Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland

Transkript

1 Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland Paul Shimmings Februar 2005

2 INNHOLD 1. Forord Innledning Utviklingen i Svalbard-bestanden av hvitkinngås, og utbredelsen på vårtrekk langs norskekysten Etablering av friområder, nydyrking og gjødsling Skremmetiltak brukt på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy Virkning av skremmetiltakene med hensyn til landbruksinteresser Virkning av skremmetiltakene med hensyn til hvitkinngjess... 8 Fysisk jaging... 8 Bruk av signalpenn eller signalpistol... 8 Avfyring av løsskudd... 8 Bruk av fargete bånd... 8 Gasskanoner... 9 Tøymenn, ballonger osv Antall gjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy Effekter av tiltakene på utbredelsesmønster Effekt av forvaltningsplanen på opphold, kroppskondisjon og hekkesuksess Effekt av gjødsling Diskusjon Oppsummering av vurderingen av forvaltningsplan for hvitkinngås på Tenna og Sør- Herøy Takksigelser Litteratur Forsidebilde: Hvitkinngjess på innmark på Herøy. Paul Shimmings 1

3 1. Forord Mye av informasjonen i denne rapporten er hentet fra upubliserte rapporter fra feltarbeid finansiert av Herøy kommune og av Fylkesmannen i Nordlands miljøvernavdelingen i perioden (Shimmings & Hatten 1997, 1998, Shimmings & Isaksen 1999, 2000, 2001, 2002). Mesteparten av opplysninger som er presentert her er hentet fra Shimmings 2003, og oversatt fra den opprinnelig engelsk teksten. I tillegg er enkelte av resultatene fra feltarbeid i 2003 og 2004 også tatt med (Shimmings & Isaksen 2003, 2005), samt enkelte resultater fra nyere populærvitenskapelige artikkeler. 2. Innledning Gåseskader på Herøy er knyttet til både grågås Anser anser og hvitkinngås Branta leucopsis. På grunn av økning i antall rastende hvitkinngjess på Tenna og Sør-Herøy og avlingsgtap forårsaket av gjess ble det satt i gang en forvaltningsplan for hvitkinngjess i 1996 (Fylkesmannnen i Nordland 1996). Hvitkinngjess raster langs norskekysten i april og mai, og det er i denne perioden at arten kommer i konflikt med jordbruksinteresser på Herøy. I tillegg til tapt avling var det rapportert om beitekonkurranse mellom sau / lam og gjess på våren, der hvitkinnngjess hadde forsynt seg av gresset før husdyrene ble sluppet ut. Dette medfører til at enkelte bønder må vente med å slippe sau med lam ut på beite på våren. Flere grunneiere har sagt at de måtte vente 3 uker før de slipper ut dyrene i de områder som er mest beitet av gjess. Forvaltningsplanen foreslo flere mulige tiltak rettet mot å redusere beiteskader forårsaket av hvitkinngjess. Av flere alternativer som ble foreslått (Tabell 1) er det i denne rapporten lagt vekt på undersøkelser rundt etablering av friområder og om hvordan skremmetiltak påvirker hvitkinngjess. Tabell 1. Prioritert tiltak i forvaltningsplanen for hvitkinngjess på Tenna og Sør-Herøy og en oppsummering av tiltak som er utprøvd i perioden Type tiltak Status pr. våren 2004 Friområder Friområder er opprettet Etablering av nye beiteområder En rekke nye beitearealer er etablert Nydyrking Nydyrking enkelte plasser på Sør-Herøy Evaluering og oppfølging Data innsamlet hver vår Miljø- og ressursplan Ikke laget av alle grunneiere Det er viktig at en slik plan skal kunne fungere både for selve gjessene og for brukere (bønder). I denne evaluering ser man på begge disse forholdene. Overvåking av utviklingen i antall hvitkinngjess som raster i Herøy kommune på våren har foregått siden midten av 1980-tallet. Feltarbeid er utført med ulike formål av flere institusjoner / personer. Datainnsamlingen som gir grunnlag til å kunne vurdere effekter av forvaltningsplanen for hvitkinngjess på Herøy er foretatt av blant annet The Wildfowl & Wetlands Trust (WWT), Fylkesmannen i Nordland miljøvernavdelingen, Norsk Institutt for naturforvaltning (NINA) og Herøy kommune. 2

4 Utviklingen i Svalbard-bestanden av hvitkinngås, og utbredelsen på vårtrekk langs norskekysten Bestanden av hvitkinngås på Svalbard har økt betraktelig de seinere år (Figur 1), takket være fredning både i overvintringsområder i Storbritannia, i Norge og på Svalbard. Etablering av naturreservater og skjøtsel av områder for gjess har også bidratt til å øke overlevelse hos gjessene. Foreløpige bestandsestimat vinteren var på ca individer (Griffin 2004) antall år Figur 1. Utviklingen hos Svalbard-bestanden av hvitkinngås Basert på Shimmings 2002 med oppdateringer. Data fra Wildfowl & Wetlands Trust. 4. Etablering av friområder, nydyrking og gjødsling Som et ledd i forvaltningsplan er det etablert både fri- og skremmeområder for gjess på Tenna og Sør-Herøy (Figur 2). Gjessene får beite i fred i friområder, men blir jaget vekk andre plasser, eller forhindret i å kunne beite i skremmeområde der det er benyttet ulike type skremmetiltak. Det er dyrket noen områder på Tenna og Sør-Herøy som tidligere var myr. Det er de bønder som mener de får mest plager med hvitkinngås som har fått tilskudd til nydyrkingen. Hvitkinngjess ble skremt fra de nydyrkete områder som brukes kun til husdyrbeite eller fôrproduksjon, selv i de nydyrkede deler som ligger innenfor grensen for friområdet. Det er gjødslet flere plasser både på Tenna og Sør-Herøy med mål å kunne forbedre kvaliteten på beite. Gjødsling foregår i utmark i områder med strandvegetasjon. 3

5 Figur 2. Kart over fri- og skremmeområder på Tenna og Herøy (Kilde: Fylkesmannen i Nordland 1996). Legg merke til at det er noe små justeringer på grensen på Sør-Herøy. 4

6 5. Skremmetiltak brukt på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy For at forvaltningsplanen skulle kunne fungere var det viktig å definere hvilke områder hvor gjess får beite i fred (friområder) og hvor de kan ble jaget vekk (skremmeområder). En rekke tiltak har vært benyttet for å skremme gjess, både aktive og passive metoder. Aktive tiltak tatt i bruk under forvaltningspaln for hvitkinngås på Herøy inkluderer: fysisk jaging av gjess fra skremmeområder bruk av signalpenn eller signalpistol avfyring av løsskudd Av passive tiltak er følgende benyttet på Herøy: bruk av fargete plastbånd spent over dyrket mark som forhindrer gjess i å lande bruk av gasskanoner bruk av tøymenn e.l. bruk av ballonger festet på stolper (brukt kun ved veldig få tilfeller) For å kunne vurdere effekten av forvaltningsplanen for hvitkinngås ble det benyttet data om følgende: tellinger av hvitkinngjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy, både før og etter at tiltakene ble satt i gang kartlegging av hvor gjessene befant seg og om flokkene var i fri- eller skremmeområder tellinger av tettheten av hvitkinngås-ekskrement i områder med eller uten skremmetiltak for å kunne se om tiltaket fungerer eller ikke direkte observasjoner på hvordan gjessene reagerte til ulike former for forstyrrelser (både bevisst og ubevisst skremming fra både mennesker og andre fugler eller dyr) avlesning av fargeringer på individer for å se om disse var stedfast eller om de flyttet til nye områder. data fra et nettverk av observatører ved andre rasteplasser for hvitkinngjess både på Helgeland og andre steder langs norskekysten data om hekkesuksess hos ringmerkede hvitkinngjess som benytter Tenna, Sør-Herøy og/eller Nord-Herøy på vårtrekk. 5

7 6. Virkning av skremmetiltakene med hensyn til landbruksinteresser For å kunne si noe om hvordan forvaltningsplanen for hvitkinngjess har vært effektiv i å redusere problemer for landbruk er det viktig å kunne gi svar på følgende spørmål: har antall gås i området gått ned? er det mindre beitepress på dyrket mark? bruker hvitkinngås friområdene? blir problemet løst på Herøy? Antall hvitkinngås på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy har gått ned siden forvaltningsplanen ble satt i gang i 1996 (se kapitell 8). Men selv om antallet ha gått ned betyr ikke dette nødvendigvis at beitepress på innmark har blitt redusert. Siden all (eller så godt som all) innmark ligger innenfor skremmeområder er det viktig å vite om det er mindre gjess i skremmeområdene og en tilsvarende økning i bruk av friområdene. Det er blitt mindre press på dyrket mark fordi skremmetiltak hindrer at gjessene beiter på innmark (eller iallefall at de ikke samler seg i så store flokker som tidligere). Dessuten er fuglene mer spredt slik at flokkstørrelse har blitt mindre (Figur 3) Figur 3. Gjennomsnitts-flokkstørrelse på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy på våren Kilde: Shimmings Gjessene bruker friområder i større grad enn de brukte de samme sonene før de ble inndelt i fri- og skremmeområder. (Figur 4). Etter 1996 er det observert en økning i andelen av hvitkinngjess som bruker friområder på Herøy. Disse områder var brukt som beite ca. 60% av tiden (bergenet som antall gåsedager ) i perioden før 1996, men en økning til ca. 80% av tiden etter Det er i friområde at gåsa får beite i fred, og gjessene lærer seg hvor det er trygt å være. Det må også nevnes at så godt som alle hvitkinngjess som beiter på Nord-Herøy nå beiter kun på Kvikkleirøyan. Kvikkleirøyan består av mye strandengvegetasjon, og er dessuten vernet som landskapsvernområde med plantefredning. Så lenge som skremmetiltak er på plass på 6

8 dyrket mark og så lenge Kvikkleirøyan ble beitet for å gjøre området mest mulig attraktivt som gåsebeite kommer ikke fuglene i konflikt med landbruk på Nord-Herøy % år Figur 4. Andel (%) av hvitkinngjess i friområde (grått) i perioden Områdene ble delt opp i fri- og skremmeområder for gjess i Kilde: Shimmings Opprettelse av friområder og skremmeområder for hvitkinngjess på Herøy fungerer i den grad at gjessene benytter friområder mer enn skremmeområder. Mye tyder på at friområdene ikke er tilstrekkelig for gjessene, enten at det er for lite areal eller at kvaliteten er dårlig, eller en kombinasjon. Blant annet har en del gjess flyttet fra Tenna og Sør-Herøy, både til nye områder innenfor kommunegrense og til områder lenger nord. På mange måter er problemet delvis løst for bønder på Helgeland idet det er mindre beitepress på dyrka mark, men på den andre side så er problemet blitt flyttet til andre områder og andre kommuner. Når det gjelder ulike skremmemetoder som er tatt i bruk på Herøy så er det fordeler og ulemper med alle de ulike tiltakene. Det virker som aktive metoder fungerer best hvis målet er å flytte flokker med beitende gjess fra et område til et annet. Aktive metoder har et overaskelsesmoment. Passive metoder fungerer til en viss grad men gjessene venner seg ofte til disse tiltakene. På sikt er det viktig å endre de metoder som er benyttet hvis det viser seg at gjessene har begynt å akseptere passiv skremmetiltak. 7

9 7. Virkning av skremmetiltakene med hensyn til hvitkinngjess Fysisk jaging Fysisk jaging er effektiv for å kunne flytte gjess fra der disse er uønsket (dvs.innenfor skremmeområdet )til der de får beite i fred (dvs. friområdet). Det er et overraskelsesmoment fordi gjessene ikke vet hvor eller når en person dukker opp for å jage dem. Normalt gir ikke personen seg før alle gjess (eller en stor andel av flokken) har flyttet seg til steder der de gjør mindre skader. Bruk av signalpenn eller signalpistol Hver gang at denne metoden er blitt brukt har den vært effektiv i å skremme alle gjess fra området (Shimmings 2003). Avfyring av løsskudd Når det ble avfyrte løsskudd flyttet ikke gjessene så veldig langt unna kilden (Shimmings 2003). Det kan hende at denne metoden var mest effektivt når det ble halvmørkt midt på natta, men det er vanskelig å observere effekten i dårlig lys. Bruk av fargete bånd Fargete bånd som ble spent mellom gjerdestolper slik at den forhindret gjess i å lande på jordene er det mest benyttede tiltak på Herøy. Effekten på bånd ble målt ved å telle tetthet med ekskrement i ruter på 4m 2 både på steder med og uten bånd. Det ble notert mye mindre ekskrement i områder der bånd ble benyttet enn på jorder eller delen av et jorde der det ikke var bånd (Figur 5). 6 5 n = 208 ekskrement pr. m n = med bånd uten bånd Figur 5. Tettheten med hvitkinngås-ekskrement i områder med og uten skremmebånd (Kilde: Shimmings 2003). 8

10 Selv bånd har ikke vist seg til å alltid skremme hvitkinngjess. Det ser ut som gjessene etter hvert har lærte seg at det ikke er så farlig, og enkelte fugler beiter under områder som er sperret av med bånd. Tettheten på strimler med bånd er antakelig avgjørende for om gjessene klarer å lande på et jorde for så å gå inn under båndet. Hvis båndet er satt opp med liten avstand mellom strimlene hindrer det at gjessene beiter under båndet. I de først årene etter at bånd ble satt opp på Herøy var det større forskjell mellom tetthet med ekskrementer i områder med eller uten bånd enn i de seinere år (Figur 6). Dette indikerer også at hvitkinngjess har blitt vant til båndet. 16 tetthet gåseekskrement år med bånd uten bånd Figur 6. Tetthet med hvitkinngås-ekskrement (m 2 ) for områder med og uten skremmebånd på Tenna og Sør-Herøy Kilde: Shimmings Gasskanoner Flere gasskanoner er blitt plassert på ulike steder på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy. Observasjoner av effekten av gasskanoner på Herøy har vist at antall gåseekskrement øker med økende distanse fra munningen på kanonen intil en viss avstand da kanonene hadde mindre effekt. Dette indikerer at hvitkinngås var redd for å gå altfor nær selve apparatet. Gasskanoner er effektiv til en viss grad, men er blant de tiltakene som gjessene fort venner seg til. Gasskanoner har vært mye brukt i overvintringsområdet i Skottland der gjessene er observert å beite tett inntil (og til og med under!) munningen til apparatet (Shimmings m.fl og upublisert). Også i Norge er det observert grågjess Anser anser som har beitet tett inntil en gasskanon (Shimmings 2001). Bruk av gasskanoner har kun en begrenset effekt på hvitkinngjess på Herøy, i likhet med erfaringer fra gasskanoner hos andre gåsearter. 9

11 Tøymenn, ballonger osv. Det har vært vanskelig å kunne vurdere effekten av tøymenn på hvitkinngjess på Tenna og Herøy. Metoden er lite brukt, og oftest sammen med andre skremmetiltak slik at det har vært umulig å kunne vurdere effekten av tøymennene alene. Likevel er det en del direkte observasjoner som antyder at denne metoden fungerer best når tøymannen flyttes litt. Det er også antydet at tøymenn med armer og bein som beveger seg (f.eks.når det blåser) er mer effektiv enn statiske versjoner (Shimmings 2003). Ballonger fylte med heliumgass og festet med tau til stolper for å skremme gjess er brukt så lite på Herøy at effekten av slike ikke lar seg vurdere. Tiltaket er kun utprøvd en gang på Tenna og da såpass seint i sesongen at det ikke var mulig å kunne vurdere om tiltaket fungerte eller ikke. 8. Antall gjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy Maksimumstall av rastende hvitkinngjess har vært mindre etter forvaltningsplan kom i gang i 1996, enn før 1996 (Figur 7) Figur 7. Maksimumstall av rastende hvitkinngjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy (kilde: Shimmings & Isaksen 2005). Den største nedgangen i antall gjess i område Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy etter forvaltningsplanen ble satt i gang våren 1996 har vært på øya Tenna. På Tenna har maksimumstallet gått ned fra litt under 1600 individer før 1996 til kun 800 individer i perioden (Shimmings 2003). Dette tilsvarer en nedgang på hele 50% av det antall hvitkinngjess som tidligere rastet på øya. Det er på Tenna at skremmeaktivitet har vært mest intens (Shimmings & Isaksen 2005). Antall hvitkinngjess på Sør-Herøy gikk også ned etter at forvaltningsplanen kom i gang i 1996, men det var ikke en så markant nedgang på Sør-Herøy som det var på Tenna (Shimmings 2003). De første flokker med hvitkinngås ble observert på Nord-Herøy i 1996 (Shimmings 1996). Avlesninger av fotringer på disse individer (Shimmings & Hatten 1997, 1998) viste at disse var individer som tidligere hadde beitet både på Tenna og på Sør-Herøy. Antall på Nord- 10

12 Herøy har økt siden 1996, men ser ut til å ha stabiliserte seg på rundt individer (Shimmings 2003, Shimmings & Isaksen 2003). 9. Effekter av tiltakene på utbredelsesmønster Flere hvitkinngjess i Svalbard-bestanden er merket med fargede fotringer, som har en 2- eller 3-sifret kode som kan avleses i felt på avstander av inntil 250 meter ved hjelp av teleskop med 60x forstørrelse. Det er estimert at 10% av fuglene i bestanden hadde ring i 2004 (Griffin 2004). Ringavlesninger i felt kan gi verdifulle informasjon om et individs bevegelser og om den er trofast til en rastelokalitet eller ikke. Som nevnt tidligere har gjess som tidligere beitet på Tenna og Sør-Herøy flyttet seg til Nord- Herøy etter at forvaltningsplanen kom i gang. Flere ringmerkede individer er observert på Nord-Herøy for første gang etter at skremmeaktivitet ble intensivert. Ringavlesninger har også vist at gjessene har flyttet seg til andre områder som ligger lenger nord for Herøy, og helt til de nye rasteplasser i Vesterålen. Ringavlesninger viser både forflytninger fra Herøy i løpet av samme sesong og mellom sesonger. Det er noen få lokaliteter nord for Herøy der det er observert en økning i antall ringmerkede gjess som tidligere beitet på Herøy. Dette inkluderer Vandve i Dønna kommune (Shimmings & Isaksen 2002, 2003), Selvær i Træna kommune (Shimmings & Isaksen 2002, 2003) og Vesterålen (Figur 8). antall nye individer år først sett i Vesterålen Figur 8. Året at ringmerkede individer som tidligere ble sett kun på Herøy flyttet til rasteplasser i Vesterålen. Kilde: Shimmings Dette skiftet til nye områder nord for de tradisjonelle områder på Helgeland er også gjenspeilet i endringer i antall gjess på tellelokaliteter både nord for og sør for Herøy (Tabell 2). Det er på lokaliteter i nord at man ser den største økning i antall gjess som raster på vårtrekk. Hvorvidt dette er som følge av skremming alene eller et generell endring for hele bestanden til rasteplasser lenger nord enn på Helgeland er bare spekulasjon. Svalbardbestanden av hvitkinngjess har økt i samme perioden og en økning i antall gjess også medfører at disse må finne nye beiteområder. 11

13 Selve skremmingen kan være årsak til at enkelte hvitkinngjess har flyttet seg til nye beiteområder nord for Herøy siden gåsa ikke får beite i fred og også fordi bæreevnen i friområder for gjess er nådd slik at gjessene har vært nødt til å finne alternative beiteområder. Tabell 2. Trenden i endringer i antall hvitkinngås om våren på lokaliteter nord for Herøy kommune, i selve Herøy kommune eller sør for Herøy kommune siden forvaltningsplannen kom i gang i Kilde: Shimmings antall lokaliteter antall lokaliteter med en økning i antall hvitkinngjess antall lokaliteter uten en endring i antall hvitkinngjess antall lokaliteter med en nedgang i antall hvitkinngjess antall lokaliteter der endringen i antall hvitkinngjess var utydelig nord for Herøy kommune Herøy kommune sør for Herøy kommune Hvis man ser på Vesterålen, et område med godt datagrunnlag så har det vært en reell økning i antall hvitkinngjess på vårtrekk (Figur 9). Både i 2001 og 2002 var det eksepsjonelt mye hvitkinngjess på Andøya, og det ble også sett flere nye Herøy-gjess i disse to årene Figur 9. Maksimumstall av rastende hvitkinngjess på Andøya i Vesterålen (kilde: Shimmings & Isaksen 2005). 12

14 10. Effekt av forvaltningsplanen på opphold, kroppskondisjon og hekkesuksess Antall dager som hvitkinngjess oppholder seg i et område er beregnet som intervallet mellom datoen der 50% av gjessene har ankommet og datoen der 50% av gjessene har reist videre (Gullestad et al. 1984). Antall dager gjessene oppholdt seg på Tenna og Herøy har økt siden I perioden var intervalet 7 9 dager, men etter 1996 har dette økt til dager (Shimmings 2003). Lengre oppholdstid kan skyldes at gjessene bruker lengre tid for å bygge opp kroppsreserver når de blir forstyrret på innmark, eller ikke får tilgang til det beste beite. For å kunne se på effekter av skremmeaktivitet på gjessene kan man se på kroppskondisjon hos gjess i felt. Det er enkelt å måle kondisjonen hos gjess ved å notere den såkalte bukprofil (eller abdominal profil) etter metodikken beskrevet av Owen (1981). I perioden har gjennomsnitlig bukprofil for gjess rett før avreise gått ned (Figur 10). Gjessene har ikke blitt i så god kondisjon før det reise videre i de seinere år. Dette kan påvirke hekkesuksess til de enkelte individene siden gjess i bedre kondisjon er forventet å få bedre hekkesuksess (Black m.fl. 1991). Gjessene har siden forvaltningsplanen ble satt i gang beitet mest i friområder. Friområder består hovedsakelig av beiteenger og strandenger. På disse habitater øker ikke fettreserver hos gjessene så mye som på dyrket mark. Ulempen med å beite på dyrket mark er at gjessene får en økning i mengden med fett, men mindre mengder med proteiner sammenlignet med når de beiter i de tradisjonelle engene og strandenger (Prop & Black 1998). 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Figur 10. Gjennomsnitlig bukprofil for hvitkinngjess rett før avreise Data fra 15. mai hvert år er brukt som avlesningsdato. Gjess i bedre kondisjon har høyere profil verdi. 13

15 11. Effekt av gjødsling Flere undersøkelser og forsøk har gitt tydelig resultater på at gjødsling skaper bedre beite for gjess (bl.a. Patterson & Fuchs 1991, 2001, Dyrhaug 2004). To områder i Herøy kommune er gjødslet i forbindelse med forvaltningsplan for hvitkinngjess Svinøya på Sør-Herøy og Langvalen på Tenna. Gjødslingstidspunkt og mengde gjødsel har variert mellom årene avhengig av værforhold. Tellinger av hvitkinngås på Svinøya og Langvalen er brukt til å kunne vurdere effekten av gjødlsing på gåsa. Det var forventet at gjødsling skulle medfører en bedring i beitekvaliteten og dermed en økning i antall hvitkinngjess som beitet på Svinøya og Langvalen. For begge plasser har antall hvitkinngjess faktisk gått gradvis nedover siden områdene ble gjødslet (Figur 11). Både Svinøya og Langvalen er innenfor friområder for hvitkinngjess. Det er lite forstyrrelse på gjess som beiter i disse to områder, så forstyrrelse er ikke en grunn til at antallet har gått ned. Mulige grunner til at disse to områder er mindre attraktive for hvitkinngjess er blant annet: feil type gjødsel feil gjødslingstidspunkt beiteforhold andre steder er så mye bedre at Svinøya og Langvalen er lite attraktive som gåsebeite % av høyeste telling % Svinøya % Langvalen Figur 11. Høyeste telling av hvitkinngjess i to gjødslet områder Tellingen er som prosentandel av den høyeste gåsetelling i denne sesongen. Kilde: Shimmings

16 12. Diskusjon Hvordan kan man oppsummere effekter av forvaltningsplanen for hvitkinngjess i Herøy kommune, både fra et landbruksperspektiv og gjessenes perspektiv? Generelt virker det som om grunneiere i Herøy er mer fornøyd med situasjonen nå enn de var før forvaltningsplanen ble satt i gang. Mange grunneiere mener at planen bør være fleksibel nok for å kunne ta hensyn til endringer i antall gjess og i beitemønsteret til gjessene. Siden forvaltningsplanen ble satt i gang i 1996 har det vært en reduksjon både i prosentandel av maksimumsantall rastende hvitkinngjess og en reduksjon i antall gåsedager innenfor skremmeområder for gjess på Tenna og Sør-Herøy. Gjessene benytter muligheten til å beite på innmark hvis det ikke er satt opp skremmetiltak eller hvis det ikke foregår fysiske jaging av beitende flokker med hvitkinngjess (Shimmings 2003, Shimmings & Isaksen 2005). Skal man først skremme gjess fra et område innenfor skremmeområde er det viktig å fortsette gjennom hele sesongen. Det er viktig at man endrer skremmetiltak når gjessene begynner å venne seg til tiltaket (Direktoratet for naturforvaltning 1996). Skremmetiltak kommer kun til å fungere hvis det er etablert friområder der gjessene får beite i fred (Vickery & Summers 1992). Ellers ble problemet med beiteskader flyttet fram og tilbake mellom naboene. Friområder bør være av bra nok kvalitet for å kunne dekke behovene til gjessene, og være et stort nok areal slik at bæreevnen er stor nok. Observasjoner tyder på at friområder for hvitkinngjess på Herøy ikke er stor nok eller av god nok kvalitet slik at gjessene har vært nødt til å finne alternative beiteområder både innenfor og nord for Herøy kommune. Dette fører til en forflytning av problemet og ikke til en løsning. Alle friområder for hvitkinngjess består utelukkende av mer marginale habitater enn på dyrket mark (strandeng, sauebeite osv.). Habitatkvaliteten i friområder i Herøy er dermed dårligere enn kvaliteten i skremmeområder slik at gjessene har vansker med å få tilgang til de beste beiteområder. Muligens burde enkelte jorder innenfor det nåværende skremmeområder for gjess inngå som en del av friområdene. Det er viktig at man ikke driver aktive skremming tett inn til friområder, siden dette kan medfører at gjessene også blir skremt fra områder der de egentlig skulle beite i fred. Dette kan føre til at gjessene til og med flytter seg til jorder innenfor skremmeområde og skaper unødige konflikter (blant annet mellom nabogrunneiere). Det er ingen begrensninger på turgåing innenfor friområde for gjess i Herøy, men dette kunne være et aktuelt tiltak for å redusere unødig forstyrrelse av beitende flokker med gjess. Dessverre er det observert flere tilfeller der gjess ble skremt i friområder. Hele 16% av alle tilfeller der mennesker forstyrret beitende flokker med vilje var innenfor friområder (Shimmings 2003). Hvis gjessene ble presset for mye kan det hende at de ikke lenger føler seg trygg i selve friområdene og dermed flytter seg til andre beiteområder. Dette kan føre til en økning i konflikten både lokalt og over kommunegrensen. 15

17 For å få en vellykket etablering av friområder for gjess er det viktig at slike områder ligger innenfor artens normale utbredelse. Det kan være vanskelig å lokke gjess til et område hvis arten ikke bruker området fra før (Shimmings 2005). Det er viktig at planen følges opp av forvaltningen for å kunne se på effekter av planen både på landbruk og på gåsa. På den måten kan man gjøre nødvendig endringer i tiltakene hvis det viser seg at ting ikke fungerer som det skal. I Herøy har det foregått kartlegging av beitende flokker både før og etter forvaltningsplanen ble satt i gang. Vellykket forvaltning av beiteområder for hvitkinngjess er komplisert. Forvaltningsplaner for gjess må være fleksible nok til å kunne justeres med gjessenes endringer i arealbruk. Erfaringer fra feltarbeid på Herøy kan brukes hvis andre kommuner skal sette i gang forvaltningsplaner for (hvitkinn)gjess. Det er problemer assosiert med skremming, og det finnes andre alternative tiltak som for eksempel kompensasjon for avlingstap eller dyrking av områder spesielt for gjess. Siden individer fra kolonier lenger nord på Svalbard er mer hyppige på rasteplasser lenger nord på norskekysten (Shimmings m.fl. 2002), så kan forvaltningsplaner for hvitkinngjess påvirke fugler fra enkelte hekkeområder mer enn andre. Hvis skremsel fortsatt skal brukes som verktøy til å manipulere fordelingsmønster hos hvitkinngjessene på Herøy bør skremselen effektiviseres. Det er viktig at gjessene alltid har alternative beiteområder (dvs. friområder). Passive skremselsmetoder bør flyttes med jevne mellomrom, og før gjessene blir vant til dem. Det er også viktig at jagingen fortsetter selv i dårlig vær! Skremmebånd bør aldri brukes i nærheten av gjessenes overnattingsplasser. Gjessene opplever disse plassene som trygge, og blir vant til båndene der. Avstanden mellom rader med bånd må være slik at det blir vanskelig for gjessene å lande på jordet. Andre metoder som ikke har blitt utprøvd i perioden inkluderer bruk av hunder til å jage beitende gåseflokker, elektriske gjerder, og roterende lys. 16

18 13. Oppsummering av vurderingen av forvaltningsplan for hvitkinngås på Tenna og Sør-Herøy Effekten av de ulike tiltakene som er utprøvd på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy er oppsummert i Tabell 3. Legg merke til at tabellen er kun en oppsummering av effektene av tiltakene benyttet i Herøy kommune for å redusere skadeomfang forårsaket av hvitkinngås. Tiltakene kan muligens ha andre effekter på andre lokaliteter og hos andre gåsearter. Når gjessene venner seg til skrememtiltak er det viktig at tiltaket endres, flyttes eller brukes i kombinasjon med andre tiltak så fort som mulig. Tabell 3. Effekt av ulike tiltak utprøvd i forbindelse med forvaltningen av hvitkinngjess i Herøy kommune. Tiltak Effekt Kommentarer Fysisk jaging Signal penn / pistol Avfyring av løsskudd Bruk av fargete bånd Gasskanoner Tøymenn, balonger osv. Gjødsling av friområder Effektivt siden gjess flytter seg, men må kombineres med friområder for gjess Effektivt siden gjess flytter seg, men ofte kan flokker som ikke skaper problemer ble skremt opp samtidig Effektivt siden gjess flytter seg, men ofte kan flokker som ikke skaper problemer ble skremt opp Hindrer at hvitkinngjess lander i området Gjess kan værer skremt av lyden fra kanonen, men venner seg fort til den Lite effektivt, bor flyttes og brukes i kombinasjon med andre type tiltak Forbedrer beiteforhold enten gjess og også til husdyrbeite etter at gjessene har reist Uten at det er etablert friområder blir problemet forskjøvet til naboen Gjessene blir ofte veldig urolig en god stund etterpå. Dette inkluderer fugler i friområder Gjessene blir ofte veldig urolig en god stund etterpå. Dette inkluderer fugler i friområder Gjessene vennerseg til plastbånd etter hvert. Det må være lite avstand mellom radene med bånd hvis tiltaket skal fungere på best mulig måte Lite kosteffektivt siden gjessene blir vant til kanonen etter hvert. Gjessene venner seg fort til tiltaket Det er viktig å finne fram til riktig type gjødsel og riktig tidspunkt til gjødsling. Det bor ikke gjødsles i naturenger. For å kunne vurdere om tiltakene på Herøy har fungert etter hensikten må man se både på hva som har skjedd med hensyn til både landbruksinteresser og hos gjessene. Det at gjessene i større grad bruker friområder, at de beiter mindre på dyrka mark, at det har vært en nedgang i antall gjess i området og at flokkene er mer spredt i mindre flokker anses som positive for landbruk (Boks 1). Det er en fordel at gjessene får friområder der de kan beite i fred, men det er ulemper for fuglene i at de må beite i dårligere habitater. Jagingen fører til at de ikke oppnår så god kroppskondisjon og dermed får dårligere hekkesuksess på Svalbard (Boks 2). 17

19 Boks 1. Fungerer forvaltningsplanen for hvitkinngås på Herøy med hensyn til landbruksinteresser? økt bruk av friområder mindre antall hvitkinngjess på dyrka mark nedgang i antall hvitkinngjess på Tenna og Sør-Herøy flokkstørrelsen er blitt mindre i området problemet flytter seg til nye områder Boks 2. Fungerer forvaltningsplanen for hvitkinngås på Herøy med hensyn på selve hvitkinngjess? gjess får beite i fred i friområder gjess ble tvunget til å beite i mer marginale habitater kroppskondisjonen til gjessene som ble jaget blir dårligere reduksjon i hekkesuksess på grunn av dårligere kondisjon gjess har mindre beiteareal på Herøy og må finne alternativer 14. Takksigelser Resultatene som er oppsummert i dette dokumentet er basert på bearbieding av feltdata både fra Herøy og fra andre områder benyttet av hvitkinngås. Mye av datainnsamlingen er finansiert av Fylkesmannen i Nordland (miljøvernavdelingen). Mange av resultatene presentert er hentet fra analysene gjort ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er flere som må takkes for at de har bidratt med opplysninger fra feltarbeid eller hjulpet med transport o.l. under feltarbeid blant annet følgende: Johan Antonsen, Johnny Bakken, Espen Bergersen, Thomas Bjugn, Hugh Boyd, Per A. Bjørkly, Terje Bø, Tor Bønes, Thomas Carlsen, Vidar Carlsen, Espen Dahl, Kornelius Dahl, Arild Espelien, Kirstin Fangel, Arne Follestad, Rolf J. Forsmo, Odd and Anne-Lise Gjengaar, Arild Grønbech, Bård Grønbech, Halvdan Hansen, Johan Hansen, Lise Hatten, Jørn Høberg, Helge Holand, Kjell Isaksen, Åge Iversen, Helge Lenning, Magne Lenning, Jesper Madsen, Carl Mitchell, Frode Nilsen, Atle Ivar Olsen, Cecilia Olsen, Steinar Olsen, Tore Oppdal, Olaf Paulsen, Kjetil Pedersen, Marina Polugod, Bjørn Røsshag, John Stenersen, Ingunn Tombre, og Trond Zahl. Larry Griffin hos Wildfowl & Wetlands Trust i Storbritannia og Maarten J.J.E. Loonen hos Universitetet i Gröningen i Nederland bidro med tilleggsdata om ringmerkede hvitkinngjess som ble benyttet i forbindlese med ulike analyser. En stor takk til alle disse personer og en beklagelse hvis noen navnet kan ha blitt glemt. 18

20 15. Litteratur Black, J.M., Deerenberg, C. & Owen, M Foraging behaviour and site selection of Barnacle geese Branta leucopsis in a traditional and newly colonised spring staging habitat. Ardea 79: Direktoratet for naturforvaltning Handlingspaln for forvaltning av gjess. DN-rapport sider. Dyrhaug, M Gjødsling av gamle naturbeiter i beiteområder for gås og sau. Norden 4/2004: Fylkesmannen i Nordland Lokal forvaltningsplan for kvitkinngås på Sør-Herøy og Tenna. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdlingen. 35 sider. Griffin, L Latest results from monitoring of Svalbard Barnacle geese. Goose News 3: 9. The Wildfowl & Wetlands Trust, Slimbridge, UK. Gullestad, N., Owen, M. & Nugent, M.J Numbers and distribution of Barnacle geese Branta leucopsis on Norwegian staging islands and the importnace of the staging area to the Svalbard population. Norsk Polarinstitutt Skrifter. 181: Owen, M Abdominal profile a condition index for wild geese in the field. Journal of Wildlife Management 29: Patterson, I.J. & Fuchs, R.M.E Possibilities for waterfowl reserves from changing land-use practices. Sider in: van Roomen, M., & Madsen, J. Waterfowl and agriculture: review and future perspective of the crop damage conflict in Europe. IWRB Special Publication nr. 21. Patterson, I.J. & Fuchs, R.M.E The use of nitrogen fertilizer on alternative grassland feeding refuges for pink-footed geese in spring. Journal of Applied Ecology 38: Prop, J. & Black, J.M Food intake, body reserves and reproductive success of Barnacle geese Branta leucopsis staging in different habitats. s i: Mehlum, F., Black, J.M., & Madsen, j. (red.). Research on Arctic Geese. Proceedings of the Svalbard Goose Symposium, Oslo, Norway September Norsk Polarinstitutt Skrifter 200. Shimmings, P Observations of Barnacle geese in Helgeland during May 1996 (Observasjoner av kvitkinngås på Helgeland i mai 1996). Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 8 sider. Shimmings, P Gåseregistrering i Alstahaug kommune 2001 (med tilleggsopplysninger fra 1999 & 2000). Rapport til Alstahaug kommune. 36 sider. Shimmings, P Hvitkinngås bestandsutvikling, trekkmønster og rasteplasser hos Svalbard-bestanden. Ottar 239: Shimmings, P Spring staging by Barnacle geese Branta leucopsis, and the effects of a management plan in the Herøy district in Nordland, Norway. Report to Direktoratet for naturforvaltning. 64 sider. Shimmings, P Changes in the status of Barnacle geese at spring staging areas in Norway. Goose News 3: 4-5. The Wildfowl & Wetlands Trust, Slimbridge, UK. Shimmings, P Kan det gjenskapes egnede habitater for gjess i utmarksbeite? Erfaringer fra et prosjekt på Helgeland. Planteforsk Tjøtta Fagsenter. 53 sider. Shimmings, P., Choudhury, S., Owen, M. & Black, J.M Wintering Barnacle geese on the Solway Firth. Report to Scottish Natural Heritage on the season. The Wildfowl & Wetlands Trust, Slimbridge. 36 sider & 1 vedlegg. Shimmings, P. & Hatten, L Observations of Barnacle geese in Helgeland during May Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 9 sider. Shimmings, P. & Isaksen, K Results of fieldwork on spring-staging Barnacle geese Branta leucopsis on the Norwegian coast spring Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 62 sider. Shimmings, P. & Isaksen, K Results of fieldwork on spring-staging Barnacle geese Branta leucopsis on the Norwegian coast in Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 32 sider. 19

21 Shimmings, P. & Isaksen, K Results of fieldwork on Barnacle geese Branta leucopsis during the spring migration along the Norwegian coast in spring Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen and Herøy kommune, Nordland. Shimmings, P., Isaksen, K., Griffin, L. & Loonen, M.J.J.E Do Barnacle geese Branta leucopsis from different breeding areas have different migration strategies? Poster to Goose 2002 Conference, Coto Donana, Spain, desember Vickery, J.A. & Summers, R.W Cost-effectiveness of scaring brent geese Branta b. bernicla from fields of arable crops by a human bird scarer. Crop Protection 11: