Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00 Trønderenergi kommer for å gi informasjon til formannskapet kl Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby

2 Saksliste PS 12/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 7/13 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP /36 RS 8/13 RS 9/13 PS 13/13 PS 14/13 PS 15/13 REFERAT FRA MØTE I PN BARNEVERN 5. SEPT 2012 ÅRSRAPPORT 2012: OVERVEKT OG FOLKEHELSE-KOPI AV BREV TIL REGIONALT SENTER FOR SYKELIG OVERVEKT VED ST.OLAVS HOSPITAL STYRESAMMENSETNING OG MANDAT FOR KAROLINERSPELET VALG AV TAKSTNEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATTESAKER. GODKJENNING AV TAKSTVEDTEKTER. ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN 2012/ / / / /767

3 PS12/13Referater

4 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby ORD V/SP Berit Øian Kåsen VARAORD V/SP Lars Græsli MEDL A/SV Mona Moan Lien MEDL A/SV John Inge Sørensen MEDL TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef Eirik Einum Næring og kultursjef Jo Vegard Hilmo Kulturkonsulent (sak 2/13) Andre tilstede: Navn Stilling Børge Hanssen Leder av spelkomitéen - Karolinerspelet (sak 2/13) Marthe R. Græsli Økonomisjef

5 Saksliste PS 1/13 RS 1/13 Innhold REFERATER SVAR PÅ HØRING OM VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION TRØNDELAG Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2009/2 RS 2/ MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 2012/678 RS 3/13 RS 4/13 RS 5/13 RS 6/13 BEREGNING AV ENDELIG KONSESJONSKRAFTPRIS FOR KONSESJONER GITT ETTER APRIL 1959 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - UL VÅRFRYD SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - TYDAL TREKKSPILLKLUBB SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - TYDAL IL FOTBALLGRUPPA 2008/ / / /885 SAKER TIL BEHANDLING PS 2/13 PS 3/13 PS 4/13 PS 5/13 PS 6/13 UTVIKLING OG ORGANISERING AV KAROLINERSPELET SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VEDTAK OM BRUK AV BOKMÅL SOM ADMINSTRASJONSSPRÅK I TYDAL KOMMUNE FOLKEHELSERAPPORT FOR TYDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI FOR TYDAL KOMMUNE OG PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN FORNYET SØKNAD OM STØTTE TIL Å IVARETA TYDALSHISTORIEN OG ØKE KULTURTILBUDET I TYDAL PS 7/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 8/13 PS 9/13 PS 10/13 PS 11/13 TILSKUDD TIL ETABLERING AV TVERRFAGLIG OOPPLÆRINGSKONTOR I NEADALEN INNFØRING AV OFFESIELLE VEGADRESSER I TYDAL KOMMUNE OPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING 2013 FORNYELSE AV SAMARBEIDSAVTALE (NEA RADIO) - SØKNAD OM TILSKUDD TIL KOMMUNAL INFORMASJON (SELBYGGEN) 2012/ / / /8 2012/360 X 2009/ / / / /2136

6 PS 1/13 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. RS 1/13 Svar på høring om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Vannregion Trøndelag RS 2/ møteprotokoll formannskap RS 3/13 Beregning av endelig konsesjonskraftpris for Konsesjoner gitt etter april 1959 RS 4/13 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - UL Vårfryd RS 5/13 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Tydal Trekkspillklubb RS 6/13 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Tydal IL Fotballgruppa PS 2/13 Utvikling og organisering av karolinerspelet Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Karolinerspelet fortsetter som et kommunalt arrangement fram mot Budsjettet for spelet skal settes opp i balanse. 3. Formannskapet velger et fagstyre bestående av 4-5 personer som vil fungere som det øverste organ for Karolinerspelet. Dagens spelkomite videreføres med mindre endringer som en ren produksjonskomite. Formannskapet utarbeider mandat for styrets arbeid. Forslag til styresammensetning og mandat fremmes i egen sak. 4. Kommunen stiller nødvendige ressurser til rådighet slik praksis har vært i tidligere år. Avdeling for næring og kultur prioriterer videreføring og utvikling av spelet, og stillingsressursen innenfor kultur gis en sentral rolle i organiseringa av dette arbeidet. 5. Styret forutsettes å føre en aktiv dialog med frivilligheten om de generelle målsettingene og ambisjonene for spelet, blant annet når det gjelder profesjonalisering, tidspunkt og antall oppsettinger fram mot PS 3/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VEDTAK OM BRUK AV BOKMÅL SOM ADMINSTRASJONSSPRÅK I TYDAL KOMMUNE Behandling i Formannskapet Forslag fra Lars Græsli (A/SV): Søknaden innvilges.

7 Forslaget enstemmig vedtatt. Saken skal videre til kommunestyret. Innstilling i Formannskapet Søknaden innvilges. PS 4/13 Folkehelserapport for Tydal kommune Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Folkehelserapport for Tydal kommune godkjennes som framlagt. PS 5/13 PLANSTRATEGI FOR TYDAL KOMMUNE OG PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Utkast til planstrategi vedtas som grunnlag for kommunens videre planarbeid. 2. Utkast til planprogram for samfunnsdelen vedtas. 3. Forslag og innspill fra Sametinget og Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark vurderes i det videre arbeid med samfunnsdelen, kommunedelplaner og andre kommunale planer der det er aktuelt. 4. Innspill fra folkehelsekoordinator og Selbu kommune vurderes i det videre planarbeid. PS 6/13 Fornyet søknad om støtte til å ivareta Tydalshistorien og øke kulturtilbudet i Tydal Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

8 Vedtak i Formannskapet Sylane Eiendom AS innvilges et tilskudd på inntil kr til sin satsing på Tydalshistorien og kulturtilbudet i Tydal og som et viktig bidrag til videreutvikling av reiseliv og turistnæring. 2. Beløpet belastes næringsfondet. 3. Utbetaling mot dokumentasjon. PS 7/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 8/13 TILSKUDD TIL ETABLERING AV TVERRFAGLIG OOPPLÆRINGSKONTOR I NEADALEN Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune yter et bidrag på kr til arbeidet med etablering av et tverrfaglig opplæringskontor. 2. Beløpet bevilges fra næringsfondet. PS 9/13 Innføring av offesielle vegadresser i Tydal kommune Behandling i Formannskapet Forslag fra Mona M. Lien (A/SV): Veg nr Brattkåsvegen: Adressen endres til Flatenvegen. Forslag fra formannskapet: Vegnavnkomiteens forslag til offisielle vegnavnadresser i Tydal vedtas i medhold av «Lov om Stadnamn» og «Lov om eigedomsregistrering (matrikkelova) 21 Fastsetjing av offisiell adresse», med følgende endringer: Nr 1028 erstattes av nr 1026 Østbyvegen, slik at de fleste i Østbygrenda får adresse Østbyvegen slik alle i Hillmogrenda har adresse Hillmovegen. «Vegen» fjernes i navnet på de etablerte boligfelt: Nr Åsgrinda, Nr Sponglia, Nr 1027 Åsheimgjardet, Nr 1034 Rønningsgjardet, nr 1037 Husvollia. Nr 1041 Berggarden, Nr 1043 Neabyen, Forslagene enstemmig vedtatt.

