Høring - forskrift til ny statsborgerlov og endringer i utlendingsforskriften

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - forskrift til ny statsborgerlov og endringer i utlendingsforskriften"

Transkript

1 Utlendingsdirektoratet Kommunal- og regionaldepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Deres ref: 04/ NWO Vår ref: /KRE -,2-- Oslo, Høring - forskrift til ny statsborgerlov og endringer i utlendingsforskriften Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til departementets høringsbrev datert Ny statsborgerlov ble vedtatt av Stortinget og skal fungere i et samfunn der statsborgerbegrepet er i stadig utvikling, jf EUs unionsborgere, og der det er ganske vanlig å bo i et annet land enn der man er statsborger. Dette stiller store krav til regelverket. Direktoratets konklusjoner og merknader til punktene i høringsbrevet følger nedenfor. Direktoratets konklusjoner Punkt 1 Kravet til identitet Direktoratet foreslår at norsk statsborgerskap skal kunne nektes selv om personen har lagt fram originalt identitetsdokument, hvis det likevel er grunn til tvile på identiteten. Punkt 2 Unntak fra kravet om bosettin shensikt Direktoratet foreslår å gjøre unntak fra kravet om bosettingshensikt for personer som skal foreta medisinsk behandling i utlandet, når behandlingen foregår gjennom folketrygden. Det samme gjelder for personer som i en periode skal ta seg av syke foreldre eller i andre særlige tilfeller, når behovet er tilstrekkelig sannsynliggjort. For å sikre forutsigbarhet og likebehandling bør forskriften uttømmende angi de hovedtilfeller hvor det kan være aktuelt å gjøre unntak. Punkt 3 Bere nin av o holdstiden Direktoratet foreslår at bare den tiden som overstiger varigheten av godtatte utenlandsopphold skal trekkes fra oppholdstiden, ikke utenlandsoppholdet i sin helhet. Direktoratet foreslår en generell utvidelse av hvilke utenlandsopphold som godtas, fra to til tre måneder per kalenderår. Direktoratet foreslår å godta utenlandsopphold på ytterligere tre måneder for tjenesteoppdrag for arbeidsgiver med norsk forretningsadresse. Utlendingsdirektoratet Telefon: Organisasjonsnr Avdeling for faglig strategi og koordinering Telefaks: Hausmannsgate 21 E-post. udiro udi.no Postboks 8101 Dep. Hjemmeside: Oslo

2 Punkt 4 Kravet om 'ennomført norsko lærin Direktoratet har ingen merknader. Punkt 5 Bet dnin en av straffbare forhold Direktoratet foreslår å senke grensen for hvilke bøter som skal ha betydning (medføre karenstid), fra bøter over kr 5000 til bøter fra og med kr Direktoratet foretrekker forslaget om fast karenstid på fem år når tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg er ilagt som en strafferettslig særreaksjon. Punkt 6 Unntak fra kravet om løsnin Direktoratet foreslår å frafalle kravet om løsning fra tidligere statsborgerskap for barn som blir norske, men som ikke kan løses før etter mange år. Direktoratet foreslår at grensen for hvilke løsningsgebyr som anses urimelig, ikke gjøres inntektsavhengig. Punkt 7 Felles bo el for norsk ifte Direktoratet støtter departementets forslag om at ektefeller ikke anses å ha felles bopel når atskillelsen skyldes at den ene ektefellen er i fengsel. Punkt 8 Særli e ru er Direktoratet foreslår en reduksjon i oppholdstiden med ett år for arbeidskraft som Norge har særlig behov for. Direktoratet foreslår en reduksjon i oppholdstiden med to år for personer med flyktningstatus og innvilget asyl i Norge eller med tillatelse av beskyttelsesgrunner. Direktoratet foreslår gunstigere ervervsvilkår for personer som tidligere mistet sitt norske statsborgerska på grunn av ekteskap med borger av fiendestat under annen verdenskrig. Det samme gjelder personer født i tiden av norsk mor, men uten å bli norske ved fødselen. Punkt 9 Ta ved fravær fra riket Direktoratet foreslår at tidligere norske borgere, som har vært bosatt i Norge de siste seks månedene før en søknad om å beholde tidligere statsborgerskap er fremmet, bare skal avkreves en oppholdstid for øvrig på seks måneder. Punkt 10 Utlendin srettsli stillin etter tilbakekall av norsk statsbor erska Direktoratet legger til grunn en annen tolkning av reglene om bosettingstillatelsenn departementet. Punkt 11 Gebvr Direktoratet støtter forslaget om å innføre gebyr for melding om norsk statsborgerskap fra nordiske borgere, men mener gebyret bør reduseres til det halve. Direktoratet foreslår at det ikke skal være gebyr ved gjenerverv av norsk statsborgerskap for nordiske borgere. Direktoratet foreslår at personer født i tiden av norsk mor, men uten å bli norske ved fødselen, ikke skal betale gebyr ved senere søknad. Direktoratet mener det ikke bør kreves gebyr for søknad om norsk statsborgerskap for flyktninger. Sidelav 21

3 Direktoratets merknader til de enkelte punktene Til punkt 1 - kravet til dokumentert identitet I ny statsborgerlov er det nedfelt et vilkår om at søkeren skal dokumentere eller på annen måte klarlegge sin identitet. Etter forslaget til forskrift anses vilkåret oppfylt dersom søkeren legger fram originalt identitetsdokument med bilde fra tidligere hjemland. Slik forskriftsteksten nå framstår, tas det ikke forbehold om at andre forhold og opplysninger kan tilsi at kravet til dokumentert identitet ikke er oppfylt til tross for at originalt identitetsdokument er lagt fram. Dette kommer klart fram av teksten i høringsbrevet, men bør etter direktoratets vurdering også gå fram av forskriftsteksten. Etter direktoratets vurdering bør det ikke fokuseres hovedsakelig på identitetsdokumenter med bilde, slik at ethvert dokument med bilde anses som bedre enn ethvert dokument uten bilde. Fødselsattest bør som et utgangspunkt legges fram ved søknad om statsborgerskap. Det er svært mange land som ikke har nasjonale ID-kort med bilde. For disse vil fødselsattest (uten bilde), ved siden av pass, være den vanligste og mest troverdige formen for dokumentasjon. Fødselsattester tillegges langt mer vekt enn for eksempel bank- og førerkort. Det forekommer svært sjelden at statsborgerskap innvilges på bakgrunn av sistnevnte dokumentasjon. Bankkort er for eksempel ikke utstedt av offentlige myndigheter, og vil ofte være lettere å forfalske. Det vil også være vanskelig å verifisere ektheten av bankkort, framfor dokumenter utstedt av offentlige myndigheter. Lønnsslipper anses som hovedregel å ha liten eller ingen verdi ved vurdering av en søkers identitet. Direktoratet mener videre det er problematisk å kreve at originalt pass skal følge søknaden helt til den er avsluttet, noe som innebærer at søkeren ikke vil ha mulighet til å reise utenlands i behandlingstiden. På forespørsel fra søkeren bør derfor passet utleveres til søkeren. Den instans som mottar søknaden, det vil med svært få unntak si politiet, bør ta kopi av passet, og samtidig bekrefte at alle brukte sider i passet er kopiert. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 7 første ledd (våre endringer er understreket): Kravet til dokumentert identitet i lovens 7 første ledd bokstav a, anses som hovedregel oppfylt dersom søkeren legger fram originalt identitetsdokument med bilde fra tidligere hjemland. Som identitetsdokument anses blant annet fødselsattest, nasjonalt ID-kort oo pass. Dersom det er forhold som ir runnla for å trekke o itt identitet i tvil må det foretas en konkret helhetsvurderin av søkerens identitet tilsvarende den som må foretas for søkere som ikke har la t fram identitetsdokumenter "f. trede ledd. Søknaden kan avslås dersom identiteten ikke r dokumentert ellertilstrekkeli klarla t. Til punkt 2 - unntak fra kravet om bosettingshensikt I ny statsborgerlov er det innført et nytt vilkår om at søkeren "er og vil forbli bosatt i riket." I forslaget til forskrift er det gjort unntak for dette vilkåret ved midlertidige opphold utenfor Norge. Etter departementets forslag er unntakene begrenset til studier og arbeidsforhold. Direktoratet støtter de foreslåtte unntakene, og mener det er positivt at bosettingshensikten anses å bestå ved alle slags midlertidige arbeidsforhold i utlandet, ikke bare arbeid for norsk humanitær organisasjon som etter dagens regler. Direktoratet foreslår i tillegg å gjøre unntak fra kravet om bosettingshensikt for personer som skal foreta medisinsk behandling i utlandet. Det bør imidlertid kreves at behandlingen foregår Side3 av 21

4 gjennom folketrygden. Det vil ellers være vanskelig og ressurskrevende å kunne vurdere om opphold i utlandet faktisk har sammenheng med medisinsk behandling. Videre mener direktoratet at det bør gjøres unntak for personer som i en periode skal ta seg av syke foreldre i utlandet, eller i andre særlige tilfeller, når behovet er tilstrekkelig sannsynliggjort. For å sikre forutsigbarhet og likebehandling bør forskriften uttømmende angi de hovedtilfeller hvor det kan være aktuelt å gjøre unntak. Direktoratet støtter forslaget om at den som eier egen bolig i Norge, ikke skal være forpliktet til å beholde boligen i den tiden personen midlertidig oppholder seg utenlands. Bosettingshensikten opphører altså ikke selv om personen selger boligen forut for et midlertidig opphold i utlandet. Forskriften legger opp til en skjønnsmessig vurdering av hva som skal anses som "midlertidig." Det er dermed opp til direktoratet å gi retningslinjer om dette eller la grensene trekkes gjennom praksis. Av hensyn til likebehandling, forutsigbarhet og effektiv saksbehandling kan det være et alternativ å tidfeste i forskriften hva som anses som midleritid. Direktoratet mener imidlertid dette gir en for lite fleksibel løsning. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 2 (våre endringer er understreket): Kravet til å forbli bosatt i riket, jf lovens 7 første ledd bokstav c, anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet på grunn av medisinsk behandling gjennom folketrygden, studier eller arbeidsforhold. Det samme 'elder hvis søkeren skal ta se av s ke foreldre i h emlandet eller i andre særli e tilfeller når behovet er tilstrekkeli sanns nli "ort. Til punkt 3 - beregning av oppholdstiden I ny statsborgerlov kreves det at søkeren har til sammen sju års opphold i Norge i løpet av de siste ti årene, med en tillatelse av minst ett års varighet. Loven forstås slik at det bare er faktisk opphold i riket som medregnes, og dernest bare opphold med tillatelse. I utgangspunktet skal derfor utenlandsopphold trekkes fra. Loven åpner imidlertid for at det kan gis forskrifter om beregning av oppholdstiden, herunder om hvilke utenlandsopphold som ikke skal føre til fratrekk i oppholdstiden. Lest motsatt betyr kravet om opphold i sju av de siste ti årene, at loven i utgangspunktet godtar avbrekk i oppholdstiden på til sammen tre år. Personen kan først ha opphold her i fire år, avbrekk på tre år, og nytt opphold på tre år. Når man snakker om hvilke utenlandsopphold som skal godtas, gjelder dette utenlandsopphold i de aktuelle periodene med opphold i Norge med tillatelse. Departementet foreslår her en videreføring av dagens ordning med å godta opphold utenlands på inntil to måneder per kalenderår. Direktoratet mener varigheten av utenlandsopphold som godtas, bør økes til tre måneder per kalenderår. Dagens ordning har bestått uendret i mange år, mens det er blitt mer vanlig å reise, både for besøk i hjemlandet, andre ferier, studier og tjenestereiser. På grunn av store reisekostnader har utlendinger som bor i Norge dessuten ofte behov for å være i hjemlandet i lengre sammenhengende perioder. Andelen utenlandske statsborgere som bor i Norge har også økt. Side4av 21

5 Regelen om opphold i sju av de siste ti årene er trolig tilstrekkelig fleksibel for personer som studerer eller arbeider ute i lengre sammenhengende perioder, mens for visse arbeidstakere med korte, hyppige utenlandsopphold blir to måneder i et kalenderår utilstrekkelig. Direktoratet mener det er uheldig at denne gruppen i praksis vil være forhindret fra å få norsk statsborgerskap. For visse arbeidstakere som det er ønskelig å rekruttere til norsk næringsliv, foreslår direktoratet derfor et tillegg i godkjente utenlandsopphold på tre måneder per kalenderår. Det bør forutsettes at utenlandsoppholdet er i tjenesteøyemed for arbeidsgiver med norsk forretningsadresse. Denne utvidede reiseadgangen bør være forbeholdt personer som har hatt en tillatelse som faglært/spesialist før han eller hun fikk bosettingstillatelse, eventuelt før vedkommende søker om statsborgerskap og fyller vilkårene for bosettingstillatelse. Det bør videre kreves at personen fortsatt har et tilsvarende arbeid som da han eller hun hadde tillatelse som faglært/spesialist. Direktoratets forslag er i tråd med den foreslåtte endringen om bosettingstillatelse for faglærte, men legger til grunn at det bør være noe strengere krav om oppholdstid som grunnlag for norsk statsborgerskap enn for bosettingstillatelse. Dersom utenlandsoppholdet er på over to måneder foreslår departementet at utenlandsoppholdet i sin helhet skal komme til fradrag ved beregningen av oppholdstiden. Direktoratet mener dette er urimelig og foreslår at bare den overskytende tiden skal trekkes ifra. Direktoratet er enig i at oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet når søknaden først avslås, men senere omgjøres. Direktoratet er også enig i at opphold i Norge fra utløpet av en tillatelse og fram til en ny søknad fremmes, ikke skal medregnes i oppholdstiden. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 3 fjerde ledd (våre endringer er understreket): Dersom søkerens samlede utenlandsopph old ikke overstiger tre måneder per kalenderår, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Søker som er fa lært/s esialist kan i tille ha tre måneders utenlandso hold forutsatt at dette er i tenesteø emed for arbeids iver med norsk forretnin sadresse. Dersom søkerens samlede utenlandsopphold overstiger tre eller seks måneder, kommer den overskytende del til fradrag ved beregning av oppholdstiden. Til punkt 4 - kravet om gjennomført norskopplæring Direktoratet har ingen merknader til forslaget. Til punkt 5 - betydningen av straffbare forhold Ny statsborgerlov innfører karenstid ved straffbare forhold. Det betyr at det gis en sperretid da norsk statsborgerskap ikke kan innvilges. Karenstiden løper fra straffereaksjonens opphør, og lengden skal avhenge av den ilagte straffereaksjonen. Forslaget til forskrift konkretiserer karenstidens lengde ved forskjellige reaksjoner. 1. Ut an s unktet for bere nin en av karenstid ved ubetin et fen selsstraff Etter dagens regler regnes tilleggstiden alltid fra når søkeren ellers kunne fylt vilkårene for norsk statsborgerskap, eller fra det tidspunkt det straffbare forholdet ble begått, dersom dette er begått etter tidspunktet vilkårene er oppfylt. Det kreves ikke at soningen skal være avsluttet eller at bøter skal være betalt før tilleggstiden begynner å løpe. Sidesav 21

6 Etter ny statsborgerlov 9 annet ledd skal karenstiden først begynne å løpe etter straffens eller reaksjonens opphør. Ved ubetingede fengselsstraffer vil dette si etter at soningen er fullført. Dette kan gi uheldige utslag fordi behandlingstiden ved domstolene kan variere myle avhengig av hvor i landet en bor. Det samme gjelder hvor lang soningskøen er. Slike geografiske variasjoner fører til store forskjeller i når norsk statsborgerskap kan gis, selv om to personer er ilagt samme reaksjon. Direktoratet påpeker at dette er urimelig, men ser også at det vil være vanskelig å utforme regler innenfor lovens ordlyd som kan bøte på dette. 2. Til 5 nr. 1 - annet ledd - Avsla ved ubetin et fen sel i mer enn 10 år Etter 5 nr. 1 i forslaget til forskrift skal det vurderes konkret om norsk statsborgerskap i det hele tatt bør innvilges dersom søkeren er idømt ubetinget fengsel i mer enn 10 år. Etter direktoratets vurdering synes dette å komme i konflikt med loven 7 første ledd at enhver har rett til norsk statsborgerskap dersom vilkårene er oppfylt. Direktoratet mener det vil være nødvendig med en egen avslagshjemmel hvis det etter en konkret vurdering skal være adgang til å avslå på grunn av at søkeren er idømt ubetinget fengsel i mer enn 10 år. 3. Til 5 nr. 3 - Karenstid ved bøter Direktoratet mener det bør settes en grense for hva som anses som bagatellmessige reaksjoner. Etter direktoratets vurdering harmonerer det imidlertid dårlig med lovens ordlyd å sette strek over alle bøter til og med kr En rekke forhold som oppfattes som alvorlige straffes med bøter på kr 5000 og lavere. Det gis for eksempel bøter på kr 5000 for enkelte narkotikaforbrytelser, og det er vanlig å gi tilsvarende bøter på for voldsutøvelse hvor det ikke blir straffesaksbehandling. Direktoratet foreslår derfor at det settes strek over bøter opp til kr 5000, slik at det ved bøter på kr 5000, for eksempel på grunn av narkotika og vold, ilegges karenstid ved søknad om norsk statsborgerskap. I forslaget til forskrift er det foreslått at forelegg eller bot gir en karenstid på 1 år, uavhengig av forelegget /botens størrelse så lenge den er over kr Dette medfører en oppmykning i forhold til gjeldende rett, hvor bøter på kr 5000 og over gir 1-2 års tilleggstid, avhengig av botens størrelse. Forslaget harmonerer dårlig med departementets eget utgangspunkt i Ot.prp. nr. 41 ( ) avsnitt 8.9.7, hvor det heter at departementet i forslag til forskrift vil legge opp til at systemet med karenstid ikke skal innebære at betydningen av straffbare forhold tillegges mindre vekt enn etter dagens system med tilleggstid. Dersom en søker er ilagt en rekke bøter, mener direktoratet det bør være adgang til å ilegge 3 års karenstid. En øvre grense på 2 år for søkere som er ilagt gjentatte bøter, gir uforholdsmessig kort karenstid. Direktoratet foreslår derfor at det ved gjentatte forelegg/bøter, som hver for seg er på kr 5000 eller høyere, og som til sammen overstiger kr , ilegges en karenstid på 3 år. Forenklede forelegg skal i utgangspunktet ikke gå fram av politiattester. Direktoratet mener det likevel bør gå klart fram av forskriften at det ikke skal beregnes karenstid ved denne reaksjonsformen. På bakgrunn av drøftelsen ovenfor foreslår direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 5 nr. 3 (våre endringer er understreket): Det beregnes ikke karenstid for forelegg eller bøter opp til kr Ved forelegg eller bøter fra og med kr 5000 beregnes karenstiden slik: Fra o med kr o til kr : 1 år Fra o med kr o hø ere: 2 år Sidelav 21

7 Ved entatte forele eller bøter som hver for se er å kr 5000 eller hø ere o som til sammen oversti er kr : 3 år Ved gjentatte forelegg eller bøter løper karenstiden fra tidspunktet for den siste straffbare handlingen. Det bere nes ikke karenstid for forenklet forele. 4. Til 5 nr 6 - Karenstid ved tvun ent s kisk helsevern o tvun en omsor Direktoratet understreker at forslaget om karenstid bare er aktuelt hvis søkeren har begått en straffbar handling, men i stedet for straff blir ilagt særreaksjonen tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Personer som blir frikjent eller underlag tvungen behandling etter lov om psykisk helsevern skal selvsagt ikke ilegges karenstid. Personer som i gjerningsøyeblikket psykotiske, bevisstløse eller i høy grad psykisk utviklingshemmede, anses straffrie etter straffeloven. Personer som utgjør en samfunnsfare underkastes i stedet en behandling, som kan vare så lenge det foreligger en gjentakelsesfare. Denne vurderingen bygger dels på hvor alvorlig den begåtte handlingen er, men det skal også legges betydelig vekt på personens sykdomstilstand. Det kan være vanskelig å forsvare ileggelse av karenstid ved tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg ettersom dette ikke anses som straff. Som departementet er inne på, er det hensynet til den alminnelig rettsfølelse som tilsier at en viss karenstid bør ilegges i disse tilfellene. På den annen side er synet på psykisk sykdom i endring, og dermed også om folk flest mener det er rimelig at personer som er ilagt strafferettslige særreaksjoner i tillegg bør gis en forvaltningsrettslig beføyelse i form av en karenstid ved søknad om norsk statsborgerskap. Direktoratet understreker at det bør sees hen til at særreaksjoner som nevnt kan gi grunnlag for utvisning etter utlendingsloven( 29 første ledd bokstav c). Etter direktoratets vurdering gir det derfor størst grad av sammenheng i regelverket om disse reaksjonsformene gir en viss karenstid ved søknad om norsk statsborgerskap. Direktoratet gjør samtidig oppmerksom på, at for mange i denne gruppen vil det være behov for behandling i mange år, kanskje livet ut. Siden norsk statsborgerskap ikke kan gis før etter utløpet av karenstiden, og denne løper fra behandlingen er avsluttet, vil det kunne bety at enkelte personer i realiteten er avskåret fra å få norsk statsborgerskap. Departementet ber spesielt om høringsinstansenesyn på om gradert eller fast karenstid er å foretrekke. Ettersom departementet foreslår gradert karenstid ved forvaring, kan det være naturlig å gjøre dette også ved tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. På den annen side gir dette alternativet mye lengre karenstid enn alternativet med en fast karenstid på fem år. Fordi reaksjonens lengde i stor grad avhenger av personens sykdomstilstand, og ikke utelukkende forbrytelsens alvorlighetsgrad, mener direktoratet at det bør være en fast' karenstid som ikke bør være lengre enn fem år. 5. Til 5 nr 10 - Karenstid ved straffbare forhold i utlandet Etter forslaget til forskrift 5 nr. 10 siste punktum skal karenstidens lengde vurderes i forhold til strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov. Direktoratet mener det ofte vil være vanskelig å si hva straffereaksjonen ville ha blitt dersom tilsvarende forhold hadde funnet sted i Norge. Strafferammene er ofte vide og rettspraksis varierer, blant annet på grunn av konkrete forhold i den enkelte sak. For mange straffbare handlinger vil det derfor by på problemer for utlendingsforvaltningen å si hva som er en gjennomsnittlig reaksjon etter norsk rett. Side%av 21

8 Direktoratet mener derfor det kan vurderes å legge til grunn ilagt straff i utlandet som utgangspunkt for beregningen av karenstid, dersom straffen er ilagt i et land med en straffelovgivning som ikke skiller seg vesentlig fra den norske. Dette vil gjelde de øvrige nordiske land og mange andre europeiske land. For øvrige land bør det i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering. Direktoratet gjør imidlertid oppmerksom på at det er svært sjelden man har kjennskap til straff ilagt i utlandet. I de tilfellene man har kunnskap om dette, er straffen som regel ilagt i et av de øvrige nordiske land. På bakgrunn av drøftelsen ovenfor foreslår direktoratet følgende ny ordlyd til forskriften 5 nr. 10 (våre endringer er understreket): Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet skal det beregnes karenstid, forutsatt at forholdet det er ilagt straff eller annen reaksjon for, er straffbart etter norsk lov. Karenstidens lengde fastsettes etter en konkret vurderin hvor det blant annet ses hen til strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov. Til punkt 6 - unntak fra kravet om løsning Ny statsborgerlov bygger på prinsippet om ett statsborgerskap, og har dermed krav om løsning fra tidligere statsborgerskap. Det kan imidlertid gjøres unntak fra løsningskravet "dersom løsning anses rettslig eller praktisk umulig eller av andre grunner framstår som urimelig." Direktoratet støtter forutsetningen om at søkeren må følge hjemlandets krav til søknadsprosedyre for å bli løst. Utlendingsforvaltningen bør likevel ha mulighet til ikke å gjøre unntak fra løsningskrav dersom det ikke er søkt om løsning på korrekt måte. 1. Krav om løsnin overfor barn Barn, som på grunn av hjemlandets lovgivning ikke kan bli løst før en viss alder (loven 10 første ledd, tredje setning), kan i enkelte tilfeller ha norsk statsborgerskap i mange år før kravet om løsning blir aktuelt. Direktoratet mener det er helt urimelig å opprettholde et krav om løsning i slike tilfeller. Det bør legges avgjørende vekt på at vedkommende ble norsk som barn og deretter har hatt rettigheter og plikter som norsk borger. Tilbakekall på grunn av manglende løsning, noe som utad vil kunne oppfattes som en formalitet, vil i slike tilfeller stride mot den alminnelige rettsfølelsen. Enkelte land løser for eksempel ikke sine borgere før oppnådd myndighetsalder, som regel ved fylte 18 eller 21 år. En person som blir norsk som nyfødt, enten samtidig med foreldrene eller fordi vedkommende har en norsk forelder, kan dermed miste sitt norske statsborgerskap etter 22 år. En person som blir norsk ved fylte 12 år, uavhengig av foreldrenes statsborgerskap, kan miste sitt norske statsborgerskap etter ti år. I begge eksemplene kan personen for eksempel også ha avtjent verneplikt i det norske forsvaret. Etter direktoratets oppfatning er det her et betydelig misforhold mellom samfunnets behov for å unngå dobbelt statsborgerskap og ulempene det medfører for den enkelte å bli fratatt sitt norske statsborgerskap. Direktoratet mener videre at det ikke vil være problematisk at disse ender opp med dobbelt statsborgerskap. Det følger av direktoratets høringsuttalelse gjengitt i Ot.prp. nr 41 ( ), avsnitt , side 172 annen spalte, at kravet om løsning ble frafalt overfor 4000 personer i 2002, nesten halvparten av alle som ble norske gjennom vedtak fra direktoratet det året, mens tilbakekall samlet sett ville ha vært aktuelt overfor sirka 200 personer. Bestemmelsen om tilbakekall vil dermed i liten grad faktisk bidra til å begrense at mange får dobbelt statsborgerskap. Som direktoratet også har påpekt tidligere, vil det medføre betydelige praktiske problemer å følge opp disse sakene, mange år i ettertid. Side$ av 21

9 Av disse grunner foreslår direktorateten ny bokstav f i forskriften 6 (se nedenfor). 2. Rettsli e o raktiske hindrin er for å o nå løsnin Direktoratet understreker at enkelte lands borgere ikke blir løst selv om løsning er mulig etter hjemlandets lovgivning. Det kan skyldes at løsning anses praktisk umulig av grunner som nevnt i det som er gjengitt fra høringsbrevet. Men det kan også skyldes at landets myndigheter fører en praksis i strid med landets lov, slik at landets borgere i praksis ikke blir løst. Direktoratet legger til grunn at begge disse situasjonene omfattes av ordlyden i forslaget til forskriftstekst, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i høringsbrevet. 3. Løsnin s eb r til h einlandet Hvis hjemlandet krever et urimelig høyt gebyr for å løse sine borgere fra statsborgerskapet, er det lang praksis for å frafalle kravet om løsning for å få norsk statsborgerskap. Personen vil da ende opp med dobbelt statsborgerskap. For å håndheve prinsippet om ett statsborgerskapmer effektivt foreslår departementet å heve beløpsgrensen for hva som anses som et urimelig høyt løsningsgebyr. Etter dagens praksis har man en fast gebyrgrense på kr Hvis barn søker sammen med (en av) foreldrene, skal gebyr som kreves for barnet tas med i vurderingen. Det betyr at gebyrgrensen ikke heves selv om hjemlandet krever løsningsgebyr også for barn. Dagens gebyrgrense gjelder uavhengig av personens eller familiens inntekt. Direktoratet støtter ikke innføringen av inntektsgrenser. Direktoratet mener løsning bør frafalles ved gebyr over en viss grense, uavhengig av personens eller familiens inntekt. Inntekstgrenser krever innhenting av dokumentasjon på inntekt gjennom lønnsslipper, likningsutskrifter osv, både fra den som søker og øvrige husstandsmedlemmer. Dette medfører et betydelig merarbeid når det skal vurderes om kravet om løsning skal frafalles. Gebyrgrensen bør ikke være over kr 8000 per person. Hvis barn søker sammen med far eller mor, bør gebyr som kreves for barnet tas med i vurderingen av gebyrgrensen. For en familie med to voksne og barn vil det derfor være en øvre grense på kr før kravet om løsning frafalles. Direktoratet er enig i at ethvert gebyr anses urimelig for foreldreløse barn, men ønsker tilføyd at det samme bør gjelde for barn som bor alene i Norge uten sine foreldre her. Direktoratet mener uttrykket"enslige barn" dekker begge disse gruppene. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 6 bokstav d og e og forslag til ny bokstav f og nytt annet ledd (våre endringer er understreket): d. Det er gått mer en ett år fra norsk statsborgerskap ble innvilget eller søkeren har o nådd den nødvendi e alder for å bli løst uten at løsning er dokumentert. Det 'øres som hovedre el ikke unntak hvis h'emlandets m ndi heter har itt opplysninger om lengre forventet saksbehandlingstid. e. Myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst. Løsnin s eb ret som kreves er urimeli t n ende dersom det oversti er kr Hvis barn søker sammen med far eller mor tas eb r for barnet eller barna med i vurderin en av eb rensen. Det anses urimelig dersom samlet gebyr for familien overstigerkr For enslige barn anses ethvert løsningsgebyr som urimelig tyngende. Forslag til ny bokstav f: Side9av 21

10 Søkeren blir norsk statsborger som barn og løsning er ikke mulig før vedkommende blir myndig. Forslag til nytt annet ledd: Det er en forutsetning for å gjøre unntak fra løsningskravet etter første ledd bokstav a, b og d at søkeren har fulgt kravene til søknadsprosedyre etter hjemlandets lovgivning. Direktoratet påpeker at forslaget om hvilke inntektsgrenser og gebyrgrenser som skal gjelde er komplisert og uklart. Dersom søkeren er gift, men ikke har barn, og søker alene, er det for eksempel ikke regulert hvilken inntektsgrense eller gebyrgrense som skal gjelde. Direktoratet finner det derfor vanskelig å ta stilling til enkelthetene i forslaget. For det tilfelle at departementet ønsker å fastholde kravet om en inntektsgrense, ser direktoratet behov for en betydelig forenkling av forslaget for at det skal bli mulig å praktisere. Forslaget gir også flere urimelige utsalg som bør endres. Det bør for eksempel også gjelde en absolutt gebyrgrense, uavhengig av inntekt. Forslaget innebærer videre en skjerpelse overfor familier sammenlignet med enslige søkere. Direktoratet mener gebyrgrensen bør settes vesentlig lavere (enn kr ) hvis barn under 18 år (med foreldre) søker norsk statsborgerskap alene. Videre bør det ikke gjelde noen inntektsgrense når barn søker alene. 4. Ta av eiendom arv o retti heter i h einlandet Direktoratet er enig i at tap av eiendom, arv og rettigheter i hjemlandet som følge av at personen blir norsk statsborger, ikke skal gi grunnlag for å frafalle kravet om løsning. Til punkt 7 - krav om felles bopel for norskgifte Den som er gift med norsk statsborger, og som har felles bopel med vedkommende, kan selv bli norsk statsborger etter kortere oppholdstid enn ellers (tre år i løpet av de siste ti årene, samt til sammen sju år som gift og med opphold i riket). Departementet foreslår regulert i forskriften hva som ligger i "felles bopel" og hvilke midlertidige atskillelser som skal godtas. I høringsbrevet avsnitt 7.2 heter det at felles bopel foreligger når ektefellene bor sammen i tradisjonell forstand. Dette bør komme bedre fram i første ledd i forskriftsteksten. 1. Ektefeller som er atskilt fordi en av dem er fen slet Dersom en midlertidig atskillelse skyldes at en av ektefellene er i fengsel, skal ektefellene etter forslaget ikke anses for å ha felles bopel. Direktoratet støtter departementets forslag og viser til at kravet om felles bopel heller ikke er oppfylt ved søknad om familieinnvandring når en av partene er i fengsel. Av hensyn til sammenheng i regelverket, bør det samme gjelde ved søknad om norsk statsborgerskap. Direktoratet peker imidlertid på at bestemmelsen hovedsakelig vil ramme den lovlydige utenlandske ektefellen som derved blir straffet for den andre ektefellens klanderverdige atferd. Dersom atskillelsen skyldes at ektefellen sitter i fengsel etter dom for vold mot søkeren eller dennes barn, vil det være ekstra urimelig å gjøre dette kravet gjeldende overfor søkeren. Det bør ikke være myndighetenes oppgave å tvinge den utenlandske ektefellen til å søke skilsmisse og opphold på eget grunnlag (noe som også vil kunne få betydning for kravet til søkerens botid). Direktoratet ønsker derfor presisert, at kravet om felles bopel ikke gjøres gjeldende overfor søkeren dersom søkerens ektefelle er fengslet dømt for å ha utøvd vold mot søkeren eller dennes barn. SidgQav 21

11 2. Ektefeller som er atskilt fordi en av dem er å s kehus eller institus on Direktoratet mener midlertidig atskillelse grunnet opphold på sykehus ikke bør føre til krav om lengre oppholdstid i Norge. Det gjelder både ved somatisk behandling, frivillig innleggelse for psykiatrisk behandling og tvungent psykisk helsevern der dette ikke er pålagt som en strafferettslig særreaksjon. 3. Ektefeller som er atskilt fordi en av dem er under tvun en s kisk helsevern eller tvun en omsor etter straffbar handlin Det går ikke fram av høringsbrevet eller forskriftsteksten, hvorvidt midlertidig atskillelse når en av ektefellene er overført til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, skal vurderes på samme måte som atskillelse under opphold i fengsel. Direktoratet mener dette bør avklares. Det kan hevdes at atskillelse på grunn av tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg bør behandles likt med atskillelse grunnet opphold på sykehus. På den annen side er tvungent psykisk helsevern og tvungen psykisk omsorg etter straffbar handling reaksjoner som kan danne grunnlag for utvisning, og de skiller seg på denne måten fra opphold på sykehus. Direktoratet mener at hensynet til sammenhengen i regelverket og den alminnelige rettsfølelse tilsier at en utlending som har fått en slik reaksjon, ikke bør anses for å ha felles bopel med sin ektefelle. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 7 (våre endringer er understreket): Beregning av oppholdstid etter 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil blant annet si at de har bodd sammen op hatt felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen skyldes utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner. Partene anses ikke for å ha felles bo el når atskillelsen sk Ides den ene ektefellens o hold i fen sel eller o hold institus'on som føl e av ila t strafferettsli særreaks on. Kravet om felles bo el øres ikke 'eldende overfor søkeren dersom søkerens ektefelle er fen slet dømt for å ha utøvd vold mot søkeren eller dennes barn. Til punkt 8 - særlige grupper Etter ny statsborgerlov 18 kan det i forskrift gjøres unntak fra ervervsvilkårene for særlige grupper av søkere. Direktoratet er enig i forslagene om i all hovedsak å videreføre dagens ordning med kortere oppholdstid for idrettsutøvere, adoptivbarn, norsk utenrikstjenestemenns ektefelle og barn og "Kola-nordmenn." Direktoratet foreslår imidlertid gunstigere ervervsvilkår for enkelte andre grupper. Det gjøres samtidig oppmerksom på, at differensierte regler for mange grupper gjør søknadsbehandlingen mer komplisert. 1. Direktoratet foreslår unsti ere ervervsvilkår for fl ktnin er Direktoratet mener det bør gis gunstigere ervervsvilkår for flyktninger, i hovedsak at flyktninger kan få norsk statsborgerskap etter en noe kortere botid enn andre utlendinger. En sterk oppfordring til slike gunstige regler følger av Norges folkerettslige forpliktelser etter flyktningkonvensjonen og Europarådets konvensjon om statsborgerskap. Mange andre land har fulgt denne oppfordringen i sin nasjonale lovgivning, herunder alle andre nordiske land (med unntak av Danmark har dessuten alle disse generelt kortere botidskrav enn Norge). De fleste europeiske land har lettelser i botidskravet på 1-3 år. s1ø1 av 21

12 Hensynet bak oppfordringen i flyktningkonvensjonen er at flyktninger har særlig behov for komme under en stats beskyttelse, dette er personer som kan sammenlignes med statsløse. Det antas videre at flyktninger er i en særlig sårbar situasjon og har et sterkere behov for en permanent løsning enn mange andre grupper. Direktoratet foreslår derfor at personer med flyktningstatus og innvilget asyl i Norge eller med tillatelse av beskyttelsesgrunner, kan innvilges norsk statsborgerskap etter en botid på fem år i løpet av de siste ti årene, det vil si en lettelse i botidskravet på to år. I FNs flyktningkonvensjon artikkel 34 heter det om erverv av statsborgerskap: "De kontraherende stater skal så vidt mulig lette flyktningers assimilering og erverv av statsborgerskap. De skal særlig anstrenge seg for å påskynde behandlingen av søknader om statsborgerskap og så vidt mulig nedsette gebyrer og omkostninger i forbindelse med behandlingen av slike saker." I Europarådets konvensjon om statsborgerskap ( ) heter det i artikkel 6 nr 4: "Hver statspart skal i sin nasjonale lovgivning lette adgangen for følgende personer til å erverve dens statsborgerskap: g) statsløse personer og anerkjente flyktninger som har lovlig og fast bosted på dens territorium." Departementet har ikke foreslått gunstigere ervervsvilkår for flyktninger nedfelt i ny statsborgerlov. I Ot.prp. nr. 41 ( ) avsnitt sies det på side : "Departementet legger til grunn at ikke å innføre begunstigede regler for flyktninger er i overensstemmelse med Europarådskonvensjon av 1997, fordi de foreslåtte alminnelige ervervsvilkår er tilstrekkelige gunstige i forhold til konvensjonens krav. Departementet legger videre til grunn at kravene i flyktningkonvensjonen er ivaretatt av den nye Europarådskonvensjonen." Selv om det ikke er foreslått egne ervervsvilkår for flyktninger nedfelt i selve loven, vil det trolig kunne være mulig å gi forskrift om dette i medhold av 18 i loven. Hvis lovendring er nødvendig kan et endringsforslag inntas i den allerede varslede tilleggsproposisjonen til statsborgerloven om endringer i styringsforholdene med mer, som departementet arbeider med. Da dette bør utredes nærmere har direktoratet ikke formulert forslag til ordlyd i ny loveller forskriftsbestemmelse. Direktoratet mener videre det ikke bør kreves gebyr for søknad om norsk statsborgerskap for flyktninger, se nærmere under punkt 11 om dette. 2. Direktoratet foreslår unsti ere ervervsvilkår for visse arbeidstakere Direktoratet foreslår noe redusert oppholdstid for visse arbeidstakere som har en kompetanse som er av særlig interesse for norsk næringsliv. Direktoratet mener dette gir et positivt signal og kan være et konkurransefortrinn. Ordningen bør fortrinnsvis gjelde personer som tidligere har hatt arbeidstillatelse som spesialist/faglært, og som fortsatt har et tilsvarende arbeid. Siden statsborgerloven har særlige regler om kortere oppholdstid for nordiske borgere, vil forslaget omfatte både EØS/EFTA-borgere og borgere fra tredjeland, for eksempel USA eller India. Direktoratet foreslår at oppholdstiden reduseres med ett år, tilsvarende det som gjelder for idrettsutøvere. På denne bakgrunn foreslår direktoratet følgende nytt første ledd til forskriften 8: Sidt2 av 21

13 For søker som har hatt arbeidstillatelse i Norge som spesialist eller faglært, og som fortsatt har et tilsvarende arbeid, gjelder ikke vilkårene i lovens 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med arbeidstillatelse som spesialist eller faglært av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden. 3. Direktoratet foreslår unsti ere ervervsvilkår for ersoner som tidli ere mistet sitt nors e statsbor erska å runn av ekteska med bor er av fiendestat under annen verdenskrig Det har vært en lang praksis for å se helt bort fra det ordinære botidskravetved gjenerverv av norsk statsborgerskap for personer som etter tidligere lovgivning tapte sitt norske statsborgerskap som følge av ekteskap med borger av fiendestat i perioden Direktoratet mener denne langvarige praksisen bør videreføres og foreslår følgende nytt femte ledd til forskriften 8: For søker som etter tidligere lovgivning har tapt sitt statsborgerskap som følge av ekteskap med borger av fiendestat i perioden til , gjelder ikke vilkårene i lovens 7 første ledd bokstav d og e. De kan gjenerverve norsk statsborgerskap umiddelbart etter bosetting i Norge. 4. Direktoratet foreslår unsti ere ervervsvilkår for ersoner født i tiden av norsk mor uten å bli norske ved fødselen Etter ny statsborgerlov overfører mor eller far sitt norske statsborgerskap til barnet uavhengig av om de er gift eller samboere. Etter tidligere lovgivning hadde foreldrenes sivile status betydning for barnets statsborgerskap. Før en lovendringi 1979 ble for eksempel barn ikke norsk etter mor hvis far var utenlandsk og foreldrene var gift. Lovendringeni 1979 åpnet for at barn kunne bli norske etter mor hvis foreldrene var gift. Direktoratet opplever tidvis, at personer som ikke ble norske ved fødselen, til tross for at mor var norsk, likevel har norsk pass. Noen har hatt norsk pass gjennom mange år, mens andre opprinnelig har vært innskrevet i morens pass. Felles for dem er at de har vært i god tro orm sin statsborgerrettslige status. Når det kommer for en dag at de ikke har norsk statsborgerskap, kan passmyndigheten inndra passet i henhold til passloven. Direktoratet mener det bør gis gunstigere ervervsvilkår for denne gruppen. Direktoratet legger vekt på at de har oppfattet seg som norske, og at deres oppfatning er blitt forsterket grunnet feil fra norske passmyndigheter. Det er rimelig å gjøre visse unntak kravet om bopel i riket, bosettingstillatelse, norskopplæring, løsning fra tidligere statsborgerskap og gebyr. Unntaket fra løsningskravet har sammenheng med at det ikke kreves bopel i riket. Et krav om løsning kan føre til at søkeren vil måtte søke oppholdstillatelse i oppholdslandet. På denne bakgrunn foreslår direktoratet følgende nytt sjette ledd til forskriften 8: Søkere født i tiden av norsk mor, men som etter tidligere lovgivning ikke ble norske ved fødselen, kan etter en helhetsvurdering få norsk statsborgerskap etter søknad dersom de har hatt norsk pass. Det legges vekt på om de har hatt en berettiget forventning om å være norske borgere. Vilkårene i lovens 7 første ledd bokstav c, d, f og h gjelder ikke. Siif$3 av 21

14 5. EØS/EFTA-borgere Etter direktoratets vurdering ser det ut til at ny statsborgerlov 14 har mindre fleksible regler for EØS/EFTA-borgere enn det som følger av hovedregelen i 7. Bestemmelsen gjør unntak for kravet om bosettingstillatelse i loven 7 første ledd bokstav e. Dette hadde strengt tatt ikke vært nødvendig, siden denne gruppen uansett ikke kan få bosettingstillatelse. På den annen side innføres det bortimot et krav om bosettingstillatelse, i og med krav om opphold i de siste tre årene med en femårig tillatelse. Direktoratet mener' dette i realiteten er mindre fleksibelt enn hovedregelens krav om opphold i sju av de siste ti årene, ettersom botiden på tre år må komme rett før søknaden om norsk statsborgerskap. Direktoratet mener dette er uheldig, men kanskje ikke tilsiktet, da det må antas å ha vært meningen å gi gunstigere ervervsvilkår for EØS/EFTA-borgere. Direktoratet ber departementet vurdere å fremme forslag om å endre bestemmelsen, for eksempel i forbindelse med tilleggsproposisjonen til statsborgerloven som departementet arbeider med. For de øvrige fire årene legger direktoratet til grunn at hovedregelen gjelder, slik at man ser ti år tilbake, og at tillatelser på annet grunnlag også skal kunne regnes med. Til punkt 9 - tap ved fravær fra riket Ny statsborgerlov viderefører nedstammingsprinsippet, som betyr at norsk statsborgerskap overføres fra foreldre til barn ved fødsel. For å unngå at det bare er blodsbåndet som knytter noen til Norge, har loven også regler om tap av norsk statsborgerskap ved langvarig frava r fra riket. Den som er født norsk må ha bodd to år i Norge før fylte 22 år for ikke å tape statsborgerskapet automatisk. Den som hevder å ha statsborgerskapet i behold må sannsynliggjøre en botid på to år før fylte 22 år. Direktoratet er enig i at det bare er opphold på minst seks måneder som skal regnes med som botid. Direktoratet er også enig i at botiden i utgangspunktet bør dokumenteres med utskrift fra folkeregisteret eller annen offentlig myndighet. Spørsmålet om statsborgerskapet er i behold eller gått tapt kan oppstå etter mange år (her er det ingen frist), slik at det kan være vanskelig å dokumentere botiden. Direktoratet er enig i at det i slike tilfeller åpnes for at botiden også kan sannsynliggjøres på annen måte. Den som ikke fyller kravet om to års oppholdstid før fylte 22 år taper automatisk det statsborgerskapet som vedkommende ervervet ved fødselen. Loven åpner imidlertid for at personen kan søke om å få beholde statsborgerskapet. Slik søknad må i utgangspunktet være fremmet før fylte 22 år. I forslaget til forskrift gis det regler om hvilken tilknyting som skal kreves for å få beholde statsborgerskapet, og når en for sent fremmet søknad likevel bør tas under behandling. Direktoratet er enig i at foreldrenes ervervsmåte ikke lenger skal tillegges betydning for vurderingen av personens tilknytning. Direktoratet er også enig i at opphold av kortere varighet enn seks måneder tillegges betydning. Direktoratet ser også fordelene med å kreve en oppholdstid av en bestemt varighet, og mener 18 måneder er en rimelig lengde. Departementet har bedt spesielt om synspunkter på om det bør gjelde samme oppholdstid for personer som er registrert bosatt i Norge ved fylte 22 år. Direktoratet er av en annen oppfatning enn departementet og mener denne gruppen må anses for å ha en bosettingshensikt i Norge, noe som gjør det rimelig å kreve kortere oppholdstid totalt for å beholde norsk statsborgerskap. Direktoratet foreslår derfor at personer som har vært bosatt i Norge de siste seks månedene på det tidspunkt søknaden er fremmet (og tatt under behandling), bare skal avkreves en tidligere oppholdstid på til sammen seks måneder. Sid4av 21

15 Departementet foreslår videre i 9 annet ledd at det skal vurderes ut fra en konkret helhetsvurdering om søkeren har tilstrekkelig tilknytning. Et krav om en helhetlig konkret vurdering vil være ressurskrevende og kan som ved andre skjønnsmessige avgjørelser føre til forskjellsbehandling. Ved en slik helhetlig vurdering skal det ifølge ordlyden i annet ledd tillegges vesentlig vekt lat en søker har fått utstedt pass ut over fylte 22 år. Det kan synes som om dette ikke er i overensstemmelse med høringsbrevet, som nevner dette som et moment ved vurderingen dersom samlet oppholdstid er kortere enn 18 måneder. Direktoratet mener det bør være tilstrekkelig at søkeren har 18 måneders opphold i Norge eller har fått utstedt pass ut over fylte 22 år. Det bemerkes i den sammenheng at etter dagens lov kan den som har tapt sitt norske statsborgerskap ved fylte 22 år, er født norsk i Norge og har fått pass utstedt ut over fylte 22 år, gjenerverve sitt statsborgerskap uten at det stilles krav om bopel i Norge og løsning fra tidligere statsborgerskap. En søknad kan etter fjerde ledd i departementets forslag tas under behandling hvis det ville være "urimelig" om statsborgerskapet skulle gå tapt på grunn av oversittelse av fristen, og det er gitt eksempler på momenter som skal tas i betraktning ved en slik vurdering. Man bør som for kriteriet "tilstrekkelig tilknytning" søke å unngå at spørsmålet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering som kan lede til forskjellsbehandling. Det bør etter direktoratets mening være tilstrekkelig til å konstatere at vilkåret er oppfylt at søknaden ville blitt innvilget hvis den hadde vært satt fram i tide, og at det ikke er gått mer enn to år, se også forvaltningsloven 31 som bestemmer at en klage ikke tas under behandling hvis det er gatt mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 9 annet ledd: Søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter lovens 24 annet ledd i følgende tilfelle: a. Søkeren har opphold i Norge på til sammen 18 måneder før fylte 22 år. b. Søkeren har bosattseg i Norge seks måneder før fylte 22 år og har tidligere hatt opphold i Norge på til sammen minst seks måneder. c. Søkeren har fått pass utstedt ut over fylte 22 år. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 9 fjerde ledd: Det anses som urimelig at statsborgerskapet tapes på grunn av fristoversittelse, jf. lovens 24 tredje ledd, dersom søknaden ville vært innvilget om den hadde vært satt fram i tide, og søkeren ikke er over 23 år. Til punkt 10 - utlendingsrettslig stilling etter tilbakekall av norsk statsborgerskap Ny statsborgerlov bygger på prinsippet om ett statsborgerskap, og har dermed et krav om løsning fra tidligere statsborgerskap og regler om tilbakekall av statsborgerskap for personer som ikke kan dokumentere etterfølgende løsning. Personer som får norsk statsborgerskap tilbakekalt på grunn av manglende etterfølgende løsning blir igjen å anse som utlendinger i Norge. Personer som hadde bosettingstillatelse før norsk statsborgerskap ble innvilget, kan etter dagens regler ikke få ny bosettingstillatelse umiddelbart etter at det norske statsborgerskapet er tilbakekalt. Direktoratet er enig i at dette er urimelig og støtter forslaget til endringer i utlendingsforskriften. Direktoratet er også enig i at det ikke er ønskelig med særlige regler Sipj av 21

16 om overgang til bosettingstillatelse ved tilbakekall av norsk statsborgerskap av andre grunner, for eksempel hvis personen har gitt uriktige opplysninger om sin identitet. 1. Tolknin en av utlendin sforskriften 45 første ledd Spørsmålet om ny tillatelse ved tilbakekall av statsborgerskap må sees i sammenheng med departementets forslag til endring av utlendingsforskriften 44a og 45. I høringsbrevet punkt 10.2 heter det (vår understrekning): "Vilkårene i utlendingsforskriften 43 er at utlendingenhar oppholdt seg sammenhengende i Norge de tre siste årene "med oppholdstillatelseller arbeidstillatelse uten begrensninger." Den som har hatt norsk statsborgerskap det siste året fyller ikke dette vilkåret. Spørsmålet er da om vedkommendefyller vilkåret i unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften 45, som er en "kan"-bestemmelse. Vilkåret etter 45 første ledd er at utlendingen"i minst ett år ha hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse." Ettersom det ikke kreves at det siste året må ha vært med slik tillatelse vil dette vilkåret som re el være o f It." Departementet legger til grunn en annen tolkning av reglene om bosettingstillatelsenn direktoratet gjør. Etter lang og fast praksis må dette året ha vært det siste året, og tillatelsen må være løpende. Denne praksisen er nedfelt i UDI-rundskriv kapittel 2 (vår understrekning): "Formuleringen, "i minst ett år har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse ", skal tolkes slik: Søkeren må ha en løpende tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, og vedkommende må ha hatt tillatelsen i minst ett år. Det kan dermed ikke foreligge avbrudd i tillatelsen, og den kan ikke li e tilbake i tid. Vilkårene for tillatelsen må ha vært oppfylt i hele perioden." Det samme sitatet var tidligere nedfelt i interne retningslinjer, slik at direktoratet har hatt samme praksis og tolkning i mange år. Direktoratets praksis er klar på dette punktet og det finnes ikke praksis for å gjøre unntak fra dette i noe tilfelle. Direktoratetstolkning er også lagt til grunn i Oslo tingretts dom (TOslo ). Tolkningen synes også naturlig da det er en forutsetning for å innvilge bosettingstillatelse søkeren har en løpende og gyldig tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Det virker lite logisk å innvilge bosettingstillatelse når søkeren har en tillatelse som ikke kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, eventuelt ikke har noen tillatelse i det hele tatt. Det vil også være vanskelig å bortfortolke dette vilkåret, da statsborgerskap ikke kan forstås som en "tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse ". Uansett ville ikke en slik tolkning ha hjulpet, da statsborgerskapet kalles tilbake og vedkommende følgelig ikke har hatt "tillatelse" det siste året. Det kan i denne sammenheng være hensiktsmessig å se en eventuell bruk av utlendingsforskriften 45 i de tilfellene som er nevnt over i sammenheng med øvrige tilfeller som vurderes etter 45. Dersom man velger en bokstavelig tolkning av ordlyden "..i minst ett år har hatt.. ", vil det kunne få som konsekvens at personer som ikke har tillatelse til opphold i Norge likevel kan kvalifisere for bosettingstillatelse, dersom de en gang i fortiden har hatt et lengre opphold i Norge, hvorav minst ett av årene har vært med en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Videre vil en rekke personer som har tillatelser med begrensninger(for eksempel begrensninger på grunn av uavklart identitet) teoretisk sett kunne kvalifisere for bosettingstillatelsetter 45, dersom de en gang i fortiden har hatt ett års opphold med en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse(som ikke er Sid( av 21

17 tilbakekalt). Generelt vil alle med tillatelse som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse kunne komme inn under en slik ny praksis, dersom de en gang i fortiden har hatt ett år med tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse på annet grunnlag enn det nåværende. Dette vil i så fall bryte med "normal-tilfellene" der man skal kvalifisere seg for bosettingstillatelse gjennom sammenhengendeopparbeidet botid med gyldig tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Dersom man legger departementets tolkning til grunn, vil det kunne innebære en betydelig utvidelse av praksis knyttet til unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften 45, og omfatte nye og større søkergrupper. Det er uklart om dette er tilsiktet fra departementets side, men etter direktoratets vurdering er en slik praksisendring ikke ønskelig. 2. N røvin av vilkårene for bosettin stillatelse Hvis personen ikke er løst innen fristen er det over ett år siden vurderingen i forhold til vilkårene for bosettingstillatelse ble gjort. I mange tilfeller vil det trolig også gå mye lenger tid fra statsborgerskapet ble innvilgetil det blir tilbakekalt og ny bosettingstillatelse skal gis. Forslaget til ny 44a i utlendingsforskriften er utformet som en rettighetsbestemmelse uten nærmere angitte vilkår. Direktoratet forstår derfor forslaget dit hen at ny bosettingstillatelse skal gis uten noen ny prøving av vilkårene for bosettingstillatelse. Direktoratet er i så fall uenig i dette, og mener det bare bør gjøres unntak fra fellesvilkåret l utlendingsforskriften 45 første ledd om at personen det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Direktoratet mener ny bosettingstillatelse skal kunne gis hvis de øvrige vilkårene er oppfylt. Direktoratet ser for eksempel et klart behov for å kunne nekte ny bosettingstillatelse hvis personen har begått straffbare handlinger i den perioden vedkommende var norsk statsborger (når statsborgerskapet blir tilbakekalt får det også den virkning at personen aldri anses for å ha vært norsk). Direktoratet mener det også bør få betydning for en ny bosettingstillatelse om personen faktisk har oppholdt seg i Norge det siste året og fortsatt gjør det. Direktoratet er enig i at utlendingsmyndighetene av eget tiltak skal (vurdere å) gi bosettingstillatelse når norsk statsborgerskap blir tilbakekalt, men mener dette bør komme klart fram i ordlyden. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til utlendingsforskriften 44a (våre endringer er understreket): Den som får norsk statsborgerskap tilbakekalt etter lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap(statsborgerloven ) 26 første ledd på grunn av manglende løsning fra annet statsborgerskap har rett til bosettingstillatelse, med mindre han eller hun omfattes av utlendingsloven 6 tredje ledd eller utlendingsloven kapittel 8, og såfremt det ikke foreli er forhold som nevnt i utlendin slovens 29 første ledd o han ell r hun er bosatt i riket Bosettin stillatelse kan is til ersoner som ikke er bosatt i riket dersom han eller hun ikke har hatt bo el eller faktisk o hold utenfor riket sammenhen ende i mer enn t år o ikke har hatt flere o hold i utlandet som til sammen oversti er to år i lø et a en fireårsperiode. Direktoratet mener videre at henvisningentil 44a i 45 ikke er relevant, da fellesvilkåret i 45 etter direktoratets tolkning aldri vil være oppfylt etter at statsborgerskap er tilbakekalt. S47 av 21

18 Til punkt 11 - gebyr Gebyr for søknad om norsk statsborgerskap ble i sin tid innført for å avskjære useriøse og dårlig dokumenterte søknader. Siden er gebyrsatsen økt fra kr 1000 til kr 2000 gjennom budsjettvedtaket i Stortinget. Direktoratet har ingen holdepunkter for å mene noe om gebyrene har hatt noen effekt den ene eller andre veien. Departementet foreslår videreført dagens gebyr på kr 2000 for søknad om norsk statsborgerskap. Det skal ikke kreves gebyr for søknad om å beholde norsk statsborgerskap ( 24) og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap ( 25). Barn under 18 år unntatt fra plikten til å betale gebyr for søknad om norsk statsborgerskap. Departementet foreslår ikke andre unntak fra gebyrplikten. a. Nordiske borgere Departementet foreslår innført gebyr også for behandling av melding om norsk statsborgerskap fra nordiske borgere (etter loven 20), noe det ikke er hjemmel til i gjeldende rett. Overfor nordiske borgere foreslås et gebyr på kr Til sammenligning kreves i Sverige', et behandlingsgebyr på SEK 475 og i Finland EURO 240. I Danmark gis dansk "indfødsret" av Folketinget, og det kreves da ikke gebyr. Direktoratet er enig i at det bør kunne kreves gebyr for melding fra andre nordiske borgere, men mener gebyret ikke må være høyere enn kr 500. b. Tidli ere norske bor ere Departementet foreslår et gebyr på kr 500 ved gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding fra tidligere norske borgere som har vært borgere av et annet nordisk land (loven 21). Etter direktoratets vurdering har gjenerverv klare likhetstrekk med søknad om å beholde norsk statsborgerskap, som på sin side er unntatt fra gebyrplikten. Direktoratet mener derfor det ikke bør avkreves gebyr for gjenerverv ved melding. Subsidiært bør gebyret settes lavere enn departementets forslag. c. Flyktninger Direktoratet mener det ikke bør kreves gebyr for søknad om norsk statsborgerskap for flyktninger. Det vises her til Norges folkerettslige forpliktelser etter flyktningkonvensjonen artikkel 34: "De kontraherende stater skal... så vidt mulig nedsette gebyrer og omkostninger i forbindelse med behandlingen av slike saker." I Ot.prp. nr 41 ( ) avsnitt på side 145 legger departementet til grunn at "kravene i flyktningkonvensjonen er ivaretatt av den nye Europarådskonvensjonen." Direktoratet kan imidlertid ikke se at plikten etter flyktningkonvensjonen, til så vidt mulig å nedsette gebyrer for flyktninger, er uttrykkelig videreført i Europarådets konvensjon. Direktoratet mener denne forpliktelsen derfor gjelder uavhengig av Europarådets konvensjon om statsborgerskap. d. Personer født i tiden av norsk mor men uten å bli nors e Det vises til direktoratets forslag om gunstigere ervervsvilkår for denne gruppen under punkt 8 ovenfor. Direktoratet mener at denne gruppen heller ikke skal avkreves gebyr. e. Generelt unntak fra eb r likten Direktoratet har i tillegg vurdert om det bør være en mulighet til å gjøre unntak fra gebyrplikten dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det. Det kunne for eksempel være Si#$av 21

19 rimelig å unnta for gebyrplikt personer som har måttet betale mye for å søke seg løst fra tidligere statsborgerskap, men i seg selv ikke nok til at det kan gjøres unntak fra løsningskravet, når summen av det utenlandske løsningsgebyret og det norske søknadsgebyret blir så høyt at denne summen ellers ville gitt grunnlag for å unnta fra det utenlandske løsningsgebyret. På den annen side gjør direktoratet oppmerksom på at en slik unntakshjemmel er ressurskrevende og byr på praktiske problemer. Direktoratet foreslår følgende ny ordlyd til forskriften 11 (våre endringer er understreket): Senest samtidig med innlevering av melding eller søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. lovens 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde norsk statsbor erska etter lovens 6 24 og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap etter lovens $ 25. Det skal heller ikke betales eb r for behandlin av meldin om 'enerverv av norsk statsbor erska etter lovens 21 eller søknad om enerverv etter lovens 15. Føl ende ru er er unntatt fra likten til å betale eb r: a. Barn under 18 år b. Personer med fl ktnin status o inn vil et as l i Nor e eller med tillatels avbesk elses runner c. Søkere født i tiden med norsk mor som etter tidli ere lov ivnin ikke fikk norsk statsbor erska ved fødsel men som har hatt norsk pass. Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr Gebyr for behandling av melding etter lovens 20 er kr 500. Til punkt 12 - økonomiske og administrative konsekvenser Statsborgerlovutvalget foreslo å godta dobbelt statsborgerskap, og hadde dermed ingen regler om løsning og tilbakekall, noe departementet imidlertid gikk inn for. Forslag om dette ble sendt på høring våren 2003, og økonomiske og administrative konsekvenser for direktoratet er særlig omtalt under punkt i vår høringsuttalelse datert Mye av dette er også inntatt i Ot.prp. nr. 41 ( ), side Det vises også til departementets brev datert (med referanse 02/ NWO) og direktoratets svar om økonomiske og administrative konsekvenser ved forslag til ny statsborgerlov. 1. Dobbeltbehandlin av søknader Det følger av overgangsreglene i statsborgedoven 36 første ledd annet punktum, at alle søknader som er fremmet før ikrafttredelsen av loven og forskriften skal vurderes etter det gunstigste regelverket. Dette medfører dobbeltbehandling av en del søknader. Direktoratet antar det vil være om lag 2500 ubehandlede søknader om norsk statsborgerskap når loven trer i kraft. Direktoratet antar at de aller fleste sakene kan innvilges. Dersom man legger til grunn, at det vil være om lag potensielle avslagssaker som skal behandles etter både det nye og det gamle regelverket, vil dette kreve rundt 6 månedsverk. Det er imidlertid sannsynlig at også noen av søknadene som innvilges må vurderes etter begge regelverk, slik at det bør legges til noe for å ta høyde for dette. Direktoratet anslår derfor tidsbruk som skyldes dobbeltbehandling til samlet å være sirka 8 månedsverk. Sid$9av 21

20 2. 0 daterin av direktoratets retnin slin'er Direktoratet har utarbeidet en mengde detaljerte retningslinjer som instruerer dels politiet og dels egne saksbehandlere. Retningslinjene er basert på gjeldende rett og henviser til denne. En ny lov vil dermed medføre behov for en gjennomgang og revisjon av samtlige dokumenter, både for å bringe reglene i samsvar med den nye loven, og for å sikre korrekte hjemmelshenvisninger. Dette er et arbeid som vil kreve sirka 12 månedsverk. For øvrig må direktoratet i enda større grad enn i dag sørge for å være oppdatert om statsborgerlovgivning og praksis i andre land. 3. N e elektroniske vedtaksmaler konse ter Det nye regelverket krever at det utarbeides nye konsepter til Datasystemet for utlendingsog flyktningsaker (DUF). Det må også utarbeides konsepter som tilrettelegger for behandling etter begge regelverk i en overgangsperiode. Direktoratet mener dette vil kreve to personer i en periode fra og med januar til loven trer i kraft, det vil si til sammen 16 månedsverk. 4. Merarbeid i forbindelse med kontroll av løsnin o tilbakekall Direktoratet må forhåndsvarsle om tilbakekall hvis det er gått mer enn ett år uten at en løsningserklæring er lagt fram. Hvis utfallet blir tilbakekall, må direktoratet i tillegg vurdere om personen skal ha fortsatt opphold i Norge, og eventuelt på hvilket grunnlag. I dag er det ikke et stort antall søkere som kommer fra land med etterfølgende løsning, men hvilke land dette gjelder kan imidlertid endre seg. Det følger av ny statsborgerlov 10 at søkere som ikke kan bli løst fra annet statsborgerskap før en viss alder er oppnådd, må dokumentere løsning innen ett år etter å ha nådd denne alderen. Dette vil gjelde et stort antall søkere. Av de 73 land hvor direktoratet i dag krever forutgående eller etterfølgende løsning, har hele 40 land en aldersgrense for når løsning er mulig, og som regel er aldersgrensen 18 eller 21 år. Direktoratet må derfor følge opp hvorvidt søkere under den gitte aldersgrensen fra disse landene faktisk løser seg innen ett år etter at aldersgrensen er nådd. I dag er det svært mange som blir norske statsborgere som barn, siden statsborgerskap kan gis barn som søker sammen med foreldrene, eller som har en norsk forelder. I ytterste konsekvens vil direktoratet måtte følge opp at disse løser seg opptil 21 år etter at norsk statsborgerskap er innvilget. Som en følge av at aldersgrensen for å få statsborgerskap uavhengig av foreldrene er senket fra 18 til 12 år, vil antall søkere som får statsborgerskap før de er gamle nok til å bli løst øke en god del. Blant annet på grunn av de omfattende praktiske utfordringene dette medfører, foreslår direktoratet en ny forskriftsbestemmelse hvor kravet om løsning frafalles ovenfor personer som fikk norsk statsborgerskap som barn (se under punkt 6 ovenfor). Det vil være ganske ressurskrevende for direktoratet å kartlegge reglene for løsning i de enkelte landene, og følge opp med tilbakekall i de sakene der det er aktuelt. Direktoratet anslår at arbeidet med løsning og tilbakekall vil kreve 5 månedsverk årlig daterin av Re elverks ortalen RVP Lov og forskrift er en del av grunnstrukturen i systemet, og alle rettskildene i systemet er knyttet til paragrafer, ledd og bokstaver/nummer i lov og forskrift. Videre er det bygd opp en emnestruktur for å forenkle gjenfinning av rettskildene for de som ikke er så kjent med regelverket. Omfanget av arbeidet med utvikling av ny emnestruktur, implementering av ny lov og forskrift i systemet og knytning av alle rettskildene til ny struktur, anslås til 4 månedsverk. Videre må det påregnes et halvt månedsverk for å være i drift med gammelt og nytt regelverk parallelt i en overgangsperiode. Til sammen blir dette 4, 5 månedsverk. sic@qav 21

FOR 2006-06-30 nr 756: Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 1

FOR 2006-06-30 nr 756: Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 1 FOR 2006-06-30 nr 756: Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: FOR-2006-06-30-756

Detaljer

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN, UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: En utlending som omfattes

Detaljer

Informasjon om ny statsborgerlov med forskrift

Informasjon om ny statsborgerlov med forskrift RS 2006-021 OPA Saksnummer: 06/6790 Oslo, 1. september 2006 Til: Politimestrene Utenriksstasjonene Informasjon om ny statsborgerlov med forskrift Innhold 1. Innledning 2. Kap. 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Dette innebærer at 7 første ledd, bokstav a etter vår mening bør lyde som følgende:

Dette innebærer at 7 første ledd, bokstav a etter vår mening bør lyde som følgende: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 200805212 Vår ref: 09/3268-6/JHDA Oslo, 12.10.2009 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV

Detaljer

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013)

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) LOV 2005-06-10 nr 51: Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). DATO:

Detaljer

Høringssvar fra Utlendingsdirektoratet - Forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap i statsborgerloven

Høringssvar fra Utlendingsdirektoratet - Forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap i statsborgerloven Justis- og beredskapsdepartementet v/ Integreringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Unntatt offentlighet jf. Deres ref: Vår ref: 17/05511-5 Dato: 20.03.2018 Høringssvar fra Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 15/8442 Vår ref: 16/03951-3 Dato: 30.09.2016 Utlendingsdirektoratets svar på høring om endringer i utlendingsloven - Utvisning

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

IKRAFTSETTELSE AV LOV 10.06.2005 NR. 51 OM STATSBORGERSKAP OG STATSBORGERFORSKRIFTEN, SAMT AV ENDRINGER I RETTSHJELPSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN

IKRAFTSETTELSE AV LOV 10.06.2005 NR. 51 OM STATSBORGERSKAP OG STATSBORGERFORSKRIFTEN, SAMT AV ENDRINGER I RETTSHJELPSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN Rundskriv Justis- og politidepartementet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Fylkesmennene Nr. A-8/2006 Vår ref 200604981- Dato 23.08.2006 IKRAFTSETTELSE AV

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Høringsinnspill fra UDI - Lov- og forskriftsendring som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (Brexit)

Høringsinnspill fra UDI - Lov- og forskriftsendring som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (Brexit) Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 18/04079-7 Dato: 30.11.18 Høringsinnspill fra UDI - Lov- og forskriftsendring som følge av Storbritannias uttreden fra

Detaljer

UTLENDINGSNEMNDA UNE. Deres ref: Vår ref: Dato /429-mte ,2009

UTLENDINGSNEMNDA UNE. Deres ref: Vår ref: Dato /429-mte ,2009 UNE ARBEIOS. OG INKLULERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 16OKT 26J9 Arbeids- og inlduderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (sendes også elektronisk) Deres ref:

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/7537 Vår referanse: 201700960-7 008 Sted, Dato Oslo, 03.05.2017 HØRINGSSVAR FRA POLITIDIREKTORATET

Detaljer

Standard for god saksbehandling Innvilgelse statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7

Standard for god saksbehandling Innvilgelse statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7 Intern melding 2012-002 vedlegg 1 Saksnummer: 11/3720-3 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven

Detaljer

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 1 ) Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 7. februar 2017 Anette Thoresen og Mari Alnes Haslie Endringer i utlendingsloven 62 Utl

Detaljer

PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE. En brosjyre i utlendingsrett

PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE. En brosjyre i utlendingsrett PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE En brosjyre i utlendingsrett Permanent oppholdstillatelse Dersom du er utlending med midlertidig oppholdstillatelse i Norge, kan du få permanent oppholdstillatelse hvis du

Detaljer

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,

Detaljer

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet fremmer

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften

Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften Høringsnotat Integreringsavdelingen Juli 2017 Snr. 17/3936 Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Hevet krav til botid for norsk statsborgerskap...

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE MV

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE MV Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo,

Detaljer

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 HØRING endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse

Detaljer

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Seniorrådgiver Norunn Breivik og seniorrådgiver Cecilie Uteng, Utlendingsdirektoratet 9. februar

Detaljer

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, 13.08.2012 SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til

Detaljer

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009.

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen V/Ekspedisjonssjef 0030 OSLO Deres ref:200903742-/jrs Vår ref: 09/2666-11/IKH Oslo, 25.09.2009 HØRINGSSVAR - KRAV OM FIRE ÅRS UTDANNING ELLER

Detaljer

Fornyelse av oppholdstillatelse som flyktning eller på grunn av sterke menneskelige hensyn

Fornyelse av oppholdstillatelse som flyktning eller på grunn av sterke menneskelige hensyn Fornyelse av oppholdstillatelse som flyktning eller på grunn av sterke menneskelige hensyn Dato Søknadssted DUF-nummer Betalt gebyr i NOK Skjemaet skal brukes av deg som tidligere har søkt om beskyttelse

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

IM V1. Saksnummer: 11/ Sist endret: 17. desember 2013

IM V1. Saksnummer: 11/ Sist endret: 17. desember 2013 IM 2012-002V1 Saksnummer: 11/3720-10 Sist endret: 17. desember 2013 Standard for god saksbehandling Innvilgelse statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7 1. Registrering

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

Innledning. Til 1-1. Formål

Innledning. Til 1-1. Formål Utkast til merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om fravær og permisjon ved opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Innledning Forskriften om fravær og permisjon ved

Detaljer

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen v/ ekspedisjonssjefen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY MIDLERTIDIG FORSKRIFT TIL UTLENDINGSLOVEN 8 ANDRE LEDD - NÆRMERE OM VILKÅRET "SÆRLIG TILKNYTNING TIL RIKET"

HØRING - FORSLAG TIL NY MIDLERTIDIG FORSKRIFT TIL UTLENDINGSLOVEN 8 ANDRE LEDD - NÆRMERE OM VILKÅRET SÆRLIG TILKNYTNING TIL RIKET UTLENDINGSDIREKTORATET Avdeling for faglig strategi og koordinering Kommunal - og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO OR Deres ref: 04/2732-11 LGR Vår ref: 03/6957 - /GBS Oslo, 06.12.04 HØRING

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Søknadssted (politidistriktets eller utenriksstasjonens stempel) Dato Betalt gebyr norske kroner Bilde DUF-nummer Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Hver søker skal fylle ut ett skjema, også de

Detaljer

Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning

Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning Utvisning innebærer at en utlending nektes innreise og opphold i Norge med

Detaljer

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I STATSBORGERLOVEN OG STATSBORGERFORSKRIFTEN

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I STATSBORGERLOVEN OG STATSBORGERFORSKRIFTEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/3936 Vår referanse: 201703117-6 008 Sted, Dato Oslo, 16.10.2017 POLITIDIREKTORATETS HØRINGSSVAR

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

IM V4. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45.

IM V4. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45. IM 2012-004V4 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

Orientering om hjemmelsgrunnlagene i saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn i medhold av statsborgerloven 26 annet ledd

Orientering om hjemmelsgrunnlagene i saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn i medhold av statsborgerloven 26 annet ledd Justis- og beredskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: Dato 17/00207 08.03.2017 Orientering om hjemmelsgrunnlagene i saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn i medhold av statsborgerloven

Detaljer

Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 IM 2012-004 V2 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn Adresse

Detaljer

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V4 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Rundskriv, publisert 11.03.1999 Rundskriv G-28/99 1

Rundskriv, publisert 11.03.1999 Rundskriv G-28/99 1 Rundskriv, publisert 11.03.1999 Rundskriv G-28/99 1 Jnr 95/03448 FJB1 ÅK/tjo 11.03.1999 Til:Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets overvåkningstjeneste

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010 Vedlegg 8 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Standard for god saksbehandling Avslag statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7

Standard for god saksbehandling Avslag statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7 Intern melding 2012-002 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-3 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Avslag statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7 1.

Detaljer

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING En brosjyre i utlendingsrett 1 1 Innledning Denne brosjyren er gitt ut av rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss. Brosjyren ble sist oppdatert høsten 2018. Brosjyren gir

Detaljer

Deres ref: 15/2459 Vår ref: 15/07450-3 Dato: 22.09.2015

Deres ref: 15/2459 Vår ref: 15/07450-3 Dato: 22.09.2015 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Unntatt offentlighet jf. Deres ref: 15/2459 Vår ref: 15/07450-3 Dato: 22.09.2015 Utlendingsdirektoratets høringssvar - forslag til endringer i utlendingsforskriftens

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGS- FORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTIL- LATELSE MV

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGS- FORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTIL- LATELSE MV HØRINGSNOTAT ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGS- FORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTIL- LATELSE MV. ENDRINGER I STATSBORGERLOVEN INNHOLD 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Gjeldende

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 Intern melding 2012-004 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn

Detaljer

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40. Navn på søker. Aliasidentitet/-er.

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40. Navn på søker. Aliasidentitet/-er. IM 2012-004V1 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn

Detaljer

IM V8. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august 2018

IM V8. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august 2018 IM 2012-004V8 Saksnummer: 16/05853-4 Dato: 20. august 2018 Standard for god saksbehandling Innvilgelse midlertidig oppholdstillatelse utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i

Detaljer

Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving av underholdskravet og ny hjemmel for unntak

Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving av underholdskravet og ny hjemmel for unntak Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/3812 Vår ref: 14/1470-9/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

STATSBORGERSKAP FAMILIEINNVANDRI. En brosjyre i utlendingsrett

STATSBORGERSKAP FAMILIEINNVANDRI. En brosjyre i utlendingsrett STATSBORGERSKAP FAMILIEINNVANDRI En brosjyre i utlendingsrett Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 2 1.1 Ordforklaringer Side 2 2. Hva er statsborgerskap? Side 2 2.1 Statsborgerskap Side 2 2.2 Hva skiller

Detaljer

Retningslinjer for behandling av statsborgersaker

Retningslinjer for behandling av statsborgersaker Se nederst for vedlegg RS 2008-040 OPA Saksnummer: 06/6772 Oslo, 3. september 2008 Til: Politimestrene Utenriksstasjonene Retningslinjer for behandling av statsborgersaker 1. Innledning 2. Vandelskravet,

Detaljer

Skattedirektoratet Oslo

Skattedirektoratet Oslo Skattedirektoratet firmapost@skatteetaten.no Oslo 13.03.17 Høringssvar til forslag til ny forskrift til lov om folkeregistrering - punktet hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge, skattedirektoratets

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF IM 2010-026V4 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. 0032 OSLO E-post: post@imdi.no DERES REF VÅR REF DATO

Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. 0032 OSLO E-post: post@imdi.no DERES REF VÅR REF DATO Postadresse: ARBEIDS- 06 INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8059 Dep, MOTTATT 0031 Osio Integrerings- og mangfoldsdirekto atet 6 MAI 2009 Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

HVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING

HVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING HVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING Denne malen gjelder bare for EØS-borgere. Dersom du er statsborger i et land som ikke er med i EU/EØS-avtalen, gjelder det litt andre regler. Se eget skriv

Detaljer

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 10. juni 2011 Byrådssak 1292/11 Byrådet Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen SOSE SARK-03-201100086-26 Hva saken gjelder: Arbeidsdepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V8 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse permanent oppholdstillatelse - utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i DUF

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

Respons Hviterussland: Statsborgerskap

Respons Hviterussland: Statsborgerskap Respons Hviterussland: Statsborgerskap Problemstilling/spørsmål: Erverv av statsborgerskap Dobbelt statsborgerskap Opphør av statsborgerskap for voksne Opphør av statsborgerskap for barn Overgangen fra

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg /

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg / Statens vegvesen Høringsinstansene Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg / 16/190653-1 19.12.2016 22073691 Høringsbrev

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

FAMILIEINNVANDRI STATSBORGERSKAP. En brosjyre i utlendingsrett

FAMILIEINNVANDRI STATSBORGERSKAP. En brosjyre i utlendingsrett FAMILIEINNVANDRI STATSBORGERSKAP En brosjyre i utlendingsrett Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1 Ordforklaringer... 2 2. Hva er statsborgerskap?... 2 2.1 Statsborgerskap... 2 2.2 Hva skiller statsborgerskap

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200603652-/ CEF 2006/02438-4 008 22.11.2006 Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak

Detaljer

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99 Til: Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

IM V7. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring forlovede utl 48

IM V7. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring forlovede utl 48 IM 2012-004V7 Saksnummer: 16/05853-4 Dato: 20. august 2018 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring forlovede utl 48 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 201006224-/AEB Vår ref: 10/2252-7/HLA Oslo, 28.09.2010 UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER

Detaljer

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl Registrering i DUF

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl Registrering i DUF IM 2012-004V1 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn

Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/1667 Vår ref: 14/2348-8/STPE 08.09.2014 Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V5 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl 46 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1666-6/LRI 23.05.2014 Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn Utlendingsdirektoratet

Detaljer

ARBE IDS- OG 1NKLUaER INGSDEPARTEMENTET MOTTATT "L1NOV 2007 VAR REF

ARBE IDS- OG 1NKLUaER INGSDEPARTEMENTET MOTTATT L1NOV 2007 VAR REF ARBE IDS- OG 1NKLUaER INGSDEPARTEMENTET MOTTATT "L1NOV 2007 Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdeparteme Pb. 8019 Dep. 0030 Oslo tet DERES REF 200703178/SKK VAR REF 07/5575 RTD DATO 19.11.2007

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer