Saksbehandlar: Susan Husabø, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 17 / Fylkesdirektøren rår hovudutvalet for opplæring til gjere slikt vedtak:

Transkript

1 Side 1 av 21 Saksframlegg Saksbehandlar: Susan Husabø, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 17 / Justering av opplæringstilbodet for skuleåret rår hovudutvalet for opplæring til gjere slikt vedtak: 1. Opplæringstilbodet for skuleåret , vedteke i H O - sak 35/16, vert endra slik: Det utlyste tilbodet ved Sogndal vidaregåande skule vert endra slik: Vidaregåande trinn 1 bygg - og anleggsteknikk vert redusert f rå 5 til 4 grupper Vidaregåande trinn 2 byggteknikk vert redusert frå 3 til 2 grupper Vidaregåande trinn 2 medium og kommunikasjon vert ikkje sett i gang Vidaregåande trinn 3 dataelektronikar vert redusert frå 2 til 1 gruppe Det utlyste tilbodet ved Flora vidaregåande skule vert endra slik: Vidaregåande trinn 2 sal, service og sikkerheit vert ikkje sett i gang Det utlyste tilbodet ved Firda vidaregåande skule vert endra slik: Vidaregåande trinn 1 idrettsfag vert auka frå 1 til 2 grupper Det utlyste tilbodet ved Mo og Øyrane vidaregåande skule vert endra slik: Vidaregåande trinn 1 bygg - og anleggsteknikk vert auka frå 3 til 4 grupper Vidaregåande trinn 1 restaurant - og matfag vert redusert frå 2 til 1 gruppe Vidaregåande tr inn 1 helse - og oppvekstfag vert auka frå 3 til 4 grupper Vidaregåande trinn 2 anleggsteknikk vert auka frå 1 til 2 grupper Det utlyste tilbodet ved Eid vidaregåande skule vert endra slik: Vidaregåande trinn 1 studiespesialisering vert redusert frå 2 til 1 gruppe Vidaregåande trinn 2 data og elektronikk vert ikkje sett i gang Vidaregåande trinn 2 interiør - og utstillingsdesign vert redusert frå 1,5 til 0,5 gruppe Det utlyste tilbodet ved Stryn vidaregåande skule vert endra slik: Vidaregåande trinn 1 byg g - og anleggsteknikk vert auka frå 1 til 2 grupper Vidaregåande trinn 1 helse - og oppvekstfag vert auka frå 1 til 2 grupper 2. Tilboda som ikkje vert tilrådd sette i gang for skuleåret skal vurderast i sak om opplæringstilbodet for skuleåret Det vert sett av ein grupperessurs til å finne løysingar på tvers av skulane, eller til oppretting av ei ekstra gruppe ved behov, i samband med inntaket. Fylkesrådmannen får mynde til å disponere grupperessursen.

2 Side 2 av 21 Vedlegg : Vedlegg 1 Innspel frå skulane Vedlegg 2 Innspel frå opplæringskontora Vedlegg 3 Andre innspel Vedlegg 4 Saksframstilling og møt ebok frå Fagopplæringsnemnda (sak 5/16) Vedlegg 5 1. prøveinntak Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Sak 35/16 Opplæringstilbodet for skuleåret til hovudutval for opplæring, handsama i hovudutvalsmøte SAKSFRAM STILLIN G 1. SAMANDRAG Hovudutval for opplæring handsama i møte sak 35/16, Opplæringstilbodet for skuleåret På bakgrunn av søkjartala og sju prøveinntak gjer fylkesdirektøren for opplæring framlegg om å justere opplæringstilbodet slik det går fram av tilrådi nga. si tilråding byggjer på e levane sine rettar, tilbodsstrukturen, formidlinga og vedtak om minimum søkjartal (fylkestingssak 26/13). Riksrevisjonen viser i sin rapp ort om fagopplæring i bedrift (Dokument 3: ) til Ot.prp. nr. 41 ( ) der det mellom anna er ein føresetnad at dimensjoneringa i størst mogeleg grad samsvarer med næringsgrunnlaget både i regio nen og på nasjonalt plan. I tillegg vedtok hovudutvalet i H O - sak 23/15 at det skal leggjast særleg vekt på formidlin ga av søkjarar med ungdomsrett til opplæring i bedrift, siste to år, når opplæringstilbodet skal vedtakast. 2. BAKGRUNN, PROSESS OG FØRESETNADER I møte gjorde hovudutval for opplæring vedtak om kva opplæringstilbod som skulle lysast ut med søknadsfristar 1. februar og 1. mars. I saka gjorde fylkesdirektøren greie for forventa elevtalsutvikling: «har teke direkte kontakt med avgangsskulane i kommunane i fylket for å få tal elevar i grunnskulen som skal over i vidaregåande op plæring frå hausten Tilbakemeldingane syner berre ein svak nedgang i elevtalsgrunnlaget samanlikna med våren Ut frå dette og behovet for tilføring av midlar i samband med justeringssaka våren 2016, er det fylkesdirektøren si vurdering at det ik kje vil vere mogleg å redusere gruppetalet i samsvar med den økonomiske ramma og samstundes gje alle rettssøkjarar eit tilbod. Kor mange grupper det vil vere behov for komande skuleår, må avklarast gjennom arbeidet med saka om opplæringstilbodet.» Finans utvalet gjorde i møte slikt vedtak: «Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 3,8 mill. kr i 2017 og med 4,6 mill. kr i Dette fører til at den økonomiske ramma for opplæringstilbodet skuleåret 2017/2018 vert vidareført på same nivå som for inneverande skuleår.» Løyvinga er innarbeidd i vedteken budsjett og økonomiplan. Med grunnlag i dette vedtaket vart opplæringstilbodet for lyst ut i januar, med 220,5 grupper. Søknadsfristen var 1. februar for søknader om fortrinn srett eller individuell handsaming til opplæring i skule, og for søknad er om tilrettelagt lærekontrakt eller opplæringskontrakt. For alle andre søkjarar var søknadsfristen 1. mars. Tidlegare vedtak i fylkestinget og hovudutvalet for opplæring om oppfyllingsgrad og minimum søkjartal er lagt til grunn i arbeidet med justeringa. Fylkestinget vedtok i saka om skulebruksplanen (FT - sak 26/13), punkt 6:

3 Side 3 av 21 Det er ei målsetjing at oppfyllingsgraden skal vere så høg som mogleg. Det skal vere minimum 8 søkjarar med ungdomsrett i kvar gruppe på yrkesfaglege utdanningsprogram og minimum 20 søkjarar med ungdomsrett i kvar gruppe på studieførebuande utdanningsprogram frå skuleåret 2014/15. I H O - sak 34/13 Opplæringstilbodet for skuleåret gjorde hovudutval for opplæring slik t tilleggsvedtak: Krav til minimumssøkjartal i utdanningsprogrammet musikk, dans og drama skal vere 16 søkjarar til kvart av nivåa vg1, vg2 og vg3 musikk og 16 søkjarar samla for dans og drama for kvart av nivåa. I FT - sak 55/13 vart det gjort slikt vedtak : Fylkestinget gjev h ovudutval for opplæring fullmakt til innanfor den økonomiske ramma til opplæringstilbodet å gjere unntak frå vedtak i fylkestinget sak 26/13 pkt.6 om oppfyllingskrav. Opplæringsretten er knytt til utdanningsprogram, og ikkje til skulestad. Søkjarane i Sogn og Fjordane har høve til å setje opp tre skuleønske per valde utdanningsprogram. Dette er tillegg ut over kravet i opplæringslova. Fylkeskommunen kan difor gje søkjarar tilbod på ein skule dei ikkje har søkt på. Ein veit av erfaring at ein del søkjarar takkar nei til plassane dei får i inntaket. Det gjeld inntekne både på første og lågare ønske. Dei to siste åra takka om lag 150 søkjarar nei til, eller svarte ikkje, på tilbodet dei fekk i første inntaket. I arbeidet med å få på plass eit samla tilbod har fylkesdirektøren også gjort vurderingar av totalt inntekne søkjarar til det einskilde tilbodet som var lyst ut. I utdanningsprogram med relativt mange plassar totalt er det difor akseptabelt med ei lita underdekning av elevplassar. Tidlegare vedteken føring på at det er inntekne elevar med ungdomsrett som er grunnlaget for kapasiteten i neste års opplæringstilbod, er vidareført. Søkjartala som vert presenterte i tabellane på skule og regionnivå er søkjarar med ungdo msrett. I tidsrommet etter 1. inntak og fram mot skulestart vert det opna for at søkjarar med fullføringsrett, vaksenrett og ungdomar utan rett kan få inntak til ledige plassar. Etter at søkjartala er klare simulerer fylkesdirektøren inntak til eigne vida regåande skular gjennom fleire prøveinntak. Første prøveinntak, som byggjer på søkinga til det utlyste opplæringstilbodet, vart sendt hovudutvalet, fylkestillitsvalde i opplæringssektoren og rektorane som internt dokument i saksførebuinga. Prøveinntak a er til hjelp i arbeidet med dimensjonering av tilbodet. Prøveinntaka er gjennomførde på grunnlag av karakterane til 1. termin. Kv en som til slutt kjem inn på dei ulike tilboda er ikkje klart før inntaka i juli. Fagopplæringsnemnda har ei viktig rolle for å ivareta næringslivet sine behov for faglærd arbeidskraft. Fylkeskommunen skal legge vekt på det fagopplærings nemnda har vedteke eller uttalt ( 4-8 i opplæringslova). Fagopplæringsnemnda handsama opplæringstilbodet i møte 16. mars, og deira tilråding er omtala i saka. Utgangspunktet for saksframstillinga er søkjartal per 2. mars (vedlegg 3) og gjennomførde prøveinntak. I saka viser fylkesdirektøren endringar i høve det utlyste tilbodet.

4 Side 4 av NÆRARE OM PRIMÆRSØKJARTALA PER Tabell 1 Tabell 1 syner søkinga per Søkjartala syner små endringar frå året før. Det er samla ein nedgang i søking til skule med 24 søkjarar, 11 av desse er til vg1. Tabellen syner ein nedgang i tal intensjonsavtalar. Ein intensjonsavtale er ikkje avtale om lærep lass, det er tilbakemelding frå opplæringskontor og frittståande bedrifter på kor mange lærlingar dei tenkjer å ta inn neste år. Intensjonsavtalane er difor ikkje bindande. Nedgangen i innmelde intensjonsavtalar for 2017 er ikkje reelt, då ikkje alle har m eldt inn nye avtalar. Tabell 2 Tabell 2 syner tal søkjarar til vg1. Det er 11 færre søkjarar enn i fjor. Det er fleire søkjarar til idrettsfag, bygg - og anleggsteknikk, helse - og oppvekstfag og service og samferdsel. Det er færre søkjarar til musikk, d ans og drama, studiespesialisering, design og handverk, elektrofag, restaurant - og matfag og teknikk og industriell produksjon. Bygg - og anleggsteknikk Søkinga til bygg - og anleggsteknikk ønsk j er fleire søkjarar. har gått opp. Læreplasstil gangen er god, og bransjen

5 Side 5 av 21 Elektrofag Elektrofag er eit utdanningsprogrammet der det har vore stor søking, men ikkje rom for å auke plasstalet fordi det ikkje er tilgang på nok læreplassar. S økinga tilpassar seg delvis desse signala. Søkinga til elektrofag gjekk li tt ned i fjor, og har gått vesentleg ned i år, med 43 færre søkjarar enn i fjor. Naturbruk Søkinga til vg1 naturbruk har auka dei seinaste to åra, og i år er det 10 fleire primærsøkjarar enn i fjor. Restaurant - og matfag Søkinga til restaurant - og matfag har vore svak over fleire år, og det er 8 færre primærsøkjarar i år enn i fjor. Service og samferdsel Til vg1 er det auke i tal søkjarar, 15 fleire enn i fjor. Det er ein auke i tal læreplassar, salsfaget. særleg i Teknikk og industriell produksjo n Søkinga til teknikk og industriell produksjon syner ein svak nedgang. Dette utdanningsprogrammet rekrutterer til ei rekkje lærefag. I fleire fag har det vore utfordrande å ha tilgang på nok læreplassar. Tal tilgjengelege læreplassar er framleis ikkje i s amsvar med søkinga i fleire fag. Studieførebuande utdanningsprogram Studiespesialisering med formgjeving vart frå skuleåret erstatta av kunst, design og arkitektur. Nasjonalt har det knytt seg spenning til om synleggjering av kunst - og designfaga gjennom eit eige utdanningsprogram ville føre til auka søking. I Sogn og Fjordane var det 17 primærsøkjarar til 30 plassar skuleåret , og 21 primærsøkjarar i år. S å langt har oppretting a av eit eige utdanningsprogram ikkje ført til større søking. Dei fem studieførebuande utdanningsprogramma samla har 46,5 % av primær søkjarane, mot 47,5 % i fjor. 3.1 Konsekvensar av søk jartala Framlegget til justert opplæringstilbod viser ei samla oppfylling på alle tre nivå på 94% ; på vg1 er det 97%, på vg 2 94% og på vg3 91 %. S øk jartala per 2. mars gir også i år nokre utfordringar i høve fylkestinget sitt vedtak om oppfyllingsgrad og minimumssøkjartal. si tolking av vedtaket er at søkjartala, slik dei kjem til uttrykk gjennom 1. prøveinntak, er grunnlag for vurdering av om krava er oppfylte. Desse tilboda har låga re søking og oppfylling etter 1. prøveinntak enn minimumstala vedteke i fylkestinget: Vg2 data og elektronikk ved Eid vidaregåande skule, med 7 inntekne og 5 ledige plassar Vg3 dataelektronikar ved Eid vidaregåande skule, med 7 inntekne og 5 ledige plassar Vg2 medium og kommunikasjon ved Sogndal vidaregåande skule, med 14 inntekne og 16 ledige plassar Vg2 sal, service og sikkerheit ved Flora vidaregåande skule, med 6 inntekne og 9 ledige plassar 3.2 Konsekvensar av innføringa av friare skuleval Det knyter seg stor spenning til kva konsekvensar friare skuleval vil ha å seie for elevtalet i Sogn og Fjordane. Søknader til andre fylke går ikkje fram av eigen database. Først når fylkesdirektøren får tilbakemeldingar frå andre fylke om inntekne søkjara r frå Sogn og Fjordane i september/oktober vil vi ha denne oversikta. Søkjarar frå andre fylke vert handsama på linje med søkjarar frå Sogn og Fjordane utan ungdomsrett. Det har vore ein auke i søknader frå andre fylke til skuleplassar i Sogn og Fjordane, 194 i år mot 140 i fjor. Det betyr likevel ikkje at dei tek i mot skuleplassen, dersom dei får eit tilbod etter 2. inntak. Frå skulestart og fram til 1. september skal skulane melde inn elevar frå andre fylke som har starta i Sogn og Fjordane.

6 Side 6 av Særski lte tilbod Til landslinj a vg1 studiespesialisering med s kiskyting var det per 2. mars registrert 8 søkjarar frå eige fylke. I tillegg er det kome inn 6 søk nader til landslinja via andre fylke. Stryn vidaregåande skule har fått liste over søkjarane, og den vidare prosessen går mellom søkjarane og skulen. Søkinga til «Spissa idrettstilbod for potensielle top pidrettsutøvarar» syner per 2. mars i alt 20 (27) søkjarar til vg1. Det er 18 (14) til fotball ved Sogndal vidaregåande skule, og 2 (9) til volle yball ved Hafstad vidaregåande skule. Søkjartala for 2016 står i parentes. Tilbodet i skiskyting er erstatta av landslinja. Etter søknadsfristen vert alle søknadene sende til Sogn og Fjordane idrettskrins. Idrettskrinsen prioriterer søkjarane etter gjelda nde retningsliner. Hovudregelen er inntil 5 per årssteg per idrett, men med høve til å vere meir fleksibel m.o.t. årssteg innanfor ramma av maksimalt 15 per idrett. Til ordninga «Potensielle toppidrettsutøvarar», som gjeld for andre idrettar enn dei som i nngår i «Spissa idrettstilbod», er det 9 (15) søkjarar til vg1. Søkjarane søkjer til ulike utdanningsprogram og skular i fylket. Søkjarane til «Spissa idrettstilbod for potensielle toppidrettsutøvarar» får melding frå skulane om at dei kan delta i ordning a, dersom dei i inntaket får plass på utdanningsprogramma ordningane er knytte til. Søkjarane til «Potensielle toppidrettsutøvarar» kan starte kombinasjonen idrett og skule dersom dei får plass ved den/dei skulen/skulane søknaden er knytt til. Det er i al t 24 (26) søkjarar med ungdomsrett til Austrheim vidaregåande skule gjennom Hordalandsavtalen, 9 (13) av desse til vg1. Søkjartal for 2016 står i parentes. Det har vore stor variasjon i tal søkjarar dei siste tre åra. 13 av 23 avgangselevar frå Gulen komm une og 6 av 12 avgangselevar frå Solund kommune har søkt seg til vg1 ved Austrheim vidaregåande skule. Til saman 25 av avgangselevane frå Gulen og Solund har søkt til eigne vidaregåande skular, 4 av desse til Dale vidaregåande skule. Det er ein søkjar fr å Aurland med postnummer Gudvangen som har søkt til Voss gymnas. I saka om opplæringstilbod et for skuleåret omtala fylkesdirektøren evalueringsrapporten for samarbeidet mellom UWC og Dale vidaregåande skule om plassane i IB. Konklusjonen i rapporten var at «IB - elevane har hatt både skulekvardagen og fritida si på UWC, og at utveksling og samhandling av lærekrefter mel lom skulane har vore avgrensa. Timeplanane ved skulane er så ulike at det i praksis ikkje har vore mogeleg» I rapporten gjekk det også fram at UWC tilbyr Sogn og F jordane fylkeskommune kjøp av inntil to plassar på IB - tilbodet, til same kostnad som kjøp av elevplassar i andre fylke. F or 2016 var satsen kr per plass ( s atsane for 2017 er enno ikkje fastsette ). På grunnlag av rapporten vedtok hovudutvalet i H O - sak 35/16 at nye søknader til IB skal gå direkte til UWC. S økjarane til andre året, som sta rta med tidlegare innsøkingsordning, har søkt via Dale vidaregåande skule. 4. FAGOPPLÆRINGSNEMNDA SITT VEDTAK Fagopplæringsnemnda drøfta justerin g ar i opplæringstilbodet i møte , saksframstilling og møtebok er vedlegg 4. Fagopplæringsnemnda gir f ølgjande uttale om justering av opplæringstilbodet for skuleåret 17/18: Ved dimensjonering av tilbodet innan yrkesfaga, er det særskilt viktig å sjå på behova for faglært arbeidskraft i næringslivet og tilgangen på læreplassar i dei ulike faga. Dette må vektleggast framfor elevane sine ynskjer. I framlegget er det kommentert t al grupper og samla dimensjonering på fylkesnivå. Tilbodet og dimensjoneringa innan for dei tre store faga bygg - og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og elektrofag må sjåast i s amanheng. I uttalen er også vg2 - tilboda vektlagt. Bygg - og anle ggsteknikk Det er gledeleg stor søknad til dette faget. I byggenæringa er det stor trong for fagarbeidarar på dette fagområdet. Til vg1 er det større søknad enn utlyste plassar. Søknaden er stor både i Sunnfjord og Nordfjord. Det må difor aukast opp med e i gruppe.

7 Side 7 av 21 Også til vg2 er det god søknad. Samstundes er det god tilgang på læreplassar. I anleggmaskinfaget må det aukast opp med ei gruppe. Utover dette bør dimensjoneringa vere som utlyst. Elektrofag I elektrofag er det bra samsvar mellom søknad og utly st tilbod. På dette fagområdet har opplæringskontoret vore tydeleg på at tal læreplassar ikkje kan aukast. Dimensjoneringa bør vere som i dag. Det same gjeld inntak til andre året. Her bør den samla dimensjoneringa vere som utlyst. Teknikk og industriell produksjon I TIP faga er det noko nedgang i søknaden. Dette er endå tydlegare på nasjonalt nivå. Tal søkjarar til vg1 stemmer bra med utlyste grupper. Dimensjoneringa bør vere tal utlyste grupper. Også til vg2 er det bra samsvar mellom søknadar og utlyste grupper. Vi har merka oss at det er stor søknad på bilfaget i Sunnfjord. Fagopplæringsnemnda er merksam på at TIP har kryssløp til fleire fag. Helse - og oppvekstfag Fagopplæringsnemnda har merka seg den gode søknaden til helse - og oppvekstfag. Fagopplær ingsnemnda er glade for dei høge søkjartala sett i høve til tidlegare år. Særleg er søknaden god til vg1 i fylke. I dette faget er det aukande tilgang til læreplassar. Tal vg1 grupper må aukast med to grupper. Til vg2 er det meir samsvar mellom tal søkjarar og utlyste grupper. Ute i kommunane er det aukande behov for faglært arbeidskraft som kan arbeide både i oppvekst - og omsorgsyrka. Fleire kommunar i fylket tek diverre fr amleis inn alt for få lærlingar. Det er elles positivt at Helse Førde vil ta inn helsefagarbeidarlærlingar. Naturbruk - maritime fag I dei maritime faga er det bra søknad. Denne har auka frå tidlegare år. Opplæringskontoret og bransjen er likevel tydlege på at det ikkje er auka tilgang på læreplassar. Gruppetalet og dimensjoneringa bør difor vere som i dag. Restaurant - og matfag Det h ar over fleire år vore dårleg søknad til dette faget. Dette til trass for at det er god tilgang på læreplassar og det er stort behov for faglært arbeidskraft. Det må også nemnast at fylkeskommunen har bygt ut dette faget gjennom store investeringar ved Sog ndal vidaregåande skule. Søkjartalet til VG1 tilseier at tal grupper diverre må vurderast å reduserast med ei gruppe. Til VG2 er søkjartalet i samsvar med tal utlyste grupper. Vi har særskilt merka oss at søkjartalet ved Sogndal vidaregåande skule er lågt på dette fagområdet. Skulle likevel det endelege søkjartalet visa eit auka grunnlag så ber fagopplæringsnemnda om at det utlyste tilbodet på vg1 vert oppretthalde. Service og samferdsel Også til service - og samferdsel er søkjartalet lågt trass ein svak a uke frå Det er stor trong for arbeidskraft innan dette fagområdet og det er bra tilgang på læreplassar. Søknaden til vg1 er samsvar med tal utlyste grupper. Til vg2 er det også bra samsvar mellom samla tal søknadar og utlyste grupper. Dimensjoneringa bør vere som i utlysinga. Det er grunnlag for tre grupper i fylket innan vg2 transport og logistikk. Fylkesdekkande og landsdekkande tilbod Fagopplæringsnemnda har merka seg at søkjartala til kjemiprosessfag kunne vore betre. Dette tilbodet er fylkesde kkande og har god tilgang på læreplassar. Frisørfaget har dette året fått god søknad. Dette er ei gledeleg utvikling. Landsdekkande tilbod innan industriell møbelprodu k sjon bør setjast i gang. Marknadsføring av tilbod Nokre fag har dårleg søknad sjølv om tilgangen på arbeidsplassar og læreplassar er svært god. Søknaden har vore dårleg over fleire år. Dette gjeld særleg restaurant - og matfag samt service - og samferdsel. For å forsøke å få opp søknaden må ein gå nye vegar. Etter fagopplæringsnemnda sitt syn må dei næringane som manglar arbeidskraft sterkare på bana. Også nærings - og kulturavdelinga i fylkeskommunen må koplast på arbeidet inn mot næringslivet. Fagopplæringsnemnda oppmodar nærings - og kulturavdelinga og hovudutval for næring og kultur om å set je i gang eit prosjekt/tiltak med mål om å få fleire søkjarar til fag som manglar arbeidskraft. Nærings - og kulturavdelinga vert også oppmoda om å delta aktivt i arbeidet for å få fleire søkjar til desse viktige faga.

8 Side 8 av 21 Tal læreplassar Tal læreplassar i dei ulike fagområda er ein viktig føresetnad for dimensjoneringa av dei ulike fagområda i den vidaregåande skulen. Fagopplæringsnemnda og opplæringsutvalet får kvart år orientering om tilgang på læreplassar i dei ulike faga. Men det er svært ofte diskusjon om tala som vert lagt fram er rette. Fagopplæringsnemnda oppmodar opplæringsavdelinga og opplæringskontora om å gå nøye gjennom talgrunnlaget og om mogeleg bli samde om tal læreplassar i dei ulike fagområda. Dette må gjerast i god tid før justeringssaka kjem opp til handsaming i mars månad. 5. FYLKESDIREKTØREN SINE VURDERINGAR OG TILRÅDING har i sitt arbeid vurdert innspela frå dei vidaregåande skulane, opplæringskontora og lagt f agopplæringsnemnda sitt vedtak til grunn. Med økonomiplan ve dtaket, som opnar for same gruppetal i som inneverande år, har arbeidet med justeringa av tilbodet vore mindre krevjande enn det var i fjor. Det er ein del tilbod som har vesentleg større primærsøking enn det er plassar. sine vurde ringar og framlegg er likevel gjort i lys av fylkestinget sitt vedtak om høgast mogeleg oppfylling og minimum søkjartal. Behov et for grupperessursar er nøkternt vurdert, og framlegget har om lag same tal ledige plassar og tal søkjarar utan tilbod som dei f øregåande åra. Etter justeringa er totalt 87 % av søkjarane tekne inn på første ønske (både med omsyn til utdanningsprogram og skule) og 8 % på 2. ønske. På vg1 er tala 86 % på første ønske og 10 % på andre ønske. Det er teke utgangspunkt i utdanningsprogramma og programområda for å belyse problemstillingane og drøfte dei vala som er gjort. 5.1 sine framlegg til endringar Elektrofag På vg1 var det lyst ut 10 grupper. Nivået er i samsvar med tilrådinga frå op plæringskontoret for elektrofag (OFEL). Som det går fram av søkjartala er det nedgang til elektrofag, men framleis større søking enn det er plassar. Nedgangen kan skuldast at det no er meir kjent, at det over tid har vore høge søkjartal og mange som ikkje har fått plass. tilrår at dei 10 gruppene som er lyste ut vert sette i gang. På vg2 er data og elektronikk ved Eid vidaregåande skule, med 7 inntekne og 5 ledige plassar, ei av g ruppene som kjem under minstekravet vedteke i fylkestinget. rår til at gruppa ikkje vert sett i gang. Ingen av søkjarane står utan tilbod. Vg3 dataelektronikar var lyst ut med tre grupper. To av gruppene kjem under minstekravet for oppfyl ling, vedteke av fylkestinget. Det er fylkesdirektøren si vurdering at det vil ha minst negative konsekvensar å redusere tilbodet ved Sogndal vidaregåande skule med 1 gruppe, framfor å ta bort tilbodet ved Eid vidaregåande skule. Samla sett må det vere to grupper dataelektronikar i fylket for at alle søkjarar skal få eit tilbod. gjer slikt framlegg: Vg2 d ata - og elektronikk ved Eid vidaregåande skule vert ikkje sett i gang Vg3 dataelektronikar ved Sogndal vidaregåande skule vert redusert frå 2 til 1 gruppe. Teknikk og industriell produksjon Til vg1 teknikk og industriell produksjon er det 7 primærsøkjarar færre enn i fjor. Det er 186 søkjarar til 164 utlyste plassar. vil nemne at primærsøkinga til dette utdanningsprogrammet har gått ned kvart år dei siste fire åra. Det stod att 1 0 søkjarar utan tilbod etter siste prøveinntak. si vurdering er at dette vil løyse seg i inntaket. Bilbransjens opplæringskontor peikar i sitt innspel på at det er behov for ei heil gruppe vg2 køyretøy ved Mo og Øyrane vidaregåande skule for å dekke behovet for lærlingar i regionen. tilrådde utlysing av 0,5 gruppe med bakgrunn i både søking og formidlinga. Det har dei siste åra vore fleire lærling ar i bilfaget som ikkje har fått seg læreplass. Dei fleste av desse har hatt bustadadresse Sunnfjord. Per i dag er det registert 11 lærlingar, første og andre året, i bilfaget, 3 i reparasjon lette og tunge køyretøy og 8 i bilskade og billakk, alle i Sun nfjord. På grunnlag av tal lærlingar i regionen og

9 Side 9 av 21 formidlinga tilrår ikkje fylkesdirektøren å auke til ei heil gruppe køyretøy på Mo og Øyrane vidaregåande skule. Ved Måløy vidaregåande skule er det også i år oversøking til vg2 maritime fag. Det er ikkj e læreplass ar til å auke dette gruppetalet. Den samla k apasiteten ser ut til å være tilpassa vg2 i programområdet og dei mange kryssløpa inn til og ut av teknikk og industriell produksjon. S økjara ne nyttar kryssløp frå v g1 til vg2 automasjon i utdannings programmet elektrofag, til vg2 anleggsteknikk i utdanningsprogrammet bygg - og anleggsteknikk og til vg2 transport og logistikk i utdanningsprogrammet service og samferdsel. Det er fleire nytta kryssløp frå andre utdanningsprogram på vg1 til programområde på vg2 i teknikk og industriell produksjon. Frå vg1 elektrofag er det kryssløp til vg2 industriteknologi, vg2 køyretøy og vg2 maritime fag. Både frå vg1 design og handverk og vg1 bygg - og anleggsteknikk er det kryssløp til vg2 industriell møbelproduksjon. gjer ikkje framlegg om endringar i utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. Bygg - og anleggsteknikk Til vg1 bygg - og anleggsteknikk var det 142 primærsøkjarar med ungdomsrett til 146 plassar. Det er stor auke i søkinga samanlikna med i fjor. Ved Sogndal vidaregåande skule var det etter prøveinntaket 12 ledige plassar, dvs. at det er søkjar ar til fire grupper, ikkje fem som var lyst e ut. Ved Mo og Øyrane vidaregåande skule var det 14 søkjarar utan plass etter prøveinntaket, dvs. søkjarar til fire grupper, ikkje tre som var lyst e ut. U t frå søkjartal a er det behov for samla å auke kapasiteten. På grunnlag av tal søkjarar utan tilbod i Nordfjord, på tvers av fleire utdanningsprogram, rå r fylkesdirektøren t il at kapasiteten vert auka med ei gruppe ved Stryn vidaregåande skule. Sjølv om ein aukar kapasiteten frå tre til fire grupper på Mo og Øyrane vidaregåande skule er d et framleis primærsøkjarar utan tilbod tilsvarande ei heil gruppe ved skulen. Skulen me lder at fem grupper på vg1 vil føre til plassmangel og krevje noko ekstra tilpassing av mellom anna garderobeforhold, fylkesdirektøren tilrår difor ikkje dette. Tilråding a inne ber 158 plassar på vg1 bygg - og anleggsteknikk. F ylkesdirektøren si vurdering er at dette vil løyse seg i inntak et. Til vg2 klima, energi og miljø er det teke inn 8 søkjarar ved Flora vidaregåande Sogndal vidaregåande skule. skule og 10 ved På vg2 var det oversøking til anleggsteknikk, og størst oversøking til Mo og Ø yrane vidaregåande skule. tilrådde ut i frå formidlinga å redusere gruppetalet frå tre til to grupper i saka om opplæringstilbodet. har hatt tett dialog med o pplæringskontoret for anleggs - og bergfagene om kva som er reali stisk læreplassgrunnlag. Ut i frå erfaringstal og garantiar frå bransjen rår fylkesdirektøren til at vg2 anleggteknikk vert auka frå 2 til 3 grupper. På grunnlag av søkinga rår fylkesdirektøren til at den tredje gruppa vert lagt til Mo og Øyrane vidaregåan de skule. Til vg2 byggteknikk ved Sogndal vidaregåande skule var det søkjarar til to grupper, og med 10 ledige plassar i høve til utlyst tilbod, som var tre grupper. rår difor til at tilbodet vert redusert med ei gruppe. gjer slikt framlegg: vg1 bygg - og anleggsteknikk ved Sogndal vidaregåande skule vert redusert frå 5 til 4 grupper. vg2 byggteknikk ved Sogndal vidaregåande skule vert redusert frå 3 til 2 grupper vg1 bygg - og anleggsteknikk ved Mo og Øyrane vidaregåande s kule vert auka frå 3 til 4 grupper. vg1 bygg - og anleggsteknikk ved Stryn vidaregåande skule vert auka frå 1 til 2 gruppe r vg2 anleggsteknikk ved Mo og Øyrane vidaregåande skule vert auka frå 1 til 2 grupper.

10 Side 10 av 21 Helse - og oppvekstfag Det er auke i primærsøkinga til vg1 helse og oppvekstfag, med 214 primærsøkjarar til 167 utlyste plassar (mot 191 i fjor). På grunnlag av innspel frå opplæringskontora og tal søkjarar utan tilbod meiner fylkesdirektøren at det er grunnlag for å auke kapasiteten både ved Mo og Øyrane og Stryn vidaregåande skular. Det er framleis 10 søkjarar att utan tilbod, men med 195 plassar i utdanningsprogrammet er det også her fylkesdirektøren si vurdering at det vil løyse seg i inntak et. På vg2 var det i første prøveinntaket 8 utan plass og 13 ledige plassar. Det er ingen tilbod med oppfylling under minstekravet, og det er gledeleg ut i frå at helsearbeidarfaget har hatt færre søkjarar til opplæring i bedrift enn tal læreplassar over lang tid. Det er kome melding frå Helse Førde om at dei våren 2018 ikkje vil ha behov for meir enn 6 lærlingar i ambulansefaget. rår difor til at p lasstalet på vg2 ambulansefag for vert reduser t frå 9 til 6. Helse Førde er einaste lærebedrifta i dette faget. gj er slikt framlegg: Vg1 helse - og oppvekstfag ved Mo og Øyrane vidaregåande skule vert auka med ei gruppe frå 3 til 4 grupper Vg1 helse - og oppvekstfag ved Stryn vidaregåande skule vert auka med ei gruppe frå 1 til 2 grupper Design og handverk Til vg1 i utdanningsprogrammet ved Eid vidaregåande skule er det 21 primærsøkjarar med ungdomsrett til 32 plassar, og det er i prøveinntaket teke inn 31 søkjarar. Her er ikkje behov for justering. På vg2 i utdanningsprogrammet vart det lyst ut 1,5 gruppe vg2 interi ør - og utstillingsdesign ved Eid vidaregåande skule og 1 gruppe vg2 frisør ved Høyanger vidaregåande skule. Denne dimensjoneringa var gjort for å gje plass for alle på vg1 inneverande år. Prøveinntaket syner 7 inntekne til 18 plassar på vg2 interiør - og u tstillingsdesign og 10 inntek ne til vg2 frisør. Det betyr at det er tilstrekkelig med 0,5 gruppe vg2 interiør - og utstillingsdesign, som vert kombinert med vg2 industriell møbelproduksjon, eit landsdekkande tilbod. rår til at vg2 interiør - og utstillingsdesign vert redusert med ei gruppe. gjer slikt framlegg: Vg2 interiør og utstillingsdesign vert redusert med ei gruppe frå 1,5 til 0,5 gruppe Service og samferdsel Til utdanningsprogrammet service og samferdsel er det ei n auke i søk jartala til vg1, med 72 primærsøkjarar med ungdomsrett til 93 utlyste plassar (mot 57 primærsøkjarar til inneverande skuleår). Ut frå søkinga er det ikkje behov for å justere kapasiteten på vg1. Vg2 transport og logistikk var t lyst ut igjen med tre grupper, etter at det for inneverande år vart lyst ut og sett i gang to grupper. Resultatet av første prøveinntak syner grunnlag for å setje i gang alle tre gruppene. Opplæringskontoret for transport og logistikk peikar i sitt innspel på at det er b ehov for ro omkring tilbodet, då uro skaper usikkerheit hos potensielle søkjarar. ser at tilbod som ofte er utsett e for justeringar som gjer at dei ikkje kjem i gang, kan gjere søkjarane usikre. Fylkestinget sitt vedtak om høg oppfyllingsg rad og minimum søkjartal betyr likevel at det berre er god e søkjartal som k a n gje ro. Alle b ransjane har difor ei oppgåve i å informere og «selje seg inn» både i grunnskulen og på vg1 nivå i vidaregåande opplæring. Vg2 sal, service og sikkerheit ved Flora vidaregåande skule er ei av gruppene som har søkjartal og inntekne etter 1. prøveinntak under minstekravet. rår til at gruppa ikkje vert sett i gang. Fem av seks søkjarar er i prøveinntaka inntekne på andre tilbod. gjer slikt framlegg:

11 Side 11 av 21 Vg2 sal, service og sikkerheit ved Flora vidaregåande skule vert ikkje sett i gang Restaurant - og matfag Til vg1 i utdanningsprogrammet restaurant - og matfag er det på vg1 26 primærsøkjarar til 57 plassar i fire grupper. Dette er ein nedgang på 8 primærsøkjarar frå i fjor. Ved Mo og Øyrane vidaregåande skule er det i prøveinntaket teke inn 18 søkjarar til to grupper, som betyr at gruppe to kjem under minstekravet om oppfylling. rår difor til at tilbodet ved skulen vert redusert med ei gruppe. Det er framleis ledige plassar på vg1 i fylket. Til vg2 er det 32 primærsøkjarar til 36 plassar, og ingen av tilboda er under minstekravet. gjer slikt framlegg: Vg1 restauran t - og matfag ved Mo og Ø yrane vidaregåande gruppe frå 2 til 1 gruppe skule vert redusert med ei Studiespesialisering og idrettsfag Søkinga til vg1 studiespesialisering er samla sett godt tilpassa det utlyste tilbodet, med 520 primærsøkjarar til 529 plassar. Av erfaring veit ein at mange av primærsøkjarane til studiespesialisering har idrettsfag som lågare ønske og omvendt. I Nordfjord er situasjonen at det er oversøking til vg1 idrettsfag ved Firda vidaregåande skule med 49 primærsøkjarar til 30 pla ssar. Samtidig er det 40 primærsøkjarar til 60 plassar ved vg1 studiespesialisering ved Eid vidaregåande skule. Eid ungdomsskule har 21 færre avgangselevar i år enn i fjor, noko som truleg forklarer nedgangen. Det er i prøveinntaka prøvd ut ulike kombina sjonar ved desse skulane for å sjå om det er mogeleg å auke tal primærsøkjarar som får førstevalet sitt, samtidig som kapasiteten vert best mogeleg utnytta. Ut frå dette rår f ylkesdirektøren til at vg1 idrettsfag ved Firda vert auk a til to grupper, samstun des s om vg1 studiespesialisering ved Eid vidaregåande skule vert redusert med ei gruppe. Det er i overkant av 50 ledige plassar på vg3 studiespesialisering, men desse er av erfaring vanskeleg e å utnytte. Ulike kombinasjonar av program - og språkfag gjer at byte av skule mellom vg2 og vg3 i dei studieførebuande utdanningsprogramma er lite gunstig. Det er kvart år søkjarar som ikkje konkurrerer seg inn på vg3 på same skule som dei gjekk vg2, og de t vert krevjande for mottakarskulen å tilby dei rette fagkombinasjonane. Denne situasjonen oppstår stort sett fordi plassane etter elevane som reiser på utveksling i vg2 vert fylt e opp av søkjarar frå andre skular. gjer slikt framlegg: Vg1 idrettsfag ved Firda vidaregåande skule vert auka med ei gruppe frå 1 til 2 grupper Vg1 studiespesialisering ved Eid vidaregåande skule vert redusert med ei gruppe frå 2 til 1 gruppe Medium og kommunikasjon Til vg1 medium og kommunikasjon er det 16 primærsøkjarar til tilbodet ved Hafstad vidaregåande skule og 15 til Sogndal vidaregåande skule. E tter første prøveinntak er det teke inn høvesvis 27 og 31 søkjarar. Interessa for utdanningsprogrammet har gått dramatisk ned på nokre få år. Det er ein nasjo nal trend. På vg2 medium og kommunikasjon ved Sogndal vidaregåande skule er det i 1. prøveinntak teke inn 14 elevar til 30 plassar, som er under minstekravet på 20. rår difor til at gruppa ikkje vert sett i gong. Nokre av søkjarane til So gndal vidaregåande skule har søkt omval på lågare ønske. Etter siste prøveinntaket er det plass ved Hafstad vidaregåande skule til søkjarane til Sogndal vidaregåande skule som står att. gjer slikt framlegg: Vg2 medium og kommunikasjon ved Sogndal vidaregåande skule vert ikkje sett i gang Vg3 påbygging til studiekompetanse etter yrkeskompetanse og v g3 påbygging til generell studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse ( for søkjarar som har bestått

12 Side 12 av 21 fag eller yrkeskompetanse) vart lyst ut ved Årdal vidaregåande skule i kombinasjon med ordinær påbygging til generell studiekompetanse for søkjarar etter vg2 yrkesfag. Det er 14 (20) søkjarar som allereie har bestått fag - ell er yrkeskompetanse. I tillegg er det 9 (15) søkjarar som avsluttar læretida si i perioden frå 1.3. til 1.7. Desse kan få tilbod dersom det framleis er kapasitet. Søkjartala for står i parentes. Fristen for å ha rett til plass skuleåret er b estått yrkeskompetanse seinast 1.7. Søkjarar som ikkje får plass skuleåret vi l ha rett på tilbod ved seinare inntak. vil sende informasjon til dei søkjarane som avsluttar læretida etter 1. juli. Som det går fram av søkjartala er d ei ein del lågare enn i fjor, sjølv om en då eit årskull har fått denne retten. R etten gjeld alle som har bestått fag/sveinebrev eller tre - årig yrkeskompetan s e i skule etter Nedgangen kan skuldast at det er om lag 15 søkjarar som har bestått fagbr ev eller skal avslutte læretida si i perioden frå 1.3. til 1.7., som har søkt ordinær vg3 påbygging til generell studiekompetanse ved dei andre skulane i fylket. har fått kontakt med dei fleste for å informere om retten, men alle, med unnt ak av ein, opplyser at dei ikkje ønsk er å søkje til Årdal vidaregåande skule. Til vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter vg2 yrkesfag var det 144 primærsøkjarar med ungdomsrett til 94 plassar. Det er færre plassar i ordinær påbygging i år pga. kombinasjonen mellom påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetane og ordinær påbygging til generell studiekompetanse ved Årdal vidaregåande skule. Erfaringane tilseier at svært mange av dei som får tilbod takkar nei, eller sluttar etter k ort tid. Det skuldast anten at dei får tilbod om læreplass, vel eit anna skuletilbod, privat eller offentleg, eller vel å ta eit «friår». På grunnlag av erfaringane frå tidlegare inntak vil fylkesdirektøren ikkje rå til at kapasiteten vert auka. Alle søkja rane med ungdomsrett kjem truleg til å få tilbod om plass. gjer ikkje framlegg om endringar. Kunst, design og arkitektur Utdanningsprogrammet studiespesialisering med formgjevingsfag v a rt erstatta av eit eige utdanningsprogram, kunst, design og arkitektur frå og med skuleåret Både på nasjonalt nivå og fylkesnivå knytte de t seg spenning til om søkinga ville auke når kunstfaga vart synleggjor de i eige utdanningsprogram. Så langt s er ein ikkje ut til å ha lykkast. Det var 17 primærsøkjarar til vg , og 21 i år. Til vg2 er det i prøveinntaket teke inn 19 søkjarar, dvs. under minstekravet, men det er eit fylkesdekkande tilbod utan andre vidareføringstilbod. gjer ikkje framlegg om endringar. Musikk, dans og drama Til utdanningsprogrammet musikk, dans og drama er det god søking til vg1 og vg2. Til vg1 er det 25 primærsøkjarar med ungdomsrett til musikk, og til saman 24 til dans og drama. Også på vg2 er det god oppfylling. Det er ein søkjar utan plass og ingen ledige plassar. D et er tre søkjarar til vg3 dans, og åtte til vg3 drama. Til musikk er det god søking. Alternativet til å setje i gang vg3 dans er å kjøpe plassar i andre fylke. Fylkesdire ktøren si vurdering vil vere den same for musikk, dans og drama som for studiespesialisering, som er at byte av skule på vg3 i studieførebuande utdanningsprogram er praktisk vanskeleg. rår difor til at vg3 dans og drama vert sett i gang me d 11 inntekne. Naturbruk I utdanningsprogrammet naturbruk har fylkesdirektøren ingen framlegg til endringar. Det er auke i søkinga til vg1, med 58 primærsøkjarar med ungdomsrett mot 48 i fjor. Til vg3 naturbruk studieførebuande er det tre primærsøkjarar med ungdomsrett. Denne gruppa er lyst ut i lag med YSK - tilbodet i sal, service og sikkerheit, 3. året. Det er samla rekna inn ein grupperessurs for denne kombinasjonen. gjer ikkje framlegg om endringar. YSK - tilboda i fylket I saka om opplæringstilbodet for , sak 13/16, gjorde hovudutvalet for opplæring slikt

13 Side 13 av 21 vedtak i punkt 3 : Ved Måløy vidaregåande skule vert YSK tilbodet avgrensa til å gjelde vg2 helsearbeidarfag, vg2 industriteknologi og vg2 akvakultur med samla inntil 12 elev plassar innanfor ein grupperessurs per årssteg. Elevar som allereie har starta på eit YSK - tilbod i andre programområde får høve til å fullføre. Ved Mo og Øyrane vidaregåande gjeld YSK tilbodet vg2 sal, service og sikkerheit med inntil 12 elevplassar. Det er stor søking til YSK - tilboda både ved Måløy vidaregåande skule og Mo og Øyrane vidaregåande skule. Ved Måløy vidaregåande skule er det til saman 34 primærsøkjarar med ungdomsrett til dei 12 plassane i dei tre utdanningsprogramma som inngår i tilbodet. I YSK tilbodet v ed Mo og Øyrane vidaregåande skule er det 20 primærsøkjarar til 15 plassar. Måløy vidaregåande skule kjem i sitt innspel med ønske om å få utvide plasstalet. Det vert vist til den store søkinga, at tal plassar ikkje stettar næringslivet sin e behov for lærlingar og at klassemiljøet vert snevert med 4 elevar. Skulen syner i sitt innspel til at dei i fellesfaga slår YSK elevane i lag med elevane ved studiespesialisering. YSK - elevane er i sine faggrupper ( 4 elevar ut frå vedtaket) med opplæring i programfag 8 timar per veke på vg1 og 12 timar på vg2. På vg3 og vg4 har YSK - elevane all opplæring i skule i lag med elevane i studiespesialisering. Med slik organisering ser skulen at dei kan ta fleire elevar inn i fellesfaga, utan auka kostnadar for skulen. vil streke under at slik auke i tal YSK - elevar utan auka kostnadar berre gjeld skuledelen, kostnaden knytt til auka ta l læreplassar kjem i tillegg. Til dømes vil ein auke med 6 elevar gje ein auka kostnad på i løpet av to år. rår til at YSK - tilbodet vert sett i gang i samsvar med vedtak i sak 13/ Inntekne og kapasitet Etter sjuande prøve inntak, som er grunnlaget for fylkesdirektøren si tilråding, er situasjonen at 3926 av 4005 søkjarar med ungdomsrett har fått plass, dvs. 98% av søkjarane. Det er 182 søkjarar utan tilbod og 234 ledige plassar. Som tidlegare år gjer ein merksam på at prø veinntak er gjort på grunnlag av terminkarakterane, medan inntaket i juli er på grunnlag av standpunkt - og eksamenskarakterane. Til vg1 er det 54 (65) søkjarar med ungdomsrett utan tilbod og 48 (46) ledige plassar. På vg2 er det 67 (75) søkjarar med ungdo msrett utan tilbod og 94 (96) ledige plassar. På vg3 er tilsvarande tal 61 (62) og 92 (59). Tala for står i parentes. Som gjennomgangen per utdanningsprogram har vist, kan vg1 i nokre utdanningsprogram bli utfordrande i inntaket. Det er likevel f ylkesdirektøren si vurdering, basert på erfaring, at det stort sett vil bli plass. I elektrofag og teknikk og industriell produksjon ynskjer ein ikkje å auke kapasiteten på vg1 før ein veit at tilgangen på læreplassar samla sett er auka. I helse - og oppvekstfag og bygg - og anleggsteknikk er plasstalet auka. Søkjarane sine val av skular gjer at ein ytterl e gare auke ikkje vil gje utslag i fleire inntek ne no. ser difor behovet for å ha ein ressurs tilsvarande ei gruppe til disposisjon for å kunne finne løysingar på tvers av skulane eller til ei ekstra gruppe på vg1, avhengig av kva løysing som vil gje best utteljing. Mest truleg vil ein først i forkant av andre inntak sjå kor behovet er størst, alternativt i sa mband med prøveinntaket rett før første inntak. Alle søkjarane med ungdomsrett har rett på eit skuletilbod dei har søkt på. Etter andre inntaket står det kvart år igjen ein del søkjarar som enno ikkje har fått tilbod. Når skulane tek over inntaket skal de i prioritere søkjarar utan tilbod til dei ledige plassane ved skulane. Erfaringa er at i løpet av dei to første skulevekene har alle fått eit skuletilbod. Tabell 4 syner plassar, inntekne, primærsøkjarar utan plass og ledige plassar per nivå etter 7. prøveinntak. Tabell 4

14 Side 14 av 21 ber om å få fullmakt til å disponere ein ressurs tilsvarande ei gruppe i samband med inntaka. 5.3 Vurdering av konsekvensar for pedagogisk personale Den årlege justeringa av opplæringstilbodet vil alltid kunne ha personalmessige konsekvensar. Ein auke eller reduksjon i gruppetalet vil påverke stillingsplanarbeidet som vert gjennomført på den einskilde skule. si tilråding til justert opplæringstilbod for skuleåret inneber ein netto nedgang med to grupper i høve igangsette tilbod skuleåret Dette kan få konsekvensar for tilsette i nokre programområde. Når justeringssaka er vedteken kan skulane ferdigstille sine stillingsplanar, og ein vil få oversikt over eventuelt overtal. Eventuelt overtal vert handtert etter gjeldande prosedyre. Tildelte midlar til tilpassa opplæring og midlar til kompetanseheving vil også påverke det endelege biletet. 5.4 U tstyrs -, drifts - og arealbehov Det er ikkje meldt inn behov som følgje av justeringa av opplæringstilbodet. 6. FYLKESDIREKTØREN SI SAMLA TILRÅDING sitt samla framlegg til justeringar går fram av tabell 5: sitt framlegg til justering av tilbodet nivå Skule programområde Frå tal grupper til tal grupper pluss minus Endringar totalt 1 Eid studiespesialisering Eid data og elektronikk Eid interiør- og utstillingsdesign 1,5 0,5 1 1 Firda idrettsfag Flora sal, service og sikkerheit Mo og Øyrane Bygg og anleggsteknikk Mo og Øyrane restaurant- og matfag Mo og Øyrane helse- og oppvekstfag 1 2 Mo og Øyrane anleggsteknikk Sogndal Bygg og anleggsteknikk Sogndal byggteknikk Sogndal medier og kommunikasjon Sogndal dataelektronikar Stryn bygg- og anleggsteknikk Stryn Helse og oppvekstfag 1 Til disposisjon 1 Samla endring Opplæringstilbodet for skuleåret vart lyst ut med 220,5 grupper. I fylkesdirektøren si tilråding til justering av opplæringstilbodet er 217,5 grupper fordelt på skulane. I tillegg kjem behovet for ressurs tilsvarande ei gruppe, slik det er gjort greie for i punkt 6. Det samla

15 behovet er 218,5 grupper, to grupper under den økonomiske ramma sett av finansutvalet. Side 15 av 21

16 Side 16 av Framlegg til tilbod ved kvar skule: Årdal vidaregåande skule 1 E LE LE1 Elektrofag E LAU T Automatisering E LAU T Automatiseringsfaget PBPBY4YK -- Påb.gsk etter yrkeskompetanse PBPBY Påbygg. gen. studiekompetanse SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS Sal, service og sikkerheit STU SP1 Studiespesialisering STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi STRE A Realfag STRE A Realfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi TPTI P1 Teknikk og industriell produksjon TPPI N Industriteknologi TPKJP Kjemiprosess 1 12 Sum Sogndal vidaregåande skule 1 BABAT1 Bygg - og anleggsteknikk BABYG Byggteknikk BAKE M Klima -, energi - og miljøtek BAAN L Anleggsteknikk E LE LE1 Elektrofag E LDE L Data og elektronikk E LE LE Elenergi E LDAT Dataelektronikarfaget H SH SF1 Helse og oppvekst H SH E A Helsearbeida rfag H SBU A Barne - og ungdomsarbeida rfag I DRE T1 Idrettsfag I DI DR Idrettsfag I DI DR Idrettsfag M E M OK1 Medier og kommunikasjon M KM E D Studieforbered. medier og kom RM RM F1 Restaurant - og matfag RM KOS Kokk - og servitørfag SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS Sal, service og sikkerheit SSTRL Transport og logistikk STU SP1 Studiespesialisering STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi 2 54

17 Side 17 av 21 2 STRE A Realfag STRE A Realfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi TPTI P1 Teknikk og industriell produksjon TPKJT Kjøretøy 1 12 Sum Høyanger vidaregåande skule 2 DH FRI Frisør E LE LE1 Elektrofag E LE LE Elenergi STU SP1 Studiespesialisering STRE A Realfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi STRE A Realfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi TPTI P1 Teknikk og industriell produksjon TPPI N Industriteknologi 1 12 Sum Dale vidaregåande skule 1 H SH SF1 Helse og oppvekst H SH E A Helsearbeida rfag PBPBY Påbygg. gen. studiekompetanse STU SP1 Studiespesialisering STRE A Realfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi STU SP3Z --- International baccalaureate STRE A Realfag TPTI P1 Teknikk og industriell produksjon TPPI N Industriteknologi 1 12 Sum Mo og Øyrane vidaregåande skule 1 BABAT1 Bygg - og anleggsteknikk BABYG Byggteknikk BAAN L Anleggsteknikk E LE LE1 Elektrofag E LDE L Data og elektronikk E LE LE Elenergi H SH SF1 Helse og oppvekst 4 64

18 Side 18 av 21 2 H SBU A Barne - og ungdomsarbeida rfag H SAM B Ambulansefag 0,5 6 2 H SH E A Helsearbeida rfag H SH E S Helseservicefag 0,5 6 1 N AN AB1 Naturbruk N AN AB Naturbruk,hest N AH H O Heste - og hovslaga rfag N ALGA Landbruk og gartna rnæring N AN AB Studief ørebuande naturbruk N ALBR Landbruk PBPBY4P1 -- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år RM RM F1 Restaurant - og matfag RM KOS Kokk - og servitørfag SSSSA1P --- Service/samf, YSK 4år SSSSS2P --- Salg/service/sikkerh eit, YSK 4år SSTRL Transport og logistikk TPTI P1 Teknikk og industriell produksjon TPKJT Kjøretøy TPBLK Bilskade, lakk og karosseri 0,5 6 2 TPPI N Industriteknologi 1 12 Sum 37,5 485 Hafstad vidaregåa nde skule 1 KDKDA1 Kunst, design og arkitektur KDKDA Kunst, design og arkitektur M E M OK1 Medier og kommunikasjon M E M OK Medier og kommunikasjon PBPBY Påbygg. gen. studiekompetanse STU SP1 Studiespesialisering STRE A Realfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi STFOR Formgivingsfag STSSA Språk, samfunnsfag og økonomi STRE A Realfag 2 56 Sum Flora vidaregåande skule 1 BABAT1 Bygg - og anleggsteknikk BABYG Byggteknikk BAKE M Klima -, energi - og miljøtek E LE LE1 Elektrofag E LE LE Elenergi H SH SF1 Helse og oppvekst H SH E A Helsearbeida rfag 1 15