Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Møtet starter med følgende orientering: Follo demensforening, v/ Oddbjørn Skredderberget PALS, v/ Ingunn Lind Bjørhei, rektor ved Hebekk skole Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-21/12 SKJENKEBEVILLING - DINOS PIZZA PUB OH-22/12 SALGSBEVILLING - RIMI SIGGERUD, SVALEVEIEN 6, 1404 SIGGERUD OH-23/12 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I LOV OM BARNEVERNTJENESTER Ski, Knut Tønnes Steenersen Leder

2 Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse Sakliste OH-20/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SKI KOMMUNE OG AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF DELAVTALER Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Mehvish Butt Forfall H Medlem Kristine Borthen H Medlem Wencke H. Wiik H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen AP Medlem Anna R. Høiseth AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten AP Medlem Bård Egil Hogstad SV Vara Åse Kirkerød (KRF) Amara Butt H 11 av 11 representanter tilstede i møtet. Protokollen fra møtet ble godkjent uten merknader. Fra administrasjonen møtte Eli Thomassen, Arild Olsen Mathisen og Knut T. Johnsen. Møtet startet med følgende orienteringer: Virksomhetsleder Arild Olsen Mathisen orienterte om virksomhet Botjenester. Virksomhetsleder Knut E. Johnsen orienterte om virksomhet Familiens hus.

3 OH-20/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SKI KOMMUNE OG AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF - DELAVTALER Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til vedlagte forslag til delavtaler med Akershus universitetssykehus HF. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale endringer i delavtalene som er av ikkeprinsipiell karakter. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å undertegne delavtalene på vegne av kommunen. Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgene forslag til endring i punkt 3: Ordfører delegeres myndighet til å undertegne delavtalene på vegne av kommunen. Innstilling: Forslag til vedtak med Hogstads endringsforslag innstilles enstemmig. Utvalg for Omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til vedlagte forslag til delavtaler med Akershus universitetssykehus HF. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale endringer i delavtalene som er av ikkeprinsipiell karakter. 3. Ordfører delegeres myndighet til å undertegne delavtalene på vegne av kommunen. Side 2

4 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arknr.: U63 &18 Arkivsak: 12/269-9 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 21/ SKJENKEBEVILLING - DINOS PIZZA PUB Forslag til vedtak: 1. Skjenkebevilling for serveringsstedet Dino s Pizza Pub i Idrettsvn. 1 i Ski, ved styrer Ghasim Khannerzime, inndras i 8 uker. 2. Dersom ny stedfortreder ikke er godkjent i løpet av de 8 ukene, forlenges inndragning til ny stedfortreder er godkjent. Saksopplysninger: Dino s Pizza Pub har bevilling til skjenking av alkohol med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent; det vil si øl og vin, (vedtatt i Utvalg for omsorg og helse i møte Sak nr. OH 08-12). Skjenketiden for uteservering er til kl på fredager og lørdager. Ved tildeling av bevillingen ble stedfortreder for styrer ikke godkjent. Bevillingshaver fikk frist frem til 15. september til å søke om godkjenning av ny stedfortreder for styrer, (vedlegg 1). Bevillingshaver har fortsatt ikke søkt om godkjenning av ny stedfortreder. Kontroll 18. august 2012 Det foreligger rapport med tilleggsrapport fra Securitas i forbindelse med kontroll ved Dino s Pizza Pub , (vedlegg a og b). I rapporten melder kontrollørene om to gjester som selv forsyner seg fra en vodkaflaske, Smirnoff som er brennevin, med to 4 cl glass. Dette skjedde uten medvirkning fra barens personale og uten betaling. Videre observerer kontrollørene at minst 7 personer tar med seg øl ut på stedets uteområde mellom kl og Kl observerer kontrollørene at barens personale tar med seg serveringsbrett med tre 0,5 liter pils og serverer gjester som sitter ute. Da kontrollørene henvendte seg til ansvarshavende vedrørende gjestene som selv forsyner seg fra vodkaflasken, svarte ansvarshavende at han trodde dette var tillatt. Vedrørende uteserveringen opplyser ansvarshavende at han selv ikke hadde sett dette og at det var dørvaktenes ansvar. Dino s Pizza Pub har mottatt kopi av kontrollrapporten og styrer for bevillingen bemerker i brev av , (vedlegg c), følgende: Det er ikke riktig at gjestene fikk servert vodka med brennevins styrke, de ble servert Vikingfjord vodka som inneholder 20 volumprosent alkohol. De hadde betalt med bankkort før kontrollørene ankom stedet. Videre benektes det at gjester tok med seg øl ut av lokalet etter skjenketidens opphør, og at det heller ikke ble servert ute etter skjenketidens opphør. Side 2

5 Da rapporten vedrørende overtredelse av alkohollovens bestemmelser er av så alvorlig art, ble kontrollørene fra Securitas kontaktet av kommunen slik at det ikke skulle være fare for misforståelser av noen art. Kontrollørene opprettholder sin tidligere rapport, (vedlegg d). Kontroll 21. september 2012 Det foreligger også rapport med tilleggsrapport fra kontroll , (vedlegg e og f). Ved denne kontrollen ble det tatt kontakt med en pike som ikke hadde legitimasjon, men hun hadde et stempel på hånden som skulle vise at hun var over 18 år. Vaktene kunne opplyse at hun tidligere var blitt nektet adgang ved fremvisning av skolebevis. Hun var så kommet tilbake og viste da legitimasjon og ble sluppet inn på denne. Legitimasjonen viste seg å tilhøre en venninne. Kontrollrapporten er oversendt bevillingshaver for uttalelse. Bevillingshaver forklarer i brev av (vedlegg h), at vedkommende som var under 18 år, ikke var blitt skjenket, ei heller hadde vedkommende drukket av andres glass. Aktuelle lovbestemmelser: Alkoholloven, (lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.): 1-4a Bevillingsplikt Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov. 1-5 Aldersgrense Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent mer må ikke skje til noen som er under 18 år. 1-7c Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. 1-8 Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7 b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. Forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Salg og skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. 2-2 Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg og skjenking etter salgsbevillinger etter alkoholloven 3-1 annet ledd og skjenkebevillinger foregår i overens-stemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og Side 3

6 skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og eller gitt den nødvendige veiledning for virksomheten. Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder. 2-4 Salg, utlevering og skjenking av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ikke skje til personer under 18 år, og salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ikke skje til personer under 20 år, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatt eller andre. Ansatte på salgs- og skjenkesteder har ved tvil om alder rett og plikt til å kreve legitimasjon. 4-3 Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i alkoholloven 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester. 4-5 Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Lokale bestemmelser: Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker m.v. ved uteservering i Ski kommune vedtatt av Ski formannskap i møte med hjemmel i 4-4, jf.i lov av 2. juni 1989 om omsetning av alkoholholdig drikker m.v. (alkoholloven) og endret av Ski formannskap i møte : 2 Skjenking for øl og vin Skjenking av øl og vin etter kommunal bevilling til uteservering kan skje i følgende tidsrom: Perioden fra og med 1. januar til 31. desember: mandag-torsdag kl kl Søndager/helligdager kl kl Fredag-lørdag kl kl Retningslinjer ved brudd på alkohollovens bestemmelser ved salg og skjenking av alkohol vedtatt av Ski kommunestyre og endret og sier: 1. Når det foreligger dokumentasjon i form av kontrollrapport og lignende for brudd på regelverket om salg og skjenking av alkohol, skal salgs- og skjenkekontrollutvalget komme med forslag til reaksjon: Kontrollen ved skjenking skal alltid foretas av to kontrollører samtidig. 2. Følgende reaksjon skal kunne gis: 2. Ved første gangs overtredelse av regelverket om tidsgrenser for skjenking av alkohol, inndras bevillingen i inntil 1 uke. 7. Ved andre gangs overtredelse av alkohollovens bestemmelser om salg eller skjenking til mindreårige og om mindreåriges delaktighet i salg eller skjenking av alkoholvarer, inndras bevillingen i 8 uker. Side 4

7 10. Ved tredje gangs overtredelse av ovennevnte bestemmelser i alkoholloven. Inndras bevillingen for resten av bevillingsperioden. Vurdering: Alkoholloven har som formål å legge til rette for gode og trygge rammevilkår for kjøp og salg av alkohol. I rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet (I ), fremgår det i del III at loven skal begrense bruken av alkohol. Bakgrunnen for dette er at bruk av alkohol gir store omkostninger i form av alvorlige samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger. Omfanget av skadevirkningene har direkte sammenheng med omfanget av alkoholbruk. En begrensning av tilgjengelighet anses som et av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholforbruket. Loven stiller strenge krav til innehaver av en skjenkebevilling. Blant annet ved krav om uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. I tillegg kreves det at både styrer og stedfortreder har dokumentert kjennskap til alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Videre er skjenkebevilling ikke noe man har krav om, men et gode som tildeles etter kommunens skjønn. En skjenkebevilling er følgelig et gode som man må være skikket til å inneha. Dette taler for at man kan stille strenge krav for å kunne få og beholde skjenkebevilling. I denne sak er det rapportert om flere brudd på alkohollovgivningen. Dette er forhold som kan føre til tilbakekall av skjenkebevilling. De rapporterte bruddene fant sted ca. 1 måneds mellomrom i september og oktober Nærhet i tid mellom lovbruddene er forhold som må tillegges vekt i kommunens vurdering av om bevilling bør inndras. Videre brudd på sentrale bestemmelser i alkohollovgivningen veie tungt. Der er rapportert om kunder som har skjenket direkte en Smirnoff vodkaflaske uten hjelp fra stedets personale. Det ble heller ikke foretatt betaling for drinkene. Bevillingshaver har bestridt disse opplysningene, og opplyser at det dreide seg om en flaske Vikingfjord 20% alc. Kontollørene opprettholder imidlertid sin påstand, og sier videre at en flaske Smirnoff rød vodka ikke kan forveksles med Vikingfjord. Videre er det opplyst at styrer fikk klar beskjed om hva som hadde blitt observert og han bestred heller ikke kontrollørenes observasjon på dette tidspunktet. På kontrolltidspunktet fikk styrer i tillegg en oppfordring til å fremvise flasken for å imøtegå kontrollørenes påstander, noe som ikke ble gjort. Kommunen vurderer at kontrollørenes opplysninger må tillegges vekt. Smirnoff rød er et verdenskjent vodkamerke, og har flasker og etiketter som er lett gjenkjennelige. Det er lite sannsynlig at en så kjent merkevare skulle bli forvekslet med en flaske Vikingfjord 20 % alc. Videre så svekker det bevillingshavers forklaring at han på kontrolltidspunktet ikke bestred de observasjonene som ble gjort, og at flasken ikke ble fremvist etter oppfordring fra kontrollørene. Kommunen finner at dette forholdet er i strid med alkoholforskriftens 4-5. I tillegg viser det seg at stedet kun har bevilling for skjenking av alkoholholdig drikke i gruppe 1 og 2, dvs. alkoholholdig drikke med volumprosent opp til 22 %. Forholdet vurderes som et brudd på to sentrale bestemmelse i alkohollovgivningen, og vurderes så alvorlige at de alene tilsier at bevillingen bør inndras. Senere samme dag blir det observert minst 7 personer som tar med seg øl ut av lokalet og ut på stedets uteområde. Dette til tross for at skjenketiden ute er slutt kl Kl observerer kontrollørene at barens personale serverer gjestene som sitter ute. Side 5

8 I uttalelsen fra skjenkestedets styrer påpekes det at servitøren gikk ut med et serveringsbrett med øl, men at disse ikke ble servert gjestene da vedkommende ble gjort klar over tidspunktet og satte brettet til side på et annet bord. Kontrollørene opprettholder sin forklaring og kan bestemt bekrefte at stedet ikke overholdt skjenketiden. Nevnte forhold vurderes som et brudd på lokal forskrift om skjenketider for uteservering. Det er styrers og stedfortreders ansvar at personalet ikke tar med alkoholholdig drikke ut etter skjenketid. I en del tilfeller vil det være unnskyldelig at man har butt skjenketiden med 5 minutter. I dette tilfeller er det imidlertid rapportert om servering ute 25 minutter etter skjenketidens opphør. Dette er derfor ikke å anse som en unnskyldelig glipp av styrer eller stedfortreder, da det er en vesentlig overskridelse av skjenketiden ute. I påfølgende kontroll, den , ble det observert en mindreårig som drakk alkoholholdig drikke. Personen kunne ikke fremvise legitimasjon, men hadde stempel på hånden som viste at personen var over 18 år. Det viser seg senere at nevnte person hadde fremvist falsk legitimasjon. Bevillingshaver bestrider at vedkommende var blitt skjenket og hadde heller ikke drukket av andres glass. Det er ikke uvanlig at ungdom forsøker å komme inn ved å bruke falsk legitimasjon. Imidlertid er det slik at det er skjenkestedet v/styrer eller stedfortreder som til enhver tid har ansvaret for at lover og regler blir fulgt, herunder ansvaret for at det ikke blir skjenket til mindreårige. Kommunen bemerker i tillegg at det aktuelle skjenkestedet i 2011 fikk inndratt skjenkebevillingen for 4 uker bl.a. på grunn av skjenking av mindreårige. Det ble da hevdet at vedkommende hadde vist falsk legitimasjon. Skjenkestedet ble da tilsendt brosjyren IS:0312 Unngå å bli lurt av falsk legitimasjon. Det forventes og kreves at bevillingshavere innretter seg etter gjeldende regleverk, og særlig etter at lignende forhold har oppstått tidligere. Når samme forhold gjentar seg innen ett år siden forrige gang, er dette forhold som bør anses som skjerpende og taler for at bevillingen bør inndras. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Kommunen finner samlet sett at det i denne sak forligger flere alvorlige brudd på alkohollovgivningen og at disse forholdene tilsier at dagens styrer og stedfortreder ikke har den nødvendige skikkethet til å inneha skjenkebevillingen. Likevel er det i Retningslinjer ved brudd på alkohollovens bestemmelser ved salg og skjenking av alkohol vedtatt av Ski kommunestyre og endret og punkt 7 fastsatt at man ved annen gangs overtredelse av alkohollovens bestemmelser får bevillingen inndratt for 8 uker. I henhold til alkoholloven 1-7 c skal det utpekes styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Da bevillingshaver fortsatt ikke har utnevnt ny stedfortreder for styrer, inndras bevillingen inntil stedfortreder for styrer er godkjent. Side 6

9 Ski, 8. oktober 2012 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport fra skjenkekontroll b) Tilleggsrapport fra skjenkekontroll c) Uttalelse fra bevillingshaver, datert d) Uttalelse fra kontrollørene, datert e) Rapport fra skjenkekontroll f) Tilleggsrapport fra skjenkekontroll g) Retningslinjer ved brudd på alkohollovens bestemmelser h) Uttalelse fra bevillingshaver, datert Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Brev av til Dinos Pizza Pub vedrørende bevilling til skjenking av alkohol Side 7

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 Saksbehandler: Marit Barstad Arknr.: U62 &18 Arkivsak: 11/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 22/ SALGSBEVILLING - RIMI SIGGERUD, SVALEVEIEN 6, 1404 SIGGERUD Forslag til vedtak: Noor Trading AS gis bevilling til salg av alkohol gruppe 1, (drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol), ved Rimi Siggerud, Svaleveien 6, 1404 Siggerud, ut inneværende bevillingsperiode. Ingress/hovedbudskap: Noor Trading AS, Svaleveien 6, 1404 Siggerud, har overtatt Rimi-butikken i Svaleveien 6 på Siggerud og søker om tilsvarende salgsbevilling for salg av alkholholdig drikk gruppe 1 som tidligere bevillingshaver, Ica Norge AS har hatt i de samme lokalene. Saksopplysninger: I samsvar med alkoholloven, har søknaden vært forelagt politiet til uttalelse. Politiet har intet å bemerke. Kommunens sosialtjeneste har heller ingen merknader. Vurdering: Rådmannen tilrår at søknaden imøtekommes. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Ski, 27. september 2012 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad om bevilling Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Dokumenter som fulgte søknaden Side 8

25

26

27

28

29 Saksbehandler: Knut E. Johnsen Arknr.: F47 &00 Arkivsak: 12/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 23/ HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I LOV OM BARNEVERNTJENESTER Forslag til vedtak: Utvalget slutter seg til forslag til høringsuttalelse Forslag til endringer i lov av nr. 100 om Barneverntjenester med tilhørende forskrifter. Ingress/hovedbudskap: Barne- likestilings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i barnevernloven. Forslagene omhandler endringer i finansieringsansvaret og samhandlingen mellom stat og kommune, samt forslag som styrker barns rettigheter ogrettsikkerhet Saksopplysninger: Staten overtok i 2004 det som tidligere hadde vært fylkeskommunenes ansvarsområde innenfor barnevernet. For kommunens del ble den aktive samhandling da overført til det nyopprettede Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat) sentralt og Fagteam lokalt. Endringene er evaluert gjennom ulike rapporter som kom i 2010 og Evalueringen var initiert fra Stortinget (st.prp /2007) Det er nærliggende å vise til at evalueringen hadde bakgrunn i uttrykt misnøye særlig sett fra kommunenes side, men at det fra andre aktører også er stilt spørsmål om reformen har gitt mulighet til et bedre og mer effektivt barnevern. Endringene som foreslås bygger på hva som er framkommet i evalueringene. Sett fra kommunens side er det grunn til å gi uttrykk for bekymring i forhold til at de foreslåtte endringer kun berører avgrensede områder og at det i notatet vises til at Ikke alle funn fra evalueringen følges opp i dette høringsnotatet, men at dette vil bli tatt stilling til direkte i en framtidig lovproposisjon. De endringer i fht. økonomisk ansvar som foreslås er ikke avhengig av endringer i loven idet dette nå er regulert gjennom barnevernlovens 9-4 og 9-5 og fastsettes årlig i statsbudsjettet. Den endring som foreslås i nevnte bestemmelser er kun en presisering av hvilken instans som er statens organ i denne sammeheng. I forhold til klargjøring av forholdet stat kommune er dette begrenset til oppgavefordeling mellom Fagteam og den enkelte kommune. Vi deler de vurderinger og forslag som er gjort i denne sammenheng. Utfordningen er at det ikke behandler forholdet kommune / Bufetat (stat) som fra kommunene har vært problematisert gjentatte ganger. Ut over hva som framkommer i høringsnotatet i fht. forhold stat/kommune foreslås det en rekke bestemmelser, særlig knyttet til styrket rettssikkerhet for barna i barnevernet. Det vises i denne forbindelse til forlag til høringsuttalelse som følger vedlagt. Vurdering: Side 9

30 Det vises til forslag til høringsuttalelse som følger vedlagt Økonomiske konsekvenser: De fleste forslag har ikke konsekvenser av økonomisk karakter, men to områder gir vesentlig merkostnader for kommunen. - Forslaget til endring av betalingsordningen mellom stat og kommune er relatert til betaling for barn plassert i institusjon. (Notates kap. 8) Forslaget er ikke presist, men viser ulike modeller. Antall barn/ungdom fra Ski som har opphold i slike tiltak vil variere, men med utgangspunkt i at det til enhver tid er 4 barn med slik plassering vil det med en økning fra 15% til 30% gi en merkostnad på ca. 1,7 mill. Det mest radikale forslaget vil tilsvarende gi en økning på 3,4 mill. Det signaliseres at det også vil komme endringer i fht. kommunens andel ved betaling av fosterhjem og statlige hjelpetiltak. Det er ikke antydet noe om hva denne endring vil innebære, men dersom det tas utgangspunkt i endringer som vist ovenfor vil den økonomiske konsekvensen bli betydelig mer utfordrende, men det er ikke mulig å konkretiseres dette. - Det er også foreslått å endre tilsynsordningen for barn i fosterhjem (notates kap.20) Det framkommer at det er stor usikkerhet til de økonomiske konsekvensene av forslaget, det framgår at det vil redusere utgifter hos statlig regional barnevernsmyndighet og øke utgiftene i kommunene. I dag fører vi tilysyn med i overkant av 20 barn. Kostnader til tilsynsførere utgør i underkant av ,-. Dersom dette skal styrkes og profesjonaliseres, må det legges til grunn at det vil måtte benyttes min. 1 årsverk, dvs. en kostnad som kan stipuleres, med den usikkerhet som kommenters ovenfor, til ca ,-. I hvilken grad de økonomiske konsekvenser knyttet til drift av det kommunale barnevernet vil gjenspeiles i kommunens s.k. frie inntekter er det ikke mulig å forholde seg til. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Kommunens kommentarer oversendes Barne- likestilings- og inkluderingsdepartementet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsuttalelse endringer barnevernloven Side 10

31 Høring forslag til endringer i barnevernloven (forslag om endringer i finansieringsansvaret og i den faglige samhandlingen mellom stat og kommune, forslag om styrking av barns rettigheter mv.) Av høringsnotatet framgår det at forslag til endringer er gjort på bakgrunn av evalueringer av reformen i 2004, dvs. etter at staten overtok det som tidligere hadde vært fylkeskommunens ansvar innen barnevernfeltet. Evalueringen ble gjennomført som flere delrapporter og en samlerapport. Det vises til at det også foreligger en rekke andre innspill i fht. ønskede/anbefalte endringer i barnevernloven. Forslag til endringer berører en rekke områder, både relatert til samspill (grensesnitt) mellom stat og kommune og føringer for organisering og utøvelse av barnevernsarbeidet i kommunen. Når det gjelder for eksempel samhandlingen mellom statlig barnevern og tilgrensende tjenester er dette imidlertid «problemstillinger og utfordringer» departementet vil følge opp i sitt videre arbeid. Departementet sikter på å omtale dette nærmere i lovproposisjonen som legges frem for Stortinget. Det har fra mange kommuner gjennom lang tid blitt problematisert hvordan staten har organisert «det statlige barnevernet» og det har også vært en sentral problemstilling i de evalueringsrapporter som foreligger. Det er derfor med stor undring at dette ikke gjøres til tema i høringen, «men vil bli fulgt opp» i det videre arbeid. Som det vises til senere er det derfor i realiteten i denne sammenheng, kun forholdet mellom kommune og staten v/fagteamene som berøres i vesentlig grad her. Denne begrensning svekker muligheten til å få en felles forståelse for hvordan barnevernet som helhet skal organiseres i Norge og da på en måte som i størst mulig grad sikrer at ressursene benyttes nærmest mulig brukerne. I høringsnotatet vises det til; I følge evalueringen har ikke styringssignalene fra departementet til direktoratet og videre ut til regionene i tilstrekkelig grad vært faglig begrunnet. Direktoratet har blant annet vært tydelig på økonomiske føringer, men i mindre grad hatt fokus på kompetansen og kunnskapen som kreves for å etablere faglige virkemidler. Denne manglende forankring av faglige styringssignal har hatt konsekvenser for både den økonomiske og faglige utviklingen i det statlige barnevernet gjennom at en ikke har fått til ønsket omstilling. (s.15) Det er på flere områder, men særlig i forhold til notatets forståelse og anbefalinger i fht. finansieringsansvaret, grunn til å undres om det også her er en divergens mellom den faglig begrunnelse og behov for økonomiske føringer.

32 I det følgende er det kommentert særskilt enkelte områder som omfattes av endringsforslaget. Det er på flere områder foreslått endringer som kun er en tilpasning av dagens reelle situasjon, jfr. bl.a. kap. 10. Disse områder kommenteres ikke særskilt. Kap Nærmere om finansierings og ansvarsfordelingen 1 Finansiering Dagens situasjon når det gjelder finansiering reguleres av 9-4 og 9-5 i lov om barneverntjenester. Nærmere presiseringer finnes i rundskriv Q-06/2007 (betalingsrundskrivet) Det overordnede er at staten refunderer til kommunen kostnader til fosterhjem som går ut «over det kommunen plikter å betale». ( 9-4) Kommunen refunderer staten kostnader knyttet til plasseringer i institusjoner. ( 9-5) Hva kommunen «plikter» å betale fastsettes årlig ved behandling av statsbudsjettet. Denne finansieringsordninger er i all hovedsak videreført fra den tid fylkeskommunene hadde ansvar for plasseringstiltak. Det finnes for øvrig andre ulike finansieringsordninger som også drøftes i notat, men disse er mindre sentrale i fht. kommunens totale kostnader til drift av barneverntjenesten og kommenteres ikke ytterligere her. I dagens ordning betaler kommunene ca. 15% av kostnadene ved plasseringer i institusjon. I 2011 var gjennomsnittlig kostnad pr. plass ca. 2,6 mill. hvorav den kommunale andelen var ca pr. måned. Når det gjelder statlige fosterhjem var tilsvarende tall hhv. 37% av total kostand på og kommunens andel pr. måned. I høringsnotatet er det forslått vesentlige økninger, i utgangspunkt i fht. fordeling av kostnader ved institusjonsplasseringer. Dette vil som tidligere måtte framkomme av statsbudsjettet, men av teksten i kap hvor det skissers en økning som innebærer at kommunen dekker 30% av kostnadene mot i dag 15% (fra til pr. mnd.) må antas å være et sterkt signal på hvilke føringer som gis. Det kan vel knapt være å betrakte som en underdrivelse når departementet skriver følgende i høringsnotatet; Departementets forslag om en økning i egenbetaling ved bruk av statlige tiltak forutsetter at den enkelte kommune enten har tilstrekkelig fleksibilitet i budsjettene til å håndtere dette, eller løser dette gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid.(s. 43) Når det på s. 39 også gis uttrykk for Det er også mulig å se for seg en tredobling av egenandelen fra 15 pst. til 45 pst. En tredobling innebærer en økning til kroner i kommunal egenbetaling for en institusjonsplass per måned. 1 Omhandles i kap. 1 10

33 må det være grunn til å være bekymret for hvordan finansieringsspørsmålet er tenkt løst. En gjennomgående begrunnelse for å øke kommunens andel av utgifter, i første omgang for institusjonsplasseringer er at det fra statens side hevdes at det nå skjer en vridning mot dette tilbudet fordi det framstår som billigst for kommunen. Det hevdes bl.a. Imidlertid kan det også ligge annet enn barnevernfaglige årsaker til grunn for samhandlingsproblematikken. Dagens betalingssystem preges av at kommunen betaler relativt sett mer for egne tiltak og mindre for statlige tiltak. I grove trekk praktiseres det slik at alle tjenestene koster omtrent det samme for kommunen, uavhengig av de reelle kostnadene bak tiltakene. En overføring av barn til statlige tiltak kan være lønnsomt for kommunen fordi staten vil ta en del av kostnadene som kommunene alternativt ville fått ved anvendelse av egne tiltak. Den relativt sett større subsidieringen av statlige tiltak gjør det lettere for kommunene å velge disse tiltakene. I dette ligger det at kommunen i dag har insentiv til å vektlegge økonomi fremfor faglig tenkning. Det samme utspiller seg på det statlige nivået. Bufetat plikter å overholde egne budsjetter. Henvendelser fra kommunen om en institusjonsplass kan bli møtt med skepsis og forslag om andre tiltak fordi staten vet at kommunen også har andre insentiver enn rent faglige til å etterspørre statlige tiltak. (vår utheving) (s.33) Samtidig har det gjennom lengre tid vært et uttalt ønske om å redusere bruken av institusjoner og ved plasseringer foreta en dreining mot bruk av fosterhjem. Departementet utaler imdidlertid nå i tillknytnig til dette; Økt behov for fosterhjem uten at tilbudet øker tilsvarende, kan styrke fosterhjemsfamilienes forhandlingsposisjon i forhold til stat og kommune. Dette kan ha en prisdrivende effekt. Dernest vil det være nødvendig å rekruttere flere familier. Dette kan også ha en prisdrivende effekt. Fosterhjemmene skal kompenseres på en god måte. Samtidig er det viktig for departementet at økonomiske ordninger ikke styrer fosterfamiliens insentiver. (s44/45) Tilsvarende argumentasjon finner man flere steder i notatet. Det er fra kommunens side grunn til å understreke at man ikke kan akseptere at det legges til grunn at det er det billigste tiltaket som benyttes. Norsk barnvern må antas å ha en standard hvor det er faglige vurderinger av barnets, og familiens behov som ligger til grunn for valg av tiltak. Bruk av plasseringer utenfor hjemmet vil ofte framstå som et siste alternativ, jfr. den kritikk som har blitt reist mot barnvernet om at man i for begrenset grad griper inn med tiltak som innebærer at barn flyttes fra biologisk familie for kortere eller lengre tid. Økonomi er ikke et argument i denne sammenheng. Når det så hevdes at press på «markedet» for fosterhjem vil kunne skape en «forhandlingsposisjon» synes dette å være lite virkelighetsnært. I dag opplever vi at det er vanskelig å rekruttere fosterhjem, uten at det vurders at godtgjøringen er den sentrale faktor i

34 dette. Det er KS-satser som er den grunnleggende betaling til fosterhjemmet, men forsterknignstiltak relatert til at vi, ut fra en faglig vurdering «frikjøper» en av fosterforeldrene fra å delta i annet arbeid, aggregerer vesentlige kostnader. Det må både i fht. plassering i institusjoner og i fosterhjem antas at det nå plasseres barn med til dels vesentlig større utfordringer enn tidligere, dvs. både for institusjonene og fosterhjemmene er mer krevende enn tidligere, noe som må gjenspeile seg i ressursbruken. Det er grunn til å anta at dette er et resultat av at det nå forsøkes hjelpetiltak i større grad og med lengre varighet enn tidligere. Dette kan ha som konskvens at problemen er mer utfordrende ved plassering enn om slike tiltak hadde blitt iverksatt på et tidligere tidspunkt. Det er også grunn til å vise til at det allerede er etablert en tvistenemnd som behandler saker hvor det er uenighet mellom stat og kommune vedr. det økonomiske ansvaret i tilknytnig til plasseringssaker. Samhandling stat (Bufetat Fagteam) kommune Det erkjennnes i notatet at det er, og har vært en samhandlinggsproblematikk i forholdet Fagteam, som er det organ som utøver statens barnevernspolitikk lokalt, og kommunenes barneverntjenester. Dette kan tilskrives at det har vært uklart hva som er fagteams rolle. Kommunene som i hht. barnevernlovens 2-1 har ansvar for å bl.a. å «treffe vedtak i henhold til loven» (5.ledd, bokstav b) har i stor grad meldt tilbake at man har opplevd at det faglige skjønnet blir forsøkt overprøvd av fagteam. Fagteam har langt på vei blitt opplevd som en overprøvingsinstans. Det er mulig at dette er en konsekvens av at Evalueringen viser at konflikter oppstår når staten forsøker å overprøve kommunenes faglige vurderinger om tiltaksvalg. Departementet viser til at statlig barnevern har hatt som mål å påvirke kommunens tiltaksvalg bort fra institusjonsbruk. Dette har kommet klart til uttrykk i tildelingsbrev og andre styringsdokumenter. Målet har vært forankret i føringer fra St.meld. nr. 40 ( ), og i samsvar med etatens behov for budsjettstyring. (s.49) (vår utheving) Det kan vanskelig forstås annerledes enn at der hvor kommunens barneverntjeneste har gjennomført en faglig utredning og konkludert med plassering i institusjon som beste løsning, har fagteam som statens representant hatt som agenda å redusere institusjonsbruken; ikke som en konsekvens av faglig forståelse av bruk av institusjonsplasseringer i barnevernet, men ut fra behovet for «budsjettstyring». Sett fra kommunens side er det stor forståelse for at det er behov for budsjettstyring, men at det kan sees som om denne gis fortrinn foran for hva som er nødvendig tiltak ut fra en faglig forståelse, er utfordrende å forholde seg til. Av barnevernlovens 4-1 framgår det at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet, dvs. dette må være det overorndnede prinsipp, selv om dette kan i enkelte tilfeller kan komme i konflikt med behov for «budsjettstyring».

35 Når Fagteam på bakgrunn av de endringer som foreslås gis et klarere oppdrag i fht. å bistå kommunene i å finne «riktig» tiltak vil dette være i overenstemmelse med kommunens ønske. Dette innebærer at det er kommunen som i sin helhet er ansvarlig for at saker er tilstrekkelig utredet. Når det reises spørsmål om det bør gis en hjemmel slik at staten kan kreve ytterligere utredninger fra kommunen (se s. 51) kan man vanskelig se at det er grunnlag for dette uten at man igjen kommer i en situasjon hvor staten overprøver utøvelsen av det ansvar som er tillagt kommunen i barnvernloven. Det kan også legges til grunn at av de saker hvor det er behov for statlige institusjonsplasser, vil en majoritet fremmes for behandling i Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker. Det er i så tilfelle nemnda som må ta stilling til om saken er tilstrekkelig og faglig utredet slik at det kan treffes vedtak. Ansvar for plasser i institusjon I notatet blir det drøftet om det kan være hensiktsmessig å finne alternativer til dagens ordning hvor det er staten som er ansvarlig for å drifte institusjoner evt. anskaffe slike fra f.eks. private operatører. Det blir anbefalt at dagens ordning opprettholdes. Kommunen slutter seg til dette. Det vurderes at de fleste kommuner ikke har en størrelse som tilsier at det vil være mulig å etablere et tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. Selv om det gjøres interkommunale løsninger og selv om det baseres på kjøp av plasser i et marked vil det være svært krevende å sikre bredde og kvalitet for kommunene. Kap. 13 Barns rett til medvirkning og mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Det er i en rekke sammenhenger kommet fram at barn i for liten grad blir hørt eller betraktet som en aktør i egen sak. Til tross for at dette er regulert i 6-3 i barnevernloven, jfr. også Barnekonvensjonens artikkel 12, er det en erkjennelse for at dette ikke alltid kommer til uttrykk i praksis. Dette er også påpekt i flere sammenhenger fra ulike organisasjoner, bl.a. organisasjonen for barnevernsbarn, barnvernpanelet osv. Det er gitt en rekke eksempler på at det er tuffet vedtak, også av særskilt inngripende karakter hvor det ikke er snakket med barn, eller er gitt mulighet for barnet å forstå rekkevidden av tiltaket, når det ellers ut fra alder og utvikling er i stand til det. Det kan være mange årsaker til dette. Bl.a. at det er fokus på samhandlingen med foreldre hvor barna kommer i «skyggen». Barn over 15 år er part i egen sak, og har som part også rett til å la seg representere med talsperson eller advokat. (Nb. Avgrensning til særskilte saker) Det er derfor ikke mangel på lovbestemmelser som nødvendigvis fører til den tilstand man ser. Det kan imidlertid være hensiktsmessig med en presisering av barns rettigheter hvor det

36 også tydliggjøres retten for barnet til å ha en tillitsperson tilstede i samtaler med barneverntjensten. Kommunen slutter seg derfor til forslaget til endring av barnevernlovens 4-1. Kap. 14 Begrepsbruken i barnevernet, Det har i mange sammenhenger vært drøftet begrepsbruken på mange områder innen helseog sosialsektoren, og det har vært endringer over tid, jfr. bl.a. bruken av klient versus bruker. I notatet refereres følgende: I Stortingsmelding nr 1 fra barn og unge i Norge uttaler Barnevernproffene følgende: Vi må forstå og like ordene barnevernet bruker, da er det lettere å kjenne seg trygg, forstå det de sier og bestemmer og å kunne være med å bestemme. Ordet barnevern er et fint ord, det vil vi beholde. Men mange av ordene barnevernet bruker, kan gjøre det lett å kjenne seg annerledes, stempla, rar eller problematisk. De skaper avstand og utrygghet. Det er ord som brukes mye og vi trenger dem for å forklare livet vårt til venner, klassekamerater og tilfeldige bekjente. Dette gjelder ord som er innarbeidet i det norske språk. Det blir da også fra departementets side uttrykt tvil i fht. hvilke begreper som bør benytts i fht. dagens fosterhjem, fosterbarn, forsterforeldre institusjon og barn med alvolige atferdsvansker. Det er god grunn til å forstå at mange som berøres opplever dette som ord som også karakterisrer, og da ofte på en negativ måte den som er berørt av barneverntiltak. Til tross for forståelse for de innvendinger som framkommer vil en anbefale at begrepsbruken videreføres. Det er nærliggende å legge til grunn at det ikke er begrepene isolert sett som er utfordrende, men hvordan de forstås sett fra de som berøres og antakelsen av hvordan disse forstås i samfunnet for øvrig. Nye ord/begreper må antas over tid å gi samme effekt idet også det nye begrepet eksempelvis må knyttes opp til at et barn er plassert utenfor biologisk familie. Ikke minst i forbindelse med barnevernjus må det være begreper som er entydige og ikke gjenstand for fortolkning. 15 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Forslaget berører lovens 4-4 som er knyttet til vilkår og angir ulike områder hvor det iverksettes s.k. hjelpetiltak. Dette er tiltak som i all hovedssak iverksettes i forhold til barn i biologisk familie, men kan også i enkelte tilfeller omfatte barn som er plassert utenfor biologisk familie, men da slik at omsorgen fortsatt ligger hos biologisk foreldre. Den foreslåtte endring er en presisreing av praksis og gir en mer presis, men ikke begrensende lovtekst. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet.

37 16 Regulering av institusjoner med behandlingshjem Forslaget omhandler grenseoppganger og ansvarsforhold i statlige institusjoner og tiltak. Dette berører kommunene i den grad det styrker kvalitet av de tiltak som tilbys fra staten. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet. Kap. 17 Forslag om styrking av barnverntjenestens oppfølging av barn under og etter varetekt og straffegjennomføring At barn som omfattes av tiltak hjemlet i barnevernloven utfører kriminelle handlinger skjer i et visst omfang. Det er grunn til å vise til at et av kriteriene for å treffe vedtak etter 4-24 er kriminalitet. Det er da vurdert at det er barn/ungdom er i behov for behandling og at dette kan skje innen rammen av de tiltak som barnverntjenesten har til rådighet. Når barn med tiltak uøver kriminelle handlinger fritar dette ikke barneverntjenesten for å opprettholde vedtak eller videreføre disse. Også denne gruppe brukere, og kanskje bør det vektlegges særskilt ovenfor denne gruppe, har krav på tiltak ut over 18 år. Når departementet når foreslår å innføre en ny bestemmelse i loven (ny 3-5), Når barn under 18 år sitter i varetekt eller gjennomfører fengselsstraff, skal barneverntjenesten holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og delta i planleggingen og tilretteleggelsen av tiltak etter endt opphold. Slik oppfølging under varetekt og straffegjennomføring skal regnes som et tiltak som er iverksatt før barnet fyller 18 år, jf. barnevernloven 1-3 annet ledd. bør det reises spørsmål om dette er hensiktsmessig. I notat er det vist til at dette vil gjelde for et relativt lite antall saker. Dette medfører imidlertid at det vil være begrenset kompentanse i barneverntjenesten, mens dette må forutsettes å være tilstede i Kriminalomsorgen. Det må derfor for å bedre tilbudet til denne gruppen være mer hensiktsmessig å styrke det organ som har dette som primæroppgave enn å pålegge barneverntjenesten nye arbeidsoppgaver. Kap. 18 Samvær etter omsorgsovertakelse Fylkesnemnda for barnvern- og sosiale saker skal når det fattes vedtak om omsorgsovertakelse etter bestemmelsene i 4-12 også ta stilling til samvær. Endringsforslaget utvider personkretsen som skal ha rett til å få vurdert samvær med særlig fokus på søskens rett til samvær. Forslaget innebæer at fylkesnemnda skal vurdere om det skal fastsettes samvær mellom søsken.

38 Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet. Kap. 19 Barneverntjenestens ansvar for å følge opp barnet etter en omsorgsovertakelse Barneverntjenesten har allerede i dag et særskilt oppfølgingsansvar for barn hvor det er truffet vedtak om plassering utenfor biologisk familie etter bestemmelsene i Dette framkommer i Endringsforslaget medfører etter vår vurdering at dette ansvaret klargjøres og presiseres. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet. Kap. 20 tilsyn og kontroll med barn i fosterhjem Formålet med tilsynsførerordningen er å føre kontroll med at barn plassert i fosterhjem får forsvarlig og tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet. Tilsynet supplerer barneverntjenestens egen kontroll og oppfølging av barnets situasjon i fosterhjemmet og er et viktig virkemiddel for å ivareta rettsikkerheten til barn som er under barnevernets omsorg. Tilsynsførerordningen er nærmere regulert i fosterhjemsforskriften, jf. 8 og 9. Barneverntjenesten skal ved godkjenningen av fosterhjemmet oppnevne en særskilt tilsynsfører for barnet. Det stilles ingen formelle krav til tilsynsførernes kvalifikasjoner. Ved valg av tilsynsfører skal det legges vekt på å finne en person som barnet har eller kan få nødvendig tillit til, og som har særlige forutsetninger for å kunne utføre tilsynsoppgaven overfor det enkelte barnet. Det er dokumentert gjennom kommunenes halvårlige rapportering til departementet at det er en vesentlig svikt i forhold til oppfølging av fosterhjem. Dette være seg i forhold til at det ikke er oppnevnt tilsynsfører eller at denne ikke har foretatt det avtalte antall besøk. Dette er også dokumentert særskilt bl.a. i undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen. Det er også fra barneverntjenestene stilt sprøsmål om både tilstrekkelighet og kvalitet når tilsyn utføres uten at det stilles krav til kvalifikasjoner. Det reises spørsmål om tilsynet bør utøves av andre enn av barneverntjenesten, f.eks. av staten ved Fylkesmannen, jfr. tilsynet med institusjoner som utøves derfra. Det er konkuldert med at det fortsatt er kommunen som har plikt til å gjennomføre tilsynet, men at dette kan legges til annet organ enn barneverntjensten. Videre at det nå bør stilles krav til tilsynsførers kvalifikasjoner;

39 Departementet har kommet til at dagens tilsynsførerordning bør erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsynsansvar. Departementet foreslår at tilsynsansvaret legges til kommunen som sådan, og ikke til den enkelte barneverntjeneste. (s.116) Kommunen slutter seg til den endring som er foreslått i 4-22, dette for i større grad kunne sikre og trygge de barn som er plassert, men understreker at ordningen vil måtte ha økonomiske konsekvenser som det forutsettes at kommunen får rammer til å gjennomføre. Kap. 21 Endring av tilsynsforskriftens krav til årslig systemrevisjon av barneverninstitusjoner Behandler statens oppfølging og sikring av kvalitet i de institusjoner som benyttes i tilknytning til tiltak i barnevernet. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet. Kap. 22 Tilsyn med statlige barneverntjenester Behandler statens oppfølging og sikring av kvalitet i det statlige barnevernet. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet. Kap. 23 Presisering av barnevernlovens 8 4 om oppholdskommunens ansvar for å reise sak for fylkesnemnda Lovens 8-4 regulerer ansvaret i de saker hvor det er fremmet sak for fylkesnemnda med forslag om tiltak etter Slik bestemmelsen er utformet i dag er det mulighet for tolkninger av hvor langt dette ansvaret strekker seg så lenge saken ikke er behandlet i fylkesnemnda og barnet flytter til annen kommune før saken er tatt opp til behandling. Forslaget innebærer at det nå klargjøres at det er den kommune som har reist saken som har et helhetlig ansvar fra saken er fremmet til vedtak er fattet i fylkesnemnda. Forslaget sikrer at barn ikke blir kasteball og forblir i uheldige omsorgssituasjoner ved at sakene kommer i spill mellom fra- og tilflyttingskommune. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet.

40 Kap. 24 Beregning av plasseringstid etter vedtak etter barnevernlovens 4 24 Det framgår av bestemmelsen slik den er utformet at tiltak er tidsbestemt til maks å kunne vare i 12 måneder med mulighet til nytt vedtak for ytterligere 12 måneder. Tiltak som er iverksatt før fylte 18 år opprettholdes innenfor rammen av nevnte 12 måneder. Det er reist spørsmål om den tid barnet er plassert på akuttvedtak ( 4-25) skal inngå i de tidsrammer som er nevnt ovenfor. I dag er praksis uklar og heller ikke gjennom Fylkesnemndenes vedtak er dette avklart. Sett i sammenheng med at dette fra barnet/ungdommen må ansees som et svært inngripende tiltak må den berørtes rettssikerhet være et sentralt tema. Departementet anbefaler at det gis en presisering i loven slik at den vil lyde slik; Et vedtak etter 4-24 første og annet ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Plasseringstiden etter det midlertidige vedtaket skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter 4-24 første og annet ledd. (s.136) Prinsippielt vil man slutte seg til departementets anbefaling. Det er imidlertid grunn til å bemerke at ungdom i dag oppholder seg lenge «på» akuttvedtaket og da også ofte i institusjoner som er skjermet. Dette ikke minst i påvente av ferdigstillelse av sak, men i all hovedssak i påvente av behandling av sak i Fylkesnemnda. Dette innebærer at den behandling det vurderes at barnet/ungdommen er i behov av ikke kan starte. I dagens situajon kan det gå opptil 3 måneder før ungdommen kommer i det tiltak som skal bidra med behandling. Med det forslag som er referert ovenfor kan en derfor få en behandlingsperiode som er vesentlig kortere enn forutsatt. Om dette er til barnets beste kan det være grunn til å reise spørsmål om. Kap. 25 Fristen for å bringe fylkesnemndas vedtak inn for domstolen I dag er fristen for å bringe et vedtak truffet av fylkesnemnda inn for domstolen på to måneder. Forslaget er at dette skal endres til 1 måned. Dette innebærer at bestemmelsene i barnevernloven harmoniseres til den alminnelige ankefrist slik det er etter tvisteloven. Kommunen slutter seg til de forslag som er fremmet.