Innhold. Miljørapporten 2011 er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om oss. VÅRT OMDØMME er VÅRT ANSVAR. Rud, juni 2012 Sten Solum Konsernleder

Transkript

1 Miljørapport 2011

2 Franzefoss Minerals AS er en heleid norsk bergverksbedrift som gjennom sine produksjonsselskap, Franzefoss Miljøkalk AS, Verdalskalk AS og NorFraKalk AS, utvinner, videreforedler og selger kalk og dolomitt. Vår visjon: Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt. Med ledende mener vi: Full trygghet for liv og helse Full miljømessig aksept for vår virksomhet Blant de mest lønnsomme Best kompetanse Som bergverksbedrift driver vi på ikke-fornybare mineralressurser, dette stiller særskilte krav til vår evne til å ta samfunnsansvar og ta miljøhensyn. Samfunnet rundt oss endrer seg i takt med de utfordringer et moderne samfunn står overfor. Frykt for miljøkrise synliggjør verdien av uberørt natur som et knapphetsgode. Bergverkvirksomhet er et verdivalg om å opprettholde et moderne samfunn. Å bidra til bærekraftig utvikling i et helhetlig samfunnsperspektiv, handler om å bidra til å opprettholde viktige industrielle verdikjeder og primærnæringer ved å levere riktig produkt til våre markeder. Det handler også om å bidra som en positiv samfunnsaktør i de lokalsamfunn vi er tilstede i gjennom de forekomstene vi driver på. Dialog med samfunnet og våre interessentgrupper er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Vi vet at vår evne til å kommunisere med våre omgivelser i henhold til de forventninger som stilles til oss fra et moderne kommunikasjonssamfunn er helt avgjørende for vårt omdømme. Vi har respekt for kompleksiteten i det å kommunisere riktig. Vi vet at vi må bli bedre, at nye forventninger fra samfunnet krever ny kompetanse hos oss. Vi vet at det er vår evne til å kommunisere om hva vi gjør, hvorfor og hvordan vi gjør det, som skaper kunnskap og forståelse hos de som er berørt av vår virksomhet. Miljørapporten 2011 er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om oss. VÅRT OMDØMME er VÅRT ANSVAR. Rud, juni 2012 Sten Solum Konsernleder Innhold Innledning... 2 Oppfølging fra Virksomheten Helse, Miljø og Sikkerhet... 6 Miljøstyring... 7 Miljøaspekter Ytre Miljø... 8 Miljørapportering - de enkelte selskapene Franzefoss Miljøkalk AS Verdalskalk AS NorFraKalk AS... 24

3 Oppfølging fra 2010 Ressursforvaltning av mineraler Vårt overordnete miljømål om å bidra til bærekraftig utvikling, innebærer at vi har en helhetlig og langsiktig ressursplan for den ressursen vi driver på. Når vår kjernevirksomhet er knyttet til forbruk av ikke-fornybare ressurser, må bærekraftsbegrepet knyttes til produktets verdikjede. Ved å forvalte ressursen gjennom langsiktige planer, sikrer vi at den ikke sløses bort, Ved å investere i BAT (best available technology), gir det oss mulighet til å produsere så miljøvennlig som mulig. Når vi i tillegg fokuserer på produktets verdikjede, synliggjør vi samfunnets behov for de produktene vi produserer dette er vår viktigste bærebjelke i bærekraftsbegrepet. Optimal massebalanse er et absolutt mål. Det er vi i fred med å nå på alle våre råvareanlegg. Både verdiskapende ressursutnyttelse og avslutning av driften skal planlegges og utføres. Dette gjøres på alle våre anlegg i henhold til mineralloven og egne driftskonsesjoner fra Direktoratet for Mineralforvaltning. Støy og støv Som bergverksbedrift vil støy og støv alltid være våre største utfordringer, både i forhold til våre ansattes helse og arbeidsmiljø, men også i forhold til våre omgivelser. Et konstant fokus på støvog støyreduserende tiltak er kontinuerlig påkrevet i våre verdikjeder. Så lenge våre anlegg ikke er støv- og støyfrie, har vi hele tiden behov for kontinuerlig forbedringer. Vi har totalt 8 produksjonsanlegg. Det er graden av nærhet til resipienter og ikke minst antall resipienter som er avgjørende for hvor omfattende tiltakene ved anleggene er. Er det lang avstand til nærmeste nabo, vil det være luft og vann og biotoper som risikovurderes i forhold til miljøtiltak. Har vi derimot kort avstand til bebyggelse, er tiltaksplan og aktivitet langt mer omfattende. Energioptimalisering I et samfunn hvor kravet til bærekraftige energiløsninger stadig blir sterkere, blir også behovet for ny teknologi, nytenkning og tekniske utbedringer i forhold til produksjonsløsninger økende. Vi har startet et arbeid hvor målet er moderne industristandard på alle anlegg. Dette krever langsiktige planer, hvor delmålene kommer tydelig frem. De neste årene vil rapportering på tiltak og effekt i forhold til denne prosessen være viktig for vår evne til å oppnå samfunnets aksept for våre virksomheter. Våre anlegg har ulike prosesser. Grad av videreforedling av produkt etter råvareuttak er svært avgjørende for totalt energiforbruk på anleggene. Derfor vil rapportering på forbruk gjenspeile det enkeltes anleggs utvikling og forbedring. Miljørapport Tilbake til innhold

4 Virksomheten Kvalitetsstyring Vårt overordnede mål for kvalitetsstyring er at vi skal alltid gjøre det bedre. Vi har vært ISO-sertifisert ihht NS-EN 9001 i 20 år og har et godt styringsverktøy for produksjonsprosessene i verdikjedene våre. Ved å kvalitetssikre våre verdikjeder skal vi til en hver tid beskrive alle våre prosesser og enkeltaktiviteter gjennom mål, strategier, handlingsplaner, prosedyrer og rutiner. Dette for å sikre sporbarhet mellom forventet aktivitet og reell handling. Gjennom hendelsesbehandlingssystemet, det innebærer avvik, observasjoner, farlige forhold, uønskete hendelser og forbedringsforslag, skal vi til enhver tid måle hvor gode vi er på å innfri våre egne kunders og andre interessentgruppers forventninger til oss. S E R T I F I K A T Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Ballangen, Hamar og Hole samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika Kravpunkter i standarden som ikke er inkludert i sertifiseringen: Pkt Utvikling og konstruksjon Oslo, Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: Første gang utstedt: Gyldig til: S E R T I F I K A T S E R T I F I K A T Verdalskalk AS Verdal, Norge Norfrakalk AS Verdal, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008 NS-EN ISO 9001:2008 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Tromsdalen, Hylla og Verdal havn inkludert utskipning av disse fra Verdal havn Produksjon og salg av brentkalk samt tilhørende kalksteinprodukter fra eget anlegg på Ørin industriområde i Verdal, inkludert utskipning fra Verdal havn Kravpunkter i standarden som ikke er inkludert i sertifiseringen: Pkt Utvikling og konstruksjon Oslo, Oslo, Pål Eddie Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: Sertifikatnummer: Første gang utstedt: Gyldig til: Første gang utstedt: Gyldig til: Miljørapport Tilbake til innhold

5 Våre ansatte» Vi skal være ledende innen kalk og dolomitt Med sin kompetanse og erfaring er våre ansatte vår viktigste ressurs. Vi skal gjennom våre verdier og vår ledelse skape et arbeidsmiljø for engasjement, medbestemmelse og ansvarlighet, for alle ansatte. For å nå de målene vi setter oss i våre verdikjeder er vi avhengig av medarbeidere som forstår sin rolle i sin respektive arbeidsprosess, og ivaretar sitt ansvar i forhold til informasjon, kommunikasjon, sikkerhet, ytre miljø og kvalitetsstyring. Som virksomhet og konsern, er det vår oppgave å skape kultur og arenaer for kunnskapsoverføring mellom anleggene og bedriftene, slik at vi hele tiden optimaliserer utnyttelsen av våre ressurser og har fokus på kontinuerlig forbedring. Et av de viktigste vilkårene for å drive bergverk, er den kompetanse, kunnskap og erfaring som våre ansatte besitter. Derfor er det viktig for oss at vi representerer en økonomisk trygg og faglig spennende arbeidsplass, for alle våre medarbeidere. Det finnes ingen jobb det er verdt å skade seg i, derfor er målet om at alle ansatte skal komme hele og friske hjem hver dag, vårt aller viktigste fokusområde. Miljørapport Tilbake til innhold

6 Helse, Miljø og Sikkerhet Fysisk arbeidsmiljø Sikkerhet er vårt viktigste fokusområde. Vi kan aldri akseptere at våre ansatte utsettes for skade i en arbeidssituasjon. Helsen og sikkerheten til våre medarbeidere er et viktig kriterium for at vi skal lykkes i å nå våre øvrige mål. Vi har som ansatte ansvar for å vise respekt for de etablerte sikkerhetsregler og påbud som er gjeldende på anleggene. Psykisk arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø er ingen selvfølge, vi har alle ansvar for å bidra til trivsel på arbeidsplassen. Relatert til storsamfunnets økende fokus på sykefravær, jobber vi med forebyggende tiltak og tilrettelegging for at våre ansatte skal oppleve at de blir ivaretatt også i vanskelige livssituasjoner. H-verdien viser forholdet mellom antall fraværsdager årsaket av skader i forhold til totalt antall arbeidstimer i konsernet. Vi hadde i konsernet en skade med fravær i løpet av 2011, den resulterte i 3 fraværsdager. Dette gir en H-verdi på 4,4 er en klar forbedring fra Totalt for konsernet ble det registrert 3 skader uten fravær, hvorav 1 på innleid arbeidskraft. Vi har også i 2011 fokusert på registrering av Farlige forhold ute i virksomhetene våre, da vi mener at at dette gir en positiv effekt på det forebyggende sikkerhetsarbeidet på anleggene. Vi har hatt en marginal økning av antall registreringer av farlige forhold, sammenlignet med For 2012 vil vårt mål om å forbedre oss innen sikkerhet, fortsatt gjelde for registrering av farlige forhold, men vil og få et økt fokus på bruk av Sikkerjobbanalyser Det totale sykefravær for 2011 endte på 5,5 % som er en økning fra 4,7 % i Kortidsfraværet i konsernet var i 2011 på 0,46 % mot 0,55 % i Vårt overordnete mål om et totalt sykefravær på < 5 % og vårt mål på kortidsfravær på < 0,35 %, ble ikke nådd.» Alle skal komme hele og friske hjem hver dag Miljørapport Tilbake til innhold

7 Miljøstyring Alle våre selskaper er sertifisert ihht NS-EN 14001:2004. Standarden krever at bedriften utarbeider miljømålsetninger og ledelsessystemene som kreves for å nå slike målsetninger. Den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring, ISO 14001, er generell. Den passer for organisasjoner i alle næringer. Den er utviklet av den Internasjonale Organisasjon for Standardisering (ISO) og er basert på to konsepter: kontinuerlig forbedringer og overholdelse av miljøregelverk. Hovedelementene i standarden er: miljøpolitikk planlegging iverksettelse og drift kontroll og utbedring ledelsesevaluering Elementer i standarden: Standarden inneholder nøkkelelementene for effektiv miljøstyring. Det kan anvendes både i tjenesteytende sektor og i produksjonsbedrifter. Standarden krever at bedriften utarbeider miljømålsetninger og ledelsessystemene som kreves for å nå slike målsetninger. Standarden krever også at bedriften slutter seg til systemets prosesser, rutiner og virksomheter. Stadig grønnere Standarden krever at bedriftene kartlegger alle driftsrelaterte miljøaspekter, og at de deretter iverksetter tiltak for å utbedre prosesser og sporbarhet til disse på prioriterte områder. ISO fastsetter en god praksis for en forbedringspolitikk for bedriftens innvirkning på miljøet.» Vi skal bidra til bærekraftig utvikling S E R T I F I K A T S E R T I F I K A T S E R T I F I K A T Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge Verdalskalk AS Verdal, Norge Norfrakalk AS VERDAL, Norge har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller NS-EN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: NS-EN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004 Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Ballangen, Hamar og Hole samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika Tromsdalen, Hylla og Verdal havn inkludert utskipning av disse fra Verdal havn Produksjon og salg av brentkalk samt tilhørende kalksteinprodukter fra eget anlegg på Ørin industriområde i Verdal, inkludert utskipning fra Verdal havn Oslo, Oslo, Oslo, Pål Eddie Pål Eddie Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Nemko AS, Certification Department Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: Sertifikatnummer: Sertifikatnummer: Første gang utstedt: Første gang utstedt: Første gang utstedt: Gyldig til: Gyldig til: Gyldig til: Miljørapport Tilbake til innhold

8 Miljøaspekter ytre miljø Råvarer Selskapene i konsernet Franzefoss Minerals benytter utelukkende råvarer i form av kalkstein eller dolomitt. Råvarene bearbeides på foskjellig vis og blir til ulike kalkprodukter. Miljø påvirknigen skjer hovedsakelig i form av interne prosesser i de forskjellige anleggene og under transport til sluttkunde. For å begrense miljøpåvirkningen skal kvalitet og utnyttelsesgrad av material og energi være så høy som mulig. Avdekking av råvare Avdekking av fjellgrunn forårsaker støy og endring av naturbildet. Våre tiltak er å følge de retningslinjer som er gitt i lovverk og konsesjon og som også er ivaretatt gjennom anleggets driftsplan godkjent av offentlige myndighet, Dirmin (Direktoratet for mineralforvaltning). Sprengning Sprenging forårsaker rystelser, støy og støv. Våre tiltak er å overholde de retningslinjer som er pålagt oss av myndighetene. Andre tiltak i forbindelse med sprengning er å følge våre interne sikkerhets- og varslingsrutiner. På de anlegg hvor boring og sprengning er satt bort til innleide entreprenører, påser vi at gjeldende lover og forskrifter blir overholdt. Dette gjøres gjennom samordningskontrakter samt interne og eksterne revisjoner. Transport i bruddet til / fra våre kunder Transporten fra anlegget forårsaker utslipp av støv, støy og eksosutslipp. I tillegg utnyttes lasteevne slik at eksponert utslipp pr. tonn transportert vare, blir lavest mulig. Våre tiltak mot dette er å holde alle maskiner i forskriftsmessige stand gjennom årlig pålagte revisjoner fra autoriserte leverandører. Industriområdet og veier Våre tiltak her er rensking av grøfter, samt bruk av innleid feiebil på plasser og veier, etter behov. Spyling med vann på våre industriområder, og bruk av støvdempende midler etter behov. Dette er lagt inn i rutiner ved anleggene. Ferdigvarelagre Utelagring av våre produkter kan medføre støving. Det vil også støve ved opplasting og transport. Våre tiltak for å eliminere dette er å plassere lagerhauger slik at de ligger skjermet mot omgivelsene av bygningsmassen på anlegget. I tørre perioder på året blir det benyttet støvdemping med vann på veiene og lagerhaugene rundt i området. Kjemikalier Det benyttes svært få farlige kjemikalier i de forskjellige selskapene. Det gjennomføres risikovurdering av hvert enkelt stoff i ulike prosesser for å kvalitetssikre bruken og eksponering av ansatte. Det er et krav at ingen kjemikalier som benyttes er på myndighetenes prioriteringsliste over uønskede stoffer (eller kandidatlisten til det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)). Det gjennomføres regelmessig substitusjonsvurderinger for å øke tryggheten for de ansatte og miljøet. Miljørapport Tilbake til innhold

9 Produksjonsutslipp til luft For alle anleggene slippes det ut støv internt og eksternt. Støvutslippene skal skje innenfor de rammer og krav som myndighetene stiller til oss til enhver tid. All støvflukt kan imidlertid bli bedre og det jobbes kontinuerlig med tiltak som skal begrense utslippene. Forbrenningen av kalkstein og spillolje gir i tillegg utslipp av andre kjemiske elementer som reguleres nøye gjennom svært detaljerte utslippstillatelser. Utslipp av CO 2 er særlig regulert gjennom kvoteloven og brentkalkovnene til NorFraKalk og Verdalskalk utløser kvoteplikt etter denne. Det er i tillegg særlig fokus på å overholde krav til spesielle miljøgifter som kvikksølv og andre tungmetaller. Alle krav og målsettinger overvåkes gjennom de ulike selskapers miljøovervåkningsprogram. Produksjonsutslipp til vann/ jord Deponiet til NorFraKalk på Hylla overvåkes blant annet gjennom analyser av sigevannet fra sedimentasjonsbasseng. I tillegg er det kontroll på mengde sigevann som går til overløp fra bassenget. Overskuddsvann fra bassenget pumpes i perioder tilbake til deponiet for å hindre støvflukt og minske den totale mengden som slippes ut til sjø. Det overvåkes også utslipp til elv og bekker fra de forskjellige bruddene. Det foreligger resultater av kjemiske og biologiske måleparametre. Tiltak skal iverksettes hvis aktuelle grenseverdier overskrides eller tilstandsklasse endres. Alt dette også i henhold til bedriftenes miljøovervåkningsprogram. Forurensning til jord overvåkes spesielt i områdene rundt brentkalkovnene. Tredjeparts konsulenter har gjennomført ulike undersøkelser av mose og jord. Alt dette for å overvåke forurensningsomfanget i nærområdet. Støy Støy oppstår i ulike prosesser som tipping/knusing, annen produksjon, lasting/lossing og transport. Vårt mål er å redusere støy i produksjonen i henhold til lovpålagte og selvpålagte krav. Hvert anlegg har handlingsplaner som retter seg mot forebygging av kritiske punkter for støy i produk-sjonen. Det er også påbegynt, høsten 2011, et nytt og omfattende støykartleggingsprosjekt hvor målet er å få laget/ oppdatert støykart for våre anlegg slik at de er tilpasset dagens prosesser og produksjon. Støy overvåkes også gjennom anleggenes egne miljøovervåkningsprogram. Avfall og farlig avfall På de enkelte anlegg oppstår det en del avfall i form av papir/papp, tre, plast, metall, elektronikk og restavfall. Dette sorteres etter egne avfallsplaner, avfallskoder og leveres til destruksjon/forbrenning eller gjenvinning via godkjente mottaksleverandører. Farlig avfall, i henhold til klassifiseringskriteriene, samles i egne miljøcontainere og leveres til godkjent transportør for innsamling og levering til sluttbehandler. Farlig avfall sorteres og klassifiseres etter den europeiske avfallslisten og registrerte mengder rapporteres myndighetene hvert år. Miljørapport Tilbake til innhold

10 Miljørapportering - de enkelte selskapene Franzefoss Miljøkalk Selskapsvise mål: Mål 1. Vi skal oppfylle kravene i våre utslippstillatelser Status Selskapet følger de lover og regler som gir rammene for vår virksomhet. Samsvarsvurderinger er et viktig hjelpemiddel som gjennomføres på anleggene for å avdekke behov for korrigeringer. Vi har i løpet av 2011 ikke avdekket forhold som tilsier brudd på krav i utslippstillatelser på våre anlegg 2. 0 berettigede naboklager Gjennom vår kontakt med våre naboer får vi fra tid til annen tilbakemeldinger om forbedringspotensialer og gjør tiltak underveis der det er nødvendig. Vi har ikke hatt saker som karakteriseres som naboklager til virksomheten i løpet av året. 3. Minimum ett nabomøte pr anlegg per år Selskapet har hatt god kommunikasjon med sine omgivelser i form av naboer og andre interessenter. Hyppigheten av ordinære nabomøter varierer fra anlegg til anlegg. Produksjon / rammebetingelser Franzefoss Miljøkalk AS har fire produksjonsanlegg: Anlegget i Sandvika er et mølleanlegg basert på innkjørte råvarer mens de tre resterende anleggene, Ballangen, Hamar og Hole har eget råstoffuttak i forbindelse med produksjonen. Alle uttak er konvensjonelle, dvs. at det bores og sprenges, lastes og transporteres råvarer fram til en knuser for videre nedknusing til ønskede fraksjoner. Ballangen I Ballangen kommune i Nordland er et dolomittverk med egen gruve og dagbrudd i tilknytning til anlegget. Anlegget har i 2011 fortsatt arbeidet med montering av avskrapere på transportbånd, avsugsanlegget ble utbedret og oppgradert, samt at det er montert enkelte punktavsug på omlasterpunkt. Dette har bidratt til mindre søl og redusert støvutslipp. Det er behov for å måle støv både i form av mineralsk nedfallsstøv og i pipe fra tørkeanlegg. Miljørapport Tilbake til innhold

11 Miljømål Ballangen: Mål Status 1. Støvreduksjon fra anlegget Det ble gjennomført støvreduserende tiltak som fukting langs produksjonslinje og det ble montert ekstra avsugsfilter. Det er i tillegg gjennomført ekstra støvtettinger for å hindre avdrift fra linje og lager. Anlegget må bli mer påpasselig med skifte av filterposer i avsugsanlegg. Avsugsanlegg trenger reparasjon og innkjøpt utstyr må monteres. 2. Energibesparelser i produksjonen Skiftet dør i verksted. Startet utfasing av halogenlamper med overgang til LED-lys. Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert *Det er ikke gjennomført immisjonsmålinger de tre siste årene. Det foreligger støykart for anlegget. Miljørapport Tilbake til innhold

12 Hamar I Hamar kommune er et kalkverk med eget dagbrudd i tilknytning til verket. I 2010 ble avsugsanlegget på mølla ombygd, åpne siloer dekket over og det er en pågående kampanje for å redusere spill fra transportbånd og omlasterpunkt. Resultatet ble mindre diffuse støvutslipp og mindre søl generelt. Miljømål Hamar: Mål Status 1. Støvreduksjon fra anlegget Det ble montert avsug ved innmating på kulemølle. Dette ga stor forbedring. Jobben med tildekking av flere siloer fortsatte. Det arbeides kontinuerlig med å hindre støvflukt fra anlegget. Det er iverksatt tiltak på salting av vei med klor og vann Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. * nærmeste nabo Miljørapport Tilbake til innhold

13 Sandvika I Bærum kommune er et mørtelverk og mølleanlegg med et dagbrudd på Ringerike. Anlegget får råvarer fra flere anlegg for nedmaling. Anlegget står på et felles industriområde med flere andre produksjonsanlegg (Franzefossbyen). Anlegget fremstår som ryddig og veldrevet og har ikke registrert utslipp til miljø i Ved dagbruddet på Ringeriket er alt i henhold til krav fra Dirmin og kommunen. Miljømål Sandvika: Mål Status 1. Energibesparende tiltak Besparelse i kwh på kompressorer i forhold til 2010 er på hele kwh. Dette er et resultat av bedre styring av kompressorene. Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av elektrisitet og avfall levert. Franzefossbyen gjennomfører miljømålinger for alle aktørene internt på området. Disse rapportene presenteres felles for alle anleggene. Miljørapport Tilbake til innhold

14 Hole I Vestre Toten kommune er et kalkverk med eget dagbrudd i tilknytning til verket. Det har i 2011 vært en kampanje i forhold til støvreduksjon med å montere avskrapere på transportbånd for å redusere spill. Deler av filteranlegget ble oppgraderte, noe som har bedret støvkontrollen. Etter avholdt nabomøte ble man enig om å bruke sugebil på adkomstvei. Resultatet er merkbart mindre støv fra veien. Det er ryddet opp i utelagersystemet noe som har gitt redusert tap til lagerplanet. Miljømål Hole: Mål Status 1. Støvreduksjon fra anlegget Det arbeides kontinuerlig med å hindre støvflukt fra anlegget. Det er iverksatt tiltak på salting av vei med klor og vann. Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport Tilbake til innhold

15 * nærmeste nabo Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Det er gjennomført internrevisjon ved anleggene Hole og Ballangen i Denne revisjonen ga samlet 10 avvik og 12 observasjoner. Tiltak er iverksatt, samtlige avvik og observasjoner er lukket og godkjent. Det er også gjennomført revisjoner ved anleggene Hamar og Hole i forbindelse med resertifisering etter ISO 9001 og ISO Denne revisjonen ga samlet sett 4 avvik og 16 observasjoner. Alle avvik er lukket. I tillegg er det gjennomført tilsyn fra Arbeidstilsynet i Ballangen og Hamar. Kontrollrådet har gjennomført revisjon på Hamar og i Sandvika. Avvik og observasjoner etter tilsyn er registrert i vårt kvalitetsstyringssystem (TQM) og behandlet der. Det er registrert 2 naboklager i TQM. Begge er behandlet der og lukket. Det er avholdt nabomøter ved alle anlegg og utslipp fra anleggene har vært et tema i disse møtene. Det ble registrert 37 hendelser i TQM i 2011 i forbindelse med ytre miljø. 5 av disse er fremdeles under gjennomføring og de resterende er gjennomført og lukket. Miljørapport Tilbake til innhold

16 Verdalskalk Selskapsvise mål: Mål 1. Vi skal oppfylle kravene i våre utslippstillatelser. Status Vi hadde overskridelser for en av måleverdiene i avgassen fra ovnen på Hylla i en periode. Dette avviket ble rapportert til Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) og korrigerende tiltak medførte at utslippet igjen oppfylte kravet. Ut over dette har vi oppfylt kravene i våre tillatelser berettigede naboklager. Vi har mottatt naboklager på Hylla. Klagene er i stor grad relatert til deponiet i det gamle kalkbruddet på Hylla som NorFraKalk har ansvaret for og som NorFraKalk og Verdalskalk benytter sammen. Vi har også fått klager fra naboer i Tromsdalen og på Havna. Selv om en del av forholdene det klages på, ikke representerer brudd på utslippstillatelser, er noen av klagene like fullt berettigede. Vi har altså ikke nådd dette målet. 3. Minimum ett nabomøte pr anlegg pr år. Dette målet er oppfylt for alle anlegg. 4. Åpen dag skal gjennomføres ved alle anlegg i løpet av 2. halvår I forbindelse med geologiens dag ble det gjennomført åpen dag i Tromsdalen den 10.september. I tillegg ble det invitert skoleklasser både til Tromsdalen, Havna og Hylla dagen før geologiens dag. Tromsdalen I Verdal kommune driver vi uttak av kalkstein i et dagbrudd i Tromsdalen. Steinen bores, sprenges, lastes og transporteres til knuseverket som knuser og sikter den i ulike fraksjoner. All virksomheten i Tromsdalen gjøres av Verdalskalks egne ansatte. Kvalitetskontrollen i bruddet er svært omhyggelig for å sikre at vi oppfyller de strenge kvalitetskravene våre kunder stiller. Anlegget er underlagt krav i utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det er etablert omfattende måleprogram for støvnedfall og utslipp til vann fra anlegget. Miljømål Tromsdalen: Mål Status 1. Støvreduksjon. Det ble gjennomført støvreduserende tiltak som fukting av salver og det ble montert ekstra støvfilter i knusestasjonen. Her gjenstår det fremdeles en god del arbeid før vi er i mål. 2. Videreføre måleprogrammet for utslipp til luft og vann og etablere måleprogram for rystelser. Målingene har blitt utført i henhold til plan og viser at vi ikke har hatt overskridelser av grenseverdiene i Miljørapport Tilbake til innhold

17 Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av drivstoff internt, avfall og til eget deponi * gjennomsnittsverdier gjennom året. Miljørapport Tilbake til innhold

18 Verdal Havn Havneanlegget i Verdal kommune har en mølle for produksjon av filler (finmalt kalkstein) til ulike formål. Ellers foregår det mottak av kalkstein og brentkalk på anlegget og disse produktene lagres og lastes om bord i båt. Mottak og lasting av kalkstein er hovedaktiviteten ved anlegget. Anlegget er ikke pålagt å søke om utslippstillatelse på grunn av virksomhetens art og at det er lokalisert i et industriområde. Det gjennomføres måleprogram for støvnedfall og utslipp til vann fra anlegget på frivillig basis. Miljømål Verdal Havn: Mål 1. Ombygging av avsug fra billasting og storsekkpakking. 2. Fortsette med støvmåling og prøvetaking av vann fra industriområdet før det går ut i sjøen. Status Tiltaket har hatt god effekt. Fremdeles måles det høyt støvnedfall hos vår nabo Felleskjøpet. Måleverdiene skyldes nok flere kilder, men det er likevel nødvendig å fortsette målingene og arbeidet med støvreduserende tiltak. Det er gjennomført målinger av avrenningen fra industriområdet og verdiene ser bra ut. 3. Unngå naboklager og ha god kommunikasjon med naboene. I samarbeid med NorFraKalk er det avholdt flere møter med Felleskjøpet som er vår felles nabo. Vi har utfordringer med støvnedfall på Felleskjøpets område, men møtene har vært preget av god og konstruktiv dialog. Produksjon og miljødata Miljørapport Tilbake til innhold

19 Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av drivstoff for kjøring internt og avfall levert * gjennomsnittsverdier gjennom året. Miljørapport Tilbake til innhold

20 Hylla På Hylla-anlegget i Inderøy kommune er hovedvirksomheten produksjon av brentkalk. Dette gjøres ved at kalkstein fra Tromsdalen blir brent i en tosjakts Maerzovn med total produksjonskapasitet på ca tonn brentkalk i året. Brentkalken knuses og siktes i ulike fraksjoner, før den leveres enten i bulk eller pakket i ulik emballasje. Noe av brentkalken brukes også som råvare for produksjon av hydratkalk. Anlegget har utslippstillatelse fra Klif og er også underlagt kvoteplikt etter klimakvoteloven. Siden ovnen bruker spillolje som energikilde, er anlegget også underlagt kravene i avfallsforskriften. Dette innebærer blant annet at det er kontinuerlig måling av en del utslippskomponenter i pipa fra ovnen. Miljømål Hylla: Mål Status 1. 0 utslipp, støv Det er gjort mange bygningsmessige tiltak som utskifting av dører, montering av plastremser over steinsiloer, utskifting av vifter og avsugsrør i støvfilter i anlegget. Det viktigste tiltaket er at det er etablert ei arbeidsgruppe som ser på støvsituasjonen og kommer med forslag til ulike korrigerende tiltak. Det er også stort fokus på ryddighet både inne i anlegget og for utearealene rundt anlegget. Dette bidrar til redusert støvutslipp og fortsatt godt forhold til naboene utslipp, støy Støy er også tatt inn i mandatet til arbeidsgruppa for støvreduserende tiltak og dette har ført til flere tiltak. Blant annet er det montert lydfelle på utløp fra filter, det er gjennomført innbygging og støyisolering av støvfilter, sentralstøvsuger og steininnkjøring. Miljørapport Tilbake til innhold

21 Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen og forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. * nærmeste nabo ** gjennomsnittsverdier gjennom året Miljørapport Tilbake til innhold

22 Transporten Verdalskalk har 7 vogntog som brukes til å transportere kalkstein fra Tromsdalen til de to andre anleggene og brentkalk fra Hylla til Verdal Havn. Vogntogene er spesialbygde for å kunne ha 70 tonn totalvekt og nyttelast på ca 45 tonn. Dette innebærer at antall turer reduseres betydelig sammenlignet med hva som ville ha vært situasjonen dersom vogntogene bare kunne ha totalvekt på 50 tonn. Dispensasjonen fra totalvektsbestemmelsene er tidsbegrenset og går ut Miljømål Transport: Mål Status 1. Støvreduserende tiltak Sjåførene bidrar til støvreduksjon ved anleggene ved at de varsler anleggssjef når det er behov for kosting, spyling eller andre støvdempende tiltak på kjøreveier. Miljørapport Tilbake til innhold

23 Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Det er gjennomført internrevisjon ved anleggene Tromsdalen og Havna i Denne revisjonen gav 2 avvik og 4 observasjoner. Det er også gjennomført revisjoner ved anleggene Tromsdalen og Hylla i forbindelse med resertifisering etter ISO 9001 og ISO Denne revisjonen gav 3 avvik og 9 observasjoner. Tiltak er iverksatt, samtlige avvik og observasjoner er lukket og godkjent. Det er sendt inn årsrapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag relatert til utslippstillatelse for Tromsdalen. Det er sendt inn årsrapport til Klif relatert til utslippstillatelse for Hylla samt utslipp av CO 2 etter klimakvoteloven. Avvik og observasjoner etter tilsyn er registrert i TQM og behandlet der. Naboklager er også registrert i TQM og behandlet der. Det er avholdt nabomøter ved alle anlegg og utslipp fra anleggene har vært et tema i disse møtene. Det ble registrert 571 hendelser i TQM i 2011 mot 482 i Aktiviteten har økt, noe som er positivt. Det er fremdeles ikke bra nok responstid og det tar for lang tid å lukke hendelser. 57 % av alle hendelsene ble lukket etter at datofristen hadde gått ut. Dette er derfor en av tingene det må jobbes mer med fremover. Her er det viktig å få på plass gode rutiner og spre arbeidsmengden på flere og sikre raskere behandling. Her er bruk av verneombudene viktig. De måleparametrene som brukes oftest er relatert til sikkerhet og helse, deretter kommer måleparametre relatert til ytre miljø. Dette viser at vi i stor grad får registrert den type hendelser som vi ønsker å ha fokus på. Miljørapport Tilbake til innhold

24 NorFraKalk Ovnen ved NorFraKalk i Verdal kommune er bygget for å produsere råmateriale til framstilling av PCC (Precipitated Calcium Carbonate). Produktet benyttes i papirindustrien som er storforbruker av kalkbaserte produkter som fyllmiddel og bestrykningspigment. Et glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av nesten halvparten mineraler. Papirpigmentet PCC benyttes bl.a. i ukeblader, fint papir og kopipapir, emballasje og treholdig papir. Bruk av mineraler i papirmassen reduserer behovet for trefiber, som frigjøres til fornybar energiressurs. Produksjonen ved NorFraKalk baserer seg på kalkstein levert fra Verdalskalks brudd i Tromsdalen. Kalksteinen i Tromsdalen er et unikt råmateriale for papirpigment på grunn av sin renhet. Ovnen representerer den nyeste teknikken på markedet for å utnytte Tromsdalssteinens egenskaper. For å effektivisere logistikken, skipes brentkalken direkte fra Verdal Havn eller med jernbane til kunden. Ved framstilling av papirpigment i papirfabrikken (kunden) tilføres det en mengde CO 2 som tilsvarer prosessandelen av CO 2 -utslippet ved framstilling av brentkalk (CaO) hos NorFraKalk. Produksjonsprosess: Produksjonsprosessen foregår i en medstrøms sjaktovn spesialdesignet for brenning av kalkstein. Ovnen er bygget opp med to identiske sjakter, der gjennomstrømningen av gasser styres periodisk. Ovnen har to spesielle kjennetegn: Steinen blir brent medstrøms i ovnen. Forbrenningsluften blir forvarmet via gjenvinning av varme fra avgassene. Røykgassene fra brenningen varmer opp kalksteinen øverst i ovnen. Her blir også forbrenningsluften og Miljørapport Tilbake til innhold

25 Figur 1: Skjematisk presentasjon av kalkbrenningsprosessen kalksteinen forvarmet. Den periodiske syklusen gjør dette mulig. Medstrøms forbrenning gir en svært høy omsetning av varme og effektiv brenning av kalkstein fordi flammen først kommer i kontakt med rå kalkstein, som dermed ikke kan bli brent for mye. Kalksteinen avsyres ved at CO 2 -gass spaltes ut fra kalksteinen. CO 2 -gassen følger røykgassen ut av ovnen. Ovnen er designet for brenning av kalkstein ved forbrenning av gass eller olje. Kjemisk skjer følgende reaksjon: CaCO 3 + varme CaO + CO 2 (gass) Sjaktovnen er vist skjematisk i figuren over. Kalksteinen tilføres begge sjakter på toppen av ovnen via en vertikal transportør (flexowell transportbånd). Både sjakt I og II er fylt med kalkstein. Sjaktene er tilknyttet hverandre via en kanal. Skisse 1) i figur 1 viser brenning i sjakt II. Sjakten tilføres forbrenningsluft (F) på toppen og olje (O) via 33 oljelanser. Strømmen av avgasser (A) fra sjakt II går via forbindelseskanalen opp gjennom sjakt I og varmer opp kalksteinen i sjakta. Ved neste syklus avgir denne steinen varme som derved forvarmer tilført forbrenningsluft (F ). Etter er bestemt tidsintervall på ca. 13 minutter skifter ovnen. Sjakt I tilføres forbrenningsluft og brennstoff (skisse 2). Avgassene fra sjakt I strømmer da på tilsvarende måte opp gjennom sjakt II. Kalksteinen i begge sjakter brennes like lenge. Kjøleluft (K) tilføres begge sjakter. Oppfylling av ovnen og utmating av brentkalk skjer kontinuerlig under driften av ovnen. Ovnen er dimensjonert for å brenne ca tonn kalkstein pr. år ved døgnkontinuerlig drift. Tilsvarende produksjon av brent kalk er ca tonn pr. år. Årskapasiteten tilsvarer forbruk av 53 tonn kalkstein pr. time og produksjon av 28 tonn brent kalk pr. time. Temperaturen i brennsonen ligger i området C. Før utslipp blir røkgassen renset i et posefilter. På overflaten til filterposene danner det seg et støvsjikt av kalkstein og brent kalk. De alkaliske forhold er gunstige for adsorpsjon av sure gasser som SO 2 og HCl. Røkgassen kjøles ved kontakt med uforbrent kalkstein, slik at den før filtrering er kjølt til ca. 110 C. Ytterligere kjøling kan oppnås ved innblanding av uteluft. Røkgasstemparaturen holdes over 70 C for å unngå kondens og under 150 C for å beskytte posene. Avkjøling av røkgassen skjer raskt, dette er gunstig for å begrense dannelsen av dioksiner. Figur 2: Blokkdiagram av produksjonsprosessen Spillolje Ovnen fyres med innsamlet spillolje og energien i denne oljen kan dermed utnyttes til industriformål. NorFraKalk har tillatelse fra Klif til forbrenning av spillolje i kalkovnen. Det er krav om at konsentrasjonen av halogenerte organiske forbindelser, uttrykt som klor (Cl) skal være mindre enn 1 %. Miljørapport Tilbake til innhold

26 Miljømål NorFraKalk: Mål Status 1. Null berettigede naboklager. Støvutslipp har ført til ulemper for naboer og dermed berettigede klager. Totalt er det registrert seks naboklager. 2. Oppfylle kravene i utslippstillatelsene. NorFraKalk har oppfylt kravene i utslippstillatelsen gjennom året med unntak av ett manglende prøveuttak av sigevannsanalyse fra deponi. 3. Redusere støv til omgivelsene. En lekkasje i kalkovnen har over tid forverret seg og det ble i 2011 lagt en plan for tetting av lekkasjen. Leverandøren av ovnen, sveitsiske Maerz, gjennomførte i januar 2012 reparasjonsarbeidet på kalkovnen i samarbeid med NorFraKalk. Transportband for håndtering av brentkalk er fullstendig innebygde for å unngå utslipp av støv til omgivelsene og for å beskytte produktet fra forringelse. Det har vært utfordringer i interne skrapesystemer som skal håndtere støv og spill under disse innebygde transportbandene. Det er i 2011 gjort ombygginger og forbedringer for å redusere støv fra transportband for transport av brentkalk. 4. Ferdigstille nødvendige tiltak i deponi. I 2011 er det gjort en rekke miljøtiltak i deponiet. Blant annet er oppsamlingsbasseng for sigevann tettet med sprøytebetong og det er installert måleutstyr for overvåkning av vannutslipp til sjø. 5. Ferdigstille prosjekt for jernbanetransport. NorFraKalk eksporterer sluttproduktet brentkalk til Europeiske kunder. I 2011 ble et nytt anlegg for lasting av jernbanevogner ferdigstilt ved NorFraKalk. Transport av brentkalk til Sverige ble dermed overført fra kjøl til bane. I tillegg til bedriftens investeringer i utlasteranlegg har Jernbaneverket besørget nødvendig oppgradering av jernbanesporet på Ørin industriområde. Dette var nødvendig for igjen å få sporet i forskriftsmessig stand til å drive godstransport. Oppgraderingen av sporet gjør det mulig også for andre bedrifter på industriområdet å flytte transport over til bane. 6. Minimum ett nabomøte per år. Det ble i desember 2011 gjennomført felles nabomøte for NorFraKalks naboer. I tillegg er det avhold møter med enkelte av våre naboer individuelt. 7. Deltagelse i eksterne miljøprosjekter NorFraKalk har i 2011 deltatt i og delfinansiert et nettverksprosjekt ledet av organisasjonen ZERO. Tema for prosjektet er Carbon Capture and Utilisation (CCU), dvs. fangst og utnyttelse av CO 2 til verdiskapning. Miljørapport Tilbake til innhold

27 Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen og forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. * nærmeste nabo 1) Worst case målinger Miljørapport Tilbake til innhold

28 Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Internrevisjon Det ble i 2011 gjennomført en internrevisjon ved NorFraKalk. Revisjonen gav 3 avvik og 9 observasjoner. Naboklager Det ble i 2011 registrert 6 naboklager i bedriftens kvalitetssikringssystem. Revisjon fra Klif NorFraKalk gjennomgikk i 2011 en revisjon fra Klif. Bedriftens kvalitetsstyringssystem, rutiner og miljøovervåkning ble detaljert gjennomgått. Revisjonen avdekket 3 avvik og 2 anmerkninger. ISO-sertifisering NorFraKalk er i 2011 sertifisert til å ha et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller NS-EN ISO 9001:2008. Sertifiseringsrevisjonen avdekket 1 avvik og 5 observasjoner. Etter lukking av avviket ble NorFraKalk ISO 9011-sertifisert. Det ble på tampen av året også gjennomført også sertifiseringsrevisjon for miljøstyringssystemet NS-EN ISO 14001:2004 og endelig sertifikat ble klart i januar 2012 etter lukking av 4 avvik. Med dette viser NorFraKalk at vi driver produksjon og miljøarbeid i tråd med anerkjente, internasjonale standarder på disse områdene. Miljørapport Tilbake til innhold

29 Tredjeparts målinger Uavhengig tredjeparts avgassmålinger av utslipp til luft gjennomføres to ganger per år. Årlig rapportering til Klif NorFraKalk har i 2011 utført pålagt rapportering til Klif vedrørende klimakvoter, deponi og bedriftens egenrapportering. Avvik på utslipp fra bedriftens virksomhet er rapportert til Klif. Avviksbehandling Det er i 2011 registrert 41 hendelser knyttet til ytre miljø i bedriftens kvalitetssystem. 6 av disse er fortsatt under gjennomføring og 35 er ferdigbehandlet og lukket. Miljørapport Tilbake til innhold

30 For spørsmål angående Miljørapporten, kontakt: Hanne Markussen Eek, eller Jan Olav Ryan, Innhold og layout: Franzefoss Minerals