Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012"

Transkript

1 1 SKOLELABORATORIET Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. Av Nils Kr. Rossing Vitensenteret/Skolelaboratoriet ved NTNU

2 2 SKOLELABORATORIET Fire masteroppgaver i naturfagdidaktikk tilknyttet PLU og Skolelaboratoriet ved NTNU Tilbudet ved Vitensenter Lene Naustdal (NTNU 2008) Skolebesøk ved vitensenter hva er hensikten? - Hvordan samsvarer lærernes og vitensentrenes målsetninger med skolebesøk til vitensenter? Camilla N. Magerøy (NTNU ) Interaktive modeller En studie utført ved Vitensenteret i Trondheim Newton energirom ved Vitensenteret i Trondheim Kai Morten L. Overå (NTNU 2010) Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Caroline Aakerøy Moe (NTNU 2011) Newtonrommet som læringsarena i naturfag Nils Kr. Elevers Rossing - Bergen læringsutbytte 7. sept. av undervisning i elektrisitet og energi

3 3 SKOLELABORATORIET Fordeler: Newtonrommet som forskningsarena Samme undervisningsopplegg gjennomføres to ganger i uka Elevene er i rommet i to påfølgende dager Elevgruppen er stor og bredt sammensatt, men.. likevel en relativt homogen gruppe Oppleggene gir rom for svært variert undervisning Undervisningen kan gjøres effektiv: -Alt utstyret står klart - Godt skolerte Newtonlærere Elevene dokumenterer kontinuerlig sine funn Alle elevene gjennomgår den samme faglige sluttesten Rommet kan ev. utstyres med fast audiovisuelt utstyr for lyd- og videoopptak Ulemper: Forskjellige elever hver gang

4 4 SKOLELABORATORIET Vitensenteret som forskningsarena Aksjonsforskning - Egnet til aksjonsforskning men Sammensatt tilbud - Utstilling, aktiviteter, undervisningsopplegg, team building, klubbvirksomhet Innhomogent publikum (vid målgruppe) - Alle aldere, alle bakgrunner, enkeltpersoner, grupper Forskjellig motivasjon - Ha det gøy, finne noe interessant, la seg fascinere, avveksling fra vanlig undervisning (fri), lære noe nytt Normalt ingen naturlig kanal for publikums stemme - Konstrueres et verktøy for tilbakemelding

5 5 SKOLELABORATORIET Teorigrunnlag Generelt Hva er læring? - Om begrepsforståelse (Imsen, Sjøberg, m.fl.) - Konstruktivistisk tilnærming (Sjøberg, m.fl) Multiple intelligenser (Gardner, Frøyland) - Multiple erfaringer Formell og uformell - Newtonrom og Vitensenter som læringsarena The Contextual Model of Learning (Falk og Dierking) I tillegg for studier i utstillingen ved Vitensenteret Læring i museer (Falk og Dierking) - Valgfrihet og kontroll Hva er interaktivitet? (Humphrey & Gutwill) - Ulike typer interaktivitet.

6 6 SKOLELABORATORIET Forskning tilknyttet Vitensenteret i Trondheim

7 7 SKOLELABORATORIET Interaktive utstillingsmodeller Forskningsspørsmål Camilla N. Magerøy (NTNU ) Interaktive modeller En studie utført ved Vitensenteret i Trondheim Hvordan kan modellen utformes slik at de besøkende blir tiltrukket av modellen? det legges tilrette for at de besøkende skal bli værende ved modellen? de besøkende manipulerer modellen etter hensikten? Hvordan kan de besøkende utfordres slik at å reflektere over det de ser, og i hvilke sammenhenger leser besøkende tekst?

8 8 SKOLELABORATORIET Den valgte modellen Gyrohjulet

9 9 SKOLELABORATORIET Oppgave Situasjonsbeskrivelse Aksjonsforskning - Gjøre en endring og se på virkningen Målgruppe - Observasjon i juli/august - Familier og mindre grupper Innsamling av data - Skjult observasjon med tilstedeværelse (kun visuelt) - Intervju (innlednings- og avslutningsvis) Etisk - Avklares med ledelsen - Ingen problemer med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NDS) så lenge det ikke gjøres audiovisuelle opptak

10 Tiltak SKOLELABORATORIET

11 Metode Datainnsamling 11SKOLELABORATORIET Ustrukturert observasjon - Bli kjent med forskningsfeltet - Hva skal jeg se etter? Innledende intervju (før noe er endret) - Hva tenker du når du ser den modellen (peker)? Strukturert observasjon - Ikke deltagende observasjon (skjult) med tilstedeværelse (kun visuelt) Avsluttene intervju (etter optimal endring) - Hva tenker du når du ser den modellen (peker)?

12 Metode Registrering av data 12SKOLELABORATORIET Når har modellen tiltrukket seg oppmerksomhet? - Ved berøring av modellen. - Peking og kommentarer om modellen ble ikke registrert Når har modellen holdt på oppmerksomhet? -Vært nær den i minst 15 sek. Når har de brukt den som tiltenkt? - Krever inngående kjennskap til riktig bruk. Når har de lest utdypende tekster om modellen? - Lest utdypende tekster og svar skjult under klaffer?

13 Metode Pålitelighet 13SKOLELABORATORIET Aksjonsforskning krever objektiv sammenligning Når er det skjedd en signifikant forandring? Forskerens påvirkning på resultatet - Skjult observasjon (kun visuelt) Reliabilitet (grad av pålitelighet) - Avhengig og uavhengige observasjoner ( kjedereaksjoner ) - Behandler opplagt avhengige publikummere som grupper Validitet (egnethet til generalisering) - Minst 50 observasjoner (Tim Badman 1999)

14 SKOLELABORATORIET Resultater Gjennomsnittlig tid Sekunder

15 SKOLELABORATORIET Resultater - Tiltrekningskraft

16 Målemetode Måle modellens tiltrekningskraft 16SKOLELABORATORIET Utfordringer: - Hvor mange går borttil av de som går forbi? - Når defineres noen å ha gått forbi? Går forbi (overser) - Når de går så nær at ingen annen modell er mellom - Unngå å registrere flere ganger de som går fram og tilbake Går borttil (oppsøker) -Må ha rørt ved modellen

17 SKOLELABORATORIET Resultater - Tiltrekningskraft

18 Assosiasjon til sykkel 18SKOLELABORATORIET Assosiasjon med sykkel synes ikke å ha noen betydning for korrekt bruk av modellen

19 Når er det signifikant forskjell mellom to testsituasjoner? 19SKOLELABORATORIET Khikvadrattest (er det signifikant forskjell?) Er det forskjell mellom to testpopulasjoner (før og etter forandring)? Nullhypotese H 0 Det er ingen forskjell Alternativ hypotese H a Det er sannsynlig at det er en forskjell Khikvadrattesten gir et mål for sannsynligheten for at nullhypotesen forkastes på feil grunnlag.

20 χ 2 = 9,16 dvs. mindre enn 1 % sannsynlig at H 0 -hypotesen forkastes feilaktig 20SKOLELABORATORIET Resultater - Tiltrekningskraft

21 Khikvadrattest 21SKOLELABORATORIET Tiltrekning Tiltak 1 Tiltak 2 Totalt Ja Oppsøkte modellen - Faktisk antall - O -Nei Forventet Gikk forbi antall - E - Faktisk antall - O - Forventet antall - E ,2 54,2 54,2 % ,1 45,8 45,8 % Totalt O Faktisk målt antall E Forventet antall fra totalfordelingen χ 2 = 1,53 + 2,02 + 2,57 + 3,04 = 9,16 Signifikansnivå for at H 0 likevel er riktig: χ 2 (5%) = 3,84 og χ 2 (1%) = 6,64

22 SKOLELABORATORIET Resultater % avalle som kom borttil som var mer enn 15 sek. Signifikant forskjell kun for T0 og T5 med krav om mindre enn 1% sannsynlighet for at H 0 likevel er rett. 1%

23 SKOLELABORATORIET Resultater Tekst og tydelige bilder har betydning for riktig bruk av modellen

24 SKOLELABORATORIET Resultater Lesing av tekst

25 Oppsummering av resultater Modellens evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet Endret farge og overflate utgjør en signifikant forskjell Modellens evne til å holde på oppmerksomhet Kombinasjonen av modell med tilhørende bilder og enkel tekst, evner å holde på oppmerksomheten 25SKOLELABORATORIET Modellens evne til å stimulere til riktig bruk Tydelige bilder som viser riktig bruk synes avgjørende Instruerende tekst synes å ha liten betydning for riktig bruk Modellens evne til å motivere til økt læring Vanskelig å få publikum til å søke tilleggsinformasjon 1,3 6,4 % leste i etterkant.

26 Newton Energi-rommet som læringsarena 26SKOLELABORATORIET

27 Newton-rommet ved Vitensenteret 27SKOLELABORATORIET Dag 1 Fornybar energi Intro. til energibegrepet (demo, forelesning, diskusjon) Bygg en kulerullebane (aktivitet, oppsummering) Intro. til elektrisitetslære og induksjon (demo, forelesning, dialog) Induksjonsforsøk (aktivitet, oppsummering) Intro. vind og vannenergi (demo, forelesning, dialog) Bygg vindmølle og vannenergiverk (aktivitet, oppsummering) Dag 2 Fossilt brensel

28 28SKOLELABORATORIET Newton-rommet ved Vitensenteret Dag 1 Fornybar energi Intro. til energibegrepet (demo, forelesning, diskusjon) Bygg en kulerullebane (aktivitet, oppsummering) Intro. til elektrisitetslære og induksjon (demo, forelesning, dialog) Induksjonsforsøk (aktivitet, oppsummering) Intro. vind og vannenergi (demo, forelesning, dialog) Bygg vindmølle og vannenergiverk (aktivitet, oppsummering) Dag 2 Fossilt brensel Intro. til fossilt brensel (videoer) Undersøkelse av sandstein, sugeevne (aktivitet, oppsummering) Reservoarmodell (demo, dialog) Oljekatastrofe (aktivitet, presentasjon, oppsummering) Dampmaskin, Stirlingmotor (aktivitet, oppsummering) Intro. til drivhusgasser (demo, forelesning, dialog) Gjøre forsøk med CO 2 (demo, dialog) Oppsummering (dialog)

29 Variert undervisningsopplegg 29SKOLELABORATORIET Studie på egen hånd (forarbeid) Tavleundervisning Demonstrasjoner - videoinnslag - eksperimenter Oppdrag - problemstillinger, åpne oppgaver, laboratoriearbeid, arb. under stress, teamarbeid, ulike ansvarsområder Diskusjon - i plenum og i grupper - oppsummeringer Rapportering - Svare på spørsmål Refleksjon (etterarbeid) Fagprøve (etterarbeid)

30 Forskningsspørsmål Newton energirommet Kai Morten L. Overå (NTNU 2010) Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Hvilke forestillinger har elevene i forhold til energibegrepet før og etter besøket på Newton energirom? Hvordan utvikles elevenes forståelse og læring knyttet til energi i løpet av besøket? 30SKOLELABORATORIET Hvordan samsvarer elevenes forventninger og oppfatninger av besøket i forhold til læringsutbyttet? Caroline Aakerøy Moe (NTNU 2011) Newtonrommet som læringsarena i naturfag Elevers læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi Hvilke elever har størst utbytte av undervisningen ved Newtonrommet? I hvilken grad får elevene en forståelse av eller kunnskap om elektrisitet, magnetisme og prosessen fra energi til elektrisitet? Hvordan kan undervisningen ved Newtonrommet forbedres?

31 Måling av læringsutbytte i Newtonrom utfordringer med metode (utvalg) 31SKOLELABORATORIET Utvalg Elever på 9. trinn i Trondheim kommune Innen et tidsvindu på høsten Stor utfordring å få kontakt med skolen Noenlunde jevn fordeling gutt/jente, Elevene forutsettes å ha deltatt på hele opplegget - Noen faller fra (20 30 %) Etisk - Godkjennes av rektor/foreldre og - Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NSD) Tilstrekkelig anonymisering gjør at en kan slippe å søke datatilsynet - Lærer nummerer elevene, anonymisering i rapporten

32 Måling av læringsutbytte i Newtonrom valg av metode 32SKOLELABORATORIET Observasjon (kjennskap til forskningsfeltet) - I Newtonrommet av aktuell gruppe - Generell undervisning i undervisningsopplegget Spørreundersøkelse - Før forarbeidet startet (pretest) - Etter at etterarbeidet er avsluttet (posttest) Intervju (utdyping av resultater fra spørrendersøkelsen) - Enkeltelever -I mindre grupper - Lærer har dels vært med å bestemme hvem som skal intervjues

33 Måling av læringsutbytte i Newtonrom utfordringer med metode - spørreundersøkelsen 33SKOLELABORATORIET Spørreundersøkelse Svært arbeidsomt å utarbeide gode spørreundersøkelser - Stort sett samme spørsmål før og etter - Test av spørsmålene med aktuelle elever utenfor testgruppen Ulike typer spørsmål - Flervalgsspørsmål, beskrivende, påstander, knyttet til figurer Være tilstede i klasserommet under testene - Sørge for å motivere elever - Se hvordan de arbeider med spørsmålene Behandling av data. - Gi poengsummer for riktige eller delvis riktige svar - Vanskelig ved tekstoppgaver

34 Eksempler 34SKOLELABORATORIET

35 Eksempler 35SKOLELABORATORIET

36 Eksempler 36SKOLELABORATORIET

37 Måling av læringsutbytte i Newtonrom utfordringer med metode - intervju 37SKOLELABORATORIET Intervju Semistrukturert intervju Utdype tendenser i spørreundersøkelsen - Økt dybdeforståelse Enkeltvis (20 40 min) - Tilbakeholden, uttrygg, problemer med å huske + I dybden på den enkelte elevs forståelse I mindre grupper (30 40 min) + Tryggere, + Stimulerer hverandre + Observere samtalen - I mindre grad i dybden av den enkeltes elevs forståelse Kai Morten (4 enkelt intervjuer, 2 dobbelt intervjuer) Caroline (8 intervjuer)

38 Måling av læringsutbytte i Newtonrom 38SKOLELABORATORIET Sammenligne gutt/jente Sammenligne ulike grupper/klasser Sammenligne utbyttet for - flinke, - middels flinke og - mindre flinke

39 Læringsutbytte etter besøket Masterstudie : Elevenes forståelse av energibegrepet før og etter ved Kai Morten Overå (2010) 39SKOLELABORATORIET

40 40SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter besøket (Masterstudie : Elevenes forståelse av energibegrepet før og etter) ved Kai Morten Overå (2010) Utvalg: To skoler, 40 elever (omtrent likt antall gutter og jenter) Metode: Spørreundersøkelse, før og etter besøket Intervjuer, observasjoner Resultater: - 17, 3 % forbedring (15,1p til 23,9p av totalt 50 p) - Bedre kunnskaper om fornybare enn om ikke-fornybare energikilder - Liten kunnskap om energikjeder og energiomdanning - Stillingsenergi og bevegelsesenergi forbindes med hvordan fenomenet opptrer - Liten forståelse for de glidende overgangene mellom energiformene - God forståelse for omdanning fra vind/vand til elektrisk energi - Liten kunnskap spesielt om omdanning fra fossilt brensel til elektrisitet -Elever med middels forkunnskaper viser størst læringsutbytte

41 Læringsutbytte etter besøket Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi ved Caroline Aakerøy Moe (2011) 41SKOLELABORATORIET

42 42SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter besøket (Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi) ved Caroline Aakerøy Moe (2011) Utvalg: En skole, 35 elever (litt færre gutter enn jenter) Metode: Spørreundersøkelse, før forarbeid og etter etterarbeid Intervjuer, observasjoner Undersøkelsen tok for seg: - Anvendelse av energi og elektrisitet - Forklaringsmodeller og begreper knyttet til elektrisitet og kretser - Kunnskap om magneter og magnetisme - Energiomvandling, turbin/generator - Elektrisk energi fra vann, vind, kull og andre ikke-fornybar energikilde

43 43SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter et besøk (Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi) ved Caroline Aakerøy Moe (2011) Utvalg: En skole, 35 elever (litt færre gutter enn jenter) Metode: Spørreundersøkelse, før forarbeid og etter etterarbeid Intervjuer, observasjoner Resultater: Av 58 poeng, fra 25,5 p til 29,1 p en forbedring på 3,5 p (5,3 %p) Jenter (6,8 %p) jevnt over bedre enn gutter (3,3 %p) Jenter ønsker mer veiledning og forklaring Gutter ønsker mindre prat og flere praktiske forsøk Elever med middels forkunnskaper får størst utbytte Sprik mellom elevenes egen opplevelse av læringsutbyttet og resultat av test

44 44SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter et besøk (Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi) ved Caroline Aakerøy Moe (2011) Forslag til forbedringer: Økt fokus på oppsummering, diskusjon og refleksjon etter aktiviteter Økt fokus på veiledning og svare på spørsmål Økt fokus på å forklare begreper i elektrisitetslæra Bruke et enkelt språk og gjenta ny begreper flere ganger Økt vekt på for- og etterarbeid Økt fordypning av færre læringsmål Økt bevisstgjøring av elever mht. hensikten med de praktiske forsøkene Mer reflektert bruk av konkurranser

45 Oppsummering 45SKOLELABORATORIET Masterstudenter er en viktig ressurs for å gjøre undersøkelser i Vitensenter og Newtonrom Newtonrom er en egnet arena for forskning, spesielt aksjonsforskning Vitensenteret er en krevende arena for forskning, men egnet for aksjonsforskning Både Newtonrom og Vitensenter er primært steder som skaper positive og motiverende opplevelser og mindre egnet til, der og da, å gi læring slik vi tradisjonelt definerer det.

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom

Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Kai Morten Lilleås Overå Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom - Fokus på energibegrepet Masteroppgave i naturfagdidaktikk EDU3910 2010 ii iii Forord Å skrive en masteroppgave er

Detaljer

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1699 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Vi

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Modul nr. 1439 Oljeeventyret

Modul nr. 1439 Oljeeventyret Modul nr. 1439 Oljeeventyret Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1439 Newton håndbok - Oljeeventyret Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsopplegget "Oljeeventyret" tar for seg dannelsen av

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte BODØ 11. - 12. OKTOBER 2010 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? - hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Nils Kr. Rossing ved for matematikk, naturfag og teknologi Etablert 1999 Del av Program for lærerutdanning ved Ca. 4 årsverk

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn

Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn Involverte institusjoner: Node Institusjon 1 Oslo Naturfagsenteret (ansvarlig) Skolelaboratoriet i fysikk, UiO Skolelaboratoriet i kjemi, UiO

Detaljer

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Konferanse i Bergen 6.-7. september 2012 Vilvite Universitetsmuseet i Bergen Flybuss til Flesland Flybuss fra Flesland Rica Hotel Flybuss til

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Håndbok for prosjekteier

Håndbok for prosjekteier Denne håndboka inneholder alle elementer som er viktige i utviklingen av en Newton-modul. Noe av innholdet vil være standardisert av FIRST Scandinavia, mens andre elementer må utvikles av den enkelte prosjekteier.

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3

Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Tilknyttet rom: Newton-rom ved Risbjergskolen i Hvidovre, København Danmark (pilot) 1613 Newton håndbok - Roboter - i liv og lære! EV3 Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton.no Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton mal/utgangspunkt for prosjektskisse Et utgangsgpunkt som du selv må skreddersy /l die Newton- rom - Et greit verktøy for å holde selge

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Dyreparken som læringsarena

Dyreparken som læringsarena Siril Haglund Halsør Dyreparken som læringsarena En studie av en annerledes skoledag i Kristiansand dyrepark Masteroppgave i naturfagdidaktikk EDU 3910 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, PLU

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Velkommen :l Newton ne4verksmøte nr. 7

Velkommen :l Newton ne4verksmøte nr. 7 Velkommen :l Newton ne4verksmøte nr. 7 Bodø 29.- 30. oktober 2012 med stø4e fra Agenda mandag 29.10 2012 11.15-11.35 Åpning ved Marianne Aasen, leder av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Energiressurser - et viktig emne å formidle til morgendagens voksne Energiressurser er råvarer

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor

Detaljer

Modul nr. 1795 WeDo - Elleville historier

Modul nr. 1795 WeDo - Elleville historier Modul nr. 1795 WeDo - Elleville historier Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1795 Newton håndbok - WeDo - Elleville historier Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal lære hvordan

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning 1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder.

Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og e energikilder. Bakgrunn: Erling Lenvik og kommunestyret i Midtre Gauldal Kommune er en miljøkommune

Detaljer

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1888 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Steigen 1888 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal jobbe praktisk med matematikk. De skal

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Rapport fra prosjektet Mineralinteresse blant unge med forslag til hovedprosjekt for Longyearbyen Kort om bakgrunnen for prosjektet:

Rapport fra prosjektet Mineralinteresse blant unge med forslag til hovedprosjekt for Longyearbyen Kort om bakgrunnen for prosjektet: Rapport fra prosjektet Mineralinteresse blant unge med forslag til hovedprosjekt for Longyearbyen Kort om bakgrunnen for prosjektet: Det langsiktige målet er å øke interessen for mineralnæringen blant

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 25. 27.januar 2012 Deltagere fra Nasjonal Gründercamp i Trondheim 2011 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Tid: onsdag

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

m co.l mai r@ge rnew.jl

m co.l mai r@ge rnew.jl Sterk satsing på realfag Mattepark og Newton-rom til Larvik /liv og lære jl.werner@gmail.com Foreldremøte - Sliperiet November 2013 /ut av skolen, inn i NAV Magasinet, Dagbladet - juli 2011 /ramler ut

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1429 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer

Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer Marlene Mothes Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer En studie av hvordan samarbeid og kommunikasjon mellom lærere og formidlere kan ha innvirkning på utfallet av et

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Takk for at du tar deg tid til å informeres. Vi håper å engasjere deg og klassen din i et opplegg som handler om utdannings-

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5

Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5 Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5 Bodø 11.- 12. oktober 2010 i samarbeid med Newton Læringssenter Newton Læringssenter Newton Læringssenter Newton Læringssenter Energi og miljørom, Harstad DriE

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer