Magasin for fag, kultur og utdanning. lektorbladet. Skolebøker: Misnøye med utlånsordningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. lektorbladet. Skolebøker: Misnøye med utlånsordningen"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning lektorbladet Skolebøker: Misnøye med utlånsordningen Nr årgang

2 norsk lektorlag MeneR Kvalitet i yrkesfaglige program Av Gro elisabeth Paulsen, nlls leder I høringssvar til NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida har Norsk Lektorlag gitt flere innspill. Norsk Lektorlag er sterkt uenig i forslaget om å fjerne krav om generell studiekompetanse slik at alle program i videregående skole skal gjøre elevene generelt studieforberedt. Siden 1994 har det skapt problemer at de yrkesfaglige studieretningene både skulle gi praksisnær yrkesutdannelse og samtidig gi grunnlag for påbygning til studiekompetanse. Reform 94 innførte flere timer i felles allmenne fag i yrkesfaglige studieretninger, noe som er videreført i Kunnskapsløftet. Dette passer dårlig for elever som ønsker mindre teori og rent yrkesbasert opplæring. Forslaget om at yrkesfaglige program skal gjøre studieforberedt, gir ytterligere signaler om at yrkesfaglig utdannelse i seg selv ikke er fullverdig. Man overser at ambisjonen om yrkesretting av allmenne fag av ulike grunner er lite vellykket. Norsk Lektorlag mener at de studiespesialiserende og de yrkesfaglige programmene heller bør få utvikle sin egenart både innen teoretiske og praktiske fag og på den måten bidra til et variert skoletilbud. Følgende innspill er gitt: Frafallet i videregående opplæring minskes ikke ved å lage en stadig mer ensartet og obligatorisk 13-årig grunnopplæring. OECD-rapporten Learning for jobs anfører at basisferdighetene til elever som begynner yrkesfagutdanning, er relativt svake. Norsk Lektorlag foreslår å innføre egne forkurs til yrkesopplæringen. Elever som er skoletrøtte, bør i første omgang tilbys rent praktisk yrkesopplæring, jf. ordningen med praksisbrev. Det bør ikke gis insentiver for at skoler skal senke kravene til elevene for at de ikke skal slutte. Dagens lokalgitte eksamener kan lett innrettes på en måte som gir mindre stryk. Forslaget om økonomiske insentiver støttes ikke. Det bør innføres nye læreplaner i fellesfagene der man har én fellesdel og én yrkesrettet del. Den yrkesrettede delen bør være spesialisert og innrettet mot det aktuelle programområdet. Økt yrkesidentitet og yrkesstolthet kan redusere frafall. OECD påpeker at yrkesopplæringen i Norge mangler felles nasjonale standarder for vurdering av lærlingenes praktiske faglige ferdigheter. Norsk Lektorlag mener at dette også gjelder fellesfagene og foreslår å innføre sentralgitte eksamener i teorifagene, med vurderingskriterier som er utarbeidet i samarbeid med de respektive faglige rådene. Forslaget om at lærlinger skal ha rett til å benytte skolenes yrkes- eller sosialpedagogiske rådgivningstjeneste, støttes. Retten bør også gjelde elever inntil 18 måneder etter avsluttet skolegang. Forslag om bedre etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere støttes, og bør også gjelde lærere i fellesfag. Kartlegging har vist at de som underviser i fellesfagene i yrkesfaglige program, har lavere faglig kompetanse enn de som underviser i studieforberedende program. Dagens høye frafall i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ha sammenheng med lavere lærerkompetanse nettopp i de teoretiske fellesfagene som ofte oppleves tunge for elever som er innstilt på å lære praktiske yrker. Påbygningskurset for studiekompetanse bør beholdes og utvides med 2. fremmedspråk. Det bør innføres et to-årig løp for elever som ønsker mer tid. Elever i yrkesopplæring bør tilbys engelsk ut over dagens minimum og gis rett til opplæring i 2. fremmedspråk som et frivillig ekstratilbud til dem som vil styrke egen posisjon i forhold til internasjonalt arbeidsliv. Raskere omstilling i arbeidslivet krever kunnskapsutvikling i forhold til de sosiale, verdimessige og miljømessige endringene som følger nye produksjons- og organisasjonsformer. Dette stiller krav til bedre kvalitet i samtlige fag i hele skolesystemet, ikke bare i de enkelte yrkesfagene 2 Lektorbladet nr. 1-09

3 Innhold Norsk Lektorlag mener Kvalitet i yrkesfaglige program... s. 2 Fra sentralstyret Gratis skoletid... s. 4 Fra generalsekretæren En god skole krever gode sensorer... s. 5 Dansk Socialistisk Folkeparti vil kvitte seg med slagordet ansvar for egen læring, skriver avisen Folkeskolen. Partiet ønsker en reform av grunnskolen og er bekymret for skolegangen til barn fra ikke-boklige hjem. Derfor vil det ha bort slagordet ansvar for egen læring, tilby alle elever leksehjelp og gi lærerne mer autoritet. Dansk skole appellerer i dag i stor grad til barn og unge som kan få hjelp hjemme hos akademikerforeldre, og som er oppdratt med ord og koder som gir bonus i skolesystemet. Det må det bli slutt på hvis flere skal lære mer, sier partiets skolepolitiske talskvinne Nanna Westerby til avisen. Forside: Foto: Anne Ivarsen Aktuelt Murring blant bibliotekarene... s. 6 Minoritetsspråklige barn får ikke nok norskopplæring... s. 7 Realfaga er sterkt underfinansierte... s. 9 Ph.D.-graden ligner på hovedfaget... s. 11 Skolen femininiseres... s. 13 Svake resultater, men noe framgang i TIMSS... s. 14 Vil åpne for elevinndeling etter faglig nivå... s. 16 Uakseptabelt forslag om fysisk aktivitet... s. 17 Gjest i LB Talande tal... s. 20 Innsikt Stillhet i skolen... s. 22 Intervjuet Nå må vi slutte å sutre!... s. 24 Presentasjon av fylkesledere Vekk med tidstyvene i skolen!... s. 25 Lektorer bør inn i kapittel 5... s. 26 Jeg er en lidenskapelig filolog... s. 27 Fremmedspråk Hva slags kurs trenger språklærere?...s. 28 Sol og tysk i Kärnten... s. 29 Går nye vegar i etterutdanningsarbeidet... s. 31 Religion, geofag Tur til London for religionslærere... s. 33 Geoprogrammet vil tilby kurs og undervisningsmateriell... s. 33 Juridisk talt Arbeidsgivers adgang til å kontrollere sine ansatte... s. 34 Skjønar regjeringa skilnaden mellom allmennlærarar og lektorar?... s. 36 LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 1, februar årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: , faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Desk/red.: Svein Magne Sirnes, tlf.: Redaksjo nsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Svein M. Sirnes Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: , Faks: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan 2009: 03.04, 29.05, 18.09, og Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 20. januar 2009 Lektorbladet nr

4 fra SentRAlStyRet Gro Elisabeth Paulsen Gratis skoletid Av Gro elisabeth Paulsen, nlls leder En gjenganger blant henvendelsene til Norsk Lektorlag gjelder spørsmål om tidsbruk i skolen. Temaet dreier seg i bunn og grunn om hva skolen er og skal være. Skal den først og fremst være en trygg oppbevaringsplass og et sosialt samlingspunkt for barn og unge, eller skal skolen først og fremst rette elevenes tid inn mot et faglig undervisningstilbud? Kunnskapsløftet innebærer økt vektlegging av sistnevnte funksjon, noe Norsk Lektorlag er vel tilfreds med. Faglige kunnskaper Den skolepolitiske vinden blåser i retning av mer vekt på faglige kunnskaper, både som læringsresultat hos elevene og som kompetansekrav til lærerne. Likevel har Kunnskapsdepartementet nettopp fremmet et forslag som peker i motsatt retning, nemlig forslaget om å innføre to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Disse timene skal ikke underlegges læreplanen i kroppsøving, og det skal heller ikke stilles krav til bruk av pedagogisk personale. Norsk Lektorlag mener at å innføre obligatoriske ikkefaglige aktiviteter i skolen er prinsipielt uakseptabelt. Den egentlige begrunnelsen for forslaget er sannsynligvis at flere kroppsøvingstimer vil koste mer enn en utvidet skoledag under ledelse av ufaglært personale. Man vil så gjerne ha mer skole, men ikke betale for faglig kvalitet. Timekutt Med Kunnskapsløftet har vi ellers fått en innskjerpning av at undervisningstimene skal relateres til læreplanene i fagene. Det er meget positivt at Kunnskapsdepartementet vil sette en stopper for timekuttene i videregående skole. Situasjonen var i ferd med å bli uholdbar etter at den såkalte Vestfolddommen i 2006 der Arbeidsretten slo fast at lærernes tariffavtaler ikke forsvarer elevenes rettigheter og vice versa. Stadig flere skoleeiere vedtok reduserte timetall i fagene som metode for budsjettinnsparinger. Seinest i januar i år ble Norsk Lektorlag orientert om en skole der ledelsen dette skoleåret har timeplanlagt 160 timer for fag der læreplanen forutsetter 187. Dette betyr at 27 av timene i faget dekkes av aktiviteter som ikke ledes av noen faglærer. For den enkelte elev som har 5-6 slike fag, innebærer prinsippet at skolen i inneværende skoleår tilbyr dem ca timer med aktiviteter i stedet for undervisning av kvalifisert faglærer. Elendig arbeidsgiverpolitikk Dette er ikke bare faglig og pedagogisk uforsvarlig, det er også elendig arbeidsgiverpolitikk Den faglærer som får 160 undervisningstimer til disposisjon for å dekke læreplanmål som forutsetter 187 timer, utsettes for et respektløst press fra sin arbeidsgiver. Ikke bare blir tida til å arbeide sammen med elevene redusert, men også den tida som skal brukes til for- og etterarbeid. Denne typen timekutt innebærer i realiteten at andelen av årsverket til disposisjon for arbeid med dette faget reduseres med 40 til 60 timer. Arbeidsgiver kalkulerer muligens med at jobben gjøres uansett, i faglæreres fritid. Elevenes rettigheter Både innstrammingen i arbeidsrammene og konfliktene som dette medfører, belaster arbeidsmiljøet på svært mange skoler. Det nasjonale tilsynet med timetall i fagene viste at samtlige fylkeskommuner manglet et system som sikrer elevenes rettigheter når det gjelder timetall. Dessverre ser vi enkelte skoleeiere som nødig vil innrømme at sparetiltakene har vært ulovlige. De samme skoleeiere respekterer heller ikke tariffavtaler som regulerer lærernes arbeidstid. På enkelte skoler har det nasjonale tilsynet ført til umiddelbar forverring av lærenes arbeidsforhold. Kvalifisert arbeidskraft Det gjenstår et stort stykke arbeid for å skape gode ordninger for tidsbruk i skolen. Først må samtlige skoleeiere respektere elevenes rett til undervisning av kvalifisert lærer. Så må samtlige skoleeiere respektere at kvalifisert arbeidskraft koster ganske mye, men skal betales likevel. Også tariffavtaler om arbeidstid skal overholdes. Skal man ha mer skole, må det koste mer. Alternativet er mer ufaglig aktivitet. 4 Lektorbladet nr. 1-09

5 fra GeneRAlSeKRetÆRen Otto Kristiansen en god skole krever gode sensorer Av otto Kristiansen En god skole forutsetter gode, sentralt gitte eksamener, og disse forutsetter igjen et dyktig sensorkorps. Å være sensor er krevende og svært ansvarsfullt. Nye eksamensformer stiller nye og økte krav til sensorene, og da er det rimelig at dette gjenspeiler seg i den godtgjøringen arbeidsgiver tilbyr. Det er langt fra tilfellet i dag. Sensormangel Det er nå registrert sensormangel, først og fremst i norsk. At stadig flere vegrer seg mot å være sensor, skyldes faglig motstand mot eksamensordninger som er endret uten at man får mer tid til å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Timelønnen for å være sensor er basert på lønn for lektor med tilleggsutdanning med 16 års ansiennitet, og vil pr være kr. 292,- pr. time. Det er dårlig timelønn for høyt kvalifisert akademisk arbeidskraft, men dette er regulert i en særavtale vi ikke kan få gjort noe med i forbindelse med denne vårens eksamensavvikling. Utdanningsdirektoratets ansvar Utdanningsdirektoratet er gitt fullmakt til å fastsette tidsbruk ved sensurering til sentralt gitte eksamener, inklusive tid til for- og etterarbeid. Dette gjøres etter drøftinger (ikke forhandlinger) med organisasjonene. Det er altså fullt mulig for Utdanningsdirektoratet å heve godtgjøringen betraktelig ved å tilby en tidskompensasjon som tar hensyn til at de nye eksamensformene, som tillater bruk av alle hjelpemidler, inklusive PC, krever mer arbeid av sensorene. Dessverre er det lite som tyder på at Utdanningsdirektoratet vil endre dagens satser. Dagens virkelighet Opprinnelig var sensurering basert på at sensor utførte mye av sensurarbeidet i ordinær arbeidstid. Derfor var honoraret nokså beskjedent. Den som hadde skriftlig sensur, hadde normalt ikke undervisning i det aktuelle faget etter eksamen, og kunne benytte tiden til sensurering. Nå er arbeidsgiver mer bevisst bruken av den ansattes arbeidstid, og den nye arbeidstidsavtalen har medført at 1150-timers rammen utnyttes til fulle. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men det innebærer at forutsetningen for dagens sensorgodtgjøring er endret. Dagens sensorer ved sentralt gitt eksamen må basere seg mye på helgearbeid, og for andre offentlig ansatte er det vanlig at slikt arbeid gis ekstra kompensasjon. Det gjelder ikke sensorene. De får heller ikke regnet reisetid som arbeidstid. Mange sensorer må reise flere timer til fellessensurmøter, og det burde være en selvfølge at dette godskrives som arbeidstid, slik det gjøres for alle andre offentlig ansatte. Tidsbruk ved lokalt gitte eksamener fastsettes av lokal arbeidsgiver etter drøftinger og også på dette nivået er det viktig å få frem ovennevnte synspunkter. Inntil vi vinner gehør for dem, har vi stor forståelse for at stadig flere sier nei til å påta seg sensoroppdrag. Undergraver kvaliteten Politikere fra så å si alle partier har tatt til orde for å heve kvaliteten i skolen. Skal man lykkes med dette, forutsetter det gode, objektive eksamensordninger, og dette forutsetter igjen at man har et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte sensorer. Dersom Staten/ Utdanningsdirektoratet ikke bidrar til å gjøre det mer attraktivt å være sensor, vil de indirekte bidra til å undergrave politikernes uttalte mål om å heve kvaliteten i skolen. Lektorbladet nr

6 Aktuelt Utlån av skolebøker Murring blant bibliotekarene Mange skolebibliotekarer er svært misfornøyd med måten ordningen med utlån av lærebøker praktiseres på i videregående opplæring. Ingen avklaring Mange synes oppgavene som bibliotekarene har fått som følge av utlånsordningen, er tredd nedover hodet på dem, uten at det er foretatt noen skikkelig avklaring av rammene eller gitt kompensasjon for betydelig tilleggsarbeid. Lærebokutlånet er en administrativ oppgave skolene er tildelt av skoleeier (dvs. fylkeskommunene). Bibliotekarene bidrar selvfølgelig gjerne med det de har faglig innsikt i, nemlig biblioteksystemene for registrering, utlån, innlevering og purringer, men vi ønsker ikke å ha hovedansvar for ordningen, sier skolebibliotekarer Lektorbladet har hatt kontakt med. Viktig arena Bibliotekene er en viktig arena for læring og har pedagogiske opplegg innen bl.a. kildebruk, informasjonskompetanse, litteraturformidling og veiledning i bruk av bibliotekets ressurser. I tiden før eksamen benytter elevene bibliotekene svært mye i sine eksamensforberedelser. Personalet bruker da mye tid på personlig veiledning. I forbindelse med skolestart (når mottak og utlån foregår) tilbys opplæringsøkter i bruk av biblioteket. Mange gir klart uttrykk for at det ikke er mulig å drive biblioteket tilfredsstillende dersom skolene ønsker at bibliotekene og bibliotekarene skal ha hovedansvaret for lærebokutlånet. Relativt få av oppgavene knyttet til utlånet er tradisjonelle bibliotekoppgaver. Utover selve registreringen av bøkene i bibliotekbasene kan hvem som helst administrere og utføre de øvrige oppgavene, blir det sagt. Bibliotekarforbundet uttalte bl.a. følgende om utlånsordningen i 2007: Et eksempel på hvilket omfang det vil være snakk om, får vi hvis vi tar utgangspunkt i en videregående skole av normale dimensjoner, eksempelvis 600 elever. Hvis hver av disse skal låne tre bøker i løpet av de første to ukene, blir det utlån fordelt på 10 arbeidsdager, 180 utlån om dagen ellers seks klassesett daglig. Utlånet vil legge beslag på all kapasitet på bibliotekarens PC, og det vil bl.a. si at man ikke kan drive med søking og besvare andre spørsmål. Lærere og elever på andre trinn vil bli avskåret fra å bruke biblioteket til prosjekter og gruppearbeid så lenge lærebokutlånet pågår. Liten innsikt Flere mener at skolenes ledelse har altfor liten innsikt i omfanget av den store operasjonen som lærebokordningen er, ikke minst logistisk. Det resulterer i at bibliotekarene får for små ressurser selv i de mest hektiske fasene. På skoler med mer enn 600 elever, som det finnes mange av, er det et stort apparat å dele ut opptil 10 bøker til hver elev, blir det sagt til Lektorbladet. Noen skoler har valgt å kjøpe ekstern hjelp av firmaer som tar kroner per elev. 6 Lektorbladet nr. 1-09

7 Oslo Minoritetsspråklige barn får ikke nok norskopplæring I Oslo får nyankomne minoritetsspråklige barn og unge tilbud om 10 måneder med særskilt norskopplæring i en såkalt mottaksklasse før de går over i vanlig opplæring. Men er det mulig å lære norsk på 10 måneder? Nei, sier lektor Bjarne Hansen, som har ansvaret for norskopplæringen i en gruppe på 17 minoritetsspråklige elever på trinn ved Rommen skole i Oslo. Ingen eller liten skolegang fra hjemlandet Mange av mine elever har ingen eller svært liten skolegang fra hjemlandet, mens andre har tilnærmet normal skolebakgrunn. For de fleste elevene vil det imidlertid være vanskelig i løpet av så kort tid å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen, sier han. På Rommen skole, som har ca. 650 elever, er det over 90 pst. minoritetsspråklige, som til sammen representerer mer enn 30 forskjellige språk. I Osloskolen som helhet er det elever fra 125 språkgrupper. I oktober 2008 var det elever i grunnskolen, hvorav fra språklige minoriteter. Disse utgjorde 39 pst. av elevmassen. Av disse får elever særskilt norskopplæring, og 4209 elever får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det blir gitt opplæring i/på morsmål i 25 språk. Rett til særskilt norskopplæring Ifølge Opplæringsloven har elever fra språklige minoriteter rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. I den samme loven sies det at om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Vanlig opplæring betyr å få opplæring i samsvar med Kunnskapsløftet. For mange elever oppleves overgangen fra særskilt norskopplæring til vanlig opplæring som dramatisk. Elevene har etter 10 måneder rett og slett ikke tilstrekkelig norskspråklige verktøy til å bearbeide alt det fagstoffet som møter dem i grunnskolen eller i videregående opplæring. I den vanlige opplæringen er det kun én læreplan som gjelder. Vi har ingen Kunnskapsløftet light for minoritetsspråklige. Dette innebærer at disse elevene, uavhengig av hvor lenge de har bodd i Norge og uavhengig av skolebakgrunn fra hjemlandet, konkurrerer og vurderes på lik linje med alle andre elever. Uten tilstrekkelige norskkunnskaper og til tross for løftet om tilpasset opplæring og tilbud om styrket norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring om nødvendig, blir det vanskelig for mange minoritetsspråklige å nå de faglige målene i L-06, fortsetter Hansen. Blir motløse Han har inntrykk av at ikke så rent få av disse elevene blir motløse og ender opp som såkalte drop-outs. Håpet om å lykkes som minoritetsspråklige barn og unge i mulighetenes land, blir hos mange forvandlet til håpløshet og følelsen av å mislykkes. Det blir altfor kort tid med særskilt norskopplæring, og overgangen til vanlig opplæring blir som å møte veggen, og de kommer ikke videre. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som skal brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring til elevene er i stand til å følge opplæringen etter læreplan i norsk. Utdanningsdirektoratet har dessuten fått utarbeidet et utmerket kartleggingsmateriell som også kan benyttes sammen med Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring og bli vurdert i samsvar med denne. Lektorbladet nr

8 Lektor Bjarne Hansen (nest ytterst til høyre) sammen med sine elever. (Foto: Rommen skole) Kunne alle elever som har behov for det, fått anledning til å følge denne læreplanen til de har norskkunnskaper nok til å følge den vanlige opplæringen, ville dette bidra til å gjøre mulighetene for å lykkes i skole og arbeidsliv større. mulige utdanningstilbudet til minoritetsspråklige. Jeg er spent på hvilke forslag utvalget vil legge fram med hensyn til å ivareta minoritetsspråkliges rett til særskilt norsk inntil de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge vanlig opplæring, og å ivareta minoritetsspråkliges rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, forteller Hansen. En særlig sårbar gruppe er alle de barn og unge som kommer til Norge med Utvalg Regjeringen oppnevnte høsten 2008 et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Utvalget har fått et meget omfattende mandat og skal blant annet vurdere hvordan minoritetsspråklige ivaretas i strukturene (regelverket, finansiering, forvaltningsansvar, organisering) og hvordan dette fungerer i praksis. Jeg har store forventninger til dette utvalgets arbeid. Jeg skulle imidlertid gjerne ha sett at regjeringen hadde gitt dette viktige utvalget en enda bredere sammensetning, med bedre representasjon både fra innvandrer- og forskningsmiljøene. Dessuten burde flere utdanningsorganisasjoner vært med i utvalget, og ikke minst Utdanningsadministrasjonen i Oslo, som er den instans i Norge som har mest erfaring og kunnskap med hensyn til å organisere og gi det best Regjeringen oppnevnte i statsråd et offentlig utvalg som skal se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget ledes av Sissel Østberg. Utvalget skal levere en delinnstilling om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009, og avlegge sin endelige innstilling innen 1. juni Utvalgets medlemmer Sissel Østberg, rektor, Ski (leder) Hasan Ajnadzic, rådgiver, Trondheim Anders Bakken, forsker, Oslo Aina Bigestans, forstander og universitetsadjunkt, Stockholm Petter de Presno Borthen, prosjektleder, Bergen Sølvi Ona Gjul, utdanningsdirektør, Stavanger Helge Jagmann, bydelsdirektør, Oslo Bodil Labahå, styrer, Sør-Varanger Bashar Al Raho, koordinator, Bodø Pernille Pettersen Smith, regiondirektør, Bærum Agneta Bolinder, seniorkonsulent, Oslo (Utdanningsforbundet) Nina Tangnæs Grønvold, seniorrådgiver, Oslo (LO) Rita Kumar, leder, Trondheim (KIM) Arne Rekdal Olsen, rådgiver, Fredrikstad (KS) Håvar Vederhus, leder, Oslo (Elevorganisasjonen) 8 Lektorbladet nr. 1-09

9 liten eller ingen formell skolegang, men med mange ferdigheter, viktige erfaringer og kunnskaper som livets skole har gitt dem. Som lektor har jeg valgt å bruke min arbeidskraft nettopp på disse elevene. Jeg har gjennom årene møtt mange minoritetsspråklige barn og unge som har opplevd mye vondt og som bærer på mye ubearbeidet sorg og savn. Men ennå har jeg ikke møtt en eneste minoritetsspråklig elev i mottaksklasse som ikke ønsker å lære. Man lærer så lenge man har elever er en sannhet uten modifikasjoner i mitt tilfelle. Det er krevende, men samtidig svært givende. Med elever fra hele verden samlet i det globale klasserom og i møtet mellom mange språk, kulturer og religioner der man lytter til hverandres livserfaringer og håp, bidrar elevene i høy grad til å gi undervisningen en særegen dynamikk og horisont. Her møtes lærer og elev som lærende, der man preger og preges av hverandre, og der man lærer av hverandre. Mine år som lektor for mottakselever i alderen år regner jeg som den viktigste etterutdannelse jeg har fått i skolen. Hansen håper utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige, også gjennomgår skoletilbudet som barn og unge får idet de kommer til Norge, og hvordan disse elevene ivaretas i det videre utdanningsløpet. Jeg skulle ønske at utvalget også kunne se skole- og fritidstilbud i sammenheng, og på dette grunnlaget legge fram forslag til et helhetlig opplæringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige barn og unge, og gi dem håp om å lykkes i mulighetenes land. Prorektor Anne Gro Salvanes (UiB) Prorektor ved Universitetet i Bergen: Realfaga er sterkt underfinansierte Realfagsstudentane er sterkt underfinansierte i Noreg, og det er eit kjempeproblem, seier prorektor Anne Gro Salvanes ved Universitetet i Bergen (UiB) til Lektorbladet. Ein biologistudent kostar i praksis nesten like mykje som ein medisinstudent. Realfagsstudentane, som har behov for laboratorium og feltarbeid, krev langt større ressursar enn finansieringsmodellen legg opp til, seier ho. Storleiken på den delen av dei statlege løyvingane til universitets- og høgskulesektoren som skal gå til undervisning, varierer frå fag til fag: Kategori Studium (eksempel) Utteljing i NOK A Klinisk studium etc B Utøvande musikkutdanning, arkitektur etc C Realfag på høgare grads nivå etc D Samfunnsvitskaplege og humanistiske fag høgare grad etc. og sivilingeniørstudiet E Helsefag, lærar og realfag lågare grad F Teorifag og sosialfagleg utdanning lågare grad Utvekslingsstudentar Inn- og utreisande studentar Grunnforsking er nødvendig Det er ikkje berre sjølve studia innan realfaga som er underfinansierte. Mange aktivitetar i matematisk-naturvitskaplege disiplinar har eit stort etterslep på finansiering. Det er fundamentale behov, ikkje minst når det gjeld utstyrsparken, seier Salvanes. For å kunne forske og undervise på høgt nivå innan realfaga, og minst like godt som i Lektorbladet nr

10 Foto: Lars Holger Ursin (UiB) Foto:Thor Brødreskift (UiB) utlandet, må forskarane ha gode arbeidsvilkår. For å få dette til treng universiteta langsiktig finansiering av grunnforskinga og forskarutdanninga grunnmuren i all forsking og skikkeleg finansiering av forskingsinfrastruktur. Mange universitetslærarar og forskarar har inntrykk av at ordet grunnforsking ikkje har så god klang i øyra til politikarar og i samfunnet elles. Det kan verke som om mange ser på grunnforsking som ein leik eller noko ein held på med i verna bedrifter (t.d. universiteta). Ja, mange spør rett ut om skattepengane verkeleg skal gå til slik verksemd, seier Salvanes, som er professor i marin biologi. Men vi må ha grunnforsking, ikkje minst fordi ingen veit i dag kva som er viktige anvendte problemstillingar om f.eks 20 år. Oljeindustrien er eit godt døme. Det var fri grunnforsking i geovitskap ved UiB som la grunnlaget for oljeutvinninga og oljeeventyret som Noreg har og har hatt, understrekar ho. Og kven veit i dag at den zoologi-interesserte presten Michael Sars var ein av pionerane innan marinbiologi og havforsking? Det er heller ikkje så mange som veit at det var kjernefysikarar på CERN i Sveits, eit av dei fremste grunnforskingsmiljøa i verda, som utvikla verdsveven (WWW). Ein kan jo spørje seg korleis utviklinga hadde vore på det feltet dersom CERN ikkje hadde fått dei midlane institusjonen hadde behov for, legg ho til. Treng 400 millionar kroner Kva følgjer vil det få for Noreg dersom våre universitet ikkje får det forskingsutstyret institusjonar i andre land kan skilte med? Dei beste studentane og forskarane vil nok ikkje velje universitet med berre gammalt utstyr. Regjeringa sin ambisjon er at universiteta skal konkurrere i verdstoppen. Det er all grunn til å spørje om regjeringa følgjer opp dette gjennom si finansiering av universiteta og forskingsutstyret der. Kor mange millionar treng UiB for å møte det noverande behovet for utstyr? Omlag 400 millionar kroner dersom vi skal kunne konkurrere med dei beste fagmiljøa i verda innan dei mest utstyrskrevjande fagområda, nemleg medisin og naturvitskap. Sjølv om UiB får omlag 2 milliardar årleg frå Kunnskapsdepartementet, er det langt frå tilstrekkeleg til å dekkje naudsynt modernisering av utstyrsparken i alle fagmiljøa. Vi skal vere forskings- og breiddeuniversitet, og vi har ansvar for forsking og forskarutdanning i mange undervisingsfag, slik at ein stor del av basisbudsjettet går til løn til over 3000 tilsette. Vi er ikkje åleine nasjonalt er det snakk om eit etterslep på utstyr på 2-3 milliardar kroner. Men lat meg også leggje til at fleire av dei fagmiljøa Norges forskningsråd (NFR) har satsa på når det gjeld avansert vitskapleg utstyr, er verdsleiande på sine felt. Felles for dei er at dei har hatt det siste nye innan forskingsutstyr. UiB har fått avansert utstyr til nokre sterke fagmiljø, men vi har også mange andre solide fagmiljø og fag som er sterkt prega av underfinansiering. Å motta avansert forskingsutstyr gjennom NFR har kravd altfor store eigendelar av UiB sitt basisbudsjett. I basisbudsjettet er det årleg rom for ca 30 millionar kroner til utstyr, både småutstyr som ein treng dagleg, og mellomstort utstyr som ikkje blir finansiert gjennom NFR. Krav om eigendelar frå universitetet er ofte over 50 % når det gjeld utstyr finansiert over NFR. Dette har gått ut over UiB si evne til å oppdatere resten av forskings- og undervisningsutstyret til tidsmessig bruk. Sett på spissen kan ein seie at UiB si store eksternfinansiering har vore suksess til fattigdom. Det er særleg tilfellet innan naturvitskaplege og medisinske miljø, som har størst ekstern finansiering. Eigendelen må takast frå basisbudsjettet. Ettersom basisbudsjettet har krympa over tid, har dette redusert handlingsrommet som universitetet har til modernisering og tidsmessig utrusting. Ei styrking av UiB sitt basisbudsjett, kombinert med redusert krav om samfinansiering av avansert vitskapleg utstyr gjennom NFR, vil styrkje UiB si evne til modernisering og til å delta i den internasjonale forskingsfronten. 10 Lektorbladet nr. 4-08

11 Rekordmange doktorgrader Ph.D.-graden ligner på hovedfaget I 2007 ble det for første gang avlagt mer enn 1000 doktorgrader i Norge. Økningen er størst innen medisin og samfunnsvitenskap og kvinneandelen er rekordhøy. Trenden har fortsatt inn i Men begynner den nye Ph.D.-graden mer å ligne på det gamle hovedfaget? Mange universitetslærere frykter det. Normert til tre år Før kvalitetsreformen i 2003 var det ingen tidsbegrensning for dem som ville ta doktorgraden. Det var heller ingen begrensninger når det gjaldt avhandlingens lengde. De kunne gjerne være på sider. I dag er utdanningen normert til tre år, med en øvre grense på seks. Omfanget på besvarelsene varierer fra fakultet til fakultet, men det sies rett ut at det er ønskelig at de ikke er for lange. Dagens doktorgrad innebærer også et krav om et kurs på 30 studiepoeng i tillegg til avhandlingen. Siden 2007 har det vært et krav at 10 av disse er i forskningsetikk. Før 2003 fantes det ingen slike regler, og man kunne heller ikke forlange veiledning. Man trengte heller ikke å være tilknyttet et universitet for å kunne ta doktorgraden. Man forsket selvstendig og leverte deretter avhandlingen inn til bedømmelse. Professor Kristian Gundersen. (Foto: Ola Sæther) Ligner på hovedfaget Det er klart at en økning i antall grader innebærer inflasjon når gradens innhold samtidig minker. Jeg er redd dagens doktorgrad er i ferd med å nærme seg det gamle hovedfaget i omfang, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo til Lektorbladet. Han understreker imidlertid at det er innholdet i graden som bekymrer ham mest. Etter hans syn virker det som om universitetsledelsen er ensidig opptatt av gjennomstrømning og mindre av forskningens kvalitet. Dette kan gjøre doktorgradsproblemer til elevøvelser og føre til en trivialisering av graden, legger han til. At graden kan gjennomføres på kun tre år, bidrar etter hans mening til en slik utvikling. Dagens Ph.D.-grad gir ikke mulighet til alvorlig forskning i samme grad som før, sier han. Dr.philos.-graden Fra 1800-tallet og fram til 1970-årene tok det normalt 5-7 år å ta embetseksamenen, som ble regnet som den viktigste høyere graden i Norge. Bare noen få allerede erfarne forskere gikk videre og avla Lektorbladet nr

12 en doktorgrad, som var forbundet med stor prestisje. Avhandlingen, og forskningen som lå til grunn for den, ble sett på som et personlig prosjekt man gjerne brukte mange år, ja, ofte hele livet, på. I 1975 vedtok Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo etter langvarig motstand fra de andre fakultetene å opprette et organisert doktorgradsstudium som en forskerutdanning ut over embetseksamen. Argumentene mot var at en ikke kunne sette opp en studieplan for noe så individuelt og personlig som et forskningsprosjekt. På denne tiden opplevde Norge også en utdanningseksplosjon, med en tredobling i antall studenter ved UiO, fra omtrent 6000 studenter i 1960 til omtrent i 1970, noe som bidrog til økt utdanningsetterspørsel. Den gamle doktorgraden, dr.philos.- graden, lever på sett og vis videre den dag i dag, som en fri, selvfinansiert og ikke-veiledet grad som man kan bruke så mange år en ønsker på. Men svært få benytter seg av denne muligheten. I regelen er doktorgraden i dag noe man utdanner seg til. I tiden etter 1975 har de andre fakultetene gradvis fulgt etter reformen fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Deltakermedalje Gundersen, som er professor i fysiologi, er ikke i tvil om at doktorgradens omfang er redusert. Etter hans syn er dybden mer uheldig enn omfanget. Det er etter hvert så pass stort press på gjennomstrømning at Ph.D.-graden kan bli mer av en deltakermedalje. Før måtte man faktisk løse et vitenskapelig problem ved forskningsfronten. Gjorde man ikke det, ble det ingen grad. Det var dette som gav graden mye av den prestisjen den hadde. Jeg tror det er bra at moderne grader er veiledet, men jeg synes ikke man skal redusere den til en alminnelig eksamen. Han er også kritisk til at faglig fordypning i universitetets lektorutdanning er erstattet med pedagogikk. (Foto: Jeg mener også at det er uheldig at man lager egne fagkurs for lærere, altså at for eksempel Det utdanningsvitenskaplige fakultet skal gi biologiundervisning. Dette blir ofte biologi light. Man burde ha beholdt systemet med en skikkelig fagutdanning i bunnen, og så med en kortere pedagogisk etterutdanning. Det er vel åpenbart at det er blitt for lite faglighet, men ikke like åpenbart at mer formell pedagogisk utdanning er nødvendig. Hovedoppgaver ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er etter hvert også redusert til semesteroppgaver. At også de faglige mastergradene er mindre enn en gammel cand. real.- eller cand.philol.-grad er et mindre problem sammenlignet med dette. Dessverre virker det ikke som dette budskapet er nådd gjennom. Skolen er for viktig til å overlates til pedagogene alene. Etter Gundersens syn ville det være gunstig dersom flere med forskerutdanning kom inn i skolen. Men da må veien inn gjøres lettere i dag. Man kan ikke kreve en lang pedagogisk tilleggsutdanning etter at man har fullført et solid fagstudium. Jeg kunne tenke meg et system der kandidater med særlig gode faglige kvalifikasjoner kunne tilbys en snarvei til lektorkompetanse, sier han. 12 Lektorbladet nr. 1-09

13 Skolen femininiseres Norsk skole femininiseres. Det gjelder spesielt barneskolen, men tendensen er også synlig på ungdomstrinnet og merkes i økende grad i videregående opplæring. Det sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo til Lektorbladet. Mor står for kontakten med skolen Beck har undersøkt foreldres meninger om og forhold til skolen barna deres går på. Funnene viser at kvinnene dominerer. Vi tok for oss foreldre med barn i barneskolen og spurte dem hvem som tok seg av kontakten med skolen. I 68 prosent av tilfellene er det mor og mor alene som tar på seg denne oppgaven. I 28 prosent av familiene er det mor og far i fellesskap, mens bare i 4 prosent av tilfellene tar far ansvaret alene. Etter Becks syn kan dette sees i sammenheng med at kvinnelige lærere er flertall i grunnskolen. 92 prosent av lærerne på småskoletrinnet og 68 prosent på mellomtrinnet er kvinner. Kvinner er også i flertall på ungdomstrinnet. Samme tendens gjør seg etter hvert gjeldende i videregående opplæring. Guttene sitter i en krok Etter Becks syn er situasjonen alvorlig. Skolen som feminin arena går på bekostning av guttenes læringsmiljø og muligheter. Guttene mangler mannlige rollemodeller og blir i mange klasserom sittende med dataspill i en krok. Det gir nemlig høyere status å være skoleflink blant jenter enn blant gutter, noe som særlig er tilfellet i arbeiderklassen. Jeg tror det er viktig at fedre aktiviserer seg, og at vi får inn flere mannlige lærere på alle nivåer i skolen, men jeg tviler på om dette vil skje. Beck kan vise til fyldig statistikk som bekrefter hans funn. De siste årene har jentene gått forbi guttene i karaktersnitt i alle teoretiske fag. Til og med i de tidligere mannsdominerte realfagene er jentene best. Det er bare i kroppsøving guttene gjør det bedre. Oppgavene i matematikk er etter hvert blitt veldig tekstorienterte, dvs. at elevene må dekode en tekst for å kunne løse dem. Det er nok en av grunnene til at jentene lykkes bedre med disse utfordringene enn guttene, men det er flere grunner til femininiseringen av skolen. Skolebyråkratiet, fra lærerutdanning til direktoratet, er kvinnedominert. Det samme gjelder PP-tjenesten. Det er ingen ting galt med det i og for seg, men jeg frykter at systemet reproduserer seg selv. (Foto: Ikke-akademisk seminaristkultur Ser man samme tendens i andre land? For barnetrinnets vedkommende er svaret ja. Høyere oppe i skolesystemet er bildet noe mer sammensatt. Men det lar seg nok ikke benekte at norsk skole i mange tiår har vært gjennomsyret av det jeg vil kalle en folkelig og ikkeakademisk seminaristkultur. Faktum er at den ser ut til å spre seg inn i videregående opplæring. De akademisk utdannede lektorene, en gruppe med jevnere fordeling mellom kvinner og menn, har totalt sett fått en svekket posisjon i norsk skole. I dag trenger man ikke være akademiker for å lede en stor norsk videregående skole hvor de fleste elevene leser allmennfag og tar sikte på studier ved høyskoler og universiteter. Lektorbladet nr

14 Svake resultater, men noe framgang i TIMSS Av Wenche B. Rasen, kommunikasjonsrådgiver, NLL Det er svært bekymringsfullt at over halvparten av norske elever på åttende trinn presterer på lavt nivå eller under i matematikk og naturfag. Det er også bekymringsfullt at det nesten ikke finnes elever på 8. trinn som presterer på høyeste nivå. Dette viser at ansvar for egen læring er en flopp, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Resultater fra TIMSS 2007 (Trends in International Mathematics and Science Study) viser en svak framgang i elevenes resultater innen matematikk for fjerde og åttende trinn. Naturfagsresultatene er noe forbedret for fjerde trinn, mens elevene presterer noe dårligere nå enn for fire år siden på åttende trinn. Spesielt gjelder dette for fysikk. Felles for både fjerde og åttende trinn er at de ligger langt etter et internasjonalt gjennomsnitt. Ingen på avansert nivå Ingen elever presterer på avansert nivå i matematikk på åttende trinn, mens alle referanselandene har elever på avansert nivå. Samtidig sliter over halvparten av norske elever med matematikk i så stor grad at de presterer på det laveste nivå eller under. Det snakkes mye om at Norge skal konkurrere på kunnskapsbasert næringsliv i framtida. Det forblir en illusjon hvis ikke skolen får flere elever opp på høyeste nivå. Myten om at de flinke elevene klarer seg selv, bør avlives. Norsk skole fungerer for dårlig både for de svakeste og for de sterkeste elevene. Vi har en stor utfordring i det å skulle lykkes med å gi alle elevene et Gro Elisabeth Paulsen, Morten Trudeng og Sigrid Skogan undervisningstilbud som er passe vanskelig for dem, sier Paulsen. Krever ikke nok Forskerne skriver i TIMSS-rapporten at nedprioriteringen av faglig krevende emner, som algebra og fysikk, bidrar til at flinke elever ikke får de faglige utfordringene de har krav på. De ser dette i sammenheng med målsettingen om tilpasset opplæring, som verken nås for de som sliter mest med fagene eller de flinkeste. Vi har ingen tradisjon for oppfølging av de mest begavede elevene i Norge. Leter vi i pedagogisk litteratur, er det lite å finne om flinke elever. Det er imidlertid et ofte uttalt mål at alle elever skal få utfordringer og noe å strekke seg mot, skriver forskerne i TIMSS-rapporten. Privatisert læring Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved UiO framhever lærernes svake faglige kompetanse som en årsak til at Norge ligger under gjennomsnittet internasjonalt. Grønmo framhever også for lite oppfølging og tilbakemeldinger til elevene, mangel på etterutdanning, for lite pugging, for mye individuelt arbeid for elevene med bruk av arbeidsplaner som årsaker til de dårlige resultatene. Hun mener at fokuset på individualisering og arbeidsplaner i norsk skole har gått veldig langt, og ønsker nå mer tradisjonell klasseromsundervisning. Norsk Lektorlag mener at lærerstyrt, 14 Lektorbladet nr. 1-09

15 systematisk undervisning, med bruk av varierte metoder, gir best læringsresultat. Vi er glade for at kunnskapsminister Solhjell slutter seg til dette. TIMSSresultatene viser at ansvar for egen læring er en flopp. Skola 2000, ansvar for egen læring og åpne skolelandskap har gått av moten, sier Gro Elisabeth Paulsen. Må definere faglig kompetanse Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell sa nylig på en fagkonferanse om TIMSS-resultatene at styrking av lærerkompetansen er et prioritert område. Han varslet at det legges opp til et differensiert lærerutdanningsløp i den kommende stortingsmeldingen om lærerutdanning. Det vurderes å innføre kompetansekrav for undervisning. Solhjell sa at det må skje en snuoperasjon slik at undervisningen blir organisert slik at elevene i mye mindre grad sitter alene. Vi er svært positive til at statsråd Solhjell presiserer viktigheten av faglig kompetanse og en snuoperasjon slik at elevene ikke sitter alene med ansvar for sin egen læring. Norsk Lektorlag ser fram til hva dette vil innebære når skolepolitikken skal utformes i praksis, sier Sigrid Skogan og Morten Trudeng. Skogan og Trudeng er ledere for fagutvalgene for (henholdsvis) matematikk og fysikk. Hovedfunnene i TIMSS 2007: Framgang i faglige prestasjoner for norske elever fra 2003 til 2007 Klar framgang i både matematikkprestasjoner og naturfagprestasjoner på 4. trinn Klar framgang i matematikkprestasjoner på 8. trinn Svake norske prestasjoner i et internasjonalt perspektiv Svak representasjon av norske elever på de høyeste kompetansenivåene Få eller ingen elever på høyeste kompetansenivå i matematikk og naturfag på både fjerde og åttende trinn Mange elever under laveste kompetansenivå i begge fag og på begge trinn Svake kunnskaper i formell matematikk, som regning på fjerde trinn og algebra på åttende trinn Svake kunnskaper i fysikk på begge trinn Mye individualisert undervisning Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse (Kilde: Utdanningsdirektoratet) TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en sammenlignende studie av realfagundervisning i skolen for 4. og 8. trinn. Mer enn 50 land var med i 2003, og mer enn 65 land i TIMSS skjer i regi av den internasjonale organisasjonen IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement). Det er etablert en nasjonal prosjektgruppe i hvert land. Den norske delen av prosjektet er lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Vi ønsker at Norsk Lektorlag skal arbeide for at for eksempel 60 studiepoeng i matematikk betyr at innholdet i disse studiepoengene ligger over høyeste nivå som blir undervist på videregående skole, og at didaktiske emner kommer i tillegg til 60 studiepoeng i fag, forteller Skogan og Trudeng. (Foto: Lektorbladet nr

16 Vil åpne for elevinndeling etter faglig nivå Av Wenche B. Rasen, kommunikasjonsrådgiver, NLL Norsk Lektorlag ønsker å endre opplæringsloven slik at det til en viss grad blir mulig å dele inn elevene etter faglig nivå. Vi mener at loven må tillate at elever deles inn i grupper som gjør det praktisk mulig å drive tilpasset opplæring. Organiseringen av elever skal aldri skje etter etnisk tilhørighet, og til vanlig skal den ikke skje etter kjønn. Det kan derimot i visse tilfeller være behov for å dele elevene inn etter faglig nivå, særlig på høyere klassetrinn, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Organisatorisk differensiering Norsk Lektorlag mener at det er meget uheldig at loven omtaler inndeling av grupper etter faglig nivå omtales i en sammenheng som skal verne elever mot (utilbørlig) diskriminering. På den måten kan lovens ordlyd legge opp til at fagligpedagogisk begrunnet differensiering er like uønsket som rasediskriminering. Norsk Lektorlag mener at dagens intensjoner om tilpasset opplæring, tidligere kalt differensiering, i praksis gjennom mange år har slått feil. Dette vises blant annet i de store undersøkelsene om utviklingen i norske elevers læringsresultater. - Skolesystemet makter verken å ta vare på de svakeste eller de flinkeste elevenes innenfor de ulike fagene. Forsterket tidlig innsats kan bøte på noe av dette, men skolene må også kunne drive organisatorisk differensiering i noe større grad enn i dag. Dette vil særlig være aktuelt på ungdomstrinnet og i videregående skole der elevenes faglige nivå vil variere meget sterkt innenfor ulike fag, sier Paulsen. Norsk Lektorlag forslår en annen ordlyd i Opplæringsloven 8-2: Organisering av elevane i klasser eller basisgrupper. I opplæringa skal elevane delast i klasser eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov, herunder behov for tilpassa opplæring. Organiseringa skal ikkje skje etter etnisk tilhøyr. Klassene, basisgruppene og gruppene skal til vanleg ikkje inndelast etter kjønn og skal ikkje vere større enn det som er pedagogisk formålstenleg og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa, mellom anna kontakten med heimane. Tilhørighet og forutsigbarhet Regjeringen foreslår å endre opplæringsloven slik at det blir tydeligere at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. Norsk Lektorlag er enig i betydningen av sosial tilhørighet. Gro Elisabeth Paulsen Elevenes sosiale behov, og behov for stabile grupper, bør sikres gjennom loven. En sterkt skiftende skolehverdag kan forverre situasjonen for elever som trenger fast struktur, og dette vil særlig gjelde elever med urolige hjemmeforhold. Skolesystemet bør derfor heller tendere mot konservative og forutsigbare organisasjonsformer enn eksperimenterende modernisering. Stadig innføring av nye begreper som basegrupper, baseareal og formidlingsareal virker ofte fremmedgjørende, og det er derfor positivt at begrepet klasse gjeninnføres. Samtidig må det være slik at retten til 16 Lektorbladet nr. 1-09

17 (Foto: stabile grupper ikke bør hindre muligheten for å omgruppere klasser der sosiale, faglig-pedagogiske eller praktiske grunner tilsier det, sier Paulsen. Pedagogisk formålstjenlig Departementet peker i sitt høringsnotat på at opphevingen av delingstallet for gruppe-/klassestørrelse ikke skulle medføre innsparinger. Norsk Lektorlag har erfart at skoleeiere dessverre ikke har fulgt opp disse intensjonene. Blant annet viser en rapport fra Riksrevisjonen at mange skoleeiere unnlater å foreta en pedagogisk vurdering av om gruppestørrelsene er forsvarlige. Det er derfor behov for en innstamming og klargjøring av begrepet pedagogisk forsvarlig. Norsk Lektorlag foreslår derfor en endring slik at gruppene ikke skal være større en det som er pedagogisk formålstjenlig. Også begrepet formålstjenlig er relativt og vanskelig kontrollerbart, men kan i større grad enn begrepet forsvarlig operasjonaliseres og gjøres til gjenstand for tilsyn. Det trengs klarere føringer overfor skoleeierne på dette området. I dagens situasjon blir ambisjonen om tett oppfølging av hver enkelt elev, kun en talemåte. - Intensjonen om tilpasset opplæring, klarere krav og tydeligere faglig underveisvurdering, både for svake og for sterke elever innen samtlige fag, kan ikke oppfylles dersom enkeltlærere ukentlig har ansvaret for enkeltelever, slik praksis er i fellesfagene i videregående skole i dag. Hvis det pedagogiske formålet er en summarisk og skjemabasert samlebåndbehandling av elevene, kan antallet være et helt annet enn dersom formålet er å ivareta eleven som individ. Norsk Lektorlag mener at denne problematikken må følges opp ved tilsyn og rapportering, sier Paulsen. Uakseptabelt forslag om fysisk aktivitet Regjeringen foreslår en endring i opplæringsloven som innebærer lovfestet rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen. De vil innføre to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet, men disse timene skal ikke brukes til undervisning i kroppsøving. Den fysiske aktiviteten skal ikke underlegges kompetansemål, og det skal heller ikke stilles krav til bruk av pedagogisk personale. Norsk Lektorlag er svært kritisk til endringsforslaget som legger opp til obligatorisk deltakelse i fysiske aktiviteter som ikke reguleres av læreplaner i fag, og der det ikke skal stilles faglige kvalifikasjonskrav til dem som leder aktiviteten, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. I Kunnskapsdepartementets høringsnotat er utgangspunktet regjeringens mål om at fysisk aktivitet skal være del av en utvidet skoledag på barnetrinnet. Regjeringen ønsker imidlertid ikke at undervisningstimetallet skal utvides med to uketimer i kroppsøvingsfaget. Departementet gir ingen faglig begrunnelse for dette forslaget. Lektorbladet nr

18 Departementet skriver videre i høringsnotatet at tiltaket med to uketimer fysisk aktivitet må avgrenses mot opplæring i fag og at kompetansekravene for undervisningsstilling foreslås Erlend Vinje ikke å gjelde for denne aktiviteten. Departementet legger til grunn at kommunene og private grunnskoler selv skal fastsette hvilken kompetanse som skal kreves for å lede aktiviteten. Endrer skolens mandat Forslaget innbærer etter Norsk Lektorlags syn en helt nytt prinsipp der skolens mandat utvides og utviskes på en meget uheldig måte. Dersom prinsippet om aktivitet og ikke undervisning først innføres, kan det lett utvides, både til flere timer og til flere områder for aktivitet. Forslaget åpner for at man i neste omgang foreslår å styrke elevenes matematikkaktiviteter gjennom timer med obligatorisk regnelek under ledelse av voksne uten matematikkunnskaper. Dette er helt uakseptabelt, sier Paulsen. Still krav til lærerkompetanse Norsk Lektorlag mener at timetallet i kroppsøving bør utvides slik at timene til fysisk aktivitet reguleres av læreplanen i kroppsøving. Forslaget mangler faglig begrunnelse for at den fysiske aktiviteten ikke skal legges inn under kroppsøvingsfaget. Regjeringen ser ut til å ville spare penger ved å bruke ufaglært personell. At de to foreslåtte uketimene med fysisk aktivitet ikke skal defineres som kroppsøving, kan også leses som en devaluering av undervisningspersonale med utdannelse i kroppsøvingsfaget og en nedprioritering av betydningen av kvalitet i forbindelse med fysisk aktivitet, sier Erlend Vinje, leder for Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving. Norsk Lektorlag mener at lærere bør ha Foto: minst 60 studiepoeng for å undervise i kroppsøving, og at det ikke skal stilles lavere krav i dette faget enn i andre fag. Lærerkompetanse kan på ingen måte erstattes av at Utdanningsdirektoratet utarbeider en ressurs- og idébank til bruk for skolene. Norsk Lektorlag vil advare mot at man som en form for nødløsning godtar ufaglærte lærerkrefter i hele eller deler av fag. Det stilles strengere kompetansekrav enn tidligere for å undervise i andre fag i skolen. I en slik sammenheng er det svært overraskende at departementet fremmer et slikt forslag, avslutter Vinje. Norsk Lektorlags høringsuttalelse om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven er tilgjengelig på NLLs nettsider. Kunnskapsdepartementet foreslår endringer innen en rekke områder: 1. Plikt til forsterket opplæring i norsk/ samisk og matematikk på årstrinn 2. Bestemmelsene om organisering av elevene i grupper kravet til sosial tilhørighet 3. Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden innenfor grunnopplæringen 4. Minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående opplæring 5. Plikt til foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring 6. Rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen 7. Bestemmelsene om private skoler for funksjonshemmede 8. Skolepenger for særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett Lovforslagene skal etter planen legges fram for Stortinget i løpet av vårsemesteret og vil gjelde fra høsten Lektorbladet nr. 1-09

19 utdanning fra norges musikkhøgskole ikke relevant nok? VIL DINE ELEVER VÆRE MED Å FORSKE? Foto: Siri Breistein (Foto: Svein M. Sirnes) Musikkstudiene ved NTNU, Barratt Due Musikkinstitutt, Griegakademiet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Tromsø blir betraktet som nyttigere enn tilbudet fra Norges musikkhøgskole (NMH). Det er konklusjonen i en fersk undersøkelse om studierelevans for musikere som førsteamanuensis Knut Olseng ved NMH har foretatt. Musikkutdannede som fullførte sin utdanning i 1996, 2002 og 2006, har deltatt i undersøkelsen, og det foreløpige resultatet er nedslående for NMH, som har gjennomgått store endringer i studieplanene i nettopp denne perioden. Det gamle pedagogikkstudiet, som ble avviklet i 2003, hadde absolutt høyest nytteverdi i hele undersøkelsen. De nyere studiene på NMH innehar 5 av 6 bunnplasseringer på listen, og klart nederst kommer den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU), som ble innført i Holbergprisen i skolen inviterer elever i videregående skole til å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med etablerte forskere. Gjennom å utvikle egne, spennende forskningsprosjekter innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, jus eller teologi blir elevene gjort kjent med forskning, aktuelle tema, spørsmål, metoder, utfordringer og muligheter. Prosjektene blir del av en forskningskonkurranse hvor en fagjury kårer tre vinnerfinalister i midten av november. Holbergprisen i skolen bidrar med ideer til undervisningsopplegg, relaterer tema til fagplan og utarbeider hjelpemidler som litteraturog ressurslister. Vi knytter også forskere til hver skole og forskningsprosjekt. Påmeldingsfrist 1. mars 2009 Eget fagseminar for lærerne 2. og 3. april 2009 Holbergprisen i skolen arrangerer, i samarbeid med Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen, et todagers fagseminar den 2. og 3. april. Lærerne, som deltar med skoleprosjekter, får innføring i ulike metoder og eksempler på hvordan elevene kan gå frem når de skal forske. For mer info: t: Lektorbladet nr

20 Gjest i LB Talande tal Av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell Norske fjerdeklassingar gir grunn til optimisme. Samanliknar vi oss med andre land, er det niåringane våre som har størst framsteg i matematikk frå 2003 til i dag. Vi bryt såleis med ein negativ trend som har sett oss langt ned på lista over land med dårlege resultat i matematikk og realfag. Men, målretta arbeid gir resultat, og med litt meir tid vil vi sjå ei merkbar betring. Eg skal forklare kvifor. På nyåret er det 400 år sidan Galileo Galilei gjorde dei banebrytande astronomiske observasjonane sine og forkasta vranglæra om kloden som midtpunkt i universet. Galileo var mannen som kunne utfordre rådande sanningar og eksperimenterte seg fram til store oppdagingar. Sidan har store og små geni drive vitskapen framover. Skulen skal sjølvsagt ta godt vare på dei store talenta, men i jubileumsåret for Galileo er det dessverre dei svake matematikkprestasjonane som må engasjere oss sterkast. Det finst i dag barn som går ut av skulen utan å meistre dei enklaste rekneoperasjonane. Kva inneber det? For den enkelte verkar det inn på evna til å løyse enkle problem i kvardagen, det legg føringar på val av yrke og dermed på kva han eller ho tener på arbeidet sitt. Det kan hindre eit ungt menneske i å skape seg det livet det ønskte seg. For samfunnet kan det seie at vi ikkje klarer å reprodusere den kompetansen vi treng. Også i framtida skal vi byggje hus og bruer. Vi skal lage nye program til Mac og PC, og knekkje kodar om CO2 og molekylære bindingar. Realfaga i grunnskulen er såleis grunnsteinen i byggverket av kompetanse og kunnskap som vi som fellesskap lener oss mot. Vi skal vere audmjuke, men når pila no endeleg peiker oppover, kan det vere fordi vi har satsa rett. Vi har utvida timetala dei første åra i grunnskulen. Det er da grunnlaget blir lagt. Vi skal ha fleire lærarar i klasseromma, for læraren er den enkeltfaktoren som har mest å seie for kva elevane lærer. Vi har innført verktøy for kartlegging. Med hjelp av dette verktøyet skal det bli ei tettare oppfølging av elevane. Den gode læraren er nøkkelen til meir læring, og matematikklærarane er betre no. Det er fordi vi har satsa aktivt på realfag, og talet på lærarar med fordjuping i matematikk og realfag har auka dei siste åra. Vi har i haust vedteke å skipe til eit varig opplegg for vidareutdanning av lærarar. Dette har lærarane lenge ønskt seg. Vi treng alle å vere i utvikling, dersom vi skal klare å halde på entusiasmen og den faglege gneisten. Vi satsar også på dei unge som er på veg inn i læraryrket, mellom anna gjennom avskriving av studielån for dei som tek lærarutdanning på masternivå. Det er inspirerande å møte unge, engasjerte realfagsstudentar som går motstraums, som tykkjer matematikk er morosamt og viktig, og som mest av alt ønskjer å gjere noko for at skulen skal bli betre. Eg møtte ein slik på NHO-konferansen nyleg; den førre leiaren av eit prosjekt Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell som er kalla Tenke. Dette er realfagsstudentar frå Universitetet i Oslo. Dei hjelper elevar i grunnskulen med leksene. Slikt gir håp for framtida og for det arbeidet vi har komme så godt i gang med. Formidling av kunnskapar er eit flott yrkesval, og det er vår oppgåve å få fleire til å sjå dette. Læraren treng også støtte i arbeidet sitt, og vi syter no for at rektor kjem nærmare det som går føre seg i klasserommet. Rektor skal få etterutdanning som styrkjer den rolla som han eller ho har som 20 Lektorbladet nr. 1-09

Mandatets målsettinger

Mandatets målsettinger Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Oslo, 21.12.2011 Kunnskapsdepartementet Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Vi viser til departementets

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014 1 St. Svithun videregående skole Ca 750 elever og ca 100 (75+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer