Fremtidig barnehage- og skolestruktur

Transkript

1 Sørum kommune Fremtidig barnehage- og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

2 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Oppdragsgiver: Sørum kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Rådmannen Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-51 Bergen Oppdragsleder: Terje Gregersen Fagansvarlig: Terje Gregersen og Tonje E Kristiansen Andre nøkkelpersoner: Julie Norsted, Tonje E Kristiansen Rapport: Barnehage- og skolestruktur TG/JN/TEJ/OM Ø/AMF TEK/OMØ/IB/A MF OMØ/IB Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side av 114

3 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Sammendrag Hvilke barnehage- og skolestrukturer gir de beste løsningene for fremtiden? Denne utredningen viser at det er ingen fasitsvar på dette. Det handler i stor grad om hvilke momenter som skal vektlegges. Noen vil ha synlige kommunale tjenester i grendene hvor skolen blir vurdert som et primærtilbud som garanterer tilflytting og utvikling av mindre grendesamfunn. Andre mener at større og mer sentraliserte barnehage- og skoletilbud styrker den pedagogiske kvaliteten og kompetanseutviklingen i grunnskolen. Noen vil kanskje ha et større fokus på økonomi og kommunens samlede tjenestetilbud. Mange skoler gir økte driftskostnader og en mer bærekraftig økonomisk drift kan sikres gjennom større enheter. Valg av lokal barnehage- og skolestruktur er utelukkende et politisk valg. Det er kommunestyret som avgjør barnehage og skoletype, størrelse og lokalisering for sine kommunale barnehager og grunnskoler. Denne utredningen er et av flere faglige beslutningsgrunnlag til å ta eventuelle valg om lokal barnehage- og skolestruktur. Utredningen vurderer konsekvensene av ulike konsepter og alternative måter å organisere de kommunale barnehage- og grunnskoletjenestene på. Hovedinntrykk kommunale barnehage- og grunnskoletjenestene Høy vekst i antall førskolebarn. Sørum kommune har nok barnehageplasser innenfor kommunegrensene fram til /1. Sørumsand vil få de største behovene for barnehageplasser. Frogner og Vesterskaun barnehageområde har mye ledig barnehageplass innover store deler av prognoseperioden. Høy elevtallsvekst i kommunen generelt og for skolekretsene i Sørumsand og Frogner spesielt: o Ca. 1 3 flere elever fram til 3 sammenlignet med inneværende skoleår 16/17. Sterk elevtallsvekst i sentrum o Ca. 15 flere elever på barnetrinnet fram til 3 o Ca. 5 flere elever på ungdomstrinnet fram til 3 Vil gi over 5 nye grunnskoleklasser med behov for ca. 8-1 nye lærerstillinger og -3 fagarbeidere. Fremdeles stort behov for økt skolekapasitet i sentrale deler av kommunen gir isolert sett et grunnlag for å bygge en ny stor barneskole i Sørumsand skolekrets Sørumsand barneskole har ikke kapasitet til å møte elevtallsveksten i egen skolekrets Bingsfoss ungdomsskole får delvis store kapasitetsutfordringer på kort sikt. Frogner skole blir ikke utfordret på skolekapasiteten før mot slutten av perioden, men en videreføring av ungdomsskoleelevene fra Vesterskaun gjør at skolen får kapasitetsutfordringer på ungdomstrinnet. Sørum skole får ifølge prognosene høy elevtallsvekst om få år. Dette gir kapasitetsutfordringer på mellomlang sikt. Det samme gjelder for Haugtun skole. Elevtallsprognosene i disse skolekretsene er drevet av høy boligbygging og virker noe optimistiske sammenlignet med historisk elevtallsutvikling. Elevtallsveksten ved Haugtun skole skyldes høy tilflytting til Auli / Rånåsfoss området. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 3 av 114

4 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Jevnt over godt vedlikeholdte og gode fysiske læringsmiljø i alle skolebygg, med unntak av Vesterskaun skole som blir vurdert til å være det skoleanlegget i kommunen med lavest pedagogisk funksjonalitet og bygningsmessig kvalitet. Skolen driver skolevirksomheten i tre separate bygg. Norconsult vurderer hele anlegget som rive- og saneringsverdig. Svært korte avstander mellom barneskolene i kommunen - med gode og trygge veier for å kjøre buss mellom skolene. Skolene har en geografisk struktur som gjør det vanskelig å endre skolegrenser for å utnytte kapasiteten ved skolene optimalt Kvaliteten og størrelsen på lærernes arbeidsplasser er for det meste gode og innenfor kravene til arbeidsplassforskriften. Sørumsand skole er presset på arealene også på arbeidsplassene. Sørumsand skole og Bingsfoss ungdomsskole har liten tilgang til gymsals- og idrettsfunksjoner. Fysisk aktivitet og helse er valgfag på ungdomsskolen. Slike fag får bla redusert utviklingspotensial når tilgang til idrettsareal er knappe. Førskole- og elevtallsprognoser Prognosen er utarbeidd av COWI gjennom prognoseverktøyet KOMPAS. Det er tatt høyde for lokale forutsetninger i Sørum (boligbyggingsprogrammet) og lokale planer (kommuneplanen og kjennskap til de ulike utbyggingsprosjektene). Veksten varierer fra 1,% tidlig i perioden til 3,1% i 19. Aldersgruppene fra -15 år vokser som følge av ung befolkning med høy fruktbarhet og stor tilflytting. Enkelte tabeller er korrigert for historisk elevtallsutvikling (Frogner skole). Veksten i førskolebarn er størst i Sørumsand. Elevtallsveksten kommer særlig i Sørumsand og Frogner, Det er og forventet langsiktig vekst ved Sørum og Haugtun skoler. En mindre vekst kan komme på Fjuk, mens det forventes stabil elevtallsutvikling for Vesterskaun. Barnehage- og skolebeskrivelser med areal- og kapasitetsvurderinger Rapporten gjør areal, kapasitets- og funksjonsanalyser av alle barnehage- og skolebygg på Sørum. Det er jevnt over gode og funksjonelle barnehage- og skoleanlegg i kommunen. Vesterskaun skole blir foreslått revet og bygd opp som helt ny skole om kommunen velger å videreføre dagens struktursituasjon. Hvorfor endre skolestrukturen? og hva er de vanligste motivene for å endre eller ikke endre lokal skolestruktur De tre viktigste motivene for å endre skolestrukturen ligger gjerne i planmessige, pedagogiske/organisatoriske og økonomiske årsaker. De mest fremtredende motivene for å beholde og videreføre dagens struktursituasjon er gjerne argumentert utfra nærmiljø- og grendeutviklingshensyn, økt reisevei og reisetid, samt at en sentralisering gir færre skoler med for store elevmiljø. Rapporten prøver å kategorisere og sortere motivene og fokusområdene i eget kapittel. Hva som er en fordel og hva som er en ulempe handler mye om den enkeltes ståsted. Derfor finnes det ingen fasitsvar på hva som er «det beste konseptet» for den fremtidige barnehage- og c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 4 av 114

5 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 skolestrukturen, men rapporten prøver å konsekvensvurdere og konkretisere deler av dette sakskomplekset. Konsepter og strukturalternativer Det er vist fire hovedkonsepter inkludert løsninger som viderefører dagens struktursituasjon for hvordan Sørum kommune kan organisere de kommunale grunnskoletjenestene. Konsept Viderefører dagens situasjon med tre ulike løsninger for Sørumsand skole. Konsept 1 Ny kombinert skoleløsning på Sørumsand tre løsninger Konsept - Ny barneskole på Sørumsand. Tilbygg på Frogner (inkl. Vesterskaun) tre løsninger Konsept 3 Haugtun og Fjuk skoler sammen. To ulike løsniger. Modelleringen av de økonomiske konsekvensene viser størst innsparingspotensial i variantene av konsept. Innsparingspotensialet er størst når elevene fra Haugtun og Sørum skoler overføres til ny barneskole i Sørumsand (b). Merk at dette elevtallet ikke kan realiseres som en utbygging på eksisterende skole, fordi skoletomten er for liten, slik tomtestørrelsen er i dag. Å overføre Fjuk-elevene (c), sammen med Haugtun og Sørum skole, gir ikke økt innsparingspotensial enn b, fordi kommunen må opprette nye klasser tilsvarende dagens situasjon for Fjuk-elevene, samt at rentekostnaden øker i dette konseptet. Norconsults anbefaling Norconsult anbefaler konsept b (Ny barneskole 1-7 på Sørumsand inkl. Haugtun og Sørum og Frogner skole 1-1 inkl. Vesterskaun) som løsning for hvordan de kommunale grunnskoletjenestene skal organiseres i fremtiden. For Frogner kan kommunen vurdere en alternativ utbyggingsløsning om det vurderes at et elevgrunnlag på ca. 1 5 elever blir for stort. Da kan det bygges en ny ungdomsskole i nærheten til etablert idrettskapasitet. Konseptet samsvarer til kommunens utfordringsbilde og føringer i overordna planverk. Samtidig gir skolene gode pedagogiske og organisatoriske rammebetingelser. Konsept b er vurdert til å gi et betydelig årlig innsparingspotensial sammenlignet med videreføring av dagens situasjon (a). c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 5 av 114

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT KOMMUNALE PREMISSER STATLIGE FØRINGER... 8 BARNEHAGEBEHOV GRUNNLAG DAGENS BARNEHAGESTRUKTUR BARNETALLSPROGNOSE OG FRAMTIDIG BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER MOMENT I VURDERING AV BARNEHAGESTRUKTUR BARNEHAGEPLASSER TILPASSET BARN MED SÆRLIGE BEHOV ALTERNATIVER FOR FRAMTIDIG BARNEHAGESTRUKTUR SKOLEBESKRIVELSER MED ELEVTALLSPROGNOSER, AREAL- OG KAPASITETSVURDERINGER DAGENS SKOLESTRUKTUR OG INNTAKSOMRÅDER ELEVTALLSPROGNOSE AREALNORM OG KAPASITETSBEREGNING SØRUMSAND SKOLE SØRUM SKOLE FJUK SKOLE HAUGTUN SKOLE VESTERSKAUN SKOLE FROGNER SKOLE OG KULTURSENTER BINGSFOSS UNGDOMSSKOLE SKÅNINGSRUD SKOLE OG SFO INTERKOMMUNALT SKOLETILBUD FOR ELEVER MED SAMMENSATTE HJELPEBEHOV EN SKOLESTRUKTUR SOM SAMSVARER MED KOMMUNENS SAMFUNNSUTVIKLING FOKUSOMRÅDE 1: PLANFAKTORER FOKUSOMRÅDE : KAPASITETS- OG TJENESTEFAKTORER FOKUSOMRÅDE 3: PEDAGOGISKE, ORGANISATORISKE OG SOSIALE FAKTORER FOKUSOMRÅDE 4: ØKONOMISKE FAKTORER FOKUSOMRÅDE 5: BYGG- OG VEDLIKEHOLDSFAKTORER FOKUSOMRÅDE 6: FOLKEHELSE-, NÆRMILJØ-, OG GRENDEFAKTORER STRUKTURKONSEPTER FORUTSETNINGER FOR DE FORESLÅTTE MULIGHETENE OG KONSEPTENE STRUKTURKONSEPT VIDEREFØRING AV DAGENS SITUASJON STRUKTURKONSEPT 1 NY KOMBINERTSKOLE PÅ SØRUMSAND INKL. NABOSKOLER STRUKTURKONSEPT NY BARNESKOLE PÅ SØRUMSAND TILBYGG PÅ FROGNER STRUKTURKONSEPT 3 - HAUGTUN OG FJUK SAMMEN ETTERBRUK AV EVENTUELT NEDLAGTE GRUNNSKOLER FORSLAG TIL PRIORITERING OG UTBYGGINGSTIDSPUNKT MED UTGANGSPUNKT I KONSEPT A (VIDEREFØRING AV DAGENS SITUASJON) NORCONSULTS ANBEFALING KONSEPT B SOM FREMTIDSRETTET STRUKTURLØSNING c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 6 av 114

7 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Kommunestyret vedtok , sak 1/16 at det skal utarbeides en strategi for fremtidig barnehage- og skolestruktur i Sørum kommune. Utredningens analyse, vurderinger og anbefalinger skal være løsnings- og handlingsorientert og dokumenteres i en rapport. Følgende mandat for utredningen ble vedtatt: Barnehage Skole a) Strategien skal være hoveddokumentasjon i et politisk beslutningsgrunnlag, og den skal gi grunnlag for å ta beslutninger som sikrer en kvalitativ og kostnadseffektiv barnehagestruktur. b) Strategien skal vise til tiltak som bidrar til en fremtidsrettet, helhetlig og robust barnehagestruktur som dekker behovet for barnehageplasser som samsvarer med forventet folketallsvekst og fremtidig bosettingsmønster. c) Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv (17-3). d) Strategien skal ha en bred involvering av interessenter så tidlig som mulig. e) Strategien skal redegjøre for økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt og foreslå mulige innsparingstiltak og reduserte investeringsbehov. f) Alle endringsforslag og konklusjoner skal konsekvensvurderes og begrunnes. g) Konsekvenser for miljøet skal vurderes og begrunnes h) Konsekvenser for nærmiljøet skal vurderes og begrunnes a) Strategien skal være hoveddokumentasjon i et politisk beslutningsgrunnlag for skolestrukturen i Sørum kommune. b) Strategien skal foreslå hvordan skolevirksomhetene kan organiseres mest mulig kostnadseffektivt, samtidig som den faglige kvaliteten på skoletilbudet heves. c) Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv (17-3). d) Strategien skal inneholde en behovsplan for spesialrom (nå-situasjon og ønsket utvikling) e) Strategien skal inneholde en plan for sambruk av lokaler (Lag/foreninger og nærmiljø) f) Strategien skal ha en bred involvering av interessenter så tidlig som mulig. g) Strategien skal vise mulige sammenhenger mellom skolestørrelse, kvalitet i skolen og økonomisk effektivitet. h) Strategien skal redegjøre for økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt og foreslå mulige innsparingstiltak og reduserte investeringsbehov. i) Alle endringsforslag og konklusjoner skal konsekvensvurderes og begrunnes. j) Konsekvenser for miljøet skal vurderes og begrunnes k) Konsekvenser for nærmiljøet skal vurderes og begrunnes Norconsult har gjennomført utredningen på oppdrag fra Sørum kommune. Resultatet av utredningen presenteres i denne rapporten. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 7 av 114

8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 1. Kommunale premisser Hver enkelt elev skal sikres et likeverdig skoletilbud. Om mulig skal ungdomsskolene utgjøre hver sin krets med barneskoler som har hvert sitt definerte opptaksområde basert på kommunens grunnkretser. Hver skole med barnetrinn skal ha et SFO-tilbud Gjeldende føringer og premisser for utforming av skoleanlegg skal følges. 1.3 Statlige føringer Rundskriv Udir--1 om Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for eventuelle endringer av skolestrukturen. Rundskrivet utdyper kommunestyrets handlefrihet til å ta valg om lokal skolestruktur slik: «Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer.» 1.3. Nærskoleprinsippet (Opplæringsloven) Nærskoleprinsippet er hjemlet i Opplæringsloven og gir elevene rett til skoleplass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Opplæringslovens 8-1 Skolen, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Vurderingen av nærskoleprinsippet kan gi utfordringer når skolene ligger tett fordi det blir vanskelig å fordele elever fra fulle skoler til skoler med ledig elevkapasitet. I Sørum kan korte avstander og mange barneskoler gi kommunen utfordringer med å fordele elevene til skoler med plass til flere elever. Kommunale forskrifter som legger vekt på kapasitet, kan gi kommunen et bedre styringsverktøy for å fordele elever i pressområder fordi forskriften kan spesifisere og tydeliggjøre hvilke skole elevene sokner til. I svar på Fylkesmannen i Buskerud sitt spørsmål om praktisering av nærskoleprinsippet og en kommunes adgang til å fastsette forskrifter om skolegrenser skriver Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende: Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU: og Ot.prp. nr. 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 8 av 114

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den konkrete sak. Det vil imidlertid være forskjeller mellom kommunene når det gjelder skolestruktur (både geografisk plassering og inndeling av barne- og ungdomstrinn), standard på vei, topografi osv. Den kommunale adgangen til å fastsette forskrift om skolekretsgrenser vil derfor innebære en forvaltning av nærskoleprinsippet slik loven tillater at det kan praktiseres i den enkelte kommune. I distriktskommuner kan topografiske forhold som elv, skog, farlig vei og rasfare (herunder trygg skyssordning) kunne tilsi at geografiske nærhet må vike for konkret vurdert sterkere hensyn. I byen kan ofte trafikale- eller bygningstekniske forhold tilsi at en skole ikke kan bygges ut. I tillegg kan eksisterende boligområder oppleve generasjonsendringer med økt barnetetthet, noe som er utenfor kommunens kontroll, i motsetning til utlegging av nye boligområder. Dette kan sprenge kapasiteten på den enkelte skole. Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager og skoler er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehager og skoler, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabilitering. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming er et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 9 av 114

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Barnehagebehov Dette kapittelet er en oppdatering av deler av innholdet i Plan for barnehagestruktur, Perioden Grunnlaget er oppdatert med nye prognosetall og godkjent areal og antall plasser i barnehagene, samt at det er gjort en endring i forhold til hvordan tallmaterialet presenteres for geografiske områder. Utover dette er mye av teksten klippet direkte inn fra forrige plan..1 Grunnlag.1.1 Barnehageområder I Plan for barnehagestruktur, perioden 14-4 ble prognoser og barnehagestruktur presentert på skolekretsnivå. I denne planen presenteres barnetallsprognoser og barnehagekapasitet for tre barnehageområder, som hvert består av to skoleområder. Det finnes ikke noen forskrift eller prinsipp om at barn har rett på plass i «nærbarnehagen», slik det er for skolen. Innad i en skolekrets kan det også være flere barnehager, av ulik størrelse. Foreldre står fritt til å søke sine barn inn i de barnehagene i kommunen de finner mest passende ut fra barnets og familiens ønsker og behov. For noen vil dette være å la barnet gå i en barnehage nær hjemmet eller i samme skolekrets som barnet senere skal gå på skolen. For andre vil andre hensyn veie tyngre for beslutningen om barnehagevalg, og de søker derfor barnet inn i en barnehage et annet sted i kommunen. I praksis søker trolig mange barna til en barnehage som enten ligger nær hjemmet, eller som ligger på strekket hjem-arbeid for foreldrene. På bakgrunn av dette ansees barnehageområdene, som er større enn skolekretsene, å være mer hensiktsmessig for å vurdere kapasitet og behov for utbygging..1. Barnetallsprognose Grunnlag for barnetallsprognosen er omtalt i kapittel Veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager Arealprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i: Departementets veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager. Inne: 4 m² netto lekeog oppholdsareal for barn over 3 år, og om lag 1/3 mer per barn under 3 år (5,3 m²) Ute: ca. 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. Arealbruk i nyere barnehager i Sørum kommune. Normen viser arealbehovet for ulike barnehagestørrelser i form av antall enheter. 1 enhet tilsvarer en 1 % barnehageplass for 1 barn over 3 år. 1 barnehageplass for 1 barn under 3 år tilsvarer 1,33 enheter. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 1 av 114

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Alder Barnehageplass Enheter Under 3 år 1 1,33 Over 3 år Arealprogram for ordinære barnehager i Sørum kommune Tabellen på neste side viser en oversikt over de barnehagestørrelser det er utarbeidet arealprogram for. Oversikten viser antall avdelinger, antall barn, bemanningsbehov, arealbehov og anbefalt tilgjengelig lekeareal ute. I oversikten over netto leke- og oppholdsareal innomhus inkluderes kun avdelingsarealene. Hverken deler av fingarderobe eller kjøkken er inkludert i leke- og oppholdsarealet. Arealene er anslått ut fra et areal pr enhet/pr voksen i de ulike barnehagestørrelsene. Tabellen er den samme som ble lagt til grunn i 14. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 11 av 114

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Veiledende arealprogram for ordinære barnordniære barnehageplasser Antall barn 3 avdelinger 4 avdelinger 5 avdelinger 6 avdelinger 7 avdelinger 8 avdelinger 1 avdelinger Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Antall barn totalt Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Antall avdelinger Antall enheter 48 enheter 6 enheter 78 enheter 9 enheter 18 enheter 1 enheter 15 enheter Funkjson M NTA M pr enhet M NTA M pr enhet M NTA Avdelingsaral 49 5, 31 5, 45 5, 468 5, 561 5, 63 5, 78 6,5 Baser/samlingsrom/lekerom i ulike størrelser 19 4, 4 4, 31 4, 36 4, 43 4, 48 4, 6 4, Grovgarderobe 4,5 3,5 39,5 45,5 54,5 6,5 75,5 Fingarderobe 34,7 4,7 55,7 63,7 76,7 84,7 15,7 Andre areal 7 1,5 85 1,4 11 1,4 13 1, ,4 17 1,4 7 1,4 Kjøkken 19,4 4,4 31,4 36,4 43,4 48,4 6,4 Toaletter og stellerom 19,4 4,4 31,4 36,4 43,4 48,4 6,4 Lager,5 7,5 35,5 4,5 49,5 54,5 67,5 Utebod/lager,,,,,,, Renhold 1, 1, 15, 18,,,,1 Personal 68 1,4 88 1,5 17 1,4 11 1, , , 178 1, Administrasjon 15,3 15,3 15, 15, 15,1 15,1 15,1 Arbeidsplasser i felleskontor 1, 15,3 18,, 5, 9, 36, Personalrom/møterom 15,3 15,3 18,, 5, 9, 36, Konferanserom/møterom 1,,3 3,4 3,3 35,3 35,3 4,3 Kopi/data/rekvisitalager 8, 8,1 8,1 1,1 1,1 1,1 15,1 Garderober/toaletter/dusj 1, 15,3 18,, 5, 9, 36, Nettoareal ordinær barnehageplass 387 8, ,1 65 8, 719 8, 851 7,9 94 7, ,8 Bruttoareal (B/N-faktor 1,4) 54 11, , , 16 11, , , ,9 M pr enhet M NTA M pr enhet M NTA M pr enhet M NTA M pr enhet M NTA M pr enhet Netto leke- og oppholdsareal Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Baser/samlingsrom/lekerom i ulike størrelser 19 4, 4 4, 31 4, 36 4, 43 4, 48 4, 6 4, Sum netto leke- og oppholdsareal 19 4, 4 4, 31 4, 36 4, 43 4, 48 4, 6 4, Uteareal 3 avdelinger 4 avdelinger 5 avdelinger 6 avdelinger 7 avdelinger 8 avdelinger 1 avdelinger Netto leke- og oppholdsareal Uteareal: 6 * leke- og oppholdsareal Sum uteareal c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 1 av 114

13 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser.1.4 Kostnadsbærere i barnehagedriften De viktigste variablene med innvirkning på barnehagens økonomi er: Antall barn pr. styrerressurs - større barnehager gir redusert kostnad pr barn. Antall barn pr. førskolelærer og assistent færre enn 9 barn, respektivt 18 barn pr avdeling, fører til økte kostander. Driftsutgifter som ikke knyttes til lønn, eksempelvis kostnad for materiell, mat, osv. kalt barnehagedrift, anses å være relativt sta bilt pr. barn på tvers av barnehagene. Byggets leke - og oppholdsareal i forhold til antall barn i barnehagen. Gitt at dekningsgrad en for barn under / over 3 år er fast, antas inntektene fra foreldrebetaling å være fast. Lønnsutgifter til personalet er de n klart største kostnadsbæreren i barnehagedriften, og posten utgjør i størrelsesorden 9 95 % av en barnehages driftsutgifter. Lønnsposten er relativt strengt regulert gjennom statlig bemanningsnorm for antall barn pr. voksen, noe som begrenser mulighet ene for å påvirke det samlede kostnadsbildet. Det man da må tilstrebe er å optimalisere antall barn pr. voksen. De resterende 5 % - 1 % fordeler seg på utgifter knyttet til byg g drift (FDV) og utgifter knyttet til utstyr og forbruksmateriell i barnehagene, her kalt barnehagedrift. Fordeling av bruttokostnader i kommunale barnehager Sørum kommune Byggdrift 5 % Lønn og sosisale utgifter 9 % Barnehagedrift 3 % c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 13 av 114

14 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kommunale barnehager Kostnadene i de kommunale barnehagene vurderes med hensyn til: Personalutnyttelsen Gruppesammensetningen Det er samtidig flere faktorer som kan forklare kostnadsvariasjon mellom de kommunale barnehagene, så som ansattes ansiennitet, utdanningsnivå og barnehagestørrelse. Normalt vil store barnehager gi stordriftsfordeler, men det kan være like rett å bruke begrepet smådriftsulemper om de minste barnehagene (færre en 45 barn) fordi det er færre barn å fordele kostnadene på. Kostnader i kommunale barnehager I følge forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 3, grunnlag for beregningen av tilskudd til private barnehager er kommunes regnskap fra to år før tilskuddsåret. Antall barn i de kommunale barnehagene: I følge forskriften tar kommunen utgangspunkt i gjennomsnitt aktivitetsnivå i løpet av regnskapsåret. Det er benyttet årsmeldingene fra foregående år og regnskapsår, med en henholdsvis vekt på 7/1 og 5/1. Forholdstallet mellom små og store barn 1,8. For 17 er benyttet årsregnskap 15 og er lagt inn et påslag for pensjon og administrasjonskostnader, samt kommunes deflator for 16 og 17 (,6%,,5%). Foreldrebetalingen for 17 er fratrukket. Tabellen under viser kostnader pr heltidsplass i de kommunale barnehagene for 15 med de forutsettingene som står ovenfor: Tilskuddsats drift (1%) Idrettsparken Blaker Frogner Sennerud Nordli Fjellbovegen Totalt alle bhg Sats barn - år inkl.4,3% admin.kostnader Sats barn 3-6 år inkl.4,3% admin.kostnader Kommunalt tilskudd til private barnehager 17 Gjennomsnitt kostnader per heltidsplass i de kommunale barnehager (tabell 1), nasjonal gjennomsnittsatser for kapitaltilskudd 17, og antall barn i de private barnehagene, danner grunnlag for beregning av tilskudd for 17. Tilskuddssatser 1 % Tilskuddssats drift barn - år 3 76 Tilskuddssats drift barn 3-6 år Tilskuddssats kapital byggeår til og med Antall heltidsplasser per Barnehage Brusletta Camembert`n Hoppensprett Lindeberg Lunderåsen Sorknes Skogkanten Sørumsand Vardefjellet Totalt Byggeår Heltidsplasser Heltidsplasser Tilsk. --jan-des Tilsk. 3-6-jan-des Driftstilskudd hele året Årlig kapitaltilskudd 1% med sats Tilskudd totalt Barnehageplass i en annen kommune enn bosettingskommune Det er mange barn i Sørum kommune som har barnehageplass i en annen kommune, samtidig som mange barn fra andre kommuner har barnehageplass i Sørum kommune. Det eksisterer en refusjonsordning for dem som har plass i privat barnehage i annen kommune enn der de er bosatt. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 14 av 114

15 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Konsekvenser av ett eller to barnehageopptak i året I plan for barnehagestruktur fra 14, ble det vurdert konsekvensene av ett eller to barnehageopptak i løpet av barnehageåret. Hovedkonklusjonen fra disse vurderingene tilsier at det må være ledig kapasitet / bufferkapasitet - om to barnehageopptak skal gjennomføres. Uten ledig kapasitet vil ikke to barnehageopptak la seg praktisk gjennomføre. Da blir spørsmålet hvem som skal ha denne bufferkapasiteten og hvem som skal betale for den kommunale eller private barnehager? Sørum kommune har per i dag ett hovedopptak, men det kan søkes om plass hele året og de siste årene har svært mange barn fått tilbud om plass i løpende opptak..1.5 Bemanningsnorm Forskrift om pedagogisk bemanning I 1 i forskrift om pedagogisk bemanning står det: Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Forskrift om pedagogisk bemanning i barnehager gjelder for barnehagen som helhet og er ikke en norm for størrelsen på barnegruppene. Det betyr at barna kan organiseres i større eller mindre grupper i deler av dagen eller uken. Barna kan også organisere i grupper med barn både over og under tre år. Utover pedagognormen er barnehageeier ansvarlig for at den totale bemanningen er tilstrekkelig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Forskriften sier ikke noe om antall fagarbeidere/assistenter. Tabellen under viser hvordan bemanningen på tradisjonelle barnehageavdelinger kan være: Barn pr. avdeling Voksne pr. avd Hvorav pedagoger Under 3 år Over 3 år Barn pr. avdeling Voksne pr. avd Hvorav pedagoger Under 3 år 14 4 Over 3 år 6 4 Det er varslet at regjeringen i løpet av våren 17, vil sende på høring et forslag om bemanningsnorm i barnehagene, hvor ambisjonen er at den skal tre i kraft innen. I løpet av strukturprosessen er det uavhengig av det statlige forslaget, fremkommet ønske om at det blir fremmet egne politiske saker som drøfter behovene og vurderer premissene i en eventuell lokal bemanningsnorm. Trolig vil det være naturlig å følge opp denne saken når det konkrete forslaget om bemanningsnorm fra statlige myndigheter foreligger. Men Sørum kommunen står fritt til å vedta en lokal bemanningsnorm for barnehager eid av kommunen. Det er i dag forskjell mellom de kommunale barnehagene når det gjelder bemanning, noe som kan oppleves som urimelig. Nordli og Idrettsparken barnehage har utvidede barnegrupper som c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 15 av 114

16 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 utløser krav om økt bemanning av barnehagelærere, mens assistentressurs ikke økes. Det medfører at disse barnehagene har færre voksne per barn..1.6 Hva er full barnehagedekning? En viktig avklaring i arbeidet med å definere framtidig behov for barnehageplasser er å bestemme hva som er full barnehagedekning. Det er da to mulige definisjoner for hva som er naturlig å ta utgangspunkt i: 1. Full dekning er når kommunen har en barnehageplass tilgjengelig til alle barn med lovmessig krav i alderen 1 5 år. Velges denne definisjonen må kommunen sikre at det er barnehageplass tilgjengelig for de barn som bor i kommunen når de etter loven har rett på plass. Videre i planen omtales denne definisjonen som 1 % dekningsgrad.. Full dekning er når kommunen har en barnehageplass tilgjengelig til alle som ønsker plass. Denne «markedstilpassede» definisjonen medfører at kommunene må gjøre et anslag over hvor mange barn som vil komme til å søke om barnehageplass. For å gjøre det kan man ta utgangspunkt i hvor stor prosentandel av dagens barn som har søkt om plass (sum av barn i barnehage og barn på venteliste) og så benytte denne fordelingen for årene i prognoseperioden. En utfordring er at etterspørselen etter plass kan variere ut fra en rekke faktorer. Videre i rapporten omtales denne definisjonen som markedstilpasset dekningsgrad med et estimert behov for 88 % dekning av småbarnsplasser og 98 % dekning for storbarnsplasser. Dette gir et gjennomsnitt på en markedstilpasset dekningsgrad som er 93%. Sørum kommune har valgt å legge markedstilpasset dekningsgrad til grunn i dimensjoneringen av barnehagetilbudet sitt. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 16 av 114

17 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3. Dagens barnehagestruktur..1 Barnehagekapasitet pr november 16 Pr. november 16 har Sørum kommune 18 barnehager fordelt på 3 familiebarnehager, 6 kommunale og 9 private. Til sammen utgjør dette 1633 enheter, hvis man beregner antall enheter ut fra godkjent leke- og oppholdsareal inne. Barnehageområde 1: Frogner og Vesterskaun skolekrets Barnehage Bare barn under 3 år Bare barn over 3 år Hundremeterskogen Familiebarnehage 1 1 Skarstubben Familiebarnehage 5 5 Inne Frogner Kommunal Fjellbovegen Kommunal Brusletta Privat Hoppensprett Lindeberg Eierform Privat Privat Antall godkjente plasser iht. godkjent areal 9 86 Godkjent areal (m²) Ute Sorknes Privat Vardefjellet Privat Lunderåsen Privat Samlet kapasitet enheter 1 barnehager enheter 66 enheter 844 Andel kommunale Andel ikkekommunale 8 % 7 % 38 enheter 66 enheter Barnehageområde : Haugtun og Fjuk skolekrets Jensrud Familiebarnehage Fjuk oppvekstsenter Kommunal Camenbert'n Privat % 5 % 18 enheter 11 enheter 3 barnehager enheter 11 enheter Barnehageområde 3: Sørum og Sørumsand skolekrets Idrettsparken Kommunal Nordli Kommunal % 41 % Sennerud Kommunal Skogkanten Privat enheter 33 enheter Sørumsand Privat barnehager enheter 33 enheter Sum Sørum kommune 18 barnehager enheter 949 enheter Åpen barnehage *Merk at Sennerud barnehage blir privat. Anbudsrunde er ventet å starte i februar 17. Åpen barnehage er kommunal. I tabellen under er fordelingen av kommunale og ikke-kommunale barnehager, samt enheter, presentert. 4 % av barnehageenhetene og 33 % av barnehagene i kommunen er kommunale. 58 % av barnehageenhetene og 67 % av barnehagene i kommunen er ikke-kommunale. Barnehageenheter Barnehager Kommunale % 6 33 % Ikke-kommunale % 1 67 % Sum % 18 1 % c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 17 av 114

18 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3.. Vurdering av dagens kommunale barnehager i Sørum kommune (egnethet, funksjonalitet og kapasitet) De kommunalt eide barnehagene har gjennomgående god standard i nye tidsriktige og til dels fleksible lokaler. Frogner barnehage og Sennerud barnehage har den eldste bygningsmassen, men begge disse er rehabilitert de senere år Kartet under viser dagens barnehagesituasjon med kommunale barnehager markert med røde punkt, private barnehager med blå....1 Fjellbovegen barnehage Fjellbovegen barnehage har godt tilrettelagte og egnede arealer for barnehagedriften. På hver enhet er det mulighet for å skape soner med ulik møblering og ulik grad av skjerming. Hver enhet har tilrettelagte stelleplasser, samt toaletter for barna. Barnehagen har felles storkjøkken, og stor takterrasse hvor det dyrkes grønnsaker og plantes blomster, stort fellesrom med lyd, lys og bildemuligheter og vannlekerommet godt tilrettelagt for sansemotoriske aktiviteter. Barnehagen har utlån av fellesrommet og lokaler til møtevirksomhet, bursdager og andre begivenheter. Hver enhet har et eget kontor som fungerer som arbeidsplass for pedagogene. Det er felles arbeidsrom hvor flere kan arbeide sammen og stort møterom med mulighet for sambruk med personalrommet, samt et mindre møterom. Det er avsatt lokaler til eventuell drift av Åpen barnehage Fjellbovegen barnehage har et godkjent innendørs leke- og oppholdsareal på 64. Det betyr at barnehagen har plass til mellom 117 og 156 barn, avhengig av hvordan barna er fordelt i alder. Utfra gjeldende statlig norm er bemanningsbehovet i barnehagen da mellom 6 og 39 voksne. For å tilfredsstille statlig arealnorm må Fjellbovegen ha et utendørs leke- og oppholdsareal på minimum 3744 m. Dagens tomt har et godkjent utendørs leke- og oppholdsareal på 86 m. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 18 av 114

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Grillplass og takterrasse utgjør til sammen 71 m som ikke er medberegnet i leke- og oppholdsarealet ute. Barnehagen ligger nært til skogen med svært gode turområder. Nærmiljøet har blant annet ball-binge og flere lekeplasser barnehagen benytter. Fleksibel inndeling av dagen gjør at uteområdet kan benyttes på omgang... Frogner barnehage Frogner barnehage består av fire avdelinger og en personalsone. Avdelingene har rom av ulik størrelse, kjøkken, garderobe og stellerom. I hovedsak er bygget tilpasset de behov barnehagen har. Personalarealene består av en garderobe, arbeidsrom, ett pause/møterom og kontor til styrer. Det er en fordel at de fleste av rommene er samlet i en noe skjermet sone fra avdelingene. Pedagogene har eget arbeidsrom med 4 arbeidsplasser. I dag har Frogner barnehage et godkjent innendørs leke- og oppholdsareal på 38 m. Det betyr at barnehagen har plass til mellom 61 og 8 barn, avhengig av hvordan barna er fordelt i alder, og utfra gjeldende statlig norm et bemanningsbehov i barnehagen på mellom 14 og 1 voksne på avdelingene. For å tilfredsstille statlig arealnorm må Frogner ha et utendørs leke- og oppholdsareal på minimum 1968 m. Dagens tomt har et godkjent utendørs leke- og oppholdsareal på 151 m. Differansen mellom nødvendig utendørs leke- og oppholdsareal og godkjent areal er så liten at det i praksis er liten mulighet for å utvide barnehagen på eksisterende tomt. Kommunen eier tomten som ligger inntil barnehagens uteareal....3 Idrettsparken barnehage Idrettsparken barnehage har godt tilrettelagte og egnede arealer for barnehagedriften. I hver avdeling er det mulighet for å skape soner med ulik møblering og ulik grad av skjerming. I de desentraliserte garderobene er det også funnet plass til personalets ytterklær. At barnehagen har et felles storkjøkken har fjernet behovet for kjøkkenfunksjon i den enkelte avdeling. Åpen barnehage har egne lokaler tilknyttet bygget og benytter noe av barnehagens fellesareal. Personalarealene er delvis i sambruk med helsestasjonen i samme bygg. Her er det gode garderober, pauserom og kontorer for administrasjonen, men arbeidsrommet for pedagogene og møterommet oppleves som trangt. I dag har Idrettsparken barnehage et godkjent innendørs leke- og oppholdsareal på 61 m. Det betyr at barnehagen har plass til mellom 114 og 153 barn, avhengig av hvordan barna er fordelt i alder. Utfra gjeldende statlig norm er bemanningsbehovet i barnehagen mellom 6 og 38 voksne på avdelingene. For å tilfredsstille statlig arealnorm må Idrettsparken ha et utendørs leke- og oppholdsareal på minimum 366 m. Dagens tomt har et godkjent utendørs leke- og oppholdsareal på 786 m. Differansen mellom normens krav og dagens areal tilsier at det skal være mulig å utvide barnehagen så fremt det tilfredsstiller gjeldende reguleringsplan for området. Dersom hele differansen mellom dagens uteareal og dagens behov kan nyttes som leke- og oppholdsareal er det potensiale for å utvide med ca. 14 enheter. I dette er det ikke tatt med at et nybygg vil bruke av arealdifferansen, og dermed vil den reelle kapasitetsutvidelsen ligge lavere....4 Nordli barnehage Nordli barnehage har godt tilrettelagte og egnede arealer for barnehagedriften. I hver avdeling er det mulighet for å skape soner med ulik møblering og ulik grad av skjerming. For avdelingene med tilhold i andre etasje er det noe uhensiktsmessige/manglede garderober som gir lite fleksibilitet i antall barn over /under 3 år. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 19 av 114

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Nordli barnehage har en spesialavdeling (Reva) som er tilrettelagt for barn med særlige behov. Her er det pedagoger og,5 assistenter/fagarbeidere i grunnbemanningen. Antall barn i gruppen vil variere fra 1-18, avhengig av alder og behov. Barna med særlige behov som tilbys plass på denne avdelingen har ofte en utfordring/diagnose som gjør at de trenger tettere oppfølging og har behov for skjerming deler av dagen. Personalet har meget gode arealer i tredje etasje hvor det er kontorarbeidsplasser, møterom, pauserom og garderober. I dag har Nordli barnehage et godkjent innendørs leke- og oppholdsareal på 51 m. Det betyr at barnehagen har plass til mellom 96 og 17 barn, avhengig av hvordan barna er fordelt i alder. Utfra gjeldende statlig norm er bemanningsbehovet mellom og 3 voksne på avdelingene. For å tilfredsstille statlig arealnorm må Nordli ha et utendørs leke- og oppholdsareal på minimum 36 m. Dagens tomt har et godkjent utendørs leke- og oppholdsareal på 9674 m. Differansen mellom normens krav og dagens areal tilsier at det skal være mulig å utvide barnehagen så fremt det tilfredsstiller gjeldende reguleringsplan for området. Dersom hele differansen mellom dagens uteareal og dagens behov kan utnyttes som leke- og oppholdsareal er det potensiale for å utvide med ca. 75 enheter, basert på ( ) m/6/4 m pr. enhet. I dette er det ikke tatt med at et nybygg vil bruke av arealdifferansen, og dermed vil den reelle kapasitetsutvidelsen ligge lavere....5 Sennerud barnehage Sennerud barnehage skal selges. Prosessen rundt dette er pt. startet. Sennerud barnehage består av tre avdelinger, ett fellesrom med storkjøkken og en personalsone. Avdelingene har en tradisjonell utforming med lekerom, hvilerom/grupperom og garderobe. I hovedsak er bygget tilpasset de behov barnehagen har, men garderobefunksjonen kunne vært bedre tilpasset med tanke på tørking av vått tøy både for barna og personalet. Hemsene som er i avdelingene er ikke godkjent som leke- og oppholdsareal, og mest egnet som lagerareal. Personalarealene består av en garderobe, ett arbeidsrom, ett pause/møterom og kontor til styrer. Det er en fordel at rommene er samlet i en noe skjermet sone fra avdelingene, men arealene er generelt små og oppleves som trange. I dag har Sennerud barnehage et godkjent innendørs leke- og oppholdsareal på 35 m. Det betyr at barnehagen har plass til mellom 44 og 59 barn, avhengig av hvordan barna er fordelt i alder, og utfra gjeldende statlig norm et bemanningsbehov på mellom 1 og 15 voksne på avdelingene. Godkjent leke- og oppholdsareal er noe lavere enn det var i 14, og kapasiteten er derfor også justert ned noe. For å tilfredsstille veiledende arealnorm må Sennerud ha et utendørs leke- og oppholdsareal på minimum 1638 m. Dagens tomt har et godkjent utendørs leke- og oppholdsareal på 68 m. Differansen mellom normens krav og dagens areal tilsier at det ikke er mulig å utvide barnehagen innenfor eksisterende tomt. Differansen gir en potensiell utvidelse med 17 enheter, basert på ( ) m/6/4 m pr. enhet. I dette er det ikke tatt med at et nybygg vil bruke av arealdifferansen, og dermed vil en kapasitetsutvidelse ikke være mulig....6 Fjuk oppvekstsenter Fjuk oppvekstsenter, avdeling barnehage består av 3 enheter og er en del av et oppvekstsenter. Barnehagen åpnet november 16 og er godt tilrettelagt med fleksible løsninger som kan tilpasses ulike barnegrupper. Barnehagen har felles areal sammen med skolen, som eks. grupperom, kjøkken, agora og spesialrom. Personalet har meget gode arealer felles med skolens ansatte hvor det er kontorarbeidsplasser, møterom, pauserom og garderober. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side av 114

21 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Oppvekssenteret ligger i umiddelbar nærhet til Fjuk bofellesskap og Skåningsrud skole og ressursenter, og med umiddelbar nærhet til store frilufts arealer. Barnehagen har godkjent leke - og oppholdsareal inne på 43 m som gjør at det kan tilbys plass ti l 18 barn hvis alle er over 3 år. For å tilfredsstille veiledende arealnorm for utendørs leke - og oppholdsareal må Fjuk oppvekstsenter ha 595 m. Dagens tomt har en godkjenning på 846 m. Differansen gir en potensiell utvidelse med 1 enheter, basert p å ( ) m/6/4 m pr. enhet. I dette er det ikke tatt med at et nybygg vil bruke av arealdifferansen, og dermed vil en kapasitetsutvidelse ikke være mulig..3 Barnetallsprognose og framtidig behov for barnehageplasser.3.1 Sørum kommune Sørum kommunes prognose for barnetallsutviklingen i aldersgruppen 1 til 5 år viser en forventet vekst de neste 1 årene på nesten 5 barn, fordelt på ca. 35 barn i alderen 3 5 år og ca. 175 i alderen 1 år. Veksten er prognostisert til å fortsette også videre mot slutten av prognoseperioden til et samlet barnetall på ca. 195 barn i alderen 1 5 år, tilsvarende en økning på ca. 7 barn. Sammenlignet med SSBs befolkningsframskrivinger for lav (LLML), middels (MMMM) og høy (HHMH) nasjonalvekst viser Sørum kommune s in prognose et høyere barnetall enn SSB sitt alternativ for høy nasjonal vekst i hele prognoseperioden. Den nye prognosen ligger også ganske mye høyere enn prognosen fra 14, som lå til grunn for Plan for barnehagestruktur Perioden c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 1 av 114

22 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Figur en øverst viser hvordan det prognostiserte barnetallet i aldersgruppene 1 år og 3 5 år forventes å utvikle seg. Fra 17 og frem mot 8 er det prognostisert en vekst på ca. 4-6 barn i året. Deretter antas veksten å avta noe. Figuren over viser d et prognostiserte barnetallet uttrykt ved antall enheter, hvor ett barn under tre år teller for 1,33 enheter og ett barn over tre år teller for 1 enhet. Kapasiteten er fordelt på kommunale og ikke - kommunale barnehager. Utbyggingstiltakene som er gjort de s iste årene gjør at Sørum kommune samlet har kapasitet til det prognostiserte barnetallet de kommende årene, men alt fra vi c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side av 114

23 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser kapasiteten utfordres. I kapasiteten er også familiebarnehagene inkludert. Fordelingen mellom kommunale og ikke - kommunale barneh ageenheter er i 16 hhv. ca. 4 % og ca. 58 % Prognosen viser at antall barn i alderen 1 år forventes å øke med c a. 4 til om lag 74 barn i 3, en g jennomsnittlig årlig vekst på 16 barn, men veksten er større i første del av prognoseperioden, og noe mindre i siste del av perioden. Antall barn i alderen 3 til 5 år forventes å øke med ca. 45 til om lag 1 barn i 3, en gjennomsnittlig årlig vekst på 41 barn - som er stø rst i midtre del av prognoseperioden, og noe lavere i begynnelsen og slut ten av perioden. Ut fra antall enheter er situasjonen i dag, slik at kommunen i teorien kan tilby plass til alle barn i alderen 1 5 år. Utbyggingene som er gjort de senere år har bidratt til at dekningsgraden i kommunen er god, og kommunen har i 16 ca. 181 ledige enheter i forhold til totalt antall barn i aldersgruppen 1-5 år. Figuren til høyre viser at kommunen trolig vil ha kapasitet til å tilby barnehage plass til alle som ønsker det fram til ca Markedstilpasset dekningsgrad viser: Synken de overkapasitet fra 9 enheter til 1 i perioden 17 Økende underkapasitet fra 38 enheter til 415 i perioden % dekningsgrad viser: Synkende overkapasitet fra 195 enheter til 15 perioden 17 Økende underkapasitet fra 3 enheter til 557 i perioden Barnehageområde 1: Frogner og Vesterskaun skolekretser Det totale barnetallet i aldersgruppen 1 5 år i barnehageområde 1 Frogner og Vesterskaun forventes å øke i hele prognoseperioden. Det er prognostisert en j evn vekst på i gjennomsnitt ca 11 barn i året. De førte to - tre årene er det ventet en høyere vekst i aldersgruppen 3-5 år. Figuren til høyre viser at det etter utbyggingen av Fjellbovegen barnehage er forventet overskudd av barnehageplasser de c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 3 av 114

24 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser kommende 1 årene, men at kapasiteten er ventet å bli noe utfordret etter 5. Forutsatt at kapasiteten holdes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen forventer vil dekningsgraden gradvis endres fra ca. 13 % i 16 til ca. 93 % i 3. Det er ca. 7 % ikke - kommunale og ca. 8 % kommunale barnehageplasser i Frogner skolekrets. 5 Endring i barnetall i forhold til år 16 Frogner og Vesterskaun skolekretser 1- år 3-5 år I aldersgruppen 1 år forventes det en liten vekst de neste fem årene. I aldersgruppen 3-5 år forventes det stor vekst de neste 5 årene. Sammenlignet med 16 vil det troli g være ca. 15 flere åringer i, mens det i gruppen 3 5 år forventes en økning på over 5 barn i samme periode. Figuren over til høyre viser at det ventes å være flere enheter tilgjengelig i skolekretsen enn det som er behovet for å kunne tilby pl ass til alle barn i skolekretsen fram til 5, og for å kunne gi tilbud til det antall barn en antar vil etterspørre barnehageplass frem til 3. Markedstilpasset dekningsgrad viser: Synkende overkapasitet av enheter fra 197 til 7 i perioden fram mot % dekningsgrad: Synkende overkapasitet av enheter fra 151 til 6 perioden fram mot 6 Økende underkapasitet fra enheter til 6 enheter i perioden Barnehageområde : Haugtun og Fjuk skolekretser I barnehageområde - Haugtun og Fjuk skolekretser forventes barnetallet å holde seg stabilt på ca. 18 barn de første årene. Deretter er det ventet en kraftig vekst frem til omkring 8. Barnetallet er vent et å holde seg stabilt i siste del av prognoseperioden. Prognosen viser også at fordelingen mellom aldersgruppene vil holde seg stabil. Antall 1 åringer er ventet å øke fra omkring 7 til omkring 1 barn. Antall 3-5 åringer er ventet å øke fra omkring 1 til i underkant av 17 bar n. Den samlede barnehagekapasiteten har økt de siste år, etter utvidelse av Fjuk oppvekstsenter og nedlegging av Blaker barnehage. Forutsatt at kapasiteten holdes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 4 av 114

25 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser forventer vil dekningsgraden gradvis en dres fra ca. 11 % i 16 til ca. 7 % i 3. Det er ca. 5 % private og ca. 5 % kommunale barnehageplasser i barnehageområdet. 1 Endring i barnetall i forhold til år 16 Haugtun og Fjuk skolekretser 1- år 3-5 år Sammenlignet med 16 vil aldergruppen 1 år øke med omkring 3 barn fra 1 til 8. For aldersgruppen 3 5 år forv entes det at det årlige antall barn i gruppen vil reduseres noe de første årene, før det er ventet en økning med over 4 barn i perioden til 8. Figuren over til venstre viser at det vil være flere enheter tilgjengelig i barnehageområdet enn det som vil være behovet for å kunne tilby plass til alle barn i barnehageområdet frem til, men at det deretter er ventet økende behov i perioden 1-8. Det er ledig kapasitet ift. å kunne gi tilbud til det antall barn en antar vil etterspørre barnehagepla ss fram til 1. Markedstilpasset dekningsgrad viser: Synkende underkapasitet fra 6 til 1 enheter i perioden Stigende underk apasitet av enheter fra til 64 i perioden 8. Deretter stabil utvikling. 1 % dekningsgrad viser: Synkende underkapasitet fra 1 til 3 enheter i perioden Stigende underkapasitet av enheter fra 4 til 8 3 i perioden 1 8. Deretter stabil utvikling..3.4 Barnehageområde 3: Sørum og Sørumsand skolekretser Det totale barnetallet i aldersgruppen 1 5 år i barnehageområde 3 Sørum og Sørumsand skolekretser forventes å stige jevnt igjennom hele prognoseperioden fra dagens ca. 457 til om lag 88 i 3. Dette er en forventet vekst på ca. 4 barn. Veksten forventes å være størst de neste ti årene med en årlig tilvekst i barnetallet på mellom og 4 barn i aldersgruppen 1-5 år. De resterende årene er det prognostiserte en barnetallsvekst på mellom 1 og barn årlig. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 5 av 114

26 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Figuren til høyre viser at kapasiteten i barnehageområdet er utfordret allerede nå, og at en passerer kapasitetsgrensen innen et par år. Kapasiteten er noe lavere enn i 14, siden Misjonshuset barnehage er avviklet og kapasiteten til Sennerud barnehage er justert noe ned ut fra godkjent leke - og oppholdsareal. Forutsatt at kapasiteten h oldes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen forventer vil dekningsgraden synke fra dagens 111 % til omkring 58 % i 3. I dag er det ca. 41 % ikke - kommunale og 59 % kommunale barnehageenheter i Sørum og Sørumsand skolekretser. 45 Endring i barnetall i forhold til år 16 Sørum og Sørumsand skolekretser 1- år 3-5 år Veksten i barnetallet er prognostisert til å komme i både aldersgruppen under tre år og over tre år. Veksten resulterer i at det årlige antall barn i aldersgruppen 1 år sammenlignet med 16 vil vokse fra 1 flere barn i 18, til ca. 15 flere i 3. Tilsvar ende barnetall i aldersgruppen 3 5 år er ca. 45 barn i 18 og ca. 75 flere barn i 3. Figuren over til høyre viser at det fra 19 vil være færre enheter tilgjengelig i barnehageområdet enn det som er behovet for å kunne tilby plass til alle barn i barnehageområdet. Fra vil være færre enheter tilgjengelig i barnehageområdet enn det som er behovet for å kunne gi tilbud til det antall barn en antar vil etterspørre barnehageplass. Det er regulert tomt for ny barnehage på Fossumjordet (Sørumsand). Denne tomt er kjøpt av privat barnehageaktør og areal som er avsatt til tomt tilser at det kan etableres ca. 13 barnehageplasser. En slik utbygging vil sikre tilnærmet nok barnehagekapasitet i kommunen for perioden 1-4. Markedstilpasset dekningsg rad viser: Synkende overkapasitet av enheter fra 68 enheter i 17, til underkapasitet i 19. Økende underkapasitet av enheter fra 7 enheter i 19 til 35 i 3 1 % dekningsgrad viser: Synkende overkapasitet av enheter fra 34 enheter i 17, til underkapasitet i 18. Økende underkapasitet av enheter fra 4 enheter i 18 til 413 i 3.4 Moment i vurdering av barnehage struktur.4.1 Organisering av barnehagesektoren Barnehageloven legger opp til at kommunen selv kan bestemme utformingen av den lokale barn ehagestrukturen og hvordan barnehagene organiseres. Dette gjenspeiles i den store variasjonen rundt om i kommune - Norge. Særlig gjelder dette eierskap og organiseringen av ulike lovpålagte oppgaver innrettet mot barnehagesektoren. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 6 av 114

27 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kommunale versus private barnehager Målet om full barnehagedekning har vært mulig fordi private barnehageaktører og private utbyggere sammen med kommunen har bygd ut i takt med økt behov for barnehageplasser. Dette er situasjonen også i Sørum kommune. Her er 67 prosent av barnehagene (pr. høst 16) private. Dette er en høy privat andel sammenlignet med resten av landet. Et sentralt spørsmål er om nivået på dagens barnehagefordeling skal videreføres eller endres. Sørum kommune er en vekstkommune med behov for økt framtidig barnehagekapasitet. Skal kommunen ha lavere eller høyere kommunal andel av barnehagedekningen? Dersom denne skal være høyere enn i dag, må kommunen selv stå for en økende grad av barnehageutbyggingen. Nasjonalt har de politiske målene og det politiske ordskiftet i barnehagesektoren særlig vært knyttet til tema rundt: Full barnehagedekning Kvalitet og innhold i barnehagene Offentlig finansiering og kostnadseffektiv drift Foreldrebetaling I hovedsak er disse punktene innarbeidet i barnehageloven og statlige retningslinjer. Men målene om full barnehagedekning og kostnadseffektiv drift påvirkes av hvordan kommunen velger å organisere barnehagesektoren. Fordelingen mellom private og kommunale barnehager påvirker også kostnadene. Kommunens vedtak om eierstyring gir føringer for dekningsgrad og innholdet i barnehagene. Valg av eierstruktur noe å si for politisk styring og kontroll? Kommunens kostnader til de private barnehagene styres av tilskuddsplikten. Denne plikten er uavhengig av de regnskapsførte kostnadene i de private barnehagene. Reduserer en privat barnehage sine kostnader, er det den private eieren som får denne inntekten. Kommunen må uansett gi tilskudd basert på kommunalt kostnadsnivå. En kommune med mange små kommunale barnehager vil ha utfordringer med kostnadseffektiv drift, framfor å ha store barnehageenheter med flere barn å fordele kostnaden på. Noen kostnadsanalyser (Håkonsen og Lunder 8 og Bergseng og Løyland 1) viser at en barnehage ikke bør ha mindre enn 5 plasser om den skal ha forutsetninger for kostnadseffektiv drift. Andre analyser viser at kostnadsforskjellene på en barnehage med 6 plasser og en med 1 plasser er liten. Store barnehager mindre enhetskostnader Dersom kommunen vurderer å øke andelen kommunale barnehager, bør ikke denne kapasitetsutbyggingen gi større enhetskostnader enn i dag. Dersom nye barnehager er mer kostnadseffektive enn gamle barnehager, vil nye kommunale barnehager gi lavere enhetskostnader. Det er et kommunalt ansvar å sikre at nasjonale mål om full barnehagedekning blir realisert. Sørum kommune som vekstkommune kan i første rekke tilby gode bo- og oppvekstområder. Sett i lys av at kommunen er en «bokommune» - kan dette gi behov for en sterkere kontroll av barnehagefeltet. Kontrollbehovet ligger først og fremst i å sikre en planstyrt utvikling av sektoren, i tråd med behovet for barnehageplasser. Det er ikke en fasit på hva som er den optimale «mix`en» mellom private og kommunale barnehager, eller hvorvidt kommunen får mer kontroll over sektoren ved å øke andelen kommunale barnehager noen få prosentpoeng. Men en økning av antall kommunale barnehageplasser vil trolig gjøre sektoren mindre sårbar og gi mindre risiko for eventuelle framtidige endringer, som for eksempel at private barnehager legges ned eller omgjøres til andre driftsformål. Samarbeid mellom private barnehager og kommunen Med dagens høye andel private barnehager i Sørum vil et fortsatt godt samarbeid være avgjørende for den videre utviklingen. Dette gjelder ikke bare utbygging og opptak, men like mye kompetanseheving, c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 7 av 114

28 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 innhold, kvalitet og tilsyn. Mange kommuner har gode erfaringer med samarbeidsavtaler som formaliserer og konkretiserer rettigheter og plikter mellom kommunen og de private barnehageaktørene. Kommunesektorens organisasjon (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har standardavtaler som regulerer dette samarbeidsforholdet og Sørum bør vurdere om man skal inngå en slik avtale..4. Størrelse på barnehager, organisering og strukturell kvalitet Denne utredningen omfatter ikke vurdering av kvaliteten på det kommunale barnehagetilbudet i Sørum. Til orientering tas det likevel med en henvisning til forskning ang. størrelser/organisering og strukturell kvalitet i barnehager i Norge, da dette gir en innføring i styrker og svakheter ved ulike barnehagestørrelser: Kunnskapsdepartementet la våren 11 frem rapporten Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet. Rapporten er utarbeidet av International research institute of Stavanger (IRIS). Rapporten oppsummerer styrker og svakheter ved de ulike typene barnehager: De minste barnehagene (under 45 barn) kjennetegnes av oversiktlighet og forutsigbarhet, nærhet og tillit. Barnegruppene er mindre og det pedagogiske personalet bruker mer tid sammen med barna enn i de store barnehagene. Begrensningene ligger i muligheter for faglig utvikling som følge av få ansatte og få pedagoger, noe som kan gi seg utslag i en form for pedagogikk som ikke speiler ny fagkunnskap om barns behov for gjensidig kommunikasjon og samspill De mellomstore barnehagene (omkring 45-8 barn) ser langt på vei ut til å kombinere det trygge og etablerte erfaringsgrunnlaget med nye tanker om barnehageorganisering og pedagogikk. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på ulike indikatorer [ ] som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. (Sitat: Rapport IRIS 11/9: Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet, s.8). De store barnehagene (over 8 barn) fremstår på flere indikatorer som mer profesjonelle enn de små. Dette vises i de ansattes utdanningsnivå, pedagognormen oppfylles i større grad, det er større grad av faste rutiner for brukerundersøkelser, trivselsundersøkelser, det å ha faste tilknytningspersoner for barna, spesialpedagogstilling og veiledning av assistenter. De store barnehagene har sin styrke i at det er gode muligheter for faglig utvikling og nytenkning. Samtidig er store barnehager komplekse og har større utfordringer knyttet til organisering, særlig i etableringsfasen, enn de mindre barnehagene. De pedagogiske lederne bruker mer tid til planlegging og organisering enn i de minste barnehagene. Sørum kommune har i dag barnehager med en kapasitet i spennet fra 4 til 15 barn. Dette spennet vil endre seg ved slag av Sennerud barnehage. I framtiden er det ønskelig at nye barnehager har en robust størrelse med tanke på personalgruppen. Det er ønskelig å etablere store kommunale barnehager i moderne bygg med store fagmiljø som gir redusert sårbarhet, økt fleksibilitet og muligheter for målrettet kompetanseutvikling..4.3 Rammeplanen / Pedagogiske moment Barn har et stort potensiale og er en positiv ressurs som påvirker sin egen hverdag. Relasjonskompetansen hos de voksne i barnehagen er derfor viktig når en skal legge til rette for og utvikle barna. De voksne som arbeider i Sørum kommunes barnehager skal ha et positivt barnesyn og være til stede i barnas hverdag, og de har ansvar for at barna får vekst og utvikling gjennom å sette grenser, c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 8 av 114

29 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 være støttende og oppmuntrende, og tydelig formidle kunnskap og verdier til dem. Barnehagen bygger sin virksomhet på «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» som har status som forskrift til barnehageloven. I rammeplanen utdypes og tydeliggjøres de fagområdene alle godkjente barnehager skal arbeide med. Innholdet i barnehageåret skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Barnehagesektoren i Sørum kommune legger til grunn at barndommen har en egenverdi, og at barn ønsker å lære og mestre. De syv fagområdene i rammeplanen, i tillegg til sosial og språklig kompetanse, er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Alle barnehager skal ha en årsplan som tydeliggjør hvordan barnehagene praktiserer barnehagelovens og rammeplanens bestemmelser. Årsplanen skal hvert år fastsettes av barnehagens Samarbeidsutvalg. Foreldre og ansatte i barnehagen er alle forpliktet til å samarbeide til det beste for barna. Barnehagene er en ressurs i lokalsamfunnet som skal bidra til å utvikle bevisste samfunnsborgere, motvirke fordommer og diskriminering og fremme likeverd. For at de fysiske rammene skal virke stimulerende på læringsmiljøet, må det være sammenheng mellom bygget og barnehagens pedagogiske virke. I prosjektet «Barnehagene og skolene i Sørum landets beste» er kvaliteten i barnehagene delt i fem områder: Pedagogisk utviklingsarbeid Læringsmiljø Dokumentasjon og vurdering Samarbeid med andre virksomheter og foresatte Rammefaktorer I «Kvalitetskjennetegn for Sørums barnehager og skoler» utdypes det hvilke kriterier som gjelder for de fem områdene. For å score godt på området læringsmiljø må de voksne i barnehagen være aktivt tilstede i barnas hverdag gjennom å stille åpne spørsmål og være nysgjerrig sammen med barna i deres lære- og utviklingsprosjekt. Til dette må barnehagen kunne tilby voksne og barn fysiske rammer hvor der er mulighet for lekaktiviteter som stimulerer alle sansene til barna. Barnehagetilbudet i Sørum er mangfoldig hvis man ser på eierstruktur, men det er kun to barnehager som har en uttrykt særlig pedagogisk profil. Det er en familiebarnehage som profilerer seg som gårdsbarnehage, mens en familiebarnehage har utvidet formålsparagraf. Det er opp til eier å tilby et barnehagetilbud ulik det ordinære tilbudet, som for eksempel musikkbarnehage, friluftsbarnehage, ol. Mulighetene er mange, men kravet er selvfølgelig at eier driver virksomheten i samsvar med lover og regelverk.4.4 Oppvekstsenter Et oppvekstsenter har organisert barnehage og skole under samme felles ledelse, hvor ett av målene er å skape en helhetstenkning rundt barns kompetanse og opplæringsvilkår. En av fordelene ved et oppvekstsenter er at kapasiteten kan økes og reduseres alt etter om det er behov for barnehage- eller skoleplasser. Ett oppvekstsenter har vist seg å være en god og lønnsom måte å etablere barnehageplasser på, og samtidig bedre utnyttelsen av tilgjengelig skoleareal. Hovedmålet med c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 9 av 114

30 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 etablering av oppvekstsentermodellen har vært å oppnå organisatoriske og pedagogiske gevinster som: Helhetlig oppveksttenking Pedagogisk nytenking Sambruk av lokaler og uteområder Felles administrasjon og personale Organisasjonsutvikling Felles ressursutnytting når det gjelder kompetanse og økonomi Forskningen som er gjennomført på dette feltet og erfaringer fra Trondheim tilsier at det ideelle antall barn i en barnehage er rundt 6 til 8 barn, og der planløsningen legges til rette for fleksible arealer. Barnehager med denne størrelsen ivaretar barnas behov og er en stimulerende arbeidsplass der personalet setter barna i fokus..4.5 Det fysiske miljøet Mangfoldet i barnehagehverdagen utvikles og skapes gjennom en variasjon i gruppestørrelse, aktiviteter og pedagogiske arbeidsmåter, og barnehagens fysiske miljø skal gi de ansatte muligheter til dette. Barnehagens ansatte skal kunne variere hvordan barna organiseres avhengig av aktivitet, arbeidsmåte, behov for tilhørighet og antall barn og voksne. Fleksibilitet bør derfor være et sentralt stikkord når kommunen bygger nye, eller rehabiliterer og utvider eksisterende barnehager. Bygningene skal legges til rette for at det kan gjennomføres ulike aktiviteter på samme tid innenfor et avgrenset areal hvor de voksne har oversikt. Tomtevalg En tomts kvaliteter vil gjenspeiles i de funksjonene som tilrettelegges for barnas aktiviteter. Uteområdet er en viktig arena for barns fysiske utfoldelse og læring, og det skal legges til rette for allsidig lek og trygghet både fysisk og sosialt. Uteområdet og barnehagebygget skal sammen utgjøre et helhetlig miljø hvor barna blir stimulert og møter utfordringer. Barnehager med et uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon legger godt til rette for at barna kan leke fantasileker, har et roligere tempo og kan påvirke at barna sjeldnere er i konflikter. Det er en kjent sammenheng mellom utformingen av utearealet og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Følgende punkt viser en oversikt over hvilke kvaliteter barna skal møte i utearealet: mulighet for allsidig fysisk aktivitet mulighet for ulike typer sosial aktivitet trygghet og trivselsskapende rammer mulighet for endringer av det fysiske miljøet mulighet for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring oppleve spenning og uforutsigbarhet lokal identitet Ved plassering og utforming av barnehageanlegget må det: sikres best mulige solforhold skjermes mot de mest ubehagelige vindene og nedbør unngå forurensede områder og områder med kald luft tilrettelegges trafikksikre omgivelser rundt barnehagen Barnehagens arealer inne I barnehagen skal det være mulig for barna å samles i større rom og i mindre lukkede rom, men samtidig må barns behov for tilhørighet i en mindre gruppe være godt ivaretatt og skal prioriteres høyt. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 3 av 114

31 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Nye barnehager må planlegges slik at hver barnegruppe kan finne sitt avdelingsareal og med fellesarealer/spesialarealer som er tilgjengelig for alle. Uteområdet i barnehagen Ved plassering av bygget på tomten må det tas hensyn til at personalet har god oversikt over de barna som er ute. Byggets plassering må derfor ta hensyn at de voksne får god visuell kontakt fra barnas oppholdsareal inne og lekeområdet ute. I opparbeidelse av lekeområdet bør det i størst mulig grad søkes å bevare og benytte naturkvaliteter på tomten. Beplantning bør være nyttebusker som frukt/bær og busker som fremhever de ulike årstidene. En må ta hensyn til alle aldersgrupper, samtidig som lekearealet skal være inspirerende, utfordrende og gi barna muligheter til å utvikle seg. Det er viktig at området for de minste barna er skjermet fra arealet tiltenkt aktiv lek som løping, sykling og aking. Området for de minste skal ha lekeapparater som er tilpasset deres motoriske ferdigheter. Lekearealet ute bør opparbeides med ulike soner ut fra aktivitetsbruk, behovet for oversikt samt ønsket om å kunne avgrensede områder..4.6 Lokalisering av barnehager - Struktur tilpasset langsiktige utviklingslinjer i areal- og transportutviklingen I arbeidet med barnehagestrukturen lokalt, har det fremkommet ønske om at barnehagene først og fremst bør ligge nært hjemmet. Sentralt for lokaliseringene er at foreldre ikke må kjøre lange omveier for å levere / hente sine barn. Derfor bør barnehagene lokaliseres med hensyn til reisen hjem arbeid og lokaliseres til steder med god kollektivdekning og / eller lokaliseres i områder med mange boliger og førskolebarn. Figur: Pendlerreiser 14 (SSB) Hovedstrømmen av pendlere er vest og nordvest mot Oslo, Skedsmo og Lørenskog. I nord er det Ullensaker kommune som har størst innpendling fra Sørum kommune. Innenfor kommunegrensene i Sørum kommune er det internpendlere til egne arbeidsplasser lokalt. Toget er et viktig reisemiddel for pendlere som reiser nord, sør eller vest over. Bil og buss er viktige for resten av kjøremønsteret. Videre er det lik utpendling til Aurskog-Høland og Nes kommuner. Lokalisering av barnehagene bør ta utgangspunkt i hjem arbeid, gjerne fortrinnsvis nært hjem / store boområder. I kartet ser vi at det er godt samsvar mellom lokaliseringene av det totale barnehagetilbudet og pendlerstrømmene..4.7 «Etterspørselsdrivere» En rekke faktorer som kommunen ikke styrer over har innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser. Statlige politiske vedtak, endring i arbeidsmarkedet og endring i befolkningens c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 31 av 114

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 holdninger er eksempler på faktorer som kommunen må forholde seg til. Listen under er ikke uttømmende, men går inn på noen av momentene. Makspris/foreldrebetaling. Den statlig bestemte maksimalsatsen for en barnehageplass er fra 1. januar 17 kroner 73,- per måned, tilsvarende kr 3 3,- for en heltidsplass ett år. Moderasjonsordninger som søskenmoderasjon, moderasjon for husholdninger med lav inntekt, og gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer er også faktorer som spiller inn på etterspørsel. Hvorvidt dette får innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser er vanskelig å si noe sikkert om. Kontantstøtte. Ny kontantstøttelov ble gjeldene fra Det utbetales ikke lenger kontantstøtte til -åringer, samtidig som satsen for barn under år økes. Denne endringen så ikke ut til å ha innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser i kommunen, til det var endringene i kontantstøtten for liten. Fra 1. august 17 økes igjen satsene for ettåringer fra kr. 6,- til kroner 75,- per måned. Det er lite trolig at denne økningen vil gi redusert etterspørsel etter barnehageplass. Mer trolig vil dette virke som et insentiv for de grupper som allerede benytter seg av ordningen til fortsette å benytte den. Arbeidsmarkedet. Deltagelse i arbeid utenfor hjemmet er den enkeltfaktor som har størst direkte innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser. Har en familie 1 % deltagelse i yrkeslivet, vil de også ha tilnærmet behov for 1 % barnehageplass. Men en lav deltagelse i yrkeslivet fører ikke nødvendig vis til en redusert etterspørsel. Dersom foreldres holdning er at barnehager gir et godt omsorgstilbud og familiens økonomi gjør det mulig å ha barnehageplass, vil ikke antall barn som ønsker plass reduseres. Men det kan bli en dreining mot at flere ønsker deltidsplass og dermed et mindre behov for heldagsplass. Fødselspermisjon. Pr er foreldrepermisjonen inntil 49 eller 56 uker. Konsekvensen av lengden på foreldrepermisjonen er at det trolig ikke lenger vil være stor etterspørsel etter barnehageplass for barn under 1. år. Holdning til barnehager. Media har stor påvirkningskraft på foreldre og deres holdninger til barnehagen. Forskningsresultater blir ofte presentert under overskrifter som "Ikke send 1-åringer i barnehage", "Advarer mot tidlig start i barnehagen", "Slakter storbarnehager" og "Et sosialt eksperiment", og kan dermed være med på å forme en negativ oppfatning av barnehagen og hvordan den påvirker små barn. Dessverre kommer det ikke alltid klart fram at forskningen som presenteres ofte er fra land hvor barnehagehverdagen er annerledes enn i Norge. Vi har klare normer som setter rammer for areal pr. barn, voksentetthet og krav til utdanning blant de ansatte i barnehagen. Det er vanskelig å si i hvor stor grad dette påvirker foreldres valg. Trolig vil faktorer som yrkesvalg, økonomi og egne og andres erfaringer med den lokale barnehagen veie tyngre når foreldre vurderer behovet for barnehageplass. Barns utdanningsløp starter i barnehagen. Selv om dette første trinnet på utdanningsveien er frivillig vil barnehagens pedagogiske og sosiale tilbud virke inn på etterspørselen. Oppsummert kan behovet for barnehageplass sees på som en funksjon av pris, foreldrenes deltagelse i arbeidslivet, kontantstøtte, husholdningens inntekt og foreldres holdning til hva som er god omsorg for barna. Av disse faktorene er trolig deltagelse i arbeidslivet det som har størst direkte innvirkning på etterspørselen..5 Barnehageplasser tilpasset barn med særlige behov Det er viktig at barnehagene er universelt utformet slik at de kan gi et tilbud til alle barn i kommunen. I tillegg vil det kunne være behov for barnehageplasser som er mer tilrettelagt enn det ordinære tilbudet. Nordli barnehage er et eksempel på en barnehage som tilbyr spesialavdeling for barn med hjelpebehov og sammensatte lærevansker. Dette er en avdeling som har godt tilrettelagte areal inne c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 3 av 114

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 og som har styrket bemanning med pedagoger/spesialpedagoger. Barn med særlig stort behov av ulik grad tilbys plass ved denne avdelingen, hvor det også går barn uten særlige behov. Utover dette er det ikke barnehager som har avdelinger som er spesielt tilrettelagt. De nyeste barnehagene har universell utforming som tilfredsstiller ulike behov, mens eldre barnehagebygg med lite fleksible inne/ute arealer er mindre egnet. Det antas at andel barn med sammensatte og store behov øker i takt med befolkningsveksten. For å sikre disse barna et godt og likeverdig barnehagetilbud bør kommunen vurderer behovet for opprettelse av flere barnehageplasser hvor fysisk areal og personalets kompetanse er tilpasset barn med særlige behov som ikke lett kan tilpasses til ordinær barnehagedrift..6 Alternativer for framtidig barnehagestruktur I plan for barnehagestruktur fra 14 ble problemstillingene rundt kostnadseffektiv drift, kvalitet i barnehager og pendlermønster ut av kommunen belyst. Følgende forutsetninger blir lagt til grunn for alternativene for endring i barnehagestrukturen: Barnehager dimensjoneres for minimum 8-1 enheter, fordi dette er kostnadseffektive størrelser og gir gode forutsetninger for det pedagogiske miljøet. Plasseringen av barnehagene på aksen hjem/jobb prioriteres. Det planlegges for markedstilpasset dekningsgrad. Det dimensjoneres etter behovet som ett barnehageopptak i året gir. I barnehageområde 1 - Frogner og Vesterskaun skolekretser, har etableringen av Fjellbovegen barnehage bidratt til at området har kapasitet til det forventede barnetallet de kommende 1-15 årene. Ut fra oversikten over utpendling fra kommunen vil det trolig være mulig å benytte overkapasiteten her til barn fra andre barnehageområder. En eventuell kapasitetsøkning i dette området må benyttes av barn fra andre barnehageområder. Etter etableringen av Fjuk oppvekstsenter er det i barnehageområde - skolekretsene Haugtun og Fjuk, tilstrekkelig med barnehageplasser for de barna som bor i området de nærmeste årene, men det vil bli behov for noe økt kapasitet i området etter. Pendlermønsteret ut fra kommunen viser at det er lite trolig at eventuell ledig kapasitet her er attraktiv for andre enn dem som bor i barnehageområdet og har barnehagene på hjem/jobb-aksen. Barnehageområde 3 - Sørum og Sørumsand skolekretser er det området som står overfor den største kapasitetsutfordringen ved at det innen 3 vil det være behov for ca. 3 nye barnehageenheter. Trolig er det mange i barnehageområdet som pendler vestover og kan gjøre seg nytte av barnehageplass i Frogner og Vesterskaun skolekretser de nærmeste årene. Tabellen og figuren under viser ledig kapasitet/behov for nye plasser i barnehageområdene. Overkapasiteten i barnehageområde 1 - Frogner og Vesterskaun skolekretser er tilstrekkelig til å avhjelpe veksten i de andre barnehageområdene fram til, samtidig som det er plass til de barna som bor der. Fra 3 bør første steg i kapasitetsøkningen i barnehagene være på plass. Kapasitet ledig/behov Frogner/Vesterskaun Haugtun/Fjuk Sørum/Sørumsand Behov for barnehageenheter c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 33 av 114

34 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser I arbeidet med alternativer for utbygging er tiltakenes tidshor isont delt i 3 perioder, fra 1-3. Forslagene, som er i tråd med forutsetningene og de skisserte behovene, må da være gjennomført ved utgangen av perioden. Det er ikke vurdert å være behov for utvidelse av barnehagekapasiteten de første 5-6 årene. Alt ernativene for utbygging av barnehageenheter er vist i tabellene under. I begge alternativer er utbyggingene i hovedsak lagt til Sørum og Sørumsand skolekretser, siden det er der behovet er størst. I alternativ 1 legges det til grunn at kapasitet i de to største barnehageområdene kan benyttes også av barn fra Haugtun og Fjuk. I alternativ legges det til grunn at det skal være markedstilpasset dekningsgrad i alle tre barnehageområder. Barnetallsprognosen er trolig noe optimistisk og Sørum kommune må følg e med på barnetallsutviklingen før endelig beslutninger om utbygging vedtas. Alternativene legger til grunn at kommunen skal ha tilnærmet markedstilpasset dekningsgrad ved utgangen av perioden utbyggingen skal skje i: Alternativ Frogner/Vesterskaun Haugtun/Fjuk Sørum/Sørumsand Sum Markedstilpasset behov Alternativ Frogner/Vesterskaun Haugtun/Fjuk Sørum/Sørumsand Sum Markedstilpasset behov c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 34 av 114

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Investeringsbehov og kostnadsanslag Arealbehov Det er valgt å legge til grunn 11 m² BTA pr barnehageenhet for nybygg/utvidelse av barnehagekapasiteten. Dette tilsvarer arealbehovet pr enhet i en barnehage med 8 avdelinger og 1 enheter (jf. arealprogrammet i kap 7..). Arealbehovet pr enhet varierer med størrelsen på barnehagen fra 11,3-1,9 m² BTA pr barnehageenhet fra de minste til de største barnehagene. Økonomiske forutsetninger for nybygg / Tilbyggsareal (inkl. mva) Det er valgt å bruke en prosjektkostnad på kr. 3,- / m² bruttoareal (BTA) nybygg ekskl. infrastruktur og grunnarbeid for barnehagebygg. Alle kostnader er i 16-priser. Det er da medregnet de kostnadskomponenter som ligger inne i standard kontoplan for byggeprosjekt: rigg og drift bygning vvs elektro sterkstrøm elektro svakstrøm andre installasjoner (heis) utomhusarbeider generelle kostnader (honorar, gebyr mm) mva. Det er ikke regnet med marginer og reserver, løst inventar og kostnader til tomtekjøp. Noe fast inventar kan medregnes i kostnaden over. For løst inventar bruker flere kommuner en «tommelfingerregel» på inventarkostnader på 5-1 prosent av byggekostnad. Infrastruktur utenfor barnehagetomten er ikke medregnet. Nybyggpris er inklusiv merverdiavgift og er ført i investeringsprogrammet som brutto kostnader. Kommunen har krav på mva. refusjon på disse investeringene, slik at investeringene reelt sett er 5 prosent lavere. Kapitalkostnaden er basert på annuitetslån med nedbetalingstid på 3 år med gjennomsnittlig 4% årlig rente. Årlig rente- og kapitalkostnad utgjør kr. 46 pr. 1, mill. investerte kroner. Kapitalkostnad er eks. mva. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 35 av 114

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 m² BTA pr enhet Arealbehov (m² BTA) Alternativ 1 Periode Barnehageområde Antall barnehageenheter Investeringsbehov (mill NOK) Kapitalkostnad pr år (NOK) 1-4 Sørum/Sørumsand ,4 5-8 Sørum/Sørumsand ,3 9-3 Sørum/Sørumsand ,5-3 Hele kommunen ,3 m² BTA pr enhet Arealbehov (m² BTA) Alternativ Periode Barnehageområde Antall barnehageenheter Investeringsbehov (mill NOK) Kapitalkostnad pr år (NOK) 1-4 Sørum/Sørumsand ,4 5-8 Sørum/Sørumsand ,4 Haugtun/Fjuk ,9 9-3 Sørum/Sørumsand ,5-3 Hele kommunen ,3 I dag er fordelingen av barnehageenhetene 4 % kommunale og 58 % ikke-kommunale barnehageenheter. Dersom en antar at andelen kommunale barnehageenheter holdes konstant, er investeringsbehovet til kommunen 4 % av det totale investeringsbehovet, omkring 83 millioner NOK. Reguleringsplan for Fossumjordet er vedtatt, og behovene for økt barnehagekapasitet for perioden 1-4 kan i store deler fullrealiseres her. Med privat barnehage på Fossumjordet, vil fordelingen og andelen av private barnehager øke. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 36 av 114

37 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 3 Skolebeskrivelser med elevtallsprognoser, areal- og kapasitetsvurderinger Dette kapittelet presenterer en oppsummering av skolebeskrivelser og elevtallsprognoser for hele kommunen, og for hver enkelt skole. Mer utførlige og detaljerte beskrivelser er å finne i vedlegg til rapporten. 3.1 Dagens skolestruktur og inntaksområder Figur 1: Skolekretser og opptaksområder. Sørum kommune Figuren over viser dagens skolekretsgrenser i kommunen. Det er seks barneskolekretsgrenser og to opptaksområder for ungdomstrinnet. Ungdomstrinnet ved Frogner skole 1-1, rekrutterer elever fra Frogner og Vesterskaun skolekretser, mens Bingsfoss ungdomsskole rekrutterer fra resten av skolekretsene. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 37 av 114

38 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Skolene har følgende elevtall skoleåret 16/17: Elevtall 16/17 Skole Barnetrinn 1-7 Ungdomstrinn 8-1 Elevtall totalt Frogner skole Vesterskaun skole Sørum skole Sørumsand skole Fjuk oppvekstsenter Haugtun skole Bingsfoss ungdomsskole c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 38 av 114

39 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 3. Elevtallsprognose 3..1 Prognoseforutsetninger Sørum kommune utarbeider årlige befolkningsprognoser. Siste prognose som er fra mai 16 er benyttet i denne utredningen. Befolkningsprognosen er utarbeidd av COWI gjennom prognoseverktøyet KOMPAS. Det er tatt høyde for lokale forutsetninger i Sørum (boligbyggingsprogrammet) og lokale planer (kommuneplanen og kjennskap til de ulike utbyggingsprosjektene). Prognosen er basert på slike forutsetninger: Vedtatt kommuneplan 15-7 Faktiske innbyggertall pr brutt ned på kretsnivå og aktuelle aldersinndelinger. Normale parametere for forventet levealder, fødselsfrekvens, inn- og utflytting. Det kan skje endringer i parameterne fra år til år: Fruktbarheten har sunket over tid. I årets prognose brukes fruktbarhetsnivået fra 13 mens prognosen i 14 bruker fruktbarhetstall fra 11. Dette gjør at antall fødte vil være lavere i ny prognose. Vedtatt kommuneplan 15-7 og vedtatt boligbyggeprogram Boligmassen: Antall boliger i Sørum, alder på boligene og type boliger, samt erfaringsdata for antall bosatte i de ulike boligtypene. Frem til 9 er det tatt høyde for at forventet levealder i befolkningen øker. Fra og med 3 er det brukt uendret levealder. Endringer fra 15-prognosen og andre forutsetninger: Boligfelt som er tatt med i beregningen er i henhold til vedtatt kommuneplan og boligbyggeprogram Enkelte felt er skjøvet noe mer ut i tid enn prognosen fra 15, basert på oppdaterte opplysninger og/eller antagelser om når prosjektene/feltene blir utbygd. Dette gjelder spesielt enkelte fortettingsprosjekt på Sørumsand og Frogner. Kommunestyret har vedtatt en fordeling av boligvekst med 8 % til tettstedene Sørumsand og Frogner og % på de øvrige skolekretsene. I prognosen er det fra og med 9 forutsatt en slik fordeling: o 185 boliger fordelt 51,4 % til Sørumsand krets, 7 % til Frogner. De resterende 1,6 % er fordelt på øvrige kretser slik: Sørum 5,4 %, Fjuk,7 %, Haugtun 1,8 %, Vesterskaun,7 %. Det er tatt hensyn til om boligfeltene er regulert eller ikke. Nettoflytting er beregnet som konsekvens av nivået på boligbygging. Normaltall for antall beboere pr bolig, varierende etter boligtype. Generelt har fruktbarheten sunket over tid. P16 bruker det siste fruktbarhetsnivået (13) mens P14 bruker 11. Dette er hovedforklaringen på at antall fødsler er noe lavere i P16. Etter at prognosen ble laget har det kommet noen endringer i forutsetningene: - Utbygging på Hellne 3 i Fjuk skolekrets er redusert fra 1 til 5 boliger (kommunestyrets vedtak sak 77/16) - Det legges opp til at gjennomsnittlig vekst skal være maksimalt 175 boliger pr. år (kommunestyrets vedtak sak 136/16) Dette kan tilsi at befolkningsprognosen er noe for høy. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til detaljer i en befolkningsprognose, men ikke til hovedlinjene i utviklingen. Befolkningsprognose for vil foreligge i løpet av våren 17. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 39 av 114

40 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 3.. Elevtallsprognose for hele kommunen I figuren under er Sørums prognose sammenlignet med SSB`s framskrivinger for sammenlignbare vekstalternativer for grunnskolealder 6-15 år. Sørums prognose ligger jevnt med SSB`s høyeste alternativ for vekst (HMHH). I prognoseperioden (17 år) fo rventer elevtallet å øke med 1 3 elever fra skoleåret 15/16 ti l skoleåret 3/33. Elevtallsveksten utgjør alene elevtallsgrunnlaget til en mellomstor norsk kommune noe som plasserer kommunen i norgestoppen over elevtallsvekst. En slik svært høy elevtallsvekst kan kun løses gjennom kapasitetsutvidelser og utbygg ing av kommunal skolekapasitet. Denne utredningen viser alternative løsninger for hvordan kommunen kan løse disse kapasitetsutfordringene. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 4 av 114

41 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Elevtallsprognose - Hele kommunen Prognose /13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn I figuren over er KOMPAS-prognosen vist etter årstrinn og skoleår fram til og med skoleåret 3/33. Flere førskolebarn gir økende antall førsteklassinger innover hele prognoseperioden, slik at det er flere elever som begynner i Sørum-skolen enn det som går ut av skolen. Fødselsraten øker fordi kommunen har en ung befolkning med høy fruktbarhet. En elevtallsvekst på 1 3 elever fordelt på 17 år gir store behov for rekruttering av lærere / pedagoger og andre ressurser tilknyttet grunnskoledrift. Som skoleeier er det derfor viktig å ha klare strategier for pedagogisk utviklingsarbeid, pedagogisk organisering, lokalisering av kommunens grunnskoletjenester, skoleledelse, rekruttering og en langsiktig plan for utbyggingen av de fysisk lærings- og arbeidsmiljøene. Kapasitetsutfordringene i figuren over vil innebære skoleutbygginger og skoleinvesteringer og vil kreve økte kostnader til investeringer. Samtidig vil økt befolkning og elevtallsvekst gi økte rammeoverføringer og inntekter til kommunen. For kommunen vil det være sentralt at kapasitetsutfordringene løses med en effektiv organisering av grunnskoletjenestene som er kostnadseffektiv og bærekraftig i driftsbudsjettene noe som kan gi kommunen handlingsrom for økte kostnader til tjenesteutviklingen ellers. Elevtallsprognose for hver enkelt skole er presentert i skolebeskrivelsene utover i kapittelet. 3.3 Arealnorm og kapasitetsberegning Arealnormen definerer hvilke funksjoner en skole bør ha, hvor store areal det bør være ut fra elevtallet ved skolen, og i hvilken grad den enkelte skole tilfredsstiller denne arealnormen. Normen angir et kvalitetsnivå for skolebygg i Sørum kommune. Den bør benyttes som mal for nybygg av skoler, med de tilpasninger som er nødvendig for å ivareta lokale behov. Malen bør også benyttes når skoler skal rehabiliteres for å nå det kvalitetsnivå som er satt. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 41 av 114

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Føringer for areal i skoleanlegg Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. I IS-73 Miljø og helse i skolen - Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler utgitt 3/14 er størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler presisert ( «Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum m² pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på m² pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot,5 m² pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14).» Forslag til veiledende arealnorm og arealanalysene av eksisterende skoler hensyntar disse føringene Grunnlag for arealnorm Arealnormen for skoler i Sørum kommune er utarbeidet med grunnlag i arealnormer i andre kommuner, spesielt Bærum kommune, Stavanger kommune, Bergen kommune, Nittedal kommune, Oslo kommune m.m, samt erfaringer fra byggingen av Frogner skole og kultursenter. Generelt læringsareal (klasserom, grupperom og nærlager) er 3,9 m²/elev. For spesialisert læringsareal er det lagt inn et fast areal til en del funksjoner, som kjøkken, musikkrom og naturfag. Begrunnelsen for dette er at arealbehovet til funksjonen ikke er avhengig av skolestørrelse, så lenge det kun er behov for ett rom. Når skolen blir såpass stor at det er behov for flere rom settes det av mer areal. Lignende vurderinger er også gjort for bibliotek og Kunst og håndverk-avdeling, men for disse funksjonene økes arealene noe mer avhengig av skolestørrelse. Brutto/nettofaktor (forholdet mellom areal rundt yttervegg og summen av innvendige romarealer) er,4. Nye tekniske forskrifter krever i større grad isolering av yttervegg som vil øke B/N-faktoren. FEF (fylkeskommunenes veiledende arealnorm for videregåendeskoleanlegg) har lagt til grunn 1, Veiledende arealnorm for skolene i Sørum Tabellen på neste side viser veiledende arealnorm for de mest aktuelle skoletypene for Sørum kommune. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 4 av 114

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Sørum kommunes arealnorm for nye Barneskole skoler 1 parallell parallell 3 parallell 4 parallell 5 parallell Kombinertskole Ungdomsskole 3 parallell 4 parallell 5 parallell 5 parallell 7 parallell SKOLETYPE: Pr.elev 4 Pr.elev 6 Pr.elev 8 Pr.elev 1 Pr.elev K9 Pr.elev K1 Pr.elev K15 Pr.elev 45 Pr.elev 63 Pr.elev GENERELT LÆRINGSAREAL: GENERELLE LÆRINGSAREAL 78 3, ,9 34 3, , , , , , , ,9 ELEVGARDEROBER/TOALETT 16,8 3,8 48,8 64,8 8,8 666,74 888, ,74 7,6 378,6 SFO-BASE 4, 8, 1, 157,, 1,13 157,13,13 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 98 4, ,9 94 4, , , , , ,77 5 4, ,5 SPESIELT LÆRINGSAREAL: SKOLEKJØKKEN 85,43 85,1 85,14 85,11 85,9 16,18 16,13 16,11 85,19 16,5 BIBLIOTEK* 6,3 9,3 15,5 175, 185,19 175,19,17,13 1,7 15,4 NATURFAG 75,38 75,19 75,13 8,1 8,8 175,19 175,15 175,1 15,3 15,17 MUSIKK 115,58 115,9 1, 35,3 35,4 5,8 5,1 5,17 13,9 13,1 KUNST OG HÅNDVERK 135,68 14,35 8,47 9,37 3,3 45,5 46,38 47,31,44 85,45 SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 47, ,6 71 1, ,8 885, , ,4 1 55, ,4 83 1,3 PERSONAL- OG ADMINISTRASJON ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 38,19 59,15 64,11 69,9 67,7 91,1 91,8 99,7 64,14 64,1 LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 1,6 4,6 36,6 48,6 6,6 54,6 7,6 9,6 7,6 378,6 MØTEROM,1 45,11 6,1 9,11 1,1 9,1 1,1 15,1 55,1 7,11 PERSONALROM 3,16 6,16 9,15 1,15 13,13 1,13 14,1 17,11 7,16 1,16 PERSONALGARDEROBER/TOALETT 4,1 47,1 69,1 9,11 11,11 1,11 13,11 16,11 54,1 75,1 SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 34 1, , , , , , , 1 479, , ,9 ANDRE FUNKSJONER: KANTINE* 6,3 1,3 18,3 4,3 3,3 7,3 36,3 45,3 135,3 189,3 HELSE/PPT/LOGOPED* 3,15 3,8 3,5 3,4 3,3 7,3 3,3 3, 3,7 3,5 DRIFT OG LAGER* 7,35 1,5 15,1 17,16 14,14 1,13 15,13 175,1 15,8 15, SUM ANDRE FUNKSJONER 16,8 5,63 335,56 398,5 47,47 417,46 54,45 655,44 9,64 344,55 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal , , , , , , , , , ,45 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor 1,4) , , , , , , , , , ,58 IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM)* 35 1,75 35,88 7 1,17 7, , , ,17 1 4,93 7 1, ,67 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal 194 1, , , , , , , , , ,1 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor 1,4) : , , , , , , , , , ,95 **)I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. *)Idrettskapasitet kroppsøving og valgfag. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 43 av 114

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Metoder for areal- og kapasitetsvurdering Vurderingen av elevkapasitet for skolene gir et anslag på hvor mange elever skolen kan ha plass til, og potensialet for økt kapasitet ved ombygging/utbygging. Det foreligger ikke en fast standard for beregning av elevkapasitet ved skoler, og i vurderingen av elevkapasitet på skolene i Sørum kommune, er flere tilnærminger benyttet. Ved å beregne skoleanleggenes kapasitet med flere ulike metoder, kan en skjønnsmessig elevkapasitet fastsettes for skolene. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal: Med utgangspunkt i veiledende arealnorm for samlet netto undervisningsareal, blir det vurdert hvor mange elever det er plass til dersom denne arealnormen skal oppfylles. Dette gir en presis beregning av elevkapasiteten ut fra en forventet kvalitetsstandard. Ofte gir den et lavere tall enn andre modeller. Klasseromskapasitet: Tar utgangspunkt i klasseroms- eller basearealet ved skolen og et minimumsareal pr elev. Dette gir en noe grovere beregning av elevkapasiteten, og ofte et høyere tall på elevkapasitet. Enkelte kommuner, som f.eks. Oslo, har lagt til grunn antall klasserom x 8 eller 5 elever for å beregne elevkapasitet. Dette gir et svært grovt anslag siden det ikke tar hensyn til varierende størrelse på klasserommene. Det er grunn til å anta at dette vil gi en enda høyere beregnet elevkapasitet. For Sørum kommune ville dette vært tilfelle. Klasseromkapasiteten angir hvor mange elever skolen har plass til ved 1 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er rent teoretisk og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Mange skoleanlegg kan følgelig ha et elevtall som overskrider vurdert elevkapasitet og drives med overkapasitet ved for eksempel å benytte spesialrom, auditorium, mv. til generelle læringsareal. Sørumsand skole må bruke spesialrom for å gi plass til flere klasser og omdisponere areal til kontorplasser for flere lærere. Spesialromskapasitet: Vurdering av antall spesialrom og areal. Dersom skolen har få/små spesialrom eller mange spesialrom benyttes som generelle læringsareal kan dette være kapasitetsavgrensende. Kapasitet ut fra brutto læringsareal: Med utgangspunkt i veiledende arealnorm for samlet bruttoareal, blir det vurdert hvor mange elever det er plass til dersom denne arealnormen oppfylles. Det må bemerkes at nyere skoleanlegg ofte er mye mer arealeffektive, enn gamle skoleanlegg. Kapasiteten ut fra bruttoareal sier noe om potensialet i bygningsarealet til å kunne bygge om Skolens uteområder Skolegården er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og etter skoletid. Blant annet har mange skoler de senere årene tatt i bruk uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Gjennom utformingen av skolegården kan en stimulere barn og unge til å holde seg i aktivitet og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. En suksessfaktor for dette er å tilby gode utfoldelsesmuligheter for barn i alle aldre. Selv om det kan gjennomføres mange gode og engasjerende aktiviteter i den tradisjonelle skolegården, kan en lære noe av å se på de erfaringer som er gjort i barnehagene. Fra barnehagesektoren er det en kjent sammenheng mellom utformingen av barnehagens uteareal og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et stort uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 44 av 114

45 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde for barn i grunnskolen. Det er derfor viktig å inkludere utearealet i arbeidet med å forbedre et skoleanleggs kvaliteter og egnethet Statlige råd om utearealenes størrelser Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedirektoratet, 3) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Dette er ment som en anbefaling: Minimumsnorm på 5 m netto uteareal per elev. Minimumsareal ved små skoler (færre enn 1 elever): ca. 5 m Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 1 og 3 elever): Ca. over 5 m - 15 m Minimumsareal ved store skoler (fleire enn 3 elever): ca. 15 m. For hver elev over 3 kommer et tillegg på 5 m pr elev. Uteareal for en skole med 4 elever bør etter denne statlige rådgivende normen disponere ca m og en skole med 6 elever bør ha 5 m uteareal De nasjonale føringene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg bør de nasjonale føringene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer bør «minstenormen» tilfredsstilles innenfor m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlige tilgjengelige arealer i skolens nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområdet etter plan- og bygningsloven. Det statlige arealforslaget innebærer plass til alle elevene ute samtidig. Mange skoler som har små utearealer organiserer friminuttene/pausene slik at elevene bruker uteområdet til forskjellige tider. Men en side er størrelsen på uteområdet, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper (jente-gutt-nedsatt funksjonsevne, mv) på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Dette er vel så viktige kriterier som selve størrelsen på uteområdet alene Skoletomten på Sørumsand barneskole Den største elevtallsveksten kommer i Sørumsand skolekrets. Dagens skoletomt er på ca. 3 1 m brutto - før fotavtrykket til skolebygningen er trukket fra. Når skolebygninger er fratrukket er tomten (ekskl. p-plass) på ca. 5 4 m. Dette tilsier en elevmengde på over 7 elever for dagens skoletomt. I senere utbyggingsalternativ (konsept b) i rapporten er det foreslått å bygge ut Sørumsand barneskole til over 9 elever. Når tilbygget til ny skole er fratrukket (ca. 5 m flere etasjer), vil skolen teoretisk kunne disponere et samlet uteområde på over 5 m noe som tilsier et anbefalt uteområde for 6 elever. Det indikerer at eksisterende skoletomt er noe knapp for å betjene et elevtall på over 9 elever Skoletomten på Frogner skole Dagens skoletomt på Frogner utgjør ca. 5 4 m brutto før fotavtrykket til skolebygninger er fratrukket. Når kommunal bygningsmasse er trukket fra er skoletomten på ca. 4 5 m inklusiv veianlegg noe som tilsier et uteområde for 1 4 elever. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 45 av 114

46 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Kapasitetsfigurer Kapasiteten på skolene er vist i kapasitetsfigurer som sammenstiller flere typer informasjon: 1. Elevtallsprognose for den enkelte skole totalt elevtall vist som en svart linje.. Skolens kapasitet - vist med fargekode i bakgrun nen av figuren. Prognoselinjens plassering over fargebakgrunnen angir hvordan skolen er utnyttet kapasitetsmessig: Grønt: Ledig kapasitet Gult/oransje: Godt utnyttet kapasitet Oransje/rødt: Fullt utnyttet kapasitet. 3. Skolens gruppe - /klasse kapasitet, utlede t fra antall klasserom på skolen vist som rød strek. 4. Prognose for antall grupper/ klasser (generert fra prognosen) vist med blå søyler Samlet kapasitetsvurdering av de kommunale grunnskolene I figuren under er kapasiteten (maksimalt elevtall og antall klasserom) slått sammen og vurdert for hele den kommunale grunnskolen. Figuren illustrerer at det er lite tilgjengelig skolekapasitet i kommunen og at elevtallsveksten må møtes med økt kapasite t enten i kommunale, interkommunale eller private tilbud. Kapasitetsvurdering av de enkelte skolene er presentert i skolebeskrivelsene utover i kapittelet. Disse viser hvilke enkeltskoler som har og får kapasitetsutfordringer innover i prognoseperiode n. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 46 av 114

47 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Sørumsand skole 1-7 Sørumsand skole ligger rett utenfor kommunesenteret Sørumsand. Uteområdet er godt tilrettelagt med ryddige forhold for myke og harde trafikanter. Skolen ønsker seg en bedre løsning for parkeringsplass og varelevering. Skoleanlegget består i dag av «gamleskolen» og ett hovedbygg som er sammenbygd av tre bygninger i T-form. Administrasjonsfløyen ligger sentralt i skoleanlegget. Bygningene er oppført i ulike tidsepoker noe som også preger utformingen. Skolen har 517 elever inneværende skoleår 16/17 og er kommunens største barneskole. Det går hele 1 barn i SFO Elevtallsprognose 1 Prognose Elevtallsprognose - Sørumsand skole årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Sørumsand skolekrets forventes å få en svært høy elevtallsvekst. Selv med moderat elevtallsvekst, vil elevgrunnlaget utgjøre over 8 elever på lang sikt. Elevtallsveksten er ikke håndterbar for Sørumsand barneskole innenfor dagens fysiske arealrammer og skolekapasiteten i denne kretsen må bygges ut. Senere i utredningen vises det til utbyggingsløsninger som samsvarer med skolekretsens kapasitetsutfordringer. Elevtallet i inneværende skoleår 16/17 gir grunnlag for en tre-parallell skole. Om få år endrer dette behovet seg og det er grunnlag for fire-paralleller på barnetrinnet for å håndtere elevtallsveksten. Skolen kan forvente progressivt økende antall førsteklassinger innover hele prognoseperioden. I skoleåret /1 kan skolen forvente nesten 1 elever i 1. klasse. Merk at dette er elever som er født og mange av disse bor i skolekretsen i dag. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 47 av 114

48 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 3.4. Kapasitetsvurdering Sørumsand skole e r bygget som en tre - parallell skole over en hovedstruktur med 1 klasserom. Da var det planlagt egne lokaler for S FO, dedikerte spesialrom og god tilgang til grupperom. Administrasjons - og personalarealene er også avstemt og dimensjonert for et lavere elev tall enn skolen har pr i dag. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skolen har med dagens disponering av skoleanlegget et registrert netto generelt læringsareal på 15 m² NTA. Dividert på 5 m² pr. elev gir dette en elevkapasitet på 41 elever el ler elever i hvert klasserom. Klasseromkapasitet. Skolen var en tre - parallell ved ferdigstilling i 6, dvs.1 klasserom var til disposisjon. Ved bruksendring høsten 14 ble det ferdigstilt 4 nye klasserom slik at skolen nå disponerer skolen 5 klass erom av varierende størrelse fra 44 m² til enkelte rom over 7 m². Dette øker klasseromkapasiteten til 65 7 elever, med forutsetning om at det er 8 elever per klasse. Spesialromkapasitet. Spesialrommene er dimensjonert for en tre - parallell skole. Når store deler av spesialrommene nyttes til generelt læringsareal vil dette være kapasitetsavgrensende. Høsten 17 vil skolen kun ha spesialrom for sløyd, mat og helse, samt kroppsøving. Nesten a lle spesialrommene er mangelfulle med tanke på elevmengden. Bruttoareal. Sørumsand skole sitt samlede bruttoareal tilsvarer arealet til en ny barneskole dimensjonert for ca. 6 el ever. Merk at nye skoler har mye mer arealeffektivt bygg. Når spesialrom er konvertert til faste klasserom disponerer skolen 5 klasserom. En slik foreløpig bruksendring gir skolen et kapasitetsmessig «pusterom» fram skoleåret 18/19. Etter dette vil skolen få store kapasitets - og delingsutfordringer. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 48 av 114

49 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Sørum skole 1-7 Skolen har skoleåret 16/ elever fordelt på 1-7 trinn. Sørum skole ligger midt i kommunen med Lørenfallet som skolekretsens største tettsted. Skolen består av tre skoleanlegg ett hovedbygg med ny fløy og «gamleskolen» litt bortenfor hovedbygget. Skolen ligger sentralt langs veinett. Hovedbygget fikk ny fløy i 4. Skoletomten er stor og det er gode og varierte uteområder ved skolen. Av- og påstigningsforholdene for elevene er vurdert som tilstrekkelige for et det elevtallet skoleanlegget skal betjene Elevtallsprognose Elevtallsprognose - Sørum skole Prognose /13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Forutsatt at boligbyggeprogrammet realiseres i skolekretsen, kan Sørum skole forvente jevn og årlig elevtallsvekst. Skolen har i inneværende skoleår 16/17 det laveste elevtallet i den prognostiserte perioden. Skolen har et langsiktig potensial til å få opp mot 5 elever. Trolig vil det være et realistisk optimistisk elevtallsgrunnlag mellom 5 elever ved skolen innover prognoseperioden. Skolen går fra å være en-parallell barneskole til en skole som får et elevtall som gir grunnlag (gamle delingstallet i opplæringsloven) for 1,5- parallell barneskole. Barneskoler med et elevtall rundt elever er ofte skoler som utløser høy klassedeling og store lærerressurser og som kan ha vanskelige forutsetninger for å drive kostnadseffektivt. På den andre siden vil det i slike skolestørrelser være muligheter for to-lærermodeller som gir høy lærertetthet og god elevoppfølging. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 49 av 114

50 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 3.5. Kapasitetsvurdering Sørum skole er bygget som en 1,5 parallell skole med plass til at e nkelte trinn kan bli to klasser. Skoleanlegget har mye gang - og trafikkareal i sitt samlede bruttoareal. Noe areal er også lite brukervennlig f.eks. kjelleretasjen i gamlebygget. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skolen har med dagens dispone ring av skoleanlegget tilgang til 1 79 m² NTA (når te - kjøkken og spes.ped rommet er definert som generelt læringsareal). Dette gir en elevkapasitet på 61 elever, når det legges til grunn 4,9 m² NTA pr. elev. Merk og at garderobearealet er høyt, fordi sto re deler av garderobene ligger langs korridorer. Klasserom s kapasitet. Skolen har 11 klasserom med god tilgang på grupperom. Den samlede klasseromkapasiteten er på 656 m² NTA og gir en teoretisk maksimal kapasitet over 3 elever. Klasserommene varierer i størrelser fra 5 m² NTA til over 1 m² NTA. De fleste klasserommene ligger rett under 6 m² NTA. Klasserommene kan ta mellom 4 8 elever på trinnene. Dette tilsier en kapasitet på ca. 75 elever med et gjennomsnitt på 5 elever i klassene. Spesialro mskapasitet. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 487 m² NTA. Skolen har god tilgang til spesialisert læringsareal og har de funksjonene en barneskole trenger. Naturfag kan gjøres i klasserommene eller i andre arealer. Bruttoareal. Sørum skole har et oppgitt samlet bruttoareal på 4 45 m² BTA. Det samlede bruttoareal et er noe lavere enn arealet til en ny b arneskole dimensjonert for ca. 4 el ever. Sørum skole har samlet areal til å møte elevveksten i egen skolekrets, men vil trolig få ut fordringer med klassedeling på kort sikt i prognoseperioden. Med et delingstall på 5 elever (dvs. ny klasse utløses av den 6 eleven) vil skolen ha et elevtallsgrunnlag som tilsier en to - parallell skole om få år. Datarommet, ett stort klasserom og biblio teket kan ombygges og gi skolen økt klasseromkapasitet. Med 14 klasser vil trolig personal - og administrasjonsavdelingen bli noe knapp. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 5 av 114

51 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fjuk skole 1-7 Fjuk skole er kommunens minste barneskole. Skolen er samlokalisert med barnehagetilbudet, som i løpet av høsten 16 får nye lokaler. Skolen har felles ledelse med barnehage og er organisert som et oppvekstsenter. Skolen har i inneværende skoleår 16/17 14 elever fordelt på trinn. Oppvekstsenteret er under ut- og ombygging. Barnehagen får tilbygg i nye arealer, mens skolearealene blir delvis ombygget og omdisponert, samt at administrasjon og personale samles i nybygget. Uteområdet får en betydelig ut- og ombygging og fremstår som et variert, spennende og godt planlagt uteområde Elevtallsprognose Elevtallsprognose - Fjuk oppvekstsenter Prognose /13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Fjuk skole får et elevtallsgrunnlag som gir sju klasser innover hele prognoseperioden. Skolen kan trolig forvente delvis varierende elevtall på trinnene, lik den historiske trenden. Det betyr at skolen kan få enkelte trinn som blir over 5 elever i klassen om prognoseforutsetningene og boligbyggingen slår inn for skolekretsen. På lang sikt har skoledelen i oppvekstsenteret et elevtallsgrunnlag mellom elever. Fjuk oppvekstsenter har vært gjennom en betydelig ut- og ombygging og modernisering og senteret er snart klar for innflytting (høsten 16). Ny administrasjon- og personalfunksjoner, nye lærerarbeidsplasser, noe nye spesialrom og omdisponering av anlegget gir et bedre fysisk læringsmiljø. Uteområdet er totalrehabilitert og innbyr til varierte aktiviteter for alle elevene. Barnehagen blir helt ny. Fjuk oppvekstsenter er samlokalisert med Skåningsrud skole. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 51 av 114

52 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Kapasitetsvurdering Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skolen har med et målt netto generelt lærings areal på 965 m². Inkludert i dette arealet ligger store nye fellesområder som ligger i tilbygget. Dette er areal som vil få en begrenset bruk og passer til ulike fellessamlinger. Med utgangspunkt i 4,9 m² pr. elev gir dette en elevkapasitet på ca. e lever. Klasserom s kapasitet. Skolen har med dagens bruk av arealene tilgang til 8 klasserom av varierende størrelse. Det er ønskelig at flere klasserom var større, men det totale klasseromarealet er 54 m² noe som gir en maksimal elevkapasitet på ele ver. Skolen disponerer nesten 1:1 forhold mellom grupperom og klasserom, slik at klasserommene kan ha noe mindre areal pr. elev enn,5 m². Maksimal teoretisk elevkapasitet vil ligge mellom 1 elever med 1 8 elever i klassene. Spesialromskap asitet. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 3 m² og skolen har tilgang til de viktigste spesialromfunksjonene en skole av denne størrelsen bør ha. Musikk og naturfag mangler og noen av disse aktivitetene kan gjennomføres i klasserommene. Det vurderes at disse manglene ikke gir noen vesentlige kapasite tsreduksjoner for elevtallet. Fjuk skole vurderes til å ha en maksimal teoretisk elevkapasitet på elever fordelt i 8 klasserom. Dersom det ene klasserommet (musikkrommet) omgjøres til spesialrom for musikk igjen, vil elev - og gruppekapasiteten re duseres tilsvarende. I figuren ovenfor er det lagt til grunn et delingstall på 4 elever som grunnlag for klassedeling på trinnene. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 5 av 114

53 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Haugtun skole 1-7 Haugtun skole ligger nord-øst i Sørum kommune. Skolekretsen grenser til Fjuk, Sørum og Sørumsand. Skoleanlegget er en tradisjonell klasseromskole med rom langs korridorer. Gymnastikksalen ligger i noe avstand fra hovedbygget. Hovedbygget har en L-form og deler av bygget ble bygd for andre kommunale funksjoner (helsestasjon). Alle klassene har eget klasserom. arealer i skoleanlegget. I inneværende skoleår 16/17 går det 136 elever ved skolen. SFO disponerer egne store Elevtallsprognose Elevtallsprognose - Haugtun skole Prognose /13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Haugtun skole kan forvente stabil elevtallsutvikling på kort og mellomlang sikt. Høy boligutbygging i Auli-området gir økt elevtallsvekst på lang sikt. Elevtallsveksten på Haugtun skole er drevet av elever som etter en eventuell kommunesammenslåing kan få Rånåsfoss som nærskole. Dette omtales senere i rapporten. Elevtallet har et prognostisert potensial til over 5 elever mot slutten av prognoseperioden c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 53 av 114

54 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 3.7. Kapasitetsvurdering Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skolen har et målt netto generelt læringsareal på 73 m². Merk da at garderobene i korridorene ikke er medregnet i dette arealet, slik at det totale arealet er noe større. Dette gir en elevkapasitet i de netto generelle læringsarealene på ca elev er. Klasserom s kapasitet. Skolen har med dagens disponering av arealene tilgang til 7 klasserom over et samlet klasseromareal på 467 m². Klasserommene varierer i størrelse fra m². Dette gir en klasserom s kapasitet på nær 19 - elever med utgangspu nkt i,5 m² pr. elev. Tilgang til få grupperom gjør at skolen bør ha klasseromareal som ligger tett opp til dette normtallet. D et betyr at skolen kan ha klassestørrelser opp mot 8 elever. Skolen kan med enkle grep utvide elevkapasiteten ved at naturfa grommet omgjøres til klasserom. Ett mindre klasserom kan også «bytte» rom med biblioteket. Dette vil gi ytterligere økt elevkapasitet. Spesialrom s kapasitet. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 48 m² og skolen har alle spesialrom s funksjoner som en grunnskole bør ha. Skolen har også tilgang til eget naturfagrom som er uvanlig for eldre barneskoler. Bruttoareal. Haugtun skole har et opp gitt samlet bruttoareal på 754 m² BTA. Dette tilsier en elevkapasitet i nye skoleanlegg (ifl. forslag til arealnorm) på ca 18 elever. Norconsult vurderer at Haugtun skole - med dagens disponering av arealene har en maksimal elevkapasitet på elever i 7 klasserom. Kapasiteten kan økes til ca. 3 elever i 8 klasserom. En slik bruk vil også øke presset på lærerarbeidsplassene. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 54 av 114

55 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Vesterskaun skole 1-7 Vesterskaun skole ligger i tilknytning til etablert regionalt veinett. Skolekretsen får elever som for det meste bor spredt, med mange elever fra Lunderåsen. Skoleanlegget består av tre frittstående skolebygg. Tomten er flat med innslag av trær rundt hele uteområdet. To av byggene er paviljonger med en vurdert lav teknisk standard og pedagogisk funksjonalitet. Det er noen utfordringer ved å drive skolevirksomheten i tre bygg. Hovedbygningen ligger for det meste på ett plan noen funksjoner er etablert i kjelleretasjen, hvor det er svømmebasseng, spesialpedagogiske tiltak og to klasserom. Bassenget med støttefunksjoner er ikke i drift. Alle klassene har egne klasserom. SFO har tilgang til mange og store arealer i den ene paviljongen ved skolen. Skolen har i dag 14 elever og ca. 3 ansatte Elevtallsprognose Elevtallsprognose - Vesterskaun skole 5 Prognose årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 1/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår Vesterskaun skolekrets kan forvente stabil elevtallsutvikling innover prognoseperioden. På kort- og mellomlang sikt vil skolen få en mindre elevtallsnedgang sammenlignet med elevtallet inneværende skoleår 16/17. Dersom boligutbyggingen ikke realiseres i det omfang som er skissert i prognoseforutsetningene, vil skolen trolig få et elevtall godt under elever. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 55 av 114

56 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Mye tyder på at skolen får mange klasser rett over det tradisjonelle klassedelingstallet med 9 elever i klassen. Dette kan gi høy klassedeling med mange klasser sett i forhold til det totale elevtallet ved skolen Kapasitetsvurdering Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skolen har et målt netto generelt læringsareal på m² NTA. Dette tilsier et areal i nye skoleanlegg for 38 elever eller ca. elever i klasserommene. Klasseromkapasitet. De 1 klasserommene er over 6 m ² i størrelse. Det totale arealet i klasserommene gir 741 m² noe som gir en maksimal teoretisk kapasitet på ca elever. Liten tilgang på grupp erom er kapasitetsavgrensende. Spesialromkapasitet. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 447 m². Skolen har tilgang til de fleste spesialrommene en skole av denne størrelsen trenger. De fleste spesialrommene er lokalisert i hovedbygget. Bruttoareal. Vesterskaun skole har et oppgitt samlet bruttoareal på 3 6 m² BTA. Dette tilsier en elevk apasitet i nye skoleanlegg (ifl. forslag til arealnorm) på ca. elever. Skolen får utfordringer kny ttet til delingsproblematikk ut over prognoseperioden. Dette er en situasjon som skolen er kjent med og som de historisk har løst innenfor skoleanleggets areal og funksjoner. Store deler av skoleanlegget er paviljonger og brakker av heller lav teknisk og bygningsmessig standard. Vesters kaun skole består av tre bygg noe som gir store avstander mellom læringsarealene og skolefunksjonene både for personalet og elevene. Hele Vesterskaun skole vurderes av Norconsult til også å ha en lav pedagogisk funksjonalitet. Det er lite sammenheng me llom sentrale funksjoner og hvordan disse er plassert i forhold til hverandre. Administrasjonen sitter sentralt i anlegget og det vurderes om positivt. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 56 av 114

57 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 3.9 F rogner skole og kultursenter 1-1 Frogner skole - og kultursenter er en kombinert 1-1 skole med flerfunksjonelle kultur - og idrettsfasiliteter. Selve skoledelen er dimensjonert for 1 elever. Skolen får tilgang til flerbrukshaller (leie), kulturfunksjoner (bibliotek, musikk, mv) og svømmehall i sitt skoleområde. Skole - og kultursenter er i sluttf asen av utbyggingen, og vil være ferdigstilt til skoleåret 17/18. moderne og funksjonelle lokaler. Senteret blir en av landets største skoleanlegg i Det er ikke foretatt en arealanalyse av selve skoleanlegget, da dette er et helt nytt anlegg, samt at h ele skoleanlegget ikke er ferdig. Elevtallsprognose uten ungdomstrinn fra Vesterskaun Frogner skolekrets får en sammenhengende og stor elevtallsvekst utover hele prognoseperioden. Skolen har et langsiktig potensial til å vokse over 1 elever mot slu tten av prognoseperioden. På mellomlang sikt vil det være over 1 elever på alle årstrinn som gir grunnlag for 4 paralleller i en tradisjonell klasseromskole. Enkelte årstrinn på ungdomsskolen har grunnlag for 5 klasser (gamle delingstallet) på årstrin nene rundt. Frogner har sentral geografisk lokalisering med tanke på lokale og regionale funksjoner med gode kollektive tilbud. Skoleanlegget er under bygging og flere viktige funksjoner som kultur - idrett og svømmeanlegg er under oppføring (pr. nov. 16). Når hele skoleanlegget står ferdig, vil det være et c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 57 av 114

58 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 moderne og helhetlig oppvekstanlegg som gir varierte kommunale tjenestetilbud. Skolen er dimensjonert for 1 elever og det er et godt samsvar mellom behov og kapasitet i løpet av de neste 1-13 årene. Dersom boligbyggingen i skolekretsen blir mindre enn det som er skissert i boligbyggeprogrammet, kan skolen få et langsiktig lavere elevtall Elevtallsprognose inkludert ungdomstrinnet fra Vesterskaun (dagens situasjon) Elevtallsprognose - Frogner skole Prognose /13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Frogner skole er planlagt og dimensjonert for å håndtere ungdomsskoleelevene fra egen skolekrets. I dagens situasjon går ungdomstrinnet fra Vesterskaun skole på Frogner. Dette gjør at skolen får kapasitetsutfordringer på ungdomstrinnet allerede neste skoleår (17/18) ved et enkelte trinn får et elevtall over 1 elever. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 58 av 114

59 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 3.9. Kapasitetsvurdering Kapasitetsvurderingen tar utgangspunkt i de dimensjonerende rammene for skolen. Elevtallsprognosen i figuren er uten ungdomstrinnet fra Vesterskaun, siden skolen ikke er dimensjonert fo r å håndtere dette på lang sikt. Det er lagt til grunn et delingstall på 3 elever. Frogner skole blir ikke utfordret på skolekapasiteten hverken på kort eller mellomlang sikt. I skoleårene 8/9 og fremover kan enkelte trinn overstige 1 elever. Erfaringsmessig vil så store skoler ha større fleksibilitet til å håndtere elevvariasjoner på trinnene. Frogner skole - og kultursenters skole - og elevkapasitet er godt avstemt med den prognostiserte elevtallsutviklingen. Dersom elevtallsveksten i denne skolekretsen viser seg å bli stabil og ikke innfri forutsetningene i prognosene, kan det også på lang sikt være noe ledig kapasitet på skolen. Men, dersom ungdomstrinnet fra Vesterskaun skal videreføres på Frogner, vil areal ene til ungdomsskolen bli utfordret på kapasitet. Skolen vil tidlig i prognoseperioden komme over 1 elever på ungdomstrinnene og få et samlet elevtall over 1 3 elever på lang sikt. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 59 av 114

60 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Bingsfoss ungdomsskole 8-1 Bingsfoss ungdomsskole er kommunens eneste 8-1 ungdomsskole og ligger sentralt i Sørumsand. Det går 41 elever i inneværende skoleår 16/17 med ca elever på hvert trinn. Skolen ble totalrenovert i 7 og fremstår som en funksjonell og tidsriktig klasseromskole Elevtallsprognose Elevtallsprognose Bingsfoss ungdomsskole Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn 1/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår Bingsfoss ungdomsskole kan forvente stabil elevtallsutvikling på kort sikt. I skoleårene etter /1 vil skolen trolig få en sammenhengende og progressiv elevtallsvekst. Elevtallet vil øke med over elever i prognoseperioden og har et potensiale til å få over elever pr. årstrinn. Et elevtall over 6 elever i 3/33 gir over 65 prosent elevtallsvekst sammenlignet med elevtallet inneværende skoleår 16/17. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 6 av 114

61 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kapasitetsvurdering Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skolen har et samlet netto generelt læringsareal på m² NTA noe som tilsier en elevkapasitet på ca elever. Auditorium og kantine er samtidig med på å trekke opp det totale nettoarealet over. Klasseromskapasitet. Skolen har 19 klasserom med et samlet klasseromareal på 775 m². Dette gir en maksimal teoretisk elevkapasitet på 387 elever. Skolen har god tilgang på grupperom, som kan være med på å avlaste klasserommene. Det er registrert hele 4 grupperom over et samlet areal på 31 m². Flere grupperom er på nesten m² og kan fungere som små delingsrom / klasserom Dette er mye areal til grupperomaktiviteter. Videre er det flere desentraliserte datarom som har en relativ lav bruksfrekvens. Spesialromskapasitet. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 1 46 m². Skolen har tilgang til alle de nødvendige spesialrommene som en 6 parallell skole trenger. Også her disponerer noen funksjoner delvis mye areal. Bruttoareal. Kommunen har oppgitt et samlet bruttoareal for Bingsfoss ungdomsskole (inkl. svømmehall) på 6 9 m² BTA. Dette tilsier et samlet nybyggareal for en ny ungdomsskole (inkludert idrettsareal) for ca. 55 elever. Vurdert elev- og gruppekapasitet Bingsfoss ungdomsskole Prognose /13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Med utgangspunkt i gjennomsnittlige klassestørrelser på 4 elever i hver klasse, er det vurdert en maksimal teoretisk elevkapasitet på 45 elever. Dersom flere av grupperommene omgjøres til klasseromskapasitet kan flere klasserom ta elevgrupper opp mot 3 elever. Dette vil øke elevkapasiteten over og samtidig redusere behovet for klassedeling. Bingsfoss ungdomsskole blir drevet opp mot sin normalkapasitet i dag og noen år fremover. Skolen kan få utfordringer med delingsproblematikk rundt med dagens disponering av arealene. Det totale generelle og spesialiserte læringsarealet ved skolen er stort, slik at det mulig å øke elevkapasiteten gjennom ombygging og omdisponering av arealene. Skolen har behov for økt idrettsareal. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 61 av 114

62 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Skåningsrud skole og SFO interkommunalt skoletilbud for elever med sammensatte hjelpebehov Skåningsrud skole er en interkommunal barne- og ungdomsskole (inkl. SFO tilbud) for elever med sammensatte lærevansker fra kommunene Sørum, Nes og Aurskog-Høland. Inneværende skoleår 16/17 går det 51 elever ved skolen. Sørum kommune har 15 elever ved skolen, Nes kommune har 19 elever og Aurskog-Høland har 1 elever. I tillegg kommer det 7 elever fra andre kommuner. Skolen har satt 51 elever som sin maksimale elevkapasitet og skolen har fullt elevtall inneværende skoleår. Samla bruttoareal ansatte ved skolen. Skåningsrud Areal m Antall rom Netto generelt læringsareal 53 m Klasserom 19 m 4 rom Grupperom 84 m 8 rom Garderober og toalett 1 m 13 rom SFO 39 m 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 96 m 6 rom Netto spesialisert læringsareal 135 m Mat og helse 33 m 1 rom Musikk 7 m 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 75 m 1 rom Bibliotek - - Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 38 m Lærerarb.pl. 58 m Kontor 57 m Forkontor 15 m Møterom 19 m Personalrom 6 m Personalgarderober/WC 1 m Kopi og arkiv 17 m Annet personalareal - Skåningsrud skole disponerer fem klasserom inklusiv ett klasserom som sambrukes med SFO. I tillegg er det etablert ett treningsrom og ett hovedrom for mat og helse som brukes hver dag. For 51 elever med sammensatte lærevansker er det kun tilgang til 8 grupperom i skoleanlegget. Skolen har spesialrom i musikk, sløyd (K/H) og skolekjøkken. Store deler av sløydrommet blir brukt som utstyrslager. I tillegg er det etablert to andre mindre elevkjøkken i skolen. Dette er med på å gi skolen muligheter til å dele inn i mindre elevgrupper og noe ADL-trening. Elevgarderobene er små og lite planlagt for elever med nedsatt funksjonsevne og behov for tilrettelagte arealer. Elevtoalettene er også små. Skolen har kun tilgang til ett stellerom. Spesialavdelinger har stort behov for innvendige og utvendige lager. Skåningsrud skole har lite lagerkapasitet for sine elever. Mange elever har behov for -3 rullestoler i sine daglige gjøremål. Manglende lager gjør at plasskrevende utstyr blir satt i korridorer og ganger. Det er inneværende skoleår (16/17) ansatte sitter fordelt på to rom over 58 m. Dette er knapt areal til arbeidsplasser og det blir trangt i rommene. Personalgarderobene er små og det er lite møteromkapasitet for ledelse og ansatte. Personalrommet brukes derfor også til møter. Dette rommet har en tilfredsstillende størrelse, dersom en antar at personalet ikke er tilstede i rommet samtidig. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 6 av 114

63 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Elevtallsu tvikling for Skåningsrud skole Elever med lærevansker utgjør ca.,5 1, prosent av alle grunnskoleelevene i Sørum, Nes og Aurskog - Høland. Framskriving av elevtallsgrunnlaget under er basert på SSB`s hovedalternativ for Nes og Aurskog - Høland og Sørum - pro gnosen for elevtallet i Sørum. Elevtallsfremskriving Skåningsrud skole 1-1 (Sørum, Nes og Aurskog - Høland) 1,5% av samlet elevtall 1% av samlet elevtall Kun Sørum 1,% Kun Sørum,5% Figuren viser at kapasitetsbehovet for elever med sammensatte lærevansker øker lineært med den ordinære elevtallsveksten og det vil også være behov for å bygge ut kapasiteten for denne elevgruppen. I dag går det 51 elever ved skolen og elevtallsbehovet vil ligge mellom 45-9 elever innover hele framskrivingsperioden fram til 3 for de tre kommunene. Dersom Skåningsrud skole skal dimensjoneres for det fremtidige behovet fra 3 samarbeidskommuner bør skolen dimensjoneres for over 9 elever - eller med over dobbelt så mye bygningsareal som i dag. Kapasitetsvurdering Skåningsrud skole er bygd som spesialskole i 197, i en tid med andre kompetanse - og ressurskrav og er ikke utformet og tilpasset undervisningsmetodene som legges til grunn for dagens og fremtidens elever med sammensatte lærevansker og stort hjelpebehov. Planløsningene, romstørrelsene og funksjonene bærer preg av et bygg som er lite tilpasset skoledrift for elevgruppe r med store individuelle og sammensatt e lærevansker. Skolen har gjennom årene gjort innvendige tilpasninger og justeringer for å øke funksjonaliteten og tilpasse rommene til elevgruppens behov. Bruk av romdelere i garderober og korridorer, montering av utstyr og teknologi gir en mer hensiktsmessig utforming av rommene, men gir fortsatt utfordringer for den samlede funksjonaliteten. Bedre tilpassede fellesrom, flere spesial - og temarom, flere grupperom, bedre lagerfunksjoner, mer stellerom, større arbeidsrom, økt garderobe kapasitet for elever og ansatte er noen arealfunksjoner som burde vært større og mer funksjonelt utformet for elever med sammensatte behov. Med 51 elever som maksimal kapasitet, er skolen i praksis full.. Da er innle id base for 8 elever utenfor skolen innregnet. Det er ikke befart arealer utenfor selve hovedbygningen. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 63 av 114

64 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 4 En skolestruktur som samsvarer med kommunens samfunnsutvikling Lokaliseringene av grunnskolene viser hvordan kommunen organiserer sine grunnskoletjenester og utgjør kommunens skolestruktur. Hovedformålet med en lokal skolestruktur er at den skal bygge opp under kommunens mål og satsingsområder og gi effektive og kvalitative grunnskoletjenester til kommunens innbyggere. Skolestrukturen gir derfor føringer for hvordan de kommunale skoletjenestene blir produsert og utformet og hvordan kommunen gir skoletjenester til sine elever. Hver skole betjener et definert opptaksområde eller skolekrets - som skal gi skoletilbud til brukerne i dette området. Dagens valg av skolested og lokalisering ble vedtatt under helt andre forutsetninger og i en helt annen tid enn fremtidens utviklingsbehov. Teknologi, bedre kommunikasjoner, befolkningsvekst, utbyggingsmønster, arbeidsmuligheter, knutepunktutvikling, fortetting, mv. påvirker lokaliseringene av de kommunale grunnskoletjenestene og størrelsen på skolene. Derfor kan det være riktig å vurdere om dagens skolestruktur samsvarer med fremtidens behov og hvordan Sørum-samfunnet vil utvikle seg i fremtiden. Hvilke faktorer og moment som bør vektlegges og hvilke faktorer som bør prioriteres ved eventuelle valg av ny skolestruktur i kommunen, vil i stor grad avhenge av den enkeltes ståsted og subjektive vekting av faktorene. Det er helt opp til kommunen selv å avgjøre hvordan den vil organisere og innrette de kommunale grunnskoletjenestene. Skolestruktur er et rent lokalpolitisk valg og kommunestyret står fritt til selv å velge løsninger for lokaliseringer, opptaksområder, skoletyper og skolestørrelser som svarer til kommunens langsiktige utfordringer. Dette kapittelet prøver å synliggjøre de viktigste faktorene som bør vurderes i forbindelse med eventuelle lokale endringer av skolestrukturen (nye skolekretsgrenser og lokaliseringsvalg) Kapittelet gir ikke en detaljert oversikt over alle faktorer som bør være styrende for det lokale ordskiftet i forbindelse med eventuelle endringer i lokal skolestruktur, men prøver å angi noen hovedkategorier som kan hjelpe politiske myndigheter, skoleadministrasjon, foreldre og elever å sortere argumentasjonen. Norconsults avdeling for skoleplanlegging og skoleutvikling har inndelt samfunnsbehovene i seks hovedkategorier slik: 1. Samsvar mellom lokal grunnskolestruktur og de langsiktige utviklingslinjene i overordnede samfunnsplaner Skolestrukturen i Sørum må være avstemt med de langsiktige føringene i de overordnede samfunnsplaner. Dagens skolelokaliseringer og skolestørrelser må være slik plassert i kommunen at de utgjør funksjonelle lokaliseringer for de skoleområdene de skal betjene og støtte opp under kommunes langsiktige utvikling. Hva vil eventuelle kommunesammenslåinger, regionreform og økt interkommunalt tjenestesamarbeid ha å si for skolekretsgrenser og lokaliseringsvalg?. Samsvar mellom lokaliseringene av grunnskolene og de behovene de skal betjene - Behovs, kapasitet- og tjenestefaktorer Hvordan sikre nok skolekapasitet i et c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 64 av 114

65 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 langsiktig perspektiv og hvordan utnytte eksisterende bygd og «betalt» skolekapasitet? Hvor kommer behovene og hvordan vil behovene endre seg i fremtiden? Hvor bor elevene i dag og hvor kommer de til å bo i fremtiden hvor vil den store boligbyggingen komme? Hvor i kommunen er det viktig å ha synlige kommunale grunnskoletjenester? Hva skjer innen viktige samfunnsområder som transport, senterutvikling og samferdsel? 3. Pedagogiske, organisatoriske og sosiale faktorer Vil det være bedre faglig og sosialt å overføre elever og lærere til større skolemiljø som minimum utgjør toparallelle skoler og større? Vil et større elev- og fagmiljø gi et bedre grunnlag for læring, samarbeid og kompetanseoverføring? Er det bedre kvalitet i små eller store skoler? 4. Økonomiske faktorer Hvilken strukturløsning sikrer mest effektiv økonomisk drift og som gir økt handlingsrom for kommunen? Hvordan sikre løsninger som belaster kommunens driftsbudsjett i mindre grad enn tidligere? Vil fremtidige økte kostnader i andre tjenesteområder som helse og omsorg resultere i at skolebudsjettet må effektiviseres? 5. Bygg- og vedlikeholdsfaktorer Hvilke skoleanlegg vil kommunen ta med seg inn i framtiden? Hvilke skoleanlegg er i så dårlig teknisk tilstand og har en så lav vurdert pedagogisk funksjonalitet at byggene bør rives og saneres? Åpner en eventuell utfasing av bygg for å vurdere nye strukturløsninger? Mye og gammelt bygningsareal gir økte vedlikeholdskostnader for kommunen bør dette vurderes i skolestrukturløsningene? 6. Nærmiljø- og bygdefaktorer Vil færre skoler og en økt sentralisering av grunnskoletjenestene innebære fraflytting og utarming av enkelte grender? Reisetid og reiseavstand eventuelt færre skoler vil gi flere elever på skyssmiddel og lengre reiser - er dette ønskelig? Vil eventuelle skolenedleggelser gjøre de berørte skolekretsene mindre attraktive for tilflytting, boligbygging og etablering lokalt næringsliv? Vil sentralisering av grunnskoletjenestene gjøre noe med lokal identitet og stedsutvikling? Er det viktigere at barnehagen ligger nært og ikke skolen? c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 65 av 114

66 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fokusområde 1: Planfaktorer Lokal skolestruktur må tilpasses samfunnsutviklingen og endringene som skjer i kommunen. Det er viktig at skolene har en lokalisering og størrelse som gir funksjonelle geografiske dekningsområder for å gi gode grunnskoletjenester til dagens og fremtidens elever, og som er avstemt mot kommunens overordnede utfordringer Bosettingsmønster og befolkningsutvikling Framtidig behov for dimensjonering og lokalisering av skoler og barnehager avhenger av hvordan kommunens bosettingsmønster utvikler seg. Dette påvirker direkte innbyggertall og alderssammensetningen i befolkningen (demografi). Følgende nasjonale føringer er gitt. Regjeringens nasjonale forventninger: Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. av ). Forventningene skal bl.a. legges til grunn for kommunestyrets arbeid med planstrategier og planer. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Det vektlegges økt lokalt selvstyre og økt ansvar til fylkeskommuner og kommuner for å sikre nasjonale, regionale og lokale hensyn gjennom helhetlige og langsiktige løsninger tilpasset lokale forhold. Regjeringen har formulert forventninger om gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Mest relevant for kommunens utbyggingsmønster er: Omstilling til lavutslippssamfunn for å hindre alvorlige klimaendringer Begrense energiforbruket fra husholdninger og transport Samordne bolig, arealbruk og transport for å sikre god ressursutnyttelse, miljøvennlig transportsystem, redusert klimagassutslipp og effektiv arealbruk, kompakte byer og tettsteder rundt kollektivknutepunkt Tilstrekkelig boligbygging Sunne og trygge omgivelser og gode levekår Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging (14). Retningslinjene har som mål at planlegging skal fremme samfunnsmessig effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Tettsteder skal bygges ut tett og bærekraftig bl.a. for å gi redusert trafikkbehov. Retningslinjen bygger opp om bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. I områder med press på boligmarkedet er det et mål å legge til rette for tilstrekkelig boligbygging. Overordnede rammer for utbyggingsmønster bør fastsettes i regionale planer. Rundt kollektivknutepunkt bør det legges særlig vekt på høy utnyttelse, fortetting og transformasjon, og dette potensialet bør utnyttes før nye områder tas i bruk. Regional plan for areal og transport (15) Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har utarbeidet regional plan for areal og transport i samarbeid med transportetatene og kommunene i Akershus. Planen ble vedtatt i desember 15. For Sørum kommune betyr det at boligveksten i stor grad skal styres til Sørumsand og Frogner. 8 % av veksten i kommunen skal komme i utvalgte tettsteder ved togstasjoner, og utbygging av kollektivtilbudet skal styres mot de samme stedene. Sentrale områder skal ha høy utnyttelse. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 66 av 114

67 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kommuneplanen og befolkningsprognose Kommuneplanen 15-7 er kommunens overordnede styringsverktøy, og legger premissene for all annen kommunal planlegging. Kommuneplanen tar utgangspunktet i Sørum kommunes visjon Den gode kommune, og konkretiserer den: med visjonen menes en kommune der innbyggerne har trygge levekår, og der det er lagt til rette for en bærekraftig tettsteds- og næringsutvikling. Kommuneplanen peker ut 3 satsningsområder: Barn og unge og deres oppvekstmiljø Kultur- og identitet Utvikling av Sørumsand som kommunesenter Kommuneplanens satsningsområder speiler de utfordringene og mulighetene som ligger i innflytting og sterk befolkningsvekst. Kommuneplanens satsningsområder er alle relevante for denne strategien for framtidig barnehage- og skolestruktur. Fra kommuneplanens arealstrategi er følgende relevant i denne sammenheng: Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling. Minst 8 prosent av befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Nye boligområder skal bidra til fortetting av tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler. De mest sentrumsnære områdene skal være flerfunksjonelle, ha høyest utnyttelse og prioriteres i forhold til utbyggingstakt. Satellittutbygging i åsene er ingen videre strategi. Det skal legges til rette for arbeidsplasser nær kollektivknutepunkt. Nye utbyggingsområder skal ha trygg skoleveg. Nye boligområder som tas inn i kommuneplanen tillatelse ikke regulert før det ligger inne i boligbyggeprogrammet Kommuneplanen gir overordnede føringer for hvordan samfunnsutviklingen skal styres. Det er særlig gjennom slike planprinsipper kommunen ønsker å utvikle kommunen i et langsiktig perspektiv: Styrt befolkningsvekst til Sørumsand gjennom fortetting av boliger og ulike typer boliger. Ca. 5 % av veksten i kommunen bør legges til Sørumsand. Styrke Sørumsand som kommunesenter gjennom økt tilrettelegging av flerfunksjonelle funksjoner, næring og tjenesteyting. Styrke Frogner som tettsted med høy andel boligbygging i sentrum. En framtidig flytting av Frogner stasjon vil også gi økt vekstpotensiale på Frogner. De øvrige skolekretsene skal ha til sammen % av veksten. Denne vedlikeholdsveksten bør brukes til å styrke de andre tettstedene. I tillegg vil noe vekst komme i gjenstående utbyggingsområder som allerede ligger inne i kommuneplanen. Øke kollektive transportløsninger til og fra knutepunktene som igjen øker tilgjengeligheten til sentrene og hvor gang- og sykkelløsninger er en integrert del av satsingen Øke arbeidsplassutviklingen i knutepunktene og kommunesenteret for å redusere transportbehovene Kompakt og konsentrert tettstedsstruktur Disse planprinsippene gir klare føringer for utviklingen av de kommunale tjenestene. Kommunale tjenestetilbud skal i større grad utvikles i tettsteder og sentra og kan innebære økt sentralisering av tjenestene slik at tjenestene utvikles der folk bor og arbeider. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 67 av 114

68 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Nærskoleprinsippet og skolekretser skolenes lokalisering og plassering styrer elevfordelingen Opplæringsloven er klar på at elevene har rett til å gå på nærmeste skole. Det er avstanden mellom hjem og skole som er avgjørende for hvilke skoler som kan defineres som nærskolen. Dermed spiller skolenes lokalisering inn på mulighetene kommunen har for elevfordelingen. Kommuner med korte avstander mellom delvis mange skoler (f.eks. bykommuner) har egne kommunale forskrifter som regulerer elevfordelingen mellom skolene. Mye tyder på at Sørum kommune bør utarbeide en mer detaljert beskrivelse over hvordan elevene skal fordeles i fremtiden i Sørumsand skolekrets. Her er elevtallsveksten så stor at det trolig vil være hensiktsmessig å bygge en ny skole i dette opptaksområdet. Avhengig av skolestørrelsen og eventuelt om andre skoleområder skal overføres til denne skolekretsen må kommunen vurdere ny forskrift som fordeler elevene optimalt mellom to skoler i samme skolekrets eller opprette ny skolekrets med flytende inntaksgrense mot Sørumsand barneskole, slik at kommunen også i en slik situasjon vil kunne fordele elevene etter kapasitetshensyn. Det er sentralt at kommunen ikke kommer i en situasjon hvor ny skole blir sprengt, men eksisterende skolekapasitet går for «halv maskin» - og omvendt En kommune i sterk vekst behov for utbygging i sosial infrastruktur Sørum kommune har hatt en høy prosentvis befolkningsvekst over en 1- årsperiode. Det er utfordrende for kommunen å følge opp veksten. Den sterke befolkningsveksten gir behov for planlegging og investeringer i utbygging av sosial infrastruktur, i første rekke skoler og barnehager. Utbygging og drift av skoler utgjør en stor andel av kommunens budsjett Bygge opp Sørumsand som et flerfunksjonelt og attraktivt kommunesenter Sørumsand har god togforbindelse, et utviklet sentrumsområde, men noe svakt forretningstilbud. Sørumsand styrkes som kommunesenter ved en god tettstedsutvikling som omfatter fysisk utbyggingsmønster med boliger, forretninger, arbeidsplasser, kollektivtilbud og transport, grøntområder og møteplasser i sentrum. Godt planlagte private utbyggingsprosjekter og kommunale investeringer bidrar positivt til denne utviklingen. I tillegg til å møte et behov for elevplasser vil derfor kommunens investeringer i skoler og barnehager på Sørumsand være svært viktig for en god stedsutvikling. Skoler og barnehager styrker ikke bare kommunesenterets fysiske utvikling. Kulturtilbud og frivillighet har ofte skolen som base og utgangspunkt og bidrar til å skape trygge sosiale miljø. Skoler og barnehager er svært viktige sosiale møteplasser i lokalsamfunnet, og ofte første kontaktpunkt for nyinnflyttede familier. På et sted med høyt antall innflyttere er dette særlig viktig Frogner Frogner er preget av et lite sentrumsområde med hovedtyngden av befolkningen i omkringliggende boligfelter i åsene rundt. Frogner ligger lett tilgjengelig langs E6 og har god togforbindelse mot Lillestrøm/Oslo og mot Jessheim. Både skolen og idrettsanlegget er under utbygging, ligger sentralt og er sammen svært viktig for utviklingen på Frogner. På samme måte som på Sørumsand er skolen viktig både for den fysiske og sosiale utviklingen av tettstedet. Jernbaneverket har utredet framtidige løsninger for Hovedbanen mellom Lillestrøm og Eidsvoll, og har konkludert med at banestrekningen gjennom Frogner sentrum bør legges ned. På langsikt betyr dette at denne erstattes av en ny lokalbane langs Gardermobanen, med ny stasjon mellom Lindeberg og Frogner. En etablering av ny stasjon ligger trolig ganske langt fram i tid, men vil innebære store endringer for tettstedet Frogner. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 68 av 114

69 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser 4. Fokusområde : K a pasitet s - og tjenestefaktore r 4..1 Rett bygg på rett sted til rett tid Sentralt i denne rapporten ligger alternative løsninger for hvordan kommunen kan organisere den kommunale grunnskoletjenesten i fremtiden. Lokal skolestruktur handler om hvordan kommunen kan organisere sine skoletjenester på en mest mulig bærekraftig og effektiv måte samtidig som pedagogisk kvalitet og behovet for skolekapasitet ivaretas. Det er også sentralt at allerede funksjonell og bygd (investert) skolekapasitet fylles opp med elever og ansatte, slik at kommune n får en optimal utnyttelse av eksisterende skoler. Sørum er en attraktiv kommune. Fra til i dag har befolkningen i kommunen økt med nær 4 prosent i hovedsak på grunn av økt innflytting. Endringer i befolkningens størrels e og sammensetning er en avgjørende faktor for hvordan Sørum - samfunnet og kommunen som tjenestetilbyder og organisasjon utvikler seg. Skoler og barnehager som ligger i nærheten av kollektivknutepunkt kan virke attraktivt for jobbsøkere. 4.. Utnytte eksisterende og funksjonell skolekapasitet Sentralt i vurderingen av lokal skolestruktur ligger ønsket om å utnytte eksisterende og funksjonel le skoleanlegg optimalt. I figuren nedenfor vises den samlede skolekapasiteten (vurdert av Norconsult) mot elevta llsutviklingen, slik den kommer frem i prognosen. Figuren viser en god utnyttelse av skolene i dag og det er noe ledig skolekapasitet samlet sett. Mye av denne ledige skolekapasiteten er ved skoler som ikke blir utfordret på manglende plass og arealer. P å mellomlang sikt, vil Sørum kommune få store kapasitetsmessige utfordringer i grunnskoletjenestene og det vil være behov for utbygging av skolekapasiteten. c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 69 av 114

70 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Justering av skolekretser som virkemiddel til å fordele elevene til skoler med ledig skolekapasitet For kommunen er det avgjørende å ha mulighet til å justere skolegrensene for å fordele elevene hensiktsmessig og i samsvar til kapasitetsutfordringene. Dette er regulert gjennom egen lokal forskrift. Dersom denne rapporten viser at det er behov for å endre forutsetningene i forskriften, vil dette komme som egen politisk sak. Slike grensejusteringer må være i samsvar med nærskoleprinsippet i opplæringsloven. I Opplæringslovens 8-1 heter det; «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Forskriften om inntaksområder og skolegrenser skal være grunnlag for enkeltvedtak om skoleplass for elever, både ved innskriving og ved flytting. Forskriften skal gi forutsigbarhet for foresatte om hvilken skole elevene sogner til. Inntaksområdene definerer hvilken skole som er nærskole, og som eleven sogner til. For å ivareta hensynet til skolenes kapasitet og regulere hvordan inntak skal foretas når en skole er full, bør det det innføres definerte utjevningsområder, særlig gjelder dette mellom eventuelt ny barneskole i Sørumsand og Sørumsand barneskole Kommunesammenslåing og interkommunalt samarbeid kan påvirke nærskoleprinsippet og kretsgrensene 8. september 16 kom Fylkesmannen i Oslo og Akershus med sin faglige tilrådning angående kommunereformen i Oslo og Akershus. Her anbefaler fylkesmannen at Sørum slås sammen med Fet, Skedsmo, Rælingen, Lørenskog og deler av Enebakk til en ny storkommune på Nedre Romerike. Denne rapporten går ikke i dybden på konsekvensene av en eventuell sammenslåing. Nabokommunene er i den samme situasjon som Sørum med økt behov for barnehage- og skoleplasser. Ved ny kommunestruktur vil prognosene fortsatt være gjeldene og behovet for økt kapasitet vil ikke kunne dekkes opp av ledig kapasitet i det som i dag er nabokommunene. I den samme faglige tilrådningen mener Fylkesmannen at det er mest hensiktsmessig å samle tettstedet Rånåsfoss-Auli i en kommune. Fylkesmannen anbefaler at kommunegrensene trekkes slik at Rånåsfoss-Auli blir liggende i de nye storkommunene på Nedre Romerike. Denne rapporten bygger på dagens kommunegrenser. Velger regjering og storting å følge Fylkesmannens anbefaling vil dette få direkte konsekvenser for barnehage- og skolestrukturen. Ved en flytting av kommunegrensene må en rekke faktorer utredes videre, og det er ikke i denne rapportens mandat og gå i dybden på dette området. Noen av konsekvensene av en sammenslåing er relevante å trekke fram siden det kan påvirke enkelt av alternativene som er utredet i denne rapporten. Området har pr innbyggere og kommunene anslår at det skal vokse til 5 i framtiden Konsekvenser for barnehage Barn fra Rånåsfoss har hovedsakelig plass i barnehagene i Haugtun og Fjuk krets. Erfaring viser at etter åpning av Fjuk oppvekstsenter, hvor Blaker barnehage ble lagt ned, har de aller fleste ønske om barnehageplass i Camembert n barnehage som ligger ved siden av Haugtun skole. Foresatte opplever at det er langt å kjøre fra Rånåsfoss til Fjuk og få har dette som den naturlige vei å kjøre til sitt arbeidssted. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 7 av 114

71 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Ved eventuell sammenslåing av tettstedene Rånåsfoss-Auli og med antatt økning av befolkingen vil det være grunnlag for å tilbyd barnehageplasser i området Konsekvenser for grunnskole Barna fra 1. til 7. klasse fra Rånåsfoss kjører i dag buss til Haugtun skole mens barna på Auli går til Auli skole. Ved en flytting av kommunegrensen vil elevene på Rånåsfoss få Auli som nærskole. Dette vil medføre at Haugtun skole vil komme under 1 elever. Økningen som ligger i prognosen for Haugtun skole kommer av den planlagte utbyggingen på Rånåsfoss og vil derfor tilfalle Auli skole. I hvilken grad Haugtun skole har eksistensberettigelse med under 1 elever må da vurderes. Auli skole har i dag i overkant av elever, det tilsvarer en full klasse på ungdomstrinnet. Sørum kommune har i dag ikke kapasitet til å ta imot disse elevene. En løsning på dette kan være å bygge Auli skole om til en kombinert skole med elever fra 1.til 1. trinn. Med en framtidig befolking på 5 innbyggere vil en ungdomsskole i denne delen av kommunene være et naturlig valg. En slik skole vil også kunne ta imot elever fra Sørum, Haugtun og/eller Fjuk og vil dermed kunne avlaste Bingsfoss ungdomsskole Møte elevtallsveksten med kapasitetsutbygging Hvor kommer veksten Framtidig elevtallsvekst vil gjøre seg gjeldende i disse skolekretsene: På kort sikt: Sørumsand skolekrets inklusiv Bingsfoss ungdomsskole På mellomlang sikt: Haugtun skolekrets, primært området Rånåsfoss På lang sikt: Frogner skolekrets inkl. Lindeberg, og områder rundt ny Frogner stasjon Den største veksten kommer i Sørumsand skolekrets. Her er det også minst tilgjengelig skolekapasitet. Sørumsand barneskole har store kapasitetsutfordringer inneværende skoleår 16/17. Elevtallsveksten i dette skoleområdet kan kun møtes med tiltak som gir økt kapasitet i skolekretsen. På kort sikt vil det trolig være behov for midlertidige løsninger som paviljonger / brakker for å møte elevtallsveksten før permanente løsninger er på plass Likeverdige grunnskoletjenester Elevene er hovedmålgruppen for grunnskoletjenestene, og læring, trygghet og trivsel for barn og unge har hovedfokus. I kommunal tjenesteproduksjon bør målet være å tilby like tjenester til alle brukerne. En helhetlig strukturgjennomgang bør derfor ha et sterkt fokus på å gi elever gode utviklingsmuligheter i et fysisk læringsmiljø som forsterker skolens formidlingsarbeid. Et godt fysisk læringsmiljø tilpasset den pedagogiske virksomheten vil derfor være avgjørende for kvaliteten i kommunens samlede opplæringstilbud. I skolesammenheng har diskusjonen om likeverdige driftsvilkår ofte vært koblet til innholdet i undervisningen, framfor fordelingen av lærertetthet og skoleanleggenes kvalitet, som måleenhet for sammenligning av grunnskoletjenestene. En må derfor stille spørsmål om hvilke betydning skoleanleggets utforming har for lærernes mulighet til gjennomføre en variert og tilpasset undervisning. Videre må det tas stilling til om det er framtidsrettet og hensiktsmessig å utjevne lokale forskjeller mellom eksisterende skoler for å sikre en mer lik grunnskoletjeneste. Arealnormen gir føringer for det fysiske elev- og fagmiljøet når kommunen vedtar nye ut- og/eller ombyggingsprosjekt. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 71 av 114

72 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fokusområde 3: Pedagogiske, organisatoriske og sosiale faktorer Skolestørrelser Et sentralt moment i vurderingen av forslag til nye skolestrukturer i Sørum, er vurderingen av hvor store grunnskolene skal være i framtiden. Det er fullt mulig å etablere store barneskoler med ca elever i enkelte skoleområder. Samtidig er det også slik at relativt homogene grunnskoler danner grunnlag for et mest mulig likeverdig skoletilbud i kommunen. I dag er Frogner skole- og kultursenter den største skolen i kommunen, dimensjonert for 1 elever. Fire av barneskolene har elevtall fra omkring 13 til 3, mens Sørumsand skole er større med sine omkring 5 elever. Bingfoss ungdomsskole har omkring 4 elever. Hva kjennetegner en stor og hva kjennetegner en liten skole? I internasjonal sammenheng regnes skoler med 3-9 elever som middels store (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), mens man i Norge regner dette for store skoler. De senere år er det bygget en god del større skoler i Norge også. I dag er det flere videregående skoler og noen grunnskoler (blant annet Frogner skole- og kultursenter) som har flere enn 1 elever. Internasjonal forskning om sammenheng mellom skolestørrelser og læringsresultat bygger altså på andre mål for skolestørrelser enn det som legges til grunn her til lands, og resultater fra internasjonal forskning er derfor i liten grad overførbar til norske forhold. Den norske forskningen på dette området har i stor grad omhandlet skoler under 5 elever (Thomas Nordahl 7, Nordlandsforskning 6 Solstad, Kvalsund 1995 doktoravhandling høgskolen i Volda). Sørum kommune har ingen små skoler sett i forhold til mange andre norsk kommuner. Den minste skolen er Fjuk oppveksttun med sine vel 1 elever. Diskusjonen om hvor små skoler bør være, er derfor ikke særlig aktuell i Sørum. I Sørum kommune ligger forholdene vel til rette for å utvikle gode og likeverdige skoletilbud for kommunens unge innbyggere. Skoler med flere parallelle klasser på trinnene danner grunnlag for teamsamarbeid og utnyttelse av sammensatt fagkompetanse, noe som vil komme både elever og ansatte til gode. Flere klasser pr. trinn danner også grunnlag for et godt og sammensatt sosialt miljø blant elevene. Her vil det være gode muligheter for alle å knytte tette og gode relasjoner til jevnaldrende med samme interesser som en selv Skoletyper Barnetrinn 1.-7., Ungdomstrinn og Kombinerte skoler. Sørum kommune har pr i dag ett oppvekstsenter, fire barneskoler, en ungdomsskole og en kombinertskole. Strukturforslagene som vurderes i denne rapporten, legger til grunn at det ikke innføres nye skoletyper utover disse nye lærerstillinger skal rekrutteres gode fagmiljø i moderne skoleanlegg Fram til 3 perioden vil Sørum kommune trenge 8-1 nye lærerstillinger, i tillegg til de stillingene som må erstattes ved naturlig avgang. Samtidig mangler det i dag kvalifiserte lærere både på Sørum og på Romerike. Mens det på landsbasis er 4,4 % av lærerne som ikke oppfyller kompetansekravene i Opplæringsloven er situasjonen på Romerike at det mangler rundt 1%. I årene framover vil nabokommunene ha den sammen befolkningsveksten som Sørum og de trenger også langt flere lærer i framtiden. Arbeidsmarkedet for lærere er og vil bli svært krevende å rekruttere i. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 7 av 114

73 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Erfaringer fra de siste årene har vist at det har vært vanskeligst å fylle lærerstillingene med kvalifiserte søkere på de minste skolene og det har hovedsakelig vært lettere å få søkere til de større skolene på Frogner og Sørumsand. Hva som motiverer lærere og ledere til å søke jobber varierer. En skolestruktur som tilrettelegge for solide fagmiljøer og moderne skoleanlegg kan bidrar til å gjøre skolene i Sørum til en attraktiv arbeidsplass. Lærens bidrag er den faktoren som i størst grad påvirker elevenes læring (Hattie, 9) Å lykkes med rekrutteringen av dyktige lærere vil være en svært viktig oppgave for Sørum kommune i årene som kommer Kompetanseutvikling Sørum kommune trenger rett kompetanse på rett sted og til rett tid for å levere gode tjenester til innbyggerne. Refleksjon over kommunens utfordringer og muligheter er nødvendig for å kunne ha en strategisk tilnærming til kompetanseutvikling. Derfor er det viktig at barnehagene og skolene i et fremtidsperspektiv fokuserer på å lære av hverandre. Det er alle ansattes oppgave å sørge for kompetansedeling, det betyr at alle tar personlig ansvar og deler raust av hver enkelt sin viten. I den strategiske kompetanse-styringen for perioden frem mot satses det på å etablere barnehagene og skolene som lærende organisasjoner og å utvikle tjenesteområdet til et profesjonelt lærende fellesskap. Målsettingen i den strategiske kompetanse-styringen er at det fokuseres på betingelsene for utvikling av ny og bedre praksis på virksomhetsnivå. De ansatte er deltakere i læring og utviklingsprosesser som skal føre til kontinuerlig endring og forbedring av tjenesten. Strategisk kompetanseplanlegging gir føringer for hvordan barnehagene og skolene skal jobbe med kompetanse som sikrer at vi anvender rett kompetanse for oppgaveløsningene: Våre ledere skal ha kunnskaper, evner og ferdigheter/adferdsmønstre som bidrar til å mobilisere og anvende medarbeidernes kompetanse, engasjement og prestasjoner- og dermed formidle en utviklingskultur. Medarbeidere skal gjøres bevisst på sin egen kompetanse, styrker og muligheter som danner grunnlag for kloke valg for sin videre utvikling. Tjenesteområde Utdanning fokuserer på å mobilisere eksisterende kompetanse. Det skal etablerers en refleksjon- og delingskultur som muliggjør mobilisering av både formell og uformell kompetanse. Kommunes arbeid med strategisk kompetanse krever robuste virksomheter som skal være kjernene i kompetanseutviklingen. Små enheter med liten ledergruppe og få lærere som jobber på samme trinn gjør arbeidet mer sårbart og det krever mer av ledelse og lærere for å utvikle skolen. Stortingsmelding 8 (15-16) tar opp problemstillingen med kompetanseutvikling og kapasitetsbygging på små skoler. Det kan være vanskelig å få et begrenset antall stillinger og undervisningstimer til å gå opp med det antall lærere som kreves for å dekke hele fagkretsen. I forhold til en framtidig skolestruktur vil dette være spesielt viktig i forhold til løsningene som velges for ungdomstrinnene som har de høyeste kompetansekravene i Opplæringsloven. På en ungdomsskole med 1 til paralleller vil få lærere måtte undervise i mange fag og det vil være vanskelig å skape gode fagmiljøer. Dette vil kunne ha konsekvenser for kvaliteten på undervisningen og på den læringen skolen kan gi Skolenedleggelser har det noe å si for læringen I en ny doktoravhandling finner Thorsen (16) at skolenedleggelser (ungdomsskole) og flytting av elever til større skoler ikke slår negativt ut på læringsutbyttet. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 73 av 114

74 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Organisatoriske faktorer Alle ansatte i barnehager og skoler i Sørum kommune er ansatt i kommunen, ikke i virksomheten. Endringer i skolestrukturen vil medføre at ansatte må endre arbeidsted. Ved nedleggelse av en virksomhet er det viktig å lage en strategi i forkant som omhandler endringer i alle ledd; virksomhetsleder nivå, enhetsleder nivå og øvrige ansatte. Dette gjelder både personal på skole og SFO. De ansatte må gjennom de tillitsvalgte og nærmeste leder involveres så tidlig som mulig. Informasjonen må oppdateres kontinuerlig slik at man trygger de ansatte på best mulig måte. Det må ligge en forsikring om at ingen mister ansettelsesforholdet, spesielt med tanke på mulige endringer i barnegrupper på bakgrunn av delingstall. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 74 av 114

75 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fokusområde 4: Økonomiske faktorer Bærekraftig økonomi hva innebærer det for skoletjenestene? Hovedutfordringen er den sterke veksten i befolkningen. Det kommunale tjenestetilbudet må utvikles og dimensjoneres i samsvar med befolkningsvekst og befolkningens sammensetning. Dette må gjøres på grunnlag av en bærekraftig kommuneøkonomi. En bærekraftig økonomi krever enten en økning i inntektene eller kutt i utgiftene. For å møte utfordringene kommunen står overfor knyttet til driftsøkonomi, vil den fokusere på effektiv drift, bruk av hensiktsmessig teknologi og gevinstrealisering. Det som oftest gir størst uttelling på effektiv drift i skolebudsjettet er endring av skolestrukturen. En slik endring innebærer gjerne færre og større skoleenheter og gir ofte en lokalisering av grunnskolene til sentrale deler av kommunen. Effektiv drift i grunnskolesammenheng innebærer å ha mange klasser med mange elever i klassene. Større skoler gir kommunen bedre muligheter for å gi like klassestørrelser til mange elever. KOSTNADSOVERSIKT Grunnskoler Budsjett 16 Undervisning NETTO Antall elev grupper / klasser Antall elever Kostnad pr. gruppe NETTO Netto kostnad pr. elev Gj.snitt klasse størrelse Forvaltning, drift, vedlikehold netto Frogner skole 1-1 kr kr kr , kr Vesterskaun skole kr kr kr ,5 kr Sørum skole kr kr kr ,3 kr Sørumsand skole kr kr kr ,5 kr Haugtun skole kr kr kr ,4 kr 84 5 Fjuk oppvekstsenter kr kr kr ,7 kr 58 6 Bingsfoss ungdomsskole kr kr kr ,3 kr Sum barneskoler kr kr kr ,4 Sum kombinert skole kr kr kr , Sum ungdomsskoler kr kr kr ,3 Sum grunnskolesektor kr kr kr , kr Sørum kommune brukte 159 mill. kroner på undervisning (inkl. spes.ped. og skoleskyss ekskl. spes.ped. i forsterkede avdelinger) i 16 fordelt på 15 elevgrupper. Skoleskyssen utgjorde 4,8 mill. kroner i 15/16 eller 3 % av de totale kostnadene. På barneskolene ble det etablert 54 elevgrupper / klasser til en kostnad av 75,4 mill. kroner. Dette gir en gjennomsnittskostnad på 1,44 mill. kroner pr klasse på barnetrinnet. På ungdomsskolen ble det etablert 15 elevgrupper / klasser til en kostnad av 9,3 mill. kroner. Dette gir en kostnad på 1,95 mill. kroner pr klasse på ungdomstrinnet. Elevgruppene på ungdomsskolen er mer kostbare enn elevgrupper på barnetrinnet. Dette skyldes at det er mer undervisning på ungdomstrinnet og lærertettheten er større på ungdomsskolene. Den kombinerte skolen hadde en kostnad på 1,37 mill. kroner pr. klasse/elevgruppe. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 75 av 114

76 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fokusområde 5: Bygg- og vedlikeholdsfaktorer Fysisk likeverdige læringsmiljø Et mål med rapporten, er å sikre likeverdige fysiske rammer for elever og ansatte. Utarbeidelse av arealnorm, skolebeskrivelser og kapasitetsanalyser, samt de foreslåtte tiltakene senere i rapporten har som mål å sikre like fysiske rammer for skolene i Sørum - i alle de vurderte strukturkonseptene. Det er selvsagt ikke slik, at skoler som ikke oppfyller arealnormen skal automatisk få utbygging. Arealnormen legges til grunn når kommunen har vedtatt utbygging og prosjektet går inn i en ordinær planleggingsfase Hvilke skolebygg bør det satses på i fremtiden? Sørum kommune har også skolebygg som må vurderes om de er hensiktsmessige å videreføre som tjenlige anlegg for framtidsrettet pedagogisk virksomhet. I tiltaks- og handlingsdelen i denne rapporten, er det hele eller deler av skolebygg som blir foreslått sanert og revet, fordi byggene har dårlig bygningsmessig standard, lite hensiktsmessig bygningsstruktur og er tungdrevne bygninger med tanke på pedagogisk virksomhet. At skoleanlegget er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern er i seg selv ingen garanti for at de fysiske rammene hjelper lærerne til å skape et godt læringsmiljø. Likeledes er det heller ikke nok i seg selv at anlegget har hensiktsmessige lokaler og uteareal dersom de ikke kan brukes etter intensjonen. Den enkeltes skoles bygningsmessige standard, beskaffenhet og funksjonalitet bør vurderes i forbindelse med strukturelle endringer. En bør så vurdere om skoleanlegg med dårlig teknisk og bygningsmessig kvalitet, kombinert med lav pedagogisk funksjonalitet, skal videreføres. Denne vurderingen kobles så til økonomiske analyser, og ofte visere det seg mer hensiktsmessig å bygge nytt framfor omfattende rehabiliteringer og ombygginger av gamle skoleanlegg. Dette er forsøkt gjort i denne utredningen og investeringsprogrammene for hvert strukturalternativ speiler disse vurderingene Lavt vedlikehold gir økte framtidige investeringskostnader Det har de senere år vært økende fokus på vedlikehold av skolebygg. Forsømt vedlikehold får negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte og for både voksne og barns arbeidsmiljø. For kommunen er det dermed viktig å klare å holde vedlikeholdsinnsatsen på et nivå som sikrer at byggene, med deres ulike alder, er mest mulig optimale for den bruk de skal ha. Basisdefinisjon av vedlikehold er å opprettholde den standard et bygg eller en bygningsdel hadde da den var ny. Men ved utskiftninger, og erstatninger er det nødvendig å skifte til dagens standard. Det er og slik at vedlikeholdsutgifter for et bygg varierer betydelig over tid. Ulike bygningsdeler har ulik levetid og ulik kostnad. Når levetiden er nådd må det gjøres en utskifting, som kan være kostbar, og som også kan medføre følgekostnader for andre bygningsdeler. Forsømt vedlikehold kan i verste fall føre til at hele bygg må fornyes. Det som da skjer er at kostnader flyttes fra driftsbudsjettet (vedlikehold) til investeringsbudsjettet (rehabiliteringsprosjekt). Etter kommuneloven kan ikke driftskostnader dekkes over investeringsbudsjettet. Ulike kostnadsforløp relatert til ulike nivå for vedlikeholdsavsetning er forsøkt illustrert i figur under. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 76 av 114

77 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Det framgår her at dersom man ikke ivaretar det løpende verdibevarende vedlikeholdet, vil bygningens verdi gradvis reduseres, inntil forfallet er kommet så langt at det må gjennomføres større og lånefinansierte investeringer for å få den på fote igjen. Dette fører da til reduserte muligheter for andre nyinvesteringer, og økte finanskostnader for kommunen. For kommunen som offentlig bygg- og eiendomsforvalter er det dermed viktig å ha tilstrekkelige vedlikeholdsbudsjett. I tillegg er det viktig å ha en god og oppdatert vedlikeholdsplan, der man har oversikt over når de store uttellingene kommer for de enkelte byggene, og som sikrer at midlene nyttes effektivt. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 77 av 114

78 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fokusområde 6: Folkehelse-, nærmiljø-, og grendefaktorer Folkehelse Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Alle har rett på god helse. Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Det er derfor en samfunnsoppgave og forvalte denne ressursen på best mulig måte. Sørum kommunes folkehelseplan definerer fire hovedutfordringer: 1. Overvekt blant barn og voksne: Stimulere til fysisk aktivitet, tilrettelegge for organisert og uorganisert aktivitet i nærmiljøet, opplyse om kosthold og ernæring. Psykisk helse hos barn, unge voksne og eldre: Tidlig fange opp barn med økt risiko for psykisk sykdom og deres familier, motvirke mobbing, forebygge psykisk sykdom hos unge voksne, forebygge ensomhet hos eldre. 3. Tilrettelegging av nærmiljøet: Legge til rette for trygge nærmiljø med god trivsel, sosiale møteplasser og grøntarealer, særlig fokus på integrering av nye innbyggere 4. Samarbeid med frivilligheten: Samordne og koordinere folkehelsearbeidet Det at flest mulig kan gå og sykle til skolen og fritidsaktiviteter er viktig for folkehelsen. Det samme er sosiale møteplasser og tilhørighet, lett tilgjengelige turområder og fysisk aktivitet. Et annet sentralt fokusområde i nasjonalt og kommunalt helsearbeid er strategiene om sosial utjevning. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Forskjellene henger sammen med ressursfordelingen i samfunnet. Norsk grunnskole kan være med å utjevne disse forskjellene. Derfor bør både barnehage og skole vurderes inn i kommunens folkehelsearbeid, når strategier for lokalt folkehelsearbeid skal diskuteres Skolene som nærmiljøanlegg og identitetsbyggere i skoleområdene Grunnskolene i Sørum kommune skal være ressurssentre i sine respektive nær- og lokalmiljø. Skolene blir brukt som nærmiljøanlegg av lag- og foreninger, skolene arrangerer egne sosiale samlinger og framføringer. Dette utvikler felles stedsidentitet og knytter innbyggerne i skolekretsen sammen. De mindre skolene på Fjuk, Haugtun, Lørenfallet og Vesterskaun har alle viktige roller i nærmiljøet. Innspillene som har kommet fra privatpersoner, lokale lag og foreninger viser at skolene oppleves viktige for innbyggerne. Samtidig viser skolenes timeplaner for utleie at skolene brukes i ulik grad etter skoletid. Haugtun skole var sentrumsskolen i tidligere Blaker kommune. Skolen har fortsatt en viktig plass i lokalmiljøet, men området har over mange år blitt marginalisert og det finnes i dag lite tjenesteproduksjon igjen. Langt de fleste elevene bor slik at de må benytte skoleskyss. Skolen er, ved siden av av noen mindre tjenestebedrifter, bensinstasjonen, kirka og togstasjonen, det siste som er igjen av kommunesenteret. Blaker Skanse er svært viktig som kulturminne, identitetsbærer og kulturelt samlingspunkt i Blaker. Befolkningen er stabil, men det er planlagt et stort byggefelt på Rånåsfoss. Sørum skole ligger 5 meter utenfor tettbebyggelsen i Lørenfallet. Lørenfallet er preget av eneboliger, med noen forretninger og med idrettslaget i sentrum, 1, 5 km. fra skolen. Fylkesveg 171 går gjennom tettstedet, og er en trafikkfarlig barriere mellom skolen og de tilgrensende friluftsområdene. I gjeldende kommuneplan ligger det inne et boligområde (Huseby) og det er planer om noe fortetting med konsentrert boligbebyggelse i sentrum. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 78 av 114

79 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fjuk skole ligger sammen med Skåningsrud skole ca. 1,5 km. fra fylkesvegkrysset ved Hellne. Blaker bo og Omsorgssenter er nærmeste nabo. Ved Hellne ligger eneboligfelter på begge sider av fylkesvegen og nærbutikk. Fjuk skole er nylig bygd ut til oppvekstsenter med barnehage. Ved siste kommuneplanrullering ble det lagt inn en utvidelse av boligfeltet ved Hellne med 5 boenheter. Vesterskaun skole er i en særstilling. Kommunestyret har vedtatt å bygge en kombinert 1-1 skole. Alternativt areal til skoleutbygging er lagt inn ved siste kommuneplanrullering. I samme kommuneplanrullering var det også foreslått nye boligområder ved Størsrudåsen. Denne boligutbyggingen ble ikke vedtatt, og det er i henhold til prognosene ingen videre vekst i skolekretsen. Innspillene som har kommet i prosessen viser at lokalbefolkningen opplever at de mangler lokale tilbud utover det skolen kan tilby. På mange måter ligger dette byggefeltet for seg selv, med skolen ca en kilometer unna som eneste samlingspunkt. Skolene skal først og fremst være en utdannings- og læringsarena. Nye skoler planlegges for å ha en levetid på minst 4 år. Hvor man velger å bygge en ny skole bør derfor henge nøye sammen med de langsiktige utviklingslinjene i overordnede samfunnsplaner. Samtididig som skolestrukturen skal dekke opp behovet for elevplasser må en være bevist på at etablering av nye skoler og eventuelt nedleggelse av andre skoler kan føre til endringer i det sosiale miljøet og den etablerte sosiale strukturen i et skoleområde. En skolenedleggelse vil innebære at elevene må overføres til andre naboskoler. Sambruk av lokaler krever gjennomtenkte planløsninger. Lagring og sikring av utstyr og elevarbeider må ivaretas. Samtidig er kontroll av nøkler, tilfredsstillende skallsikring og opplæring og oppfølging av brannvern krevende oppgaver for skoler med mye utleie Attraktivitet, tilflytting og næringsetablering kommunale grunnskoletilbud Flyttestrømmen til Sørum er i stor grad preget av at mange familier i etableringsfasen søker seg ut av det mer sentrale Osloområdet. Dette har sammenheng med at det er grei pendleravstand, lavere boligpriser og muligheter til å kjøpe større bolig. For noen kan mulighetene til å bosette seg på et mindre sted eller mer landlig også spille inn. Nærhet til skole og barnehage vil være viktig for mange i hverdagen. Redusert tidsbruk og mindre transport vil gjøre noen deler av kommunen mer attraktive for innflyttere enn andre. Med den den attraktiviteten som Sørum har er det imidlertid liten fare for at noen deler av kommunen vil bli truet av fraflytting dersom skolen legges ned. Nedlegging av skoler vil få stor betydning for de nåværende innbyggerne. Når en skole legges ned mister lokalmiljøet en identitetsskaper, og hele eller deler av en sosial møteplass. I hvilken grad skolelokalene avvikles helt som møteplass avhenger av hva lokalene blir brukt til etterpå. All tilknytning som har sammenheng med funksjonen som skole vil forsvinne. Lokalmiljøet vil også miste de arbeidsplassene som skolen utgjør, med mindre det etableres andre arbeidsplasser i lokalene Færre og større skoler øker skyssbehovet og reiselengden - Skyss, avstand og reisetid En økt sentralisering av skolestrukturen vil som oftest gi behov for økt skoleskyss. Mange foreldre er bekymret over at en eventuell skolenedleggelse innebærer lengre og mer risikoutsatte skolereiser. I Sørum kommune er det små avstander mellom skolene. Det er i utgangspunktet lite bruk av skoleskyss. Skoleskyssen øker i de konseptene som gir større og sammenslåtte skoler. Haugtun skole er den skolen som har størst andel som tar skolebuss. Ca 8% av elevene på Haugtun tar buss i dag på grunn av lang eller farlig skolevei. På Fjuk, Sørum og Vesterskaun har ca % av elevene skoleskyss, mens under 5% av elevene på Sørumsand skole trenger skoleskyss. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 79 av 114

80 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 På ungdomstrinnene er det en mer variert fordeling. På Bingsfoss ungdomsskole går de fleste elevene som kom fra Sørumsand skole, mens elevene som har gått på Sørum, Fjuk og Haugtun må ha skoleskyss. På ungdomstrinnene på Frogner skole og kultursenter går de fleste elvene som gikk på barneskolen på Frogner, mens elevene fra Vesterskaun i hovedsak tar buss. På Skåningsrud trenger alle elevene skoleskyss. I reisetiden til elevene medregnes gangtid, ventetid og reisetid fra eleven drar hjemmefra og til skolens ordinære starttid. Reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei. Det er kommunen som vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Det er ingen øvre grenser for hva som er akseptabel reisetid i opplæringsloven og det kan være en utfordring å avgjøre hva som er akseptabel reisetid for elevene. Tidligere var maksimal reisetid en vei, lovregulert til 45 min. for elever på småtrinnet, 6 min. på mellomtrinnet og 75 min. for elever på ungdomstrinnet. Disse føringene er ikke lenger styrende for kommunene. Skolebussen er en arena med liten voksenoppfølging. Det kan oppstå situasjoner som utfordrer elenes krav til et godt psykososialt miljø. Det er ingen strukturforslag i denne planen som blir vurdert å gi uakseptable reisetider og reiseavstander for elevene. Kartet nedenfor viser avstand og reisetid mellom skolene i Sørum kommune, og at avstanden mellom skolene ikke er spesielt stor. Dersom fremtidige endringer i skolestrukturen tar hensyn til hvor flertallet av elevene bor (og vil bo i fremtiden), kan man legge et godt grunnlag for at flest mulig elever daglig kan gå eller sykle til skolen. Dette vil være et viktig bidrag til god folkehelse. Samtidig vil reduksjon i behov for skoleskyss være et bidrag til et renere miljø Trafikksikkerhet Sørum kommune har som visjon å være «den gode kommunen». For trafikksikkerhetsarbeidet vil det si at Sørum kommune skal være en god og trygg kommune å ferdes i for alle. Visjonen gir uttrykk for en ambisjon om alvorlig skadde og drepte i trafikken og et redusertantall ulykker generelt. Det er også et ønske om å skape trafikkmiljøer som er utformet slik at de kan brukes av alle på en god måte. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 8 av 114

81 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Kommunens arbeid med trafikksikkerhet er samlet i trafikksikkerhetsplan. Her er det det å tilrettelegge for myke trafikanter, i særs barn på skoleveg et hovedfokus. Dette skal oppnås gjennom å: Ruste opp stier, som kan benyttes istedenfor veg Vektlegge myke trafikanter i alle reguleringsplaner Vektlegge tiltak som øker trygghetsfølelsen i trafikken Gjøre tiltak på skoleveger slik at de ikke er trafikkfarlige Legge til rette for at barn kan gå til skolen på en trygg måte mens en venter på fysiske tiltak. Arbeide for at fylket setter av penger til gang-/sykkelveger Bidra til at det utarbeides reguleringsplan for gang-/sykkelveger Om mulig forskutere midler for å bygge gang-/sykkelveger Utarbeide planer for gang-/sykkelveger på del av fylkeskommunes veger som ligger nærmere barneskoler enn 4km. I forbindelse med utvidelser skoler og nybygg er det viktig at det tilrettelegges i tilstrekkelig grad for myke trafikanter. I flere av konseptene planlegges det med at mange elever skal inn og ut av samme skole. I forbindelse med utvidelser av skoler og nybygg er det viktig at det tilrettelegges i tilstrekkelig grad for myke trafikanter. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 81 av 114

82 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 5 Strukturkonsepter 5.1 Forutsetninger for de foreslåtte mulighetene og konseptene Overordnete forutsetninger Strukturmulighetene og konseptene i denne rapporten er basert på noen overordnede faglige vurderinger av hva som bør utgjøre føringene for den framtidige organiseringen av skolestrukturen og lokaliseringen av barneskolene. En skole- og tilbudsstruktur som samsvarer med de langsiktige behovene og som sikrer gode fysiske rammer for elever og ansatte. I størst mulig grad sikre en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med kommunens økonomiske handlingsrom Utnytte skoler med ledig skolekapasitet og som er gode fysiske læringsarena med gode bygningsmessige kvaliteter. Konseptene er foreslått med tanke på at fremtidig skole- og tilbudsstruktur må organiseres på en slik måte at kostnad pr. elev reduseres gjennom færre skoler, bedre utnytting av skoleanleggene, mer optimale inntaksområder og større elevmiljø. Følge opp prinsippene i kommuneplanen om areal- og transportutviklingen, knutepunkt- og sentrumsutvikling, mv Konseptene tar utgangspunkt i å fase ut midlertidige løsninger som paviljonger og brakker. Justering av skolekretser og inntaksområder for å fordele elevene mer optimalt samtidig kan det være aktuelt å vurdere flytende inntaksområde for Sørumsand skolekrets dersom det blir aktuelt å bygge ny barneskole nr. i kretsen Økonomiske forutsetninger for investeringskostnadene De økonomiske kalkylene for bygningsmessige tiltak i mulighetene og konseptene tar utgangspunkt i slike forutsetninger: Tabell: Prosjektkostnad pr. m² er overslagstall som er basert på erfaringstall fra Norconsult skoleavdelingen Behov Kostnad (16- kroner) Rive- / saneringskostnader Kr. 1 5 pr.m² Rehabilitering/ombygging Kr. 15 pr.m² Nybygg / tilbygg Kr. 41 pr.m² * I alle økonomiske analyser/modelleringer gjelder 16-kroner Rive-/saneringskostnader Rive-/saneringskostnader er satt til kr. 1.5 pr. m². (Eventuelle kostnader knyttet til erstatningsbygg/paviljonger i byggeperioden er ikke tatt med i beregningene). c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 8 av 114

83 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Rehabilitering/ombygging av eksisterende areal Det er lagt til grunn at rehabilitering/ombygging både skal gi pedagogiske funksjonelle skoleanlegg, samt at anleggene skal ivareta dagens tekniske krav til TEK 1, og det er lagt til grunn en prosjektkostnad pr m² på 15 kr Nybyggareal og tilbyggsareal (inkl. mva.) Det er valgt å bruke en prosjektkostnad på kr. 41.,- / m² bruttoareal (BTA) nybygg inkludert infrastruktur og grunnarbeid på tomten. Det er da medregnet de kostnadskomponenter som ligger inne i standard kontoplan for byggeprosjekt: rigg og drift bygning vvs elektro sterkstrøm elektro svakstrøm andre installasjoner (heis) utomhusarbeider generelle kostnader (honorar, gebyr mm) marginer, reserver og inventar mva. Sørum kommune kalkulerer med at denne summen ikke inkluderer kostnader til tomtekjøp. Infrastruktur utenfor selve skoletomten er heller ikke medregnet. Kostnader til løst inventar og utstyr kommer i tillegg. Noen kommuner anslår denne kostnaden til kr pr elev. Prosjektkostnad pr. m² er overslagstall som er basert på erfaringstall fra Sørum kommune, eiendomsavdelingen og Norconsult skoleseksjonen. Nybygg/tilbyggspris er inklusiv merverdiavgift, slik at kommunen kan få merverdikompensasjon fra eventuelle investeringer forutsatt at denne ordningen videreføres av statlige myndigheter Idrettsareal Tiltakene synliggjøres med arealer uten idrett / kroppsøving. Det legges til grunn at samarbeidsmodellen mellom kommune og idrettslag videreutvikles ved at idrettslagene bygger og eier idrettskapasiteten, mens kommunen er fast leietaker. En slik løsning innebærer at tiltakene bør samordnes i tid og at avstandene mellom skole og idrettsfunksjon ligger i rimelig avstand mellom hverandre. Særlig gjelder dette for de vurderte skoletiltakene i Sørumsand Økonomiske forutsetninger for driftskostnader Lønnskostnader Det er tatt utgangspunkt i kommunens budsjett for 16, Kostnad pr. gruppe NETTO (jf tabell i kap. 4.4). I modelleringen av lønnskostnader i de ulike strukturkonseptene er budsjett pr gruppe for hver skole videreført gjennom prognoseperioden. Ved endringer av skoletype, er tilsvarende skoletype lagt til grunn (kostnad undervisning Frogner for ny kombinertskole Sørumsand og kombinertskole på c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 83 av 114

84 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Vesterskaun f.eks). For ny barneskole i Sørumsand legges budsjett pr gruppe for Sørumsand skole til grunn. Andre kostnader knyttet til skoledriften og kostnader som følger elevene, som for eksempel kontormateriell og fritt skolemateriell, er ikke inkludert. I modelleringen av driftskostnader i hver strukturmulighet er endringer i lønnskostnader som følge av strukturendring lagt inn med full effekt fra skoleåret 16/ Rente- og kapitalkostnad Kapitalkostnaden er basert på annuitetslån med nedbetalingstid på 3 år med gjennomsnittlig 4% årlig rente. Årlig rente- og kapitalkostnad utgjør kr. 46 pr. 1, mill. investerte kroner. Kapitalkostnad er eks. mva (trukket fra %). I modelleringen av de aggregerte driftskostnadene i hvert strukturkonsept er endringer i rente- og kapitalkostnader som følge av strukturendring/investering lagt inn med full effekt fra skoleåret 16/17. Kostnader knyttet til eventuell leie av erstatningsbygg i byggeperioder er ikke lagt inn i kostnadsanslagene for de ulike strukturkonseptene Forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) pr. m² BTA FDV kostnadene tar utgangspunkt i kostnadsnivået i 16. Sørum kommune brukte ca. 17,1 mill. kr til FDV kostnader på sine skoleanlegg i 16. Kommunen driftet totalt m² BTA grunnskoleareal. Dette gir en pris på kr. 458 pr. m². I modelleringen av driftskostnader i hver strukturmulighet er endringer i FDV-kostnad lagt inn med full effekt fra skoleåret 16/17. FDV-kostnad pr. m² i 15/16 er forutsatt videreført gjennom planperioden Avhendings- og salgsinntekter For skoler som blir foreslått lagt ned kan skolebygget selges eller avhendes til lokale formål. Dette er ikke tatt høyde for i kostnadsanslagene Skoleskyss Skoleskyssen tar utgangspunkt i skyssnivået i budsjettåret 16. Sørum kommune bruker ca 4,8 mill. kroner på å skysse elever med buss. Hvert strukturkonsept og hver strukturmulighet korrigeres for elevtallsutviklingen i prognoseperioden og den prosentvise økningen i skyssnivået dette antas å gi. I modelleringen av skysskostnadene i hvert strukturkonsept er endringer i utgifter til skoleskyss grunnet strukturendringer lagt inn med full effekt fra første år (16/17). Dersom det ikke er lagt til grunn noen strukturendring er det heller ikke lagt inn noen endring i årlig skysskostnad, utover det som følger av elevtallsveksten.. Det er gjort følgende vurderinger av endring i kostnad til skoleskyss som følge av strukturendringer: I alternativ a, b og c ligger dagens skysskostnad til grunn. I alternativ 1a og a er skysskostnaden økt til 4,9 mill. kr pr. år. Det er en stor andel av elevene på Haugtun som har skyss allerede i dag, og det antas at skysskostnaden derfor ikke øker mye. Elevene på ungdomstrinnet har skyss i dag. I alternativ 1b og b er skysskostnaden økt til 5,3 mill. kr pr år. Økningen skylles elever fra Sørum skole som vil ha behov for skyss til Sørumsand. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 84 av 114

85 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 I alternativ 1c og c er skysskostnaden økt til 5,4 mill. kr pr år. Økningen skylles elever fra Sørum og Fjuk som har behov for skyss til Sørumsand. I alternativ 3a er skysskostnaden økt til 4,9 mill. kr pr år. Det er en stor andel av elevene på Haugtun som har skyss allerede i dag, og det antas at skysskostnaden derfor ikke øker mye. I alternativ 3b er skysskostnaden økt til 5,1 mill. kr pr år. Økningen skylles elever fra Fjuk som vil ha behov for skyss til Haugtun Beskrivelse av tiltaksnivå Norconsult har, i samråd med Sørum kommune, foretatt et foreløpig og overordnet, grovt kostnadsoverslag på bygningsmessige tiltak på de enkelte skolene, basert på overnevnte økonomiske forutsetninger, visuelle observasjoner ved befaring på skoleanleggene og innspill fra skoleledere. Det har ikke vært foretatt bygningstekniske tilstandsvurderinger i forbindelse med dette planarbeidet, men tilsendte enkle byggvurderinger er benyttet for å si noe overordnet om et eventuelt vedlikeholdsetterslep. Det er viktig å understreke at kostnadsanslagene i første rekke er et verktøy for modellering av forskjeller mellom strukturkonseptene, og ikke budsjettforslag for det enkelte tiltak. Et mer reelt kostnadsoverslag må gjøres i hvert enkelt prosjekt etter nærmere bygningsmessige undersøkelser og spesifisering av tiltak Dimensjonerende elevtall Det dimensjonerende elevtallet angir hvor mange elever skolen skal dimensjoners for. Dette tallet legges til grunn for beregning av arealbehov i strukturkonseptene. Det dimensjonerende elevtallet er fastsatt med utgangspunkt i elevtallsprognosene for hver enkelt skole. Det er vanlig å legge til en sikkerhetsmargin på omkring 1-15 % på topp av elevtallsprognosen for å ta høyde for usikkerhet i prognosene. Boligbyggeprogrammet som er lagt til grunn for elevtallsprognosene i kommuneplanen er svært ekspansivt. Det er derfor tatt et valg om å ikke legge på sikkerhetsmargin i det dimensjonerende elevtallet. Dimensjonerende elevtall for hver av skolene er vist i tabellene for hvert strukturkonsept Offentlig Privat Samarbeid (OPS) I forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet 16, ønskte kommunestyret mer grunnlagsinformasjon om OPS som modell for en utbygging av eventuelt Vesterskaun skole. Rådmannen la fram grunnlagsinformasjonen om Offentlig privat Samarbeid som egen sak til Formannskap og Kommunestyret, den 7. september 16 (Arkivsak-dok. 16/3953-1) I denne saken oppsummerte rådmannen fordeler og ulemper ved OPS som modell. Rådmannen ønsker å avvente kommunestyrets behandling av strukturkonseptene for eventuell ny barnehage- og skolestruktur før kommunen tilrår gjennomføringsmodell for de kommunale utbyggingsprosjektene. Utdrag fra saken om OPS: «Høsten 16 skal strategi for skole- og barnehagestruktur opp til politisk behandling. Løsning og framdrift for videre skoleutvikling også i vestre del av kommunen vil være en selvfølgelig del av dette strategiarbeidet. Rådmannen har derfor ikke gått nærmere inn på vurderinger og råd angående c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 85 av 114

86 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 eventuell bruk av OPS for mulig ny skole på Vesterskaun foreløpig, men avventer skole- og barnehagestrukturstrategien før slikt råd gis.» Først må kommunen velge strategier for kapasitetsutbyggingen i barnehager og grunnskoler. Etter dette vil det være naturlig å drøfte gjennomføringsmodeller, anbudskonkurranser og finansieringsløsninger for de valgte strategiene. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 86 av 114

87 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 5. Strukturkonsept Videreføring av dagens situasjon De tre strukturkonseptene i a, b og c er en videreføring av dagens skolestruktur. Konseptet er presentert med tre muligheter for kapasitetsutbygging på Sørumsand Strukturmulighet a Videreføring av dagens skolestruktur, med ny barneskole på Sørumsand Investeringsmessige konsekvenser Mulighet a Type tiltak (m) Anslått investeringskostnad (NOK) a - Videreføring av dagens situasjon, ny barneskole i Sørumsand Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. 17 prognose (m² BTA) Arealbehov iht norm (m² BTA) Riving/ sanering Nybygg Riving/ sanering Nybygg Ombygging Ombygging Investeringskostnad Sørumsand barneskole mill 7 mill 59 mill Ny skole i Sørumsand ekskl. idrettsareal mill 3 mill Haugtun skole mill 47 mill 54 mill Fjuk oppvekstsenter Sørum skole mill - 15 mill Bingsfoss ungdomsskole eks idrett mill 44 mill 47 mill Vesterskaun skole 1-1 inkl. idrett mill mill 16 mill Frogner skole 1-1 eks. idrett og kultur/spesialrom Sum mill 57 mill 477 mill 539 mill Konsept a blir kostnadsregnet til kr. 539 mill. (inkl. mva). Den største kostnaden er knyttet til ny barneskole på Sørumsand med et estimert investeringsbehov på over kr. mill. Ny kombinert 1-1 skole på Vesterskaun er kostnadsregnet til kr. 16 mill. Videre er det lagt inn investeringer til tilbygg og ombygging av de resterende skolene utenom Frogner og Fjuk Bygningsmessige tiltak Strukturkonsept a er en videreføring av dagens skolestruktur. Strukturkonseptet innebærer følgende bygningsmessige tiltak for å møte de kapasitetsmessige og bygningsmessige utfordringene kommunen står ovenfor: Sørumsand barneskole: Ombygge gamleskolen og tilbygg på eksisterende skole. Bygge om gymsalsfløy til andre typer læringsarealer. Bedre spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser Ny barneskole på Sørumsand: Nybygg eks. idrettsfunksjon. Haugtun skole: Utvidelse for å øke kapasiteten for ca. 5 elever (Rånåsfoss-elever). Sørum skole: Ombygging for å bedre funksjonaliteten i skoleanlegget. Bingsfoss ungdomsskole: Tilbygg for å øke generelt læringsareal, lærerarbeidsplasser. Tilpassing til eksisterende bygg. Vesterskaun skole 1-1: Rive eksiterende bygg og bygge ny kombinert 1-1 skole. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 87 av 114

88 Antall Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturelle konsekvenser 6 Elevtallsprognose - Sørumsand skole Tall pr årstrinn 6. årstrinn årstrinn 4. årstrinn årstrinn årstrinn /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn 5 Elevtallsprognose - Ny 1-7-skole Sørumsand Tall pr /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 88 av 114

89 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 35 Elevtallsprognose - Vesterskaun skole 1-1 Tall pr årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn Det er lagt til grunn i prognosefiguren at Sørumsand skole er fullt utnyttet med ca 75 elever på hvert trinn Noen utvalgte fordeler / ulemper med konsept a Ny barneskole på Sørumsand og 1-1 skole på Vestserskaun vil sikre fremtidig kapasitetsbehov, gir et lite ungdomstrinn på Vesterskaun. Beholder små skoler, med små fagmiljø. Trygt miljø eller begrenset miljø? Behov for mindre investeringer, men totalt sett høye driftsutgifter. Ingen endring videreføring av dagens situasjon c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 89 av 114

90 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturkonsept b Videreføring av dagens skolestruktur, med utbyggingsløsning og utvidelse av eksisterende Sørumsand barneskole Investeringsmessige konsekvenser Mulighet b Type tiltak (m) Anslått investeringskostnad (NOK) b - Videreføring av dagens situasjon, utvidelse av Sørumsand barneskole Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. 17 prognose (m² BTA) Arealbehov iht norm (m² BTA) Riving/ sanering Nybygg Riving/ sanering Nybygg Ombygging Ombygging Investeringskostnad Sørumsand barneskole mill 3 mill 34 mill Ny skole i Sørumsand ekskl. idrettsareal Haugtun skole mill 47 mill 54 mill Fjuk oppvekstsenter Sørum skole mill - 15 mill Bingsfoss ungdomsskole eks idrett mill 44 mill 47 mill Vesterskaun skole 1-1 inkl. idrett mill mill 16 mill Frogner skole 1-1 eks. idrett og kultur/spesialrom Sum mill 57 mill 45 mill 51 mill Konsept b blir kostnadsregnet til kr. 51 mill. med tilbygg av Sørumsand barneskole på eksisterende skoletomt. Konseptet gir noe redusert investeringsbehov fordi tilbygg av eksisterende skole blir vurdert til å ha noe mindre behov for areal (deler av spesialrom, mv). Andre tiltak videreføres som i a Bygningsmessige konsekvenser Strukturkonsept b er en videreføring av dagens skolestruktur. Strukturkonseptet innebærer følgende bygningsmessige tiltak for å møte de kapasitetsmessige og bygningsmessige utfordringene kommunen står ovenfor: Sørumsand barneskole: Nybygg/Tilbygg iht arealnorm B4 for å øke kapasiteten til 965 elever og erstatte funksjonene i gamleskolen. Bygge om gymsalsfløy til andre typer læringsarealer. Haugtun skole: Utvidelse for å øke kapasiteten for ca. 5 elever. Sørum skole: Ombygging for å bedre funksjonaliteten i skoleanlegget. Bingsfoss ungdomsskole: Øke generelt læringsareal, lærerarbeidsplasser. Tilpassing til eksisterende bygg. Vesterskaun skole 1-1: Rive eksiterende bygg og bygge ny kombinert 1-1 skole Strukturelle konsekvenser Som i a over Noen utvalgte fordeler / ulemper med konsept b Ved b vil en enkelt kunne benytte idrettsfasilitetene på Idrettsparken Sørumsand skole vil bli svært full, med begrensede uteareal og liten skoletomt. Vesterskaun skole vil få et svært lite ungdomstrinn, sosialt for elevene og faglig for lærerne. Ingen endring videreføring av dagens situasjon Beholder små skoler, med små fagmiljø. Trygt miljø eller begrenset miljø? Behov for mindre investeringer, men totalt sett høye driftsutgifter. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 9 av 114

91 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturkonsept c Videreføring av dagens skolestruktur, med ny ungdomsskole på Sørumsand og omgjøring av Bingsfoss ungdomsskole til barneskole Investeringsmessige konsekvenser Mulighet c Type tiltak (m) Anslått investeringskostnad (NOK) c - Videreføring av dagens situasjon, ny usk Sørumsand, usk til bsk Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. 17 prognose (m² BTA) Konsept c er kostnadsvurdert til å ha et investeringsbehov på kr. 575 mill. (inkl. mva.). Investeringskostnaden til ny ungdomsskole er den største enkeltinvesteringen i konseptet. Ny kombinert 1-1 på Vesterskaun er nest største investeringsprosjekt med kr. 16 mill Bygningsmessige konsekvenser Arealbehov iht norm (m² BTA) Riving/ sanering Strukturkonsept c er en videreføring av dagens skolestruktur. Strukturkonseptet innebærer følgende bygningsmessige tiltak for å møte de kapasitetsmessige og bygningsmessige utfordringene kommunen står ovenfor: Nybygg Riving/ sanering Nybygg Ombygging Ombygging Investeringskostnad Sørumsand barneskole mill 7 mill 59 mill Ny skole i Sørumsand ekskl. idrettsareal mill - 8 mill Haugtun skole mill 47 mill 54 mill Fjuk oppvekstsenter Sørum skole mill - 15 mill Bingsfoss ungdomsskole eks idrett mill 78 mill Vesterskaun skole 1-1 inkl. idrett mill mill 16 mill Frogner skole 1-1 eks. idrett og kultur/spesialrom Sum mill 6 mill 58 mill 575 mill Sørumsand barneskole: Ombygge gamleskolen og tilbygg på eksisterende skole. Bygge om gymsalsfløy til andre typer læringsarealer. Bedre spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser Ny ungdomsskole på Sørumsand: Nybygg eks. idrettsfunksjon. Haugtun skole: Utvidelse for å øke kapasiteten for ca. 5 elever (Rånåsfoss-elever). Sørum skole: Ombygging for å bedre funksjonaliteten i skoleanlegget. Bingsfoss ungdomsskole: Konverteres til barneskole noe ombygging / tilpasning av eksisterende skole til barneskoleformål. Vesterskaun skole 1-1: Rive eksiterende bygg og bygge ny kombinert 1-1 skole Strukturelle konsekvenser Som i a over Noen utvalgte fordeler / ulemper med konsept c Bygges ungdomsskolen ved idrettsparken vil en enkelt kunne benytte idrettsfasilitetene på Idrettsparken Bingsfoss ungdomsskole med mindre klasserom vil trolig kunne passe til barneskole med lavere delingstall. Konseptet vurderes som et av de mest kostbare å drifte. Vesterskaun skole vil få et svært lite ungdomstrinn, sosialt for elevene og faglig for lærerne. Ingen endring videreføring av dagens situasjon c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 91 av 114

92 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturkonsept 1 Ny kombinertskole på Sørumsand inkl. naboskoler Hovedgrepet i strukturkonsept 1 er en ny kombinert 1-1 skole i Sørumsand. Det er vurdert tre muligheter for endring av skolestruktur innen dette konseptet, som innebærer å flytte en, to eller tre barneskoler inn i den nye kombinertskolen Strukturmulighet 1a Ny kombinert 1-1 skole på Sørumsand, inkl. Haugtun Investeringsmessige konsekvenser Mulighet 1a Type tiltak (m) Anslått investeringskostnad (NOK) 1a - Ny kombinert skole i Sørumsand inkl. Haugtun Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. 17 prognose (m² BTA) Investeringsbehovet i konsept 1a gir økte investeringer sammenlignet med -konseptene, fordi nybyggbehovene øker. Det estimeres et samlet investeringsbehov på kr. 64 mill. for å gjennomføre tiltakene i dette konseptet. Ny 1-1 skole på Sørumsand inkl. elevene fra Haugtun er kostnadsregnet til kr. 47 mill Bygningsmessige konsekvenser Arealbehov iht norm (m² BTA) Riving/ sanering Strukturkonseptet innebærer følgende bygningsmessige tiltak for å møte de kapasitetsmessige og bygningsmessige utfordringene kommunen står ovenfor: Nybygg Riving/ sanering Nybygg Ombygging Ombygging Investeringskostnad Sørumsand barneskole mill 7 mill 59 mill Ny skole 1-1 i Sørumsand ekskl. idrettsareal mill 47 mill Haugtun skole Fjuk oppvekstsenter Sørum skole mill - 15 mill Bingsfoss ungdomsskole eks idrett Vesterskaun skole (1-1) inkl. idrett ,5 mill mill 16 mill Frogner skole eks. idrett og kultur/spesialrom Sum mill 47 mill 59 mill 64 mill Sørumsand barneskole: Ombygge gamleskolen og tilbygg på eksisterende skole. Bygge om gymsalsfløy til andre typer læringsarealer. Bedre spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser. Ny kombinertskole (1-1) i Sørumsand inkl. Haugtun: Nybygg ekskl. idrettsfunksjon. Sørum skole: Ombygging for å bedre funksjonaliteten i skoleanlegget (kun i mulighet 1a). Vesterskaun skole 1-1: Rive eksiterende bygg og bygge ny kombinert 1-1 skole. I mulighet 1a bygges det en ny kombinertskole (1-1) på Sørumsand. Skolen vil løse kapasitetsutfordringene som vil komme på Bingsfoss ungdomsskole og Sørumsand barneskole, samtidig som Haugtun skole legges ned og elevene derfra flyttes til den nye skolen. Det vil derfor ikke bli behov for å bygge ut på Haugtun. Ny kombinert 1-1 skole på Vesterskaun ligger inne i behovene. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 9 av 114

93 Antall Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturelle konsekvenser 1 Elevtallsprognose - Ny 1-1-skole Sørumsand (inkl Haugtun) Tall pr /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Elevtallet ved ungdomstrinnet vil utgjøre grunnlaget for en tre-parallell skole Elevtallsprognose Bingsfoss ungdomsskole Tall pr årstrinn årstrinn årstrinn 16/17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 93 av 114

94 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Elevkonsekvensene for Bingsfoss ungdomsskole gir opp mot 14 elever på trinnene og gir samtidig en god utnyttelse av denne skolen forutsatt at kommunen kan fordele elevene slik iht. nærskoleprinsippene. Det er lagt til grunn i prognosefiguren at Sørumsand skole er fullt utnyttet med ca 75 elever på hvert trinn. Elevtallet på den nye kombinertskolen ser derfor lavt ut i første del av prognoseperioden. I praksis vil trolig elevene fordeles ut fra geografiske områder, slik at elevtallet være høyere på den nye skolen allerede fra starten, mens elevtallet på Sørumsand barneskole i starten blir lavere enn lagt til grunn i figurene. Det er gjort en fordeling av elever i ungdomsskoleprognosen, slik at den nye kombinertskolen får et ungdomstrinn med elever kun fra egen skole, mens Bingsfoss ungdomsskole får elevene fra Sørumsand barneskole, Sørum skole og Fjuk skole. Utover i perioden blir alle skolene godt utnyttet kapasitetsmessig Noen utvalgte fordeler / ulemper med konsept 1a Beholder mange små skoler, med små fagmiljø. Trygt miljø eller begrenset miljø? Mange av skolene driftes videre i nærmiljøet. Konseptet er av de mest kostbare og drifte. Blant konseptene som krever mest investeringer. Lite behov for ekstra skoleskyss. Det konseptet med kombinert skole på som best utnytter kapasiteten på Bingsfoss, uten å måtte bygge ut. Plassering av 1-1 skolen på Vesterskaun vil innvirke på om konseptet vil avhjelpe de langsiktige utviklingslinjene på Frogner. Vesterskaun skole vil få et svært lite ungdomstrinn, sosialt for elevene og faglig for lærerne. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 94 av 114

95 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturmulighet 1b Ny kombinert 1-1 skole i Sørumsand, inkl. Haugtun og Sørum Investeringsmessige konsekvenser Mulighet 1b Type tiltak (m) Anslått investeringskostnad (NOK) 1b - Ny kombinert skole i Sørumsand inkl. Haugtun og Sørum Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. 17 prognose (m² BTA) Arealbehov iht norm (m² BTA) Riving/ sanering Nybygg Riving/ sanering Nybygg Ombygging Ombygging Investeringskostnad Sørumsand barneskole mill 7 mill 59 mill Ny skole 1-1 i Sørumsand ekskl. idrettsareal mill 533 mill Haugtun skole Fjuk oppvekstsenter Sørum skole Bingsfoss ungdomsskole eks idrett Vesterskaun skole (1-1) inkl. idrett ,5 mill mill 16 mill Frogner skole eks. idrett og kultur/spesialrom Sum mill 3 mill 716 mill 753 mill Bygningsmessige konsekvenser Strukturkonseptet innebærer følgende bygningsmessige tiltak for å møte de kapasitetsmessige og bygningsmessige utfordringene kommunen står ovenfor: Sørumsand barneskole: Ombygge gamleskolen og tilbygg på eksisterende skole. Bygge om gymsalsfløy til andre typer læringsarealer. Bedre spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser. Ny kombinertskole (1-1) i Sørumsand inkl. Haugtun og Sørum: Nybygg ekskl. idrettsfunksjon. Vesterskaun skole 1-1: Rive eksiterende bygg og bygge ny kombinert 1-1 skole. I mulighet 1b bygges det en ny kombinertskole (1-1) på Sørumsand, samtidig som Haugtun skole og Sørum skole legges ned og elevene derfra flyttes til den nye skolen. Det vil derfor ikke bli behov for å bygge ut på Haugtun og Sørum. Ny kombinert 1-1 skole på Vesterskaun ligger inne i behovene. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 95 av 114

96 Antall Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturelle konsekvenser Elevtallsprognose - Ny 1-1-skole Sørumsand (inkl Haugtun og Sørum) Tall pr /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn 5 Kapasitet Bingsfoss ungdomsskole etter konsept 1b /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper I mulighet 1b bygges det en ny kombinertskole (1-1) på Sørumsand. Skolen vil løse kapasitetsutfordringene som vil komme på Bingsfoss ungdomsskole og Sørumsand barneskole, c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 96 av 114

97 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 samtidig som Haugtun skole og Sørum skole legges ned og elevene derfra flyttes til den nye skolen. Det vil derfor ikke bli behov for å bygge ut på Haugtun eller bygge om på Sørum skole. Det er lagt til grunn i prognosefiguren at Sørumsand skole er fullt utnyttet med ca 75 elever på hvert trinn (figur under mulighet 1a). Elevtallet på den nye kombinertskolen ser derfor lavt ut i første del av prognoseperioden. I praksis vil trolig elevene fordeles ut fra geografiske områder, slik at elevtallet vil være høyere på den nye skolen allerede fra starten, mens elevtallet på Sørumsand barneskole i starten blir lavere enn lagt til grunn i figurene. Det er gjort en fordeling av elever i ungdomsskoleprognosen, slik at den nye kombinertskolen får et ungdomstrinn med elever kun fra egen skole, mens Bingsfoss ungdomsskole får elevene fra Sørumsand barneskole og Fjuk skole. Kapasiteten på Bingsfoss ungdomsskole blir dårlig utnyttet i denne modellen og fagmiljøet på skolen blir mindre enn i dag. Et alternativ for å utnytte Bingsfoss bedre kan være å bygge ungdomstrinnet på den nye kombinertskolen med færre paralleller enn på barnetrinnet, men dette vil være en unaturlig løsning når man bygger nytt, og kan potensielt gi utfordringer mht. oppdeling av elevgrupper. Mulighet 1b vil gi kommunen et større areal å drifte til ungdomstrinnet enn det som er behovet, og ansees derfor som en dårlig løsning Noen utvalgte fordeler / ulemper med konsept 1b Beholder det nye oppvekstsenteret på Fjuk. Gir en liten driftsmessig fordel. Konseptet krever store investeringer. Større behov for skoleskyss. Plassering av 1-1 skolen på Vesterskaun vil innvirke på om konseptet vil avhjelpe de langsiktige utviklingslinjene på Frogner. Vesterskaun skole vil få et svært lite ungdomstrinn, sosialt for elevene og faglig for lærerne. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 97 av 114

98 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Strukturmulighet 1c Ny kombinert 1-1 skole i Sørumsand, inkl. Haugtun, Sørum og Fjuk Investeringsmessige konsekvenser Mulighet 1c Type tiltak (m) Anslått investeringskostnad (NOK) 1c - Ny kombinert skole i Sørumsand inkl. Haugtun, Sørum og Fjuk Dimensjonere nde elevtall jf. prognose Areal pr. 17 (m² BTA) Arealbehov iht norm (m² BTA) Riving/ sanering Nybygg Riving/ sanering Nybygg Ombygging Ombygging Investeringskostnad Sørumsand barneskole mill 7 mill 59 mill Ny skole 1-1 i Sørumsand ekskl. idrettsareal mill 69 mill Haugtun skole Fjuk oppvekstsenter Sørum skole Bingsfoss ungdomsskole eks idrett Vesterskaun skole (1-1) inkl. idrett ,5 mill mill 16 mill Frogner skole eks. idrett og kultur/spesialrom Sum mill 3 mill 79 mill 89 mill Bygningsmessige konsekvenser Strukturkonseptet innebærer følgende bygningsmessige tiltak for å møte de kapasitetsmessige og bygningsmessige utfordringene kommunen står ovenfor: Sørumsand barneskole: Ombygge gamleskolen og tilbygg på eksisterende skole. Bygge om gymsalsfløy til andre typer læringsarealer. Bedre spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser. Ny kombinertskole (1-1) i Sørumsand inkl. Haugtun, Sørum og Fjuk: Nybygg ekskl. idrettsfunksjon. Vesterskaun skole 1-1: Rive eksiterende bygg og bygge ny kombinert 1-1 skole. I mulighet 1c bygges det en ny kombinertskole (1-1) på Sørumsand, samtidig som Haugtun skole, Sørum skole og Fjuk legges ned og elevene derfra flyttes til den nye skolen. Det vil derfor ikke bli behov for å bygge ut på Haugtun og Sørum. Ny kombinert 1-1 skole på Vesterskaun ligger inne i behovene. c:\docserver\f6d443b-13db-4491-b8f4-fc566d8b6\working\fab1e746-69f4-471f-8989-e777f835ef\684551_1_.docx 17-- Side 98 av 114

99 Oppdragsnr. : Dokumentnr.: 1 Versjon: 3 Fremtidig barnehage - og skolestruktur Konsepter og konsekvenser Strukturelle konsekvenser l ta n A Elevtallsprognose - Ny skole Sørumsand (inkl Haugtun, Sørum og Fjuk) Tall pr /17 17/18 18/19 19/ /1 1/ /3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/3 3/31 31/3 3/33 Skoleår 1. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn. årstrinn 1. årstrinn Ny kombinert skole på Sørum sand inkl. Haugtun, Sørum og Fjuk får et elevtall nær 1 5 elever. Figurene under viser kapasitetsutnyttelse på den nye kombinert skolen og Bingsfoss ungdomsskole i Mulighet 1 c. Det er lagt til grunn i prognosefiguren at Sørumsand skole er fullt utnyttet med ca 75 elever på hvert trinn. Elevtallet på den nye kombinertskolen ser derfor lite ut i første del av prognoseperioden. I praksis vil trolig elevene fordeles ut fra geografisk e områder, slik at elevtallet vil være høyere på den nye skolen allerede fra starten, mens elevtallet på Sørumsand barneskole i starten blir lavere enn lagt til grunn i figurene. Det er gjort en fordeling av elever i ungdomsskoleprognosen, slik at den nye kombinertskolen får et ungdomstrinn med elever kun fra egen skole, mens Bingsfoss ungdomsskole får elevene fra Sørumsand barneskole. Kapasiteten på Bingsfoss ungdomsskole blir svært dårlig utnyttet i denne modellen, og fagmiljøet på skolen blir langt min dre enn i dag. Et alternativ kan være å bygge ungdomstrinnet på den nye c: \ docserver \ f6d443b - 13db b8f4 - fc566d8b6 \ working \ fab1e746-69f4-471f e777f835ef \ _1_.docx Side 99 av 114