OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/"

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 2041, 2. etg., Rådhuset Dato: Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: Saksnr PS 31/08 PS 32/08 PS 33/08 Innhold Referatsaker - PUK Levanger Godkjenning av møtebok Reguleringsplan Levanger sentrum PS 34/08 Reguleringsplan for Linus Jenssen tomten /275/ , 780 PS 35/08 PS 36/08 Reguleringsplan Munkebyberget Mariakloster Reguleringsplan Kv. Sveet, Åsen sentrum PS 37/08 Reguleringsplan "Tangvik"- 1719/3/27 PS 38/08 Reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv. 119 Eideskorsen - Julsborg PS 39/08 Reguleringsplan Fredrikkefryd boligområde - del 2 PS 40/08 Generell offentlig adressering -forslag til vegnavn i Åsen - Åsenfjord PS 41/ /228/2 - Klagebehandling - Søknad om deling av grunneiendom - Fåraaunet PS 42/08 PS 43/ /182/2 - Oddleiv Myhr - Søknad om deling av eiendommen Dullum østre Oscars AS restaurantdrift v/ Leif Sollund - Søknad om oppsetting av uterestaurant i perioden primo mai til utgangen av september Levanger, den 7. mai 2008 Alf Magnar Reberg leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 31/08 Referatsaker - PUK Levanger RS 114/08 RS 115/08 RS 116/08 RS 117/08 RS 118/08 RS 119/08 RS 120/08 RS 121/ /228/1 - Ago Bygg AS - søknad om ansvarsrett 1719/232/50 - Tove Thronæs Moe - hytte - Sagtun i Åsen 1719/23/6-7 - Solveig Eggen - Melding om tiltak for oppføring av kyllingfjøs 1719/237/2 - Elin og Jarle Kirknes - Fradeling av bebygd tomt på eiendommen Tilleraunet - Innvilget 1719/314/108 - Berg Eiendom AS - Fasadeendring Magneten Kjøpesenter - Moan 1719/349/11 - Sigurd Thomsen - Tilbygg hytte - Friberg Vedtak stadfestes : 1719/342/3 - Ola Norum - Søknad om fradeling av fritidstomt - Sjølyst - Ytterøy 1719/2/183 - Jan Arve Amundal - Tilbygg bolig - Hegglia 17 - innvilget RS 122/08 Vedtak stadfestes : 1719/363/4 - Astrid Stubbe og Ragnhild Brun - Søknad om deling av grunneiendom - Saltbuøra RS 123/ /314/287 - Liff Eiendomsutvikling AS - Bolighus med sokkelleilighet - Hyllbærvegen 15 - Søknad om endring av tillatelse RS 124/ /227/1 - Søknad om fradeling - Festegrunn - Eksisterende hytte - Tore Haabeth - Innvilget RS 125/08 RS 126/08 RS 127/ /2/105 - Boligbygg Midt-Norge AS - Deling av eiendommen Joplassvegen Innvilget 1719/350/1 - Jon Magnus Myhr - Melding om tiltak for oppføring av kyllingfjøs 1719/96/1 - Amund hatlinghus - melding om oppføring av gjødselkum RS 128/ /18/74 - Block Watne AS - Deling av eiendommen Nossumhyllan - Innvilget RS 129/ /275/74 - Nina Egenæs Groven - Tilbygg bolig - Ringvegen 8 RS 130/08 RS 131/ /10/1 - Solveig Wennes - Utslippstillatelse og delingstillatelse for parsell av 10/1 1719/10/1 - Solveig og Per Wennes - tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig på parsell av 10/1 RS 132/ /207/86 - Jon Harald Rønning - Garasje - Fållåtrøa 12 RS 133/08 RS 134/08 RS 135/08 RS 136/08 RS 137/ /303/46 - Liv Ingrid Munkeby Lindal - Tak over eksisterende veranda - Lyngrabben 1719/1/32 - Thingstad Eiendom AS - Deling av eiendommen Staupslia 12 - Tillatelse 1719/315/258 - Kirkegata 61 A/S - Endringstillatelse for rammetillatelse vedrørende fasader 1719/350/11 - Reidar Løvås - Uthus - Tomt nr. 2 Viken 1719/169/1 - Jon Hiberg - tillatelse til tiltak for oppføring av ridehall 2 av 189

3 RS 138/08 RS 139/08 RS 140/08 RS 141/08 RS 142/08 Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste 1719/59/1/1 - Kåre Ringstad - Melding om oppføring av garasje 1719/363/11 - Unni og Tore Frantsen - melding om tilbygg til hytte 1719/315/241 - Focus Bank ASA - Tillatelse til omskilting 1719/315/81 - Norspar AS - Bruksendring fra bolig til kontorer, ca. 110m2BRA i 2 etg. samt div omgjøring i 1.etg. - Kirkegata 54 - Tillatelse til tiltak 1719/220/5 - Torstein Vordal - melding om riving av 5 stk driftsbygninger RS 143/ /315/127 - Arken Eiendom AS - Oppsetting av skilt for Sparebank 1 Midt-Norge - Håkon den godes gate 31 RS 144/ /314/236 - Levanger Fritidspark - Oppføring av sanitærbygg 45m2 på campingplassen - Moan - Byggetillatelse RS 145/ /273/71 - Delsøknad om igangsettingstillatelse - Røstadlia Nedre 2 RS 146/ /335/1/4 - Erling Thorhus - Søknad om utslippstillatelse fra hytte - Kjølsvik - innvilget RS 147/08 RS 148/08 RS 149/08 RS 150/08 RS 151/ /32/106 - Inge Arntsen - Tilbygg bolig og bruksendring av kjelleretasje - Handballvegen 3 - innvilget 1719/371/1/23 - Terje Lund - melding om tilbygg til hytte 1719/279/1 - Magnar Heir - Korntørkeanlegg - Heir Vestre 1719/363/11 - Unni og Tore Frantsen - Utslippstillatelse til tett tank fra hytte - Ratbu 1719/253/28 - GUMA Eiendom AS - Tilbygg/bruksendring av bolig til smådyrklinikk - innvilget RS 152/ /275/507 - John Kristian Flatås - Tilbygg bolig - Fagerbakkvegen 1 RS 153/ /372/1/22 - Reidar Sjøbakk - melding om tilbygg til hytte RS 154/ /2/75 - Irene Benum og Jan Tommy Svebakk - Tilbygg bolighus - Bambergvegen 35 - innvilget RS 155/ /265/105 - Helge Jørgensen - melding om utvidelse av veranda og ny bod RS 156/ /275/43 - Odd Erik Bakkenget - Grillhus/havestue - Ringvegen 56 RS 157/ /265/118 - Rolf martin Lerfald - tillatelse til tiltak for påbygg til bolig RS 158/ /280/2 og 1719/280/14 - Gunnar Alstad og Odd-Arne Indal - Deling/makeskifte mellom eiendommene Gran øvre og Vold - innvilget RS 159/ /273/58 - Runar H. Isaksen - Tilbygg bolig og oppføring av garasje - Røstadlia nedre 7 RS 160/08 RS 161/ /350/11 - Reidar Løvås - Utslipp ab gråvann - Tomt nr. 2 Viken 1719/273/32 - Bente Steensgaard og Einar M. Aasen - Dobbelgarasje 50m2BRA - Leirabekkvegen 3 - Melding om tiltak RS 162/ /232/163 - Laila og Johannes Hovdal - Enebolig - Lo gård - innvilget 3 av 189

4 RS 163/08 RS 164/08 RS 165/08 RS 166/08 RS 167/08 RS 168/08 Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste 1719/16/111 - Block Watne AS - Enebolig - Vårtunvegen 9 - innvilget 1719/316/1 - Knut Juberg - Uthus ved hytte - Tomt nr. 105 Frol bygdealmenning 1719/273/71 - Søknad om ansvarsrett for prosjektering av brannalarm og nødlys - Røstadlia nedre 2 - innvilget 1719/1/167 - Jan Arild Orahaug - Utvidelse av veranda - Eidsbotnvegen /36/1 - Aksel Stokke - Stålsilo - Mønsterhaug 1719/315/1/58 - Rannveig Kvello Eriksen - bruksendring - innredning av boligrom i kjeller - Bergstien 2 - innvilget RS 169/ /335/3 - Olav Brattreit - Overbygg inngang/utvidelse av altan - Sørhelle RS 170/ /275/178 - Anne Karbu - Garasje - Okkenhaugvegen 10 B - innvilget RS 171/ /312/20 - Asgeir Skogås og Kristin Venås - Tilbygg til bolig - Skogstad - Innvilget RS 172/08 RS 173/ /275/883 - Dragan Zerajie - melding om tiltak for oppføring av garasje 1719/303/10 - Håkon Fiskvik - tillatelse til tiltak for bruksendring av stabbur til overnatting RS 174/ /37/41 - Tove Rundhaug - Garasje - Konvalvegen 5 RS 175/08 RS 176/08 RS 177/ /243/1/24 - Eli Ankile - Tilbygg hytte - Tomt nr. 81 Løvtangen 1719/16/109 - Block Watne AS - Enebolig - Vårtunvegen 5 - Innvilget 1719/331/28 - Nordbohus Byggeservice AS - Ny fritidsbolig - Nordhalla Tomt 13 RS 178/08 NT-L.16 Tordenskjold Cod Farm AS orgnr Akvakulturtilttatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Hestøya RS 179/08 NT-L-13 Tordenskjold Cod Farm AS orgnr Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Djupvika PS 32/08 Godkjenning av møtebok 4 av 189

5 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Levanger sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2005/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /07 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /08 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til drøfting/orientering. Rådmannens forslag til innstilling tas opp til behandling i plan- og utviklingskomiteens møte Rådmannens forslag til innstilling: 1. Reguleringsplan for Levanger sentrum m/bestemmelser og retningslinjer, datert , revidert og , vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr Anbefalingene i vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem Levanger sentrum (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum og kommuneplanens arealdel. 3. Kommunal vedtekt til plan- og bygningslovens 66, om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, gjennomføres. 4. Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Vedlegg: 7 Plankart datert , rev og Reguleringsbestemmelser datert , rev og Planbeskrivelse rev Retningslinjer , rev Avlastningsveger/turstisystem juni Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse nr av 189

6 Høringsforslag 2007 (plankart og bestemmelser) datert , rev Reguleringsplan for Levanger sentrum, vedtatt , med senere endringer. Hus og bygningsmiljø i Levanger (Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag og Levanger kommune, 1988) Byggeskikk på Levanger (Reitan, Meland, Levanger bygningsråd) Vedtekter for Restaureringsfondet, vedtatt Tiltaks-/handlingsplan Trafikktelling mai-juni 2003 Saksopplysninger: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i hht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i møte , sak 60/07. Offentlig ettersyn varte fra til Den avholdt kommunen et åpent orienteringsmøte om planforslaget i Rådhuset. Levanger Vel og Enhet for kultur, fikk etter forespørsel utsatt høringsfrist til Følgende uttalelser er kommet inn i fbm. offentlig ettersyn: Nr. Fra Dato Kommentar 1 TrønderBilene as Kollektivtrafikk mm 2A Statens vegvesen Diverse 2B Statens vegvesen Vegforb., busslomme 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune Kulturminner 4 Kultur, Levanger kommune Diverse 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Div. Innsigelse veg 6 Bio Varme AS Fjernvarme/omr ROM Eiendom AS Jernbane-/p-områder 8 Jernbaneverket Hovedplanarb. mm 9 NTNU Vitenskapsmuseet Marinarkeologi 10 Havna småbåtforening BA Småbåtanlegg 11 NTE Nett AS Ingen merknader 12 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Sikkerhet mm 13 Helse Nord-Trøndelag Diverse 14 Estetikkutvalget i Levanger Diverse 15 Bymuseet i Levanger Diverse 16 Levanger Vel Byutv., trafikk, bomiljø 17 Markedsplassen Levanger AS Trafikk mm 18 Styret i Moan Serviceforening Avlastningsveger 19 Stiklestad eiendom AS Kvartal Letnes Arkitektkontor AS pva. IL Sverre Område 39 mm 21A Stiklestad Eiendom AS / Midt-Norge Slakteri AS Omr. 02C og FT1 21B Midt-Norge Slakteri AS Udatert Mottatt Beboere i Jernbanegata / Elvegata (22 sign.) Trafikk, garasjer mm 23 Normilk AS Omr. 19B og 24A 24 Hognestad pva. Kvam Agentur Eiendom AS Kvartal 47B 25 Berg Eiendom AS Veg/trafikk mm 26 Berg Eiendom AS Vegalt. 3 mm 27 Jostein Halsan Avlastningsveger 28 Eilif Due Veg/trafikk mm 29 Block Watne AS (gnr. 276/1 Geitingsvollen) Avlastningsveger 30 Barns representant i plansaker og Synspunkter i møte Kommunalt råd for funksjonshemmede m/ Planavdelingen 31 Nord-Trøndelag Fylkeskommune (eiendom) av 189

7 Begrensede høringer Uttalelser i fbm. Hognestads forslag om økte byggehøyder i område 47 B: 32 Jernbaneverket Ingen merknader Uttalelser i fbm. forslag om å regulere flere områder til spesialområde bevaring: 3A Torbjørn Bentzen Bevaring, torget Uttalelse i fbm. planlagt rundkjøring ved Levangerbrua: 33 Rema Eiendom Nord AS Rundkjøring v/yx Sundparken og ny småbåthavn: Planlagt utvikling av område 14 Sundparken inkl. ny småbåthavn PS3 er lagt inn jfr. forprosjektet datert Dette har vært på en begrenset høring jfr. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i møte den , sak 3/08. Høringsfristen var Småbåthavnen PS3 er i samsvar med kommunedelplan for Sundet Havna, vedtatt Uttalelse i fbm. Sundparken og ny småbåthavn: 34 Markedsplassen Levanger Flytebr./gjestehavn Vurdering: 1 TrønderBilene as, Kollektivtrafikk m.m. Ser positivt på planen, som etter gjennomføring vil bedre trafikkflyten i sentrum. Med de nye avlastningsvegene vil mange av bussrutene gå strømlinjet gjennom sentrum. Flere av skolebussene trenger ikke å kjøre gjennom sentrum. Det gir bedre regularitet på rutene bl.a. Ekspressbussene vil spare tid. Med mindre trafikk i sentrum vil bybussen ha bedre regularitet, spesielt om ettermiddagen ved skole- og arbeidsslutt. På ettermiddagen mellom kl 1400 og 1600 er det til tider mye trafikk og fremkommeligheten er til tider vanskelig og gir forsinkelser for bybussen. Bybusstilbudet vil få en kvalitetsøkning ved bedre regularitet. Foretrekker Ravns gate som hovedadkomst til havneområdet. Realiseres planene for hotell og boligbygging i havneområdet kan bybusstilbudet utvides der. Med ny bru ved Jeteen trenger skolebussene til Nesset fra sør ikke gjennom sentrum. Bybusstilbudet kan utvides f.eks. til Julsborg - Nesheim. Med avlastningsveg Bruborg/Vestgård - E6 kan f.eks. bybusstraseen på Bruborgsiden utvides til Magneten. Elvegata: Støtter sanering av garasjerekke og at gata flyttes mot jernbanen. Det vil bedre trafikksikkerheten med henblikk på boligene. Adkomsten til boligene blir bedre, boligene får mindre trafikkstøy og dermed bedre miljø. Ønsker at holdeplass på begge sider av Kirkegt. v/tidligere Trøndermat opprettholdes. Mange reisende skal til havneområdet. Et attraktivt kollektivtilbud forutsetter at holdeplasser er riktig plassert i fht. reisemål. Forutsetter at det reguleres inn holdeplasser som er fornuftig plassert i fht. arbeidsplasser, boligområder forretninger etc. Nødvendig å beholde dagens bybusstraseer til Høgberget og Nesset, men kan justeres om trafikkgrunnlaget endres. Innenfor planområdet: 7 av 189

8 Det er et mål å legge til rette for en miljøvennlig og bærekraftig byutvikling. Dette har vi søkt gjennom prioritering av myke trafikanter samt å finne effektive trafikk- og parkeringsløsninger som støtter opp om en slik miljøprofil, men som samtidig legger til rette for næringsutvikling. Bedre forhold for kollektivtrafikken kan på sikt legge grunnlaget for at det utvikles et bedre kollektivtilbud både lokalt og regionalt og gjennom korrespondanse tog/buss. Hovedadkomst til havneområdet vil bli vurdert ved revisjon av reguleringsplan for havneområdet. Oppstart av dette planarbeidet ble kunngjort på nytt i februar Etter offentlig ettersyn er det lagt inn rundkjøring i krysset Kirkegt. x Havnevegen x planlagt forlengelse av Elvegt. (syd for Levangerbrua), i dialog med Statens vegvesen. Kurver i gatekryss omkring P2 er også noe justert av hensyn til buss. Deler av Kirkegata er nylig oppgradert, og i sentrumskjernen vil det være vanskelig å få til busslommer. Utenfor planområdet: Flere av skisserte vegforbindelser anses å ligge langt fram i tid, og det forutsettes ytterligere avklaringer. Fylkesmannens landbruksavdeling har forøvrig innsigelse til veglenken forbi Biobanken. Adkomstproblematikken for Geitingsvollen er det imidlertid et ønske om å finne en snarlig løsning på. Dette forutsettes vurdert på overordnet nivå, jfr. vår kommentar til uttalelse nr. 2 og A Statens vegvesen, Utfordringer, målsettinger og virkemidler Har stor forståelse for at kommunen ønsker å opprettholde sentrum med et mangfold bestående av boliger, næringsvirksomhet og sentrumsfunksjoner. Et godt sentrum kjennetegnes av blandete formål og variert sammensetning. Samtidig har Levanger sentrum også visse begrensninger mht. sin langstrakte form, verneverdige bebyggelse og annen infrastruktur (jernbane; sykehus). Vi tror derfor at sentrum både som kommunikasjonsknutepunkt og arbeidsplassarena uansett vil måtte forvente en vesentlig andel biltrafikk til og fra byen. Dette delvis uavhengig om man lykkes med ambisjonene om sentrum som et stabilt, og eventuelt styrket, handels- og servicested. Det er likevel riktig av kommunen å se på hva som kan gjøres for best mulig å forene mål som i utgangspunktet kan virke sprikende. Trafikk generelt Gjennomgangstrafikk gjennom Levanger sentrum: Ifølge trafikktellingen (nummerskiltundersøkelse) i 2005, er det liten andel trafikk som ferdes mellom Mule og Branes via sentrum uten opphold/stopp. Dette som en naturlig følge av kronglet trafikkavvikling i sentrum. Med målsetting om kortest mulig reisetid, vil de som har anledning til det i størst mulig grad benytte omkjøringsalternativet og E6. Dette gjelder særlig næringstrafikk, som i dag møter store krav om lave tidskostnader. Generell trafikkvekst har medført at trafikken i Kirkegata i dag er like stor som på det tidspunkt da ny E6 utenom sentrum ble åpnet for trafikk. Vi har derfor en felles utfordring i å utrede mulighetene for avlastning av sentrum. Merker med interesse at det i planbeskrivelsen er oppgitt å være utført flere tiltak som begrenser farten i Kirkegata. Faktum er at det i dag er færre fartsdempende tiltak i Kirkegata enn hva tilfellet var ved cittaslowarbeidets oppstart. Bakgrunnen er en velkjent diskusjon om opphøyde gangfelt fra sommeren Dette skal følges opp med en 8 av 189

9 evaluering i 2008, og det er også igangsatt en prosess med sikte på å etablere sone 30 i hele sentrum. Trafikkmengder/-modell Gjennomsnittlig trafikk på Fv. 125 Kirkegata sør for Sundgata ligger på ca kjøretøy/døgn. Trafikkmodellen Contram vil kunne bli et verktøy for vurdering av framtidig trafikkfordeling (klar høsten 2007?). Det vil bl.a. være muligheter for å se virkningen av variasjoner av nye veglenker og byggeområder. Nye avlastningsveger Levanger sentrums langstrakte form og den fastlagte kvartalsstrukturen utgjør begrensninger som gir føringer for hvilke grep som kan gjøres med tanke på nye avlastningsveger. Vi tolker planforslaget slik at eksisterende gatenett i stor grad skal ha de samme funksjoner som de har i dag. (Unntaket er Håkongatas forlengelse som gågate eller miljøprioritert gate på sikt.) Ny kjøreveg Levangerbrua Elvegata Torget Denne har til hensikt å lede trafikk fra nord inn i sentrum og til nytt parkeringsanlegg ved Nedre Torg. Med tilgang til nye arealer (Midt-Norge Slakteri) og sanering/flytting av eldre garasjerekke, tror vi dette kan være et godt bidrag til avlasting av Kirkegt. for reisende med stasjonsområdet som målpunkt. Er noe usikre på hvorvidt koplingen mellom atkomstvegen og P1 bør være kjørbar, dersom det ikke foretas grep i Jernbanegata som gjør denne mindre attraktiv som kjøreveg. Avgjørende å utforme kryss med Fv. 125 Kirkegata på en måte som gjør det attraktivt å benytte denne framfor å fortsette langs Kirkegt. inn i byen. Eget venstresvingfelt må her vurderes. Med innføring av sone 30 i sentrum, har det vært tale om å innføre fartsreduserende tiltak i Jernbanegata. Tror dette må på plass for at avlastningsvegen skal bli prioritert, da Jernbanegata har et innbydende tverrsnitt med sitt brede gateprofil. Det bør samtidig vurderes å stramme inn gateløpet, for eksempel med gjennomgående sykkelfelt. Viktig at parkeringsanlegget på Nedre Torg er innbydende. Ny kjøreveg Halsanvegen retning sør En forutsetning for denne, er at den etableres som ny veg på hele strekningen. Dette vil mest naturlig være et tema for revisjon av kommunedelplanen, og må også sees i sammenheng med utbygging av Geitingsvollen og andre planelementer omkring sentrum. At denne veglenken kan avlaste søndre deler av Kirkegata er betinget av at den utformes som et bedre tilbud enn Kirkegata. Dette tror vi er avhengig av at vegen vil føre direkte inn i trafikksystemet til næringsområdet ved Magneten og E6 sør. Det er sannsynligvis også avhengig av at ytterligere trafikkavvisende tiltak i Kirkegata. Luftlinje oppleves for de fleste som raskeste veg inntil en viss grad uavhengig av faktisk reisetid. Stiller spørsmål ved nyvegen og forbindelsen med Halsanvegen. For utelukkende atkomst til sykehusområdet vil denne ha sin klare berettigelse. Ut over dette tror vi at kroken ved område 45 kan være nok til at avvisning oppstår. Savner en diskusjon i planbeskrivelsen om muligheten for en framføring av denne vegen i rett linje inn til P9, uten bruk av eksisterende gatenett forbi område 45. Etterlyser kommunens vurdering av Halsanvegen som samle-/atkomstgate. Det må påregnes at dersom en lykkes i å etablere den nye atkomstvegen mot sør på en god måte, vil også flere benytte denne for trafikk til/fra kjerneområdet i sentrum. Skal Kirkegata avlastes i vesentlig grad, må man se for 9 av 189

10 seg, og diskutere, alternative, gjennomgående løsninger. Etter vårt skjønn er det her et manglende ledd i det foreliggende planforslaget. Ny kjørebru ved Jetéen Ny bru til avlastning for Sundbrua tror vi har svært mye for seg, i og med at Sundbrua er eneste kjørbare forbindelse mellom Nesset og sentrum/moan. Kommunen vil her møte visse utfordringer ved kryssing av gang-/sykkelvegen FT2, og kryssområdet ved Moan er allerede i dag en flaskehals. Vi ser det som avgjørende for å lykkes med avlastningsvegen/-brua at det blir arbeidet fram en ny løsning for dette kryssområdet, og dette er også på gang i egen prosess mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Mangelfullt plangrunnlag for vegregulering/-bygging Det er, ut fra kart og beskrivelse, ikke mulig å vurdere de foreslåtte atkomstvegenes geometri og standard. Vegene er ikke målsatt, og standardvalg er ikke nærmere omtalt. For grundig å kunne vurdere tverrprofiler på veger og gater, svingradier i kryss, stigningsforhold og lignende, er vi avhengig av et annet detaljeringsnivå. Vi forutsetter derfor at det utarbeides egne reguleringsplaner for de nye vegene som berører fylkesveg, slik at kryssforbindelser med disse, og generell veggeometri, kan ivaretas. Vi oppfatter derfor forslaget om nye veger som illustrerende, og forventer nærmere oppfølging gjennom nye detaljplaner. Planforslaget er heller ikke så detaljert at den viser feltinndeling på vegene. Av plankartet ser det ut som om de fleste kryssene er uten venstresvingfelt. Med de trafikkmengder som her er i enkelte kryss, vil det være aktuelt å beholde de som finnes og kanskje tilrettelegge for nye venstresvingfelt i andre kryss. Egne kapasitetsvurderinger bør utføres før dette. Contrammodellen vil her bli til hjelp. Generelt om avlastningsveger Planforslaget legger opp til fortsatt bilbasert ferdsel i og gjennom sentrum. Nye atkomstveger og utvidete parkeringstilbud gir bud om et fortsatt betydelig trafikknivå, selv om man skulle lykkes i å foreta en viss omfordeling på veg- og gatenett. Det er først og fremst Fv. 125 Kirkegt. som er dimensjonert for trafikkmengder av vesentlig størrelse. Strategidokumentet har en målsetting om sentrum som det gode sted, med god tilgjengelighet for alle. Samtidig viser planforslaget at de fleste gater skal være åpne for biltrafikk, og det skal være parkeringsplasser til alle. Med bakgrunn i henvendelser fra publikum og næringsliv samt dialog med kommunen gis det uttrykk for at trafikken i sentrum, først og fremst representert ved Fv. 125 Kirkegata, er problematisk/større enn ønskelig. Stiller følgelig spørsmål ved sammenhengen mellom målsetting, strategi og planforslaget som virkemiddel. Nye avlastningsveger kan være et mulig bidrag, men vi anser likevel dette som marginalt i forhold den vesentlige innrettingen mot bilbasert virksomhet i sentrum som planen ellers legger opp til. Og så lenge det ikke eksisterer et reelt, gjennomgående, alternativ mellom E6 og Fv. 125 Kirkegata, er vi redd for at planforslaget ikke vil være egnet til å redusere trafikkmengden i Levanger sentrum i vesentlig grad. Det vil fortsatt være behov for en hovedveg i korridoren jernbanen/elva som kan fungere som lokal omkjøringsveg, med én eller to gode forbindelser til sentrum. Dette vil kreve kontroversielle tiltak, men 10 av 189

11 vi anser at kommende kommunedelplanprosesser må våge å ta opp slike langsiktige tema. Økonomi I Fylkesvegplan for er det ikke avsatt midler for investeringstiltak i og omkring Levanger sentrum. I utgangspunktet må derfor alle nye tiltak som berører fylkesveg finansieres lokalt. Kommunene vil få invitasjon til å fremme ønsker om nye tiltak til neste fylkesvegplanperiode i løpet av Myke trafikanter Generelt er tilbudet til gående/syklende inn til sentrum forholdsvis bra. Forslaget om å på sikt kunne overta nåværende jernbanebru til gangbru er positivt. Likeså gang- /sykkelforbindelse mellom Mo gård og Levangerelva. I sentrum er syklende stort sett henvist til fortau eller kjørebane. Dette er en dårlig løsning for en stadig økende trafikantgruppe, selv om ønsket om å etablere sone 30 i hele sentrum vil bedre forutsetningene for syklende i kjørebanen. På fortauet har syklister som holder vesentlig mer enn gangfart ikke noe å gjøre. I bygater med min. avstand m mellom fasader anbefales egne sykkelfelt, der dette kan etableres over en viss strekning. Sykkelfelt skal anlegges på begge sider av kjørebanen, mellom fortau og kjøreveg. I Levanger kan Jernbanegata og eventuelt deler av Sjøgata være egnet for dette, men dette krever nærmere utredning og detaljplanlegging. Det vises til Sykkelhåndboka (håndbok 233). Registrerer med tilfredshet at prinsipper for universell utforming er et tema i planen. Fotgjengerunderganger Fv. 125 Kirkegata Finner av flere grunner fortsatt lite grunnlag for undergang mellom skolen og sykehuset. Stiller generelt spørsmål ved nytte og ressursbruk tilknyttet egne underganger i Kirkegata, bl.a. fordi det stilles store krav til utforming av en undergang og det foreligger felles planer om sone 30 som generell fartsgrense i hele sentrum, supplert med opphøyde gangfelt. Målestokk 1:2500 er utilstrekkelig for å vurdere undergangene. Videre er lett lesbare høydekurver et nødvendig vurderingsgrunnlag. Tiltak som er vist i plankartet skaper raskt forventninger. Vi anbefaler at begge undergangene tas ut. For øvrig gjelder kommentaren foran om prioriteringer i fylkesvegplanen tilsvarende. Parkering Nye, store, parkeringsanlegg i utkanten av sentrum er kommentert foran. Forutsatt at disse får god kapasitet og enkel atkomst, bør de kunne utgjøre et nyttig supplement og forhåpentligvis medføre en omfordeling av trafikk i sentrum i ønsket retning. Parkeringsanlegg i flere plan (P-hus; P-kjellere) bør være aktuelt for bedret arealutnyttelse. Parkering i underetasjer ved nybygg, eller krav til parkeringsdekning/avsetning til P-fond, bør kreves i utbyggingsavtaler ved all større utbygging. Samtidig bør tilbudet om kantparkering reduseres vesentlig. Dette er i konflikt med handels- og servicenæringens ønsker, men resultatet kan ellers fort bli at P- anleggene i ytterkant mister sin effekt som buffer mellom by og omland. Støy 11 av 189

12 Med stor trafikkmengde og eldre sentrumsbebyggelse har støy lenge vært et tema i Levanger. Bebyggelsen langs Fv. 125 falt ikke innenfor innslagskriteriene for tiltak etter forurensningsloven ved vår gjennomgang i , men dette kan endre seg ved fortsatt trafikkvekst. Vårt ansvar som anleggseier (Fv. 125) er kommentert i saksprotokollen, men vi har hittil ikke hatt kapasitet til å utarbeide støysonekart for byer og tettsteder. Vi vil her henvise til Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442, side , for enkel metode for vurdering av støy. Bestemmelser (PBL 26) Egen bestemmelse om frisiktsoner må tas inn som spesialområde ( 25, 1. ledd nr 6), med beskrivelse av fri sikt i sonens planum. Frisiktsoner, i hht. vegnormalene, må legges inn i plankartet. Dette er for vår del viktigst for riks- og fylkesvegene i plankartet. Oppsummert Vi ser at det blir gjort forsøk på å finne løsninger på de utfordringer Levanger sentrum står overfor, men samtidig er disse utfordringene dels uforenlige (opprettholde/øke handel - redusere trafikk). Forslaget om nye avlastningsveger, samt nye parkeringsområder i sentrums ytterkant, kan bidra til å avhjelpe dette. Imidlertid er vi usikre på om disse tiltakene er tilstrekkelige til å demme opp for den utvikling en ønsker endret. Vi etterlyser også vurdering av et mer rendyrket, gjennomgående, omkjørings- /avlastningsalternativ i korridoren langs elva/jernbanen. Denne må også ha god forbindelse med gode parkeringsalternativer i sentrum. Et slikt alternativ tror vi på sikt vil tvinge seg fram. Kartografisk står planforslaget en del tilbake for hva vi forventer som grunnlag for vurdering av vegstandard og -utforming generelt. Det må her foretas en del suppleringer som beskrevet foran for eksisterende planformål. Nye veger: Det er en forutsetning at målsatt plankart i større målestokk blir utarbeidet før vi kan ta stilling til tiltakene. Innenfor planområdet Nye avlastningsveger: - Hvis koplingen mellom planlagt forlengelse av Elvegata og P1 ikke skal være kjørbar, kan dette skiltes evt. sperres fysisk. Kjøreadkomst til P1 nordfra anses viktig. - Fartsreduserende tiltak i Jernbanegata kan vurderes uavhengig av reguleringsplanen. Å stramme inn dette gateløpet med gjennomgående sykkelfelt er foreløpig ikke aktuelt. - Vegvesenets anmodning om venstresvingfelt i Kirkegt., mot planlagt forlengelse av Elvegata, er i dialog med Statens vegvesen, løst med en rundkjøring. Berørt grunneier; Rema Eiendom Nord AS, er også orientert, og av hensyn til eksisterende bensinstasjon er det satt en rekkefølgebestemmelse for opparbeidelse av rundkjøringen. Se Halsanvegen: - Kroken ved område 45: Område 45 eies av Helse Nord-Trøndelag og disponeres til parkering. Foreslått vegføring er i hht. bebyggelsesplan for sykehusområdet, og område 45 kan ifølge nevnte plan bebygges. Evt. endret vegføring i rett linje mot P9, vil også ha betydning for boliger i Halsanvegen. Vi stiller oss positive til endret vegføring, men dette må tas opp med grunneierne. Fylkesmannens innsigelse har imidlertid gjort dette mindre aktuelt. - Halsanvegen som samle-/adkomstgate: Veg- og gatenettet i sentrum synes ikke klart oppdelt med hensyn til samle- og adkomstfunksjon. Mange veger/gater gir adkomst til 12 av 189

13 tilliggende eiendommer i tillegg til at de også leder ( samler ) trafikk til/fra veger/gater med betydelig transportfunksjon, som f.eks. Kirkegata. En attraktiv forlengelse av Halsanvegen sørover kunne gitt vegen en betydelig samlefunksjon, med de ulemper dette kunne medført. Som følge av innsigelsen fra fylkesmannen synes dette lite aktuelt. Alternative, gjennomgående løsninger forutsettes vurdert på kommune(del)plannivå. Det samme gjelder evt. ny hovedveg (lokal omkjøringsveg) i korridoren jernbanen/elva, med én eller to gode forbindelser til sentrum. Plangrunnlag for vegregulering/-bygging: Vi har forståelse for vegvesenets behov for høyere detaljeringsnivå, særlig mht. de nye vegene som berører fylkesveg. Dette må avklares nærmere før opparbeiding. Eksisterende veg- og gatenett skriver seg fra langt tilbake i tid, og plankartets noe uklare veggeometri egner seg i liten grad for påføring av målsetting, feltinndeling m.m. Nye vegforbindelser er i større grad konstruert. Siden offentlig ettersyn er vegstrekningen syd for område 50 og 51, inkl. vegen mellom disse områdene, justert jfr. gjeldende reguleringsplan. Det jobbes forøvrig med å få til en rundkjøring i kryss med Kirkegata, ved Mo gård. Myke trafikanter: Statens vegvesen antyder mulighet for sykkelfelt i Jernbanegata og Sjøgata. Sykkelfelt er tidligere vurdert som teknisk vanskelig å få til pga. gatebredde med fortau og også delvis kantparkering. Inntil videre er det ønskelig å beholde undergangene i Kirkegata, i planen. Parkering: Krav om parkering i underetasje ved nybygg er stadig tema. Krav til parkeringsdekning er angitt i kommunal vedtekt til pbl 69 nr. 3. Evt. bidrag til fond for parkeringsplasser kan være tema på byggesaksnivå, evt. i utbyggingsavtale, gjennom frikjøpsordningen, jfr. kommunal vedtekt til pbl 69 nr. 4. Planen er ikke så detaljert at den viser hvordan trafikkarealene skal disponeres/inndeles. Dette gjelder også kantparkering. Planen for Sundparken medfører bl.a. færre parkeringsplasser i Sjøgata, mot Sejersteds park. Støy: Det er beklagelig at Statens vegvesen som anleggseier ikke har utarbeidet støysonekart for riks- og fylkesveger. De kommunale vegene antas å ha mindre trafikk, men også her kan støyavbøtende tiltak være tema ved søknader om bygningsmessige tiltak. Trafikktelling fra mai-juni 2003 viser årsdøgntrafikken i Kirkegata, Sundgata, Brogata og Sjøgata. Vi har ikke mottatt rapport fra nyere tellinger. Ifølge veilederen det vises til kan enkel metode for beregning av støysoner benyttes utenfor tettsteder. Dvs. at metoden ikke egner seg særlig godt for Levanger sentrum. Flere av gatene har også større trafikk enn tabellen viser. Et støysonekart ville synliggjort hvor det er nødvendig å vurdere støy. Dette ville vært nyttig både ved nybygging og restaurering. En generell bestemmelse om innendørs støynivå kan muligens også komme i konflikt med restaurering av eldre bevaringsverdig bebyggelse, hvor det bl.a. er forutsatt at originale vinduer fortrinnsvis skal restaureres. Vi anser det som hensiktsmessig at støy vurderes på byggesaksnivå. Evt. støysonekart krever også jevnlig oppdatering. Bestemmelser: Bestemmelser om frisikt er tilføyd og noen frisiktsoner er tegnet inn. I bykjernen, hvor det også vurderes innført en sone med hastighetsgrense 30 km/t, anses dette mindre aktuelt. Utenfor planområdet 13 av 189

14 Ny kjøreveg Halsanvegen retning sør: Forlengelse av Halsanvegen anses lite aktuelt som følge av innsigelsen fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Ny kjørebru ved Jetéen m.m.: Det må utarbeides egen reguleringsplan. Planen sikrer at aktuelle traseer ikke bygges ned med det første. 2B Statens vegvesen, Vegforbindelser fra Geitingsvollen (jfr vedlegg 6) Eksisterende atkomst via Fv. 126 Jamtvegen og boliggater over Brusve og Geite anses som en ikke akseptabel løsning for en så omfattende utbygging. Disse etablerte boligområdene har ikke et veg-/gatenett som er dimensjonert for vesentlig økt trafikk, og økte støyulemper og trafikksikkerhetsmessige utfordringer underbygger dette. En trafikkmodell kan si noe om effektene av nye boligområder og tilhørende nye veger. Som tilknytning til sentrum, vil alternativene 1-3 ha store mangler. Uansett om for eksempel alt 1 får en utforming og tilknytning til Fv. 125 som gir god avvikling, vil opplevd reisetid trolig medføre at dette ikke blir et reelt alternativ dersom atkomst via Brusve fortsatt er mulig. Alternativene la, 2 og 3 forsterker dette i stigende grad, og fra et rent trafikkperspektiv mener vi at disse alternativer ikke behøver å utredes nærmere. Alternativ 1 har likevel fordeler i at det forbinder Geitingsvollen med krysset ved Moan/ Magneten samt E6. Det kan også bidra til å avlaste eksisterende vegnett på Geite/Brusve, da stadig mer trafikk genereres mot Moan. Anleggsmessige utfordringer vil være kryssing med høgspent, elva, jernbanen og tilknytningen til eksisterende kryss med Fv Geoteknisk og landskapsmessig vil alternativet medføre utfordringer. Kostnadene kan bli forholdsvis høye. En mellomløsning mellom alt. 1 og alt. la, uten jernbanekryssing vil kunne gi tilfredsstillende tilknytning til E6-systemet, ikke fullt så god mot kjøpesentraene og vil ikke bidra til avlastning av Levanger sentrum. Kan dog utredes nærmere. Alternativ 4 vil gi en bedre tilknytning til sentrum, forutsatt at lenke mot Halsanvegen blir etablert. Denne vil kunne avlaste både Fv. 125 Kirkegt. og Fv. 126 Jamtvegen i noen grad. Kryssområdet nærmest sykehuset vil imidlertid bli meget omfattende, grunnet nærføring til, og kryssing med, jernbanen. For øvrig gjelder kryssing av høgspent/elva og tilknytningen til kryss med Fv. 125 på Moan tilsvarende som for alt. 1. Vi antar at kostnadene blir omfattende. Første byggetrinn av alt. 4, dvs. forbindelsen Geitingsvollen - sentrum sør, men uten tilknytning til Moan/Magneten: Ikke sterke motforestillinger. Løsningen vil utgjøre en tilfredsstillende atkomstveg for Geitingsvollen. Se overnevnte kommentarer om framføringen av Halsanvegens forlengelse forbi sykehusområdet. Denne virker kronglete. Stiller spørsmål om fordelingen av trafikken videre inn i sentrum. Bakkegata har brukbar standard, mens beboerne i Halsanvegen har tidvis vært svært engasjert vedrørende dagens trafikkmengder. Disse avveiingene bør kommunen selv gjøre opp mot sine egne målsettinger. Har foreløpig ikke grunnlag for å anbefale det ene alternativet foran det andre blant alt. 1 og 4, men kan på det nåværende tidspunkt anbefale at kun disse to vurderes nærmere av de som er omtalt i vedlegg 6. Mellomløsningen, med alt. 4 framført kun til sykehuset, er 14 av 189

15 akseptabel som vegutløsning for selve Geitingsvollen - men oppfattes som en midlertidig løsning inntil forbindelsen til Moan/ Magneten er etablert. Alle alternativer må suppleres med eget, separat tilbud til gående/syklende. For alt. 1 kan vertikalkurvatur på GSV fra Moan til passering jernbanen bli krevende. Kostnader til den nye vegforbindelsen må forventes å utelukkende skulle dekkes lokalt. Busslomme ved Levanger videregående skole (Moan) Skolen og transportører har lenge meldt behov for bedre kapasitet for busstrafikken i området. Eksisterende busslomme er i planforslaget foreslått noe utvidet. Imidlertid hevdes det at det er behov for busslomme med inntil syv plasser, og det er dessuten ønske om snuplass og bedre prioritet for busstrafikken. I tillegg må eksisterende kryss og avkjørsler tas hensyn til. En løsning med ny busslomme tilknyttet ny rundkjøring i området kan være aktuell. Dette krever nærmere detaljplanlegging og utredning, og detaljeringsnivået i foreliggende reguleringsplanforslag vil ikke være tilstrekkelig. Byggegrensene i området antas å ivareta arealbehovet for slik løsning. Det er ikke gitt hvem som skal forestå en nærmere detaljregulering for området. Busslomme ved Levanger vgs er ikke lenger et enkelt strakstiltak, og kombinert med ny rundkjøring vil dette utgjøre et betydelig investeringsprosjekt som på prioriteres på linje med andre prosjekt. I gjeldende fylkesvegplan er dette ikke med, og Statens vegvesen må prioritere planleggingsressursene i retning realistiske og nært forestående prosjekt. Vi anbefaler derfor at busslomma i planforslaget opprettholdes, eventuelt forlenges med en plass i sørlig retning. Innenfor planområdet Busslommen ved Levanger vgs: Fylkeskommunens eiendomsavdeling har i sin uttalelse ikke nevnt bussforholdene ved skolen. Kommunen har imidlertid sørget for at det utredes mulighet for rundkjøring der hvor Moafjæra planlegges tilkoblet Fv 133. Det skal samtidig sees på bussforholdene ved skolen. Hvis dette lar seg løse, vil det bli utarbeidet en egen reguleringsplan. Utenfor planområdet Vegforbindelser fra Geitingsvollen: Uttalelsen tas til etterretning og de mest aktuelle løsningene bør konsekvensvurderes på kommune(del)plannivå. Ny kjøreveg til/fra Geitingsvollen anses mest påkrevd i forhold til reisemål utenfor bykjernen. Avstandsmessig ligger forholdene godt til rette for at det bør arbeides med å få til en attraktiv gang- og sykkelforbindelse til sentrum, inkl. til handels- og rekreasjonsområder på Moan. Det vises til uttalelse nr. 29 med våre kommentarer. Omtalte alternativer er illustrert i uttalelse nr. 29, hvor Block Watne også anbefaler en variant av alternativ 2. 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune og Kulturminner Positivt at det etableres ny avlastningsvei langs jernbanen og at det tilrettelegges for ny parkering ved innfartene til byen. Støtter tanken om å sikre trafikkorridorer fra Moan til Sundet og fra Halsanvegen videre sørover. Kulturminner Arkeologi 15 av 189

16 Levanger sentrum dekker det området som har vært Levanger ladested i middelalderen. Området ligger mest sannsynlig øst for kirka. Innenfor gårdsrom i sentrum øst for kirka kan det være rester etter kulturlagene i ladestedet. Det er kjent ett slikt funn - datert til 1100t. Etter KML 8.4 kan det dermed kreves at alle slike gårdsrom undersøkes med tanke på å avklare om kulturlag er bevart, som kan være automatisk freda etter KML 3-4. Etter forskriften til kulturminneloven kan vi ikke akseptere planen uten slik undersøkelse. Dette er et omfattende arbeide som vi ikke finner rimelig å utføre. Vi vil derfor oversende saken til Riksantikvaren (RA) og be disse akseptere at slike undersøkelser utsettes. Kommunen kan ikke fatte endelig planvedtak før RA har uttalt seg. Ved gnr. 315/232 på gårdsplass i tilknytning til Levanger kirke er det påvist middelalderske kulturlag radiologisk datert til AD. Dette er automatisk fredet jfr. Kulturminnelovens 4,a. I kulturminneregisteret Askeladden er dette markert med vernestatus automatisk fredet for hele kvartal 33. (Se idnr ). Jfr. forrige reguleringsplan for Levanger sentrum av må også bakgården reguleres til spesialområde bevaring. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres nybygg av noe slag i området. Det vises til Kulturminnelovens bestemmelser. Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Oppfordrer til bruk av for kontroll om tiltak berører kulturminner. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. Riksantikvarens vurdering pr. e-post (formidlet av fylkeskommunen): Det er helt nødvendig å få overnevnte registrering gjennomført nå (avgrense det middelalderske kulturlaget i Levanger sentrum), både fordi det er nå eller aldri en slik undersøkelse vil kunne foretas og fordi Levanger sentrum er et så historisk og forhistorisk viktig og interessant sted. En avgrensning av kulturlagets utstrekning må foretas nå, slik at det kan knyttes vernebestemmelser for dette til forslaget til reguleringsplan før denne endelig godkjennes. Anbefaler: - At fylkeskommunen kontakter faglige ekspertise ved NIKU, som så vil foreta de nødvendige prioriteringer i saken. - At registreringen samordnes med den registreringen som er nødvendig for avgrense middelalderkirkegården innenfor planområdet. Koord. av RA i Tr.heim. Fylkeskommunen (NTFK) har vært i kontakt med NIKU, som har beskrevet en forslagsvis fremgangsmåte (jordprøver) for å avklare utbredelsen av middelalderske kulturlag. Metoden har vært brukt både i Trondheim, Bergen og Oslo. Gevinsten er en langt bedre forvaltningsmessig forutsigbarhet i fremtiden innefor sentrumsområdet i Levanger. Videre får Levanger og Norge en konkret avklaring på hvor utbredt bosetningen i byområdet var i middelalderen. NTFK anser dette som et positivt markedsføringstrekk for Levanger kommune i formidling av sin forhistorie. Vi vil kunne etablere de nødvendige kontakter med NIKU, og anmoder om å se dette arbeidet i lys av siste års felles prosjekt med kulturminneregistreringer i kommunen. Nå er tiden kommet til å sette Levanger by på kartet over Norges middelalder. Ber om at kommunen tar kontakt for det videre arbeidet. Nyere tid: 16 av 189

17 Levanger sentrum er prioritert i Nord-Trøndelag sin Verneplan for kulturmiljø. Levangers byutviklings-historie er interessant fordi den gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid og fordi man i Levanger finner en av de få enhetlige bebyggelsene i Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av Bebyggelsen i kvartalene har helt fra 1850-årene vært en- og toetasjes panelte tregårder. Frem til brannen i 1877 var det empirestilen med tømmermannspanel, høye vinduer med stram omramming og behersket bruk av dekor som dominerte. Senere har sveitserstilen med innslag av nygotikk og jugendstil påvirket til en frodigere dekorering av fasaden. (Kilde: Byggeskikk på Levanger ). Bybrannen i 1897, tok med seg nesten hele sentrum fra kirka og nordover. I årene mellom 1898 og 1902, ble sentrum bygget opp igjen og resultatet ble en by med svært enhetlig preg. Fra 1904 ble det innført murtvang, men det var altså etter at nesten hele byen var gjenreist. Den første reguleringsplanen i Levanger ble igangsatt i 1836, i fbm. at Levanger ble kjøpstad. Etter denne planen, ble området mellom elva og Sundet delt i kvartaler av et rutenett av gater. En bred tverrakse med torg og senere park ble lagt inn som brannskille. Bygningsloven av 1845 hadde bestemmelser om maksimal kvartalstørrelse. I Levanger ble kvartalsbredden bestemt av dybden på to tomter, hvert med våningshus, gårdsplass og uthus. Våningshuset og portrommene ble bygd om en lukket vegg rundt kvartalet - karrébebyggelse. Planen ble sett på som så funksjonell at den ble fulgt både etter bybrannene i 1877 og (Kilde: Byggeskikk på Levanger ). I 1984 utarbeidet fylkeskonservatoren en bevaringsplan for Levanger sentrum på oppdrag fra Levanger kommune. Kommunen ønsket en faglig vurdert oversikt og prioritering av bygningsmassen i sentrum. Bevaringsplan og befaring sammen med kommunen ligger til grunn for vurderingene. Fylkeskommunen har en kvartalsvis omtale (siteres ikke her) av alle områder/bygg foreslått regulert til bevaring. Dette for å samlet sett se på om de prioriterte områdene i tilstrekkelig grad tar vare på Levanger bys arkitektoniske historie. Fylkeskommunens kommentar til foreslåtte nye bevaringsområder: Område 09: Støtter ideen om å regulere hele området til spesialområde bevaring. Område 13: Bygningene i dette kvartalet er til dels svært ombygd. I de senere årene er imidlertid flere av bygningene forsøkt tilbakeført med sveitser- og jugendstilinspirerte detaljer. Mest fremtredende er hjørnegården Jernbanegata - Tollbugata. Område 22: Bygningen i Jernbanegata 17 kan sies å ha høy antikvarisk standard, det er derfor positivt at bygningen er regulert til bevaring. Regulering før og nå Om man foretar en sammenligning av reguleringsplanen fra 1984 og utkastet til reguleringsplan for 2007, er det foretatt relativt store endringer i forhold til områdene som er planlagt regulert til spesialområde. I tillegg til at man har endret status på område 03, 04, 12A, 31, 38, 41, 37B fra spesialområde til boligområde, er det gjennomgående at man nå foretar en mer punktvis regulering enn tidligere. Reguleringsplanen fra 1984, ivaretar i større grad hele kvartaler og dermed sikrer den et helhetlig preg bedre enn den nye. 17 av 189

18 I tillegg, innebærer den nye planen en stor fare for at bakgårdsbebyggelse i Levanger går tapt. I og med at det i stor grad er randbebyggelsen som omfattes av reguleringsplanen åpnes det opp for at gamle uthus og annen bakgårdsbebyggelse forsvinner. Dette vil være et stort tap for byens historie, både byplanmessig og sosialhistorisk sett. Oppfordrer kommunen til å foreta en gjennomgang av alle bakgårdene i sentrum og utarbeide en plan for disse. Et første naturlig steg på vegen er å igjen regulere hele kvartal til bevaring i større grad enn planlagt. Når det gjelder de områdene som ikke lenger er planlagt regulert til spesialområde, antar jeg at en av grunnene til dette er at bygningene er sterkt ombygd og dermed ikke ansett som like bevaringsverdige i dag. Når byen står overfor så stort utbyggingspress som byene gjør i dag, er dette feil veg å gå. Levanger har sin særegenhet gjennom sin helhetlige bebyggelse fra den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Oppfordrer kommunen til å endre statusen tilbake til bevaringsområde i område 12A. Frelsesarmebygningen på hjørnet i Håkon den godes gate er nylig restaurert og fremstår som et godt eksempel på hvordan man kan tilbakeføre og oppføre tilbygg på en god måte. De to nabobygningene som ligger ut mot Tollbugata, Jernbanegata 27 A og nabohuset som jeg dessverre ikke kjenner gatenr til, er forflatet og preget av dårlig vedlikehold. Det betyr imidlertid ikke at de ikke er bevaringsverdige. Om man ser på hjørnegården, Jernbanegata/Holbergsgate (Jernbanegt./Tollbugata?) får man et godt inntrykk av hvordan Jernbanegata 27 A sannsynligvis har sett ut opprinnelig. Her ser man hvordan man med relativt enkel grep kan forvandle et anonymt bygg tilbake til å bli et blikkfang i bybildet. (Se foto). Planbeskrivelse og kart Fylkeskommunen har en del generelle betraktninger omkring historikk og det å bevare bygningsmiljøet i Levanger sentrum. De gir følgende konkrete råd: - Det burde vært foretatt en grundig evaluering av hvordan regulering til bevaring har fungert. Planarbeidet som foregår nå er en gylden anledning til dette. - Bygninger som skal reguleres til bevaring bør ha kraftig omriss. Bare bruk av skravering gjør det vanskelig å oppfatte hvilke bygninger reguleringen gjelder for i de områdene det bare er enkeltbygninger som er regulert. Reguleringsbestemmelser 18 av 189

19 Det bør legges vekt på bestemmelser som sier hva som skal bevares, hva som kan gjøres av endringer innen området og på hvilke vilkår. Bestemmelsene bør gi føringer for byggverkets form, volum, materialbruk m.v. Det er ofte detaljutformingen som blir skadelidende når det foretas endringer og istandsetting. Bestemmelsene bør derfor utformes med sikte på å bevare bygningsdetaljer og karakteristiske materialer som paneler, listverk, gesimser, taktekking, vinduer, dører, porter, takrenner og nedløpsrør og utforming av eventuelle tilbygg. Det bør også vurderes å gi bestemmelser for lysanlegg, støyskjerming, gatebelegg, utendørs trapper, gjerder, hageanlegg og beplantning, skilt og reklame. (Jmf pbl. 74 nr 2 skjønnhetsparagrafen ). Kommentarer til pkt 19: Fellesbestemmelser for områder for bebyggelse som på grunn av kulturhistorisk verdi skal bevares. Punkt a) til c) er ok. d) 1. Fylkeskonservators uttalelse vedrørende rivingstillatelse bør innhentes endres til skal innhentes. - Dersom ikke annet er fastsatt, gjelder et generelt endrings-, rivings- og nybyggerforbud innenfor områder som er regulert til spesialområde bevaring. Kommunen kan dermed gi avslag på søknad om både rive- og byggetillatelse med henvisning til at området er regulert til spesialområde bevaring. - Iflg forskrift til pbl 93 annet ledd, er visse tiltak unntatt fra melde- og søknadsplikt. Av betydning her, er det viktig å nevne at riving av bygninger på inntil 15 kvm er unntatt fra melde- og søknadsplikten. Selv om tiltak er unntatt, skal de utføres i samsvar med gjeldende arealplaner og berørte bestemmelser i annet lovverk. Dette er viktig å huske på i forhold til bakgårdsbebyggelsen som jeg tidligere har kommentert viktigheten i å bevare. f) Her bør det tilføyes: volum, møne og gesimshøyde må tilpasses eksisterende bebyggelse. Ved oppføring av nybygg er dette viktigere enn detaljutformingen. - Avsnittet Nybygg skal gis en plassering og utforming slik at former, materialer, detaljer, farger o.a. blir opprettholdt eller ført tilbake nærmest mulig det opprinnelige må endres. Man kan ikke tilbakeføre et nybygg. - Videre må kommunen ta stilling til om det ved nybygg bør settes opp kopier av tidligere bygning eller om det tillates moderne nybygg som kontrast. g) Bestemmelsen bør deles opp. Punkt 1. til å gjelde tilbygg og punkt 2. til å gjelde reparasjoner. - Unngå bruk av ord som bygningens karakter. Formuleringen blir for uklar. - Bør innarbeide en bestemmelse om at ethvert eksteriørmessig tiltak på de verneverdige bygningene innenfor de områdene som er regulert til spesialområde bevaring, skal forelegges regional kulturminnemyndighet til godkjenning. h) Punktet om takform er ok. i) Taktekking. Dette punktet må spesifiseres. j) Vindu: Punktet er uklart og uforståelig, og bør endres til: løssprosser tillates ikke. 19 av 189

20 - Bør inneholde noe om dybde på vindusutforming og omramming. Nye vindu har bredere ramme, noe som innebærer at lysåpningen blir mindre. - Det bør komme frem at originale vindu fortrinnsvis skal restaureres. Ved utskifting skal de kopieres. Punktet bør også inneholde noe om detaljutforming. Fellesbestemmelser generelt: I Pkt under Fellesbestemmelser generelt, heter det: Taket skal tekkes med skifer, teglstein, betongstein, båndtekking eller annet tekkingsmateriale av godkjent kvalitet Setningen bør endres til [...] eller annen opprinnelig tekking. Veiledning må til Det er ikke alltid reguleringsbestemmelsene er nok til at et område bevarer sitt særpreg. Kommunen kan gi retningslinjer. Disse er ikke rettslig bindene slik som reguleringsbestemmelsene, men av retningsgivende eller informativ karakter. Planen gir ofte for få opplysninger om hvordan en bygning skal istandsettes og det blir derfor viktig med god veiledning i tillegg. Nevner formingsveileder, brosjyrer, temamøter, samtaler med byggesaksbehandler osv. I 1984 ble Restaureringsfondet oppretta i Levanger. Formålet med fondet er å gi økonomisk støtte til restaurering og/eller fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum og omfatter den del som omfattes av reguleringsplanen for Levanger sentrum. (Jmf Byggeskikk på Levanger 1984). Heftet Byggeskikk på Levanger, skulle gi retningslinjer for hvordan istandsetting bør utføres når det skal gis støtte fra Restaureringsfondet. Det er på tide med en gjennomgang av områdene som har vært regulert til bevaring siden Kommunen bør også vurdere å oppdatere heftet Byggeskikk på Levanger og bevaringsplanen Hus og Bygningsmiljø i Levanger. Avslutning Stor bygningsmasse av historisk og arkitektonisk verdi gjør det vanskelig å avgjøre hva som skal bevares. Omfattende modernisering av mange av de gamle trebygningene, har gjort at flere i dag er ugjenkjennelige og tilsynelatende uten spor fra fortida. Ber kommunen ta ansvar for å styrke bestemmelsene med tanke på å bevare Levanger sentrum både for dagens og morgendagens innbyggere. Kulturminner arkeologi og nyere tid I møte med fylkeskommunens arkeolog den , foreslo vi at registrering av det middelalderske kulturlaget gjennomføres som et eget prosjekt, uavhengig av denne planbehandlingen, og at reguleringsplanen m/bestemmelser og retningslinjer revideres på nytt på grunnlag av dette. Vi ønsker å gjennomføre et prosjekt med fokus på følgende: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering/registrering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk (viktig ved bl.a. restaurering) Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Kommunens avdelinger for plan og byggesak kan bidra noe, men flere bør inviteres til å delta; Fylkeskommunen, Bymuseet, Kulturenheten, Riksantikvaren samt kvalifisert konsulentbistand. Vi ser for oss oppstart høsten av 189

21 Bevaringsområdet i kvartal 33 er utvidet til å omfatte den ubebygde bakgården. Bygg av nyere dato er fortsatt holdt utenfor bevaringsområdet. Regulering før og nå Fylkeskommunen sammenligner høringsforslaget med reguleringsplan og bevaringsplan fra 1984 og oppfatter høringsforslaget som en mer punktvis regulering til bevaring. Vi tillater oss å minne om at gjeldende rettslig bindende reguleringsplan er fra 1994, med diverse senere endringer. Bevaringsplanen Hus og bygningsmiljø i Levanger (1988) har ingen rettslig binding. Sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner innebar ikke høringsforslaget endret status i fht. bevaring i område 3, 4, 12A, 31, 38, 41 og 37B. Forslaget videreførte bevaring i del av område 37B, og videreførte ikke bevaring i de andre områdene. Det var en glipp at den ubebygde bakgården i område 33 ikke var med som bevaringsområde. Sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner, finner vi at det foruten område 02B kun er gateløp mellom bevaringsverdige kvartaler som er tatt ut som bevaringsområder. De fleste gatene har materialbruk/belegg av nyere dato, og disponering av arealet, til kjøring, parkering, gangtrafikk, bortledning av overflatevann m.m., er oftest justert etter dagens behov. Rapporten Hus og bygningsmiljø i Levanger (1988), omtaler gateløp som eget tema, hvor fokus er på gaterommets vegger/fasader (dvs. tilliggende bebyggelse). Som gateløp regnes også en kvartalsvegg ut mot en park, sjølinje, elvebredd el.l., likedan et gatekryss med alle fire hjørnebygg intakt. Vi ser at regulering av gateløp kan forsterke betydningen av å se flere bygg i sammenheng, men anser at dette også er tilstrekkelig hensyntatt gjennom regulering av byggeområdene. Regulering av gateløpt kan evt. vurderes tatt inn igjen ved neste revisjon av reguleringsplanen. Bakgårdene: Flere kvartaler i reguleringsplanen fra 1994 og høringsforslaget har en indre byggegrense som skal hindre oppføring av høy bebyggelse i bakgårdene. I 1994-planen er slik bakgårdsbebyggelsen ofte også markert som bebyggelse som ikke inngår i planen. Denne betegnelsen brukes ikke i dag, og flere har tolket dette som at uthusene kan rives. Vi anser imidlertid at så lenge bakgårdsbebyggelsen ligger innenfor et bevaringsområde må den i utgangspunktet anses som bevaringsverdig. Vi har for lite kjennskap til bakgårdsbebyggelse o.l. til å markere bevaringsverdige bygg med tykt omriss. Reguleringsplanen fra 1994 har også tykk strek for omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen (ofte hovedhus mot gate). Ifølge dagens veileder brukes dette på eksisterende bygning som tillates gjennoppført etter eventuell skade selv om beliggenhet, høyde o.l. vil være i strid med planen. Gjenoppføring og bevaring er ikke det samme. Område 12A: Som tidligere nevnt er dette området i gjeldende plan ikke regulert for bevaring. Men på bakgrunn av høringsuttalelser (fylkeskommunen og kulturenheten) samt felles møte/befaring med fylkeskommunen har vi nå foreslått at deler av område 12A, mot Tollbugata/parken reguleres for bevaring. Berørte grunneiere er tilskrevet. Tiltakshaver har i nevnte møte/befaring gitt klart uttrykk for at de ønsker å rive bebyggelsen på to av disse eiendommene, for så å oppføre ny bebyggelse. Vi minner om at bestemmelser for bevaringsområdene åpner for riving, men under strengere forutsetninger enn for annen bebyggelse. Hensynet til nærliggende bebyggelse og 21 av 189

22 parkområdet anses som viktig. Spørsmålet er kommentert nærmere under overskriften spesialområde bevaring i denne kommentar. Planbeskrivelse og kart Evaluering av bevaringsområdene: Regulering til bevaring har, gjennom tidsfrister for saksbehandling, sikret bedre tid til å foreta en grundig vurdering av søknader om tiltak i disse områdene. Høringsuttalelse fra regional kulturminnemyndighet har ofte foreligget ved påkrevd behandling av slike saker i planutvalget. Ingen bevaringsverdige bygg har blitt tillatt revet med mindre det har foreligget tilfredsstillende tegninger av nybygg. Fylkeskommunen har også hatt større mulighet for å få gjennomført evt. dokumentasjon av bevaringsverdige bygg. Hvis det innvilges midler fra restaureringsfondet, har det også vært mulighet for å stille krav til restaureringsarbeid. Kraftig omriss av bygg som skal bevares: Vi ser verdien av dette, men anser at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap/kjennskap til bakgårdsbebyggelse o.l. for å gjennomføre dette nå. Forespeilet prosjekt, nevnt under kulturminner, kan gi et bedre grunnlag for en slik detaljering ved neste revisjon av reguleringsplanen. Ved offentlig ettersyn i 2007 var det angitt i 3 hvilke adresser som har bygg som skal bevares, evt. ikke bevares. Noen få uthus er spesielt nevnt. Reguleringsbestemmelser Revidert på bakgrunn av høringsuttalelsen. Veiledning Planens retningslinjer forutsettes revidert i fbm. prosjekt omtalt under kulturminner. Oppdatering av veiledningsmateriale: Vi tar sikte på å gjennomføre dette som et eget prosjekt, se vår kommentar under kulturminner. Dagens veiledning: Større byggesaker starter formelt med en forhåndskonferanse i kommunen, hvor det orienteres om gjeldende planer, vedtekter, restaureringsfond o.l. og hvor utbygger orienterer om evt. prosjekt. Det kan være aktuelt med flere arbeidsmøter underveis, evt. også med regional kulturminnemyndighet. Kommunen utfører lignende veiledning også i mindre saker, etter behov. Spesialområder bevaring Det har vært en felles plangjennomgang med fylkeskommunen mht. bevaringsverdig bebyggelse. Flere eldre bygg som kan tilbakeføres gjennom restaurering, er vurdert som aktuelle å regulere til bevaring. Men for å unngå en utvanning av bevaringsbegrepet bør nye bevaringsområder vurderes nøye, og administrasjonen ser behov for et grundig forarbeid. Overnevnte prosjekt vil være til hjelp. På bakgrunn av en helhetsvurdering har vi likevel funnet grunn til å foreslå noen endringer. I fht. høringsforslaget i 2007 foreslås følgende endringer mht. regulering til bevaring: Omr. Bygning (adresse) Vurdering/kommentar 7A+B - minus hjørnebygget i Kirkegt. 58 (mot Holbergs gt./kirkegt.) - minus hjørnebygget mot Holbergs gt./håkon den Godes gt. - minus Håkon den Godes gt minus Håkon den Godes gt. 43 (hjørnebygg) Dette er bygg av nyere dato som ikke anses bevaringsverdige. Nye hjørnebygg mot Holbergs gt. og Tordenskjolds gt. var forøvrig utelatt allerede ved offentlig ettersyn, jfr. 3, men lå likevel innenfor bevaringsområdet. At byggene tas ut av bevaringsområdet endrer ikke rammene for byggehøyde og takvinkel, da dette styres kvartalsvis jfr. 3. Det man mister er muligheten til en grundigere vurdering av evt. nye tiltak. Dette fordi bestemmelsenes 19 ikke vil gjelde for bygg 22 av 189

23 som tas ut av bevaringsområdet. 11A minus Kirkegt. 54 (Leinegården) Bygg av nyere dato som ikke anses bevaringsverdig. 12A + Jernbanegt. 27A (Larsengården) + Håkon den Godes gt. 32A (Frelsesarm.) + Håkon den Godes gt. 32B (Bjøråsg.) (alle med fasade mot Tollbugt./parken) Håkon den Godes gt. 32A er restaurert. De øvrige byggene er også eldre bygg som kan tilbakeføres / restaureres, se vurdering nedenfor tabellen. Rivesøknad er mottatt. 20A minus del av nyere garasje/uthus i Sjøgt. 8. Avgrensning justert til eiendomsgrense. 21B + alt mot Kirkegata + Håkon den Godes gt. 29 Bygningene mot Kirkegata i dette kvartalet (med unntak av hjørnegården mot torvet samt Kirkegt. 46) er blant de aller første som ble oppført etter siste store bybrann i De fleste er registrert med byggeår Bygningene er forholdsvis godt bevart, og danner en flott fasaderekke mot Kirkegata. Både enkeltbygg og for så vidt hele område 21B er med på å danne helheten av trehusbebyggelsen i Levanger. Viktig å bevare dette inntrykket samt helheten i kvartalet og fasaden mot Kirkegata. Bygget i Håkon den Godes gt. 29 er oppført i 1897, rett etter siste bybrann. Selv om bygget er noe ombygd har det beholdt sitt volum, gesims- og mønehøyde, samt brutt hjørne ubebygd bakgård Automatisk fredet - arkeologiske funn. Begrenset høring: Hjemmelshavere til foreslåtte nye bevaringsområder er varslet med brev datert De er gitt uttalefrist til , med senere utvidelse til Det er mottatt en høringsuttalelse samt en rivesøknad. Område 12A - nye bevaringsområder Det er ikke mottatt noen høringsuttalelse, men det er søkt om riving av to bygg. Det er vanskelig å fastsette bevaringskvaliteten på Håkon den Godes gt. 32B og Jernbanegt. 27A (Bjøråsgården og Larsengården med fasader mot Tollbugata). I møte med eieren har det framkommet klare ønsker om å utvikle disse eiendommene i et felles prosjekt. Det er signalisert ønske om å erstatte eksisterende bygningsmasse med et nytt 2- etasjes næringsbygg tilpasset den rådende arkitektur og byggeskikk i strøket. Dette omfatter særlig forhold som går på kvartalsstruktur, materialvalg, byggeskikk, volum, høyder, takform og formspråk. Eieren har videre underbygget sin argumentasjon med en teknisk tilstandsrapport med følgende konklusjon: Bygården bærer preg av stor slitasje om mangelfullt vedlikehold. Dette gjelder både bygningsmessig og teknisk. Ut fra en helhetsvurdering er det ikke økonomisk forsvarlig å restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at dagens standardkrav kan oppfylles. Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur ( kjeller generelt ), sannsynligvis fullstendig fraværende drenering, underdimensjonerte etasjeskillere m.m. Eieren har en forståelig argumentasjon for å erstatte eksisterende bygningsmasse med et nytt 2- etasjes næringsbygg. Før dette eventuelt kan aksepteres vil det bli stilt krav om dokumentasjon av prosjektets konsekvenser i forhold til omgivelsene. Et nytt bygg med moderne arkitektur og byggeskikk tilpasset trehusbebyggelsen kan oppfattes som 23 av 189

24 positivet i forhold til dagens situasjon som domineres av to tomme og dårlig vedlikeholdte bygninger. De to aktuelle bygningene er oppført i Senere er Jernbanegata 27A relativt hardt ombygget/restaurert. Dette har medført at flere bygningsdetaljer m.m. er gått tapt. Håkon Den Godes Gate 32B er også omgjort men ikke så omfattende. Teknisk kan begge bygningene restaureres/tilbakeføres til opprinnelige fasader. Det er imidlertid betydelige utfordringer å gi bygningene en tilfredsstillende grunnmur og kjeller. For at bygningene skal bli funksjonelle ut fra dagens krav vil dette utløse en omfattende og komplisert innvendig restaurering/ombygging Hovedmålet med bevaringsbestemmelsene er blant annet å sikre trehusbyens historiske verdi i forhold til arkitektur, byggeskikk, materialbruk, kvartalenes helhet og egenart samt identitetsverdi. Det er viktig å sikre tilstrekkelig representative områder. I denne saken er det ikke bygningen i seg selv som er mest bevaringsverdig, men i førte rekke rytmen i bygningsrekka, bygningenes utforming, volum, gesimshøyde og mønehøyde som er viktig for å ivareta trehusbyen Levanger sine spesielle kvaliteter. Det er utfordrende og vanskelig å bestemme hvor tålegrensen skal settes. For disse to aktuelle bygningene må den samlede bygningshistoriske verdien avveies i forhold til de reelle mulighetene for tilbakeføring til opprinnelige fasader. I tillegg må mulighetene for indre omgjøringer/restaurering vektlegges i forhold til funksjonskrav og tekniske løsninger. Dersom bygningene reguleres til spesialområde bevaring sikres en skikkelig utredning før en eventuell rivingstillatelse kan gis. Rivingssaker innenfor bevaringsområdet skal forelegges Fylkeskommunen (Fylkeskonservator) for uttalelse. Slike saker skal også til politisk behandling. Det er et krav om at tegninger på nybygg skal følge rivingssaken. Under tvil tilrås det at eiendommene i Håkon Den Godes Gate 32 B og Jernbanegata 27 A (Bjøråsgården og Larsengården med fasader mot Tollbugata) reguleres til spesialområde bevaring (del av område 12 A). Det er ikke mottatt innvendinger til at Håkon den Godes gt. 32A reguleres til bevaring, og dette tilrås. Psykiatrisk avdeling ved sykehuset: Ifølge Helse Nord-Trøndelag er dette et bygg som vurderes vernet i landsverneplan for helsebygg. Vi tilrår at evt. regulering til bevaring må avvente avklaring i landsverneplanen. Område 21B - bevaring av Håkon den Godes gt. 29 Mottatt høringsuttalelse; 3A Torbjørn Bentzen - eier av overnevnte eiendom Planen oppfattes negativt for eiendommen 315/25 Håkon den godes gate 29. Bentzen er sterkt imot forslaget om bevaring og ønsker ikke dette gjennomført. Det samme gjelder Håkon den godes gate som gågate og stenging av torvet som parkeringsplass. Foreslått utvikling av sentrum med torvområdet er uheldig. Publikum bruker i svært liten grad parkene ved torvet på sommers tid og det understrekes at torvhandlere og Bondens marked har blitt tvunget til å oppsøke andre steder for salg. Adkomst med bil og muligheten for parkering på torvet er avgjørende for at sentrum skal bestå med næringslokaler. 24 av 189

25 Håkon den godes gate 29 er fra før definert som kombinert bolig- og forretningsgård. En foreslått utvikling med torvet stengt for parkering og Håkon den godes gate stengt for allmenn biltrafikk vil slå meget negativt ut for butikkdrift i samme eiendom og kan resultere i nedleggelse av nok et butikklokale i Levanger sentrum. Forslaget om bevaringsstatus av samme gård vil også sette begrensninger for mulig fremtidig endring og eventuelt nybygg. Dette vil sette ned verdien på eiendommen. Bygget i Håkon den Godes gt. 29 er oppført i 1897, rett etter siste bybrann. Selv om bygget er noe ombygd har det beholdt sitt volum, gesims- og mønehøyde, samt brutt hjørne. I planen er de aller fleste byggene som er oppført rett etter bybrannen bevaringsområde. Bevaringsområde sikrer en grundig byggesaksbehandling dersom det søkes om riving. Regulering til bevaring vil sikre helheten i dette kvartalets husrekke mot Håkon den Godes gate, da de øvrige byggene allerede er regulert til bevaring. Det anses også viktig å bevare noe av den eldre trehusbebyggelsen rundt torget. Å legge til rette for gågate samt annen bruk av torget enn til parkering kan forhåpentligvis også ha positive effekter for næringslivet. Områdene kan bli mer attraktive for ulike aktiviteter, opphold og rekreasjon. Parkeringen på Nedre Torv er heller ikke langt unna og toplansmuligheten her bør opparbeides jfr. rekkefølgebestemmelsen i Enhet Kultur, Levanger kommune, Diverse Innledning/mål - planen må: - Ivareta byens arkitektoniske helhet spesielt knyttet til den enhetlige trehusarkitekturen. - Ivareta annen tidstypisk arkitektur fram til i dag. - være et middel til å sikre bebyggelsen i bysentret som en viktig kilde for å formidle byens utvikling og historie. Det foreliggende planforslaget har mange positive elementer som friområder i elva og Sundet, tur-/sykkelstier, gågate, styrking av torg/parkaksen som en grønn akse mellom Sundet og Levangerelva og nye spesialområder for bevaring. Vi har også merket oss formuleringen i reguleringsbestemmelsenes formålsparagraf Plankart og reguleringsbestemmelser Spesialområder Område 12A De tre bygningene ut mot Tollbugata må reguleres som spesialområde. Det er svært viktig at veggene i park-/torgaksen ikke blir ødelagt. Selv om husene er ombygd og har forfalt er det fullt mulig å restaurere/tilbakeføre dem til nært opprinnelig utforming. Forøvrig viser vi til fylkeskommunens uttalelse s. 6, siste avsnitt. Område 33 I bakgården her er det registrert kulturspor fra middelalderen, disse er automatisk fredet etter Kulturminneloven. I kulturminneregistret Askeladden er hele kvartalet markert som automatisk fredet. Hele kvartalet skal derfor reguleres som spesialområde. Jfr. avsnittet Arkeologi s.1 i fylkeskommunens uttalelse. I likhet med fylkeskommunen er vi bekymret for bakgårdenes framtidige skjebne. Her kan det skjule seg spor som kan fortelle om Levangers eldste historie, men de forteller også en nyere historie; med staller og overnattingsplasser i uthusene som ble utleid til tilreisende i forbindelse med Martnaden. Bakgårdene utgjør også en miljøfaktor, med i 25 av 189

26 standsatte av hus og uteområde vil de gjøre området mer attraktivt. Det finnes fortsatt noen bakgårder med stor grad av autentisitet men de er under press. Forsvinner bakgårdene vil det være et stort tap for byen, både miljømessig og mht. dokumentasjon av byhistorien. Vi slutter oss helt og fullt til fylkeskommunens forslag (s.6, andre avsn.) om å foreta en registrering av bakgårdene i sentrum og utarbeide en egen plan for disse. Ikke alle bakgårder trenger å vernes men vi må søke å sikre noen av de mest autentiske. Vi er glad for at planforslaget inneholder nye områder regulert som spesialområde bevaring, men vi deler fylkeskommunens syn på at det er for mange punktreguleringer Flere hele kvartaler bør reguleres som spesialområde, det vil bl.a. sikre gateløp og bakgårder bedre. Det er viktig å få til en helhetlig bevaring, slik at eldre bygninger som er sterkt ombygd eller forfalt, i størst mulig grad tilbakeføres til den opprinnelige utforming. Mht. Reguleringsbestemmelsene Fellesbestemmelser for områder for bebyggelse som på grunn av kulturhistorisk verdi skal bevares, viser vi til fylkeskommunens uttalelse under punktet Reguleringsbestemmelser s. 7 og 8. Trafikkareal Jernbane Sone IV: I Planbeskrivelsens punkt er utnyttingsmulighetene til stasjonsområdet beskrevet, og forutsetningene for benytting av arealet, (sikring av overgang, samarbeid med jernbaneverket og Rom eiendom). I dokumentet Avlastingsveger/turstisystem nevnes også området..fra Brusvebrua og til Jernbanebrua som en viktig strekning for å gjøre turstien rundt Levanger komplett. Under dette punktet er byggearealer, grøntarealer, trafikk-/parkeringsarealer nevnt som eksempler på hvordan området kan utnyttes, samt at det i dag er en prosess på gang for å lage en detaljert arealbruksplan for området. Dette er et byrom som er rikt på muligheter, men også komplekst og mangetydig. Området er interessant fordi det ligger i enden av tverraksen som ble utformet som park, torg og branngate etter Sejersteds reguleringsplan. Elva og området som strekker seg mot jernbanelinja har slik sett en tilknytning til den arkitektoniske utformingen av Levanger sentrum som knapt er synlig i dag. Elva kan i dag ikke sees fra sentrum unntatt i områder i nærheten av broene. Vi vet også at elva er sårbar i forhold til å ivareta den som et område for biologisk mangfold, vegetasjonsbeltet må blant annet beholdes, og på mange måter er det at området er så lite tilgjengelig for publikum med på å beskytte det som naturområde. Kunst, både temporær og permanent, kan gi viktige bidrag til hvordan området blir sett, forstått og videreutviklet, og tilføye kvaliteter til utendørs møtesteder. Lokstallen som potensielt rom for kunst som ivaretar byggets historie og arkitektur kan også diskuteres i denne sammenhengen. LevArt har allerede vært i dialog med jernbaneverket og ROM eiendom om muligheten for et temporært kunstprosjekt på området. Kunst er et satsningområde for Rom eiendom gjennom Rom for kunst, en serie temporære kunstverk ved sentralbenestasjonen i Trondheim og Oslo. Kunstnerparet Bjørg Nyjordet og Magnar Gilberg, bosatt på Mære, har kommet med viktige innspill i denne sammenhengen. Kunst i offentlig rom kan derfor føyes til eksemplene på hvordan området kan utnyttes. Det er videre ønskelig med en dialog med kulturenheten i forhold til arealbruksplanen. Området P2/Nedre Torg er foreslått brukt til parkeringshus (2 etg.) Dette vil bryte torgaksen og en mulig kontakt med Levangerelva. Skal det anlegges 2 etasjer her må i alle fall den ene ligge under jorda. 26 av 189

27 Området 37A/Tidligere Levanger barneskole er i planen regulert til kombinert formål i reguleringsbestemmelsene spesifiserer dette til bolig, forretninger og kontor. Vi mener dette må endres til: kultur og undervisning, næring, kunst- og kulturformål Planbeskrivelse I pkt Formål med planen vil vi foreslå følgende tilføyelser: I linje 3: ivareta byens særpreg ved å sikre bygninger av historisk og arkitektonisk verdi, gjøre byen I linje 5: sentrumskjernens kvaliteter som handels- og byboligområde og sikre areal for kultur og fritid. Den nye Vi mener planens innhold gir dekning for å ta inn disse endringene. Det er positivt at planforslaget under pkt 3.1. Generelle premisser strekpunkt 2 tar opp sikring av byens verdifulle særpreg. Trebyen Levanger er spesiell, leder for Norsk Kulturminnefond uttalte under et besøk på Levanger nylig at Levanger var den eneste trebyen mellom Røros og Mosjøen. Vi støtter tanken om tettstedet som historiebok, det er viktig å bevare elementer fra ulike tider, sosiale lag og stilarter. Vi må også huske at den eldste historien kan ligge skjult i bygrunnen. Under pkt 3.2. Viktige hovedgrep, mener vi planforslaget gir dekning for et strekpunkt i tillegg: - sikre byens særpregede og verdifulle bygningsmiljø Retningslinjer Under punktet Innhold foreslår vi følgende endelser/tilføyelser: i første avsnitt første linje, det andre ordet bør endres til skal. Forøvrig foreslår vi at man vurderes om ikke må og skal kan erstatte bør flere steder i planarbeidet. I 1. avsnitt etter 2. linje tilføyes: - - -, skoler, boliger, arenaer for kunst og kultur o.a. Under samme punkt i 3. avsnitt, 4. linje foreslår vi rekerasjon byttet ut med for å oppleve kunst og kultur. Under punktet Møteplasser, etter 2. avsnitt, foreslår vi følgende tilføyelse: lysforhold. Slike møteplasser kan også være egnede steder for kulturarrangementer som teater, konserter ol. Permanente kunstverk kan tilføre møteplassene nye kvaliteter. Sjøen og elva: Det pekes på viktigheten av øyekontakt med vann, sjøen og elva. Skulle tilsi at planens forslag om et fleretasjes parkeringsbygg på Nedre torg må vurderes meget nøye. Byggeskikk/estetikk: Vi vil understreke betydningen av å bevare helheten i bybildet og i gateløpene, dette gjøres, etter vårt syn, best ved å regulere større sammenhengende arealer som hele kvartaler til spesialområde bevaring. At endel bygninger er sterkt ombygd eller forfalt skal ikke være tilstrekkelig grunn for å nedprioritere verneverdien. I de fleste tilfeller kan disse bygningene med forholdsvis enkle grep, langt på vei, tilbakeføres til opprinnelig utforming. Ligger en bygning i et område regulert som spesialområde bevaring vil det ved planer om rivning ombygging eller restaurering være enklere å kreve at huset tilbakeføres til en utforming som ligger nærmest mulig opp til den originale. 27 av 189

28 Spesialområder, byggeskikk/estetikk: Se våre kommentarer til fylkeskommunens høringsuttalelse. Plankart og bestemmelser: Område P2/Nedre Torg: Merknaden er imøtekommet ved at det er presisert i bestemmelsene at ett av de to parkeringsplanene skal være under bakken. Området 37A/tidligere Levanger barneskole: Reguleringsformålet er endret som følge av merknad. Boligformål er byttet ut med allmennyttig formål (kultur, undervisning, kunst). Kombinasjon med park er også tilføyd. Planbeskrivelse og retningslinjer: Disse dokumentene vil ikke bli juridisk bindende. Planens retningslinjer vil bli veiledende. Det er hovedsakelig lagt vekt på å justere/ kvalitetssikre det juridiske verktøyet; reguleringsbestemmelser og plankart. 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Innsigelse veg, diverse Fra Landbruksavdelingen: Isolert sett berøres ikke landbruksarealer direkte av planforslaget. Ny veg er foreslått sørover langs jernbanen helt øst på sykehusområdet (i gjeldende reguleringsplan regulert til offentlige formål). Denne vegen ender i reguleringsplangrensa, og er etter landbruksdirektørens vurdering trolig starten på alt. 4 fra alternativsvurderingen av nye traseer fra Geitingsvollen mot Magneten. Landbruksavdelingen har signalisert at det må ses nærmere på varianter av alt. 4 som i mindre grad bebygger dyrka jord. Dette i lys av det klart innskjerpede jordvernet, jf. bl.a. felles brev fra MD og LMD, datert , og målet om en halvering av årlig nedbygging av dyrka jord innen Landbruksdirektøren forventer da at alternativer som på en effektiv måte knytter Geitingsvollen sammen med sentrum, Halsanvegen, Bakkegate og Kirkegata, eller på andre vis opp mot Kirkegata, klart må utredes i lys av dette klart innskjerpede jordvernet. Samme vegstruktur vil også være interessant som avlasting av sentrumskjernen og de mest trafikkerte delene av Kirkegata. Landbruksdirektøren forventer at framtidig trafikkløsning i dette området må utredes nærmere som en del av revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum, inkl. konsekvensutredning, jf. forskrift T Landbruksdirektøren vurderer det dermed som klart uheldig at ny vegføring er vist videre fra Biobankens adkomst og sørover langs jernbanen til reguleringsgrensa. Landbruksdirektøren vurderer denne vegen til å kunne legge føringer for senere valg av trase som ikke er ønskelig i fht. de store sammenhengende jordbruksarealene i dette området. Landbruksdirektøren fremmer på dette grunnlag innsigelse til at ny vegføring nå reguleres videre fra Biobankens adkomst og sørover langs jernbanen til reguleringsgrensa. Under forutsetning av at denne vegføringen tas ut, har landbruksdirektøren ingen merknader til planforslaget. Fra Miljøvernavdelingen: Viser til tidligere brev datert , med anbefalinger for å oppnå en miljøvennlig sentrumsutvikling. Gjentar anbefalingen om å redusere bruken av bil inne i sentrum. Erfaringer fra andre byer er at det krever negative virkemidler i forhold til bilbrukere, i form av differensierte parkeringsavgifter, fartshindringer og ved å regulere områder der de myke trafikantene prioriteres. 28 av 189

29 Skissert veiforbindelse over Sundet til Snekkarberget: Forslaget til veitrase følger eksisterende gangvei, som er bygd som steinmolo, ut i Sundet. Eidsbotn fuglefredningsområde grenser til moloen. Både Eidsbotn og Levangersundet er rike områder for sjøfugl og Miljøvernavdelingen forutsetter å bli tidlig involvert i detaljplanlegging av veiforbindelsen over Sundet. Planen legger opp til å lokalisere større parkeringsanlegg nært innfartsvegene slik at de som kjører bil kan sette fra seg bilen og gå trygt fram til de mest brukte reisemål i byen. I tillegg til korte avstander fra parkeringshuset er det viktig å få etablert fotgjengerveger som er trygge og enkle. Det antas viktig at parkeringsanleggene bygges så tidlig som mulig. Det kan sikres gjennom bl.a. rekkefølgebestemmelser. Det er allerede mange som bor i sentrum og planen legger opp til å øke antallet boliger. Det er nødvendig å legge forholdene til rette for alle som bor her, inkl. barn. Det krever lekeplasser innen de enkelte boligkvartalene, og trygge ferdselsveger for barn og unge slik at de kan gå eller sykle til idretts- og kulturaktiviteter, samt til skole og andre fritidsaktiviteter. Barns representant i plansaker bør tas med på råd for å sikre gode oppvekstvilkår. Med mye boligbebyggelse i sentrum er det stor risiko for at det oppstår støykonflikter. Arealplanen er et viktig redskap for å avdekke og unngå at det oppstår konflikter. T-1442 gir anvisninger om hvordan støy skal behandles i arealplaner. Planområdet omfatter en rekke virksomheter som kan medføre støy både på kveld og natt. I den sammenheng vises til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert Fylkesmannen har erfart at støy på natt og kveldstid kan medføre redusert trivsel for de som bor i byområder. Ved at støy tas med som viktig plantema både i arealplaner og i byggesaker, kan antall konflikter reduseres. Det er dessuten viktig å ha tydelige bestemmelser for støy slik at utbyggere er kjent med rammebetingelser når nye utbygginger planlegges. I forslag til reguleringsbestemmelser er det stilt støykrav som etter vår oppfatning er generelle og upresise. Det er lagt opp til å kreve støydokumentasjon kun for byggesaker. Fylkesmannen har erfart at når støy ikke trekkes inn tilstrekkelig tidlig i byggeprosjekt, så kan det bli uforutsette kostnader, dårlig kvalitet og konflikter. Plandokumentene har lite opplysninger om støy og omfatter ingen vurderinger av betydningen av støy. Det er ikke gjort overslag over støynivå i ulike deler av sentrum. Miljøvernavdelingen er kjent med noen konflikter i planområdet og anbefaler at støynivået kartlegges og at det presenteres i form av støysonekart. På den måten vil aktuelle støykonflikter være synlige tidlig i framtidige plansaker og byggesaker. Støysonekart vil for industrivirksomheter og eiendomsutviklere være en god investering for å unngå framtidige konflikter, og kommunen bør bidra til å samordne støykartleggingen. Viktig å etablere sammenhengende sykkeltraseer med noenlunde samme standard og framkommelighet. Positivt at dette sikres i planen, både gjennom å sikre traseene og ved å etablere gatestrekninger der bilistene må innrette seg etter myke trafikanter. Det antas at alle som sykler til store arbeidsplasser som HINT Røstad og sykehuset avlaster vegsystem og parkeringsplassene i sentrum. Bør vurdere å stille krav til antall og kvalitet for sykkelparkering på skoler, sykehus og andre offentlige bygg. Overraskende få elementer og tiltak fra kommunens Klima- og energiplan. Gjennom reguleringsbestemmelsene kan det settes krav til oppvarmingssystemet for nye bygg slik at de kan motta energi til oppvarming fra fjernvarmenett. Dette forutsatt at det er gitt 29 av 189

30 konsesjon etter energiloven, jf pbl 66 a). Etter våre opplysninger er det gitt områdekonsesjon for fjernvarmenett for Levanger sentrum, og da bør et slikt krav vurderes. Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Til planbestemmelsene: Livsløpsstandard/universell utforming: Begrepet livsløpsstandard er et altfor uklart krav til at det kan være rettslig bindene. I er det derimot konkretisert nærmere hvilke krav universell utforming medfører, slik at denne bestemmelsen i stor grad må anses rettslig bindende. Nest siste setning anses likevel som for generell, og det er høyst tvilsomt om det kan stilles krav om vekster med lite pollenutslipp med hjemmel i pbl. 3 - tabellen: 5C - det er ikke angitt utnyttingsgrad/høyde eller lignende. Dette må rettes opp. 26C - burde hatt totalhøyde og/eller angivelse av takvinkel? 39 - det må angis nærmere hvilke andre formål som det åpnes for i kombinasjon 44, 45, 46A og 46B - det må angis utnyttingsgrad, også der det kreves bebyggelsesplan : Bokstav e): Det bør stå bygningen i stedet for kjøpesenter, da området kan benyttes til mer enn forretning. Allmennheten kan ikke gis rett til ferdsel på privat grunn gjennom reguleringsplanbestemmelser. Siste setning i e) må dermed tas ut som ugyldig. 7.2: Kan 02I være 02C på kartet? 8.2.3: I og med at bestemmelsene er rettslig bindende bør angivelsen av maks. gesimshøyde angis på en slik måte at det blir klarere, også for en som ikke er lommekjent, hvilke høyder som gjelder for hvilket areal. Ellers kan bestemmelsen bli vanskelig å praktisere. Det antas at bygningene skal ha flatt tak. I så fall kan det med fordel sies i bestemmelsene. 10: Detaljplan blir ofte brukt som en samlebetegnelse på reguleringsplan og bebyggelsesplan. For at det skal være klart at det er en annen type, men detaljert plan som kreves, må det brukes en annen betegnelse. 20.5: Krav om bebyggelsesplan må være klart/entydig. Ordet kan må ikke brukes. Det må klart framgå hvilke arealer det kreves bebyggelsesplan for og hvilke tiltak som utløser plankravet : Krav til minimum utnyttig kan gi utfordringer ved etappevis utbygging. Hvis det ikke er stilt krav om minimumsutnytting bør 2. setning i denne bestemmelsen tas ut og 20.14: Første setningen bør omformuleres slik at vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 69 nr 3 skal fortsatt gjelde. - Til Landbruksavdelingen Innenfor planområdet: Innsigelsen til vegføringen syd for Biobanken, anses imøtekommet i revidert plan ved at planlagt offentlig veg ender opp i en snuplass ved Biobanken. Snuplassen er av praktiske hensyn lagt utenom eiendommen gnr. 314/376, som festes av HUNT Biobank Eiendom AS. Berørt hjemmelshaver er informert. Arealet er forøvrig i gjeldende plan regulert som byggeområde. 30 av 189

31 Utenfor planområdet: Rådet fra fylkesmannens landbruksavdeling innebærer å lede mer trafikk til Kirkegata. Både Statens vegvesen og fylkeskommunen ser ut til å være åpne for andre løsninger. Det er imidlertid ikke nødvendig å avklare adkomst til/fra Geitingsvollen i denne saken. Avsatt framtidig boligområde på Geitingsvollen ligger ca. 1-2 km fra sentrum, dvs. i gang- og sykkelavstand til/fra sentrum. Det er avsatt framtidig gang- og sykkelforbindelse langs Levangerelva. Områdets sentrumsnære beliggenhet er gunstig med tanke på transport, miljø og bærekraftig utvikling. Gode gangforbindelser samt parkeringsforhold i sentrum bør gjøre det mer attraktivt å gå/sykle til sentrum, enn å kjøre bil. Kort bilveg til sentrum kan forøvrig bidra til en uønsket økt bilbruk. Trafikk fra Geitingsvollen, som ikke har målpunkt i byen, bør heller ikke belaste sentrum. - Til Miljøvernavdelingen Innenfor planområdet: Bilbruk, parkering og myke trafikanter: Negative virkemidler som parkeringsavgifter og fartshindringer kan vurderes uavhengig av reguleringsplanen. Planen viser Håkon den Godes gate som miljøgate og forholdene for gående og syklende i sentrum søkes bedret. Planen har en rekkefølgebestemmelse for opparbeidelse av privat parkeringsanlegg i område 05C, se d) og 10. De offentlige parkeringsplassene/-anleggene P1-P8 er i hovedsak eksisterende anlegg, men hvor flerplansmuligheter ikke er realisert. Å knytte opparbeidelse av disse til konkrete tiltak i planen er en vanskelig vurdering, men vi har tilføyd en rekkefølgebestemmelse under for opparbeidelse av to plan i område P2 (Nedre Torv). Dette kunne også vært knyttet til forlengelsen av Elvegata (inkl. fjerning av garasjer), men eksisterende parkeringsplass på Nedre Torv kan utnyttes bedre. Offentlig parkering inngår i kombinertformålet i område 39, og parkeringstilbudet forventes opparbeidet i fbm. utvikling av området. Private grunneiere kan i utgangspunktet dekke eget parkeringsbehov på egen tomt. Økt bruk av frikjøpsordningen kan imidlertid fremskynde behovet for mer offentlig parkering, og kommunen må vurdere dette løpende. Barnerepresentanten har kommet med synspunkter på planen i et møte med planavdelingen den , se uttalelse nr. 30. Støy: Se vår kommentar til uttalelse nr. 2 (Statens vegvesen). Sykkelparkering m.m.: Følgende krav i gjeldende reguleringsplan for Levanger vgs er tilføyd bestemmelsene: Parkering for sykkel og MC skal ivaretas med et areal tilsvarende 20 bilparkeringsplasser. Vedtekten det vises til i omhandler også sykkel- og MC-parkering. Klima- og energi: Se vår kommentar til uttalelse nr. 6 (Bio Varme AS). Utenfor planområdet: Av hensyn til sentrum anses det som viktig å finne en god løsning på adkomstspørsmålet til/fra Geitingsvollen, som nevnt i vår kommentar til Fylkesmannens landbruksavdeling. Evt. ny vegforbindelse over Sundet: Vegtraséen bør først avklares på kommune(del)plannivå. Hvis det blir aktuelt med ny kjøreveg må det også utarbeides reguleringsplan. Prosessene gir mulighet for medvirkning. 31 av 189

32 - Til Kommunal- og administrasjonsavdelingen 20.12: Krav om vekster med lite pollenutslipp er tatt ut. 3 - tabellen: 5C Gjelder parkeringsanlegg. Høyde og antall p-plasser går fram av d). 26C Gesimshøyde er klart definert i veileder, og vi ser ikke behov for å angi totalhøyde. Vi anser det heller ikke som nødvendig å fastsette takform. 39 Vi har ansett det som tilstrekkelig at kombinertformålet er spesifisert i Utnyttingsgrad: Foreslår %-BYA = 15 %. Kan endres i fbm. varslet planarbeid. Byggehøyder: Høringsversjonens tre etasjer er fulgt opp med totalhøyde 12,0 m. 44: %-BYA = 80 % er nå foreslått. Tidl. krav om minste uteoppholdsareal er tatt ut. 45: %-BYA = 30 % er nå foreslått. Har vist byggegrenser jfr. gjeldende plan. 46A: %-BYA = 90 % er nå foreslått. Ved evt. boligutbygging må generelt krav til uteoppholdsareal også oppfylles. 46B: %-BYA = 90 % er nå foreslått e): Ord er endret jfr. merknad og tilgjengelighet for allmennheten er tatt ut. 7.2: Ja, 02I er rettet til 02C, jfr. plankart : Omriss av nevnte seksjoner går nå tydeligere fram av plankartet, og bestemmelsene er søkt gjort mer entydige. Flatt tak går fortsatt fram av tabellen i 3, selv om det også finnes eksisterende bygg med skrått tak. 10: Siste setning er tatt ut. Søknaden skal uansett dokumenteres tilstrekkelig. 20.5: 2. avsnitt er endret slik at det for de nevnte områder stilles krav om bebyggelsesplan dersom tiltaket; - har bruksareal (BRA) over 500 kvm, - gjelder 3 eller flere boenheter, - er av prinsipiell betydning : Andre setning er tatt ut og 20.14: Første setning er omformulert. 6 Bio Varme AS, Bygger, eier og driver varmesentraler med tilhørende fjernvarmenett basert på nye fornybare energikilder. Selskapet har fjernvarmekonsesjon for området. Fjernvarme basert på CO2 nøytrale energikilder er mer aktuelt enn noen gang og er prioritert sterkt av nasjonale og lokale myndigheter. I gjeldende plan er området regulert til industri/lager. I området kan oppføres bygninger for lettere industri med tilhørende anlegg. TU = 40%. Maksimalt antall etasjer er 2, og gesimshøyden for den enkelte bygning må ikke overstige 8 meter. Skorsteinen kan bygges med høgde inntil 35 meter. Ubebygde deler av tomta tillates ikke brukt til lagring i slik grad og art at det er til sjenanse eller ulempe for omgivelsene. Bebyggelsen skal tilpasses området i arkitektonisk utforming og fargevalg. Ber om at sitert tekst erstatter i sin helhet utkastet til tekst 3 og vedrørende område 51. Det er ikke mulig å bygge en varmesentral med begrensninger på gesimshøyde 6 m og pipehøyde 10 m. Er positive til at kommunen oppfordrer utbyggere til å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder. Hadde helst sett at kommunen vedtok tilknytningsplikt i hht. 66 i plan- og bygningsloven som påla utbyggere å bygge vannbårne systemer. Tror dette er til innbyggerne beste slik at de har alternative fyringskilder til tradisjonell oppvarming. 32 av 189

33 Merknad om gesims- og skorsteinshøyde er imøtekommet, jfr. gjeldende plan. Reguleringsformålet er også foreslått endret i samsvar med den virksomhet som arealet ønskes benyttet til; spesialområde for fjernvarmeanlegg. I gjeldende reguleringsplan kan det se ut som området skal omdisponeres til industri generelt, men dette har ikke vært intensjonen. Område 51 er nå spesielt omtalt under 3 og Levanger kommune har fastsatt følgene vedtekt til plan- og bygningslovens 66 a: Bygninger som oppføres innenfor et område som omfattes av konsesjon gitt etter lov 18. april 1986 nr. 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf. energiloven 29. juni 1990 nr. 50, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Vi anser at overnevnte gir tilstrekkelig hjemmel for å kunne stille krav i en byggesak. Vi har likevel tilføyd følgende i 20.17: Kommunal vedtekt gitt med hjemmel i planog bygningslovens 66 gjelder. Følgende målsetting bør gå fram av Rådmannens innstilling: Kommunal vedtekt til plan- og bygningslovens 66, om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, gjennomføres. 7 ROM Eiendom AS, Jernbane- og parkeringsområder Har ansvar for forvaltning av eiendomsmassen tilhørende NSB AS samt for utvikling av sentrale tomter frigitt fra jernbaneformål. Høy arealutnyttelse nær kollektivknutepunkt Opptatt av at den fysiske planleggingen skal legge til rette for økt aktivitet og byutvikling nær stasjonene for slik å bidra til økt kundegrunnlag for togtransporten. Effektive kollektivknutepunkt med god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper og med tilstrekkelig parkeringstilbud for de reisende er også viktig for at toget skal fremstå som et attraktivt reisealternativ. Viser til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Ønsker en noe høyere tillatt utnyttelse i visse (deler av) av kvartalene nærmest stasjonen. Mener dette er fullt mulig samtidig som hensynet til Levangers skala, struktur og særegne trebykvaliteter ivaretas. Feltene P8 og T2 Jernbaneverket ønsker å etablere innfartsparkering for de reisende på felt T2, noe som vil gi korte gangavstander til stasjon og perrong. ROM eiendom AS slutter seg til disse planene. Dersom en slik innfartsparkering krever endring i feltets planmessige underformål - fra Jernbane til Parkering, ber vi om å bli underrettet, slik at nødvendige skritt kan tas. I så fall er det kanskje en løsning å utvide felt P8 helt opp til brua? Felt P6 Når man legger til rette for økt parkeringsareal som nevnt over, er det etter vårt syn ikke behov for parkering i flere plan i felt P6. Jernbaneverket har sagt seg enig i denne vurderingen. ROM eiendom AS ønsker at feltet reguleres til byggeområde, gjerne med parkering i underetasjen. Ser for oss en blanding av næringsformål (evt. spisested/mindre kulturvirksomhet) i de nedre etasjer samt evt. som støybuffer mot jernbanen, og boliger i de øvre etasjer/mot elva. Mener at et slikt sentralt beliggende prosjekt av urban karakter vil kunne bli et attraktivt innslag i Levangers eiendomsmarked samtidig som det vil bidra til liv og vitalitet rundt stasjonen. Finner støtte for våre tanker i punkt 5 under 33 av 189

34 Jernbaneområdet i kommunens tiltaks-/handlingsplan vedlagt planforslaget. Der foreslås å utrede bruksmulighetene for arealet mellom sporene og elva med tanke på blant annet nærings- og parkeringsareal. P8 og T2: Parkeringsplass og jernbane er begge underformål under offentlige trafikkområder. Vi antar likevel at parkering kan etableres innenfor trafikkområde for jernbane, så lenge dette ikke vanskeliggjør bruken av jernbaneområdet eller er til vesentlig ulempe for naboer. Vi har følgelig ikke sett behov for å avklare dette gjennom en ny høringsrunde. Godhuset er markert med omriss bebyggelse som forutsettes fjernet. Område P6: Vi ønsker å fastholde mulighet for parkering i to plan. Dette er ikke noe krav. Vi stiller oss positive til tanker omkring utvikling av område P6. Rettighetshaverne bør gå sammen om å utrede dette nærmere, bl.a. av hensyn til adkomst, sikkerhet, støy, grunnforhold, sporplan med gangforbindelse under jernbanen fra påtenkt byggeområde og til sentrum, samt utrede framtidig bruk av lokstallen. Jernbanestasjonen er et viktig trafikknutepunkt og vi ser positivt på forhold som kan gjøre det mer attraktivt å benytte kollektive transportmiddel. Bedre tilgjengelighet er viktig både for pendlere og andre. 8 Jernbaneverket, Hovedplanarbeid m.m. Jernbaneverket vil i løpet av september starte opp et hovedplanarbeide med sikte på å avklare framtidig areal- og sporbehov på Levanger samt se på mulighetene for å utbedre plattformer og atkomst til disse. Også forholdet til framtidig bruk av holdeplassen ved sykehuset vil bli vurdert i dette arbeidet. Det pågående arbeidet med universell utforming i tilknytning til Levanger stasjon ser ut til å kunne gi viktige innspill til hovedplanarbeidet. Konklusjonene i hovedplanen vil ha stor betydning for den framtidige utviklingen innenfor dagens jernbaneområde. Dette omfatter i realiteten samtlige av de 7 temaene/forslagene nevnt i vedlegg 5 under temaet jernbaneområdet. Kan derfor ikke ta stilling til disse forslagene før hovedplanarbeidet er gjennomført. Anbefaler å rive godshuset, som står til forfall, og benytte arealet til parkering. Dette fordi den anstrengte parkeringssituasjon er i ferd med å bli en begrensende faktor for videre vekst i togtrafikken (dette gjelder nesten samtlige stasjoner på Trønderbanen). Dette er klarert med ROM Eiendom. Dette innebærer at den inneklemte parkeringssituasjonen mellom parkeringskjelleren til Jernbanegata 4-10 og sporet kan ta slutt og at den svært trange (og sikkerhetsmessig uheldige) atkomsten bak dette bygget kan stenges. Dette innebærer også at vi får dekket vårt parkeringsbehov i området ved godshuset. Planlagt veg fra sykehuset, parallelt med jernbanen sørover, må ikke plasseres nærmere sporet enn kravene om minste avstand vegkant-spormidt i vårt tekniske regelverk (9m+H). Dersom det anlegges mur eller lignende kan denne avstanden reduseres til 7 m. Vegen må sikres mot sporet med gjerde. Detaljene rundt plasseringen må diskuteres i nært samarbeid med oss. Se vår kommentar til ROM Eiendom AS. Avstand vegkant - spormidt måles til vel 13 m på det nærmeste. Dette er mer enn i gjeldende bebyggelsesplan vedtatt av 189

35 9 NTNU Vitenskapsmuseet, Marinarkeologi / kulturminner under vann Planforslaget omfatter regulering av flere områder i sjø, eller i tilknytning til sjøareal som vil kunne medføre konflikt med evt. kulturminner under vann. - I hht. planens e) planlegges det kai i tilknytning til område 05A. Det synes noe uklart om dette innebærer å omgjøre eksisterende bygg til kaiområde, eller om det må foretas utfylling/utbygging for å nå dette målet. Bør utdypes i det videre planarbeidet. - I planens (trafikkområdene TS1 og TS2) åpnes det for å tillate anleggelse av flytebrygger/kaianlegg. Synes ikke planen tilstrekkelig beskriver disse anleggene, deres størrelse eller utforming, og ber om at det kommer bedre frem i den videre planprosessen. - Planens regulerer områdene PS 1 og PS2 til private småbåtanlegg. Planen har ikke noen beskrivelse av hvilke type anlegg man her vil kunne tillate, krav til moringer eller lignende. PS2 er så vidt vi kan se allerede eksisterende, mens PS 1 vil bli et nytt anlegg. Det er ikke tidligere foretatt marinarkeologiske undersøkelser av akkurat disse områdene, med unntak av området nå betegnet som TS1. Her ble det ikke gjort funn av verneverdige kulturminner under vann. Generelt påpekes at området antas å ha potensial for kulturminner under vann i tillegg til gode bevaringsforhold. Men på grunnlag av at det største småbåtanlegget allerede eksisterer, mener vi ikke det er behov for å gjennomføre en marinarkeologisk befaring på det resterende arealet. Vi ber om at den videre planprosessen utdyper de punkter vi har påpekt ovenfor, og henviser videre til aktsomhet og meldeplikt (se brev for detaljer). Minner om at det i fbm. kommunens ønske om mer utfylling av havneområdet NV for den eksisterende utfyllinga på industriområdet er påkrevd med en marinarkeologisk undersøkelse av området før nye utfyllinger kan godtas, jfr. kml 9. Regner med å bli holdt oppdatert om den videre utviklingen i saken og gjør oppmerksom på at planen ikke kan godkjennes før våre undersøkelse er gjennomført (trafikkområdene TS1 og TS2): Bestemmelsen er tatt ut, da det ikke synes logisk å tillate nevnte anlegg i et trafikkområde e) (kai v/område 05A): Dette er et eksisterende anlegg, som også omfattes av gjeldende reguleringsplan. Eksisterende brygge ut for 05B er vist som byggeområde i gjeldende plan, men er her vist som kaianlegg. Se også vår kommentar til nedenfor samt redegjørelsen under fra Havna småbåtforening (private småbåtanlegg PS1-PS3): PS3 og type fortøyning er tilføyd. PS3 er tilføyd jfr. begrenset høring, omtalt under saksopplysninger. - Det pågår privat reguleringsplan for havneområdet. Noe planforslag er ennå ikke mottatt for behandling. Merknaden tas til etterretning. - Det er tilføyd en generell bestemmelse om kulturminner, som Kommentar fra Havna Småbåtforening Om småbåthavn i forlengelsen av gjestebrygga i Sundet: Småbåtforeningen ser for seg at gjestebrygga strekker seg ca. 30 m nedover mot ferjeleiet fra Dampskipsbrygga (område 05B). Ifølge småbåtforeningen består elementene her i dag av både betongbrygger og trebrygger. Ørsta Stål anbefaler betong hele veien. En småbåthavn nedenfor gjestebrygga kan ha en lengde på ca. 70 m, noe som tilsier 3 pirer ut fra promenaden, flytebrygga langs Sundet. Ørsta Stål mener at pirene kan være på max m pga. strømforholdene i Sundet og at også disse elementene 35 av 189

36 skal være i betong. (Småbåtforeningen mener at det er nok at den mot sør er i betong.) Dette forsvarer 5 båtbredder ut i Sundet. Pga. kostnadene, ser småbåtforeningen for seg en løsning i samarbeid med kommunen: Kommunen ønsker at det skal være et sammenhengende turstinett rundt Levanger. Ved å legge flytebrygger i betong fra Dampskipsbrygga og helt ned forbi boligbygget, kan folk promenere her og gå på utsiden av bygget. Det hadde vært ønskelig om denne turstien kunne gått helt opp til Bryggestua. Det kan settes porter på hver enkelt pir, slik at den nye småbåthavna kan være avlåst. Hvis kommunen tar ansvaret for turstien i Sundet, kan den nye småbåthavna finansiere sin egen havn. Småbåtforeningen håper planene kan realiseres sommeren NTE Nett AS, Ingen merknader. 12 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Sikkerhet m.m. Biologisk mangfold - miljø Levangerelva er et viktig vassdrag i kommunen og har både en laks- og sjøørretstamme. Planen ivaretar på en god måte muligheter for økt ferdsel langs vassdraget i sentrumsområdet, med arealer avsatt til friområder og muligheter for å utvikle sti- og gangbrusystem. Dette vil kunne føre til bedret tilgjengelighet for allmennheten, og økt utnyttelse av arealene langs vassdraget til rekreasjons- og friluftsformål. Sikkerhet For planlagt utbygging som medfører tilflytting av mennesker utenfor de registrerte kvikkleiresonene, må det vurderes om det kan være mindre soner med kvikkleire som kan utgjøre en trussel. Dersom det viser seg at det er slike kvikkleiresoner, må det gjøres en geografisk avgrensning og faregradsevaluering av sonen. Før en evt. utbygging som medfører tilflytting av mennesker innenfor sonen, må områdestabiliteten (helhetlig faresonevurdering) dokumenteres, jfr. NVEs retningslinjer 1/2007. Det er også viktig at kommunen tar hensyn til andre farer (flom, løsmasseskred, isgang etc.) knyttet til Levangerelva i fbm. kommunens arealutvikling. Vi anbefaler kommunen å etablere rutiner som gjør at potensielle fareområder blir avdekket i områder hvor det kan bli etablert ny bebyggelse eller anlegg som medfører tilflytting av mennesker. NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007 (www.nve.no) har forslag til metoder for dette. Friskt i minnet sitter skredet da Byggmakkertomta på Trekanten raste ut like før jul i Denne tomta ligger i grensa til arealet som denne reguleringsplanen omfatter. Kabler/ledninger Det er viktig at reguleringsplanen ikke medfører hindringer for planlagte og eksisterende energioverføringsanlegg (høyspentlinjer, kabler m.v.) I den forbindelse bes kommunen om å ta kontakt med NTE som har områdekonsesjon for det aktuelle arealet. Planen legger ikke til rette for nye byggeområder. Uttalelsen tas til etterretning. Man må være oppmerksom på grunnforhold i prosjekt som medfører endra bruk av betydelig omfang. Grunnundersøkelser må da vurderes krevd i fbm. byggesak. 13 Helse Nord-Trøndelag, Diverse Positiv til rådmannens anbefaling av planforslaget. Planen har for Sykehuset Levanger flere vesentlige endringer i forhold til gjeldende plan. Viktigst for sykehuset: 36 av 189

37 - behandling av undergang under Kirkegt. mellom sykehuset og videregående skole - behandling av avlastningsvei fra Halsanveien og sydover mot Branes - arbeid med parkeringsanlegg/ helikopterlandingsplass på sykehusområdet. Reguleringsbestemmelsene: b: G/s-adkomst fra sykehusområdet til driftsveg Mo Gård er ikke gjennomført på sykehusområdet, men kan la seg gjøre langs grense mot Mo gård. En slik trase vil skape en tverrforbindelse mellom Kirkegaten og ny veg sørover fra Halsanveien og evt. ned til elvestien. Ingen motforestilling til dette : Ikke enig i at område 46 B skal inneholde parkering i 2 nederste plan. Området er i dag opparbeidet med flateparkering. Ber om at dette omformuleres til: Bebyggelse i område 46B skal innholde parkering på bakkeplan, men kan innholde parkering i flere plan : Svært fornøyd med at planen tar høyde for helikopterlandingsplass. Det er utarbeidet et skisseprosjekt for landingsplass kombinert med parkeringsanlegg. Rapport med beregning av flystøysoner vedlegges. Utarbeidelsen av skisseprosjektet er gjort i forståelse med kommunen, miljøvernavdelingen og luftfartsmyndighetene. Tiltaket er under utarbeidelse for konsesjonsbehandling og bebyggelsesplan. Innflygingskorridorer og støysoner kan legge begrensninger på fremtidig bebyggelse innenfor angitte soner. 16 Områder for trafikkformål: Ad 16.2 og : Forbindelsen mellom P8 og sykehuset/område 45 vil bedre adkomsten til jernbane og sykehusområde. Løsningen bør presiseres i planen. Planbeskrivelsen: 3.3 strekpunkt 6: Området sydøst for område 44 mot jernbane avsettes til trafikkformål i en stripe på 30 m fra midte av jernbanespor. Dette vil gi begrensninger for sykehusets utvikling (utvidelse) av psykiatrisk behandlingstilbud. En slik begrensning er uheldig og det bes om en redegjørelse for hva begrensningene måtte bli. 3.4 Eksisterende og planlagt bebyggelse. Sykehuset har ingen fredede bygninger, men bygningsmassen ved psykiatrisk avdeling er kategorisert i klasse B som interessante bygg for verning Gang- og sykkelveger Omtalte adkomstmulighet for gående (og syklende) mellom Løvåstomta/elvestien og sykehusområdet i form av bro alt. tunnel for krysning av jernbanesporet vil gi en bedret adkomst fra Bruborg, Momarka og parkeringsanlegg. Tiltaks/handlingsplan: * Kirkegata Foreslått plassering av fotgjengerundergang under Kirkegata fra sykehusområdet til Levanger vgs. er krevende pga. eksisterende teknisk infrastruktur. Dersom planene for helikopterlanding og parkeringsdekker skal kunne realiseres, må en slik undergang anlegges sør for akuttavkjøringen. Det vil gi en bedre trafikkavvikling ved at man slipper 37 av 189

38 krysning akuttinnkjøringen. Videre vil en slik løsning gi en sammenhengende trase for gang og sykkeltrafikken mot eksisterende løsninger. * Sykehuset Sykehuset i parken : Dette arbeidet har vært og er av stor viktighet. Sykehusområdet er på det nærmeste ferdig i hht. visjonen og godkjente planer. Det synes derfor noe urimelig at dette arbeidet skal intensiveres. Ber om at dette omformuleres. Helseforetaket har og vil ha fokus på tilrettelegging for adkomster og myk trafikk gjennom sykehusområdet. * Parkering Positiv til realisering av p-anlegg ved Stadion/Halsanvegen i hht. godkjent reguleringsplan og forventer realisering i nær fremtid. Parkeringsbehovet er voksende, og en tilrettelegging for parkering syd for sykehuset er fremtidsrettet og vil avlaste trafikken i sentrum. Avlastningsveger (vedlegg 6) Helseforetaket tar ingen stilling til løsningsalternativene nå, men slutter seg til at løsningsalternativene og anbefalingene som ligger utenfor planområdet, legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum. Presiserer behov for bedre gang/turstier med adkomst til sykehusområdet, og at dette må ivaretas i videre planarbeid. Vedlegg: Rapport helikopterlandingsplass Sykehuset Levanger (Sintef A 1693) Vi har i det følgende hovedsakelig kommentert innvendingene til planen : Anmodning om endring imøtekommes ikke, da parkering i flere plan anses som et viktig virkemiddel for å oppnå bedre arealutnyttelse. Antall parkeringsplan er spesifisert nærmere siden offentlig ettersyn, og skal følges ved søknad om tiltak i området. Inntil dette skjer kan området disponeres til flateparkering : Kommentarene tas til orientering. 16.2: Gangforbindelsen er vist på plankartet. Dette anses som tilstrekkelig for gjennomføring. Begrensninger langs jernbanen og foreslått forlengelse av Halsanvegen Foreslått vegforlengelse er lagt til et område som ifølge gjeldende reguleringsplan ikke kan bebygges (byggegrensen er vist 30 m fra jernbanens midtlinje). Dette er i samsvar med jernbanelovens 10 første ledd. Det vises videre til fylkesmannens innsigelse til videre vegføring fra Biobanken, og at vi for å imøtekomme dette har tatt ut deler av veglenken og endt denne med en snuplass. Byggegrense langs planlagt offentlig veg vil jfr. veglovens bestemmelser være 15 m fra senterlinje i kommunal veg, med mindre annet er vist i plan. Ved revisjon av planen er det i stedet lagt inn 12,5 m byggegrense, og eksisterende bebyggelse er hensyntatt. Verneverdig bygg: Vi vil forholde oss til den beslutning som tas i Landsverneplanen. Undergang i Kirkegata: Selv om gjennomføringen synes usikker, anser vi det som riktig å vise undergangen på plankartet. Å flytte undergangen syd for avkjøringen til akuttmottaket skaper 38 av 189

39 konfliktpunkt mellom myke trafikanter og trafikk til akuttmottaket. Vegvesenet har forøvrig anbefalt å ta undergangen ut av planen, noe vi foreløpig ikke ønsker. Den kan bl.a. knytte friområdene langs Moafæra nærmere sykehusområdet og byen. Planen legger også til rette for et framtidig parkeringsanlegg i flere plan ved Levanger vgs. Gode gangforbindelser kan fremme bruken av parkeringsplasser i byens ytterkanter. Tiltaks-/handlingsplan: Uttalelsen tas til orientering. Denne planen er ikke oppdatert, da den ikke er en naturlig del av reguleringsplanen. 14 Estetikkutvalget i Levanger, Diverse Generelt: Det må i planen gå klart fram at PBL 74 nr 2 skal følges ved enhver utbygging i samsvar med planen. Viser til Rundskriv H-7/97 og MD T-1179, Estetikk i Plan- og byggesaker: Om endringer av estetikkbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Retningslinjer Innhold: Det må sikres at boligandelen ikke blir for stor, og hva som menes med dette. Sjøen og elva: Utrykket: Ved nybygging bør en generelt være på vakt : Det må gis klare retningslinjer slik at utbyggere i forkant vet hva de skal forholde seg til/være på vakt mot. Vaktsystem bør være unødvendig. Det bør vektlegges at områder av ulik karakter må vurderes i fht. hvordan de i funksjon og uttrykk binder byen sammen. Grønne områder: Må inneholde en overordnet struktur for å sikre helhet. Byggeskikk/estetikk: Retningslinjene må være klare mht.: - Estetiske krav, og disse må gjelde alle framtidige utbygginger i samsvar med planen. - Alle typer reklame og enhetlig skilting. - Dispensasjoner - presiserer hva som menes med kortere perioder og på strenge vilkår. Bevaring: Enkelte boliger fra funksjonalismen er en viktig arv, og det finnes få hus igjen. Vurder verneplan/tilskudd v/restaurering som bidrar til å sikre bygg fra denne epoken. Tiltaks-/ handlingsplan Generelt: Rutiner for anlegg og vedlikehold spesielt av turveger hele året må utarbeides. Ansvar for at rutine og tiltak følges opp/utføres må klargjøres. Kontakten med sjøen og elva: Det må sette opp klare retningslinjer for all utbygging som enten berører sjø og elv direkte, og/eller som hindrer adgang og utsyn til sjøen og elva. Stadion: Estetikkutvalget har i brev av 14. juni 2006 gitt sitt syn i denne saken. Brevet har følgende overskrift: En estetisk og funksjonell utvikling av det tidligere stadionområdet i Levanger. Uttalelsen omfatter ikke konkrete forslag til endringer. Synspunktene tas til etterretning. - Plan- og bygningslovens estetikkparagraf ( 74 nr. 2) gjelder også områder med reguleringsplan. Kommunen har ikke generelle retningslinjer til estetikkparagrafen. - Retningslinjer til reguleringsplanen vil bli revidert på bakgrunn av prosjekt nevnt i kommentar til fylkeskommunens uttalelse. - Tiltaksplanen er ikke en naturlig del av en reguleringsplanen, og er ikke oppdatert. 39 av 189

40 - Plan m/bestemmelser styrer hva som kan benyttes til boligformål. Innenfor noen kombinerte formål er det f.eks. ikke tillatt med bolig i første etasje. Dette anses klart nok. - Angående vaktordning : Planen sikrer flere sikteakser ut mot Sundet, ved at det er lagt ubebyggbare områder i enden av flere gateløp. Sundparken m.m. sikrer også slikt utsyn. - Kommunens generelle skiltvedtekter til plan- og bygningslovens 107 gjelder. - I denne omgang har vi ikke sett det som nødvendig å verne bygg fra funksjonalismen. - Det vises forøvrig til våre kommentarer til fylkeskommunens uttalelse. 15 Bymuseet i Levanger, Planbeskrivelse, Sjøgata 40 m.m. Planbeskrivelsen - kap Cittaslow/Levanger 2020 siste ledd: Forslag som 2020 gruppen kom fram til må spesifiseres. Disse forslagene er viktige og må vektlegges. - punkt 3.1 Generelle premisser: Pkt C og D i reguleringsbestemmelsene må tas med. - Estetikken må fremheves på en bedre måte. Det som er nedfelt i reguleringsbestemmelsene om estetikk må få en plass i planbeskrivelsen og styrkes, jf pkt i reguleringsbestemmelsene Arealbruk område 39 Levanger stadion: Det 2020 gruppen kom fram til i fbm. stadionområdet må vektlegges. Gruppens mål var å komme fram til tiltak/gjøremål som Levanger kommune skulle bygge videre på. Sjøgata 40: Må merkes av på plankartet som område for allmennyttig formål. Ønsker nabovarsel mht. utbedringer av området mellom Dampskipsbrygga og Mama Rosa. Ønsker orientering om prosjektet og videre saksgang. Ber om at planarbeidet tar hensyn til bevaringsplanen for Levanger sentrum. Damskipsbrygga bør i bevaringsplanen merkes registrert bygning prioritert (mørk grå). I dag står den som ikke prioritert bygning. Vi er kjent med Sluttrapport Levanger 2020 ( ). Planbeskrivelsen blir imidlertid ikke rettslig bindende, og oppdatering av denne er ikke prioritert/utført. Punkt 3.3 i planbeskrivelsen lister opp de viktigste arealmessige planendringene (endring av reguleringsformål). Nevnte formål i område 39 (Stadion) anses å være i samsvar med mål og tiltak fra 2020 gruppens arbeid. Reguleringsformålet friområde vil sikre deler av området som et aktivitetsområde for bl.a. barn og unge. Jfr gruppens arbeid bør det i bebyggelsesplan for området avsettes gang-/sykkelforbindelse Grønns gate - H. Jelstrups gate (forlengelse av Håkongata). Gangforbindelsen er vist med eget formål i reguleringsplanen, og en bebyggelsesplan må være i samsvar med reguleringsplanen. Sjøgata 40 (del av område 01A): Merknaden er imøtekommet ved at arealbruken er endret fra boligformål til allmennyttig formål. Ønske om medvirkning er tatt til etterretning. Bymuseet medvirker i prosessen. Omtalte bevaringsplan Hus og bygningsmiljø i Levanger, fra 1988, er ikke formelt behandlet i kommunen. Bevaringsplanen er imidlertid lagt til grunn for reguleringsplanen vedtatt i Det hadde vært ønskelig å oppdatere bevaringsplanen, men dette er ikke prioritert som en del av arbeidet med revisjon av reguleringsplaner i sentrum. Vi har prioritert revisjon av spesialområder for bevaring med tilhørende bestemmelser. Dvs. det juridiske verktøyet. 16 Levanger Vel, Byutvikling, trafikk og bomiljø 40 av 189

41 Levanger Vel arrangerte et folkemøte Engasjementet tilsier at mange er interessert i byens videre utvikling. Ønsket byutvikling Legger betydelig vekt på at Levangers historiske identitet og særpreg beholdes. Samtidig må byen utvikles videre på en slik måte at den også er attraktiv for nåværende og kommende generasjoner, og gi gode muligheter både for de som bor og virker i byen. Levanger sentrum er på langt nær det samme samlingspunktet som tidligere. Det bør være et ønske at byen skal bli mer attraktiv. Folk må motiveres til å oppsøke byens kvaliteter. Miljøskapende områder som for eksempel parkdraget må utvikles slik at det gjør området unikt og spennende. Her kan en godt spinne videre på de historiske tradisjoner, men det viktigste er at parkdraget gjøres unikt og såpass spektakulært at det blir en attraksjon i seg selv. Bruk av vannspeil, skulpturer, lyssetting eller bruk av blomster kan være eksempler på elementer som kan brukes i et helhetlig parkdrag. En kan også kombinere vannspeil og foto fra den unike fotosamlingen. Poenget er at her må det kreative krefter på banen som er i stand til å foreslå noe helt unikt som gjør Levanger til noe helt unikt, og som naturligvis gjør innbyggerne stolte av byen sin. Tror at parkeringsplassen mot jernbanen med fordel kunne vært integrert i parken. Byens identitet er i stor grad basert på rike handelstradisjoner. Tror det må gjøres omfattende grep for å ha muligheten til å gjenskape noe av denne handelsaktiviteten. Hovedutfordring: Tilpasse gamle butikklokaler til nye krav samtidig som en beholder det unike særpreget. Handel er tross alt vår største fritidsaktivitet, og lykkes vi ikke med å gjenskape handelen i sentrum så vil det være vanskelig å få et høyt aktivitetsnivå. Er åpen for å tillate innvendige endringer av ikke bevaringsverdige bygninger, så lenge det eksteriørmessige viderefører byens særpreg. Anbefaler at dagens restaureringsfond utvides slik at det gis tilskudd til brannforebyggende tiltak. Levanger mangler en brannteknisk tilstandsvurdering av bygårdene i sentrum, og dette bør gjennomføres snarest. Trafikkavvikling Utfordring: I takt med økt trafikkavvikling må det finnes løsninger som ivaretar tilgjengeligheten til byen, samtidig som en ivaretar bokvaliteten til innbyggerne. Ønsker at biltrafikken i størst mulig grad ledes gjennom Kirkegaten, men at denne trafikken begrenses støymessig gjennom nedsatt fartsgrense til 30 km/t, og at innbyggerne motiveres til å bruke alternative veier når sentrum kun skal brukes til gjennomfart. En sone på 30 km/t bør gjelde hele sentrum. Det vil også gi vesentlig mindre støy og annen forurensing i resten av byen. Ønsker ikke at det anlegges bilvei over Sjeteen, som i folks bevissthet er en viktig del av byens identitet. En bilvei over Sjeteen vil trolig avlede svært lite av biltrafikken. Bomiljø Opptatt av at byen skal være et egnet sted å bo for både unge og eldre. Ønsker at barn i sentrum skal være et mål og at barn skal tilgodeses med attraktive tilbud og et trygt oppvekstmiljø. Barn i sentrum skaper et levende sentrum også etter butikkene og kontorenes stengetid. Viktig å ha fokus på begrensning av støy- og støvforurensning for beboere i sentrum. Planen åpner for næring i flere kvartal, også i 2. etasje (bl.a. i område 31). 41 av 189

42 Plan m/bestemmelser anses å legge godt til rette for økt handelsvirksomhet. Parkdraget styrkes ved at område 16 Torget, som benyttes til parkering, foreslås regulert til friområde park. Mulighet for bruk av dette til parkering avgjøres av Planutvalget jfr Nedre Torg er tilrettelagt for parkering i to plan, og det er nå spesifisert at ett av planene skal være under bakken. Tillatt hastighet skiltes i samsvar med en skiltplan, som utarbeides med hjemmel i vegtafikkloven m/tilhørende skiltforskrift. Dvs. uavhengig av reguleringsplanen Fartsreduserende tiltak kan omtales i planen, men det er ikke gjort i denne omgang. Restaureringsfondet er ikke tema i fbm. revisjon av reguleringsplanen. Ved utvikling av stadionområdet skal det bl.a. opparbeides aktivitetsområder for bl.a. barn og unge. Evt. bilvei over Sjeteen: Se vår kommentar til uttalelse nr. 5 og 26. Bomiljø: Tas til etterretning. 17 Markedsplassen Levanger AS, Trafikk mm Når reguleringsplanen skal godkjennes, må det være samsvar mellom andre reguleringsplaner, eksisterende eller planlagte i området Røstad - Havna - Moan. Det blir feil å behandle reguleringsplanen for sentrum som en enkeltstående plan. Ovennevnte punkt er viktig med tanke på kommende boligfelter på Bruborg og på Nesset, samt utvikling av nye næringsarealer. Da blir spørsmålet om avlastningsveier viktig. Styret i MPL ber om at kommunen i samarbeid med næringslivet og andre snarest mulig tar tak i arbeidet med en total veiplan fra Røstad, via sentrum til Moan. Dette kan ikke vente lenger. Området Jernbanen Slakteriet står sentralt. Tilgjengeligheten til sentrum sett utenfra er stikkordet. Næring i 1. etg i naturlige handelsområder i sentrum må presiseres. I planen er det foreslått at det skal være næring i 1. etg i Kirkegata og i miljøgata Håkon d.g.gt. Arealer som vender ut mot gata. Dette må stå fast, selv om gårdeiere vil få problemer med utleie til næring. En må håpe og tro at Levanger sentrum fortsatt vil være et attraktivt handelssentrum. Når Moan er fullt utbygd, vil de som ønsker å være i nærheten av denne handelsgiganten, benytte Levanger sentrum. (se MPL sine vedtekter av 1997 pkt 3 Levanger som Nord-Trøndelags ledende markedsby). Grøntareal, aksen Jernbanen - Sundet og Torvet som parkeringsfri sone. Hele parkdraget som grøntområde: I utgangspunktet positivt for miljøet i sentrum at dette blir en parkeringsfri sone. Økt trivsel og bolyst, i henhold til vår strategi. Trivelig når det er martna og hele arealet blir brukt uten at det er biler der. Folk finner jo parkeringsplasser da også. Mulig Handelsstanden ser annerledes på dette, hvis de mener parkeringsplassene er viktig for å få kunder i butikkene. Dette kan jo slå begge veier. Flere kommer til sentrum hvis det er et hyggelig sentrum. Handelsstandens syn må veie tungt på vektskålen i forhold til det Markedsplassen skal mene. Parkering i randsonen er viktig mtp at Torvet evt skal bli bilfritt. Planforslaget er vurdert i sammenheng med tilgrensende områder og planer. Arealbruken er forholdsvis låst i nordre del av planområdet, mtp. gatestruktur, bebyggelse og kirkegård. Dette gir en naturlig avgrensning til havneområdet, som det jobbes videre med i et privat planarbeid. Det er likevel nå foreslått en rundkjøring like ved Levangerbrua. Intensjonen med planrevisjonen var å sammenstille planene i sentrum. Tidligere planlagt vegforbindelse til Moanområdet, mellom Kroa og Levanger vgs., gir adkomst til deler av planen og er derfor med. Rundkjøring vurderes, se vår kommentar til uttalelse nr. 2 og av 189

43 Flere forhold vanskeliggjør evt. vegforbindelse Røstad - sentrum - Moan, som kan avlaste trafikken i Kirkegata. Jernbaneverket er heller ikke ferdig med sin hovedplan, og fylkesmannen har innsigelse til foreslått vegføring sørover fra Biobanken. Vegvesenet har imidlertid etterlyst en vurdering av en trase langs elva/jernbanen. Tilgjengeligheten til sentrum anses ivaretatt ved at trafikk ledes til parkeringsplasser i ytterkanten av sentrum. 18 Styret i Moan Serviceforening, Avlastningsveger alt. 3, 4 og 5 Alt. 3 vil få stor betydning som avlastning av trafikken fra Nesset gjennom sentrum, og så får en få en prinsippdiskusjon om vegen skal følge den nå foreslåtte trase langs Jeteen, eller om den skal komme som den tidligere foreslåtte forlengelse av Sjøgata. Uansett er forslaget helt avhengig av at det blir foretatt en opprusting av tilknytningen mot eksisterende fylkesvei mellom Levanger vgs. og Kroa. Denne igjen må sees i sammenheng med forlengelsen av Moafjæra slik at den økte trafikken man vil få til/fra Moanområdet ikke blir endret av unødvendige flaskehalser. Utbygging av ny veg fra sundet må ikke medføre for store inngrep i områdene til Levanger Fritidspark og Levanger vgs. Alt. 4/5. På sikt vil begge traseene tvinge seg frem dersom man skal oppnå målsetningen med redusert trafikk gjennom Kirkegata. Alt. 5 bør komme først, slik at trafikken fra det nye boligområdet blir fanget opp i starten sammen med øvrig trafikk fra Bruborg og sørover. Begge alternativene betinger rundkjøring i Braneskrysset hvor ny nedkjørsel til Moanområdet tilknyttes. Utenfor planområdet: Uttalelsen tas til etterretning. Se også vår kommentar til uttalelse nr. 2, 25 og Stiklestad eiendom AS, Kvartal 13 / Jernbanegata 20 A Har prosjektert et leilighetsbygg med 9 leiligheter og ønsker at følgende tillates: BYA=65 %, 3 etg., gesimshøyde ca. 6,5 m, totalhøyde ca 10,5 m, takoppbygg mot gate. Hjørnegården i Jernbanegata 20A, se foto, ligger i kvartal 13. Ved offentlig ettersyn var hele kvartal 13 foreslått som et nytt område for bevaring. Det var forøvrig foreslått regulert til boligformål med utnyttingsgrad på BYA 40 %, gesimshøyde 6,0 m, totalhøyde 9,5 m (2 etasjer med normal takhøyde), skråtak med takvinkel º. Restaurering av denne hjørnegården er positivt omtalt av fylkeskommunen. Vi ønsker å opprettholde regulering til bevaring i hele område 13. Hjørnegården Jernbanegata 20A 20 Letnes Arkitektkontor AS pva. IL Sverre, Område 39 m.m. Lister opp hvilke deler av planen som omfattes av intensjonsavtalen LK/ILS. Del av område 40; gnr. 315/4, oppfattes å disponeres av IL Sverre. 43 av 189

44 Tanker bak utvikling av stadionområdet forutsetter sannsynligvis endringer i forhold til det utkast som nå foreligger. Planideen er å benytte arealene over avsatte parkeringsarealer til bebyggelse, og en noe friere vurdering av kombinertområdet, som også et mulig område for noe bebyggelse. Ønsker å vurdere mulighet for parkmessige utearealer over nevnte parkeringsarealer. Målsetting er at det skal være tilnærmet samme areal disponibelt til friområder og parkmessige arealer som tidligere forutsatt. Har ikke forutsatt at en trenger et eget reguleringsformål for allmennyttig formål, dette er vist for området hvor dagens klubbhus står (område 42). Ønsker en formålsbeskrivelse for områdene som er avsatt til offentlig parkering som gir anledning til å bygge kombinerte formål over. Mener området delvis tåler mer enn tre etasjer som bygningshøyde, spesielt de nordre områdene både opp mot den høye fabrikkbygningen og nærliggende høy boligbebyggelse. Naturlig å holde lavere bygninger inn mot aktivitetsparken. Ser ingen betydelige motsetningsforhold mellom arbeid iht intensjonsavtalen, og kommunalt planarbeid. Ønsker å legge frem en utnyttelsesplan for stadion i tråd med intensjonsavtalen mellom LK og ILS som kan tilpasses og implementeres i planen. Område 40: I fht. gjeldende regulering, så er området foreslått utvidet noe sydover. Berørt teig av gnr. 315/4 eies av kommunen, men disponeres av Tommen Gram, bl.a. til utelagring. Planforslaget er i samsvar med dagens bruk av området. Områdene P5, 42 og P9: I desember 2007 ble det varslet oppstart av reguleringsplan for Stadionområdet (område 39 m.m.), og vi forutsetter at nødvendige endringer gjøres i nevnte planprosess. Område 39: På bakgrunn av høringsuttalelsen fra fylkesmannen og foreløpig skisse til utbygging av Stadion datert , har vi nå foreslått utnyttingsgrad BYA = 15 %. Dette kan endres via overnevnte planprosess. Ved offentlig ettersyn var det foreslått 3 etasjer. Totalhøyde 12,0 m er satt med utgangspunkt i dette. 21 A Stiklestad Eiendom AS / Midt-Norge slakteri AS, Omr. 02C og FT1 Midt-Norge Slakteri AS er berørt grunneier innenfor 02C og FT1. Stiklestad Eiendom AS (SE) og Midt-Norge Slakteri (MNS) har inngått avtale om felles utvikling av MNS sine eiendommer på området 02C og FT1. Driften på slakteriet i Kirkegata skal avvikles i 2008/2009, og det er ønskelig å utvikle området til andre formål. Område og bygninger beskrives, og etter en mulighetsstudie har MNS/SE valgt å se på omliggende områder for en bedre utnyttelse. MNS/SE s plan er følgende: - All eksisterende bygningsmasse rives - Havnespor og gjerder fjernes ned mot jernbanebrua. - Eksisterende park oppgraderes og nytt område ned mot elven tillegges og opparbeides som park - Nedre del av havnesporet oppgraderes til nye offentlige plasser - Ny elvepromenade fra jernbanebrua og Levangerbru opparbeides med hellebelagt sti og parkbenker. Resultat: - En forskjønnelse av bybildet, og mindre tungtransport nye boenheter med egen parkering - 30 nye sentrale offentlige parkeringsplasser - Ny sentrumspark, total ca 1700 kvm grenset ned til Levanger elva - Ny elvepromenade med parkbenker fra jernbanebrua og Levangerbrua 44 av 189

45 Kommunen har foreslått at området rundt 02C og FT1 brukes som ny adkomst til nytt parkeringshus på nedre torv. En slik ny vei vil ikke løse trafikkproblemet i Kirkegata eller skape en ny hovedfartsåre gjennom Levanger sentrum. 02C og deler av FT1 bør brukes til nye boliger, og ekstra offentlige parkeringsplasser, fordi: Fylkesplanens arealmelding sier at fortettingspotensial innenfor eksisterende sentrumsavgrensning skal utnyttes før nye areal utenfor tas i bruk og at det skal legges opp til høy utnyttingsgrad og høyere tetthet i sentrumskjernen enn ved fortetting i omliggende bolig og randsoner. Ifølge planbeskrivelsen skal sentrum styrkes som byboligområde, tilrettelegge for videre byutvikling, ivareta byens særpreg og økt bokvalitet. Gjennom vårt forslag, mener vi at sentrum styrkes som byboligområde med flere og bedre boliger, og gir økt bokvalitet gjennom bedre boliger, og gir flere offentlige parkeringsplasser. Illustrasjoner av ny utvidet sentrumspark følger uttalelsen. Oppdatering i GAB-registeret støtter påstanden om at Levanger Slakteri AS er hjemmelshaver av gnr. 315/315, som ved offentlig ettersyn var foreslått endret fra industriområde til friområde. Resten av foreslått friområde er i offentlig eie. Grunneiers ønske om boliger på slakteritomten var kjent ved utarbeidelse av planen. Det er ønskelig å fastholde den arealbruken som planforslaget viste ved offentlig ettersyn. Plan- og bygningslovens 30 gir forøvrig private anledning til å fremme eget planforslag. Grunneiers og tiltakshavers merknader imøtekommes ikke. Det vil si at kommunen er forberedt på innløsningskrav angjeldende bl.a. gnr. 315/315 på ca. 0,8 dekar. 21 B Midt-Norge Slakteri Holding AS (MNSH), udatert, mottatt Planen berører 315/32, 85 og 315, tilhørende overnevnte. På eiendommen drives i dag slakteri, men innen ca. to år vil slakterivirksomheten sannsynligvis være avviklet. MNSH har igangsatt prosjekteringsarbeider med henblikk på å utnytte arealene alternativt, til beboelse/leiligheter. Veiløsning vest for og sykkelsti øst for vår eiendom, medføre begrensninger for påtenkt utnyttelse. Hvorvidt dette også vil hindre en framtidig industriell utnyttelse av eiendommen samsvarende med eksisterende reguleringsplan, er det i dag for tidlig å gå inn på, men vi må ta høyde for at anlegget forblir operativt med dertil innlessing og utlessingsfunksjoner, som vil virke sterkt begrensende for en evt. ny veiforbindelse. I ytterste fall kan innløsning fra kommunens side framstå som en nødvendighet. Påpeker at planen disponerer til friområde/park deler av arealer som i dag brukes til industri/lager og som tilhører MNSH. Dette er arealer sør for areal på vår eiendom i planen angitt til industri/lager. Er i tvil om eierforholdet til arealer øst for nåværende bygninger på eiendommen. Dette er arealer som er utfylt over flere år, først av Levanger Slakteri AS og så av oss, i den tro at arealene var eid av slakteriet. Arealene er i en årrekke opparbeidet og brukt av slakteriet. Planen har tilrettelagt for gang- og sykkelvei på dette området, noe vi bestrider rettighetene til. Den utarbeidede plan griper vesentlig inn i vår virksomhet og disponering av arealene våre. Vurderer hvilke disposisjoner som må iverksettes for at våre interesser skal bli varetatt. Forventer en nærmere redegjørelse for kommunens sine planer som berører vår(-e) eiendom(-mer). 45 av 189

46 Gnr. 315/85 er ifølge GAB utgått ved sammenføyning med gnr. 315/32 i De to andre eiendommene går fram av kartet. Område 02C: Omfatter gnr. 315/32 pluss en smal stripe av kommunens areal mot planlagt veg. Bygningen går ut over kommunens eiendom både i øst og vest. Foreslått gang- og sykkelveg ligger utenfor det som er registrert som slakteriets eiendommer. Se vår kommentar under 21A. Foreslått rundkjøring m/fortau, innlagt etter offentlig ettersyn, berører kun en liten snipp (ca. 7 m 2 ) av gnr. 315/32. Dette for å få til gangforbindelse til Levangerbrua. 22 Beboere i Jernbanegata / Elvegata (22 sign.), Trafikk, garasjer m.m. Jernbanegata/Elvegata, også kalt Nerby'n eller Jeriko er et av Levangers flotteste boligstrøk. Boligene ble oppført i to etapper, en del er fra 1920-tallet, mens resten kom opp like etter krigen. Flere av boligene er totalrestaurert i senere år, mens resten har fått godt vedlikehold. Området er estetisk veldig flott, og gjenspeiler at det her bor folk som er glad i hjemmet sitt og bryr seg om boligstrøket de bor i. Her bor en fin variasjon av mennesketyper, og aldersblandingen er fra 1 år og opp til rundt 90 år. Det er et rolig og fredelig strøk som oppleves trygt, men samtidig er det også liv og røre her. Området har kvaliteter som åpner for at barnefamilier kan bosette seg i Levanger sentrum. Bevaringsområde/avlastningsvei Dette området av Levanger sentrum er viktig å bevare også for fremtiden, noe planen også bekrefter/legger til rette for. Bekymret over at det planlegges en avlastingsvei her, i forlengelsen av Elvegata. Harmonerer det med en avlastningsvei gjennom et bevaringsverdig område? Finner dette selvmotsigende. Tog- og busstrafikk er allerede en kraftig støy- og forurensningskilde i området. Dette har beboerne godtatt men toleransegrensen passeres ganske raskt med en avlastningsvei. Vinningen med planlagt avlastningsvei Hensikten med foreslått avlastningsvei er å avlaste Kirkegata ved å lede all trafikk nordfra inn til parkeringsplassen på nedre torg (v/togstasjonen). Elvegata stopper naturlig her og vil aldri kunne forlenges videre sørover. Hvorfor satses det så mye på en avlastning for Kirkegata som knapt fører trafikken til midt i sentrum? Hensikten med en avlastningsvei må vel være å føre trafikken videre både nordover og sørover slik som Kirkegata og de andre parallelle gatene gjør. Hvor mye vil en forlengelse av Elvegata nordover i realiteten avlaste? Parkeringshus i to plan på parkeringsplassen på nedre torg Denne p-plassen er sjelden eller aldri full, selv ikke når øvre torg er stengt for parkering. Hva er hensikten? En utvidelse av Elvegata vil neppe øke behovet for parkering. Ifølge planen skal det også anlegges ca. 400 p-plasser på den andre siden av jernbanen. Stiller spørsmål ved det estetiske inntrykket et parkeringshus vil gi på en så sentral beliggenhet i sentrum. Garasjene Flere av beboerne i området (Elveg./Jernbaneg.) disponerer en eller flere av garasjene i Elvegata som i følge planforslaget skal saneres. Det vil medføre store problemer for enkelte hvis garasjene forsvinner. Hvordan skal dette erstattes? Det er mange som ikke har rom for å oppføre garasjer på egen eiendom. Dagens garasjerekke fungerer som en 46 av 189

47 god støyskjerm mot all togtrafikken. Enig i at garasjene slik de fremstår i dag ikke fyller de estetiske krav som bør stilles i et slikt område. De må oppgraderes. Avslutning I et så lite sentrum som Levanger, vil heller ingen andre av sentrumsgatene kunne klare å gi en realistisk avlastning for Kirkegata. Tror ikke at det er trafikkantene som har ærender i selve sentrum som er årsaken til dagens trafikkproblemer i sentrum. Sentrum har blitt et knutepunkt for trafikken som skal videre sørover eller nordover fra områdene rundt sentrum. Det må jobbes videre med løsninger som kan lede trafikken helt utenom sentrum i stedet for gjennom sentrum. Boligområdene i kvartal 9 og 13 ligger i et bymessig strøk, og Elvegata benyttes også av kollektivtrafikken. Planen legger til rette for at denne gaten flyttes lengre unna bebyggelsen. Planen legger videre opp til en mer rasjonell trafikkavvikling i nord og en større parkeringskapasitet på Nedre Torg (P2). Det må følgelig påregnes økt trafikk i nærområdet. Det må uansett påregnes intensivert bruk av dagens parkeringsplass. Planlagt forlengelse av Elvegata nordover kan også begrense trafikken i Tordenskjolds gate. Vi anser at foreslåtte endringer ikke utløser behov for støyskjermingstiltak. Samla gevinst anses større enn de ulempene som påføres beboerne. Se også uttalelse nr. 1 og våre kommentarer til nr. 2. P2: Et plan er tenkt under bakken/i p-kjeller. Dette er presisert i reviderte bestemmelser. Garasjene: Leies ut av Levanger kommune. Nødvendig erverv/erstatning for evt. avbrutt leie-/festetid må utføres før planen kan gjennomføres. Byggegrense: Etter nærmere vurdering er byggegrensen i område 9 og 13 justert mot Elvegata. Dette for å beholde/bevare dagens fasadelinje jfr. gjeldende plan. 23 Normilk AS, Omr. 19B og 24A Område 19B: I planen er området regulert til forretning/kontorer/industri/lager. Området benyttes kun til industri/lager. 3, side 3: Maks høyde m TOT satt til 10 m. Vår bygning er på 17 m. Område 24A: I planen er området regulert til industri/lager. Området benyttes til industri/lager, samt at våre kontorer og laboratorium er lokalisert i dette området. Område 19B: Vi anser at det ikke vil være til ulempe for grunneier at det i framtida også gis mulighet for forretning og kontor. Formålet opprettholdes. Fasadene mot Sjøgata og Sundet har varierte byggehøyder. Terrengnivået stiger også fra Sundet, og byggehøyder skal måles i fht. gjennomsnittlig terrengnivå rundt bebyggelsen. Det anses uproblematisk å fastsette at godkjente byggehøyder skal tillates, men deler av bebyggelsen ser ut til å ha høyder innenfor fastsatt 10 m. Å gjøre større høyde gjeldende for hele område 19B kan ikke gjøres uten forutgående høring. På lang sikt, og av hensyn til at det også åpnes for forretning/kontor, er det også ønskelig å fastholde tidligere vedtatte byggehøyder inntil evt. økning er nærmere utredet og vurdert. Dette får ikke konsekvenser for eksisterende bygg. Det er generelt ønskelig med noe lavere bebyggelse mot Sundet. Område 24A: Merknaden er imøtekommet ved at forretning/kontor er tilføyd. Byggehøydene er justert jfr. gjeldende plan, som fastsetter gesimshøyde 11,0 m og mønehøyde 15,0 m, samt tilbygg mot Sjøgata med maks gesimshøyde 5,0 m. 47 av 189

48 24 Hognestad pva. Kvam Agentur Eiendom AS, Kvartal 47B Har redegjort for planlagt utbygging av Halsanvegen 2, 2A og 4 (område 47B) tidligere. Anmoder om følgende endringer for kvartal 47 B: 1) Max gesimshøyde settes til 7,0 m. 2) Max totalhøyde settes til 11,5 m. 3) Etasjetall settes til 2-3 (som for flere andre kvartal i byen). Det tidligere Vinmonopol (forretningsbygg i en etasje), inngår i planlagt utbygging. Det gis en utfyllende beskrivelse av eksist./planlagt bygg. Planlagt påbygg vil gi en gesimshøyde på ca. 6,9 m, og foreslåtte minste takvinkel vil gi en totalhøyde på min. 10,4 m. Umulig å tilfredsstille angitte høyder i planforslaget. Skisser har takvinkel 30º. Minner om at det for naboeiendommen Halsanv. 2B (Frimurerlosjen) er foreslått en gesimshøyde på 9,0 m. På den andre siden av Halsanvegen ligger bygninger med flere etasjer og med vesentlig større høyde. Anmodningen er sendt på en begrenset høring, og vi har ikke mottatt motforestillinger. Merknaden er imøtekommet i rev. bestemmelser. Dvs. at gesimsen er økt med 1,0 meter, totalhøyden er økt med 2,0 m og etasjetallet er endret fra 2 til Berg Eiendom AS, Samleveg Moan, turstier, reguleringsformål Uheldig at Moanområdet ikke defineres som del av sentrum og ses under ett. Foreslått ny samleveg ned til Moanområdet, i fbm. avlastningsveg 4 og 5, må fjernes/justeres i fht. dagens virkelighet (eksisterende bygg + veg). Positiv til turstier Eidsbotn - Braneskrysset, men forslaget går gjennom eksist. bygg. Omr. 42 (klubbhus), omr. 40 (Tommen Gram), P5 og P9 bør gis samme betegnelse som stadion (annet kombinert formål) slik at disse kan ses i sammenheng. Det samme må gjelde 02C (Midt-Norsk Slakteri). Utenfor planområdet: Merknad om sentrum og Moan tas til etterretning. Høsten 2006 fikk Moanområdet endret veg- og gangforbindelse fra syd, og to bygg ble revet. Kartgrunnlag brukt i prinsippskissene i notatet Avlastningsveger/ turstisystem er ikke helt ajour. Skisserte vegforbindelser viser heller ikke eksakt plassering. Notatet har resultert i flere nyttige innspill. Vi anser det ikke som nødvendig å oppdatere notatet nå. Innenfor planområdet: Reguleringsformål for flere områder: Se våre kommentarer til uttalelse nr. 20 og 21. Område 40: Vi ser ikke grunn til å legge føringer som kan vanskeliggjøre næringsdriften. Hvis det blir aktuelt å omdisponere arealbruken, kan det lages ny reguleringsplan. 26 Berg Eiendom AS, Vegalt. 3 mot Sundet og adkomst til Moanomr. Hvorvidt alt. 3, ny vegføring over jèteen, er den beste løsningen for trafikken fra Nesset eller om man burde ta frem tidligere forslag med forlengelse av Sjøgata skal ikke vi ta stilling til, men hovedpoenget her er at en slik løsning uansett ikke kan gjennomføres før en ny vegløsning på Moanområdet er på plass. Trafikal flaskehals mellom Brannstasjon og Statoil i dag, samtidig som ut-/innkjøringen v/remabygget i perioder også er sprengt. 48 av 189

49 Mer trafikk til området fordrer ny trase for Moafjæra mellom Levanger vgs. og Kroa som ender opp i rundkjøring eller lyskryss. Reguleringsplan for forlengelse av Moafjæra, på nedsiden av bensinstasjon og opp mellom Kroa og Levanger vgs., ble vedtatt Kommunen forbereder opparbeidelse av denne. Det pågår også arbeid med å vurdere rundkjøring i krysningspunkt med fylkesveg 125 Kirkegata, se vår kommentar til uttalelse nr. 2. Realisering av vegalt. 3 over Sjeteen eller evt. forlengelse av Sjøgata forutsetter ytterligere avklaringer og anses å ligge lenger fram i tid. Intensjonen i første omgang er å sikre at mulig framtidig vegtrase ikke bebygges. 27 Jostein Halsan (gnr. 313/2), telefonhenvendelse Avlastningsveger Ønsker å bli involvert mer, evt. ved befaring, før det tas stilling til trase for avlastningsveg. Vil ikke ha vegen så nært innpå husa som den er skissert. Har ikke tro på bruk av eksisterende veg opp bakken forbi bilverkstedet. Stiller spørsmålstegn ved en del plusser og minuser i utredningen. Utenfor planområdet: Tas til etterretning. Trasé for avlastningsveg vil bli vurdert ved revisjon av kommuneplanens arealdel, evt. på kommunedelplannivå, hvor det også forutsettes en enkel konsekvensvurdering. Se også vår kommentar til uttalelse nr. 2, 5 og Eilif Due, Veg/trafikk m.m. Etterlyser samtidig reguleringsplan for havneområdet som kan endre de trafikale forhold og belastningen for sentrum. Avlastningsveger (vedlegg 6): - alt 1, 1A og 4 vil avskjære dyrkamarka og vanskeliggjøre en forsvarlig gårdsdrift både agronomisk og sikkerhetsmessig - bru over Levangerelva og jernbanen vil kreve store arealer pga. selve brukonstruksjonen og vegradiuser over til vegnettet - usikre grunnforhold - konflikt med høyspent - Flere boligfelt burde vært knyttet opp mot E6 v/ Okkenhaug evt. på strekningen Okkenhaugkrysset - Braneskrysset. - Nye veger vil skape mer lokaltrafikk som belaster miljøet ytterligere og som umulig kan være i tråd med ønsket politikk. - Viktig å vurdere en styrking av stier og sykkelveger innenfor planområdet - Positiv til å diskutere videre utvikling av trafikkmessige utfordringer, men først etter utarbeidelse av helhetlig reguleringsplan for hele sentrum samt planlagte og mulig framtidige boligområder eller tilsvarende som vil påvirke de valg en må gjøre for å få en mer varig trafikkløsning enn viste alternativer - det må også vurderes andre virkemidler enn nye veger. Utenfor planområdet: Oppstart av arbeid med reguleringsplan for havneområdet ble sist kunngjort Denne planens konsekvenser for sentrum forventes vurdert. 49 av 189

50 Øvrige forhold tas til etterretning. Utbygging av et større boligområde på Geitingsvollen, forutsetter ny adkomstveg, og flere høringsuttalelser omhandler dette. Se bl.a. vår kommentar til uttalelse nr. 2, 5 og Block Watne AS (gnr. 276/1 Geitingsvollen), Avlastningsveger Ønsker en snarlig avklaring vedr. trase på ny avlastningsveg fra området Vestgård/Bruborg/Brusve og sørover mot E6. Det er hovedalternativ 1 (vedl. 6) med tilknytning til hovedvegen ved Branes som er den mest optimale og aktuelle fremtidsrettet løsning både kostnadsmessig, vegfaglig, miljøvennlige og ikke minst mest attraktive løsning. Alt. 1 er kortest og vil oppfattes som et attraktivt alternativ for adkomst til eksisterende boligområde på Vestgård/Brusve/Bruborg. Tror alt. 1 vil bli en foretrukket adkomstvei både inn mot sentrum og ut på E6, for beboere i hele dette området. Notatet Avlasningsveger/turstier Levanger sentrum : Trase 5, side 3, er sammenfallende med hovedalt. 1 i kartskisse fra RG-Prosjekt. Viktig at ny adkomstveg blir en foretrukket vei for både adkomst inn mot sentrum, mot E6 og mot kjøpesentra og all aktivitet som ellers foregår på Moanområdet. Alt. 1 oppfyller alle de faktorene som skal vektlegges i saken, og totalt sett blir den beste løsningen for kommunen og beboere i området. Utdrag fra Block Watnes rapport om Geitingsvollen, april 2008: - Sammendrag Visjon Block Watne ønsker at Geitingsvollen skal bli et boligområde med et attraktivt og variert bomiljø. Utbyggingen skal realiseres med nyskapende, miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger. Området skal bli et referanseområde for godt trebyggeri. Planlagt boligprosjekt Planområdet er totalt ca. 100 daa, skråner mot sør-vest, har gode sol og utsiktsforhold og kort avstand til sentrum. Gangavstand til både Levanger sentrum og kjøpesenterområdet ved Magneten er ca. 1 km. Geitingsvollen foreslås utbygd med så høy tomteutnyttelse som grunnforhold, strøkstilpasning og sannsynlig markedsetterspørsel tillater. Foreløpig forslag legger opp til ca 250 boenheter bygd som konsentrert småhusbebyggelse og noen leilighetsbygg. Utbygger vil se på muligheter for at boligene kan tilknyttes fjernvarmeanlegg eller gis annen energiforsyning basert på fornybar energi. Utbygger ønsker at boligområdet skal appellere til familier og vil derfor prioritere grønne leke- og oppholdsarealer av høy kvalitet. Både uteareal og innvendige løsninger skal i størst mulig grad bygges med universell utforming. Behov for bedring av gang- og sykkelvegnett og bygging av ny adkomstveg Block Watne er opptatt av at de nye boenhetene på Geitingsvollen ikke skal medføre uønsket økning av biltrafikken gjennom tilgrensende boligområder og gjennom bysentrum. Det forutsettes derfor at det samtidig med utbygging av boligfeltet ferdigstilles bedre gang- sykkelforbindelser inn til sentrum samt en avlastningsveg sørover slik at trafikk fra boligområdene på østsiden av byen kan kjøre rett ut på E6 uten å gå innom byen. 50 av 189

51 Fra Geitingsvollen og inn til sentrum ligger det godt til rette for å etablere attraktive gang- og sykkeltraséer i tilknytning til Levangerelva. Deler av strekningen er allerede tilrettelagt, men det er behov for oppgradering av standarden på eksisterende elvesti, etablering av ny trasé på østsiden av elva frem til Brusvebrua og forlengelse helt frem til Røstad. Når det gjelder avlastningsveg sørover er det utredet flere mulige alternativ. Avlastningsvegen må først og fremst gi god kobling til E6. Vegen må forbruke minst mulig dyrkajord, berøre minst mulig bebyggelse og ligge godt i landskapet. Den må være mulig å realisere innen 1-3 år. Block Watne anser alternativ 2 datert som det beste totalt sett. Block Watne mener det er viktig at ny vegutløsning til og fra Geitingsvollen ikke legges slik at den genererer økt biltrafikk inn til sentrum. Mellom Geitingsvollen og sentrum skal fotgjengeralternativene oppleves som enklest, raskest og hyggeligst Avlastningsveg Da Geitingsvollen ble omdisponert fra landbruksformål til boligformål var det en forutsetning at de tilgrensende boligområdene og Jamtvegen ikke kunne belastes med vesentlig mer trafikk enn i dag. Det ble beskrevet en større avlastningsveg for boligområdene øst for sentrum sørover, men ikke sagt noe eksakt om trasévalg. Vegkontoret har satt som premiss for å godta en reguleringsplan for et nytt stort boligområde på østsiden av sentrum at det må vises annen vegutløsning enn Sørvegen/Jamtvegen. I fbm. revisjonen av reguleringsplanen for sentrum er denne avlastningsvegen trukket frem som et viktig bidrag til å redusere trafikken i sentrum. De store boligområdene på østsiden (et betydelig større område enn bare Geitingsvollen) bør heller benytte nyvegen fremfor å kjøre via sentrum. Illustrasjonen nedenfor viser de forskjellige traseer for vegutløsning mot sør som ble drøftet i møte med sektormyndighetene 1. juni 2007; - Alt. 1 og 1A, Alt. 2, Alt 3 og Alt. 4. Statens vegvesen har i etterkant av møtet uttalt at de anbefaler alternativene 1 og 4 videre utredet. Alternativ vist som 2 og 3 mener de vil gi for lang og kronglete tilkobling i forhold til kjøring mellom Geitingsvollen og sentrum. Fylkesmannens landbruksavdeling ga i drøftingsmøtet uttrykk for skepsis i forhold til løsninger som medførte stort tap av eller deling av dyrka jord. Block Watne skisserte i ettertid en alternativ vegtrase 1B som en mellomløsning av Alt. 1 og 1A. Denne traseen er foreslått lagt i eiendomsgrense Mo/Halsan med tilknytning til Fv. 125 sør for jernbaneundergang. 51 av 189

52 Med en målsetting om å redusere biltrafikken i bysentrum bl.a. ved å få flere til å velge å gå eller sykle så mener Block Watne det vil være feil å bygge en avlastningsveg som gjør det enkelt å kjøre bil inn til sentrum. Block Watne anser det som viktigst at avlastningsvegen fungerer godt som en kobling mellom E6 og boligområdene på østsiden. Dette betyr at alternativ 4 ikke bør velges. Alternativ 3 vurderes heller ikke som et ønsket alternativ da det gir lengst kjøreveg og forbruker mye dyrket mark. Alternativ 1 gir kortest og best kobling mot Braneskrysset, men vil være så kostbar å bygge p.g.a. kryssing av jernbane at det trolig ikke vil være mulig økonomisk å realisere vegen på mange år. I tillegg forbruker og deler også dette alternativet mye dyrket mark. En variant av alternativ 2 er en løsning som forbruker begrenset areal dyrket mark og gir en akseptabel tilkobling til av- og påkjøringene med E6. Alternativ 2, datert , vil etter Block Watnes skjønn være det beste alternativet totalt sett. Utenfor planområdet: Avstanden fra avsatt framtidig boligområde på Geitingsvollen til sentrum er ca. 1 km, og det anses viktig å jobbe videre med å få til en god gang- og sykkelforbindelse. Når det gjelder vegalternativet sørover mot E6/Branes, inkl. handels- og friluftsområdene på Moan, anses det viktig å legge til rette for bil- og gangtrafikk i denne retning. Det anses naturlig å velge et alternativ som i minst mulig grad berører dyrka mark. Anbefalingene i vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem Levanger sentrum (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del 52 av 189

53 av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum og kommuneplanens arealdel. Endelig anbefalt trasé vil først bli klarlagt i kommuneplanprosessen. 30 Barns representant i plansaker og Kommunalt råd for funksjonshemmede Tilgjengelighet til bygg anses som viktig. Minner om gateromsplanen, hvor universell utforming var tema. Denne ble brukt i Cittaslow-arbeidet. Funksjonshemmedes råd ønsker å bli rådspurt om utforming av parkeringsplasser. Det jobbes sentralt med veileder om universell utforming. Uteoppholdsareal er viktig også i byen. Behov for småbarnslekeplass kan løses på tak, men oppholdsareal på bakkenivå bør prioriteres. En del bakgårder representerer også et potensiale. Friområdene anses som viktige, og plassering av lekeapparater i Sejersteds park har vært et populært tiltak. Ønsker å delta i møter underveis i planprosessene, da dette kan være tidsbesparende. Tas til etterretning. 31 Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/ Eiendomsavdelingen Kommentarer knyttet til eiendommer fylkeskommunen eier/fester på Moan/Kirkegt.1, som anvendes av Levanger vgs. Ny avlastningvei over Jetèen/område 50, 51, FT2, FS2 Foreslått linjeføring beskjærer eksist. bygninger (mot sør vest) ved Levanger vgs. Selv om det i innvilging til dispensasjonssøknad, er anmerket at linjeføring søkes endret, er vi svært kritisk til ny veiforbindelse over vår tomt uavhengig av dette. Dette er knyttet til: Begrensing i eget tomteareal og fremtidige utvidelsesmuligheter for en vesentlig samfunnsvirksomhet i et langsiktig perspektiv. Minner om at område 51 ved regulering i 2004 på kommunens initiativ ble omdisponert til industri/lager og derved setter ytterligere restriksjoner på skoleutvikling i området. Miljøforhold knyttet til trafikksituasjon og trafikkstøy for elever og ansatte ved Levanger vgs. Skolen har den trafikkerte Kirkegata på den andre siden. Begrensninger i bruken av Sundet/Jetèen som et vesentlig grønt- og friluftsareal for skolen (område FT2/FS2). Foreslått ny veitrase til Jetèen er uforenlig med en langsiktig utvikling av en pedagogisk funksjonell skole ved Levanger vgs. på nåværende tomt. Den fremtidige allokering av skoletilbud i regionen, herunder vurdering av nye utdanningsprogram til Levanger, må derfor vurderes ut fra skolens arealmessige begrensninger. Hvis ny veitrase vedtas, bes følgende hensyntatt, slik at man i et kortere perspektiv kan disponere/planlegge skoleaktivitet på den aktuelle eiendom på en hensiktsmessig måte: Utnyttelsesgrad på område 50 settes til BYA 80 Max. høyde på område 50 settes til 12 m Område 51 omreguleres til parkeringsformål Ny trase legges slik at den ikke berører eksist. bebyggelse og i god avstand til disse. 53 av 189

54 Område 50: Byggegrensen er justert av hensyn til eksisterede bygg. BYA er økt fra 40 til 80 % og max byggehøyde er økt fra 7,0 til 12,0 m i reviderte bestemmelser. Område 51: Eies av Levanger kommune, og er tiltenkt fjernvarmeanlegg. Se uttalelsen fra BioVarme (fjernvarmekonsesjonær) og fylkesmannens miljøvernavdeling. Evt. økt parkeringsbehov ved skolen bør kunne løses i flere plan, noe planforslaget også legger til rette for. Vi anser at man samfunns- og miljømessig vil være tjent med at området fortsatt legges til rette for fjernvarmeanlegg. Dette går nå klarere fram av planen. Ny vegtrasé: Inntil avklaring foreligger ønsker vi å sikre at traseen ikke bygges igjen. 33 Rema Eiendom Nord AS, vedr. rundkjøring ved Yx-stasjonen Viser til befaring 11.februar ved YX-stasjonen samt plantegninger for havneområdet. Ren Bygg AS, heleid datterselskap av Rema Eiendom Nord AS, har ervervet selskapet YX Eiendom Trøndelag AS som drifter og forvalter utleie til YX Energi. (Viser videre til Levanger kommunes tilbud om avhendelse av 315/269 samt 315/37 til REN Bygg AS). Det er igangsatt en mulighetsstudie for tomta og omliggende tomteområder. Dette medfører at bensinstasjonen på sikt kan bli omdisponert. Kommunens endringsforslag medfører at den planlagte rundkjøringen legges inn på deler av eiendommen 315/269 (bensinstasjonen). Dette vil medføre betydelig ulempe for dagens drift. Rundkjøringen vil legge beslag på så stor andel av tomta at det vanskelig kan videreføres drift av bensinstasjonen. Det ble under befaringen uttrykt klart fra kommunens representant, at det ikke er aktuelt å bygge rundkjøring i området så lenge bensinstasjonen er i drift. Vi ber om at planen som utarbeides for området har en rekkefølgebestemmelse som sikrer mot etablering av rundkjøring før bensinstasjonen er eventuelt nedlagt. Bakgrunnen for ønske om etablering av rundkjøringen er økt trafikk i området. Dersom det blir aktuelt med privat delfinansiering av rundkjøringen, vil det være naturlig at samtlige utbyggere og oppsittere i hele området deltar i finansieringen. Rekkefølgebestemmelse er tilføyd, se bestemmelsenes Markedsplassen Levanger, flytebrygge/gjestehavn - Ønsker at pirene ut i Sundet legges 10 m lengre oppover og nedover i Sundet. - Ønsker lagt til rette for at allmennheten kan gå på flytebrygger i Sundet, fra ferjeleiet til Bryggestua. PS1 er tegnet inn jfr. begrenset høringsforslag og i samsvar med kommunedelplanens begrensning. Dette bør fastholdes. Planen legger videre til rette for allmenn ferdsel langs Sundet, fra parken ved fergeleiet til Dampskipsbrygga. Videre gangforbindelse til Bryggestua er ikke vist i denne omgang, da det heller ikke har vært på høring. Allmenn ferdsel kan også søkes løst gjennom avtale. Øvrige endringer etter offentlig ettersyn Område 05A: Plassen foran Dampskipsbrygga (05B) bør ikke bebygges, og dette er nå sikret med byggegrense, omtalt i g). SAMMENDRAG Endringer av plankartet etter offentlig ettersyn, ved revisjon Område Endring Veg-/gatenett - rundkjøring ved Levanger bru er lagt inn, inkl. justering av vegarmer. - planlagt veg syd for omr. 50 og 51 er justert jfr. gjeldende plan 54 av 189

55 - snuplass ved Biobanken er lagt inn og vegen ender i denne - Tollbug./Elveg. m.m.: Kurve i kryss noe justert av hensyn til buss - frisikt tilføyd v/levanger vgs. og i krysset Brugata x Jernbanegata jfr. gjeldende plan. T2 Bygning som forutsettes revet er markert med egnet omriss, jfr. uttalelse nr. 7 og 8. PS3, TS2, 14, 15 Planlagt utvikling av Sundparken m.m. + ny småbåthavn PS3 er lagt inn og Sjøgata etter begrenset høring. 01A er endret til; Dette fordi formålet i Sjøgata 40 er endret fra bolig til allmennyttig, jfr. 01A, 01C og 01D uttalelse nr. 15, og gitt områdenavnet 01C. 05A Har vist byggegrense som sikrer at plassen mellom Dampskipsbrygga (05B) og Sjøgata ikke kan bebygges, jfr. dagens situasjon. Omtalt i bestemmelsenes g). 09 og 13 Byggegrensen er justert jfr. gjeldende plan for å sikre/bevare eksisterende fasadelinje mot Elvegt. 24A Formålet industri er satt i kombinasjon med forretning/kontor 44A-D Inndelingen i delområder A-D går tydeligere fram. 44B, 44C, En del byggegrenser er tilføyd jfr. gjeldende planer og av praktiske 46A, 46B hensyn. Uten dette ville veglovens bestemmelser blitt gjeldende. 45 Byggegrense tilføyd jfr. gjeldende plan. 50 Levanger vgs Byggegrensen er justert av hensyn til eksisterende bygg. 51 Endret fra byggeområde for industri til spesialområde fjernvarme. Bevaringsområder Det er gjort endringer i område 07A+B, 11A, 12A, 20A, 21B og 33, jfr. vår kommentar til uttalelse nr. 3. Endringene er oppsummert i tabell. Et tre ved Sundparken, som skal bevares, er markert med egnet omriss. Endringer av reguleringsbestemmelsene etter offentlig ettersyn, ved rev Foreslåtte endringer er vist med rød tekst i vedlagte forslag til bestemmelser. Tekst som er tatt ut går fram av kommentarer i saken. Alle endringer er omtalt i saken. Viktige målsettinger Bærekraftig utvikling Folketallet i sentrum og i de sentrumsnære områdene øker. Dette representerer en utfordring i forhold til sentrumsutvikling særlig når det gjelder bomiljø, trafikk, næringsutvikling, uterom, opplevelse/rekreasjon m.m. Dette er viktige element i planforslaget. Planforslaget har hovedfokus på å legge til rette for byutvikling basert på historiske og naturgitte verdier der også bærekraftig utvikling prioriteres. Miljøvennlig transport Vi lever i et bilbasert samfunn der privatbilen er et viktig transportmiddel. Bilen tar plass og stiller krav i forhold til utforming av gater, veger og parkeringsanlegg. I tillegg er den også en forurensningskilde. Prognosene tyder på at bruk av privatbilen vil øke. Dette skaper utfordringer når det gjelder utvikling av sentrum der ett av hovedmålene er å prioritere verdier som forutsetter reduksjon av biltrafikken i sentrumskjernen. Byen vil bli triveligere med mindre biltrafikk. Viktige miljømål er å legge til rette for økt bruk av sykkel og at flere reiser med kollektivtransport. Planforslaget setter særlig fokus på følgende. Økt tilrettelegging for kollektivtransport Økt tilrettlegging av atskilte sykkelstier og gangveger Sykkel som naturlig valg Attraktive parkeringsanlegg med god tilgjengelighet i utkanten av bykjernen 55 av 189

56 Grønne verdier Den grønne strukturen i byen er under press. Omstrukturering og fortetting kan være en trussel mot grønne lunger og viktige grønne forbindelser. Planforslaget sikrer de grønne verdiene så langt det er mulig. Tiltak i denne forbindelse er: Sikrer statusen til eksisterende grøntområder Nye grøntområder sikres i planen Prioritere økt tilgjengelighet til de grønne områdene Økt tilgjengelighet til Sundet og Levangerelva Dagligliv og bomiljø Planforslaget gjenspeiler i store trekk den rådende fortettingspolitikken som både nasjonale og regionale myndigheter ønsker. En av de vanskeligste utfordringene er å legge gode rammer for bygging av boliger i sentrum. Boliger i bymessige strøk har andre kvaliteter enn boligområder i mer spredt bebygde områder. Planforslaget legger de overordnede rammene for et velfungerende bysamfunn der følgende vektlegges: Godt utbygd kollektivtilbud Nærhet til mange fritidstilbud Nærhet til offentlige tjenester Nærhet til private servicetilbud Miljøvennlige arbeidsreiser Møteplasser, rekreasjons-/frilufts- og turområder Bevare det historiske boligmiljøet Arkitektur og byggeskikk Levanger er regionens eldste by. Trehusbebyggelsen som er oppført like etter den siste bybrannen i 1897, preger byen fortsatt. Forståelsen for å bevare trehusbebyggelsen er stadig økende. I gjeldende reguleringsplan fra 1994 er deler av bykjernen (trehusbebyggelsen) regulert til spesialområde for bevaring. Flere kvartal fra gjenoppbyggingen etter den store brannen i 1897 er godt bevart. Det samme gjelder også for enkeltbygg og andre objekt som for eksempel Sejersteds park. Planforslaget understreker viktigheten av å ta vare på det historiske særpreget i Levanger sentrum. Dette prioriteres ved å: Gi byggeskikk og estetikk økt vekt i reguleringsbestemmelsene Spesialområde for bevaring er utvidet Ha tydelige reguleringsbestemmelser for spesialområde bevaring Ha strenge rammer for nye bygg i sentrum Retningslinjer Miljøvennlig bebyggelse Bebyggelsen i sentrum domineres av toetasjes trehus i relativt ensartet kvartals- og eiendomsstørrelse. Det er viktig å ta vare på trehuskvartalene med sin bygningshistoriske tradisjon. Planforslaget sikrer rammer for byutvikling slik at den særpregede trehusbebyggelsen blir bevart. I enkelte kvartal åpnes det også for fornying og fortetting basert på overordna miljøhensyn. Planforslaget prioriterer miljøvennlig utbygging der følgende hovedpunkt gjelder: Strengere bestemmelser i bevaringsområdene Nye bygg underordnes eksisterende bygg i form og målestokk Effektiv arealutnyttelse Lavt transportarbeid God utnytting av eksisterende infrastruktur 56 av 189

57 Oppvarming basert på fornybar energi Lavenergibygg Tre som byggemateriale Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste Næringsvirksomhet Levanger by har rike handelstradisjoner. Næringslivets krav til funksjonalitet har endret seg og i dag er det ofte vanskelig å etterkomme disse kravene i bykvartalene. Dette har medført at større handelssenter har vokst fram i randsonen like utenfor byen. Sentrum er på mange måter den tapende part i handelskonkurransen med kjøpesentra. Planforslaget åpner for bedre rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet i sentrum. Noen hovedpunkt som det er lagt vekt på, er: Noen områder/kvartal prioriteres for omstrukturering og fornyelse. Det kreves at det drives handel i 1. etasje i de mest sentrale kvartalene/gatene Areal for nye parkeringsanlegg sikres Håkon den godes gate prioriteres som miljøgate Tiltak for økt trivsel og opplevelse gjennomføres Trehusbyen Levanger - videre utredning/planlegging Trehusbyen Levanger representerer betydelige historiske verdier. Det er viktig å skape økt kunnskap om og felles forståelse for disse verdiene. Samtidig skal det være mulig å videreutvikle sentrum til et attraktivt og moderne bolig- og handelsområde med trivelige omgivelser. Planforslaget med bestemmelser, planbeskrivelse og retningslinjer danner grunnlaget for dette. Det er likevel viktig med en videreføring av dette arbeidet i et mer frittstående prosjekt som bør omfatte følgende: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Det bør skaffes resurser til dette prosjektet snarest slik at arbeidet kan starte høsten Resultatet av dette arbeidet vil så kunne danne grunnlag for en ny revisjon av reguleringsplanen. Dette kan også gi økt fokus på trehusbyen Levanger som merkevare. Avlastningsveger og turstisystem Det vises til vedlegg 6 samt kommentarer under diverse uttalelser. Følgende anbefales: Anbefalingene i vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem Levanger sentrum (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum og kommuneplanens arealdel. KONKLUSJON 1. Plankart m/bestemmelser og retningslinjer, sist rev , tilrås vedtatt. 2. Kommunal vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg gjennomføres. 3. Det gis tilslutning til videre arbeid med en vegløsning for Geitingsvollen, som i minst mulig grad berører dyrka mark. Endelig trasé avklares i fbm. rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Det tilrås oppstart av overnevnte prosjekt for trehusbyen Levanger. 57 av 189

58 FØRSTE GANGS BEHANDLING , sak 60/07 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Utdelt i møte: Reviderte reguleringsbestemmelser av utdelt. Saksordfører: Jann Karlsen, KRF Forslag i møte: Forslag til endring/tillegg fra Karl Meinert Buchholdt, V: 1. Område 39 Levanger stadion Levanger stadion reguleres i til offentlig parkering og friområde 2. Ny adkomst til Levanger havn Avlastningsvei til Levanger havn skal ta hensyn til næringslivets behov. Oversendelsesforslag: 1. Det er ønskelig at planene om et handelssenter i Fokus-kvartalet blir tatt fram igjen. Et eventuelt kjøpesenter i deler av rådhuset kan forbindes med Fokuskvartalet med en glasskorridor over gateplan. Fasadene på Fokus-kvartalet beholdes. 2. Ved omregulering av kommunal eiendom i Levanger sentrum til leieligheter / boliger skal det prioriteres til utbygging med en klar sosial profil. Eksempler på dette kan være leieligheter for funksjonshemmede, eldreboliger, Ungbo-prosjekt o.l 3. Turstier Det tilrettelegges for badestrand på Røstadlandet. Endring fra rådmannen: Reguleringsplan for Levanger sentrum m/bestemmelser og retningslinjer, datert , revidert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Avstemning: Buchholdts forslag pkt. 1 avvist med 9 mot 1 stemme. Buchholdts forslag pkt. 2 avvist med 8 mot 2 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Buchholdts oversendelsesforslag oversendes uten realitestbehandling. VEDTAK: 1. Reguleringsplan for Levanger sentrum m/bestemmelser og retningslinjer, datert , revidert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr av 189

59 2. Anbefalingene i vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem Levanger sentrum (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Reguleringsplan for Levanger sentrum m/bestemmelser og retningslinjer, datert , legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr Anbefalingene i vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem Levanger sentrum (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum. Vedlegg: 1 Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse rev Retningslinjer Tiltaks-/handlingsplan Avlastningsveger/turstisystem juni Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Levanger sentrum, vedtatt , med senere endringer. Saksopplysninger: Planområdet omfatter Levanger sentrum, som vist på kartutsnittet under. Planforslaget er utarbeidet av kommunen, og er en revisjon av gjeldende planer. Forslaget bygger på gjeldende reguleringsplan for Levanger sentrum, vedtatt , med senere endringer og bebyggelsesplaner. Andre føringer for planarbeidet er omtalt i vedlagte planbeskrivelse. Planen vil erstatte alle tidligere planer innenfor planområdet. Formålet med planen er å sikre det særegne og verdifulle bygningsmiljøet i Levanger sentrum, og å legge tilrette for videre utvikling av sentrum. Det foreslås grep for å bedre trafikksituasjonen i sentrum, gjennom at det legges til rette for mer parkering i ytterkanten av sentrumskjernen og ved at det legges til rette for framtidige vegforbindelser. Det vises til vedleggene for utfyllende informasjon. 59 av 189

60 Planstatus Planområdet er tidligere regulert, med unntak av foreslått ny småbåthavn i Sundet samt utvidelse av tidligere regulert småbåthavn. Forholdet til kommunedelplan sentrum, vedtatt : - Mesteparten er markert som område med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. - Del av sykehusomr. (nå bebygd) er avsatt som framtidig område for offentlig bygning. - Sundet og Levangerelva er avsatt som naturområde i sjø og vassdrag. - Eidsbotn (fram til Jeteen) er avsatt som verneområde i sjø. - Å styrke sentrum anses som viktig. Eidsbotn fuglefredningsområde ble fredet Tre bygninger innenfor planområdet er fredet (kirka, stasjonsbygningen og lokstallen). Medvirkning Representanten for barns interesser i plansaker er rådført mht. krav til uteoppholdsareal. Det vises forøvrig til vedlagte planbeskrivelse (vedlegg 3, punkt 1.4). Vurdering: Bebyggelsen Levanger sentrum preges av lukket karrèstruktur, trehusbebyggelse, karakteristisk kvartalsstruktur med rettvinklet gatenett og et parkdrag som deler byen i to. Lukket karrèbebyggelse videreføres i sentrumskjernen (sone V og VII), slik som i gjeldende plan, jfr Også i område VIII skal fasadene ligge i formålsgrense, evt. i ytre byggegrense ( 20.2). Plankartet viser noen få byggegrenser. For noen områder kan byggegrense fastsettes i bebyggelsesplan. Bevaring av bygninger og anlegg er omtalt i vedlagte planbeskrivelse, punkt 3.4. Bygg som er fredet og skal bevares vurderes markert med tykkere strek, før sluttbehandling. Det er gjort forholdsvis forsiktige endringer mht. utnyttingsgrad og byggehøyder. Langs Kirkegata, på strekningen mellom Grønns gate og Tordenskjolds gate, legges det opp til at det ikke skal være boliger på gateplan. 60 av 189

61 Det er foreslått krav om bebyggelsesplan for seks områder ( 20.4). Ved kommunens behandling av Intensjonsavtale vedr. utvikling av Levanger stadion (formannskapet og kommunestyret ) ble det lagt føringer for privat reguleringsarbeid i dette området. Ifølge intensjonsavtalen skal planen omfatte: Aktivitetsområde/nærmiljøanlegg/friområde åpent for allmennheten. Offentlige parkeringsplasser minimum det antall eksisterende reguleringsplan og bruksplan for området ville ha gitt. Gang- og sykkelveg/sti mellom Bakkegata og Grøns gate. Adkomst til siloanlegg for Tommen Gram. Deler av gang- og sykkelveg kan kombineres med denne adkomstvegen. Leiligheter i randsonen av anlegget. Egne parkeringsplasser for leilighetene iht. gjeldende regler innarbeides i planen. I fht. til overnevnte omfatter dette planforslag også mulighet for forretning/kontor i område 39. Utendørs leke- og oppholdsareal I samråd med representanten for barns interesser i plansaker har vi foreslått å holde på de krav som er fastsatt i vedtekter til plan- og bygningsloven for Levanger kommune. Ifølge vedtektene skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m 2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal det sikres areal til småbarnslekeplass på minimum 100 m 2, og innenfor en avstand på 250 m skal det sikres areal til kvartalslekeplass på minimum 1,5 dekar. For deler av sentrumsområdet (05A, 11D og 32) er det gjennom tidligere reguleringsplaner vedtatt andre krav til uteoppholdsareal, og dette er videreført for disse områdene. Offentlige friområder i planforslaget omfatter eksisterende parkanlegg og grøntdrag langs Levangerelva og Sundet. Levanger stadion er foreslått som utbyggingsområde i kombinasjon med friområde. Trafikk og parkering m.m. Det vises til utfyllende beskrivelse i vedlegg 3. Mht. vedlegg 6 ønskes det synspunkter på foreslåtte alternative avlastningsveger sørover, fra Bruborg/Vestgård/Geitingsvollen og til E6 eller fylkesveg 125 (mellom Levanger sentrum og Moan). Universell utforming Overnevnte er hensyntatt i bestemmelsene ( og ved krav om at 40 % av boligene skal ha livsløpsstandard). Støy I bestemmelsene er det vist til Miljøverndepartementets retningslinjer. Ifølge MD s retningslinje T-1442 er anleggseier ansvarlig for å utarbeide støysonekart ved eksisterende støykilder. Det er følgelig ønskelig at Statens vegvesen og Jernbaneverket utarbeider støysonekart for hhv. riksveger, fylkesveger og jernbane, før sluttbehandling av planen. Eventuell landingsplass for helikopter ved sykehuset, forutsettes utredet nærmere mht. støy, jfr Det kreves forøvrig bebyggelsesplan for sykehusområdet. Biologisk mangfold - miljø 61 av 189

62 Både Levangerelva og Sundet er registrert som viltområder, og vi antar Eidsbotn fuglefredningsområde strekker seg til Sjeteen. Langs Levangerelva er hogst av kantskog en trussel/konflikt, og bredden på et vegetasjonsbelte kunne vært fastsatt i reguleringsplanen. Vi har i tråd med gjeldende plan foreslått mesteparten av kantsonen langs elva som friområde. Adkomsten til parkeringsplassen P7 er foreslått noe nærmere elva, mens tidligere regulert industriområde ved Levanger bru er foreslått redusert. Det er forslått en gangforbindelse langs elva. Mht. vegetasjon vises til følgende utdrag av vannressurslovens 11: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Motorisert ferdsel i område FS1 (del av Levangerelva) er foreslått ikke tillatt ( ). Sundet er mest sårbart for tiltak som endrer strømretninger og strømhastighet. Vi antar foreslått utvidelse av tidligere regulert småbåthavn PS2 samt foreslått ny småbåthavn PS1 (til ca. 30 båter), ikke medfører slike uønskede konsekvenser. Vi minner forøvrig om forurensningsloven. Det antas videre at foreslått friområde i sjø (FS2) vest for Sjeteen ikke vil være i konflikt med fredningsbestemmelsene. I tråd med vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem, er det foreslått kjøreveg ned til Sjeteen (øst for Levanger videregående skole). Dette med tanke på evt. framtidig kjørebroforbindelse over Sundet. Samfunnssikkerhet og beredskapsmessige hensyn Fylkesmannens sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen er gjennomgått. Isføring i Levanger-elva kan føre til oppdemming og oversvømmelse av lavtliggende områder, som f.eks. foreslått parkeringsplass på jernbaneområdet. Denne kan i så fall stenges midlertidig. Frisiktsoner i kryss/avkjørsler er ikke vist på plankartet. Dvs. at veglovens bestemmelser må følges, i den grad det er mulig. Konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger 2, 3 og 4 regulerer hvilke planer og tiltak som skal behandles etter denne. Hensikten med forskriften er å sikre en gjennomgang av tiltakets konsekvenser i forhold til omgivelser og omvendt. I forbindelse med planforslaget kan følgende være aktuelt: 3 nr. 1 b) (vedr. bl.a. veger og landingsplasser). 3 nr. 1 g) (utvikling av by- og tettstedsområder). 3 nr. 3 (utvidelser eller endringer), jfr. 3 nr. 1 a) (nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn m2). Foreslått framtidig vegforbindelse mellom Rv 774 (v/levangerbrua) og Elvegata/P2/jernbaneområdet berører tidligere regulert jernbaneområde (spor til havneområdet) samt arealer bebygd med garasjer. Elvegata foreslås parallellforskjøvet. Foreslått forlengelse av Halsanvegen sydover ligger innenfor et område som i kommunedelplanen er avsatt til byggeområde for offentlig formål. 62 av 189

63 Foreslått veg ned til Sjeteen (øst for Levanger vgs.) berører tidligere regulert offentlig byggeområde i tillegg til at den krysser tidligere regulert friområde langs Sundet. Planen viser ikke noen landingsplass for helikopter, men dette er omtalt i Dette forutsettes nærmere vurdert. Ifølge 3 nr. 3 gjelder oppfangskriterier der utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider kriteriene. Vi antar evt. økt potensial i forhold til gjeldende planer vil være forholdsvis beskjedent. Nevnte områder er også i stor grad kombinert med boligformål. Planen omfatter heller ikke nye byggeområder til nevnte formål. Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de omfanges av kriteriene i 4 (vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn). Vi kan ikke se at planen medfører dette. Planen anses å ikke være i konflikt med fredede bygninger, bygninger som vurderes fredet eller Eidsbotn fuglefredningsområde. Planen er forøvrig en revisjon av gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner. Det eneste området som ikke omfattes av tidligere planer er foreslått ny småbåthavn i Sundet. Vi anser at planrevisjonen ikke omfattes av kravet om konsekvensutredning. Dette ble heller ikke signalisert ved oppstart av planrevisjonen. Annet Utbyggere bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslag for Levanger sentrum legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen tilrår at anbefalingene i vedlegg 6; Avlastningsveger/turstisystem Levanger sentrum (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum. 63 av 189

64 Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste 64 av 189

Statens vegvesen. Statens vegvesen har følgende kommentarer til planforslaget:

Statens vegvesen. Statens vegvesen har følgende kommentarer til planforslaget: Statens vegvesen Innherred samkommune Postboks 130 7601 LEVANGER U1NHERRED SAMKOMMUNE Rova Behandlende enhet Saksbehandler(umvalgsnr. Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Ola Belsaas -

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ingen. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ingen

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ingen. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Ingen Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1008 (bak servicekontoret), Levanger Rådhus Dato: 28.08.2013 Tid: 13:00-15:00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Advokat Ola A. Storaker Postboks 32 7601 LEVANGER Borettslaget Elvebredden Elvebredden 1E 7600 LEVANGER Eilif Due Mo gård 7600 LEVANGER

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Lill Kristin Nordahl MEDL DNA/SP/KRF Geir Tore Persøy MEDL FRP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Lill Kristin Nordahl MEDL DNA/SP/KRF Geir Tore Persøy MEDL FRP Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 13.02.2013 Tid: 13:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Vuku - Coop Marked Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller thomas.moller@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/427 - /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Aud Hildur Renbjør Gjeitingsvold 7600 Levanger Bjørg Randi N Lindsve Skogheimvegen 6 B 7600 Levanger Bjørn Arild Eriksen Gjeitingsvold

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-244 A Arkivsaksnr: 2014/7448-30 Saksbehandler: Gry Holm Kvernrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016 1-244A Detaljplan

Detaljer

Levanger kommune Sakspapir

Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Sakspapir Søknad om fradeling av tomt for fritidsbolig fra eiendommen 1719/232/81 Lobakken - Tor Hovdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Audhild Slapgård audhild.slapgard@innherred-samkommune.no

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Arkivsak-dok. 12/00233-31 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Saksgang Utvalg for plan og utvikling DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Saken avgjøres av: Reguleringsplanen skal vedtas av kommunestyret

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Andre Moe MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Andre Moe MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 15.02.2012 Tid: 13:00-15:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Reguleringsplan for Kjækan småbåthavn og hyttefelt, gnr. 31 bnr 11-2. gangs behandling

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Reguleringsplan for Kjækan småbåthavn og hyttefelt, gnr. 31 bnr 11-2. gangs behandling Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2009/5047-17 Arkiv: L12 Saksbehandler: Bernt Mathiassen Dato: 03.11.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2009/49 Kvænangen Formannskap 11.11.2009 2009/46 Kvænangen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 73/15 Det faste utvalg for plansaker PS 11.11.2015 95/15 Bystyret PS 10.12.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 73/15 Det faste utvalg for plansaker PS 11.11.2015 95/15 Bystyret PS 10.12.2015 Saksframlegg Områderegulering for området vest for Dr. Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole (Rådhuskvartalet), plan-id 20120003. Ny 2. gangs behandling. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2011/1431 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 13114/2014 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre 11.11.2014 104/14 Kommunestyret 11.12.2014 84/14

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt Balsfjord kommune, 9050 Storsteinnes I BESKRIVELSE AV PLANEN Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanen skal tilrettelegge for 30 boliger i eksisterende

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl Gunnilåra Eiendom AS Selbu kommune Planident 2014-000-5 Reguleringsbestemmelser Planforslag revidert dato 08.06.15 GeoTydal AS Telefon 474 16 945

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60 Arkivsaksnr: 2015/124 Klassering: L13 Saksbehandler: Marthe Veie REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Arkivkode: PLAN 1620201601

Arkivkode: PLAN 1620201601 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02.

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FRIBETEN 6 MED OMGIVELSER PlanID: 0403635 Arkivsaknr.: 05/989 Journalnr: 42 Arkivkode: L 12 Saksbehandler: Randi Engan Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA 02-09 side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende reguleringsbestemmelsene er: 1. Å bygge ut nye områder i Hovenga/Liane, etter intensjonene

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET

REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET Sist revidert 28.09.2012 Kunngjøring av oppstart 05.03.05 1.gangs behandling i planutvalget 26.06.2006, sak 123/06

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz 24.02.2015 FA - L12, PLANID - 201404

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz 24.02.2015 FA - L12, PLANID - 201404 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz 24.02.2015 FA - L12, PLANID - 201404 14/1597 Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Plan- og miljøstyret PS 09.03.2015 Detaljplan Vik sør 193/43

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL.

REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL.) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Grip Dato: 24.06.2010 Tidspunkt: 09:30 Møtet avholdes på Grip. Oppmøte på Piren. Båten går kl. 09.30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

NES KOMMUNE. Reguleringskart er datert 07.05.2013 Reguleringsbestemmelser er datert 07.05.2013 PlanID : 023613013

NES KOMMUNE. Reguleringskart er datert 07.05.2013 Reguleringsbestemmelser er datert 07.05.2013 PlanID : 023613013 NES KOMMUNE Reguleringsbestemmelser i tilknytning til Detaljreguleringsplan for byggeområde BB1 i Områdereguleringsplan for Drognesjordet. (del av gnr. 269 brn.270) Reguleringskart er datert 07.05.2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: ID 71V Reguleringsplan for Ridabu 1 Vedtatt: 26.06.1987

Planen opphever deler av plan nr.: ID 71V Reguleringsplan for Ridabu 1 Vedtatt: 26.06.1987 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL 672 Toneheim folkehøgskole Arkivopplysinger: Saksbeh.: Anne Marie Stenmark Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 11.06.2009 Sist revidert: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: (her gjengis

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Møteprotokoll. Hovedutvalg teknisk. Eiendomssjef Olav Sønstabø møtte som teknisk sjef Barnas representant Bjørn Reppe Sissel Nilsen møtte som sekretær

Møteprotokoll. Hovedutvalg teknisk. Eiendomssjef Olav Sønstabø møtte som teknisk sjef Barnas representant Bjørn Reppe Sissel Nilsen møtte som sekretær Page 1 of 9 Møteprotokoll hovedutvalg teknisk 20.11.03 Karmøy kommune Side 9 av 12 Møtested: Til stede på møtet Rådhuset kommunestyresalen Møteprotokoll Hovedutvalg teknisk Møtedato: 20.11.03 Tid : Kl.

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Ortofoto som tydelig viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING og Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av Kjell Aaberg utarbeidet

Detaljer

Norprosjekt a/s REGULERINGSPLAN. for BOLIGFELT I STAKKVIK. på del av eiendommen GNR. 38 / BNR. 7 REINØY KARLSØY KOMMUNE. Tromsø 24.01.

Norprosjekt a/s REGULERINGSPLAN. for BOLIGFELT I STAKKVIK. på del av eiendommen GNR. 38 / BNR. 7 REINØY KARLSØY KOMMUNE. Tromsø 24.01. REGULERINGSPLAN for BOLIGFELT I STAKKVIK på del av eiendommen GNR. 38 / BNR. 7 REINØY i KARLSØY KOMMUNE Tromsø 24.01.2011 Sak 962.2 Rådgivende Ingeniører Norprosjekt a/s Tromsø 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Planbeskrivelse

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2012/1679-27 03.07.2013 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

Reguleringsplan for Nye Stenklevvei 3 REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Nye Stenklevvei 3 REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Skråfoto som viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av HRVC AS utarbeidet

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Reguleringsplanforslag for Aust-Agder Kulturhistoriske senter - 2.gangsbehandling

Reguleringsplanforslag for Aust-Agder Kulturhistoriske senter - 2.gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Elin Lunde, tlf 37013402 Referanse: 2010/1576 / 25 Ordningsverdi: 2016pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Planutvalget 18.08.2011 Bystyret 25.08.2011

Detaljer

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune PLANBESKRIVELSE Kommunens Saksnummer: Planens navn er: REGULERINGSPLAN FOR RØDBERGSVEGEN 39, Gnr/Bnr 64/14, SELBU KOMMUNE Plan-

Detaljer

Detaljregulering Bolsønesområdet. Plan nr. 200609

Detaljregulering Bolsønesområdet. Plan nr. 200609 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200609 Saksmappe: 2008/410-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 14.02.2013 Saksframlegg Detaljregulering Bolsønesområdet. Plan nr. 200609 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 27/13

Detaljer

enhetsleder plan, byggesak, oppmåling og miljø

enhetsleder plan, byggesak, oppmåling og miljø Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 16.01.2013 Tid: 13:00 16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 09/146 25.06.2009

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 09/146 25.06.2009 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2008/1613 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Johan Martin Mathiassen Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 09/146 25.06.2009 Omregulering Mosvold (Europris) - 1. gangs behandling

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 209/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.09.2012 224/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 232/12 Hovedutvalg

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA Utarbeidet av Plan og oppmåling ved Trond Berntsen 12.05.2008. Bearbeida av Ringerike kommune, miljø- og arealforvaltning

Detaljer