Magasin for fag, kultur og utdanning. lektorbladet. Skolebøker: Misnøye med utlånsordningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. lektorbladet. Skolebøker: Misnøye med utlånsordningen"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning lektorbladet Skolebøker: Misnøye med utlånsordningen Nr årgang

2 norsk lektorlag MeneR Kvalitet i yrkesfaglige program Av Gro elisabeth Paulsen, nlls leder I høringssvar til NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida har Norsk Lektorlag gitt flere innspill. Norsk Lektorlag er sterkt uenig i forslaget om å fjerne krav om generell studiekompetanse slik at alle program i videregående skole skal gjøre elevene generelt studieforberedt. Siden 1994 har det skapt problemer at de yrkesfaglige studieretningene både skulle gi praksisnær yrkesutdannelse og samtidig gi grunnlag for påbygning til studiekompetanse. Reform 94 innførte flere timer i felles allmenne fag i yrkesfaglige studieretninger, noe som er videreført i Kunnskapsløftet. Dette passer dårlig for elever som ønsker mindre teori og rent yrkesbasert opplæring. Forslaget om at yrkesfaglige program skal gjøre studieforberedt, gir ytterligere signaler om at yrkesfaglig utdannelse i seg selv ikke er fullverdig. Man overser at ambisjonen om yrkesretting av allmenne fag av ulike grunner er lite vellykket. Norsk Lektorlag mener at de studiespesialiserende og de yrkesfaglige programmene heller bør få utvikle sin egenart både innen teoretiske og praktiske fag og på den måten bidra til et variert skoletilbud. Følgende innspill er gitt: Frafallet i videregående opplæring minskes ikke ved å lage en stadig mer ensartet og obligatorisk 13-årig grunnopplæring. OECD-rapporten Learning for jobs anfører at basisferdighetene til elever som begynner yrkesfagutdanning, er relativt svake. Norsk Lektorlag foreslår å innføre egne forkurs til yrkesopplæringen. Elever som er skoletrøtte, bør i første omgang tilbys rent praktisk yrkesopplæring, jf. ordningen med praksisbrev. Det bør ikke gis insentiver for at skoler skal senke kravene til elevene for at de ikke skal slutte. Dagens lokalgitte eksamener kan lett innrettes på en måte som gir mindre stryk. Forslaget om økonomiske insentiver støttes ikke. Det bør innføres nye læreplaner i fellesfagene der man har én fellesdel og én yrkesrettet del. Den yrkesrettede delen bør være spesialisert og innrettet mot det aktuelle programområdet. Økt yrkesidentitet og yrkesstolthet kan redusere frafall. OECD påpeker at yrkesopplæringen i Norge mangler felles nasjonale standarder for vurdering av lærlingenes praktiske faglige ferdigheter. Norsk Lektorlag mener at dette også gjelder fellesfagene og foreslår å innføre sentralgitte eksamener i teorifagene, med vurderingskriterier som er utarbeidet i samarbeid med de respektive faglige rådene. Forslaget om at lærlinger skal ha rett til å benytte skolenes yrkes- eller sosialpedagogiske rådgivningstjeneste, støttes. Retten bør også gjelde elever inntil 18 måneder etter avsluttet skolegang. Forslag om bedre etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere støttes, og bør også gjelde lærere i fellesfag. Kartlegging har vist at de som underviser i fellesfagene i yrkesfaglige program, har lavere faglig kompetanse enn de som underviser i studieforberedende program. Dagens høye frafall i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ha sammenheng med lavere lærerkompetanse nettopp i de teoretiske fellesfagene som ofte oppleves tunge for elever som er innstilt på å lære praktiske yrker. Påbygningskurset for studiekompetanse bør beholdes og utvides med 2. fremmedspråk. Det bør innføres et to-årig løp for elever som ønsker mer tid. Elever i yrkesopplæring bør tilbys engelsk ut over dagens minimum og gis rett til opplæring i 2. fremmedspråk som et frivillig ekstratilbud til dem som vil styrke egen posisjon i forhold til internasjonalt arbeidsliv. Raskere omstilling i arbeidslivet krever kunnskapsutvikling i forhold til de sosiale, verdimessige og miljømessige endringene som følger nye produksjons- og organisasjonsformer. Dette stiller krav til bedre kvalitet i samtlige fag i hele skolesystemet, ikke bare i de enkelte yrkesfagene 2 Lektorbladet nr. 1-09

3 Innhold Norsk Lektorlag mener Kvalitet i yrkesfaglige program... s. 2 Fra sentralstyret Gratis skoletid... s. 4 Fra generalsekretæren En god skole krever gode sensorer... s. 5 Dansk Socialistisk Folkeparti vil kvitte seg med slagordet ansvar for egen læring, skriver avisen Folkeskolen. Partiet ønsker en reform av grunnskolen og er bekymret for skolegangen til barn fra ikke-boklige hjem. Derfor vil det ha bort slagordet ansvar for egen læring, tilby alle elever leksehjelp og gi lærerne mer autoritet. Dansk skole appellerer i dag i stor grad til barn og unge som kan få hjelp hjemme hos akademikerforeldre, og som er oppdratt med ord og koder som gir bonus i skolesystemet. Det må det bli slutt på hvis flere skal lære mer, sier partiets skolepolitiske talskvinne Nanna Westerby til avisen. Forside: Foto: Anne Ivarsen Aktuelt Murring blant bibliotekarene... s. 6 Minoritetsspråklige barn får ikke nok norskopplæring... s. 7 Realfaga er sterkt underfinansierte... s. 9 Ph.D.-graden ligner på hovedfaget... s. 11 Skolen femininiseres... s. 13 Svake resultater, men noe framgang i TIMSS... s. 14 Vil åpne for elevinndeling etter faglig nivå... s. 16 Uakseptabelt forslag om fysisk aktivitet... s. 17 Gjest i LB Talande tal... s. 20 Innsikt Stillhet i skolen... s. 22 Intervjuet Nå må vi slutte å sutre!... s. 24 Presentasjon av fylkesledere Vekk med tidstyvene i skolen!... s. 25 Lektorer bør inn i kapittel 5... s. 26 Jeg er en lidenskapelig filolog... s. 27 Fremmedspråk Hva slags kurs trenger språklærere?...s. 28 Sol og tysk i Kärnten... s. 29 Går nye vegar i etterutdanningsarbeidet... s. 31 Religion, geofag Tur til London for religionslærere... s. 33 Geoprogrammet vil tilby kurs og undervisningsmateriell... s. 33 Juridisk talt Arbeidsgivers adgang til å kontrollere sine ansatte... s. 34 Skjønar regjeringa skilnaden mellom allmennlærarar og lektorar?... s. 36 LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 1, februar årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: , faks: E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Desk/red.: Svein Magne Sirnes, tlf.: Redaksjo nsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Svein M. Sirnes Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: , Faks: E-post: marit.sola@cox.no Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no Utgivelsesplan 2009: 03.04, 29.05, 18.09, og Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 20. januar 2009 Lektorbladet nr

4 fra SentRAlStyRet Gro Elisabeth Paulsen Gratis skoletid Av Gro elisabeth Paulsen, nlls leder En gjenganger blant henvendelsene til Norsk Lektorlag gjelder spørsmål om tidsbruk i skolen. Temaet dreier seg i bunn og grunn om hva skolen er og skal være. Skal den først og fremst være en trygg oppbevaringsplass og et sosialt samlingspunkt for barn og unge, eller skal skolen først og fremst rette elevenes tid inn mot et faglig undervisningstilbud? Kunnskapsløftet innebærer økt vektlegging av sistnevnte funksjon, noe Norsk Lektorlag er vel tilfreds med. Faglige kunnskaper Den skolepolitiske vinden blåser i retning av mer vekt på faglige kunnskaper, både som læringsresultat hos elevene og som kompetansekrav til lærerne. Likevel har Kunnskapsdepartementet nettopp fremmet et forslag som peker i motsatt retning, nemlig forslaget om å innføre to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Disse timene skal ikke underlegges læreplanen i kroppsøving, og det skal heller ikke stilles krav til bruk av pedagogisk personale. Norsk Lektorlag mener at å innføre obligatoriske ikkefaglige aktiviteter i skolen er prinsipielt uakseptabelt. Den egentlige begrunnelsen for forslaget er sannsynligvis at flere kroppsøvingstimer vil koste mer enn en utvidet skoledag under ledelse av ufaglært personale. Man vil så gjerne ha mer skole, men ikke betale for faglig kvalitet. Timekutt Med Kunnskapsløftet har vi ellers fått en innskjerpning av at undervisningstimene skal relateres til læreplanene i fagene. Det er meget positivt at Kunnskapsdepartementet vil sette en stopper for timekuttene i videregående skole. Situasjonen var i ferd med å bli uholdbar etter at den såkalte Vestfolddommen i 2006 der Arbeidsretten slo fast at lærernes tariffavtaler ikke forsvarer elevenes rettigheter og vice versa. Stadig flere skoleeiere vedtok reduserte timetall i fagene som metode for budsjettinnsparinger. Seinest i januar i år ble Norsk Lektorlag orientert om en skole der ledelsen dette skoleåret har timeplanlagt 160 timer for fag der læreplanen forutsetter 187. Dette betyr at 27 av timene i faget dekkes av aktiviteter som ikke ledes av noen faglærer. For den enkelte elev som har 5-6 slike fag, innebærer prinsippet at skolen i inneværende skoleår tilbyr dem ca timer med aktiviteter i stedet for undervisning av kvalifisert faglærer. Elendig arbeidsgiverpolitikk Dette er ikke bare faglig og pedagogisk uforsvarlig, det er også elendig arbeidsgiverpolitikk Den faglærer som får 160 undervisningstimer til disposisjon for å dekke læreplanmål som forutsetter 187 timer, utsettes for et respektløst press fra sin arbeidsgiver. Ikke bare blir tida til å arbeide sammen med elevene redusert, men også den tida som skal brukes til for- og etterarbeid. Denne typen timekutt innebærer i realiteten at andelen av årsverket til disposisjon for arbeid med dette faget reduseres med 40 til 60 timer. Arbeidsgiver kalkulerer muligens med at jobben gjøres uansett, i faglæreres fritid. Elevenes rettigheter Både innstrammingen i arbeidsrammene og konfliktene som dette medfører, belaster arbeidsmiljøet på svært mange skoler. Det nasjonale tilsynet med timetall i fagene viste at samtlige fylkeskommuner manglet et system som sikrer elevenes rettigheter når det gjelder timetall. Dessverre ser vi enkelte skoleeiere som nødig vil innrømme at sparetiltakene har vært ulovlige. De samme skoleeiere respekterer heller ikke tariffavtaler som regulerer lærernes arbeidstid. På enkelte skoler har det nasjonale tilsynet ført til umiddelbar forverring av lærenes arbeidsforhold. Kvalifisert arbeidskraft Det gjenstår et stort stykke arbeid for å skape gode ordninger for tidsbruk i skolen. Først må samtlige skoleeiere respektere elevenes rett til undervisning av kvalifisert lærer. Så må samtlige skoleeiere respektere at kvalifisert arbeidskraft koster ganske mye, men skal betales likevel. Også tariffavtaler om arbeidstid skal overholdes. Skal man ha mer skole, må det koste mer. Alternativet er mer ufaglig aktivitet. 4 Lektorbladet nr. 1-09

5 fra GeneRAlSeKRetÆRen Otto Kristiansen en god skole krever gode sensorer Av otto Kristiansen En god skole forutsetter gode, sentralt gitte eksamener, og disse forutsetter igjen et dyktig sensorkorps. Å være sensor er krevende og svært ansvarsfullt. Nye eksamensformer stiller nye og økte krav til sensorene, og da er det rimelig at dette gjenspeiler seg i den godtgjøringen arbeidsgiver tilbyr. Det er langt fra tilfellet i dag. Sensormangel Det er nå registrert sensormangel, først og fremst i norsk. At stadig flere vegrer seg mot å være sensor, skyldes faglig motstand mot eksamensordninger som er endret uten at man får mer tid til å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Timelønnen for å være sensor er basert på lønn for lektor med tilleggsutdanning med 16 års ansiennitet, og vil pr være kr. 292,- pr. time. Det er dårlig timelønn for høyt kvalifisert akademisk arbeidskraft, men dette er regulert i en særavtale vi ikke kan få gjort noe med i forbindelse med denne vårens eksamensavvikling. Utdanningsdirektoratets ansvar Utdanningsdirektoratet er gitt fullmakt til å fastsette tidsbruk ved sensurering til sentralt gitte eksamener, inklusive tid til for- og etterarbeid. Dette gjøres etter drøftinger (ikke forhandlinger) med organisasjonene. Det er altså fullt mulig for Utdanningsdirektoratet å heve godtgjøringen betraktelig ved å tilby en tidskompensasjon som tar hensyn til at de nye eksamensformene, som tillater bruk av alle hjelpemidler, inklusive PC, krever mer arbeid av sensorene. Dessverre er det lite som tyder på at Utdanningsdirektoratet vil endre dagens satser. Dagens virkelighet Opprinnelig var sensurering basert på at sensor utførte mye av sensurarbeidet i ordinær arbeidstid. Derfor var honoraret nokså beskjedent. Den som hadde skriftlig sensur, hadde normalt ikke undervisning i det aktuelle faget etter eksamen, og kunne benytte tiden til sensurering. Nå er arbeidsgiver mer bevisst bruken av den ansattes arbeidstid, og den nye arbeidstidsavtalen har medført at 1150-timers rammen utnyttes til fulle. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men det innebærer at forutsetningen for dagens sensorgodtgjøring er endret. Dagens sensorer ved sentralt gitt eksamen må basere seg mye på helgearbeid, og for andre offentlig ansatte er det vanlig at slikt arbeid gis ekstra kompensasjon. Det gjelder ikke sensorene. De får heller ikke regnet reisetid som arbeidstid. Mange sensorer må reise flere timer til fellessensurmøter, og det burde være en selvfølge at dette godskrives som arbeidstid, slik det gjøres for alle andre offentlig ansatte. Tidsbruk ved lokalt gitte eksamener fastsettes av lokal arbeidsgiver etter drøftinger og også på dette nivået er det viktig å få frem ovennevnte synspunkter. Inntil vi vinner gehør for dem, har vi stor forståelse for at stadig flere sier nei til å påta seg sensoroppdrag. Undergraver kvaliteten Politikere fra så å si alle partier har tatt til orde for å heve kvaliteten i skolen. Skal man lykkes med dette, forutsetter det gode, objektive eksamensordninger, og dette forutsetter igjen at man har et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte sensorer. Dersom Staten/ Utdanningsdirektoratet ikke bidrar til å gjøre det mer attraktivt å være sensor, vil de indirekte bidra til å undergrave politikernes uttalte mål om å heve kvaliteten i skolen. Lektorbladet nr

6 Aktuelt Utlån av skolebøker Murring blant bibliotekarene Mange skolebibliotekarer er svært misfornøyd med måten ordningen med utlån av lærebøker praktiseres på i videregående opplæring. Ingen avklaring Mange synes oppgavene som bibliotekarene har fått som følge av utlånsordningen, er tredd nedover hodet på dem, uten at det er foretatt noen skikkelig avklaring av rammene eller gitt kompensasjon for betydelig tilleggsarbeid. Lærebokutlånet er en administrativ oppgave skolene er tildelt av skoleeier (dvs. fylkeskommunene). Bibliotekarene bidrar selvfølgelig gjerne med det de har faglig innsikt i, nemlig biblioteksystemene for registrering, utlån, innlevering og purringer, men vi ønsker ikke å ha hovedansvar for ordningen, sier skolebibliotekarer Lektorbladet har hatt kontakt med. Viktig arena Bibliotekene er en viktig arena for læring og har pedagogiske opplegg innen bl.a. kildebruk, informasjonskompetanse, litteraturformidling og veiledning i bruk av bibliotekets ressurser. I tiden før eksamen benytter elevene bibliotekene svært mye i sine eksamensforberedelser. Personalet bruker da mye tid på personlig veiledning. I forbindelse med skolestart (når mottak og utlån foregår) tilbys opplæringsøkter i bruk av biblioteket. Mange gir klart uttrykk for at det ikke er mulig å drive biblioteket tilfredsstillende dersom skolene ønsker at bibliotekene og bibliotekarene skal ha hovedansvaret for lærebokutlånet. Relativt få av oppgavene knyttet til utlånet er tradisjonelle bibliotekoppgaver. Utover selve registreringen av bøkene i bibliotekbasene kan hvem som helst administrere og utføre de øvrige oppgavene, blir det sagt. Bibliotekarforbundet uttalte bl.a. følgende om utlånsordningen i 2007: Et eksempel på hvilket omfang det vil være snakk om, får vi hvis vi tar utgangspunkt i en videregående skole av normale dimensjoner, eksempelvis 600 elever. Hvis hver av disse skal låne tre bøker i løpet av de første to ukene, blir det utlån fordelt på 10 arbeidsdager, 180 utlån om dagen ellers seks klassesett daglig. Utlånet vil legge beslag på all kapasitet på bibliotekarens PC, og det vil bl.a. si at man ikke kan drive med søking og besvare andre spørsmål. Lærere og elever på andre trinn vil bli avskåret fra å bruke biblioteket til prosjekter og gruppearbeid så lenge lærebokutlånet pågår. Liten innsikt Flere mener at skolenes ledelse har altfor liten innsikt i omfanget av den store operasjonen som lærebokordningen er, ikke minst logistisk. Det resulterer i at bibliotekarene får for små ressurser selv i de mest hektiske fasene. På skoler med mer enn 600 elever, som det finnes mange av, er det et stort apparat å dele ut opptil 10 bøker til hver elev, blir det sagt til Lektorbladet. Noen skoler har valgt å kjøpe ekstern hjelp av firmaer som tar kroner per elev. lektorbladet@norsklektorlag.no 6 Lektorbladet nr. 1-09

7 Oslo Minoritetsspråklige barn får ikke nok norskopplæring I Oslo får nyankomne minoritetsspråklige barn og unge tilbud om 10 måneder med særskilt norskopplæring i en såkalt mottaksklasse før de går over i vanlig opplæring. Men er det mulig å lære norsk på 10 måneder? Nei, sier lektor Bjarne Hansen, som har ansvaret for norskopplæringen i en gruppe på 17 minoritetsspråklige elever på trinn ved Rommen skole i Oslo. Ingen eller liten skolegang fra hjemlandet Mange av mine elever har ingen eller svært liten skolegang fra hjemlandet, mens andre har tilnærmet normal skolebakgrunn. For de fleste elevene vil det imidlertid være vanskelig i løpet av så kort tid å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen, sier han. På Rommen skole, som har ca. 650 elever, er det over 90 pst. minoritetsspråklige, som til sammen representerer mer enn 30 forskjellige språk. I Osloskolen som helhet er det elever fra 125 språkgrupper. I oktober 2008 var det elever i grunnskolen, hvorav fra språklige minoriteter. Disse utgjorde 39 pst. av elevmassen. Av disse får elever særskilt norskopplæring, og 4209 elever får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det blir gitt opplæring i/på morsmål i 25 språk. Rett til særskilt norskopplæring Ifølge Opplæringsloven har elever fra språklige minoriteter rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. I den samme loven sies det at om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Vanlig opplæring betyr å få opplæring i samsvar med Kunnskapsløftet. For mange elever oppleves overgangen fra særskilt norskopplæring til vanlig opplæring som dramatisk. Elevene har etter 10 måneder rett og slett ikke tilstrekkelig norskspråklige verktøy til å bearbeide alt det fagstoffet som møter dem i grunnskolen eller i videregående opplæring. I den vanlige opplæringen er det kun én læreplan som gjelder. Vi har ingen Kunnskapsløftet light for minoritetsspråklige. Dette innebærer at disse elevene, uavhengig av hvor lenge de har bodd i Norge og uavhengig av skolebakgrunn fra hjemlandet, konkurrerer og vurderes på lik linje med alle andre elever. Uten tilstrekkelige norskkunnskaper og til tross for løftet om tilpasset opplæring og tilbud om styrket norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring om nødvendig, blir det vanskelig for mange minoritetsspråklige å nå de faglige målene i L-06, fortsetter Hansen. Blir motløse Han har inntrykk av at ikke så rent få av disse elevene blir motløse og ender opp som såkalte drop-outs. Håpet om å lykkes som minoritetsspråklige barn og unge i mulighetenes land, blir hos mange forvandlet til håpløshet og følelsen av å mislykkes. Det blir altfor kort tid med særskilt norskopplæring, og overgangen til vanlig opplæring blir som å møte veggen, og de kommer ikke videre. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som skal brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring til elevene er i stand til å følge opplæringen etter læreplan i norsk. Utdanningsdirektoratet har dessuten fått utarbeidet et utmerket kartleggingsmateriell som også kan benyttes sammen med Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring og bli vurdert i samsvar med denne. Lektorbladet nr

8 Lektor Bjarne Hansen (nest ytterst til høyre) sammen med sine elever. (Foto: Rommen skole) Kunne alle elever som har behov for det, fått anledning til å følge denne læreplanen til de har norskkunnskaper nok til å følge den vanlige opplæringen, ville dette bidra til å gjøre mulighetene for å lykkes i skole og arbeidsliv større. mulige utdanningstilbudet til minoritetsspråklige. Jeg er spent på hvilke forslag utvalget vil legge fram med hensyn til å ivareta minoritetsspråkliges rett til særskilt norsk inntil de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge vanlig opplæring, og å ivareta minoritetsspråkliges rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, forteller Hansen. En særlig sårbar gruppe er alle de barn og unge som kommer til Norge med Utvalg Regjeringen oppnevnte høsten 2008 et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Utvalget har fått et meget omfattende mandat og skal blant annet vurdere hvordan minoritetsspråklige ivaretas i strukturene (regelverket, finansiering, forvaltningsansvar, organisering) og hvordan dette fungerer i praksis. Jeg har store forventninger til dette utvalgets arbeid. Jeg skulle imidlertid gjerne ha sett at regjeringen hadde gitt dette viktige utvalget en enda bredere sammensetning, med bedre representasjon både fra innvandrer- og forskningsmiljøene. Dessuten burde flere utdanningsorganisasjoner vært med i utvalget, og ikke minst Utdanningsadministrasjonen i Oslo, som er den instans i Norge som har mest erfaring og kunnskap med hensyn til å organisere og gi det best Regjeringen oppnevnte i statsråd et offentlig utvalg som skal se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget ledes av Sissel Østberg. Utvalget skal levere en delinnstilling om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009, og avlegge sin endelige innstilling innen 1. juni Utvalgets medlemmer Sissel Østberg, rektor, Ski (leder) Hasan Ajnadzic, rådgiver, Trondheim Anders Bakken, forsker, Oslo Aina Bigestans, forstander og universitetsadjunkt, Stockholm Petter de Presno Borthen, prosjektleder, Bergen Sølvi Ona Gjul, utdanningsdirektør, Stavanger Helge Jagmann, bydelsdirektør, Oslo Bodil Labahå, styrer, Sør-Varanger Bashar Al Raho, koordinator, Bodø Pernille Pettersen Smith, regiondirektør, Bærum Agneta Bolinder, seniorkonsulent, Oslo (Utdanningsforbundet) Nina Tangnæs Grønvold, seniorrådgiver, Oslo (LO) Rita Kumar, leder, Trondheim (KIM) Arne Rekdal Olsen, rådgiver, Fredrikstad (KS) Håvar Vederhus, leder, Oslo (Elevorganisasjonen) 8 Lektorbladet nr. 1-09

9 liten eller ingen formell skolegang, men med mange ferdigheter, viktige erfaringer og kunnskaper som livets skole har gitt dem. Som lektor har jeg valgt å bruke min arbeidskraft nettopp på disse elevene. Jeg har gjennom årene møtt mange minoritetsspråklige barn og unge som har opplevd mye vondt og som bærer på mye ubearbeidet sorg og savn. Men ennå har jeg ikke møtt en eneste minoritetsspråklig elev i mottaksklasse som ikke ønsker å lære. Man lærer så lenge man har elever er en sannhet uten modifikasjoner i mitt tilfelle. Det er krevende, men samtidig svært givende. Med elever fra hele verden samlet i det globale klasserom og i møtet mellom mange språk, kulturer og religioner der man lytter til hverandres livserfaringer og håp, bidrar elevene i høy grad til å gi undervisningen en særegen dynamikk og horisont. Her møtes lærer og elev som lærende, der man preger og preges av hverandre, og der man lærer av hverandre. Mine år som lektor for mottakselever i alderen år regner jeg som den viktigste etterutdannelse jeg har fått i skolen. Hansen håper utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige, også gjennomgår skoletilbudet som barn og unge får idet de kommer til Norge, og hvordan disse elevene ivaretas i det videre utdanningsløpet. Jeg skulle ønske at utvalget også kunne se skole- og fritidstilbud i sammenheng, og på dette grunnlaget legge fram forslag til et helhetlig opplæringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige barn og unge, og gi dem håp om å lykkes i mulighetenes land. lektorbladet@norsklektorlag.no Prorektor Anne Gro Salvanes (UiB) Prorektor ved Universitetet i Bergen: Realfaga er sterkt underfinansierte Realfagsstudentane er sterkt underfinansierte i Noreg, og det er eit kjempeproblem, seier prorektor Anne Gro Salvanes ved Universitetet i Bergen (UiB) til Lektorbladet. Ein biologistudent kostar i praksis nesten like mykje som ein medisinstudent. Realfagsstudentane, som har behov for laboratorium og feltarbeid, krev langt større ressursar enn finansieringsmodellen legg opp til, seier ho. Storleiken på den delen av dei statlege løyvingane til universitets- og høgskulesektoren som skal gå til undervisning, varierer frå fag til fag: Kategori Studium (eksempel) Utteljing i NOK A Klinisk studium etc B Utøvande musikkutdanning, arkitektur etc C Realfag på høgare grads nivå etc D Samfunnsvitskaplege og humanistiske fag høgare grad etc. og sivilingeniørstudiet E Helsefag, lærar og realfag lågare grad F Teorifag og sosialfagleg utdanning lågare grad Utvekslingsstudentar Inn- og utreisande studentar Grunnforsking er nødvendig Det er ikkje berre sjølve studia innan realfaga som er underfinansierte. Mange aktivitetar i matematisk-naturvitskaplege disiplinar har eit stort etterslep på finansiering. Det er fundamentale behov, ikkje minst når det gjeld utstyrsparken, seier Salvanes. For å kunne forske og undervise på høgt nivå innan realfaga, og minst like godt som i Lektorbladet nr

10 Foto: Lars Holger Ursin (UiB) Foto:Thor Brødreskift (UiB) utlandet, må forskarane ha gode arbeidsvilkår. For å få dette til treng universiteta langsiktig finansiering av grunnforskinga og forskarutdanninga grunnmuren i all forsking og skikkeleg finansiering av forskingsinfrastruktur. Mange universitetslærarar og forskarar har inntrykk av at ordet grunnforsking ikkje har så god klang i øyra til politikarar og i samfunnet elles. Det kan verke som om mange ser på grunnforsking som ein leik eller noko ein held på med i verna bedrifter (t.d. universiteta). Ja, mange spør rett ut om skattepengane verkeleg skal gå til slik verksemd, seier Salvanes, som er professor i marin biologi. Men vi må ha grunnforsking, ikkje minst fordi ingen veit i dag kva som er viktige anvendte problemstillingar om f.eks 20 år. Oljeindustrien er eit godt døme. Det var fri grunnforsking i geovitskap ved UiB som la grunnlaget for oljeutvinninga og oljeeventyret som Noreg har og har hatt, understrekar ho. Og kven veit i dag at den zoologi-interesserte presten Michael Sars var ein av pionerane innan marinbiologi og havforsking? Det er heller ikkje så mange som veit at det var kjernefysikarar på CERN i Sveits, eit av dei fremste grunnforskingsmiljøa i verda, som utvikla verdsveven (WWW). Ein kan jo spørje seg korleis utviklinga hadde vore på det feltet dersom CERN ikkje hadde fått dei midlane institusjonen hadde behov for, legg ho til. Treng 400 millionar kroner Kva følgjer vil det få for Noreg dersom våre universitet ikkje får det forskingsutstyret institusjonar i andre land kan skilte med? Dei beste studentane og forskarane vil nok ikkje velje universitet med berre gammalt utstyr. Regjeringa sin ambisjon er at universiteta skal konkurrere i verdstoppen. Det er all grunn til å spørje om regjeringa følgjer opp dette gjennom si finansiering av universiteta og forskingsutstyret der. Kor mange millionar treng UiB for å møte det noverande behovet for utstyr? Omlag 400 millionar kroner dersom vi skal kunne konkurrere med dei beste fagmiljøa i verda innan dei mest utstyrskrevjande fagområda, nemleg medisin og naturvitskap. Sjølv om UiB får omlag 2 milliardar årleg frå Kunnskapsdepartementet, er det langt frå tilstrekkeleg til å dekkje naudsynt modernisering av utstyrsparken i alle fagmiljøa. Vi skal vere forskings- og breiddeuniversitet, og vi har ansvar for forsking og forskarutdanning i mange undervisingsfag, slik at ein stor del av basisbudsjettet går til løn til over 3000 tilsette. Vi er ikkje åleine nasjonalt er det snakk om eit etterslep på utstyr på 2-3 milliardar kroner. Men lat meg også leggje til at fleire av dei fagmiljøa Norges forskningsråd (NFR) har satsa på når det gjeld avansert vitskapleg utstyr, er verdsleiande på sine felt. Felles for dei er at dei har hatt det siste nye innan forskingsutstyr. UiB har fått avansert utstyr til nokre sterke fagmiljø, men vi har også mange andre solide fagmiljø og fag som er sterkt prega av underfinansiering. Å motta avansert forskingsutstyr gjennom NFR har kravd altfor store eigendelar av UiB sitt basisbudsjett. I basisbudsjettet er det årleg rom for ca 30 millionar kroner til utstyr, både småutstyr som ein treng dagleg, og mellomstort utstyr som ikkje blir finansiert gjennom NFR. Krav om eigendelar frå universitetet er ofte over 50 % når det gjeld utstyr finansiert over NFR. Dette har gått ut over UiB si evne til å oppdatere resten av forskings- og undervisningsutstyret til tidsmessig bruk. Sett på spissen kan ein seie at UiB si store eksternfinansiering har vore suksess til fattigdom. Det er særleg tilfellet innan naturvitskaplege og medisinske miljø, som har størst ekstern finansiering. Eigendelen må takast frå basisbudsjettet. Ettersom basisbudsjettet har krympa over tid, har dette redusert handlingsrommet som universitetet har til modernisering og tidsmessig utrusting. Ei styrking av UiB sitt basisbudsjett, kombinert med redusert krav om samfinansiering av avansert vitskapleg utstyr gjennom NFR, vil styrkje UiB si evne til modernisering og til å delta i den internasjonale forskingsfronten. 10 Lektorbladet nr. 4-08

11 Rekordmange doktorgrader Ph.D.-graden ligner på hovedfaget I 2007 ble det for første gang avlagt mer enn 1000 doktorgrader i Norge. Økningen er størst innen medisin og samfunnsvitenskap og kvinneandelen er rekordhøy. Trenden har fortsatt inn i Men begynner den nye Ph.D.-graden mer å ligne på det gamle hovedfaget? Mange universitetslærere frykter det. Normert til tre år Før kvalitetsreformen i 2003 var det ingen tidsbegrensning for dem som ville ta doktorgraden. Det var heller ingen begrensninger når det gjaldt avhandlingens lengde. De kunne gjerne være på sider. I dag er utdanningen normert til tre år, med en øvre grense på seks. Omfanget på besvarelsene varierer fra fakultet til fakultet, men det sies rett ut at det er ønskelig at de ikke er for lange. Dagens doktorgrad innebærer også et krav om et kurs på 30 studiepoeng i tillegg til avhandlingen. Siden 2007 har det vært et krav at 10 av disse er i forskningsetikk. Før 2003 fantes det ingen slike regler, og man kunne heller ikke forlange veiledning. Man trengte heller ikke å være tilknyttet et universitet for å kunne ta doktorgraden. Man forsket selvstendig og leverte deretter avhandlingen inn til bedømmelse. Professor Kristian Gundersen. (Foto: Ola Sæther) Ligner på hovedfaget Det er klart at en økning i antall grader innebærer inflasjon når gradens innhold samtidig minker. Jeg er redd dagens doktorgrad er i ferd med å nærme seg det gamle hovedfaget i omfang, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo til Lektorbladet. Han understreker imidlertid at det er innholdet i graden som bekymrer ham mest. Etter hans syn virker det som om universitetsledelsen er ensidig opptatt av gjennomstrømning og mindre av forskningens kvalitet. Dette kan gjøre doktorgradsproblemer til elevøvelser og føre til en trivialisering av graden, legger han til. At graden kan gjennomføres på kun tre år, bidrar etter hans mening til en slik utvikling. Dagens Ph.D.-grad gir ikke mulighet til alvorlig forskning i samme grad som før, sier han. Dr.philos.-graden Fra 1800-tallet og fram til 1970-årene tok det normalt 5-7 år å ta embetseksamenen, som ble regnet som den viktigste høyere graden i Norge. Bare noen få allerede erfarne forskere gikk videre og avla Lektorbladet nr

12 en doktorgrad, som var forbundet med stor prestisje. Avhandlingen, og forskningen som lå til grunn for den, ble sett på som et personlig prosjekt man gjerne brukte mange år, ja, ofte hele livet, på. I 1975 vedtok Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo etter langvarig motstand fra de andre fakultetene å opprette et organisert doktorgradsstudium som en forskerutdanning ut over embetseksamen. Argumentene mot var at en ikke kunne sette opp en studieplan for noe så individuelt og personlig som et forskningsprosjekt. På denne tiden opplevde Norge også en utdanningseksplosjon, med en tredobling i antall studenter ved UiO, fra omtrent 6000 studenter i 1960 til omtrent i 1970, noe som bidrog til økt utdanningsetterspørsel. Den gamle doktorgraden, dr.philos.- graden, lever på sett og vis videre den dag i dag, som en fri, selvfinansiert og ikke-veiledet grad som man kan bruke så mange år en ønsker på. Men svært få benytter seg av denne muligheten. I regelen er doktorgraden i dag noe man utdanner seg til. I tiden etter 1975 har de andre fakultetene gradvis fulgt etter reformen fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Deltakermedalje Gundersen, som er professor i fysiologi, er ikke i tvil om at doktorgradens omfang er redusert. Etter hans syn er dybden mer uheldig enn omfanget. Det er etter hvert så pass stort press på gjennomstrømning at Ph.D.-graden kan bli mer av en deltakermedalje. Før måtte man faktisk løse et vitenskapelig problem ved forskningsfronten. Gjorde man ikke det, ble det ingen grad. Det var dette som gav graden mye av den prestisjen den hadde. Jeg tror det er bra at moderne grader er veiledet, men jeg synes ikke man skal redusere den til en alminnelig eksamen. Han er også kritisk til at faglig fordypning i universitetets lektorutdanning er erstattet med pedagogikk. (Foto: Jeg mener også at det er uheldig at man lager egne fagkurs for lærere, altså at for eksempel Det utdanningsvitenskaplige fakultet skal gi biologiundervisning. Dette blir ofte biologi light. Man burde ha beholdt systemet med en skikkelig fagutdanning i bunnen, og så med en kortere pedagogisk etterutdanning. Det er vel åpenbart at det er blitt for lite faglighet, men ikke like åpenbart at mer formell pedagogisk utdanning er nødvendig. Hovedoppgaver ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er etter hvert også redusert til semesteroppgaver. At også de faglige mastergradene er mindre enn en gammel cand. real.- eller cand.philol.-grad er et mindre problem sammenlignet med dette. Dessverre virker det ikke som dette budskapet er nådd gjennom. Skolen er for viktig til å overlates til pedagogene alene. Etter Gundersens syn ville det være gunstig dersom flere med forskerutdanning kom inn i skolen. Men da må veien inn gjøres lettere i dag. Man kan ikke kreve en lang pedagogisk tilleggsutdanning etter at man har fullført et solid fagstudium. Jeg kunne tenke meg et system der kandidater med særlig gode faglige kvalifikasjoner kunne tilbys en snarvei til lektorkompetanse, sier han. lektorbladet@norsklektorlag.no 12 Lektorbladet nr. 1-09

13 Skolen femininiseres Norsk skole femininiseres. Det gjelder spesielt barneskolen, men tendensen er også synlig på ungdomstrinnet og merkes i økende grad i videregående opplæring. Det sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo til Lektorbladet. Mor står for kontakten med skolen Beck har undersøkt foreldres meninger om og forhold til skolen barna deres går på. Funnene viser at kvinnene dominerer. Vi tok for oss foreldre med barn i barneskolen og spurte dem hvem som tok seg av kontakten med skolen. I 68 prosent av tilfellene er det mor og mor alene som tar på seg denne oppgaven. I 28 prosent av familiene er det mor og far i fellesskap, mens bare i 4 prosent av tilfellene tar far ansvaret alene. Etter Becks syn kan dette sees i sammenheng med at kvinnelige lærere er flertall i grunnskolen. 92 prosent av lærerne på småskoletrinnet og 68 prosent på mellomtrinnet er kvinner. Kvinner er også i flertall på ungdomstrinnet. Samme tendens gjør seg etter hvert gjeldende i videregående opplæring. Guttene sitter i en krok Etter Becks syn er situasjonen alvorlig. Skolen som feminin arena går på bekostning av guttenes læringsmiljø og muligheter. Guttene mangler mannlige rollemodeller og blir i mange klasserom sittende med dataspill i en krok. Det gir nemlig høyere status å være skoleflink blant jenter enn blant gutter, noe som særlig er tilfellet i arbeiderklassen. Jeg tror det er viktig at fedre aktiviserer seg, og at vi får inn flere mannlige lærere på alle nivåer i skolen, men jeg tviler på om dette vil skje. Beck kan vise til fyldig statistikk som bekrefter hans funn. De siste årene har jentene gått forbi guttene i karaktersnitt i alle teoretiske fag. Til og med i de tidligere mannsdominerte realfagene er jentene best. Det er bare i kroppsøving guttene gjør det bedre. Oppgavene i matematikk er etter hvert blitt veldig tekstorienterte, dvs. at elevene må dekode en tekst for å kunne løse dem. Det er nok en av grunnene til at jentene lykkes bedre med disse utfordringene enn guttene, men det er flere grunner til femininiseringen av skolen. Skolebyråkratiet, fra lærerutdanning til direktoratet, er kvinnedominert. Det samme gjelder PP-tjenesten. Det er ingen ting galt med det i og for seg, men jeg frykter at systemet reproduserer seg selv. (Foto: Ikke-akademisk seminaristkultur Ser man samme tendens i andre land? For barnetrinnets vedkommende er svaret ja. Høyere oppe i skolesystemet er bildet noe mer sammensatt. Men det lar seg nok ikke benekte at norsk skole i mange tiår har vært gjennomsyret av det jeg vil kalle en folkelig og ikkeakademisk seminaristkultur. Faktum er at den ser ut til å spre seg inn i videregående opplæring. De akademisk utdannede lektorene, en gruppe med jevnere fordeling mellom kvinner og menn, har totalt sett fått en svekket posisjon i norsk skole. I dag trenger man ikke være akademiker for å lede en stor norsk videregående skole hvor de fleste elevene leser allmennfag og tar sikte på studier ved høyskoler og universiteter. lektorbladet@norsklektorlag.no Lektorbladet nr

14 Svake resultater, men noe framgang i TIMSS Av Wenche B. Rasen, kommunikasjonsrådgiver, NLL Det er svært bekymringsfullt at over halvparten av norske elever på åttende trinn presterer på lavt nivå eller under i matematikk og naturfag. Det er også bekymringsfullt at det nesten ikke finnes elever på 8. trinn som presterer på høyeste nivå. Dette viser at ansvar for egen læring er en flopp, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Resultater fra TIMSS 2007 (Trends in International Mathematics and Science Study) viser en svak framgang i elevenes resultater innen matematikk for fjerde og åttende trinn. Naturfagsresultatene er noe forbedret for fjerde trinn, mens elevene presterer noe dårligere nå enn for fire år siden på åttende trinn. Spesielt gjelder dette for fysikk. Felles for både fjerde og åttende trinn er at de ligger langt etter et internasjonalt gjennomsnitt. Ingen på avansert nivå Ingen elever presterer på avansert nivå i matematikk på åttende trinn, mens alle referanselandene har elever på avansert nivå. Samtidig sliter over halvparten av norske elever med matematikk i så stor grad at de presterer på det laveste nivå eller under. Det snakkes mye om at Norge skal konkurrere på kunnskapsbasert næringsliv i framtida. Det forblir en illusjon hvis ikke skolen får flere elever opp på høyeste nivå. Myten om at de flinke elevene klarer seg selv, bør avlives. Norsk skole fungerer for dårlig både for de svakeste og for de sterkeste elevene. Vi har en stor utfordring i det å skulle lykkes med å gi alle elevene et Gro Elisabeth Paulsen, Morten Trudeng og Sigrid Skogan undervisningstilbud som er passe vanskelig for dem, sier Paulsen. Krever ikke nok Forskerne skriver i TIMSS-rapporten at nedprioriteringen av faglig krevende emner, som algebra og fysikk, bidrar til at flinke elever ikke får de faglige utfordringene de har krav på. De ser dette i sammenheng med målsettingen om tilpasset opplæring, som verken nås for de som sliter mest med fagene eller de flinkeste. Vi har ingen tradisjon for oppfølging av de mest begavede elevene i Norge. Leter vi i pedagogisk litteratur, er det lite å finne om flinke elever. Det er imidlertid et ofte uttalt mål at alle elever skal få utfordringer og noe å strekke seg mot, skriver forskerne i TIMSS-rapporten. Privatisert læring Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved UiO framhever lærernes svake faglige kompetanse som en årsak til at Norge ligger under gjennomsnittet internasjonalt. Grønmo framhever også for lite oppfølging og tilbakemeldinger til elevene, mangel på etterutdanning, for lite pugging, for mye individuelt arbeid for elevene med bruk av arbeidsplaner som årsaker til de dårlige resultatene. Hun mener at fokuset på individualisering og arbeidsplaner i norsk skole har gått veldig langt, og ønsker nå mer tradisjonell klasseromsundervisning. Norsk Lektorlag mener at lærerstyrt, 14 Lektorbladet nr. 1-09

15 systematisk undervisning, med bruk av varierte metoder, gir best læringsresultat. Vi er glade for at kunnskapsminister Solhjell slutter seg til dette. TIMSSresultatene viser at ansvar for egen læring er en flopp. Skola 2000, ansvar for egen læring og åpne skolelandskap har gått av moten, sier Gro Elisabeth Paulsen. Må definere faglig kompetanse Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell sa nylig på en fagkonferanse om TIMSS-resultatene at styrking av lærerkompetansen er et prioritert område. Han varslet at det legges opp til et differensiert lærerutdanningsløp i den kommende stortingsmeldingen om lærerutdanning. Det vurderes å innføre kompetansekrav for undervisning. Solhjell sa at det må skje en snuoperasjon slik at undervisningen blir organisert slik at elevene i mye mindre grad sitter alene. Vi er svært positive til at statsråd Solhjell presiserer viktigheten av faglig kompetanse og en snuoperasjon slik at elevene ikke sitter alene med ansvar for sin egen læring. Norsk Lektorlag ser fram til hva dette vil innebære når skolepolitikken skal utformes i praksis, sier Sigrid Skogan og Morten Trudeng. Skogan og Trudeng er ledere for fagutvalgene for (henholdsvis) matematikk og fysikk. Hovedfunnene i TIMSS 2007: Framgang i faglige prestasjoner for norske elever fra 2003 til 2007 Klar framgang i både matematikkprestasjoner og naturfagprestasjoner på 4. trinn Klar framgang i matematikkprestasjoner på 8. trinn Svake norske prestasjoner i et internasjonalt perspektiv Svak representasjon av norske elever på de høyeste kompetansenivåene Få eller ingen elever på høyeste kompetansenivå i matematikk og naturfag på både fjerde og åttende trinn Mange elever under laveste kompetansenivå i begge fag og på begge trinn Svake kunnskaper i formell matematikk, som regning på fjerde trinn og algebra på åttende trinn Svake kunnskaper i fysikk på begge trinn Mye individualisert undervisning Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse (Kilde: Utdanningsdirektoratet) TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en sammenlignende studie av realfagundervisning i skolen for 4. og 8. trinn. Mer enn 50 land var med i 2003, og mer enn 65 land i TIMSS skjer i regi av den internasjonale organisasjonen IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement). Det er etablert en nasjonal prosjektgruppe i hvert land. Den norske delen av prosjektet er lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Vi ønsker at Norsk Lektorlag skal arbeide for at for eksempel 60 studiepoeng i matematikk betyr at innholdet i disse studiepoengene ligger over høyeste nivå som blir undervist på videregående skole, og at didaktiske emner kommer i tillegg til 60 studiepoeng i fag, forteller Skogan og Trudeng. (Foto: Lektorbladet nr

16 Vil åpne for elevinndeling etter faglig nivå Av Wenche B. Rasen, kommunikasjonsrådgiver, NLL Norsk Lektorlag ønsker å endre opplæringsloven slik at det til en viss grad blir mulig å dele inn elevene etter faglig nivå. Vi mener at loven må tillate at elever deles inn i grupper som gjør det praktisk mulig å drive tilpasset opplæring. Organiseringen av elever skal aldri skje etter etnisk tilhørighet, og til vanlig skal den ikke skje etter kjønn. Det kan derimot i visse tilfeller være behov for å dele elevene inn etter faglig nivå, særlig på høyere klassetrinn, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Organisatorisk differensiering Norsk Lektorlag mener at det er meget uheldig at loven omtaler inndeling av grupper etter faglig nivå omtales i en sammenheng som skal verne elever mot (utilbørlig) diskriminering. På den måten kan lovens ordlyd legge opp til at fagligpedagogisk begrunnet differensiering er like uønsket som rasediskriminering. Norsk Lektorlag mener at dagens intensjoner om tilpasset opplæring, tidligere kalt differensiering, i praksis gjennom mange år har slått feil. Dette vises blant annet i de store undersøkelsene om utviklingen i norske elevers læringsresultater. - Skolesystemet makter verken å ta vare på de svakeste eller de flinkeste elevenes innenfor de ulike fagene. Forsterket tidlig innsats kan bøte på noe av dette, men skolene må også kunne drive organisatorisk differensiering i noe større grad enn i dag. Dette vil særlig være aktuelt på ungdomstrinnet og i videregående skole der elevenes faglige nivå vil variere meget sterkt innenfor ulike fag, sier Paulsen. Norsk Lektorlag forslår en annen ordlyd i Opplæringsloven 8-2: Organisering av elevane i klasser eller basisgrupper. I opplæringa skal elevane delast i klasser eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov, herunder behov for tilpassa opplæring. Organiseringa skal ikkje skje etter etnisk tilhøyr. Klassene, basisgruppene og gruppene skal til vanleg ikkje inndelast etter kjønn og skal ikkje vere større enn det som er pedagogisk formålstenleg og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa, mellom anna kontakten med heimane. Tilhørighet og forutsigbarhet Regjeringen foreslår å endre opplæringsloven slik at det blir tydeligere at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. Norsk Lektorlag er enig i betydningen av sosial tilhørighet. Gro Elisabeth Paulsen Elevenes sosiale behov, og behov for stabile grupper, bør sikres gjennom loven. En sterkt skiftende skolehverdag kan forverre situasjonen for elever som trenger fast struktur, og dette vil særlig gjelde elever med urolige hjemmeforhold. Skolesystemet bør derfor heller tendere mot konservative og forutsigbare organisasjonsformer enn eksperimenterende modernisering. Stadig innføring av nye begreper som basegrupper, baseareal og formidlingsareal virker ofte fremmedgjørende, og det er derfor positivt at begrepet klasse gjeninnføres. Samtidig må det være slik at retten til 16 Lektorbladet nr. 1-09

17 (Foto: stabile grupper ikke bør hindre muligheten for å omgruppere klasser der sosiale, faglig-pedagogiske eller praktiske grunner tilsier det, sier Paulsen. Pedagogisk formålstjenlig Departementet peker i sitt høringsnotat på at opphevingen av delingstallet for gruppe-/klassestørrelse ikke skulle medføre innsparinger. Norsk Lektorlag har erfart at skoleeiere dessverre ikke har fulgt opp disse intensjonene. Blant annet viser en rapport fra Riksrevisjonen at mange skoleeiere unnlater å foreta en pedagogisk vurdering av om gruppestørrelsene er forsvarlige. Det er derfor behov for en innstamming og klargjøring av begrepet pedagogisk forsvarlig. Norsk Lektorlag foreslår derfor en endring slik at gruppene ikke skal være større en det som er pedagogisk formålstjenlig. Også begrepet formålstjenlig er relativt og vanskelig kontrollerbart, men kan i større grad enn begrepet forsvarlig operasjonaliseres og gjøres til gjenstand for tilsyn. Det trengs klarere føringer overfor skoleeierne på dette området. I dagens situasjon blir ambisjonen om tett oppfølging av hver enkelt elev, kun en talemåte. - Intensjonen om tilpasset opplæring, klarere krav og tydeligere faglig underveisvurdering, både for svake og for sterke elever innen samtlige fag, kan ikke oppfylles dersom enkeltlærere ukentlig har ansvaret for enkeltelever, slik praksis er i fellesfagene i videregående skole i dag. Hvis det pedagogiske formålet er en summarisk og skjemabasert samlebåndbehandling av elevene, kan antallet være et helt annet enn dersom formålet er å ivareta eleven som individ. Norsk Lektorlag mener at denne problematikken må følges opp ved tilsyn og rapportering, sier Paulsen. Uakseptabelt forslag om fysisk aktivitet Regjeringen foreslår en endring i opplæringsloven som innebærer lovfestet rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen. De vil innføre to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet, men disse timene skal ikke brukes til undervisning i kroppsøving. Den fysiske aktiviteten skal ikke underlegges kompetansemål, og det skal heller ikke stilles krav til bruk av pedagogisk personale. Norsk Lektorlag er svært kritisk til endringsforslaget som legger opp til obligatorisk deltakelse i fysiske aktiviteter som ikke reguleres av læreplaner i fag, og der det ikke skal stilles faglige kvalifikasjonskrav til dem som leder aktiviteten, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. I Kunnskapsdepartementets høringsnotat er utgangspunktet regjeringens mål om at fysisk aktivitet skal være del av en utvidet skoledag på barnetrinnet. Regjeringen ønsker imidlertid ikke at undervisningstimetallet skal utvides med to uketimer i kroppsøvingsfaget. Departementet gir ingen faglig begrunnelse for dette forslaget. Lektorbladet nr

18 Departementet skriver videre i høringsnotatet at tiltaket med to uketimer fysisk aktivitet må avgrenses mot opplæring i fag og at kompetansekravene for undervisningsstilling foreslås Erlend Vinje ikke å gjelde for denne aktiviteten. Departementet legger til grunn at kommunene og private grunnskoler selv skal fastsette hvilken kompetanse som skal kreves for å lede aktiviteten. Endrer skolens mandat Forslaget innbærer etter Norsk Lektorlags syn en helt nytt prinsipp der skolens mandat utvides og utviskes på en meget uheldig måte. Dersom prinsippet om aktivitet og ikke undervisning først innføres, kan det lett utvides, både til flere timer og til flere områder for aktivitet. Forslaget åpner for at man i neste omgang foreslår å styrke elevenes matematikkaktiviteter gjennom timer med obligatorisk regnelek under ledelse av voksne uten matematikkunnskaper. Dette er helt uakseptabelt, sier Paulsen. Still krav til lærerkompetanse Norsk Lektorlag mener at timetallet i kroppsøving bør utvides slik at timene til fysisk aktivitet reguleres av læreplanen i kroppsøving. Forslaget mangler faglig begrunnelse for at den fysiske aktiviteten ikke skal legges inn under kroppsøvingsfaget. Regjeringen ser ut til å ville spare penger ved å bruke ufaglært personell. At de to foreslåtte uketimene med fysisk aktivitet ikke skal defineres som kroppsøving, kan også leses som en devaluering av undervisningspersonale med utdannelse i kroppsøvingsfaget og en nedprioritering av betydningen av kvalitet i forbindelse med fysisk aktivitet, sier Erlend Vinje, leder for Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving. Norsk Lektorlag mener at lærere bør ha Foto: minst 60 studiepoeng for å undervise i kroppsøving, og at det ikke skal stilles lavere krav i dette faget enn i andre fag. Lærerkompetanse kan på ingen måte erstattes av at Utdanningsdirektoratet utarbeider en ressurs- og idébank til bruk for skolene. Norsk Lektorlag vil advare mot at man som en form for nødløsning godtar ufaglærte lærerkrefter i hele eller deler av fag. Det stilles strengere kompetansekrav enn tidligere for å undervise i andre fag i skolen. I en slik sammenheng er det svært overraskende at departementet fremmer et slikt forslag, avslutter Vinje. Norsk Lektorlags høringsuttalelse om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven er tilgjengelig på NLLs nettsider. Kunnskapsdepartementet foreslår endringer innen en rekke områder: 1. Plikt til forsterket opplæring i norsk/ samisk og matematikk på årstrinn 2. Bestemmelsene om organisering av elevene i grupper kravet til sosial tilhørighet 3. Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden innenfor grunnopplæringen 4. Minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående opplæring 5. Plikt til foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring 6. Rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen 7. Bestemmelsene om private skoler for funksjonshemmede 8. Skolepenger for særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett Lovforslagene skal etter planen legges fram for Stortinget i løpet av vårsemesteret og vil gjelde fra høsten Lektorbladet nr. 1-09

19 utdanning fra norges musikkhøgskole ikke relevant nok? VIL DINE ELEVER VÆRE MED Å FORSKE? Foto: Siri Breistein (Foto: Svein M. Sirnes) Musikkstudiene ved NTNU, Barratt Due Musikkinstitutt, Griegakademiet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Tromsø blir betraktet som nyttigere enn tilbudet fra Norges musikkhøgskole (NMH). Det er konklusjonen i en fersk undersøkelse om studierelevans for musikere som førsteamanuensis Knut Olseng ved NMH har foretatt. Musikkutdannede som fullførte sin utdanning i 1996, 2002 og 2006, har deltatt i undersøkelsen, og det foreløpige resultatet er nedslående for NMH, som har gjennomgått store endringer i studieplanene i nettopp denne perioden. Det gamle pedagogikkstudiet, som ble avviklet i 2003, hadde absolutt høyest nytteverdi i hele undersøkelsen. De nyere studiene på NMH innehar 5 av 6 bunnplasseringer på listen, og klart nederst kommer den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU), som ble innført i Holbergprisen i skolen inviterer elever i videregående skole til å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med etablerte forskere. Gjennom å utvikle egne, spennende forskningsprosjekter innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, jus eller teologi blir elevene gjort kjent med forskning, aktuelle tema, spørsmål, metoder, utfordringer og muligheter. Prosjektene blir del av en forskningskonkurranse hvor en fagjury kårer tre vinnerfinalister i midten av november. Holbergprisen i skolen bidrar med ideer til undervisningsopplegg, relaterer tema til fagplan og utarbeider hjelpemidler som litteraturog ressurslister. Vi knytter også forskere til hver skole og forskningsprosjekt. Påmeldingsfrist 1. mars 2009 Eget fagseminar for lærerne 2. og 3. april 2009 Holbergprisen i skolen arrangerer, i samarbeid med Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen, et todagers fagseminar den 2. og 3. april. Lærerne, som deltar med skoleprosjekter, får innføring i ulike metoder og eksempler på hvordan elevene kan gå frem når de skal forske. For mer info: e:barbara.wendelbo@holbergprisen.no t: Lektorbladet nr

20 Gjest i LB Talande tal Av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell Norske fjerdeklassingar gir grunn til optimisme. Samanliknar vi oss med andre land, er det niåringane våre som har størst framsteg i matematikk frå 2003 til i dag. Vi bryt såleis med ein negativ trend som har sett oss langt ned på lista over land med dårlege resultat i matematikk og realfag. Men, målretta arbeid gir resultat, og med litt meir tid vil vi sjå ei merkbar betring. Eg skal forklare kvifor. På nyåret er det 400 år sidan Galileo Galilei gjorde dei banebrytande astronomiske observasjonane sine og forkasta vranglæra om kloden som midtpunkt i universet. Galileo var mannen som kunne utfordre rådande sanningar og eksperimenterte seg fram til store oppdagingar. Sidan har store og små geni drive vitskapen framover. Skulen skal sjølvsagt ta godt vare på dei store talenta, men i jubileumsåret for Galileo er det dessverre dei svake matematikkprestasjonane som må engasjere oss sterkast. Det finst i dag barn som går ut av skulen utan å meistre dei enklaste rekneoperasjonane. Kva inneber det? For den enkelte verkar det inn på evna til å løyse enkle problem i kvardagen, det legg føringar på val av yrke og dermed på kva han eller ho tener på arbeidet sitt. Det kan hindre eit ungt menneske i å skape seg det livet det ønskte seg. For samfunnet kan det seie at vi ikkje klarer å reprodusere den kompetansen vi treng. Også i framtida skal vi byggje hus og bruer. Vi skal lage nye program til Mac og PC, og knekkje kodar om CO2 og molekylære bindingar. Realfaga i grunnskulen er såleis grunnsteinen i byggverket av kompetanse og kunnskap som vi som fellesskap lener oss mot. Vi skal vere audmjuke, men når pila no endeleg peiker oppover, kan det vere fordi vi har satsa rett. Vi har utvida timetala dei første åra i grunnskulen. Det er da grunnlaget blir lagt. Vi skal ha fleire lærarar i klasseromma, for læraren er den enkeltfaktoren som har mest å seie for kva elevane lærer. Vi har innført verktøy for kartlegging. Med hjelp av dette verktøyet skal det bli ei tettare oppfølging av elevane. Den gode læraren er nøkkelen til meir læring, og matematikklærarane er betre no. Det er fordi vi har satsa aktivt på realfag, og talet på lærarar med fordjuping i matematikk og realfag har auka dei siste åra. Vi har i haust vedteke å skipe til eit varig opplegg for vidareutdanning av lærarar. Dette har lærarane lenge ønskt seg. Vi treng alle å vere i utvikling, dersom vi skal klare å halde på entusiasmen og den faglege gneisten. Vi satsar også på dei unge som er på veg inn i læraryrket, mellom anna gjennom avskriving av studielån for dei som tek lærarutdanning på masternivå. Det er inspirerande å møte unge, engasjerte realfagsstudentar som går motstraums, som tykkjer matematikk er morosamt og viktig, og som mest av alt ønskjer å gjere noko for at skulen skal bli betre. Eg møtte ein slik på NHO-konferansen nyleg; den førre leiaren av eit prosjekt Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell som er kalla Tenke. Dette er realfagsstudentar frå Universitetet i Oslo. Dei hjelper elevar i grunnskulen med leksene. Slikt gir håp for framtida og for det arbeidet vi har komme så godt i gang med. Formidling av kunnskapar er eit flott yrkesval, og det er vår oppgåve å få fleire til å sjå dette. Læraren treng også støtte i arbeidet sitt, og vi syter no for at rektor kjem nærmare det som går føre seg i klasserommet. Rektor skal få etterutdanning som styrkjer den rolla som han eller ho har som 20 Lektorbladet nr. 1-09

Mandatets målsettinger

Mandatets målsettinger Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best

Detaljer

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Skolespørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2015 Skolespørreskjema

Detaljer

Kompetansekrav for lærerstillinger. Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013

Kompetansekrav for lærerstillinger. Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013 Kompetansekrav for lærerstillinger Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013 Rettsgrunnlag 1 Opplæringslova 10-1; Kompetansekrav for undervisningspersonell Opplæringslova

Detaljer

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - høringssvar

Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - høringssvar Vår saksbehandler: Odd Grønvold Direkte tlf: 23 30 14 12 E-post: odd.gronvold@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.12.2008 Deres dato: 04.11.2008 Vår referanse: 2008/3410 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Skolespørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Skolespørreskjema

Detaljer

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig

Detaljer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge våren 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet

Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: jma@fug.no Innsendt

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn Saksfremlegg Saksnr.: 08/3153-2 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVE OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN Planlagt behandling:

Detaljer

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 14. september 2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 085/11 Kommunestyret 14.12.2011 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post A00, &00 Guro Harboe Ur 08/175 11/22756 HØRINGSUTTALELSE ANG LÆRERTETTHET I GRUNNSKOLEN

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 8. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Prop. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012

Prop. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 04.05.2012 10/01145-27 Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142221 forskning Kirke-, utdannings-

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK Byrådssak 165/15 Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen LIGA ESARK-0183-201434236-10 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 05.01.15 mottatt innbyggerforslaget «Krav til

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på

Detaljer