9 Innstilling i Formannskapet Vegnavnkomiteens forslag til offisielle vegnavnadresser i Tydal vedtas i medhold av «Lov om Stadnamn» og «Lov om eigedomsregistrering (matrikkelova) 21 Fastsetjing av offisiell adresse», med følgende endringer: Nr 1028 erstattes av nr 1026 Østbyvegen, slik at de fleste i Østbygrenda får adresse Østbyvegen slik alle i Hillmogrenda har adresse Hillmovegen. Nr Brattkåsvegen: Adressen endres til Flatenvegen. «Vegen» fjernes i navnet på de etablerte boligfelt: Nr Åsgrinda, Nr Sponglia, Nr 1027 Åsheimgjardet, Nr 1034 Rønningsgjardet, nr 1037 Husvollia. Nr 1041 Berggarden, Nr 1043 Neabyen, PS 10/13 Opptak av startlån for videre tildeling 2013 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune tar opp lån i Husbanken på kr 3 millioner, for videre utlån som startlån. Lånet tas opp som serielån med 15 års nedbetalingstid. Flytende rente. PS 11/13 Fornyelse av samarbeidsavtale (Nea Radio) - søknad om tilskudd til kommunal informasjon (Selbyggen) Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Forslaget til samarbeidsavtale med Nea Radio vedtas. Nea Radio bevilges ett tilskudd på kr ,- i Selbyggen bevilges ett tilskudd på kr ,- i 2013.

10 MØTEREFERAT POLITISK NEMND FOR BARNEVERN I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: kl i Kjøpmannsgt. 21, Stjørdal (sekretariatet i VR) Tilstede: Forfall: Kari Anita Furunes, Anne M. Uppstrøm, Per Horven, Berit Kåsen, Kolbjørn Uthus, Dagfinn Tingstad, Boje Reitan, Leif Eggen, Rose Vinge, Anne Haave, Joar Håve Anja Ristad, Håkon Alstadheim, Gunnar Solum Brit R. Hernes, Jan Inge Kaspersen, Merethe S. Hamborg Andre: Referent: Kjell Fosse, Runar Asp, Asbjørn Brenne, Gunbjørg Furunes Baar Runar Asp Innkalling og saksliste ble godkjent. Sak 01/12 Referat fra konstituerende møte ble godkjent. Sak 02/12 Værnesregionen Barneverntjeneste Leder for barneverntjenesten, Gunbjørg Furunes Baar, orienterte om: a. Arbeidsmetoder b. Ulike tiltak c. 1. tertialrapport 2011 Vedtak i Selbu kommunestyre knyttet til årsmelding 2011, er mottatt av leder for barneverntjenesten. Vedtak Tas til orientering. Sak 03/12 Eventuelt. Følgende ble tatt opp i innledningen til møtet: Godtgjørelser til medlemmer i politiske nemnder o Nemnda ber om at AU vurderer godtgjørelser til politiske nemnder for om mulig en harmonisering i kommunene.

11 Opplegg for evaluering. o Sekretariatsleder orienterte om status i arbeidet med opplegg og at nemnda får opplegget til behandling i møte 17.oktober. Neste møte avholdes onsdag 17.oktober kl i Stjørdal.

12 Årsrapport 2012: Overvekt og folkehelse Tydal kommune Tydal kommune har i 2012 hatt drift av lokal Frisklivssentral under Frisklivssentralen i Værnesregionen. Frisklivskoordinator er Ingrid Haarstad (helsesøster/folkehelsekoordinator) i 10 % stilling. Kommunen deltar i overvekt/diabetes-prosjektet Vend Risk, med lokal koordinator Annette Odden (fysioterapeut). Deltagere gjennom Frisklivssentralen og Vend Risk har foruten oppfølging fra frisklivskoordinator Ingrid Haarstad og Vend Risk-koordinator Monica T. Devle (samtaler, veiing/tester), hatt tilbud om felles gruppetreninger under ledelse av fysioterapeut Annette Odden; styrke/utholdenhet på tirsdager og bassenggruppe på torsdager. Disse gruppene er i tillegg åpen for deltagere utenom FLS og Vend Risk, da deltagerantallet (oppmøtet) i de to prosjektene har vært for lavt til å kunne gjennomføre et effektivt gruppeopplegg i mange sammenhenger. Etter at kommunen har tatt i bruk den nye idrettshallen har imidlertid antall deltagere på bassenggruppen hatt en gledelig økning. I en periode høsten 2012 ble det nødvendig å kjøre to bassenggrupper for at det skulle bli plass i bassenget. Frafall siste måned. Våren 2012 ble det gjennomført Bra Mat-kurs og Røykeslutt-kurs gjennom FLS lokalt. Helsesøster og ernæringsfysiolog har vært inne i barnehage/på skolen med foredrag om kost. Det er frukt-ordning på kommunale arbeidsplasser (frukt deles ut hver onsdag), og på skolen. Det er gjennomført diabetespoliklinikk på lokalt legekontor ca. 1 x mnd med diabetessykepleier Hege Kløften (gjennom Værnesregionsamarbeidet).

13 Folkehelsegruppen i Tydal har jobbet med en folkehelserapport som ble ferdigstilt av arbeidsgruppen i november/desember, og som legges frem for politisk behandling i januar Folkehelsegruppen arrangerte i november en temakveld om folkehelse, med bl.a foredrag om kost fra ernæringsfysiolog. Tidligere Rosenborgstrener Bjørn Hansen snakket om barn, aktivitet og mestring. Kommunen har som nevnt fått ny idrettshall (åpnet høsten 2012) som har stimulert til økt aktivitet blant både voksne og barn; eks. basisgym for barn 4-12 år, håndball (barn og dame), fotball (barn, dame og herre), zumba, badminton, svømming, seniordans Tydal satser på en videreføring av nevnte tiltak/aktiviteter i 2013, samt at Folkehelsegruppen vil ta utgangspunkt i den lokale folkehelserapporten for sitt videre arbeid i kommende år. Annette Odden Fysioterapeut Tydal kommune, fysioterapitjenesten Tlf: E-post: anette.odden@tydal.kommune.no

14 TYDAL KOMMUNE Arkiv: C03 Arkivsaksnr: 2012/874-4 Saksbehandler: Jo Vegard Hilmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Styresammensetning og mandat for Karolinerspelet Saksopplysninger Både formannskap og kommunestyret har gitt tilslutning til ny satsing på Karolinerspelet fram mot Dette innebærer imidlertid endringer i sjølve organiseringa av spelet. Blant annet er det vedtatt i kommunestyremøte at formannskapet velger et fagstyre bestående av 4-5 personer som vil fungere som det øverste organ for Karolinerspelet. Videre heter det at forslag til styresammensetning og mandat framlegges for formannskapet som egen sak. Vurdering I saksframlegget for øvrig blir det framhevet at styret for Karolinerspelet bør være sammensatt av personer med sterkt engasjement for spelet, der både ungdommelig nytenkning og erfaring og kontinuitet bør være representert. Det vil også bli lagt vekt på å få med personer som er i stand til å gi spelet et ansikt utad og som har ett bredt kontaktnett regionalt og nasjonalt. Dette er vektlagt ved sammensetninga av forslag til styre. Rådmannens innstilling 1. Som styre for Karolinerspelet velges: Leder: Arnt Frøseth Nestleder: Kirsten O. Hofstad Styremedlem: Karianne Alset Styremedlem: Jan Gunnar Uthus 2. Mandat for styrets arbeid: 1: Styret skal gjennomføre, utvikle og profesjonalisere Karolinerspelet med perspektiv fram mot 2019.

15 2: Vurderinger i saksframlegg samt vedtak i kommunestyret legges til grunn for styrets arbeid. 3. Styreleder tildeles et honorar på kr 30000,- årlig. 4. Styret velges for to år.

16 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/755-7 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Kommunestyret Valg av takstnemnd og klagenemnd for eiendomsskattesaker. Godkjenning av takstvedtekter. Vedlegg: Eiendomsskattetakstvedtekter for Tydal kommune Saksopplysninger Det ble i 2012 vedtatt flere endringer i eiendomsskatteloven. Lovendringen trer i kraft 1.januar Det er i denne forbindelse behov for å velge kommunal klagenemnd, takstnemnd og vedta takstvedtekter for eiendomsskatt. Av aktuelle lovendringer for denne saken nevnes her: 1. Ny habilitetsregel( jfr. ny eiendomsskattelov 21). Formannskapsmedlemmer kan ikke sitte i takstnemnda eller klagenemnda. 2. Nye regler for klage over takstvedtak (jfr. ny eiendomsskattelovens 8A-3, 19(1)). Eier og/eller formannskap kan klage på taksten. Takstvedtaket kan påklages hvert år i forbindelse med utskrivningen. I tidligere regelverk var det kun klageadgang på taksten det året taksten ble vedtatt (hvert tiende år). Klagefrist 6 uker etter kunngjøring. 3. Klage over takstvedtak og utskrivingsvedtak går nå til en ny kommunal klagenemnd (jfr. ny eiendomsskattelov 20). Nye regler for omgjøring av taksten (særskilt omtaksering). I tidligere ordning var det overtakstnemnda som behandlet klager over taksering, og eiendomsskattekontoret som behandlet klager over utskrivning. I nytt regelverk er det felles klagenemd for takst og utskrivning. Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages. Det skal være leder, nestleder og fire medlemmer i kommunens klagenemnd, samt personlige varamedlemmer.

17 4. Nye regler for søksmål om takstvedtak. Klagenemndas vedtak kan oppheves ved dom. Ny frist til å ta ut søksmål er 6 måneder. 5. Kommunens takstnemnd skal ha tre medlemmer, hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg skal det velges tre personlige varamedlemmer. Vurdering Kommunestyret har tidligere valgt følgende medlemmer til kommunens takstutvalg for eiendomsskatt: Medlemmer Varamedlemmer Erik Kulseth Kirkvold Ørjan Hilmo Øverås Grete Sandvik Græsli 1. Jon Helge Kåsen 2. Margrett Ellertsdottir 3. Asbjørn Rotvold Det foreslås at navnet endres til takstnemnd for eiendomsskatt. Det må velges en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg må det velges personlige varamedlemmer for disse. Overtakstutvalg for eiendomsskatt har ingen funksjon fra Det foreslås at overtakstutvalget for eiendomsskatt utgår. Det må velges ny felles klagenemnd fra Det må velges en leder, en nestleder og personlige varamedlemmer til alle medlemmer i klagenemnda. Medlemmer i dagens overtakstutvalg for eiendomsskatt er: Medlemmer Kirsten Olava Hofstad, leder Jens Arne Kvello, nestleder Jan Olav Aas Inge Svelmo Astrid Sprauten Varamedlemmer 1. Guri Flatberg 2. Gjermund Rolseth 3. Torhild Gullbrekken Aas 4. Gunnar Svelmo 5. Jon Ingebrigt Haarstad Valgperiode for kommunens takstnemnd og klagenemnd følger valgperioden. Videre må det vedtas nye takstvedtekter for eiendomsskatt. Her er blant annet funksjonene til takstnemnd, klagenemnd og eiendomsskattekontoret beskrevet, samt takteringsarbeid, klage på takst og utskrivning av eiendomsskatt. Disse er vedlagt saken. Rådmannens innstilling 1. Til kommunens takstnemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : 2. Til kommunal klagenemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : 3. Vedlagte eiendomsskattetakstvedtekter for Tydal kommune vedtas.

18

19 EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNE Takstvedtekter gjeldende fra 1. januar TAKSTNEMND OG FELLES KLAGENEMND 1.1 Takstnemnd Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av vannkraftanlegg (jf. skatteloven (sktl.) 18-1 (2) a), oppnevner kommunestyret en eller flere takstnemnder, jf. eiendomsskatteloven (esktl.) 8A-2 og 8A-3. Takstnemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges tre personlige varamedlemmer. Takstnemnda fatter sine beslutninger i fellesskap. Dersom det er uenighet om et særskilt spørsmål, kan nemnda avgjøre uenigheten ved avstemning. Nemndlederen har til oppgave å planlegge og å lede takseringsarbeidet, samt å sørge for at fremdriften i takseringen går etter planen. Dersom nemndlederen har forfall, overtar nestlederen i nemnda nemndleders oppgaver. 1.2 Klagenemnd Kommunestyret oppnevner en felles klagenemnd til å behandle både klager over takstnemnden(e)s takstvedtak (overtakst) og klager over eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jf. esktl. 19 og 20. Klagenemnda skal bestå av seks medlemmer, hvorav en leder, en nestleder og fire medlemmer. Klagenemndas medlemmer skal ha personlige varamedlemmer. Klagenemnda fatter sine beslutninger i fellesskap. Uenighet avgjøres ved avstemning. Ved stemmelikhet har klagenemndslederen dobbeltstemme. Klagenemndslederen har til oppgave å planlegge og å lede klagebehandlingen, samt å sørge for en forsvarlig fremdrift i saksbehandlingen. Dersom klagenemndlederen har forfall, overtar nestlederen i klagenemnda nemndleders oppgaver. 1.3 Valgbarhet, oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse Takstnemndas og klagenemndas medlemmer oppnevnes av kommunestyret. De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til takstnemndene. Dette gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl Valgperioden følger kommunevalgperioden. Samtidig oppnevnes ledere og nestledere. 1 Spørsmålet om varamedlemmer til formannskapet kan oppnevnes i takstnemnd og klagenemnd er muntlig forelagt Finansdepartementet, som opplyste at spørsmålet ikke er vurdert. Revidert

20 Side 2 av 9 Kommunestyret kan ved behov oppnevne flere takstnemnder som får ansvar for hvert sitt geografiske område i kommunen. Det skal bare være én klagenemnd. 1.4 Inhabilitet Reglene om habilitet i forvaltningslova (fvl.) 6 gjelder for nemndene. Nemnda avgjør selv om et medlem er inhabilt uten at medlemmet deltar. 1.5 Møteplikt Medlemmene i takstnemnda og klagenemnda har plikt til å møte i alle møter, med mindre vedkommende har gyldig forfall. Ved forfall skal medlemmet snarest mulig varsle eiendomsskattekontoret, som innkaller varamedlemmet. Når et medlem ikke møter, har varamedlemmet møteplikt. 2 EIENDOMSSKATTEKONTORET 2.1 Eiendomsskattekontoret Eiendomsskattekontor er lagt til Sentraladministrasjonen, ved rådmannen. 2.2 Eiendomsskattekontorets oppgaver Eiendomsskattekontorets oppgave er å skrive ut eiendomsskatten på grunnlag av takstnemnden(e)s takster og kommunestyrets vedtatte satser. Eiendomsskattekontoret skal videre fungere som sekretariat for takstnemnda og klagenemnda. Det påligger kontoret å legge til rette for takstnemndenes arbeid, herunder å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for takstnemndene. Dersom kommunestyret i stedet for ny alminnelig taksering har vedtatt kontorjustering etter bestemmelsene i esktl. 8A-4, skal eiendomsskattekontoret forestå justeringen. Takstøkningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen. 2.3 Deltakelse på møter i takstnemnda Eiendomsskattekontoret skal så langt det er ønskelig delta på nemndmøter for å legge til rette for og bistå nemndene i deres arbeid. Eiendomsskattekontoret sin representant har ikke stemmerett på møtene, skal ikke delta i selve takseringsarbeidet og kan ikke instruere nemnda. 2.4 Forberedelse av takseringsarbeidet Revidert

21 Side 3 av 9 Eiendomsskattekontoret utarbeider liste over eiendommene i kommunen. Listen skal også inneholde eiendommer som skal eller kan fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. 5 og 7. Det bør utarbeides en egen liste over antatte verk og bruk. 2.5 Innhenting av opplysninger fra skattyter og/eller brukere av eiendommen Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomsskattekontoret kan pålegge eieren (skattyter) å utlevere opplysninger av betydning for taksten, og både eier (skattyter) og bruker av eiendommen har plikt til å gi opplysninger som er nødvendig for utskrivning av eiendomsskatten, jf. esktl. 31. Eiendomsskattekontoret kan sette frist for å gi opplysninger, jf. esktl. 31 (3). Fristen skal ikke være kortere enn fire uker. Eiendomsskattekontoret kan samtidig varsle om at brudd på opplysningsplikten gir grunnlag for en forsinkelsesavgift, som blir satt på grunnlag av eiendommens skattegrunnlag i tråd med reglene i esktl. 31 (4). 2.6 Engasjement av sakkyndige for takstnemnda og klagenemnda Takstnemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende takster samt veiledende uttalelser om særskilte tekniske eller juridiske spørsmål når dette anses nødvendig. Ved taksering av større verk og bruk bør det engasjeres sakkyndig taksator med særskilt kompetanse på den type verk og bruk som det er aktuelt å taksere. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. Det gjelder de samme regler for habilitet som for medlemmene i takstnemndene. 3 TAKSERINGSARBEIDET 3.1 Leder i takstnemndas oppgaver Det påligger takstnemndas leder, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge, lede arbeidet og beramme takstene. Nemndleder innkaller til møtene. Leder av eiendomsskattekontoret innkalles til alle møtene i takstnemndene. Nemnda er beslutningsdyktig selv om ikke eiendomsskattekontorets representant er til stede. Nemnda innkalles til så mange møter som er nødvendig for å gjennomføre takseringen. Revidert

22 Side 4 av Informasjon til nemndmedlemmene På det første møtet for nyutnevnt nemnd eller klagenemnd informerer nemndleder og eiendomsskattekontoret om nemndas oppgaver, de relevante lovbestemmelser og kommunens skattetakstvedtekter. 3.3 Møteprotokoll fra møter i nemndene Det skal føres protokoll fra alle møter i takstnemndene. Takstprotokollen bør underskrives av nemndenes medlemmer ved slutten av hvert møte. I protokollen skal alle beslutninger nedtegnes. Protokollen skal inneholde opplysninger om hver enkelt eiendom som takseres, herunder hva som inngår i taksten, hvilke verdsettelsesprinsipp(er) som er anvendt, hva taksten er og hvordan man er kommet frem til verdien av eiendommen. 3.4 Generelle prinsipper for takseringsarbeidet Takstnemnda skal verdsette de skattepliktige eiendommene etter reglene i esktl. 8A-2, slik bestemmelsen er tolket i rettspraksis. Takstnemndene fastsetter taksten etter skjønn og kan ikke instrueres av eiendomsskattekontoret, kommunestyret eller formannskapet i kommunen. Verdsettelsen skal skje med utgangspunkt i det generelle likebehandlingsprinsippet som gjelder for eiendomsskatt. Takstnemnda skal utøve sitt skjønn etter beste evne. Alle eiendommer som ikke er unntatt fra eiendomsskatteplikt skal verdsettes og like tilfelle skal behandles likt. Nemnda kan ikke gjøre andre fradrag eller reduksjoner i taksten enn hva loven hjemler. Alle takster avrundes til nærmeste hele 1000 kroner. Dersom det er ulik eier for grunn og bebyggelse på en fast eiendom, skal grunnen og bygningene normalt takseres hver for seg. 3.5 Vedtakelse av retningslinjer og sjablonger, verdsettelsesprinsipper Før den alminnelige takseringen påbegynnes, drøfter nemnda eller nemndene i felleskap alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingene. Ved behov kan prøvetaksering finne sted. Takstnemndene kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene er et hjelpemiddel for å komme frem til eiendommens takstverdi, og skal ta høyde for at eiendommens beskaffenhet (innretning), anvendelighet (brukseigenskap) og beliggenhet (lokalisering) kan virke inn på verdien, jf. esktl. 8A-2 (1). Revidert

23 Side 5 av 9 Verk og bruk skal som hovedregel verdsettes til anleggets substansverdi. 3.6 Befaring Takstnemnda skal befare alle eiendommer som skal verdsettes for eiendomsskatteutskrivning, med mindre annet er avtalt med skattyter. Det følger av langvarig praksis at det normalt ikke er befaring ved taksering av kraftlinjer og nettanlegg. Eieren (skattyter) skal varsles om at nemnda kommer på befaring i god tid i forveien. Eiendomsskattekontoret foretar varslingen, og påpeker at eieren og brukeren av eiendommen er pliktig til å medvirke til befaring ved taksering etter esktl. 8A-3, jf. esktl. 31 (2). Eiendomsskattekontoret kan sette frist for eiers og brukers medvirkning til at befaring kan la seg gjennomføre, jf. esktl. 31 (3). Ved brudd på plikten kan eiendomsskattekontoret pålegge eieren (skattyter) en forsinkelsesavgift, jf. esktl. 31 (4). Avgiften settes på grunnlag av eiendommens skattegrunnlag. Avgift skal ikke pålegges når fristen er oversittet på grunn av sykdom, alderdom, eller annen unnskyldelig grunn. 3.7 Fotografering Eiendomsskattekontoret, sakkyndig taksator og takstnemndas medlemmer har rett til å ta fotografi av eiendommen til bruk for takseringen. 3.8 Fastsettelse av takst I forbindelse med takseringen skal takstnemnda blant annet ta stilling til - hvilke eiendommer som er skattepliktig innenfor det virkeområdet kommunestyret har definert, jf. esktl hvilke eiendommer som er verk og bruk, jf. esktl. 4 annet ledd annen setning. - hvilke bygninger og driftsmidler som er en del av et verk og bruk, jf. esktl. 4 annet ledd tredje og fjerde setning, samt esktl. 8A-2 (2). - grensesnittet mellom kraftanlegg og overføringsanlegg, jf. sktl (2) a. - hvilke eiendommer som er unntatt fra eiendomsskatt, jf. esktl. 5, og hvilke eiendommer som er fritatt, jf. esktl Taushetsplikt Takstnemndas og klagenemndas medlemmer har taushetsplikt om informasjon de får tilgang til gjennom sine verv, jf. esktl. 29, jf. ligningsloven Takstnemndas og klagenemndas medlemmer skal i forbindelse med tiltredelsen avgi skriftlig erklæring om taushetsplikten. Revidert

24 Side 6 av 9 4 OMTAKSERING, SÆRSKILT TAKSERING OG KONTORJUSTERING 4.1 Kommunestyret kan vedta omtaksering Den alminnelige takseringen i kommunen skjer normalt hvert 10. år. I perioden mellom den alminnelige takseringen i kommunen kan kommunestyret vedta at omtaksering skal foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av esktl. 8A-3 (2) og (5). Kommunen dekker kostnadene ved takseringen. 4.2 Skattyters krav om omtaksering Skattyter kan kreve omtaksering i tiden mellom de alminnelige takseringer dersom eiendommen er delt, bygninger på eiendommen er revet eller ødelagt av brann eller lignende, eller det er ført opp nye bygninger eller gjort vesentlige forandringer på eiendommen, jf. esktl. 8A-3 (5). Skattyter må i tilfelle selv dekke utgiftene ved takseringen. Takstnemndene avgjør om vilkårene for å kreve omtaksering er tilstede. 4.3 Formannskapets og skattyters krav om særskilt taksering Dersom verdien av en eiendom er vesentlig forandret i forhold til andre eiendommer i kommunen, kan så vel formannskapet som skattyter kreve særskilt taksering i tiden mellom de alminnelige takseringene. Skattyter må selv dekke kostnadene med takseringen som gjennomføres etter krav fra skattyter. Krav om omtaksering må være stilt innen 1. november i året før skatteåret. Takstnemndene avgjør om vilkårene for å kreve omtaksering er tilstede. 4.4 Kontorjustering Kommunestyret kan i stedet for ny alminnelig taksering gjøre vedtak om å øke taksten som ble satt for eiendommen ved den siste alminnelige takseringen for utskriving av eiendomsskatt. Kommunestyret kan dessuten gjøre vedtak om at det skal gjøres et tilsvarende tillegg for de eiendommer som er verdsatt særskilt før et tidspunkt som kommunestyret fastsetter. Økningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen. Det er eiendomsskattekontoret som forestår og gjennomfører kommunestyrets vedtak om kontorjustering etter bestemmelsene i esktl. 8A-4. Revidert

25 Side 7 av 9 5 KLAGE PÅ TAKSTEN OG UTSKRIVNINGEN 5.1 Klage på taksten - Klagefrist og oversittelse av klagefrist Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet, jf. esktl. 8A-3 (3). Klage over taksten må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dagen det var kunngjort at eiendomsskattelisten ble lagt ut eller dagen skatteseddelen ble sendt det året takseringen finner sted. Klage over taksten kan senere fremsettes i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatten, bare dersom det ikke er klaget på taksten tidligere, jf. esktl. 19, første ledd tredje setning. Takstnemnda/klagenemnda kan ta en klage fra skattyteren til behandling selv om klagefristen er oversittet når vedkommende ikke er å bebreide fristoversittelsen, eller det er av særlig stor betydning for skattyteren at klagen blir behandlet. Tilsvarende kan en klage fra formannskapet tas til følge etter klagefristen dersom formannskapet klager til skattyterens gunst. Eiendomsskattekontoret eller takstnemnda kan innvilge utsatt klagefrist i enkelttilfeller dersom det anmodes om det og det er rimelige grunner for å innvilge utsatt klagefrist. 5.2 Behandling av klage på taksten Eiendomsskattekontoret skal sende klage over takseringen til takstnemnda, som gjør de undersøkelser som klagen gir grunn til. Takstnemnda kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom takstnemnda ikke gir klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. Dersom klagenemnda anser det for nødvendig, kan det innhentes uttalelser fra sakkyndige. Klagenemnda må gjennomføre befaring. Klagenemnda kan prøve alle sider av taksten, og kan også endre taksten til skattyters ugunst. Dersom klagen ikke behandles innen en måned, skal klageren gis et foreløpig svar, jf. fvl. 11 a. 5.3 Omgjøring Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages 2. 2 Dette gjelder også dersom klage fremsettes i forbindelse med utskrivningen i senere år, jf. esktl. 19. Revidert

26 Side 8 av 9 Skattyteren kan anmode klagenemnda om å omgjøre sitt eget vedtak. Klagenemnda har i slike tilfeller ingen plikt til å vurdere vedtaket på nytt, men har mulighet til det dersom den finner det rimelig. For det tilfelle at klagenemnda finner å avvise en omgjøringsanmodning, bør det presiseres at vedtaket ikke er et nytt realitetsvedtak som gir grunnlag for ny søksmålsfrist. 5.4 Klage på utskrivningen - Klagefrist og oversittelse av klagefrist Klage over utskrivningen må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dagen det var kunngjort at eiendomsskattelisten ble lagt ut eller dagen skatteseddelen ble sendt, jf. esktl. 19. Eiendomsskattekontoret/klagenemnda kan ta en klage fra skattyteren til behandling selv om klagefristen er oversittet når vedkommende ikke er å bebreide fristoversittelsen, eller det er av særlig stor betydning for skattyteren at klagen blir behandlet. Eiendomsskattekontoret eller takstnemnda kan innvilge utsatt klagefrist i enkelttilfeller dersom det anmodes om det og det er rimelige grunner for å innvilge utsatt klagefrist. 5.5 Behandling av klage over utskrivningen Gjelder klagen utskrivningen gjør eiendomsskattekontoret selv de undersøkelser som klagen gir grunn til. Eiendomsskattekontoret kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Dersom eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. 5.6 Protokoll fra klagenemnda Klagenemnda skal føre protokoll fra møtene i klagenemnda. I protokollen skal fremgå begrunnelsen for at vedtaket er opprettholdt eller endret. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse klagenemnda bygger på, og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt for de enkelte eiendommer. I protokollen må det tas stilling til eierens eller formannskapets klagegrunner. 6 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6.1 Godtgjørelse til takstnemndene og sakkyndige Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndmedlemmene. Revidert

27 Side 9 av 9 Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetalingen av godtgjørelsen. 6.2 Frist for utskrivning av eiendomsskatt Eiendomsskatten skal være utskrevet og skattelistene offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Ved første gangs utskrivning skal den alminnelige takseringen være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Ved utvidelse av skatteområdet og/eller innføring av bunnfradrag gjelder egne overgangsordninger, se noter i eiendomsskatteloven. 6.3 Eiendomsskattelistene Eiendomsskattelisten skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut, jf. esktl. 15. I kunngjøringen skal det opplyses om fristen for klage og hvem klagen skal sendes til. Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter. 6.4 Skatteterminer Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter. 6.5 Klage eller søksmål på takst eller utskrivning har ikke oppsettende virkning Eiendomsskatten skal betales til fastsatt tid og med de beløp som først er fastsatte, selv om det er sendt inn klage over utskrivningen eller utskrivningsgrunnlaget, eller de står til prøving for en klageinstans eller domstolene, jf. esktl. 25 (3). Revidert

28 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/767-2 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 2/ Formannskapet 15/ Kommunestyret ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN Vedlegg: 1. Sluttrapport fra forprosjektet PPT 2. PPT Hovedprosjektplan. 3. Samarbeidsavtale Innledning: Dette saksframlegget er basert på forslag til felles saksframlegg i alle samarbeidskommunene. Noen punkter er imidlertid endret etter at dette ble lagt fram. Det har derfor vært nødvendig med en del redigeringer og justeringer. Det vil også bli noen tilsvarende endringer og redigeringer i vedlagte dokumenter. Selbu kommune stemte for utsettelse av saken i Regionrådet. Hovedbegrunnelsen lå i ventelisteproblematikken i Stjørdal kommune. Videre var også kostnadsfordelingen et tema. De øvrige gikk inn for å godkjenne samarbeidsavtalen. Stjørdal, Frosta og Meråker har nå ferdigbehandlet saken i sine kommunestyrer. Alle har sluttet seg til avtalen. Tydal kommune har felles PP-tjeneste med Selbu. Derfor har vi utsatt saken litt for å forsøke å få til en best mulig samordning av saksbehandlingen. Det har vært kontakt på politisk plan, og vi har hatt administrative møter. Rådmannen har hatt avklaringsmøte med rådmannen i Selbu og leder for PP-tjenesten i Selbu og Tydal.

29 Vi har internt i Tydal hatt møte med rektor, styrer og tillitsvalgt for utdanningsforbundet. Det var et positivt møte, der alle deltakerne går inn for å få den nye tjenesten på plass. Den nye tjenesten er forutsatt å starte opp 1. april Vi kan derfor ikke vente lenger med en behandling i Tydal kommune. Selbu kommune har i skrivende stund ikke sitt saksframlegg klart. Det er grunn til å nevne at de viktigste årsakene til at Selbu stemte for utsettelse av saken i Regionrådet ikke lenger ser ut til å være til stede i samme grad. Forutsetningen om maksimum tre måneders ventetid gjelder fra alle kommunene, jfr innstillingen. Kostnadsfordelingen er endret fra et forslag om 20 % fast og 80 % pr innbygger til et forslag som i hovedsak er basert på regnskapstall. Saksopplysninger Det ble i møte i Arbeidsutvalget (AU) for Værnesregionen, bestemt at kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal ønsket å utrede felles PP-tjeneste gjennom et forprosjekt. Malvik skulle ta en intern vurdering og de varslet i ettertid at de ikke ønsket å delta i utredningsarbeidet. Det ble i møtet vedtatt følgende arbeidsgruppe i forprosjektet: Frosta - Merete Nordskag Meråker - Merete N. Kleveland Tydal - Ingeborg Grønseth Selbu - Ingeborg Grønseth Stjørdal - Anne Karin Veisetaune (prosjektleder) Arbeidsgruppa utarbeidet våren 2011 en skisse for forprosjektet, og denne ble godkjent i Regionrådet i Værnesregionen , med avtalt varighet på 1 år. Forprosjektet er nå gjennomført, og det skal tas stilling til om det er ønske om å etablere en PPtjeneste i Værnesregionen for kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal. Utkastet til samarbeidsavtale legges med dette frem til politisk behandling. Som vedlegg i saken legges også ved sluttrapport fra forprosjektet, datert samt forslag til skisse for hovedprosjektet, datert Kostnader og fordeling i en felles PPT har vært drøftet i AU og Regionråd. Det er i hovedsak tatt utgangspunkt i en fordeling ut fra regnskapstall for 2011, og resultatet framkommer nedenfor: Vurdering Stjørdal 73 % Meråker 6 % Frosta 6 % Tydal 3 % Selbu 12 % Det er arbeidet i 1 ½ år med utredningsarbeidet i forhold til en mulig PP-tjeneste i Værnesregionen. Arbeidsgruppa har hatt en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper med etableringen av en slik felles tjeneste, og har vært flere ganger i både Arbeidsutvalget og Regionrådet i Værnesregionen med underveisinformasjon i prosjektet. (Jfr. Hovedrapporten)

30 Arbeidsgruppa har nå avsluttet forprosjektet, og konkluderer med en anbefaling om igangsetting av en felles PP-tjeneste i Værnesregionen. Samarbeidsavtalen er basert på politisk vedtak i kommunene om at organiseringen av det interkommunale samarbeidet skal baseres på vertskommunemodellen med felles folkevalgt nemnd. Slik organisering er hjemlet i kommuneloven 28 c. Stjørdal er vertskommune. Hovedprosjektet skal ha en varighet på 2 år, og må evalueres i løpet av En vil på bakgrunn av dette foreslå at vedlagte samarbeidsavtale om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen, datert 24. oktober 2012, vedtas og legges til grunn for etablering av det interkommunale samarbeidet. Ventelistene på hjelp fra PPT i Stjørdal har vært et tema i arbeidet med felles tjeneste. Pr er ventetiden i Stjørdal 6 måneder. Konstituert leder av PPT i Stjørdal mener det er fullt ut mulig å ha redusert ventelistene og ventetiden til 3 mnd. ved årsskiftet 2012/13 Stillingen som leder av Værnesregionen PPT vil bli utlyst med forbehold om positive vedtak i kommunene og oppstart av tjenesten vil bli Rådmannens innstilling A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 24.oktober 2012 godkjennes og legges til grunn for etablering av samarbeidet. B. Tydal kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning.

31 Stjørdal kommune er vertskommunen. C. Det forutsettes at de kommuner som har etterslep i ventelister, ordner opp i dette før fellestjenesten etableres (har maks 3 måneders venteliste ved oppstart). D. Kommunene vektlegger å etablere en felles PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med Meld. St. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Oppstart E. Det tilstrebes et tett fagsamarbeid mellom- og samlokalisering av Værnesregionen barneverntjeneste og PP-tjenesten i Værnesregionen. F. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 24.oktober 2012 godkjennes og legges til grunn for etablering av samarbeidet. B. Tydal kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemnda: 3. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det.

32 4. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. C. Det forutsettes at de kommuner som har etterslep i ventelister, ordner opp i dette før fellestjenesten etableres (har maks 3 måneders venteliste ved oppstart). D. Kommunene vektlegger å etablere en felles PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med Meld. St. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Oppstart E. Det tilstrebes et tett fagsamarbeid mellom- og samlokalisering av Værnesregionen barneverntjeneste og PP-tjenesten i Værnesregionen. F. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen.

33 Felles Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen Sluttrapport fra forprosjektet

34 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Det ble i møte i Arbeidsutvalget (AU) for Værnesregionen, , bestemt at kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal ønsker å utrede felles PP-tjeneste gjennom et forprosjekt. Malvik skulle ta en intern vurdering og de varslet i ettertid at de ikke ønsket å delta i utredningsarbeidet. Det ble i møtet vedtatt følgende arbeidsgruppe i forprosjektet: Frosta Meråker Tydal Selbu Stjørdal - Merete Nordskag - Merete N. Kleveland - Ingeborg Grønseth - Ingeborg Grønseth - Anne Karin Veisetaune (prosjektleder) Merete Kleveland har vikariert for Rigmor Winther i stillingen som leder i PPT Meråker fram til 1. april Fra 1. april 2011var Rigmor Winther representant i arbeidsgruppa fra Meråker kommune. Etter nyttår 2012 har Rita Govasmark vært fungerende leder for PPT Meråker og møtt i arbeidsgruppa. I tillegg er Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner blitt forespurt om å delta med hver sin faste representant i arbeidsgruppa. Vi fikk positivt svar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Oddrun Grande har deltatt i arbeidsgruppa ved behov. Hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne i Stjørdal fikk tilbud om å delta som fast medlem i arbeidsgruppa og har deltatt på aktuelle saker. Andre aktuelle samarbeidende instanser er blitt løpende orientert om prosjektarbeidet. Det ble ikke satt opp nærmere mandat for prosjektet, men AU ga i møtet uttrykk for at en burde begrense utredningsarbeidet i størst mulig grad uten at det gikk ut over et kvalitativt godt beslutningsgrunnlag Mål Hovedmålsetting med å etablere PPT i Værnesregionen: - Bygge opp et robust fagmiljø for deltagende kommuner i Værnesregionen innenfor PP-tjenestens arbeidsfelt, og bedre utnytting av fagkompetansen i regionen. I tillegg et tettere samarbeid med andre fagmiljø i Værnesregionen, så som Værnesregionen barneverntjeneste. Totalt vil dette gi et bedre tilbud ut til tjenestens brukere. - PPT skal som kommunens eneste sakkyndige instans har en fristilt rolle, og dette er enklere å gjennomføre organisert i en PPT i Værnesregionen Mål for forprosjektet Målet var å bruke ett år. Forprosjektet er gjennomført i perioden 1. juni juni Avgrensning: Alternative samarbeidsmodeller skulle ikke utredes.

35 Rammer Kostnader i forprosjektet har vært prosjektmedarbeidernes arbeidstid, reiser og prosjektledelse. I tillegg kommer kostnader for personalsamlinger for alle ansatte. Vi søkte prosjektmidler, og fikk til sammen , fordelt på fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Av dette har vi dekket bl.a. utgifter til 3 personalsamlinger. Sluttregnskapet er ikke ferdig da vi nylig har hatt siste samling. Kommunene har ikke gått inn med egne midler til forprosjektet, ut over prosjektgruppas arbeidstid. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter i snitt annenhver uke. 2. GJENNOMFØRING OG VURDERING 2.1. Hovedaktiviteter i forprosjektet - Konsekvensutredning mht økonomi for hovedprosjektet. Legge fram forslag til Vertskommuneavtale med kommunene og avtale om kjøp av tjenester mellom PPT i Værnesregionen og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Økonomi: I samarbeid med controller i Stjørdal kommune ble det utarbeidet modeller som ble gjennomgått med AU i november Vi ønsket denne gjennomgangen med AU da vi så at en felles PPtjeneste ville medføre økte kostnader for flere av kommunene med de fordelingsnøkler som ble lagt til grunn. Arbeidsgruppa anbefaler en fordelingsnøkkel der 20% av utgiftene til tjenesten fordeles likt og 80% fordeles etter folketall. Modellen er drøftet i AU. Modellen under viser fordeling etter 20/80-prinsippet etter innbyggertall. Her er kommunenes totale PP-budsjetter i dag lagt sammen og fordelt. Dette er en ca. fordeling ut ifra budsjettet i dag, med noe behov for små justeringer når et endelig budsjett for PPT i Værnesregionen er lagt. Modell 1. Økonomisk fordeling PPT i Værnesregionen Innbygger antall 20 % 80 % Budsjett Stillinger pr lik fordeling etter andel 2012 etter innb.tall 2012 Til fordeling ,50 Stjørdal % 69 % ,46 Tydal % 3 % 737 0,61 Selbu % 13 % ,83 Meråker % 8 % ,76 Frosta % 8 % ,83 Sum % ,50

36 De ulike PP-kontorene i Værnesregionen har prosentvis omtrent likt henvisningsgrunnlag ut ifra befolkningstetthet, så vi mener det blir riktig å vurdere ut ifra innbyggerantall. Vi mener også at antall stillinger som utregnes i denne modellen stemmer nokså godt med hvordan vi opplever at behovene er ute i kommunene. Vi har hatt møte med ledelsen ift. skole i Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt rektorene ved de fylkeskommunale videregående skolene i regionen vår i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkeskommune viser et klart ønske om å inngå et samarbeid med PPT i Værnesregionen ved å gjøre en avtale om kjøp av tjenester. Vi har utformet et forslag til avtale om kjøp av tjenester mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PPT i Værnesregionen, som er vedlagt dette dokumentet. I denne avtalen har vi vektlagt at 10% av totalressursene skal gå til administrative utgifter samt at det skal være en årlig indeksregulering ift. lønn. I tillegg får rektorene ved de videregående skolene tilbud om å delta i et fagsamarbeid gjennom årlige møter i Fagråd for PPtjenesten, sammen med skoleeiere i kommunene i Værnesregionen og leder for PPT. - Legge fram forslag til samarbeidsavtale med de ansatte mht arbeidstid og oppmøte, samt informere om teaminndeling i PPT i Værnesregionen. Samarbeidsavtale: Samarbeidsavtale med de ansatte er gjennomgått med hovedtillitsvalgt og vil bli utarbeidet i samarbeid med personalavdelingen. Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved PP-kontoret i den kommunen de ansatte har som sitt arbeidsområde. Alle ansatte må påregne å utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. Teamorganisering: Vi har gode prosesser med de ansatte når det gjelder hvordan tjenesten best bør organiseres videre ift. teaminndeling, men ser at dette er noe som må endelig avgjøres når det er avklart om- og når det blir PPT i Værnesregionen. - Synliggjøre behov for kontorplassering/lokaliteter for tjenesten. Det forutsettes at alle 5 kommuner stiller kontorplasser til disposisjon for saksbehandlerne våre, da vi anser det viktig å ha lokale kontorer i hver kommune, samlokalisert med Værnesregionen barneverntjeneste. - Synliggjøre hvilke felles IT-systemer som det kan være aktuelt å anskaffe, og hvordan en kan sy sammen de eksisterende. Vi har hatt møte med IT-leder i Værnesregionen og Visma Unique som leverandør av klientprogrammet vårt. Alle 5 kommunene har fra før felles klientsystem for PPT (kalt PPI), og vi anbefaler at IT-avdelingen, med hjelp fra Visma Unique, får systemene våre slått sammen. Dette er det mulig å få gjennomført i løpet av november måned Synliggjøre behov for felles sentralbord: Vi anbefaler felles sentralbord for PP-tjenesten i Værnesregionen, knyttet til kontoret på Stjørdal. Det anbefales at dette kontoret er betjent med merkantil hver dag. Dette med bakgrunn i at det fra før er stor pågang på forespørsler ut over det servicetorget kan bidra med hjelp til, og de fagansatte er ute i barnehager og skoler store deler av arbeidsuka.