1. Relevans. 2. Faglig del

Transkript

1 1. Relevans Prosjektet mitt er relevant i den forstand: At det enderlige produktet/resultatet av arbeidene: Bidrar, som ett datamaskinprogram; i meget stor grad til: En rask videreutvikling av hva man måtte ønske. En slags oppfunnet oppfinner/ forsker. Det er snakk om ett nytt forskningsmedie i form av software. Datamaskinprogrammet mitt bidrar i høy grad til hvilken som helst kunnskapsutviklig. Dette er en idè som bidrar til norsk innovasjon, ideutvikling, og kunnskap. Det er hva mitt software jobber med. Vope, har som mål å: Kunne videreutvikle kunnskap i form av tekst. Om du hadde skrevet: Hei! inn i: The Vope, ville du fått alle opplysninger om Hei!, all informasjon om gamle varianter av Hei!, alle nye, alt om, og rundt: Hei!, og mye mer. Utviklingen av inputen, ville ikke stoppet før du stanser den manuelt, om ikke kunnskap har en ende ett sted da. Dette er viktig å forske på, fordi dette programmet; kan forandre verden i dag, slik vi kjenner den. Se for deg om vi plutselig kunne bla igjennom all kunnskap som noengang kommer til å oppstå, og først; spørre programmet, hva som er viktigst å utvikle for verden nå. Dette er hva programmet mitt åpner for. Velopt, skaper også arbeidsplasser for veldig mange mennesker. Ikke nødvendigvis innad i Veloptisismens bedrift, men under alle de bedriftene som ville bruke Velopt. Dette er mange fler arbeidsplasser enn hos normale bedrifter som søker støtte. Velopt er også revulusjonen som fjerner hele arbeiderklassen, og erstatter de med: Meget nøyaktige bevegelser i luften, som er beskrevet i Star Wars, som: The Force. Velopt kan også veilede i utviklingen til mange flere høyst avanserte maskiner osv. 2. Faglig del Her velger jeg å lime inn ett skriv jeg har sendt til flere andre, relevante organisasjoner: God dag. Mitt navn er Bendik Viking Laland. Jeg har tidligere kontaktet KULFO om dette prosjektet mitt, og spurt om det er noe de kunne sette igang/gå inn i/ forske på. Men de: Hadde ikke kompetanse til å si noe om idèen. I ett forsøk på å få din oppmerksomhet på Vope, for at jeg kanskje skal bli ansatt hos dere, og for å overtale deg til å vurdere meg, og prosjektet mitt seriøst: Skal jeg presentere noen av mine verker innenfor avansert forskning, psykiatri, funksjonskunst og samtidskunst, og repetetiv, suggererende musikk som er ment for å opparbeide spesielle transer. Jeg har en sterk arbeidsmoral, og gjør ting grundig. I tillegg har jeg noen, faglige/høyrestillte/praktiske/kunnskapsmessige fordeler: Jeg har to syndromer, og diverse transer/selvhypnose/manipulering/autodidakte lærdomsprosesser, men kun innenfor de subjektene jeg er høyst interessert i, desverre. Det ene syndromet mitt er aspergers syndrom, i en meget heldig variant. Mitt aspergersyndrom gjør at jeg ofte tenker billedlig, og kan jobbe med: Store bilder i drømme. Fordi jeg; selv, kan bestemme hva jeg vil drømme, og gjerne kjøre flere drømmer, på en gang.

2 Aspergere har alltid 1, og kun 1: Interesse i livet, som de virkelig brenner for, og har over normal ekspertise innenfor. Mitt felt er: Alt som er visuelt. Jeg liker å kalle meg en kunstner. Aspergers syndrom er på mange måter motsatt av ADHD. Jeg tenker ekstra mye med høyredelen av hjernen, mer enn vanlige mennesker. Men jeg er mindre sosialt intelligent. Det andre syndromet mitt: Er Schitzofreni. Jeg har ikke forskjellige personligheter. Men jeg kan; om jeg vil: Høre stemmer som prater til meg. Eller se for meg visualiseringer. Dette er som regel for å bringe meg til ett veldig høytsvevende, solipsistisk plan, i psyken. Eller en annen transe, f.eks slik som munker, guruer og sjamaner har brukt opp gjennom årene, for å tilegne seg kunnskap. Jeg tror jeg hadde stortrives i dette prosjektet. Og jeg hadde nok: Håndtert dette prosjektet bra. Jeg er litt usikker på om jeg skulle vært lederen for hele prosjektet. Jeg kunne isåfall: Kanskje trengt litt hjelp. Jeg tenkte: At jeg: I dette skrivet, kan presentere noen av mine tidligere prosjekter, for at du skal få en innsikt i, og vurdere min kompetanse, og mine muligheter til å bidra til Vope. Jeg kan også nevne: For at prosjektet skal nå målet, må jeg være en del av staben. Vope kan nok ikke utvikles uten meg med på laget. Jeg er mest sannsynlig: Verdens eneste person med spesialisering innenfor ett visuelt velopteringsspråk. Dette er noe jeg har jobbet med i 46 år. Pluss de 4 årene med studier; frem til Velopt. Kanskje enda mer. Noen av mine bragder innenfor relevante emner: Jeg er autodidakt, og både kulturteoretiker, og praktisk teoretiker. Men det er kunsten som er grunnlaget til alle ideene mine. Og det er hovedsakelig kunst jeg brenner for. Men gjerne/aller helst kunst som har med utvikling av produkter å gjøre/innovativ kunst. Kunst: Prediction: Denne tegningen: Er en videreføring av Steven Hawkin s utregning av: Tid Er Rom. Jeg har forsøkt å ta Hawkin s teori: Ett steg videre, ved å forflytte en tanke rundt omkring i tiden, og bevise; 100% at jeg har reist i tid. Mitt bilde: Dokumenter verdens første reèlle, jordnære, ekte bevis på at: Tid er rom, og at: Jeg har beveget meg bakover/fremover i tid. Ett 100% ekte avisutklipp, eller en referanse til avisen: TA s nyhetsarkiv ( hvor det er dokumentert at: Noen år før jeg tegnet tegningen: Var jeg i en spesiell, selvhypnotisk: Transe; hvor jeg hadde laget: Store ark med bokstaven T, under vindusviskerene til alle bilene nedover hele gaten jeg bodde i. Dette, sammen med beskrivelsen av verket; som jeg legger ved som: Søknad Tilrettelagt Målgruppe (Jeg må beklage at det nevnte dokumentet, ikke nødvendigvis er skrevet for den settingen, det er i nå.). Disse tre tingene sammen: Er ett 100% jordnært tegn på at tid er rom. Også verdens første bevis, som kan dokumenteres; på nettopp det. Jeg håper at vi, en dag, pga. mitt verk, og Steven Hawkin s utregning: Komme frem til den greie læren: At du kan søke/ønske kunnskap, og så; ved hjelp av din indre lærer: Tilegne deg kunnskap i rommet, som mest sannsynlig eksisterer i luften rundt oss.

3 Metafysikken og Holodecket ville reist seg allerede i grunnskolen. Da tror jeg vi hadde blitt introdusert for noe nytt: Noe jeg er veldig opptatt av: Mine såkalte Mind Functions/Mind machines. Når elever jobber rundt i tiden: Vil dette, senere i elevenes liv/norges fremtid: føre til veldig høy vekst innenfor idèskapelse, filosofi, psykiatri og alle andre høyere fag. Elevene vil også ha evnen til å se fremover i tid. Dermed kan de fra: Fremme i tiden: Få tildelt hver sin oppgave om å bringe verden til store revulusjoner, høyere teknologi, mer kunnskap om det sosiale osv. Som du kanskje merker: Oppfører, og ser tegningen ut som grunnlaget til ett nytt menneskelig instinkt/en ny tankegang. Dette er en Mind machine function som hjelper deg på din vei gjennom livet, og gjør livet: Slik du aller helst vil ha det. Man kan også se så langt fremover i tiden man vil, med denne funksjonen. Grunnskolen som dataspill. Denne ideen går ut på at hver enkelt elev: Kan sitte hjemme, og spille seg gjennom skolegangen. Når de er ferdig med spillet: Er de ferdig utlærte innenfor alle felter, i grunnskolen. Spillet skal være mmorpgbasert(dvs. at flere spillere er knyttet sammen over internett), og man skal kunne oppnå en fiktiv status : I form av stilige klær i spillet, ettersom hvor mye man har lært. Jeg har også tenkt ut flere av de andre funksjonene spillet kan ha, innenfor lærdom. Dette er viktig fordi: Om man leker seg gjennom skolegangen: Blir skole plutserlig gøy for alle og enhver, og befolkningen blir dermed mer intelligente. Dette i kombinasjon med min lære om tid, kan få bra resultater. Jeg har mellom 10 og 20, andre praktiske teorier/forretningsideer. De fleste er helt nye oppfinnelser. Det er bla: Ett oppkutterredskap for frukt, ett nytt filformat for musikk, og ett datamaskinprogram som ut ifra hvordan det er stillt inn: Autogenererer hva som helst av musikalsk lyd. Jeg har en ide om Live World Of Warcraft, en kjempestor festivalidè, ett nytt elektronisk instrument, diverse nye sporter og tilhørende sportsutstyr, og mye mer. Arkitektur: Jeg har tenkt ut min egen løsning på 100% fleksible/formbare fasader. Som også har runde/organiske overflater. Det som er så fint når det er fleksibelt, i den forstand at ingen av husene trenger å være like, og man kan forme/konstruere nesten: En hvilken som helst form. Jeg liker å tro at arkitekturen min: Er den nye, store bølgen; etter Bauhaus, og funksjonalismen. Det som gjør at jeg tror det: Er det at jeg vet: Alle mennesker har en viss sans for estetikk. Og vi har: Stort sett ikke bygd bygg, med den hensikt at de skal se riktige ut, siden før 1900tallet. Dvs. at denne generasjonen har aldri fått oppleve estetiske, nye bygg. Og en dag: Må jo reaksjonen på funksjonalismen komme. Og jeg antar, at når Bauhaus: Kun var funksjonalistisk, ikke estetisk: Da vil reaksjonen være estetisk. Og, om man virkelig: Reagerer på Bauhaus, ville man vandret til det motsatte, ytterpunktet. Og det ville blitt, som i min arkitektur: Noe som Space Baroque & Rococco. I tillegg kan det trykkes datamaskingenererte fraktaler i flere farger, på utsiden; eller man kan skape tredimensjonal dekor utenpå fasadene igjen. Idèen er like billig å produsere som vanlige tre og betonghus. Du kan se ett forsøk på å illustrere hvordan det ser ut, her:

4 Jeg er ikke så flink i 3Dprogrammer enda. Mine tegninger, gjort for hånd: Beskriver arkitekturen mye bedre, og ser langt penere ut. Desverre har jeg ingen av de liggende på internett, akkurat nå. Det er på mange måter rokokko, og barokken som kommer tilbake til oss, med all sin pompøse, og overdekorerte; visuelle stil. Men i en ny innpakning: Mine hus, kan være enda rundere enn barokkens. Vi går bort fra alle kvadratiske/rektangulære former. Og formene har en flyt og rytme som (fysisk), strekker seg lenger, og dermed også: Øker spensten i formene. Det er mye fart og spenning i disse formene. Samtidig som det er mye tyngde, i form av fargesprakende trykk, som også følger rytmen til den tredimensjonale fasaden. Kort sakt, så kan det å leve i en by med slike hus: Virke overlessende, i den forstand at du mottar: Veldig mye glade budskap ut fra denne [positivitetsvelopterte] arkitekturkunsten. Arkitekturideen min, er noe jeg; i samarbeid med Oldroyd Systemer: Har jobbet lenge med å utvikle. Nå: Etter flere år, har jeg kommet dit hvor jeg søker investor. The Vope. Kompoveloptisisme. Det tenker jeg holder av presentasjoner og skryt, foreløpig. Nå: Til den teorien jeg ønsker oppmerksomhet på, fra deg: Dette er en teori jeg har kommet meget langt med: Billedlig. Det begynnte med at jeg kunne se/tolke informasjonen i kunsten min. Dermed visste jeg at mitt visuelle språk kunne forklare tankene mine. Derretter fant jeg ut at ett språk har regler. Som f.eks stor bokstav i starten av en setning. Slike ting. Regler om komposisjon og estetikk, om språket skulle være billedlig. Dermed tenkte jeg at: Pga. reglene om hvordan språket skal oppføre seg: Kan jeg kanskje tegne ett subjekt på lerrettet, og så: Se bort ifra: Inntrykket jeg får fra: Uttrykket/språket. Altså: Gå bort ifra informasjonen som ligger i språket, og kun se på språket. Hva er det som mangler, her og der? Hvor skal den linjen? Osv. Har jeg da, etter en del tegning: Utvidet informasjonen om subjektet jeg malte, i tillegg til det som er kun dekorativt? Videre har jeg tenkt at: Om man skaper ett: Flexi function, liquid language system, som datamaskinkode. Og koder datamaskinprogrammet slik at språket: Skal kunne ta en fleksibel form rundt emnet. Og så prosesseres videre. Da, kan man: Ifølge teorien: Utvide hva som helst av input man skriver inn i datamaskinen. Ville vi funnet en ende i all kunnskap? Eller begynner det etterhvert å bevege seg over til: Om og rundt/inni og imellom i evigheter opphøyd i evigheter, og en kjempeutregning? Jeg tror det er uenderlig med kunnskap. Still gjerne spørsmål rundt teorien, om det skulle være noe som er uklart, eller ikke gjennomtenkt nok. Jeg blir meget takknemlig om du klarer å finne en feil i teorien rundt Vope. Jeg limer inn noen av tekstene jeg linket til, da dere ikke benytter dere av linker når dere leser søknaden: My new ism, named: Compoveloptism: The function that accounts the culture theory: Forced theme development explanation, and makes it innova tive: Basically you need a language that can explain anything.

5 Lets say i want to convey my knowledge about comput ers, and force the information to expand. I would choose, then express my knowledge about computers as for ex ample lines and colours or tones, or maybe words. The next step, is to only continue the essential look or sound of the theme. The language can have base variations or logic, preferably a mix of both. How much logic that is needed, compared to the needed variation, is currently unknown. Its these variables, and possibly some others that accounts the language. I am going to use my expla nation of computers, to assume the rest of the theme. A kind of a further prediction of the theme(which might be some kind of composition of knowledge). Its the composition encryption, or essence of the (in this example) computer knowledge description/theme which brings the information towards the unknown, and describes the unknown. The goal is to expand the information. Its by using the theory of composition/essence expandation: force forth new information based on the essence. Again: the starting point of the process, could be: for example the aesthetics of the theme, then; without being affected by the information; expand/develop ; from what the com position contains, by general, aesthetical rules. Then the information of computers would be expanded into a de scribed, currently unknown, yet existing theme. Håpet mitt med denne teorien er å skape ett innovasjonsprogram. Den programmerte teoretikermaskin om du vil. Det er slett ikke så vanskelig som man skulle ha det til: Om man først kommer frem til språket som må kodes. Språket må være noe som kan beskrive noe. Og det må kunne leses av. Det tror jeg vi har fra før. Kodet ett eller annet sted. Det neste måtte være å få språket til å ha generelle regler om hvordan det skal oppføre seg. Husk at for at alt skal kunne utvikles trengs ett fleksibelt språk, som til og med kan kunne sette ord på nye ting. Dette er jo f.eks Norsk. Så det har vi. Språket må kunne ta en fleksibel form rundt subjektet. Derretter skal språket, ved hjelp av reglene, som også ligger i flexifunksjonen i språket. Da alt er helt flytende. Selv da må språket kunne fortsette på sine generelle regler. Om språket blir estetisk og billedlig har vi en stor utfordring foran oss. Men da er det ihvertfall veldig fleksibelt, og kan beskrive hva som helst. Og så har vi språååååkgeneratorn da vettu, som bare pøser ut visuelle språk! Neida! Koderne bak prosjektet skulle nok komme frem til en ganske enkel liten sak, som: Først tar sin fleksible form rundt emnet. Derreter med sine generelle regler, utvikler emnet. Det er bare å kjøre inputen videre. Det begynte med min enkle ide om å videreutvikle innholdet malt med generell skjønnhet og regler rundt skjønnheten. Med skjønnheten, reglene, og det visuelle språket på lerretet. Språket vil inneholde nøkler, som knytter første «runde» med tegning, som f.eks kan bestå av en malingstube/en linje med en bestemt lengde, til neste runde(en linje med samme lengde.). Dette er for å forsøke å gjenskape ett «øye som beskuer verket». Derretter vil arkeologidelen av programmet forsøke å lese av; en og en runde, av forskjellige ferdigkodede «sett» med semitilfeldige muligheter for å skape ett visuelt tema. Arkeologiavleseren vil ha en gjenspeilende semitilfeldig: avleserdel.

6 Bevis på at teorien fungerer: Kunst: The Lodge/Illuminati s sacred helping hand: Her har jeg skrevet: Lodge. Engelsk for frimurerlosjen. Dette er: Selve Den hjelpende hånd, veloptert. Jeg mottar f.eks lesbare signaler i tekstform, fra bildet; om at jeg trenger å rydde i leieligheten nå. Akkurat i det jeg tok ett kort blikk på kunsten, i skrivende stund. Det er bevis på at Velopt fungerer. Kunst: Diplomatic Delacy: Her har jeg skrevet ordene: Diplomatic Delacy, og veloptert resultatet. Senere så jeg denne filmen: Det jeg fant ut etter å ha sett filmen, var: At det jeg har gjort i maleprosessen her, er å lage mat til de dyrene som er filmet, og dermed: Kommer med tanker til disse flyndrene. Flere av denne flyndrerasen: Spiser min mat, og utøver budskapet i maten: Ritualistisk diplomati. Flyndrene sirkulerer i ring, rundt hverandre, hvor de har kloden vår mellom hverandre. Det dyrene gjør når de sirkulerer slik: Er: Via den forestillingen at de er over krigene våre, forsøke å løse alle konflikter. Og de klarer faktisk: Å løse veldig mye. Det har jeg selv sett da jeg var i Berlin, og klarte: Kun med øyekontakt: Provosere en Muslim til å forsøke å angripe meg, for så å: Kun med øynene: Tvinge han til å ikke ønske å angripe meg lenger. Det var jeg som testet teorien fra en annen tid. Kanskje her og nå. Når disse flyndrene sirkulerer: Blir det som om de er en del av min egen lille munkeorden. Atomteori: Historien bak denne teorien, er innom ett fenomen med mange hemmerligheter: Det begynnte: Etter jeg hadde tegnet Prediction. Jeg fikk lyst til å forsøke å utvikle en ide som kunne gjøre så vi kan forandre på atomer: Dette tror jeg skal foregå med laserpulser, som kan flytte på små partikler. Sveits forskning på det miste partikkelet kommer godt med her. Også deres forskning på sorte hull. Om det har seg slik: At ett sort hull er ett tomt tidsrom, eller ett sted hvor man kan oppleve all tid: Måtte vi utviklet en datamaskinkode som tilsvarer ett sort hull. Så datamaskinene våre kan tenke i tid og rom. Dermed mye raskere. Og så måtte vi strålet atomene som er klare for prosessering, og laserpulsverket; med evigtidsbølger, slik at nedbremsingen av minipartiklene, kan kjøres i rommet. Dvs at bremsingen går fort. Partiklene lagres i ett rør. Og så måtte laserpulsen sendt partiklene i bane rundt seg selv igjen, men denne gangen i form av ett nytt atom. Dermed kan vi, om vi lager en maskin som dette; i meget stor skala: Kunne kjøre hele kloden, og resten av universet gjennom maskinen. En ultrakraftig datamaskin, som kontrollerer alle prosessene: Som består av mennesket, i Paradis; hvor mennesket kun blir tilrettelagt for. I paradis får vi alltid akkurat det som passer oss aller best, akkurat der og da. Datamaskinen er også koplet opp mot min, Einstein og Hawkin s fiktivdimensjon, hvor vi kan gjøre en Duplex/duplisering av all informasjonen som ligger i hjernene til alle mennesker som noen gang har eksistert. Og så får laserpulsen kommandoen om å skape de menneskene som har eksistert, for lenge siden; i Paradis.

7 Metoden jeg brukte, for å finne disse tankene, om veien til Paradis: Var, som sakt: Samme dagen som jeg var ferdig med Prediction, og skulle teste om jeg kunne se frem i tid. Jeg hadde lært løsning #1, om hvordan man ser fremover i tid; fra Prediction. Det er den primitive løsningen. Jeg skal utvikle bedre metoder for å se frem i tid, senere. Metoden jeg brukte da, var å skape en feil/gjøre en feil med vilje, for så å la feil #1 lede deg til resten av feilene. Jo mer feil du har om fremtiden: Jo nærmere kommer du til sannheten om fremtiden. Det blir mer og mer åpenbart etterhvert. Feilen jeg gjorde, var å velte bassgitaren min. Slik at jeg kunne se på undersiden, hvor jeg så 4 sirkler. Jeg skjønnte ikke så mye av det. Så jeg gjorde en feil til: Å helle ut vannet fra vannglasset mitt. Når jeg så tallene under vannglasset, skjønnte jeg at de skulle tildeles hver sin sirkel fra gitaren. Dette skjønnte jeg, fordi: Jeg hadde gjort: En indre Veloptering av sirklene. Derretter: Fordi det var to 7 tall, blandt tallene, og fordi tallene, hadde en relativt; logisk rekkefølge: Under en Velopteringsprosess av tallene og sirklene: Tegnet jeg noen linjer, som fikk meg på den tanken at hvert enkelt partikkel må/bør ha ett punkt de suser forbi i en viss intervall. Dermed skulle det være mulig å vite hvor partiklene er til bestemte tidspunkt. Desverre kan det hende noen (Kanskje Norsk Velopt?) må finne ut, ved å kjøre atomer sammen, i deres atomtunnel: Hvordan de forskjellige atomene, er bygd opp. Norsk Vope, skulle også: Enten kunne bekrefte min teori om hvordan vi kommer oss til paradis, eller komme med uenderligheter av andre metoder å nå paradis, på. Og vi vil, mest sannsynlig: finne den enderlige løsningen. Kunst: Modernistic Prediction: Dette er Vope: Veloptert. Her forsøker jeg å skape oppskriften til hvordan man skaper dette språket og programmet rundt det. Dette maleriet kan bli meget viktig under forskningsprosessen. Jeg vet at en estetisk korrekt tegning: Er en tilfeldighet som ikke er tilfeldig. Kanskje dette kan bidra til videre utvikling? Link til all min kunst: De fleste av disse verkene: Er laget med Velopt. Til og med fotoene, er ett forsøk på en veloptering. Link til litt av musikken min: Noe av musikken, er ment for å: Falle i veloptivtranse, hvor man bla. kan gå igang å planlegge utviklingen av The Vope, og hvordan kodesystemet skal fungere. Det har jeg ikke kommet så langt med enda, fordi jeg ikke kan programmere den slags programmer. Jeg legger ved to CV er, en engelsk forklaring på The Vope, med korrekt typografi, så det blir lettere å lese, en tekst jeg legger ved utstillingene mine, og: Som skrevet tidligere: Beskrivelsen av kunstverket: Prediction. Dersom du skulle finne på å ikke svare på denne mailen: Vil jeg gjerne få meddele at jeg, isåfall: Svært gjerne ønsker en liten tekst om hvorfor du velger å ikke svare, og kanskje ett argument mot Vope, som gjør at jeg gir opp prosjektet. Jeg kan ihvertfall ikke tolke en tom inbox, og jeg er veldig interessert i andres meninger om Vope.

8 2.1 Bakgrunn og kunnskapsstatus Jeg har i ca. 46 år: Jobbet som fri samtidskunstner, hvor jeg har vært forut for min tid, på: The Vope, som jeg ikke hadde fullstendig klarhet over, før ca. Januar Jeg har også mitt musikalske språk, som jeg har utviklet over 2 år. I tillegg har jeg diverse datagrafikk. Jeg har kunnskap og midler til å bidra til forskningsprosessen. Men jeg trenger en meget dyktig medarbeider, med mye kunnskap om programmering av ting som psuedotilfeldigheter. Personen må være i stand til å skrive programmet. Vi kan kanskje kjøpe en god del av kildekoden til: Ett program som gjennkjenner tegn, for oversettelsesfunksjonen i programmet, dersom språket skal være billedlig. Men da, må språkets regler analyseres nøye først. Fraktalgenereringskode kunne vi kjøpt (Om vi skulle få bruk for det). Om vi kan bruke ett språk som allerede er kodet, vil jeg anbefale å kjøpe ett program som heter Mandelbulb (Dette kan være ett åpen kildekodeprogram). Jeg, som grunnleggeren av Vope, er blandt de få i verden som har hørt om dette programmet. Det er noen få kodere fra Diskusjon.no, som såvidt har begynt å engasjere seg litt i det. Om det skulle bli ett kreativt/visuelt språk: Kan jeg bidra med min sans for estetikk. Om det skulle bli ett auditivt språk: Har jeg noen veldig gode forslag til pen lyd. Jeg regner med det blir mer å gjøre under ett slikt prosjekt, enn å bare sitte å tegne. Og jeg er, i skrivende stund: Han som har mest kunnskap rundt Vope. Så jeg kan bidra der. 2.2 Problemstillinger, hypoteser og metodevalg Prosjektet har som mål å skape ett nytt forskningsmedium. Når, vi; har: Datamaskinprogrammet, skulle det være mulig å utvide hva som helst av kunnskap i løpet av kort tid. Det skal gis en beskrivelse av den teoretiske tilnærmingen, hvordan problemstillingene er konkretisert og hvilke vitenskapelige metoder som er valgt. Dette har jeg plassert under punkt #2. Meodevalgene skal begrunnes, og det skal gjøres rede for hvordan de er egnet til å besvare problemstillingene og/eller hypotesene. Alternativt kan det gis en beskrivelse av hvordan metode og/eller teori kan utvikles gjennom prosjektet. Kan man spå fremtiden/veloptere med kun en tegning? Ja. Dette har jeg selv gjort. Og i punkt #2, har jeg gitt noen eksempler på at det har skjedd. Er verden klar for ett så stort hopp i innovasjonsverden? Det ville løst mange problemer med fattig og rik, samtidig som at atombomben kan utvikles videre. Hvem blir nå valgt til å være leder i en organisasjon/virksomhet? Skal vi bry oss om det problemet? Vil datamaskinen Vope er i, plutserlig begynnt å leve sitt eget liv? Mest sannsynlig, ikke. Hvor mye maskinvare trengs for å drive Vope? Om jeg skal tippe: omtrent det dobbelte av en vanlig, stasjonær datamaskin. Kan man virkelig utvikle så mye, kun med ett språk i en maskin? Jeg vet ihvertfall 100% sikkert at man kan utvikle det på lerret med ett språk. Så hvorfor ikke ett software?

9 2.3 Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid Jeg ønsker å foreslå en prosjektperiode på 1 år. Med mulighet for utvidelse. Ingen oppdelinger av det året skal forekomme. Jeg kan begynne, med å presentere verkene mine for programmereren(e). Både auditivt, og billedlig. Deretter er mitt forslag at programmereren setter sammen språket, med min veiledning i hvordan språket skal oppføre seg, og se ut. Jeg må da, ta noen meget nøye vurderinger om estetikk. Mens jeg tegner, og studerer tegninger, kan programmereren ta seg av oversettelsesmodulen. Deretter må reglene om hvordan programmet skal lese av bokstavene, i det som da har blitt datagrafikk; implementeres. Det er en rask jobb. Samarbeidspartnere: Vi kan kjøpe software fra en produsent av tolkningsprogrammer ment for arkeologi. Dette vil øke tempoet på hele prosjektet. I tillegg til oversikten i søknadsskjemaet over hvordan prosjektet planlegges finansiert, skal det gis en oversikt over søkermiljøet/miljøenes kompetanse, infrastruktur og ressurser for øvrig som har betydning for gjennomføringen av prosjektet. Dette punktet forsto jeg desverre ikke helt. Hvem er søkermiljøet? Jeg hadde ihvertfall håpet at dere skulle finansiere hele Vopeprosjektet. Om «søkermiljøet», er ett annet ord for «målgruppe», forstår jeg mer. Dette datamaskinprogrammet er så revolusjonerende innenfor økonomi, at dette bør ses på som ett rent forskningsprosjekt, kun for å utvikle samfunnet. Den økonomiske biten faller litt bak. Men om det skulle være ønskerlig: Vil det være kanskje være en mulighet for å sikre programmet med noe lignende kodebrikkene vi får i banken, og dermed ta en månedsavgift pr. Bruker av Vope. Da blir det plutselig store inntekter. Vi blir minst 2 personer, som jobber med utviklingen av forskningsmediet. Vi er nok begge på jakt etter stipender\ lønning fra dere. 2.4 Budsjett Vi trenger egentlig ikke annet enn lønning, og finansiering til å kjøpe en rettighetene til en liten del av ett arkeologisoftware. Hvor mye arkeologisoftwaret koster; vet jeg ikke i skrivende stund. forbruk, om man måler det i prosent. 3. Strategisk forankring og sentrale perspektiver 3.1 Strategisk forankring Softwaret gir mulighet for å «lynutvikle» hva som helst. Det blir ett verktøy, som alle som bruker pc, på ett kontor bruker. Men programmet er først å fremst ment for å svare på store gåter, som en kur for kreft, Paradis, Diplomati, stor teknologisk utvikling. Slike ting.

10 3.2 Miljøkonsekvenser Datamaskiner bruker strøm. Men ikke mye i det hele tatt. Jeg antok vi kunne komme til å trenge dobbelt så kraftige datamaskiner. Disse trenger ikke nødvendigvis ha ett vesentlig større strømforbruk, om man måler det i prosent. 3.3 Etikk Det må vurderes om programmet har størst positive eller negative, etiske problemer. En stor fordel, er at man kan veloptere positive meninger, kjærlighet, diplomati, hva som helst som måtte være etisk korrekt. En stor bakside er at det vil være mulig å veloptere ondskap som våpenutvikling og slike ting. Det må være aldersgrense på programmet, og programmet bør kjøre på en server, som står trygt, innelåst ett sted. Brukeren, kan kople seg på serveren, logge seg inn(om personen har betalt sin månedlige avgift, og bruke Vope fritt. Vi må ta oss av det å blokkere de verste kommandoene som kan tastes inn. Det er ett veldig kraftig verktøy. Og selv om vi har rettigheter til programmet, og hadde forsøkt; Fra nå av, å holde kildekoden skjult, ville ikke det hindret en evnt. Trussel, i å kode ett slikt program selv. Vi klarer ikke holde kildekoden skjult. Den er lagt ut på internett, og flere har sett den allerede. 3.4 Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Vi blir kanskje bare 2 personer. Da er det kanskje ikke så nøye om vi er 2 menn? Det er ikke så lett å finne kvinnerlige kodere. 4. Kommunikasjon og formidling 4.1 Formidlingsplan I søknadsskjemaet skal det redegjøres for planer for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling. Utfyllende informasjon kan gis i prosjektbeskrivelsen. Dette spørsmålet tror jeg ikke jeg skjønte helt. Jeg har ingen planer om noen spesiell formidling. Tenker dere på TV og radio, for å spre nyheten? MVH Bendik Viking Laland.