Statens vegvesen. Referat frå bransjekontaktmøte drift/vedlikehald 13.desember 2007

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: 13.desember 2007 Tid: Referent: Torgeir Strand - (555)16349 Referat frå bransjekontaktmøte drift/vedlikehald 13.desember 2007 Stad: Møteleiar: Mesta, Strandveien 13-17, Lysaker, Bærum Torgeir Leland Til stades: frå Statens vegvesen : Jon Berg, Vegdirektoratet Liv I. Duaas, Vegdirektoratet Inge M. Haugen, region aust Jakob Høyland, region vest Torgeir Leland, Vegdirektoratet Torgeir Strand, Vegdirektoratet Hågen Ven, region midt Sigurd Wiberg, region sør i tillegg møtte Marit P. Finsnes (QMA) frå EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) : Jan Arnesen, Lemminkäinen Bjørn Bakke, Mesta Kjell I. Davik, Mesta Snorre Fuhr Torben F. Haugaard, Mesta John A. Haugland, Mesta Morten Larsen, NCC Ivar Ransedokken, NCC Leif Skaiaa, Mesta Rune Tjade, Lemminkäinen frå MEF (MaskinEntreprenørenes Forbund): Jon Stenrud Sendast til: møtedeltakarane, Erik Norstrøm, Arve Hegseth, Kristin Tangvik, Tor Kaastrup, Finn O. Carlsen, Erling Erstad, Per F. Berge, Gisle A. Fossberg, Geir Jensen, Magne Smeland, Thomas Kollerød, Jørgen Aardalsbakke, Jan Bragerhaug, Tor S. Thomassen, Cathrine Thorbjørnsen, Ingrid M. Lutnæs, Arne V. Nielsen, Jan G. Johansen, Roar Femsteinevik, Robert Olsen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Spelhaugen 12 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no BERGEN Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Skjema for evaluering av tilbudets planer (jfr. kap. D1, pkt.2) og poengsetjing i kap. F, pkt.4.2 og 8. Torgeir S. presenterte dokumentet som no ligg føre, med spesiell fokus på dei krava som er skjerpa. Framviste lysark ligg som vedlegg til dette referatet. Vegvesenet vil kurse internt om saka januar, og herunder kome fram til eit praktisk opplegg for korleis poengsetjinga skal kvalitetssikrast på tvers av kontrakter, distrikt og regionar. For bransjen er det no i praksis langt viktigare enn tidlegare å leggje ved gode planer, då avvisningsterskelen knytt til desse planene er blitt langt strengare enn tidlegare. Bransjen må også merke seg at spørsmålsstillinga og sjekkpunkta knytt til pkt.4 i kap.f er utvida. Ansvar Revisjonsopplegg iht. kap. D2, pkt.17.1, i 2008-kontraktene. Torgeir L. gjekk gjennom teksten, og det blei stilt spørsmål undervegs i denne gjennomgangen. Det har også kome inn spørsmål knytt til dette på annan måte. Ein sentral konklusjon etter gjennomgangen av punktet er denne: Hvert år skal minst 1 av de eksterne revisjonene være systemrevisjon.. Denne konklusjonen vil liggje til grunn for krav og praktisering i forhold til 2008-kontraktene. Revisjonane vil generelt, tilpassa revisjonens art, måtte skje både på firma- /organisasjonsnivå og på kontrakts-/prosjektnivå. Interne revisjonar styrast av firmaet sjølv, eksterne revisjonar styrast av revisor/revisjonsorgan, iht. behov, men sjølvsagt også innafor m.a. omfangs- og frekvensminimumskrav gitt i kontrakta. Framviste lysark som m.a. viser meir om korleis vegvesenet si praktiske oppfølgingsvinkling i forhold til NS-EN ISO 9001 og instruks for handtering av manglar vil vere, ligg som vedlegg til dette referatet. Desse lysarka er utdrag av lysbileteseriar brukt i interne vegvesenpresentasjonar. Det blei i samband med denne presentasjonen stilt spørsmål frå EBA om det hadde skjedd nokre endringar i forhold til system for handtering av manglar og evt. tilhøyrande trekk og sanksjonar. Vegvesenet avkrefta dette. Det som gjeld, er det som blei presentert i bransjekontaktmøtet 12.oktober 2007, jfr. f.ø. referatet frå dette møtet. Referat frå førre møte 1.november OK. Prosedyrer rundt dette og framtidige referat. På tidlegare møte har det vore fleire kommentarar til referat frå tidlegare møte. For å sikre kvaliteten på referata, innførast f.o.m. dette møtet ei ordning der referatet først sendast ut i førebels versjon, der møtedeltakarane deretter får ei veke på seg til å kome med evt. feilrettingar/kommentarar og/eller evt. meir formelle protokolltilførslar til referatet. Denne vekesfristen utvidast ved høgtider o.l. Referenten kunngjer konkret frist for slike kommentarar når førebels versjon sendast ut til møtedeltakarane. Når fristen er ute, sender Torgeir S.

3 3 referenten ut kvalitetssikra/endeleg referatversjon, evt. ein versjon med konkrete protokolltilførslar. Ansvar Tilstandsregistrering/-presentasjon og -status undervegs i kontrakta og ved kontraktsskifte (-start og -slutt). Både byggherren og entreprenørane treng å ha oversikt over tilstand på veg og tilhøyrande objekt. I relativt stor grad er desse interessene også samanfallande (alle partane treng i stor grad dei same oversiktene, om enn kanskje med varierande vinkling). Sentrale spørsmål er kven som skal registrere kva og når, korleis desse registreringane skal arkiverast/systematiserast/dokumenterast, korleis desse registreringane skal utvekslast/formidlast mellom partane, og korleis registreringane skal haldast ajour. For å kome vidare med dette, setjer vi ned ei arbeidsgruppe frå vegvesenet og frå bransjen, som får i oppdrag å kome fram med eit dokument som kan brukast som instruks for det som skal gjerast. Denne instruksen kan gi føringar både for byggherren og entreprenørane. Ein basisføresetnad er at instruksen må relatere seg på hensiktsmessig måte til strukturane i kontrakta og i NVDB/datakatalogen. Vi foreslår at gruppa får ei deltaking på 4 personar frå vegvesenet (Liv I. Duaas + Torgeir Strand frå Vegdirektoratet + 2 til), og 4 personar frå bransjen (deltaking både frå EBA og MEF). Bransjen melder inn sine 4 personar innan 15.januar Gruppa si første oppgåve blir å kome opp med forslag til mandat for arbeidet. Første møte blir i februar. Vegdirektoratet kallar inn. Sentralt blir det å ta stilling til kva objekt som skal ha tilstandsregistreringar, og kva knytt til desse objekta som skal registrerast/presenterast korleis og evt. kor ofte. Sentralt blir det også å ta stilling til ajourhalds-, dokumentasjons- og lagringsrutiner. Instruksen vil i praksis bli ei detaljering og vidareutvikling av NA-rundskriv 2005/12 (jfr. vedlegg). Eitt viktig mål er å få til eit opplegg som minimaliserar risikoen for at byggherren, avtroppande entreprenør og påtroppande entreprenør skal ha kryssande syn på tilstanden ved kontraktsskifte, og som samstundes bidrar til å forenkle og forbetre rutinene ved avlevering og overtakelse (jfr. kap. D2, pkt.37). Eitt anna viktig mål er å forenkle og forbetre handteringa av etterslep (jfr. kap. D2, pkt.12). Pr. no ser vi for oss at instruksen blir eit dokument som i forhold til entreprenøren omhandlar både ajourhald undervegs, og registrering/gjennomgang før og i samband med oppstart av kontrakta, og at entreprenøren si kontraktsfesta gjennomføring av denne instruksen, konkret koplast mot ein særskilt tilstandsprosess (eigen prisprosess) i kontrakta. Vi ser for oss at summen på denne prosessen utbetalast også i dei tilfella der det ikkje skjer skifte av entreprenør. EBA/MEF

4 4 Nye køyre- og kviletidsbestemmelsar. Torgeir S. presenterte siste nytt her. Stikkordmessig er dette: forventa dato for neste endring er fortsatt 1.august km målast i luftlinje frå køyretyets oppstillingsstad. Denne må til ei kvar tid kunne dokumenterast. Det er tenkjeleg at eitt og same køyrety kan ha fleire ulike oppstillingsstader, avh. av t.d. årstid, eller kven som er dagens førar. unnataket gjeld iht. tidlegare praksis også konkrete driftsoppgåver (forskrifta brukar her ein annan terminologi, der ordet vedlikehold også inkluderar oppgåver som i kontrakta er definert som driftsoppgåver). også entreprenør og byggherre kan bli stilt til ansvar ved evt. brot på forskrifta. Også pga. dette er det viktig at entreprenøren både i tilbodsplanane og i kontraktens planer spesifikt skildrar korleis forskriften blir ivareteke der det t.d. i særleg grisgrendte strøk finnast unnataksvise brøyte-/strøroder der ein del av roden ligg meir enn 50 km frå oppstillingsstaden. Vegvesenet kjem tidleg i januar tilbake med eit konkret dokument som kan brukast som grunnlag for 2008-kontraktene. Dette for å definere eitt klart utgangspunkt for evt. seinare endringar, og slik at det som forventast å skje 1.august 2008 ikkje blir naudsynt å handtere som ei endring. Ansvar Torgeir S. Konsekvensar for dei 17 konkurransegrunnlaga som no er ute. Konklusjonane frå dette møtet gir i praksis fleire konsekvensar for dei 17 funksjonskontraktskonkurransegrunnlaga som no ligg ute. Vegvesenet sine regionar sørgar for å klargjere desse konsekvensane i kvart av dei 17 konkurransegrunnlaga. Punkta dette gjeld er: skjema for evaluering av tilbudets planer - poengsetting i kap. F, pkt.4.2 og 8 klargjering av krav til revisjonsomfang i kap.d2, pkt.17 klargjering av kva føresetnader som skal leggjast til grunn i forhold til nye køyre- og kviletidsbestemmelsar Torgeir S. kjem på nyåret med eit dokument regionane kan bruke i forhold til det siste av desse kulepunkta (jfr. saka over). I forhold til det første kulepunktet brukar regionane tidlegare utlagte dokument (desse ligg også på internettsida sist oppdatert 17.desember 2007). I forhold til det andre kulepunktet kan regionane vise til dette referatet, som også vil bli lagt på den same internettsida. vegvesenet sine regionar Neste møte. Neste møte blir fredag 29.februar 2008 kl.9-13 hos MEF, Fred Olsens gt. 3, 0152 Oslo (sjå vedlegg for nærare stadfesting (like ved Børsen)). Viss inkje spesielt skjer, eller anna avtalast, er vi då tilbake til normal deltaking. Frå Statens vegvesen stiller inntil 4 deltakarar.

5 Vedlegg : framviste lysark knytt til poengsetjing i kap. F pkt.4.2 og 8 framviste lysark knytt til m.a. kap. D2 pkt.17 NA-rundskriv 2005/12 kart som viser kvar neste møte (hos MEF) blir 5

6 1

7 Skjema verktøy for evaluering av tilbudets planer Et verktøy for Statens vegvesen for å evaluere innkomne tilbud med hensyn til kravene i konkurransegrunnlaget til HMS- og kvalitetssystem og planer som skal vedlegges tilbudet Tilbudene må inneholde tilstrekkelig dokumentasjon til å tilfredsstille innholdskravene og spørsmålsstillingene som ligger til grunn for sjekklistene og tabellene i dette dokumentet Skjemaet for evaluering legges med referatet fra tilbudskonferansen, og inngår som del av konkurransegrunnlaget Poengsetting av planer I I forhold til konkurransegrunnlagets F8 vurderes planene etterspurt i D1.2 hver for seg og det gies poeng for hver av planene i henhold til poengskala i F0 I F0 står det angitt hvordan F8 skal evalueres: 0 poeng dersom planene mangler eller viser at tilbyder ikke har forstått oppdraget 1 poeng dersom planene viser mangelfull forståelse av oppdraget 2 poeng dersom planene viser at tilbyder har mindre mangler i sin forståelse av oppdraget 3 poeng dersom planene viser tilfredsstillende forståelse av oppdraget 4 poeng dersom planene viser svært god forståelse av oppdraget Ut fra disse karakterene for hver av planene, settes deretter en samlet vektet totalkarakter på plangrunnlaget totalt 2

8 Poengsetting av planer II I D1 pkt.2 er det ikke definert 100% klare grensesnitt mellom innholdet i de krevde planene (i forhold til hvilke detaljer/opplysninger som skal gå fram av hvilken plan). Derfor vil den vektede totalvurderingen måtte være noe skjønnsmessig, men som utgangspunkt gjelder slik relativ vektlegging mellom de enkelte planene: Ressursplan: 3 Beredskapsplan: 2 Vinterplan, inkl. kapasitetsberegninger: 4 Oversiktsplan for øvrige hovedaktiviteter: 1 HMS: 1 Etterslep (hvis denne er med i konkurransegrunnlaget): 1 Poengsetting av planer III Referanse til Tabell Snittpoeng Vekt Sum planer = Kommentar konk.grunnlag F8 Poeng*Vekt D1.2.1 Ressursplan 3 D1.2.2 Beredskapsplan 2 D1.2.3 Vinterplan 4 D1.2.4 Oversiktsplan 1 Se konkurransegrunnlaget D1.2.5 HMS 1 D1.2.6 Etterslep 1 Se konkurransegrunnlaget Poengsum for planer Samlet vurdering F8 Snittpoeng for planer (sum for planer/(11/12) 1 ) Må være minst

9 Endringer i forhold til opprinnelig konkurransegrunnlag Som en del av HMS-punktet i kapittel F8, vurderes også den delen av HMS-systemet (beskrevet iht. kapittel F4.1) som ikke er vurdert og poengsatt i kapittel F4. Dette er en utvidelse av omfanget i kapittel F8 i forhold til tidligere Hvis vektet totalkarakter/gjennomsnittsverdi i kapittel F8 etter vurderingen blir mindre enn 2,25, vil dette medføre at tilbudet avvises. Dette er en endring/skjerping i forhold til tidligere stilte krav 4

10 5

11 6

12 Lysark knytt til m.a. kap. D2 pkt.17 Vist fram av Torgeir Leland i møte på Lysaker torsdag 13.desember 2007 Dere må skaffe dere oversikt Se instruks Foreta en gjennomgang sammen med Entreprenøren bruk etterfølgende lysbilder om ISO 9001 som huskeliste for gjennomgangen 1

13 Dere må igangsette arbeidet med: I den etterfølgende presentasjon forklares hvordan dere kan stille noen viktige spørsmål for å avdekke om E har et tilfredsstillende KS-system. Hele standarden bør leses og listen er ikke komplett Entreprenørens kvalitetssystem ISO 9001 kap 4 om systemet Finnes det utsagn for kvalitetspolitikk og mål for dette? Har entreprenøren en kvalitetshåndbok? Har E dokumenterte prosedyrer ref. pkt ? Har E dokumenter som beskriver systemet for kontroll og drift av selskapet som sikrer at dette skjer på en effektiv måte? Har de et system som sikrer at de registrerer og oppbevarer registreringer på en slik måte at de senere kan brukes som bevis på overensstemmelse med kravene i kontrakten? Dette omfatter dokumenterte prosedyrer for å fastsette kontroll, lagring, beskyttelse, gjenfinning, oppbevaringstid og disponering av registreringer. Har selskapet et system som sikrer det samme som ovenfor ift det arbeidet som skjer gjennom underentreprenører? Still spørsmålene til Entreprenøren og la de gjennomgå svarene overfor dere! 2

14 Entreprenørens kvalitetssystem kap. 4 - (forts) De dokumentene som dere får framlagt skal sjekkes slik det fremgår at de er styrt Finnes det prosedyrer for godkjenning av dokumenter, endre disse og godkjenne på nytt? Fastslå at revisjonen er gyldig Sikker på at riktig versjon brukes Lesbare og lette å identifisere Distribusjonen er styrt Hvordan unngås bruk av foreldete dokumenter? Spør og la E forklare! ISO 9001 kap. 5 om Ledelsens ansvar Finnes det bevis for at den øverste ledelsen (for eksempel Regionsdirektør Ingrid Tjøsvold i Mesta as) har forpliktet seg til å utvikle og iverksette systemet for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedre virkningen ved å: Kommunisere betydningen av at organisasjonen oppfyller krav fra kunder så vel som krav i lover og forskrifter Etablere kvalitetspolitikken Sørge for at kvalitetsmål er etablert Gjennomføre ledelsens gjennomgåelser (gjøre det de har sagt) Sørge for at ressurser er tilgjengelige (har driftsleder hos E fått nok ressurser til å gjennomføre kontrakten?) Spør og la E forklare! 3

15 ISO 9001 kap. 5 om Ledelsens ansvar (forts) Kap. 5.2 Kundefokus Den øverste ledelsen hos E (for eksempel Tjøsvold) skal sørge for at kundens krav blir fastlagt og oppfylt med siktemålet å forbedre kundetilfredshet, se for eksempel pkt om at krav som ikke er angitt av kunden, men som er nødvendige for den spesifiserte eller tiltenkte anvendelsen når denne er kjent og pkt om at E skal overvåke informasjon vedrørende kunders oppfatning av om organisasjonen har tilfredsstilt kundekrav Spør og la E forklare hvordan dette skjer! ISO 9001 kap. 5 om Ledelsens ansvar (forts) Kap Har den øverste ledelsen (for eksempel Skårdal eller Tjøsvold) pekt ut en person i ledelsen som uavhengig av annet ansvar, har ansvar og myndighet som omfatter: Sørge for at prosesser som er nødvendige i systemet for kvalitetsstyring etableres, iverksettes og holdes ved like Rapportere om virkningen av systemet for kvalitetsstyring og behovet for forbedringer til den øverste ledelsen Sørge for at bevissthet om kundekrav fremmes i hele organisasjonen (også hos UE) Spør og la E forklare hvordan dette skjer! 4

16 ISO 9001 kap. 5 om Ledelsens ansvar (forts) Kap Den øverste ledelsen skal med planlagte mellomrom gjennomgå organisasjonens system for kvalitetsstyring for å sørge for at det er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektivt. Denne gjennomgåelsen skal omfatte å bedømme muligheter for forbedringer og behov for endringer av systemet for kvalitetsstyring, inkludert kvalitetspolitikken og kvalitetsmålene. Registreringer fra ledelsens gjennomgåelse skal oppbevares Spør om hvordan dette skjer (som angitt i 5.6.2?) og når det skjedde sist og la E forklare! ISO 9001 kap. 6 om Ressursstyring Hvordan har de bestemt og skaffet til veie nødvendige ressurser for å øke kundetilfredshet ved å oppfylle krav fra kunden? (ref. 6.1.b) La E gjennomgå overfor dere hvordan kap om kompetanse, bevissthet og opplæring er sikret Bestemme nødvendig kompetanse (også hos UE) Gi opplæring eller iverksette andre nødvendige tiltak Bedømme virkning av tiltak Sørge for at dens personell er klar over hvor viktige deres aktiviteter er (for eksempel ift trafikksikkerhet), og hvordan de bidrar til å oppfylle kvalitetsmålene Oppbevare hensiktsmessige registreringer for utdannelse, opplæring, ferdighet og erfaring (også for personell hos UE) Spør og la E forklare hvordan dette skjer! 5

17 ISO 9001 kap. 7 om Realisering av produkt Hvordan sikres at det fastsettes kvalitetsmål og produktkrav (som skal overbevise dere om at riktig produkt er levert)? Er vi sikre på at det fastsettes verfikasjons- og valideringsaktiviteter (med kontroll og overvåking) med kriterier for godkjennelse? Hvordan kan vi være sikker på at E foretar registreringer? Spør og la E forklare hvordan dette skjer! ISO 9001 kap. 8 om Måling, analyse og forbedring Kap. 8.1 Organisasjonen (dvs E) skal planlegge og iverksette de prosessene for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendige for: Å bevise overensstemmelse for produktet (dvs at alt er riktig ) Å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetsstyring Kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetsstyring Spør om hva E har planlagt og hva de har gjort 6

18 ISO 9001, kap om Intern revisjon Er det planlagt revisjoner med passende mellomrom, og blir de utført? Det skal sjekkes ut om systemet stemmer overens med de planlagte ordningene? Om systemet er iverksatt virkningsfullt og holdt ved like? Spør om hva E har planlagt og hva de har gjort ISO 9001, kap om Overvåkning og måling av produkt La E vise fram rutiner som dokumenterer at Organisasjonen skal overvåke og måle produktets egenskaper for å bekrefte at kravene til produktet er oppfylt At det finnes bevis på at overensstemmelse med kriterier for godkjenning finnes og oppbevares, at registreringene angir person(er) som er ansvarlig(e) for frigivelse av produkt. (Kort og godt la E forklare hvilke rutiner de har for dette og hvem som har ansvar for å registrere og fremskaffe bevis) 7

19 ISO 9001, kap. 8.3 om Kontroll med produkt med avvik Her står det at E skal sørge for at produkt som ikke stemmer overens med kravene blir identifisert og er under kontroll for å forebygge utilsiktet bruk eller leveranse Et sentralt element her er at Når et produkt med avvik korrigeres, skal det gjøres til gjenstand for ny verifikasjon for å bevise overensstemmelse med krav Spør E om nærmere redegjørelse for rutiner som sikrer oppfyllelse av pkt. 8.3 ISO 9001, kap. 8.5 om Forbedring Hvordan har E forpliktet seg ift Kontinuerlig forbedring? Hvilke prosedyrer har E for Korrigerende tiltak? (Ref kap ) Hvilke prosedyrer har E for Forebyggende tiltak? Spør E om nærmere redegjørelse for rutiner som sikrer oppfyllelse av pkt

20 Og så meir spesifikt til : Notat datert 4.oktober 2007 (2007/ ), om : Instruks for håndtering av mangler og evt. sanksjoner for drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar Instruksen er ei utdjuping i forhold til og innafor rammene av pkt.38 i kap. D2 Kontrakta gjeld!!! Når en mangel har oppstått la E legge fram en redegjørelse Denne redegjørelsen bør stemme med den informasjonen dere har fått etter gjennomgangen av kvalitetssystemet! 9

21 Mangler som ikke har oppstått tidligere 4.2 Behandling av mangler av en type som ikke har oppstått tidligere Hvis det er klarlagt at avviket representer en mangel av en type som ikke har oppstått tidligere i kontraktsforholdet, er det viktig å få iverksatt tiltak som gjør at den aktuelle mangelen ikke opptrer på nytt. Derfor skal entreprenøren anmodes om å legge fram en vurdering om en senere gjentagelse av lignende type kan forhindres gjennom en revisjon av kvalitetssystemet eller kvalitetsplanen. Hvis denne vurderingen viser at en forbedring kan skje gjennom en revisjon av kvalitetssystemet eller kvalitetsplanen, anmodes entreprenøren om å gjennomføre dette sammen med et forslag til avtale om hvordan forbedringen kan rapporteres tilbake til byggherren og hvordan forbedringen kan måles. Når entreprenøren medvirker til at det skjer en slik forbedringsprosess som byggherren aksepterer, og dessuten rapporterer tilbake til byggherren som avtalt, ansees byggherrens behandling av den aktuelle mangelen som avsluttet, og det gjennomføres ikke økonomiske sanksjoner. Mangler som har oppstått tidligere 10

22 Beregning av trekk 11

23 Manglende aksept hos E 4.5 Håndtering av manglende aksept fra entreprenøren Hvis entreprenøren ikke aksepterer byggherrens beslutning vedrørende grunnlaget for trekket eller fastleggingen av trekkets størrelse, skal saken drøftes i et regionalt forum hvor distriktskontorenes representanter møtes for å drøfte saker som angår funksjonskontrakter i regionen. Entreprenøren skal vanligvis i slike tilfeller gis anledning til å legge fram sitt syn overfor dette forumet gjennom en presentasjon av saken. Presentasjonen skal skje gjennom oversendelse av et dokument med entreprenørens beskrivelse av forholdet og begrunnelsen for entreprenørens syn. I tillegg kan entreprenøren velge om det skal gis en muntlig presentasjon i det regionale forumet. Deretter vurderer byggherren mangelen og trekkets størrelse på nytt før endelig beslutning tas. Det regionale forumet kan i spesielle tilfeller bestemme at adgangen til å presentere saken personlig skal begrenses. Vegdirektoratet skal holdes orientert om saker hvor det tas slike beslutninger. Dette forumet og denne saksbehandlingen er ikke en ankeinstans for entreprenøren ved uenighet, men del av en prosess for kvalitetssikring av byggherrens beslutning samt et bidrag til en best mulig konstruktiv og samarbeidsorientert dialog når slike saker skal avgjøres. Meir om presentasjonsordninga Korleis vil dette fungere i praksis? Ikkje døm ordninga nord og ned før ho er prøvd! Bransjen har fått klare signal om at ordninga vil bli oppheva/oppstramma dersom vi oppfattar at ho blir misbrukt til å tyne ut opplagte/kurante saker. Når konkret erfaring er vunne, vil både denne ordninga og instruksen rundt bli evaluert/vurdert og evt. revidert. 12

24 ISO innhold i en kvalitetsplan Kap. 5 er det viktigste kapittelet Gjennomfør en sjekk av E sin kvalitetsplan for den aktuelle prosessen og se om forhold omtalt i kap. 5 også er dekket opp hos E. I noen tilfeller kan kap. E gå for langt bruk skjønn og ha forståelse for at en kvalitetsplan bør begrenses til det som er nødvendig. Vær klar over arbeidsdelingen mellom kvalitetssystemet og at kvalitetsplanen bør inneholde mange referanser til kvalitetssystemet Kap. 5 NS-ISO

25

26

27

28

29