Folkehøgskolenes Balanseakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehøgskolenes Balanseakt"

Transkript

1 Folkehøgskolenes Balanseakt Eksempelhefte

2 Innholdsfortegnelse 1. Om heftet 2. Eksempelfaglig introduksjon 3. Eksempler fra folkehøgskoler a. Brenderup folkehøjskole, (DK) b. Vestjyllands folkehøjskole, (DK) c. Nordens folkhögskola Biskops Arnö (S) d. Nordiska folkhögskolan i Kungälv (S) e. Sund folkehøgskole (N) f. Skjeberg folkehøgskole (N) 4. Eksempler fra efterskoler (DK) a. Blåkilde Efterskole b. Frisjenborg Efterskole c. Harald Ege Efterskole d. Fåborgegnens Efterskole 5. Eksempler fra videregående skole a. Risør videregående skole (N) 6. Eksempler fra studieforbund a. Lev enklare, en studiesirkel (FIN) b. Slåttekurs, Naturvernforbundet, Buskerud (N)

3 1. Om heftet Dette hefte består av en kort eksempelfaglig introduksjon og en begrunnelse for å fremme eksempler som en del av et pedagogisk utviklingsarbeid. Det bygger på Idébankens mangeårige virksomhet med å kartlegge forsøk og innovative eksempler og vår pedagogiske bruk av eksempler over for ulike målgrupper hvor kunnskapsbygging har stått sentralt. Foreliggende versjon er et utkast og skal tenkes dynamisk slik at vi fylder opp med eksempler fra folkehøgskolene etter hvert, samt andre relevante eksempler. Heftet ses og anvendes i sammenheng med de øvrige heftene som er følgende: Studie hefte med framdrift/prosesshefte/faglig innhold for deltakerne 3 faglig støttehefter o Introduksjon til begrepet om bærekraftig utvikling o Metodehefte o Eksempelhefte Lærerveiledning for den som har ansvar for opplegget på den enkelte skolen 2. Eksempelfaglig introduksjon Den bærekraftige framtida er en framtid som ingen foreløpig kjenner. Vi holder fast ved noen prinsipper og har noen ledetråder, men vi har få løsninger med to streker under. Derfor trengs utprøvning forsøk og gode eksempler som avler nye forsøk. Stiftelsen Idébanken bruker imidlertid gode eksempler på en slik måte at det omfatter aktiviteter på alle stadier i en utviklingsprosess innbefattet forsøk. Vi legger vekt på å presisere at gode eksempler ikke representerer ferdige svar på bærekraftutfordringene, men nyttige innspill til prosesser i retning av en bærekraftig utvikling. Dermed er både de tiltakene som oppfattes som forsøk tidlig i et utviklingsarbeid, og de tiltakene som er noe mer utprøvd og karakteriseres som gode eksempler, relevante. Idébankens samling av eksempler på praktisk handling gir konkrete muligheter å forholde seg til. Vi synliggjør et forsøk eller en løsning som andre kan lære noe av. Vi kan føre en samtale om hvor godt eksemplet er. Vi kan diskutere hvordan noe eventuelt kunne vært gjort enda bedre. Vi kan drøfte hvilke sider ved forsøket eller løsningen som framstår som særlig vellykket. Samtidig oppmuntrer vi dem som blir gjenstand for oppmerksomheten. Når vi ønsker å endre kurs i en bærekraftig retning, kan vi oppmuntre dem som har vist vei ved å sette fokus på deres praksis. Ved å framheve disse pilotene, blir disse eksempler til etterfølgelse uten at man av den grunn skal tenke i retning av kopiering. Det er heller slik at gode eksempler gir et grunnlag eller et utgangspunkt for å føre en samtale om hvordan andre kan finne sin vei i lys av den praksis som er dokumentert. Gode eksempler kan legges

4 på bordet og være utgangspunkt for en samtale mellom fagfolk, forvaltere, forskere, fortellere (tradisjonsbærere) og folk flest, i Folkehøgskolernes Balanseakt: Mellom elever, lærere, driftspersonalet og aktører i lokalsamfunnet. Noen bør også i en slik samtale søke å ivareta interessene til kommende generasjoner. Gode bærekrafteksempler representerer forsøk på å bevege noe i riktig retning. Tiltakene utgjør ikke nødvendigvis svar på utfordringene, men skritt på veien mot noe bedre. Slik er de gode eksemplene virkemidler for å bygge kunnskaper om muligheter og hindringer, kompetanse for et langsiktig perspektiv. Samtidig gir gode eksempler ofte noen målbare og kortsiktige resultater i retning av en bærekraftig utvikling. Eksemplene kan derfor også være mål i seg selv. Slik kan eksemplene bidra både til langsiktig kunnskapsbygging og til konkrete resultater på kort sikt. Gode eksempler er både middel og mål. Eksemplene vi har tatt med i denne samlingen er et utvalg av eksempler fra nordiske folkehøgskoler, et utvalg fra danske efterskoler, et par eksempler fra studieforbund og et enkelt eksempel fra en videregående skole (på dansk gymnasium).

5 Brenderup folkehøjskole Musisk og demokratisk halmhus Man kan kun forandre seg i en interaksjon med hverandre og i et eierskap til felles beslutninger. Vi vil ta fatt i oss selv og sikre et eierskap til de handlinger vi foretar oss. Vi kan lese mange bøker om bærekraft og økologi det gjør vi også men mennesker må agere sammen på en praktisk bakgrunn. Derfor bygde vi halmhus med musikk som inspirasjonskilde - og til arbeidet. Det forteller en begeistret rektor, Ole Dedenroth. Da skolen manglet et lokale til konserter og større arrangementer veide de ulike muligheter opp mot hverandre. Én mulighet var å kjøpe seg til det, men det viste seg å bli alt for dyrt. Utgangspunktet for å tenke nytt var at skolens ledelse og lærere ønsket å vektlegge en prosess hvor både ansatte og elever kunne være med i hele veien fra planlegging til bygging og bruk! Vi valgte derfor å gjøre det langsomt, å gjøre det selv. Vi bygde halmhus og fikk dermed eierskap til hele prosessen drevet av en lyst til å bo og bygge på en annen måte, fortsetter Dedenroth. Det ferdige bygg endte med en samlet kostnad på kr et konvensjonelt bygg ville ha kostet ca. 4 mill. kr. Fred, demokrati og internasjonalt arbeid Brenderup folkehøjskole er fra 1986, dannet med inspirasjon i den nasjonale og internasjonale fredsbevegelsen under navnet Den nordiske højskole for Fred over Brenderup. Etter murens fall i 1989 falt også fredsbevegelsens aktiviteter og størrelse. Ved skolens oppstart var det spesielt fredsundervisningen som var i fokus. Det var en tid hvor folkelige fredsdemonstrasjoner var spydspissen i kampen for en fredelig verden, og høgskolen var med i forreste linje i denne perioden. I dag er tiden en annen. Uten at glemme sine røtter arbeider skolen ut fra en overbevisning om at moderne fredsarbeid først og fremst handler om å møte andre kulturer. Derfor har man en lang tradisjon Alle med i en flerkulturell og økologisk byggeprosess (Foto:Brenderup folkehøjskole)

6 Folkehøgskolenes Balanseakt Eksempelhefte

7 Innholdsfortegnelse 1. Om heftet 2. Eksempelfaglig introduksjon 3. Eksempler fra folkehøgskoler a. Brenderup folkehøjskole, (DK) b. Vestjyllands folkehøjskole, (DK) c. Nordens folkhögskola Biskops Arnö (S) d. Nordiska folkhögskolan i Kungälv (S) e. Sund folkehøgskole (N) f. Skjeberg folkehøgskole (N) 4. Eksempler fra efterskoler (DK) a. Blåkilde Efterskole b. Frisjenborg Efterskole c. Harald Ege Efterskole d. Fåborgegnens Efterskole 5. Eksempler fra videregående skole a. Risør videregående skole (N) 6. Eksempler fra studieforbund a. Lev enklare, en studiesirkel (FIN) b. Slåttekurs, Naturvernforbundet, Buskerud (N)

8 1. Om heftet Dette hefte består av en kort eksempelfaglig introduksjon og en begrunnelse for å fremme eksempler som en del av et pedagogisk utviklingsarbeid. Det bygger på Idébankens mangeårige virksomhet med å kartlegge forsøk og innovative eksempler og vår pedagogiske bruk av eksempler over for ulike målgrupper hvor kunnskapsbygging har stått sentralt. Foreliggende versjon er et utkast og skal tenkes dynamisk slik at vi fylder opp med eksempler fra folkehøgskolene etter hvert, samt andre relevante eksempler. Heftet ses og anvendes i sammenheng med de øvrige heftene som er følgende: Studie hefte med framdrift/prosesshefte/faglig innhold for deltakerne 3 faglig støttehefter o Introduksjon til begrepet om bærekraftig utvikling o Metodehefte o Eksempelhefte Lærerveiledning for den som har ansvar for opplegget på den enkelte skolen 2. Eksempelfaglig introduksjon Den bærekraftige framtida er en framtid som ingen foreløpig kjenner. Vi holder fast ved noen prinsipper og har noen ledetråder, men vi har få løsninger med to streker under. Derfor trengs utprøvning forsøk og gode eksempler som avler nye forsøk. Stiftelsen Idébanken bruker imidlertid gode eksempler på en slik måte at det omfatter aktiviteter på alle stadier i en utviklingsprosess innbefattet forsøk. Vi legger vekt på å presisere at gode eksempler ikke representerer ferdige svar på bærekraftutfordringene, men nyttige innspill til prosesser i retning av en bærekraftig utvikling. Dermed er både de tiltakene som oppfattes som forsøk tidlig i et utviklingsarbeid, og de tiltakene som er noe mer utprøvd og karakteriseres som gode eksempler, relevante. Idébankens samling av eksempler på praktisk handling gir konkrete muligheter å forholde seg til. Vi synliggjør et forsøk eller en løsning som andre kan lære noe av. Vi kan føre en samtale om hvor godt eksemplet er. Vi kan diskutere hvordan noe eventuelt kunne vært gjort enda bedre. Vi kan drøfte hvilke sider ved forsøket eller løsningen som framstår som særlig vellykket. Samtidig oppmuntrer vi dem som blir gjenstand for oppmerksomheten. Når vi ønsker å endre kurs i en bærekraftig retning, kan vi oppmuntre dem som har vist vei ved å sette fokus på deres praksis. Ved å framheve disse pilotene, blir disse eksempler til etterfølgelse uten at man av den grunn skal tenke i retning av kopiering. Det er heller slik at gode eksempler gir et grunnlag eller et utgangspunkt for å føre en samtale om hvordan andre kan finne sin vei i lys av den praksis som er dokumentert. Gode eksempler kan legges

9 på bordet og være utgangspunkt for en samtale mellom fagfolk, forvaltere, forskere, fortellere (tradisjonsbærere) og folk flest, i Folkehøgskolernes Balanseakt: Mellom elever, lærere, driftspersonalet og aktører i lokalsamfunnet. Noen bør også i en slik samtale søke å ivareta interessene til kommende generasjoner. Gode bærekrafteksempler representerer forsøk på å bevege noe i riktig retning. Tiltakene utgjør ikke nødvendigvis svar på utfordringene, men skritt på veien mot noe bedre. Slik er de gode eksemplene virkemidler for å bygge kunnskaper om muligheter og hindringer, kompetanse for et langsiktig perspektiv. Samtidig gir gode eksempler ofte noen målbare og kortsiktige resultater i retning av en bærekraftig utvikling. Eksemplene kan derfor også være mål i seg selv. Slik kan eksemplene bidra både til langsiktig kunnskapsbygging og til konkrete resultater på kort sikt. Gode eksempler er både middel og mål. Eksemplene vi har tatt med i denne samlingen er et utvalg av eksempler fra nordiske folkehøgskoler, et utvalg fra danske efterskoler, et par eksempler fra studieforbund og et enkelt eksempel fra en videregående skole (på dansk gymnasium).

10 For å invitere elever fra hele verden. En annen grunnleggende verdi er: Demokrati i praksis. Disse prinsippene var synlige gjennom hele byggeprosessen i tillegg til fokus på musikalitet. Dogmer for en demokratisk og musisk byggeprosess Som en praktisk angrepsvinkel utviklet man et sett dogmer for byggeprosessen (inspirert av de danske dogmefilm ). De ble til i en dialog mellom lærere, elever og en veileder utenfra, Steen Møller en av Danmarks fremste eksperter på halmhus. Dedenroth gir noen eksempler: Det skal være et hus vi selv kan bygge, det skal være smukt og for å arbeide med det må vi gå inn i det indre og definere hva som er smukt. Fra planlegging og prosess til ferdig resultat (Foto: Brenderup folkehøjskole) Tradisjonelt sprøyter man mot ugrass, men er det jo også vakkert! Huset skal være bygget av materialer som skal kunne gå tilbake til jorden som en del av det økologiske kretsløpet. Ingen like sider i huset, var et annet dogme. Vi eliminerte derfor frykten for ikke å klare det, det var ok at en vegg var skjev, i stedet for et firkantet hus ble det en hyberbolsk paraboloide det lyder godt, ikke sant, smiler Dedenroth og fortsetter: Hvis det skal være musikkaktivitet i huset, må vi også ha musikk under byggeprosessen og med så mange nasjonaliteter som mulig. For med åpent hjerte å kunne si det var en åpen demokratisk prosess, gikk alle inn og var fullverdige medlemmer i prosessen og dogmene ble fulgt. Sunn økonomi og redusert CO2 utslipp Innen byggeriet gikk i gang ble det satt et mål om å holde et CO2-utslipp på 20 % av det konvensjonelle utslipp, man har ligget på ca 30 %. Blåskjell ble anvendt som materiale for isolering. Den eneste utgiften det medførte var transporten. Man gikk i skogen for å hente materialer og bygget nesten uten maskinkraft. Det gikk for det meste med håndkraft hvor alle kunne være med. Soltørrede murstein ble lagt utenpå halmen man ga seg tid til å ha tid. Gulvet ble laget av avfallstre som var kassert pga feil størrelse. Dermed fikk man et gulv til en pris av kr som ellers ville ha kostet ca kr Det er samtidig viktig å understreke at huset har oppfylt alle restriksjoner for byggeri i Danmark! Det handler bare om å tenke lurt! avslutter Ole Dedenroth. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Rektor Ole Dedenroth Lærer Peter Mogensen, Tlf kp jan 11

11 Vestjyllands folkehøjskole Forundringens hage og selvforsynt med energi Vi snakker ikke kun om økologi men setter også igang praktiske prosjekter. Lekker økologisk mat fra Forundringens hage er hverdagskost, 20 frivillige borgere fra lokalmiljøet deltar i hagens liv og en vindmølle leverer mer strøm enn skolen selv kan bruke. Det er naturlig for oss å prioritere bærekraftig utvikling og miljøspørsmål i den daglige driften. På vårt økologiske høstmarked 6. september 2009 kunne vi som den første høgskole i Danmark heise det Grønne Flagget, som signalerer bærekraftig atferd, forteller Birtha Toft som er prosjektleder for Forundringens Have. Rom for læring og kulturell utfoldelse Forundringens hage ble grunnlagt i 2004 som en forsøks- og besøkshage. I samarbeid med foreninger i lokalmiljøet viser skolen hvordan vestjysk sandjord kan frambringe lekre grønnsaker, spiselige blomster, krydderurter, bær og frukter. Nærmeste samarbeidspartnere er Vestjysk landboforening og Fjordens og hedens landbrugscenter. I forbindelse med markeder og større arrangementer er foreningen ØkoVest og Skjern-Egvad egnsmuseum sentrale i samarbeidet. I tillegg til elevene er det mange frivillige som er aktive i driften av hagen et genuint rom for læring. Gleden og nytelsen ved å dyrke selv står i fokus i tillegg til betydningen av bærekraftig og sunt levevis. Forbildet er den uberørte naturen, basert på en erfaring om at plantene trives best når man etterlikner naturen og lærer av den. Som Hagens vises fram elever forteller (Foto: Forundringens Hage)

12 frivillig treffer du andre hageinteresserte, du deltar gratis i alle skolens arrangementer og på arbeidsdagene blir det servert lekre økologiske retter. Hagen rommer også en egen naturlekeplass med tre bålplasser og et utekjøkken. Elevene på den økologiske iverksetterlinje har bygget et skulpturelt forteller- og dansehus, hvor det arrangeres intime forteller- og litteraturkvelder. Ved inngangen til hagen er det et annet halmhus som er døpt Jordbærhuset, fordi det vokser skogsjordbær på taket som demonstrerer jordtaks evne til å avlaste kloakksystemer ved kraftige regnskyll. Her selges det produkter fra forundringens hage og det finnes et rikholdig informasjonsmateriale om økologi. Pileflett dekor med C02 opptak (Foto: Vestjylland fhs) Elevene besøker økologiske byggerier Undervisningen på den økologiske iverksetterlinjen omfatter også tema som: Bærekraftig byggeri med anleggelse av naturcamping. Det legges til rette for byggemetoder med minst mulig CO2 utslipp. Derfor anvendes det utelukkende naturmaterialer. På ekskursjoner ser elevene på bygging av halmog lavenergihus, bølgekraft, vindenergi, bærekraftig transport og miljøsertifisert skogbruk. Pionerer på drift med vindmøller Vestjyllands højskole er en pioner innen bruk av vindmøller. Den første ble satt opp i 1983, i 1996 ble denne erstattet med en større modell som hvert år produserer kwh strøm. Skolen bruker selv to tredjedeler, siste tredjedelen på kwh blir solgt. De kaller seg CO2-nøytrale nå, på grunn av vind, sol og jordvarme! Ikke så langt fra vindmøllen ligger en 75m2 solfanger. Om sommeren leverer den varmt vann til morgenbadet og til å skylle svetten av kroppen mellom de mange dansetimene i danse- og fortellerhuset. Både ledelse, lærere og elever satser på stadige forbedringer i bærekraftinnsatsen. Skolen har satt seg som mål å bli CO2 nøytral og begrunner det blant annet med følgende: Olje og penger er makt. Som høgskole dyrker vi den enkeltes muligheter for utfoldelse i fellesskapet. Sprer vi produksjonen av energi på små vindmøller, solfangere, jordvarmeanlegg med mer, flyter noe av makten fra oljeselskapene ut og styrker de lokale samfunn, som selv har kontroll over deres energi. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Lærer og prosjektleder Birtha Toft, Tlf: kp jan 11

13 Nordens folkhögskola Biskops-Arnö: Fra kompostering til grønt belte rundt Victoriasjøen Jordvarme og bio-dammer, velutbygd søppelsorteringsanlegg lokalt kombinert med globalt perspektiv og internasjonalt arbeid. Elever produserer film, foredrag og bilder som formidler erfaringene til lokalsamfunnet. De sjekker kretsløpshistorien til varer i lokale butikker og arrangerer alternative cat-walks som formidler denne informasjonen. Slik arbeider vi kontinuerlig og i praksis med hensynet til kommende generasjoner, miljøet og venner i Sør, forteller lærer Carina Carlstrøm, og hun fortsetter: En kontinuerlig miljøinformasjon når både personale og kursdeltakere. I i al vår virksomhet etterstreber vi å ta miljøhensyn. Gjennom utdanning får vi utvidede kunnskaper og forståelse for såvel lokale miljøspørsmål og kretsløpstenkning som de globale. Teknologi og atferd hånd i hånd Skolen anvender vannvarme fra Mälaren og jordvarme fra markene til flere varmepumper. I tillegg er noen solfangere installert på skolens område. I 2009 installerte man et jordvarme- system. Det reduserte anvendelse av olje til et minimum, og store utgifter er spart inn. Når det gjelder atferden arbeider skolen med å øke energisparing ved regelmessig å minne om å slå av lyset, lukke vinduer osv. Skolen har en egen brønn til drikkevann og et eget avløpssystem med to biodammer som renser vannet innen det vender tilbake til Mälaren. Mer og mer av avfallet håndteres internt på skolen. Komposteringsmaskinen også kallet miljøgrisen tar hånd om alt husholdningsavfallet og der kretsløpstanken er gjennomført anvender man resultatet som gjødsel. Dette har redusert søppeltransporten med 40-50%. Samarbeid med Vi-skogen i Kenya. Foto: Robert Norman

14 Kjøkkenet er KRAV-sertifisert og i tillegg anvender man lokale produkter der disse er tilgjengelige (KRAV er en svensk sertifiseringsordning for økologisk produksjon, foredling og tjenester). Globalt perspektiv feltarbeid i Sør Siden 80-tallet har Biskops-Arnö hatt en tydlig internasjonal profil på kurstilbudet, sammenfattet under overskriften Norden i världen. Hvert år reiser omkring 30 deltakere fra 6 ulike kurs til hhv Latinamerika, Afrika og Asia for at få insikt i mennekers livssituasjon i fattige land, pga kutt i støtte vil dette reduseres noe i De deltar i lokalt utviklingsarbeid sammen med lokale partnerorganisasjoner, og bidrar til organisasjonenes og lokalsamfunnets utvikling. Det kan for eksempel være å lage en hjemmeside, at forbedre en kooperativ butik. Kursene Film för förändring som reiser til Latinamerika anvender deltakende video, en prosessorientert metode for forandring i et sosialt og økologisk perspektiv. For et par år siden startet man et kurs i miljø- og bistandsarbeid i samarbeid med Vi-skogen, som etter 25 års framgangsrik innsats arbeider med å skape et grønt belte i landene rundt Victoriasøen i Afrika og å forbedre livsvilkårene til flere hundretusen av de lokale småbrukere. Disse får hjelp til å bekempe fattigdom og nød gjennom å plante trær og agroforestry. De raskt voksende trer som plantes gjødsler marken. Det gir økt avling av for eksempel bønner og mais. Og en rekke andre positive konsekvenser. Feltarbeid i Kenya. Foto: Robert Norman Formidling lokalt Deltakerne dokumenterer sine opplevelser når de er ute i felt. Nye kunnskaper uttrykt i skrift, foto, film og lyd sammenstilles etter hjemkomsten til et omfattende informasjonsmateriale. Dette anvendes senere til utadrettet virksomhet der elevene har presentasjoner på skoler, konferanser, samt publisering i ulike medier og internt for skolens andre elever og personalet. Hvert år har man hatt en storsatsing på utadrettet virksomhet gjennom festivalen Festival Global. Musikk, mat, kultur, foredrag, debat og fest lokker til seg et hundretals besøkende. En ukentlig kafé har hatt økologiske varer og ulike aktuelle tema tas opp. Overskuddet fra kaféen har utgjort egeninnsatsen i et bistandsprosjekt som via den svenske organisasjonen Framtidsjorden har støttet den indiske miljøorganisasjon CIRHEP med kr årlig. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Lærer Carina Carlström Tlf: kp jan 11

15 Nordiska folkhögskolan i Kungälv: Miljødiplom gir nye ambisjoner Vi har nå oppnådd det som kreves for å bli miljødiplomert men gir oss ikke med det! Vi har kartlagt vår miljøpåvirkning og energiforbruket går mot en redusering. Anvendelsen av farlige kjemikalier er redusert. Det har vært en økning i innkjøp av miljømerkede produkter. Engangsmaterialer unngås og vårt forbruk av el kommer fra vindkraft. Vi er stolte av våre resultater og etterstreber hele tiden å bli bedre. Dette forteller to begeistrede ildsjeler fra Nordiska i Kungälv, internatforstander Gunilla Knapelid og kjøkkensjef Berit Krantz, som fortsetter: Når det gjelder maten, forsøker vi så langt det er mulig å anvende økologiske og nærproduserte produkter. I tillegg til Fairtrade-produkter som appelsiner, kaffe, te og bananer. Alt matavfall komposteres, tre vegetariske måltider legges inn som en del av ukens måltider. Det må forklares, for noen av elevene vil ha kjøtt! I begynnelsen serverte vi den økologiske maten uten å forklare hvorfor. Det er viktig å jobbe mer med det. Vi kunne også, som et nytt skritt på veien, tenke oss å dyrke litt mer matvarer selv for eksempel grønnsaker og frukt. Systemet med miljødiplomering kan sammenliknes med det norske miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn. (Göteborg kommune har i samarbeid med blant annet Stiftelsen Ekocentrum utviklet kriterier og felles logo for Miljødiplomeringen et enkelt miljøledelsessystem som tilbys små og mellomstore virksomheter i hele Göteborgregionen, samt en rekke andre byer.) Det nordiske i globalt perspektiv Skolen ligger rett ved den gamle festningen i Kungälv og startet opp i 1947, i sporet etter andre verdenskrig, ut fra en grunntanke om å være samlingsplass med sterke følelser for det nordiske. Skolen har en rekke allmenne linjer som gir gymnasiekompetanse, for eksempel Elever studerer det biologiske kretsløpet (Foto: Nordiska folkhögskolan i Kungälv)

16 Miljø, etikk og samfunn, der miljøspørsmål settes inn i et nasjonalt, nordisk og globalt samfunnsperspektiv. Et sentralt begrep er den urettferdige ressursfordelingen i verden. Elevene studerer hva FN og andre internasjonale organisasjoner arbeider med, de tar kontakt med aktive grupper som arbeider med miljø- og samfunnsspørsmål. Slik legges et grunnlag for å se på hva elevene selv kan gjøre i stort og smått. På kurset Natur og matematikk koples natur- og miljøspørsmål med matematikk. Det diskuteres dagsaktuelle spørsmål som energiforsyning og klimaforandringer. For å forstå det økologiske kretsløpet studerer elevene det biologiske mangfold i Västerhavet. De setter hoven i havet, foretar spennende studiebesøk og treffer ulike forskere. En annen viktig del av skolens virksomhet er de nordiske linjene, der svensk, norsk og dansk språk er likeverdige undervisningsspråk. Man kan blant annet melde seg på linjene journalistikk, film og Nord:Globe, et internasjonalt kurs med skandinavisk perspektiv på globale utfordringer som miljøspørsmål, velferd, demokrati, likestilling og rettigheter for minoriteter og selvstyrte områder i Norden. men nå er det også delegert ut til elever i elevhusene og vi skal arbeide videre med å kople det praktiske og det pedagogiske. Det er ikke alle som har like mye miljøballast med seg hjemmefra og det inngår tradisjonelt ikke i den ordinære skoleprosessen, avslutter Berit og Gunilla. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Berit Krantz og Gunilla Knapelid (Foto: Idébanken) Elevene får miljøansvar Hittil har det for det meste vært driftspersonalet som har tatt hånd om de praktiske miljøtiltakene, Mer informasjon Gunilla Knapelid, tlf Berit Krantz, tlf kp jan 11

17 Sund folkehøgskole Aktiv utveksling med land i Sør Helt siden 70-tallet har skolen hatt u-landslinjer. Totalt er fire av skolens sju linjer direkte engasjerte i internasjonale spørsmål. Skolen engasjerer seg i prosjekter i den tredje verden, og har hatt elever fra Guatemala siden Det forteller lærer Anders Hals, som fortsetter: - I tillegg har vi også hatt norsklinje for utlendinger. I dag kalles denne for Fredskorpslinja, da det etter 2002/2003 er blitt nesten umulig å rekruttere utlendinger fra land utenom Vesten som elever. Innvandringsreglene/lovene i Norge har gjort det umulig å satse på elever som før kom på eget initiativ. Dagens fredskorpslinje har elever fra Guatemala og India, samt norske elever som drar til de respektive landenes kontaktorganisasjoner, henholdsvis Kab awil i Guatemala og Christ University i Karnataka, India. For noen år siden ble det opprettet en FN-linje, som i dag utgjør enda en tyngde i retning av et internasjonalt engasjement. Jazzlinja er tildels påvirket av et internasjonalt perspektiv. De legger sin studietur til en musikk- eller kulturorganisasjon i Gambia, der elevene har et treukers opphold uten elektrisk strøm, men med lokale akustiske instrumenter, trommer og fløyter. Fotball-linja drar på studietur til Gambia, de spiller mot og trener seg sosialt med gambiske lag. Fotolinja har et sterkt bånd til samarbeidspartnere i Bangalore i India, og besøker prosjektene som universitetets organisasjon Center for Social Action driver i nærmiljøet. Vennskap til ettertanke og verdidebatt Det internasjonale engasjementet på Sund bidrar også til en intern debatt om det nasjonale, og om hvor vi går, sammen. Her kan det være forskjellige meninger, men klimadebatten, angrepet på Irak og Afghanistan, og den såkalte finanskrisen, gir nok etter hvert debatter om alternative utviklingsveier. Mennesker vi møter i Guatemala har mye å lære oss. (Foto: Elin Volder Rutle)

18 For sju år siden ble skolens ansatte spurt om å finne fram til egnede tredje verden-prosjekter som Sund kunne engasjere seg i. Kollega Vidar Pedersen utarbeidet et prosjekt sammen med Kab awil, en bonde/maya-organisasjon som arbeider for at mayaindianere og andre fattige grupper skal kunne kjøpe jord i større skala, og i tradisjonelt fellesskap. En del av Kab awil sitt arbeid ble utvidet til å omfatte bygging av en folkehøgskole etter vår felles nordiske modell, men med klar vektlegging på det maya-kulturelle og det landbruksmessige. Dette fordi mange av elevene ved skolen kommer fra familier som har kjøpt jord, eller som er i prosessen med å få kjøpt jord. Forslaget fra Guatemala vant fram, og det kom i stand et støtteapparat som Sund har forvaltet med tanke på finansiell støtte til bygging av skolen. Elever fra skolen i Guatemala har siden 2003 vært elever på Sund. Elever på fredskorpslinja, har også arbeidet for folkehøgskolen i Guatemala i flere år. Folkehøgskole i Guatemala. (Foto: Elin Volder Rutle) Suksessfaktorer og dilemma 1. Behov for fysisk og mental støtte er toveis Gjennom støtte til andres kamp bygges grunnlaget for å erkjenne vår egen kamp, en kamp for kultur og anstendighet, eller for å bruke en term fra Grundtvig: dannelse. 2. Personlig kjennskap Støtten bør gå til prosjekter der det ikke bare sendes penger, men der det er en dialog helst en dialog gjennom fysisk arbeid og investering i personlig kjennskap mellom personer i begge land. U- landslinjeelevene bor derfor hjemme hos vertskapsfamilier på sine to måneder lange studieturer. 3. Bruk av nok tid Det er et dilemma at det for de fleste folkehøgskoler er vanskelig å få til lange nok opphold i utlandet på grunn av pengeproblematikk, regler for skolene, familiehensyn til lærere osv. Det tar tid å skape gode relasjoner. 4. Når man ikke kan/bør dra på utenlandsturer Alternativet kan være å styrke de nasjonale kulturelementene, og å invitere til utveksling med grupper av utlendinger som bor i våre nordiske land. Det kan skape meget gode ringvirkninger både for innfødte og utlendinger. Klimaproblemene tilsier lange opphold, hvis en først drar. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Lærer Anders Hals, Sund folkehøgskole Mob: kp jan 11

19 Skjeberg folkehøyskole Gjenbruk gir gevinster i Sør Vi har litt konkurranse mellom hvert kull på skolen: hvem er best på å oppnå skolens miljømål! Elevene er aktivt med i Miljøfyrtårn-gruppen. Vi har kildesortering, automatisk lysslukkesystem. Det er montert sparedusjer. Skolen har samarbeid med land i Afrika bl.a. gjennom Fredskorpsordningen. Vi kombinerer det grønne med et globalt perspektiv. Det forteller to elever på årskullet , Siri Sørlie Jørgensen og Maiken Grønnevik Smith. Lærer Tore Bjerketvedt fortsetter: Det er særlig to tiltak som har gitt skolen de avgjørende spark for å komme i gang med bærekraftarbeidet. Det første kom sørfra gjennom et utvekslingssamarbeid i regi av Norges Idrettsforbund der idrettsfrivillige fra Afrika jobber som fredskorpsere her i Norge. Mr. Kangwa Kaluba introduserte oss gjennom året for programmene til EduSport Foundation (Education Through Sport) i Zambia. Kangwas personlighet og EduSports ideer om å bruke idrett som metode til å bedre barn og unges levekår førte til at vi bestemte oss for å lage et eget undervisningsopplegg med en studietur til Zambia. Det andre sparket fikk vi av skolens eier, Østfold fylkeskommune, da skolen høsten 2007 ble invitert med på arbeidet om å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Skolen er nå forpliktet til å innrette seg etter de krav som sertifikatet krever innen sentrale områder som energi, avfall, estetikk, arbeidsmiljø og innkjøpsrutiner. Det griper inn i alle områder av skolens virksomhet både drift, undervisning, hverdagsrutiner og økonomi. Skolen er inne i sitt andre år som Miljøfyrtårn. Svært sentralt er kildesortering, energisparing og et sikkert arbeidsmiljø for elever og ansatte. Elevgruppen som drar til Zambia har som oppgave å samle inn alt tomgods på internatet, sortere og pante dette. Inntektene går til skolestipend for ungdom i Zambia. Pant blir til skolestipend i Zambia (Foto: Willy Andre Martinsen)

20 Bærekraftige dannelsesprosjekter I skolens grunnlagsdokument vektlegges omtanke og empati, miljø, integrering og utjevning mellom fattige og rike. Vi ønsker at elevene skal reflektere over sin egen rolle og ansvar, understreker Bjerketvedt. I tillegg studieturer til Zambia kan vi også nevne følgende: Skolen har hver torsdag kveld et fellesopplegg for alle elevene ved skolen. Flere av disse blir brukt til å presentere og debattere ulike sider ved en bærekraftig utvikling: miljøspørsmål, fordeling eller konfliktløsning. Hvert år er det en idrettsfrivillig fra Zambia som bor på skolen fra august til desember. Han/hun inngår som en naturlig del av internatet, og deltar i deler av undervisningsopplegget. I tillegg underviser den frivillige på en lokal barneskole, og her på folkehøyskolen. Elevene blir oppfordret til å vri kroken av brusboksene og legge disse i egne beholdere. Aluminiumen blir levert til en organisasjon som bruker metallet til produksjon av proteser for barn og voksne i utviklingsland. På studietur til Zambia (Foto?) Dialog, mat og redesign I temafaget Prosjekt Mangfold bygges det gode relasjoner mellom elevene ved folkehøgskolen og enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i kommunene Rygge og Horten. Det foregår gjennom et spekter av ulike aktiviteter. Etter at jeg ble med på dette prosjektet, har jeg lært at norske ungdommer er høflige og hyggelige bare man blir kjent med dem, forteller Heran på skolens hjemmeside. Elever ved skolen forteller at de har fått mye større forståelse for det å være flyktning og oppnådd en hel ny kunnskap om integrering. Temafag tar opp ulike tema for en bærekraftig utvikling. Vi har et valgfag som heter tradisjonsmat, Tore som er miljøansvarlig blant lærerne, har gård matfaget drar til hans gård og lager mat helt fra bunnen av. Vi arbeider nå også på å få inn et valgfag med miljø også som teorifag, forteller Siri og Maiken. På faget Redesign arbeides det med omforming og gjenbruk av kastede klær og andre ting. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Tore Bjerketvedt, Skjeberg folkehøyskole Tlf: kp jan 11

21 Efterskoler: Tre eksempler Eksempel 1, Blåkilde efterskole: Opråb Efterskolerne er selvejende institutioner, hvor primærindtægten afhænger af antallet af elever. Der er ikke noget sikkerhedsnet under den enkelte skole, og får den ikke tilstrækkeligt med elever i forhold til dens udgifter så må den lukke. Efterskolerne har derfor fokus på faciliteter, der kan være med til at sikre et elevgrundlag. Det har betydet at mange efterskoler har faciliteter, der svarer til en mindre provinsby haller, værksteder, udendørs idrætsanlæg, friluftsområder, teatersale, medieværksteder og sidst er der for alvor kommet gang i springhaller og kunststof- baner med lysanlæg og hele svineriet. - Blåkilde Efterskole er en af de skoler vi har investeret massivt i faciliteter og sidst renoveret vores eksamensfaglige læringsmiljø og pædagogik så vi kan tilbyde det ypperste inden for læring og undervisning og på den måde leve op til vores værdigrundlag og sikre et godt elevgrundlag. O ve den efterskole der ikke følger med i ræset Bærerdygtighed har traditionelt ikke haft en særlig stor plads i vores kontekst og på den korte bane er det heller ikke et tema der sælger billetter i store tal blandt unge. Modsat kender jeg ikke nogen efterskole, der er imod bærerdygtighed. Men i dette for vort lands så alvorlige tider og ikke mindst for efterskolerne, der befinder sig i en situation med faldende elevtal, synes der at herske en tese om at hver eneste krone, der er i overskud skal anvendes således at den i højest mulig grad kan sikre en god og helst bedre elevtilgang. Bærerdygtighed synes ikke umiddelbart at stå forrest i køen når pengene skal investeres med henblik på et kundegrundlag, der naturligt har visse narcissistiske træk i løsrivelsesprocessen fra forældrene og dannelsen af egen identitet. De vil have, hvad de vil have Det er denne artikels motivation at argumentere for det modsatte argumenterer for at bæredygtighed som dannelsestema og som investering kan betale sig på den lange bane. Motivation Når vi spørger vores unge om samfundsrelaterede problemstillinger, oplever vi at flere og flere nævner klimaproblemerne som den største udfordring. Det er en problematik de finder nærværende og hvor de oplever, at de selv og deres omgivelser kan gøre en forskel. De unges egen fokus på klimaproblemerne og lyst til at gøre en forskel kan være en historiske chance for at motivere dem til at deltage i læring om bæredygtighed på en kvalificeret måde, der involverer dem i naturfaglige problemstillinger og samtidig leder dem på sporet af lokale og globale

22 handlemuligheder. I udgangspunktet er det ikke et kernetema for de unge, der i høj grad lever i et spændingsfelt mellem forældrenes og kammeraternes forventninger, men et område de oplever som relevant at forholde sig til - mellem 1000 andre dagsordner. Mange unge oplever det humanistiske område som værende mere nærværende og relevant i forhold til identitetsdannelse, men med skolens fokus på bærerdygtighed oplever vi dagligt unge, der diskutere naturfaglige- klimaproblemstillinger og løsninger, som er tæt knyttet til egen livsførelse og identitet. Samtidig er der på dette område en spirende politisk bevidsthed blandt unge lokale såvel som globale problemstillinger diskuteres, vurderes og fordre til handling. Blåkilde Efterskoles værdigrundlag, Ringkøbing Skjern Kommunes vision Energi 2020 klimaproblematikken og de unges interesse herfor har motiveret os til nedenstående projekt med udgangspunkt i følgende formål: Formål o Udfordre eleverne til at tage et medansvar for vores miljø lokalt og globalt o Udfordre eleverne i forhold til dannelse af identitet og livsstil med baggrund i bæredygtighed og menneskets rolle som forvalter af skaberværket. o Udfordre eleverne intellektuelt, kreativt og praktisk i forhold til formidling af klimaproblematikker og praktisk, innovativt arbejde med energibesparende teknologier og vedvarende energi med udgangspunkt i naturfaglig viden og forskning. o At blive 100% selvforsynende med vedvarende energi senest i 2020 Energiens årti Klimaiværksættere og Ungdomscenter Denne del er udviklet i samarbejde med Folkecenteret for Vedvarende Energi, med udgangspunkt i tiende årgangs Naturfaglige Linje. (4 lektioner a 60 min. pr uge) Det første hold på 42 elever har været til eksamen i marts 2011 Uddannelse til klima iværksættere. Eleverne på Naturfaglig Linie gennemgår et uddannelsesforløb med fokus på klimaproblematikker og vedvarende energi. Kursusplanen er udarbejdet i samarbejde med Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi og grundforløbet har følgende hovedfaser: 4 dages ekskursion til Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi. Kursusperiode med hovedvægt på naturfaglige kundskaber der kan knyttes til bæredigtihed. o Kursusperiode med klimaforandringerne i fokus. o Kursusforløb med samfundsfaglig og global optik o Forsøgsperiode med CO2 reducerende teknologier o Projektopgave med udgangspunkt i selvvalgt problemformulering, men som trækker linjer fra ovenstående kursus- og forsøgsperioder. o Gruppeeksamen med 40 minutters mundtlig prøve, siders afhandling, mundtlig prøve og en kortfilm Ungdomscenter for vedvarende energi og klimaproblematikker.

23 De nyuddannede klimaiværksættere underviser andre unge fra Ringkøbing Skjern Kommune. Grundtanken er, at når unge underviser andre unge så er motivationen i top. Elever i kommunens 8 klasse inviteres til en Klimadag med følgende elementer: o Klimaprovokation med indlæg og debat om klimaproblematikker og forskellige løsnings- modeller. Fokus på at unge diskuterer med unge. Indlæggene skal både være informative og lægge op til debat, men formidles på de unges præmisser, med udgangspunkt i deres ideer om hvad god formidling skal indeholde. o Praktiske værksteder med fokus på CO2 reducerende teknologier: o At samle en simpel vindmølle og måle effekten med et simpelt måleinstrument (F.eks. hvor mange pærer kommer til at lyse) Afprøve forskellige vingetypers effektivitet o At samle en solfanger, mærke effekten og diskutere anvendelsesmuligheder o At samle et solcelleanlæg og lave et simpelt slush- ice anlæg o Madlavning uden brug af fossile brændstoffer. På sigt vil vi lave et 0 - energihus som danner udgangspunkt for aktiviteterne. Energiens årti - Bærerdygtighed globalt Klimaproblemerne er ikke en lokal problemstilling, men en global. Klimaforandringernes negative følgevirkninger er generelt større i udviklingslande og kan føre til tørke, hungersnød, oversvømmelser og klimaflygtninge. Lavteknologisk vedvarende energi ses som en bæredygtig kilde til udvikling i store dele af den tredje verden som en del af løsningen på en række problemstillinger. På Blåkilde er der tradition for at vi har et globalt perspektiv på mission og medmenneskelige forhold. Vi har fra skolens start haft forskellige projekter, hvor mission og sociale projekter er to sider af samme sag. I fremtiden bliver vedvarende energi en del af projekterne på samme måde som sociale projekter er det i dag. Denne del af projektet indeholde følgende elementer: o Eleverne undersøger klimaforandringernes globale aspekter. o Eleverne skal været aktive i forhold til at undersøge landets lokale forhold, projektets ide og formål samt at indsamle midler til projektet inden afrejsen. o Eleverne skal efter rejsen formidle deres viden og oplevelser til andre unge. 20 elever, 3 lærer og 5 fra den lokale Y- mens Club tager til Sydindien i uge 7. I samarbejde med Arcot Lutheran Churts og en stor dansk pumpevirksomhed arbejder vi på at etablere en solcelledreven vandpumpe i forbindelse med kirkens grønsagskollektiv for fattige. En del af projektet er at eleverne laver forskellige opmålinger og tager vandprøver. Energiens årti - Bæredygtighed lokalt

24 Ringkøbing Skjerns kommunens vision på energiområdet for 2020 er at være 100% selv- forsynende med vedvarende energi. Den vision bakker vi op og sætter os det samme mål 100% selvforsynende i år Følgende udsagn motivere visionen o Energibesparende teknologier og vedvarende energi forbedrer miljøet lokalt og globalt o Vores energiløsninger kan bruges som demonstration i forbindelse med ungdomscenteret for vedvarende energi. o Der må være en sammenhæng mellem det vi siger og det vi reelt gør o Investeringer i energibesparende teknologier og vedvarende energi bliver på sigt en økonomisk gevinst for skolen. Blåkilde Efterskole har afsat kr. over tre år til energireducerende teknologier og egenproduktion af energi, f.eks. en HS wind, 25 kwh mølle (Hvis vi nogensinde kommer igennem med en tilladelse.) og tilplantning af energipil på skolens marker. Afrundning Der er flere forhold, der er afgørende for at undervisningen og investeringerne i bæredygtighed, ud over at ligge i tråd med det vi gerne vil, også er en god forretning for skolen. Investeringerne i energibesparende teknologier og vedvarende energi kan svarer sig og det er muligt at finansierer disse projekter gennem en ESCO- aftale sådan at det ikke belaster skolens likviditet. ESCO er helt enkelt fortalt, at man låner penge til energirenovering. Renter og afdrag udgør 100% af energibesparelsen. Når lånet er afdraget, står man med en energirenoveret bygning med deraf følgende lavere energiforbrug. Elever, der arbejder med bæredygtighed, finder det meningsfuldt og motiverende. Den viden, de holdninger og de færdigheder de opnår, finder de relevante i egen identitetsdannelse. De brænder for projektet og er stolte af deres skole. Det er samtidig noget, der adskiller Blåkilde Efterskole fra mange andre efterskoler og bliver en del af markedsføringen når elever fortæller til venner og søskende. Turen til Indien er med til at motivere unge til at søge skolen. Ungdomscenteret, hvor unge underviser andre unge fra kommunens folke- og friskoler i bæredygtighed er med til at gøre skolen kendt i lokalområdet - og efterskoleånden er meget smitsom. På Blåkilde Efterskole finder vi at arbejdet med Bæredygtighed ligger fint i tråd med skolens værdier og det er en sag som gør det lidt lettere at se sig selv i spejlet omend træerne ikke vokser ind i himmelen. Det er motiverende for medarbejderstaben.

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling Et prosjekt fra Idébanken, Ekocentrum og Øko-net til FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling 2005 2014 Vil du delta i prosjekt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter MFT-dagen på Hamar 5. mai 2011. Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter MFT-dagen på Hamar 5. mai 2011. Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter MFT-dagen på Hamar 5. mai 2011 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 160 140 120 Yale-universitetet, 2010: Norsk miljøvern på topp

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Albert Einstein Fysiker, filosof og kunstner Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske. Det viktige er ikke å stoppe

Detaljer

Internasjonal strategi

Internasjonal strategi Internasjonal strategi Gran i en global verden Vedtatt av Gran kommunestyre 12.12.2013 Utkast fra politisk arbeidsgruppe for MIC-samarbeidet i egenskap av internasjonalt utvalg 4. februar 2013 GRAN I EN

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse SKI UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2015/16 VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE Design og redesign Forskning i praksis Sal og scene Produksjon av varer og tjenester Fysisk aktivitet og helse Bakgrunnen for nye valgfag

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

NAMDALS FOLKEHØGSKOLE

NAMDALS FOLKEHØGSKOLE NAMDALS FOLKEHØGSKOLE Balanseaktens 3 mål Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig Mål 3: Institusjonen skaper folkeopplysning samt allmenn

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Grønt Flagg Eco-schools

Grønt Flagg Eco-schools Grønt lagg Eco-schools Hva er Grønt lagg? Eies og drives av EE (oundation of Environmental Education) Starta i 1994 for å involvere barn og unge i å finne løsninger på utfordringer mht miljø og bærekraftig

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A

LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A En liten norsk bedrift har utviklet et helt nytt gjødselsprodukt. Produktet gjør at plantevekster kan ta opp vann direkte fra lufta. Dette vil kunne revolusjonere

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Vår grønne. menighet

Vår grønne. menighet Vår grønne menighet Vår grønne menighet ønsker å bidra til glede, takknemlighet og undring i menighetene over å være del av skaperverket, og forløse engasjement og kreativitet til å ta vare på den verden

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Barnehage. Systemkrav. Krav-Id. Arbeidsmiljø. Krav-Id 11.09.2015. Skrevet ut:

Barnehage. Systemkrav. Krav-Id. Arbeidsmiljø. Krav-Id 11.09.2015. Skrevet ut: 36 Barnehage Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 754 Barnehagen

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur Fra: Rådmannen Dato: 11.3.2013 Sak: 13/206 Arkiv nr: B05 Dato: 12.3.2013 NOTAT OM VALGFAGENE SKOLEÅRET 2013/14 SAKSUTREDNING: Det er fra Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi?

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Hva er våre styrker og hva er våre svakheter? Har vi konkurrenter

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut:

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut: 49a Grunnskole / SFO Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 1002 Tiltak

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Engelsviken, 10.desember 2015. Oppsummering fra arbeidsverksted i miljøkommunikasjon 9.desember 2016 på Alexandra hotell, Molde

Engelsviken, 10.desember 2015. Oppsummering fra arbeidsverksted i miljøkommunikasjon 9.desember 2016 på Alexandra hotell, Molde Engelsviken, 10.desember 2015 Oppsummering fra arbeidsverksted i miljøkommunikasjon 9.desember 2016 på Alexandra hotell, Molde 2 Program Samlingen ble blandet med forelesninger og praktiske workshopmomenter

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Hva skaper helse og livskvalitet? Der folk bor, leker, lærer,

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer