Vårmøte frukt. Gaute Myren

Transkript

1 Vårmøte frukt Gaute Myren

2 Gaute Myren 2

3 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt. Kjelde VIPS. STAD SNITT-TEMP PR DAG 2012 NEDBØR 2012 % nedbørsforskjell 2012 til 2011 Lier 13, Svelvik 14, Sandefjord 14, Hokksund 14, Hønefoss 13, Ullensvang 13, Njøs 13, Gvarv 12, Ullensvang manglar data for 23 dagar. DØGN- GRADER 2012 DØGN- GRADER 2011 % temperatur forskjell 2012 til 2011 NEDBØR 2011 Ser ein på temperaturane så er me omtrent som i fjor, men litt kjøligare enkelte stader i perioden. For nedbøren sin del er det stor forskjell. Nedgangen er størst i Lier og Hokksund, men andre stader er det også mindre fuktig enn det var i den svært nedbørsrike sesongen Gaute Myren 3

4 Plomme

5 Svart griffel Grei setting, men stor kartfall Gaute Myren 5

6 Plommevikler Symptom på plommevikler Bioforsk har tatt visuelle analyse og kan ikkje konkludere med kva skadedyr som er der Gaute Myren 6

7 Fellefangst 2012 Plommevikler Foss, Lier Svelvik Øvre Eiker Lier Veke 21 Veke 22 Veke 23 Veke 24 Veke 25 Veke 26 Veke 27 Veke 28 Veke 29 Veke Gaute Myren 7

8 Tyskland-Obstbau nr 3/ Gaute Myren 8

9 Plommeveps Kan fungere som tynning, avdi karten ramlar tidleg av Storfrukte plommer treng ein likevel alt og det kan bli tap, mindre problem i tidl og seine sortar Kan være aktuelt å henge opp felle, men sikrast er sprøyting ved observasjon av vepsen eller at ein har hatt problemet tidlegare år Gaute Myren 9

10 Skade og felle Plommeveps fanga Gaute Myren 10

11 Tynning ATS Thiovit Jet lite aktuelt Mekanisk pisk kan fungere Ulike firma leverer elektrisk utstyr Tidspunkt? Tidsforbruk er mindre enn ved handtynning Manglar gode praktiske forsøk Gaute Myren 11

12 Plantehelse Sølvglans Bakteriekreft Phomopsis Cytospora Gaute Myren 12

13 Tiltak Vertsplanter kring fruktfelt Fjern og brenn frukttre- fjern stubben også Sårflater etter skjæring Størst risiko ved skjæring seint på vinteren og tidleg på våren Reingjering av skjærutstyr i 10 % klorin mellom kvart tre Gaute Myren 13

14 Bakteriekreft Langskott og greiner kan døy Lange parti med daude knoppar Gummiflod Gaute Myren 14

15 Tiltak Unngå stress som frost Ugraskontroll, ugras kan være vertsplanter Skjering i kald ver midt på vinteren Nordox haust og tidleg vår Desinfeksjon av skjæreutstyr Gaute Myren 15

16 Phomopsis Foto: NFB 4/12 Venche Talgø Ru bark pga sporehusa til soppen. Bladverk gulnar og visnar etterkvart Angrep av phomopsis vert infiserte vevet brunraudt. Skarpt skille til friskt vev Barken vert ru på grunn av sporehusa til soppen. Kraftig angrep kan heile greiner og unge tre være ringa Ingen gummiflod som ved bakteriekreft Gaute Myren 16

17 Det infiserte vevet blir brunraudt Gaute Myren 17

18 Cytospora NFB 4/12. Foto: Venche Talgø Guloransje krøllar på barken Liknande symptom som Phomopsis Ru bark pga sporehus Under fuktige forhold kjem sporane ut frå sporehusa i guloransje krøllar Mindre omfangsrik enn Phomopsis, men heller ikkje grundig undersøkt Gaute Myren 18

19 Tiltak mot Phomopsis og Cytospora Sjukdomsfritt plantemateriale Unngå skadar i veden av td frost og insekt, sår er inngangsportar for soppane Fjern og brenn plantemateriale med symptom Nordox og Topsin virkar mot Phomopsis Topsin har truleg effekt mot Cytospora

20 Eple Gaute Myren 20

21 Prognosetal rognebærmøll Varsel går frå haust til vår Haust: Teljing av bærklasar i referansetre Uttak av bær i området kring referansetre Innsending av 1000-bær som det blir talt antal larver i Innsending av restanalyse som blir undersøkte for parasittering Vår: Teljing av blomsting på referansetre Dette gir grunnlag for prognosetal for angrep Gaute Myren 21

22 Prognosetal Klasetal haust X Angrepsprosent i bær X Parasitteringsgrad (Blomster)Klasetal vår X 20 Prognosetal over 1 gir forventa angrep Talet seier ingenting om angrepets omfang, berre om at det blir behov for bekjemping eller ikkje Gaute Myren 22

23 Deltafelle med planteluktstoff Rognebærmøll Gaute Myren 23

24 Figuren viser sammenhengen mellom fellefangst (x-aksen) og skade på eplene (y-aksen) ved registreringen 5. juli. Det er antydet økonomisk skadeterskel 1300 kg pr daa og 2000 kg pr daa. Figuren viser fangst pr felle (y-aksen) ved de ulike datoene. Figuren gjelder Buskerud. Rognebærmølleggene klekker ved 556 døgngrader og bekjempelse må gjøres førklekking Gaute Myren 24

25 Resultat 2012 God sammenheng mellom fellefangst og skade på eplene. Dataene for fellefangst og skade på eplene kan benyttes til å beregne skadeterskel. Avlingsmengde virker inn på skadeterskel. Ved økende avling slår økonomisk skadeterskel inn ved lavere skadeprosent Gaute Myren 25

26 Eplevikler Lite problem dei fleste stader Forhold med regn, kaldt og lite sol Samanfallande sverming med rognebærmøll bekjemping

27 Henta frå VIPS Gaute Myren 27

28 Gaute Myren 28

29 Sugere for heksekost-dna Bioforsk skal undersøke kva som er av sugere i enkelte fruktfelt Henger opp fellene kring april og utover Undersøkast spesielt mhp heksekost smitte Hagtornsuger, vertskifte med gran, overvintrar som voksen, legg egg i mai/juni i vertsplanta Eplesuger, lever på eple, egga klekkjer tidleg og kan lage skade på blomsterstilkar Gaute Myren 29

30 Gaute Myren 30

31 Envidor Middel mot midd Kan brukast før eller etter bløming Ikkje bruk under bløminga Prioriter den etter bløminga ved behov Skadeleg for rovmidd Effekt på egg og nymfer Kontaktvirking Maks 1 x 60 ml Gaute Myren 31

32 Milbeknock Milbeknock er et selektivt middel mot spinnmidd og frukttremidd. Sideeffekt bladmidd. Milbeknock har virkning mot samtlige stadier fra egg til voksen midd. Milbeknock virker raskt både ved kontakt og opptak gjennom munnen ( knock-down effekt) samt god langtidsvirkning. Rovmidd påvirkes. Biefarlig Behandling frå avblomstring fram til frukten har halv normal størrelse. Maks arealdose: 2 x 115 ml pr. dekar Gaute Myren 32

33 Kommaskjoldlus Utfordrande å bekjempe pga lang klekketid Andre land: mineralolje på våren, andre middel, tidspunkt utfrå klimamodell, utfordrande der også Strategi: finne ut når dei klekker, sjå etter små vandrelarver (må ha lupe og gode auger) Calypso kring bløming Envidor etter avblomstring Enkelt-tre hogst? Gaute Myren 33

34 Gaute Myren 34

35 Avling, blad, greiner, over alt Gaute Myren 35

36 Overvintrer på bladverket Spredning av askosporer er fra grøn spiss til St. Hans Sommersporer (konidier) dannes og infiserer i løpet av sommeren Epleskurv livssyklus Overvintring på bladverket Vinter Sommer Konidier dannes og infiserer Vår Askosporer - modnes - infiserer Integert Plantevern

37 Epleskurv Spredning Askosporer spredes med vind Konidier spredes med vann/innenfor samme tre Infeksjon Infeksjon krever fritt vann Perioden med fritt vann avhenger av temperatur Mill s tabell Integert Plantevern

38 Epleskurv- VIPS VIPS: varsler når det er infeksjonsforhold (temperatur og tid med bladfukt) Infeksjonsforhold Integert Plantevern

39 Varsling Vips: Applikasjon smart telefon Sms-varsel Lokal varsling RIMpro Stole på eigne erfaringar Mange sluttar for tidleg i sesongen Gaute Myren 39

40 Bildet er todelt. Loddrett strek med Forecast er basert på værmeldinga til yr.no 48 timar framover. Infeksjonsvarsel basert på registrerte klimadata Infeksjonsvarsel basert på yr.no Levande sporar på bladverket (kvit) Sporekasting (gul) Sporar: Umodne sporar mørkeraudt Modne sporar klar til kasting raudt øvst Datolinje med tidspunkt på dagen Nedbørsdata: Mørk blå er nedbør/regn Lyseblå er bladfukt Gaute Myren 40

41 Epleskurv - Forebyggende tiltak Skurvsvake sorter: Geneva Early, Julyred, Caroll, Vista Bella, Sunrise, Summerred, Gravenstein, Åkerø Middels mottakelige: Quinte, Eir, Siw, Prins, Delcorf, Elstar, Rubinstep Lite mottakelige: Katja, Nanna, Katinka, Idunn, Discovery, Aroma, Ingrid Marie, Rubinola Treform: små åpne trær gir rask opptørking Grunnstammer Beskjæring Fremme kort skuddvekst: Unngå overdreven gjødsling Tidlig vekstavslutning - unngå bryting av endeknopper Integert Plantevern

42 Epleskurv Forebyggende tiltak Rask omsetjing av bladverket reduserer smittepresset: Knuser bladene etter bladfall Oppsamling av blad Ureasprøyting før bladfall Integert Plantevern

43 Kost for å få lauv/greiner ut Gaute Myren 43

44 Epleskurv direkte tiltak Krever direkte tiltak (kjemisk bekjempelse): Forebyggende/kurative sprøyting i perioden for spredning av askosporer Veksle mellom midler for å unngå resistens Integert Plantevern

45 Plantevern mot skurv Førebyggjande med Delan er beste strategi Scala før bløming (og etter ved låg temperatur) Topas over 10 grader Ascosporar på bladverk gir behov for bekjemping etter skt hans. Delan Gaute Myren 45

46 Delan: 100 g/daa i kritiske periode 50 g/daa mindre smittefare Scala: 112 ml/daa lovleg maks dose 75 ml/daa utfrå integrert tankegang, resistens? Topas: 37,5 ml/daa Best mot mjøldogg, bra skurv, ved høge temperaturar Gaute Myren 46

47 Nordox: skurvsmitte greiner Maks 400 g/år, fordelast vår/haust Thiovit Jet: 300 g/daa god verknad, men kortvarig (i blanding Nordox) Bakepulver: 1125 g/daa Inneheld natriumbikarbonat som kan stoppe skruvinfeksjon, må sprøytast på vått bladverk Kan brukast om ein er i tvil om ein treng kurativ runde Gaute Myren 47