Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012"

Transkript

1 1 SKOLELABORATORIET Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. Av Nils Kr. Rossing Vitensenteret/Skolelaboratoriet ved NTNU

2 2 SKOLELABORATORIET Fire masteroppgaver i naturfagdidaktikk tilknyttet PLU og Skolelaboratoriet ved NTNU Tilbudet ved Vitensenter Lene Naustdal (NTNU 2008) Skolebesøk ved vitensenter hva er hensikten? - Hvordan samsvarer lærernes og vitensentrenes målsetninger med skolebesøk til vitensenter? Camilla N. Magerøy (NTNU ) Interaktive modeller En studie utført ved Vitensenteret i Trondheim Newton energirom ved Vitensenteret i Trondheim Kai Morten L. Overå (NTNU 2010) Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Caroline Aakerøy Moe (NTNU 2011) Newtonrommet som læringsarena i naturfag Nils Kr. Elevers Rossing - Bergen læringsutbytte 7. sept. av undervisning i elektrisitet og energi

3 3 SKOLELABORATORIET Fordeler: Newtonrommet som forskningsarena Samme undervisningsopplegg gjennomføres to ganger i uka Elevene er i rommet i to påfølgende dager Elevgruppen er stor og bredt sammensatt, men.. likevel en relativt homogen gruppe Oppleggene gir rom for svært variert undervisning Undervisningen kan gjøres effektiv: -Alt utstyret står klart - Godt skolerte Newtonlærere Elevene dokumenterer kontinuerlig sine funn Alle elevene gjennomgår den samme faglige sluttesten Rommet kan ev. utstyres med fast audiovisuelt utstyr for lyd- og videoopptak Ulemper: Forskjellige elever hver gang

4 4 SKOLELABORATORIET Vitensenteret som forskningsarena Aksjonsforskning - Egnet til aksjonsforskning men Sammensatt tilbud - Utstilling, aktiviteter, undervisningsopplegg, team building, klubbvirksomhet Innhomogent publikum (vid målgruppe) - Alle aldere, alle bakgrunner, enkeltpersoner, grupper Forskjellig motivasjon - Ha det gøy, finne noe interessant, la seg fascinere, avveksling fra vanlig undervisning (fri), lære noe nytt Normalt ingen naturlig kanal for publikums stemme - Konstrueres et verktøy for tilbakemelding

5 5 SKOLELABORATORIET Teorigrunnlag Generelt Hva er læring? - Om begrepsforståelse (Imsen, Sjøberg, m.fl.) - Konstruktivistisk tilnærming (Sjøberg, m.fl) Multiple intelligenser (Gardner, Frøyland) - Multiple erfaringer Formell og uformell - Newtonrom og Vitensenter som læringsarena The Contextual Model of Learning (Falk og Dierking) I tillegg for studier i utstillingen ved Vitensenteret Læring i museer (Falk og Dierking) - Valgfrihet og kontroll Hva er interaktivitet? (Humphrey & Gutwill) - Ulike typer interaktivitet.

6 6 SKOLELABORATORIET Forskning tilknyttet Vitensenteret i Trondheim

7 7 SKOLELABORATORIET Interaktive utstillingsmodeller Forskningsspørsmål Camilla N. Magerøy (NTNU ) Interaktive modeller En studie utført ved Vitensenteret i Trondheim Hvordan kan modellen utformes slik at de besøkende blir tiltrukket av modellen? det legges tilrette for at de besøkende skal bli værende ved modellen? de besøkende manipulerer modellen etter hensikten? Hvordan kan de besøkende utfordres slik at å reflektere over det de ser, og i hvilke sammenhenger leser besøkende tekst?

8 8 SKOLELABORATORIET Den valgte modellen Gyrohjulet

9 9 SKOLELABORATORIET Oppgave Situasjonsbeskrivelse Aksjonsforskning - Gjøre en endring og se på virkningen Målgruppe - Observasjon i juli/august - Familier og mindre grupper Innsamling av data - Skjult observasjon med tilstedeværelse (kun visuelt) - Intervju (innlednings- og avslutningsvis) Etisk - Avklares med ledelsen - Ingen problemer med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NDS) så lenge det ikke gjøres audiovisuelle opptak

10 Tiltak SKOLELABORATORIET

11 Metode Datainnsamling 11SKOLELABORATORIET Ustrukturert observasjon - Bli kjent med forskningsfeltet - Hva skal jeg se etter? Innledende intervju (før noe er endret) - Hva tenker du når du ser den modellen (peker)? Strukturert observasjon - Ikke deltagende observasjon (skjult) med tilstedeværelse (kun visuelt) Avsluttene intervju (etter optimal endring) - Hva tenker du når du ser den modellen (peker)?

12 Metode Registrering av data 12SKOLELABORATORIET Når har modellen tiltrukket seg oppmerksomhet? - Ved berøring av modellen. - Peking og kommentarer om modellen ble ikke registrert Når har modellen holdt på oppmerksomhet? -Vært nær den i minst 15 sek. Når har de brukt den som tiltenkt? - Krever inngående kjennskap til riktig bruk. Når har de lest utdypende tekster om modellen? - Lest utdypende tekster og svar skjult under klaffer?

13 Metode Pålitelighet 13SKOLELABORATORIET Aksjonsforskning krever objektiv sammenligning Når er det skjedd en signifikant forandring? Forskerens påvirkning på resultatet - Skjult observasjon (kun visuelt) Reliabilitet (grad av pålitelighet) - Avhengig og uavhengige observasjoner ( kjedereaksjoner ) - Behandler opplagt avhengige publikummere som grupper Validitet (egnethet til generalisering) - Minst 50 observasjoner (Tim Badman 1999)

14 SKOLELABORATORIET Resultater Gjennomsnittlig tid Sekunder

15 SKOLELABORATORIET Resultater - Tiltrekningskraft

16 Målemetode Måle modellens tiltrekningskraft 16SKOLELABORATORIET Utfordringer: - Hvor mange går borttil av de som går forbi? - Når defineres noen å ha gått forbi? Går forbi (overser) - Når de går så nær at ingen annen modell er mellom - Unngå å registrere flere ganger de som går fram og tilbake Går borttil (oppsøker) -Må ha rørt ved modellen

17 SKOLELABORATORIET Resultater - Tiltrekningskraft

18 Assosiasjon til sykkel 18SKOLELABORATORIET Assosiasjon med sykkel synes ikke å ha noen betydning for korrekt bruk av modellen

19 Når er det signifikant forskjell mellom to testsituasjoner? 19SKOLELABORATORIET Khikvadrattest (er det signifikant forskjell?) Er det forskjell mellom to testpopulasjoner (før og etter forandring)? Nullhypotese H 0 Det er ingen forskjell Alternativ hypotese H a Det er sannsynlig at det er en forskjell Khikvadrattesten gir et mål for sannsynligheten for at nullhypotesen forkastes på feil grunnlag.

20 χ 2 = 9,16 dvs. mindre enn 1 % sannsynlig at H 0 -hypotesen forkastes feilaktig 20SKOLELABORATORIET Resultater - Tiltrekningskraft

21 Khikvadrattest 21SKOLELABORATORIET Tiltrekning Tiltak 1 Tiltak 2 Totalt Ja Oppsøkte modellen - Faktisk antall - O -Nei Forventet Gikk forbi antall - E - Faktisk antall - O - Forventet antall - E ,2 54,2 54,2 % ,1 45,8 45,8 % Totalt O Faktisk målt antall E Forventet antall fra totalfordelingen χ 2 = 1,53 + 2,02 + 2,57 + 3,04 = 9,16 Signifikansnivå for at H 0 likevel er riktig: χ 2 (5%) = 3,84 og χ 2 (1%) = 6,64

22 SKOLELABORATORIET Resultater % avalle som kom borttil som var mer enn 15 sek. Signifikant forskjell kun for T0 og T5 med krav om mindre enn 1% sannsynlighet for at H 0 likevel er rett. 1%

23 SKOLELABORATORIET Resultater Tekst og tydelige bilder har betydning for riktig bruk av modellen

24 SKOLELABORATORIET Resultater Lesing av tekst

25 Oppsummering av resultater Modellens evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet Endret farge og overflate utgjør en signifikant forskjell Modellens evne til å holde på oppmerksomhet Kombinasjonen av modell med tilhørende bilder og enkel tekst, evner å holde på oppmerksomheten 25SKOLELABORATORIET Modellens evne til å stimulere til riktig bruk Tydelige bilder som viser riktig bruk synes avgjørende Instruerende tekst synes å ha liten betydning for riktig bruk Modellens evne til å motivere til økt læring Vanskelig å få publikum til å søke tilleggsinformasjon 1,3 6,4 % leste i etterkant.

26 Newton Energi-rommet som læringsarena 26SKOLELABORATORIET

27 Newton-rommet ved Vitensenteret 27SKOLELABORATORIET Dag 1 Fornybar energi Intro. til energibegrepet (demo, forelesning, diskusjon) Bygg en kulerullebane (aktivitet, oppsummering) Intro. til elektrisitetslære og induksjon (demo, forelesning, dialog) Induksjonsforsøk (aktivitet, oppsummering) Intro. vind og vannenergi (demo, forelesning, dialog) Bygg vindmølle og vannenergiverk (aktivitet, oppsummering) Dag 2 Fossilt brensel

28 28SKOLELABORATORIET Newton-rommet ved Vitensenteret Dag 1 Fornybar energi Intro. til energibegrepet (demo, forelesning, diskusjon) Bygg en kulerullebane (aktivitet, oppsummering) Intro. til elektrisitetslære og induksjon (demo, forelesning, dialog) Induksjonsforsøk (aktivitet, oppsummering) Intro. vind og vannenergi (demo, forelesning, dialog) Bygg vindmølle og vannenergiverk (aktivitet, oppsummering) Dag 2 Fossilt brensel Intro. til fossilt brensel (videoer) Undersøkelse av sandstein, sugeevne (aktivitet, oppsummering) Reservoarmodell (demo, dialog) Oljekatastrofe (aktivitet, presentasjon, oppsummering) Dampmaskin, Stirlingmotor (aktivitet, oppsummering) Intro. til drivhusgasser (demo, forelesning, dialog) Gjøre forsøk med CO 2 (demo, dialog) Oppsummering (dialog)

29 Variert undervisningsopplegg 29SKOLELABORATORIET Studie på egen hånd (forarbeid) Tavleundervisning Demonstrasjoner - videoinnslag - eksperimenter Oppdrag - problemstillinger, åpne oppgaver, laboratoriearbeid, arb. under stress, teamarbeid, ulike ansvarsområder Diskusjon - i plenum og i grupper - oppsummeringer Rapportering - Svare på spørsmål Refleksjon (etterarbeid) Fagprøve (etterarbeid)

30 Forskningsspørsmål Newton energirommet Kai Morten L. Overå (NTNU 2010) Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Hvilke forestillinger har elevene i forhold til energibegrepet før og etter besøket på Newton energirom? Hvordan utvikles elevenes forståelse og læring knyttet til energi i løpet av besøket? 30SKOLELABORATORIET Hvordan samsvarer elevenes forventninger og oppfatninger av besøket i forhold til læringsutbyttet? Caroline Aakerøy Moe (NTNU 2011) Newtonrommet som læringsarena i naturfag Elevers læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi Hvilke elever har størst utbytte av undervisningen ved Newtonrommet? I hvilken grad får elevene en forståelse av eller kunnskap om elektrisitet, magnetisme og prosessen fra energi til elektrisitet? Hvordan kan undervisningen ved Newtonrommet forbedres?

31 Måling av læringsutbytte i Newtonrom utfordringer med metode (utvalg) 31SKOLELABORATORIET Utvalg Elever på 9. trinn i Trondheim kommune Innen et tidsvindu på høsten Stor utfordring å få kontakt med skolen Noenlunde jevn fordeling gutt/jente, Elevene forutsettes å ha deltatt på hele opplegget - Noen faller fra (20 30 %) Etisk - Godkjennes av rektor/foreldre og - Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NSD) Tilstrekkelig anonymisering gjør at en kan slippe å søke datatilsynet - Lærer nummerer elevene, anonymisering i rapporten

32 Måling av læringsutbytte i Newtonrom valg av metode 32SKOLELABORATORIET Observasjon (kjennskap til forskningsfeltet) - I Newtonrommet av aktuell gruppe - Generell undervisning i undervisningsopplegget Spørreundersøkelse - Før forarbeidet startet (pretest) - Etter at etterarbeidet er avsluttet (posttest) Intervju (utdyping av resultater fra spørrendersøkelsen) - Enkeltelever -I mindre grupper - Lærer har dels vært med å bestemme hvem som skal intervjues

33 Måling av læringsutbytte i Newtonrom utfordringer med metode - spørreundersøkelsen 33SKOLELABORATORIET Spørreundersøkelse Svært arbeidsomt å utarbeide gode spørreundersøkelser - Stort sett samme spørsmål før og etter - Test av spørsmålene med aktuelle elever utenfor testgruppen Ulike typer spørsmål - Flervalgsspørsmål, beskrivende, påstander, knyttet til figurer Være tilstede i klasserommet under testene - Sørge for å motivere elever - Se hvordan de arbeider med spørsmålene Behandling av data. - Gi poengsummer for riktige eller delvis riktige svar - Vanskelig ved tekstoppgaver

34 Eksempler 34SKOLELABORATORIET

35 Eksempler 35SKOLELABORATORIET

36 Eksempler 36SKOLELABORATORIET

37 Måling av læringsutbytte i Newtonrom utfordringer med metode - intervju 37SKOLELABORATORIET Intervju Semistrukturert intervju Utdype tendenser i spørreundersøkelsen - Økt dybdeforståelse Enkeltvis (20 40 min) - Tilbakeholden, uttrygg, problemer med å huske + I dybden på den enkelte elevs forståelse I mindre grupper (30 40 min) + Tryggere, + Stimulerer hverandre + Observere samtalen - I mindre grad i dybden av den enkeltes elevs forståelse Kai Morten (4 enkelt intervjuer, 2 dobbelt intervjuer) Caroline (8 intervjuer)

38 Måling av læringsutbytte i Newtonrom 38SKOLELABORATORIET Sammenligne gutt/jente Sammenligne ulike grupper/klasser Sammenligne utbyttet for - flinke, - middels flinke og - mindre flinke

39 Læringsutbytte etter besøket Masterstudie : Elevenes forståelse av energibegrepet før og etter ved Kai Morten Overå (2010) 39SKOLELABORATORIET

40 40SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter besøket (Masterstudie : Elevenes forståelse av energibegrepet før og etter) ved Kai Morten Overå (2010) Utvalg: To skoler, 40 elever (omtrent likt antall gutter og jenter) Metode: Spørreundersøkelse, før og etter besøket Intervjuer, observasjoner Resultater: - 17, 3 % forbedring (15,1p til 23,9p av totalt 50 p) - Bedre kunnskaper om fornybare enn om ikke-fornybare energikilder - Liten kunnskap om energikjeder og energiomdanning - Stillingsenergi og bevegelsesenergi forbindes med hvordan fenomenet opptrer - Liten forståelse for de glidende overgangene mellom energiformene - God forståelse for omdanning fra vind/vand til elektrisk energi - Liten kunnskap spesielt om omdanning fra fossilt brensel til elektrisitet -Elever med middels forkunnskaper viser størst læringsutbytte

41 Læringsutbytte etter besøket Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi ved Caroline Aakerøy Moe (2011) 41SKOLELABORATORIET

42 42SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter besøket (Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi) ved Caroline Aakerøy Moe (2011) Utvalg: En skole, 35 elever (litt færre gutter enn jenter) Metode: Spørreundersøkelse, før forarbeid og etter etterarbeid Intervjuer, observasjoner Undersøkelsen tok for seg: - Anvendelse av energi og elektrisitet - Forklaringsmodeller og begreper knyttet til elektrisitet og kretser - Kunnskap om magneter og magnetisme - Energiomvandling, turbin/generator - Elektrisk energi fra vann, vind, kull og andre ikke-fornybar energikilde

43 43SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter et besøk (Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi) ved Caroline Aakerøy Moe (2011) Utvalg: En skole, 35 elever (litt færre gutter enn jenter) Metode: Spørreundersøkelse, før forarbeid og etter etterarbeid Intervjuer, observasjoner Resultater: Av 58 poeng, fra 25,5 p til 29,1 p en forbedring på 3,5 p (5,3 %p) Jenter (6,8 %p) jevnt over bedre enn gutter (3,3 %p) Jenter ønsker mer veiledning og forklaring Gutter ønsker mindre prat og flere praktiske forsøk Elever med middels forkunnskaper får størst utbytte Sprik mellom elevenes egen opplevelse av læringsutbyttet og resultat av test

44 44SKOLELABORATORIET Læringsutbytte etter et besøk (Masterstudie : Elevenes læringsutbytte av undervisning i elektrisitet og energi) ved Caroline Aakerøy Moe (2011) Forslag til forbedringer: Økt fokus på oppsummering, diskusjon og refleksjon etter aktiviteter Økt fokus på veiledning og svare på spørsmål Økt fokus på å forklare begreper i elektrisitetslæra Bruke et enkelt språk og gjenta ny begreper flere ganger Økt vekt på for- og etterarbeid Økt fordypning av færre læringsmål Økt bevisstgjøring av elever mht. hensikten med de praktiske forsøkene Mer reflektert bruk av konkurranser

45 Oppsummering 45SKOLELABORATORIET Masterstudenter er en viktig ressurs for å gjøre undersøkelser i Vitensenter og Newtonrom Newtonrom er en egnet arena for forskning, spesielt aksjonsforskning Vitensenteret er en krevende arena for forskning, men egnet for aksjonsforskning Både Newtonrom og Vitensenter er primært steder som skaper positive og motiverende opplevelser og mindre egnet til, der og da, å gi læring slik vi tradisjonelt definerer det.

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom

Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom Kai Morten Lilleås Overå Elevenes læringsutbytte av et skolebesøk på Newton energirom - Fokus på energibegrepet Masteroppgave i naturfagdidaktikk EDU3910 2010 ii iii Forord Å skrive en masteroppgave er

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA)

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA) Modul nr. 1566 Fossilt brensel (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1566 Newton håndbok - Fossilt brensel (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1798 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1798 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1699 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Vi

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1773 Varmepumpe Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1773 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjennskap til varmepumpens oppbygning og virkemåte,

Detaljer

Modul nr. 1439 Oljeeventyret

Modul nr. 1439 Oljeeventyret Modul nr. 1439 Oljeeventyret Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1439 Newton håndbok - Oljeeventyret Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsopplegget "Oljeeventyret" tar for seg dannelsen av

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? - hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Modul nr. 1449 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton-rommet ved Energihuset i Hammerfest 1449 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte BODØ 11. - 12. OKTOBER 2010 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Nils Kr. Rossing ved for matematikk, naturfag og teknologi Etablert 1999 Del av Program for lærerutdanning ved Ca. 4 årsverk

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Modul nr. 1257 Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1257 Newton håndbok - Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om

Detaljer

Modul nr WeDo - dyrehagen

Modul nr WeDo - dyrehagen Modul nr. 1714 WeDo - dyrehagen Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1714 Newton håndbok - WeDo - dyrehagen Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal lære hvordan bevegelser kan overføres

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1405 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1405 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs Modul nr. 1081 Transport av elektrisk energi - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1081 Newton håndbok - Transport av elektrisk energi - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn

Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn Involverte institusjoner: Node Institusjon 1 Oslo Naturfagsenteret (ansvarlig) Skolelaboratoriet i fysikk, UiO Skolelaboratoriet i kjemi, UiO

Detaljer

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Konferanse i Bergen 6.-7. september 2012 Vilvite Universitetsmuseet i Bergen Flybuss til Flesland Flybuss fra Flesland Rica Hotel Flybuss til

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Håndbok for prosjekteier

Håndbok for prosjekteier Denne håndboka inneholder alle elementer som er viktige i utviklingen av en Newton-modul. Noe av innholdet vil være standardisert av FIRST Scandinavia, mens andre elementer må utvikles av den enkelte prosjekteier.

Detaljer

Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3

Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Tilknyttet rom: Newton-rom ved Risbjergskolen i Hvidovre, København Danmark (pilot) 1613 Newton håndbok - Roboter - i liv og lære! EV3 Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Modul nr Space Challenge

Modul nr Space Challenge Modul nr. 1762 Space Challenge Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1762 Newton håndbok - Space Challenge Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Det er en stor fordel

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Engasjer hele klassen!

Engasjer hele klassen! Engasjer hele klassen! Bruk av Peer Instruction på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Christine Lindstrøm Førsteamanuensis i naturfag, Grunnskolelærerutdanningen, HiOA Harald Wille Jordheim, Snorre Sageng

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1838 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1838 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal jobbe praktisk

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Modul nr Newton Engia - Risbjergskolen

Modul nr Newton Engia - Risbjergskolen Modul nr. 1870 Newton Engia - Risbjergskolen Tilknyttet rom: Newton-rom ved Risbjergskolen i Hvidovre, København Danmark 1870 Newton håndbok - Newton Engia - Risbjergskolen Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Modul nr WeDo - dyrehagen

Modul nr WeDo - dyrehagen Modul nr. 1784 WeDo - dyrehagen Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Sandnessjøen 1784 Newton håndbok - WeDo - dyrehagen Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal lære hvordan bevegelser

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1667 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Bodø 1667 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen I innledningen tar vi for oss hva en robot er, hvor

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton.no Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton mal/utgangspunkt for prosjektskisse Et utgangsgpunkt som du selv må skreddersy /l die Newton- rom - Et greit verktøy for å holde selge

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre» «Det hviler et stor ansvar på små skuldre» Energiutfordringens visjon: Gi elevene forutsetninger for å ta neste generasjons beslutninger innen energi og klima Energiutfordringen så langt: 323 aktive barne-

Detaljer

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe Modul nr. 1830 Vannkraft - Energi i hver dråpe Tilknyttet rom: Newton Steigen 1830 Newton håndbok - Vannkraft - Energi i hver dråpe Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg produksjon av

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Brandbu ungdomsskole Elever 2011 241 2012 257 2013 265 Årsverk undervisningspersonale med godkjent

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1888 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Steigen 1888 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal jobbe praktisk med matematikk. De skal

Detaljer

Innledning. Målgruppe. Mål. Eskens innhold. Innledning

Innledning. Målgruppe. Mål. Eskens innhold. Innledning Innledning LEGO Education teamet har gleden av å presentere LEGO MINDSTORMS Education EV3 Aktivitetspakke for naturfag og valgfagene Teknologi i praksis og Forskning i praksis, for bruk på ungdomstrinnet

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Modul nr Mekanisk leke

Modul nr Mekanisk leke Modul nr. 1327 Mekanisk leke Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1327 Newton håndbok - Mekanisk leke Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal med modulen mekanisk leke planlegge, bygge og teste

Detaljer

Modul nr WeDo - dyrehagen

Modul nr WeDo - dyrehagen Modul nr. 1596 WeDo - dyrehagen Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1596 Newton håndbok - WeDo - dyrehagen Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal lære hvordan bevegelser kan overføres

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Modul nr Roboter - i liv og lære!

Modul nr Roboter - i liv og lære! Modul nr. 1460 Roboter - i liv og lære! Tilknyttet rom: Newton Skien 1460 Newton håndbok - Roboter - i liv og lære! Side 2 Kort om denne modulen I innledningen tar vi for oss hva en robot er, hvor de finnes

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Modul nr Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls.

Modul nr Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Modul nr. 1080 Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1080 Newton håndbok - Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Side 2 Kort om denne modulen Formålet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Velkommen :l Newton ne4verksmøte nr. 7

Velkommen :l Newton ne4verksmøte nr. 7 Velkommen :l Newton ne4verksmøte nr. 7 Bodø 29.- 30. oktober 2012 med stø4e fra Agenda mandag 29.10 2012 11.15-11.35 Åpning ved Marianne Aasen, leder av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Energiressurser - et viktig emne å formidle til morgendagens voksne Energiressurser er råvarer

Detaljer

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning 1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Dyreparken som læringsarena

Dyreparken som læringsarena Siril Haglund Halsør Dyreparken som læringsarena En studie av en annerledes skoledag i Kristiansand dyrepark Masteroppgave i naturfagdidaktikk EDU 3910 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, PLU

Detaljer

Modul nr. 1795 WeDo - Elleville historier

Modul nr. 1795 WeDo - Elleville historier Modul nr. 1795 WeDo - Elleville historier Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1795 Newton håndbok - WeDo - Elleville historier Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal lære hvordan

Detaljer

Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder.

Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og e energikilder. Bakgrunn: Erling Lenvik og kommunestyret i Midtre Gauldal Kommune er en miljøkommune

Detaljer