Omsorg og kvalitet. Vidar Hagerup, kvalitetsjef Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Omsorg og kvalitet

2 Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Omsorg, barmhjertighet og respekt for menneskerettigheter.

3 Privat omsorg vs profesjonell omsorg Omsorgsplan 2015

4 Omsorg Ingen klar definisjon. Fra tidlig litteratur er det i bibelen det først refereres til omsorg gjennom lignelsen om den barmhjertige samaritan. Ellers refererer begrepet til nære relasjoner, særlig i familiegrupper (mors omsorg for sitt barn osv) Profesjonell omsorg ser vi historisk i Norge først i form av Lov om helsetjeneste i kommunene 1 Her blir begrepet pleie og omsorg innført

5 The ultimate care goal The ultimate goal is to manage quality. But you can not manage it until you have a way to mesure it, and you cannot messure it until you can monitor it. Florence Nightingale

6 Omsorg i ett sjukepleie perspektiv Florence Nightingale Neppe en mild engel med ei lampe og et trøstens ord Opptatt av kvalitet i medisinsk pleie Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy og vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn Hun regnes for å være skaperen av coxcomb-grafen samt en rekke andre statistiske konsept. Florence Nightingale

7 Omsorg i arbeidet Et omsorgsfylt utført arbeid er handlinger som er utført på en kompetent og faglig kyndig måte. Samtidig handler omsorg om å være «andreorientert», tilstede, bry seg om, forstå, vise medfølelse, ømhet og respekt alt dette omsatt i praksis. Omsorg består både av arbeid og omtanke, og inneholder spenninger som av og til framstår som etiske dilemma for profesjonelle omsorgsutøvere. Selv om omsorg kan være vanskelig å definere, er det et begrep som har en felles kjerne i hverdagslivet. Omsorg er både en handling og en kvalitet ved denne handlingen. Kvalitativt gode tjenester må derfor formidle omsorg både gjennom handling og holdning. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

8 Dressmann vs Moods of Norway

9 Kvalitet Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredstille fastsatte krav eller behov som er antydet. NS-ISO 8402 I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav NS-ISO

10 Kvalitet?

11 God kvalitet er ingen fast verdi over tid

12 God kvalitet er ingen fast verdi over tid

13 Myndighetskrav

14 Nasjonale faglige retningslinjer Til nå utgitt 58 retningslinjer, flere er underveis 46 av dem er under kategori kvalitet og planlegging

15 God kvalitet trygge tjenester

16 Mål: Brukerorientert helsevesen Kvalitetsforbedring Bedret pasientsikkerhet

17 Virkemidler: Beslutningsstøtteverktøy, selvbetjeninsløsninger Implementering av nasjonale retningslinjer Sentralt helseregister Kvalitetsbasert finansiering Videreutvikle og forenkle meldeordningen

18 Helhetlig politikk for kvalitet og pasientsikkerhet En helse og omsorgstjen av god kvalitet handler om kvaliteten på hvert enkelt tiltak, men også om at tjenesten som helhet bidrar til flest mulig leveår med god helse Pasienter og brukeres behov i sentrum Dette er tegn på god kvalitet Kvalitetsforbedring er ett lederansvar Systematisk kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i helsetjenesten Åpenhet gir trygghet og læring For å lære av feil og for å bedre kvaliteten på tilbudet, må vi ha kunnskap om kvaliteten og pasientsikkerheten, og åpenhet om resultatene

19 Infeksjoner og feil bruk av legemidler de to vanligste årsakene til pasientskader På området: Pasientens syn på helsetjenesten, informasjonsflyt og kommunikasjon, samt koordinering kommer Norge dårligere ut enn flere andre land Helsetilsynet: Manglende kvalitetsstyring og kontroll påvirker pasientsikkerheten

20 Utgifter til helseadministrasjon

21 Fagutvikling kontra kvalitetsutvikling Fagutvikling er tradisjonelt forankret i linjeledelsen Prosessutvikling, pasientlogistikk og kvalitetsforbedring er oftest knyttet til ildsjeler eller stabsavdelinger Hvordan bør vi organisere dette i fremtiden?

22 Pasientbehandlingen i makroperspektiv Pasientens egenomsorg Verdi for pasienten, og skal være styrende for alt vi gjør Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste

23 Redusert egenmestring/ bekymring Behandlingsprosessen Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Undersøkelse Henvisning Oppfølging Vurdering Kontroll Dette er behandlingsprosessen i helsetjenesten. Det faglig kunnskapsgrunnlaget skal ligge i denne prosessen. Diagnostikk Behandling Oppfølging Behandlingsprosessen har en logisk sammenheng, men ytes ikke nødvendigvis sammenhengende

24 Redusert egenmestring/ bekymring Pasientens forløp Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Vurdering Dette er pasientforløpet for pasienten. Det inneholder faglige tiltak, service, ventetid, forflytning mm Kontroll For pasienten er pasientforløpet virkeligheten Diagnostikk Behandling Kontroll Begrepet forløp er verdinøytralt. Alle pasienter er i et forløp, ikke alle forløp er gode faglige, pasientopplevd, servicemessig etc

25 Redusert egenmestring/ bekymring Behandlingslinjer Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Vurdering Et godt behandlingsforløp er et forløp som følger en kunnskapsbaserte behandlingsprosesses og som er organisert kosteffektivt, oppleves godt for pasienten og skaper verdi til oppfølgende prosess (feks primærhelsetjenesten) Kontroll Diagnostikk Kontroll Planlegge behandlings tiltak Behandling

26 Redusert egenmestring/ bekymring Behandlingslinjer Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Vurdering Diagnostikk Standardiserte behandlingslinjer er et forhåndsdefinert forløp, med en forhåndsdefinert ressursplan for en pasientgruppe. Standarden har et teoretisk og til dels universelt grunnlag, men den krever implementering i en konkret organisasjon Kontroll Kontroll Planlegge behandlings tiltak Behandling

27 Pasientbehandlingen i makroperspektiv Pasientens egenomsorg Redusert egenmestring / bekymring Gjenvunnet egenmestring / redusert bekymring

28 Pasientforløp, ett ny-ord? Vi har forsøkt å finne ut hva som ligger i begrepet pasientforløp, men har ikke funnet noen god definisjon. Så vidt vi vet, er ordet ikke definert eller brukt i lover og forskrifter som regulerer helsestellet. Vi forstår begrepet slik at det dreier seg om det som hender med en pasient når han er innlagt eller får behandling, eller den perioden da pasienten er innlagt. Norsk språkråd 5. juli 2010

29 Samhandling i praksis Betydelige utfordringer pga ulikt fokus og kompliserte organisasjoner Sykehus har fokus på diagnosekommunehelsetjenes ten er mer opptatt av funksjonsnivå

30 Pasienten i sentrum Vi oppsøker helsetjenesten for å få medisinsk behandling, men som pasient er vi fortsatt mennesker som ønsker å bli behandlet med respekt, empati og forståelse. Vi ønsker å bli sett fullt og helt, ikke bare stykkevis og delt. Guro Birkeland (lege, jurist og generalsekretær i Norsk Pasientforening)

31 .med pasientens øyne.. Nasjonalt kvalitetsprosjekt i regi av NSF Særlig vekt på pasient- og brukermedvirkning Stimulering av bruk av kvalitetsindikatorer Sykepleiere må mer systematisk ta i bruk forskning, erfaringer og brukerpreferanser for å sikre en kunnskapsbasert praksis

32 Det handler om å legge planer

33 En kompleks virkelighet

34 Analyse av dagens prosess

35 Kunnskapsbaset praksis Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

36 Utfordringen

37

38

39

40 Openheit Spesialisthelsetenesta er pålagt å melde frå om uønska hendingar knytt til pasientskadar med moderate eller betydelige konsekvensar, og desse avvika blir rutinemessig meldt inn til det nasjonale Kunnskapssenteret. Det er desse meldingane helseføretaket no vel å publisere på eigen nettstad i ei anonymisert form, Dette er ein del av arbeidet med å førebygge og etablere gode prosedyrar som set pasienten sin sikkerheit i fokus.

41 Bygge tillit Openheit er viktig for å bygge tillit,. Det er betre å vite kva avvik som skjer og kva tiltak sjukehuset har sett i verk, enn å ikkje vite korleis ein handterar dette, I 2011 var sjukehuset i Østfold første i landet som valde å publisere desse meldingane. Sjølv om mange var skeptisk til slik openheit, har erfaringane deira vore positive.

42 Kasustikk I samband med ei utredning for kreftsjukdom vert det tatt ein biopsi av pasienten. Frå tidlegare bruker pasienten eit blodtynnande middel. Pasienten skulle etter prosedyren ha slutta med denne medisinen i god tid før prøvetakinga, men dette var ikkje gjort og det vart ikkje avdekka før vevsprøven vart tatt. Etter inngrepet oppstod ei kritisk indre blødning. Det vart gitt behandling i form av blodoverføring for å kompensere for blodtapet, men det lukkast ikkje å stoppe blødninga. Konsekvensar for pasienten Pasienten døyr i løpet av eit døgn.

43 Innleggelse 87% avvik i kilder til lmanamnese Kun 20% av fastlegene gir rutinemessig medisinliste til sine pasienter 1 Opphold Illustrasjon: Colourbox Utskrivning 50% av epikriser/ orientering til pasient inneholder minst 1 feil/mangel 50% av epikriser/ orientering til pasient inneholder minst 1 feil/mangel 3 87% avvik i kilder til legemiddelanamnese 2 1 Commonwealth Fund undersøkelsen i 2009 blant allmennleger 2 Prosjekt legemiddelanamnese (2007), Sjukehusapoteket i Ålesund 3 Prosjekt riktig og sikker legemiddelbruk i HSM kartlegging (2010)

44 Heis-underet Legevaktslege Fastlege Hjemmesykepleie Pasient Pårørende Funn på stedet Medbragt Sykehusjournal osv

45 Taxi-underet

46 Effekt av legemiddelsamstemming Amerikansk studie viser at dårlig kommunikasjon om legemiddel alene førte til 50% av alle medisineringsfeil og 20% av alle legemiddelrelaterte problem (Resar R, Medication Reconciliation Review. 2004, Institute for Healthcare Improvement: Luther Midelfort Mayo Health System Eau Claire, Winsconsin,USA.) Studie fra New Zealand viser at opplæring av unge leger reduserer tallet på klinisk relevante uoverenstemmelser fra 42% til 24% (Chan, A.H., et al.,) Systematisk review av 26 kontrollerte studier konkluderer med at legemiddelsamstemming kan gi reduksjon i medisineringsavvik (Muller et. Al) I sum peker resultat fra flere studier mot at effekten av legemiddelsamstemming er positiv selv om de ikke gir entydig svar på hvordan samstemminga bør gjennomføres

47 Stemmer det? Legemiddelsamstemming i Klinikk for Kirurgi, Ålesund 1 Gerd Elin Breivik Haga, 1 Jeanette Kristiansen, 1 Birgitte Heiberg Lykke, 1 Helga Karin Tangen, 1 Kari Sletten Helgesen, 2 Anne-Lise Sagen Major, 2 Jes Gitz Holler 1 Helse Møre og Romsdal, Klinikk for kirurgi, Ålesund. Ålesund sjukehus. 2 Sykehusapoteket i Midt-Norge, Ålesund. Tiltak «Implementering og opplæring i ny prosedyre for opptak av legemiddelanamnese fører til betre kvalitet på legemiddelanamnesen over tid» 60 2 timars opplæring av sjukepleiarar og turnuslegar Utdeling av sjekkliste i kredittkortformat 40 Betring av skjema for legemiddelanamnese Endra innkallingsbrev til elektive pasientar Måling av manglande samsvar ved 3 sengepostar 20 Grafisk framstilling av resultat undervegs. Ressurspersonar frå prosjektgruppa ved sengepostane 0 antall avvik

48 Opplæring av Turnuslegar og sjukepleiarar i mottak, samt prosjektgruppa. Kir. 1 Kontroll Intervensjon Intervensjon Kir. 2 Kontroll Intervensjon Intervensjon Ortopedi Kontroll Intervensjon Intervensjon Opplæring av sjukepleiarar ved sengepostane Figur 2: Flytdiagram for studien

49 Resultat Legemiddelsamstemming i Klinikk for Kirurgi, Ålesund Analysedata til no viser ein signifikant reduksjon i feil per pasient mellom intervensjonsgruppa og kontrollgruppa frå 1.49 til 0,45. Korrekt føring i kurver må få større fokus. Samstemming av legemiddel gir auka tryggleik hos pasientar og personale. Endring tar tid, og bør forankrast i alle delar av helsetnesta, inkludert leiinga. Vidare fokus på legemiddelsamstemming, i sykehuset og i kommunen, er nødvendig.

50 2 Sjukepleiarar Akuttmottak 2 Turnuslegar Akuttmottak og andre avdelingar 2 LIS-legar Medisinsk avdeling 2 Sjukepleiarar Medisinsk avdeling 1 Overlege Medisinsk avdeling 1 Sjukepleiar Ortopedisk avdeling

51

52

53 Ny giv med kvalitetstavler

54 Finne gode indikatorer

55

56 Hvordan?

57 Ny praksis må ledes