Barn og unge med spesielle behov i Tanzania:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn og unge med spesielle behov i Tanzania:"

Transkript

1 Barn og unge med spesielle behov i Tanzania: Ved to undersøkte sentre Feltarbeidsoppgave fra en region i Tanzania Årsstudium/1.år bachelor i utviklingsstudier Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014 Stine Kløverød Eriksen (366) Thea Kristensen (364) Thea Berg Olstad (382)

2 English summary We are three students attending Development studies at the Oslo University College. As part of the program we have attended five weeks of fieldwork in Tanzania. Before our fieldwork we chose to work with children and youth with disabilities. We have decided to divide our fieldwork in two different parts, with one-research questions for each part. Based on this, we have defined our questions: 1. How is the situation for children and youth with disabilities at two centers in Tanzania? 2. Why is their situation relatively poor compared to Norway? In Tanzania it is estimated that 3.5 million people live with a disability. They are often among the poorest and most marginalized people in societies. Disability can have a significant impact upon the quality of life (CCBRT, outdated). We have not done our research in comparison with existing theories during our fieldwork, but we have rather chosen to analyze and discuss our empirical data in the context of relevant theories. The methods we used for gathering most of our empirical data was by using qualitative interviews and unofficial observations. We interviewed in total 25 informants from different organizations, centers and different points of views. We participated also in four different planned observations. This has been really useful for our fieldwork, and we feel that we got a chance to see their situation from different angles that has given us stronger empirical data. The current situation for children and youth at two centers in Tanzania is quite comprehensive. The situation at the two centers is relatively good compared to Tanzania in general. Based on our analysis their situation most likely would have been far worse if they hadn t existed. During our fieldwork we learned that our examined topic was quite sensitive. We experienced this as a big challenge for the children and youth, because the locals didn t have much knowledge about people with disabilities. After our research we discovered that the government has very little involvement in the two centers. We saw very little or non-contributions from the Tanzanian government. Therefor we experienced that the centers are depending on foreign support. Their 2

3 situation is depending on different factors such as economy, lack of government interference, culture differences and lack education targeting children and youth with special needs. We would like to thank all of our informants, for all of their guidance, knowledge, experiences and kindness, whom we are forever grateful. We would especially give a big thank you to both of the examined centers for their hospitality and warmness. A special thanks to our professor and supervisor. Without you, we would never have had this experience and pulled this through. Asante sana! 3

4 Forord Etter en fantastisk reise, hvor vi fikk muligheten til å bli kjent med alt Tanzania hadde å by på, sitter vi igjen med mange inntrykk og minner. Under feltarbeidet bodde vi først fire uker i gjestehuset til et av sentrene som vi studerte, før vi mot slutten av feltarbeidet reiste tilbake til Dar es Salaam hvor vi hadde noen avtalte intervjuer med et par organisasjoner. Vi vil minnes denne tiden som en lærerik og uforglemmelig opplevelse, som vi er utrolig takknemlige for. Til å begynne med vil vi takke våre lokale kontakt på senter 1, som hjalp oss å skaffe avtaler, og som samtidig gav oss mye nyttig kunnskap. De satt oss blant annet i kontakt med administrasjonen til senter 2, og gjorde det derfor mulig for oss å ta med dette sentret i vår undersøkelse. Vi vil også gi en stor takk til grunnleggeren av lederen av senter 1 som tok oss i mot med åpne armer, og lot oss bo i en av gjesteboligene like ved sentret. Hun er en dame med lidenskap for andre, og viet deler av livet sitt til å gjøre situasjonen bedre for barn og unge med spesielle behov. Deretter ønsker vi å takke alle våre informanter som har spilt en viktig rolle når det kommer til vår data innsamling. Derfor sender vi en stor takk til alle, og håper på at vi en dag sees igjen. Avslutningsvis vil vi gi en stor takk til vår dyktige veileder og rådgiver, Hanne Svarstad. Hun har vært uvurderlig for oss gjennom hele prosessen og hjulpet oss enormt med forberedelser, med gode råd og veiledning under feltarbeidet. Samtidig ble hun en slags ekstra-mamma for oss i krisesituasjoner under feltarbeidet. Tusen takk! Oslo, 08.mai 2014 Thea Kristensen. Thea Berg Olstad. Stine Kløverød Eriksen. 4

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Problemstilling Operasjonalisering av problemstilling Avgrensing av studiet Hovedbegreper Rapportens struktur Bakgrunn Informasjon om reiseland Tanzanias politiske situasjon Økonomi Barn og unge med spesielle behov i Tanzania Metode Tilnærming Metodevalg Intervjuene Observasjon Valg av informanter Feltarbeidet Anonymisering Bruk av tolk Kildekritikk Teorier og begreper Fattigdom Velferdsstaten Den afrikanske staten i Tanzania Bistand Utdanning og fagkompetanse Beskrivelse av situasjonen Beskrivelse av de to sentrene Er brukerne ved de to sentrene fattige? Beskrivelse av situasjonen: hygiene, boforhold, bekledning og kost

6 5.3.1 Hygiene Boforhold Bekledning Kost Avslutning Sosiale forhold Situasjonen ved de to sentrene sammenliknet med Norge Forholdene på de to undersøkte sentrene i lys av barnekonvensjonen Avslutning Årsaker til situasjonen Tanzanias fattigdom som forklaringsfaktor Inntektsgrunnlag som forklaringsfaktor Tilrettelegging som årsaksforklaring Lite statlig støtte Positive og negative konsekvenser av bistand Begrenset fagkompetanse hos personalet og kunnskap hos lokalbefolkningen Avslutning Konklusjon og oppsummering Konklusjon på problemstilling Konklusjon og oppsummering av problemstilling Veien videre Litteraturliste Apendix A Apendix B Apendix C

7 1. Innledning 1.1 Rundt om i hele verden blir det daglig født barn med spesielle behov. Disse menneskene tilhører som oftest de fattigste og mest marginaliserte gruppene i samfunnet. Samtidig spiller også tid og sted en helt avgjørende rolle i utviklingsprosessen til et menneske med spesielle behov. Utviklingslandet Tanzania ligger på østkysten av Afrika og har en befolkning på om lag 45 millioner mennesker, hvor av 3,5 millioner har en eller annen form for et særskilt behov (CCBRT, udatert). I en region i Tanzania er det to sentre som er etablert for å forbedre situasjonen til barn og unge med spesielle behov. Gjennom vårt empiriske arbeid har vi undersøkt situasjonen til barn og unge med spesielle behov ved disse sentrene. 1.2 Problemstilling Vi har formulert våre problemstillinger på følgende måte, hvor vi har lagt like stor vekt på begge: 1. Hvordan er situasjonen til barn og unge med spesielle behov ved to sentre i Tanzania? 2. Hvorfor er situasjonen til brukerne ved de to undersøkte sentrene relativt dårlige sammenliknet med norske forhold? 1.3 Operasjonalisering av problemstilling Barn og unge med spesielle behov er en samlebetegnelse på mennesker som har nedsatt funksjonsevne eller som har andre utfordringer som hindrer en i å fungere normalt i samfunnet. Hvordan situasjonen til mennesker med spesielle behov utspiller seg, avhenger av hva slags lovverk og tilrettelegging samfunnet har knyttet til temaet. Levekår kan sies å være det man kan måle ved kvantitative undersøkelser, som man kan finne en størrelse for, for eksempel inntekt, helsetilstand, boforhold og utdanning (Andresen m. fl, 2007). På grunnlag av dette burde barn og unge med spesielle behov 7

8 som vokser opp i Norge, ha relativt bedre utgangspunkt for et godt liv hvor det finnes store tilbud for tilrettelegging og tilpasning. 1.4 Avgrensing av studiet Vårt grunnlag for å besvare problemstillingen er et fem ukers langt feltarbeid i Tanzania, i februar og mars Vi utførte feltarbeidet i en regionen som for oss var veldig interessant da det er satt i gang noen tiltak for å forbedre situasjonen til barn og unge med spesielle behov. I vår empiri har vi valgt å ha fokus på to sentre. Det første sentret er et bo- og dagsenter for barn og unge med spesielle behov. Det andre er et boog dagsenter men også et avlastningssenter for barn og unge med spesielle behov. Dette tilbyr i tilegg opptrening i form av fysioterapi og hjemmebesøk. Ved disse sentrene har vi lagt vekt på hva slags situasjon som preger hverdagen til brukerne som bor og oppholder seg der, og hvorfor situasjonen er relativ dårlig sammenliknet med norske forhold. Våre empiriske eksempler er altså begrenset til disse to sentrene, og når vi trekker sammenlikninger er disse også bygget på våre egne observasjoner ved disse to sentrene. En omstridt problematikk spesielt i Norge er hvordan barn og unge med spesielle behov skal integreres i samfunnet, istedenfor å blir plassert på institusjoner. Dette er et mer relevant tema i Norge, da dette trolig er mer utbredt. Det er i tillegg en veldig diskutert og vid debatt. Vi har valgt å utelate dette temaet fra oppgaven vår. 1.5 Hovedbegreper Hvordan man skal uttale seg når man omtaler et individ med et spesielt behov diskuteres stadig. Norge har i dag flere betegnelser som tar for seg ulike tilnærminger, ikke minst mennesker med utviklingshemning, funksjonshemninger, eller med varige og sammensatte funksjonsnedsettelser: Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander og diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert (NFU, 2014). 8

9 Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse (St. meld nr. 34 ( ), 1997). Barn og voksne som har varig og sammensatt funksjonsnedsettelse innenfor områdene motorikk, kognisjon og kommunikasjon og som har store omsorgs- og hjelpebehov (Bryn,2012). Vi har vært i sterk tvil om hva som er riktig å bruke, slik at vi ikke støter noen i oppgaven vår. Fra informanter både i Norge og i Tanzania fikk vi også deres syn på hvordan dette blir definert. Ut i fra dette vil vi i oppgaven bruke samlebetegnelsen barn og unge med spesielle behov, da vi syntes denne blir mest riktig. Vi vil også bruke ordet bruker når vi refererer til barna ved de to undersøkte sentrene. 1.6 Rapportens struktur Oppgaven vil bli innledet med et bakgrunns kapittel, hvor vi vil ta for oss generell fakta om Tanzania, og sette oppgaven i kontekst. Deretter vil vi presentere metode, samtidig vil vi kort gjøre rede for utvalg av informanter og eventuelle svakheter ved disse. Videre har vi valgt å presentere ulike teorier, som deretter vil bli tatt i betraktning i drøftingskapitlene, hvor vi vil presentere, analysere og drøfte det innsamlede empirien. I kapittel 5 og 6 vil vi ta for oss problemstillingene, hvor vi vil gi en beskrivende og forklarende presentasjon av disse. Avslutningsvis vil vi ta for oss en oppsummering og konklusjon med fokus på drøftingsdelen. Her vil vi forsøke å gi en sammenfatning av våre delforklaring, og forsøke å gi en konklusjon ut i fra våre problemstillinger. 9

10 2. Bakgrunn 2.1 Informasjon om reiseland I dette kapitlet tar vi for oss en begrenset del av Tanzanias historie, hvor vi vil ta for oss litt generell informasjon om Tanzania. Slik at problemstillingen vår kan ses i kontekst med landet. Landet Tanzania er navnet på fastlandsdelen Tanganyika og øygruppene Zanzibar og Pemba. Tanzania ligger i Øst Afrika og grenser til Uganda i nord, Burundi, Rwanda og Kongo i vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. Samtidig har Tanzania en lang kystlinje som grenser mot Det indiske hav. På østsiden av landet finner man også Tanzanias største by Dar es Salaam. Tanzania er delt inn i 26 regioner, 21 på fastlandet og 5 på Zanzibar (Nations online, udatert). Tanzania er et land med et ekstremt variert landskap. De sentrale områdene av Tanzania er et stort platå med savanner og jordbruksland, hvor hovedstaden Dodoma er lokalisert. Nord i landet finner man et fjellrikt landskap, blant annet med Afrikas høyeste fjelltopp, Kilimanjaro. Vest i landet finner man Afrikas største innsjø, Victoriasjøen, hvor 10

11 Tanzania grenser til Kenya og Uganda. Nasjonalparker og viltreservater utgjør cirka 39 prosent av landområdene (Globalis, 2013). Landet har et tropisk klima, hvor kysten som oftest er varm og fuktig. I de sentrale delene er det noe mer temperert, mens i de nordlige delene er det litt kjøligere. Tanzania har to regntider, én som varer fra ca mars til mai, og én litt lettere regntid fra ca november til januar (Globalis, 2013). Rundt 95 prosent av Tanzanias befolkning består av bantuer, mens en stor minoritetsgruppe er masaier. Det finnes til sammen ca 130 forskjellige folkegrupper. Tanzania har over 100 forskjellige stammespråk hvor swahili er det offisielle. En god del kan også engelsk. Rundt 80 prosent av befolkningen bor i rurale områder, de fleste blant disse driver med jordbruk. Tanzania har innført obligatorisk grunnskoleutdanning, slik at barn fra syv år har rett til syv års skolegang (Aarhus, 2012). Skrivekyndigheten er på ca 74,6 prosent, og andelen barn som går på grunnskolen er på ca 98,2 prosent. Derimot er andelen som fullfører skolen på ca 81,4 prosent ifølge (Globalis, 2013). 2.2 Tanzanias politiske situasjon I dette delkapitlet vil vi gi en kort oppsummering av Tanzanias politiske situasjon, og hvordan den har blitt formet slik vi kjenner det i dag. Da europeiske stormakter i 1885 delte Afrika mellom seg, fikk Tyskland kontroll over fastlandsdelen Tanganyika som et protektorat. Videre tok regjeringen i Tyskland direkte kontroll over landet i 1891, etter et afrikansk arabisk opprør i 1888 da det tysk østafrikanske selskapet var nær å bli kastet ut av landet. Zanzibar kom for øvrig under britisk styre. Videre påla kolonimaktene lokalbefolkningen en pengeøkonomi bestående av skatter og avgifter samt til å dyrke eksportvarer etter Europas behov (Leerand, 2009). Etter den første verdenskrigen hvor Tyskland tapte krigen, ble Tanganyika overdratt til Storbritannia av folkeforbundet som mandatområdet. Videre ble de første politiske organiseringene blant afrikanerne avholdt i forbindelse med dannelsen av Tanganyika African Association i Denne ledet deretter opp til stiftelsen av Tanganyika 11

12 African National Union i 1954 som var en nasjonalistbevegelse, som fra starten av ble ledet av Julius Nyerere. I 1961 ble Tanganyika frigjort fra britisk styre, hvor etter hvert Zanzibar sluttet seg til i 1964, og unionen fikk navnet Tanzania. Julius Nyerere var president fra Innad i Tanzania prøvde Nyerere å utvikle en politikk basert på afrikansk sosialisme med opprettelse av jordbrukskollektiver og statseid industri, noe som ikke gav det forventede resultatet. Videre ble lån i utlandet tatt opp, noe som førte til at utenlandsgjelden ble stor, den daværende presidenten Mwyni avtalte med verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF), å starte en privatiseringspolitikk og skjære ned på det offentlige forbruket (Leerand, 2009). 2.3 Økonomi Tanzania regnes som et av verdens fattigste- og mest bistandsavhengige land, og er det landet som Norge har gitt mest bistand til helt siden Tanzania ble et prioritert samarbeidsland i 1966 (Dag Leerand, 2009). Økonomien i landet er preget av korrupsjon og tungt byråkrati, dette er noe som hemmer utviklingen (Muriaas, 2011). Den økonomiske veksten har ikke kommet hele befolkningen til gode, og det er store forskjeller mellom fattige og rike. Tanzania har måttet ta opp store utenlandslån på grunn av negativ handelsbalanse, og for å unngå handelsunderskudd (Globalis, 2013). Tanzania har de siste årene klart å legge til rette for høy vekst, økte innenlandske og utenlandske investeringer og mer økonomisk stabilitet. Samtidig har staten betydelig økt sine skatteinntekter. De har i tillegg høynet innsatsen særlig på sosiale plattformer slik som helse, utdanning og infrastruktur. Dette har resultert i stor fremgang innenfor sentrale helse og utdanning sektorer (Utenriksdepartementet, 2014). Når det gjelder inntektsfattigdom har imidlertid fremgangen vært svak og det totale antall mennesker som lever under ekstrem fattigdomsgrensen har økt til ca 67,9 prosent. En annen utfordring er urbanisering, hvor flere og flere flytter til tettsteder og byer for å jobbe i industrien (Globalis 2013). 12

13 2.4 Barn og unge med spesielle behov i Tanzania I denne delen skal vi sette problemstillingen vår i en større sammenheng. Vi vil her gjøre rede for situasjonen til mennesker med spesielle behov generelt i Tanzania. Samtidig vil vi ta for oss hva slags utfordringer de står overfor. I Tanzania er det estimert at det finnes rundt 3,5 millioner mennesker som lever med en eller annen form for funksjonshemming. Som nevnt innledningsvis er menneskers med spesielle behov er ofte blant de fattigste og mest marginaliserte i samfunnet. Når et barn med spesielle behov vokser opp kan dette ha stor betydning for deres situasjon, livskvalitet og utdanningen. I følge WHO er det estimert at i hele 51 land er det kun 51 prosent gutter og 42 prosent jenter med spesielle behov som vil fullføre barneskolen. Dette er en stor utfordring fordi det begrenser utviklingen til barna. Barna blir i tillegg stilt utenfor samfunnet og får ikke tilegnet seg kompetanse og får derfor problemer med å skaffe seg jobb (CCBRT, udatert). Analfabetismen blant tanzanianere flest er på ca 25 prosent, men blant mennesker med spesielle behov er den oppe i 48 prosent. Mennesker med spesielle behov blir ofte diskriminert i samfunnet, blant annet blir mange ekskludert fra arbeidsplassen. Dette koster blant annet Tanzania 480 millioner dollar hvert år. På grunn av disse utfordringene lever mange ofte i ekstrem fattigdom (CCBRT, udatert). Historisk sett har situasjonen deres i Tanzania generelt vært veldig dårlig, og deres muligheter til å oppnå og realisere seg i alle stadier av livet er begrenset, i forhold til tanzanianer flest. I Tanzania finnes det to strategier man legger vekt på. Den ene tar for seg forhold som påvirker livet og hvordan man skal overleve på generell basis. Den andre strategien referer til aktiviteter som omhandler deres mulighet til å være et individ i et samfunn og hvordan man skal kunne tilfredsstille følelsesmessige behov, samt hvordan oppnå et meningsfylt liv (ICD, utdatert). I Tanzania er det mye som tyder på at det ikke finnes noe som helst form for organisert støtte til mennesker med spesielle behov. Selv om dette er høyst trengende i landet, stiller staten seg på sidelinjen både når det kommer til økonomi oppstartingen av slike 13

14 tiltak. Det er få positive forandringer å finne, og om det finnes noen er disse ofte startet i den private sfæren. 14

15 3. Metode Begrepet metode kommer fra det greske ordet methos, som vil si å følge en bestemt vei mot et mål. Metode tar for seg hvordan man skal handle når man ønsker å skaffe informasjon om virkeligheten, og om hvordan man skal analysere denne informasjonen (Johannessen m.fl 2010). I dette kapitlet vil vi ta for oss våre metodiske valg, forklare og begrunne dem. Vi vil i tillegg drøfte svakheter og konsekvenser ved valgene som er tatt Tilnærming Metodevalg Under metode finnes det to forskjellige tilnærmingsmåter, kvantitativ og kvalitativ. Kvantitativ metode blir tatt i bruk når man er ute etter å telle fenomener, for å kartlegge utbredelse. Kvantitativ metode er ofte spørreundersøkelser hvor mange fenomener deltar. Kvalitativ metode der i mot brukes når man er ute etter å forstå et fenomen, istedenfor målingen av det. Denne type metode er spesielt god å benytte seg av hvis man skal undersøke fenomener man ikke har særlig kjennskap til (Johannessen m. fler, 2010). Under vil vi ta for oss hvilke metodiske valg vi har benyttet oss av under feltarbeidet, og gi en begrunnelse av disse valgene. Under vårt feltarbeid valgte vi å benytte oss av kvalitativ metode, med fokus på dybdeintervjuer og observasjoner. Hvilken type metode vi skulle benytte oss av i Tanzania ble bestemt før vi dro, og vi var fornøyde med valget hele veien. Vi vurderte å benytte oss av kvantitativ metode i form av spørreundersøkelse, men fant ut at den ikke ville bidra med noe konkret data. Det ville i stedet bare bli overflødig og lite relevant. Grunnet temaet i oppgaven vår var det viktig for oss å få god kontakt med informantene våre. Dette fordi temaet er noe tabubelagt som kunne føre til at informantene ville holde tilbake informasjon. Ved å benytte oss av kvalitativ metode klarte vi ofte å bygge opp et forhold til informantene, noe som førte til at vi fikk dypere materiale for hvert intervju vi gjennomførte. 15

16 3.1.2 Intervjuene Kvalitative intervjuer var det som utgjorde største delen av vårt innsamlede empiri, (se apendix A). Vi hadde gjort klar de fleste intervjuguidene (semistrukturerte intervjuer) før avreise, tilpasset informantene vi skulle møte. Dette gjorde vi for at vi selv skulle føle at vi var klare for intervjuene. For å skape så naturlig dialog med informantene som mulig er alle våre intervjuer semistrukturerte. Her kunne informanten til en hver tid snakke fritt om temaet og vi kunne komme med oppfølgingsspørsmål som fikk informanten til å ta for seg det vi var interesserte i. Selv om våre intervjuer var semistrukturerte ble det endringer etter hvert, dette fordi vi fant ut hva som var nødvendig og relevant for oppgaven, og hva som var unødvendig. Vi stilte som oftest åpne spørsmål, dette for at informanten ikke skulle begrense seg med tanke på at det var deres synspunkter vi var ute etter. Før hvert intervju hilste vi ordentlig på informanten, presenterte oss selv og presenterte formålet med intervjuet. Vi benyttet oss ikke av båndopptaker, men følte fortsatt at vi fikk med oss informasjonen informanten kom med. Vi utførte intervjuene ved at en i gruppa stilte spørsmål og to tok notater. De som skrev notater kunne komme med oppfølgingsspørsmål, underveis. Dette fungerte til dels bra, men samtidig opplevde vi at de som ikke intervjuet fikk dårligere kontakt med informanten. For vår datainnsamling var det viktig at vi var to stykker som tok notater. Dette fordi vi følte vi fikk bedre oversikt over informantens informasjon på denne måten. Etter hvert intervju satt vi oss ned i felleskap og diskuterte hva vi fikk ut av intervjuet, for så å renskrive det Observasjon Under feltarbeidet benyttet vi oss i tillegg av deltagende observasjon, (se apendix B) som i stor grad er med på å forme oppgaven vår, med tanke på at vi skulle undersøke situasjonen til barn og unge med spesielle behov ved to sentre. Deltagende observasjon vil si at forskeren selv er ute i felten og dermed er med på situasjonen (Johannessen m.fl, 2010). Både observasjoner og deltagende observasjoner var en del av hverdagen vår mens vi utførte feltarbeidet i Tanzania. En del av disse var så klart uformelle observasjoner med tanke på at vi bodde så tett innpå på et av de undersøkte sentrene. 16

17 Hver kveld skrev vi individuelle notater om dagens hendelser som vi hadde observert i våre dagbøker. I tillegg til dette skrev vi også flere samlede observasjonsnotater. Dette har hjulpet oss mye når vi har arbeidet med oppgaven i ettertid. Vi tilbrakte store deler av dagene våre på sentrene. Dette førte til at vi var en del av deres vanlige rutiner, og vi fikk godt kontakt både med de ansatte og med brukerne. Dette var noe vi dro stor nytte av. Ved å delta i lekingen og være med på det som skjedde på sentrene fikk vi en bedre forståelse av hvordan forholdene var. Vi hadde også observasjoner i en spesialklasse for barn og unge med spesielle behov. Dette var veldig nyttig da vi fikk observere hvordan de blir behandlet utenfor sentrene og i en annen situasjon enn det vi hadde observert før. 3.2 Valg av informanter Under vårt feltarbeid utførte vi 25 intervjuer og hadde fire avtalte observasjoner. i tillegg hadde vi som nevnt tidligere mange uformelle observasjoner. Informantene våre er menn og kvinner i alderen 20 til 65 år. Vi har utført intervjuer med fagpersoner, ansatte, foreldre, lokalbefolkningen, private organisasjoner og lærere. Vi har også valgt å bruke informasjonen vi tilegnet oss under forberedelsene til feltarbeidet da vi intervjuet flere personer fra norske sentre, som har et samarbeid med våre undersøkte sentre. Grunnen til at vi brukte mange forskjellige informanter var for å få ulike synsvinkler, slik at vi kunne se barnas situasjon fra flere sider. Antall intervjuer kunne alltids vært større, det samme med observasjoner, men vi føler uansett at vi klarte å skaffe mye informasjon. Vi var kritiske ved valg av informanter, og intervjuet kun personer som vi antok kunne ha en relevans for oppgaven. I slutten av hvert intervju spurte vi om informanten hadde noen kontakter han/hun anbefalte oss. Snøballmetoden ble med andre ord flittig brukt av oss under feltarbeidet og gav oss god data. Det vil si at rekruttering skjer ved at informantene foreslår nye kontakter som kan være relevant for studiet (Johannessen m.fl 2010). Alle informantene var veldig hjelpsomme og gav ut sin kontaktinformasjon slik at vi kunne komme tilbake med oppfølgingsspørsmål hvis vi hadde behov for det. 17

18 3.3 Feltarbeidet Anonymisering I følge Johannesen m. fler (2010) skal all informasjon som kan tilbakeføres til enkeltpersoner være taushetsbelagt. I dette delkapittelet vil i gjøre rede for våre valg av anonymisering, samt forklare hvorfor vi har benyttet oss av dette. Vi har valgt å anonymisere våre informanter og vårt oppholdssted i Tanzania under vårt feltarbeid. Når vi fortalte informanten at intervjuet ville bli anonymisert syntes vi å merke en forandring. Det virket som informanten snakket mer åpent og fritt og i høyere grad var villig til å dele informasjon som kunne være sensitiv. Grunnen til at vi har anonymisert hvor vi har utført feltarbeid er at vi fikk inntrykk av at det finnes få slike tilbud i Tanzania. Ut i fra dette valgte vi å anonymisere plassen fullstendig, slik at oppgaven vår ikke vil påvirke inntrykket av sentrene. Siden intervjuene ble utført i Tanzania tror vi det var betryggende for vedkommende som ble intervjuet at det hele foregikk anonymt. Dette går på hvordan ting foregår i et land som Tanzania. Hadde det kommet ut diverse kommentarer om et sensitivt tema kan det hende det hadde berørt vedkomnes fremtid på en negativ måt, noe vi ikke ønsket Bruk av tolk Tolk blir ofte brukt i sammenheng med intervjuer, der det er en språkbarriere mellom informanten og intervjutakeren. I denne delen vil vi gjøre rede for våre erfaringer med bruk av tolk, samtidig vil vi gi et eksempel på dette hentet fra vår empiri. Under de fleste intervjuene som vi utførte hadde vi ikke behov for tolk, grunnet gode engelskkunnskaper hos informantene. Dette er positivt i den forstand at svaret fra vedkommende vi intervjuet kom rett til oss istedenfor å gå igjennom en annen part. Det gir oss som intervjutakere et bedre forhold til informanten. Det var to tilfeller hvor vi var nødt til å benytte oss av tolk og vi merket stor forskjell på de intervjuene vi hadde tolk, og de intervjuene vi foretok på egenhånd. Vi ble satt i kontakt med en jente fra universitetet i nærheten av der vi bodde, som var meningen at 18

19 skulle være vår tolk. Under vårt første møte med henne ble det klart at hun ikke hadde tid til å hjelpe oss, og hun hadde heller ikke mulighet til å hjelpe oss å finne en ny. På grunnlag av dette brukte vi en ansatt fra det ene sentret når vi hadde behov for tolk. Det betyr at den ansatte kunne formulere de spørsmålene vi stilte på den måten hun ville, og det samme med svaret. Vi merket at oppmerksomheten til personene vi intervjuet ble litt svekket av å bruke tolk. Vi følte det var vanskelig for oss å få dirkete kontakt med informanten, da språket var en utfordring. Vi erfarte også at å bruke tolk førte til noe uklare og korte svar. I det ene tilfelle hvor vi benyttet oss av tolken var når vi skulle intervjue moren til en bruker ved det ene sentret. Her følte vi raskt at det var mye ukonsentrasjon under intervjuet. Tolken og moren vi intervjuet hadde nok en del kommunikasjon som vi verken skjønte eller som handlet om det vi spurte om. Det var også tilfeller hvor vedkommende vi intervjuer kunne sitte å snakke en godt stund, men når tolken oversatte det til oss var det kun en kort setning. Dette var selvfølgelig noe vi la merke til og tenkte litt over. Så under de intervjuene vi benyttet oss av tolk benyttet vi oss også en del av det å observere personene vi intervjuet. Vi følte at det å tyde kroppsspråket var noe vi kanskje kunne benytte oss av. Vi føler oss i stor grad sikre på at tolken vår fortalte oss det informanten sa, men det som kan ha vært et problem er om informanten turte å fortelle hva hun virkelig følte. Dette med tanke på at tolken jobber for sentret sønnen hennes er bruker, og det i den sammenheng ikke er like lett for henne å snakke rett fra hjertet. Vi har nå tatt for oss hva salgs erfaringer vi har tilegnet oss under feltarbeidet, knyttet til bruk av tolk. Videre har vi lagt vekt på hvordan bruk av tolk har bidratt til å styrke/svekke oppgaven vår Kildekritikk Under feltarbeidet vårt i Tanzania var det til en hver tid viktig for oss at den innsamlede dataen var pålitelig (Johannesen m. fler, 2010). Når man bruker kvalitativ metode er det relevant å bruke validitet til hensikt for å teste om metoden undersøker det den skal, og 19

20 om den gjenspeiler virkelighetens funn (Johannesen m. flere, 2010). I dette delkapittelet vil vi ta for oss faktorer som kan ha svekket eller styrket vår oppgave, og eventuelle faktorer som kunne vært utført annerledes. Under våre intervjuer valgte vi å gjennomføre mange av de samme spørsmålene til flere forskjellige personer i samfunnet. Dette førte til at vi fikk en dypere forståelse. Hvis vi skulle ha økt påliteligheten et hakk til burde vi for eksempel ha intervjuet de samme informantene med ukers mellomrom. Dette hadde vi ikke muligheten til med tanke på tidsbegrensningen. Men vi hadde jo som nevnt tidligere alltid sjansen til å gå tilbake til informanten hvis det skulle være noe. Under feltarbeidet tilbrakte vi mest tid ved det ene undersøkte sentret, da dette var her vi bodde. Dette førte til at vi fikk flere inntrykk fra dette sentret, som i større grad vil prege oppgaven fremfor det andre. Dette er noe som førte til at oppgaven blir noe ujevn med tanke på eksempler osv. Vi vil likevel påpeke at vi fikk mye ut av de intervjuene og observasjonene vi hadde ved det minst undersøkte sentret. Bruk av tolk er også med på å prege påliteligheten til vår data. Vi brukte som nevnt tidligere tolk i kun to intervjuer. Vi følte selv at dette fungerte godt, men at svarene fra informanten til tider ble kortet ned av tolken. En tolk kan til en hver tid prege det innsamlede materialet. Dette skjer for eksempel ved at informasjonen går igjennom flere ledd, noe som kan føre til at deler vil bli borte. Tolkens personlige standpunkt kan også være med på å påvirke oversettelsen. Vi er fornøyde med valget av å utføre de fleste intervjuene selv, men er også glade for at vi testet ut bruk av tolk. En annen faktor som kanskje reduserte kvaliteten av oppgaven vår, er informantene vi valgte. Vi fokuserte særlig på å få intervjuer med ansatte ved de to undersøkte sentrene. Ved å intervjue de ansatte fikk vi mye informasjon, men vi følte i noen tilfeller at de ikke turte å fortelle oss hele sannheten. Det er mulig at de fryktet at arbeidsgiveren ikke ville sette pris på det. Ut i fra dette kunne vi muligens funnet mer data om vi hadde fått til å intervjue alle de ansatte individuelt, med en lokal tolk som ikke har noen relasjoner til sentrene. 20

21 Vi har nå belyst noen svakheter ved gjennomføringen av vårt feltarbeid, samt sett på vår innsamlede data med kritiske øyne. Videre har vi pekt på noen faktorer ved vår empiri som kunne vært gjennomført noe annerledes. 21

22 4. Teorier og begreper For at vi skal kunne beskrive hvordan situasjonen til barn og unge med spesielle behov er på våre undersøkte sentre, og forklare hvorfor den er relativt dårlig sammenliknet med norske forhold vil vi i dette kapittelet peke på noen relevante teorier. Vi vil først belyse noen relevante teorier knyttet til fattigdom, før vi gjøre rede for begrepet velferdsstaten. Videre vil vi ta for oss idealtypen om den afrikanske staten i forhold til litteratur om stater i Tanzania. Deretter vil vi gi en kort sammenfatning av hvorfor bistand spiller en sentral rolle for Tanzania. Avslutningsvis tar vi for oss noen sentrale teorier og begreper knyttet til kompetanse. 4.1 Fattigdom I dette avsnittet vil vi presentere noen ulike indikatorer og teorier knyttet til fattigdom. Man kan måle fattigdom på mange ulike måter, men vi vil her ta for oss Human development index, samt forklare hva begrepet absolutt fattigdom innebærer. Hensikten med Human development Index (HDI) er å kunne si noe om hvilke faktorer som er viktig for at mennesker skal kunne ha et godt liv. HDI tar for seg levealder (levetid), lesekyndighet blant voksne, skolegang på alle nivåer (utdanning) og levestandard i form av BNP per innbygger (Smukkestad 2009). Tanzania er rangert som nummer 152 av 187 på verdensbasis, sammenliknet med Norge som er rangert som nummer 1 (UNDP, 2013). Å være fattig handler om at muligheten til et fullverdig liv ikke er til stede. Fattigdom tar for seg flere faktorer enn kun å ha lite penger til mat, klær eller andre materielle goder. Fattigdom begrenser menneskers mulighet til å ha innflytelse over sitt eget liv og til å ha en anstendig levestandard (FN- sambandet, 2013). For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt fattigdom og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket grunnleggende behov som mat, klær, hus, samt tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Grensen for absolutt fattigdom går ved Verdensbankens 22

23 fattigdomsgrense på 1,25 amerikanske dollar om dagen, som tilsvarer ca. 7,5 kroner med dagens kurs. I Tanzania lever 67,9 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom (Globalis, udatert). Norge på sin side har en velferdsstat som sikrer de aller fleste et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett. Derfor er ikke dette fattigdomsbegrepet like relevant i Norge. Relativ fattigdom defineres i forhold til en gitt gruppe. Den relative fattigdommen sier oss at fattigdom ikke bare handler om overlevelse og tilfredsstillelse av grunnleggende behov, men at levestandarden vil bli målt ut i fra det samfunnet man lever i (Husby, 2013). Det vil si at ressursene til et individ eller en gruppe er minimale sett ut i fra landets standard. Dette kan føre til at de blir helt eller delvis ekskludert fra deltakelse i samfunnet. Grensen blir fastsatt gjennom en nasjonal fattigdomsgrense. Samtidig finnes det en rekke definisjoner på hva fattigdom er, og hvordan det måles. Det viktigste elementet knyttet til fattigdom handler om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse (FN -sambandet, 2013). 4.2 Velferdsstaten Når vi skal forklare hvorfor situasjonen til barn og unge med spesielle behov ved de to undersøkte sentrene er relativt dårlig sammenliknet med Norge, er velferdsstat et relevant begrep. I dette delkapittelet vil vi ta for oss begrepet velferdsstat, for så å sette befolkningens situasjon i lys med dette begrepet senere i oppgaven. En stat kan defineres som et sett av politiske institusjoner for styring innenfor et avgrenset territorium (Muriaas, 2011). Den norske velferdsstaten var opprinnelig et tiltak satt i gang for å sikre industriarbeidernes grunnleggende behov (NOU 2004: 13, 2004). Velferdsstaten, slik vi kjenner den i dag, utviklet seg først etter andre verdenskrig, og den defineres i følge en artikkel hentet fra Regjeringen.no slik: Med velferdsstat menes systemet av statlige og juridiske ordninger som garanterer det enkelte samfunnsmedlemmets trygghet for liv, helse og velferd (Moum, Pax leksikon, 1978). 23

24 Definisjonen fastslår at det er et politisk mål å sikre enkeltindividet trygghet, helse og velferd. Samtidig sikrer den at alle, uansett evne har rett til disse godene. Sett i lys med vår oppgave bidrar norske myndigheter med å sikre velferd til alle innbyggerne, uansett evne og behov, samt tilrettelegge slik at befolkningen integreres i samfunnet. Ut i fra dette har vi grunnlag til å si at Norge har en svært aktiv stat (Muriaas, 2013), hvor den norske velferdsstaten fungerer som et sikkerhetsnett for befolkningen. Forskere har opparbeidet en idealtype av den moderne staten (Muriaas, 2011). Ut i fra dette er det verdt å nevne noen faktorer som peker på hvordan denne idealstaten fungerer i praksis. Staten bygges på et maktfordelingsprinsipp, hvor makten blir fordelt på tre aktører. Her forklares en stor forskjell sammenliknet med land i sør, hvor presidenten ofte har stor utøvende kontroll (Muriaas, 2011). 4.3 Den afrikanske staten i Tanzania Basert på observasjoner og forskning om hvordan stater fungerer i afrikansk kontekst har forskere dannet idealtypen om de afrikanske staten (Muriaas, 2011). Dette idealet tar for seg hvorfor den afrikanske statsmodellen henger etter resten av verden, målt ut i fra en rekke levekårsindikatorer. I dette avsnittet vil vi ta for oss noen relevante punkter knyttet til den afrikanske staten. Det er samtidig verdt å merke seg at dette er en idealtype, og at et hvert land må studeres på egne premisser. De to idealtypene kan skilles fra hverandre ved at de kan sies å opparbeide legitimitet på forskjellige måter. I motsetning til den moderne staten betraktes den afrikanske staten som er preget av personlig byråkrati (Muriaas, 2011). Det er et gjennomgående problem i u-land som Tanzania at lederne i liten grad skiller mellom det som er statens domene og det som tilhører den private sektoren (Hansen, 2013). I følge Thomson (2004) er denne problematikken fremdeles utbredt i afrikanske politiske systemer, samtidig hevder han at dagens domene stadig minner om en modernisert form av politisk klientilisme (Smukkestad, 2008). Her kan ofte ansettelser skje på grunnlag av relasjoner snarere enn kompetanse. 24

25 I følge Muriaas (2011) har den moderne staten en forestilling om en nasjonalstat, der innbyggerne er en del av et samhold, og som ofte har en felles identitet. Afrikanske land består ofte av mange etniske identiteter, dette gjør en forestilling om en nasjonalstat med en felles identitet problematisk. Rundt 1950-tallet vokste samtidig afrikansk nasjonalisme frem hos flere afrikanske land, hvor frigjøring fra koloniherrene var målsetningen (Muriaas, 2011). Koloniherrene tegnet landegrensene over Afrika på et kart ved bruk av en linjal, disse grensene gikk på tvers av etniske grupper og har bidratt til nasjonal splittelse innad i flere afrikanske land. En annen viktig forskjell på de to idealtypene er forestillingen om folkestyret. Den moderne staten fremmer frie, åpne valg hvor statens representanter stemmes frem gjennom disse. Ut i fra dette respekteres også som regel landets lovverk (Muriaas, 2011). I den afrikanske idealtypen der i mot er demokrati og diktatur ofte blandede styringsformer, og i følge Muriaas (2011) er makten ofte fordelt på få aktører. Dette bidrar til at landets befolkning ikke tar statens rolle like alvorlig, da de selv ikke føler de har noe legitimitet hos myndighetene. Ut i fra dette blir landets lover og regler sjeldent opprettholdt. I samsvar med idealtypen den afrikanske staten, har Tanzania en stat som i liten grad leverer sosiale goder til befolkningen. En årsak til at staten ikke har kapasitet til å være utøvende er at systemet består av personlige nettverk, og dermed fremstår kompleks og uhåndterbart (Muriaas, 2011). Samtidig kan mangel på politisk vilje være en annen årsak til at den afrikanske staten i Tanzania fremstår som en relativt lite aktiv stat. Ut i fra dette blir forhandlinger om inntektsskatter ofte lite gjeldene når statens inntekter kommer fra bistand og andre forekomster (Muriaas, 2011). I denne delen har vi gjort klart for hva vi mener med den afrikanske idealtypen i Tanzania. Videre har vi gjort rede for ulike faktorer som bidrar til at denne idealtypen fremstår noe svekket sammenliknet med den moderne staten. 25

26 4.4 Bistand I denne delen vil vi ta for oss noen teorier som er relevante for Tanzania som et mottakerland av bistand. Vi vil gå inn på selvberging, bistandsavhengighet og komme med noen konkrete tall som viser bistanden Tanzania mottar. Når akademikere og politikere i den tredje verden fikk en viss innflytelse i den internasjonale utviklingsdebatten, skapte det økt selvtillit blant disse. I mange land fikk dette store betydninger for utforming av de konkrete utviklingsstrategiene. Dette førte til at flere og flere land i den tredje verden tok steget videre for å bli mer selvstendig. Strategien fikk navnet selvberging og ble et mye brukt begrep på denne tiden. Tanzania prøvde seg på selvberging strategien, kombinert med afrikansk sosialisme. Dette førte til at utenlandske investeringer i landet ble forbudt og styringen av import foregikk ved at en ikke skulle importere varer som selv kunne produseres. Den videre perioden var krevende for Tanzania. Landet ble en prøve kanin for utprøvning av nye tanker på venstresiden i utviklingsdebatten (Smukkestad, 2008). På 90-tallet var det mange afrikanske land som hadde et anstrengt forhold til bistandsbransjen, Tanzania var et av disse landene. Dette førte til at donorene i 1994 stoppet all bistand. Dette fordi de mente at den Tanzanianske regjeringen ikke utførte de strukturtilpasningstiltakene de lovet. Tanzanias regjering hadde også fått nok, de var lei av donorenes nedlatende og påtrengende holdning. Det gikk flere år før partene snakket sammen igjen. Prosjekter for fattigdomsbekjempelse ble tiltrådt og Tanzania fikk mer kontroll over egen utviklingspolitikk. På denne tiden ble fattigdomsbekjempelse det viktigste for bistandsbransjen. Fra nå av skulle økonomisk støtte gå til den nasjonale regjeringens plan for fattigdomsbekjempelse (Muriaas, 2011). Når et land er vant til å få støtte utenifra er det problematisk å plutselig skulle stå på egne ben igjen. For de fattigste landene er gjerne bistand den viktigste inntektskilden. Dette kan fort føre til at et land blir bistandsavhengig. Det er flere utfordringer knyttet til bistandsavhengighet. Hvordan utviklingspolitikken skal foregå er en av dem. Mange land må grunnet bistandsavhengighet føre en utviklingspolitikk basert på giverlandenes ønsker og krav. Det går derfor mye tid og ressurser til å forholde seg til givernes 26

27 forskjellige regler. Det blir også problematisk i et land når myndigheten i landet som mottar bistand føler sterkere ansvar ovenfor utenlandske givere enn for sine egne innbyggere (Eriksen og Smukkestad, 2013). I 2012 var Tanzania det landet Norge gav mest bistand til (Smukkestad, 2008). På tallet ble hele 30 prosent av Tanganyikas statsbudsjett finansiert av bistand. Dette er et svært høyt tall og man skulle tro at det ville ha sunket i løpet av de siste tiårene. Men det har faktisk økt til hele 40 prosent i 2009/ prosent av statens utviklingsbudsjett finansieres av bistand (Hanevik, 2011). 4.5 Utdanning og fagkompetanse I dette del kapittelet vil vi konsentrere oss om utdanning og fagkompetanse. Ut i fra dette kan teorier og begreper som vi har tatt for oss ovenfor bidra som årsaksforklaringer. For eksempel ved å vise til at den afrikanske staten i Tanzania ikke fungerer på samme måte som velferdsstaten vi har i Norge, og derfor ikke har kapasitet til å gi befolkningen de samme godene. For å kunne belyse temaet vil vi ta for oss noen grunnleggende teorier, samt teoretikere knyttet til utdanning. Teoretikeren Paulo Freire har utformet flere teorier knyttet til utdanning, disse har han lagt frem i et samleverk kalt De undertryktes pedagogikk (Feldberg, 2013). Freire mente blant annet at de fattige selv måtte kjempe og forlange endringer i livssituasjonen. Ut i fra dette var han opptatt av problembasert læring som går ut på at innholdet i utdanning må defineres av elevene selv (Feldberg, 2013). Freire mente at de voksne enklere kunne lære å lese og skrive, ut i fra hans teorier kunne de selv bestemme pensum og derfor ble lettere motivert. Under del kapittelet om fattigdom tok vi for oss HDI, som blant annet måler lesekyndighet. Som vi nevnt ovenfor ligger Norge blant de høyest rangerte, mens Tanzania ligger på 152 av 187 på verdensbasis. Statistikken forteller oss at lese og skrivekyndigheten i Norge er høy, sammenliknet med hva statistikken sier om Tanzania. Ut i fra dette kan man derfor fastslå at det er færre som kan lese og skrive i Tanzania 27

28 enn i Norge, og fagkompetansenivået blir derfor forskjellig om man skal sammenlikne de to landene. I følge Feldberg (2013) viser flere undersøkelser at det som betyr mest for utdanningskvaliteten og læringsutbyttet er gode lærere. Gode læringsresultater vil føre til mer kunnskap blant befolkningen, som igjen vil styrke lokalsamfunnet (Feldberg, 2013). Det er både dyrt og tidskrevende og utdanne lærere, samtidig er det kostbart for staten å lønne dem. I mange fattige land begrenser økonomien muligheten til å ansette nok pedagogisk personell og også gi læreren fagbakgrunnen de trenger. Dette er et stort hinder for å oppnå bedre læringskvalitet (Feldberg, 2013). 4.6 Avslutning Teoriene og begrepene vi har tatt for oss over vil vi bruke i drøftingen av årsaker til situasjonen i Tanzania for barn og unge med spesielle behov. Teorier og indikatorer viser at Tanzania er fattige sammenliknet med Norge. Velferdsstat en et begrep ofte knyttet opp mot den moderne staten, hvor staten sikrer befolkningen grunnleggende velferd. Begrepet den afrikanske staten er stort og omstridt, men er opprinnelig en idealtype forskere har kommet frem til etter å ha forsket på afrikanske samfunn. Bistand og teorier knyttet til dette spiller en sentral rolle i hvordan utviklingshjelp har preget Tanzania sin utvikling, og hvordan situasjonen innad i Tanzania utspiller seg. Samtidig spiller utdanning en viktig rolle når det gjelder både fagkompetanse og kunnskap om mennesker barn og unge med spesielle behov i befolkningen. 28

29 5. Beskrivelse av situasjonen I dette kapittelet vil vi besvare problemstilling 1: Hvordan er situasjonen til barn og unge med spesielle behov ved to sentre i Tanzania? Vi starter her med å presentere sentrene vi har hentet vår empiri fra. Vi vil deretter beskrive situasjonen til brukerne ved disse sentrene. Videre vil vi sammenlikne situasjonen for barn og unge med spesielle behov i Tanzania med situasjonen til samme gruppe i Norge. Til slutt tar vi for oss noen punkter fra FNs Barnekonvensjon og beskriver hvordan dette fungerer/ ikke fungerer ved de to undersøkte sentrene. 5.1 Beskrivelse av de to sentrene Senter 1 Under vårt minifeltarbeid i Oslo jobbet vi med forberedelser til vår reise til Tanzania, og vi skaffet informasjon om det vi her kaller Senter 1. Våre kontakter fra minifeltarbeidet og Senter 1 har et samarbeid i form av pengestøtte, og det var derfor relevant for oss å få informasjon fra disse. Sentret ble grunnlagt av en dame som er utdannet lærer. Av staten fikk hun tilbud om å ta et kurs som handlet om barn og unge med spesielle behov. Hun ble mer og mer engasjert i å gjøre noe for barn og unge med spesielle behov, og hun så en mulighet til å gjøre en forskjell. Myndighetene satt i gang kurs, men det var hennes eget valgt å fortsette med arbeidet. Sentret er en ikke-statlig organisasjon (NGO), noe som vil si at de ikke har noe tilhørighet til staten, men er avhengig av utenlandske donorer, men de får i tilegg støtte fra lokale donorer som bidrar med mat og klær osv. Sentret har store områder som består av hus som blir brukt til bolig for brukerne, matsal og kontorer. De har også en gård hvor brukerne som er i stand til å jobbe gjør det. Sentret har kapasitet til ca 60 brukere, men under vårt besøk hadde de kun 46. De har 11 ansatte som får lønn, men på grunn av manglende økonomi til å betale helseforsikring og pensjonsparing blir de kalt frivillige. Noen ansatte bor også på sentret. 29

30 Sentrets visjon er at brukerne etter hvert skal kunne klare å være selvstendige. De skal lære bort det de omtaler som life skills. De bruker betegnelsen om ferdigheter som brukerne skal tilegne seg for å kunne ta var på seg selv mest mulig. Brukerne lærer blant annet å vaske klær, lage mat, vaske seg selv og ta vare på andre. De som er over 15 år og har lært grunnleggende life skills bor på sentrets gård som ligger en halvtimes kjøretur fra sentret. Her får de utdelt arbeidsoppgaver og er noe mer selvstendig enn det brukerne på sentret er. I begynnelsen var tilbudet kun for barn og unge med spesielle behov. Nå er det også noen foreldreløse barn ved sentret. I tillegg har sentret fått utdelt et jordstykke fra myndighetene, som de kan disponere selv. På jordstykket har de bygget en gård, hvor flere brukere arbeider og bor. Her dyrker de både korn og grønnsaker. Deres fremtidsplaner er derfor å utvide både sentret og gården, samtidig som de jobber for å klargjøre situasjonen til barn og unge med spesielle behov. Senter 2 Det andre undersøkte sentret hørte vi også om under minifeltarbeidet vårt i Norge. Senter 2 ble startet av en dame som hadde en sønn med utviklingshemninger, men blir nå drevet av en katolsk prest. Det er åpent for alle uansett trosretning eller religion. Dette sentret er i likhet med Senter 1 en ikke-statlig organisasjon som ikke er knyttet til staten, men finansieres i hovedsak av utenlandske donorer. De har også avtaler med lokale donorer og den katolske kirke som bidrar med klær, mat og enkle materielle goder. Området til sentret består av store arealer hvor man finner boliger til barna, fritidsområder, håndverksrom og steder til opptrening. De har også en liten gård hvor de dyrker alt fra bønner og mais til mangotrær. Fra vår informant fikk vi vite at sentret har 32 brukere som bor der fast, men at det er 500 brukere til sammen som benyttet seg av sentrets tilbud. De har 21 ansatte hvor alle får lønn i forskjellig grad. Noen får også kost og losji som betaling. Sentret har en rekke tilbud slik som dagsenter, skole, hjemmebesøk, fysioterapi og skole for døve. Deres mål er å lære brukerne oppgaver slik at de kan ha noe å leve av og etter hvert klare seg selv. Dette dreier seg om å lære seg å 30

FAKTA OM TANZANIA. For ungdomsskolen TANZANIA TANZANIA

FAKTA OM TANZANIA. For ungdomsskolen TANZANIA TANZANIA FAKTA OM TANZANIA For ungdomsskolen TANZANIA Hovedstad: Dodoma Størrelse: 945 087 km² Innbyggertall: 48 millioner Språk: Swahili og engelsk (offisielle språk) i tillegg til mange lokale språk Religion:

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

fakta om ngabu, Malawi

fakta om ngabu, Malawi fakta om ngabu, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

fakta om Blantyre, Malawi

fakta om Blantyre, Malawi fakta om Blantyre, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 AGENDA ESN Norge Erasmusseminar Trondheim 2010 Agenda Morsom innledelse ESN sier du? ESN i Norge ESN Nasjonal byrå Undersøkelse blant inkommende Erasmus studenter

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

To his praise and glory Ef. 1,14

To his praise and glory Ef. 1,14 To his praise and glory Ef. 1,14 Av Øystein Rose Dette er en liten beretning om Haydom, veien dit og mine forberedelser til utreise. Tanzania ligger på østkysten av Afrika. Det grenser til Kenya og Uganda

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime?

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? On the Conflict Between Academia and a Politically Framed Development Agenda Anne Kielland og Ingunn Bjørkhaug Framing Hva er framing? The exercise

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Meningsfull hverdag og aktiv fritid for voksne over 18 år med en sjelden diagnose som medfører store kommunikasjons og hjelpebehov Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Program 22. april 08.30-09.00

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse En kvinne hevder at Kelly Services diskriminerte henne på grunn av språk da de avslo hennes søknad om deltakelse på rekrutteringskveld. Ombudet mener

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer