Tre veje for et nationalt læringsnet peker Gertsen Pedersen på tre ulike metaforer å forstå et nasjonalt læringsnett gjennom: Institusjon, Markedsplass og Nettverk. Vi antar at myndighetene vil legge opp en enhetlig offentlig styring av infrastrukturen i et nasjonalt læringsnett. Læringsnettet vil dermed ikke bli en markedsplass i fullt deregulert forstand, selv om det vil være åpent for forskjellige offentlige og private aktører som både samarbeider og konkurrerer. Markedsplass-metaforen må derfor ses i lys av de to andre, av de offentlige utdanningsinstitusjonenes rolle og i lys av aktiviteten i det sivile samfunns nettverk. Nasjonalt læringsnett skal legge til rette for og synliggjøre nye framgangsmåter for fleksibel læring i Norge, særlig slik disse skapes og utvikles i den offentlige utdanningssektoren, men også av andre aktører. Tilretteleggingen av Læringsnettet må dermed fokusere på både effektivitet og innovasjon. Effektivisering gjelder standardisering av de teknologiske løsningene i nettets infrastruktur, men også administrasjon og bruk av Læringsnettet. Innovasjon må forstås i koplingen mellom pedagogikk og teknologisk infrastruktur. Spørsmålet er hvilken added value det nasjonale læringsnettet kan gi den som søker og den som tilbyr utdanning. 2 MÅL OG DELMÅL MED PROSJEKTET Nasjonalt læringsnett skal være både en arena for læring og en infrastruktur for læring. I Rapport om arbeidet med et nasjonalt læringsnett skisseres arkitekturen for Læringsnettet i fire lag. Modellen som er presentert i rapporten ble senere noe justert og ser nå slik ut: FoU for det nasjonale læringsnettet 2

3 Rapporten anbefaler to løp i 2001 for å beskrive denne arkitekturen og de standarder den bygger på (første løp) og for å prøve den ut i prototyper og piloter (andre løp). Dessuten foreslås utvikling av en veilednings- og støttetjeneste i et fjerde løp. Det tredje løpet skal samle og bearbeide kunnskap i en FoU-innsats. Her må man forholde seg til arbeidet med de tre nederste lagene i de to første løpene, men særlig rette seg mot det fjerde laget, ressurser og tjenester i Læringsnettet. Med perspektiv fra læringsvirksomheten må det også stilles krav og spørsmål tilbake til arkitektur og prototyper. FoU-virksomheten vil også gi materiale til veilednings- og støttetjenester i det fjerde løpet. Man kan ikke utrede ressurser og tjenester i lag 4 uten sammenheng med arenaen som utvikles i lag 1 3. Innovasjoner i pedagogikk og mediebruk i Læringsnettet vil være knyttet både til tekniske grep og til applikasjonsutvikling. De framtidige muligheter i innovativ bruk av mellomvare (lag 2) må her ikke undervurderes. Skisse av InterMedias mulige FoU-innsats i utviklingen av Nasjonalt læringsnett 2001: Lag: Løp 2001: 4. Ressurser og tjenester 3. Utviklingsmiljø 2. Mellomvare 1. Infrastruktur, grunntjenester Første løp: Beskrive arkitekturen Andre løp: Prototyper og piloter lag Mulig prototyp Tredje løp: Samle/bearbeide kunnskap 3.4 Leveranse A+B Mulig utvidelse 3.3 Leveranse C+D Mulig utvidelse Mulig leveranse Mulig leveranse Fjerde løp: Veilednings- og støttetjenester 4.4 Mulig veiledn. 4.3 Mulig utvidelse Fokus i det prosjektet InterMedia nå skal gjennomføre vil være i 3.3 og 3.4 i figuren over (=leveranse A, B og C nedenfor). Disse tre leveransene vil understøtte en leveranse D knyttet FoU for det nasjonale læringsnettet 3

4 til lag 3 og 4 i det tredje løpet. Mulige prosjektutvidelser er anvist i kap. 6. Leveranser i det første året er angitt i kap. 3. Følgende mål formuleres for prosjektet august 2001 august 2002: Formålet med prosjektet er som tidligere nevnt, å bidra med å samle inn, systematisere og analysere erfaringer og aktuell forskning nasjonalt og internasjonalt. Ut fra dette er målene nærmere spesifisert på følgende måte: Hovedmål: Prosjektet skal stille kritiske FoU-spørsmål til de veivalg man står overfor i tilrettelegging for læringsvirksomhet på den arena som Det nasjonale læringsnettet vil utgjøre. Metode: Delmål: Dette vil skje ved å samle inn, systematisere og analysere erfaringer og aktuell forskning på området nasjonalt og internasjonalt. Fire leveranser som alle har et komparativt snitt (jf. nedenfor): A. Prosjektet skal bidra med en analyse av muligheter for læringsaktivitet i Læringsnettet i et pedagogisk perspektiv. B. Prosjektet skal bidra med en analyse av hvordan IKT-løsninger i Læringsnettet kan fungere som medier for læring for aktuelle brukere. C. Prosjektet skal bidra med en analyse av utviklingsmiljøer og utviklingsaktører for nasjonale læringsnett i andre land, som grunnlag for å gi innspill til det videre arbeidet med Læringsnettet. D. I prosjektet skal man konkretisere en leveranse som skal bidra med en vurdering og/eller videreutvikling av verktøy for samarbeidslæring rettet mot utviklingsmiljøet i Læringsnettet. 3 LEVERANSER De leveranser som foreslås her er innenfor rammen av et ettårig prosjekt, dvs. fram til 1. august Leveransene refererer til matrisen for implementering av Læringsnettet i 2001 i kapitlet over. Avhengighetsstrukturen i utviklingen av et Nasjonalt læringsnett vil som nevnt være kompleks og fordre at de ulike delene av satsingen samkjøres og tilpasses hverandre underveis. Dette innebærer tett samarbeid og faglig kvalitetssikring, noe som søkes ivaretatt i prosjektet FoU for Nasjonalt læringsnett. Særlig gjelder dette forholdet mellom leveranse A, B og konkretiseringen av leveranse D. I tillegg til de leveranser som her er skissert, vil det eventuelt være aktuelt å trekke inn hovedfagsstudenter som kan supplere prosjektet med ytterligere kunnskap og utdypende perspektiver. A. Pedagogiske innovasjoner For læringsvirksomheten i et nasjonalt læringsnett i Norge er det viktig å analysere pedagogikken og de pedagogiske innovasjoner i sammenliknbare, eksisterende læringsnett. Leveransen skal angi mulige strategier for det videre arbeidet med å implementere læringsvirksomhet i det nasjonale læringsnettet, sett fra et pedagogisk perspektiv. I arbeidet med dette delprosjektet vil det være et mål å jobbe tett sammen med de ansvarlige for leveranse B for samlet å avdekke aktuelle problemstillinger og komme med konkrete innspill som dekker både pedagogiske og medievitenskapelige aspekter ved satsingen. I tillegg skal det stilles kritiske FoU-spørsmål som kan bidra retningsgivende til de valg som tas i den videre utviklingen av Nasjonalt læringsnett. Planleggings- og gjennomføringsfasen av leveranse A og B vil derfor samkjøres og arbeidet vil følges opp med vitenskapelig bistand og FoU for det nasjonale læringsnettet 4

5 en parallell konkretisering av leveranse D. Prosessen med å utlede aktuelle pedagogiske og medievitenskapelig problemstillinger vil være en viktig del av utrednings- og analysearbeidet. Når det gjelder metode og datatilfang for denne leveransen, henvises det derfor til neste punkt. Ansvarlig: Prosjektleder Ann-Elin Bakken Leveranser: Rapport, ferdig våren B. Nye medier i en læringskontekst Et stadig økende antall aktører innen høyere utdanning i Norge tilbyr i dag nettbasert undervisning. I arbeidet med opprettelsen av Nasjonalt læringsnett, vil det være hensiktsmessig å bygge på erfaringer gjort av andre aktører på det nasjonale plan. Denne leveransen vil konsentrere seg om et mediefaglig perspektiv på IKT-baserte læringsverktøy, der bruken av slike står i sentrum. Nasjonalt læringsnett vil oppvise et repertoar av IKT-verktøy og -ressurser, som på grunn av gode brukergrensesnitt vil fungere som medier for læring. Et viktig aspekt i denne sammenheng blir derfor møtet mellom bruker og medium. På grunn av internettmedienes karakter, kan dette møtet ofte framstå som forvirrende og problematisk for brukerne. Dette kan skyldes læringsapplikasjonenes høye grad av kompleksitet og/eller den uvante læringskonteskten. Design, brukergrensesnitt og innhold i forskjellige teknologiske løsninger i Læringsnettet vil kunne ha avgjørende betydning for i hvilket omfang løsningene vil bli tatt i bruk av framtidige brukere. Det blir derfor viktig å undersøke hvordan brukerne manøvrerer, tilegner seg informasjon og kommuniserer i de forskjellige læringsnettene og å dra nytte av disse erfaringene i det videre arbeidet med Læringsnettet. Som nevnt ovenfor, vil planleggings- og gjennomføringsfasen tilknyttet arbeidet med leveranse A og B samkjøres og søke å utfylle hverandre. Arbeidet med disse leveransene vil ta utgangspunkt i 3-4 representativt utvalgte utdanningsinstitusjoner, der hele eller deler av kursvirksomheten foregår over Internett. Når det gjelder valg av institusjoner vil det blant annet være viktig at de utvalgte utdanningsinstitusjonene har bred erfaring hva gjelder nettbasert læring, at de har klart uttalte pedagogiske strategier for sin læringspraksis, og de tar i bruk et spekter av læringsapplikasjoner hva angår funksjonalitet. Empirien vil basere seg på kvalitative intervjuer med et utvalg studenter som følger kurs ved de forskjellige institusjonene, samt intervjuer med de kursansvarlige. Ansvarlig: Jo Singstad og Knut Augedal. Leveranser: Rapport, ferdig ved årsskiftet 2001/2002. C. Utvikling i læringsnettene Kartleggingen av nasjonale læringsnett i Danmark og England (i delprosjekt 1) føres videre i en komparativ analyse av 'Sektornet' og 'National Grid for Learning' og av forskjellige aktører som er involvert i nettene i de to land. Prosjektet vil undersøke hvilke aktører som kan involveres i et nasjonalt læringsnett, henholdsvis som brukere og leverandører, og analysere og diskutere dette. Det vil bli fokusert på de tilbudte tjenester på Internett, og det vil bli undersøkt hvem i de forskjellige landene som er målgruppe for læringsnettenes innholdstjenester, hvordan nettverkene er organisert, hvem som utvikler innholdet, og hvilke relasjoner som understøttes mellom de ulike aktørene. Tilnærmingen til undersøkelsen vil være kvalitativ, og det strategiske og praktiske nivå vil bli FoU for det nasjonale læringsnettet 5

6 sammenholdt og diskutert. Dette arbeidet vil i prosjektgruppen bli sammenholdt med de muligheter og problemstillinger som Norge må overveie i utviklingen av et Nasjonalt læringsnett. Arbeidet med denne leveransen vil samkjøres med det øvrige arbeidet som gjøres på prosjektet gjennom jevnlige statusrapporter, telefonsamtaler og/eller e-post, i tillegg til månedlige prosjektmøter. Ansvarlig: Gertsen Pedersen Leveranser: Speciale i informationsvidenskab ved Aarhus universitet, samt særskilt rapport for dette prosjektet. Konkretisering av leveranse D. Verktøy for læringssamarbeid I tilsagnsbrev fra KUF av til InterMedia heter det at: Arbeidet skal i første omgang konsentreres om leveranse A, B og C. Om leveranse D heter det: Om og hvordan leveranse D kan løses innenfor den økonomiske ramme det er gitt tilsagn om, vil vi komme tilbake til når det er gjort rede for i hvilken grad denne leveransen kan gi innspill til spørsmålet om hva som bør være innhold og tjenester, og dermed rammer for læringsvirksomhet, i et nasjonalt læringsnett. Leveransen er foreløpig konkretisert på følgende måte: Denne leveransen vil ha en informasjonsvitenskapelig vinkling. Fokus vil være på utvikling, tilrettelegging og evaluering av ulike IKT-baserte verktøy for samarbeid og læring (f.eks. gruppevare og videokonferansefasiliteter), inn mot lag 3 og eventuelt 4 i figuren foran. Ansvarlig: Leveranser: InterMedia, Universitetet i Bergen, med hovedfagsstudent(er) Hovedfagsarbeider, tilrettelagt for prosjektet. For å kunne si i hvilken grad denne leveransen kan gi innspill til spørsmålet om hva som bør være innhold og tjenester, og dermed rammer for læringsvirksomhet, i et nasjonalt læringsnett, er det viktig å ivareta dette perspektivet allerede fra starten av. Dette er også viktig for å kunne ivareta helheten i satsingen på Nasjonalt læringsnett. En helhetlig satsing innebærer å se de ulike sidene av satsingen i sammenheng slik at utviklingen av Nasjonalt læringsnett i størst mulig grad retter seg etter de reelle muligheter og begrensninger som ligger i samspillet mellom teknologi og tilgrensende disipliner. I prosjektet FoU for Nasjonalt læringsnett vurderes det derfor som svært viktig å ivareta dette perspektivet selv om det i første omgang er vedtatt å utrede problemstillinger tilknyttet leveranse A, B og C. Å vente med igangsettingen av leveranse D, som er relatert til utviklingsfasen av Nasjonalt læringsnett, til senere i prosjektet da resultatene fra utredningen i de andre leveransene trer mer tydelig fram, vurderes som hensiktsmessig. Det faglige perspektivet tilknyttet leveranse D vil imidlertid ivaretas allerede fra oppstarten gjennom at prosjektet knytter til seg vitenskapelig bistand på feltet. En videre konkretisering av innhold og omfang av en eventuell leveranse D vil utarbeides parallellt med de andre delprosjektene (leveranse A, B og C) og foreligge som eget vedlegg til prosjektplanen i løpet av våren FoU for det nasjonale læringsnettet 6

7 3. AKTIVITETSPLAN med milepæler Periode Lev. Aktivitet Milepæl Involverte 1 Uke C Forberede og undersøke det engelske læringsnettet 2 Uke 27 C Samle informasjon om engelske forhold og om det engelske læringsnett. Knytte kontakter. Møte DfES, London, Becta i Coventry, Møte med The Guardian. Samle, KUF litteratur. Uke C Videre arbeid med det : Engelsk engelske læringsnett ferdig Uke 31 C WCCE konferansen, København Uke C Arbeide med det danske : Dansk læringsnettet ferdig Uke B Oppstart og etablering av kontakt med inst. Uke 34 Alle Samkjøre prosjektskisser : Prosjektplan ferdig Uke A/B Datainnsamling og : bearbeiding Datamateriale systematisert. Uke C Samkjøre engelsk og : Empiri og dansk empiri og analyse analyse ferdig Uke 37 Alle Offisiell prosjektstart :Prosjektplan godkjent og vedtatt. Uke 39 C ITU-konferanse i Oslo : Foreløpige resultater presenteres for prosjektgruppe Jo og Knut Ann-Elin Jo og Knut. Ann-Elin. KUF og InterMedia, prosjektgr. Uke B Analyse av empiri : Empiri Jo og Knut ferdig Uke C Introduksjon og drøfting : Intro og drøfting ferdig Uke B Rapportskriving : Jo og Knut Førsteutkast ferdig Uke C Gjennomgang av hele : dok. Førsteutkast ferdig Uke C Korrekturlesing : Redigert versjon ferdig Uke A Analyse av empiri : Empiri Ann-Elin ferdig Uke 49 C Levering av speciale Fest! Uke 50 B Korrekturlesing : Redigert Jo og Knut versjon ferdig Januar 2002 C Utarbeiding av rapport Primo februar: FoU for det nasjonale læringsnettet 7

8 til KUF? Førsteutkast ferdig. Uke 1-8 A Rapportskriving : Førsteutkast ferdig Uke 9-11 A Korrekturlesing : Redigert versjon ferdig Januar D Eventuell prosjektplan : Ferdig for Leveranse D utkast sendes videre utarbeides Ann-Elin Ann-Elin Anders I tillegg til de oppsatte aktivitetene på planen, vil man i prosjektet gå inn for å synliggjøre virksomheten på prosjektet i forbindelse med konferanser eller workshops som finner sted i løpet av prosjektperioden. Aktivitetsplanen med tidsfrister er derfor veiledende og vil bli justert og supplert med nye aktiviteter underveis i prosjektet. 4 KOMPETANSE OG BEMANNING 4.1 Kompetanse for oppgaven InterMedia, Universitetet i Oslo og InterMedia, Universitetet i Bergen samarbeider om å utvikle tverrfaglig FoU-kompetanse om nye medier og nettbasert læring. Forskningen og utviklingsarbeidet i de to sentrene rettes mot distribuerte former for datastøttet samarbeidslæring (Computer Supported Collaborative Learning). Kompetansen er tverrfaglig og hentet fra pedagogikk, informasjonsvitenskap, systemarbeid, medievitenskap, sosiologi og humanistiske disipliner. De to sentrene har flere prosjekter sammen og har i fellesskap utformet en søknad om å etablere InterMedia Learning som et Senter for fremragende forskning. Søknaden er videresendt til Norges forskningsråd av de to universitetene. Selv om forslaget ikke når fram i forhold til SFF-ordningen i Forskningsrådet, vil de to sentrene fortsette FoU-samarbeidet om IKT og læring. Leder av InterMedia, Universitetet i Bergen er professor Barbara Wasson. Professor Knut Lundby leder InterMedia, Universitetet i Oslo. De to sentrene har kontakt med fremragende internasjonale forskningsmiljøer, bl.a. Telelearning Network of Centres of Exellence, Canada & LICEF, Télé-université University of Colorado, Boulder, Centre for Lifelong Learning and Design University of Geneva, TECFA/Geneva Interaction Lab De to sentrene legger vekt på nordisk samarbeid. Det er blant annet nære kontakter med tilsvarende fagmiljøer for IKT og læring ved Universitetet i Göteborg og ved Universitetet i Aalborg, samt Centre for Activity Theory and Developmental Work, Center of Excellence, Finland. KUF har tildelt de to InterMedia-sentrene ved UiO og UiB midler til å delta i forskningssamarbeidet i Nordic Interactive. Dette omfatter medvirkning i den nordiske forskerskolen for interaktive medier, der de to norske sentrene hadde ansvar for et forskerkurs om IKT og læring i Oslo mai Nordic Interactive har også forskjellige arenaer for faglig diskusjon om virtuelle og distribuerte læringsformer som de to norske sentrene deltar i. I Norge samarbeider både InterMedia, Universitetet i Oslo og InterMedia, Universitetet i Bergen nært med ITU, som senteret i Oslo er samlokalisert med. De to InterMedia-sentrene inngår i en uformell kontaktgruppe med tilsvarende tverrfaglige satsinger på IKT og læring ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Disse fire universitetsmiljøene vil bidra til en utredning FoU for det nasjonale læringsnettet 8

9 om forskningsstatus om IKT og læring som Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet nå tar initiativ til. Det prosjektet som foreslås her tar utgangspunkt i det opparbeidede samarbeidet mellom InterMedia ved Universitetet i Bergen og InterMedia ved Universitetet i Oslo. Senteret i Bergen er nystartet i januar InterMedia ved Universitetet i Oslo, har vært bygget opp gjennom en treårsperiode. Denne prosjektplanen sendes derfor fra Universitetet i Oslo, men i forståelse med InterMedia ved Universitetet i Bergen. Siktemålet er å styrke kontakten med de to øvrige universitetene og utvalgte høgskoler under prosjektet, etterhvert som deres miljøer bygges opp. Ved en ev. senere utvidelse bør flere institusjoner trekkes aktivt inn i FoU-arbeidet rundt Nasjonal læringsnett. Dette prosjektet vil bidra til å styrke kompetansen på IKT- og læring ved de deltakende institusjoner, og dermed være med å styrke beredskapen også for andre FoU-oppgaver i feltet. 4.2 Prosjektstruktur og arbeidsmåte InterMedia, Universitetet i Oslo, har engasjert en pedagog med IKT-erfaring som prosjektleder i 50 prosent stilling (cand. polit. Ann-Elin Bakken). Hun har ansvar for å detaljplanlegge og gjennomføre prosjektet, koordinere aktiviteter og lede prosjektmedarbeidere. Hun vil selv forestå leveranse A. Prosjektlederen utvikler prosjektet i samarbeid med de utvalgte fagmiljøer. Hun trekker inn hovedfagsstudenter og andre som anvist, til å utføre leveransene. Prosjektlederen skal ta initiativ til workshop/seminarer som både trekker veksler på seniorkompetanse i dette miljøet i Forskningsparken, på samarbeidet med InterMedia ved Universitetet i Bergen, og på det nasjonale nettverk som disse inngår i (jf. over). Prosjektlederen må også ha reisemidler til å trekke inn andre fagmiljøer enn i Oslo (og Bergen). Prosjektleder må stå i nær kontakt med dem som har det operative ansvar for implementeringen av Nasjonalt læringsnett, og kunne vurdere konkretiseringer i underprosjekter underveis, innenfor de rammer som er lagt for oppdraget. 5 RESSURSPLAN OG PROSJEKTORGANISERING 5.1 Organisering InterMedia, Universitetet i Oslo vil ha ansvaret og prosjektledelsen for prosjektet FoU for Nasjonalt læringsnett. det oppdraget som foreslås her. InterMedia er økonomiskadministrativt underlagt Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, men prosjektet kan økonomisk kanaliseres direkte til InterMedia. Prosjektlederen vil rapportere til senterleder i faglige forhold og til kontorsjefen ved InterMedia i økonomisk/administrative forhold. Prosjektlederen får kontor i InterMedias lokaler i Forskningsparken i Oslo. (Hun utfører derifra også et oppdrag i 50 prosent stilling for ITU). FoU for det nasjonale læringsnettet 9

10 5.2 Ressursbehov i prosjektet Prosjektet har denne kostnadskalkyle, beregnet innenfor rammen av ett år (fra august 2001 til august 2002). (Utgifter til hovedfagsstudenter gjelder kun lønn/honorar for faglige bidrag som er direkte relevant for prosjektet). Direkte personalutgifter Årsverk Ltr. Beløp (NOK) Prosjektleder 0, Nyutdannede kandidater 0, Hovedfagsstudenter 1, Adm. støttefunksjoner 0, Vitenskapelig bistand 0, Sum 2, Beløpene er inklusive feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Direkte og indirekte driftsutgifter Beløp (NOK) Konferanse- og driftsmidler, prosjektleder Konferanse- og driftsmidler, medarbeidere Særskilte driftsmidler dansk medarbeider (pendling) Workshops Andre kontoradministrative kostnader Publiseringsutgifter Prosjektspesifikke IKT-relaterte kostnader Sum Samlede utgifter AKTUELLE VIDEREFØRINGER Det prosjektet som er foreslått over, er definert til ett år. Dersom dette fungerer tilfredstillende for partene, er det aktuelt å diskutere et mer langsiktig samarbeid som da kan styrkes også inn mot andre institusjoner i Norge. Mulige utvidelser og videreføringer i FoU-virksomheten angis kort i forhold til tabellen i kapittel 2 over. Dette kan utdypes og konkretiseres i nærmere dialog. 3.1 inn mot 3.2 og 3.4 Konsekvenser av alternative infrastrukturløsninger for mellomvare og ressurser og tjenester. 2.2 og 2.3 Hvordan mellomvare og utviklingsløsninger kan benyttes i læringsvirksomheten. 3.3 inn i 4.3 Diskusjon av hvordan utviklingsmiljøet kan være åpent og gi grunnlag for løpende tilbakemeldinger og videreutvikling. 4.4 FoU-funn fra 3.4 vil gi utvidet grunnlag for veiledning og støttetjenester. FoU for det nasjonale læringsnettet 10

11 2.4 inn mot 3.4 Utvikling av prototyper i læringsvirksomheten: produksjon av eksemplariske læremidler og læreressurser for Læringsnettet, med mulighet til å forske på anvendelsen av disse ved å kontrollere betingelsene for bruk. InterMedia, Universitetet i Oslo og andre institusjoner har forutsetninger også for slik eksperimenterende medieproduksjon. Når Læringsnettet kommer i gang, bør det forskes på bruksmønstre og mediebruk. Metoder fra pedagogikk og medievitenskap kan anvendes og videreutvikles til dette. Dette vil være en naturlig videreføring av 3.4. FoU for det nasjonale læringsnettet 11

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:

Detaljer

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt

Detaljer

ELF: Elektronisk fagbibliotek

ELF: Elektronisk fagbibliotek ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS 2000-11-29 Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

nasjonalt læringsnett

nasjonalt læringsnett 1 of 5 08.10.2013 11:45 oppdrag: nasjonalt læringsnett Sist oppdatert 8. november 2000, bness@usit.uio.no I. II. III. IV. Startpunkt Klarlegging høsten 2000 Ressurser og pekere Læringsnettet i IKT-planen

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 10/16 Orientering om OU-prosessen Saksnr: 16/01398-1 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 10.03.2016 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Sak: 14-02298 Kunngjøringsdato: 8. 8. 2014 Versjon 1.0 1 Innhold

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet.

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet. Samling på Stokkøya 27.-28. august Oppsummering Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet. Potensialet i samlokaliseringen ligger i mulighetene for tverrfaglighet som

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse

Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse 08.11.2013 andreas.lund@ils.uio.no 1 Disposisjon Overordnet: Integrasjon En rekke tiltak: noen eksempler Analytiske modeller og teoretisk

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning

Sentre for fremragende utdanning Sentre for fremragende utdanning Krav og retningslinjer og kriterier for å vurdere søknader Presentert av Elin Mortensen, medlem i komite for utarbeidelse av retningslinjer side 3 Bakgrunn Stjernø-utvalget

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

1. Strategisk forankring. Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014.

1. Strategisk forankring. Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014. Prosjekt 04/14 Saupstad nærmiljøutvalg OPPSTART: 1.5.2014 1 Prosjektnavn: Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014. Prosjekt

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader

Krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader [ M Krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader 1. Innledning Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Sentre for fremragende utdanning (SFU) som en nasjonal prestisjeordning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 4/2016 Møtedato: 20.-21. juni 2016 Notatdato: 3. juni

Detaljer

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt. Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt

Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt Kirsti Rye Ramberg, seniorrådgiver rektors stab, NTNU, og medlem av NUVs ekspertgruppe for digitalisering og utdanningskvalitet Dagens

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Saknr. 8183/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Høring NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning.

Høring NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 14/3274-1 Vår ref.207.03øbe Dato: 20.10.14 Høring NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Vi viser til brevet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø Mandat og prosjektskisse: UiO digitalt læringsmiljø Prosjekteier: Johannes Falk Paulsen, Enhet for lederstøtte Prosjektleder: Svein Harald Kleivane, Seksjon for digital medier i læring, USIT 1. Bakgrunn

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer