Nysgjerrigper-konkurransen Hvilke sanser påvirker smakssansen vår?

Transkript

1 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvilke sanser påvirker smakssansen vår? Forskere: 7B ved Vardenes skole (Stavanger, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

2 Forord Påvirker syn, hørsel, lukt og følelse smakssansen vår. Smaker mat bedre når alle sanser tas i bruk? Er det forskjell på smak og smaksopplevelse? Elevene i 7B på Vardenes skole har lest, notert, gjennomført intervjuer og gjort forsøk. Vi mener at vi nå har kommet fram til noen ganske klare svar på våre hypoteser. Dessverre ble referatet fra intervjuet med Lars Barmen litt i tynneste laget, og det ble også noe av dokumentasjonen fra forsøkene. Det skyldes rett og slett svikt i våre lagringskunnskaper og rutiner. Vi har derimot lært veldig mye av akkurat det, og tenker at struktur og orden betyr mye i forskningen. Tusen takk til foreldre, lærere, forsøkspersoner og folk vi intervjuet på gata for at dere ville være med å bidra til forskningen vår. En ekstra takk til personal ved Burger King, Ostehuset og RE-NAA som tok seg god tid til oss i en travel hverdag. Veileder Kristin Håvarstein Deltagere Alexander B., Artin Carl G., Aslak L., Daniel Brimsøe L., Ellen K., Elsina Larsen Y., Emma Ness S., Hanne S., Lea Nakken R., Leon Daigle R., Livar S., Maren N., May Linn B., Mirjam Fatou Maurset M., Petter Svaasand H., Rikke N., Sebastian F., Sebastian H., Thomas K., Vegard S., Victoria Mary W., Vladyslav S. Side 2 av 28

3 Innhold Dette lurer jeg på - Slik kom vi i gang - Hva mener vi med sanser? Hvorfor er det slik - Hypoteser Legg en plan - Undersøkelser blir til - Forskningsrådet - Restaurantbesøk - Middag i blinde - Spise alene og spise sammen med andre - Middag med musikk - Chipsforsøk - Smoothieforsøk - Potetmosforsøk - Bytur Ut å hente opplysninger - Restaurantbesøk - Middag i blinde - Spise alene og spise sammen med andre - Middag med musikk - Chipsforsøk - Smoothieforsøk - Potetmosforsøk - Bytur - Telefonsamtale med Lars Barmen - Nettsøk og forskning Dette har jeg funnet ut - Har hørselen liten betydning for hvordan mat smaker? - Har luktesansen, synssansen og følesansen stor betydning for hvordan mat smaker? - Blir matopplevelsen bedre når alle sansens tas i bruk? - Er det synet av maten som er det avgjørende når vi skal smake noe nytt? - Konklusjon - Dette har vi lært Fortell til andre - NRK Super - Tastaavis - Storsamling i aula - Skolens hjemmeside - Våre kilder Side 3 av 28

4 Vedlegg Side 4 av 28

5 Trinn 1 - Dette lurer jeg på Slik kom vi i gang Læreren vår spurte oss om vi hadde lyst å forske med Nysgjerrigper. Vi hadde lyst til det og da snakket vi litt om at vi ikke må glemme å være nysgjerrige på hvordan saker og ting virker. Vi fikk i lekse å skrive ned ting vi lurer på. Disse lappene ble lagt i en liten skuff i klasserommet, og lappene var anonyme. Ofte dukket det opp spørsmål i løpet av skoledagene som ingen visste svar på, og da havnet det ofte nye lapper i skuffen. Skuffen som vi hadde lappene i ble helt full av forslag. Rundt 1.november leste vi opp alle forslagene, vi delte dem inn i tre hauger, ja/nei/kanskje. Vi gikk gjennom hvert spørsmål og fordelte dem i de tre haugene. Etter vi hadde lest opp alle lappene og de var fordelt i haugene, tok vi bort nei-delen og diskuterte i grupper alle ja- og kanskje-spørsmålene. Gruppene skulle diskutere litt om det emnet de hadde fåttt utdelt og skulle forklare til resten av klassen og argumentere for hvordan vi kunne forske på det. Så fikk alle hver sin lapp, på den kunne vi skrive ned to forslag til hva vi ville forske på. To spørsmål fikk like mange stemmer og det var: "Hvorfor har vi lekser?" "Har lukt og syn noe med smaken vår på mat og gjøre?" Så ble det omstemming og når vi telte opp stemmene kom vi frem til å forske på: "Har lukt og syn noe med smaken vår på mat og gjøre?" Siden vi vet ganske sikkert at både lukt og syn påvirker matopplevelsen, foreslo læreren vår at vi kunne utvide problemstillingen til å gjelde alle sansene våre. Vi bestemte oss derfor for at vi ønsker å finne ut hvilke sanser som påvirker vår matopplevelse. Vi har forberedt oss til forskningen ved å øve-forske litt. Da vi skulle lære om muggsopp så laget vi skiver med leverpostei og satte de i små glass med lokk og satte de på forskjellige steder for å se hvilken som mugget fortest. Vi leste også litt i nysgjerrigperblad og etterpå så vi på forskjellige nysgjerrigperrapporter. Side 5 av 28

6 Noen av klassen forslag til hva vi kunne forske på Hva mener vi med sanser? Med sansene forstår man syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans. Når vi snakker om følesansen i denne sammenheng, tenker vi på temperatur og hvordan maten føles i munnen. Side 6 av 28

7 Trinn 2 - Hvorfor er det slik? Hypoteser Her kan du lese om hva vi TROR om de andre sansenes påvirkning på smakssansen, altså hva som er våre hypoteser. Hypotese 1: Vi tror at hørsel har liten betydning for hvordan mat smaker. Hypotese 2: Vi tror at lukt, syn og følelse har stor betydning for hvordan mat smaker. Hypotese 3: Vi tror at matopplevelsen blir bedre når alle sansene blir brukt. Det vil si at det ikke er selve smaken som blir påvirket, men følelsen vi får av å spise maten. Hypotese 4: Vi tror at synet av maten er viktigst hvis du skal smake noe for første gang. Side 7 av 28

8 Trinn 3 - Legg en plan Undersøkelser blir til Da vi hadde laget oss noen hypoteser, "brainstormet" vi mulige måter å teste ut hypotesene våre på. Vi ønsket å lage våre egne undersøkelser på forsøkspersoner og vi ville intervjue folk. Vi ville intervjue folk som har matlaging som jobb, og vi ville intervjue "vanlige folk", for alle har et forhold til mat. Mange elever kom med gode forslag til undersøkelser, så vi delte oss inn i grupper etter hva vi ville være med på. Dette jobbet vi med i planleggingsfasen: Forskningsrådet Siden det ville koste litt penger å gjøre forsøkene våre, søkte vi til Norges forskningsråd sitt Nysgjerrigperfond om økonomisk støtte til forsøkene våre og vi var så heldige at vi fikk innvilget søknaden.. Vi spurte om 902 kr og det fikk vi. Pengene skulle brukes til busstur,chipsforsøk, potetmosforsøk og smoothieforsøk. Søknad og svar finner du som vedlegg 1 og 2. Restaurantbesøk Når vi hadde kommet litt godt i gang med Nysgjerrigper ville Lea, Maren og May Linn intervjue noen som laget mat på restauranter om de hadde noen tanker om dette temaet, og hva de mente om våre hypoteser. Så allerede noen dager senere var de godt i gang med å kontakte ulike restauranter. De fikk avtaler med tre restauranter og da reiste hele klassen ned til byen. De tre elevene som skulle på restaurantbesøk, forberedte mange spørsmål før de dro. Side 8 av 28

9 Middag i blinde Mange resturanter rundt om i verden, blant annet resturankjeden Dans Le Noir? har et konsept der gjestene spiser maten sin i stummende mørke, da er det kun smak- og luktesansen som gjelder. Kelnerne som serverer maten er også blitt fratatt synssansen. Dette er et veldig sosialt konsept som handler om respekt og tillit. Dans Le Noir ligger i London, Moskva, Paris og mange andre storbyer. På nettsiden deres står det at opplevelsen skal være et sanseeksperiment som skal vekke sansene dine og få deg til å endre oppfattelsen din av smak og lukt. "It is a sensory experience that awakes your senses and enables you to completely re-evaluate your perception of taste and smell." Dette synes vi i 7B var en brilliant ide og vi fikk lyst til å teste det ut! Alle elevene på trinnet fikk i lekse å utføre et forsøk med dette hjemme, der de skulle få hele familien til å spise middag i mørket. Noen elever gikk sammen og laget en instruksjon til forsøket og noen spørsmål som skulle stilles alle deltakerne etter middagen. Leksearket finner du som vedlegg nr.3. Spise alene og spise sammen med andre For å teste ut hypotesen om at vi får en bedre smaksopplevelse når vi bruker alle sansene, ville vi se om det betyr noe om du spiser mat alene eller sammen med andre. Vi bestemte at dette skulle være en lekse sammen med "Middag i blinde"-forsøket. Alle i familien skulle ta en halv porsjon og sitte alene for seg selv, uten noe annet å gjøre på.etter alle hadde spist opp skulle de gå ned og ta resten av porsjonen og spise sammen med famillien. Etter vi hadde gjort forsøket skulle vi spør noen spørsmål. Side 9 av 28

10 Middag med musikk Har lyden av musikk, altså hørselen, noen betydning for hvordan mat smaker? Dette forsøket ble også en lekse sammen med "Middag i blinde" og forsøket med å spise alene/sammen med andre. Vi tenkte det var smart å sette opp tre forskjellige forsøk slik at folk kunne velge. Forsøket skulle foregå slik: Det vi har tenkt er å spille av to sanger mens vi spiser. Vi skal spille av en heavy og en rolig klassisk sang, så skal vi se hva de fortrekker av heavy musikk og rolig musikk mens de spiser. Etterpå skal vi stille dem noen spørsmål om hvillken musikk de liker best når de spiser og hvorfor. Chipsforsøk Vi har tenkt å ha et chipsforsøk, så derfor har vi kjøpt tre forskjellige typer chips. Personene som skal bli med på forsøket skal ha pannebånd over øyene så de ikke kan se hvilke type chips det er. Personene må derfor smake på chipsene mens de kan lukte og så smake når de holder for nesen og ikke kan lukte. Da får vi se om lukt har noe med smaken å gjøre. På dette forsøket skal det være 4-10 personer og vi skal gjøre forsøket på skolekjøkkenet. Side 10 av 28

11 Smoothieforsøk Vi har tenkt å gjøre et forsøk der vi finner ut av om syn har noe med smaken å gjøre. Det vi skal gjøre er at vi skal lage to like smoothier som smaker helt likt, men den ene skal se littt ekkel ut. Vi skal ha en grønn konditorfarge oppi og ikke blende den så godt så det er noen klumper i den, mens den andre skal se veldig fin ut så de har lyst på den. Det vi skal se er om de innbiller seg ande smaker bare fordi de ser forskjellige ut. Potetmosforsøk Vi forsker videre på om synet har noe å si for hvordan maten smaker. Vi skal ha tre boller med potetstappe. En skal ha rød fage i, en med grønn farge i, og en normal. Fargene er konditorfarge og smaker ingenting. Så skal vi få inn noen elever, så skal vi si at de skal velge en av de, og så ser vi hvilken de velger. Etter det skal vi gi dem litt av alle bollene så skal de smake på dem. Etter det så skal vi gi dem et spørreskjema og så skal vi se om de syntes de tre typene smakte forskjellig. Vi får også teste ut om synet betyr mer når folk skal smake noe de aldri har smakt før. Det vil si, de fleste har nok smakt potetmos før, men ikke grønn pg rosa. Spørsmålene ser du i vedlegg nr. 4. Side 11 av 28

12 Bytur Hele trinnet dro til byen for å gjennomføre ulike forsøk og intervjuer til sitt Nysgjerrigperprosjekt. Noen skulle som nevnt på restaurantbesøk, og resten av klassen inetrvjuet folk på gata om sanser og mat. Spørsmålene vi stilte folk på gata finner du som vedlegg nr. 5. Side 12 av 28

13 Trinn 4 - Hent opplysninger Restaurantbesøk Hele klassen dro til byen. Der intervjuet tre av oss noen som jobbet på restauranter. Vi hadde sendt mail til de restaurantene vi ville besøke. Vi fikk ordnet avtaler med Burger King, Ostehuset og RE-NAA. Vi tenkte at det var tre ulike typer restauranter, og vi ville se om svarene varierte. Vi hadde den første avtalen kl og vi var svært spente. Senere den dagen etter det første intervjuet dro hele klassen hjem, men vi måtte bli igjen fordi vi hadde en avtale kl Den siste avtalen fikk vi en uke senere, så heldigvis var mor til May Linn så snill at hun kjørte oss til byen og vi fikk gjennomført det siste intervjuet også. Vi ble svært fornøyde med alle intervjuene og satt igjen med mye informasjon. Her kan du først lese litt fakta om de tre restaurantene: Stavanger sentrum. BURGER KING: Burger King er en amerikansk kjede av hurtimatresturanter. Den første Burger King kjeden åpnet 28. juli Det er bare en Burger King kjede i Stavanger. Restauranten ligger i OSTEHUSET: Ostehuset er en café som selger gode og ferske råvarer og mange ulike typer småretter. Du kan leie ut Ostehuset til selskapslokale. Cafèeen vi besøkte ligger i Stavanger sentrum. RE-NAA: RE-NAA er en kjent gourmetrestaurant, som har fått en stjerne i Michelinguiden. Restauranten ligger i Stavanger sentrum. Her kan du lese om hva vi spurte om, og hvilke svar vi fikk. 1. Hva betyr utseende på maten for deg? For Burger King var det veldig viktig at maten så god ut, og for å få den til å se fristende ut må den ha friske farger og at det ser godt ut på bilder. Ostehuset mente at det må være sterke og friske farger slik at det ser delikat og fristende ut. På RE-NAA syntes de at det var viktig at maten var fint plassert på tallerkenen og at maten var rykende slik at du får en slags «wow» opplevelse. Side 13 av 28

14 2. Har dere noen spesielle metoder slik at dere får maten fin? Mannen vi intervjuet på Burger King syntes det var veldig viktig med et fast konsept på Burger King slik at alle Burger Kings kjeder har den samme oppskriften slik at alle burgere smaker helt likt og ser lik ut uansett hvor du er På Ostehuset synes de at det er viktig å legge maten på tallerkenen så fint de kan med delikate farger. Restauranten RE-NAA syntes det var viktig at maten blir plassert på et fint servise og at tilbehøret ser lekkert ut. 3. «Hvor stor innvirking har sansene våre på hvordan mat smaker? Har dere noen tanker rundt dette? Burger King svarte at synet betyr mest. Men han sa også at sansene blir påvirket av bilder. På Ostehuset har de egne sanseforskere. De som jobber med dette tester ut hvilke sanser som blir brukt mest på maten de serverer. På RE-NAA mente de at lukten var veldig viktig, men hvis du er tett i nesen smaker ikke maten det samme fordi smaken sitter i nesen. Spiser du for Burger King eksempel chips vil du forvente at den knaser, men hvis den ikke knaser vil opplevelsen være annerledes, og du vil bli skuffet. 4. Hvilken sans utenom smakssansen synes dere er viktigst for å få den beste matopplevelsen? Det er veldig viktig å dele spisestunden med andre for å få en bedre matopplevelse. For å få den beste matopplevelsen er det viktig med god stemning når du spiser og at maten blir påvirket av synet slik at maten frister mer. Hvis smakssansen ikke teller må det være lukt og syn som er viktigst fordi du må se at maten er varm setter seg bedre i nesen. Ostehuset 5. Er det noen bestillinger som dere måtte ha tatt bort fra menyen for folk ikke har falt for den retten? Og vet dere hvorfor folk ikke har syntes noe om den? Burger King har eksperter som forsker på hvilke sanser som er viktigst når de skal finne nye oppskrifter og ingredienser. De har hatt noen få retter der navnet ikke fristet for kundene, og deretter måtte de ha tatt bort retten fra menyen. De har en fast meny som de følger og serverer kundene sine, men det var viktig at maten ikke hadde et upassende navn. 6. Hvordan er det å få en Michelin-stjernen? Og når dere blir testet for å få denne Side 14 av 28

15 6. Hvordan er det å få en Michelin-stjernen? Og når dere blir testet for å få denne stjernen, hvilke sanser legger dere vekt på? (Dette spørsmålet var ekstra til RE- NAA) De som jobbet på RE-NAA synes det var utrolig gøy å få Michelin stjernen. Restauranten ble testet på alt og juryen kom anonymt så de visste ikke at de ble testet. Fra besøket på Ostehuset Dette er inntrykket vi sitter igjen med etter besøkene: Da vi hadde vært i byen satt vi igjen med en del opplysninger vi ikke visste restauranter hadde så mye fokus på, og det var blant annet markedsføring. Noen av de vi intervjuet hadde masse fokus på markedsføring og det var noe vi ikke tenkte så mye over før, men nå vet vi mer om hvordan restauranter tenker, og hva de tenker om sanser og maten de serverer. Vi vet at bilder de selv tar, og bilder gjester legger ut på sosiale medier betyr mye for markedesføringen. Etter vi har vært på disse intervjuene har vi blitt mer opptatt av hvordan maten vi får ser ut, og hvilke farger restauranter legger vekt på. Når vi skal lage mat selv nå så vet vi mer og har fått mer ideer om hvordan man får den beste matopplevelsen. Vi vet nå at hørsel kan påvirke matopplevelsen, men ikke smaken fordi når man hører på rolig for eksempel sjømusikk og sitter og spiser sjømat blir opplevelsen bedre. Her vil de i tillegg pynte med ferskt sjøgress. Lukt har ganske mye å si fordi når du ser det ryker av maten og dufter god smaker maten mye bedre. Om du ser et bilde av mat på sosiale medier, og det ser fristende ut så vil utseende på maten påvirke hvrdan du tror det vil smake. Besøkene på disse tre resturantene har lært oss at alle sansene påvirker smakssansen vår. Side 15 av 28

16 Middag i blinde Elevene fikk leksen like før vinterferien, og da ferien var over var det bare en som hadde gjort denne leksen. Slik gikk hjemmeforsøket hos Leon: Leon sin far laget middagen. Leon spiste middag i blinde og faren hans ble også med. Leon syntes det var vanskelig å spise maten når han ikke så noe. Han mener at det smakte litt anderledes enn når han kunne se. Han mener at han ikke kjente så mange smaker som han vanligvis gjør når han spiser denne middagen. Det samme syntes faren hans. Leon spiser middag i blinde. Spise alene og spise sammen med andre En av elevene forteller: Når middagen var klar delte familien seg. Vi gikk til hver våre rom og spiste, og det var ingen andre ting vi gjorde mens vi spiste. Ingen bok, spill, tv, musikk - altså ingen lyder eller andre inntrykk. Jeg syntes ikke selve maten smakte annerledes men jeg syntes selve matopplevelsen var bedre når vi satt sammen og det syntes de andre i familien min også. Middag med musikk Jostein forteller at han skulle spise middag med musikk, og da med musikk han ikke likte. Både han og de han spiste sammen med, syntes musikken var veldig forstyrrende så de ba om å få slippe musikken. De syntes at maten smakte godt, men det forstyrret stemningen og dermed matopplevelsen. Side 16 av 28

17 Chipsforsøk Vi ville undersøke om lukt har betydning for hvordan mat smaker. Det første som skjedde var at det kom noen fra a-klassen (parallellklassen), og da sa vi til dem at de skulle stå i kø. Det gikk helt fint. Vi tok en etter en inn på skolekjøkkenet i blinde. De hadde noen pannebånd foran øynene sånn at de ikke kunne se. Vi ga dem en chips og så fikk de lukte på den, smake på den og smake på den mens de holdt seg for nesen. De fikk tre forskjellige chipstyper men de fikk de ikke samtidig. Vi fant ikke helt ut av om lukt betyr noe. De fleste sa at chipsen smakte det samme om de holdt seg for nesen eller ei. Da vi fortalte om forsøket til resten av klassen, var det en som sa at de burde ha startet med å smake på chipsen mens de holdt seg for nesen istenden for å smake på chipsen uten å holde seg for nesen først. Slik vi gjorde vårt forsøk, så tror vi egentlig at lukten av chipsen satt igjen i nesen, slik at de kjente smaken selv om de holdt for nesen. Smoothieforsøk Først målte vi opp blåbær, bringebær og jordbær i litermål for å få akkurat like mye bær i hver smoothie. Så helte vi oppi juice og i den ene smoothien tok vi oppi blå konditorfarge for å få den til å se litt eklere ut. Det var to voksne (mann og dame) og fire syvendeklassinger fra den andre klassen (to gutter og to jenter). Det vi skulle teste ut var om syn har noe med smaken å gjøre. Etter de hadde smakt på smoothien fikk de svare på noen spørsmål. Spørsmålene finner du i vedlegg nr. 7. Det var en voksen som likte den blå best og en voksen og en 7.klassing som likte begge, men alle de andre syntes den røde var best. De beskrev smaken som frisk og søt, og alle syntes den røde så best ut. Det vi fikk vite var at alle ungdommene og de voksne fortrekker naturlig farge på smoothien og det var ingen som ikke likte den blå. I dette forsøket fant vi altså ut at fargen på smoothien hadde noe å si på hvordan de syntes den smakte. De fleste syntes den røde så finest, og de fleste syntes den smakte best, selv om den smakte den samme som den blå. Side 17 av 28

18 Potetmosforsøk Vi lagte en gryte med potetmos. Så tok vi fram konditofarge: en rød og en grønn. Etter potetmosen var ferdig fordelte vi den i tre skåler skål og tok konditorfarge i to av skålene. Da hadde vi altså en skål med rosa/rød potetmos, en grønn og en vanlig. Når det var klart tok vi folk fra klasse og de fikk smake litt av hver. Etter at alle hadde spist litt av hver ga vi dem et spørreskjema hvor de måtte svare på spørsmål vi hadde laget. Alle syntes at de forskjellige fargene smakte forskjellig selv om de egentlig smakte helt likt. De fleste valgte rosa først fordi det var favorittfargen deres, men de fleste synes at den grønne smakte best. Det var til og med en fra 6. klasse som holdte på og spy av den rosa. Dette forsøket viste oss at syn påvirker smaken vår, og særlig når det gjelder mat de ikke har sett før. Bytur Trinnet vårt tok bussen til byen, der skulle vi intervjue folk på gaten. Alle elevene fikk tildelt et skriv der vi spurte om tillatelse til å ta med mobilen til byen slik at vi kunne ringe til læreren vår hvis vi lurte på noe. De fleste hadde med mobil men noen hadde ikke. Vi hadde en "base" ved Breiavannet der vi hadde sekkene våre og der lærerene stod og passet på. Vi hadde laget en rekke spørsmål om mat på forhånd slik at vi kunne teste ut alle hypotesene våre. Vi delte oss inn i grupper og hver gruppe hadde en som tok bilder, en som intervjuet, en som tok notater og en gruppeleder. I starten var det litt skummelt å bare gå opp til noen og spørre om å få intervjue dem, men det ble lettere etter hvert. Spørsmålene finner du i vedlegg nr. 5. Vi la opplysningene inn i en tabell, og så valgte vi det diagrammet vi selv syntes illustrerte funnene på en best mulig måte. Side 18 av 28

19 Det kan se ut som konsistensen betyr like mye som selve smaken når vi spiser gulerøtter. Når det gjelder rå gulerøtter, betyr smak litt mer enn konsistens. Når det gjelder kokte gulerøtter, betyr smak og konsistens omtrent like mye. Vi fant også ut at 84% synes at chipsen ikke smaker det samme hvis den er myk. og at 16% synes den smaker det samme hvis den er myk. Slik ser fordelingen ut: 75% tror ikke at hørsel har stor betydning for smaksopplevelsen. 25% tror at hørsel har stor betydning for smaksopplevelsen. Side 19 av 28

20 viktig. 20 personer mener at smak er denviktigste sansene når du skal prøve ny mat. Av disse 20 mener 10 personer at syn er en viktig sans og 10 personer mener at lukt er viktig. 2 mener i tillegg at konsistensen er 84% mener at mat smaker annerledes når du er tett i nesen. 16% mener at maten ikke smaker annerledes Side 20 av 28

21 Her spurte vi om folk kunne rangere hvor stor betydning de mener hørsel har for hvordan mat smaker. Skalaen går fra 1 til 6 der 1 betyr ingen betydning og 6 betyr stor betydning. På 1.akse ser du skalaen, og på 2.akse ser du antall personer som har svart. Vi ser at ingen mener hørsel har svært stor betydning. De fleste mener "midt på treet". Vi lærte at folk er veldig forskjellige. Noen vil gjerne bli intevjuet, mens mange ville ikke i det hele tatt. Etter ca. to timer samlet alle seg sammen etter mye jobb, lærerne samlet inn alle arkene og vi tok bussen hjem. En hyggelig fremmed som bidro til forskningen vår med å svare på spørsmål. Side 21 av 28

22 Telefonsamtale med Lars Barmen Vi hadde lyst å høre med noen kjendiskokker om hva de tenker om hypotesene våre. Vi prøvde å få tak i Gordon Ramsey, Eyvind Hellstrøm og CharlesTjessem, men det var vanskelig. Vi fikk snakke med Lars Barmen som debuterte på kokkelandslaget i 1988 og har mottat mange priser innenfor kokkekonkuranser. Vi hadde laget noen spørsål til Lars Barmen som vi skulle stille han i et telefonintervju. Ett av spørsmålene var: Tror du hørsel har stor betydning for hvordan mat smaker? Han svarte at hvis noe ser sprøtt ut forventer man at det skal knase når du spiser det. Et annet spørsmål var: Er det viktig for deg at maten ser bra ut når du serverer? Der fikk vi til svar at han var opptatt av at maten skulle være fersk og se fersk ut. Han var hyggelig og svarte på alle spørsmålene vi hadde laget og vi følte vi fikk flere data til hypotesene. Side 22 av 28

23 Nettsøk og forskning Da alle de planlagte intervjene og forsøkene var gjennomført, syns vi at vi hadde blitt ganske mye klokere. Vi fant også ut at jo mer vi finner ut av, jo mer finner vi at det er uendelig mye mer vi gjerne skulle funnet ut i tillegg. Derfor er det viktig at vi begrenser forskningen vår, ellers blir vi aldri ferdige. Likevel dukket det opp et behov for å få en forklaring på sammenhengen mellom smak og smaksopplevelse. Var det to ulike ting eller var de to sider av samme sak. Vi bestemte oss for å søke enda mer på nettet og da kom vi over interessant forskning. Dette har vi funnet ut: Wikipedia om smak Smak sansen er en av de klassiske sansene. Cellene som registerer smak er plassert på overflaten av tungen og bakerst i halsen. Smak er delt i de grunnleggende smakene søt, surt, bittert, salt og umami. Vi mennesker har noe som kalles et smaks-kart. Det handler om hvor de forsjellige smaker er fordelt utover tungen. Alder har noe å si for smakssansen, for eksempel kan sansen for søtt sies å være mye sterkere hos barn. Men hvis du røyker vil smaken bli fadet ut, men hvis du stopper å røyke vil de fleste få bedre lukt og smakssans etter tid. Depresjon kan påvirke oppfattelsen av smaker. Musikk påvirker smaksløkene dine En mann ved navet Charles Spence fant ut at visst du høre på fransk musikk mens du spiser fransk mat smaker maten bedre, pastaretten smaker bedre når du høre på opera, du må kombinere musikken til maten. CharlesSpence sier dette om sammenhengen mellom lyd og smak. Side 23 av 28

24 Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut Har hørselen liten betydning for hvordan mat smaker? Det vi har funnet ut er at hørselen har mer innvirkning på smaksansen enn vi trodde fra starten av, men vi tror fortsatt ikke at det er den viktigste sansen vi har, men den har litt betydning. De vi intervjuet mente at hørselen ikke betyr så mye, men det kan skyldes at vi ikke har klart å forklare ordentlig hva vi mener med lyd. Vi kunne kanskje spurt om musikk eller prat med andre betyr noe for hvordan mat smaker. Forskere støtter oss også i denne teorien. Har luktesansen, synssansen og følesansen stor betydning for hvordan mat smaker? Vi mener at denne hypotesen stemme ganske godt, men vi har lært mye nytt også. I smoothieforsøket og potetstappeforsøket skulle vi teste mest ut synssansen, og forsøkene viste at synet at hadde en klar betyding på hvordan maten smakte. I chipsforsøket var det luktesansen som skulle testes ut, men der tror vi at gjennomføringen burde vært gjort på en annen måte. Vi vet fra før at luktesansen påvirker smakssansen. Du kan ikke kjenne så mye smak hvis du er tett i nesen. Spørsmålene vi stilte om konsistens på gulerøtter viser oss at følelsen av hvordan mat kjennes ut i munnen, betyr noe for hvordan folk tenker mat smaker. Vi v et at mange ikke liker fiskeboller og østers fordi de ikke liker konsistensen. Blir matopplevelsen bedre når alle sansens tas i bruk? Ja, vi mener enda at hvis vi bruker alle sansene våre blir matopplevelsen mye bedre. Vi har lest om at hvis vi bruker hørselen blir matopplevelsen mye bedre og hvis vi er soiale med andre mennesker mens vi spiser blir og matopplevelsen bedre. Mange av de vi har intervjuet og som har vært med på middagsforsøk, kommenterer gjerne at smaken ikke endres men at opplevelsen endres. Når vi leser om forskeren Er det synet av maten som er det avgjørende når vi skal smake noe nytt? Vi mener at synet av maten er viktig når vi skal smake noe nytt. Spesielt fortalte smoothieforsøket og potetmosforsøket oss dette. Noen av forsøkspersonene ville vite hva som var i smoothien, for det gikk det ikke an å se. Potetmosforsøket viste at folk ikke regnet med at de hadde smakt rosa og grønn potetmos før, siden de reagerte som vi har beskrevet. Side 24 av 28

25 Konklusjon Vi har funnet ut og lært veldig mye. Vår konklusjon er at alle sansene påvirker smaken og vår matopplevelse på mange ulike måter. Smaksløkene våre sender signaler til hjernen, og hjernen kan kople ulik informasjon til selve smaken. Hvis vi hører behagelig musikk, ser noe fint eller opplever behag mens vi spiser, kan vi få en god matopplevelse og det kan også påvirke selve smaken. Mange har nok opplevd å spise god mat på ferie eller i hyggelig lag. Så lager de det samme hjemme, og spiser det alene, og blir forundret over at det ikke smakte så godt som sist. Mye tyder på at stemningen og alle sanseinntrykkene vi har tatt inn i tillegg til selve smaken, og formet vår matopplevelse. Da tenker vi at hjernen har bearbeidet alle inntrykkene og nesten lurt oss til å tro at også smaken var annerledes, selv om det var de samme stoffene som traff smaksløkene. Vi mener at luktesansen har aller størst påvirkning på smakssansen. Deretter tenker vi at hørsel, syn og følesansen påvirker smakssansen, men det er vanskelig å bedømme hvilken av de sansene som har størst påvirkning. 7B diskuterer og begrunner sitt syn på de ulike hypotesene. Dette har vi lært Hva har du lært av å jobbe med Nysgjerrigpermetoden? Dette er noe av det elevene i 7B svarte: Side 25 av 28

26 "Mestringsfølelse når du er ferdig" "Øvd på å intervjue uten å bli flau" "Det tar tid å forske" "Trening i samarbeid" "Lære å skri "Jeg har lært at du kan gjøre noe bra med å samarbeide med "Jeg har lær andre" med hvem s jobber hardt "Lært nye måter å jobbe på" "Lært mye om samarbeid og ansvar" "Begrunne svar" "Vite ordentlig hva en hypotese er, og hva en konklusjon er" "Lage tabeller" "Blitt bedre på å si min mening" "Jeg har lær viktig samarb "Lært å snak fremmede" "Å tørre og s gata om spø "Det er litt kr "Må være tå "Lært mer om "Forskning e "Å skrive om "Øve på å sk "Å skrive me "Jobbe samm Side 26 av 28

27 Trinn 6 - Fortell til andre NRK Super Vi synes det hadde vært gøy hvis NRK Super hadde sett og delt rapporten slik at andre trinn/klasser kan prøve seg på forskning. Tastaavis Vi ønsker å kontakte bydelsavisen vår og informere dem om forskiningen vår, så hvis de ville skrive om det hadde det vært kjekt. Storsamling i aula Vi har samling for hele skolen fredag første time, det er en god anledning til å fortelle barn og voksne om forskningen vår. Skolens hjemmeside Gjennom skolens hjemmeside når vi foreldrene på skolen vår. Vi tenker det kan være nyttig for dem å lese om hva vi har funnet ut av forskningen. Våre kilder Vi vil sende en rapport til alle de som har brukt tid til å hjelpe oss med forskningsresultatene vår. Kanskje kan forskningen våre være nyttige for alle dem som er opptatt av å få gode matopplevelser. Side 27 av 28

28 Vedlegg Vedleggnummer Vedlegg 1 V:VardenesFelles FellesTrinn 7Nysgjerrigper7BVedleggSøknad om økonomisk støtte.pdf 2 Tilteling av midler.png 3 V:VardenesFelles FellesTrinn 7Nysgjerrigper7BVedleggMiddagslekser.pdf 4 V:VardenesFelles FellesTrinn 7Nysgjerrigper7BVedleggPotetmosforsøk.pdf 5 V:VardenesFelles FellesTrinn 7Nysgjerrigper7BVedleggSpørsmål til foreldre og folk på gata.pdf Side 28 av 28