Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål."

Transkript

1

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventueil utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. VassdragsforvaIteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Vassdrngsrapportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner ffi.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE YIDEREF0RINGSPROSJEKT VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKT NR. 043XX HEMSIL 111,, \ j Nore og Uvdal o to Drammen, desember 1990 ISBN T-766

4 FORORD Arbeidet med Samlet plan for vassdrag ble startet opp i 1980, og det er foreløpig utarbeidet to Stortingsmeldinger om gjenværende vannkraftprosjekter på nasjonalt plan. I Buskerud er det til sammen utarbeidet vassdragsrapporter for 34 pro Sjekter. I denne rulleringen er det bare to prosjekter som blir vurdert i vårt fylke; Hemsil III og Hol IV - Rud. Disse prosjektene er utarbeidet som alternativer til tidligere pro Sjekter i Samlet plan. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulig opprusting og nybygg av anlegg for kraftproduksjon på strekningen fra Eikredammen i Hemsil til et nytt kraftverk Hemsil III i Gol, med alternative avløpsløsninger fra Gol til Sutøya i Nes. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell kraftutbygging. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser før en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle fagområdet. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan prosjekter, eventuelt også vernede vassdrag i nærheten. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av cand.real. Ole Kristian Spikkeland. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes pa høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper mv., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Hemsil Ill-prOSjektet i Samlet plan. Drammen, desember 1990

5 INNHOLD Side Forord 1. HEMSIL Ill. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag... "... "... " Samfunn og samfunnsutvikling '> L. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET " O. Is og vanntemperatur Naturvern... ".. ""... "" Friluftsliv... " Vi l t og jak t Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift... e I Flom- og erosjonssikring Transport... '.lii11 GI VANNKRAFTPROSJEKTET O. Utbyggingsplaner i Hallingdalsvassdraget B. Utbyggingsplan Hemsil III VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet Naturvern... "... " Friluftsliv... " Vilt og jakt...,... 60

6 Ferskvannsfisk og fiske "0 o Vannforsyning... o o o o o, SIde Vern mot forurensning Kul t,urminnevern... o o o, Jord- og skogbruk Reindrl ft... o o o o o o Flom- og erosjonsssikring... o, Transport...,... o Regional økonomi OPPSUMMERING...,.., Utbyggingsplan for Hemsil III L Konsekvenser ved eventuell utbygging OVERSIKT OVER FAGANSVARLIGE

7 1 1. HEMSIL Ill. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Beliggenhet Prosjektets ulike utbyggingsalternativer omfatter strekningen fra Eikredammen på grensen mellom Gol og Hemsedal kommuner til Sutøya i Nes kommune. Eikredammen benyttes som inntaksmagasin for eksisterende kraftstasjon Hemsil Il, som har avløp til Hallingdalselva ved Gol tettsted. Det planlegges ny inntakstunnel parallelt med eksisterende tunnel fra Eikredammen til ny kraftstasjon Hemsil Ill, som er tenkt plassert i nærheten av Hemsil Il. Alternative utløpssteder til Hallingdalselva er henholdsvis gjennom eksisterende avløpstunnel fra Hemsil Il ved Gol, ved Hallifoss nedenfor Svenkerud i Nes, og i eksisterende avløpstunnel fra Nes kraftstasjon ved Sutøya. I de forskjellige utbyggingsalternativene er tipper/tverrslag planlagt ved Logga, Skredderbekken og Hagaskogen i Gol og ved Hallifossen og Dokkelva/ Garnås i Nes. PrOSjektet vil berøre ca. 16 km av Hemsil som tidligere er utbygd i forbindelse med Hemsil Il, og ca. 15 km av Hallingdalselva fra Gol til Sutøya, som er berørt av Nes kraftverk Geologi Berggrunnsgeologi Øvre Hallingdal har en variert berggrunn. I de sørlige og lavereliggende deler finnes hovedsakelig grunnfjellsbergarter. Gneiser og gneisgranitter dominerer, mens kvartsitt forekommer lokalt. Skyvedekkebergarter av sedimentær opprinnelse (skifer og sandstein) opptrer på Golsfjellet og pa høydeplatået mellom Hemsedalføret og Hallingdalføret. Under dette dukker kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitter mm.) fram og danner et smalt bånd mot grunnfjellsbergartene i sør. Sørvest for Svenkerud ligger den såkalte Gardnos-breksjen, som med en diameter på ca. 5 km antas å være et meteorittkrater fra kambrisk ti"'! Geomorfologi - storformer Storformene i området kan deles i dalområdene og viddeområdene, hvorav førstnevnte dominerer. Dalene har fått sin endelige utforming av innlandsisen og dens breutløpere, men ble opprinnelig anlagt på steder hvor det var sprekkedannelser/svakhetssoner i berggrunnen. Den markerte knekken på hoveddalføret ved Gol er betinget av strukturen i berggrunnen. Høydeforskjellen mellom dalbunn og dal skuldre er ca m. Hemsedal er hengende til hoveddalen. Nedre del mellom Robru og Gol har form som en skarpt nedskåret forbindelsesdal.

8 2 Kvartærgeologi Ved klimaforbedringen mot slutten av siste istid ble fjellomradene isfrie pa et tidligere tidspunkt enn dalomradene. Nede i selve hoveddalføret ble isen liggende igjen i store klumper, sakalt dødis, som mer eller mindre ble overdekket av sand og grus som ble ført med smeltevannet fra fjellomradene omkring. Sporene etter dette kan sees flere steder i form av glasifluviale hauger og rygger. Dalsidene er for det meste dekket av morenemateriale eller rasmateriale, mens viddeomradene er dominert av moreneavsetninger med tildels store innslag av myrjord Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Utbyggingsomradet har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Absolutt maksimumstemperatur kan komme opp i + 30 grader C, mens minimumstemperaturen kan komme ned i-3d grader C. Antall dager pr. ar med minimumstemperatur < -10 grader C er ca Nedbøren varierer en del, og er høyest i vestre omrader. Arsverdiene ligger mellom 500 og 750 mm. Hydrologiske forhold Hemsil har et nedbørfelt pa 921 km2, hvorav ca. 773 km2 har avløp til Eikredammen og Hemsil II kraftstasjon. I tillegg føres Logga og Rustani med et samlet nedbørfelt pa 124 km2 inn pa tilløpstunnelen. Fra Eikredammen er Hemsil tidligere konsesjonsgitt og utbygd, og det er ikke fastsatt vilkar om minstevannføring i dette vassdragsavsnittet. Flomavløp over Eikredammen vil gjennomsnittlig forega 75 døgn i aret. Hallingdalselva ved Gol har et nedbørfelt pa 2217 km2. Ved utbygging av Nes kraftverk med inntak av Hallingdalselva ved Strandafjorden, samt overføring av Lya, Votna og bekkeinntak i Al kommune, er imidlertid det meste av vannet tatt bort fra hovedvassdraget ved Gol. I reguleringsbestemmelsene for Nes kraftverk er det gitt palegg om slipping av minst 2.5 m3/sek. fra Strandafjorden i perioden fra 16. september til 15. mai, og minst 10, O m3/sek. i sommerhalvaret. I ti Ilegg kommer avløp fra et uregulert restfelt pa 126 km2. Det uregulerte restfeltet til Hemsil utgjør m3/sek. Sammen med den palagte vannslipping fra Strandafjorden blir det følgelig en midlere vannføring ved Gol pa 5.0 m3/sek. om vinteren og 12.5 m3/sek. om sommeren. I tillegg kommer avløp fra den regulerte delen av Hemsil og kraftverket Hemsil II, med en midlere vannføring pa ca m3/sek. Like ovenfor Nesbyen kommer avløpet fra Nes kraftverk tilbake til hovedvassdraget med vannet fra Strandafjorden og en del sidevassdrag i Al, samt overført avløp fra Rukkedøla. Ved Kolsrud pa grensen mellom kommunene FIa og Nes regner en følgelig med en midlere vannføring pa ca. 99 m3/sek.

9 3 Limnologiske forhold Berggrunnen i nedbørfeltet består for det meste av grunnfjellsbergarter, med gneiser, gneisgranitter og kvartsitt. I nordlige og vestlige deler er det også en del sedimentære bergarter. Det meste av bergrunnen består følgelig av harde bergarter som forvitrer sent. Saltinnholdet er forholdsvis lavt i vassdraget, med en del lokale utslag på grunn av tilførsler fra sidevassdrag med spesielle forhold i nedbørfeltene. Vannet i vassdraget er minst surt i den øvre delen, trolig på grunn av sedimentbergartene i dette området. Fra Ustedalsfjorden til Bergheim i Nes kommune varierer ph fra ca. 7.1 til ca. 6.7, som middel for perioden fra 1977 til Påvirkningen fra sur nedbør er trolig mindre i Hallingdalsvassdraget enn i de større vassdragene mot sør og vest, bl.a. i Telemark og på vestsiden av Numedalslågen. På strekningen fra Geilo og videre nedover finnes det en rekke tettsteder med til sammen ca personer i fast bosetting. Dalområdene er videre sterkt preget av turistvirksomhet både innenfor og utenfor tettstedene, samtidig som jordbruksarealene blir utnyttet til et forholdsvis intensivt husdyrhold. Ved overvåkningsundersøkelsen i Hallingdalselva for perioden viste det seg at vannkvaliteten i Ustevann var preget av høyt innhold av partikulært materiale. Dette er finfordelt breslam som tilføres innsjøen under snøsmeltingen og som bruker svært lang tid på å sedimentere. Bortsett fra den høye turbiditeten, ble vannkvaliteten vurdert som god. Ved innløpet til Ustedalsfjorden hadde Usteåni en tilfredsstillende god vannkvalitet. Denne kvaliteten ble betraktelig forringet nedstrøms Geilo, som følge av store utslipp av kloakk. Også nedstrøms Al tettsted var vannkvaliteten svært dårlig. Renseanleggene for både Geilo og Al er bygget om i løpet av 1981, slik at en etterhvert må kunne forvente bedre forhold i elva. Ned mot Moen bru og Svenkerud bru skjedde det en viss bedring i vannkvaliteten, uten å kunne karakteriseres som tilfredsstillende. Etter at det regulerte vannet er ledet tilbake til elva nedstrøms Nes kraftstasjon, begynte imidlertid forholdene å bli mer tilfredsstillende. Fosforkonsentrasjonen i vannet var fortsatt noe høy, og de bakteriologiske målingene viste fremdeles en moderat forurensning nedenfor Nesbyen. Ved de tre undersøkte tilførslene til Hallingdalselva viste de fysisk/kjemiske målingen tilfredsstillende vannkvaliteter både ved utløpet fra Holsfjorden og ved utløpet fra Nes kraftstasjon. De bakteriologike målingene viser bra forhold for utløpet av Holsfjorden fram til 1981, men i dette året har forholdene vært betraktelig dårligere. For Hemsil viste både de fysisk/kjemiske og bakteriologiske målingene at vannkvaliteten ikke var tilfredsstillende. Både næringssaltkonsentrasjonene og konsentrasjonen av organisk stoff lå høyt, og de bakteriologiske resultatene viste en betydelig til sterk forurensning.

10 4 Nar det gjelder de fire undersøkte innsjøene i vassdraget tydet malingene i Krøderen pa at denne fjorden er i en mesotrof tilstand (ikke lenger næringsfattig). Spesielt fosfortilførselen bør reduseres for a unnga uheldige forurensningstilstander i innsjøen. Ogsa i Strandafjorden ligger fosforverdien noe høyt, men de andre parametrene viser tilfredsstillende verdier. Etter at ombyggingen av Geilo renseanlegg na er fullført, og forholdene forhapentligvis bedres i elva, vil nok forholdene ogsa relativt raskt bedres i Strandafjorden, idet det skjer en hurtig utskiftning av vannet i denne innsjøen Vegetasjon Naturgeografisk ligger det foreslatte prosjektet i "forfjells regionen med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon", underregion "Buskerud og Opplands barskoger". Vegetasjonen i de elvenære omradene langs Hemsil og Hallingdalselva bestar vesentlig av fattig furu- og granskog pa steinete, berglendt mark. Furu dominerer mot sør og øst, mens gran er vanligst lengst mot vest. Det er lite vannvegetasjon pa strekningen. Vierkratt opptrer stedvis langs elvebreddene Arealfordeling De planlagte anlegg berører først og fremst Gol kommune, men ogsa Nes og Hemsedal. Tab. 1.1 gir en totaloversikt over arealfordelingen i de berørte kommunene. Tabell 1.1. Arealfordeling i kommunene (km2) Nes, Gol og Hemsedal Nes Gol Hemsedal Totalt areal Landareal Ferskvann Jordbruksareal Produktiv skog O O 95.0 Fjell, impediment og annet areal

11 Samfunn og samfunnsutvikling Det meste av anleggsvirksomheten vil foreg~ i Gol kommune, hvor blant annet selve kraftverket er planlagt. Ved utbygging etter avløpsalternativ 2 eller 3, vil det ogs~ bli en del anleggsvirksomhet i Nes. Til dagpendlingsomr~det hører kommunene FI~, Nes, Gol, Hemsedal, Al, Hol og Nore og Uvdal, alle beliggende i Buskerud fylke. Oppdaterte regionaløkonomiske beskrivelser har ikke vært mulig ~ framlegge i denne vassdragsrapporten. Det henvises i stedet til kap i vassdragsrapporten fra 1984, som beskriver et tidligere utbyggingsprosjekt for Hernsil III med nær samme omfang som n~værende prosjekt.

12 6 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET I denne vassdragsrapporten er det ikke tatt med temakart som viser den nøyaktige lokalisering av ulike bruks former og interesser som knytter seg til de berørte vassdragsavsnittene. Denne type materiale ble presentert i kartbilag som fulgte vassdragsrapporten fra det forrige utbyggingsprosjektet for Hemsil III (1984). De to prosjektene har nær identisk geografisk avgrensning. For enkelte fagomraders vedkommende er datagrunnlaget noe bedre i dag enn i Is og vanntemperatur Dagens isforhold Det er kun isforholdene pa Eikremagasinet og i Hallingdalselva nedstrøms avløpet fra Hemsil Il ved Gol som vil kunne bli pavirket av utbyggingen. Hallingdalselva gar i dag for en stor del apen pa den aktuelle strekningen ned til Nes kraftstas jon Naturvern Omradets egenart Hemsildalføret nedenfor Eikredammen har en topografi som er karakteristisk for hengende sidedaler til Hallingdal; et tydelig U-formet profil som nederst avløses aven skarpt nedskaret forbindelsesdal mot hoveddalen. Landskapet er skogkledt. Vegetasjonen er nøysom og triviell. Omradet er allerede sterkt preget av vannkraftutbygging. Ved Eikredammen er det i dag overløp gjennomsnittlig 75 døgn pr. ar. Utenom disse periodene er elveløpet vanligvis svært lite vannførende. I nedre deler er dalføret ogsa preget av annen type menneskelig aktivitet som bosetning, landbruk og noe industrivirksomhet. Ogsa hoveddalføret mellom Gol og Sutøya har et typisk U-formet tverrsnitt, med jordbruksarealer, kommunikasjonsarer og annen menneskelig virksomhet konsentrert i omradene nærmest Hallingdalselva i de flate partiene i dalbunnen. Verneverdige og interessante omrader og forekomster Omradet inneholder ingen vernede forekomster, bortsett fra tre mindre sidevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging; Logga og Vola som drenerer mot Hemsil, og Liani som drenerer mot Hallingdalselva like øst for Gol. Verneverdige eller spesielt interessante lokaliteter er ikke kjent i nærheten av hove dvassdr aget. Dokkelva og den eksisterende, og planlagt utvi de t e, tunneltippen pa Garnas ligger imidlertid sentralt p l assert i "Gardnos-breksjen", som antas il. være et gamme l t meteorittkrater.

13 7 Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Som ett av Hallingdals største sidevassdrag har Hemsil en viss regional interesse. På grunn av utbygging og tørrlegging mesteparten av året, har vassdragsavsnittet nedenfor Eikredammen relativt liten interesse i dag. Hallingdalselva mellom Gol og Nes er betydelig mindre påvirket av kraftutbygging, og har derfor noe større regional interesse som referanseområde Friluftsliv Hemsil har på grunn av tørrlegging forholdsvis liten verdi for friluftslivet. Noe sportsfiske og tilfeldig bading finner sted. Opplevelsesverdien av området er generelt lav, med unntak av flomperioder med overløp over Eikredammen. En jevn minstevannføring over dammen vil øke opplevelses- og bruksverdien. Fra Robru til Gol er vassdraget sterkt påvirket av inngrep. Langs Hallingdalselva finnes to større campingplasser, henholdsvis ved Hoftun og Sutøya. Elvestrekningen benyttes til sportsfiske og spredt bading Vilt og jakt Generelt Pattedyr faunaen og fuglefaunaen som finnes langs de berørte delene av Hemsil og Hallingdalselva, består først og fremst av arter som er tilknyttet høyereliggende barskog i sentrale 0stlandsstrøk. Kun unntaksvis finnes arter som har spesiell tilknytning til vann og vassdrag. Hemsil er mer eller mindre tørrlagt utenom flomperiodene, mens store deler av Hallingdalselva mellom Gol og Sutøya er noe for stri til å egne seg godt for vanntilknyttede fuglearter, unntatt strandsnipe og fossekall. Enkelte stilleflytende partier benyttes dog som hekkeplass og/eller som rasteplass for ender og sangsvaner under trekket vår og høst, uten å være spesielt attraktive. Det viktigste partiet synes å være Hallingdalselva mellom Hoftun og Bråto. Representativitet og referanseverdi På grunn av allerede utførte vassdragsinngrep er faunaen langs Hemsil lite representativ for store, upåvirkete innlandsvassdrag. Også referanseverdien er lav. Hallingdalselva mellom Gol og Sutøya er noe gunstigere stilt. Men også dette vassdragsavsnittet er betydelig påvirket av menneskelige inngrep, og har forholdsvis lav referanseverdi. Produksjons- og bruksverdi På grunn av sterke menneskelige påvirkninger i nærområdene til Hemsil og Hallingdalselva, er produksjonsverdien av viltet forholdsvis lav på den aktuelle strekningen. Jaktretten i

14 8 nedbørfeltet tilligger i det alt vesentlige private grunneiere, men ogsa staten er besitter av eiendommer og jaktretter i enkelte omrader. Storviltjakten utnyttes i alt overveiende grad av grunneierne, mens radyrjakten og det meste av smaviltjakten utnyttes av andre, bade innenbygds- og utenbygdsboende. Jaktutnyttelsen i nedbørfeltet sett under ett er stor, men middels til liten i næromradene til vassdragene som følge av den sterke menneskelige pavirkningen. Det er ikke kjent andre bruksverdier i tilknytning til dyrelivet pa den berørte strekningen. Samlet verdivurdering Omradet synes a ha liten verdi ordinært finner i skogsomrader i med sterk menneskelig pavirkning. som viltomrade utover det en sentrale deler av Østlandet 2.4. FerSkvannsfisk og fiske Generelt Eikredammen er en meget populær fiskeplass. I Hemsil nedenfor dammen har reguleringen ødelagt ørretens naturlige reproduksjonsmuligheter. Det finnes imidlertid en liten ørretbestand som stort sett har utvandret fra Eikredammen. Fisken som fanges i Eikredammen er av fin kvalitet og størrelse. Det finnes ogsa ørekyte i Hemsil. Hallingdalselva rommer bestander av ørret, ørekyte og sik. Representativitet og referanseverdi I begge elvene finnes bade ørret og ørekyte, hvilket er en vanlig kombinasjon i bekker og mindre elver innen regionen. Hemsil nedenfor Eikredammen har forholdsvis lav referanseverdi, som følge av at elva allerede er regulert til vannkraftformal. Hallingdalselva er mindre pavirket av inngrep, og har følgelig høyere referanseverdi enn Hemsil. Produksjons- og bruksverdi Den naturlige produksjonen av fisk i Hemsil nedenfor Eikredammen er svært liten, men vil kunne økes betydelig ved kulti veringstiltak i form av stabil vannføring og utsetting av fisk. Det foregar en god del organisert stangfiske i Hemsil ovenfor Eikredammen. Elva er her en meget attraktiv sportsfiskeelv. Bruken av elva nedenfor inntaket kan ogsa økes ytterligere ved a foreta kultiveringstiltak. Hallingdalselva pa strekningen fra Gol til Nes er meget attraktiv som sportsfiskeelv og har derfor stor bruksverdi. Grunnet forholdsvis høy minstevannføring og terskler er Hallingdalselva produktiv mhp. fisk.

15 Vannforsyning Det tas ikke vann til vannforsyning for mennesker fra Hemsil nedenfor Eikredammen eller fra Hallingdalselva pa strekningen fra Gol til Nesbyen. Gol kommune har imidlertid sitt vanninntak i en løsavsetning ved Eiklid pa sørsiden av Hallingdalselva. Vanninntaket ligger like nedenfor Gol tettsted, forholdsvis nær elva, og grunnvannstanden varierer for en stor del med vannstanden i elva. Som vannbehandling benyttes desinfisering med klor, lufting og alkalisering. RAvannet har stort sett lavt bakterieinnhold, slik at kloringen vanligvis ikke blir brukt. Det er forøvrig sannsynlig at det finnes en del private anlegg for grunnvannsforsyning i nærheten av Hemsil/Hallingdalselva, samt at det tas vann til husdyr fra vassdraget i det aktuelle omradet Vern mot forurensning Hemsil tilføres avløp fra tettstedene i Hemsedal, med tilsammen ca pe som er tilknyttet biologisk-kjemiske renseanlegg og ca. 350 pe med slamavskiller og utslipp til elva. I Gol kommune er det en tettbebyggelse ved Robru uten ordnede avløpsforhold og betydelig med spredt beyggelse og gårdsbruk pa strekningen fra Robru til Gol, i det vesentlige på vestsiden av Hemsil. I tillegg til avløp fra tettstedene og den faste bosettingen, tilføres elva en god del forurensninger fra turistvirksomhet, industri og landbruk. Det meste av tilførslene fra utslipp i Hemsedal vil ga inn i kraftverket og komme ut i Hallingdalselva ved Gol, mens avløp fra bebyggelse og virksomhet i den delen av elva som befinner seg i Gol kommune blir ført ut i det delvis tørrlagte elveleiet. Hallingdalselva mottar avløp fra tettsteder, spredt bebyggelse og annet avløp i samtlige av kommunene. De større utslippene ovenfor Gol kommer fra Ustaoset, Geilo, Hol, Sundre og Torpo, med tilsammen ca pe. Noe av dette utgjøres av turistvirksomhet, slik at utslippene vil være noe mindre utenfor sesongene. Ved utbygging av badeanlegg på Kleivi kan utslippet øke med inntil pe. En stor del av dette passerer høygradige renseanlegg, men det er høyst varierende standard på ledningsnettet i disse områdene, slik at vassdraget også mottar betydelige mengder med urenset kloakk. Ved Gol tilføres avløp fra Hemsedal gjennom Hemsil og Hemsil Il kraftstasjon, samt avløp fra et mekanisk-kjemisk renseanlegg for Gol tettsted, tilsvarende ca pe. Videre nedover langs elva er det avløp fra en del spredt bebyggelse og virksomhet, men ingen større utslipp før Nesbyen. Det går fram av overvåkningsundersøkelsen for Hallingdalselva i årene før 1984, og senere undersøkelser i 1989, at vannkvaliteten er relativt god i hovedvassdraget, men med større utslippskonsentrasjoner i tilknytning til tettstedene. Driften av renseanleggene og kvaliteten på ledningsnettet har stor betydning for vannkvaliteten i disse områdene.

16 Kulturminnevern Området generelt I Hallingdal finnes det en rekke kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder. Tallrike funn i Hallingdalsfjellene viser at steinalderfolk har utnyttet fjellressursene gjennom tusenvis av ar. De fleste spor etter steinalderbosetning finnes ved de større vannene. Gyrinosvatn og Buvatn er eksempler pa funnrike steder. Funnene ved Gyrinosvatn er blant de eldste som er gjort i norsk høyfjell. Boplassene er neddemt ved tidligere kraftutbygging, men det finnes trolig liknende boplasser i omradet. Dalføret hadde fast gardsbosetning fra jernalderen av. Det er gjort gravfunn og det er bevart flere gravhauger. I middelalderen var det kirkesteder bl.a. i Hol, Al og Hemsedal. Denne bosetningen er bakgrunn for tallrike spor etter utmarksbruk, i form av dyregraver, tufter og jernutvinningsanlegg. Det finnes to typer dyregraver, og flere dateringer viser at de ble benyttet i middelalderen. Tufter i fjell omradet er ogsa datert til middelalder og kan trolig knyttes til fangst og beitebruk. En stor tuft ved Stolsvatn er spesielt interessant fordi den viser fast bosetning i middelalderen. Tufta er demmet ned ved tidligere regulering. I de øvre delene av fjelldalene finnes mange spor etter jernutvinning i form av slaggforekomster, kullgroper og tufter. Flere interessante spørsmal knytter seg til jernutvinninga. Hvor viktig var jernutvinninga for økonomien i Øvre Hallingdal? Var det spesialister som drev produksjon, og ble jernet videre bearbeidet i dalen? Mange steder i fjellbygdene i Al, Hol og Hemsedal har byggeskikken pa gardene fortsatt bevart mye av det førindustrielle preget. Her er tun med forholdsvis mange upanelte, laftede hus, og en kan enna oppleve de tradisjonelle hus typene som tidligere var vanlige i store deler av Hallingdal. Eksempler pa godt bevarte gardstun i Sunndalen i Hol er Veslegard (fredet), Gudbrandsgard (fredet), Dokken og Hivjubakken. Til gardene hører et stort antall sager, kverner og andre vass drevne anlegg. Det er bevart et stort antall støler som inngar i et omfattende flyttesystem. Heimestølen ble brukt var og høst, og langstølen om sommeren. En stor del av stølshusene har preg av l800-tallet. Her er forholdsvis store, laftete sel, fjøs og løer. Store deler av omradene med gammel bebyggelse er allerede strekt berørt av utbygging, dels av kraftutbygging, dels av turistanlegg og hyttebebyggelse. Dette har redusert kulturminneverdiene, og det er pavist at interessante kulturminner er demmet ned. Men flere steder kan enna den gamle gards- og stølsbebyggelsen oppleves i sitt opprinnelige miljø. Dette gjelder bl.a. Grøndalen i Hemsedal, Krakhamarstølen i Al og omradet ved Hivjufossen og langs Sunndalsfjorden i Hol. Disse peker seg ut som kulturhistorisk særlig viktige omrader.

17 11 Det kan være minner etter tamreindrift i omradet. Vurdering Kulturminnene i omradet er varierte og dekker et langt. tidsrom. De er typiske for omradet, og har store opplevelsesverdier og kunnskapsverdier i regional sammenheng. Flere kulturminner er sjeldne. Mange kulturminner er nært knyttet til elver og vann. Store deler av Øvre Hallingdal er allerede berørt av store, moderne inngrep, som kraftutbygging, turistanlegg og hyttebebyggelse. Interessante kulturminner er demmet ned ved tidligere reguleringer. Dette øker verdien av de gjenværende omradene hvor kulturminnene fortsatt kan oppleves i sitt opprinnelige miljø Jord- og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt, basert på landbrukstellinga Nes kommune Gol kommune Driftsenheter> 5 daa Jordbruksareal, daa Prod. barskog, daa Prod. lauvkog, daa Skogsavvirkning, m3 Storfe, antall Sau og lam, antall Geit, antall Vanningsanlegg, antall Areal som kan vannes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket: Over 90 % (antall bruk) 50-89, (antall bruk) Jordbruk Det er gardene langs Hallingdalselva fra utløpet for Hemsil Il til utløpet for Hemsil Ill, alternativ 2 og 3, som kan bli berørt. Driftsformen er her vesentlig husdyrhold med storfe og sau. I de nedre deler er det ogsa en del kornproduksjon. Mesteparten av den dyrkbare jorda er allerede dyrket opp, men enkelte bruk har fortsatt nydyrkingsmuligheter. Forgrunnlaget pa gårdene kan dessuten økes mye ved å ta i bruk kunstig vanning pa større arealer.

18 12 Skogbruk Størstedelen av skogarealet ligger i lisidene opp bunnen. Det er tildels bratt og vanskelig terreng a Bygging av flere skogsbilveier og traktorveier vil grunnlag for økt aktivitet. fra daldrive i. kunne gi 209. Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser i dette området Flom- og erosjonssikring Planene for nye vannkraftprosjekter i Hallingdal vil i stor utstrekning berøre vassdrag som tidligere er utbygd til kraftproduksjon. En er ikke kjent med større flom- og erosjonsproblemer i de elver som blir berørt Transport Det er ingen transportinteresser i tilknytning til vassdragene i det aktuelle omr!det.

19 13 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3.0. UTBYGGINGSPLANER I 012.CZ HALLINGDALSVASSDRAGET Bilag 3.A - Kraftverkene i Hallingdalsvassdraget. " 3.B - Skjematisk oversikt over Hallingdalsanleggene. Vannkraftkildene i Hallingdal er tatt i bruk over en sammenhengende anleggsperiode i tiden , hvor det ble bygget i alt 9 kraftstasjoner i Oslo Lysverkers regi. Hol kommunes anlegg ørteren kraftverk (1967) og Ustekveikja (1983) utnytter eksisterende reguleringer i nedslagsfeltet for Usta kraftverk. Al kommune har modernisert Al kraftverk, og utnytter nå restvannføringen i Hallingdalselven etter at Nes kraftverk ble igangsatt HOLSUTBYGGINGEN I februar 1940 vedtok Oslo bystyre å søke om konsesjon på utbygging av Holsvassdraget, og om å sette anleggsarbeid igang høsten 1940 eller så snart konsesjon forelå. Konsesjon ble gitt, men på grunn av krigen ble anleggsarbeidene ved Holsanleggene forsinket. Først i 1949 kom de første aggregater igang ved Hol I, med drift av Votnasiden. I årene kom aggregatene i drift på Strandevannsiden. Hol Il kraftverk fulgte i 1957, og deretter Hol III i I alt er det i Holselven og Votna etablert magasiner på 873 mill.m3 for et nedbørsfelt på 721 km 2 som har et midlere årsavløp på 748 mill.m3, beregnet for normalperioden 1930/ HEMSILUTBYGGINGEN Samtidig med at anleggsvirksomheten pågikk i Hol, planla Oslo Lysverker utbygging av Hemsilvassdraget. Planene ble her vedtatt av Stortinget i Anleggsarbeidene pågikk i årene Først ble det bygget to mindre kraftverk, Brekkefoss og Gjuva, for å skaffe kraft til anleggsdriften for Hemsil I og Hemsil Il. Hemsil I kraftverk har hovedrnagasin som utgjør 205 mill.m3, med et nedbørs felt på 225 km 2 og 217 mill.m3 i midlere årsavløp. Hemsil Il kraftverk har inntaksmagasin i Eikrebekken. Her samles vannet fra Gjuva og Hemsil I kraftverker, samt det uregulerte tilsig fra et 631 km 2 nedbørsfelt, i alt 711 mill.m3 årlig avløp. på grunn av det store avløp, 451 mill.m3 fra uregulert nedbørsfelt, renner det hvert år store vannmengder forbi inntaksdammen ved Eikrebekken. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

20 USTE-/NES-UTBYGGINGEN Ved siden av de kraftkilder som Oslo Lysverker hadde ervervet i Hol og Hemsedal, var det store utbyggingsmuligheter i Usta og Hallingdalselven, men rettighetene var fordelt på flere. Fallrettseierne Oslo, Buskerud og Akers hus ble i 1959 enige om en felles utbygging. Av kraften fra Uste- og Nes-utbyggingen er Oslo Lysverkers andel på 4/7, Buskerud og Akershus fylker henholdsvis 2/7 og 1/7. Planlegging og utførelse av anleggene er utført av Oslo Lysverker. Us ta kraftverk kom på nettet i 1965, mens Nes kraftverk med sine fire aggregater ble satt i drift i Ved Ustereguleringen ble det etablert 474 mill.m) magasinkapasitet med årlig tilløp 608 mill.m3 til Usta kraftverk fra et nedbørsfelt på 544 km 2 Nes kraftverk utnytter et stort uregulert felt samt regulert vannføring fra Hol I - og Usta kraftverker, men er pålagt å avgi en minstevannføring til Hallingdalselven fra dam Strandefjord. Magasinkapasitet for Nes kraftverk er på i alt 1245 mill.m), det totale årstilløp utgjør 1838 mill. m) og av dette avgis 158 mill.m) for minstevannføring PRODUKSJONS VERK I HALLINGDAL I nedenstående tabell er angitt hoveddata for OSlO Lysverkers anlegg samt Hol og Al kommunes kraftstasjoner i Hallingdal. Alle tall er referert kraftstasjon: KRAFTSTASJON ytelse Midlere Eier- Disp.prod. for OL fra- (navn) produk- andel trukket kons.kraft sjon OL Andel Bestemmende å r MW GWh ( %) % MW GWh Hol I Hol Il Hol III Hemsil I Hemsil Il Gjuva Brekkefoss Usta ,1 51, Nes ,1 51, SUM (60) rteren Ustekveikja Al 2 10 SUM Hallingdal e (16-f)korr /n otjnol-128-ojw-s6

21 3.1 TIDLIGERE PROSJEKTER 15 Planlegging av nye vannkraftprosjekter i Hallingdalsvassdraget vil i stor utstrekning bli influert av de kraftanlegg som allerede er etablert. Ved konsesjonsbehandlinger og i prosedyrer ved reguleringsskjønnene har det vært lansert en rekke alternativer og småprosjekt for utbygging, mens andre prosjekter har vært vurdert i forbindelse med "Verneplan for vassdrag" og "Samla Plan". Utbyggingsetappene i Hallingdal har vært tilpasset forbruket i Oslo, og anleggsperioden strekker seg derfor over en rekke år. Forutsetningene og begrunnelsene for de eldste kraftanlegg er preget av den tids teknologi og behov. I dag ville kraftverkene kanskje blitt prosjektert og bygget med andre dimensjoner og utnyttelsesgrader I forbindelse med "Samla Plan" er det utarbeidet en rekke prosjekter. Oslo Lysverker har sett på de mest lovende utbyggingsprosjekter som er nær knyttet til dagens produksjonsanlegg. Ved undersøkelse av nye prosjekter, inngår det i tillegg vurdering av alternativ med modernisering av eksisterende kraftanlegg, overføringer og reguleringsanlegg. St.meld. nr. 63 ( ) og fylkesvis omtale for Buskerud (Del Il: MD okt. 84) inneholder følgende prosjekter ovenfor Nesbyen i Hallingdal: Prosjekt " " " " " " " " " Hemsil Ill: utbygging Eikrebekkdam- Sjong. Hemsil IOverf. Bjøbergåni til Flævatn. Hol III Usta overf. Hol Ill. Nye Hol utbygging fra Stolsvatn. " "/Hivju: Overf. til Strandevatn. " "/Votna: " Breåni til Rødungen. Lengjedalen: Overf. Ustekveikja. Rukkedal. Vassdragsdirektoratet har gjennomført en landsomfattende kartlegging av gjenværende vannkraft, som er publisert i VU/V.23 "Mulig vannkrafttilgang frem til år 2005". Hallingdalsprosjektene er klassifisert således: l.c Kategori I - kan konsesjonsbehandles: Hol III (26 GWh) 2.a Kat. Il/Ill - Videreføring i SP-systemet/ Verneplan Il: Nye Hol (91 GWh) Prioritetsgruppe 6 Nye Hol Hivju (45 GWh) Nye Hol Votna (65 GWh) Hemsil III (169 GWh) Lengjedalen (35 GWh) Rukkedal (45 GWh) " 12 " 10 Il 8 " 14 " 11 VU/V.23 angir: Hol III og Hemsil III som utvidelses/opprustningsprosjekter, Nye Hol Votna hvor ny plan vil bli utarbeidet, mens Nye Hol Hivju og Lengjedalen er prosjekter som vurderes i Verneplan IV. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

22 NYE UTBYGGINGSPLANER For oppdatering av prosjektene i SP-systemet, har Oslo Lysverker sett nærmere på kraftpotensialet knyttet til Nye Hol, Hol III og Hemsil Ill. Videreføringsprosjekter er utarbeidet og foreligger i rapportene: Al Bl Cl Hol IV-Rud, Hemsil Ill, Hol IV-Kleivi, datert 15. januar " 24. februar januar Prosjekt A, Hol IV - Rud og prosjekt B, Hemsil III med sine tre utløpsalternativer i Hallingdalselven er separate uavhengige utbyggingsprosjekter, mens prosjekt C, Hol IV - Kleivi er derimot et fellesalternativ. 3.2.A. Prosjektbeskrivelse Hol IV - Rud: For å få en oversikt over hvilket energipotensiale Oslo Lysverker kan utnytte i Hol, er det laget en forstudie på forskjellige nyanlegg i Hol. En ny pumpekraftstasjon kalt Hol IV - Rud er tenkt å delvis erstatte Hol I og Hol Il. Stasjonen er plassert i fjell bak eksisterende Hol I kraftstasjon. Kraftverket vil ha Strandevatn og Stolsvatn som hovedmagasiner, og utløp i HOlsfjorden. Pumpedrift er tenkt med undervann i Høvsfjord og overvann istrandevatn. Usteelva vil bli overført til Høvsfjord for pumping opp i flerårsmagasinet Strandevatn, som er prosjektert med tilleggsregulering ved 10 m synkning til LRV = B. Prosjektbeskrivelse Hemsil Ill: Det er foretatt en forstudie på forskjellige utvidelsesmuligheter for Hemsil Il kraftstasjon. Den nye stasjonen er kalt Hemsil Ill, og blir beliggende i nær tilknytning til Hemsil Il kraftstasjon. Tre ulike valg av utløp er vurdert. Disse gir henholdsvis 124, 152 og 173 GWh ny kraft. Utbyggingskostnadene er tilsvarende 543, 723, 812 mill.kr. prisnivå Andre verdier/kostnader enn de rene utbyggingskostnader er ikke lagt frem i denne rapport. Ved 7% rente blir utbyggingskostnadene 492, 655 og 736 mill.kr. 3.2.C. Prosjektbeskrivelse Hol IV - Kleivi: Som et alternativ til prosjekt A Hol IV - Rud i fjell bak Hol I kraftstasjon, er det vurdert en plassering i fjell i nær tilknytning til Hol III kraftstasjon i Kleivi. Stasjonen er tenkt å delvis erstatte Hol I, Hol Il og Hol Ill. Kraftverket vil ha Strandevatn og Stolsvatn som hovedmagasiner, og utløp i Strandefjorden. Pumpedrift er tenkt med undervann i Holsfjord og overvann i Strandevatn. Som i prosjekt A er det tenkt tilleggsregulering ved 10 m senkning. a(16-f)korr/notjnol-128-ojw-sb

23 17 Usteelva vil bli overført til Holsfjord og en overføringstunnel fra Eikrebekkdammen i Hemsedal overfører Hemsil. I tillegg til Hemsil, vil overføringen ta inn elvene Lya, Votna og Kvinda via nye inntaksdammer Sam men dra g: Nøkkeldata for nye kraft (prisnivå ): Prosjekt MW GWh Utb.- Investering kostnad s v år mill.kr. kr/kwh A. B. c. Hol IV - Rud ,85 (O) (-30) (65) (25) Hemsil III - alt ,80 - alt ,02 - alt ,11 Hol IV - Kleivi ,60 (O) (-20) (45) (35) Tall i parentes er antatt gevinst i nedenforliggende verk. Av tabell "Nøkkeldata for ny kraft", ser en at prosjekt Hemsil 111 og Hol IV - Rud for en lavere investering vil gi større årsproduksjon enn fellesalternativet Hol IV- Kleivi. Basert på marginal betraktningen, faller fellesprosjektet uheldig ut, men tilføres verdier ved modernisering/opppussing og forhøyet levetid av eldre kraftverk samt fordeler ved lavere driftsomkostninger endres nytteverdiene. 3.3.A UTBYGGINGSPLAN HOL IV - RUD. Bilag 3.l.A Bilag 3.2.A VU-skjema. Tunneloversikt, kraftstasjonsområdet. 3.3.l.A TEKNISK BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet går i hovedsak ut på å bruke magasiner i Strandevatn og Stolsvatn. Ved tilleggsregulering senkes Strandevatn 10 m. Vannet kan tappes direkte fra enten Stolsvatn eller Strandevatn, ved hjelp av luker i tverrslag I, Kaslegrasmyr. En ny kombinert pumpe/turbin kraftstasjon, Hol IV - Rud, plasseres i fjell ved eksisterende Hol I kraftstasjon. Avløpstunnelen drives ned til Holsfjorden ved Hol Il kraftstasjon. En ny overføringstunnel fra Kaupang, 3 km sydvest for Hagafoss, tar inn restvannet fra Usteelva, og overfører dette til Høvsfjorden. Høvsfjord vil bli undervann for pumpedrift, med overvann i Strandevatn. Nedenfor beskrives prosjektet i detalj fra inntak via kraftstasjon til utløp. Tabell Al gir data for det nye Rud kraftverk og virkningen av Rud på Holsverkene og Nes kraftverk. Tabell A2 viser endringer i forhold til eksisterende system. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

24 18 TABELL Al: DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING: ALT. R.1B K raf t v e r k år 2005/06 Hol l -V Hol l-s Hol 2 Hol 3 Rud Nes Total 1.0 TILLØPSDATA H= L= Nedbørfelt (km 2 ) H= Midlere tilløp (mill. m3 ) L= 3JJ...J Midl.prod.vann (mill.m3 ) Magasin (mill.m3 /%) O O O STASJONSDATA H = 544 Midlere brt.fallhøyde(m} L / Midl. energiekv. (kwh/m3 ) Maks.ytelse ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved / midlere fallhøyde (m3 /s) - 40 Brukstid (timer) O 287-0, PRODUKSJON Midl. vinterprod. (GWh/år} Midl. pumping (--"---) O O O O Midl. sommerprod.(gwh/år} Midl. produksjon (GWh/år) O UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetid. mill kr - kostn.nivå 1/1-89 *} " " 1/1-86 *} 941 Netto utb.kostn.(kr./kwh} - kostn.nivå 1/1-89 *} - - " " 1/1-86 *} - Økonomiklasse pr Byggetid (ca. år) NEDENFORLIGGENDE VERK Midl. energiekv.(kwh/m3 } Økt produksjon (GWh/år) *} Totale utbyggingskostnader er inkludert med foreløpig antatt verdi for nåværende Hol 1-3. mill kr. som en a(16-flkorrjnotjnol-128-ojw-sa

25 ~, 19 TABELL A2: DATA FOR ENDRINGER I KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING: ALT. (X1.B-R1.B) K r a f Ar 2005/06 Hol l-v Hol 1-8 Hol 2 t v e r k Hol 3 Rud Nes Total 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2 ) ,8 186,6 Midlere tilløp (mill.m3 ) - 297,7-38,3 132,4 Midl.prod.vann (mill.m3 ) ,8 Magasin (mill.m3 /%) O 125,0 O 2.0 STASJONSDATA Midlere brt.fallhøyde(m) Midl. energiekv. (kwh/m3 ) - 0,011 0,020 0,008 Maks.ytelse ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m 3 /s) Brukstid (timer) PRODUKSJON Midl. vinterprod.(gwh/år) ( 11 ) Midl. pumping O - O O Midl. sommerprod.(gwh/år) Midl. produksjon (GWh/år) UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetid, mill kr - kostn.nivå 1/1-89 *) Il Il - 1/1-86 *) Netto utb.kostn.(kr./kwh) - kostn.nivå 1/1-89 *) Il - " 1/1-86 *) Økonomiklasse pr Byggetid (ca. år) 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midl. energiekv.(kwh/m3 ) Økt produksjon (GWh/år) *) Totale utbyggingskostnader er inkludert med foreløpig antatt verdi for nåværende Hol 1-3. H= L= 289,0 186,6 622,5 H= ,4 L= lli..j ,5 722/-136 O 125,0 H = L = 427 1,102/ - 0,001-1, / O mill kr. som en O - - 0,8 - O , O a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

26 3.3.l.l.A FALLHØYDER 20 Hol IV Rud kraftverk Overvann max./min. (kote) 1091/1078 x) Undervann max./min. (kote) 542/541 xx) Brutto fall. middel (m) 545 Netto fall, middel (m) 525 Pumpedrift undervann (kote) 589 xxx) x) Reguleringsgrenser i Stolsvann. xx) Reguleringsgrenser Holsfjord. xxx) u i Høvsfjord. 3.3.l.2.A DRIFTSVANNVEIER Bilag 3.2A - Rud kraftverk Bilag 3. 3A - Område ved Flådøla på første del av tunnelsystemet nedenfor Stolsvatn tas Flådøla inn, og tilløpstunnelen følger samme dalside til kryssing med Urunda ved Greinefoss/inntak Urunda. Videre går den nye tilløpstunnelen parallelt med Strandevannstunnelen frem til fordelingsbasseng ved Rudetoppen, deretter trykksjakt ned til kraftstasjonen og videre avløpstunnel til HOlsfjord i området ved avløp for Hol Il. Driftsvannveiene har følgende data: Fra Til Type Lengde Tverrsnitt (m) (ml) Holsvatn Kaslegrasmyr Tunnel Strandev. Randen Tunnel Rudetoppen Kraftstasjon Trykktunnel Kraftstasjon AvlØp Hol Il Tunnel A OVERFØRINGER Foreslåtte prosjekter har følgende data for overføringstunneler: Fra Til Type Lengde (m) Tverrsnitt (ml) Flådalen Usteåni Stolsvatn Høvsfjord Tilløpstunnel Tunnel A HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG l.A VANNMERKER. Alle data om nedbørsfelt knyttet til tidligere konsesjoner og vannmerker er brukt direkte, mens de nye delfelter er planimetrert fra N.G.O.kart i målestokk 1: Bilag 3.B viser oversikt over vannmerker med tilhørende nedbørsfelter, samt delfelter som har vært naturlig oppdeling for nye kraftverksprosjekter i Hallingdal. a(16-f)korr/notjnol-128-ojw-sa

27 21 Fordeling av tilsiget innen nedbørsfelter er foretatt på grunnlag av Hydrologiske avdelings isohydatkart Øtlandet for normal perioden , utgitt september på bilag 3C er vist nedbørsfelter, avløpsintensitet, eksisterende kraftverker og nye utbyggingsprosjekter A MAGASIN For Hol IV - Rud kraftverk vil en bruke Strandevatn og Stolsvatn magasiner for Holsreguleringen. Strandevatn reguleres ytterligere ved 10 m senkning til LRV = A NEDBØRS FELT - AVLØP Nye overførte nedbørsfelter i nedenstående tabell, bidrar til Økt produksjon i kraftverkene. Feltets Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote avløp m.o.h. km 2 1/s/km 2 m3 /s millom3 Til Stolsvatn: L Flådøla 39,8 30,0 1,21 38,3 Til Høvsfjord: 2. usteåne Il 186,6 22,5 4,20 132, A VANNVEIER A TILL0PSTUNNELEN Tilløpstunnelen drives fra 2 arbeidssteder, tverrslag I - Kaslegrasmyr, og tverrslag Il - Randen A TVERRSLAG I - KASLEGRASMYR Tverrslag I er plassert 300 m sørøst for eksisterende tverrslag på Kaslegrasmyr. Tverrslagstunnelen på 800 m og 35 m 2 krysser under eksisterende tilløpstunnel til Hol I, og inn til nytt tunnelkryss. Fra tunnelkryss og vestover drives tilløpstunnelen 3850 m og 45 m 2 frem til inntaket i Strandevatn, der det monteres en inntaksluke i åpen sjakt. Inntaksgrind monteres inne i tunnelen nedstrøms luka. Fra Tverrslag I drives også en 5200 m, 40m 2 tunnel nordover til Stolsvatn, der det monteres en inntaksluke i åpen sjakt. Inntaksgrind monteres også her nedstrøms luka. Inntaket er plassert ved vestre damfeste av eksisterende Stolsvannsdam. Flådøla blir tatt inn i Stolsvanntunnelen via en 60 m lang sjakt. I driftstunnelene mot Stolsvatn og Strandevatn monteres det ved Tverrslag I doble pakkboksluker. Fra Tverrslag I drives tilløpstunnelen ca 2300 m med areal 45 m 2 mot Tverrslag Il, Randen. a(16-f)korrjnotjnol-128-ojw-sa

28 A TVERRSLAG Il - RANDEN Tverrslag Il er plassert 300 m sørvest for eksisterende tverrslag på Randen. En 550 m, 30 m 2 tverrslagstunnel krysser ca 15 m under eksisterende tilløpstunnel til Hol I, og inn til nytt tunnelkryss. Fra Tverrslag Il drives tilløpstunnelen ca m med areal 45 m 2 til gjennomslag mot Tverrslag I. Ved Tverrslag Il sprenges det ut et sandfang med halvvaregrind i enden. Derfra drives trykktunnelen videre på synk 3300 m nedover mot gjennomslag mot stuffen fra kraftstasjon A AVLØPSTUNNEL MED UTLØP l. A ARBEIDER UTFØRT FRA KRAFTSTASJON Fra kraftstasjon drives en 45 m 2 avløpstunnel ca. 160 m mot utløp i Holsfjorden. Resten av tunnelen vil pga. massedisponering bli drevet fra arbeidssted Djupedal ved Hol Il. En 75 m lang loddsjakt sprenges fra henget i avløpet opp til nedre svingekammer (beskrevet tidligere). Et pådragskammer for turbindrift blir også sprengt ut i samme område. på grunn av masseplassering vil resten av avløpstunnelen bli drevet fra tverrslag i Djupedal ved Hol Il A TVERRSLAG III - DJUPEDAL 50 m nord for portalen til Hol Il kraftstasjon i Djupedal plasseres påhugget for adkomsten til avløpstunnelen. Adkomsten drives med 25 m 2 tverrsnitt på synk 1:7, lengde 230 m. Avløpstunnelen drives med 45 m 2, 4650 m nordvestover til gjennomslag mot kraftstasjonen. Tunnelen passerer ca. 65 m under Høvsfjordens utløp. Avløpstunnelen drives med 45 m 2, 630 m mot sørøst til gjennomslag mot eksisterende avløpstunnel til Hol Il. Det er tenkt å benytte utløpet til Hol Il, uten store ombygginger A AVLØPSLUKER Der adkomsten til Hol Il og avløpet fra Hol IV krysser hverandre plasseres 2 stk pakkboksluker i avløpstunnelen. Lukehuset plasseres i en nisje i adkomsten, og forbindes med lukene gjennom en 20 m lang sjakt A OVERFØRING AV USTEELVA TIL HØVSFJORDEN Via et Tverrslag IV - Djupedal, plassert ved eksisterende tipp for Hol Il, drives overføringstunnelen fra Usteelva. Tverrslaget blir 18 m 2, med lengde 110 m l.A OVER FØRINGSTUNNEL Fra tverrslaget drives tunnelen med tverrsnitt 19 m m til inntaksdam ved Kaupang, 3 km sørvest for Hagafoss. a(16-f)korr/notjnol ojw-sa

29 23 Retning Høvsfjord drives en 450 m lang tunnel til gjennomslag inn i eksisterende tilløpstunnel til Hol Il. Tunnelene kobles mellom eksisterende inntaksgrind og inntaksluke. En luke i en 20 m åpen sjakt, monteres for å kunne stenge overføringen fra Høvsfjord. Lukehuset plasseres i egen 70 m lang tunnel. Luka plasseres 50 m øst for tverrslagskrysset A INNTAKSDAM VED KAUPANG En massiv betongdam med volum ca m3 er tenkt plassert i elvejuvet ved Kaupang. HRV er beregnet til kt. 605, og vannet tas inn i overføringstunnelen via en 10 m lang skråsjakt A OVERFØRING FRA HØVSFJORD TIL AVLØPSTUNNEL VED PUMPEDRIFT Når Hol IV kjøres som pumpe brukes Høvsfjord som undervatn. En 130m lang tunnel er derfor tenkt fra krysset mellom Usteoverføringen og tilløpstunnelen til Hol Il, via en inntaksluke og en 77 m skråsjakt ned til den nye avløpstunnelen fra Hol IV. Lukehuset plasseres i dagen, med en 25 m lang lukesjakt. Tverrsnittet på overføringen er 45 m A. KRAFTSTASJONSOMRADET Kraftstasjonen Hol IVer tenkt plassert ca. 650 m inn i fjell bak Hol I kraftstasjon. Påhugget med adkomstportal er tenkt plassert 20 m øst for eksisterende koblingsanlegg for Hol I. Det vil gå to tunneler inn til stasjonen, en kombinert kabeltunneljnødutgang, samt en hovedadkomst l.A ADKOMSTTUNNEL MED HJELPETUNNELER En 630 m lang 30 m 2 hovedadkomsttunnel drives på synk 1:10 inn til stasjonshallen. Parallelt med denne drives en 16 m 2 kabeltunnel som også vil fungere som ventilasjonstunnel og nødutgang. Fra kabeltunnelen grener adkomst til nedre svingekammer av. Dette svingekammeret på ca m3 vil være avslagskammer ved pumpedrift. Nede ved stasjonshallen grener en hjelpetunnel av fra hovedadkomsten. Denne hjelpetunnelen deler seg igjen i en adkomst til trykktunnelen og en adkomst til avløpstunnelen. Tunnelene er på 30 m 2 og er henholdsvis 160 m og 140 m lange A TRYKKTUNNEL MED SVINGESJAKT Trykktunnelen drives fra stasjonshallen 2840 m opp til gjennomslag mot trykktunnel fra tverrslag Il. De siste 100 m inn mot stasjonen blir det innstøpt stålforing med d=4000 mm. Stål foringen får bukse med et grenrør til hvert aggregat. 900 m fra stasjonshallen drives en 16m 2 svingesjakt, stign. 1:1, med lengde 629 m opp til Torsbunatten. Øvre ende av sjakten utvides til 35 m 2 i 85 m lengde. Sjakten drives opp i dagen for lufting. a(16-f)korrjnotjnol-128-ojw-sa

Samlet Plan skal videre gi et grurmlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grurmlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet pfun for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruwevis prioriten rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av 'osjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

I-Iam)- III. )amlat plan ", " \. 043 Drammensvassdraget. Buskerud fylke. for vassdrag , " Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune.

I-Iam)- III. )amlat plan ,  \. 043 Drammensvassdraget. Buskerud fylke. for vassdrag ,  Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune. )amlat plan for vassdrag p Buskerud fylke Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune '. " - ", " \. ""... J Nore og Uvdal '. /,, ",, N A I-Iam)- III 043 Drammensvassdraget HemsilIIl SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

Detaljer

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET

Detaljer

Endring av søknad etter befaring

Endring av søknad etter befaring Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk -14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Uttalelse til revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Uste Hallingdalsvassdraget i Hol, Ål, Gol, Nes og Nore og Uvdal kommuner

Uttalelse til revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Uste Hallingdalsvassdraget i Hol, Ål, Gol, Nes og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 18.09.2018 Vår referanse: 2018/3239 Arkivnr.: 560 Deres referanse: 22.05.2018 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato: HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget

Detaljer

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Kraftverket skal plasseres på Gysland, gnr 1, bnr 4 i en sidebekk til Lygna, vassdragsnr

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

Statkraft VIGDØLA KRAFTVERK - SØKNAD OM PLANENDRING

Statkraft VIGDØLA KRAFTVERK - SØKNAD OM PLANENDRING Statkraft ' _ - fla'postadresse Olje og energidepartementet Statkraft Energi AS Energi- og vannressursavdelingen Postboks 200Lilleal-(er Postboks 8148 Dep. 2 6 5' Norway BESØKSADRESSE Lilleakerveien 6

Detaljer

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 200806751-7 ksk/rmo 12/15453-6 Geir Rannem 19.02.2013 NTE Energi AS - Søknad om

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Hol kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/03728-15 Saksbehandler Kjell Mykkeltvedt Revisjon av konsesjonsvilkår for Uste - Nes utbyggingen. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 13.09.2018 64/18 Formannskapet

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Holsreguleringen Svar på spørsmål fra NVE i e-post av

Holsreguleringen Svar på spørsmål fra NVE i e-post av 01.jul 08.jul 15.jul 22.jul 29.jul 05.aug 12.aug 19.aug 26.aug 02.sep 09.sep 16.sep 23.sep 30.sep moh. 01.01.2008 01.07.2008 01.01.2009 01.07.2009 01.01.2010 01.07.2010 01.01.2011 01.07.2011 01.01.2012

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn

Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn Til: Olje- og energidepartementet 19.09.2018 postmottak@oed.dep.no Stilnet: NVE nve@nve.no Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn vi er veldig enig

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Simuleringer i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår for Holsreguleringen.

Simuleringer i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår for Holsreguleringen. E-CO Energi Simuleringer i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår for Holsreguleringen. Det er tatt utgangspunkt i Hol kommunes høringsuttalelse datert 25.01.2017. Vansimtap er benyttet for å beregne

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

E-CO Vannkraft. Power plants

E-CO Vannkraft. Power plants Power plants 1 2 3 4 5 Stolsvatn E-CO Vannkraft 6 7 8 Hallingdølen 22. juni 2004 - Rødungen E-CO Vannkraft 9 10 Magasindata Reg.grenser Volum Tilsig Magasin (m) (mill. m3) (mill. m3/år) Stolsmag. 1) 1091,0-1078,0

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Kraftanleggene. i Tafjord.

Kraftanleggene. i Tafjord. Kraftanleggene i Tafjord Tafjord 1 utnytter fallet fra Onilsavatn til fjorden. Stasjonen ligger i dagen i Tafjordbygda. Stasjonen ble bygget som erstatning for den opprinnelige Tafjord 1 fra 1923. Tafjord

Detaljer

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Journalpost:17/16769 Saksnummer Utvalg/komite Dato 082/2017 Fylkesrådet 21.03.2017 Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Sammendrag Fylkesrådet fraråder

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Nevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov

Nevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov Nevervatn Kraft AS NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov. 2016 nve@nve.no Nevervatn kraftverk planendringssøknad Vedlagt følger planendringssøknad vedrørende Nevervatn kraftverk. Brevet ettersendes

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra 3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 9-81.

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk.

Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Det er i søknaden nemd tre alternativer for utbygging, og NJFF-Aust-Agder meiner alternativ 3 utan regulering er det som gjer minst endringar i naturen

Detaljer

Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva

Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Hemsil 3 Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Informasjon om planlagt utbygging Melding med forslag til program om konsekvensutredning 2 Hemsil 3 Oppgradering

Detaljer

Konsesjonssøknad Hemsil 3

Konsesjonssøknad Hemsil 3 Konsesjonssøknad Hemsil 3 Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil 2 Folkemøte Gol 10. april 2013 Halvor Kr. Halvorsen, prosjektleder Bjørn Otto Dønnum, miljøkoordinator E-COs

Detaljer

Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn

Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn Daladalen i Ryfylke Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn Fakta om utbyggingen Lyse søker konsesjon for overføring av vann fra øvre del av Dalaåna til eksisterende magasin Lyngsvatn. Det overførte

Detaljer

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt NVE Innsendt dato: 01.08.2013 Referansenummer: LVCSRN Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt 9 kontrollspørsmål 1. Ligger tiltaket i verna vassdrag? 2. Planlegges tiltaket med reguleringsmagasin?

Detaljer

Vedlegg 4. Vedr. Ål kommunes forslag til konsesjonsvilkår

Vedlegg 4. Vedr. Ål kommunes forslag til konsesjonsvilkår Vedlegg 4. Vedr. Ål kommunes forslag til konsesjonsvilkår 14.3.17/gjc I sin uttalelse av 20.1.17 til E-COs revisjonsdokument om Holsreguleringen framlegger Ål kommune et forslag til konsesjonsvilkår. Vi

Detaljer

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag. > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -

Detaljer

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/1803-2 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ)

Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) lomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr 14 lomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.CZ).

Detaljer

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Foto fra stasjonsområdet og avløpskanal. PLANENDRINGSSØKNAD (INSTALLASJON AV AGGREGAT 2 I KRAFTSTASJON) Mars 2016 Norges vassdrags og

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Lysebotn II kraftverk. 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS

Lysebotn II kraftverk. 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS Lysebotn II kraftverk 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS Lyse sine forretningsområder: Energi Infrastruktur Tele/IT/Teknologi TELE/IT/TEKNOLOGI Fibernett

Detaljer

Kommunesider for Buskerud

Kommunesider for Buskerud Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer