Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland"

Transkript

1 Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland Paul Shimmings Februar 2005

2 INNHOLD 1. Forord Innledning Utviklingen i Svalbard-bestanden av hvitkinngås, og utbredelsen på vårtrekk langs norskekysten Etablering av friområder, nydyrking og gjødsling Skremmetiltak brukt på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy Virkning av skremmetiltakene med hensyn til landbruksinteresser Virkning av skremmetiltakene med hensyn til hvitkinngjess... 8 Fysisk jaging... 8 Bruk av signalpenn eller signalpistol... 8 Avfyring av løsskudd... 8 Bruk av fargete bånd... 8 Gasskanoner... 9 Tøymenn, ballonger osv Antall gjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy Effekter av tiltakene på utbredelsesmønster Effekt av forvaltningsplanen på opphold, kroppskondisjon og hekkesuksess Effekt av gjødsling Diskusjon Oppsummering av vurderingen av forvaltningsplan for hvitkinngås på Tenna og Sør- Herøy Takksigelser Litteratur Forsidebilde: Hvitkinngjess på innmark på Herøy. Paul Shimmings 1

3 1. Forord Mye av informasjonen i denne rapporten er hentet fra upubliserte rapporter fra feltarbeid finansiert av Herøy kommune og av Fylkesmannen i Nordlands miljøvernavdelingen i perioden (Shimmings & Hatten 1997, 1998, Shimmings & Isaksen 1999, 2000, 2001, 2002). Mesteparten av opplysninger som er presentert her er hentet fra Shimmings 2003, og oversatt fra den opprinnelig engelsk teksten. I tillegg er enkelte av resultatene fra feltarbeid i 2003 og 2004 også tatt med (Shimmings & Isaksen 2003, 2005), samt enkelte resultater fra nyere populærvitenskapelige artikkeler. 2. Innledning Gåseskader på Herøy er knyttet til både grågås Anser anser og hvitkinngås Branta leucopsis. På grunn av økning i antall rastende hvitkinngjess på Tenna og Sør-Herøy og avlingsgtap forårsaket av gjess ble det satt i gang en forvaltningsplan for hvitkinngjess i 1996 (Fylkesmannnen i Nordland 1996). Hvitkinngjess raster langs norskekysten i april og mai, og det er i denne perioden at arten kommer i konflikt med jordbruksinteresser på Herøy. I tillegg til tapt avling var det rapportert om beitekonkurranse mellom sau / lam og gjess på våren, der hvitkinnngjess hadde forsynt seg av gresset før husdyrene ble sluppet ut. Dette medfører til at enkelte bønder må vente med å slippe sau med lam ut på beite på våren. Flere grunneiere har sagt at de måtte vente 3 uker før de slipper ut dyrene i de områder som er mest beitet av gjess. Forvaltningsplanen foreslo flere mulige tiltak rettet mot å redusere beiteskader forårsaket av hvitkinngjess. Av flere alternativer som ble foreslått (Tabell 1) er det i denne rapporten lagt vekt på undersøkelser rundt etablering av friområder og om hvordan skremmetiltak påvirker hvitkinngjess. Tabell 1. Prioritert tiltak i forvaltningsplanen for hvitkinngjess på Tenna og Sør-Herøy og en oppsummering av tiltak som er utprøvd i perioden Type tiltak Status pr. våren 2004 Friområder Friområder er opprettet Etablering av nye beiteområder En rekke nye beitearealer er etablert Nydyrking Nydyrking enkelte plasser på Sør-Herøy Evaluering og oppfølging Data innsamlet hver vår Miljø- og ressursplan Ikke laget av alle grunneiere Det er viktig at en slik plan skal kunne fungere både for selve gjessene og for brukere (bønder). I denne evaluering ser man på begge disse forholdene. Overvåking av utviklingen i antall hvitkinngjess som raster i Herøy kommune på våren har foregått siden midten av 1980-tallet. Feltarbeid er utført med ulike formål av flere institusjoner / personer. Datainnsamlingen som gir grunnlag til å kunne vurdere effekter av forvaltningsplanen for hvitkinngjess på Herøy er foretatt av blant annet The Wildfowl & Wetlands Trust (WWT), Fylkesmannen i Nordland miljøvernavdelingen, Norsk Institutt for naturforvaltning (NINA) og Herøy kommune. 2

4 Utviklingen i Svalbard-bestanden av hvitkinngås, og utbredelsen på vårtrekk langs norskekysten Bestanden av hvitkinngås på Svalbard har økt betraktelig de seinere år (Figur 1), takket være fredning både i overvintringsområder i Storbritannia, i Norge og på Svalbard. Etablering av naturreservater og skjøtsel av områder for gjess har også bidratt til å øke overlevelse hos gjessene. Foreløpige bestandsestimat vinteren var på ca individer (Griffin 2004) antall år Figur 1. Utviklingen hos Svalbard-bestanden av hvitkinngås Basert på Shimmings 2002 med oppdateringer. Data fra Wildfowl & Wetlands Trust. 4. Etablering av friområder, nydyrking og gjødsling Som et ledd i forvaltningsplan er det etablert både fri- og skremmeområder for gjess på Tenna og Sør-Herøy (Figur 2). Gjessene får beite i fred i friområder, men blir jaget vekk andre plasser, eller forhindret i å kunne beite i skremmeområde der det er benyttet ulike type skremmetiltak. Det er dyrket noen områder på Tenna og Sør-Herøy som tidligere var myr. Det er de bønder som mener de får mest plager med hvitkinngås som har fått tilskudd til nydyrkingen. Hvitkinngjess ble skremt fra de nydyrkete områder som brukes kun til husdyrbeite eller fôrproduksjon, selv i de nydyrkede deler som ligger innenfor grensen for friområdet. Det er gjødslet flere plasser både på Tenna og Sør-Herøy med mål å kunne forbedre kvaliteten på beite. Gjødsling foregår i utmark i områder med strandvegetasjon. 3

5 Figur 2. Kart over fri- og skremmeområder på Tenna og Herøy (Kilde: Fylkesmannen i Nordland 1996). Legg merke til at det er noe små justeringer på grensen på Sør-Herøy. 4

6 5. Skremmetiltak brukt på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy For at forvaltningsplanen skulle kunne fungere var det viktig å definere hvilke områder hvor gjess får beite i fred (friområder) og hvor de kan ble jaget vekk (skremmeområder). En rekke tiltak har vært benyttet for å skremme gjess, både aktive og passive metoder. Aktive tiltak tatt i bruk under forvaltningspaln for hvitkinngås på Herøy inkluderer: fysisk jaging av gjess fra skremmeområder bruk av signalpenn eller signalpistol avfyring av løsskudd Av passive tiltak er følgende benyttet på Herøy: bruk av fargete plastbånd spent over dyrket mark som forhindrer gjess i å lande bruk av gasskanoner bruk av tøymenn e.l. bruk av ballonger festet på stolper (brukt kun ved veldig få tilfeller) For å kunne vurdere effekten av forvaltningsplanen for hvitkinngås ble det benyttet data om følgende: tellinger av hvitkinngjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy, både før og etter at tiltakene ble satt i gang kartlegging av hvor gjessene befant seg og om flokkene var i fri- eller skremmeområder tellinger av tettheten av hvitkinngås-ekskrement i områder med eller uten skremmetiltak for å kunne se om tiltaket fungerer eller ikke direkte observasjoner på hvordan gjessene reagerte til ulike former for forstyrrelser (både bevisst og ubevisst skremming fra både mennesker og andre fugler eller dyr) avlesning av fargeringer på individer for å se om disse var stedfast eller om de flyttet til nye områder. data fra et nettverk av observatører ved andre rasteplasser for hvitkinngjess både på Helgeland og andre steder langs norskekysten data om hekkesuksess hos ringmerkede hvitkinngjess som benytter Tenna, Sør-Herøy og/eller Nord-Herøy på vårtrekk. 5

7 6. Virkning av skremmetiltakene med hensyn til landbruksinteresser For å kunne si noe om hvordan forvaltningsplanen for hvitkinngjess har vært effektiv i å redusere problemer for landbruk er det viktig å kunne gi svar på følgende spørmål: har antall gås i området gått ned? er det mindre beitepress på dyrket mark? bruker hvitkinngås friområdene? blir problemet løst på Herøy? Antall hvitkinngås på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy har gått ned siden forvaltningsplanen ble satt i gang i 1996 (se kapitell 8). Men selv om antallet ha gått ned betyr ikke dette nødvendigvis at beitepress på innmark har blitt redusert. Siden all (eller så godt som all) innmark ligger innenfor skremmeområder er det viktig å vite om det er mindre gjess i skremmeområdene og en tilsvarende økning i bruk av friområdene. Det er blitt mindre press på dyrket mark fordi skremmetiltak hindrer at gjessene beiter på innmark (eller iallefall at de ikke samler seg i så store flokker som tidligere). Dessuten er fuglene mer spredt slik at flokkstørrelse har blitt mindre (Figur 3) Figur 3. Gjennomsnitts-flokkstørrelse på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy på våren Kilde: Shimmings Gjessene bruker friområder i større grad enn de brukte de samme sonene før de ble inndelt i fri- og skremmeområder. (Figur 4). Etter 1996 er det observert en økning i andelen av hvitkinngjess som bruker friområder på Herøy. Disse områder var brukt som beite ca. 60% av tiden (bergenet som antall gåsedager ) i perioden før 1996, men en økning til ca. 80% av tiden etter Det er i friområde at gåsa får beite i fred, og gjessene lærer seg hvor det er trygt å være. Det må også nevnes at så godt som alle hvitkinngjess som beiter på Nord-Herøy nå beiter kun på Kvikkleirøyan. Kvikkleirøyan består av mye strandengvegetasjon, og er dessuten vernet som landskapsvernområde med plantefredning. Så lenge som skremmetiltak er på plass på 6

8 dyrket mark og så lenge Kvikkleirøyan ble beitet for å gjøre området mest mulig attraktivt som gåsebeite kommer ikke fuglene i konflikt med landbruk på Nord-Herøy % år Figur 4. Andel (%) av hvitkinngjess i friområde (grått) i perioden Områdene ble delt opp i fri- og skremmeområder for gjess i Kilde: Shimmings Opprettelse av friområder og skremmeområder for hvitkinngjess på Herøy fungerer i den grad at gjessene benytter friområder mer enn skremmeområder. Mye tyder på at friområdene ikke er tilstrekkelig for gjessene, enten at det er for lite areal eller at kvaliteten er dårlig, eller en kombinasjon. Blant annet har en del gjess flyttet fra Tenna og Sør-Herøy, både til nye områder innenfor kommunegrense og til områder lenger nord. På mange måter er problemet delvis løst for bønder på Helgeland idet det er mindre beitepress på dyrka mark, men på den andre side så er problemet blitt flyttet til andre områder og andre kommuner. Når det gjelder ulike skremmemetoder som er tatt i bruk på Herøy så er det fordeler og ulemper med alle de ulike tiltakene. Det virker som aktive metoder fungerer best hvis målet er å flytte flokker med beitende gjess fra et område til et annet. Aktive metoder har et overaskelsesmoment. Passive metoder fungerer til en viss grad men gjessene venner seg ofte til disse tiltakene. På sikt er det viktig å endre de metoder som er benyttet hvis det viser seg at gjessene har begynt å akseptere passiv skremmetiltak. 7

9 7. Virkning av skremmetiltakene med hensyn til hvitkinngjess Fysisk jaging Fysisk jaging er effektiv for å kunne flytte gjess fra der disse er uønsket (dvs.innenfor skremmeområdet )til der de får beite i fred (dvs. friområdet). Det er et overraskelsesmoment fordi gjessene ikke vet hvor eller når en person dukker opp for å jage dem. Normalt gir ikke personen seg før alle gjess (eller en stor andel av flokken) har flyttet seg til steder der de gjør mindre skader. Bruk av signalpenn eller signalpistol Hver gang at denne metoden er blitt brukt har den vært effektiv i å skremme alle gjess fra området (Shimmings 2003). Avfyring av løsskudd Når det ble avfyrte løsskudd flyttet ikke gjessene så veldig langt unna kilden (Shimmings 2003). Det kan hende at denne metoden var mest effektivt når det ble halvmørkt midt på natta, men det er vanskelig å observere effekten i dårlig lys. Bruk av fargete bånd Fargete bånd som ble spent mellom gjerdestolper slik at den forhindret gjess i å lande på jordene er det mest benyttede tiltak på Herøy. Effekten på bånd ble målt ved å telle tetthet med ekskrement i ruter på 4m 2 både på steder med og uten bånd. Det ble notert mye mindre ekskrement i områder der bånd ble benyttet enn på jorder eller delen av et jorde der det ikke var bånd (Figur 5). 6 5 n = 208 ekskrement pr. m n = med bånd uten bånd Figur 5. Tettheten med hvitkinngås-ekskrement i områder med og uten skremmebånd (Kilde: Shimmings 2003). 8

10 Selv bånd har ikke vist seg til å alltid skremme hvitkinngjess. Det ser ut som gjessene etter hvert har lærte seg at det ikke er så farlig, og enkelte fugler beiter under områder som er sperret av med bånd. Tettheten på strimler med bånd er antakelig avgjørende for om gjessene klarer å lande på et jorde for så å gå inn under båndet. Hvis båndet er satt opp med liten avstand mellom strimlene hindrer det at gjessene beiter under båndet. I de først årene etter at bånd ble satt opp på Herøy var det større forskjell mellom tetthet med ekskrementer i områder med eller uten bånd enn i de seinere år (Figur 6). Dette indikerer også at hvitkinngjess har blitt vant til båndet. 16 tetthet gåseekskrement år med bånd uten bånd Figur 6. Tetthet med hvitkinngås-ekskrement (m 2 ) for områder med og uten skremmebånd på Tenna og Sør-Herøy Kilde: Shimmings Gasskanoner Flere gasskanoner er blitt plassert på ulike steder på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy. Observasjoner av effekten av gasskanoner på Herøy har vist at antall gåseekskrement øker med økende distanse fra munningen på kanonen intil en viss avstand da kanonene hadde mindre effekt. Dette indikerer at hvitkinngås var redd for å gå altfor nær selve apparatet. Gasskanoner er effektiv til en viss grad, men er blant de tiltakene som gjessene fort venner seg til. Gasskanoner har vært mye brukt i overvintringsområdet i Skottland der gjessene er observert å beite tett inntil (og til og med under!) munningen til apparatet (Shimmings m.fl og upublisert). Også i Norge er det observert grågjess Anser anser som har beitet tett inntil en gasskanon (Shimmings 2001). Bruk av gasskanoner har kun en begrenset effekt på hvitkinngjess på Herøy, i likhet med erfaringer fra gasskanoner hos andre gåsearter. 9

11 Tøymenn, ballonger osv. Det har vært vanskelig å kunne vurdere effekten av tøymenn på hvitkinngjess på Tenna og Herøy. Metoden er lite brukt, og oftest sammen med andre skremmetiltak slik at det har vært umulig å kunne vurdere effekten av tøymennene alene. Likevel er det en del direkte observasjoner som antyder at denne metoden fungerer best når tøymannen flyttes litt. Det er også antydet at tøymenn med armer og bein som beveger seg (f.eks.når det blåser) er mer effektiv enn statiske versjoner (Shimmings 2003). Ballonger fylte med heliumgass og festet med tau til stolper for å skremme gjess er brukt så lite på Herøy at effekten av slike ikke lar seg vurdere. Tiltaket er kun utprøvd en gang på Tenna og da såpass seint i sesongen at det ikke var mulig å kunne vurdere om tiltaket fungerte eller ikke. 8. Antall gjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy Maksimumstall av rastende hvitkinngjess har vært mindre etter forvaltningsplan kom i gang i 1996, enn før 1996 (Figur 7) Figur 7. Maksimumstall av rastende hvitkinngjess på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy (kilde: Shimmings & Isaksen 2005). Den største nedgangen i antall gjess i område Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy etter forvaltningsplanen ble satt i gang våren 1996 har vært på øya Tenna. På Tenna har maksimumstallet gått ned fra litt under 1600 individer før 1996 til kun 800 individer i perioden (Shimmings 2003). Dette tilsvarer en nedgang på hele 50% av det antall hvitkinngjess som tidligere rastet på øya. Det er på Tenna at skremmeaktivitet har vært mest intens (Shimmings & Isaksen 2005). Antall hvitkinngjess på Sør-Herøy gikk også ned etter at forvaltningsplanen kom i gang i 1996, men det var ikke en så markant nedgang på Sør-Herøy som det var på Tenna (Shimmings 2003). De første flokker med hvitkinngås ble observert på Nord-Herøy i 1996 (Shimmings 1996). Avlesninger av fotringer på disse individer (Shimmings & Hatten 1997, 1998) viste at disse var individer som tidligere hadde beitet både på Tenna og på Sør-Herøy. Antall på Nord- 10

12 Herøy har økt siden 1996, men ser ut til å ha stabiliserte seg på rundt individer (Shimmings 2003, Shimmings & Isaksen 2003). 9. Effekter av tiltakene på utbredelsesmønster Flere hvitkinngjess i Svalbard-bestanden er merket med fargede fotringer, som har en 2- eller 3-sifret kode som kan avleses i felt på avstander av inntil 250 meter ved hjelp av teleskop med 60x forstørrelse. Det er estimert at 10% av fuglene i bestanden hadde ring i 2004 (Griffin 2004). Ringavlesninger i felt kan gi verdifulle informasjon om et individs bevegelser og om den er trofast til en rastelokalitet eller ikke. Som nevnt tidligere har gjess som tidligere beitet på Tenna og Sør-Herøy flyttet seg til Nord- Herøy etter at forvaltningsplanen kom i gang. Flere ringmerkede individer er observert på Nord-Herøy for første gang etter at skremmeaktivitet ble intensivert. Ringavlesninger har også vist at gjessene har flyttet seg til andre områder som ligger lenger nord for Herøy, og helt til de nye rasteplasser i Vesterålen. Ringavlesninger viser både forflytninger fra Herøy i løpet av samme sesong og mellom sesonger. Det er noen få lokaliteter nord for Herøy der det er observert en økning i antall ringmerkede gjess som tidligere beitet på Herøy. Dette inkluderer Vandve i Dønna kommune (Shimmings & Isaksen 2002, 2003), Selvær i Træna kommune (Shimmings & Isaksen 2002, 2003) og Vesterålen (Figur 8). antall nye individer år først sett i Vesterålen Figur 8. Året at ringmerkede individer som tidligere ble sett kun på Herøy flyttet til rasteplasser i Vesterålen. Kilde: Shimmings Dette skiftet til nye områder nord for de tradisjonelle områder på Helgeland er også gjenspeilet i endringer i antall gjess på tellelokaliteter både nord for og sør for Herøy (Tabell 2). Det er på lokaliteter i nord at man ser den største økning i antall gjess som raster på vårtrekk. Hvorvidt dette er som følge av skremming alene eller et generell endring for hele bestanden til rasteplasser lenger nord enn på Helgeland er bare spekulasjon. Svalbardbestanden av hvitkinngjess har økt i samme perioden og en økning i antall gjess også medfører at disse må finne nye beiteområder. 11

13 Selve skremmingen kan være årsak til at enkelte hvitkinngjess har flyttet seg til nye beiteområder nord for Herøy siden gåsa ikke får beite i fred og også fordi bæreevnen i friområder for gjess er nådd slik at gjessene har vært nødt til å finne alternative beiteområder. Tabell 2. Trenden i endringer i antall hvitkinngås om våren på lokaliteter nord for Herøy kommune, i selve Herøy kommune eller sør for Herøy kommune siden forvaltningsplannen kom i gang i Kilde: Shimmings antall lokaliteter antall lokaliteter med en økning i antall hvitkinngjess antall lokaliteter uten en endring i antall hvitkinngjess antall lokaliteter med en nedgang i antall hvitkinngjess antall lokaliteter der endringen i antall hvitkinngjess var utydelig nord for Herøy kommune Herøy kommune sør for Herøy kommune Hvis man ser på Vesterålen, et område med godt datagrunnlag så har det vært en reell økning i antall hvitkinngjess på vårtrekk (Figur 9). Både i 2001 og 2002 var det eksepsjonelt mye hvitkinngjess på Andøya, og det ble også sett flere nye Herøy-gjess i disse to årene Figur 9. Maksimumstall av rastende hvitkinngjess på Andøya i Vesterålen (kilde: Shimmings & Isaksen 2005). 12

14 10. Effekt av forvaltningsplanen på opphold, kroppskondisjon og hekkesuksess Antall dager som hvitkinngjess oppholder seg i et område er beregnet som intervallet mellom datoen der 50% av gjessene har ankommet og datoen der 50% av gjessene har reist videre (Gullestad et al. 1984). Antall dager gjessene oppholdt seg på Tenna og Herøy har økt siden I perioden var intervalet 7 9 dager, men etter 1996 har dette økt til dager (Shimmings 2003). Lengre oppholdstid kan skyldes at gjessene bruker lengre tid for å bygge opp kroppsreserver når de blir forstyrret på innmark, eller ikke får tilgang til det beste beite. For å kunne se på effekter av skremmeaktivitet på gjessene kan man se på kroppskondisjon hos gjess i felt. Det er enkelt å måle kondisjonen hos gjess ved å notere den såkalte bukprofil (eller abdominal profil) etter metodikken beskrevet av Owen (1981). I perioden har gjennomsnitlig bukprofil for gjess rett før avreise gått ned (Figur 10). Gjessene har ikke blitt i så god kondisjon før det reise videre i de seinere år. Dette kan påvirke hekkesuksess til de enkelte individene siden gjess i bedre kondisjon er forventet å få bedre hekkesuksess (Black m.fl. 1991). Gjessene har siden forvaltningsplanen ble satt i gang beitet mest i friområder. Friområder består hovedsakelig av beiteenger og strandenger. På disse habitater øker ikke fettreserver hos gjessene så mye som på dyrket mark. Ulempen med å beite på dyrket mark er at gjessene får en økning i mengden med fett, men mindre mengder med proteiner sammenlignet med når de beiter i de tradisjonelle engene og strandenger (Prop & Black 1998). 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Figur 10. Gjennomsnitlig bukprofil for hvitkinngjess rett før avreise Data fra 15. mai hvert år er brukt som avlesningsdato. Gjess i bedre kondisjon har høyere profil verdi. 13

15 11. Effekt av gjødsling Flere undersøkelser og forsøk har gitt tydelig resultater på at gjødsling skaper bedre beite for gjess (bl.a. Patterson & Fuchs 1991, 2001, Dyrhaug 2004). To områder i Herøy kommune er gjødslet i forbindelse med forvaltningsplan for hvitkinngjess Svinøya på Sør-Herøy og Langvalen på Tenna. Gjødslingstidspunkt og mengde gjødsel har variert mellom årene avhengig av værforhold. Tellinger av hvitkinngås på Svinøya og Langvalen er brukt til å kunne vurdere effekten av gjødlsing på gåsa. Det var forventet at gjødsling skulle medfører en bedring i beitekvaliteten og dermed en økning i antall hvitkinngjess som beitet på Svinøya og Langvalen. For begge plasser har antall hvitkinngjess faktisk gått gradvis nedover siden områdene ble gjødslet (Figur 11). Både Svinøya og Langvalen er innenfor friområder for hvitkinngjess. Det er lite forstyrrelse på gjess som beiter i disse to områder, så forstyrrelse er ikke en grunn til at antallet har gått ned. Mulige grunner til at disse to områder er mindre attraktive for hvitkinngjess er blant annet: feil type gjødsel feil gjødslingstidspunkt beiteforhold andre steder er så mye bedre at Svinøya og Langvalen er lite attraktive som gåsebeite % av høyeste telling % Svinøya % Langvalen Figur 11. Høyeste telling av hvitkinngjess i to gjødslet områder Tellingen er som prosentandel av den høyeste gåsetelling i denne sesongen. Kilde: Shimmings

16 12. Diskusjon Hvordan kan man oppsummere effekter av forvaltningsplanen for hvitkinngjess i Herøy kommune, både fra et landbruksperspektiv og gjessenes perspektiv? Generelt virker det som om grunneiere i Herøy er mer fornøyd med situasjonen nå enn de var før forvaltningsplanen ble satt i gang. Mange grunneiere mener at planen bør være fleksibel nok for å kunne ta hensyn til endringer i antall gjess og i beitemønsteret til gjessene. Siden forvaltningsplanen ble satt i gang i 1996 har det vært en reduksjon både i prosentandel av maksimumsantall rastende hvitkinngjess og en reduksjon i antall gåsedager innenfor skremmeområder for gjess på Tenna og Sør-Herøy. Gjessene benytter muligheten til å beite på innmark hvis det ikke er satt opp skremmetiltak eller hvis det ikke foregår fysiske jaging av beitende flokker med hvitkinngjess (Shimmings 2003, Shimmings & Isaksen 2005). Skal man først skremme gjess fra et område innenfor skremmeområde er det viktig å fortsette gjennom hele sesongen. Det er viktig at man endrer skremmetiltak når gjessene begynner å venne seg til tiltaket (Direktoratet for naturforvaltning 1996). Skremmetiltak kommer kun til å fungere hvis det er etablert friområder der gjessene får beite i fred (Vickery & Summers 1992). Ellers ble problemet med beiteskader flyttet fram og tilbake mellom naboene. Friområder bør være av bra nok kvalitet for å kunne dekke behovene til gjessene, og være et stort nok areal slik at bæreevnen er stor nok. Observasjoner tyder på at friområder for hvitkinngjess på Herøy ikke er stor nok eller av god nok kvalitet slik at gjessene har vært nødt til å finne alternative beiteområder både innenfor og nord for Herøy kommune. Dette fører til en forflytning av problemet og ikke til en løsning. Alle friområder for hvitkinngjess består utelukkende av mer marginale habitater enn på dyrket mark (strandeng, sauebeite osv.). Habitatkvaliteten i friområder i Herøy er dermed dårligere enn kvaliteten i skremmeområder slik at gjessene har vansker med å få tilgang til de beste beiteområder. Muligens burde enkelte jorder innenfor det nåværende skremmeområder for gjess inngå som en del av friområdene. Det er viktig at man ikke driver aktive skremming tett inn til friområder, siden dette kan medfører at gjessene også blir skremt fra områder der de egentlig skulle beite i fred. Dette kan føre til at gjessene til og med flytter seg til jorder innenfor skremmeområde og skaper unødige konflikter (blant annet mellom nabogrunneiere). Det er ingen begrensninger på turgåing innenfor friområde for gjess i Herøy, men dette kunne være et aktuelt tiltak for å redusere unødig forstyrrelse av beitende flokker med gjess. Dessverre er det observert flere tilfeller der gjess ble skremt i friområder. Hele 16% av alle tilfeller der mennesker forstyrret beitende flokker med vilje var innenfor friområder (Shimmings 2003). Hvis gjessene ble presset for mye kan det hende at de ikke lenger føler seg trygg i selve friområdene og dermed flytter seg til andre beiteområder. Dette kan føre til en økning i konflikten både lokalt og over kommunegrensen. 15

17 For å få en vellykket etablering av friområder for gjess er det viktig at slike områder ligger innenfor artens normale utbredelse. Det kan være vanskelig å lokke gjess til et område hvis arten ikke bruker området fra før (Shimmings 2005). Det er viktig at planen følges opp av forvaltningen for å kunne se på effekter av planen både på landbruk og på gåsa. På den måten kan man gjøre nødvendig endringer i tiltakene hvis det viser seg at ting ikke fungerer som det skal. I Herøy har det foregått kartlegging av beitende flokker både før og etter forvaltningsplanen ble satt i gang. Vellykket forvaltning av beiteområder for hvitkinngjess er komplisert. Forvaltningsplaner for gjess må være fleksible nok til å kunne justeres med gjessenes endringer i arealbruk. Erfaringer fra feltarbeid på Herøy kan brukes hvis andre kommuner skal sette i gang forvaltningsplaner for (hvitkinn)gjess. Det er problemer assosiert med skremming, og det finnes andre alternative tiltak som for eksempel kompensasjon for avlingstap eller dyrking av områder spesielt for gjess. Siden individer fra kolonier lenger nord på Svalbard er mer hyppige på rasteplasser lenger nord på norskekysten (Shimmings m.fl. 2002), så kan forvaltningsplaner for hvitkinngjess påvirke fugler fra enkelte hekkeområder mer enn andre. Hvis skremsel fortsatt skal brukes som verktøy til å manipulere fordelingsmønster hos hvitkinngjessene på Herøy bør skremselen effektiviseres. Det er viktig at gjessene alltid har alternative beiteområder (dvs. friområder). Passive skremselsmetoder bør flyttes med jevne mellomrom, og før gjessene blir vant til dem. Det er også viktig at jagingen fortsetter selv i dårlig vær! Skremmebånd bør aldri brukes i nærheten av gjessenes overnattingsplasser. Gjessene opplever disse plassene som trygge, og blir vant til båndene der. Avstanden mellom rader med bånd må være slik at det blir vanskelig for gjessene å lande på jordet. Andre metoder som ikke har blitt utprøvd i perioden inkluderer bruk av hunder til å jage beitende gåseflokker, elektriske gjerder, og roterende lys. 16

18 13. Oppsummering av vurderingen av forvaltningsplan for hvitkinngås på Tenna og Sør-Herøy Effekten av de ulike tiltakene som er utprøvd på Tenna, Sør-Herøy og Nord-Herøy er oppsummert i Tabell 3. Legg merke til at tabellen er kun en oppsummering av effektene av tiltakene benyttet i Herøy kommune for å redusere skadeomfang forårsaket av hvitkinngås. Tiltakene kan muligens ha andre effekter på andre lokaliteter og hos andre gåsearter. Når gjessene venner seg til skrememtiltak er det viktig at tiltaket endres, flyttes eller brukes i kombinasjon med andre tiltak så fort som mulig. Tabell 3. Effekt av ulike tiltak utprøvd i forbindelse med forvaltningen av hvitkinngjess i Herøy kommune. Tiltak Effekt Kommentarer Fysisk jaging Signal penn / pistol Avfyring av løsskudd Bruk av fargete bånd Gasskanoner Tøymenn, balonger osv. Gjødsling av friområder Effektivt siden gjess flytter seg, men må kombineres med friområder for gjess Effektivt siden gjess flytter seg, men ofte kan flokker som ikke skaper problemer ble skremt opp samtidig Effektivt siden gjess flytter seg, men ofte kan flokker som ikke skaper problemer ble skremt opp Hindrer at hvitkinngjess lander i området Gjess kan værer skremt av lyden fra kanonen, men venner seg fort til den Lite effektivt, bor flyttes og brukes i kombinasjon med andre type tiltak Forbedrer beiteforhold enten gjess og også til husdyrbeite etter at gjessene har reist Uten at det er etablert friområder blir problemet forskjøvet til naboen Gjessene blir ofte veldig urolig en god stund etterpå. Dette inkluderer fugler i friområder Gjessene blir ofte veldig urolig en god stund etterpå. Dette inkluderer fugler i friområder Gjessene vennerseg til plastbånd etter hvert. Det må være lite avstand mellom radene med bånd hvis tiltaket skal fungere på best mulig måte Lite kosteffektivt siden gjessene blir vant til kanonen etter hvert. Gjessene venner seg fort til tiltaket Det er viktig å finne fram til riktig type gjødsel og riktig tidspunkt til gjødsling. Det bor ikke gjødsles i naturenger. For å kunne vurdere om tiltakene på Herøy har fungert etter hensikten må man se både på hva som har skjedd med hensyn til både landbruksinteresser og hos gjessene. Det at gjessene i større grad bruker friområder, at de beiter mindre på dyrka mark, at det har vært en nedgang i antall gjess i området og at flokkene er mer spredt i mindre flokker anses som positive for landbruk (Boks 1). Det er en fordel at gjessene får friområder der de kan beite i fred, men det er ulemper for fuglene i at de må beite i dårligere habitater. Jagingen fører til at de ikke oppnår så god kroppskondisjon og dermed får dårligere hekkesuksess på Svalbard (Boks 2). 17

19 Boks 1. Fungerer forvaltningsplanen for hvitkinngås på Herøy med hensyn til landbruksinteresser? økt bruk av friområder mindre antall hvitkinngjess på dyrka mark nedgang i antall hvitkinngjess på Tenna og Sør-Herøy flokkstørrelsen er blitt mindre i området problemet flytter seg til nye områder Boks 2. Fungerer forvaltningsplanen for hvitkinngås på Herøy med hensyn på selve hvitkinngjess? gjess får beite i fred i friområder gjess ble tvunget til å beite i mer marginale habitater kroppskondisjonen til gjessene som ble jaget blir dårligere reduksjon i hekkesuksess på grunn av dårligere kondisjon gjess har mindre beiteareal på Herøy og må finne alternativer 14. Takksigelser Resultatene som er oppsummert i dette dokumentet er basert på bearbieding av feltdata både fra Herøy og fra andre områder benyttet av hvitkinngås. Mye av datainnsamlingen er finansiert av Fylkesmannen i Nordland (miljøvernavdelingen). Mange av resultatene presentert er hentet fra analysene gjort ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er flere som må takkes for at de har bidratt med opplysninger fra feltarbeid eller hjulpet med transport o.l. under feltarbeid blant annet følgende: Johan Antonsen, Johnny Bakken, Espen Bergersen, Thomas Bjugn, Hugh Boyd, Per A. Bjørkly, Terje Bø, Tor Bønes, Thomas Carlsen, Vidar Carlsen, Espen Dahl, Kornelius Dahl, Arild Espelien, Kirstin Fangel, Arne Follestad, Rolf J. Forsmo, Odd and Anne-Lise Gjengaar, Arild Grønbech, Bård Grønbech, Halvdan Hansen, Johan Hansen, Lise Hatten, Jørn Høberg, Helge Holand, Kjell Isaksen, Åge Iversen, Helge Lenning, Magne Lenning, Jesper Madsen, Carl Mitchell, Frode Nilsen, Atle Ivar Olsen, Cecilia Olsen, Steinar Olsen, Tore Oppdal, Olaf Paulsen, Kjetil Pedersen, Marina Polugod, Bjørn Røsshag, John Stenersen, Ingunn Tombre, og Trond Zahl. Larry Griffin hos Wildfowl & Wetlands Trust i Storbritannia og Maarten J.J.E. Loonen hos Universitetet i Gröningen i Nederland bidro med tilleggsdata om ringmerkede hvitkinngjess som ble benyttet i forbindlese med ulike analyser. En stor takk til alle disse personer og en beklagelse hvis noen navnet kan ha blitt glemt. 18

20 15. Litteratur Black, J.M., Deerenberg, C. & Owen, M Foraging behaviour and site selection of Barnacle geese Branta leucopsis in a traditional and newly colonised spring staging habitat. Ardea 79: Direktoratet for naturforvaltning Handlingspaln for forvaltning av gjess. DN-rapport sider. Dyrhaug, M Gjødsling av gamle naturbeiter i beiteområder for gås og sau. Norden 4/2004: Fylkesmannen i Nordland Lokal forvaltningsplan for kvitkinngås på Sør-Herøy og Tenna. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdlingen. 35 sider. Griffin, L Latest results from monitoring of Svalbard Barnacle geese. Goose News 3: 9. The Wildfowl & Wetlands Trust, Slimbridge, UK. Gullestad, N., Owen, M. & Nugent, M.J Numbers and distribution of Barnacle geese Branta leucopsis on Norwegian staging islands and the importnace of the staging area to the Svalbard population. Norsk Polarinstitutt Skrifter. 181: Owen, M Abdominal profile a condition index for wild geese in the field. Journal of Wildlife Management 29: Patterson, I.J. & Fuchs, R.M.E Possibilities for waterfowl reserves from changing land-use practices. Sider in: van Roomen, M., & Madsen, J. Waterfowl and agriculture: review and future perspective of the crop damage conflict in Europe. IWRB Special Publication nr. 21. Patterson, I.J. & Fuchs, R.M.E The use of nitrogen fertilizer on alternative grassland feeding refuges for pink-footed geese in spring. Journal of Applied Ecology 38: Prop, J. & Black, J.M Food intake, body reserves and reproductive success of Barnacle geese Branta leucopsis staging in different habitats. s i: Mehlum, F., Black, J.M., & Madsen, j. (red.). Research on Arctic Geese. Proceedings of the Svalbard Goose Symposium, Oslo, Norway September Norsk Polarinstitutt Skrifter 200. Shimmings, P Observations of Barnacle geese in Helgeland during May 1996 (Observasjoner av kvitkinngås på Helgeland i mai 1996). Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 8 sider. Shimmings, P Gåseregistrering i Alstahaug kommune 2001 (med tilleggsopplysninger fra 1999 & 2000). Rapport til Alstahaug kommune. 36 sider. Shimmings, P Hvitkinngås bestandsutvikling, trekkmønster og rasteplasser hos Svalbard-bestanden. Ottar 239: Shimmings, P Spring staging by Barnacle geese Branta leucopsis, and the effects of a management plan in the Herøy district in Nordland, Norway. Report to Direktoratet for naturforvaltning. 64 sider. Shimmings, P Changes in the status of Barnacle geese at spring staging areas in Norway. Goose News 3: 4-5. The Wildfowl & Wetlands Trust, Slimbridge, UK. Shimmings, P Kan det gjenskapes egnede habitater for gjess i utmarksbeite? Erfaringer fra et prosjekt på Helgeland. Planteforsk Tjøtta Fagsenter. 53 sider. Shimmings, P., Choudhury, S., Owen, M. & Black, J.M Wintering Barnacle geese on the Solway Firth. Report to Scottish Natural Heritage on the season. The Wildfowl & Wetlands Trust, Slimbridge. 36 sider & 1 vedlegg. Shimmings, P. & Hatten, L Observations of Barnacle geese in Helgeland during May Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 9 sider. Shimmings, P. & Isaksen, K Results of fieldwork on spring-staging Barnacle geese Branta leucopsis on the Norwegian coast spring Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 62 sider. Shimmings, P. & Isaksen, K Results of fieldwork on spring-staging Barnacle geese Branta leucopsis on the Norwegian coast in Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 32 sider. 19

21 Shimmings, P. & Isaksen, K Results of fieldwork on Barnacle geese Branta leucopsis during the spring migration along the Norwegian coast in spring Report to Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen and Herøy kommune, Nordland. Shimmings, P., Isaksen, K., Griffin, L. & Loonen, M.J.J.E Do Barnacle geese Branta leucopsis from different breeding areas have different migration strategies? Poster to Goose 2002 Conference, Coto Donana, Spain, desember Vickery, J.A. & Summers, R.W Cost-effectiveness of scaring brent geese Branta b. bernicla from fields of arable crops by a human bird scarer. Crop Protection 11:

Hvitkinngås på vårtrekk

Hvitkinngås på vårtrekk Hvitkinngås på vårtrekk 3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind. Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 DØNNA KOMMUNE V/KARSTEN VANG Forsidebilde: Se opp for grågås på Vega, Foto: Helge Larsen INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Trekk av sjøfugler og gjess langs Norskekysten

Trekk av sjøfugler og gjess langs Norskekysten Trekk av sjøfugler og gjess langs Norskekysten Andreas M. Winnem & Paul Shimmings NOF rapport 5-2010 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon: Digitalt dokument (PDF) Forsidebilde:

Detaljer

Kan det gjenskapes egnede habitater for gjess i utmarksbeite?

Kan det gjenskapes egnede habitater for gjess i utmarksbeite? Kan det gjenskapes egnede habitater for gjess i utmarksbeite? Erfaringer fra et prosjekt på Helgeland Paul Shimmings Januar 2005 Sammendrag... 3 Summary...4 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn og prosjektbeskrivelse...

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

Gåsetrekket i Vesterålen og Nord-Trøndelag 2004

Gåsetrekket i Vesterålen og Nord-Trøndelag 2004 840 NINA Oppdragsmelding Gåsetrekket i Vesterålen og Nord-Trøndelag 2004 En evaluering av effekter av iverksatte tiltak Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken, Peter Kristensen Per Ivar Nicolaisen

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes

Detaljer

Registreringer av gjess i Vesterålen

Registreringer av gjess i Vesterålen 394 Registreringer av gjess i Vesterålen Resultater fra våren 2008. Ingunn M. Tombre Johnny Bakken Karl-Otto Jacobsen Jesper Madsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Kristiansen, L.H., Mogstad, D.K., Shimmings, P. & Follestad, A. 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra

Detaljer

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen 527 Registreringer av rastende gjess i Vesterålen Resultater fra våren 2009 Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING AV BEITEAREALER FOR TREKKENDE HVITKINNGÅS OG KORTNEBBGÅS

TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING AV BEITEAREALER FOR TREKKENDE HVITKINNGÅS OG KORTNEBBGÅS 1 NIKU RAPPORT 69 TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING AV BEITEAREALER FOR TREKKENDE HVITKINNGÅS OG KORTNEBBGÅS Erfaringer fra Nord-Trøndelag og Vesterålen Einar Eythórsson (NIKU) Ingunn M. Tombre (NINA) Norsk

Detaljer

Kortnebbgjess i Nord-Trøndelag våren 2006

Kortnebbgjess i Nord-Trøndelag våren 2006 229 Kortnebbgjess i Nord-Trøndelag våren 2006 Registreringer i kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger Per Ivar Nicolaisen Ingunn M. Tombre Pål Iver Ødegaard Jesper Madsen Flemming Hansen Rikke

Detaljer

Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2008

Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2008 452 Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2008 Gåseregistreringer og en evaluering av miljøtilskuddsordningen Ingunn M. Tombre Per Ivar Nicolaisen Pål-Iver Ødegaard Jesper Madsen Jannik Hansen NINAs publikasjoner

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2006

Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 5-2006 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2005

Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 3-2005 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt

Detaljer

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess B a kgrunn om gjessene og problemet H vo r for har vi laget denne bro s j y re n? Flere gåsearter har økt i antall de siste tiårene, og stadig flere bønder

Detaljer

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen 613 Registreringer av rastende gjess i Vesterålen Resultater fra våren 2010 Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Vårrastende kortnebbgjess i Vesterålen Konflikter med landbruket, årsaker og konsekvenser

Vårrastende kortnebbgjess i Vesterålen Konflikter med landbruket, årsaker og konsekvenser 77 NINA Fagrapport Vårrastende kortnebbgjess i Vesterålen Konflikter med landbruket, årsaker og konsekvenser Ingunn M.Tombre Jesper Madsen Hans Tømmervik Einar Eythórsson L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2010

Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2010 662 Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2010 Morten Bjerrum Jesper Madsen Ingunn M. Tombre Per Ivar Nicolaisen Jannik Hansen Pål Iver Ødegaard

Detaljer

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket

Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket Meny TORSDAG 20. AUGUST 2015 NYHETER LANDBRUK Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket Av ESPEN VINJE 24. juni 2015, kl. 05:30 Mange jordbrukere håper gasskanoner kan redde avlingene. Det blir det

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

514 (LY. Trekkveier og hekkeområder hos Svalbard bestanden av ringgås; et studium ved hjelp av satelittelemetri. Jan Ove Bustnes Preben Clausen

514 (LY. Trekkveier og hekkeområder hos Svalbard bestanden av ringgås; et studium ved hjelp av satelittelemetri. Jan Ove Bustnes Preben Clausen 514 (LY Trekkveier og hekkeområder hos Svalbard bestanden av ringgås; et studium ved hjelp av satelittelemetri Jan Ove Bustnes Preben Clausen NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Trekkveier

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no En liten oppsummering av prosjektet Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen 11.12.13

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane

Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Spidsbergseter, 23.01.09 Deltagere: Olav Strand (NINA), Roy Andersen (NINA), Kirstin Fangel (NINA), Espen Rusten (SNO/Norsk Villreinsenter), Trond Veskje (Rondane

Detaljer

POSTLISTE BØ KOMMUNE

POSTLISTE BØ KOMMUNE Lnr: 2254/15 Regdato:05.06.2015 Arkivkode:216 Saksnr: 15/12-22 Dok.type: /U Gradering: Saksb: RÅD//ASA Journalenhet: Navn: K-Sekretariatet Dok.beskr: OVERSENDELSE AV DOKUMENT - SE MERKNADSFELTET Lnr: 3170/15

Detaljer

Grågås og kanadagås forskning

Grågås og kanadagås forskning Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre Ove Martin Gundersen Presentasjonen o Gåsejakt o Fellingsstatistikk o Kortnebbgås og internasjonal forvaltning o «Jakten på

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kommunalt skadefellingslag v/ Sør - Varanger kommune Postboks 406 9915 Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA arne.follestad@ninja.no Viltseminar Sola 9. april 2016 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren Foto: Tom G. Bengtson Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Vedtatt i viltnemnda 15. april 2014 1 Forord Dette er en revidert utgave

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen

Detaljer

Lyngen kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Driftsutvalget Møtested: Kommunestyresalen Dato: 24.10.2006 Tidspunkt: 9:30 11.30. Følgende medlemmer møtte:

Lyngen kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Driftsutvalget Møtested: Kommunestyresalen Dato: 24.10.2006 Tidspunkt: 9:30 11.30. Følgende medlemmer møtte: 1 Lyngen kommune Møteprotokoll Utvalg: Driftsutvalget Møtested: Kommunestyresalen Dato: 24.10.2006 Tidspunkt: 9:30 11.30 Følgende medlemmer møtte: Lars Tore Larssen Fred Skogeng Følgende medlemmer møtte

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Rune Hedegart, Nord-Trøndelag fylkeskommune Flå 28.04.2015 Jeg kommer innom Fylkeskommunens ansvar innenfor småviltforvaltningen. Elgen «stjeler» ressurser og oppmerksomhet.

Detaljer

Rapport 2004:2 Gjess til besvær Utfordringer i forvaltningen av ville gåsebestander med utgangspunkt i beitekonflikten i Vesterålen Einar Eythórsson

Rapport 2004:2 Gjess til besvær Utfordringer i forvaltningen av ville gåsebestander med utgangspunkt i beitekonflikten i Vesterålen Einar Eythórsson Rapport 2004:2 Gjess til besvær Utfordringer i forvaltningen av ville gåsebestander med utgangspunkt i beitekonflikten i Vesterålen Einar Eythórsson Tittel: Forfatter: Gjess til besvær Utfordringer i forvaltningen

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk. Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011

Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk. Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011 Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011 Bakgrunn for evalueringen Kontaktutvalget for ettersøkshund, består av: Norsk Kennel

Detaljer

Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014

Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014 SABIMA kartleggingsnotat 13-2014 Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014 Av Atle Ivar Olsen Linjelundmåler Mesotype parallelolineata fra Silvalen, Herøy, 3.8.2014. Side 1 av 6 Kartleggingsnotat

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt 1 av 7 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård +47 92 85 84 95 Deres dato Deres referanse 28.10.2013 2013/5053 Høring på forskrift om tiltak for å stanse

Detaljer

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Foto: Wigdis Wollan Smøla Kommune 1 1.0 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innholdsfortegnelse.... 2 2.0 Innledning.... 3 3.0 Arten grågås... 5 3.1 Biologi... 5 3.2 Næring...

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll Landbruksnemda for Alta

Alta kommune. Møteprotokoll Landbruksnemda for Alta Møtested: Komagfjord Møtedato: 18.06.2009 Tid: 10.00 - Innkalte: Alta kommune Møteprotokoll Landbruksnemda for Alta Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Arne Karlstrøm AP Nestleder Hanne Rosenberg FO SV

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Naturressursforvaltning. Student; Ove Martin Gundersen. Ansvarlig veileder: Eivin Røskaft. Faglig veiledere: Jesper Madsen & Ingunn M.

Naturressursforvaltning. Student; Ove Martin Gundersen. Ansvarlig veileder: Eivin Røskaft. Faglig veiledere: Jesper Madsen & Ingunn M. Jakt på kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) under høsttrekket i Nord-Trøndelag: Jaktens utførelse, sammensetning av utbyttet og mulige konsekvenser for den Svalbard-hekkende bestanden Ove Martin Gundersen

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE Minimumstelling Rondane Sør 2011 Forord Fjelloppsynet registrerer fortløpende reinens arealbruk i vinterbeiteområdene i Ringebu, Sollia, Øyer og til dels Sør Fron, og har derfor god kontroll på flokkene

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Foto: Asbjørn Windstad Innhold: Dette heftet inneholder fire artikler om grågås i Jakt & Fiske i 2008, for å spre kunnskap om grågåsas biologi og forvaltningsmessige

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard

Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard 334 Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard Anbefalinger til forvaltningen Jesper Madsen Ingunn M. Tombre Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 Datert januar 2014 Forsidebilde er hvitkinngjess i fjæra i Indre Oslofjord Fotograf: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn 2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Årsmelding for avlslaget 2011

Årsmelding for avlslaget 2011 Årsmelding for avlslaget 2011 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Martin Mostue Jan Roar Lillehagen Bjørg Karin Ringen Grethe Standerholen Styremed. Johan B. Mangerud Vara Kjell Joar

Detaljer