PERIODEPLAN VÅREN 2017 BAMSEMUMS

Transkript

1 PERIODEPLAN VÅREN 2017 BAMSEMUMS

2 En oversikt over dagen på Bamsemums: inne og frokost for de som ikke har spist hjemme inne sammen med Grizzly inne, ute eller i gymsalen 9.15 Frukt inne eller ute Mat Stell og soving, lek inne eller ute Mat etter soving, lek inne eller ute Stell inne eller ute Barnegruppa blir ofte delt, til turer, i utelek, i lek på avdelingen, på kjøkkenet og ved aktiviteter. Det blir roligere for hvert enkelt barn, bedre tid til lek, kos og ekstra voksenkontakt, og aktiviteter tilpasset alder/modenhet. Etter hvert blir det turer ut på jordet bak barnehagen og i skogen. Vi bruker vognene for å komme oss til Birkeli, Nesane eller til en lekeplass i nærheten. Bursdager blir markert med egen bursdagssamling, krone og flagg, fra barna blir to år. Dokumentasjon skjer gjennom månedsbrev, bilder på PC og i permen i garderoben, daglig kommunikasjon. Følg med på barnehagens hjemmeside. All informasjon blir lagt ut på hjemmesiden og hengt opp på informasjonstavla. Vi har 14 barn på Bamsemums i vår, 6 jenter og 6 gutter født i 2014, 1 gutt og 1 jente født i 2015 Barnehagen har stengt 18.april og 23.juni, da har personalet planleggingsdager

3 INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Derfor er disse punktene viktig: Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Vi har tro på at alle vil og kan lære Vi møter alle med forventninger, åpenhet og nysgjerrighet Alle opplever tilhørighet i fellesskapet Vi gir alle muligheter for deltakelse i fellesskapet Mangfold betraktes som en rik mulighet til å støtte læring og deltakelse for alle barn og unge. Satsing på lek, språk og sosial kompetanse legger grunnlaget for å oppnå et godt inkluderende læringsmiljø på avdelingen: Rammeplanen:»en har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. en har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse., estetisk aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre». Vi voksne skal gi barna impulser og inspirasjon til leken, og vi skal alltid være tilgjengelig for å hjelpe og støtte barna i deres lek. Vi må legge til rette for god lek på avdelingen gjennom gode rammebetingelser, gi opplevelser som inspirerer til lek og hjelpe barna i gang med leken. Nyere forskning viser at fri lek er viktig for barnet. Det er påvist at lek fremmer kreativitet, evne til å løse problemer, språkutvikling, vennskap, og følelsesmessig stabilitet. Barn og lek hører sammen. er frivillig, den settes ofte i gang på barnets initiativ, motivert av indre drivkraft. er en variert aktivitet som imøtekommer barnets behov både kroppslig og mentalt. Barn opplever mestring og får selvtillit gjennom leken. en innebærer nysgjerrighet, spenning, kontakt og felleskap. er oftest preget av frihet og glede. er læring gir erfaring styrker barnets sosiale kompetanse stimulerer barnets språk gir trening i samspill og konfliktløsing er humor og gir stor glede er en viktig del av barndommen og barn leker fordi de har lyst til det! Målet er at alle barna skal leke og få en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek.

4 Språk Rammeplanen: «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen». Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Fokus er på språkstimulering i hverdagssituasjoner som lek, i garderoben, ved bleieskift, i kosestunder og ved måltider, der voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig hjelper dem med å sette ord på deres inntrykk og opplevelser. Bilder av personale, barna, foreldrene og hverdagssituasjoner vil være synlige på avdelingen og brukes som utgangspunkt for samtale. Små grupper på 2-3 barn, sammen med en voksen i lek, på tur, og andre aktiviteter, brukes til konkret språkstimulering. Barns motivasjon for språklæring er å forstå og bli forstått. Det å lære språk handler ikke bare om å lære ord, det handler også om å lære hva språket brukes til og hvordan det best brukes. Rike erfaringer med fortelling, høytlesing, sang og regler på flere språk kommer språkutviklingen til gode. Forskning viser at tidlig erfaring med bøker og høytlesing er språkstimulering som har god effekt. Målet er en tydelig språkutvikling hos alle barna, å kommunisere i samspill med andre. Rammeplanen:» handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestringer av sosiale ferdigheter, krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser». På Bamsemums ligger dette arbeidet i voksenrollen og relasjonen mellom voksen og barn. Vi jobber kontinuerlig med sosial kompetanse gjennom programmet «Være sammen». Her er inkludering, sinnemestring, konfliktløsing og relasjonsbygging sentrale begreper. Personalet på avdelingen skal gjenkjennes som varme og grensesettende voksne, den autoritative voksenrollen. Vi skal vise mye varme og omsorg, vise respekt for barnets egenart, sette grenser og krav. Vi skal fremme positiv adferd og hemme negativ adferd. Barna skal så tidlig som mulig få hjelp til å mestre utslagene av sin aggresjon, lære seg å vente på tur, ta andres perspektiv og øke sin evne til medfølelse og inkludering. Denne tidlige innsatsen er barnets beste vern mot ekskludering, mobbing og andre utfordringer som kommer når barnet blir eldre. Med den autoritative voksenrollen kan barnet utvikle god selvtillit og selvfølelse, evne til å møte nye situasjoner med større trygghet, større motstandsevne mot høye krav og stress, bedre selvkontroll, mer vennlighet og glede, større grad av evne til å ta ansvar og løse oppgaver. Målet er å respektere ulikheter hos hverandre, gi uttrykk for følelser på en positiv måte, oppleve å bli inkludert og føle tilhørighet i gruppa, kunne dele og vente på tur.

5 FLERKULTURELL BARNEHAGE Bjørnungen barnehage ønsker å være en flerkulturell barnehage. Det er ikke nok at en stor andel av våre barn er fra familier med annen kulturbakgrunn enn norsk, det er det vi gjør i praksis som gjør oss til en flerkulturell barnehage. Rammeplanen sier at mangfoldet skal synliggjøres og at ulikhet er en ressurs. Barnas språklige og kulturelle bakgrunn må få konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Bjørnungen barnehage har FN-dagen, den internasjonale morsmålsdagen, barnas språk, flagg, nasjonaldager og høytider med i sine planer. Dette vektlegges forskjellig avhengig av barnas alder. På Bamsemums vil det henge bilde av flagg med nasjonaldagen til foreldrenes opprinnelsesland, «god morgen» og «velkommen» på barnas morsmål. Det skal være bøker på barnas morsmål i hylla så framt det er mulig. FAGOMRÅDENE Rammeplanen: «Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barnas ulike behov. Alle skal få mulighet til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå». I løpet av perioden skal vi ta i bruk de 7 fagområdene som Rammeplanen beskriver. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og flere fagområder vil ofte være å finne samtidig i de ulike temaene, i hverdagsaktiviteter og rutiner på avdelingen. Slik jobber vi med fagområdene på Bamsemums: Kommunikasjon, språk og tekst Benevning og fokus på språkstimulering i lek, under påkledning, når vi spiser, i stellesituasjonen og i utelek. Vi benevner det vi gjør i hverdagen, setter ord på følelser og ting omkring oss. Vi har alltid fokus på gode samtaler. Vi har bilder på veggen av barna i forskjellige situasjoner og av barnas familie. Høytlesning, sanger med bevegelser, rim og regler blir brukt gjennom hele dagen. I vår skal bli kjent med bøkene om Lars av Svein Nyhus. Historien fortelles, leses og dramatiseres. Vi bruker Mattepakka for å med kjent med begreper rundt tall og mengde. Den internasjonale morsmålsdagen blir markert med dramatisering og høytlesing av «Ludde får besøk», på flere ulike språk.

6 Kunst, kultur og kreativitet Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, drama, dans, maling, tegning, klippe, lime og lek med modellkitt. Vi bruker utkledningstøy, instrumenter og sangleker. Hva vi voksne tilbyr av ulike materialer, påvirker og inspirerer barna til lek, læring og kreativitet. Vi ser på kunstbilder og hører klassisk musikk i forbindelse med årstidene. Vi hører, leser, ser på bilder. Samedagen blir snakket om gjennom bilder. I forbindelse med fastelavn har vi karneval med boller, musikk og dans. Natur, miljø og teknikk Vi legger merke til skifte i årstider, endringene i naturen, farger, vær og temperatur. Vi tar små turer ut av barnehagen og blir kjent med småkryp, planter og landskap. Vi ser vann som fryser og smelter i sølepytter, i bekker, små fosser og i elva. Det vil bli turer på jordet og turer i vogn hvor vi ser hva som befinner seg rundt barnehagen. Barnehagen er miljøsertifisert, så søppel må sorteres på avdelingen. Vi leker med togbane, duplo, puslespill. Nærmiljø og samfunn På småbarnsavdeling er det viktigste å føle seg trygg, både med personalet og i barnehagen. Vi er først og fremst inne og ute i barnehagen, men tar også små turer i nærmiljøet og får nye opplevelser og erfaringer. Vi jobber med barns medvirkning og likestilling, at det tas like mye hensyn til gutter som jenter, at barna skal få en forståelse av at valgene våre påvirker andre og at alle har en plass i fellesskapet. Morsmålsdagen og Samedagen blir markert som tidligere nevnt, 17.mai markeres tradisjonelt.

7 Antall, rom og form Vi snakker om farger, mengder, mønster og størrelser. Vi teller, sorterer og former. Vi er opptatt av sirkler, firkanter, trekanter og streker. Vi former i modellkitt, søle og sand, sand og is. Det lekes og samtales rundt avstand, vekt, volum og tid. Vår oppgave er å være bevisst på hvilke begreper vi bruker, og samtidig passe på at det er tilgjengelig materiale som stimulerer og øker barnas nysgjerrighet. Kropp, bevegelse og helse Variasjon mellom lek ute og inne hvor barna er fysisk aktive, rutiner for god hygiene og ikke minst balansen mellom aktivitet og hvile. Vi tilrettelegger avdelingen, uteområde og bruker nærmiljøet rundt barnehagen for at barna skal kunne bruke hele kroppen sin, finmotorikk og grovmotorikk i utforskning og lek. Målet er at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og vise respekt for fysiske ulikheter. Ved måltidene snakker vi om ulik mat, hva som er godt for tenner, mage og muskler, og hva som er lørdagsgodt. Etikk, religion og filosofi Vi snakker om hvordan vi skal være mot hverandre, løse konflikter, vente på tur, vise respekt og inkludere andre, vanlig høflighet og bordskikk. Vi ønsker å inspirere barna til å se på verden rundt seg med undring, undre oss sammen og skape nysgjerrighet. Vi blir kjent med bakgrunnen for tradisjonell påskefeiring i Norge og fargebruk i forbindelse med høytiden.

8 MÅNED TEMA MÅL AKTIVITET Januar Februar Mars «Lars sier hei!» Vinter «Ludde får besøk» Samedagen 6/2 Morsmålsdag 16/2 Karneval 28/2 Vinter «Lars er ikke!» Vår Bli kjent med Lars, glede, nysgjerrighet og forventning. Utvide ordforråd; vinter, snø, is, glatt, smelte, fryse. Samtale. Vente på tur, dele, spør etter i stedet for å ta. Bli kjent med Ludde. Utvide ordforråd; Same, reinsdyr, karneval, språk. Oppleve glede over felles fest. Oppleve språklig mangfold i bhg. Vente på tur, dele, spør etter i stedet for å ta. Utvide ordforråd; vår, tine, spire, gro, skudd. Nysgjerrig på ny Lars-bok. Flere lyder, større ordforråd, bedre uttale. Nysgjerrighet og forventning til ny Lars-bok. Vente på tur, dele, spør etter i stedet for å ta. Voksne som leser med barna, skaper undring. Voksne som inspirerer og deltar i lek. Voksne som rettleder og veileder ved konflikter. Høytlesing av «Ludde» på flere ulike språk for hele bhg. Felles karneval med boller, musikk og dans. «Katta i sekken». Møte en same, høre samisk og joik. i snø. Voksne leser Lars med barna.voksne skal være til stede i alle situasjoner, være oppmerksomme og vise tydelig interesse for barnas lek og kommunikasjon. April Mai Juni «Lars danser!» Påske Vår «Lars danser!» 17. Mai «Lars er stor!» Sommer Utvide ordforråd; påske, påskeegg, ski, Hvitveis, Hestehov. God lek over lengre tid. Barn som blir hørt og forstått, som opplever trygghet, glede og humor i leken. Nysgjerrighet og forventning til ny Lars-bok. Utvide ordforråd; 17.mai, 17.maitog, vifte med flagg. Bli kjent med tradisjoner rundt 17.mai. Vise god adferd i konflikter. God lek med barn og voksne, vente på tur, dele. Trygge barn klare for stor avdeling. Utvide ordforråd; sommerferie, vannbane, veps, maurtue. Glede, nysgjerrighet og forventning til ny Lars-bok. Voksne leser Lars med barna. Sanger og historier knyttet til påskekylling, påskeegg og påskeharen. Ute for å finne våren. Lese Lars. Mye utelek og flere turer. Synge 17.maisanger, gå i tog, vifte med flagg. Se på bilder av kongefamilien og slottet. Lese Lars. Skape spenning, vekke nysgjerrighet, voksne som inspirerer og tilrettelegger, veileder og støtter i lek. Vannlek.