Folkehøgskolenes Balanseakt

Transkript

1 Folkehøgskolenes Balanseakt Eksempelhefte

2 Innholdsfortegnelse 1. Om heftet 2. Eksempelfaglig introduksjon 3. Eksempler fra folkehøgskoler a. Brenderup folkehøjskole, (DK) b. Vestjyllands folkehøjskole, (DK) c. Nordens folkhögskola Biskops Arnö (S) d. Nordiska folkhögskolan i Kungälv (S) e. Sund folkehøgskole (N) f. Skjeberg folkehøgskole (N) 4. Eksempler fra efterskoler (DK) a. Blåkilde Efterskole b. Frisjenborg Efterskole c. Harald Ege Efterskole d. Fåborgegnens Efterskole 5. Eksempler fra videregående skole a. Risør videregående skole (N) 6. Eksempler fra studieforbund a. Lev enklare, en studiesirkel (FIN) b. Slåttekurs, Naturvernforbundet, Buskerud (N)

3 1. Om heftet Dette hefte består av en kort eksempelfaglig introduksjon og en begrunnelse for å fremme eksempler som en del av et pedagogisk utviklingsarbeid. Det bygger på Idébankens mangeårige virksomhet med å kartlegge forsøk og innovative eksempler og vår pedagogiske bruk av eksempler over for ulike målgrupper hvor kunnskapsbygging har stått sentralt. Foreliggende versjon er et utkast og skal tenkes dynamisk slik at vi fylder opp med eksempler fra folkehøgskolene etter hvert, samt andre relevante eksempler. Heftet ses og anvendes i sammenheng med de øvrige heftene som er følgende: Studie hefte med framdrift/prosesshefte/faglig innhold for deltakerne 3 faglig støttehefter o Introduksjon til begrepet om bærekraftig utvikling o Metodehefte o Eksempelhefte Lærerveiledning for den som har ansvar for opplegget på den enkelte skolen 2. Eksempelfaglig introduksjon Den bærekraftige framtida er en framtid som ingen foreløpig kjenner. Vi holder fast ved noen prinsipper og har noen ledetråder, men vi har få løsninger med to streker under. Derfor trengs utprøvning forsøk og gode eksempler som avler nye forsøk. Stiftelsen Idébanken bruker imidlertid gode eksempler på en slik måte at det omfatter aktiviteter på alle stadier i en utviklingsprosess innbefattet forsøk. Vi legger vekt på å presisere at gode eksempler ikke representerer ferdige svar på bærekraftutfordringene, men nyttige innspill til prosesser i retning av en bærekraftig utvikling. Dermed er både de tiltakene som oppfattes som forsøk tidlig i et utviklingsarbeid, og de tiltakene som er noe mer utprøvd og karakteriseres som gode eksempler, relevante. Idébankens samling av eksempler på praktisk handling gir konkrete muligheter å forholde seg til. Vi synliggjør et forsøk eller en løsning som andre kan lære noe av. Vi kan føre en samtale om hvor godt eksemplet er. Vi kan diskutere hvordan noe eventuelt kunne vært gjort enda bedre. Vi kan drøfte hvilke sider ved forsøket eller løsningen som framstår som særlig vellykket. Samtidig oppmuntrer vi dem som blir gjenstand for oppmerksomheten. Når vi ønsker å endre kurs i en bærekraftig retning, kan vi oppmuntre dem som har vist vei ved å sette fokus på deres praksis. Ved å framheve disse pilotene, blir disse eksempler til etterfølgelse uten at man av den grunn skal tenke i retning av kopiering. Det er heller slik at gode eksempler gir et grunnlag eller et utgangspunkt for å føre en samtale om hvordan andre kan finne sin vei i lys av den praksis som er dokumentert. Gode eksempler kan legges

4 på bordet og være utgangspunkt for en samtale mellom fagfolk, forvaltere, forskere, fortellere (tradisjonsbærere) og folk flest, i Folkehøgskolernes Balanseakt: Mellom elever, lærere, driftspersonalet og aktører i lokalsamfunnet. Noen bør også i en slik samtale søke å ivareta interessene til kommende generasjoner. Gode bærekrafteksempler representerer forsøk på å bevege noe i riktig retning. Tiltakene utgjør ikke nødvendigvis svar på utfordringene, men skritt på veien mot noe bedre. Slik er de gode eksemplene virkemidler for å bygge kunnskaper om muligheter og hindringer, kompetanse for et langsiktig perspektiv. Samtidig gir gode eksempler ofte noen målbare og kortsiktige resultater i retning av en bærekraftig utvikling. Eksemplene kan derfor også være mål i seg selv. Slik kan eksemplene bidra både til langsiktig kunnskapsbygging og til konkrete resultater på kort sikt. Gode eksempler er både middel og mål. Eksemplene vi har tatt med i denne samlingen er et utvalg av eksempler fra nordiske folkehøgskoler, et utvalg fra danske efterskoler, et par eksempler fra studieforbund og et enkelt eksempel fra en videregående skole (på dansk gymnasium).

5 Brenderup folkehøjskole Musisk og demokratisk halmhus Man kan kun forandre seg i en interaksjon med hverandre og i et eierskap til felles beslutninger. Vi vil ta fatt i oss selv og sikre et eierskap til de handlinger vi foretar oss. Vi kan lese mange bøker om bærekraft og økologi det gjør vi også men mennesker må agere sammen på en praktisk bakgrunn. Derfor bygde vi halmhus med musikk som inspirasjonskilde - og til arbeidet. Det forteller en begeistret rektor, Ole Dedenroth. Da skolen manglet et lokale til konserter og større arrangementer veide de ulike muligheter opp mot hverandre. Én mulighet var å kjøpe seg til det, men det viste seg å bli alt for dyrt. Utgangspunktet for å tenke nytt var at skolens ledelse og lærere ønsket å vektlegge en prosess hvor både ansatte og elever kunne være med i hele veien fra planlegging til bygging og bruk! Vi valgte derfor å gjøre det langsomt, å gjøre det selv. Vi bygde halmhus og fikk dermed eierskap til hele prosessen drevet av en lyst til å bo og bygge på en annen måte, fortsetter Dedenroth. Det ferdige bygg endte med en samlet kostnad på kr et konvensjonelt bygg ville ha kostet ca. 4 mill. kr. Fred, demokrati og internasjonalt arbeid Brenderup folkehøjskole er fra 1986, dannet med inspirasjon i den nasjonale og internasjonale fredsbevegelsen under navnet Den nordiske højskole for Fred over Brenderup. Etter murens fall i 1989 falt også fredsbevegelsens aktiviteter og størrelse. Ved skolens oppstart var det spesielt fredsundervisningen som var i fokus. Det var en tid hvor folkelige fredsdemonstrasjoner var spydspissen i kampen for en fredelig verden, og høgskolen var med i forreste linje i denne perioden. I dag er tiden en annen. Uten at glemme sine røtter arbeider skolen ut fra en overbevisning om at moderne fredsarbeid først og fremst handler om å møte andre kulturer. Derfor har man en lang tradisjon Alle med i en flerkulturell og økologisk byggeprosess (Foto:Brenderup folkehøjskole)

6 Folkehøgskolenes Balanseakt Eksempelhefte

7 Innholdsfortegnelse 1. Om heftet 2. Eksempelfaglig introduksjon 3. Eksempler fra folkehøgskoler a. Brenderup folkehøjskole, (DK) b. Vestjyllands folkehøjskole, (DK) c. Nordens folkhögskola Biskops Arnö (S) d. Nordiska folkhögskolan i Kungälv (S) e. Sund folkehøgskole (N) f. Skjeberg folkehøgskole (N) 4. Eksempler fra efterskoler (DK) a. Blåkilde Efterskole b. Frisjenborg Efterskole c. Harald Ege Efterskole d. Fåborgegnens Efterskole 5. Eksempler fra videregående skole a. Risør videregående skole (N) 6. Eksempler fra studieforbund a. Lev enklare, en studiesirkel (FIN) b. Slåttekurs, Naturvernforbundet, Buskerud (N)

8 1. Om heftet Dette hefte består av en kort eksempelfaglig introduksjon og en begrunnelse for å fremme eksempler som en del av et pedagogisk utviklingsarbeid. Det bygger på Idébankens mangeårige virksomhet med å kartlegge forsøk og innovative eksempler og vår pedagogiske bruk av eksempler over for ulike målgrupper hvor kunnskapsbygging har stått sentralt. Foreliggende versjon er et utkast og skal tenkes dynamisk slik at vi fylder opp med eksempler fra folkehøgskolene etter hvert, samt andre relevante eksempler. Heftet ses og anvendes i sammenheng med de øvrige heftene som er følgende: Studie hefte med framdrift/prosesshefte/faglig innhold for deltakerne 3 faglig støttehefter o Introduksjon til begrepet om bærekraftig utvikling o Metodehefte o Eksempelhefte Lærerveiledning for den som har ansvar for opplegget på den enkelte skolen 2. Eksempelfaglig introduksjon Den bærekraftige framtida er en framtid som ingen foreløpig kjenner. Vi holder fast ved noen prinsipper og har noen ledetråder, men vi har få løsninger med to streker under. Derfor trengs utprøvning forsøk og gode eksempler som avler nye forsøk. Stiftelsen Idébanken bruker imidlertid gode eksempler på en slik måte at det omfatter aktiviteter på alle stadier i en utviklingsprosess innbefattet forsøk. Vi legger vekt på å presisere at gode eksempler ikke representerer ferdige svar på bærekraftutfordringene, men nyttige innspill til prosesser i retning av en bærekraftig utvikling. Dermed er både de tiltakene som oppfattes som forsøk tidlig i et utviklingsarbeid, og de tiltakene som er noe mer utprøvd og karakteriseres som gode eksempler, relevante. Idébankens samling av eksempler på praktisk handling gir konkrete muligheter å forholde seg til. Vi synliggjør et forsøk eller en løsning som andre kan lære noe av. Vi kan føre en samtale om hvor godt eksemplet er. Vi kan diskutere hvordan noe eventuelt kunne vært gjort enda bedre. Vi kan drøfte hvilke sider ved forsøket eller løsningen som framstår som særlig vellykket. Samtidig oppmuntrer vi dem som blir gjenstand for oppmerksomheten. Når vi ønsker å endre kurs i en bærekraftig retning, kan vi oppmuntre dem som har vist vei ved å sette fokus på deres praksis. Ved å framheve disse pilotene, blir disse eksempler til etterfølgelse uten at man av den grunn skal tenke i retning av kopiering. Det er heller slik at gode eksempler gir et grunnlag eller et utgangspunkt for å føre en samtale om hvordan andre kan finne sin vei i lys av den praksis som er dokumentert. Gode eksempler kan legges

9 på bordet og være utgangspunkt for en samtale mellom fagfolk, forvaltere, forskere, fortellere (tradisjonsbærere) og folk flest, i Folkehøgskolernes Balanseakt: Mellom elever, lærere, driftspersonalet og aktører i lokalsamfunnet. Noen bør også i en slik samtale søke å ivareta interessene til kommende generasjoner. Gode bærekrafteksempler representerer forsøk på å bevege noe i riktig retning. Tiltakene utgjør ikke nødvendigvis svar på utfordringene, men skritt på veien mot noe bedre. Slik er de gode eksemplene virkemidler for å bygge kunnskaper om muligheter og hindringer, kompetanse for et langsiktig perspektiv. Samtidig gir gode eksempler ofte noen målbare og kortsiktige resultater i retning av en bærekraftig utvikling. Eksemplene kan derfor også være mål i seg selv. Slik kan eksemplene bidra både til langsiktig kunnskapsbygging og til konkrete resultater på kort sikt. Gode eksempler er både middel og mål. Eksemplene vi har tatt med i denne samlingen er et utvalg av eksempler fra nordiske folkehøgskoler, et utvalg fra danske efterskoler, et par eksempler fra studieforbund og et enkelt eksempel fra en videregående skole (på dansk gymnasium).

10 For å invitere elever fra hele verden. En annen grunnleggende verdi er: Demokrati i praksis. Disse prinsippene var synlige gjennom hele byggeprosessen i tillegg til fokus på musikalitet. Dogmer for en demokratisk og musisk byggeprosess Som en praktisk angrepsvinkel utviklet man et sett dogmer for byggeprosessen (inspirert av de danske dogmefilm ). De ble til i en dialog mellom lærere, elever og en veileder utenfra, Steen Møller en av Danmarks fremste eksperter på halmhus. Dedenroth gir noen eksempler: Det skal være et hus vi selv kan bygge, det skal være smukt og for å arbeide med det må vi gå inn i det indre og definere hva som er smukt. Fra planlegging og prosess til ferdig resultat (Foto: Brenderup folkehøjskole) Tradisjonelt sprøyter man mot ugrass, men er det jo også vakkert! Huset skal være bygget av materialer som skal kunne gå tilbake til jorden som en del av det økologiske kretsløpet. Ingen like sider i huset, var et annet dogme. Vi eliminerte derfor frykten for ikke å klare det, det var ok at en vegg var skjev, i stedet for et firkantet hus ble det en hyberbolsk paraboloide det lyder godt, ikke sant, smiler Dedenroth og fortsetter: Hvis det skal være musikkaktivitet i huset, må vi også ha musikk under byggeprosessen og med så mange nasjonaliteter som mulig. For med åpent hjerte å kunne si det var en åpen demokratisk prosess, gikk alle inn og var fullverdige medlemmer i prosessen og dogmene ble fulgt. Sunn økonomi og redusert CO2 utslipp Innen byggeriet gikk i gang ble det satt et mål om å holde et CO2-utslipp på 20 % av det konvensjonelle utslipp, man har ligget på ca 30 %. Blåskjell ble anvendt som materiale for isolering. Den eneste utgiften det medførte var transporten. Man gikk i skogen for å hente materialer og bygget nesten uten maskinkraft. Det gikk for det meste med håndkraft hvor alle kunne være med. Soltørrede murstein ble lagt utenpå halmen man ga seg tid til å ha tid. Gulvet ble laget av avfallstre som var kassert pga feil størrelse. Dermed fikk man et gulv til en pris av kr som ellers ville ha kostet ca kr Det er samtidig viktig å understreke at huset har oppfylt alle restriksjoner for byggeri i Danmark! Det handler bare om å tenke lurt! avslutter Ole Dedenroth. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Rektor Ole Dedenroth ole@brenderuphojskole.dk Lærer Peter Mogensen, Tlf peter@brenderuphojskole.dk kp jan 11

11 Vestjyllands folkehøjskole Forundringens hage og selvforsynt med energi Vi snakker ikke kun om økologi men setter også igang praktiske prosjekter. Lekker økologisk mat fra Forundringens hage er hverdagskost, 20 frivillige borgere fra lokalmiljøet deltar i hagens liv og en vindmølle leverer mer strøm enn skolen selv kan bruke. Det er naturlig for oss å prioritere bærekraftig utvikling og miljøspørsmål i den daglige driften. På vårt økologiske høstmarked 6. september 2009 kunne vi som den første høgskole i Danmark heise det Grønne Flagget, som signalerer bærekraftig atferd, forteller Birtha Toft som er prosjektleder for Forundringens Have. Rom for læring og kulturell utfoldelse Forundringens hage ble grunnlagt i 2004 som en forsøks- og besøkshage. I samarbeid med foreninger i lokalmiljøet viser skolen hvordan vestjysk sandjord kan frambringe lekre grønnsaker, spiselige blomster, krydderurter, bær og frukter. Nærmeste samarbeidspartnere er Vestjysk landboforening og Fjordens og hedens landbrugscenter. I forbindelse med markeder og større arrangementer er foreningen ØkoVest og Skjern-Egvad egnsmuseum sentrale i samarbeidet. I tillegg til elevene er det mange frivillige som er aktive i driften av hagen et genuint rom for læring. Gleden og nytelsen ved å dyrke selv står i fokus i tillegg til betydningen av bærekraftig og sunt levevis. Forbildet er den uberørte naturen, basert på en erfaring om at plantene trives best når man etterlikner naturen og lærer av den. Som Hagens vises fram elever forteller (Foto: Forundringens Hage)

12 frivillig treffer du andre hageinteresserte, du deltar gratis i alle skolens arrangementer og på arbeidsdagene blir det servert lekre økologiske retter. Hagen rommer også en egen naturlekeplass med tre bålplasser og et utekjøkken. Elevene på den økologiske iverksetterlinje har bygget et skulpturelt forteller- og dansehus, hvor det arrangeres intime forteller- og litteraturkvelder. Ved inngangen til hagen er det et annet halmhus som er døpt Jordbærhuset, fordi det vokser skogsjordbær på taket som demonstrerer jordtaks evne til å avlaste kloakksystemer ved kraftige regnskyll. Her selges det produkter fra forundringens hage og det finnes et rikholdig informasjonsmateriale om økologi. Pileflett dekor med C02 opptak (Foto: Vestjylland fhs) Elevene besøker økologiske byggerier Undervisningen på den økologiske iverksetterlinjen omfatter også tema som: Bærekraftig byggeri med anleggelse av naturcamping. Det legges til rette for byggemetoder med minst mulig CO2 utslipp. Derfor anvendes det utelukkende naturmaterialer. På ekskursjoner ser elevene på bygging av halmog lavenergihus, bølgekraft, vindenergi, bærekraftig transport og miljøsertifisert skogbruk. Pionerer på drift med vindmøller Vestjyllands højskole er en pioner innen bruk av vindmøller. Den første ble satt opp i 1983, i 1996 ble denne erstattet med en større modell som hvert år produserer kwh strøm. Skolen bruker selv to tredjedeler, siste tredjedelen på kwh blir solgt. De kaller seg CO2-nøytrale nå, på grunn av vind, sol og jordvarme! Ikke så langt fra vindmøllen ligger en 75m2 solfanger. Om sommeren leverer den varmt vann til morgenbadet og til å skylle svetten av kroppen mellom de mange dansetimene i danse- og fortellerhuset. Både ledelse, lærere og elever satser på stadige forbedringer i bærekraftinnsatsen. Skolen har satt seg som mål å bli CO2 nøytral og begrunner det blant annet med følgende: Olje og penger er makt. Som høgskole dyrker vi den enkeltes muligheter for utfoldelse i fellesskapet. Sprer vi produksjonen av energi på små vindmøller, solfangere, jordvarmeanlegg med mer, flyter noe av makten fra oljeselskapene ut og styrker de lokale samfunn, som selv har kontroll over deres energi. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Lærer og prosjektleder Birtha Toft, oeko@vestjyllandshojskole.dk Tlf: kp jan 11

13 Nordens folkhögskola Biskops-Arnö: Fra kompostering til grønt belte rundt Victoriasjøen Jordvarme og bio-dammer, velutbygd søppelsorteringsanlegg lokalt kombinert med globalt perspektiv og internasjonalt arbeid. Elever produserer film, foredrag og bilder som formidler erfaringene til lokalsamfunnet. De sjekker kretsløpshistorien til varer i lokale butikker og arrangerer alternative cat-walks som formidler denne informasjonen. Slik arbeider vi kontinuerlig og i praksis med hensynet til kommende generasjoner, miljøet og venner i Sør, forteller lærer Carina Carlstrøm, og hun fortsetter: En kontinuerlig miljøinformasjon når både personale og kursdeltakere. I i al vår virksomhet etterstreber vi å ta miljøhensyn. Gjennom utdanning får vi utvidede kunnskaper og forståelse for såvel lokale miljøspørsmål og kretsløpstenkning som de globale. Teknologi og atferd hånd i hånd Skolen anvender vannvarme fra Mälaren og jordvarme fra markene til flere varmepumper. I tillegg er noen solfangere installert på skolens område. I 2009 installerte man et jordvarme- system. Det reduserte anvendelse av olje til et minimum, og store utgifter er spart inn. Når det gjelder atferden arbeider skolen med å øke energisparing ved regelmessig å minne om å slå av lyset, lukke vinduer osv. Skolen har en egen brønn til drikkevann og et eget avløpssystem med to biodammer som renser vannet innen det vender tilbake til Mälaren. Mer og mer av avfallet håndteres internt på skolen. Komposteringsmaskinen også kallet miljøgrisen tar hånd om alt husholdningsavfallet og der kretsløpstanken er gjennomført anvender man resultatet som gjødsel. Dette har redusert søppeltransporten med 40-50%. Samarbeid med Vi-skogen i Kenya. Foto: Robert Norman

14 Kjøkkenet er KRAV-sertifisert og i tillegg anvender man lokale produkter der disse er tilgjengelige (KRAV er en svensk sertifiseringsordning for økologisk produksjon, foredling og tjenester). Globalt perspektiv feltarbeid i Sør Siden 80-tallet har Biskops-Arnö hatt en tydlig internasjonal profil på kurstilbudet, sammenfattet under overskriften Norden i världen. Hvert år reiser omkring 30 deltakere fra 6 ulike kurs til hhv Latinamerika, Afrika og Asia for at få insikt i mennekers livssituasjon i fattige land, pga kutt i støtte vil dette reduseres noe i De deltar i lokalt utviklingsarbeid sammen med lokale partnerorganisasjoner, og bidrar til organisasjonenes og lokalsamfunnets utvikling. Det kan for eksempel være å lage en hjemmeside, at forbedre en kooperativ butik. Kursene Film för förändring som reiser til Latinamerika anvender deltakende video, en prosessorientert metode for forandring i et sosialt og økologisk perspektiv. For et par år siden startet man et kurs i miljø- og bistandsarbeid i samarbeid med Vi-skogen, som etter 25 års framgangsrik innsats arbeider med å skape et grønt belte i landene rundt Victoriasøen i Afrika og å forbedre livsvilkårene til flere hundretusen av de lokale småbrukere. Disse får hjelp til å bekempe fattigdom og nød gjennom å plante trær og agroforestry. De raskt voksende trer som plantes gjødsler marken. Det gir økt avling av for eksempel bønner og mais. Og en rekke andre positive konsekvenser. Feltarbeid i Kenya. Foto: Robert Norman Formidling lokalt Deltakerne dokumenterer sine opplevelser når de er ute i felt. Nye kunnskaper uttrykt i skrift, foto, film og lyd sammenstilles etter hjemkomsten til et omfattende informasjonsmateriale. Dette anvendes senere til utadrettet virksomhet der elevene har presentasjoner på skoler, konferanser, samt publisering i ulike medier og internt for skolens andre elever og personalet. Hvert år har man hatt en storsatsing på utadrettet virksomhet gjennom festivalen Festival Global. Musikk, mat, kultur, foredrag, debat og fest lokker til seg et hundretals besøkende. En ukentlig kafé har hatt økologiske varer og ulike aktuelle tema tas opp. Overskuddet fra kaféen har utgjort egeninnsatsen i et bistandsprosjekt som via den svenske organisasjonen Framtidsjorden har støttet den indiske miljøorganisasjon CIRHEP med kr årlig. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Lærer Carina Carlström Carina.Carlstrom@Folkbildning.net Tlf: kp jan 11

15 Nordiska folkhögskolan i Kungälv: Miljødiplom gir nye ambisjoner Vi har nå oppnådd det som kreves for å bli miljødiplomert men gir oss ikke med det! Vi har kartlagt vår miljøpåvirkning og energiforbruket går mot en redusering. Anvendelsen av farlige kjemikalier er redusert. Det har vært en økning i innkjøp av miljømerkede produkter. Engangsmaterialer unngås og vårt forbruk av el kommer fra vindkraft. Vi er stolte av våre resultater og etterstreber hele tiden å bli bedre. Dette forteller to begeistrede ildsjeler fra Nordiska i Kungälv, internatforstander Gunilla Knapelid og kjøkkensjef Berit Krantz, som fortsetter: Når det gjelder maten, forsøker vi så langt det er mulig å anvende økologiske og nærproduserte produkter. I tillegg til Fairtrade-produkter som appelsiner, kaffe, te og bananer. Alt matavfall komposteres, tre vegetariske måltider legges inn som en del av ukens måltider. Det må forklares, for noen av elevene vil ha kjøtt! I begynnelsen serverte vi den økologiske maten uten å forklare hvorfor. Det er viktig å jobbe mer med det. Vi kunne også, som et nytt skritt på veien, tenke oss å dyrke litt mer matvarer selv for eksempel grønnsaker og frukt. Systemet med miljødiplomering kan sammenliknes med det norske miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn. (Göteborg kommune har i samarbeid med blant annet Stiftelsen Ekocentrum utviklet kriterier og felles logo for Miljødiplomeringen et enkelt miljøledelsessystem som tilbys små og mellomstore virksomheter i hele Göteborgregionen, samt en rekke andre byer.) Det nordiske i globalt perspektiv Skolen ligger rett ved den gamle festningen i Kungälv og startet opp i 1947, i sporet etter andre verdenskrig, ut fra en grunntanke om å være samlingsplass med sterke følelser for det nordiske. Skolen har en rekke allmenne linjer som gir gymnasiekompetanse, for eksempel Elever studerer det biologiske kretsløpet (Foto: Nordiska folkhögskolan i Kungälv)

16 Miljø, etikk og samfunn, der miljøspørsmål settes inn i et nasjonalt, nordisk og globalt samfunnsperspektiv. Et sentralt begrep er den urettferdige ressursfordelingen i verden. Elevene studerer hva FN og andre internasjonale organisasjoner arbeider med, de tar kontakt med aktive grupper som arbeider med miljø- og samfunnsspørsmål. Slik legges et grunnlag for å se på hva elevene selv kan gjøre i stort og smått. På kurset Natur og matematikk koples natur- og miljøspørsmål med matematikk. Det diskuteres dagsaktuelle spørsmål som energiforsyning og klimaforandringer. For å forstå det økologiske kretsløpet studerer elevene det biologiske mangfold i Västerhavet. De setter hoven i havet, foretar spennende studiebesøk og treffer ulike forskere. En annen viktig del av skolens virksomhet er de nordiske linjene, der svensk, norsk og dansk språk er likeverdige undervisningsspråk. Man kan blant annet melde seg på linjene journalistikk, film og Nord:Globe, et internasjonalt kurs med skandinavisk perspektiv på globale utfordringer som miljøspørsmål, velferd, demokrati, likestilling og rettigheter for minoriteter og selvstyrte områder i Norden. men nå er det også delegert ut til elever i elevhusene og vi skal arbeide videre med å kople det praktiske og det pedagogiske. Det er ikke alle som har like mye miljøballast med seg hjemmefra og det inngår tradisjonelt ikke i den ordinære skoleprosessen, avslutter Berit og Gunilla. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Berit Krantz og Gunilla Knapelid (Foto: Idébanken) Elevene får miljøansvar Hittil har det for det meste vært driftspersonalet som har tatt hånd om de praktiske miljøtiltakene, Mer informasjon Gunilla Knapelid, tlf gunilla.knapelid@nordiska.fhsk.se Berit Krantz, tlf berit.krantz@nordiska.fhsk.se kp jan 11

17 Sund folkehøgskole Aktiv utveksling med land i Sør Helt siden 70-tallet har skolen hatt u-landslinjer. Totalt er fire av skolens sju linjer direkte engasjerte i internasjonale spørsmål. Skolen engasjerer seg i prosjekter i den tredje verden, og har hatt elever fra Guatemala siden Det forteller lærer Anders Hals, som fortsetter: - I tillegg har vi også hatt norsklinje for utlendinger. I dag kalles denne for Fredskorpslinja, da det etter 2002/2003 er blitt nesten umulig å rekruttere utlendinger fra land utenom Vesten som elever. Innvandringsreglene/lovene i Norge har gjort det umulig å satse på elever som før kom på eget initiativ. Dagens fredskorpslinje har elever fra Guatemala og India, samt norske elever som drar til de respektive landenes kontaktorganisasjoner, henholdsvis Kab awil i Guatemala og Christ University i Karnataka, India. For noen år siden ble det opprettet en FN-linje, som i dag utgjør enda en tyngde i retning av et internasjonalt engasjement. Jazzlinja er tildels påvirket av et internasjonalt perspektiv. De legger sin studietur til en musikk- eller kulturorganisasjon i Gambia, der elevene har et treukers opphold uten elektrisk strøm, men med lokale akustiske instrumenter, trommer og fløyter. Fotball-linja drar på studietur til Gambia, de spiller mot og trener seg sosialt med gambiske lag. Fotolinja har et sterkt bånd til samarbeidspartnere i Bangalore i India, og besøker prosjektene som universitetets organisasjon Center for Social Action driver i nærmiljøet. Vennskap til ettertanke og verdidebatt Det internasjonale engasjementet på Sund bidrar også til en intern debatt om det nasjonale, og om hvor vi går, sammen. Her kan det være forskjellige meninger, men klimadebatten, angrepet på Irak og Afghanistan, og den såkalte finanskrisen, gir nok etter hvert debatter om alternative utviklingsveier. Mennesker vi møter i Guatemala har mye å lære oss. (Foto: Elin Volder Rutle)

18 For sju år siden ble skolens ansatte spurt om å finne fram til egnede tredje verden-prosjekter som Sund kunne engasjere seg i. Kollega Vidar Pedersen utarbeidet et prosjekt sammen med Kab awil, en bonde/maya-organisasjon som arbeider for at mayaindianere og andre fattige grupper skal kunne kjøpe jord i større skala, og i tradisjonelt fellesskap. En del av Kab awil sitt arbeid ble utvidet til å omfatte bygging av en folkehøgskole etter vår felles nordiske modell, men med klar vektlegging på det maya-kulturelle og det landbruksmessige. Dette fordi mange av elevene ved skolen kommer fra familier som har kjøpt jord, eller som er i prosessen med å få kjøpt jord. Forslaget fra Guatemala vant fram, og det kom i stand et støtteapparat som Sund har forvaltet med tanke på finansiell støtte til bygging av skolen. Elever fra skolen i Guatemala har siden 2003 vært elever på Sund. Elever på fredskorpslinja, har også arbeidet for folkehøgskolen i Guatemala i flere år. Folkehøgskole i Guatemala. (Foto: Elin Volder Rutle) Suksessfaktorer og dilemma 1. Behov for fysisk og mental støtte er toveis Gjennom støtte til andres kamp bygges grunnlaget for å erkjenne vår egen kamp, en kamp for kultur og anstendighet, eller for å bruke en term fra Grundtvig: dannelse. 2. Personlig kjennskap Støtten bør gå til prosjekter der det ikke bare sendes penger, men der det er en dialog helst en dialog gjennom fysisk arbeid og investering i personlig kjennskap mellom personer i begge land. U- landslinjeelevene bor derfor hjemme hos vertskapsfamilier på sine to måneder lange studieturer. 3. Bruk av nok tid Det er et dilemma at det for de fleste folkehøgskoler er vanskelig å få til lange nok opphold i utlandet på grunn av pengeproblematikk, regler for skolene, familiehensyn til lærere osv. Det tar tid å skape gode relasjoner. 4. Når man ikke kan/bør dra på utenlandsturer Alternativet kan være å styrke de nasjonale kulturelementene, og å invitere til utveksling med grupper av utlendinger som bor i våre nordiske land. Det kan skape meget gode ringvirkninger både for innfødte og utlendinger. Klimaproblemene tilsier lange opphold, hvis en først drar. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Lærer Anders Hals, Sund folkehøgskole anders.hals@sund.fhs.no Mob: kp jan 11

19 Skjeberg folkehøyskole Gjenbruk gir gevinster i Sør Vi har litt konkurranse mellom hvert kull på skolen: hvem er best på å oppnå skolens miljømål! Elevene er aktivt med i Miljøfyrtårn-gruppen. Vi har kildesortering, automatisk lysslukkesystem. Det er montert sparedusjer. Skolen har samarbeid med land i Afrika bl.a. gjennom Fredskorpsordningen. Vi kombinerer det grønne med et globalt perspektiv. Det forteller to elever på årskullet , Siri Sørlie Jørgensen og Maiken Grønnevik Smith. Lærer Tore Bjerketvedt fortsetter: Det er særlig to tiltak som har gitt skolen de avgjørende spark for å komme i gang med bærekraftarbeidet. Det første kom sørfra gjennom et utvekslingssamarbeid i regi av Norges Idrettsforbund der idrettsfrivillige fra Afrika jobber som fredskorpsere her i Norge. Mr. Kangwa Kaluba introduserte oss gjennom året for programmene til EduSport Foundation (Education Through Sport) i Zambia. Kangwas personlighet og EduSports ideer om å bruke idrett som metode til å bedre barn og unges levekår førte til at vi bestemte oss for å lage et eget undervisningsopplegg med en studietur til Zambia. Det andre sparket fikk vi av skolens eier, Østfold fylkeskommune, da skolen høsten 2007 ble invitert med på arbeidet om å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Skolen er nå forpliktet til å innrette seg etter de krav som sertifikatet krever innen sentrale områder som energi, avfall, estetikk, arbeidsmiljø og innkjøpsrutiner. Det griper inn i alle områder av skolens virksomhet både drift, undervisning, hverdagsrutiner og økonomi. Skolen er inne i sitt andre år som Miljøfyrtårn. Svært sentralt er kildesortering, energisparing og et sikkert arbeidsmiljø for elever og ansatte. Elevgruppen som drar til Zambia har som oppgave å samle inn alt tomgods på internatet, sortere og pante dette. Inntektene går til skolestipend for ungdom i Zambia. Pant blir til skolestipend i Zambia (Foto: Willy Andre Martinsen)

20 Bærekraftige dannelsesprosjekter I skolens grunnlagsdokument vektlegges omtanke og empati, miljø, integrering og utjevning mellom fattige og rike. Vi ønsker at elevene skal reflektere over sin egen rolle og ansvar, understreker Bjerketvedt. I tillegg studieturer til Zambia kan vi også nevne følgende: Skolen har hver torsdag kveld et fellesopplegg for alle elevene ved skolen. Flere av disse blir brukt til å presentere og debattere ulike sider ved en bærekraftig utvikling: miljøspørsmål, fordeling eller konfliktløsning. Hvert år er det en idrettsfrivillig fra Zambia som bor på skolen fra august til desember. Han/hun inngår som en naturlig del av internatet, og deltar i deler av undervisningsopplegget. I tillegg underviser den frivillige på en lokal barneskole, og her på folkehøyskolen. Elevene blir oppfordret til å vri kroken av brusboksene og legge disse i egne beholdere. Aluminiumen blir levert til en organisasjon som bruker metallet til produksjon av proteser for barn og voksne i utviklingsland. På studietur til Zambia (Foto?) Dialog, mat og redesign I temafaget Prosjekt Mangfold bygges det gode relasjoner mellom elevene ved folkehøgskolen og enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i kommunene Rygge og Horten. Det foregår gjennom et spekter av ulike aktiviteter. Etter at jeg ble med på dette prosjektet, har jeg lært at norske ungdommer er høflige og hyggelige bare man blir kjent med dem, forteller Heran på skolens hjemmeside. Elever ved skolen forteller at de har fått mye større forståelse for det å være flyktning og oppnådd en hel ny kunnskap om integrering. Temafag tar opp ulike tema for en bærekraftig utvikling. Vi har et valgfag som heter tradisjonsmat, Tore som er miljøansvarlig blant lærerne, har gård matfaget drar til hans gård og lager mat helt fra bunnen av. Vi arbeider nå også på å få inn et valgfag med miljø også som teorifag, forteller Siri og Maiken. På faget Redesign arbeides det med omforming og gjenbruk av kastede klær og andre ting. FNs tiår for utdanning for bærekraft Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert ( ). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke kunnskapsformidlingen, ved å sette oss i stand til å tenke nytt for å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å "fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter". Folkeopplysningen har en viktig rolle i en nødvendig dannelsesprosess for hele samfunnet, der man kombinerer praksis og teori med viktige vei- og verdivalg. UNESCO koordinerer internasjonalt: Se også Oppgaver/spørsmål til diskusjon Hva skal til for å komme i gang med liknende arbeid der du bor? Sjekk din kommune har de planer for det lokale bærekraftarbeidet? Hvordan er din kommunes politikk og praksis når det gjelder involvering av sivilsamfunnet? Mer informasjon Tore Bjerketvedt, Skjeberg folkehøyskole torebjerketvedt@hotmail.com Tlf: kp jan 11

21 Efterskoler: Tre eksempler Eksempel 1, Blåkilde efterskole: Opråb Efterskolerne er selvejende institutioner, hvor primærindtægten afhænger af antallet af elever. Der er ikke noget sikkerhedsnet under den enkelte skole, og får den ikke tilstrækkeligt med elever i forhold til dens udgifter så må den lukke. Efterskolerne har derfor fokus på faciliteter, der kan være med til at sikre et elevgrundlag. Det har betydet at mange efterskoler har faciliteter, der svarer til en mindre provinsby haller, værksteder, udendørs idrætsanlæg, friluftsområder, teatersale, medieværksteder og sidst er der for alvor kommet gang i springhaller og kunststof- baner med lysanlæg og hele svineriet. - Blåkilde Efterskole er en af de skoler vi har investeret massivt i faciliteter og sidst renoveret vores eksamensfaglige læringsmiljø og pædagogik så vi kan tilbyde det ypperste inden for læring og undervisning og på den måde leve op til vores værdigrundlag og sikre et godt elevgrundlag. O ve den efterskole der ikke følger med i ræset Bærerdygtighed har traditionelt ikke haft en særlig stor plads i vores kontekst og på den korte bane er det heller ikke et tema der sælger billetter i store tal blandt unge. Modsat kender jeg ikke nogen efterskole, der er imod bærerdygtighed. Men i dette for vort lands så alvorlige tider og ikke mindst for efterskolerne, der befinder sig i en situation med faldende elevtal, synes der at herske en tese om at hver eneste krone, der er i overskud skal anvendes således at den i højest mulig grad kan sikre en god og helst bedre elevtilgang. Bærerdygtighed synes ikke umiddelbart at stå forrest i køen når pengene skal investeres med henblik på et kundegrundlag, der naturligt har visse narcissistiske træk i løsrivelsesprocessen fra forældrene og dannelsen af egen identitet. De vil have, hvad de vil have Det er denne artikels motivation at argumentere for det modsatte argumenterer for at bæredygtighed som dannelsestema og som investering kan betale sig på den lange bane. Motivation Når vi spørger vores unge om samfundsrelaterede problemstillinger, oplever vi at flere og flere nævner klimaproblemerne som den største udfordring. Det er en problematik de finder nærværende og hvor de oplever, at de selv og deres omgivelser kan gøre en forskel. De unges egen fokus på klimaproblemerne og lyst til at gøre en forskel kan være en historiske chance for at motivere dem til at deltage i læring om bæredygtighed på en kvalificeret måde, der involverer dem i naturfaglige problemstillinger og samtidig leder dem på sporet af lokale og globale

22 handlemuligheder. I udgangspunktet er det ikke et kernetema for de unge, der i høj grad lever i et spændingsfelt mellem forældrenes og kammeraternes forventninger, men et område de oplever som relevant at forholde sig til - mellem 1000 andre dagsordner. Mange unge oplever det humanistiske område som værende mere nærværende og relevant i forhold til identitetsdannelse, men med skolens fokus på bærerdygtighed oplever vi dagligt unge, der diskutere naturfaglige- klimaproblemstillinger og løsninger, som er tæt knyttet til egen livsførelse og identitet. Samtidig er der på dette område en spirende politisk bevidsthed blandt unge lokale såvel som globale problemstillinger diskuteres, vurderes og fordre til handling. Blåkilde Efterskoles værdigrundlag, Ringkøbing Skjern Kommunes vision Energi 2020 klimaproblematikken og de unges interesse herfor har motiveret os til nedenstående projekt med udgangspunkt i følgende formål: Formål o Udfordre eleverne til at tage et medansvar for vores miljø lokalt og globalt o Udfordre eleverne i forhold til dannelse af identitet og livsstil med baggrund i bæredygtighed og menneskets rolle som forvalter af skaberværket. o Udfordre eleverne intellektuelt, kreativt og praktisk i forhold til formidling af klimaproblematikker og praktisk, innovativt arbejde med energibesparende teknologier og vedvarende energi med udgangspunkt i naturfaglig viden og forskning. o At blive 100% selvforsynende med vedvarende energi senest i 2020 Energiens årti Klimaiværksættere og Ungdomscenter Denne del er udviklet i samarbejde med Folkecenteret for Vedvarende Energi, med udgangspunkt i tiende årgangs Naturfaglige Linje. (4 lektioner a 60 min. pr uge) Det første hold på 42 elever har været til eksamen i marts 2011 Uddannelse til klima iværksættere. Eleverne på Naturfaglig Linie gennemgår et uddannelsesforløb med fokus på klimaproblematikker og vedvarende energi. Kursusplanen er udarbejdet i samarbejde med Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi og grundforløbet har følgende hovedfaser: 4 dages ekskursion til Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi. Kursusperiode med hovedvægt på naturfaglige kundskaber der kan knyttes til bæredigtihed. o Kursusperiode med klimaforandringerne i fokus. o Kursusforløb med samfundsfaglig og global optik o Forsøgsperiode med CO2 reducerende teknologier o Projektopgave med udgangspunkt i selvvalgt problemformulering, men som trækker linjer fra ovenstående kursus- og forsøgsperioder. o Gruppeeksamen med 40 minutters mundtlig prøve, siders afhandling, mundtlig prøve og en kortfilm Ungdomscenter for vedvarende energi og klimaproblematikker.

23 De nyuddannede klimaiværksættere underviser andre unge fra Ringkøbing Skjern Kommune. Grundtanken er, at når unge underviser andre unge så er motivationen i top. Elever i kommunens 8 klasse inviteres til en Klimadag med følgende elementer: o Klimaprovokation med indlæg og debat om klimaproblematikker og forskellige løsnings- modeller. Fokus på at unge diskuterer med unge. Indlæggene skal både være informative og lægge op til debat, men formidles på de unges præmisser, med udgangspunkt i deres ideer om hvad god formidling skal indeholde. o Praktiske værksteder med fokus på CO2 reducerende teknologier: o At samle en simpel vindmølle og måle effekten med et simpelt måleinstrument (F.eks. hvor mange pærer kommer til at lyse) Afprøve forskellige vingetypers effektivitet o At samle en solfanger, mærke effekten og diskutere anvendelsesmuligheder o At samle et solcelleanlæg og lave et simpelt slush- ice anlæg o Madlavning uden brug af fossile brændstoffer. På sigt vil vi lave et 0 - energihus som danner udgangspunkt for aktiviteterne. Energiens årti - Bærerdygtighed globalt Klimaproblemerne er ikke en lokal problemstilling, men en global. Klimaforandringernes negative følgevirkninger er generelt større i udviklingslande og kan føre til tørke, hungersnød, oversvømmelser og klimaflygtninge. Lavteknologisk vedvarende energi ses som en bæredygtig kilde til udvikling i store dele af den tredje verden som en del af løsningen på en række problemstillinger. På Blåkilde er der tradition for at vi har et globalt perspektiv på mission og medmenneskelige forhold. Vi har fra skolens start haft forskellige projekter, hvor mission og sociale projekter er to sider af samme sag. I fremtiden bliver vedvarende energi en del af projekterne på samme måde som sociale projekter er det i dag. Denne del af projektet indeholde følgende elementer: o Eleverne undersøger klimaforandringernes globale aspekter. o Eleverne skal været aktive i forhold til at undersøge landets lokale forhold, projektets ide og formål samt at indsamle midler til projektet inden afrejsen. o Eleverne skal efter rejsen formidle deres viden og oplevelser til andre unge. 20 elever, 3 lærer og 5 fra den lokale Y- mens Club tager til Sydindien i uge 7. I samarbejde med Arcot Lutheran Churts og en stor dansk pumpevirksomhed arbejder vi på at etablere en solcelledreven vandpumpe i forbindelse med kirkens grønsagskollektiv for fattige. En del af projektet er at eleverne laver forskellige opmålinger og tager vandprøver. Energiens årti - Bæredygtighed lokalt

24 Ringkøbing Skjerns kommunens vision på energiområdet for 2020 er at være 100% selv- forsynende med vedvarende energi. Den vision bakker vi op og sætter os det samme mål 100% selvforsynende i år Følgende udsagn motivere visionen o Energibesparende teknologier og vedvarende energi forbedrer miljøet lokalt og globalt o Vores energiløsninger kan bruges som demonstration i forbindelse med ungdomscenteret for vedvarende energi. o Der må være en sammenhæng mellem det vi siger og det vi reelt gør o Investeringer i energibesparende teknologier og vedvarende energi bliver på sigt en økonomisk gevinst for skolen. Blåkilde Efterskole har afsat kr. over tre år til energireducerende teknologier og egenproduktion af energi, f.eks. en HS wind, 25 kwh mølle (Hvis vi nogensinde kommer igennem med en tilladelse.) og tilplantning af energipil på skolens marker. Afrundning Der er flere forhold, der er afgørende for at undervisningen og investeringerne i bæredygtighed, ud over at ligge i tråd med det vi gerne vil, også er en god forretning for skolen. Investeringerne i energibesparende teknologier og vedvarende energi kan svarer sig og det er muligt at finansierer disse projekter gennem en ESCO- aftale sådan at det ikke belaster skolens likviditet. ESCO er helt enkelt fortalt, at man låner penge til energirenovering. Renter og afdrag udgør 100% af energibesparelsen. Når lånet er afdraget, står man med en energirenoveret bygning med deraf følgende lavere energiforbrug. Elever, der arbejder med bæredygtighed, finder det meningsfuldt og motiverende. Den viden, de holdninger og de færdigheder de opnår, finder de relevante i egen identitetsdannelse. De brænder for projektet og er stolte af deres skole. Det er samtidig noget, der adskiller Blåkilde Efterskole fra mange andre efterskoler og bliver en del af markedsføringen når elever fortæller til venner og søskende. Turen til Indien er med til at motivere unge til at søge skolen. Ungdomscenteret, hvor unge underviser andre unge fra kommunens folke- og friskoler i bæredygtighed er med til at gøre skolen kendt i lokalområdet - og efterskoleånden er meget smitsom. På Blåkilde Efterskole finder vi at arbejdet med Bæredygtighed ligger fint i tråd med skolens værdier og det er en sag som gør det lidt lettere at se sig selv i spejlet omend træerne ikke vokser ind i himmelen. Det er motiverende for medarbejderstaben.