HUSBANKENS HANDLINGSPLAN UNIVERSELL UTFORMING

Transkript

1 HUSBANKENS HANDLINGSPLAN UNIVERSELL UTFORMING

2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken på befaring i bustadprosjektet Treet i Bergen, som i 2016 er det høgaste trehuset i verda. Alle leilegheitane har god tilgjengelegheit, og fellesfunksjonar som takterasse og trimrom. Foto: Husbanken.

3 Innhald 1. Husbankens handlingsplan for universell utforming Utfordringar i den norske bustadmassen 5 3. Kva skal Husbanken gjere ? Husbankens mål følgjer opp regjeringa sin visjon Husbankens overordna mål Betre sosial bærekraft Korleis skal Husbanken arbeide for å nå desse måla? Arbeid opp mot kommunane Bustadeksperten innanfor universell utforming Rettleiing 7 4. Kven er Husbankens viktigste samarbeidspartnarar? 8 5. Husbankens mål, strategier og tiltak Arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon Strategiar for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon Tiltak for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon Arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadekspert i nnanfor universell utforming Strategiar for arbeidsmål 2: Husbanken skal være bustadekspert innanfor universell utforming Tiltak for arbeidsmål 2: Husbanken skal være bustadeksperten innanfor universell utforming Arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø Strategiar for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø Tiltak for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø 15 Bilde forside: Nørrebro i København. Foto Husbanken.

4 1. Husbankens handlingsplan for universell utforming Bakgrunn og føremål Kva er universell utforming? Universell utforming betyr at produkt, bustadar og bygg, omgjevnader og uteområde, som er i alminneleg bruk, skal utformast slik at alle menneskjer skal kunne bruke dei på ein likestilt måte, så langt som mogleg, og utan behov for spesielle tilpassingar eller hjelpemiddel. Kvifor universell utforming? Verdi for den enkelte Universell utforming legg til rette for likeverdig samfunnsdeltaking for alle, og gir rom for eit fysiologisk, kulturelt og sosialt mangfald. Dette gjeld ikkje berre personar med varig redusert funksjonsevne, men også barn og eldre og andre som i kortare eller lengre periodar har nedsett funksjonsnivå. Ei god samfunnsøkonomisk investering Universell utforming er ei god samfunnsøkonomisk investering, fordi det gjer det mogleg for fleire å kunne ta utdanning, få arbeid, bu i eigen bustad og kunne delta i samfunnet, på lik linje med andre. Dette gjer det mogleg for fleire å delta i arbeidslivet, utan særlege spesialtilpassingar, og legg til rette for at fleire kan bli buande i eigen bustad. Ein sjukeheimsplass kostar til dømes i overkant av 1 million kroner i året, medan heimetenester, for dei med moderat behov, kostar i underkant av kroner per person. Det kan difor vere rom for innsparinger dersom det blir lagt til rette for tenester i heimen, i staden for på institusjon. Kvifor skal ein ha ein handlingsplan? Handlingsplanen legg grunnlaget for ein samordna og målretta innsats i Husbankens arbeid med universell utforming. Det er eit viktig heilskapleg verktøy for å nå dei måla som er satt for fagområdet. Handlingsplanen er ei revisjon av Husbankens handlingsplan for og viser korleis Husbanken skal arbeide med universell utforming i perioden Rett høgd på gelenderet for barna. Foto: Husbanken. 4

5 2. Utfordringar i den norske bustadmassen Universell utforming er eit grunnprinsipp i Husbankens arbeid med bustadar og bustadområde. Føremålet er å gje betre og meir likestilte omgjevnader for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Universell utforming bidreg til sosial og økonomisk berekraft og gjer at flest mogleg kjem i arbeid, og betrar folkehelsa ved at ein kan leve aktive og sjølvstendige liv. Dette er samfunnskvalitetar som er positive for alle. SSBs levekårsundersøking i viste at det i 18 prosent av alle husstandane i Noreg bur personar med ein form for nedsett funksjonsevne. Ti prosent av desse, eller hushald, opplever at bustaden ikkje er tilpassa deira behov. Samstundes veks talet på eldre. Fram mot 2060 vil talet på eldre over 80 år tredoblast, og personar i Noreg, som er over 70 år, vil ha auka frå å vere kvar tiande nordmann, til å utgjere om lag kvar femte. I tillegg veks talet kraftig på unge mottakarar av heimetenester under 67 år (NOU 2011:11). Presset på helsetenestene vil auke i takt med at befolkninga veks og talet på eldre aukar, og eit større behov for pleie og omsorg kan ikkje aleine løysast ved bygging av nye omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar. Desse bustadsosiale utfordringane aukar behovet for fleire tilgjengelege og funksjonelle bustadar som vil gjere det mogleg for fleire å bu heime lenger og få tenester i heimen. Majoriteten av bustadane i vår næraste framtid er allereie bygd, og er oppført i ei tid då det ikkje var krav til universell utforming og tilgjenge. Behovet for å auke tilgjenge ved oppgradering er difor stort. Årleg vil halvparten av bustadane i Noreg få gjennomført ein form for oppussing, som totalt har ein kostnadsramme på 66 milliardar, men sjølv om viljen til å investere i oppussing i eigen bustad er stor, er det få som gjer tiltak innanfor tilgjenge når dei pussar opp. Teknologi i bustad gjev tryggleik og hjelp i kvardagen for den enkelte og gjer det lettare for heimetenesta å følgje opp eldre i eigen heim. Lindås kommune er ein av dei kommunane som har satsa på både tilrettelegging av bustad og bruk av teknologi i heimetenesta. Dette har letta presset på sjukeheimsplassar og sparar kommunen for ni millionar i driftsutgifter årleg 2. Det er likevel få kommunar som tek i bruk slik teknologi (Hoen og Tangen 2011), og potensialet for forbetring er difor stort. Samfunnet, demografi og teknologi er i stadig endring. Dette krev at Husbanken er ein aktiv deltakar på arenaar der universell utforming er eit aktuelt tema, slik at ein kan fange opp endringar og nye trendar. Husbanken skal vere ein kompetanse- og kunnskapsressurs på fagområdet for både statlege og private aktørar. Tett samarbeid med andre aktørar er grunnleggjande viktig for å styrke arbeidet med universell utforming. Lindåsfilmen viser eit praktisk eksempel med ein brukar i rullestol som har fått tilrettelagt bustaden sin. I filmen fortel ho, i samtale med ein representant for kommunen, om kva dette har betydd for ho. Prosjektet har fått tilskot frå Husbanken. 1 Prognosesenteret (2015) henta fra Husbanken (2016) henta frå:

6 3. Kva skal Husbanken gjere ? 3.1 Husbankens mål følgjer opp regjeringa sin visjon I regjeringa sin handlingsplan for universell utforming ( ) vert det understreka at arbeidet med universell utforming framleis er eit viktig satsingsområde for regjeringa: «Regjeringa sin visjon er eit samfunn der alle kan delta. Regjeringa følgjer opp FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne. I tråd med dette vil regjeringa arbeide vidare for eit universelt utforma samfunn». Formålet med Husbankens innsats innanfor universell utforming er å gje menneskje ein god og trygg bustad, samstundes som det gjev trivsel og ein helsefremjande og samfunnsøkonomisk gevinst. Husbanken skal bidra til at bustadar og uteområde vert utforma slik at det bygde miljø gjev moglegheit for normalisering, integrering og deltaking på lik linje for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Dette legg til rette for eit større fysiologisk, kulturelt og sosialt mangfald i samfunnet. Universell utforming skal framover koplast endå tettare på Husbankens andre hovudmål, mellom anna innanfor det bustadsosiale arbeidet og i samarbeidet med kommunane. 3.2 Husbankens overordna mål Betre sosial bærekraft Bustadpolitikken inngår som ein sentral del av velferdspolitikken til regjeringa. Det bustadsosiale arbeidet handlar både om å skaffe gode bustadar og styrke den enkelte sin moglegheit til å behalde og mestre buforholdet. For å nå dette målet, er bustadar med gode kvalitetar i gode og trygge bumiljø ein grunnleggande premiss. Universell utforming dannar grunnlaget for deltaking i samfunnet uavhengig av økonomiske, kulturelle eller fysiske føresetnader Gode bustadar i gode bumiljø Gjennom våre aktivitetar og verkemiddel skal Husbanken bidra til gode løysingar i nye og eksisterande bustadar og få fram fleire gode bustadar i gode bumiljø. Ein viktig del av dette er utvikling av ny kunnskap, samarbeidet med kompetansemiljø, og rettleiing til utbyggarar, kommunar og andre bransjeaktørar. Husbanken skal også i samarbeid med andre aktørar arbeide for å auke etterspurnaden og interessa for universell utforming gjennom strategisk og haldningsskapande arbeid. 3.3 Korleis skal Husbanken arbeide for å nå desse måla? Arbeid opp mot kommunane Kommunane har ein viktig del av ansvaret for utføringa av bustadpolitikken og skal legge til rette for god utforming av bygde omgjevnadar, gode bumiljø og gode oppvekstvilkår 3. Det er kommunane som gjennom planverket legg dei viktigaste føringane for busetting og bustadbygginga, som plassering, infrastruktur og servicefunksjonar. Planlegginga er eit viktig verktøy for å fremje samfunnsomsyn som inkludering, folkehelse, likeverd og levekår. Husbanken er det statlege organet som legg til rette for at kommunane skal lukkast i dette arbeidet, og det er difor viktig å vere er ein aktiv samarbeidspartnar for kommunane. Berre 45 prosent av kommunane har i dag ein gjeldande plan for universell utforming.tilrettelegging for at kommunane har ei heilskapleg og tverrsektoriell tilnærming til bustadplanlegginga er difor eit sentralt innsatsområde for Husbanken i den komande perioden. Den heilskaplege tilnærminga inneber at vi skal formidle bustadkvalitet og kva dette betyr i det bustadsosiale arbeidet. For å lukkast med å få fleire bustader i gode bumiljø skal vi difor auke merksemda på universell utforming i arbeidet opp mot kommunane. I samarbeidet med Husbanken skal kommunane møte ein Husbank som er samsnakka på tvers av regionane og som legg god bu- og bustadkvalitet 3 Plan- og bygningslova 6

7 som ein viktig premiss for det bustadsosiale arbeidet Bustadeksperten innanfor universell utforming Innanfor definisjonen som bustadekspert, ligg det òg at Husbanken er ein ekspert på bustadkvalitet og universell utforming. Husbanken er ein av dei statlege etatane som har arbeida lengst med universell utforming, med hovudfokus på koplinga mellom universell utforming, bustadar og bumiljø. Når regjeringa vil legge til rette for raskare, enklare og rimelegare bustadbygging, tilpassa dei demografiske endringane, er det difor naturleg at vi har ei viktig rolle. Husbanken skal vere eit kompetansesenter for universell utforming som fagområde innanfor bustadbygging og bumiljø Rettleiing Illustrasjon. Foto: Colourbox. Husbanken skal i samarbeid med andre aktørar innanfor fagområdet arbeide for å auke etterspurnaden og interessa for universell utforming gjennom strategisk og haldningsskapande arbeid. Innanfor formidlingsarbeidet er det tre overordna føringar for å nå breiare ut: haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon. Husbanken skal vere ei verksemd som vender seg ut mot organisasjonar, fylkeskommunar, fylkesmenn, kommunar, og byggebransje når det gjeld universell utforming. Eit av dei viktigaste målsettingane innanfor dette arbeidet er å nå nye målgrupper, som for eksempel yngre grupper og studentar. Husbanken skal også knytte til seg nye og stimulere til forsking frå fleire fagkretsar som ser på sosial, økonomisk og sanseleg tilgjenge, i tillegg til fysisk tilgjenge. Eit ledd i dette arbeidet er å knytte til seg læringsagentar for universell utforming. Ein læringsagent er ei eldsjel som søkjer ny kunnskap utanfor organisasjonen og deler med kollegaer som kan ha nytte av denne. I dette arbeidet skal vi i større grad ta i bruk sosiale media og formidle gode prosjekt vidare, i tillegg til andre tradisjonelle kommunikasjonskanalar som aviser, tidsskrifter etc. Vinnarbilde i instagramkonkurransen «Se universelt» av Tverrlandet stasjon utanfor Bodø. 7

8 4. Kven er Husbankens viktigste samarbeidspartnarar? I byggeprosessen, eller ved oppgradering av bustad, er det mange aktørar involvert, frå kommunen til prosjekterande og utførande, til privatkundane som skal kjøpe og bu i leilegheita, einebustaden eller rekkehuset. For å fremje universell utforming som ein viktig bustadkvalitet, er det difor viktig å auke kompetansen og kunnskapen for alle aktørane som er involvert i byggeprosessen. Skal Husbanken oppnå målet om fleire universelt utforma bustadar, er vi heilt avhengig av andre aktørar. Her er ein viktig del å auke etterspurnaden etter universell utforming i marknaden. Ein føresetnad for dette er godt samarbeid både i den offentlege forvaltinga og med dei aktørane som gjennomfører bygginga. Kommune, fylkeskommune og fylkesmann Kommunane er Husbanken sine viktigaste samarbeidspartnarar og legg mykje av premissane for bustadbygginga. God dialog med kommunane er difor grunnleggjande viktig for at Husbanken skal nå sine mål om fleire gode bustadar i gode bumiljø. Husbanken skal legge til rette for at kommunane fører ein heilskapleg bustadpolitikk som ser bustadkvalitet og det bustadsosiale arbeidet i samanheng. I dette arbeidet er kommunar som deltek i Husbankens kommuneprogram ekstra viktig. Husbanken skal arbeide med å styrke kompetansen på universell utforming, spesielt med fokus på planarbeidet i kommunen og førstelinjetenestene som ergoterapeutar. Husbankens kommuneprogram er ein viktig arena i dette arbeidet, der vi mellom anna skal rettleie til heilskapleg og strategisk planlegging av gode og trygge buområde og buforhold for innbyggarane generelt, og for vanskelegstilte på bustadmarknaden spesielt. Ein annan viktig arena der vi kan samarbeide med kommunane er KS sitt nettverk for fylkes- og kommuneretta arbeid med universell utforming. Ved utgangen av 2016 deltok 36 fylkeskommunar og kommunar i nettverket. Nettverket skal i første omgang vidareførast til ut Kompetansemiljø Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet skal arbeide målretta for å implementere universell utforming i undervisninga ved høgare utdanning som sjukepleiar-, ergoterapi-, arkitekt- og ingeniørutdanning. I tillegg skal vi, gjennom bruk av mellom anna FoU-midlar, stipend til masteroppgåve og grunnlån, initiere og understøtte prosjekt som gjev ny kunnskap og kompetanse på fagområdet universell utforming. Ein skal, i større grad, sjå universell utforming som ein integrert del av det bustadsosiale feltet når ein innhentar ny kunnskap. For å få ei breiare forståing av omgrepet universell utforming, kan det også vere nyttig å arbeide for å involvere fleire forskingsmiljø enn dei som vanlegvis leverer tilbod. Ny forsking skal i samsvar med Husbanken sin FoU-strategi i større grad basere seg på solide analytiske rammeverk, forankra i teori og empiri. Bustadbyggelag og bustadselskap Bustadbyggjelaga er viktige samarbeidspartnarar som Husbanken har gode erfaringar med. Dei driv oppføring av nye bustadar, som er aktuelle for finansiering av grunnlån, men kanskje vel så viktig så forvaltar dei ein stor del av dei eksisterande bustadane. Ved utgangen av 2015 forvalta bustadbyggelaga over bustadar i nesten bustadselskap (NBBLs boligstatistikk 2015). Gjennom samarbeid med bustadbyggjelaga er det er eit stor potensiale i å auke etterspurnaden etter universell utforming, og betre tilgjenge i den eksisterande bustadmassen, gjennom for eksempel tilskot til tilstandsvurdering, etterinstallering av heis og grunnlån til oppgradering. Byggebransje Utbyggjarane, som er dei som prosjekterer bustadar og bustadområda, og handverkarane som utøvande, er to særs viktig målgrupper som Husbanken skal samarbeide tett med. Vi skal stimulere til at utbyggjarar gjer universell utforming til ein 8

9 naturleg del av bustadane dei byggjer, frå planlegging til gjennomføring. Husbanken skal samarbeide særleg med utbyggjarar som er aktive på kunnskapsformidling, legg vekt på kompetanseutvikling og som set ambisiøse mål. Brukar- og interesseorganisasjonar Dei ulike interesseorganisasjonane sit med mykje kunnskap på området universell utforming, mellom anna har dei nyttig brukarerfaring som det er nødvendig å ta omsyn til. Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er særs viktige samarbeidspartnarar. Andre viktige interesseorganisasjonar er Kommunenes interesseorganisasjon (KS), Forbrukerrådet, Norges Eiendomsmeglerforbund, Boligprodusentenes Forening, studentskipnadane og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Internasjonalt samarbeid For å vere i spydspissen på kunnskapsutviklinga om universell utforming skal Husbanken delta også på internasjonale arenaer på fagområdet. Vi skal samarbeide med internasjonale aktørar og vidareutvikle informasjonsutvekslinga, gjennom å opprette kontaktar og følgje den internasjonale utviklinga innanfor universell utforming tett. I samarbeidet med aktørar utanfor Noreg, skal Husbanken spesielt vende seg mot dei nordiske landa. Andre statlege etatar Husbanken skal samarbeide med andre statlege aktørar som arbeidar med universell utforming innanfor ulike kategoriar, frå bygg til IKT. Vi skal òg auke det konkrete samarbeidet med andre statlege aktørar innan forsking, som går på tvers av ulike etatar. Viktige samarbeidspartnarar her er Direktoratet for byggkvalitet, Norsk Standard, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Hjelpemiddelsentralane og Deltasenteret. Tverrfagleg samarbeid og forankring i leiinga er viktig for arbeidet med universell utforming. Foto: Senneset.. 9

