MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Arbeidet med kommuneplanen fortsetter. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 13/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 14/10 05/399 KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN 15/10 05/399 REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN - ENDRING AV REKKEFØLGEBESTEMMELSE 16/10 10/23 LEIE AV TOMT - TANEM GRENDAHUS, "KABELBANEN" 17/10 08/380 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN - UTVIDELSESRETNING 18/10 09/195 NYTT FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O

2 19/10 10/166 REHABILITERING AV SYKEHJEMMET UTBEDRING AV SYKEHJEMMET GAMMEL DEL SYD. 20/10 10/168 NYE BETALINGSSATSER FOR KULTURSKOLEN 21/10 09/477 BYGGESAK - BORGEN - GNR 21/7 - OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL 22/10 09/388 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNINGER - KONSULENTBISTAND 23/10 10/66 UTBEDRING AV KRAFTLINJE FRA TEIGEN TIL NESNAELVA Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 13/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 13/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Side 3 av 27

4 Sak 14/10 KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet /09 Kommunestyret /08 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet kan ikke se at klagen fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad og klagen fra Klæbu Idrettsråd inneholder nye momenter som tilsier at planen bør endres. Klagene tas derfor ikke til følge. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad, brev dat Kommentar/klage fra Klæbu Idrettsråd, brev dat Reguleringskart for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Kommunestyrets sak 37/09, møte Formannskapets sak 76/08, møte Saksopplysninger: Reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket ble kunngjort ved brev og annonse Det kom inn to klager på den vedtatte planen: Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad Klagen tar opp følgende forhold: - P.g.a. områdets karakter, størrelse og beliggenhet nært inntil et aktivt jord- og skogbruksområde mener de å kunne kreve en konsekvensanalyse for å få utredet de miljømessige og næringsmessige ulemper av utbyggingen. - De ber om at lukt, støv og støy tas inn i planbestemmelsene, der det bl.a. presiseres at de som flytter til området, må være forberedt på at de flytter inn til et konvensjonelt drevet landbruksområde. Side 4 av 27

5 Sak 14/10 - De har ikke fått forståelse for sine tidligere uttalelser om at buffersonen skulle ligge innenfor den opprinnelige reguleringsgrensen. De peker videre på at grønne arealer på kommunens grunn er verdsatt som tomtegrunn, og at buffersonen er av den største betydning for dem. De mener at buffersonen har samme verdi som kommunens grøntområder. Hvis ikke buffersonen kan verdsettes til tomtegrunn, vil de trekke den ut av planen i sin helhet. - De ber om en avklaring av hvor lunningsplass ved Dalholt kan/skal ligge, og hvem av partene, kommunen eller utbyggingsselskapet, som skal bære kostnadene med dette. - De beklager at kommunen ikke har gjort noe konkret for å få avklart hvor de nye driftsvegene vil komme, og heller ikke hvem som skal bære kostnadene. - De mener ingenting er gjort eller sagt for å avklare flytting av gjerder og kostnader ved dette. - De ber om å få en avklaring på hvem som er juridisk og økonomisk ansvarlig på punktene ovenfor. Klage/kommentar fra Klæbu Idrettsråd Klagen tar opp tre forhold: - Idrettsrådet har i tidligere uttalelse pekt på at naturen i området er veldig viktig for nærområdet i Klæbu sentrum i forhold til friluftsliv og fysisk utfoldelse. Rådet er betenkt over en så ekstensiv utbygging som planen skisserer. - Skitraseene i området er tilfredsstillende lagt, men skiløypa kan komme til å krysse en veg når bolig/offentlig-området i sør tas i bruk. Dette er lite gunstig for både skigåere og maskinelt utstyr, og virker lite gjennomtenkt. Rådet forventer at dette lar seg løse før området tas i bruk. - En så omfattende regulering burde har vært fulgt opp av en god konsekvensvurdering. Rådet kan ikke se at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Regler for behandling av klager Reglene for behandling av klage på reguleringsvedtak forutsetter at klagen skal legges fram for formannskapet. Hvis formannskapet finner grunn til å ta den til følge, skal saken legges fram for kommunestyret med forslag til endring. Hvis klagen ikke tas til følge, skal formannskapet gi en uttalelse. Klagen sendes deretter til Fylkesmannen til behandling. Vurdering: Nedenfor er det foretatt en gjennomgang og vurdering av momentene i klagene om de er tatt opp under behandlingen av reguleringssaken, og hvordan de eventuelt er behandlet. Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad Behov for konsekvensutredning ble kommentert i saksframlegget til formannskapet i sak 76/08, med bakgrunn i merknad fra Klæbu Bondelag. Her framgår bl.a. at reguleringsplanarbeidet i dette tilfellet ikke hadde medført behov for eller krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Området var avklart i kommuneplanen, og det forelå ikke spesielle forhold/konflikter som tilsa utredning. Videre framgår at: Forskriften om konsekvensutredning har definert hvilke forutsetninger som skal foreligge. Et annet poeng er at reguleringsarbeidet uansett har medført et omfattende arbeid med vurdering av konsekvenser. Plan- og bygningsloven har også som intensjon at høring og offentlig ettersyn skal få fram alle sider av saken, som grunnlag for kommunestyrets endelige Side 5 av 27

6 Sak 14/10 vedtak. Merknaden medførte ikke at det ble igangsatt arbeid med en egen konsekvensutredning. Også problemstillingene rundt lukt, støv og støy har vært tema tidligere, og ble opprinnelig tatt opp av Klæbu Bondelag. I saksframlegget for kommunestyret i sak 37/09 sa rådmannen seg enig i at forholdet til landbruksvirksomheten bør informeres og markedsføres overfor framtidige beboere. Videre framgår: For Moen boligfelts vedkommende ble beliggenheten i forhold til de store næringsarealene i Tulluan-området spesielt påpekt i reguleringsbestemmelsene. En lignende formulering for Gjellan/Trøåsens forhold til landbruket er neppe like aktuell. For bynære vekstkommuner er forholdet mellom utbyggingsområder og tilliggende landbruksareal en generell utfordring. Merknaden fra Klæbu Bondelag på dette punktet resulterte ikke i konkrete endringer av reguleringsbestemmelsene ved formannskapets og kommunestyrets behandling. Buffersonen har også vært tema ved de to nevnte behandlingene. Det er riktig at buffersonen ligger delvis utenfor opprinnelig plangrense. Dette gjelder den nordlige delen, dvs. arealet øst for område K1, som i hovedsak omfatter flate myrareal i foten av åsen. Videre gjelder det et mindre areal nordøst for område B7, som Lysklett/Grendstad satte fokus på i den siste høringsrunden. I saksframlegget til kommunestyret i sak 37/09 ble dette kommentert slik: Det er viktig å beholde mest mulig utbyggingsareal, av hensyn til økonomien i prosjektet. På et kart som fulgte saken, var det vist et mulig kompromiss. Dette ble lagt til grunn for det endelige vedtaket, og 2-3 dekar av buffersonen går nå inn på Ove Lyskletts eiendom i denne delen av området. Her skal også nevnes at det i saksframlegget til formannskapet i sak 76/08 var pekt på at hensyn til bl.a. jordvern tilsier at arealene i området må utnyttes godt. Plassering av lunningsplass og driftsveger ble tatt opp både i formannskapets sak 76/08 og kommunestyrets sak 37/09. I den første saken ble det vedtatt å ta lunningsplassen, som da var plassert ved skytebanen, ut av planen, og tegne inn ny plassering ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. Med bakgrunn i nye merknader under den andre høringen kom rådmannen med følgende kommentar: Lunningsplasser og driftsveger kan for så vidt anlegges hvor som helst utenfor planområdet. Rådmannen antar det er best å ta anleggene utenfor plangrensen ut av plankartet, og heller gå ut fra at utbyggerne og grunneierne blir enig om en løsning i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene har uansett forutsatt flytting av bl.a. driftsveger som berøres av utbyggingen. Rådmannen er ellers i tvil om det er riktig å ta inn en lunningsplass ved Dalholt. Sikkerhetsmessig kan det være en fordel å flytte den litt bort fra bebyggelsen, dvs. litt nord for planområdet. Ved sluttbehandlingen ble konklusjonen i kommunestyrets vedtak følgende: Driftsveger og lunningsplass som er antydet utenfor plangrensen i norddelen av området, tas ut av plankartet. Konkrete løsninger forutsettes avklart i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. De økonomiske og juridiske sidene av omlegging av driftsveger, flytting av gjerder m.m. ble kommentert slik av rådmannen i framlegget til kommunestyret i sak 37/09: En reguleringsplan styrer først og fremst hva areal skal brukes til, hvilke tiltak som skal gjennomføres, og rekkefølgen av tiltak. Ansvar for gjennomføring, f.eks. flytting og vedlikehold av gjerder må fastlegges gjennom avtaler mellom utbyggerne og berørte grunneiere. Det er imidlertid ganske opplagt at når et gjerde må flyttes p.g.a. en utbygging, må utbygger dekke utgiftene/kompensere for dette. Side 6 av 27

7 Sak 14/10 Klage/kommentar fra Klæbu Idrettsråd Forholdet mellom utbyggingsareal og grøntareal i områdets sørlige del har vært et sentralt tema i hele prosessen. I framlegget til formannskapets sak 76/08, i forbindelse med merknader fra Klæbu Idrettslag, ble dette kommentert slik: Uttalelsen fra idrettslaget reiser for det første spørsmål om bevaring av den kommunalt eide delen som grøntareal. Kommuneplanen forutsetter utbygging i disse områdene, og formannskapet har tidligere gått inn for dette. Formannskapet har for øvrig gjennom hele prosessen vært svært opptatt av å ivareta de grønne verdiene på en god måte. Rådmannen er av den oppfatning at planforslaget representerer en avveining av de aktuelle interessene, og vil hevde at det er avsatt meget store grøntareal i planen, spesielt i sørdelen. Det må også trekkes fram at arealene i Håggåbekkdalen, ved Hallset-området, har et stort potensial som grøntareal. Dessuten er det her tale om store, sentrumsnære areal som det er viktig å utnytte godt, bl.a. ut fra andre miljøhensyn. Formannskapet og kommunestyret har gjennom behandlingen ikke endret på dette. Skitraseene har vært gjenstand for merknader og vurderinger gjennom hele prosessen. Dette gjelder også ved sluttbehandlingen, der det ble foretatt en ny gjennomgang for å se på mulighetene for å få til forbedringer. Kryssende trafikk er nå i stor grad redusert i forhold til tidligere planforslag. Når det gjelder behovet for konsekvensutredning, vises det til gjennomgangen av klagen fra Lysklett og Grendstad. Økonomiske og administrative konsekvenser: Klagene vil i utgangspunktet ikke medføre økonomiske konsekvenser for kommunen. Reguleringsplanen er gyldig fra det tidspunkt den ble vedtatt. Dersom klagene tas til følge, og vedtaket blir opphevet, vil det imidlertid ha betydning for videre framdrift i prosjektet. Det vil også medføre ekstra kostnader og administrativt arbeid i forbindelse med omarbeiding og ny behandling av reguleringsplanen. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil, og mener at momentene i klagene har vært grundig vurdert i arbeidet med og behandlingen av planen. Merknadene er hensyntatt gjennom en avveining mot andre interesser. Det må også bemerkes at planen er meget omfattende, og at en del forhold vil bli gjenstand for bearbeiding og detaljering senere. Klagene anbefales ikke tatt til følge. Side 7 av 27

8 Sak 15/10 REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN - ENDRING AV REKKEFØLGEBESTEMMELSE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/10 Formannskapet /09 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven følgende endring av reguleringsbestemmelsene for Gjellan/Trøåsen, 3, Rekkefølgebestemmelser, 1. avsnitt: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Utbyggingsavtale, godkjent av kommunestyret Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen, og godkjente i samme møte utbyggingsavtale for området. Trøåsen Utbyggingsselskap AS har i ettertid tatt opp at det ikke er samsvar mellom reguleringsbestemmelsenes 3 og utbyggingsavtalens bestemmelse om utbygging av høydebasseng: - Av reguleringsbestemmelsenes 3, Rekkefølgebestemmelser, framgår: Før byggetillatelse for første område gis, må nytt høydebasseng som kan dekke planområdet være etablert. - Av utbyggingsavtalens kap. 1.2 framgår: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. Mer detaljerte forutsetninger går fram av avtalens kap. 2.3 og 2.4. Utbyggingsselskapet ber om at reguleringsbestemmelsene rettes opp i samsvar med utbyggingsavtalen. Side 8 av 27

9 Sak 15/10 Vurdering: Det var full enighet mellom partene om nevnte punkt i utbyggingsavtalen. At dette ikke ble samordnet før behandlingen skyldes en forglemmelse. Bestemmelsen er først og fremst av betydning for utbygger og kommunen. Prinsippet var for øvrig tatt opp med Mattilsynet i forbindelse med forhandlingene om utbyggingsavtalen. Rådmannen har ut fra dette ikke betenkeligheter med å anbefale at reguleringsbestemmelsene endres i samsvar med utbyggingsavtalen, uten høring. Vedtaket kan fattes som mindre reguleringsendring med hjemmel i plan- og bygningsloven Økonomiske og administrative konsekvenser: Endringen av reguleringsbestemmelsene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede følger av kommunestyrets tidligere godkjenning av utbyggingsavtalen. Side 9 av 27

10 Sak 16/10 LEIE AV TOMT - TANEM GRENDAHUS, "KABELBANEN" Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at tidligere avtale om leie av tomt til grendahuset videreføres/forlenges med 10 år. Rådmannen gis fullmakt til å inngå denne avtalen. 2. Formannskapet ser positivt på velforeningens initiativ til opparbeidelse og drift av kabelbanen m.m. 3. Velforeningen må i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag legge fram en omforent og konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. 4. Areal som opparbeides som grøntareal/friområde, kan disponeres vederlagsfritt. Arealet må være tilgjengelig for allmennheten. 5. Formannskapet kan ikke gå inn for at det foretas større investeringer før den reguleringsmessige situasjonen i området er avklart. 6. Kommunen må sikres muligheter for nødvendig vedlikehold og utbygging av vann- og avløpsanlegg i området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad fra Tanem Velforening, mottatt E-post fra Tanem Velforening, dat Ortofoto 4. Reguleringsstatus Saksopplysninger: Tanem Velforening har tatt opp to avtaleforhold: - Videreføring av avtale om leie av tomt for Tanem grendahus i ytterligere 10 år. - Ny avtale om leie av areal nord for grendahuset kabelbanen. Når det gjelder sistnevnte areal, ønsker velforeningen å anlegge kunstgressbane/skøyteis, skateboardrampe, volleyballbane m.m. Side 10 av 27

11 Sak 16/10 I møte med velforeningens leder kom det bl.a. fram at kabel-tv-anlegget stort sett er flyttet ut. Videre at det også er ønske om leie av areal nord for kabelbanen, og utvikling av dette i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag. Store deler av aktuelt område er i dag regulert til landbruksformål. En del areal nord for kabelbanen er regulert til friområde. Deler av landbruksarealet, dvs. areal nordøst for banen, er pekt på som et tomtealternativ for barnehage. Av andre reguleringsmessige forhold skal nevnes at det er vedtatt bygge- og deleforbud langs Fv 704, av hensyn til planleggingen av vegprosjektet. I regulert område strekker byggeforbudssonen seg 30 m ut fra senterlinjen for hovedvegen. Dette berører en mindre del av kabelbanen. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I denne forbindelse skal det bl.a. arbeides med spørsmål knyttet til behov for og lokalisering av offentlige bygg og anlegg, og områder for aktivitet. Den politisk oppnevnte arbeidsgruppen som har dette som tema, skal være ferdig i løpet av mai. Sluttbehandling av kommuneplanen forventes rundt kommende årsskifte. Vurdering: Rådmannen ser det som meget positivt at velforeningen og andre lokale organisasjoner tar ansvar for opparbeiding og drift av grøntareal og andre fellesanlegg. Videreføring av leieavtalen for grendahusets tomt ser rådmannen som uproblematisk. Søknaden om leie av andre areal er imidlertid noe upresis. Rådmannen ser derfor kun muligheter for en prinsippbehandling i denne omgang. Den reguleringsmessige situasjonen i området er uklar. Vegtraseen for hovedvegen er ikke fastlagt, og framtidige kryssløsninger kan komme til å kreve noe areal. Behov for areal til andre formål kan også bli aktuelt, jf. tidligere opplysning om barnehagetomt. Dette tilsier forsiktighet med investeringer på areal som kan bli berørt. Imidlertid representerer kabelbanen et etablert anlegg som det vil være riktig å ta best mulig vare på i framtidig regulering. Krav om festeavgift er i Brannåsen-området knyttet til utbyggingsareal, ikke til offentlige friområder og felles lekeareal. Avgiften er beregnet slik at den skal dekke kommunens totale utgifter som festekontrakten med grunneier medfører. Det vil ut fra dette være naturlig at velforeningen og eventuelt andre som opparbeider offentlige friområder, disponerer arealene vederlagsfritt. Det må da være en forutsetning at arealet er tilgjengelig for allmennheten. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at velforeningen, sammen med idrettens organer, må legge fram en omforent og konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. Vann- og avløpsanlegg krysser i dag kabelbanen. Tilgang til disse må sikres. Det kan også være aktuelt med omlegging og nyanlegg i forbindelse med senere utbygging i området. Et eventuelt behov for omlegging må kunne samordnes med planene for banen og andre aktuelle anlegg. Side 11 av 27

12 Sak 16/10 Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er ikke mulig å ha god oversikt over konsekvensene i dag. At velforeningen tar ansvar, er økonomisk positivt. Vurderingene ovenfor antyder imidlertid at investeringer som gjøres i området nå, kan gi økte kostnader ved framtidig regulering og utbygging. Side 12 av 27

13 Sak 17/10 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN - UTVIDELSESRETNING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/10 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet ber om at forslag til reguleringsplan utarbeides ut fra følgende forutsetninger: - Kirkegården utvides sørover innenfor Klæbu prestegårds grunn, med at areal på 2,5-3 dekar, jf. kart datert Eksisterende kirkegård og tidligere regulert parkering og friområde tas med i planen. - Middelalderkirkegården markeres i planen. - Eventuell videre utvidelse, og spørsmål omkring parkering, veg og bebyggelse tas opp i arbeidet med kommuneplanen og ved senere regulering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Spørsmål om igangsetting av arbeid med reguleringsplan, formannskapets sak 73/09, møte Varsel om oppstart, dat Uttalelser 4. Kart med forslag til utvidelse, dat Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i møte spørsmål om igangsetting av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av kirkegården. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet ber om at det settes i gang arbeid med reguleringsplan, med sikte på en mindre utvidelse av Klæbu kirkegård. 2. Eventuelt behov for midler til planleggingsarbeidet tas opp i egen budsjettsak. Investeringsmidler til grunnerverv og opparbeidelse vurderes i handlingsprogram og økonomiplan for Langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. avklares gjennom revisjon av kommuneplanen. Side 13 av 27

14 Sak 17/10 Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut , og har resultert i totalt 10 uttalelser. Her er en kort oppsummering av viktige punkter i uttalelsene se ellers vedlegg 3: - Statskog Utvidelse bør fortrinnsvis skje sørover. - Norges vassdrags- og energidirektorat Området ligger nært kvikkleiresone med høy faregrad. Det må dokumenteres at området innehar nødvendig stabilitet. - Eier av Torven/Gro Merete T. og Kjetil Ulstad Utvidelsen må skje mot sør eller øst. - Sør-Trøndelag fylkeskommune Det er nødvendig med en arkeologisk påvisningsundersøkelse. Kostnadsoverslag for fylkeskommunens arbeid er på kr ,- (basert på at dekar må undersøkes). - Eldrerådet Utvidelse bør skje mot sør og vest. Det er viktig å ta hensyn til nok parkeringsplasser og andre trosretninger. - Klæbu Historielag Foreslår utvidelse mot sør, nytt parkeringsareal ved vegen vest for kirka, og avgrensning av middelalderkirkegården. Sistnevnte er automatisk fredet. - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Er kritisk til å omdisponere verdifull dyrka mark, men mener at utvidelse av kirkegården er en så viktig samfunnsinteresse at jordvernet kan vike. Det er viktig at det legges opp til en arrondering som ikke fører til driftsmessige ulemper for tilgrensende landbruksvirksomhet. - Eier av Haugum gård/ole A. Haugum Det er utfordringer i forhold til veg og arrangementer i kirken. Han ønsker at det ses på et nytt alternativ på tilførselsveg til gården. - Klæbu menighetsråd Kun arealene mot sør og sørvest som ikke legger vesentlig binding på utviklingen av By som Klæbus kirkested for framtida. En mindre utvidelse bør derfor skje innenfor disse arealene. - Nidaros bispedømmeråd Støtter menighetsrådets vedtak. Kommunestyret kan ikke vedta reguleringsplanen før forholdet til kulturminner er avklart. For å undersøke massenes egnethet er det foretatt graveprøver i området. Grunnen synes godt egnet, men for å dokumentere dette er enkelte av prøvene sendt til analyse. Vurdering: Rådmannen ser behov for en prinsipiell avklaring av formannskapets holdning til utvidelsesretning og planinnhold før planforslaget utarbeides. Uttalelsene tyder på at det er mange gode argument og minst konflikter hvis kirkegården utvides sørover på prestegårdens grunn. For å få med middelalderkirkegården innenfor planen, bør den også omfatte hele eksisterende kirkegård, regulert parkering og friområde nord for kirka. Når det gjelder behov for areal til graver, bør en utvidelse som tilsvarer behovet i ca. 5 år være tilstrekkelig. Dette tilsvarer 2,5-3 dekar (brutto). Det kan bli vanlig med mer urner etter hvert. Dette vil dempe behovet, men har neppe særlig betydning på kort sikt. Rådmannen foreslår at parkering og bebyggelse ikke vurderes i denne omgang. Hovedhensikten med planen er å skaffe nødvendig areal til graver for en ganske kort periode. Slike vurderinger bør tas i kommuneplanen og senere regulering i området. Det samme gjelder eventuelle endringer av vegen mot Haugum. Side 14 av 27

15 Sak 17/10 Økonomiske og administrative konsekvenser: I handlingsprogram/økonomiplan for perioden er det i investeringsbudsjettet avsatt i alt kr til prosjektet, derav kr i 2010 og kr i Utgiftene til arkeologiske undersøkelser må dekkes av de nevnte midlene. Det arealet som nå foreslås lagt til grunn for utvidelsen, vil medføre en vesentlig reduksjon av kostnadsoverslaget. Det vil imidlertid bli utgifter til leie av gravemaskin, og det må også antas et mindre beløp til analyse av graveprøver. Om det vil bli utgifter til geoteknisk bistand er i øyeblikket ikke avklart. At utvidelsen foreslås på motsatt side i forhold til kvikkleiresonen reduserer behovet for dette. Det er lagt opp til at utarbeidelse av planen skal skje i egen regi. Kapasiteten er anstrengt, men det vil antagelig være lite å hente med å engasjere konsulent til arbeidet med planen. Grunnlag og innhold må uansett avklares av kommunen. I neste omgang vil grunnerverv, utarbeidelse av detaljplaner og opparbeiding medføre utgifter. Foreløpig har administrasjonen ikke hatt muligheter til å legge fram mer konkrete tall for dette. Side 15 av 27

16 Sak 18/10 NYTT FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/10 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Formannskapet SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om reguleringsendring dat Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser, vedtatt Tidligere forslag til reguleringsendring, dat Kommunestyrets sak 52/09, møte Saksopplysninger: Eier av Tanemsmov. 2 o, malermester Frode Røstum, søkte i 2009 om endring av reguleringsplanen for sin eiendom, fra næring til bolig. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret vedtar ikke forslag til reguleringsendring. Området er regulert til næring og kommunestyret vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelig på Tanem. Saken kan vurderes på nytt når evt. nytt næringsareal på Tanem er regulert. Eier har nå tatt opp saken på nytt, men ønsker nå å dele fra areal til 2 leiligheter, og beholde et næringsareal på netto 90 m 2. Vurdering: Rådmannen har tidligere gått inn for at hele arealet på eiendommen kan omreguleres til boligformål, og har for sin del heller ikke innvendinger til en løsning som innebærer delvis omdisponering. P.g.a. kommunestyrets klare forbehold om at nytt næringsareal må være regulert før saken kan vurderes på nytt, er det kun kommunestyret som kan vedta en slik mellomløsning. En eventuell endring i samsvar med søkers ønske kan vedtas som mindre endring med hjemmel i plan- og bygningsloven Det vil kun være nødvendig å endre Side 16 av 27

17 Sak 18/10 reguleringsbestemmelsene, ikke reguleringskartet. I bestemmelsenes pkt. 1.2 må det da innarbeides et tillegg, etter setningen om at det kan legges til rette for boliger i 2. etasje: I tillegg kan inntil 135 m 2 i 1. etasje benyttes til boliger. Tidligere foreslått endring, som omfattet omdisponering av hele 1. etasje, har for kort tid siden vært gjenstand for høring. Ny høring for en mindre endring enn dette er da ikke nødvendig. Saken legges fram uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser: Planendringen vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunen. Side 17 av 27

18 Sak 19/10 REHABILITERING AV SYKEHJEMMET Utbedring av sykehjemmet gammel del syd. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Svein Rodø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger inntil kr ,- av midler avsatt til Klæbu servicesenter for utbedring og oppretting av: Gulv, sanitæranlegg, elektro, ventilasjonsteknisk arbeid, maurutrydding og bygnings- og malerarbeider i gammel fløy del syd. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: På grunn av til dels store skjevheter i gulvkonstruksjon (ca 100 mm) med påfølgende skjevheter i vegg og tak, søkes det om økonomiske midler til utbedring av skadene som har utviklet sg over mange år inne i Klæbu Sykehjems gammel fløy syd. De fire rommene, med bad, oppholdsrom og gangareal som er berørt, skal benyttes til pasientrom. Fløya er avdelt med egen nymontert dør. Årsaken til skjevheten skriver seg fra dårlige grunnforhold og dårlig drenasjon ved grunnmur. Det ble utført reparasjon med oppgraving av dreneringen for 4 år siden. Verneombudet ved Klæbu sykehjem har også tatt opp saken, under henvisning til at gulvet er skjevt og at ansatte og pasienter har store problemer med å håndtere senger, rullestoler med mer. Det er også anført at det kan oppstå unødige belastningsskader på ansatte. De 4 rommene benyttes ikke i dag. Det har også vært invasjon av svartmaur i dette området. Vurdering: Kostnader på utbedringene: (eks. mva) Kjerneboring av et hull for kamerakontroll av grunn og avløpsrør, bygningstekniske arbeider, rørleggerarbeider, maler og beleggsarbeider kr ,- Oppfylling av hulrom i grunn kr ,- Elektroarbeider kr ,- Ventilasjonstekniske arbeider kr ,- Utrydding av svartmaur kr ,- Uforutsett kr ,- Sum inkl. mva kr ,- Side 18 av 27

19 Sak 19/10 Det vil bli forespurt min 3 entreprenører jfr. lov om off. anskaffelser. Arbeidene må være ferdig innen 1. juni Økonomiske og administrative konsekvenser: Prosjektet har en kostnadsramme på inntil kr ,-. Rådmannen vil anbefale at prosjektet finansieres ved å bruke av tidligere avsatte midler til utbygging av Klæbu servicesenter. Dette er midler som kommunen fikk i forbindelse med utbyggingen av Klæbu servicesenter i Midlene var i utgangspunktet tenkt brukt til byggetrinn 3 av Klæbu servicesenter. Ytterligere utbygging av Klæbu servicesenter er imidlertid stilt i bero på ubestemt tid, slik at det er mulig å omdisponere disse midlene til andre prosjekter innenfor pleie- og omsorg/ Klæbu sykehjem. Per i dag står det kr på et eget bundet investeringsfond. Side 19 av 27

20 Sak 20/10 NYE BETALINGSSATSER FOR KULTURSKOLEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 20/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner for 2010, i tillegg til ordinær indeksregulering. Økningen vil skje fra SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Kulturskolen er i løpet av 2010 nødt til å redusere nettobudsjettet med kroner. Vurdering: Som et ledd i å gjennomføre dette, forelås det at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner i tillegg til ordinær indeksregulering i En plass i kulturskolen øker da med 4,9 % fra 2009 til Dette innebærer følgende priser på kulturskolen: 2009 Vedtatt 2010 Nytt forslag 2010 Kulturverksted Form/farge Dans Instrumentalundervisning Dette innebærer en økt inntekt på kroner. De øvrige grep for å få budsjettet i balanse innebærer å øke antall elever. Det vil i stor grad innebærer å øke antallet elever pr gruppe og pr. lærer, og å redusere undervisningstid pr elev. Økonomiske og administrative konsekvenser: Økt inntekt på kroner. Side 20 av 27

21 Sak 21/10 BYGGESAK - BORGEN - GNR 21/7 - OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Det vises til søknad datert vedrørende omdisponering av landbruksareal for bygging av grillhytte for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass under gnr.21/7. 2. Formannskapet gir samtykke til omsøkte omdisponering i medhold av jordlovens 9 (jf. delegasjonsforskrift FOR nr.1479) på følgende grunnlag /vilkår: - Tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking. Plan for dette avklares med og godkjennes av kommunens landbruksmyndighet. 3. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplan for Klæbu, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen er knyttet til bygging av grillhytta for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass ved gårdsveg. Vilkår for å gi disp: - Vilkår stilt etter jordloven må etterkommes. - Før byggetillatelse må geoteknisk fagkyndig vurdere tiltakene. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M1: Situasjonskart, M1: Søknad m/vedlegg. 4. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Høringsuttalelse fra Elisabeth Engen (Brandhaugvegen 1), datert Kommentar til høringsuttalelse, datert Gårdskart. Saksopplysninger: Jonettaplassen Borgen v/eva Borgen søker om utvidelse av barnehagedriften fra 10 barn til 20 barn. I tiknytning til utvidelsen søkes det om et nytt bygg, en avlang grillhytte som har preg av langhus/vikinghus. For å håndtere den økte trafikken søkes det om etablering av parkeringsplass for ansatte, henting og bringing ca 80 meter fra barnehagen, og 2 møteplasser Side 21 av 27

22 Sak 21/10 i tilknytning til eksisterende gårdsveg. Grillhyttas plassering forutsetter omdisponering av ca. 300m² fulldyrka jord. Trafikkarealene medfører også omdisponering av landbruksareal. Grillhytta, parkeringsplassen og møteplassene ligger i et område avsatt i kommuneplanens arealdel til LNF (Landbruk, Natur og Friluftsliv). Kommuneplanen sier følgende om LNF : I disse områdene er spredt utbygging av boliger, næringsbygg og fritidsbebyggelse, samt fradeling til disse formål, i utgangspunktet ikke tillatt.søknader om etablering av næringsvirksomhet skal behandles på en liberal måte. Siden tiltakene ikke er tilknyttet landbruksdriften på gården, må søknaden behandles som dispensasjon fra LNF-formålet. Søknaden må også behandles etter jordlovas 9, som omhandler omdisponering av landbruksjord. Søknaden ble sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 (om dispensasjon) med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE Region Midt-Norge, Elisabeth Engen, John Anders Borgen, Hilde Ottem Borgen. Kopi ble sendt til barnerepresentant Aud Husby. Klæbu kommune har bedt søker om merknad til Fylkesmannens ønske om mindre beslaglegging av jordbruksareal. Svar er mottatt på e-post , se vedlegg 6. Utvidelse av barnehagedrift må også godkjennes av barnehagemyndigheten i kommunen etter lov om barnehager. Gjennomgang av uttalelser: Fylkesmannen forutsetter i sin konklusjon at det totale inngrepet i jordressurser minimeres, herunder at det vurderes alternativ lokalisering for grillhytten. Ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Sør-Trøndelag fylkeskommune - ingen merknader. Elisabeth Engen ingen innsigelser til søknaden. Samlet vurdering, konklusjon: Kommuneplanen legger følgende prinsipper til grunn: - Tiltak knyttet til landbruket og annen spredt næringsvirksomhet behandles liberalt og støttes positivt, særlig der vann- og avløpsnett er tilgjengelig, der utnytting av spesielle naturforhold gir fortrinn, eller hensynet til utvikling av eksisterende virksomhet tilsier det. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. I dette tilfellet er det snakk om å utvide eksisterende næringsvirksomhet/barnehagedrift. Kommunen har tidligere vært positiv til virksomheten. I likhet med Fylkesmannens uttalelse er kommunen i utgangspunktet positiv til søknaden, men ønsker å unngå plassering av grillhytta på fulldyrka areal. Søker har allerede vurdert alternativ plassering som foreslått av Fylkesmannen, men av hensyn til Jonettaplassen og den gamle tømmerstua ønkes det ikke å bygges foran denne. Et bygg der vil ta bort utsikt fra Jonettastua og også hindre utsikt opp til stua. Jonettastua og området rundt er i dag Klæbus eldste husmannsplass og den ønsker søker Side 22 av 27

23 Sak 21/10 å skjerme som det kulturminne den er. Rådmannen er enig i søkers argumentasjon, men er samtidig opptatt av å bevare jordbruksareal, slik også Fylkesmannen poengterer i sin uttalelse. Som foreslått av søker kan tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking, slik at tiltaket ikke går på bekostning av gårdens totale fulldyrka areal. Omsøkt grillhytte vil ligge under den marine grense der det må vises aktsomhet ved planlegging og gjennomføring av tiltak av hensyn til grunnforhold. Møteplass lengst nord ligger i en kvikkleiresone. I forbindelse med byggesaksbehandlingen bør det foreligge en geoteknisk vurdering før det eventuelt gis byggetillatelse. Side 23 av 27

24 Sak 22/10 Søknad om tilleggsbevilgninger - konsulentbistand Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 22/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre vedtar å finansiere økt konsulentbistand i forbindelse med pågående prosesser, ved bruk av disposisjonsfondet med kr SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: Det er i 2010 benyttet konsulentbistand i forbindelse med to pågående prosesser. Det er i utgangspunktet ikke tatt høyde for disse utgiftene i 2010-budsjettet. Dette gjelder følgende prosesser: 1. Firmaet RO ble engasjert til å bistå Klæbu sykehjem i utarbeidelsen av nødvendige tilbudspapirer i forbindelse med konkurranseutsettingen av driften av sykehjemmet. Totale kostnader utgjør kr Etter en egen utvelgelsesprosess ble det inngått avtale med firmaet Manpower Professional i arbeidet med å ansette ny rådmann. Arbeidet er per dato ikke ferdig, men anslått kostnad er kr Beløpet inkluderer time-, reise- og annonsekostnader. I formannskapsmøte den 28. januar var det enighet om å sette ut vår pensjonsordning i Storebrand ut på anbud. Sist dette ble gjort var i Resultatet den gang var at vi skiftet leverandør fra KLP til Storebrand. I saksframlegget den gang, ble det sagt at det var naturlig å kjøre nye anbudsrunder hvert 3. år. Dette er en omfattende prosess, som krever egen kompetanse, som vi ikke er i besittelse av. Anslått kostnad til konsulentbistand er kr Økonomiske og administrative konsekvenser: Både av hensyn til beløpenes størrelse, og at dette er engangsutgifter for kommunen, ser ikke rådmannen det som naturlig at dette skal dekkes innenfor allerede vedtatt budsjett. Side 24 av 27

25 Sak 22/10 Rådmannen vil derfor anbefale at prosessene beskrevet foran, finansieres ved å bruke av disposisjonsfondet, totalt kr Disponible midler på disposisjonsfondet vil etter dette være på kr (hensyntatt vedtatte disposisjoner i 2010-budsjettet). Side 25 av 27

26 Sak 23/10 UTBEDRING AV KRAFTLINJE FRA TEIGEN TIL NESNAELVA Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Klæbu kommune ser positivt på utbedring av kraftlinja fra Teigen til Nesnelva og har for øvrig ingen merknader til tiltaket. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Trondheim Energi Nett AS m/kart, datert Bilde fra traseen. 3. Områdekonsesjon meddelt Trondheim Energiverk Nett AS, datert Saksopplysninger: Trondheim Energi Nett AS har planer om å bygge ny linje fra Teigen mot Nesnelva da eksisterende linje er utdatert. Det har de senere år vært mange strømbrudd i området og arbeidet ønskes startet så raskt som mulig slik at den kan stå ferdig i løpet av våren. Nåværende høyspentlinje vil bli fjernet helt. Eksisterende lavspentlinje og telelinje langs Fv 926 vil bli oppgradert og gjenbrukt til både lavspent, høyspent og eventuelt tele der det er mulig. Det skal føres opp nye stolper der det ikke finnes eksisterende linjer. Trondheim Energi har tilskrevet alle grunneiere langs traseen. De oppgir at de kun har mottatt positive tilbakemeldinger. Et par grunneiere har ønsket å flytte på gamle stolper. Trondheim Energi har vært positiv til dette. Saken er også sendt Klæbu kommune og fylkeskommunen for uttalelse. Fylkeskommunen har svart at de ikke har merknader til tiltaket, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Lovverk: Trondheim Energiverk har områdekonsesjon i medhold av Energiloven som gir dem tillatelse til å bygge og drive fordelingsanlegg inntil 22 kv nominell spenning i Klæbu og Trondheim. Når saken er behandlet som konsesjonssak etter energiloven, kreves ikke behandling etter Side 26 av 27

27 Sak 23/10 plan- og bygningsloven (se 1-3). I konsesjonsvilkårene kreves det imidlertid at kommunen, fylkesmannen, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Vurdering: Rådmannen ser det som fordelaktig at høyspent, lavspent og telelinjene så langt det er mulig samles i samme trase og på samme stolper. Dette vil rydde opp i landskapet og medføre mindre inngrep enn tidligere. Som eksempel går eksisterende høyspentlinje svært nær sjøen ved Bjørklia, ca. 30 meter på det nærmeste. Ellers går linja på øvresiden av fylkesvegen stort sett i utmark. Ny linje vil nå følge vegen. Økonomiske og administrative konsekvenser: Vi kan ikke se at tiltaket medfører økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Side 27 av 27

28 Klæbu kommune HOVEDUTSKRIFT FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 13/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 14/10 05/399 KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN 15/10 05/399 REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN - ENDRING AV REKKEFØLGEBESTEMMELSE 16/10 10/23 LEIE AV TOMT - TANEM GRENDAHUS, "KABELBANEN" 17/10 08/380 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN - UTVIDELSESRETNING 18/10 09/195 NYTT FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O 19/10 10/166 REHABILITERING AV SYKEHJEMMET Utbedring av sykehjemmet gammel del syd. 20/10 10/168 NYE BETALINGSSATSER FOR KULTURSKOLEN

29 21/10 09/477 BYGGESAK - BORGEN - GNR 21/7 - OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL 22/10 09/388 Søknad om tilleggsbevilgninger - konsulentbistand 23/10 10/66 UTBEDRING AV KRAFTLINJE FRA TEIGEN TIL NESNAELVA 24/10 07/500 Klæbu sparebank forstanderskap nytt valg Klæbu,

30 Sak 13/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 13/10 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Side 3 av 30

31 Sak 14/10 KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet /09 Kommunestyret /08 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet kan ikke se at klagen fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad og klagen fra Klæbu Idrettsråd inneholder nye momenter som tilsier at planen bør endres. Klagene tas derfor ikke til følge. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet kan ikke se at klagen fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad og klagen fra Klæbu Idrettsråd inneholder nye momenter som tilsier at planen bør endres. Klagene tas derfor ikke til følge. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad, brev dat Kommentar/klage fra Klæbu Idrettsråd, brev dat Reguleringskart for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Kommunestyrets sak 37/09, møte Formannskapets sak 76/08, møte Saksopplysninger: Reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket ble kunngjort ved brev og annonse Det kom inn to klager på den vedtatte planen: Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad Side 4 av 30

32 Sak 14/10 Klagen tar opp følgende forhold: - P.g.a. områdets karakter, størrelse og beliggenhet nært inntil et aktivt jord- og skogbruksområde mener de å kunne kreve en konsekvensanalyse for å få utredet de miljømessige og næringsmessige ulemper av utbyggingen. - De ber om at lukt, støv og støy tas inn i planbestemmelsene, der det bl.a. presiseres at de som flytter til området, må være forberedt på at de flytter inn til et konvensjonelt drevet landbruksområde. - De har ikke fått forståelse for sine tidligere uttalelser om at buffersonen skulle ligge innenfor den opprinnelige reguleringsgrensen. De peker videre på at grønne arealer på kommunens grunn er verdsatt som tomtegrunn, og at buffersonen er av den største betydning for dem. De mener at buffersonen har samme verdi som kommunens grøntområder. Hvis ikke buffersonen kan verdsettes til tomtegrunn, vil de trekke den ut av planen i sin helhet. - De ber om en avklaring av hvor lunningsplass ved Dalholt kan/skal ligge, og hvem av partene, kommunen eller utbyggingsselskapet, som skal bære kostnadene med dette. - De beklager at kommunen ikke har gjort noe konkret for å få avklart hvor de nye driftsvegene vil komme, og heller ikke hvem som skal bære kostnadene. - De mener ingenting er gjort eller sagt for å avklare flytting av gjerder og kostnader ved dette. - De ber om å få en avklaring på hvem som er juridisk og økonomisk ansvarlig på punktene ovenfor. Klage/kommentar fra Klæbu Idrettsråd Klagen tar opp tre forhold: - Idrettsrådet har i tidligere uttalelse pekt på at naturen i området er veldig viktig for nærområdet i Klæbu sentrum i forhold til friluftsliv og fysisk utfoldelse. Rådet er betenkt over en så ekstensiv utbygging som planen skisserer. - Skitraseene i området er tilfredsstillende lagt, men skiløypa kan komme til å krysse en veg når bolig/offentlig-området i sør tas i bruk. Dette er lite gunstig for både skigåere og maskinelt utstyr, og virker lite gjennomtenkt. Rådet forventer at dette lar seg løse før området tas i bruk. - En så omfattende regulering burde har vært fulgt opp av en god konsekvensvurdering. Rådet kan ikke se at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Regler for behandling av klager Reglene for behandling av klage på reguleringsvedtak forutsetter at klagen skal legges fram for formannskapet. Hvis formannskapet finner grunn til å ta den til følge, skal saken legges fram for kommunestyret med forslag til endring. Hvis klagen ikke tas til følge, skal formannskapet gi en uttalelse. Klagen sendes deretter til Fylkesmannen til behandling. Vurdering: Nedenfor er det foretatt en gjennomgang og vurdering av momentene i klagene om de er tatt opp under behandlingen av reguleringssaken, og hvordan de eventuelt er behandlet. Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad Behov for konsekvensutredning ble kommentert i saksframlegget til formannskapet i sak 76/08, med bakgrunn i merknad fra Klæbu Bondelag. Her framgår bl.a. at reguleringsplanarbeidet i dette tilfellet ikke hadde medført behov for eller krav om Side 5 av 30

33 Sak 14/10 konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Området var avklart i kommuneplanen, og det forelå ikke spesielle forhold/konflikter som tilsa utredning. Videre framgår at: Forskriften om konsekvensutredning har definert hvilke forutsetninger som skal foreligge. Et annet poeng er at reguleringsarbeidet uansett har medført et omfattende arbeid med vurdering av konsekvenser. Plan- og bygningsloven har også som intensjon at høring og offentlig ettersyn skal få fram alle sider av saken, som grunnlag for kommunestyrets endelige vedtak. Merknaden medførte ikke at det ble igangsatt arbeid med en egen konsekvensutredning. Også problemstillingene rundt lukt, støv og støy har vært tema tidligere, og ble opprinnelig tatt opp av Klæbu Bondelag. I saksframlegget for kommunestyret i sak 37/09 sa rådmannen seg enig i at forholdet til landbruksvirksomheten bør informeres og markedsføres overfor framtidige beboere. Videre framgår: For Moen boligfelts vedkommende ble beliggenheten i forhold til de store næringsarealene i Tulluan-området spesielt påpekt i reguleringsbestemmelsene. En lignende formulering for Gjellan/Trøåsens forhold til landbruket er neppe like aktuell. For bynære vekstkommuner er forholdet mellom utbyggingsområder og tilliggende landbruksareal en generell utfordring. Merknaden fra Klæbu Bondelag på dette punktet resulterte ikke i konkrete endringer av reguleringsbestemmelsene ved formannskapets og kommunestyrets behandling. Buffersonen har også vært tema ved de to nevnte behandlingene. Det er riktig at buffersonen ligger delvis utenfor opprinnelig plangrense. Dette gjelder den nordlige delen, dvs. arealet øst for område K1, som i hovedsak omfatter flate myrareal i foten av åsen. Videre gjelder det et mindre areal nordøst for område B7, som Lysklett/Grendstad satte fokus på i den siste høringsrunden. I saksframlegget til kommunestyret i sak 37/09 ble dette kommentert slik: Det er viktig å beholde mest mulig utbyggingsareal, av hensyn til økonomien i prosjektet. På et kart som fulgte saken, var det vist et mulig kompromiss. Dette ble lagt til grunn for det endelige vedtaket, og 2-3 dekar av buffersonen går nå inn på Ove Lyskletts eiendom i denne delen av området. Her skal også nevnes at det i saksframlegget til formannskapet i sak 76/08 var pekt på at hensyn til bl.a. jordvern tilsier at arealene i området må utnyttes godt. Plassering av lunningsplass og driftsveger ble tatt opp både i formannskapets sak 76/08 og kommunestyrets sak 37/09. I den første saken ble det vedtatt å ta lunningsplassen, som da var plassert ved skytebanen, ut av planen, og tegne inn ny plassering ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. Med bakgrunn i nye merknader under den andre høringen kom rådmannen med følgende kommentar: Lunningsplasser og driftsveger kan for så vidt anlegges hvor som helst utenfor planområdet. Rådmannen antar det er best å ta anleggene utenfor plangrensen ut av plankartet, og heller gå ut fra at utbyggerne og grunneierne blir enig om en løsning i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene har uansett forutsatt flytting av bl.a. driftsveger som berøres av utbyggingen. Rådmannen er ellers i tvil om det er riktig å ta inn en lunningsplass ved Dalholt. Sikkerhetsmessig kan det være en fordel å flytte den litt bort fra bebyggelsen, dvs. litt nord for planområdet. Ved sluttbehandlingen ble konklusjonen i kommunestyrets vedtak følgende: Driftsveger og lunningsplass som er antydet utenfor plangrensen i norddelen av området, tas ut av plankartet. Konkrete løsninger forutsettes avklart i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. De økonomiske og juridiske sidene av omlegging av driftsveger, flytting av gjerder m.m. ble kommentert slik av rådmannen i framlegget til kommunestyret i sak 37/09: En Side 6 av 30

34 Sak 14/10 reguleringsplan styrer først og fremst hva areal skal brukes til, hvilke tiltak som skal gjennomføres, og rekkefølgen av tiltak. Ansvar for gjennomføring, f.eks. flytting og vedlikehold av gjerder må fastlegges gjennom avtaler mellom utbyggerne og berørte grunneiere. Det er imidlertid ganske opplagt at når et gjerde må flyttes p.g.a. en utbygging, må utbygger dekke utgiftene/kompensere for dette. Klage/kommentar fra Klæbu Idrettsråd Forholdet mellom utbyggingsareal og grøntareal i områdets sørlige del har vært et sentralt tema i hele prosessen. I framlegget til formannskapets sak 76/08, i forbindelse med merknader fra Klæbu Idrettslag, ble dette kommentert slik: Uttalelsen fra idrettslaget reiser for det første spørsmål om bevaring av den kommunalt eide delen som grøntareal. Kommuneplanen forutsetter utbygging i disse områdene, og formannskapet har tidligere gått inn for dette. Formannskapet har for øvrig gjennom hele prosessen vært svært opptatt av å ivareta de grønne verdiene på en god måte. Rådmannen er av den oppfatning at planforslaget representerer en avveining av de aktuelle interessene, og vil hevde at det er avsatt meget store grøntareal i planen, spesielt i sørdelen. Det må også trekkes fram at arealene i Håggåbekkdalen, ved Hallset-området, har et stort potensial som grøntareal. Dessuten er det her tale om store, sentrumsnære areal som det er viktig å utnytte godt, bl.a. ut fra andre miljøhensyn. Formannskapet og kommunestyret har gjennom behandlingen ikke endret på dette. Skitraseene har vært gjenstand for merknader og vurderinger gjennom hele prosessen. Dette gjelder også ved sluttbehandlingen, der det ble foretatt en ny gjennomgang for å se på mulighetene for å få til forbedringer. Kryssende trafikk er nå i stor grad redusert i forhold til tidligere planforslag. Når det gjelder behovet for konsekvensutredning, vises det til gjennomgangen av klagen fra Lysklett og Grendstad. Økonomiske og administrative konsekvenser: Klagene vil i utgangspunktet ikke medføre økonomiske konsekvenser for kommunen. Reguleringsplanen er gyldig fra det tidspunkt den ble vedtatt. Dersom klagene tas til følge, og vedtaket blir opphevet, vil det imidlertid ha betydning for videre framdrift i prosjektet. Det vil også medføre ekstra kostnader og administrativt arbeid i forbindelse med omarbeiding og ny behandling av reguleringsplanen. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil, og mener at momentene i klagene har vært grundig vurdert i arbeidet med og behandlingen av planen. Merknadene er hensyntatt gjennom en avveining mot andre interesser. Det må også bemerkes at planen er meget omfattende, og at en del forhold vil bli gjenstand for bearbeiding og detaljering senere. Klagene anbefales ikke tatt til følge. Side 7 av 30

35 Sak 15/10 REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN - ENDRING AV REKKEFØLGEBESTEMMELSE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/10 Formannskapet /09 Kommunestyret Formannskapets vedtak: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven følgende endring av reguleringsbestemmelsene for Gjellan/Trøåsen, 3, Rekkefølgebestemmelser, 1. avsnitt: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven følgende endring av reguleringsbestemmelsene for Gjellan/Trøåsen, 3, Rekkefølgebestemmelser, 1. avsnitt: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Utbyggingsavtale, godkjent av kommunestyret Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen, og godkjente i samme møte utbyggingsavtale for området. Side 8 av 30

36 Sak 15/10 Trøåsen Utbyggingsselskap AS har i ettertid tatt opp at det ikke er samsvar mellom reguleringsbestemmelsenes 3 og utbyggingsavtalens bestemmelse om utbygging av høydebasseng: - Av reguleringsbestemmelsenes 3, Rekkefølgebestemmelser, framgår: Før byggetillatelse for første område gis, må nytt høydebasseng som kan dekke planområdet være etablert. - Av utbyggingsavtalens kap. 1.2 framgår: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. Mer detaljerte forutsetninger går fram av avtalens kap. 2.3 og 2.4. Utbyggingsselskapet ber om at reguleringsbestemmelsene rettes opp i samsvar med utbyggingsavtalen. Vurdering: Det var full enighet mellom partene om nevnte punkt i utbyggingsavtalen. At dette ikke ble samordnet før behandlingen skyldes en forglemmelse. Bestemmelsen er først og fremst av betydning for utbygger og kommunen. Prinsippet var for øvrig tatt opp med Mattilsynet i forbindelse med forhandlingene om utbyggingsavtalen. Rådmannen har ut fra dette ikke betenkeligheter med å anbefale at reguleringsbestemmelsene endres i samsvar med utbyggingsavtalen, uten høring. Vedtaket kan fattes som mindre reguleringsendring med hjemmel i plan- og bygningsloven Økonomiske og administrative konsekvenser: Endringen av reguleringsbestemmelsene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede følger av kommunestyrets tidligere godkjenning av utbyggingsavtalen. Side 9 av 30

37 Sak 16/10 LEIE AV TOMT - TANEM GRENDAHUS, "KABELBANEN" Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at tidligere avtale om leie av tomt til grendahuset videreføres/forlenges med 10 år. Rådmannen gis fullmakt til å inngå denne avtalen. 2. Formannskapet ser positivt på velforeningens initiativ til opparbeidelse og drift av kabelbanen m.m. 3. Velforeningen må i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag legge fram en konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. 4. Areal som opparbeides som grøntareal/friområde, kan disponeres vederlagsfritt. Arealet må være tilgjengelig for allmennheten. 5. Formannskapet kan ikke gå inn for at det foretas større investeringer før den reguleringsmessige situasjonen i området er avklart. 6. Kommunen må sikres muligheter for nødvendig vedlikehold og utbygging av vann- og avløpsanlegg i området. Formannskapet behandling : Innspill til sak fra Kirsti Tømmervold delt ut på møtet. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende endringsforslag: Pkt 3 endres til: Velforeningen må i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag legge fram en konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. Ved votering ble rådmannens innstilling med Nordseths endringsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at tidligere avtale om leie av tomt til grendahuset videreføres/forlenges med 10 år. Rådmannen gis fullmakt til å inngå denne avtalen. 2. Formannskapet ser positivt på velforeningens initiativ til opparbeidelse og drift av kabelbanen m.m. 3. Velforeningen må i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag legge fram en omforent og konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. Side 10 av 30

38 Sak 16/10 4. Areal som opparbeides som grøntareal/friområde, kan disponeres vederlagsfritt. Arealet må være tilgjengelig for allmennheten. 5. Formannskapet kan ikke gå inn for at det foretas større investeringer før den reguleringsmessige situasjonen i området er avklart. 6. Kommunen må sikres muligheter for nødvendig vedlikehold og utbygging av vann- og avløpsanlegg i området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad fra Tanem Velforening, mottatt E-post fra Tanem Velforening, dat Ortofoto 4. Reguleringsstatus Saksopplysninger: Tanem Velforening har tatt opp to avtaleforhold: - Videreføring av avtale om leie av tomt for Tanem grendahus i ytterligere 10 år. - Ny avtale om leie av areal nord for grendahuset kabelbanen. Når det gjelder sistnevnte areal, ønsker velforeningen å anlegge kunstgressbane/skøyteis, skateboardrampe, volleyballbane m.m. I møte med velforeningens leder kom det bl.a. fram at kabel-tv-anlegget stort sett er flyttet ut. Videre at det også er ønske om leie av areal nord for kabelbanen, og utvikling av dette i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag. Store deler av aktuelt område er i dag regulert til landbruksformål. En del areal nord for kabelbanen er regulert til friområde. Deler av landbruksarealet, dvs. areal nordøst for banen, er pekt på som et tomtealternativ for barnehage. Av andre reguleringsmessige forhold skal nevnes at det er vedtatt bygge- og deleforbud langs Fv 704, av hensyn til planleggingen av vegprosjektet. I regulert område strekker byggeforbudssonen seg 30 m ut fra senterlinjen for hovedvegen. Dette berører en mindre del av kabelbanen. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I denne forbindelse skal det bl.a. arbeides med spørsmål knyttet til behov for og lokalisering av offentlige bygg og anlegg, og områder for aktivitet. Den politisk oppnevnte arbeidsgruppen som har dette som tema, skal være ferdig i løpet av mai. Sluttbehandling av kommuneplanen forventes rundt kommende årsskifte. Vurdering: Rådmannen ser det som meget positivt at velforeningen og andre lokale organisasjoner tar ansvar for opparbeiding og drift av grøntareal og andre fellesanlegg. Videreføring av leieavtalen for grendahusets tomt ser rådmannen som uproblematisk. Søknaden om leie av andre areal er imidlertid noe upresis. Rådmannen ser derfor kun muligheter for en prinsippbehandling i denne omgang. Side 11 av 30

39 Sak 16/10 Den reguleringsmessige situasjonen i området er uklar. Vegtraseen for hovedvegen er ikke fastlagt, og framtidige kryssløsninger kan komme til å kreve noe areal. Behov for areal til andre formål kan også bli aktuelt, jf. tidligere opplysning om barnehagetomt. Dette tilsier forsiktighet med investeringer på areal som kan bli berørt. Imidlertid representerer kabelbanen et etablert anlegg som det vil være riktig å ta best mulig vare på i framtidig regulering. Krav om festeavgift er i Brannåsen-området knyttet til utbyggingsareal, ikke til offentlige friområder og felles lekeareal. Avgiften er beregnet slik at den skal dekke kommunens totale utgifter som festekontrakten med grunneier medfører. Det vil ut fra dette være naturlig at velforeningen og eventuelt andre som opparbeider offentlige friområder, disponerer arealene vederlagsfritt. Det må da være en forutsetning at arealet er tilgjengelig for allmennheten. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at velforeningen, sammen med idrettens organer, må legge fram en omforent og konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. Vann- og avløpsanlegg krysser i dag kabelbanen. Tilgang til disse må sikres. Det kan også være aktuelt med omlegging og nyanlegg i forbindelse med senere utbygging i området. Et eventuelt behov for omlegging må kunne samordnes med planene for banen og andre aktuelle anlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er ikke mulig å ha god oversikt over konsekvensene i dag. At velforeningen tar ansvar, er økonomisk positivt. Vurderingene ovenfor antyder imidlertid at investeringer som gjøres i området nå, kan gi økte kostnader ved framtidig regulering og utbygging. Side 12 av 30

40 Sak 17/10 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN - UTVIDELSESRETNING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/10 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet ber om at forslag til reguleringsplan utarbeides ut fra følgende forutsetninger: - Kirkegården utvides sørover innenfor Klæbu prestegårds grunn, med at areal på 2,5-3 dekar, jf. kart datert Eksisterende kirkegård og tidligere regulert parkering og friområde tas med i planen. - Middelalderkirkegården markeres i planen. - Eventuell videre utvidelse, og spørsmål omkring parkering, veg og bebyggelse tas opp i arbeidet med kommuneplanen og ved senere regulering. - Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen erklærte seg som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6, 2.ledd. Varaordfører styrte behandlingen av saken. Rådmannen fremmet tillegg til innstilling: Nytt strekpunkt 5: Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Ved votering ble innstillingen og rådmannens tilegg til innstilling vedtatt med 6 stemmer. Rådmannens innstilling: Formannskapet ber om at forslag til reguleringsplan utarbeides ut fra følgende forutsetninger: - Kirkegården utvides sørover innenfor Klæbu prestegårds grunn, med at areal på 2,5-3 dekar, jf. kart datert Eksisterende kirkegård og tidligere regulert parkering og friområde tas med i planen. - Middelalderkirkegården markeres i planen. - Eventuell videre utvidelse, og spørsmål omkring parkering, veg og bebyggelse tas opp i arbeidet med kommuneplanen og ved senere regulering. Side 13 av 30

41 Sak 17/10 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Spørsmål om igangsetting av arbeid med reguleringsplan, formannskapets sak 73/09, møte Varsel om oppstart, dat Uttalelser 4. Kart med forslag til utvidelse, dat Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i møte spørsmål om igangsetting av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av kirkegården. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet ber om at det settes i gang arbeid med reguleringsplan, med sikte på en mindre utvidelse av Klæbu kirkegård. 2. Eventuelt behov for midler til planleggingsarbeidet tas opp i egen budsjettsak. Investeringsmidler til grunnerverv og opparbeidelse vurderes i handlingsprogram og økonomiplan for Langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. avklares gjennom revisjon av kommuneplanen. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut , og har resultert i totalt 10 uttalelser. Her er en kort oppsummering av viktige punkter i uttalelsene se ellers vedlegg 3: - Statskog Utvidelse bør fortrinnsvis skje sørover. - Norges vassdrags- og energidirektorat Området ligger nært kvikkleiresone med høy faregrad. Det må dokumenteres at området innehar nødvendig stabilitet. - Eier av Torven/Gro Merete T. og Kjetil Ulstad Utvidelsen må skje mot sør eller øst. - Sør-Trøndelag fylkeskommune Det er nødvendig med en arkeologisk påvisningsundersøkelse. Kostnadsoverslag for fylkeskommunens arbeid er på kr ,- (basert på at dekar må undersøkes). - Eldrerådet Utvidelse bør skje mot sør og vest. Det er viktig å ta hensyn til nok parkeringsplasser og andre trosretninger. - Klæbu Historielag Foreslår utvidelse mot sør, nytt parkeringsareal ved vegen vest for kirka, og avgrensning av middelalderkirkegården. Sistnevnte er automatisk fredet. - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Er kritisk til å omdisponere verdifull dyrka mark, men mener at utvidelse av kirkegården er en så viktig samfunnsinteresse at jordvernet kan vike. Det er viktig at det legges opp til en arrondering som ikke fører til driftsmessige ulemper for tilgrensende landbruksvirksomhet. - Eier av Haugum gård/ole A. Haugum Det er utfordringer i forhold til veg og arrangementer i kirken. Han ønsker at det ses på et nytt alternativ på tilførselsveg til gården. - Klæbu menighetsråd Kun arealene mot sør og sørvest som ikke legger vesentlig binding på utviklingen av By som Klæbus kirkested for framtida. En mindre utvidelse bør derfor skje innenfor disse arealene. - Nidaros bispedømmeråd Støtter menighetsrådets vedtak. Kommunestyret kan ikke vedta reguleringsplanen før forholdet til kulturminner er avklart. Side 14 av 30

42 Sak 17/10 For å undersøke massenes egnethet er det foretatt graveprøver i området. Grunnen synes godt egnet, men for å dokumentere dette er enkelte av prøvene sendt til analyse. Vurdering: Rådmannen ser behov for en prinsipiell avklaring av formannskapets holdning til utvidelsesretning og planinnhold før planforslaget utarbeides. Uttalelsene tyder på at det er mange gode argument og minst konflikter hvis kirkegården utvides sørover på prestegårdens grunn. For å få med middelalderkirkegården innenfor planen, bør den også omfatte hele eksisterende kirkegård, regulert parkering og friområde nord for kirka. Når det gjelder behov for areal til graver, bør en utvidelse som tilsvarer behovet i ca. 5 år være tilstrekkelig. Dette tilsvarer 2,5-3 dekar (brutto). Det kan bli vanlig med mer urner etter hvert. Dette vil dempe behovet, men har neppe særlig betydning på kort sikt. Rådmannen foreslår at parkering og bebyggelse ikke vurderes i denne omgang. Hovedhensikten med planen er å skaffe nødvendig areal til graver for en ganske kort periode. Slike vurderinger bør tas i kommuneplanen og senere regulering i området. Det samme gjelder eventuelle endringer av vegen mot Haugum. Økonomiske og administrative konsekvenser: I handlingsprogram/økonomiplan for perioden er det i investeringsbudsjettet avsatt i alt kr til prosjektet, derav kr i 2010 og kr i Utgiftene til arkeologiske undersøkelser må dekkes av de nevnte midlene. Det arealet som nå foreslås lagt til grunn for utvidelsen, vil medføre en vesentlig reduksjon av kostnadsoverslaget. Det vil imidlertid bli utgifter til leie av gravemaskin, og det må også antas et mindre beløp til analyse av graveprøver. Om det vil bli utgifter til geoteknisk bistand er i øyeblikket ikke avklart. At utvidelsen foreslås på motsatt side i forhold til kvikkleiresonen reduserer behovet for dette. Det er lagt opp til at utarbeidelse av planen skal skje i egen regi. Kapasiteten er anstrengt, men det vil antagelig være lite å hente med å engasjere konsulent til arbeidet med planen. Grunnlag og innhold må uansett avklares av kommunen. I neste omgang vil grunnerverv, utarbeidelse av detaljplaner og opparbeiding medføre utgifter. Foreløpig har administrasjonen ikke hatt muligheter til å legge fram mer konkrete tall for dette. Side 15 av 30

43 Sak 18/10 NYTT FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/10 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven at søknad om reguleringsendring for Tanemsmoveien 2 o imøtekommes, slik at inntil 135 m2 i 1. etg. kan benyttes til boliger. Reguleringsbestemmelsene pkt. 1.2 endres i samsvar med dette. Formannskapet behandling : Medlem Frode Røstum (H) erklærte seg som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6, 1.ledd. pkt. a. Vara Gro Merete Ulstad tiltrådte. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven at søknad om reguleringsendring for Tanemsmoveien 2 o imøtekommes, slik at inntil 135 m2 i 1. etg. kan benyttes til boliger. Reguleringsbestemmelsenes pkt. 1.2 endres i samsvar med dette. Ved votering ble innstillingen vedtatt med 6 mot 1 (SV) stemme. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om reguleringsendring dat Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser, vedtatt Tidligere forslag til reguleringsendring, dat Kommunestyrets sak 52/09, møte Saksopplysninger: Eier av Tanemsmov. 2 o, malermester Frode Røstum, søkte i 2009 om endring av reguleringsplanen for sin eiendom, fra næring til bolig. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Side 16 av 30

44 Sak 18/10 Kommunestyret vedtar ikke forslag til reguleringsendring. Området er regulert til næring og kommunestyret vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelig på Tanem. Saken kan vurderes på nytt når evt. nytt næringsareal på Tanem er regulert. Eier har nå tatt opp saken på nytt, men ønsker nå å dele fra areal til 2 leiligheter, og beholde et næringsareal på netto 90 m 2. Vurdering: Rådmannen har tidligere gått inn for at hele arealet på eiendommen kan omreguleres til boligformål, og har for sin del heller ikke innvendinger til en løsning som innebærer delvis omdisponering. P.g.a. kommunestyrets klare forbehold om at nytt næringsareal må være regulert før saken kan vurderes på nytt, er det kun kommunestyret som kan vedta en slik mellomløsning. En eventuell endring i samsvar med søkers ønske kan vedtas som mindre endring med hjemmel i plan- og bygningsloven Det vil kun være nødvendig å endre reguleringsbestemmelsene, ikke reguleringskartet. I bestemmelsenes pkt. 1.2 må det da innarbeides et tillegg, etter setningen om at det kan legges til rette for boliger i 2. etasje: I tillegg kan inntil 135 m 2 i 1. etasje benyttes til boliger. Tidligere foreslått endring, som omfattet omdisponering av hele 1. etasje, har for kort tid siden vært gjenstand for høring. Ny høring for en mindre endring enn dette er da ikke nødvendig. Saken legges fram uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser: Planendringen vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunen. Side 17 av 30

45 Sak 19/10 REHABILITERING AV SYKEHJEMMET Utbedring av sykehjemmet gammel del syd. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Svein Rodø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19/10 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret bevilger inntil kr ,- av midler avsatt til Klæbu servicesenter for utbedring og oppretting av: Gulv, sanitæranlegg, elektro, ventilasjonsteknisk arbeid, maurutrydding og bygnings- og malerarbeider i gammel fløy del syd. Formannskapet behandling : Medlem Frode Røstum (H) erklærte seg som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6, 2.ledd. Vara Gro Merete Ulstad tiltrådte. Ved votering ble innstillingen vedtatt med 6 mot 1 (AP) stemme. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger inntil kr ,- av midler avsatt til Klæbu servicesenter for utbedring og oppretting av: Gulv, sanitæranlegg, elektro, ventilasjonsteknisk arbeid, maurutrydding og bygnings- og malerarbeider i gammel fløy del syd. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: På grunn av til dels store skjevheter i gulvkonstruksjon (ca 100 mm) med påfølgende skjevheter i vegg og tak, søkes det om økonomiske midler til utbedring av skadene som har utviklet sg over mange år inne i Klæbu Sykehjems gammel fløy syd. De fire rommene, med bad, oppholdsrom og gangareal som er berørt, skal benyttes til pasientrom. Fløya er avdelt med egen nymontert dør. Årsaken til skjevheten skriver seg fra dårlige grunnforhold og dårlig drenasjon ved grunnmur. Det ble utført reparasjon med oppgraving av dreneringen for 4 år siden. Verneombudet ved Klæbu sykehjem har også tatt opp saken, under henvisning til at gulvet er skjevt og at ansatte og pasienter har store problemer med å håndtere senger, Side 18 av 30

46 Sak 19/10 rullestoler med mer. Det er også anført at det kan oppstå unødige belastningsskader på ansatte. De 4 rommene benyttes ikke i dag. Det har også vært invasjon av svartmaur i dette området. Vurdering: Kostnader på utbedringene: (eks. mva) Kjerneboring av et hull for kamerakontroll av grunn og avløpsrør, bygningstekniske arbeider, rørleggerarbeider, maler og beleggsarbeider kr ,- Oppfylling av hulrom i grunn kr ,- Elektroarbeider kr ,- Ventilasjonstekniske arbeider kr ,- Utrydding av svartmaur kr ,- Uforutsett kr ,- Sum inkl. mva kr ,- Det vil bli forespurt min 3 entreprenører jfr. lov om off. anskaffelser. Arbeidene må være ferdig innen 1. juni Økonomiske og administrative konsekvenser: Prosjektet har en kostnadsramme på inntil kr ,-. Rådmannen vil anbefale at prosjektet finansieres ved å bruke av tidligere avsatte midler til utbygging av Klæbu servicesenter. Dette er midler som kommunen fikk i forbindelse med utbyggingen av Klæbu servicesenter i Midlene var i utgangspunktet tenkt brukt til byggetrinn 3 av Klæbu servicesenter. Ytterligere utbygging av Klæbu servicesenter er imidlertid stilt i bero på ubestemt tid, slik at det er mulig å omdisponere disse midlene til andre prosjekter innenfor pleie- og omsorg/ Klæbu sykehjem. Per i dag står det kr på et eget bundet investeringsfond. Side 19 av 30

47 Sak 20/10 NYE BETALINGSSATSER FOR KULTURSKOLEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 20/10 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner for 2010, i tillegg til ordinær indeksregulering. Økningen vil skje fra Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner for 2010, i tillegg til ordinær indeksregulering. Økningen vil skje fra SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Kulturskolen er i løpet av 2010 nødt til å redusere nettobudsjettet med kroner. Vurdering: Som et ledd i å gjennomføre dette, forelås det at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner i tillegg til ordinær indeksregulering i En plass i kulturskolen øker da med 4,9 % fra 2009 til Dette innebærer følgende priser på kulturskolen: 2009 Vedtatt 2010 Nytt forslag 2010 Kulturverksted Form/farge Dans Instrumentalundervisning Dette innebærer en økt inntekt på kroner. Side 20 av 30

48 Sak 20/10 De øvrige grep for å få budsjettet i balanse innebærer å øke antall elever. Det vil i stor grad innebærer å øke antallet elever pr gruppe og pr. lærer, og å redusere undervisningstid pr elev. Økonomiske og administrative konsekvenser: Økt inntekt på kroner. Side 21 av 30

49 Sak 21/10 BYGGESAK - BORGEN - GNR 21/7 - OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: 1. Det vises til søknad datert vedrørende omdisponering av landbruksareal for bygging av grillhytte for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass under gnr.21/7. 2. Formannskapet gir samtykke til omsøkte omdisponering i medhold av jordlovens 9 (jf. delegasjonsforskrift FOR nr.1479) på følgende grunnlag /vilkår: - Tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking. Plan for dette avklares med og godkjennes av kommunens landbruksmyndighet. 3. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplan for Klæbu, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen er knyttet til bygging av grillhytta for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass ved gårdsveg. Vilkår for å gi disp: - Vilkår stilt etter jordloven må etterkommes. - Før byggetillatelse må geoteknisk fagkyndig vurdere tiltakene. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Det vises til søknad datert vedrørende omdisponering av landbruksareal for bygging av grillhytte for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass under gnr.21/7. 2. Formannskapet gir samtykke til omsøkte omdisponering i medhold av jordlovens 9 (jf. delegasjonsforskrift FOR nr.1479) på følgende grunnlag /vilkår: - Tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking. Plan for dette avklares med og godkjennes av kommunens landbruksmyndighet. 3. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplan for Klæbu, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen er knyttet til bygging av grillhytta for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass ved gårdsveg. Vilkår for å gi disp: - Vilkår stilt etter jordloven må etterkommes. - Før byggetillatelse må geoteknisk fagkyndig vurdere tiltakene. Side 22 av 30

50 Sak 21/10 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M1: Situasjonskart, M1: Søknad m/vedlegg. 4. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Høringsuttalelse fra Elisabeth Engen (Brandhaugvegen 1), datert Kommentar til høringsuttalelse, datert Gårdskart. Saksopplysninger: Jonettaplassen Borgen v/eva Borgen søker om utvidelse av barnehagedriften fra 10 barn til 20 barn. I tiknytning til utvidelsen søkes det om et nytt bygg, en avlang grillhytte som har preg av langhus/vikinghus. For å håndtere den økte trafikken søkes det om etablering av parkeringsplass for ansatte, henting og bringing ca 80 meter fra barnehagen, og 2 møteplasser i tilknytning til eksisterende gårdsveg. Grillhyttas plassering forutsetter omdisponering av ca. 300m² fulldyrka jord. Trafikkarealene medfører også omdisponering av landbruksareal. Grillhytta, parkeringsplassen og møteplassene ligger i et område avsatt i kommuneplanens arealdel til LNF (Landbruk, Natur og Friluftsliv). Kommuneplanen sier følgende om LNF : I disse områdene er spredt utbygging av boliger, næringsbygg og fritidsbebyggelse, samt fradeling til disse formål, i utgangspunktet ikke tillatt.søknader om etablering av næringsvirksomhet skal behandles på en liberal måte. Siden tiltakene ikke er tilknyttet landbruksdriften på gården, må søknaden behandles som dispensasjon fra LNF-formålet. Søknaden må også behandles etter jordlovas 9, som omhandler omdisponering av landbruksjord. Søknaden ble sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 (om dispensasjon) med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE Region Midt-Norge, Elisabeth Engen, John Anders Borgen, Hilde Ottem Borgen. Kopi ble sendt til barnerepresentant Aud Husby. Klæbu kommune har bedt søker om merknad til Fylkesmannens ønske om mindre beslaglegging av jordbruksareal. Svar er mottatt på e-post , se vedlegg 6. Utvidelse av barnehagedrift må også godkjennes av barnehagemyndigheten i kommunen etter lov om barnehager. Gjennomgang av uttalelser: Fylkesmannen forutsetter i sin konklusjon at det totale inngrepet i jordressurser minimeres, herunder at det vurderes alternativ lokalisering for grillhytten. Ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Sør-Trøndelag fylkeskommune - ingen merknader. Elisabeth Engen ingen innsigelser til søknaden. Side 23 av 30

51 Sak 21/10 Samlet vurdering, konklusjon: Kommuneplanen legger følgende prinsipper til grunn: - Tiltak knyttet til landbruket og annen spredt næringsvirksomhet behandles liberalt og støttes positivt, særlig der vann- og avløpsnett er tilgjengelig, der utnytting av spesielle naturforhold gir fortrinn, eller hensynet til utvikling av eksisterende virksomhet tilsier det. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. I dette tilfellet er det snakk om å utvide eksisterende næringsvirksomhet/barnehagedrift. Kommunen har tidligere vært positiv til virksomheten. I likhet med Fylkesmannens uttalelse er kommunen i utgangspunktet positiv til søknaden, men ønsker å unngå plassering av grillhytta på fulldyrka areal. Søker har allerede vurdert alternativ plassering som foreslått av Fylkesmannen, men av hensyn til Jonettaplassen og den gamle tømmerstua ønkes det ikke å bygges foran denne. Et bygg der vil ta bort utsikt fra Jonettastua og også hindre utsikt opp til stua. Jonettastua og området rundt er i dag Klæbus eldste husmannsplass og den ønsker søker å skjerme som det kulturminne den er. Rådmannen er enig i søkers argumentasjon, men er samtidig opptatt av å bevare jordbruksareal, slik også Fylkesmannen poengterer i sin uttalelse. Som foreslått av søker kan tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking, slik at tiltaket ikke går på bekostning av gårdens totale fulldyrka areal. Omsøkt grillhytte vil ligge under den marine grense der det må vises aktsomhet ved planlegging og gjennomføring av tiltak av hensyn til grunnforhold. Møteplass lengst nord ligger i en kvikkleiresone. I forbindelse med byggesaksbehandlingen bør det foreligge en geoteknisk vurdering før det eventuelt gis byggetillatelse. Side 24 av 30

52 Sak 22/10 Søknad om tilleggsbevilgninger - konsulentbistand Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 22/10 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Klæbu kommunestyre vedtar å finansiere økt konsulentbistand i forbindelse med pågående prosesser, ved bruk av disposisjonsfondet med kr Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre vedtar å finansiere økt konsulentbistand i forbindelse med pågående prosesser, ved bruk av disposisjonsfondet med kr SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: Det er i 2010 benyttet konsulentbistand i forbindelse med to pågående prosesser. Det er i utgangspunktet ikke tatt høyde for disse utgiftene i 2010-budsjettet. Dette gjelder følgende prosesser: 1. Firmaet RO ble engasjert til å bistå Klæbu sykehjem i utarbeidelsen av nødvendige tilbudspapirer i forbindelse med konkurranseutsettingen av driften av sykehjemmet. Totale kostnader utgjør kr Etter en egen utvelgelsesprosess ble det inngått avtale med firmaet Manpower Professional i arbeidet med å ansette ny rådmann. Arbeidet er per dato ikke ferdig, men anslått kostnad er kr Beløpet inkluderer time-, reise- og annonsekostnader. Side 25 av 30

53 Sak 22/10 I formannskapsmøte den 28. januar var det enighet om å sette ut vår pensjonsordning i Storebrand ut på anbud. Sist dette ble gjort var i Resultatet den gang var at vi skiftet leverandør fra KLP til Storebrand. I saksframlegget den gang, ble det sagt at det var naturlig å kjøre nye anbudsrunder hvert 3. år. Dette er en omfattende prosess, som krever egen kompetanse, som vi ikke er i besittelse av. Anslått kostnad til konsulentbistand er kr Økonomiske og administrative konsekvenser: Både av hensyn til beløpenes størrelse, og at dette er engangsutgifter for kommunen, ser ikke rådmannen det som naturlig at dette skal dekkes innenfor allerede vedtatt budsjett. Rådmannen vil derfor anbefale at prosessene beskrevet foran, finansieres ved å bruke av disposisjonsfondet, totalt kr Disponible midler på disposisjonsfondet vil etter dette være på kr (hensyntatt vedtatte disposisjoner i 2010-budsjettet). Side 26 av 30

54 Sak 23/10 UTBEDRING AV KRAFTLINJE FRA TEIGEN TIL NESNAELVA Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: Klæbu kommune ser positivt på utbedring av kraftlinja fra Teigen til Nesnelva og har for øvrig ingen merknader til tiltaket. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Klæbu kommune ser positivt på utbedring av kraftlinja fra Teigen til Nesnelva og har for øvrig ingen merknader til tiltaket. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Trondheim Energi Nett AS m/kart, datert Bilde fra traseen. 3. Områdekonsesjon meddelt Trondheim Energiverk Nett AS, datert Saksopplysninger: Trondheim Energi Nett AS har planer om å bygge ny linje fra Teigen mot Nesnelva da eksisterende linje er utdatert. Det har de senere år vært mange strømbrudd i området og arbeidet ønskes startet så raskt som mulig slik at den kan stå ferdig i løpet av våren. Nåværende høyspentlinje vil bli fjernet helt. Eksisterende lavspentlinje og telelinje langs Fv 926 vil bli oppgradert og gjenbrukt til både lavspent, høyspent og eventuelt tele der det er mulig. Det skal føres opp nye stolper der det ikke finnes eksisterende linjer. Trondheim Energi har tilskrevet alle grunneiere langs traseen. De oppgir at de kun har mottatt positive tilbakemeldinger. Et par grunneiere har ønsket å flytte på gamle stolper. Trondheim Energi har vært positiv til dette. Side 27 av 30

55 Sak 23/10 Saken er også sendt Klæbu kommune og fylkeskommunen for uttalelse. Fylkeskommunen har svart at de ikke har merknader til tiltaket, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Lovverk: Trondheim Energiverk har områdekonsesjon i medhold av Energiloven som gir dem tillatelse til å bygge og drive fordelingsanlegg inntil 22 kv nominell spenning i Klæbu og Trondheim. Når saken er behandlet som konsesjonssak etter energiloven, kreves ikke behandling etter plan- og bygningsloven (se 1-3). I konsesjonsvilkårene kreves det imidlertid at kommunen, fylkesmannen, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Vurdering: Rådmannen ser det som fordelaktig at høyspent, lavspent og telelinjene så langt det er mulig samles i samme trase og på samme stolper. Dette vil rydde opp i landskapet og medføre mindre inngrep enn tidligere. Som eksempel går eksisterende høyspentlinje svært nær sjøen ved Bjørklia, ca. 30 meter på det nærmeste. Ellers går linja på øvresiden av fylkesvegen stort sett i utmark. Ny linje vil nå følge vegen. Økonomiske og administrative konsekvenser: Vi kan ikke se at tiltaket medfører økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Side 28 av 30

56 Sak 24/10 Klæbu sparebank forstanderskap nytt valg Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 24/10 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret oppnevner: Harald Sigstadstø, May O. Aarø, Torill R. Moe, Petter A. Hosen som medlemmer. Som vara: 1. Gro Merete T. Ulstad, 2. Marianne Løland. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Kommunestyret oppnevner: Harald Sigstadstø, May O. Aarø, Torill R. Moe, Petter A. Hosen som medlemmer. Som vara: 1. Gro Merete T. Ulstad, 2. Marianne Løland. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Brev fra Klæbu sparebank av om endringer i bankens vedtekter, og anmodning om å gjennomføre nytt valg til forstanderskap. Saksopplysninger: Det er følgende medlemmer og varamedlemmer til Klæbu sparebanks forstanderskap for perioden Medlemmer: Olav Gaustad Harald Sigstadstø May O. Aarø Torill R. Moe Geir Karlsen Petter A. Hosen Marianne Løland Johan Ludvig Borgen Varamedlemmer: 1. Roald Fredriksen 2. Terje Lillemo 3. Haldor Buan Grendstad 4. Gro Merete T. Ulstad Side 29 av 30

57 Sak 24/10 Klæbu Sparebank har i brev av meddelt endringer i bankens vedtekter, og at vedteksendringene skal implementeres snarest. Basert på dette bes det om at det gjennomføres nytt valg til forstanderskapsmøte. Endringen i denne sammenheng, er at antallet representanter fra kommunen skal reduseres fra 8 medlemmer og 4 varamedlemmer til 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Vurdering: Saken legges fram for ny oppnevning. Side 30 av 30

58 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 24/10 07/500 Klæbu sparebank forstanderskap nytt valg Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

59 Sak 24/10 Klæbu sparebank forstanderskap nytt valg Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 24/10 Formannskapet SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Brev fra Klæbu sparebank av om endringer i bankens vedtekter, og anmodning om å gjennomføre nytt valg til forstanderskap. Saksopplysninger: Det er følgende medlemmer og varamedlemmer til Klæbu sparebanks forstanderskap for perioden Medlemmer: Olav Gaustad Harald Sigstadstø May O. Aarø Torill R. Moe Geir Karlsen Petter A. Hosen Marianne Løland Johan Ludvig Borgen Varamedlemmer: 1. Roald Fredriksen 2. Terje Lillemo 3. Haldor Buan Grendstad 4. Gro Merete T. Ulstad Klæbu Sparebank har i brev av meddelt endringer i bankens vedtekter, og at vedteksendringene skal implementeres snarest. Basert på dette bes det om at det gjennomføres nytt valg til forstanderskapsmøte. Endringen i denne sammenheng, er at antallet representanter fra kommunen skal reduseres fra 8 medlemmer og 4 varamedlemmer til 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Vurdering: Saken legges fram for ny oppnevning. Side 2 av 2

60 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden

61 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS BYG 13/10 NUT/NUT/FSO GNR Byggtaksering AS BYGGESAK - ULSTADVN 37 - GNR 21/188 ENEBOLIG TILTAKSHAVER: MARTE ALSTAD OG RUNE MOLDEN 09/ DS BYG 19/10 NUT/NUT/FSO GNR Rådgiver Kjell Nygård Søknad innvilget BYGGESAK - GAMMELVEGEN 7 - GNR 39/153 MASSEUTSKIFTING AV TOMT TILTAKSHAVER: FLATHEIM UTBYGGINGSSELSKAP 09/ DS BYG 27/10 NUT/NUT/FSO GNR 38 1 Lars L. Forseth Søknad innvilget BYGGESAK - FORSETH NEDRE - GNR 38/1 - GRAVING FOR AVLØPSLEDNINGER 09/ DS BYG 28/10 NUT/NUT/FSO GNR 38 1 Lars L. Forseth Søknad innvilget BYGGESAK - FORSETH NEDRE - GNR 38/1 TILKOBLING TIL OFF. AVLØPSNETT 09/ DS BYG 29/10 NUT/NUT/FSO GNR Terje Iversen Søknad innvilget BYGGESAK - GAMMELVEGEN 7 - GNR 39/153 - GARASJE 10/ DS BYG 30/10 NUT/NUT/FSO GNR Olav M Johansen Søknad innvilget BYGGESAK - DRENGVN 4 - GNR 20/76 - GARASJE 10/ DS DEL 22/10 NUT/NUT/HHE GNR 21 1 Statskog SF DELINGSSAK - LUNHEIMVN 1 B - GNR 21/1/8 - SALG/INNLØSING 10/ DS DEL 23/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Per Grendstad AS DELINGSSAK - GNR 39/1/170 - OPPMÅLINGSFORRETNING 09/ DS 3/10 KUL/KUL/KUT K01 Johan Storsve MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG 2010

62 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 9/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 10/10 KUL/KUL/KUT K01 Ivar Ole Grendstad MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG / DS 11/10 KUL/KUL/KUT K01 Olaf Røed MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG / DS 15/10 KUL/KUL/KUT K01 Knut A Sørum MOTORFERDSEL (BRUK AV SNØSCOOTER O.L.) I UTMARK OG VASSDRAG / DS 16/10 NUT/NUT/FSO GNR 2 26 Saga Hus AS BYGGESAK - SØRÅSEN - GNR 2/26 -IGANGSETTINGSTILLATELSE TØMMER- OG SNEKKERARBEID TILTAKSHAVER: MAY BRITT HALVORSEN 10/ DS 17/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 21/10 NUT/NUT/MAU V83 Arne Andreas Grendstad SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG - DAMTJØNN RÅA VEGEN 09/ DS 24/10 NUT/NUT/FSO GNR Älvsbyhus Norge AS Søknad innvilget BYGGESAK - GAMMELVEGEN 7 - GNR 39/153 - ENEBOLIG TILTAKSHAVER: TERJE IVERSEN

63 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 25/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 20/10 GDJ/NUT GNR Leif Meland BYGGESAK ØSTRE TORP GNR 21/12 - OMBYGGING AV GARASJE

64 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 09/ RÅD/RÅD/FST /10 Ingvar Sund MØTE I PUB.NET / RÅD/RÅD/JNI /10 Informasjon til politikerne fra Det Digitale Trøndelag 08/ NUT/NUT/GDJ L12 &88 330/10 Fylkesmanen i Sør-Trøndelag Klage på vedtak - reguleringsendring Åsveien 1 - Fylkesmannen opphever kommunens vedtak 09/ RÅD/RÅD/LKR /10 MØTEREFERAT - ARBEIDSGRUPPA / RÅD/RÅD/LKR /10 MØTEREFERAT - ARBEIDSGRUPPA / RÅD/RÅD/GSU L12 &88 594/10 Miljøverndepartementet Innsigelse til utvidelse av næringsområde - reguleringsplan for Fjæremsaunet 09/ RÅD/RÅD/LKR /10 MØTEREFERAT - ARBEIDSGRUPPA / RÅD/RÅD/LKR /10 Arbeidsgruppen MØTEREFERAT - ARBEIDSGRUPPA / RÅD/RÅD/LKR /10 Arbeidstakerorganisasjonenev/ HTV DRØFTINGSMØTE BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2010

65 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 05/ RÅD/RÅD/GSU T11 713/10 Statnett SF Oppgradering av 300 kv ledning Klæbu-Verdal-Ogndal-Namsos til 420 kv driftsspenning - informasajon om oppstart av forberedelse til konsesjonssøknad 10/ RÅD/RÅD/SLI 790/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/GSU L12 986/10 Trondheim kommune Melding av vedtak - reguleringsplan med bestemmelser - Torgård 07/ RÅD/RÅD/GSU L12 987/10 Trondheim kommune Melding om vedtak - reguleringsplan med bestemmelser - Kvenild Søndre og Østre, Torgaard Vestre I tillegg refereres også: 10/35 4 Svar på søknad om ambuklerende skjenkebevilling Klæbu damekor 10/35 9 Svar på søknad om leilighetsvis skjenkebevilling Tanem velforening 9/1 52 Møte i pub.net Eldrerådets årsmelding

66 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 05/ KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Rådmannens innstilling: Formannskapet kan ikke se at klagen fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad og klagen fra Klæbu Idrettsråd inneholder nye momenter som tilsier at planen bør endres. Klagene tas derfor ikke til følge. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad, brev dat Kommentar/klage fra Klæbu Idrettsråd, brev dat Reguleringskart for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Kommunestyrets sak 37/09, møte Formannskapets sak 76/08, møte Saksopplysninger: Reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket ble kunngjort ved brev og annonse Det kom inn to klager på den vedtatte planen: Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad Klagen tar opp følgende forhold: - P.g.a. områdets karakter, størrelse og beliggenhet nært inntil et aktivt jord- og skogbruksområde mener de å kunne kreve en konsekvensanalyse for å få utredet de miljømessige og næringsmessige ulemper av utbyggingen. - De ber om at lukt, støv og støy tas inn i planbestemmelsene, der det bl.a. presiseres at de som flytter til området, må være forberedt på at de flytter inn til et konvensjonelt drevet landbruksområde. - De har ikke fått forståelse for sine tidligere uttalelser om at buffersonen skulle ligge innenfor den opprinnelige reguleringsgrensen. De peker videre på at grønne arealer på kommunens grunn er verdsatt som tomtegrunn, og at buffersonen er av den største betydning for dem. De mener at buffersonen har samme verdi som kommunens grøntområder. Hvis ikke buffersonen kan verdsettes til tomtegrunn, vil de trekke den ut av planen i sin helhet. - De ber om en avklaring av hvor lunningsplass ved Dalholt kan/skal ligge, og hvem av partene, kommunen eller utbyggingsselskapet, som skal bære kostnadene med dette.

67 - De beklager at kommunen ikke har gjort noe konkret for å få avklart hvor de nye driftsvegene vil komme, og heller ikke hvem som skal bære kostnadene. - De mener ingenting er gjort eller sagt for å avklare flytting av gjerder og kostnader ved dette. - De ber om å få en avklaring på hvem som er juridisk og økonomisk ansvarlig på punktene ovenfor. Klage/kommentar fra Klæbu Idrettsråd Klagen tar opp tre forhold: - Idrettsrådet har i tidligere uttalelse pekt på at naturen i området er veldig viktig for nærområdet i Klæbu sentrum i forhold til friluftsliv og fysisk utfoldelse. Rådet er betenkt over en så ekstensiv utbygging som planen skisserer. - Skitraseene i området er tilfredsstillende lagt, men skiløypa kan komme til å krysse en veg når bolig/offentlig-området i sør tas i bruk. Dette er lite gunstig for både skigåere og maskinelt utstyr, og virker lite gjennomtenkt. Rådet forventer at dette lar seg løse før området tas i bruk. - En så omfattende regulering burde har vært fulgt opp av en god konsekvensvurdering. Rådet kan ikke se at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Regler for behandling av klager Reglene for behandling av klage på reguleringsvedtak forutsetter at klagen skal legges fram for formannskapet. Hvis formannskapet finner grunn til å ta den til følge, skal saken legges fram for kommunestyret med forslag til endring. Hvis klagen ikke tas til følge, skal formannskapet gi en uttalelse. Klagen sendes deretter til Fylkesmannen til behandling. Vurdering: Nedenfor er det foretatt en gjennomgang og vurdering av momentene i klagene om de er tatt opp under behandlingen av reguleringssaken, og hvordan de eventuelt er behandlet. Klage fra Ove Lysklett og Arne Andreas Grendstad Behov for konsekvensutredning ble kommentert i saksframlegget til formannskapet i sak 76/08, med bakgrunn i merknad fra Klæbu Bondelag. Her framgår bl.a. at reguleringsplanarbeidet i dette tilfellet ikke hadde medført behov for eller krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Området var avklart i kommuneplanen, og det forelå ikke spesielle forhold/konflikter som tilsa utredning. Videre framgår at: Forskriften om konsekvensutredning har definert hvilke forutsetninger som skal foreligge. Et annet poeng er at reguleringsarbeidet uansett har medført et omfattende arbeid med vurdering av konsekvenser. Plan- og bygningsloven har også som intensjon at høring og offentlig ettersyn skal få fram alle sider av saken, som grunnlag for kommunestyrets endelige vedtak. Merknaden medførte ikke at det ble igangsatt arbeid med en egen konsekvensutredning. Også problemstillingene rundt lukt, støv og støy har vært tema tidligere, og ble opprinnelig tatt opp av Klæbu Bondelag. I saksframlegget for kommunestyret i sak 37/09 sa rådmannen seg enig i at forholdet til landbruksvirksomheten bør informeres og markedsføres overfor framtidige beboere. Videre framgår: For Moen boligfelts vedkommende ble beliggenheten i forhold til de store næringsarealene i Tulluan-området spesielt påpekt i reguleringsbestemmelsene. En lignende formulering for Gjellan/Trøåsens forhold til

68 landbruket er neppe like aktuell. For bynære vekstkommuner er forholdet mellom utbyggingsområder og tilliggende landbruksareal en generell utfordring. Merknaden fra Klæbu Bondelag på dette punktet resulterte ikke i konkrete endringer av reguleringsbestemmelsene ved formannskapets og kommunestyrets behandling. Buffersonen har også vært tema ved de to nevnte behandlingene. Det er riktig at buffersonen ligger delvis utenfor opprinnelig plangrense. Dette gjelder den nordlige delen, dvs. arealet øst for område K1, som i hovedsak omfatter flate myrareal i foten av åsen. Videre gjelder det et mindre areal nordøst for område B7, som Lysklett/Grendstad satte fokus på i den siste høringsrunden. I saksframlegget til kommunestyret i sak 37/09 ble dette kommentert slik: Det er viktig å beholde mest mulig utbyggingsareal, av hensyn til økonomien i prosjektet. På et kart som fulgte saken, var det vist et mulig kompromiss. Dette ble lagt til grunn for det endelige vedtaket, og 2-3 dekar av buffersonen går nå inn på Ove Lyskletts eiendom i denne delen av området. Her skal også nevnes at det i saksframlegget til formannskapet i sak 76/08 var pekt på at hensyn til bl.a. jordvern tilsier at arealene i området må utnyttes godt. Plassering av lunningsplass og driftsveger ble tatt opp både i formannskapets sak 76/08 og kommunestyrets sak 37/09. I den første saken ble det vedtatt å ta lunningsplassen, som da var plassert ved skytebanen, ut av planen, og tegne inn ny plassering ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. Med bakgrunn i nye merknader under den andre høringen kom rådmannen med følgende kommentar: Lunningsplasser og driftsveger kan for så vidt anlegges hvor som helst utenfor planområdet. Rådmannen antar det er best å ta anleggene utenfor plangrensen ut av plankartet, og heller gå ut fra at utbyggerne og grunneierne blir enig om en løsning i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene har uansett forutsatt flytting av bl.a. driftsveger som berøres av utbyggingen. Rådmannen er ellers i tvil om det er riktig å ta inn en lunningsplass ved Dalholt. Sikkerhetsmessig kan det være en fordel å flytte den litt bort fra bebyggelsen, dvs. litt nord for planområdet. Ved sluttbehandlingen ble konklusjonen i kommunestyrets vedtak følgende: Driftsveger og lunningsplass som er antydet utenfor plangrensen i norddelen av området, tas ut av plankartet. Konkrete løsninger forutsettes avklart i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. De økonomiske og juridiske sidene av omlegging av driftsveger, flytting av gjerder m.m. ble kommentert slik av rådmannen i framlegget til kommunestyret i sak 37/09: En reguleringsplan styrer først og fremst hva areal skal brukes til, hvilke tiltak som skal gjennomføres, og rekkefølgen av tiltak. Ansvar for gjennomføring, f.eks. flytting og vedlikehold av gjerder må fastlegges gjennom avtaler mellom utbyggerne og berørte grunneiere. Det er imidlertid ganske opplagt at når et gjerde må flyttes p.g.a. en utbygging, må utbygger dekke utgiftene/kompensere for dette. Klage/kommentar fra Klæbu Idrettsråd Forholdet mellom utbyggingsareal og grøntareal i områdets sørlige del har vært et sentralt tema i hele prosessen. I framlegget til formannskapets sak 76/08, i forbindelse med merknader fra Klæbu Idrettslag, ble dette kommentert slik: Uttalelsen fra idrettslaget reiser for det første spørsmål om bevaring av den kommunalt eide delen som grøntareal. Kommuneplanen forutsetter utbygging i disse områdene, og formannskapet har tidligere gått inn for dette. Formannskapet har for øvrig gjennom hele prosessen vært svært opptatt av å ivareta de grønne verdiene på en god måte. Rådmannen er av den oppfatning at planforslaget representerer en avveining av de aktuelle interessene, og vil hevde at det er

69 avsatt meget store grøntareal i planen, spesielt i sørdelen. Det må også trekkes fram at arealene i Håggåbekkdalen, ved Hallset-området, har et stort potensial som grøntareal. Dessuten er det her tale om store, sentrumsnære areal som det er viktig å utnytte godt, bl.a. ut fra andre miljøhensyn. Formannskapet og kommunestyret har gjennom behandlingen ikke endret på dette. Skitraseene har vært gjenstand for merknader og vurderinger gjennom hele prosessen. Dette gjelder også ved sluttbehandlingen, der det ble foretatt en ny gjennomgang for å se på mulighetene for å få til forbedringer. Kryssende trafikk er nå i stor grad redusert i forhold til tidligere planforslag. Når det gjelder behovet for konsekvensutredning, vises det til gjennomgangen av klagen fra Lysklett og Grendstad. Økonomiske og administrative konsekvenser: Klagene vil i utgangspunktet ikke medføre økonomiske konsekvenser for kommunen. Reguleringsplanen er gyldig fra det tidspunkt den ble vedtatt. Dersom klagene tas til følge, og vedtaket blir opphevet, vil det imidlertid ha betydning for videre framdrift i prosjektet. Det vil også medføre ekstra kostnader og administrativt arbeid i forbindelse med omarbeiding og ny behandling av reguleringsplanen. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil, og mener at momentene i klagene har vært grundig vurdert i arbeidet med og behandlingen av planen. Merknadene er hensyntatt gjennom en avveining mot andre interesser. Det må også bemerkes at planen er meget omfattende, og at en del forhold vil bli gjenstand for bearbeiding og detaljering senere. Klagene anbefales ikke tatt til følge.

70

71

72

73

74 Y Y X TERRENGINNGREP Fylling i forbindelse med vegføring er satt til 1:2 Skjæring i forbindelse med vegføring er satt til 7:1 Pga antatt kort veg til fjell i hele området, er all skjæring vist som fjellskjæring. Ved eventuelt tykke jordlag, vil skjæring utføres med helning 1:2 For veihøyder henvises det til egne lengdeprofil-tegninger. VEGBREDDER Kjøreveg uten fortau, inkl skulder: 6,50 m Tursti, inkl. skulder: 3 m Fortau, inkl. skulder: 3 m Gang- og sykkelsti, inkl. skulder: 4 m X Skiløype/sti: 6 m TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.1) Område for boliger med tilhørende anlegg (110) LANDBRUKSOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.2) Annet landbruksareal (Lunneplass) (299) OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.3) Kjøreveg (310) Gangveg/fortau (322) Parkeringsplass (333) Annet vegareal (319) Gang-/sykkelveg FRIOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.4) Friområde generelt (400) Turveg/ Adkomstveg (420) Skiløype (421) SPESIALOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.6) Vann- og avløpsanlegg (623) Landsnett-punkt Bevaring kulturminne, kullgroper X Buffersone KOMBINERTE FORMÅL (PBL 25,2.ledd) Kommunal skole/barnehage/boliger (913) LINJESYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Omriss av eksisterende bebyggelse N Regulert senterlinje Turveg m Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Kartmålestokk Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: REGULERINGSPLAN 1:5000 Kartblad: Kartprodusent: Gjellan Trøåsen MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Klæbu kommune SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. SIGN. Ny G/S-veg, atkomst til høydebasseng, ny skoletomt, feltjusteringer Endring av felt B SG Endring ihht. vedtak SG FS Endring ihht. kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker X DATO 37/ / / / Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Asplan Viak SG PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH K

75 Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen Planen er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Vedtatt av kommunestyret: Planident: K Arkivsak-dok.: 05/ Arkivkode: L12 &88 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak AS og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - B1 B31 Boligområder - K1 K4 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder - Offentlig trafikkområde kjøreveg - Offentlig trafikkområde gangveger - Offentlig friområde generelt - Spesialområder til bevaring kulturminne/friområde generelt. 3 Fellesbestemmelser Plankrav For de enkelte byggeområder og friområder gjelder krav om detaljregulering. Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Planen skal redegjøre for plassering av bebyggelse, eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon som skal fjernes/bevares, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. Planen skal også vise atkomster, parkeringsplasser, private oppholdsarealer, lekeområder, møblering, utforming av fellesarealer og avfallsanlegg. Utearealene skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest gis. Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. Lekeareal Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. 1

76 Utnyttelse For de enkelte byggeområder er angitt tillatt BYA og maksimalt etasjetall. Utforming Det skal tas hensyn til fjernvirkning for bygg i området. For eksponerte bygg dokumenteres fargesetting ved søknad om byggetillatelse, lyse farger bør her unngås. For de enkelte delfelt skal minimum 30 % av boligene ha besøkstandard. Skiltplan For de enkelte byggområder gjelder krav om skiltplan. Støy For de enkelte byggeområder vurderes mulig støypåvirkning fra samleveg ved detaljregulering. Energi Med byggemeldinger skal det følge med en utredning som viser mulig reduksjon i energibehov ved samordnet energibruksplanlegging. Vektet tilført energi skal maksimum være 130 kwh/kvm pr. år for boligareal. Eksisterende vannveier Eksisterende vannveier bør holdes åpne og ikke legges i rør. Kantvegetasjon langs bekker, elver og vann skal bevares og utvikles. Overvann skal om mulig håndteres på tomten, primært ved bruk av infiltrasjonsløsninger, sekundært ved fordrøyning før bortledning fra tomten. Rekkefølgebestemmelser Før byggetillatelse for første område gis, må nytt høydebasseng som kan dekke planområdet være etablert. Før byggetillatelse for første område gis, må plan for ny skytebane til erstatning for anlegg ved dette planområdet være godkjent. Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Før byggetillatelse gis for delfelt nr. 10, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. Dette vurderes videre for hvert 5. felt som gis byggetillatelse. Før det tillates boligbygging i feltene K1 K4, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. Friområder og interne fellesareal må opparbeides i takt med utbygging av boligfeltene. Gang- og sykkelveg langs fylkesvegen og opp til utbyggingsområdet må bygges ut før nye boliger tas i bruk i nordre del, dvs fra felt B21 og nord- og østover. Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgravning av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, i område 1-20, 48 kullgroper, 2 hulveger og 1 udefinert grop (ID , , , , , , ,

77 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Plassering og høyder Byggegrenser, byggelinjer, gesims-/mønehøyde i kote tas inn ved detaljregulering. Parkering For familieboliger og andre boliger over 60 m2 gjelder krav om 2,0 parkeringsplass pr. bolig. I større felt med samordnet gjesteparkering kan krav etter nærmere vurdering settes lavere. For boliger under 60 m2 gjelder krav 1,5 plass pr. bolig, for hybler 1,0 plass pr. bolig. 4 Boligområder Byggeområder B1 B6: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B7 B8: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 5. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde B9: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområde B10: Maksimal BYA = 40%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 4. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområder B11 B16: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B17 B18: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B20 B23: 3

78 Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B24 B28: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B30 B31: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B1 B31: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. 5 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder Byggeområde K1 - Offentlig område, skole - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K3 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K4 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. 6 Offentlige trafikkområder Offentlige kjøreveger Veganlegg opparbeides som vist. Offentlige gangveger Veganlegg opparbeides som vist. Rene gangveger dimensjoneres for tillatt tjeneste- og nødtrafikk. Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. Vist gangveg gjennom B8 og B9 kan disponeres som boliggate ved planlegging av feltene og kan justeres for dette formålet uten ny reguleringsbehandling. Offentlig parkeringsplass P1 4

79 Anlegg opparbeides som vist, primært som utgangspunkt for turstier og skiløyper østover fra planområdet. Annet vegareal Anlegg avsettes til bearbeidete skråninger langs veger. I hovedatkomstveg kan vist fortau skyves inn i dette arealet dersom samlet løsning tjener på dette. 7 Offentlige friområder Offentlige friområder Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. Det åpnes for at gangstier/turveger utover de som er vist i planen, kan tillates i friområdene for å knytte sammen boligområder. Vegatkomst til boligområder For felt som ikke ligger direkte til kommunal samleveg, tillates planlegging av felles atkomstveg gjennom friområder og andre boligfelt ved samordnete detaljreguleringer. 8 Spesialområder Spesialområder til bevaring kulturminne/ friområde generelt Kulturminnene ID , , , , , , , , , , , , , , , , og (kullgroper) reguleres til spesialområde for bevaring kulturminner, jf. kart stemplet og datert Kullgropene er fredet etter Kulturminneloven. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte rundt den synlige ytterkant av enkeltgroper eller samling av kullgroper. Innen bevaringsområdene med kullgroper må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha en uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen bevaringsområdet må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). 5

80 Sak 37/09 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen, sist datert henholdsvis og , med følgende endringer: Reguleringskartet: - Sti- og løypenett, samleveg, parkeringsareal P1 m.m. i sørdelen av området endres i samsvar med kart dat , vedlegg 6. Endringen medfører bl.a. at gang- og sykkelveg langs løypenettet i denne delen av området tas ut av planen, og at det kun markeres skiløype/turveg/driftsveg innenfor friområdet. Lunningsplass ved P1 tas ut. - Adkomst fra Brandhaugvegen til Havdahlstien endres i samsvar med kart dat , vedlegg 9. - Grøntareal øst for K1, B4 m.m. gis påskrift Buffersone, og i tegnforklaringen endres Friluftsområde til Buffersone. - Buffersone m.m. ved B4/B7 endres i samsvar med kart dat , vedlegg 7. - Driftsveger og lunningsplass som er antydet utenfor plangrensen i norddelen av området, tas ut av plankartet. Konkrete løsninger forutsettes avklart i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene: 3 Bebyggelsesplan erstattes med detaljregulering. 3 Tillegg under Plankrav : Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. 3 Tillegg under Rekkefølgebestemmelser : Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. 4 Tillegg: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. 6 Tillegg under Offentlige gangveger : Side 1 av 24

81 Sak 37/09 Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. 7 Tillegg under Offentlige friområder : Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. I forhold til reguleringsplanens omfang må trafikksikkerhetsspørsmål vektlegges i den videre framdrift av planområdet. Spesielt må utvikling rundt rv. 704 tillegges vekt. Kommunestyret behandling : Medlem Geir Karlsen SV fremmet følgende tilleggsforslag: I forhold til reguleringsplanens omfang må trafikksikkerhetsspørsmål vektlegges i den videre framdrift av planområdet. Spesielt må utvikling rundt rv. 704 tillegges vekt. Først ble votert over formannskapets innstilling, som ble enstemmig vedtatt. Videre ble votert over Geir Karlsens tilleggsforslag, som ble vedtatt med 20 mot 3 stemmer(frp). Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen, sist datert henholdsvis og , med følgende endringer: Reguleringskartet: - Sti- og løypenett, samleveg, parkeringsareal P1 m.m. i sørdelen av området endres i samsvar med kart dat , vedlegg 6. Endringen medfører bl.a. at gang- og sykkelveg langs løypenettet i denne delen av området tas ut av planen, og at det kun markeres skiløype/turveg/driftsveg innenfor friområdet. Lunningsplass ved P1 tas ut. - Adkomst fra Brandhaugvegen til Havdahlstien endres i samsvar med kart dat , vedlegg 9. - Grøntareal øst for K1, B4 m.m. gis påskrift Buffersone, og i tegnforklaringen endres Friluftsområde til Buffersone. - Buffersone m.m. ved B4/B7 endres i samsvar med kart dat , vedlegg 7. - Driftsveger og lunningsplass som er antydet utenfor plangrensen i norddelen av området, tas ut av plankartet. Konkrete løsninger forutsettes avklart i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene: 3 Bebyggelsesplan erstattes med detaljregulering. 3 Tillegg under Plankrav : Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. 3 Tillegg under Rekkefølgebestemmelser : Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil Side 2 av 24

82 Sak 37/09 ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. 4 Tillegg: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. 6 Tillegg under Offentlige gangveger : Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. 7 Tillegg under Offentlige friområder : Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen, sist datert henholdsvis og , med følgende endringer: Reguleringskartet: - Sti- og løypenett, samleveg, parkeringsareal P1 m.m. i sørdelen av området endres i samsvar med kart dat , vedlegg 6. Endringen medfører bl.a. at gang- og sykkelveg langs løypenettet i denne delen av området tas ut av planen, og at det kun markeres skiløype/turveg/driftsveg innenfor friområdet. Lunningsplass ved P1 tas ut. - Adkomst fra Brandhaugvegen til Havdahlstien endres i samsvar med kart dat , vedlegg 9. - Grøntareal øst for K1, B4 m.m. gis påskrift Buffersone, og i tegnforklaringen endres Friluftsområde til Buffersone. - Buffersone m.m. ved B4/B7 endres i samsvar med kart dat , vedlegg 7. - Driftsveger og lunningsplass som er antydet utenfor plangrensen i norddelen av området, tas ut av plankartet. Konkrete løsninger forutsettes avklart i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene: 3 Bebyggelsesplan erstattes med detaljregulering. 3 Tillegg under Plankrav : Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. 3 Tillegg under Rekkefølgebestemmelser : Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. 4 Tillegg: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. Side 3 av 24

83 Sak 37/09 6 Tillegg under Offentlige gangveger : Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. 7 Tillegg under Offentlige friområder : Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, sist dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Beskrivelse, dat Uttalelser 6. Forslag til endringer av turstier m.m. i sørdelen, kart dat Forslag til endring av buffersone m.m. ved B4/B7, kart dat Eventuell tilpasning av buffersone til skråningsfot, kart dat Forslag til endring av adkomst fra Brandhaugvegen til Havdahlstien, kart dat SAMMENDRAG: Trøåsen Utbyggingsselskap AS, Per Grendstad AS og Klæbu kommune startet i 2005 et samarbeid om planlegging av Gjellan/Trøåsen-området. Foreliggende reguleringsforslag er utarbeidet av Asplan Viak AS. Planen er en såkalt flateplan, som først og fremst fastlegger utbyggingsarealer, vegsystem og grøntarealer. Videre avklaringer må skje gjennom detaljregulering, teknisk planlegging, avtaler m.m. Planforslaget er utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Av spørsmål som har vært viktige i arbeidet, skal først og fremst nevnes forholdet mellom grøntområder og utbyggingsareal, fleksibilitet, valg av adkomst, sikring av areal til offentlige funksjoner, utforming av sti- og løypenett, forholdet til landbruksnæringen m.m. Rådmannen vil betegne konfliktene i området som små, særlig når man tar i betraktning at det er tale om svært store og sentrumsnære areal. Rådmannen anbefaler at foreliggende forslag vedtas med de endringer som går fram av innstillingen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Trøåsen Utbyggingsselskap AS, Per Grendstad AS og Klæbu kommune innledet i 2005 et samarbeid om planlegging av Gjellan/Trøåsen-området. Asplan Viak ble engasjert til å utarbeide forslag til reguleringsplan. Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i november Hensikten med planen var ifølge kunngjøringen å lage en reguleringsplan i samsvar med kommuneplanen, der området er Side 4 av 24

84 Sak 37/09 disponert til boliger. Viktige element i planen er boligområder med gode og varierte bokvaliteter, barnehager i nær kontakt med friområder, og interne gangforbindelser som vil knytte sentrum, boligområde og friområder sammen på en attraktiv måte. Asplan Viak sendte i oktober 2006 inn forslag til reguleringsplan på vegne av partene. Planforslaget har vært gjennom to behandlingsrunder med tilhørende offentlig ettersyn og høring. Siste høringsrunde ble gjennomført sommeren 2008, med høringsfrist Formannskapet må gjennomgå de sist innkomne uttalelser, og vurdere om det skal foretas endringer i planen med bestemmelser. Dersom formannskapet ikke går inn for vesentlige endringer, kan den legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Prosessen hittil kort oppsummering Prosessen fram til i dag skal oppsummeres slik: - I første fase ble innspill fra offentlige instanser, organisasjoner og andre innhentet. - Drøfting ble gjennomført i kommunestyret tidlig i 2006 prinsippvedtak fattet i formannskapet Det ble deretter arbeidet med vurdering av hovedadkomst og analyse av framtidig befolkningsutvikling, parallelt med utforming av reguleringsplanen. - Forslag til reguleringsplan ble innsendt for behandling i oktober Formannskapet fattet vedtak om hovedadkomst og avsetting av areal til fellesfunksjoner, det siste knyttet til sak om befolkningsanalyse. - Asplan Viak foretok så en bearbeiding av plankartet. Det bearbeidede forslaget ble lagt fram for formannskapet Med grunnlag i sistnevnte behandling, og senere møter der representanter for kommunen, utbyggerne og Asplan Viak deltok, ble det lagt fram et nytt forslag til reguleringskart og bestemmelser, datert Formannskapet behandlet så forslaget , sak 0042/07, og fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring. - Etter bearbeiding av enkelte punkter ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i perioden Det kom inn i alt 15 uttalelser til planforslaget. - Etter høringen ble det i perioden desember 2007 februar 2008 avholdt møter med grunneiere og representanter for landbruksorganisasjonene, og med representanter for Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag. - Saken ble lagt fram for formannskapet til ny behandling , sak 76/08. Her ble det fattet vedtak om en del endringer, og at forslaget skulle legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring på nytt. - Offentlig ettersyn og høring ble så gjennomført i perioden Det kom inn i alt 15 nye uttalelser. Det er ellers gjennomført en såkalt påvisningsundersøkelse/ registrering med henblikk på automatisk fredete kulturminner. For kulturminner som berøres av utbyggingsareal, er det søkt om dispensasjon fra kulturminneloven. Det foreligger også geotekniske vurderinger av området. Forhandlinger om utbyggingsavtale ble igangsatt i desember 2008, med grunnlag i vedtak i formannskapet Side 5 av 24

85 Sak 37/09 Planstatus, tidligere vedtak og behandlinger Her skal nevnes noen viktige forutsetninger fra kommuneplanen og andre vedtak som er fattet tidligere, og som har vært av betydning for arbeidet med planen. Gjeldende kommuneplan inneholder følgende forutsetninger og retningslinjer av betydning for planarbeidet: - Gjellan/Trøåsen er avsatt til boligområde, med en ytre avgrensning. - Adkomst forutsettes fra planlagt rundkjøring ved kryss Fv 885/Rydlandvegen. - Klæbu Skytterlags nåværende bane er ikke med i planen (arealet er endret til andre formål). Nytt anlegg for lokal skyteaktivitet er regulert ved Ratbumyra. - Retningslinjer felles mål og prinsipper for arealforvaltningen, bl.a.: - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et forsvarlig tjenestetilbud. - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal. - miljøhensyn skal ivaretas med fokus på vern av urørte naturområder og arealene langs Nidelva, samt sikring av allmennhetens tilgang til friluftsområder. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Retningslinjer rettet spesielt mot Gjellan/Trøåsen: - Det gjennomføres en helhetlig planlegging som avklarer mer konkret områdets avgrensning, utbyggings- og grøntareal, vegsystem m.m. før detaljplanlegging av de enkelte deler av området. - Retningslinjer fra tidligere vedtatt kommuneplan, som lå til grunn når arbeidet med reguleringsplanen startet: - Utbyggingen kan foregå delvis parallelt med Hallset. - Ved planleggingen vurderes hensyn til dyrkamarka i området. - Utbyggingsområdet vurderes utvidet nordover. Formannskapet fattet i møte , sak 0016/06, følgende prinsippvedtak: 1. Formannskapet viser til framlagte reguleringskart og beskrivelse datert henholdsvis 13. og Formannskapet har ikke merknader til at planarbeidet i første omgang gjennomføres i form av en flateplan. 3. Før det fremmes et planforslag til 1. gangs behandling, bes det om at følgende forhold utredes nærmere og blir gjenstand for politisk behandling og avklaringer: - Konsekvenser for befolkningsutviklingen gjennom en nærmere analyse, som også omfatter annen aktuell boligbygging i Klæbu. - Alternative adkomster, inklusive en løsning der alt. 1 føres raskere opp og inn i området. Det må for øvrig sikres muligheter for rundkjøring, ut fra sikkerhetshensyn. 4. Andre konsekvenser av planen, og vurderinger av løsninger, må legges fram sammen med planforslaget når dette fremmes til 1. gangs behandling. 5. Formannskapet har ikke innvendinger til de foreslåtte prinsipper for: - Avgrensning av planområdet, forutsatt at gode, helhetlige løsninger for gangog kjøreforbindelser og grøntkorridorer blir med i planen. Dessuten må framtidige utvidelsesmuligheter ivaretas. - Fordeling mellom kommunale og private veger. Side 6 av 24

86 Sak 37/09 - Fordeling mellom utbyggings- og grøntareal, men ser behov for at dette vurderes nærmere i forhold til tettheten på utbyggingsarealene. 6. Utnyttingsgrad og etasjetall må i større grad rettes inn mot småhusbebyggelse, med et vesentlig innslag av frittliggende eneboliger. 7. Flateplanen må inneholde en bindende etappeinndeling, og rekkefølgebestemmelser som sikrer utbygging av viktige anlegg. 8. Formannskapet forutsetter at nytt skytebaneanlegg planlegges med sikte på utbygging snarest mulig, og før byggestart i Gjellan/Trøåsen-området. Basert på temadiskusjon i kommunestyret har formannskapet i møte sammenfattet resultatet av temadiskusjonen i kommunestyret den , og ber om at de punkter som er nevnt i Skeis og Lervolds forslag, blir vektlagt i den videre planprosessen. I stikkordsform berørte de sistnevnte forslag bl.a. behov for konsekvensvurderinger, avgrensning av planområdet, fordeling av utbyggings- og grøntareal, tilrettelegging for selvbygging, utvikling og dimensjonering av vegnett, boligbyggingsprogram, areal til næring og offentlige formål, fasadeplan/estetikk. Hovedadkomst til området ble tatt opp til behandling i formannskapet To alternativer var vurdert alternativ sør, fra kryss med Rydlandvegen alternativ nord, via eksisterende adkomst m lenger nord. Behandlingen resulterte i følgende vedtak: Alternativ sør velges som hovedadkomst til Gjellan/Trøåsen, jf. Asplan Viaks vurdering dat Av vurderingene som lå til grunn for vedtaket, går det bl.a. fram at styrking av og tilknytning til sentrum var et avgjørende argument for denne løsningen. Hensynet til vern av dyrka mark var også et moment i saken. I befolkningsanalysen som ble lagt fram i august 2006, er mulige konsekvenser av utbygging i hele kommunen vurdert. I formannskapets behandling ble hovedvekten lagt på å vurdere behovet for areal til ulike funksjoner innenfor Gjellan/Trøåsen-området. Formannskapet fattet følgende vedtak: Klæbu kommune vil med bakgrunn i framlagt befolkningsanalyse, signalisere at følgende tomteareal for fellesfunksjoner bør sikres i reguleringsplanen for Gjellan/Trøåsen: - Et større, sammenhengende areal på ca. 40 dekar til skole, barnehage, andre institusjoner og fellesfunksjoner. - To mindre tomter for fellesfunksjoner, som dimensjoneres med sikte på at hver tomt kan gi muligheter for etablering av barnehager med 100 plasser eller mer. Tomtene bør reguleres til et fleksibelt formål, slik at bruken kan tilpasses endrede behov. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold og planforslaget Det vises til beskrivelsen i vedlegg 4. Her skal kun nevnes at det foreliggende forslaget er en såkalt flateplan. En slik plan skal først og fremst fastlegge utbyggingsarealer, vegsystem og grøntarealer. Mer detaljert planlegging forutsettes gjennom bebyggelsesplaner. En detalj i de foreslåtte reguleringsbestemmelsene skal forklares nærmere. I 3 er det brukt et begrep som er ukjent for mange at minimum 30 % av boligene skal ha besøksstandard. Dette betyr at hovedoppholdsrom og et WC skal være tilgjengelig med rullestol. Dette er en Side 7 av 24

87 Sak 37/09 noe redusert standard i forhold til Husbankens livsløpsstandard, som også stiller krav om at et soverom skal være tilgjengelig. UTDRAG AV TIDLIGERE VURDERINGER: Nedenfor er delvis oppsummert, delvis trukket ut, en del vurderinger som administrasjonen tidligere har lagt fram for formannskapet. Det er lagt vekt på forhold som fortsatt er aktuelle. Generelt Rådmannen vurderer arealkonfliktene som små sett i forhold til at området er meget stort og sentralt. Grunnlaget for å skape et boligområde av høy kvalitet er godt, og planen vil legge forholdene til rette for vekst og utvikling i lang tid framover. Konsekvenser for kommunale tjenester Befolkningsanalysen som ble utarbeidet i 2006 ga grunnlag for å vurdere mulige konsekvenser for kommunale tjenester, både innenfor og utenfor Gjellan/Trøåsen-området. Utbyggingen av området er et langsiktig prosjekt, med mange usikre faktorer. Det er i dag svært vanskelig å vite hvordan tjenestetilbud blir organisert i framtida, og hvilke det blir behov for. Fleksibilitet er med andre ord et viktig stikkord. Uansett vil folketallsveksten som følge av utbyggingen fortløpende skape behov for utvikling av tjenester, ikke minst behov for skoler og barnehager. I en tidligere sak om befolkningsanalysen ble behovet for tomter til barnehager, skole og andre fellesfunksjoner vurdert. Konklusjonen ble at det burde avsettes et større, sammenhengende areal på ca. 40 dekar til disse formålene, samt to mindre tomter dimensjonert for barnehager med 100 plasser hver, eller mer. Her er en forkortet utgave av vurderingene som lå til grunn: - Analysen omfattet perioden fram til 2030 og var bl.a. basert på to alternative boligbyggingsprogram, med i snitt 63 og 86 boliger pr. år, derav henholdsvis 25 og 50 i Gjellan/Trøåsen. - Gjellan/Trøåsens barnehage- og skolebehov er neppe aktuelt å dekke i sin helhet innenfor eget område, men må ses i sammenheng med tettstedet ellers. For ungdomsskolenivået må hele kommunen vurderes. Ut fra nevnte boligbyggingstall, ble folketallsveksten anslått til følgende fram til 2030, for hele kommunen: o Førskolealder vekst på o Barneskolealder vekst på o Ungdomsskolealder vekst på Tatt i betraktning at Gjellan/Trøåsen kan romme store utbyggingsmuligheter også etter 2030, kan veksten etter hvert bli en del større, avhengig av totalt antall boliger i området. - Følgende løsninger ble skissert, utover utbygging av Sletten skole: - Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole ses i sammenheng kombinert barne- og ungdomsskole sammenbygging og noe utvidelse. - Sletten skole utvides, antagelig ved å ta i bruk areal nord for dagens skoletomt. - Det etableres etter dette en ny skole i Gjellan/Trøåsen-området Når det gjelder institusjons- og omsorgstjenester, ble det tatt utgangspunkt i at holdningen i dag vanligvis er at omsorgsboliger bør ligge sentralt. Det er imidlertid uproblematisk å ta høyde for utbygging av slike boliger i Gjellan/Trøåsen-området. Disse kan integreres på arealer som avsettes til boligformål. Utviklingen av Klæbu servicesenter blir et svært viktig Side 8 av 24

88 Sak 37/09 ledd i tilretteleggingen av omsorgstjenester. En utbygging her vil antagelig være mer aktuelt enn spredning. Ut fra beliggenheten er det mye som taler for at Gjellan/Trøåsen vil få en gjennomgående ung befolkning. Det er derfor foreløpig vanskelig å se for seg tyngre institusjonsbebyggelse i dette området. Andre fellesfunksjoner ble også omtalt i samme sak, med bl.a. følgende vurderinger: - Utbyggingen av sentrum, Hallset og Gjellan/Trøåsen, og den sterke veksten dette innebærer, medfører mange utfordringer for kommunen og nærmiljøet. Det må gjøres grep for å skape tilhørighet og bygge opp identitetsfølelse. Hensikten må bl.a. være å forebygge typiske drabantbyproblemer. Et lokalsamfunn som oppfattes som et trygt oppvekstmiljø er positivt for interessen for å bygge eller kjøpe bolig i området. - For kommunens del vil det dermed være viktig hvordan man organiserer tilretteleggingsarbeidet i forhold til Gjellan/Trøåsen og kommunen som helhet, med tanke på utvikling av kultur- og fritidstilbud. - I reguleringen av Gjellan/Trøåsen-området er arealer til organisert og uorganisert uteaktivitet (grøntarealer), og muligheter for felleslokaler, vesentlige spørsmål. Utover tilstrekkelige grøntarealer må det altså sikres arealer for felleslokaler. Utbyggingsareal for boliger, bomiljø Fleksibilitet med hensyn til utnytting og boligtyper er et viktig poeng i et langsiktig prosjekt. Sentrumsnær beliggenhet og store grøntarealer tilsier høy utnytting. Klæbus kvaliteter som bygdesamfunn bør medføre et annet tilbud enn i byen. Småhusbebyggelse bør derfor være et gjennomgående trekk. Hallset-området og sentrum har et stort potensial for utbygging av større leilighetsbygg. Med parallell utbygging av Gjellan/Trøåsen og Hallset-området bør det være forskjell på boligtilbudene i de to områdene, med den tyngste bebyggelsen nærmest sentrum. I forslaget til bestemmelser er det stort sett lagt opp til bebyggelse i inntil 3 etasjer, i noen få tilfeller 4 eller 5 etasjer. I tillegg åpnes det for en synlig parkeringsetasje (sokkel). Løsninger med 4 eller 5 etasjer ser ut til å være knyttet til felt i bratt terreng, der en form for terrassering av bebyggelsen kan være aktuelt. En tradisjonell ny enebolig vil ut fra byggeforskriftene ofte være en bygning i 3 etasjer med sokkel, hovedetasje og loft. Den foreslåtte begrensning på 3 etasjer kan også innebære et 3 etasjes leilighetsbygg oppå en parkeringsetasje, dvs. delvis 4 synlige plan over bakken. Utnyttingsgraden er oppgitt som maks. BYA, dvs. hvor stor andel av feltarealet som kan bebygges. I dette tallet skal nå regnes med selve bolighusets og eventuell garasjes brutto grunnflate, terrasser som ligger mer enn 0,5 m over bakken og utendørs oppstillingsplass for bil. Dette medfører ganske store tall. For et rent eneboligfelt i en flateplan, der feltet også skal omfatte for eksempel felles lekeareal og interne veger, vil det da antagelig være behov for en BYA på %. Når man skal vurdere hvor mange boliger f.eks. BYA=35 % rommer, der det er forutsatt maksimum 3 etasjer, kan man ta utgangspunkt i noen ferske eksempler: - Trøbakken 7 boliger pr. dekar totalt feltareal blokker 3 og 6 etasjer, 19 % av regulert boligareal er utnyttet, 28 % av hele feltet dersom parkeringsplasser på bakken tas med. Side 9 av 24

89 Sak 37/09 - Holthegården 9 boliger pr. dekar nærings- og boligbygg i 4 etasjer, ca. 40 % er utnyttet, ekskl. parkering under felles grøntareal. - Felt A, Sagmyra vel 4 boliger pr. dekar leilighetsbygg i 2 etasjer, BYA=30 %. - Felt B, Sagmyra ca. 2 boliger pr. dekar kjedehus i 2 etasjer, ca. 21 % utnyttet. Det er likevel svært usikkert hvor mange boliger de foreslåtte utnyttingsgradene for Gjellan/Trøåsen kan føre til. Dette vil særlig være avhengig av boligtyper og størrelser: - Ut fra en antakelse om at utbyggerne gjerne vil utnytte rammene som fastsettes, og forutsetninger om svært få eneboliger, men samtidig en stor andel boliger for barnefamilier, kan det bli boliger, dvs. 5-6 boliger pr. dekar feltareal. - Hvis omtrent halvparten av feltarealene benyttes til frittliggende eneboliger, og rammene ikke utnyttes fullt ut, vil det neppe bli mer enn boliger, dvs. ca. 3,5 boliger pr. dekar feltareal. Dersom rundt 1/3 av arealet brukes til eneboliger, kan tallet kanskje komme opp i boliger, dvs. ca. 4 boliger pr. dekar. - Hvis framtida viser at det blir behov for en større andel mindre boliger, kan boligtallene bli høyere enn nevnt ovenfor. Formannskapets vedtak forutsatte en generell senking av utnyttingsgraden med 5 %. De private utbyggerne tok opp dette punktet i flere møter, med et sterkt ønske om at formannskapet vurderte sitt standpunkt på nytt. Dette ble akseptert, og tidligere foreslått utnyttingsgrad er beholdt uendret i planforslaget. Selvbygging og fritt valg av leverandør har tidligere preget Klæbu, spesielt ved bygging av eneboliger. Dette kan imidlertid bare styres av den som har hånd om tildelingen av tomter, og må eventuelt tas opp i avtaleforhandlinger. Regulerings- og bebyggelsesplaner kan bare sette rammer for tomteinndeling, boligtyper og utforming. Utbyggingsareal skoler, barnehager og andre fellesfunksjoner Som nevnt tidligere gikk formannskapet i oktober 2006 inn for at det burde avsettes et sammenhengende areal på 40 dekar til slike formål, i tillegg til to mindre areal, tilsvarende to større barnehagers behov. Valg av skoletomt er et sentralt spørsmål i saken. Det foreliggende forslag til plassering, område K1, ivaretar aktuelle hensyn på en god måte, og er i tråd med formannskapets vedtak Følgende kriterier har vært grunnlag for vurderingene: - Beliggenhet i forhold til boliger og boligbygging, samt andre barnehager, skoler m.m. - Tilgjengelighet for buss og bil. - Andre trafikale utfordringer. - Tilgang til naturområder/marka. - Terrengforholdene tilstrekkelig bebyggbart areal, variasjon. - Miljø f.eks. støy, støv m.m. Det første strekpunktet ble vurdert som særlig viktig, og sett i sammenheng med Sletten skole. Ny skoletomt i planens nordlige del ville medføre en viss avstand og naturlig omland for skolene. Det var her også et poeng at potensialet for senere utvidelse av boligområdet er størst i nordlig retning. Skolen vil for øvrig ha fordel av å ha marka tett inntil sitt areal, i tillegg til at dette er fordelaktig for allmennhetens bruk av skolebygninger og uteareal, eksempelvis parkering i forbindelse med idretts- og friluftsaktivitet. Side 10 av 24

90 Sak 37/09 Grøntarealer, natur og miljø Dette temaet er av stor betydning for bomiljøet i området, og til en viss grad også for nærliggende områder. Formannskapet har ønsket å prioritere grønne verdier i området, og betraktet dette som et fortrinn og grunnlag for videre vekst. Når det gjelder lekeareal, har Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) satt opp et sett med anbefalte krav. Disse legger bl.a. opp til at det må være minst 25 m 2 lekeareal pr. bolig, derav 5 m 2 som nærlekeplass. Det siste vil det være naturlig å plassere innenfor de avsatte boligfeltene. Ballplasser og delvis andre større lekeplasser og aktivitetsområder vil stort sett bli plassert på de avsatte grøntarealene og innenfor det store området for offentlig bebyggelse m.m. Rådmannen mener det er avsatt rikelig med areal for å dekke disse behovene. Kvaliteten på arealene må ellers sikres gjennom senere detaljplanlegging. Ut fra en miljøfaglig vurdering skal først følgende bemerkes om friluftslivhensyn og biologiske verdier: - Planforslaget har tatt inn et større grøntområde i sør, der kvalitetene på arealene er best i denne sammenheng. I tillegg tar man her vare på et område som allerede er mye brukt, og som også vil være av verdi for framtidige beboere på Hallset-området. - Området i sør har også verdier når det gjelder biologisk mangfold. Det er registrert to lokaliteter i den sørvestlige delen av Trøåsen, og to dammer av biologisk verdi. Alle ligger innenfor foreslåtte friområder. - Det er lagt opp til en grøntkorridor nord-sør med forbindelser mot marka i øst. Hensynet til fotgjengere, syklister, turgåere m.m. er ivaretatt bl.a. ved følgende: - Gang- og sykkelveger og viktige turstier/løyper er tatt med i planen. - Krav om universell utforming, av hensyn til best mulig framkommelighet for alle grupper, er tatt med i reguleringsbestemmelsene. - Havdahlstien er med i planen (grense mot sør). - Sørdelen av boligområdet er sikret gang- og sykkelvegadkomst mot sentrum, via Havdahlstien. Forslagsstiller har her forsøkt å unngå stigning brattere enn 1:15. Det er for øvrig vist en turveg ( snarveg ) ned mot Trøbakken, nord for feltene B13 og B14. Det foreligger flere parkeringsmuligheter for brukere av turområdene, mellom B9 og B10, og i forbindelse med felt K1. Dessuten kan allerede regulerte parkeringsarealer på Hallsetområdet fungere brukbart. Når det gjelder valg av reguleringsformål for grøntarealene, har først og fremst to alternativer vært aktuelle: - Friområde som forutsetter ganske intens bruk og noe opparbeiding, dessuten at kommunen bør eie arealene og ha ansvar for skjøtsel og drift. - Friluftsområde som forutsetter mindre tilrettelegging, små inngrep, og at arealet fortsatt kan være privateid, med enkelte begrensninger på skogsdriften. Grøntarealene som er med i planforslaget, vil for en stor del bli gjenstand for tilrettelegging og opparbeiding til lekeplasser, ballplasser, annen idrettsaktivitet, turstier m.m. Andre vil ha funksjon som vegetasjonsbelte/ skjerming eller som leveområde for vilt. Man kunne for så vidt ha tenkt seg en deling mellom friområder og friluftsområder. På dette stadiet er det imidlertid vanskelig å avklare dette. I forslaget er disse arealene avsatt til friområder, med grunnlag i tidligere vedtak Side 11 av 24

91 Sak 37/09 Grøntarealene kan ha økonomiske konsekvenser for kommunen, i forbindelse med både opparbeiding og drift. Det er viktig at investeringskostnadene blir dekt gjennom utbyggingen av boligfeltene, og at dette blir ivaretatt i en utbyggingsavtale, på lik linje med investeringene i kommunaltekniske anlegg. Forventninger om kommunal innsats vil antagelig være til stede uavhengig av reguleringsformål. Det er også rimelig å tro at forventningene vil stige framover, i retning av bymessig standard på friområder og markaområder. Kulturminner Det er registrert en stor mengde kulturminner i området. Planen er delvis tilpasset slik at kulturminnene bevares, delvis er det søkt om dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser. Dispensasjonssøknaden er avklart. Der det er gitt dispensasjon, vil fredningen bli opphevet etter en arkeologisk utgraving. Grunnforhold Det foreligger en enkel vurdering av grunnforholdene fra Sweco Grøner AS. Rådmannen oppfatter forholdene som relativt uproblematiske. (Se ellers senere uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, og kommentarene til denne.) Næringsutvikling, landbruk Forholdet til jordbruk er stort sett avklart gjennom kommuneplanen. Valg av adkomst er basert på kommuneplanens forutsetninger, og har ivaretatt hensynet til jordvern så langt det er mulig. Planen medfører ikke omdisponering av dyrka mark, utover adkomstvegene til området. Utbyggingen kan medføre press på dyrka mark, spesielt areal mellom fylkesvegen og boligområdet, med tanke på f.eks. sentrums- og næringsareal. Med så stort antall boliger og mennesker det er tale om, er det vanskelig å unngå enkelte konflikter mellom jordbruk og beboere. Behovet for buffersoner mellom jordbruksareal og bebyggelse synes løst på en tilfredsstillende måte, ved at det er avsatt friområder, og at det er høydeforskjell mellom bebyggelse og dyrka mark der avstanden er kortere. Vegsystemet synes også slik formet at ferdsel over dyrka mark unngås. Ellers er det som grunnlag for tidligere behandling lagt fram faglige vurderinger omkring skogen og skogsdriften, samt jaktrettighetene på de berørte eiendommer. Her gjengis noen kommentarer om skogens verdier sett i forhold til boliger, skoler, barnehager m.m.: Skogområdene inn mot Nordmarka vil selvsagt bli nærområdet for hele Gjellan/Trøåsen. Kort veg inn gjør at bruken av marka vil øke. Boligområder med slike naturomgivelser har høy verdi hos en stor del av befolkningen. Beboerne opplever etter hvert skogen som sin. Det kan skape reaksjoner og massiv kritikk om arealene drives etter konvensjonelt skogbruk. I Trondheim kommune er det stadige konflikter mellom skogeiere og brukere der konflikten bunner i at partene har liten respekt for hverandre og har liten kunnskap om hverandres behov. Med andre ord dårlig kommunikasjon. Som kommune har vi et ansvar for at dette ikke skjer. Det beste ville være å inngå avtaler som bunner i en plan for skjøtsel og drift i området være i forkant. Dette gjelder også for de gjenværende skogområdene innenfor planområdet. Skogen sør i området er tenkt til friområde. Deler av dette området som tidligere var beiteland, men nå delvis gjengrodd, kan med en god skjøtsel bli et meget flott rekreasjonsområde med grasmark og enkeltstående større lauvtrær. Hele dette friområdet er et område vi vet benyttes mye av barnehager, skole, eldre og familier. Den har en god tilgjengelighet og blir ikke mindre aktuell når Sletten skole blir ferdig utbygd. Skog som Side 12 av 24

92 Sak 37/09 nærområder for skoler og barnehager har vist seg å gi meget gode pedagogiske fordeler. Barna lærer respekt for og kunnskap om naturen på en god måte samtidig som de lærer hvordan de skal ferdes i skog og mark. Det er viktig at dette skogområdet beholder sin størrelse fordi belastningen av tråkk og lek vil fordeles over et større område og det blir mindre slitasje på vegetasjonen. Det gir også muligheter for at flere grupper kan være der samtidig. Grøntarealene og korridorene mellom boligfeltene og mellom planområdet og nærliggende boligområder i sentrum bør skjøttes slik at de skaper nødvendig rom med naturmiljø mellom feltene, og slik at det blir en naturlig innfartsåre opp og videre inn i marka. Gangstier om sommeren og skiløyper på vinteren. Disse bør legges slik at det blir minst mulig kryssing av veg. Når det gjelder annen type næringsvirksomhet, vil rådmannen trekke fram at utviklingen gjennom mange år har gått i retning av sentralisering av forretnings- og servicetilbud. Dessuten har utvikling av et sterkt sentrum vært et viktig politisk mål. Det vil på denne bakgrunn neppe være grunnlag for, eller riktig, å avsette arealer for næringsvirksomhet i Gjellan/Trøåsen. Utbygging av et stort antall boliger i Gjellan/Trøåsen vil ha ganske store positive effekter på utviklingen av virksomhet i sentrum. Eventuelle behov for nye arealer må derfor vurderes i dette området, og i arbeid med kommuneplanen. Vegsystem og andre tekniske anlegg Planforslaget forutsetter et overordnet, kommunalt vegnett med hovedadkomst og samleveger. Interne veger i de enkelte feltene blir private. Dette er et system som skiller seg noe fra tidligere boligområder i Klæbu og legger til rette for begrensede kommunale driftsutgifter i forhold til antall boliger som betjenes. Når det gjelder sikkerhetsmessige hensyn, fins det flere reserveløsninger for tilgang til området for utrykningskjøretøyer, bl.a. via planlagt adkomst til feltene B26 og B27, eksisterende veg til dagens skytebane/dalholt, og andre gang- og sykkelveger, f.eks. i den sørlige delen. For øvrig er foreslått samleveg forutsatt som en ringveg i området. Ingen av reserveløsningene er imidlertid dimensjonert og tilrettelagt for større trafikkmengder over en lengre periode. Dette kan aktualisere en ekstra adkomstveg, spesielt hvis boligområdet utvides nordover. Når det gjelder standarden på hovedadkomsten og samlevegene, viser planforslaget nå løsninger med gang- og sykkelveg adskilt fra kjøreveg med en grøntrabatt på 1,5 m. Hovedadkomsten kan ved full utbygging kanskje få 6000 eller flere kjøretøypasseringer pr. døgn. Adskilt gang- og sykkelveg er i tråd med vegvesenets vegnormaler for hovedveg. For samlevegnettet oppe i boligområdet er det ikke like opplagt hvilke krav som bør stilles. Erfaringer med vintervedlikehold tilsier at det er best med adskilt gang- og sykkelveg. En slik løsning vil med stor sannsynlighet også bli opplevd som tryggest uavhengig av årstid. Nye vegnormaler fra vegvesenet har imidlertid en noe annen holdning til dette. Ved aktuell trafikkmengde og hastighet km/t anbefales fortau. Dette har sammenheng med at fortau bremser hastigheten mer enn gang- og sykkelvegløsninger. Side 13 av 24

93 Sak 37/09 Et annet viktig spørsmål er behovet for gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. I planforslaget er tatt med en ny strekning fra hovedadkomsten og m nordover til adkomst opp til B26, B27 m.m. Dette medfører at gang- og sykkeltrafikk til skole og sentrum blir sikret på en god måte. Boligområdet vil imidlertid skape sterk vekst i biltrafikken mot Lysklett og byen. Dette vil forsterke behovet for videre utbygging av gang- og sykkelveg i denne retningen. Hvor sterkt denne strekningen står i en prioritering av slike prosjekt er vanskelig å si. Behov og prioritering vurderes ut fra antall ulykker, boligers beliggenhet, skolevegproblematikk m.m. Rådmannen tror neppe det er riktig å kreve at denne forlengelsen tas med i reguleringsplanen for Gjellan/Trøåsen. Det er ikke tvil om at utbyggingen også skaper behov for utbedringer og omlegging av fylkesvegnettet. Deler av Fv 885 nordover fra sentrum er periodevis ulykkesutsatt. Det er samtidig ikke grunnlag for å hevde at det blir kapasitetsproblemer. Det er heller ikke grunn til å tro at miljøgata i sentrum vil bli en flaskehals. Det fins i Trondheim 2-felts gater som takler en årsdøgntrafikk på kjøretøyer pr. døgn. I forhold til hovedavløpsnettet er det viktig å være oppmerksom på følgende: - Avløpsnettet fra Gjellan/Trøåsen må kobles til hovednettet nord for Rydland. - Eksisterende ledning ned mot Ostangen må skiftes ut før utbygging av Gjellan/Trøåsen. Kapasiteten på ledningen er allerede i dag utnyttet. Behovet for utskiftingen er delvis en konsekvens av utbyggingen av Hallset, delvis Gjellan/Trøåsen. - Kommunens renseanlegg har kapasitet for 6000 pe (personekvivalenter). I dag har anlegget antagelig en belastning på rundt 4500 pe. Dette tilsier at kapasitetsgrensen blir nådd i løpet av rundt 10 år. De økonomiske konsekvenser av utbyggingen er store, og fordelingen av kostnader for veg-, vann- og avløpsutbyggingen må avklares gjennom en utbyggingsavtale. Etappeinndeling og rekkefølgebestemmelser Formannskapets prinsippvedtak fra februar 2006 forutsatte at planen må inneholde en bindende etappeinndeling, og rekkefølgebestemmelser som sikrer utbygging av viktige anlegg. Dette ble gjentatt ved senere behandling. Med bakgrunn i senere drøfting med utbyggerne er kravet om etappeinndeling, i likhet med reduksjon av utnyttingsgrad, ikke fulgt opp i planforslaget. En eventuell etappeinndeling vil være knyttet til vurderinger av økonomi, hensyn til bomiljø, naturlig utbyggingsretning i forhold til sentrum m.m., og kan omfatte boligfelt, friområder og veganlegg. De foreslåtte rekkefølgebestemmelsene inneholder nå krav til at alle typer anlegg og områder skal være gjenstand for detaljplanlegging, og at friområder og fellesanlegg skal opparbeides i takt med utbyggingen av boligfeltene. Økonomiske konsekvenser for kommunen Dette er direkte og indirekte berørt i mange av avsnittene ovenfor. Utbyggingen har store konsekvenser for utgiftene til både investeringer og drift, og kommunens inntekter. Her skal bare to vesentlige forhold berøres: Innholdet i aktuell utbyggingsavtale mellom kommunen og utbyggerne er av avgjørende betydning. Dette vil dreie seg om hvilke investeringer utbyggerne skal ha ansvaret for og Side 14 av 24

94 Sak 37/09 eventuell kostnadsfordeling der dette er aktuelt, krav til anleggenes standard, utbyggingstakt m.m. Reguleringsplanen med rekkefølgebestemmelser er det viktigste grunnlaget i denne sammenheng. Planen har også store konsekvenser for kommunen som grunneier. Kommunen forvalter verdiene av eiendommen på vegne av innbyggerne, og bør på lik linje med andre grunneiere være interessert i størst mulig inntekt av eiendommen gjennom salg og utbygging. Grøntarealer har lav markedsverdi. Slik planforslaget framstår nå, er det desidert størst andel slike arealer på kommunens del. Det vil derfor være av avgjørende betydning at kommunen sikres sin rettmessige del av verdiene før reguleringsplanen blir vedtatt. Barn og unge barnerepresentantens uttalelse Barnerepresentanten uttalte seg på et tidlig stadium i planprosessen. En god del punkter er fulgt opp i planforslaget senere. Her skal gjengis noen av de merknader som gikk fram av uttalelsen: - Det er positivt for de som skal bo i området at det er mye grøntareal i planen. At store deler er i sør, betyr at de beste grøntarealene blir tatt vare på, og kommer også sentrumog Hallsetområdets beboere og mange barnehager/ny skole til gode. Dette området benyttes daglig til tur/rekreasjon hele året. - Ideelt sett burde det sørlige området bygges ut i mindre omfang enn planen skisserer (for eksempel utelate B14), ev. bevares lengst mulig før utbygging startes. Dette av hensyn til skolens og alle barnehagenes behov for tilstrekkelig grøntareal i rimelig nærhet. - Det må tas hensyn til registreringer om bruk av området gjort av barnehager, skoler og andre når det gjelder bruk av turstier/veier/skiløypetraseer og plasser. Slik det er i dag går det skiløype gjennom boligareal. Der benyttede traseer/plasser forsvinner må det sikres tilsvarende muligheter som i dag.. - Byggeprosessen må styres slik at kommunale servicetjenester er tilgjengelige samtidig med, og økes i takt med videre utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til barnehager og skoler og kulturtilbud til barn/unge. Klæbu har allerede i dag stor pågang av unge, nyetablerte småbarnsfamilier fra Trondheim som flytter hit og søker barnehageplass, og dette vil øke. - Byggeprosessen må også styres slik at en unngår at noen blir boende på en byggeplass over mange år. - Det må ikke være for høy grad av fortetting: Selge Klæbus egenart som er og bør være miljøprofil med store grøntområder med nærhet til marka og muligheter for friluftsliv, jakt og fiske / gode oppveksttilbud for barn og unge. - Primært burde nye skoler og barnehager ligge inntil større friområder/i utkanten av planen for å ha lett adkomst til marka ikke inneklemt i boligområder. - Senere i prosessen må det avsettes tilstrekkelig felles lekeareal i form av mindre og mellomstore areal/ballplasser i boligområdene. - Fotgjengere/syklister bør sikres med adskilte gang- og sykkelveier i området i form av grønn stripe i stedet for autovern. Alternativt 30 km-sone og fartshumper Det er såpass lange slake veger i området at farten ev. kan bli for høy med hensyn til myke trafikanter. - Det må tegnes inn gang- og sykkelvei fra de sørligste boligområdene ned mot sentrum og mellom B14 og B17. Det må være snarveier ned mot sentrum. Side 15 av 24

95 Sak 37/09 -.Antar at turgåere som kommer fra andre steder i kommunen iblant benytter bil. For å unngå villparkering i boligområder bør det finnes flere parkeringsplasser nær marka avhengig av hvor turløyper/skiløyper blir lagt. TIDLIGERE UTTALELSER OG BEHANDLINGEN AV DISSE: Planforslaget lå første gang ute til offentlig ettersyn sommeren Kort oppsummert kom det merknader om bl.a. følgende: - Sør-Trøndelag fylkeskommune satte vilkår om innregulering av kulturminner, krav om arkeologisk utgraving, og utforming av bestemmelser i denne forbindelse. - Arne Andreas Grendstad og Ove Lysklett kom med flere merknader til prosessen, bl.a. at planforslag var lagt ut til offentlig ettersyn uten at eier av gnr. 15/1 var forespurt, og de reagerte sterkt på kommunens holdning til konvensjonell drift av skog på tilstøtende areal. De fremmet krav og merknader om bl.a. buffersone mot utmark, kompensasjon til grunneierne, og veg for framføring av tømmer. P.g.a. arealets enorme størrelse og mulige konflikter med hensyn til husdyr på beite, ble det stilt krav om at utbygger må ta gjerdeplikt og ansvar for grinder. Regulering av Holtvegen som reserveadkomst ville ifølge uttalelsen utløse innløsningsplikt. - Klæbu skytterlag uttalte at det hele tiden har vært og må være en forutsetning at et nytt skytebaneanlegg skal stå klart når banen på Dalholt må stenges. - Klæbu Skogeierlag uttalte at utbyggingen vil føre til blokkering av nåværende skogsveg, og at alternativ veg og lunneplasser må utredes og sikres. Restriksjoner på skogsdriften inn mot Nordmarka og bruken av utmarka blir ikke godtatt uten kompensasjon. - Lars K. Forseth mente adkomsten til området bør legges sør for Holthegården via Zak. Brekkes veg/hallsetbakken. - Fylkesmannen satte vilkår om bestemmelser for lekeareal og forurenset grunn, og foreslo å regulere områder med prioriterte naturtyper i sør til spesialområde for naturvern eller friluftsområde. - KFAU mente bl.a. at området som er avsatt til kombinasjon offentlig/boliger i nord (K1) måtte gjøres om til kun offentlig bebyggelse, og at området på sikt må romme ny skole, idrettshall, svømmehall, kunstgressbane, ballbinge og nok uteareal. Videre mente de at lunningsplassen inntil området måtte tas bort, og at løypenett som eksisterer pr. i dag ikke må bygges ned. KFAU så også helst at området i sør, der kommunen selv er grunneier, ikke bygges ut. - Eldrerådet forventet at det i bygningsmasse høyere enn 1 etasje kreves heis, og at disse kan romme sykebåre. Rådet pekte på betydningen av interne, trafikksikre gang- og sykkelstier, og viktigheten av å legge til rette for offentlig kommunikasjon. - Klæbu IL mente deres tidligere innspill ikke var tatt hensyn til, og stilte seg undrende til at kommunen ikke hadde vist større vilje til dialog. De trakk bl.a. fram at nettet av løyper og stier i området er en viktig del av lagets tilbud til innbyggerne, og vil få enda større betydning som følge av utbyggingen. Løypa gjennom området er ifølge laget eneste mulighet for fleksibilitet i utnyttelsen av prepareringsutstyr. Brytes denne vil drifting med samme maskinpark være umulig. De mente videre at de inntegnede skiløypetraseene var ubrukelige, og at den kommunalt eide delen er et viktig og mye brukt nærnaturområde, som ikke bør bygges ut. Området for offentlig bebyggelse i nord må ifølge uttalelsen romme ny skole, idrettshall, svømmehall, kunstgressbane m.m., og gjøres til offentlig område. Side 16 av 24

96 Sak 37/09 - Klæbu Grunneierlag uttalte at større konsentrert utbygging ofte vil medføre konflikter med tilstøtende områders bruk, at trafikken må kanaliseres via tilrettelagte stier og løyper, og foreslo et samarbeid om dette. - Klæbu Bondelag mente at momenter de hadde pekt på tidligere ikke var tatt til etterretning. Dette gjaldt beiting i utmarka m.m. Bl.a. følgende ble ellers tatt opp: - Det er feil at planen ikke medfører omdisponering av dyrka mark. - En stor boligkonsentrasjon nær aktivt landbruk vil føre til enkelte konflikter, Det bør opprettes buffersoner som er tilstrekkelig store. - Det bør legges inn buffersoner mot utmarka, innenfor reguleringsområdet, og eierne av tilstøtende eiendommer bør gis økonomisk kompensasjon for at utmarksareal blir nærfriluftsområder. - Det er tatt for lite hensyn til landbrukseiendommenes adkomst til utmarka. - Laget tar sterk avstand fra at eiendommer er tatt med i planen uten at grunneier er underrettet i forkant. - Viltkorridor ved Rydland Nord forutsettes videreført gjennom planområdet. - Konsekvensanalyse i henhold til plan- og bygningsloven etterspørres. - Klæbu Idrettsråd sluttet seg til idrettslagets uttalelse, og pekte bl.a. på viktigheten av at kommunen ivaretar viktige og mye brukte nærnaturområder, og planlegger anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Administrasjonen og utbyggerne hadde etter denne høringsrunden møter med grunneiere, landbruksorganisasjonene, idrettslaget og idrettsrådet. Hensikten var her å drøfte mulige forbedringer av planen, som grunnlag for den politiske behandlingen. Ved formannskapets behandling ble i korte trekk følgende endringer foretatt: - Plankart og bestemmelser ble endret i samsvar med fylkeskommunens og Fylkesmannens vilkår gjaldt kulturminner, lekeareal og forurenset grunn. - Planområdets grense mot nord ble endret, og område K1 ble redusert. - Buffersonen øst for bl.a. B4 ble ført forbi feltet. - Lunneplass i nord ble tatt ut, og ny plassering tegnet inn ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. - Holtvegen ble tatt ut som reserveadkomst. - Havdahlstien ble forutsatt benyttet til driftsveg, i tillegg til tursti/løype. - Bestemmelser som sikret utmarksgjerde og traktorveger ble tatt inn. Disse endringene ble vurdert som så vesentlige at planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring på nytt se gjennomgang nedenfor. GJENNOMGANG AV NYE UTTALELSER: Det har etter siste høringsrunde kommet inn uttalelser fra følgende, jf. vedlegg 5: 1. Statens vegvesen, brev av ingen merknader 2. Klæbu skytterlag, brev av Beboere på Torgårdsletta, brev av Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Klæbu Idrettsråd, brev av HAW Eiendom AS v/roger Grindflaten, brev av Klæbu Skogeierlag, brev av Trondheimsregionens friluftsråd, uttalelse av Side 17 av 24

97 Sak 37/09 9. Klæbu Bondelag, brev av Klæbu idrettslag, brev av Arne A. Grendstad og Ove Lysklett, brev av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av Terje Eggan, brev av Kommunalt råd for funksjonshemmede, uttalelse av Nedenfor er uttalelsene oppsummert og kommentert fra rådmannens side. 2. Klæbu skytterlag Skytterlaget presiserer at det nye baneanlegget må være klart for skyting på det tidspunkt banen på Dalholt stenges. Kommentar Rådmannen mener målsettingen må være å ha det nye anlegget klart når banen på Dalholt stenges. Forutsetningen i formannskapets prinsippvedtak er oppfylt med behandlingen av reguleringsplan for ny bane på Ratbumyra. Kravet i bestemmelsenes 3 om godkjent plan er i tråd med dette. En formulering av bestemmelsene i den retningen skytterlaget ønsker, vil legge et for ensidig ansvar for gjennomføring på utbyggerne og kommunen. En egen avtale mellom partene bør avklare dette. 3. Beboere på Torgårdsletta Beboerne på Torgårdssletta går imot trafikkgenererende aktivitet i Klæbu før støyskjerming og gang- og sykkelveg langs Rv 704 er kommet på plass. Ifølge oppropet (44 navn) vil planene for bl.a. Gjellan/Trøåsen øke trafikkbelastningen på Rv 704 over Torgårdsletta. Dagens trafikk er allerede en stor belastning. Kommentar Økt bosetting og aktivitet i Klæbu medfører utvilsomt økt trafikk på Rv 704. Uttalelsen understreker begrunnelsen for Rv 704-prosjektet og behov for tiltak, som gang- og sykkelveg mellom Trondheim og Klæbu. Rådmannen forstår beboernes behov, men ser det som vanskelig å legge inn kategoriske forutsetninger om omfattende trafikksikkerhets- og andre vegtiltak før nye utbyggingsareal tas i bruk. Slike forutsetninger kan bli et hinder for utvikling. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen anbefaler at de mest sentrumsnære arealene med god utsikt får tettere utnytting enn områdene lenger bak, og at det settes en nedre grense for utnytting av disse. Kommentar God utnytting av sentrumsnære områder er et viktig virkemiddel for å minske transport og press på andre arealer. En utbygging som i hovedsak omfatter eneboliger vil ikke være i tråd med dette. Strategiene i Interkommunal arealplan (IKAP) forutsetter at effektiv arealbruk skal vektlegges. Som nevnt tidligere er likevel fleksibilitet og tilpasning til markedet et viktig poeng i et så langsiktig prosjekt som Gjellan/Trøåsen. En mulig løsning er å ta inn et generelt tillegg i bestemmelsenes 4, som grunnlag for detaljregulering: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. Side 18 av 24

98 Sak 37/09 Med boliger menes her boenheter. F.eks. består en vanlig enebolig med hovedleilighet og utleieleilighet av 2 boenheter. Eksempelvis kan 2,5 boliger pr. dekar oppnås med kjedehus, eller med en løsning der rundt halvparten av arealet bygges ut med eneboliger, og resten rekkehus. Kravet vil medføre i alt ca boliger eller mer. 5. Klæbu Idrettsråd Idrettsrådet trekker fram viktigheten av fysisk aktivitet som en helse- og miljøfaktor, og ber kommunen vise forståelse for dette. Det vises til diskusjon om tilgjengeligheten til marka. Rådet ber om at innspill fra idrettslaget blir nøye vurdert, og at det tas hensyn til den faglige kompetansen som ligger til grunn for disse innspillene. Kommentar Se senere kommentar til idrettslagets uttalelse. 6. HAW Eiendom AS v/roger Grindflaten Først og fremst to forhold tas opp i uttalelsen: - Det er for mye friareal på kommunens område. Så mye som mulig bør reguleres til boligformål. Det er viktig at kommunen ikke gir fra seg rettighetene sine, men tar vare på sine interesser slik at man har mulighet til å selge området videre til utbyggere. - Tomteområdene som kommunen har, bør spesielt tilbys utbyggere som driver og bor i Klæbu. Grindflaten har flere selskap som er registrert i Klæbu, og har 8 ansatte som skatter til kommunen. Tilgang til tomteareal har vært en stor utfordring. De ønsker å bli informert og innlemmet i kommunens planer. Konkurranse bidrar til å øke mangfoldet. Kommentar Omfang av friområder har vært tema i hele prosessen, og foreliggende forslag er basert på formannskapets tidligere avveininger mellom utbyggingshensyn og grønne verdier. De areal kommunen eier innenfor området er vurdert til å være mer verdifulle som grøntareal enn andre areal i området. Registreringer som er gjort, og uttalelsene fra bl.a. Klæbu Idrettslag og Trondheimsregionens friluftsråd, underbygger dette. Hvordan utbyggingen av kommunens arealer organiseres, er ikke tema i reguleringssaken. 7. Klæbu Skogeierlag Skogeierlaget viser til sine tidligere kommentarer. Kommentar Skogeierlaget tok ved forrige høringsrunde opp bl.a. spørsmål omkring skogsveger og lunneplasser. Det vises til senere kommentarer til uttalelsene fra Arne A. Grendstad/Ove Lysklett/ og Terje Eggan. 8. Trondheimsregionens friluftsråd Rådet er positiv til etableringen av boligområdet under forutsetning av et noe større innslag av nærfriluftsområder, samt at tilknyttede turveger/skiløyper ivaretas. Ingen eksisterende stier/løyper må stenges p.g.a. utbyggingen. Videre mener rådet at adkomsten til høydebassenget må holdes stengt slik at allmenn trafikk ikke kanaliseres inn i området. Parkeringsplasser må ikke endre dagens turmønster med at turtrafikk fra dagens sentrum velger å kjøre gjennom området i stedet for å benytte gjennomgående turdrag inn til marka. Side 19 av 24

99 Sak 37/09 Kommentar Som nevnt under pkt. 6 er forslaget basert på en avveining mellom utbyggingshensyn og grønne verdier. Planforslaget er nok heller ikke fullt ut i tråd med rådets ønske når det gjelder turveger/skiløyper. Et sti- og løypenett av god kvalitet er det likevel mulig å oppnå, jf. senere kommentar til idrettslagets uttalelse. Rådmannen kan til en viss grad forstå skepsisen til biladkomst helt til høydebassenget, men kan ikke være enig i at det skal legges hindringer for parkering for turgåere inne i boligområdet. Dette kommer uansett til å skje, og vil etter rådmannens oppfatning ikke stå i motsetning til gjennomgående turdrag. 9. Klæbu Bondelag Bondelaget ber igjen om at deres tidligere uttalelser blir tatt hensyn til. Når det gjelder buffersone mot utmarka og gjerdet, ser de ikke av beskrivelsen hvem som vil ha ansvaret for flytting og vedlikehold. Det vises videre til kommunens tidligere vedtak om at landbruksområdene nord for sentrum skal bestå som aktive landbruksareal. Laget mener at det må stilles krav til markedsføringen av området, ved at utbyggere/selgere opplyser om nærheten til et aktivt landbruksmiljø, og hva dette kan innebære av ulemper. Kommentar Rådmannen mener det foreliggende planforslag har gått ganske langt i å imøtekomme hensyn laget har tatt opp tidligere, f.eks. ved å ta inn store buffersoner. En reguleringsplan styrer først og fremst hva areal skal brukes til, hvilke tiltak som skal gjennomføres, og rekkefølgen av tiltak. Ansvar for gjennomføring, f.eks. flytting og vedlikehold av gjerder må fastlegges gjennom avtaler mellom utbyggerne og berørte grunneiere. Det er imidlertid ganske opplagt at når et gjerde må flyttes p.g.a. en utbygging, må utbygger dekke utgiftene/kompensere for dette. Når det gjelder forholdet til landbruksvirksomheten nord for sentrum, er rådmannen enig i at dette bør informeres og markedsføres overfor framtidige beboere. For Moen boligfelts vedkommende ble beliggenheten i forhold til de store næringsarealene i Tulluan-området spesielt påpekt i reguleringsbestemmelsene. En lignende formulering for Gjellan/Trøåsens forhold til landbruket er neppe like aktuell. For bynære vekstkommuner er forholdet mellom utbyggingsområder og tilliggende landbruksareal en generell utfordring. 10. Klæbu idrettslag Idrettslaget viser til tidligere uttalelser og understreker følgende: 1. Lagets primære syn er at den søndre delen, som er eid av kommunen, overhodet ikke bør utbygges, med begrunnelse i områdets verdi som nærfriluftsområde for skole, barnehage, de som bor i og ved sentrum m.m. 2. Turstier/skiløyper mot utfartsterrenget i øst må opprettholdes. Idrettslaget kan ikke se at det er tatt tilstrekkelig hensyn til bruk av prepareringsmaskiner og aktuelle krav til bredde, kurvatur og stigningsforhold. Skiløyper med stigning % er ikke akseptable over en så lang strekning som det her er tale om. Norges Skiforbund anbefaler maksimalt 15 % stigning over kortere strekninger. 3. Planen gir uttrykk for manglende holdninger til det behov innbyggerne i kommunen har for friluftsliv og fysisk aktivitet. Den endelige planen er snarere blitt verre enn bedre. Idrettslaget kan ikke slutte seg til de løsninger som er foreslått. Kommenter Rådmannen ser ikke grunn til å gå nærmere inn på pkt. 1 og 3. Prinsippene i forslaget er avklart gjennom tidligere behandling, ut fra en avveining av ulike hensyn, og bør nå ligge Side 20 av 24

100 Sak 37/09 fast. Enkelte endringer av grensene mellom utbyggingsareal og friområder kan være aktuelt ved detaljregulering, men uten å endre vesentlig på arealfordelingen. Det er imidlertid et poeng å ta nok en gjennomgang for å se om det er mulig å få til forbedringer av traseene for skiløyper og turveger. I vedlegg 6 er vist en endret løsning for sørdelen av området, med bedre stigningsforhold og kun kryssing av adkomst til område K4. Løsningen innebærer samtidig redusert lengde på samlevegen. Utbyggingsareal som utgår, erstattes ved at parkeringsplass flyttes sørover, og at lunningsplass tas ut. Dagens lunningsplass ved Havdahlstien bør være tilstrekkelig. Planen er dessuten ikke til hinder for å etablere lunningsplasser utenfor planområdet. Gang- og sykkelvegtraseen er også til dels for bratt. En forbedret løsning parallelt med skiløypa er mulig, men vegen blir da så lang at den begynner å miste sin hensikt. Rådmannen foreslår derfor at gang- og sykkelvegen i sør tas ut av planen, og at det kun markeres en forholdsvis brei turveg/skiløype/driftsveg innenfor friområdeformålet. Det må være en forutsetning at vegen får god standard, bl.a. egnet for sykling. Videre avklaringer og eventuelle endringer må skje ved detaljreguleringen. Nevnte løsning er ikke til hinder for at man senere eventuelt finner fram til andre og bedre traseer innenfor friområdene. 11. Arne A. Grendstad og Ove Lysklett Grendstad og Lysklett frykter utbyggingen vil gi konsekvenser for konvensjonell drift av deres gårder. Om det vil skje inngrep/ulemper i drift av eiendommene, vil det være riktig og nødvendig med en konsekvensutredning. Følgende konkrete punkter tas opp: 1. Lukt, støv og støy Kommune/regulant må være forberedt på at konvensjonell landbruksaktivitet kan medføre lukt og støy. De som søker boplass inntil et slikt landbruksområde, må være forberedt på hvor og hva de flytter til. 2. Lunningsplass ved Dalholt Denne er i planen foreslått flyttet. Hvem skal bekoste oppgradering av vegen til biltransportveg, og hva med vedlikehold? 3. Forslag til ny lunneplass En slik plass vil bli et ikke produktivt område. I fall dette blir en realitet, vil erstatning bli krevd for medgått areal og opparbeidelse av ny plass. 4. Driftsveg/skogsveg fra og med område B4 Her må det anlegges ny driftsveg i foten av åsen, da reguleringsgrensa er lagt oppe i skråningen. All maskinkjøring og drift av tømmer må utføres i terreng uten sidehelling. 5. Driftsveg fra område omkring B4 til Dalholt Bestående veg fra B3 vil bli nedbygd. Dette medfører lengre transport og økte driftskostnader. Hva med de framtidige driftskostnadene? Grendstad/Lysklett ber om at lunneplass ved Dalholt opprettholdes. Uansett må det nord for K1 anlegges ny helårs driftsveg fram til Dalholt. 6. Bom for endeveg i område B1 ved Dalholt Det kreves bom slik at trafikk fra Dalholt ikke vil forekomme. Dette er veg på privat grunn, der utvidet bruk ikke vil bli akseptert. 7. Buffersone/friluftsområde De undrer seg over at buffersonen er beskrevet som friluftsområde, og hva dette innebærer. Det presiseres at en buffersone vil innebære en annen juridisk betydning, og krever at teksten buffersone opprettholdes, og at denne legges innenfor reguleringsgrensen. De vil kreve at arealet her godtgjøres med samme verdi som tomtegrunn. 8. Utvidet buffersone i B4 Buffersone i område B4 er lagt utenfor reguleringsgrensen i forhold til tidligere forslag. Det nedlegges protest på dette, og buffersonen bes lagt i område B7, og med reguleringsgrense som tidligere. 9. Utmarksgjerde Gjerde må planlegges i samarbeid med grunneiere på et tidlig planstadium. Side 21 av 24

101 Sak 37/ Sperregjerde nord for planområdet Det vil være behov for et gjerde for å hindre skader/ulemper på private huseiere langs denne grensen. Kommentar 1. Lukt, støv og støy Se kommentar til Klæbu Bondelags uttalelse. 2. Flytting av lunningsplass ved Dalholt Se kommentar til Klæbu Bondelags uttalelse. 3. Forslag til ny lunningsplass Se kommentar til Klæbu Bondelags uttalelse. 4. Driftsveg fra og med område B4 Ove Lysklett har pr. telefon bekreftet at deres forutsetning fortsatt er at driftsvegen må ligge øst for buffersonen. Med samme bredde på sonen som før vil betydelige utbyggingsareal da gå ut av planen, jf. vedlegg 8. Innenfor B3 og B4 er det tale om 6-7 dekar, innenfor K1 vel 3 dekar. Det er viktig å beholde mest mulig utbyggingsareal, av hensyn til bl.a. økonomien i prosjektet og utnyttingen av arealene generelt. Det er også et viktig poeng at god utnytting i dette området tar bort press på andre områder som kan være mer verdifull i landbrukssammenheng. Buffersonen har allerede medført en sterk reduksjon. Rådmannen kan ikke anbefale at grunneiernes ønske etterkommes. Selv om det neppe er en ideell løsning, bør det kunne aksepteres at drift delvis foregår i buffersonen, i den grad det er behov for dette. Det foreslås et tillegg i bestemmelsenes 3, under Plankrav : Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. 5. Driftsveg fra B4 til Dalholt Driftskostnader og erstatning er som nevnt ikke tema i reguleringsplanen, men et forhold som utbygger og berørte grunneiere må avklare i etterkant. Lunningsplasser og driftsveger kan for så vidt anlegges hvor som helst utenfor planområdet. Rådmannen antar det er best å ta anleggene utenfor plangrensen ut av plankartet, og heller gå ut fra at utbyggerne og grunneierne blir enig om en løsning i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring. Reguleringsbestemmelsene har uansett forutsatt flytting av bl.a. driftsveger som berøres av utbyggingen. Rådmannen er ellers i tvil om det er riktig å ta inn en lunningsplass ved Dalholt. Sikkerhetsmessig kan det være en fordel å flytte den litt bort fra bebyggelsen, dvs. litt nord for planområdet. 6. Bom ved B1 Plankartet, sammen med bestemmelsenes 7, om Vegatkomst til boligområder, forutsetter at alle byggeområdene skal ha adkomst fra vegsystemet som er vist i planen. For å imøtekomme merknaden foreslås følgende innarbeidet i bestemmelsenes 6: Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. 7. Buffersone/friluftsområde Tegnforklaringen som følger plankartet foreslås endret slik at det står Buffersone i stedet for Friluftsområde. Teksten føres også på selve plankartet. 8. Utvidet buffersone ved B4 Det er viktig å beholde mest mulig utbyggingsareal, av hensyn til økonomien i prosjektet. På kartet i vedlegg 7 er vist et mulig kompromiss. 9. Utmarksgjerde Rådmannen er enig i merknaden, men dette gir ikke behov for endring av planen med bestemmelser. 10. Sperregjerde nord for planområdet Dette bør i likhet med gjerder for øvrig, driftsveger m.m. avklares under den videre planlegging og gjennomføring. Grunneierne ønsker å gjennomgå de aktuelle punkter i et møte med kommunen før planen legges fram til sluttbehandling. Formannskapet må vurdere om et slikt møte skal avholdes. 12. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har ikke satt vilkår for egengodkjenning, men anmoder om at boligområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Videre bes det om at de enkelte bebyggelsesplanene sendes Fylkesmannen på høring. Side 22 av 24

102 Sak 37/09 Kommentar Fylkesmannens forslag om samlet planlegging av boligområdene og tilgrensende friområder er i tråd med intensjonene i planforslaget, jf. rekkefølgebestemmelsen om at friområder og interne fellesareal må opparbeides i takt med utbyggingen. Det foreslås en presisering i bestemmelsenes 3, under Plankrav : Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Det gjøres oppmerksom på at begrepet bebyggelsesplan er tatt ut i ny plandel til plan- og bygningsloven, som trer i kraft fra Nå heter aktuell planform detaljregulering, som i loven bl.a. omtales som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. På denne bakgrunn anbefales at begrepet bebyggelsesplan i bestemmelsene erstattes med detaljregulering. Som nevnt tidligere er foreliggende reguleringsplan fleksibel og omfattende, og den har et langt tidsperspektiv. Det er derfor forståelig at Fylkesmannen ser behov for å få senere detaljplaner på høring. Følgende tillegg foreslås derfor i bestemmelsenes 3, under Plankrav : Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. 13. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE peker på at samtlige utbyggingsområder ligger utenfor avmerket kvikkleiresone. Noen av utbyggingsområdene ser ut til å ligge under den marine grense. Her savnes dokumentasjon på at området har tilstrekkelig sikkerhet mot skred. NVE varsler innsigelse til planen inntil det blir dokumentert at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred, eventuelt at det tas inn planbestemmelse om dette. Kommentar For områder under den marine grense er situasjonen omtrent den samme som for f.eks. reguleringsplanen for Fjæremsaunet. Her ble NVE s merknad løst med en ny reguleringsbestemmelse. En tilsvarende løsning anbefales for Gjellan/Trøåsen, ved et tillegg i bestemmelsenes 3, under Rekkefølgebestemmelser : Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. 14. Terje Eggan Eggan tar opp enkelte forhold i tilknytning til lunneplass i sør. Han ser av reguleringskartet at noe av traktorvegsystemet har blitt fjernet, slik at lunneplassen i sør har blitt sperret inne, og således ubrukelig. En tømmerbil har ingen mulighet til å kjøre inn til lunneplassen. Vegen gikk tidligere gjennom tunet til Hallset Nedre, og har gjennom utbyggingen av Trøbakken blitt fjernet. Eggan håper kommunen vil finne en fornuftig løsning som knytter traktorvegen til vegsystemet ut av området. Kommentar Rådmannen er enig i at det er nødvendig å gjøre tiltak for å forbedre adkomsten til lunningsplassen. Ett alternativ er å legge til rette for adkomst rundt/nord for Åsvegen 1, men det enkleste og beste vil være å utvide bredden på adkomsten fra østenden av Brandhaugvegen, se forslag vist på kartutsnitt i vedlegg 9. Forslaget gir rom for en bredde på passasjen på 6 m og mer, innenfor areal kommunen eier. Gjennomføring forutsetter flytting av en mur. Side 23 av 24

103 Sak 37/ Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådet foreslår to endringer av reguleringsbestemmelsene: - 6 Offentlige gangveger, 1. avsnitt endres til: Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. - 7 Offentlige friområder nytt avsnitt: Alle turstier/gangstier utformes i henhold til kravene om universell utforming. Kommentar Forskjellen på opprinnelig forslag til bestemmelser og rådets forslag, er at det opprinnelige bruker begrepet i størst mulig grad. Som grunnlag for en vurdering av dette, skal følgende nevnes: - Krav om universell utforming er innskjerpet i ny formålsparagrafen i plan- og bygningsloven: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. I en veiledning som følger forslag til Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming framgår følgende definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. - I retningslinjenes krav til fysisk utforming heter det bl.a.: Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle.. - Av veiledningen til retningslinjene framgår bl.a. følgende: I all planlegging skal disse kravene etterstrebes i størst mulig grad. Deler av områdene kan være mindre tilgjengelige/brukbare for noen deler av befolkningen, så lenge det er avsatt tilstrekkelige områder som er tilgjengelige/brukbare for alle. Ut fra dette blir det feil å si at kravene om universell utforming skal følges i størst mulig grad. Dette ligger allerede inne i begrepet. Rådmannen er derfor enig i rådets forslag til endring av bestemmelsenes 6 Offentlige gangveger, 1. avsnitt: Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. I 7, under Offentlige friområder, foreslås følgende tillegg: Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Det foreliggende forslag til reguleringsplan er utarbeidet i samsvar med gjeldende kommuneplan. Forslaget har nå vært gjennom to behandlingsrunder med tilhørende offentlig ettersyn og høring, og er resultat av faglige og politiske avveininger av de ulike hensyn i saken. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas med de endringer som er foreslått i gjennomgangen av de siste uttalelsene. Videre avklaringer bør skje ved detaljreguleringen av de ulike delene av området. Side 24 av 24

104 Sak 76/08 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 76/08 Formannskapet /07 Formannskapet Formannskapets vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 nr. 2 vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, sist datert , med endringer beskrevet i pkt. 2, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut til offentlig ettersyn, må følgende endres: Reguleringskartet: - Kartet endres i samsvar med fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning, jf. brev av Planområdets grense mot nord endres i samsvar med reguleringsforslaget som lå ute til offentlig ettersyn. Område K1 reduseres tilsvarende. - Buffersonen øst for bl.a. B4 føres forbi feltet slik at den også danner buffer mot B7. - Lunneplass i nord tas ut av planen. Ny plassering tegnes inn ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. - Holtvegen tas ut som reserveadkomst. - Det må gå fram at gang- og sykkelvegen i sør (Havdalstien) også skal benyttes til driftsveg. Lengdeprofiler for løypenettet i sørdelen av området må følge planforslaget. Reguleringsbestemmelsene: - Bestemmelsene endres i samsvar med fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning, jf. brev av I 3, under Plankrav, tilføyes følgende: Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. - Nytt punkt i 3, med overskrift Lekeareal : Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. - Tillegg i 3, under Rekkefølgebestemmelser : Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset Side 1 av 13

105 Sak 76/08 grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Ved fastsetting av høringsfristen tas det hensyn til ferieavviklingen. Formannskapets behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved fastsetting av høringsfristen tas det hensyn til ferieavviklingen. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 nr. 2 vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, sist datert , med endringer beskrevet i pkt. 2, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut til offentlig ettersyn, må følgende endres: Reguleringskartet: - Kartet endres i samsvar med fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning, jf. brev av Planområdets grense mot nord endres i samsvar med reguleringsforslaget som lå ute til offentlig ettersyn. Område K1 reduseres tilsvarende. - Buffersonen øst for bl.a. B4 føres forbi feltet slik at den også danner buffer mot B7. - Lunneplass i nord tas ut av planen. Ny plassering tegnes inn ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. - Holtvegen tas ut som reserveadkomst. - Det må gå fram at gang- og sykkelvegen i sør (Havdalstien) også skal benyttes til driftsveg. Lengdeprofiler for løypenettet i sørdelen av området må følge planforslaget. Reguleringsbestemmelsene: - Bestemmelsene endres i samsvar med fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning, jf. brev av I 3, under Plankrav, tilføyes følgende: Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. - Nytt punkt i 3, med overskrift Lekeareal : Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. - Tillegg i 3, under Rekkefølgebestemmelser : Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Side 2 av 13

106 Sak 76/08 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, sist dat Reguleringsbestemmelser, sist revidert Nytt forslag til reguleringskart, sist dat Asplan Viak Friluftstiltak ved regulering i Gjellan/Trøåsen notat dat Det vises ellers til saksdokumenter som ble oversendt formannskapets medlemmer og varamedlemmer ved brev av , bl.a. innkomne uttalelser og utskrift av formannskapets forrige behandling. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Trøåsen Utbyggingsselskap AS, Per Grendstad AS og Klæbu kommune innledet i 2005 et samarbeid om planlegging av Gjellan/Trøåsen-området. Asplan Viak ble engasjert til å utarbeide forslag til reguleringsplan. Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i november Hensikten med planen var ifølge kunngjøringen å lage en reguleringsplan i samsvar med kommuneplanen, der området er disponert til boliger. Viktige element i planen er boligområder med gode og varierte bokvaliteter, barnehager i nær kontakt med friareal, og interne gangforbindelser som vil knytte sentrum, boligområde og friområde sammen på en attraktiv måte. Asplan Viak sendte i oktober 2006 inn forslag til reguleringsplan på vegne av partene. Etter behandling og , ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring se kart og bestemmelser som følger som vedlegg 1 og 2. Saken er nå klar for videre behandling. Formannskapet må gjennomgå de innkomne uttalelser, og vurdere om det skal foretas endringer i planen med bestemmelser. Dersom formannskapet ikke går inn for vesentlige endringer, kan den legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. I motsatt fall kan det bli nødvendig med ny høring først. Prosessen hittil kort oppsummering Prosessen fram mot høring, opplysninger om området og planforslaget, samt vurderinger som lå til grunn, går fram av formannskapets sak 0042/07, møte , jf. tidligere oversendte dokumenter. Her følger kun en kort oppsummering: - I første fase ble innspill fra offentlige instanser, organisasjoner og andre innhentet. - Drøfting i kommunestyret tidlig i 2006 prinsippvedtak i formannskapet Det ble deretter arbeidet med vurdering av hovedadkomst og analyse av framtidig befolkningsutvikling, parallelt med utforming av reguleringsplanen. - Forslag til reguleringsplan ble innsendt for behandling i oktober Formannskapet fattet vedtak om hovedadkomst og avsetting av areal til fellesfunksjoner, det siste knyttet til sak om befolkningsanalyse. - Asplan Viak foretok så en bearbeiding av plankartet. Det bearbeidede forslaget ble lagt fram for formannskapet Side 3 av 13

107 Sak 76/08 - Med grunnlag i sistnevnte behandling, og senere møter der representanter for kommunen, utbyggerne og Asplan Viak deltok, ble det lagt fram et nytt forslag til reguleringskart og bestemmelser, datert Formannskapet behandlet forslaget , sak 0042/07, og fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring. - Etter bearbeiding av enkelte punkter ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i perioden Det kom inn i alt 15 uttalelser til planforslaget. Etter høringen er det avholdt møter med: - Grunneiere og representanter for landbruksorganisasjonene og Representanter for Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag og Det er ellers gjennomført en såkalt påvisningsundersøkelse/ registrering med henblikk på automatisk fredete kulturminner. For kulturminner som berøres av utbyggingsareal, er det søkt om dispensasjon fra kulturminneloven. Det foreligger også geotekniske vurderinger av området. GJENNOMGANG AV UTTALELSER: I forbindelse med høring og offentlig ettersyn har det kommet inn uttalelser fra følgende: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av , og Statens vegvesen, brev av ingen merknader 3. Trondheim kommune, brev av Trondheim Energi, brev av Arne Andreas Grendstad og Ove Lysklett, brev av Klæbu skytterlag, brev av Klæbu Skogeierlag, brev av Lars K. Forseth, brev av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av KFAU, brev av Eldrerådet, behandling Klæbu IL, brev av Klæbu Grunneierlag, brev av Klæbu Bondelag, brev av Klæbu Idrettsråd, brev av Nedenfor er uttalelsene oppsummert og kommentert fra rådmannens side. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har foretatt registreringer med henblikk på automatisk fredede kulturminner. Det er også søkt om inngrep. Registreringene og Riksantikvarens senere behandling av søknad om inngrep innebærer at det må gjøres en arkeologisk utgraving av deler av området før planen kan realiseres. Resterende kulturminner må reguleres til spesialområde bevaring kulturminner. Fylkeskommunen har satt disse forutsetningene som vilkår for egengodkjenning. Det er også satt vilkår om en del nye bestemmelser. Kommentar Rådmannen foreslår at fylkeskommunens vilkår følges opp på reguleringskartet og i bestemmelsene. Side 4 av 13

108 Sak 76/08 3. Trondheim kommune Trondheim kommune viser til retningslinjene i vedtatt fylkesdelplan Ny giv, og uttaler at de ser fram til en videreføring av prosjektet befolknings- og bosettingsutvikling, som grunnlag for samordnet vurdering av boligtilrettelegging i regionen. Kommentar Uttalelsen inneholder ikke konkrete merknader til planforslaget. Områdets korte avstand til sentrum i Klæbu gjør at utbyggingen vil være i tråd med Ny giv. En relativt tett utnytting, som forslaget legger opp til, gjør det samme. I hvilken grad utbyggingen samordnes med boligtilretteleggingen i regionen ellers, vil bl.a. være avhengig av innholdet i aktuell utbyggingsavtale, med hensyn til utbyggingstakt og boligtyper. 4. Trondheim Energi Trondheim Energi forutsetter at det avsettes plass til anlegg som er nødvendig for levering av strøm. Spesielt nevnes nettstasjoner, og at disse må innreguleres og etableres før innflytting av første byggetrinn. Kommentar Rådmannen forstår uttalelsen slik at det vil være tidsnok å innregulere nettstasjoner i forbindelse med senere utarbeiding av bebyggelsesplaner. 5. Arne Andreas Grendstad og Ove Lysklett Uttalelsen tar opp følgende forhold: - Tilstøtende utmark har opplagt behov for en buffersone. Bl.a. bar- og spikerhytter gjør at tømmeret ikke vil være egnet til sagvirke når fremmedlegemer som spiker, skruer og ståltråd er innvokst i trevirket. En buffersone på minimum 50 m mot utmark vil redusere presset noe. - Hvilken kompensasjon tenker kommunen å tilby berørte grunneiere? - Gjennom felt K1, B3 og B4 er det i dag en solid veg for framføring av tømmer. Dersom utbygging finner sted, må denne erstattes med veg av minst like god kvalitet. - Det stilles spørsmål om korridor for framføring av tømmer som er beskrevet i tekst, men ikke inntegnet, og om en skiløype/sti på 1,6 dekar er tenkt brukt. Skiløype og tømmerveg må ha hver sin feltbredde og er ikke praktisk å kombinere. Det stilles også spørsmål om framføring av tømmer til lunneplass. - Dersom Holtvegen reguleres som reserveadkomst, vil dette utløse innløsningsplikt. - Et slikt enormt areal til utbygging kan medføre konflikter med hensyn til husdyr på beite. Utbygger må ta gjerdeplikt og ansvar for nødvendige grinder. - Viltets naturlige ferdselsårer vil bli berørt. Skal korridoren for vilttrekk i reguleringsplan for Rydland Nord fungere, må den videreføres slik at viltet får passere østover gjennom Gjellan/Trøåsen. Uttalelsen inneholder kritiske kommentarer til prosessen og enkelte holdninger som går fram av saken: - Forslag til reguleringsplan er lagt ut til offentlig ettersyn uten at eier av gnr. 15/1 er forespurt på forhånd. - Kommunen veileder folk til å ta seg til rette på 3. parts eiendom. - Kommunen stiller seg undrende til at skogen på tilstøtende arealer skal drives ut konvensjonelt Vi reagerer sterkt på en slik arrogant holdning! En slik beskrivelse av utmarksdrift er svært uheldig, med tanke på hvordan dette oppfattes blant menigmann. - Hva om kommunen hadde bedt inn berørte grunneiere til en befaring for å se på de faktiske forhold? Side 5 av 13

109 Sak 76/08 Møter med grunneierne og landbruksorganisasjonene Administrasjonen har sammen med utbyggerne gjennomført to møter med grunneierne, Klæbu Bondelag og Klæbu Skogeierlag og Hensikten var å drøfte mulige forbedringer av planen. I det første møtet ble ulike spørsmål omkring buffersone, utmarksgjerde og skogsveger gjennomgått. Tidligere kritiske merknader til prosessen ble utdypet. Enkelte grunneiere har følt seg overkjørt, og har reagert sterkt på dette. Dette skaper etter deres mening ikke et godt samarbeidsklima, og handler om respekt for andres eiendom. Med basis i gjennomgangen i det første møtet utarbeidet Asplan Viak et nytt forslag, jf. vedlegg 3. Forslaget forutsetter bl.a. buffersone øst for K1, B3 og B4, traktorveg nord og øst for området, og lunneplass ved Havdalstien i sørkant av planområdet. Bl.a. følgende merknader framkom i det andre møtet: - Buffersonen øst for bl.a. B4 må føres forbi feltet slik at den også danner buffer mot B7. - Lunneplass i nord bør plasseres ved oppstart av traktorveg nord for planområdet, ikke ved dagens skytebane. - Hvorfor ikke gå vestover med skoletomta (K1)? - Holtvegen tas ut som reserveadkomst. - Utmarksgjerde bør tas med i planen. - Det må gå fram av kartet at gang- og sykkelvegen i sør (Havdalstien) skal benyttes til driftsveg. - Erstatning og kompensasjon må avklares nå. - Buffersonen må innløses og kompenseres på lik linje med resten av området. Fra utbyggernes side ble det understreket at de ønsker et godt samarbeid, og at de har forståelse for grunneiernes interesser. Utbyggerne er innstilt på å gjøre ulempene minst mulig. Det ble ellers bemerket at utbyggingen vil bestå av mange faser, og at det er viktig å ha praktiske løsninger underveis, bl.a. for utmarksgjerde. Kommentar I forhold til det framlagte forslag i vedlegg 3 mener rådmannen det er akseptabelt å redusere størrelsen på område K1 noe, til ca. 30 dekar. Arealet vil fortsatt være stort nok til å dekke behovet for en relativt stor skole, i tillegg til andre funksjoner. Buffersonen vil i praksis også ha vesentlig verdi som uteareal. Rådmannen er noe skeptisk til den aktuelle buffersonen, men vil likevel ikke gå imot dette. Bakgrunnen for betenkelighetene er den store sannsynligheten for at arealet på sikt blir omdisponert til utbyggingsformål. En mulig mellomløsning kunne være å fastlegge en byggegrense som sikrer en viss avstand mellom bebyggelse og skogsdrift. Det bør også være mulig å etterkomme de fleste andre konkrete merknadene til planen som er referert ovenfor. Følgende foreslås: - Planområdet avgrenses mot nord ved skytebanen, slik at område K1 reduseres med ca. 10 dekar. - Buffersonen øst for bl.a. B4 føres forbi feltet slik at den også danner buffer mot B7. - Lunneplass ved skytebanen tas ut av planen, og forutsettes etablert ved oppstart av traktorveg nord for planområdet. - Holtvegen tas ut som reserveadkomst. - Det må gå fram av kartet at gang- og sykkelvegen i sør (Havdalstien) skal benyttes til driftsveg. - I bestemmelsenes 3, under Plankrav, tilføyes følgende: Side 6 av 13

110 Sak 76/08 Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. Spørsmålene om erstatning og kompensasjon kan ikke avklares gjennom reguleringsplan, men gjennom utbyggingsavtale og avtale om kjøp av rettigheter eller grunn. 6. Klæbu skytterlag Skytterlaget uttaler bl.a. at utbyggingen av Gjellan/Trøåsen medfører at deres skytebane må avvikles, og at det hele tiden har vært en forutsetning at et nytt baneanlegg skal stå klart når banen på Dalholt må stenges. De presiserer følgende: - I saken står det at skytterlagets nåværende bane ikke inngår i planen. Ut fra kartgrunnlaget er dette feil. Hele planområdet, med unntak av standplasser, er innenfor planområdet. - Med grunnlag i formannskapets vedtak Formannskapet forutsetter at nytt skytebaneanlegg planlegges med sikte på utbygging snarest mulig, og før byggestart i Gjellan/Trøåsen-området. presiseres at det er en forutsetning at det nye anlegget er klart for skyting på det tidspunkt banen på Dalholt må stenges. Kommentar Det er selvfølgelig riktig at dagens skytebane ligger innenfor planområdet. Uttrykket ikke inngår i planen er et reguleringsfaglig uttrykk for at anlegget foreslås regulert til et annet formål, og ikke er med i planen som skytebaneanlegg. Når det gjelder presiseringen av at det nye anlegget må være klart for skyting når banen på Dalholt må stenges, mener rådmannen kravet i bestemmelsenes 3, under Rekkefølgebestemmelser, går langt nok. Forutsetningen i formannskapets tidligere vedtak synes oppfylt med den behandling av reguleringsplan for ny bane det er lagt opp til. Rådmannen foreslår derfor ikke en innstramming av det aktuelle rekkefølgekravet. 7. Klæbu Skogeierlag Skogeierlaget uttaler at utbygginga vil føre til at nåværende skogsveg blir blokkert, og at alternativ veg og lunneplasser må utredes og sikres. Videre bemerkes at det ikke vil bli godtatt at det legges restriksjoner på driften av skogen inn mot Nordmarka og bruken av utmarka uten noen form for kompensasjon for de berørte skogeiere. Kommentar Problemstillingene i skogeierlagets uttalelse er tatt opp og vurdert under uttalelse nr. 5, fra Arne Andreas Grendstad og Ove Lysklett. 8. Lars K. Forseth Lars K. Forseth kommenterer adkomsten til området. Han mener veg 1 (fra kryss ved bensinstasjonen) er feil. Han peker på planene for miljøgate og skole, stor ferdsel av gående (barn) som vil krysse vegen, og at det er grunn til å tro at biltrafikken vil øke sterkt gjennom sentrum. Etter hans mening er det trafikksikkerhetsmessig ikke heldig å blande gående og kjørende i så stort omfang som det ligger an til. Siden størsteparten av trafikken mot sentrum i dag kommer over Tanem, synes det etter hans mening naturlig å legge vegen sør for Holthegården via Zak. Brekkes veg/hallsetbakken og videre nordover. Adkomsten til Gjellan/Trøåsen vil da for en stor del gå utenom sentrum i og med at trafikken nordfra benytter veg 4. Kommentar Spørsmålet om adkomst til Hallset-området, og Gjellan/Trøåsen, var gjenstand for en omfattende vurdering i Det har også vært et viktig tema under arbeidet med Gjellan/Trøåsen, jf. vedtak i oktober Konklusjonene fra prosessen i har ligget til grunn for videre kommuneplanlegging og regulering i området. Det alternativet som Side 7 av 13

111 Sak 76/08 Forseth peker på, er ett av flere som var med i vurderingene den gang. Alternativet ble ikke fulgt opp bl.a. fordi både trase og naboskap ble vurdert som ugunstig for den trafikkmengde man kunne vente ved full utbygging. Det ville også legge sterke bånd på utnyttingen av den del av Hallset-området som vegen måtte gå gjennom. Videre skal trekkes fram at trafikkulemper har hatt mye oppmerksomhet under planleggingen og utbyggingen av Trøbakken, herunder viktigheten av å etablere adkomst nord for dette området tidligst mulig. Rådmannen kan ut fra dette ikke se at fins gode nok argument for å vurdere andre adkomstløsninger. En endring i den retning som Forseth foreslår, vil dessuten medføre omfattende prosesser og planendringer. 9. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har konkludert med følgende vilkår for egengodkjenning: - Det må tas inn en bestemmelse som sikrer at det blir satt av tilstrekkelige og egnede lekearealer i de enkelte utbyggingsområdene. - Det må tas inn en bestemmelse som sikrer at ballplasser/kvartalslekeplasser plasseres på egnede arealer og bygges ut samtidig med boligene. - Det må gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn i området som tidligere er brukt som skytebane. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensingsforskriften. Fylkesmannen trekker også fram områder med prioriterte naturtyper sør i planområdet, og peker på at reguleringsformålet friområde åpner for tiltak som kan true miljøverdiene på sikt. Det foreslås derfor at disse områdene reguleres til spesialområde for naturvern eller friluftsområde. Kommentar Med grunnlag i Fylkesmannens vilkår for egengodkjenning foreslås følgende endringer av reguleringsbestemmelsenes 3: - Nytt punkt med overskrift Lekeareal : Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. - Tillegg under Rekkefølgebestemmelser : Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Rådmannen mener Fylkesmannens vilkår om at ballplasser/kvartalslekeplasser skal bygges ut samtidig med boligene, er ivaretatt i rekkefølgebestemmelsene. Her forutsettes det at Friområder og interne fellesareal må opparbeides i takt med utbygging av boligfeltene. Når det gjelder forslaget om å regulere naturtypeområder til friluftsområde eller spesialområde naturvern, har de enkelte areal det er tale om ulik verneverdi. Rådmannen tror det vil være riktig å foreta slike endelige avklaringer og utforme mer konkrete bestemmelser ved senere utarbeidelse av bebyggelsesplaner, jf. bestemmelsenes 3 om plankrav. Også for de øvrige friområdene vil det bli behov for å nyansere disponeringen av arealene. 10. KFAU KFAU uttaler først og fremst følgende: - Området som er avsatt til kombinasjon offentlig/boliger i nord (K1) må gjøres om til kun offentlig bebyggelse for å sikre at det ikke omprioriteres og bygges ut fordi dette gir Side 8 av 13

112 Sak 76/08 utbyggeren størst økonomisk gevinst. Området må på sikt romme ny skole, idrettshall, svømmehall, kunstgressbane, ballbinge og nok uteareal. - Lunningsplassen inntil området må tas bort, av sikkerhetsmessige grunner. - Et flott løypenett som eksisterer pr. i dag ødelegges som følge av planen. Dette løypenettet ville ha blitt et verdifullt tilskudd til skolene, og må ikke bygges ned. Planen legger ikke godt nok til rette for at befolkningen skal være fysisk aktiv og ha muligheter til å benytte seg av marka. Det må sikres bedre grøntkorridorer som sikrer tilgjengeligheten på en bedre måte. - KFAU vil at utbyggingen, spesielt der kommunen selv er grunneier, må ta spesielt hensyn til naturområdene og friluftslivet. Helst bør den søndre delen ikke bygges ut, fordi kommunen vil trenge flere sentralt beliggende nærnaturområder når befolkningen øker. Området er allerede mye brukt av barnehager og mange som bor i sentrum. Sletten skole vil ha store behov for slike områder. Kommentar De to første strekpunktene ovenfor er berørt under uttalelse nr. 5. de to siste under uttalelse nr. 12 (Klæbu IL). Rådmannen ser ikke reguleringsformålet på område K1 som et problem. Det er uansett kommunestyret som er reguleringsmyndighet, og har styring med dette. 11. Eldrerådet Eldrerådet forventer at det i bygningsmasse høyere enn 1 etasje kreves planlagt heis, og at heisene er av slik størrelse at de rommer sykebåre. Rådet minner om betydningen av interne, trafikksikre gang- og sykkelstier, og peker på viktigheten av tilrettelegging for offentlig kommunikasjon. Kommentar Problemstillingen om heis er absolutt aktuell, og utbyggere og kjøpere vil nok ha felles interesse i at boliger er godt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Krav om heis går fram av teknisk forskrift Her heter det bl.a. at boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. I bygning som har heis, skal minst en heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Etter det administrasjonen kjenner til er krav om plass til sykebåre under vurdering, men dette er ikke innført ennå. Rådmannen er i utgangspunktet skeptisk til å innføre spesielle krav som er strengere enn de nasjonale forskriftene, og vil ikke anbefale dette. Det kan også være tvil om hjemmelen. Av Miljøverndepartementets planveileder går det fram at det ikke må etableres restriksjoner som ikke har hjemmel og et saklig begrunnet behov. For øvrig mener rådmannen planen er godt tilrettelagt med hensyn til gang- og sykkelstier og offentlig kommunikasjon. 12. Klæbu IL Idrettslaget peker på at de flere ganger har vært invitert til å komme med innspill og anmerkninger, men at de ikke kan se at det er tatt hensyn til disse. De stiller seg undrende til at kommunen ikke har utvist større vilje til dialog og samarbeid, og til å lytte til de argumenter de har framført. De undres også over at deres uttalelser ikke har vært vedlagt saksdokumentene ved den politiske behandling, noe som har ført til at politikerne har fattet sine beslutninger uten kunnskap om idrettslagets innsigelser og anbefalinger. De trekker ellers fram fire hovedpunkter. De fleste momentene er forsøkt gjengitt nedenfor: - Aktivitetsnettet av skiløyper og turstier i området er en viktig del av idrettslagets tilbud til Klæbus innbyggere. Området benyttes flittig hele året av skole, barnehage, barnefamilier Side 9 av 13

113 Sak 76/08 og turgåere i alle aldre, og har fått/vil få enda større betydning som et sentrumsnært friluftsområde som følge av utbyggingen av nye boliger. - Mellom Lauvåsen og Nordmarka er det opparbeidet en løype som vinters tid binder bygda sammen med de preparerte løypene i Nordmarka. Denne går gjennom planområdet og er eneste tilknytning som muliggjør fleksibilitet i utnyttelsen av prepareringsutstyr. Brytes denne tilknytningen vil drifting med samme maskinpark umuliggjøres uten enten kostbar og tidkrevende transport, eller innkjøp av nytt utstyr for bruk nede i bygda. Skiløypetraseene som er inntegnet i forslaget er ubrukelige. Løypene blir for bratte og farlige. Bak de nåværende traseene ligger 30 års erfaring og mange undersøkelser. Laget er forbauset over at det ikke er utvist vilje til å utnytte deres erfaring og kunnskap, i stedet for å komme med ubrukelige skrivebordsløsninger. - Den kommunalt eide delen er etablert som et viktig og mye brukt nærnaturområde, og bør ikke bygges ut. Skjer ikke dette, vil Klæbus fortrinn med nær adgang til turmuligheter, daglig friluftsliv og mosjon bli vesentlig forringet. Den nåværende turbruken vil forsvinne, eller i hvert fall bli kraftig redusert, og områdets preg som markaområde vil forsvinne. Selv om smale korridorer beholdes, blir det ikke det samme å gå tur mellom hus og hager, og turtrafikken vil være til irritasjon for beboerne. Det trekkes en parallell til Storsand i Malvik der grunneier ønsket å bygge 200 boliger og overdra resten av området til det offentlige som friareal. Forslaget ville føre til at området ble oppfattet som privatisert og mindre attraktivt som friområde. Det samme tror idrettslaget vil skje for Trøåsens del. De viser i denne forbindelse også til kommuneplanens langsiktige mål. De ønsker at befolkningen skal være fysisk aktiv og at forholdene skal legges til rette for at flest mulig skal benytte seg av markaområdene. Det er ikke lagt godt nok til rette for dette i planforslaget. - Et moment for å beholde området ubebygd er behovet for sentrumsnære lysløyper. Med den befolkningsveksten det legges opp til, vil ikke Lauvåsen ha kapasitet til å dekke behovet. Det bør derfor planlegges en ny lysløype opptil de nye boligområdene. Videre peker idrettslaget på at det helt nord i planområdet er vist offentlig bebyggelse, barnehage m.m. Laget mener dette må romme ny skole, idrettshall, svømmehall, kunstgressbane og attraktive uteområder. Det må gjøres til offentlig område, for å sikre at det ikke omprioriteres og bygges ut på en måte som gir utbyggeren størst økonomisk gevinst. Møter med Klæbu IL og Klæbu Idrettsråd Administrasjonen har sammen med utbyggerne gjennomført to møter med idrettslag/idrettsråd og Hensikten var også her å drøfte muligheter for forbedringer av planen, spesielt når det gjelder løype- og stitraseer. I det første møtet ble ulike moment i idrettslagets uttalelse gjennomgått og utdypet. Bl.a. ble behovet for lett tilgang til gode løypetraseer/nærfriluftsareal gjenstand for diskusjon, sett i forhold til eventuelt løypenett fra nytt høydebasseng. Det ble avtalt å foreta befaring (med GPS) for bl.a. å finne ut om det eksisterende løypenettet er riktig registrert. Det ble også avtalt at Asplan Viak skulle se nærmere på mulighetene for endringer av reguleringskartet, og legge fram lengdeprofiler for foreslått løypenett. Befaring ble foretatt i slutten av januar, og nytt møte gjennomført med idrettslagets leder. Et justert utkast ble utarbeidet, og det ble lagt opp til nytt møte Idrettslaget meldte imidlertid tilbake at de følte at deres krav til løypetraseer ikke ble imøtesett i reguleringsarbeidet, og at de ikke så noen hensikt i et nytt møte. De gjentok sine Side 10 av 13

114 Sak 76/08 sterkt kritiske holdninger til sørdelen av planforslaget, og ga uttrykk for at løsningene som presenteres gang på gang, ikke kan aksepteres. Nytt forslag er deretter utarbeidet (vedlegg 3), og det er også lagt fram et eget notat om friluftstiltak (vedlegg 4). I det nye forslaget er løypenettet i sørdelen forsøkt lagt mer i samsvar med eksisterende løype, og med slakere stigning. Forslaget er ikke drøftet med idrettslaget og idrettsrådet. Kommentar Uttalelsen fra idrettslaget reiser for det første spørsmål om bevaring av den kommunalt eide delen som grøntareal. Kommuneplanen forutsetter utbygging i disse områdene, og formannskapet har tidligere gått inn for dette. Formannskapet har for øvrig gjennom hele prosessen vært svært opptatt av å ivareta de grønne verdiene på en god måte. Rådmannen er av den oppfatning at planforslaget representerer en avveining av de aktuelle interessene, og vil hevde at det er avsatt meget store grøntareal i planen, spesielt i sørdelen. Det må også trekkes fram at arealene i Håggåbekkdalen, ved Hallset-området, har et stort potensial som grøntareal. Dessuten er det her tale om store, sentrumsnære areal som det er viktig å utnytte godt, bl.a. ut fra andre miljøhensyn. Når det gjelder sti- og løypenettet, mener rådmannen det nye forslaget i vedlegg 3 har ivaretatt aktuelle hensyn på en akseptabel måte. Lengdeprofiler bør imidlertid legges fram. 13. Klæbu Grunneierlag Grunneierlaget uttaler at større konsentrert utbygging ofte vil medføre konflikter med tilstøtende områders bruk (utnyttelse). Planområdet grenser mot naturområder med store skog- og viltressurser. Skal konflikter unngås, må trafikken ifølge grunneierlaget kanaliseres via tilrettelagte stier (løyper). Det foreslås et samarbeid mellom kommunen og grunneierne i området om en slik løype mellom boligfeltet og Gjenvollhytta. Kommentar Rådmannen er enig i at det er behov for samarbeid for å unngå konflikter, og at kanalisering av ferdselen er et viktig virkemiddel. Uttalelsen oppfattes ikke som en innvending til innholdet i selve reguleringsforslaget, men som et grunnlag for oppfølging i senere avtaler. Mer konkrete problemstillinger er tatt opp i forbindelse med uttalelse nr Klæbu Bondelag Bondelaget tar opp først og fremst følgende forhold: - Momenter som tidligere er pekt på fra bondelaget er ikke tatt til etterretning i forslaget. Her ble næringsvirksomheten i utmarksområdene, særlig beiting, trukket fram, og at man måtte få en avklaring med hensyn til flytting og kostnader for sperregjerdet mot utmarka. - Det hevdes i saken at planen ikke medfører omdisponering av dyrka mark utover adkomstvegene. Dette er feil. Laget registrerer at det på flere plasser er dyrkajord innenfor området, og er betenkt over at det benyttes en formulering om at jordvern er ivaretatt så langt det er mulig. Dette åpner for en relativt liberal tolkning. Det går fram av gjeldende landbruksplan at jordvernet skal praktiseres svært restriktivt. - Av strategisk næringsplan (1999) går det fram at det er et mål å bevare de rike og varierte landbruksarealene som grunnlag for verdiskapning. Ved å legge en så stor boligkonsentrasjon nært et aktivt landbruksområde, vil man kunne få enkelte konflikter med den eksisterende drift, og særlig dersom eiendommene setter inn tiltak for å øke sin verdiskapning. Det bør opprettes buffersoner som er tilstrekkelig store, slik at problem med støy, støv, lukt o.l. i mindre grad vil ha innvirkning på boligområdene. Side 11 av 13

115 Sak 76/08 - Det er tatt for lite hensyn til landbrukseiendommenes adkomst til utmarka. Å ha en driftsveg rett gjennom reguleringsområdet, for bl.a. skogsdrift og driving av dyr til og fra beite, er tilnærmet umulig. - Kommunen har tatt inn eiendommer i reguleringsarbeidet der grunneierne ikke er blitt underrettet i forkant. En slik framgangsmåte anses som et stort overtramp. Dette tar bondelaget sterk avstand fra. - Det bør legges inn tilstrekkelig buffersoner mot utmarka, innenfor reguleringsområdet. Boligkonsentrasjonen vil ha som konsekvens at store utmarksareal vil bli å betrakte som nærfriluftsområder. Det bør legges inn en viss økonomisk kompensasjon for dette til eierne av de tilstøtende eiendommer. - I reguleringsplan for Rydland Nord er det tatt inn en viltkorridor. Bondelaget forutsetter at denne videreføres gjennom reguleringsområdet. - I plan- og bygningsloven er det paragrafer som omhandler konsekvensanalyse. Dette etterspørres for primærnæringenes del. En slik stor utbygging vil ha en del å si for aktivt landbruk, og vil trolig også få økonomiske konsekvenser for brukerne. Kommentar Punktene om sperregjerde, adkomst og buffersoner mot utmarka er kommentert under uttalelse nr. 5. Når det gjelder de øvrige punkter, skal følgende bemerkes: - Når det gjelder omdisponering av dyrka mark, viser bonitetskart at dekar innenfor planområdet er innmarksbeite, mens ca. 5 dekar er mindre lettbrukt fulldyrka jord og ca. 10 dekar lettbrukt fulldyrka. Rådmannen mener uansett at dette representerer svært små areal sett i forhold til det utbyggingsareal som frigjøres. Konflikten med landbruket er minimal når man sammenligner med regionen for øvrig, og samtidig tar i betraktning områdets sentrale beliggenhet i kommunen. - Buffersoner mot jordbruksarealene er ivaretatt med friområder, i tillegg til at høydeforskjeller har betydning. Rådmannen tror ikke større buffersoner vil ha særlig effekt. Ut fra hensyn til bl.a. jordvern er det også viktig at arealene utnyttes godt. - Reguleringsplanarbeidet har i dette tilfellet ikke medført behov for eller krav om å gjennomføre en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Området er avklart i kommuneplanen, og det foreligger ikke spesielle forhold/konflikter som tilsier utredning. Forskriften om konsekvensutredning har definert hvilke forutsetninger som skal foreligge. Et annet poeng er at reguleringsarbeidet uansett har medført et omfattende arbeid med vurdering av konsekvenser. Plan- og bygningsloven har også som intensjon at høring og offentlig ettersyn skal få fram alle sider av saken, som grunnlag for kommunestyrets endelige vedtak. 15. Klæbu Idrettsråd Idrettsrådet slutter seg til idrettslagets uttalelse. I uttalelsen, som også omhandler kommuneplanen, trekkes bl.a. følgende fram: - Det er viktig at kommunen i planlegging og utbygging ivaretar viktige og mye brukte nærnaturområder, og at arealer/traseer for skiløyper og turstier sikres. - Videre er det viktig at man i en så hurtig voksende kommune som Klæbu vurderer og planlegger anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det er en presset situasjon på idrettsanleggene i Klæbu nå, og kapasiteten begrenser inntaket av aktive. - Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel, og har bl.a. stor betydning for barns motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. Idretten skal kunne ha et tilbud til alle. - Samfunnets satsing på folkehelse er et viktig og riktig arbeid. Ansvar for egen helse og mer fokus på forebygging enn reparasjon er kjerneområder. Store deler av befolkningen har en passiv livsstil, samtidig som andelen livsstilsykdommer øker. Idretten er beredt til å ta et større samfunnsansvar gjennom økt samarbeid med det offentlige. Side 12 av 13

116 Sak 76/08 - For å nå målene om en mer fysisk aktiv befolkning, er det viktig å arbeide på flere plan, bl.a. utforming av skolens utearealer og økt fokus på fysisk aktivitet i barnehagene. Kommentar Se kommentar under uttalelse nr. 12. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Rådmannen vil med bakgrunn i de innkomne uttalelser og vurderingene ovenfor anbefale at det foretas enkelte endringer av kart og bestemmelser. Dette gjelder særlig utformingen av planens nordøstlige del og løype-/stinett i sør. Endringene er relativt omfattende og kan være av vesentlig betydning for de som er berørt. Det omarbeidede forslaget foreslås derfor lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring på nytt, før saken legges fram til sluttbehandling. Side 13 av 13

117 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 05/ REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN - ENDRING AV REKKEFØLGEBESTEMMELSE Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven følgende endring av reguleringsbestemmelsene for Gjellan/Trøåsen, 3, Rekkefølgebestemmelser, 1. avsnitt: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Utbyggingsavtale, godkjent av kommunestyret Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte reguleringsplan med bestemmelser for Gjellan/Trøåsen, og godkjente i samme møte utbyggingsavtale for området. Trøåsen Utbyggingsselskap AS har i ettertid tatt opp at det ikke er samsvar mellom reguleringsbestemmelsenes 3 og utbyggingsavtalens bestemmelse om utbygging av høydebasseng: - Av reguleringsbestemmelsenes 3, Rekkefølgebestemmelser, framgår: Før byggetillatelse for første område gis, må nytt høydebasseng som kan dekke planområdet være etablert. - Av utbyggingsavtalens kap. 1.2 framgår: Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. Mer detaljerte forutsetninger går fram av avtalens kap. 2.3 og 2.4. Utbyggingsselskapet ber om at reguleringsbestemmelsene rettes opp i samsvar med utbyggingsavtalen. Vurdering: Det var full enighet mellom partene om nevnte punkt i utbyggingsavtalen. At dette ikke ble samordnet før behandlingen skyldes en forglemmelse. Bestemmelsen er først og fremst av betydning for utbygger og kommunen. Prinsippet var for øvrig tatt opp med Mattilsynet i forbindelse med forhandlingene om utbyggingsavtalen.

118 Rådmannen har ut fra dette ikke betenkeligheter med å anbefale at reguleringsbestemmelsene endres i samsvar med utbyggingsavtalen, uten høring. Vedtaket kan fattes som mindre reguleringsendring med hjemmel i plan- og bygningsloven Økonomiske og administrative konsekvenser: Endringen av reguleringsbestemmelsene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede følger av kommunestyrets tidligere godkjenning av utbyggingsavtalen.

119 Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen Planen er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Vedtatt av kommunestyret: Planident: K Arkivsak-dok.: 05/ Arkivkode: L12 &88 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak AS og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - B1 B31 Boligområder - K1 K4 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder - Offentlig trafikkområde kjøreveg - Offentlig trafikkområde gangveger - Offentlig friområde generelt - Spesialområder til bevaring kulturminne/friområde generelt. 3 Fellesbestemmelser Plankrav For de enkelte byggeområder og friområder gjelder krav om detaljregulering. Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Planen skal redegjøre for plassering av bebyggelse, eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon som skal fjernes/bevares, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. Planen skal også vise atkomster, parkeringsplasser, private oppholdsarealer, lekeområder, møblering, utforming av fellesarealer og avfallsanlegg. Utearealene skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest gis. Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. Lekeareal Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. 1

120 Utnyttelse For de enkelte byggeområder er angitt tillatt BYA og maksimalt etasjetall. Utforming Det skal tas hensyn til fjernvirkning for bygg i området. For eksponerte bygg dokumenteres fargesetting ved søknad om byggetillatelse, lyse farger bør her unngås. For de enkelte delfelt skal minimum 30 % av boligene ha besøkstandard. Skiltplan For de enkelte byggområder gjelder krav om skiltplan. Støy For de enkelte byggeområder vurderes mulig støypåvirkning fra samleveg ved detaljregulering. Energi Med byggemeldinger skal det følge med en utredning som viser mulig reduksjon i energibehov ved samordnet energibruksplanlegging. Vektet tilført energi skal maksimum være 130 kwh/kvm pr. år for boligareal. Eksisterende vannveier Eksisterende vannveier bør holdes åpne og ikke legges i rør. Kantvegetasjon langs bekker, elver og vann skal bevares og utvikles. Overvann skal om mulig håndteres på tomten, primært ved bruk av infiltrasjonsløsninger, sekundært ved fordrøyning før bortledning fra tomten. Rekkefølgebestemmelser Før byggetillatelse for første område gis, må nytt høydebasseng som kan dekke planområdet være etablert. Før byggetillatelse for første område gis, må plan for ny skytebane til erstatning for anlegg ved dette planområdet være godkjent. Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Før byggetillatelse gis for delfelt nr. 10, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. Dette vurderes videre for hvert 5. felt som gis byggetillatelse. Før det tillates boligbygging i feltene K1 K4, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. Friområder og interne fellesareal må opparbeides i takt med utbygging av boligfeltene. Gang- og sykkelveg langs fylkesvegen og opp til utbyggingsområdet må bygges ut før nye boliger tas i bruk i nordre del, dvs fra felt B21 og nord- og østover. Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgravning av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, i område 1-20, 48 kullgroper, 2 hulveger og 1 udefinert grop (ID , , , , , , ,

121 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Plassering og høyder Byggegrenser, byggelinjer, gesims-/mønehøyde i kote tas inn ved detaljregulering. Parkering For familieboliger og andre boliger over 60 m2 gjelder krav om 2,0 parkeringsplass pr. bolig. I større felt med samordnet gjesteparkering kan krav etter nærmere vurdering settes lavere. For boliger under 60 m2 gjelder krav 1,5 plass pr. bolig, for hybler 1,0 plass pr. bolig. 4 Boligområder Byggeområder B1 B6: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B7 B8: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 5. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde B9: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområde B10: Maksimal BYA = 40%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 4. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområder B11 B16: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B17 B18: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B20 B23: 3

122 Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B24 B28: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B30 B31: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B1 B31: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. 5 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder Byggeområde K1 - Offentlig område, skole - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K3 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K4 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. 6 Offentlige trafikkområder Offentlige kjøreveger Veganlegg opparbeides som vist. Offentlige gangveger Veganlegg opparbeides som vist. Rene gangveger dimensjoneres for tillatt tjeneste- og nødtrafikk. Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. Vist gangveg gjennom B8 og B9 kan disponeres som boliggate ved planlegging av feltene og kan justeres for dette formålet uten ny reguleringsbehandling. Offentlig parkeringsplass P1 4

123 Anlegg opparbeides som vist, primært som utgangspunkt for turstier og skiløyper østover fra planområdet. Annet vegareal Anlegg avsettes til bearbeidete skråninger langs veger. I hovedatkomstveg kan vist fortau skyves inn i dette arealet dersom samlet løsning tjener på dette. 7 Offentlige friområder Offentlige friområder Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. Det åpnes for at gangstier/turveger utover de som er vist i planen, kan tillates i friområdene for å knytte sammen boligområder. Vegatkomst til boligområder For felt som ikke ligger direkte til kommunal samleveg, tillates planlegging av felles atkomstveg gjennom friområder og andre boligfelt ved samordnete detaljreguleringer. 8 Spesialområder Spesialområder til bevaring kulturminne/ friområde generelt Kulturminnene ID , , , , , , , , , , , , , , , , og (kullgroper) reguleres til spesialområde for bevaring kulturminner, jf. kart stemplet og datert Kullgropene er fredet etter Kulturminneloven. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte rundt den synlige ytterkant av enkeltgroper eller samling av kullgroper. Innen bevaringsområdene med kullgroper må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha en uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen bevaringsområdet må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). 5

124 AVTALE Mellom Trøåsen Utbyggingsselskap AS, ORG. nr som utbygger og Klæbu Kommune, ORG. nr i forbindelse med utbygging av byggeområder innenfor reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE GJELLAN/TRØÅSEN Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. 0. GENERELT 0.1 Geografisk område *** Avtalen regulerer utbygging innenfor området for reguleringsplan Gjellan/Trøåsen som vist i vedlagte plankart. I tillegg omfatter avtalen nærmere spesifiserte tiltak utenfor reguleringsområdet som er nødvendige for å gjennomføre den utbyggingen reguleringsplanen forutsetter. 0.2 Saklig virkeområde Avtalen regulerer utbygging av infrastruktur innenfor avtalens område i form av veganlegg, ledningsanlegg, vegbelysning i tilknytning til offentlig veg, og friområder. Dette fremgår av bilag til avtalen som følger: Bilag 1: Reguleringsplankart for Gjellan/Trøåsen, vedtatt Bilag 2: Tilknytningspunkter for vann, avløp m.m., kart dat Forholdet til bestemmelser i reguleringsplanen All utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser, herunder rekkefølgebestemmelser. 0.4 Forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser I den utstrekning Utbyggeren forplikter seg til å utføre offentlig infrastruktur som ledd i oppfyllelsen av denne avtalen eller underliggende avtaler knyttet til de enkelte utbyggingsetapper, skal Utbyggeren sørge for at gjennomføringen skjer i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Det samme gjelder i den utstrekning Utbyggeren påtar seg å gjennomføre prosjektering, kontrahering og andre deloppgaver som inngår i byggherreansvaret for de enkelte infrastrukturtiltak. 0.5 Fremdriftsplan Utbyggeren utarbeider fremdriftsplan for prosjektet. En overordnet fremdriftsplan utarbeides og fremlegges Kommunen for godkjenning så snart som mulig etter at utbyggingsavtalen er inngått. Planen skal beskrive omfang og tidsperspektiv for de ulike etapper i utbyggingen. Detaljerte fremdriftsplaner for de enkelte etapper utarbeides i god tid før igangsetting av vedkommende etappe. Detaljplanene skal godkjennes av kommunen. I forbindelse med detaljregulering av den enkelte etappe skal det fremgå hvilke deler av offentlig infrastruktur som inngår i etappen. Dette spesifiseres som rekkefølgebestemmelser og legges inn som vilkår at de skal være opparbeidet/idriftsatt før midlertidig brukstillatelse kan gis for den første boligen innenfor gjeldende etappe. Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 1 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

125 Det er en forutsetning at mengden av offentlig infrastruktur som kan kreves å inngå i en utbyggingsetappe skal stå i forholdsmessighet til antall boliger som tillates bygget i den samme etappe. 1. GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN 1.1 Generelle retningslinjer Det er partenes felles intensjoner å fordele ansvar, oppgaver og kostnader forbundet med offentlig infrastruktur innenfor utbyggingsområdet på en slik måte at Utbyggeren i størst mulig grad dekker de reelle kostnader ved selve utbyggingen og de infrastrukturtiltak som særskilt knytter seg til den, Kommunens behov for oppbygging av forvaltningsapparat knyttet til utbyggingen minimaliseres, Kommunen ivaretar behovet for opprusting av generell infrastruktur som utløses av utbyggingspotensialet i området, det oppnås sikkerhet for at gjennomføringen skjer i henhold til gjeldende regelverk og de totale kostnader ved utbyggingen inkludert offentlige avgifter reduseres mest mulig. Som ledd i oppfyllelsen av disse intensjonene er partene innforstått med at det underveis inngås delavtaler som supplerer og avviker fra det som er bestemt i utbyggingsavtalen. 1.2 Utførelsesansvar Ansvarsfordelingen avklares gjennom egne avtaler i forbindelse med detaljregulering av de enkelte etapper av hovedanlegget samt de enkelte delfelt. Som grunnlag for slike avtaler foreligger følgende alternative modeller: Alternativ 1: Klæbu kommune er byggherre og har ansvar for planleggingen av følgende: 1. Gang- og sykkelveg langs Fv 885 og adkomstveger med gang- og sykkelveger til boligområdet, 2. Høydebasseng med nødvendig tilførselsveg. Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. 3. Vann- og avløpsanlegg som knytter området til offentlige anlegg utenfor området. Avløpsledning føres fram til tilknytningspunkt nord for Rydland, avmerket på bilag 2. Vannledning føres fra tilknytningspunkt ved Fv 885, avmerket på bilag Offentlige vann- og avløpsanlegg innenfor boligområdet, jf. pkt Offentlige veger i boligområdet, jf. pkt Opparbeiding av friområder, jf. pkt All annen offentlig infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre utbyggingen i samsvar med reguleringsplanen. Utbyggeren prosjekterer og utfører opparbeiding av all privat infrastruktur i boligområdet, dvs. infrastruktur som ikke er omfattet av første ledd. Utbyggeren skal gjennomføre prosjektering, kontrahering og andre deloppgaver som inngår i byggherreansvaret for de enkelte infrastrukturtiltak. Utførende entreprenør fakturerer Kommunen direkte for de oppdrag som inngår i utbyggingen. Alternativ 2 Utbyggeren prosjekterer og bygger all infrastruktur innenfor boligområdet, jf. avgrensning vist i bilag 1. Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 2 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

126 Klæbu kommune planlegger og er byggherre for følgende: 1. Vann- og avløpsanlegg som knytter området til offentlige anlegg utenfor området. Avløpsledning føres fram til tilknytningspunkt nord for Rydland, avmerket på bilag 2. Vannledning føres fra tilknytningspunkt ved Fv 885, avmerket på bilag Høydebasseng med nødvendig tilførselsveg. Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. 3. Gang- og sykkelveg langs Fv 885 og adkomstveger med gang- og sykkelveger til boligområdet med unntak av anlegg som inngår i avtale med Skanska Bolig AS. Klæbu kommune planlegger og er byggherre for all annen offentlig infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre utbyggingen i samsvar med reguleringsplanen. I dette inngår utbygging av veg-, vann- og avløpsanlegg i henhold til avtale med Skanska Bolig AS, jf. anmerkning på bilag Krav til utførelsen Arbeid som utbyggeren er pålagt etter pkt. 1.2 skal utføres etter tegninger, profiler og beskrivelser som er skriftlig godkjent av Kommunen. Utbyggeren plikter å sørge for at nødvendige søknader om dispensasjoner, reguleringsendringer og tillatelser etter plan- og bygningslovens bestemmelser blir innhentet. Tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal utføres av aktører som er godkjent i de tiltaksklasser som kreves. Utbyggeren besørger og bekoster geotekniske undersøkelser og utarbeidelse av geotekniske rapporter for utbyggingsområdet. Rapportene skal være godkjent av Kommunen. Utstikking av offentlig veg, ledningstrase(er), samt andre utstikkinger, skal samordnes med Kart- og oppmålingsavdelingens data/beregninger. Utbyggeren plikter å sørge for nødvendig koordinering med de ansvarlige for bygging av annen infrastruktur som kabelanlegg, fjernvarmeanlegg m.m. 1.4 Forholdet til andre bestemmelser i avtalen Bestemmelsene i pkt. 1.2 og 1.3 gjelder bare så langt annet ikke er bestemt i pkt. 2, 3, 4 og 5 nedenfor. Om finansieringen av infrastrukturtiltakene gjelder pkt LEDNINGSANLEGG 2.1 Offentlige ledninger Kommunen er byggherre og ansvarlig for prosjekteringen av offentlige ledninger i forbindelse med feltutbygginger av området, så langt ikke annet er avtalt i forbindelse med detaljregulering av etapper eller delfelt, jf. pkt. 1.2 alternativ 2. Utbyggingen foretas i henhold til fremdriftsplanene for de enkelte etapper. Anlegget overtas i etapper etter hvert som de forskjellige utbyggingsetapper skrider frem. 2.2 Private ledninger Utbyggeren prosjekterer og bygger private felles vann- og avløpsledninger og stikkledninger som er nødvendig for utbygging av sitt område, selv om disse ikke er nærmere spesifisert i avtale/på kartbilaget. Utbyggeren har ansvaret for at det utarbeides nødvendige avtaler og erklæringer vedrørende fremtidig drift og vedlikehold av felles ledninger. 2.3 Ledningsplan Utbyggeren sørger for utarbeidelse av ledningsplan som skal være skriftlig godkjent av Kommunen før første etappe av utbyggingen igangsettes. Ledningsplanen skal omfatte hele boligområdet og ledninger og anlegg utenfor området som beskrevet i pkt Planen skal videre inneholde overordnede bestemmelser som sikrer at ledningsnettet som helhet har den nødvendige kvalitet og kapasitet. Planen skal også inneholde nødvendige bestemmelser om avstandsgrenser, omlegging og flytting av andre typer Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 3 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

127 ledninger og ivaretakelse av de krav som stilles i plan- og bygningsloven med tilhørende bestemmelser. Planen skal bl.a. være basert på en vurdering av vannforsyningssikkerheten, gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse, som utarbeides av Utbyggeren. Det utarbeides detaljerte ledningsplaner for de enkelte etapper av utbyggingen så langt dette er nødvendig. 2.4 Trykkforsterkning Før ferdigstillelse av første utbyggingsfelt innenfor planområdet må Utbyggeren ha etablert trykkforsterkningsanlegg for vannforsyning. Det aksepteres at trykkforsterkningsanlegget benyttes til vannforsyning for utbyggingsfeltene videre forutsatt at trykket på forbruksvann til boligene er innenfor normene. Kapasitet skal dokumenteres i forbindelse med detaljert regulering av det enkelte delfelt. Høydebasseng skal etableres senest før det gis igangsettingstillatelse for boliger utover et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. 3. TRAFIKKOMRÅDER 3.1 Veger og fortau Kommunen er byggherre og ansvarlig for prosjektering av offentlige adkomstveger/fortau osv. innenfor boligområdet, slik dette fremgår av reguleringskart, jf. bilag 1, så langt ikke annet er avtalt i forbindelse med detaljregulering av etapper eller delfelt, jf. pkt. 1.2 alternativ 2 Vegene skal være opparbeidet som regulert i henhold til tekniske planer godkjent av Kommunen før midlertidig brukstillatelse for boliger i den enkelte etappe blir gitt. 3.2 Trafikksikkerhetstiltak Kommunen prosjekterer og er byggherre for trafikksikkerhetstiltak i offentlige veger og gangstier og fortau, så langt ikke annet er avtalt i forbindelse med detaljregulering av etapper eller delfelt, jf. pkt. 1.2 alternativ 2 Tiltak skal være godkjent av Kommunen og være utført før innflytting i boligene i vedkommende etappe. 3.3 Skilting Kommunen sørger for nødvendig skilting, inkludert gatenavnskilt i boligområdet. Utførende entreprenører fakturerer Kommunen direkte for de oppdrag som inngår i utbyggingen. Skilting skal skje i samsvar med skiltplan godkjent av kommunen. 3.4 Gatelys Kommunen prosjekterer og er byggherre for bygging av gatelys. Dette inkluderer belysning av veg og belysning av annet areal regulert til offentlig formål. Kommunens prosjekterings- og byggherreansvar gjelder bare så langt ikke annet er avtalt i forbindelse med detaljregulering av etapper eller delfelt, jf. pkt. 1.2 alternativ 2 Oppsetting av gatelys skal skje etter plan som er godkjent av Kommunen. Gatelys i forbindelse med veganlegg vist på vedlegg er en del av offentlig infrastruktur. Gatelys innenfor de enkelte felt bygges ut og driftes som en del av fellesanlegget for hvert felt. Etablering og vedlikehold skal inngå i sameieavtale om fellesarealer som for veg og ledningsanlegg. 4. FELLESOMRÅDER Utbyggeren prosjekterer og opparbeider fellesområder, slik som avkjørsler, gangveger og lekeplasser i henhold til gjeldende reguleringsplan. Felles lekeareal, balløkker, stier osv skal opparbeides etter utendørsplan for det enkelte utbyggingsfelt/etappe. Utomhusplan skal være godkjent av Kommunen før igangsetting. Det må utarbeides nødvendige erklæringer/avtaler som sikrer brukerne rett til Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 4 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

128 fellesområdene (kan tas inn i skjøte). Fellesområder utskilles som egne parseller og skal være ferdig opparbeidet før det gis ferdigattest for boligene i området. 5. FRIOMRÅDER Kommunen prosjekterer og sørger for opparbeiding av friområder innenfor reguleringsplanområdet i henhold til gjeldende reguleringsplan, så langt ikke annet er avtalt i forbindelse med detaljregulering av etapper eller delfelt, jf. pkt. 1.2 alternativ 2 Opparbeidelsen skjer i samsvar med fremdriftsplan, jf. pkt Etter særskilt avtale for den enkelte utbygging påtar Utbyggeren seg å utføre prosjektering og andre deloppgaver som inngår i byggherreansvaret for de tiltak som er nevnt i første ledd. 6. SKYTEBANE Før igangsettingstillatelse av utbygginger i første utbyggingsfelt kan gis, skal skytebane være lagt ned, og avtale om erstatning inngått mellom Klæbu skytterlag, Utbygger og Kommunen (som grunneier). 7. ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER Utbyggeren skal forestå erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne bygge ut infrastruktur i samsvar med denne avtalen og gjeldende bestemmelser. Dersom det ikke oppnås minnelig ordning med grunneierne, forutsettes grunnervervet gjennomført ved kommunal ekspropriasjon i medhold av plan- og bygningsloven 35, eventuelt privat ekspropriasjon med kommunalt samtykke etter DRIFT OG VEDLIKEHOLD Kommunen overtar drift og vedlikehold av de enkelte offentlige infrastrukturanlegg når arbeidene i den enkelte etappe er fullført og godkjent av Kommunen. Sameierne/borettslagene innenfor de enkelte boligområdene/feltene blir ansvarlige for drift og vedlikehold av de private fellesanleggene innenfor de enkelte områdene. Dette omfatter veger/stier, ledningsanlegg, belysning for veger/plasser, parkeringsplasser, felles innkjørsler, lekeområder, stier osv dvs alle anlegg som ikke er definert som offentlige anlegg. 9. GJENNOMFØRING AV TILTAK Utbyggeren er ansvarlig for renhold og istandsetting av offentlig veg-/gateareal som blir tilgriset og/eller påført skade som følge av bygge- og anleggsvirksomheten og provisoriske trafikkavviklingstiltak. Det må sikres tilfredsstillende fremkommelighet til utbyggingsområdet og bebyggelsen rundt området i hele anleggsperioden. Dette inkluderer om nødvendig utarbeidelse av egen skiltplan som skal følge byggesøknaden for trafikkområdene. 10. STØYSKJERMING Utbyggeren prosjekterer og bygger nødvendig støyskjerming innenfor reguleringsområdet i henhold til reguleringsbestemmelsene. Eventuelle tiltak skal være utført før midlertidig brukstillatelse gis. 11. KONSESJON Utbyggeren må selv avklare forholdet til konsesjonsloven. Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 5 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

129 ØKONOMISK ANSVAR Utbyggeren dekker utgiftene til utbyggingen av den offentlige infrastrukturen for utbyggingsområdet. Dette omfatter alle tiltak og oppgaver nevnt i pkt. 1.2, 1.3, 2, 3, 4, 5, 7 og 10, unntatt - Kostnader til infrastruktur som går frem av pkt. 1.2 første ledd nr Kostnader til infrastruktur som inngår i avtale med Skanska Bolig AS. - Kostnader med etablering av eventuell ekstrakapasitet på høydebasseng utover det som dekkes av første utbygging, jf. pkt. 1.2 første ledd nr. 2. Disse kostnadene deles mellom Kommunen og Utbyggeren etter nærmere avtale i forhold til hvilke utbyggingsbehov den økte kapasiteten skal dekke. Utbyggeren skal i tillegg til det som er nevnt i første ledd dekke utgiftene til bygging av pumpestasjon for vann og nødvendig pumpeledning i henhold til behovene innenfor utbyggingsområdet. Utbyggeren dekker også utgiftene for økte rørdimensjoner på det offentlige avløpsnettet fra Rydland til Ostangen som utbyggingen av Gjellan/Trøåsen gir behov for. I den utstrekning Utbyggeren påtar seg byggherreoppgaver som nevnt i pkt. 1.2, 2.1 og 5 andre ledd, dekker Utbyggeren kostnadene ved dette. For tiltak som Kommunen er byggherre for og som Utbyggeren skal dekke utgiftene til etter bestemmelsene i første og tredje ledd, skal Utbyggeren gjøre dette ved å yte anleggsbidrag til Kommunen. Kommunen fakturerer Utbygger i henhold til dokumenterte utgifter, med fradrag for merverdiavgift i den grad regelverket tillater det. Utbyggeren skal på forhånd godkjenne alle fakturaer som inngår i utbyggingen og som Utbyggeren skal dekke utgiftene til. Før igangsetting i henhold til detaljert reguleringsplan for den enkelte utbyggingsetappe skal utbyggeren stille garanti til sikkerhet for de utgifter kommunen skal forskuttere i henhold til bestemmelsene foran. 13. GRUNNEIERTILSKUDD OG REFUSJON FRA ANDRE GRUNNEIERE Utbyggeren forhandler og gjør avtale med andre utbyggere og berørte grunneiere om tilskudd til dekning av utgifter til infrastruktur både innenfor og utenfor reguleringsområdet. Dersom avtale om tilskudd ikke oppnås, forutsettes utgiftene dekket ved refusjon etter reglene i plan- og bygningsloven kap. IX. Kommunen og utbyggeren har selvstendig ansvar for å sørge for de nødvendige opplysninger og saksbehandlingsskritt for at refusjon kan pålegges dersom avtale ikke oppnås. I den utstrekning refusjon etter avtale eller vedtak blir innbetalt til en annen av avtalepartene enn den som har dekket utgiftene, forutsettes dette korrigert ved et etteroppgjør. 14. GARANTIFORPLIKTELSER For de anleggene som skal overtas til kommunalt vedlikehold har Utbyggeren ansvaret for at entreprenøren(e) garanterer anlegget i 3 år etter at Kommunen har overtatt anlegget. Som sikkerhet for dette stiller entreprenøren en garanti i henhold til NS 3431 på 3 % av kontraktssummen for forhold som påberopes det første året etter overdragelsen, 2 % det andre året og 1 % det tredje året. Garanti overdras til Klæbu Kommune ved overtakelsesforretning for den enkelte etappe av utbyggingen. Anleggene anses ikke overtatt av Kommunen før garantien foreligger. Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 6 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

130 OVERTAKELSE Utbyggerne kan med kommunens samtykke overdra sine rettigheter og plikter etter utbyggingsavtalen. Kommunen kan stille som vilkår for samtykke at overtakeren også trer inn i kompensasjonsavtale datert TVISTER Eventuelle tvister skal prøves løst gjennom forhandlinger mellom partene, eventuelt kan det også avtales utenrettslig mekling. Tvistespørsmål som ikke blir løst på denne måte, forutsettes avgjort av de alminnelige domstoler. 17. UNDERSKRIFT Avtalen utferdiges i 2 to likelydende eksemplarer, med ett til hver av partene. Klæbu, den.. Klæbu, den.. Kommunen Utbygger Utbyggingsavtale Gjellan/Trøåsen Side 7 av 7 U:\Mine dokumenter\diverse\avtaler\gt utbyggingsavtale doc

131 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L83 &52 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/23-3 LEIE AV TOMT - TANEM GRENDAHUS, "KABELBANEN" Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at tidligere avtale om leie av tomt til grendahuset videreføres/forlenges med 10 år. Rådmannen gis fullmakt til å inngå denne avtalen. 2. Formannskapet ser positivt på velforeningens initiativ til opparbeidelse og drift av kabelbanen m.m. 3. Velforeningen må i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag legge fram en omforent og konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. 4. Areal som opparbeides som grøntareal/friområde, kan disponeres vederlagsfritt. Arealet må være tilgjengelig for allmennheten. 5. Formannskapet kan ikke gå inn for at det foretas større investeringer før den reguleringsmessige situasjonen i området er avklart. 6. Kommunen må sikres muligheter for nødvendig vedlikehold og utbygging av vann- og avløpsanlegg i området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad fra Tanem Velforening, mottatt E-post fra Tanem Velforening, dat Ortofoto 4. Reguleringsstatus Saksopplysninger: Tanem Velforening har tatt opp to avtaleforhold: - Videreføring av avtale om leie av tomt for Tanem grendahus i ytterligere 10 år. - Ny avtale om leie av areal nord for grendahuset kabelbanen. Når det gjelder sistnevnte areal, ønsker velforeningen å anlegge kunstgressbane/skøyteis, skateboardrampe, volleyballbane m.m. I møte med velforeningens leder kom det bl.a. fram at kabel-tv-anlegget stort sett er flyttet ut. Videre at det også er ønske om leie av areal nord for kabelbanen, og utvikling av dette i samarbeid med Klæbu Idrettsråd og Klæbu Idrettslag. Store deler av aktuelt område er i dag regulert til landbruksformål. En del areal nord for kabelbanen er regulert til friområde. Deler av landbruksarealet, dvs. areal nordøst for banen, er pekt på som et tomtealternativ for barnehage. Av andre reguleringsmessige forhold skal nevnes at det er vedtatt bygge- og deleforbud langs Fv 704, av hensyn til planleggingen

132 av vegprosjektet. I regulert område strekker byggeforbudssonen seg 30 m ut fra senterlinjen for hovedvegen. Dette berører en mindre del av kabelbanen. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I denne forbindelse skal det bl.a. arbeides med spørsmål knyttet til behov for og lokalisering av offentlige bygg og anlegg, og områder for aktivitet. Den politisk oppnevnte arbeidsgruppen som har dette som tema, skal være ferdig i løpet av mai. Sluttbehandling av kommuneplanen forventes rundt kommende årsskifte. Vurdering: Rådmannen ser det som meget positivt at velforeningen og andre lokale organisasjoner tar ansvar for opparbeiding og drift av grøntareal og andre fellesanlegg. Videreføring av leieavtalen for grendahusets tomt ser rådmannen som uproblematisk. Søknaden om leie av andre areal er imidlertid noe upresis. Rådmannen ser derfor kun muligheter for en prinsippbehandling i denne omgang. Den reguleringsmessige situasjonen i området er uklar. Vegtraseen for hovedvegen er ikke fastlagt, og framtidige kryssløsninger kan komme til å kreve noe areal. Behov for areal til andre formål kan også bli aktuelt, jf. tidligere opplysning om barnehagetomt. Dette tilsier forsiktighet med investeringer på areal som kan bli berørt. Imidlertid representerer kabelbanen et etablert anlegg som det vil være riktig å ta best mulig vare på i framtidig regulering. Krav om festeavgift er i Brannåsen-området knyttet til utbyggingsareal, ikke til offentlige friområder og felles lekeareal. Avgiften er beregnet slik at den skal dekke kommunens totale utgifter som festekontrakten med grunneier medfører. Det vil ut fra dette være naturlig at velforeningen og eventuelt andre som opparbeider offentlige friområder, disponerer arealene vederlagsfritt. Det må da være en forutsetning at arealet er tilgjengelig for allmennheten. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at velforeningen, sammen med idrettens organer, må legge fram en omforent og konkret plan og søknad, før formannskapet tar standpunkt til en leieavtale. Vann- og avløpsanlegg krysser i dag kabelbanen. Tilgang til disse må sikres. Det kan også være aktuelt med omlegging og nyanlegg i forbindelse med senere utbygging i området. Et eventuelt behov for omlegging må kunne samordnes med planene for banen og andre aktuelle anlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er ikke mulig å ha god oversikt over konsekvensene i dag. At velforeningen tar ansvar, er økonomisk positivt. Vurderingene ovenfor antyder imidlertid at investeringer som gjøres i området nå, kan gi økte kostnader ved framtidig regulering og utbygging.

133

134

135

136

137

138 Side 1 av 1 Svein Rodø/Klabu Fra: Kirsti Tømmervold/Klabu Sendt: 11. februar :43 Til: Ole Folland/Klabu; Geir Magne Sund/Klabu; Svein Rodø/Klabu; kirsti.tommervold@hotmail.com Emne: Søknad om leie Hei. Har tidligere sendt en forespørsel om leie av tomt rundt Tanem Grendahus. Ønsker i den forbindelse at kommunen tar stilling til dette spørsmålet så snart som mulig. Årsaken "til slikt hastverk" er at Tanem Velforening skal ha årsmøte 2. mars, og bygging av et nærmiljøanlegg ved Grendahuset er en av sakene på årsmøte. Bygging av et slikt anlegg koster mange penger, og Klæbu-sparebank krever et enstemmig årsmøte for at velforeningen kan søke om lån i banken. For velforeningen vil det være viktig å få avklart mest mulig før dette årsmøte. Ber om at kommunen har forståelse for dette, og at de vil prioritere denne saken. Til orientering kan det nevnes at velforeningen har hatt møte med Thor Eivik ifht. søknadsprosessen rundt økonomisk støtte til nærmiljøanlegg (fylket). I uke 8 håper velforeningen å få gjennomført et møte mellom styret i velforeningen, idrettslaget og idrettsrådet. Håper på positiv tilbakemelding. Mvh Kirsti Tømmervold Leder i Tanem Velforening. KLÆB :OMMUNE ARKIVSAI Ro

139 ~.., 1~ /~ \ L 3700 st 3~1I125 ~0 / 0 r \ \ \~\ ~ i~k Lt - :~. 5 Ss \ s \ \ 5. \ \ \ \ \ \ \ q, ~, 5. 5 ~ - - ~ --~ ----.~ ~ /7/ /7 ~\ ~ \. Ss.\_S_s. 5 5 \ \ - 5 SS 5 Tanem velforening Målestokk 1:1000

140 1~ o-b bs II \ \ ~1 \ \~----,~I11162 \ \ ~ / 2 2 g..,~ es riomr 28\~ g 9 \ 6.0. ~ \ ~ - 0 \ \ \. / 1636 \ g /1117 \ 3911/1 \ / / \ 0 I., \\ 39/3111 \ \ ,0 163, \ ~.~_. L 3 o \-... Planstatus - Tanem Målestokk 1:1 000

141 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN - UTVIDELSESRETNING Rådmannens innstilling: Formannskapet ber om at forslag til reguleringsplan utarbeides ut fra følgende forutsetninger: - Kirkegården utvides sørover innenfor Klæbu prestegårds grunn, med at areal på 2,5-3 dekar, jf. kart datert Eksisterende kirkegård og tidligere regulert parkering og friområde tas med i planen. - Middelalderkirkegården markeres i planen. - Eventuell videre utvidelse, og spørsmål omkring parkering, veg og bebyggelse tas opp i arbeidet med kommuneplanen og ved senere regulering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Spørsmål om igangsetting av arbeid med reguleringsplan, formannskapets sak 73/09, møte Varsel om oppstart, dat Uttalelser 4. Kart med forslag til utvidelse, dat Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i møte spørsmål om igangsetting av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av kirkegården. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet ber om at det settes i gang arbeid med reguleringsplan, med sikte på en mindre utvidelse av Klæbu kirkegård. 2. Eventuelt behov for midler til planleggingsarbeidet tas opp i egen budsjettsak. Investeringsmidler til grunnerverv og opparbeidelse vurderes i handlingsprogram og økonomiplan for Langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. avklares gjennom revisjon av kommuneplanen. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut , og har resultert i totalt 10 uttalelser. Her er en kort oppsummering av viktige punkter i uttalelsene se ellers vedlegg 3: - Statskog Utvidelse bør fortrinnsvis skje sørover. - Norges vassdrags- og energidirektorat Området ligger nært kvikkleiresone med høy faregrad. Det må dokumenteres at området innehar nødvendig stabilitet. - Eier av Torven/Gro Merete T. og Kjetil Ulstad Utvidelsen må skje mot sør eller øst. - Sør-Trøndelag fylkeskommune Det er nødvendig med en arkeologisk påvisningsundersøkelse. Kostnadsoverslag for fylkeskommunens arbeid er på kr ,- (basert på at dekar må undersøkes).

142 - Eldrerådet Utvidelse bør skje mot sør og vest. Det er viktig å ta hensyn til nok parkeringsplasser og andre trosretninger. - Klæbu Historielag Foreslår utvidelse mot sør, nytt parkeringsareal ved vegen vest for kirka, og avgrensning av middelalderkirkegården. Sistnevnte er automatisk fredet. - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Er kritisk til å omdisponere verdifull dyrka mark, men mener at utvidelse av kirkegården er en så viktig samfunnsinteresse at jordvernet kan vike. Det er viktig at det legges opp til en arrondering som ikke fører til driftsmessige ulemper for tilgrensende landbruksvirksomhet. - Eier av Haugum gård/ole A. Haugum Det er utfordringer i forhold til veg og arrangementer i kirken. Han ønsker at det ses på et nytt alternativ på tilførselsveg til gården. - Klæbu menighetsråd Kun arealene mot sør og sørvest som ikke legger vesentlig binding på utviklingen av By som Klæbus kirkested for framtida. En mindre utvidelse bør derfor skje innenfor disse arealene. - Nidaros bispedømmeråd Støtter menighetsrådets vedtak. Kommunestyret kan ikke vedta reguleringsplanen før forholdet til kulturminner er avklart. For å undersøke massenes egnethet er det foretatt graveprøver i området. Grunnen synes godt egnet, men for å dokumentere dette er enkelte av prøvene sendt til analyse. Vurdering: Rådmannen ser behov for en prinsipiell avklaring av formannskapets holdning til utvidelsesretning og planinnhold før planforslaget utarbeides. Uttalelsene tyder på at det er mange gode argument og minst konflikter hvis kirkegården utvides sørover på prestegårdens grunn. For å få med middelalderkirkegården innenfor planen, bør den også omfatte hele eksisterende kirkegård, regulert parkering og friområde nord for kirka. Når det gjelder behov for areal til graver, bør en utvidelse som tilsvarer behovet i ca. 5 år være tilstrekkelig. Dette tilsvarer 2,5-3 dekar (brutto). Det kan bli vanlig med mer urner etter hvert. Dette vil dempe behovet, men har neppe særlig betydning på kort sikt. Rådmannen foreslår at parkering og bebyggelse ikke vurderes i denne omgang. Hovedhensikten med planen er å skaffe nødvendig areal til graver for en ganske kort periode. Slike vurderinger bør tas i kommuneplanen og senere regulering i området. Det samme gjelder eventuelle endringer av vegen mot Haugum. Økonomiske og administrative konsekvenser: I handlingsprogram/økonomiplan for perioden er det i investeringsbudsjettet avsatt i alt kr til prosjektet, derav kr i 2010 og kr i Utgiftene til arkeologiske undersøkelser må dekkes av de nevnte midlene. Det arealet som nå foreslås lagt til grunn for utvidelsen, vil medføre en vesentlig reduksjon av kostnadsoverslaget. Det vil imidlertid bli utgifter til leie av gravemaskin, og det må også antas et mindre beløp til analyse av graveprøver. Om det vil bli utgifter til geoteknisk bistand er i øyeblikket ikke avklart. At utvidelsen foreslås på motsatt side i forhold til kvikkleiresonen reduserer behovet for dette.

143 Det er lagt opp til at utarbeidelse av planen skal skje i egen regi. Kapasiteten er anstrengt, men det vil antagelig være lite å hente med å engasjere konsulent til arbeidet med planen. Grunnlag og innhold må uansett avklares av kommunen. I neste omgang vil grunnerverv, utarbeidelse av detaljplaner og opparbeiding medføre utgifter. Foreløpig har administrasjonen ikke hatt muligheter til å legge fram mer konkrete tall for dette.

144 Sak 73/09 SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR KLÆBU KIRKEGÅRD - NY BEHANDLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 73/09 Formannskapet /09 Formannskapet Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet ber om at det settes i gang arbeid med reguleringsplan, med sikte på en mindre utvidelse av Klæbu kirkegård. 2. Eventuelt behov for midler til planleggingsarbeidet tas opp i egen budsjettsak. Investeringsmidler til grunnerverv og opparbeidelse vurderes i handlingsprogram og økonomiplan for Langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. avklares gjennom revisjon av kommuneplanen. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet ber om at det settes i gang arbeid med reguleringsplan, med sikte på en mindre utvidelse av Klæbu kirkegård. 2. Eventuelt behov for midler til planleggingsarbeidet tas opp i egen budsjettsak. Investeringsmidler til grunnerverv og opparbeidelse vurderes i handlingsprogram og økonomiplan for Langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. avklares gjennom revisjon av kommuneplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Saksframlegg formannskapets sak 51/09 2. Saksprotokoll formannskapets sak 51/09 3. Arealplanlegging kirkegård brev av fra Klæbu menighetsråd menighetsrådets sak 011/09 Side 1 av 2

145 Sak 73/09 Saksopplysninger: Spørsmål om igangsetting av reguleringsplanarbeid for Klæbu kirkegård ble tatt opp i formannskapets møte se vedlegg 1 og 2. Formannskapet fattet følgende vedtak: Før reguleringsarbeid igangsettes forutsettes det fortetting av dagens kirkegård og sanering av gamle graver. Behovet for nye gravplasser vurderes når resultatet av dette arbeidet foreligger. Formannskapet ber rådmannen utrede forslag til annet egnet område for gravlund og eventuelt urnelund. Som det går fram av vedlegg 3 har menighetsrådet foretatt en gjennomgang av utnyttingsmulighetene på dagens kirkegård. Følgende skal trekkes ut: - Den eldste og største delen, nærmest kirka, er definert som middelalderkirkegård. Ny gravlegging er ikke aktuelt. - På felt med gravlagte i perioden er enkeltgraver ledige, men antallet er uten betydning for vurdering av framtidige behov. - På kirkegårdens sørøstre del er det 112 ledige graver, som vil dekke behovet til ultimo Gjenbruksfrekvens er innregnet i behovsberegningen fra november Vurdering: Rådmannen oppfatter formannskapets forrige vedtak bl.a. som et signal om at areal i og ved sentrum må utnyttes godt. Kommunen har som planmyndighet ansvar for dette. Ut fra menighetsrådets gjennomgang er det imidlertid ikke tvil om at det haster med å regulere nytt areal for gravlegging. Utredning av andre egnede områder er ennå ikke igangsatt. Et slikt arbeid reiser mange spørsmål som det vil ta noe tid å finne svar på. En gravlund stiller krav til bl.a. terreng- og grunnforhold, og må vurderes i forhold til eksisterende og framtidig bebyggelse. Lokalisering berører dessuten kultur og tradisjoner. Man må derfor anta at mange ønsker å si sin mening om dette. Kommuneplanen er det verktøyet som er mest naturlig å bruke i en slik sammenheng. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at det snarest settes i gang arbeid med regulering av en mindre utvidelse av dagens kirkegård, slik at man dekker behovet for noen få år utover de reserver man har i dag. Behovet i f.eks. en 5-årsperiode kan dreie seg om 2-3 dekar. Reserven vil da fortsatt være liten, sett i forhold til gravferdslovens krav om at man til enhver tid skal ha ledige graver for 3 % av kommunens befolkning. Det vil likevel gi nødvendig pusterom til å avklare en langsiktig løsning gjennom kommuneplanen. Side 2 av 2

146 Klæbu kommune Adresseliste Vår ref 08/380-1l-L12 &86 Saksbehandler/enhet GSU/RÅD Deres ref Dato VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KLÆBU KIRKEGÅRD Vi varsler med dette oppstart av arbeid med forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård, i henhold til plan- og bygningsloven Klæbu kirkegård har kun kapasitet for gravlegging på ubenyttede felt til ca Formålet med planarbeidet er å vurdere en mindre utvidelse av kirkegården. En langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. fomtsettes avklart gjennom revisjon av kommuneplanen. Behovet for areal antas i denne omgang å være minst 2-3 dekar. På vedlagte kart er vist gjeldende regulering og en ytre avgrensning av arealet som vil bli vurdert. Areal mot sør og vest, eller en kombinasjon av dette, og areal mot nord, er aktuelle alternativer. Spørsmål og andre henvendelser bes rettet til: Klæbu kommune v/geir Magne Sund, Postboks 200, 7541 Klæbu. Tif , e-post postrnottak@klabu.komniune.no Eventuelle skriftlige innspffl eller merknader bes sendt til kommunen innen Reguleringsforslaget vil bli utarbeidet av kommunen. Etter behandling i formannskapet vil forslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring, med en uttalefrist på 6 uker. Forslaget blir deretter lagt fram til ny behandling i formannskapet. Hvis det ikke blir behov for større endringer og ny høringsnmde, blir saken så tatt opp i kommunestyret til endelig avgjørelse. Sund Vedlegg: Kart med aktuell planavgrensning og alternative utvidelsesretninger, dat Postadresse: Postboks Klæbu Besøksadresse: Vikingveien 8 Telefon: Telefax: E-niail: postrnottak@klabu.kornnrnne.no

147 ADRESSELISTE: Fyllcesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 TRONDHEIM Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Region Midt-Norge, Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling, Postuttak, 7004 TRONDHEIM Nidaros bispedømmekontor, Erkebispegården, 7013 TRONDHEIM Eldrerådet i Klæbu Kommunalt råd for funksjonshemmede Klæbu Menighetsråd Telenor, S ervicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 BERGEN Trondheim Energi, Sluppenv. 6, 7005 TRONDHEIM Opplysningsvesenets fond, Postboks 535 Sentrum, 0105 OSLO Statskog SF, Serviceboks 1016, 7809 NAMSOS Forpakter Jarle Martin Gundersen, Klæbu prestegård, 7540 KLÆBU Gro M. Tjeldflåt Ulstad og Kjetil Ulstad, Vinterlebakken 2 C, 7540 KLÆBU Eva Støwer Roan og Lars Ro an, Hesttrøv. 15, 7540 KLÆBU Ole Arild Haugum, Forseth, 7540 KLÆBU Klæbu Bondelag, v/jan Egil Tillereggen, 7540 KLÆBU Klæbu Gninneierlag, v/peder Tulluan, Tulluan, 7540 KLÆBU Klæbu Historielag, v/kåre Haugen, Storugla, 7540 KLÆBU

148 / I T i. LY~ li 1 % Aktuell plangrense A BRUK ~ I a I I I~ v~ I ci I i! IF!iSi 1 4,~ f.~. Klæbu kirkegård Reguleringsstatus, plangrense for utvidelse Målestokk 1:2000

149 Statsk~g ~ ISAKSEEH ~~KOD_L~ Klæbu kommune ~ ~ ~ Postboks Klæbu LLL_.J Trondheim, 27. oktober 2009 Vàr saksbehandler: Vår ref.: Deres ref: Knut Røst, tif /1//-08/ / KLÆBU PRESTEGARD - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KLÆBU KIRKEGÅRD Viser til kommunens brev av og til referat fra vårt møte Statskog ivaretar Opplysningsvesenets fonds interesser i plansaker som berører Klæbu prestegård. En utvidelse av kirkegården nordover vil være svært uheldig for gårdsdriften og vi kan ikke akseptere at dette arealet reguleres til kirkegård. Vi ber om at dette arealet tas ut av reguleringspianen. Som vi gav uttrykk for i vårt møte bør en utvidelse av kirkegården fortrinnsvis skje sørover. Det kan da være naturlig å se på hele sørdelen av eiendommen. Vi er opptatt av å bevare Klæbu prestegårds produksjonsgrunnlag. Vi vil ved eventuell avståelse av grunn til kirkegård søke å få makeskiftet dyrkaj ord fra annen eiendom. Her kan Klæbu kommune bidra til at vi får opprettholdt I styrket produksjonsgrunnlaget på gården. Med vennlig hilsen Knut Røst Eiendomskonsulent Kopi til: Opplysningsvesenets fond, Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo knutrost@statskog.no Statskog SF Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Bankkonto: NO Postboks Elverum Prinsens gt. 1, Trondheim

150 Norges vas~drags. og energidirektorat Klæbu kommune Postboks KLÆBU 26 O~(T, 2OO~ Vår dato: Vår ref.: NVE rm/fhe Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje Region Midt-Norge Trekanten Vestre Rosten TILLER Telefon: Telefaks: E-post: lnterrsett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: 7694 OS Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård. NVWs uttalelse Vi viser til ovennevnte melding om planoppstart av 19. 1O.d.å. Bakgrunn: Klæbu kirkegård er i ferd med å slippe opp for areal og det er derfor ønskelig ~ utvide arealet med anslagsvis 2-3 dekar. Vår uttalelse: Området ligger ikke innenfor kjente kvikideiresoner men ikke langt unna en sone med høy faregrad. Disse sonene er, som kommunen er vel kjent med, ikke eksakte. Det er derfor avgjørende at en i forbindelse med utarbeidelsen av selve reguleringsplanen dokumenterer at området innehar den nødvendige stabilitet som skal til for å kunne benytte arealet til tiltenkt formål. Eventuelt må det avklares og beskrives hvilke avbøtende tiltak som må iverksettes for å oppå den nødvendig stabilitet og sikkerhet. Med hilsen Kan vrelid Regionsjef m Hef Senioringeniør Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, statens hus, 7468 Trondehim

151 j Klæbu kommune ~ Rådmannen Møtereferat Tidspunkt: 5. november 2009, kl Sted: Kiæbu rådhus Til stede: Kopi til: Referent: Kjell Ulstad Geir Magne Sund Møtedeltakerne Geir Magne Sund Saks- og dol<.nr. Arkivkode Dato 08/ L12& REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN REFERAT FRA MØTE Bakgrunnen for møtet var brev av fra kommunen med varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan. Kjell Ulstad representerte eierne av eiendommen Torven, gnr. 20 bnr. 1, Gro M. Tjeldflåt Ulstad og Kjetil Ulstad. Ulstad ga uttrykk for fi3rst og fremst følgende holdninger til saken: - Ved siste utvidelse av kirkegården var han opptatt av at senere utvidelse skulle skje sørover, på prestegårdsgrunn. Gjeldende reguleringsplan med et knekk i grenseforløpet mot sørvest ble tilpasset dette. Dette var også et moment i forhandlingene om erverv av grunn til siste utvidelse. - Grunneier mener man er ferdig med utvidelser inn på Torven, og at kirkegården må utvides mot sør eller øst. Utvidelse østover og flytting av gårdsvegen til Haugum, gnr. 23 bnr. 1, er enkelt å gjennomføre. - Det er et meget godt jordsmonn på Torven. - Kommunen må se den utvidelsen som er aktuell nå, som ledd i et eventuelt neste skritt. Geir Magne Sund plansjef

152 Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www. stfk.no saksbehandler: Rut H Langebrek ke Nilsen Klæbu kommune TIf E-post: rut.nilsen@stfk.no Postboks 200 Postmottak: postmottak@stfk.no ~7~A i UT )UDU Deres ref.:08/ l12&86 - ~ -~-~ ~-~ J Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vårdato: Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård - varsel om arkeologisk registrering ved hjelp av maskinell sokesjakting Sør-Trøndelag fyllceskommune har fått ovennevnte forhåndsvarsel om reguleringsplan til uttalelse. Før vi kan gi slik uttalelse anser vi det nødvendig med en arkeologisk påvisningsundersøkelse ved hjelp av maskinell flateavdekkingsmetode med henblikk på automatisk fredete kulturminner (fornminner) innen planarealet. Faglig vurdering Sør-Trøndelag fylkeskommune deltok med arkeologisk overvåkning i forbindelse med testgraving innenfor 4 punkter for ny kirkegård. Overvåkingen av sjaktene ga et godt inntrykk av hva som kan forventes av eventuelle forhistoriske funn innenfor det areal som nå utredes for ny kirkegård og gir oss et godt anslag av den tidsbruk vi må beregne til arbeidet. I det søndre og vestre testhullet ble det observert indikasjoner på forhistorisk aktivitet, i form av skjørbrente steiner, trekull og mulige ardspor i undergrunnen. Vi deltok ikke på gravingen av det nordre testhullet. Det er altså etter vår vurdering svært sannsynlig at store deler av det planlagte reguleringsområdet inneholder funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner under overflaten, siden man befinner seg i et miljø hvor en skulle forvente å finne tidlige bosetningsspor. Dette skyldes først og fremst topografiske og grunnforhold på stedet. Av dette følger at store deler av planområdet må bli gjenstand for en arkeologisk registrering ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinellfiateavdekkingsmetode De synlige sporene etter bosetningsspor og annet i omsøkte område er forsvunnet gjennom årelang pløying, markbearbeiding og andre tiltak. Sporene kan likevel flere steder ligge skjult under markoverfiaten. Maskinell flateavdekkingsmetode går ut på at overfiatelaget blir 1~ ernet i striper (søkesjakter) over bestemte areal ved hjelp av gravemaskin. Søkesjaktene legges normalt parallelt med meters mellomrom, og er gjerne 4 meter brede, dybden kan variere Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: Erling Skakkes gate 14 Postuttak Telefaks: Org.nr: Trondheim KPEVTIVE TRØN~3ELAG

153 Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling fra 0,20 - ca. 2,5 meter avhengig av grunnforhold og matjordiagets tykkelse. Til opplysning var matjordiaget 2 m tykt i det søndre testhullet, og tykkelsen øker trolig videre mot vest. I visse tilfeller vil det være nødvendig å grave testsjakter med en dybde på opp til 2-3 meter. På grunn av sikkerhetshensyn og arbeidets karakter må det alltid være to personer som følger gravemaskinen. Etter avdekking vil eventuelle automatisk fredete kulturminner bli dokumentert og sjaktene vil bli lagt igjen. Maskinell flateavdekking er en effektiv metode til belysning av arkeologiske kilder som lenge har vært betraktet som tapt på grunn av markbearbeiding. Metoden er relativt nylig tatt i bruk som arkeologisk undersøkelsesmetode i Trøndelag, men har allerede rukket å gi oppsiktsvekkende positive resultater. Eventuelle spor etter sletta og overpløyde skjulte kulturminner vil kunne avdekkes i undergrunnen under pløyelaget. Dette kan være stolpehull, ildsteder, kokegroper, nedgravninger etter gravhauger og rester etter veggvoller. Stolpehull er de synlige spor etter nedgravde stolper i forhistoriske huskonstruksjoner. Kokegroper er forhistoriske stekovner og fremstår som sirkulære fordypninger f~ilt med en blanding av skjørbrent (istykkerbrente) stein, trekull, kuliblandet og brent sand. Dybde og størrelse på gropene varierer. Det som påvises ved hjelp av denne metoden er spor etter nedgravde strukturer i undergrunnen. Landskapets topografi samt nærheten til kjente kulturminner spiller stor rolle ved bruk av maskinell flateavdekkingsmetode. For øvrig viser vi til fylkeskommunens internettsider på adresse http//: hvor metoden, resultatene og tiltakhavers ansvar er beskrevet ytterligere under Kulturminnevern, Arkeologi og planarbeid og Hvor finnes kulturminnene? Planprosess og konsekvenser for planen ved funn av automatisk fredete kulturminner Kulturrninnelovens 8 fjerde ledd forutsetter at forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares i forbindelse med en regulerings- eller bebyggelsesplan. Der det utarbeides slik plan skal forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares på dette nivå og kan ikke utsettes til senere. Fylkeskommunen har plikt til å få undersøkt om planens arealbruk vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jfr kulturminnelovens 8. For planleggingen av tiltaket er det viktig at de arkeologiske forholdene på stedet er avklart så tidlig som mulig i reguleringsplanprosessen. Fylkeskommunen kan ikke avgi uttalelse til en plan før de arkeologiske forholdene er kartlagt. Den arkeologiske undersøkelsen i regi av fylkeskommunen er en påvisning av eventuelle automatisk fredete kulturminner. Skulle det forekomme slike innenfor aktuelle planområde vil en i første on-igang vurdere endring av planene slik at kulturminnene kan bevares. Det foreligger mulighet for å søke om dispensasjon fra Kulturminneloven for å frigi slike kulturminner. Det skal imidlertid foreligge vektige grunner for å gi dispensasjon. Hvis planen berører automatisk fredete kulturminner som fylkeskommunen anbefaler at det bør gis dispensasjon for, oversendes saken Riksantikvaren som dispensasjonsmyndighet og Vitenskapsmuseet som forvaltningsmuseum før fylkeskommunen kan avgi endelig uttalelse til planen. Dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser skjer formelt sett først gjennom kommunens planvedtak og skal nedfelles i reguleringsplanens arealdel og reguleringsbestemmelser. Dato: Side 2av5

154 sør-i røncieiag tylkeskommune Enhet for regional utvikling Hvis det tilstås dispensasjon skjer dette som regel under forutsetning av at området blir gjenstand for en arkeologisk utgravning. Det vil si at området må graves ut arkeologisk før området blir frigitt og kan nyttes til tiltenkte formål. En slik utgravning skjer for tiltakhavers regning, med hjemmel i kulturminnelovens 10. I vår del av landet er det Vitenskapsmuseet i Trondheim som foretar en slik undersøkelse. Kostnadsoverslag Det er stort potensiale for at det skal være automatisk fredete kulturminner innenfor planarealet og det er til dels svært tykke matjordlag. Dette bidrar til at vi er nødt til å budsjettere med en relativt omfattende undersøkelse. Vi er noe usikre på hvor lang tid påvisningsundersøkelsen vil ta, men regner med at to personer kan utføre arbeidet innenfor 16 dagsverk. Vi setter da opp følgende kostnadsoverslag: 120 timer i felt å kr. 650,- kr ,-. 10 timer for-/etterarbeid å kr. 450,- kr ,- Kostnadsoverslaget blir da på Kr ,- Dette inkluderer forarbeid og tilrettelegging, lønns- og reiseutgifter, administrasjonsutgifter, feltarbeid og etterarbeid, samt innlasting av eventuelle kulturminnedata i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Utgifter i forbindelse med innleie av gravemaskin inngår ikke i kostnadsoverslaget. Vi gjør oppmerksom på at kostnadsoverslaget er et maksimumsbelop og at midler innenfor denne ramme som ikke blir brukt skal tilfalle tiltakshaver. Skulle Klæbu kommune i løpet av planprosessen velge å redusere arealet vil vi måtte komme tilbake med et redusert kostnadsoverslag. Den arkeologiske påvisningsundersøkelsen og det etterfølgende rapportarbeidet bekostes av tiltakshaver, med hjemmel i Kulturminnelovens 10. Fylkeskommunen er innstilt på å utføre arbeidet så snart tiltakshaver ønsker dette. Vi ber imidlertid om at det tas kontakt med oss i rimelig tid slik at vi kan skaffe til veie nødvendig og kvalifisert mannskap. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet kun kan utføres på barmark, uten tele i grunnen og med tilfredsstillende lysforhold, i praksis vil dette si at arbeidet først kan gjøres våren Tiltakshavers forpliktelser Før vi kan utføre arbeidet må vi ha en skriftlig godkjennelse på kostnadsoverslaget, se vedlegg. Tiltakshaver må varsle grunneiere og eventuelle brukere om det forestående feltarbeidet. Dette skal skje minimum 3 uker før undersøkelsen tenkes startet opp. Forslag til varslingsbrev ligger på våre hjemmesider under ~>Kulturmmnnevern => Arkeologi og planarbeid. Vi ber også tiltakshaver om å inngå avtale med grunneier om å erstatte eventuell avlingsskade. Dato: Side 3 av 5

155 Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling I tillegg ber vi tiltakshaver om å stille med gravemaskin og maskinfører. Skuffen må være uten tenner, og ha en bredde på minst 120 cm. Tiltakshaver har også ansvar for at det bestilles og utføres kabelpåvisning. Er det uklarheter angående fremgangsmåte eller noe annet ber vi om å bli kontaktet så snart som mulig. Vi ber om at vedlagte avkryssingsskjema returneres i avkrysset og underskrevet tilstand. Vi understreker at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke kan avgi endelig uttalelse før de arkeologiske forhold er avklart. Av dette følger at kommunen ikke kan egengodkjenne reguleringspianen før vårt arbeid er gjennomført. Med hilsen Rut Helene Langebrekke Nilsen arkeolog Vedlegg: Avkryssingsskjema Dato: Side 4 av 5

156 sør- i røncieiag tyi~es~ommune Enhet for regiona utvikling AVKRYSSINGS SKJEMA. Returneres i underskrevet stand til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling v!rut Helene Langebrekke Nilsen rut.nilsen@stfk.no postmottak@stflc.no Postuttak, 7004 Trondheim Vår referanse: Før Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) kan gå inn og gjøre de nødvendige og varslede påvisningsundersøkelser må nedenstående momenter være avklart. Vi ber at tiltakshaver bekrefter følgende ved avkryssing. Tiltakshavers tar ansvar for følgende: Kostnadsoverslag og prosj ektbeskrivelse aksepteres: Grunneier og bruker er varslet og har gitt samtykke til undersøkelsen: Eventuell avlin~sskade erstattes: Kabelpåvisning bestilles og utføres. Kabler merkes på bakken med merkespray eljign: (Telekabler, strømkabler, TV-kabler, sommervannrør i grunt leie, vannledninger, militære kabler og installasjoner). Tiltakshaver skaffer gravemaskin, minimum 15 tonn, med pusseskuff: STFK ønsker utført/bekreftet: x X X x x X Bekreftes herved: Ønsket oppstart for undersøkelsen: Sted og dato: Tiltakshavers underskrift og telefonnummer: Regningsadresse: Dato: Side 5 av 5

157 Saksprotokoll 6 ~r ~ Utvalg: Eldreradet MØtedato: Sak: 14/09 Arkivsak: 08/3 80 Tittel: SAKSPROTOKOLL: INNSPILL!MERKNADER REGULERINGSPLAN... AV KIRKEGÅRDEN Behandling: Uheldig med veg gjennom omradet, og at gravplass gar helt inn til grense til prestegarden. Eldreradet frarar bruk av arealet pa nordsiden, heller løsning mot syd og vest. Viktig a ta hensyn til nok parkeringsplasser. Det ma settes av plass til urnelund. Det ma ogsa tas hensyn til andre trosretninger i planarbeidet. Eldreradet anser at det haster med a komme i gang med arbeidet. Eldrerådets uttalelse: Uheldig med veg gjennom omradet, og at gravplass gar helt inn til grense til prestegarden. Eldreradet frarar bruk av arealet pa nordsiden, heller løsning mot syd og vest. Viktig a ta hensyn til nok parkeringsplasser. Det ma settes av plass til urnelund. Det ma ogsa tas hensyn til andre trosretninger i planarbeidet. Eldreradet anser at det haster med a komme i gang med arbeidet. Postadresse: BesØksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

158 l~&e&c Li~to de1.açi. Klæbu, den Klæbu kommune vi plansjef Geir Magne Sund Rådhuset Utvidelse av Klæbu kirkegård. Kiæbu Historielag har for tiden en komité for bevaring av gravminner på Klæbu kirkegård. Styret i Historielaget vurderte denne saken slik at det var naturlig for oss å engasjere denne komitéen for at de kunne komme med sitt syn og uttalelse til saken. De har det siste året jobbet mye med forholdene på kirkegården, og er de personene i vårt lag som har størst innsikt i de lokale forholdene rundt kirka i dag. Komitèen for bevaring av gravminner på Klæbu kirkegård har gitt oss sitt svar i vedlagte brev av Styret for Historielaget har enstemmig gått inn for å støtte de uttalelser som komitèen har kommet med, og derfor blir dette vårt innspill til planen om ny reguleringsplan for utvidelsen av Klæbu kirkegård. Med vennlig hilsen. Lars Braa leder J / ) I I ( ~ ~; ~,, ~ Per-Jnge Løvold sekretær

159 Klæbu Historielag Komitéen for bevaring av gravminner på Klæbu kirkegård Klæbu, Klæbu Historielag Hovedstyret Klæbu kirkegård. plangrense for utvidelse Det vises til brev med vedlegg fra Klæbu kommune datert , ref l-L12 &86, saksbehandler/enhet GSU/RÅD, angående varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård. Det vises også til møte mellom Hovedstyret og Komitéen den hvor Komitéen ble bedt om å gi en uttalelse om saken til Hovedstyret. Komitéen har drøftet kommunens skisserte plangrense, og har følgende kommentarer: 1. Utvidelse mot nord og øst som grenser mot presteboligen i vest og kommer relativt nært boligområde i øst, medfører at gravfølger må krysse gårdsvegen til Haugum gård, og graver blir liggende nært til presteboligens hage. Dette synes å være både upraktisk og uheldig så vel for gjennomføring av begravelsesseremonier som for trafikken til gården og utsikten fra presteboligen. Det kan vel også stilles spørsmål i forhold til boligområdet i øst angående sigevann fra gravfeltet. Komitéen har derfor på vedlagte kart foreslått å foreta utvidelse mot sør for å kompensere for tapt areal mot nord. Arealet mot sør tilhører også prestegården. Forslag til ny plangrense er vist med blå strek på kartet. 2. Da det er mangel på parkeringsplasser ved kirka ved forskjellige arrangementer, har Komitéen foreslått en mindre utvidelse mot vest, mot det gamle kommunehuset, hvor ei stripe på 16 meters bredde på sørsida av vegen kan gi plass for ca. 55 personbiler dersom hele arealet mellom nåværende kirkegårdsstakitt og p-plass ved det gamle kommunehuset utnyttes til biloppstilling, kfr. vedlagte kart. 3. Riksantikvaren har fastslått at Klæbu kirkegård er en middelalderkirkegård, dvs, fra før 1537, og kirkegården er dermed automatisk fredet. Men utstrekningen på middelalderdelen er usikker. Derfor ble det den 16, gjennomført en befaring og møte med representanter fra Riksantikvaren Distriktskontor Nord og Fylkeskonservatoren for å avklare grense for middelalderkirkegården. Konklusjonen ble at hele haugen rundt kirka inklusive den delen av haugen som ligger mellom kirkegårdsstakittet mot nord og den gamle vegen gjennom prestegården bør tas med i i

160 middelalderde~, kfr. vedlagte kart hvor ca. grense for ~ er vist med rødt. Både p~p1asser og parkområde~ xnørke~rø~~t felt på kartet, berøres av fredningen og kan ikke benyttes til gravplasser. Komit~efl som skal legge fram forslag til ~evaringsplah1 for ~jrkegårde11 overfor FelleSrådet, vil foreslå en avgreflsing for iddelalderdel~ slik som vist på vedlagte kart. Da Kla,bU prestegård ble vedtaksfredet i 1991, ser både RiksantikVa~h s representant og komitéens medlemmer det som naturlig at f~edniflgen av Prestegården og ~~variflgspla~~ for kirkegården blir sett i 5~~menheng med kommunens øvrige kulturmiflne~te~~ og tatt inn i oversikt over registrerte ku1turmi ~fl~ i kommu~~~l Hvorvidt middelalderd~n av ~irkegårdefl skal reguleres til spesialoniråde må avgjøres av kommunens ~~guierngsmy~~digh1et. Komitéen håper kommune~~ slutter seg til vårt forslag til ny plangrense for utvidelsen av kirkegårdehl. Med hilsen for Komitée3~f9 bevaring av gravnhiflflet på Klæbu kirkegård A~ir GunneS VEDLEGG

161 flhj1l(~.l )P~ 4~I~1f~ i 6OO~O1.LO es~ep~n joj sua~6u~d ~sr~ss6upejn8e~j ~~ ~ ~ i~ I ~. il Iwt I

162 . 23I~2~39 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besoksadresse: E. C. Dahis g. 10 Saksbehandler Hanne Nordgård Kommunal- og beredskapsavdeling Klæbu kommune Postboks KLÆBU Innvalgstelefon Vår dato Deres dato ~LI1bU ~\UPJHVIU1\iL SAL~7~ ~ ~ ~- ~J- hhp~ psopp~ve~ 2009/ Deres ref. 08/380-1l-L12&86 Forhåndsuttalelse - Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård Fylkesmannen har mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Forholdet til overordnet plan Området er i kommuneplanen hovedsakelig vist som offentlig bebyggelse. Utvidelsen vil berøre areal vist som LNF-område. Landbruk og bygdeutvikling I utgangspunktet er Fylkesmannen kritisk til å omdisponere verdifull dyrka mark til andre formål. Utvidelse av Klæbu kirkegård er imidlertid en så viktig samfunnsinteresse at Fylkesmannen mener jordvemet kan vike. Det er i denne sammenheng viktig at det legges opp til en arrondering som ikke fører til drifismessige ulemper for tilgrensende landbruksvirksomhet. I arbeidet med kommuneplanens arealdel bør kommunen vurdere det langsiktige behovet for gravplasser og hvordan det skal løses. Herunder bør det også vurderes om det er aktuelt å legge til rette for grav- og umelund. Det er viktig atjordvernhensyn er med i disse vurderingene. Miljøvern Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Vi tar forebehold om at det da kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Med hilsen ~7~C ~ Brit Skjelbred(~.f.) direktør ( / iæ~~ / ~ Ffrnne Nordgård ~ p1anlcoordinator Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 TRONDHEIM Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvern adrninistrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-oost: oostinottak5j~finst.no Internett: lkeeinannen.no/st

163 Til Klæbu Kommune v. Geir Magne Sund 7540 Klæbu Klæbu 18. Merknader ang.utvidelse av Klæbu kirkegård Ang. reguleringsplan på utvidelse av Klæbu kirkegård og den aktuelle plangrense. Dette vil berøre vår eiendom 23/1, Haugum gard. Vi har en del utfordringer ifht. vei og arrangementer i kirken. Dette fordi folk parkerer langs veien til gården, og gjør det vanskelig med forbikjøring. På den nye planen ser det ut som om deler av veien blir berørt. Vi ønsker at det sees på et nytt alternativ på tilførseisvei til 23/1. Ole A.Haugum

164 1[[IF DEN NORSKE KIRKE Klæbu menighetsréd Org.nr Klæbu kommune Postboks Klæbu Vår ref.: 06/ Ole Bromseth Arkiv: Deres ref. Geir Magne Sund Klæbu VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KLÆBU KIRKEGÅRD - HØRING Klæbu menighetsråd behandlet i KF-sak 024/09 sak i h.t. overstående. Utskrift av saken følger i sin helhet: Sak 024/09 Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård Det vises til brev fra Klæbu kommune datert med kart som viser gjeldende regulering og ytre avgrensing av areal som vil bli vurdert for utvidelse i denne omgang. Forslag til vedtak: Klæbu menighetsråd vil bemerke følgende: Innenfor den ytre ramme som vil bli vurdert for utvidelse er det kun arealene mot sør og sørvest som ikke legger vesentlig binding på utviklingen av By som Klæbus kirkested for framtida. En mindre utvidelse i påvente av helhetlig vurdering av området som fremtidig kirkested og gravplass bør derfor skje innenfor disse arealene. Det vises til kartskisse. Telefon Klæbu kirkekontor, Rådhuset Telefaks Postboks 200 E-post: post.kirken@klabu.kommune.no 7541 Klæbu Besøksadr: Klæbu rådhus Vikingv Klæbu

165 «NavnDolcumenp.> - «DokumeniNummer» Side 2 Vedtak: Som forslag til vedtak Dette til orientering/etterretning. Vennlig hilsen Klæbu menighetsråd Ole Bromseth Kirkeverge Telefon Klæbu kirkekontor, Rådhuset Telefaks Postboks 200 E-post: post.kirken@klabu.kommune.no 7541 Klæbu Besøksadr: Klæbu rådhus Vikingv Klæbu

166 DEN NORSKE KIRKE Nidaros bispedømmeråd Klæbu kommune Postboks KLÆBU Dato: Vår ref: 09/301-3 BG Deres ref: Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård Det vises til brev av Det vises også til avtale om utsatt høringsfrist avklart gjennom kirkevergen i Klæbu. Kommunen understreker at det i denne omgang dreier seg om en mindre utvidelse av kirkegården. En langsiktig løsning for gravlund, flerbruksbygg/arbeidskirke m.m. forutsettes avklart gjennom revisjon av kommuneplanen. Det vises til at areal mot sør og vest eller en kombinasjon av dette og areal mot nord, er aktuelle alternativer for kirkegårdsutvidelse. Arealene er inntegnet på medfølgende kart datert Klæbu menighetsråd har behandlet saken som sak 024/09. Menighetsrådet har fattet følgende vedtak: Klæbu menighetsråd vil bemerke følgende: Innenfor den ytre ramme som vil bli vurdert for utvidelse er det kun arealene mot sør og sørvest som ikke legger vesentlig binding på utviklingen av By som Klæbus kirkested for framtida. En mindre utvidelse i påvente av helhetlig vurdering av området som framtidig kirkested og gravplass bør derfor skje innenfor disse arealene. Det vises til kartskisse. Nidaros bispedømmeråd støtter Klæbu menighetsråd sitt vedtak i sak 024/09 og har ingen ytterligere merknader til saken på det nåværende tidspunkt.. ç ~ 1~4 d vennlig hilsen 1~ristian Stendahl e.f. ~tiflsdirektør radgiver Direkte innvalg: Kopi: Klæbu menighetsråd Erkebispegården 7013 TRONDHEIM 13-post: nidaros.bdr@kirken.no Web: Org. nr.: I 585 Telefon: Telefaks: Bankkontonr:

167 - b,/.1 :~-~-~ v ~ ~ /,~%~\ I -~ :1 \\. i; / /, ~ ~~.--~ i,~ I, f. CD ~.Iwc o ~ = ~ Co ~- o G fl 0 I, 0~ CD fl CD ~.~ ~~ 1 -_ c ~- 4 -.

168 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ NYTT FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om reguleringsendring dat Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser, vedtatt Tidligere forslag til reguleringsendring, dat Kommunestyrets sak 52/09, møte Saksopplysninger: Eier av Tanemsmov. 2 o, malermester Frode Røstum, søkte i 2009 om endring av reguleringsplanen for sin eiendom, fra næring til bolig. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret vedtar ikke forslag til reguleringsendring. Området er regulert til næring og kommunestyret vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelig på Tanem. Saken kan vurderes på nytt når evt. nytt næringsareal på Tanem er regulert. Eier har nå tatt opp saken på nytt, men ønsker nå å dele fra areal til 2 leiligheter, og beholde et næringsareal på netto 90 m 2. Vurdering: Rådmannen har tidligere gått inn for at hele arealet på eiendommen kan omreguleres til boligformål, og har for sin del heller ikke innvendinger til en løsning som innebærer delvis omdisponering. P.g.a. kommunestyrets klare forbehold om at nytt næringsareal må være regulert før saken kan vurderes på nytt, er det kun kommunestyret som kan vedta en slik mellomløsning. En eventuell endring i samsvar med søkers ønske kan vedtas som mindre endring med hjemmel i plan- og bygningsloven Det vil kun være nødvendig å endre reguleringsbestemmelsene, ikke reguleringskartet. I bestemmelsenes pkt. 1.2 må det da innarbeides et tillegg, etter setningen om at det kan legges til rette for boliger i 2. etasje: I tillegg kan inntil 135 m 2 i 1. etasje benyttes til boliger. Tidligere foreslått endring, som omfattet omdisponering av hele 1. etasje, har for kort tid siden vært gjenstand for høring. Ny høring for en mindre endring enn dette er da ikke nødvendig.

169 Saken legges fram uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser: Planendringen vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunen.

170 Tanemsmoen =A \ \\ \~ =A - I ~Å-G11 AT 7,

171

172 4 ~ b Brann~sen.. ENbRIN& bel AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, GNR. 39, BNR. 1, FNR. 59 Klæbu kommune TEGNFORKLAR~NG S1n6mV.~H.M v, uçaocp - c ~ OfF&4TL4OECR.a.4<0M442ER ~ ~ -z ~ 3 W~IMO44OAO~ ~. 4 FEuE~umLOep ~- ~ U Euulos,n4m I MEOCO MALOSTOIGI I IOST *4) ualsioke OLlIGflu KJM.okBYGTONOSWEN I I ~ ~

173 BESTEMMELSER FOR ENDRING DEL AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, GNR. 39 BNR. i FNR. 59, Oppdragsgiver: Per Grendstad AS, 7540 KLÆBU Utarbeidet av - c~ ~ ~Oitu Vedtatt av planutvalget/formannskapet i Klæbu kommune i møte , sak 0041/05.

174 BESTEMMELSER FOR ENDRING DEL AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, Gnr. 39 Bnr. i Fnr. 59 Området ligger rett sørvest for krysset mellom Rv. 704 og Tanemsmovegen, også tidligere kalt for Vassijelltorget, i Klæbu kommune. Formålet med planen og bestemmelsene er å fastlegge utnyttelsen av eiendommen med hensyn til fordeling av arealer til område for konsentrert småhusbebyggelse, fellesarealer og offentlige trafikkområder. Planområdet er på ca. 6,8 daa. I gjeldende reguleringsplan (godkjent ) har området benevnelse S, og er avsatt til forretning/kontor. GENERELT. Det regulerte området er på plantegning C vist med reguleringsgrense. Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: 1. Byggeområder. Område for konsentrert boligbebyggelse (B I) Område for forretning/kontor/bolig (FKB1) 2. Offentlige trafikkområder Kjøreveg (TR1, TR2, TR3) Gang/sykke lveg Annet off. trafikkareal 3. Spesialområder Område for frisiktsone 4. Fellesområder Felles adkomst/parkering (Fl) Annet fellesareal (F2) I reguleringsområdet gjelder følgende bestemmelser: Byggeområder Område for boliger (Bi)- Utnyttingsgrad. BI: %-BYA=35% Maks mønehøyde~ 7,5m Tak skal være flatt. Mindre tilbygg som karnapper, inngangspartier og trappehus kan ha takvinkel inntil Område for forretning/kontor/bolig (FKB1) - Utnyttingsgrad. FKBI: %-BYA= 50% Maks mønehøyde= 7,5m Det kan legges til rette for boliger i 2ndre etg. Tak skal være flatt. Mindre tilbygg som karnapper, inngangspartier og trappehus kan ha takvinkel inntil 35 o

175 1.3 Bebyggelsens plassering Byggemelding skal inneholde utenomhuspian som viser terrengkoter, grunnmurskoter, plassering av bygg, veger og evt. skjæringer/fyllinger. Carporter/garasjer, boder og uthus kan plasseres utenfor byggegrensen så fremt dette ikke er til hinder for sikt eller snølagring. Dette skal godkjennes av bygningsmyndigheten i forbindelse med byggemelding. Mindre justeringer av husplassering kan gjøres i samråd med kommunen. 1.4 Bebyggelsens utforming Ny bebyggelse i området skal også harmonere med hverandre. Fasader skal ha en enhetlig karakter mht fargebruk, form, skala og materialer. Bygningens ytterfiater og tak skal gis nøytrale farger. Det skal opplyses om farge~ og materialvalg ved søknad om byggetillatelse. 1.5 Ubebygd areal/uteareal. Opprinnelig terrengform i området skal så langt som mulig bevares. Grøfter for tekniske anlegg, skjæringer/fyllinger og annet areal som blir berørt skal pusses til, dekkes med matjord/torv og såes til. I Bi skal det opparbeides minimum 25m2 uteareal pr. enhet, egnet for lek og opphold for fremtidige beboere. Felles leke/oppholdsareal må skjermes mot vegtrafikkstøy i samsvar med gjeldende retningslinjer for støynivå i bol ignære oppholdsområder. I forbindelse med byggemelding skal det legges ved utenomhusplan som skal vise plassering og utforming av leke/oppholdsareal. 1.6 Parkering. Det skal opparbeides minimum 1,5 p-plasser pr. enhet for B 1. Parkeringsplasser skal opparbeides på fellesareal. For FKB1 skal det opparbeides i p-plass pr. 50rn2 forretnings/kontorareal, og 1,5 p-plass pr. boenhet. Plasser skal opparbeides på fellesareal (Fl). Carporter/garasjeanlegg kan opparbeides der dette er avmerket på plankart. 2 Område for frisiktsone Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthindrende gjenstander høyere enn 0,5 over tilstøtende vegbane. Område for felles adkomst/parkering (Fl) Parkeringsplasser på fellesareal skal benyttes av fremtidige beboere i B 1 og FKB 1, og av kunder/ansatte i tilknytning til forretnings- og kontorvirksomhet i FKB1. 4. Annet fellesareal (F2) Området avsettes til renovasjon, post, evt. andre fellestjenester (informasjonstavle, og lignende). 3.

176 5. Vann/avløp/strøm Ny bebyggelse skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg i området. Tekniske traseer skal, hvor det er gjennomførbart, følge vegtraseer. Kabler for all type ny strømforsyning skal legges i bakken, fortrinnsvis langs veggrøfter. 6. Rekkefølge Før nye boliger tas i bruk skal parkeringsplasser og areal til lek/opphold i B I være ferdig opparbeidet. Vann- og avløpsanlegg, utebelysning og fellesarealer skal være ferdig etablert før nye bygg tas i bruk. 7. Fellesbestemmelser Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av Planutvalget innenfor rammen av bestemmelsene i Plan og bygningsloven og byggevedtektene.

177 Frisikllinje i._t_t~ _~~J1~~5 ~ \ - TEGNFORKLAR1NG PØL 025 REGULERINGSFORMÅL BY0000MRÅDER (PBL 25 1 ledd nr.l) Konsentrert småhuabebyggelse OFFENTLIGE TRAFIKK0MRÅDER(PBL 25 l.leddnr.3) ~Kjareveg Annen veggrnnn I I Gang-/sykkelveg EPESIALOMRÅDER(PØL 25 l.ledd nr.6) I I STREKSYMØOLER MV. Planena begrensning Fonnålsgrenae Regulert tomlegrenue 0 0 Eieodoinsgrenne oppheves Byggegrense Omrisa av planlagt bebyggelse Omrias av ekaialerende bebyggelse som inngår Regulerllcontkjerebane 4t Regulert porkeringsfell Avkjarsel FELLESOMRÅDER (PBL 25 l.ledd nr.7) U Undeegang Felles parkeringsplnaa/udkomsl KarlgrannlagiM: 1:1000 Plandata er digilaliseet fra manuskart i M: I: I 000 Ekvidiutanue I in Karlmålentolckl:1000 ti Klæba konunane Mindre vesentlig reguleringsendring Vasstjelltorget MEG TILHØRENDE REGULERIN080ESTEMMELSER Kurlprodaaent SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN-OG BYGNINGSLOVEN SAKS- DATO SIGN. NR ~- \ \ - cl \~\\.-\.~\ ~./\\ /7. /~\/ ~ \7~~4~ \ Mindre veseollig reguleringsendring - FKBI endres 6102 Revisjon Fonnhlsgrenaer endrel, fosrebsissgsareal utvidel, paesells9/31 1 talt inn Formålegrenner endrel, forretningsareal flyttet (kombinert med bolig) Ubsyllingsgrad FKBI endret y&tiwfl61trfaslr ~fdf er Oflbnllig eltersyn fra til C5 2 gangs behan i det fisste utvalget far plnneaker I gangs behandling i det fasle utvalget far plnnsaker Kunngjøring av oppstart av plnnorbesdel PLANEN UFARBEIDET AV: IDEC N AS Klæba kommune TV TV TV 0041) TV TV PLANNR TEDNNR K AKSBEH TV

178 Sak 52/09 REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Formannskapet Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret vedtar ikke forslag til reguleringsendring. Området er regulert til næring og kommunestyret vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelig på Tanem. Saken kan vurderes på nytt når evt. nytt næringsareal på Tanem er regulert. Kommunestyret behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen SP erklærte seg som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Medlem Frode Røstum H erklærte seg som inhabil, jfr. forvaltningsloven 6, 1. ledd. Pkt. a Medlem Geir Karlsen SV fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar ikke forslag til reguleringsendring. Området er regulert til næring og kommunestyret vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelig på Tanem. Saken kan vurderes på nytt når evt. nytt næringsareal på Tanem er regulert. Medlem Kai Norseth AP og Ole Horgøien FrP fremmet følgende forslag: Kommunestyret tar formannskapets vedtak om reguleringsendring for Tanemsmoveien 2 o til etterretning. Formannskap/planutvalg bes innarbeide nytt egnet område for handel/næring på Tanem ved igangsatt kommuneplanrevisjon. Karlsens forslag vedtatt mot 9 stemmer 2 AP, 3 H, 3 SP og 1 FrP. Formannskapet forslag til vedtak: Saken oversendes kommunestyret til behandling, med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Tanemsmovegen 2,o. Formannskapet behandling : Medlem Otto Sæterbø SV fremmet følgende forslag: Side 1 av 4

179 Sak 52/09 Formannskapet vedtar ikke fremlagt reguleringsplan. Området er regulert til næring og formannskapet vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelige på Tanem. Ved votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer (FrP, SV) for Sæterbøs forslag. Medlemmene Otto Sæterbø SV, Petter A. Hosen FrP og Marianne Løland FrP fremmet følgende forslag: Saken oversendes kommunestyret til behandling. Formannskapet samtykket i forslaget. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Tanemsmovegen 2o. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1.Oversikt 2.Forslag til reguleringsplan for Tanemsmovegen 2o. 3.Gjeldende regulering med bestemmelser 4.Støyutredning, datert Høringsuttalelser Saksopplysninger/bakgrunn: Eier av Tanemsmoveien 2o ønsker område FKB 1 i gjeldende reguleringsplan endret fra næring til bolig. Aktuelt boligareal, på ca. 250 m 2 BRA, ønskes omdisponert til 4 leiligheter. I kommunens behandling av reguleringsplan i 2005 (gjeldende regulering) er den aktuelle eiendommen regulert til forretning/kontor/bolig, vist som område FKB 1 i planen. Det var den gang et ønske fra regulant å regulere hele bebyggelsen i Vassfjelltorget til bolig, men kommunen satte som et vilkår å beholde en del som næring. Argumentasjonen var behovet for å sikre områder for forretnings- og kontorvirksomhet på Tanem. Planforslaget er fremmet med sikte på behandling som mindre endring ihht plan- og bygningslovens Forslaget har vært til høring i perioden Formannskapet behandlet i møte , sak 75/09, forespørsel om reguleringsendring. Følgende vedtak ble fattet: Med grunnlag i tidligere vurderinger og vedtak, vil formannskapet pr. idag ikke tilrå eier av Tanemsmov. 2o å fremme privat forslag til endring av reguleringsplanen. Før alternative areal til forretnings-/næringsformål er sikret i vedtatte planer for Tanemsområdet, vil formannskapet gå inn for å beholde formålet for aktuell bebyggelse, det vil si kombinert formål forretning/kontor/bolig. Uttalelser: Det har kommet uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Det foreligger ingen merknader fra naboer og lokale organisasjoner. Side 2 av 4

180 Sak 52/09 Uttalelser fra fylkesmannen , og Fylkesmannen viser i sin første uttalelse til at kommunen ifbm reguleringsbehandlingen i 2005 har besluttet at en del av arealet (Tanemsmoveien 2o) skal ha kombinert formål næring/bolig, med butikk/kontor i 1. etasje. Fylkesmannen minner i samme uttalelse om barn og unges interesser, og at kommunen plikter å ivareta disse i planleggingen. I uttalelser datert og viser fylkesmannen til rundskriv T-1442, retningslinjer for støy i arealplanleggingen, som stiller krav om at støyforhold skal dokumenteres ved reguleringsplaner for boliger, og at eventuelle tiltak for å få dette til skal beskrives. Vilkår for egengodkjenning: Det må gjennomføres støyberegninger. Støyreduserende tiltak må tas inn i plankart/bestemmelser. Støyvurdering med forslag til tiltak forelegges fylkesmannen før planen kan egengodkjennes. Kommentar: Den aktuelle saken omfatter 1. etasje i bygning hvor 2. etasje allerede er tatt i bruk til boligformål, i tråd med gjeldende regulering. Ved reguleringen i 2005 ble det utført støyberegninger, som også omfatter boliger i Tanemsmoveien 2o. Se vedlegg. Vilkåret er derfor tilfredsstilt. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert I uttalelsen fra fylkeskommunen understrekes viktigheten av at det på et sted for konsentrert boligbebyggelse, som Tanem, bør være arealer avsatt til andre formål enn bare bolig, og ser det som uheldig at næringsareal reguleres bort med mindre det planlegges nye. Fylkeskommunen har ikke satt vilkår om egengodkjenning. Kommentar: Fylkeskommunens uttalelse er i tråd med kommunens tidligere oppfatning. Vurdering: Spørsmålet omkring behovet for næringsarealer på Tanem er like mye politikk som planfaglig, men som faglig rådgiver vil rådmannen be formannskapet vurdere konsekvensen av å ikke ha tilgjengelige arealer på Tanem for butikker og kontor. Det er i gjeldende planer riktignok avsatt areal til næring på motsatt side av Tanemsmoveien, men dette arealet eies og disponeres i sin helhet av lastebil- og transportfirmaet Ramlo Transport AS, og det er ikke realistisk å tro at dette arealet kan være aktuelt for forretning eller kontor. Det har ikke kommet inn uttalelser som er direkte kritisk til planforslaget, men fylkeskommunens uttalelse sammenfaller med kommunens tidligere holdning, nemlig viktigheten av å ha arealreserver for næring. Rådmannen kan ikke helt se at det siden reguleringsplanbehandlingen i 2005 har skjedd noe som endrer denne vurderingen. På den annen side må det nevnes at det har vist seg å være vanskelig å drive butikk på Tanem. Rådmannen er i tvil om grunnlaget er godt nok for forretningsvirksomhet i lokalene i overskuelig framtid. Side 3 av 4

181 Sak 52/09 Vurderingene som ble gjort i viser at det kan finnes alternative tomter for forretnings- og næringsvirksomhet på Tanem. Videre framgår det i vurderingene som følger formannskapssak 66/09, om reguleringsplan for Langmo, at areal på eiendommen Tanem Øvre har en strategisk beliggenhet i denne sammenheng. Dette endrer for så vidt ikke tidligere vurdering om at slike spørsmål bør avklares gjennom kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen tar i sin uttalelse opp støy fra riksvegen. I tillegg til at dette er ivaretatt ved tidligere behandling, vil rådmannen peke på at kioskvirksomhet forårsaker støy i form av biltrafikk til og fra, tomgangskjøring m.m. For naboene vil omregulering til boligformål være en klar fordel i denne sammenheng. Til tross for tidligere vurderinger og vedtak, og under tvil, har rådmannen kommet til at forslaget til reguleringsendring kan godkjennes. Side 4 av 4

182 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Rodø Arkiv: 614 H12 &47 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/166-1 REHABILITERING AV SYKEHJEMMET Utbedring av sykehjemmet gammel del syd. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger inntil kr ,- av midler avsatt til Klæbu servicesenter for utbedring og oppretting av: Gulv, sanitæranlegg, elektro, ventilasjonsteknisk arbeid, maurutrydding og bygnings- og malerarbeider i gammel fløy del syd. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: På grunn av til dels store skjevheter i gulvkonstruksjon (ca 100 mm) med påfølgende skjevheter i vegg og tak, søkes det om økonomiske midler til utbedring av skadene som har utviklet sg over mange år inne i Klæbu Sykehjems gammel fløy syd. De fire rommene, med bad, oppholdsrom og gangareal som er berørt, skal benyttes til pasientrom. Fløya er avdelt med egen nymontert dør. Årsaken til skjevheten skriver seg fra dårlige grunnforhold og dårlig drenasjon ved grunnmur. Det ble utført reparasjon med oppgraving av dreneringen for 4 år siden. Verneombudet ved Klæbu sykehjem har også tatt opp saken, under henvisning til at gulvet er skjevt og at ansatte og pasienter har store problemer med å håndtere senger, rullestoler med mer. Det er også anført at det kan oppstå unødige belastningsskader på ansatte. De 4 rommene benyttes ikke i dag. Det har også vært invasjon av svartmaur i dette området. Vurdering: Kostnader på utbedringene: (eks. mva) Kjerneboring av et hull for kamerakontroll av grunn og avløpsrør, bygningstekniske arbeider, rørleggerarbeider, maler og beleggsarbeider kr ,- Oppfylling av hulrom i grunn kr ,- Elektroarbeider kr ,- Ventilasjonstekniske arbeider kr ,- Utrydding av svartmaur kr ,- Uforutsett kr ,- Sum inkl. mva kr ,- Det vil bli forespurt min 3 entreprenører jfr. lov om off. anskaffelser. Arbeidene må være ferdig innen 1. juni 2010.

183 Økonomiske og administrative konsekvenser: Prosjektet har en kostnadsramme på inntil kr ,-. Rådmannen vil anbefale at prosjektet finansieres ved å bruke av tidligere avsatte midler til utbygging av Klæbu servicesenter. Dette er midler som kommunen fikk i forbindelse med utbyggingen av Klæbu servicesenter i Midlene var i utgangspunktet tenkt brukt til byggetrinn 3 av Klæbu servicesenter. Ytterligere utbygging av Klæbu servicesenter er imidlertid stilt i bero på ubestemt tid, slik at det er mulig å omdisponere disse midlene til andre prosjekter innenfor pleie- og omsorg/ Klæbu sykehjem. Per i dag står det kr på et eget bundet investeringsfond.

184 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 231 A30 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/168-1 NYE BETALINGSSATSER FOR KULTURSKOLEN Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner for 2010, i tillegg til ordinær indeksregulering. Økningen vil skje fra SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Kulturskolen er i løpet av 2010 nødt til å redusere nettobudsjettet med kroner. Vurdering: Som et ledd i å gjennomføre dette, forelås det at satsene for betaling av skoleplass øker med 100 kroner i tillegg til ordinær indeksregulering i En plass i kulturskolen øker da med 9 % fra 2009 til Dette innebærer følgende priser på kulturskolen: 2009 Vedtatt 2010 Nytt forslag 2010 Kulturverksted Form/farge Dans Instrumentalundervisning Dette innebærer en økt inntekt på kroner. De øvrige grep for å få budsjettet i balanse innebærer å øke antall elever. Det vil i stor grad innebærer å øke antallet elever pr gruppe og pr. lærer, og å redusere undervisningstid pr elev. Økonomiske og administrative konsekvenser: Økt inntekt på kroner. Korrigert prosentsats fra 4,9 % til 9 % i avsnittet: Vurdering: En plass i kulturskolen øker da med 9 % fra 2009 til 2010.

185 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 21 7 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/477-6 BYGGESAK - BORGEN - GNR 21/7 - OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL Rådmannens innstilling: 1. Det vises til søknad datert vedrørende omdisponering av landbruksareal for bygging av grillhytte for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass under gnr.21/7. 2. Formannskapet gir samtykke til omsøkte omdisponering i medhold av jordlovens 9 (jf. delegasjonsforskrift FOR nr.1479) på følgende grunnlag /vilkår: - Tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking. Plan for dette avklares med og godkjennes av kommunens landbruksmyndighet. 3. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplan for Klæbu, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen er knyttet til bygging av grillhytta for barnehage, 2 møteplasser og parkeringsplass ved gårdsveg. Vilkår for å gi disp: - Vilkår stilt etter jordloven må etterkommes. - Før byggetillatelse må geoteknisk fagkyndig vurdere tiltakene. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M1: Situasjonskart, M1: Søknad m/vedlegg. 4. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Høringsuttalelse fra Elisabeth Engen (Brandhaugvegen 1), datert Kommentar til høringsuttalelse, datert Gårdskart. Saksopplysninger: Jonettaplassen Borgen v/eva Borgen søker om utvidelse av barnehagedriften fra 10 barn til 20 barn. I tiknytning til utvidelsen søkes det om et nytt bygg, en avlang grillhytte som har preg av langhus/vikinghus. For å håndtere den økte trafikken søkes det om etablering av parkeringsplass for ansatte, henting og bringing ca 80 meter fra barnehagen, og 2 møteplasser i tilknytning til eksisterende gårdsveg. Grillhyttas plassering forutsetter omdisponering av ca. 300m² fulldyrka jord. Trafikkarealene medfører også omdisponering av landbruksareal. Grillhytta, parkeringsplassen og møteplassene ligger i et område avsatt i kommuneplanens arealdel til LNF (Landbruk, Natur og Friluftsliv). Kommuneplanen sier følgende om LNF : I disse områdene er spredt utbygging av boliger, næringsbygg og fritidsbebyggelse, samt fradeling til disse formål, i utgangspunktet ikke tillatt.søknader om etablering av

186 næringsvirksomhet skal behandles på en liberal måte. Siden tiltakene ikke er tilknyttet landbruksdriften på gården, må søknaden behandles som dispensasjon fra LNF-formålet. Søknaden må også behandles etter jordlovas 9, som omhandler omdisponering av landbruksjord. Søknaden ble sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 (om dispensasjon) med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE Region Midt-Norge, Elisabeth Engen, John Anders Borgen, Hilde Ottem Borgen. Kopi ble sendt til barnerepresentant Aud Husby. Klæbu kommune har bedt søker om merknad til Fylkesmannens ønske om mindre beslaglegging av jordbruksareal. Svar er mottatt på e-post , se vedlegg 6. Utvidelse av barnehagedrift må også godkjennes av barnehagemyndigheten i kommunen etter lov om barnehager. Gjennomgang av uttalelser: Fylkesmannen forutsetter i sin konklusjon at det totale inngrepet i jordressurser minimeres, herunder at det vurderes alternativ lokalisering for grillhytten. Ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Sør-Trøndelag fylkeskommune - ingen merknader. Elisabeth Engen ingen innsigelser til søknaden. Samlet vurdering, konklusjon: Kommuneplanen legger følgende prinsipper til grunn: - Tiltak knyttet til landbruket og annen spredt næringsvirksomhet behandles liberalt og støttes positivt, særlig der vann- og avløpsnett er tilgjengelig, der utnytting av spesielle naturforhold gir fortrinn, eller hensynet til utvikling av eksisterende virksomhet tilsier det. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. I dette tilfellet er det snakk om å utvide eksisterende næringsvirksomhet/barnehagedrift. Kommunen har tidligere vært positiv til virksomheten. I likhet med Fylkesmannens uttalelse er kommunen i utgangspunktet positiv til søknaden, men ønsker å unngå plassering av grillhytta på fulldyrka areal. Søker har allerede vurdert alternativ plassering som foreslått av Fylkesmannen, men av hensyn til Jonettaplassen og den gamle tømmerstua ønkes det ikke å bygges foran denne. Et bygg der vil ta bort utsikt fra Jonettastua og også hindre utsikt opp til stua. Jonettastua og området rundt er i dag Klæbus eldste husmannsplass og den ønsker søker å skjerme som det kulturminne den er. Rådmannen er enig i søkers argumentasjon, men er samtidig opptatt av å bevare jordbruksareal, slik også Fylkesmannen poengterer i sin uttalelse. Som foreslått av søker kan tapt fulldyrka areal erstattes med nydyrking, slik at tiltaket ikke går på bekostning av gårdens totale fulldyrka areal.

187 Omsøkt grillhytte vil ligge under den marine grense der det må vises aktsomhet ved planlegging og gjennomføring av tiltak av hensyn til grunnforhold. Møteplass lengst nord ligger i en kvikkleiresone. I forbindelse med byggesaksbehandlingen bør det foreligge en geoteknisk vurdering før det eventuelt gis byggetillatelse.

188 Situasjonskart Målestokk 1:5000

189 Situasjonskart Målestokk 1:2000

190 Klæbu Kommune v/geir Magne Sund 7540 Klæbu Jonettaplassen Borgen v/eva Borgen 7540 Klæbu Klæbu Søknad om omdisponering av landbruksareal til næringsformål o~ parkerin~ Jonettaplassen Familiebarnehage ønskerå~utvide driften til 20 barn. I dag er vi en friluftsbarnehage godkjent for 10 barn fra 2-5 ar. For å få til dette ønsker vi a sette opp et nytt bygg i tilknytning til eksisterende barnehage. Bygget vil bli satt opp i samarbeid med Klæbu Entreprenør AS v/dagfinn Kvarme. -Viser til vedlagie tegninger. Bygget er ei avlang grillhytte som vil ha preg av et langhus/vikinghus. Det vil bli isolert, med innlagt strøm og varmekabler i gulv. I tillegg vil det bli satt inn en vedkomfyr som vil bli brukt til oppvarming og matlaging. Vinduer med ventilasjon og avtrekk gjennom pipe. Plassering av bygg ønsker vi a ha på baksiden av eksisterende barnehage for å skape et lukket og trivelig tun mellom byggene. For å få til dette blir det tatt ca 300 kvm av landbruksarealet. - Viser til vedlagi kart. økt trafikk i forhold til henting og levering og flere ansatte ønsker vi a løse med 2 møteplasser i tilknytning til eksisterende gardsvei. En gårdsvei som kommunen allerede har et delt sonimervedlikeholdansvar for og vil dra nytte av. For å minske trafikken i gardstunet ønsker vi a anlegge en parkeringsplass for ansatte, henting og bringing ca 80 meter fra barnehagen. Søknaden omfatter: - OmdisponerinEg av land1ruk~j ord til bygging~avnytt-arealforbeholdt barnehagen/næring. - Søkna~len er avhengig av at bygningsmasse blir godkjent barnehage med inneareal for 20 barn. He~i~~iser til egen søknad for omregulering og godkjenning av barnehage. Mvh Eva Borgen i Styrer Jonettaplassen Gardsbarnehage Vedlegg: - Tegninger av nytt bygg. - Kart med avmerket område for nytt bygg og utearel. - Kart og oversikt over eiendom og planlagte møteplasser og parkering i tilknytning til gardsvei.

191 / JOT ATT~ - D_S 2009 Klæbu k~mr. Une ;:: L~ ~ û. ~ ~ 4;: ~- ~~;/4/~ Dagfinn E. Kvarme Vangsmo 754OKlæbu Foretaksur MVA

192 / L - i ~ ~ ~ // I- J/ / /

193 I,), -- W~ X /~I it II II i! I fl r~n kl i..,,~

194 I -i -.--r~~~ Kiæukornmure

195 Fra: Til: øvrevoll, Hanne Klæbu kommune Dato: Onsdag,17 februar, :06 Emne: Deres ref 09/477-3 KLÆBU KOMMUNE ARKIVSAK/ Pa e i of JOLJRNALNR. 5 9~ 40 SAKSBEH 17 FE F~g -~ Vedlagt følger uttalelse fra Fylkesmannen i dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven. Vi viser til brev datert om elektronisk oversending av uttalelser i dispensasjonssaker. Fra og med oversendes disse sakene elektronisk og kommunen vil ikke lenger motta dem i papirform. Vi oppfordrer også kommunen til å oversende høringsdokumentene elektronisk \Ivh Hanne Øvrevoll Ekspedi~jonen Fy//eeJrnamzea i Sor Tronde/a,g T~ Vedlegg: SKMBT C pdf http: i 0.70.O.249/maillpostmottak.nsf7($Inbox)/978 1 E68FE8397CAB90B2C F

196 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besoksadresse: E C Dahis gate 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Jelena Jovanovie / Kommunal- og beredskapsavdeling Deres dato Deres ref /477-3 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - søknad om omdisponering av landbruksareal til næringsformål og parkering - Klæbu 21/7 Fylkesmannen har som sektorrnyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Miljovern Ingen merknader. Landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen vurderer at utvidelsen av barnehagen er en viktig samfunnsinteresse, og vil derfor ikke motsette seg at det gis dispensasjon i saken. Det er imidlertid viktig at det legges vekt på løsninger som minimerer inngrep i jordressurser, da flere av de omsøkte tiltakene berører dyrka mark. Fylkesmannen ber om at det vurderes alternative lokaliseringer for grillhytten som foreslås på fulldyrka jord. Alternativt kan bygningen trekkes sørøstover ned mot gårdsveien, slik at de arronderingsmessige ulempene blir mindre enn med den foreslåtte plasseringen. Det fremgår av søknaden at det er ønskelig med to møteplasser i tilknytning til eksisterende gårdsvei. I vedlagte kartmateriale er det imidlertid inntegnet flere møteplasser. Fylkesmannen forutsetter at antallet begrenses til et minimum, og at omdisponering av jordbruksareal mmi meres. Konklusjon Fylkesmannen forutsetter at det totalet inngrepet i jordressurser minimeres, herunder at det vurderes alternativ lokalisering for grillhytten. Vi ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Fylkeskommunen har av kapasitets messige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplik Embets ledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljovem administrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling hclseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks post: postmottak~s)finst,no Internett:

197 2 ten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre arbeidet. Med hilsen 1~(* ~ele~c~~ Brit Skjelbred (d~) direktør Jelena Jovanovic førstekonsulent Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune vi Heidi Flatås HER

198 Fra: Til: Dato: Emne: elisabeth engen klæbu kommune Mandag,1 februar, :22 ang søknad om omdisponering til Frode Solbakken deres ref. 09/477-3-GNR 21 7 Dato: Jeg har ingen innsigelser ang. selve søknaden fra Borgen. Synes det er positivt med utvikling av næring. Derimot synes jeg det er et problem med Skarpsnoveen som nå er på sitt 3. år uten asfalt. Jo mere trafikk, jo større problem. Og jeg har flere dagers arbeid hver vår for å fjerne grus og store steiner på plenen. Og hagen er mere grå enr grønn hele sommeren med mindre det regner. Håper dere har tenkt å ordne dette med det første? Mvh. Elisabeth Engen mob http: Få mer ut av Windows LiveTM med Internet Explorer 8. Opixiracier nettleseren. http: 1 O /maillpostmottak.nsf/($Inbox)/5E3A CD8B5713 8CD

199 Page i of2 Fra: Til: cc: John Anders Borgen <john.anders@jonettaplassen.no> Frode Solbakken <frode.solbakken@klabu.kommune.no> Eva Borgen <eva.borgen@jonettaplassen.no> Dato: Søndag, februar 28, :08 Emne: Søknad om utvidelse av barnehage Logg: Denne meldingen er videresendt. Hei! Har lest uttalelsen fra fylket og synes dette ser positivt ut. De ønsker vi skal se pa alternative omrader for plassering av hytta og dette er noe vi kan vurdere. Men slik vi ser det er det mest hensiktsmessig a sette opp hytta der det er søkt om a få sette den opp. Dette for a få til et intimt tun mellom barnehagebyggene. - Jordbruksarealet vi tar, kan vi enkelt erstatte av et område vest for oppdyrka område. Et område som frem til i dag har vært igjengrodd og brukt til beiteomrade for geiter. Grunnen til at vi trekker hytta ut på dyrkamarka er for å ikke komme i konflikt med dreneringsgrøft og nedgravd kabelgate til ny enebolig oppført i I uttalelsen fra fylket er det også nevnt at man skal ta hensyn til kulturminner. Plasseringen de foreslar sørøstover har vi allerede vurdert. Men av hensyn til Jonettaplassen og den gamle tømmerstua ønsker vi ikke a bygge foran den. Et bygg der vil ta bort utsikt fra Jonettastua og ogsa hindre utsikt opp til stua. Jonettastua og omradet rundt er i dag Klæbus eldste husmannsplass og den ønsker vi a skjerme som det kulturminne den er. Børjadalen er forøvrig full av andre kulturminner som vi ønsker a bevare og også legge til rette for at det kanskje kan bli et mai for bade turister og andre interesserte. - Det er ogsa nevnt at det er søkt om 2 møteplasser i tillegg til parkeringsplass, men at det i kart er merket av flere møteplasser. Da tror jeg de har mottatt feil kart, da det i mitt kart er merket av bare 2 møteplasser( viser til vedlegg) ~ Veien det er snakk om er i dag enfelts grusvei. Den er adkomst til barnehage og gardsvei til Borgen. Veien er ogsa brukt av barnehager og skoleelever pa besøk. I tillegg er veien adkomst til jordbruksarealer som kommunen selv har og ogsa beiteomrader brukt av flere av Klæbus grunneiere. Vi er ogsa i dialog med Klæbu Beitelag der vi ønsker a bruke parkeringsplass som oppsamlingsplass for sau. Har full forstaelse for at man skal bevare og minimere inngrep i jordressurser. Men i dette tilfellet handler det like mye om a legge til rette for videre drift, alternativ drift og eksisterende drift. Omradene det er søkt om er i dag delvis igjengrodd og om dette kan bidra til at vi far en mindre grad av igjengroing vil det jo være et positivt tiltak i forhold til Klæbus jordressurser. mvh for Eva Borgen John Anders Borgen Original Message From: Frode Solbakken To: eva. borcien(~ jonettai~lassen. no Cc: iohn.anders~ionettaj~lassen.no Sent: Friday, February 26, :57 AM Subject: Søknad om utvidelse av barnehage Hei! O /mail/fsolbakk.nsf/($Inbox)/5F7 1 86F33EAD3 32B5A0DE4D62D

200 / 4, \\ M \ \ \ M I-, IL IP I ~ il Il /1 i er -~- av ~ru

201 Gårdskart utskrifi A4 Page 1 of i G&dskart /7/0 M~Iestokk: 1:4000 jskog e landskap Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklasser for landbrukseiendommen Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Eiendomsgrenser Gamle markslagsgrenser fra N Sraster Utskriftsdato: skogoglandskap.no ngnijos/plot?kartutsnitt i &aformat A4&malesto

202 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ Søknad om tilleggsbevilgninger - konsulentbistand Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre vedtar å finansiere økt konsulentbistand i forbindelse med pågående prosesser, ved bruk av disposisjonsfondet med kr SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: Det er i 2010 benyttet konsulentbistand i forbindelse med to pågående prosesser. Det er i utgangspunktet ikke tatt høyde for disse utgiftene i 2010-budsjettet. Dette gjelder følgende prosesser: 1. Firmaet RO ble engasjert til å bistå Klæbu sykehjem i utarbeidelsen av nødvendige tilbudspapirer i forbindelse med konkurranseutsettingen av driften av sykehjemmet. Totale kostnader utgjør kr Etter en egen utvelgelsesprosess ble det inngått avtale med firmaet Manpower Professional i arbeidet med å ansette ny rådmann. Arbeidet er per dato ikke ferdig, men anslått kostnad er kr Beløpet inkluderer time-, reise- og annonsekostnader. I formannskapsmøte den 28. januar var det enighet om å sette ut vår pensjonsordning i Storebrand ut på anbud. Sist dette ble gjort var i Resultatet den gang var at vi skiftet leverandør fra KLP til Storebrand. I saksframlegget den gang, ble det sagt at det var naturlig å kjøre nye anbudsrunder hvert 3. år. Dette er en omfattende prosess, som krever egen kompetanse, som vi ikke er i besittelse av. Anslått kostnad til konsulentbistand er kr Økonomiske og administrative konsekvenser: Både av hensyn til beløpenes størrelse, og at dette er engangsutgifter for kommunen, ser ikke rådmannen det som naturlig at dette skal dekkes innenfor allerede vedtatt budsjett. Rådmannen vil derfor anbefale at prosessene beskrevet foran, finansieres ved å bruke av disposisjonsfondet, totalt kr Disponible midler på disposisjonsfondet vil etter dette være på kr (hensyntatt vedtatte disposisjoner i 2010-budsjettet).

203 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: T11 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/66-6 UTBEDRING AV KRAFTLINJE FRA TEIGEN TIL NESNELVA Rådmannens innstilling: Klæbu kommune ser positivt på utbedring av kraftlinja fra Teigen til Nesnelva og har for øvrig ingen merknader til tiltaket. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Trondheim Energi Nett AS m/kart, datert Bilde fra traseen. 3. Områdekonsesjon meddelt Trondheim Energiverk Nett AS, datert Saksopplysninger: Trondheim Energi Nett AS har planer om å bygge ny linje fra Teigen mot Nesnelva da eksisterende linje er utdatert. Det har de senere år vært mange strømbrudd i området og arbeidet ønskes startet så raskt som mulig slik at den kan stå ferdig i løpet av våren. Nåværende høyspentlinje vil bli fjernet helt. Eksisterende lavspentlinje og telelinje langs Fv 926 vil bli oppgradert og gjenbrukt til både lavspent, høyspent og eventuelt tele der det er mulig. Det skal føres opp nye stolper der det ikke finnes eksisterende linjer. Trondheim Energi har tilskrevet alle grunneiere langs traseen. De oppgir at de kun har mottatt positive tilbakemeldinger. Et par grunneiere har ønsket å flytte på gamle stolper. Trondheim Energi har vært positiv til dette. Saken er også sendt Klæbu kommune og fylkeskommunen for uttalelse. Fylkeskommunen har svart at de ikke har merknader til tiltaket, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Lovverk: Trondheim Energiverk har områdekonsesjon i medhold av Energiloven som gir dem tillatelse til å bygge og drive fordelingsanlegg inntil 22 kv nominell spenning i Klæbu og Trondheim. Når saken er behandlet som konsesjonssak etter energiloven, kreves ikke behandling etter plan- og bygningsloven (se 1-3). I konsesjonsvilkårene kreves det imidlertid at kommunen, fylkesmannen, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Vurdering: Rådmannen ser det som fordelaktig at høyspent, lavspent og telelinjene så langt det er mulig samles i samme trase og på samme stolper. Dette vil rydde opp i landskapet og medføre

204 mindre inngrep enn tidligere. Som eksempel går eksisterende høyspentlinje svært nær sjøen ved Bjørklia, ca. 30 meter på det nærmeste. Ellers går linja på øvresiden av fylkesvegen stort sett i utmark. Ny linje vil nå følge vegen. Økonomiske og administrative konsekvenser: Vi kan ikke se at tiltaket medfører økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen.

205 KLÆBU KOMMUNE AF4KIVSAK/ JOURNALNR. 4 I i ~ FEU~ 2010 Kiæbu kommune Postboks KLÆBU P I i Deres reft Vår ref: Trondheim Energi Nett AS I Ingvart Strand Mølster / 22Kv Teigen - Nesna elva Trondheim FORELEGGING AV TILTAK, TEIGEN - NESNA ELVA Trondheim Energiverk Nett AS sender med dette forelegging om tiltak vedr. ny 22Kv linje langs Fv 926 fra Teigen til Nesna elva Tiltaket utføres innen rammen av gjeldende områdekonsesjon, og foreleggingen sendes i henhold til vilkårene i konsesjonen. Har De kommentarer til våre planer, ber vi om tilbakemelding innen 3 uker fra d.d.. Med hilsen / 5/ø Ingvart Strand Mølster Saksbehandler Vedlegg nr. 1: Kart et datterselskap av Trondheim Energiverk AS TRONDHEIM ENERGIV~IC NErr AS, SLUWE~IVEGEN 6,1005 TRONDHEIM TELEFON: TELEFAX: E-POST ncfl@tev.no INTERNET~ www tevno BANKGIRO: ORG NR.NO MVA

206 Kart over ny 22 Kv trase fra Teigen til Nesna elva i Klæbu kommune. Plassering av ny nettstasjon. 29/1 Kabel graves ned siste stykket Benytter eksisterende linie fra Telenor Etablerer ny linje Benytter eksisterende lavspent. fl i~terende linje, fl t~ ned n~r ny ~ er i d~rift. Etablerer ny linje. ~enytter eksisterende lavspent Plasserinq av ny nettstasj.n. 1 92~I4 ~17O7 a - Tegn!orkiar~ng R.øngagl 17.1,1 In 0*1 (RItt) = II71Ill*kfllNui(RI (*.K1.*.1.Vg) 0.Vla..~ *1i(Ill l.fll*~kg (1.1*01*1 0111*1.0* (P* 3.I( lfl~ 10711, LI? 1*1 _~IN.ll1 til..). (0,1l ~ IYU ~$ On L ~,d. l~g (71.1.) 171 Ing k.,. (Hj.lp.ll,,I.) K0X ~g..l.l. (fl..,.f( Ing ( I. 171 ni lå.q. (7kV ing *...l.n ---- (NI ni p.~..j Il lyn I.). (t.ki,,..lg( Kl V.. 71*1. (II./I.00 = Kl V.,.. 71*1. (I~..3..( Kl V... l.( (Nl fli?.k.) Il (7~...) H VI ~ (VN (IL.sW.k. *3 lege. Nes,i. e~a

207 B1~IIa Endepunkt~rny22kvku~ / t Saab,Wa SoIhau9 4 0 Start ny 22Kv kurt st en 0 ~ ~4OO om

208 2 Kommunens eiendom Inntegnet stoipeplassming p~ ny / linje vil kunne avvike noe i forhold til Inntegnet Eksisterende linje som tas ned -ç / -p v Ny linje. Oppgraderer kslsterendel vapent. 90 m Startpuniçt M~d cm \ i

209 \ / / / / / i Eksiatarende linje oppgraderes. 0 / / / / I > / i I / G/B nr; 29/34 I / / / / / I / be~4o~n

210 Ny stolpekurs kommer Inn på eksisterende stolpekurs fra Telenor 4/ // I i Eksisterende høyspent, om tas.ned. Her bygges det ny stolpekurs / å II / 90 m start på nystolpekurs

211 /1 // 0 / / / / / I / /..-.~ç_ Oppgraderar Te{enors linje med ny 22Kv linje. F (4 II, I Eksisterende lav:pent oppgraderes med ny 22Kv linje \ I- 90 m Ny Nettsta:jon plassere: I dette amr~dot. Ca 2x2x2 m. Kabler graves inn fra nærmeste stølper, og til nettstasjonen. I Gammel høyspent tas ned. i i I / /// v

212 Hergraves linje Inn til kraftstasjon. Snuplass for buss / / I, I / I. 2-3 nye stolper ma opp på dette strekket Om Ebisterende lavepent oppgraderes med ny 22kvlrnJe

213 Denne type linje bygges langs hele veien, med 2-4 kabler. ~....; ~ - >.~, ) ~ ~. ~ :.. - -~ Gammel linje. Tas ned - ~. :. 4 etter at ny linje er i drift ~ ~ 4-4 Ca startpunkt for -: ~ ny linje.. ~ ~LI ~?.. _:~ ~~. I~ ~ :~~: -.~... ~r. h