10 5. Husbankens mål, strategier og tiltak Hovudmål Husbankens hovudmål er at alle skal bu trygt og godt. Dette inneber mellom anna at det bygde miljøet skal formast slik at det gjev gode og trygge bumiljø for alle. Universell utforming er ein nøkkelverdi for berekraftig bustadbygging og ein viktig premiss for å fremje gode og trygge bumiljø. Fleire universelt utforma bustadar er eit viktig tiltak for å imøtekomme dei bustadsosiale utfordringane og dei kommande demografiske endringane. Vi skal difor rettleie om samanhengane mellom bustadkvalitet og dei bustadsosiale områda, og bidra til gode løysingar i nye og eksisterande bustadar. 5.1 Arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon Husbanken skal vere bustadeksperten innanfor universell utforming og for kvalitetar i bustadar og bumiljø. Dette gjeld både fysisk, sosial og økonomisk tilgjenge, og korleis desse faktorane saman legg grunnlaget for berekraftig bustadbygging og sikrar aktiv samfunnsdeltaking for alle. Vi skal formidle kunnskap og kompetanse om universell utforming, med spesielt fokus på haldningsskapande arbeid og rekruttering av nye grupper i arbeidet med universell utforming, som for eksempel studentar på byggfaglege og sosial- og helsefaglege utdanningar. Universell utforming og bustadkvalitet skal vere ein viktig del av arbeidet vårt opp mot kommunane. Gode bustadar i gode bumiljø er viktige faktorar for arbeidet med å forbetre levekår og fremje integrering, inkludering og normalisering. Sjølv om det ikkje er krav til universell utforming i prosjekt med kommunale utleigebustadar, er det kommunane som set rammene for slike prosjekt og legg føringar i den generelle bustadbygginga i planverket. Husbanken skal difor bidra til heilskapleg bustadplanlegging i kommunane, ved å fremje kunnskap om universell utforming, bustadkvalitet og gode bumiljø. Forståing av meirverdien av universell utforming og god bustadkvalitet vil gjere kommunane til betre bestillarar av dei bustadane dei etterspør. Husbanken skal fortsetje og vidareutvikle samarbeidet med viktige nasjonale og internasjonale aktørar i byggebransjen innanfor universell utforming og bustadkvalitet. Her er NBBL og tilknytta bustadbyggelag spesielt viktig. Husbanken skal aktivt formidle kunnskap og kompetanse om universell utforming til sine tradisjonelle målgrupper, men også arbeide med å rekruttere nye målgrupper og skape innovasjon på fagområdet. Husbanken skal bruke prosjekt som har fått kompetansetilskotsmidlar og pilot- og forbildeprosjekt i dette arbeidet Strategiar for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, nyrekruttering og innovasjon Husbanken skal, i samarbeid med mellom anna Deltasenteret og Direktoratet for byggkvalitet, bidra til å auke kunnskapen om universell utforming i byggebransjen, kommunar, fylkeskommunar og hos fylkesmenn og brukar- og interesseorganisasjonar. 10 Høgskulen på Vestlandet. Eit estetisk og godt synleg inngangsparti! Foto: Husbanken

11 5.1.2 Tiltak for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon Husbanken skal: Målgruppe Tidsfrist Ansvar 1 Auke etterspurnaden og interessa for universell utforming gjennom strategisk og haldningsskapande arbeid - få fram meirverdien av unniversell utforming 2 Sikre at kommunane tek kvalitetsmessige omsyn i sin overordna planlegging. 50 prosent av kommunane skal ha ein gjeldande plan for universell utforming, eller ha innarbeida universell utforming i sine planer 3 Årleg informere byggjebransjen om endringar i krav om universell utforming, spesielle fokusområde osv. 4 Spreie kunnskap om pilot- og forbildeprosjekt innanfor universell utforming, for eksempel gjennom Veiviseren. Kommunar, byggjebransje, Kontinuerleg Kommuner Årleg rapportering Søkjarar av grunnlån Kommunar, byggjebransje, Innan 1. mars kvart år Kontinuerleg (vest utformar informasjonsmateriell) Vest 5 Sikre at minst eitt førebildeprosjekt innan universell utforming vert realisert kvart år. Kommunar, byggjebransje, Årleg rapportering 6 Framsnakke universell utforming, heilskapleg bustadplanlegging og bustadkvalitet i samarbeidet med kommunane, og gjere det til ein naturleg del av det bustadsosiale arbeidet, spesielt opp mot programkommunane. 7 Finne læringsagentar som kan spreie kunnskap om universell utforming til nye fagmiljø og målgrupper 8 Inkludere deltakarane i KS-nettverket for universell utforming i arbeidet med fagområdet i kvar region, som for eksempel dialogmøter og konferansar 9 Halde kunnskapsmøter, frukostseminar, kommunesamlingar med meir, for å vise samanhengen mellom universell utforming og det bustadsosiale arbeidet 10 Utarbeide eksempelsamling og anna informasjonsmateriell som viser gode eksempel på oppgradering innanfor universell utforming tilgjengeleg i Vegvisaren, Bustad for velferd 11 Bruke sosiale mediar til å formidle informasjon om, og vise gode eksempel, på universell utforming i bustadar og bygg Kommunar Fagpersonar i kommunar, fylkeskommunar, byggjebransje og KS sitt nettverk for universell utforming Samarbeidspartnarar innanfor bustadsosialt arbeid Kommunar, byggjebransje, Årleg rapportering av RK sin innsats Kontinuerleg Kontinuerleg Fleire gongar årleg Årleg, Vest organiserer Vest Allmennheita Kontinuerleg Vest 12 Identifisere dei mest effektive kanalane for å nå ut med informasjon om universell utforming, og vidareutvikle bruken av desse Alle som mottar informasjon frå Husbanken Fleire gongar årleg Vest, Midt-Norge 11

12 5.2 Arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadekspert innanfor universell utforming Husbanken skal vere bustadekspert og kompetansesenter for universell utforming som fagområde innanfor bustadbygging og bumiljø Strategiar for arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadekspert innanfor universell utforming Husbanken skal halde seg oppdatert på utviklinga på fagområdet universell utforming og arbeide for å tilpasse dei økonomiske verkemidla til behovet i samfunnet og bustadmarknaden. Arbeidet skal vere basert på oppdaterte kjelder og skal byggje på samfunnsøkonomiske og demografiske analysar. I spørsmål som angår bustadkvalitet og universell utforming skal Husbanken vere ein ettertrakta sam-arbeidspartnar. Trinnfritt mellom opphaldsrom inne og ute. Andelen personar over 67 år vil stige til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050, ifølgje SSB. Tilgjengelegheit i bustadar vil kunne sikre at eldre kan bu heime lengre, med trygghleik og trivsel. Heimetenester kostar ein brøkdel av ein plass i omsorgbustad eller sjukeheim. 12 Foto: Husbanken.

13 5.2.2 Tiltak for arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadeksperten innanfor universell utforming Husbanken alle Målgruppe Tidsfrist Ansvar 1 Halde seg oppdatert på nyvinningar og utvikling på fagområdet universell utforming og dele kunnskapen internt i organisasjonen 2 Samarbeide med andre statlege aktørar som arbeidar med universell utforming 3 Rettleie om samanhengen mellom bustadkvalitet, universell utforming og gode bumiljø til kommunane, for å gjere kommunane til gode bestillarar, spesielt i bustadsosiale prosjekt 4 Formidle samanhengen mellom universelt utforma bustader og behovet for kapasitet innan helse- og omsorgssektoren i kommunane 5 I alle regionar dokumentere gode eksempel på korleis satsing på universell utforming har gitt redusert bruk av helsetenester for kommunane og auke livskvalitet for den enkelte, særleg for dei eldre innbyggjarane 6 Vere kompetanseformidlar ovanfor kommunane innanfor verkemiddelforvaltinga, bustadrådgjeving og planlegging 7 Holde førelesningar om universell utforming ved relevante utdanningsinstitusjonar i alle regioner 8 Ha tilstrekkeleg kompetanse ved alle regionkontor til å ivareta rolla som bustadekspert ovanfor eksterne aktørar i regionane 9 Løfte problemstillingar som gjeld universell utforming og bustadkvalitet til Strategikontoret og administrerande direktør, om til dømes regelverk og bruk av verkemidla. Aktivt bidra til å utvikle virkemidlene slik at dei treffer fleire innan dei største målgruppene for universell utforming Internt Kontinuerleg Vest Til d.: Delta-senteret, DiBK, Statsbygg, AVdir, Kommunane Årlege møter Årleg rapportering for alle RK Vest Alle Rk Kommunane Kontinuerleg Kommunar, byggebransje, Årleg rapportering for alle RK Kommunane Kontinuerleg Universitet/ høgskular, både ansatte og studenter Internt Årleg Vurderast årleg (vest lager presentasjonar) Internt Kontinuerleg Vest, Strategi 13

14 5.3 Arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø Strategiar for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø Husbanken skal gjennom sin aktivitet og bruk av verkemidla få fram gode løysingar i nye og eksisterande bustadar, og auke talet på universelt utforma bustadar. Husbanken skal arbeide for gode og heilskaplege kvalitetar innanfor universell utforming i alle prosjekt som blir finanisert med hjelp av våre økonomiske verkemidlar. Husbanken forvaltar mange verkemiddel som for eksempel grunnlån til oppføring, oppgradering og barnehagar, tilskot til tilpassing, heistilskotet, tilskot til tilstandsvurdering, og investeringstilskotet, som skal bidra til at det vert fleire universelt uforma nye bustadar og at delen av universelt utforma bustadar i den eksisterande busetnaden aukar. I bruken av dei økonomiske verkemidla skal, der dette er aktuelt, den eksisterande bustadmassen og familiar med funksjonshemma barn prioriterast. 14

15 5.3.2 Tiltak for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø Husbanken skal: Målgruppe Tidsfrist Ansvar 1 Stimulere til å oppgradere fleire eksisterande eigedomar med fokus på universell utforming gjennom bruk av tilskot til tistandsvurdering, tilskot til tilpassing, tilskot til heis og grunnlån til oppgradering Kommunar, byggebransje, Halvårs rapportering 2 Ha økonomiske verkemiddel som er kunnskapsbaserte, tilpassa utfordringane i samfunnet og attraktive i marknaden 3 Sikre at fem prosent av talet på startlån skal gå til unge med nedsett funksjonsevne 4 Gjennom effektiv bruk av økonomiske ordningar, auke talet på universelt utforma bustadar og uteområde 5 Samarbeide med NBBL og andre bustadbyggelag om å få fleire heisprosjekt, og andre oppgraderingar av bustadar med omsyn til universell utforming, med høg kvalitet 6 Sikre at fleire kommunar nyttar Husbankens verkemiddel for å etterinstallere fleire heisar i bygg der kommunen heilt eller delvis eig, eller disponerer bustadar 7 Auke talet på kommunalt disponerte bustader som er tilgjengelege for rullestolbrukarar gjennom bruk av mellom anna grunnlån og tilskot til utleigebustadar 8 Få fleire utleigebustadar som er eigna for barnefamiliar Kommunar, byggebransje, Kommunar Kommunar, byggebransje, NBBL og andre bustadbyggelag Kommunar, bustadsameigar, burettslag o.a. Kommunar Kommunar Kontinuerleg Årleg rapportering Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Årleg rapportering Årleg rapportering Konferansen «Oppgrader for fremtiden!» samla over 200 mennesker, over to dagar, for å høyre om innovative oppgraderingsprosjekt som tek for seg universell utforming som berande kvalitet i rehabilitering, og moglegheitene som ligg i oppgradering av eksisterande bustadmasse. Konferansen var eit samarbeidt mellom Deltasenteret/ BufDir. Tilhøyrarane fekk gode eksempler, frå både norske og internasjonale prosjekt, der eksisterande bustadar og bygg er oppgraderte til tilgjengelege bustadar med gode kvalitetar. Dei fekk òg innblikk i korleis bygg og bustadar kan oppgraderast til nye føremål, og korleis vi kan løfte bygg- og bukvalitet opp mot dagens standard. Bilde: På veg til konferansen. Foto Husbanken. 15

16 Alle skal bu trygt og godt For ditt næraste regionkontor, ring HB.1.E.11 (N) Husbankens handlingsplan for universell utforming mars