Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål."

Transkript

1

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventueil utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. VassdragsforvaIteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Vassdrngsrapportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner ffi.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE YIDEREF0RINGSPROSJEKT VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKT NR. 043XX HEMSIL 111,, \ j Nore og Uvdal o to Drammen, desember 1990 ISBN T-766

4 FORORD Arbeidet med Samlet plan for vassdrag ble startet opp i 1980, og det er foreløpig utarbeidet to Stortingsmeldinger om gjenværende vannkraftprosjekter på nasjonalt plan. I Buskerud er det til sammen utarbeidet vassdragsrapporter for 34 pro Sjekter. I denne rulleringen er det bare to prosjekter som blir vurdert i vårt fylke; Hemsil III og Hol IV - Rud. Disse prosjektene er utarbeidet som alternativer til tidligere pro Sjekter i Samlet plan. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulig opprusting og nybygg av anlegg for kraftproduksjon på strekningen fra Eikredammen i Hemsil til et nytt kraftverk Hemsil III i Gol, med alternative avløpsløsninger fra Gol til Sutøya i Nes. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell kraftutbygging. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser før en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle fagområdet. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan prosjekter, eventuelt også vernede vassdrag i nærheten. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av cand.real. Ole Kristian Spikkeland. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes pa høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper mv., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Hemsil Ill-prOSjektet i Samlet plan. Drammen, desember 1990

5 INNHOLD Side Forord 1. HEMSIL Ill. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag... "... "... " Samfunn og samfunnsutvikling '> L. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET " O. Is og vanntemperatur Naturvern... ".. ""... "" Friluftsliv... " Vi l t og jak t Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift... e I Flom- og erosjonssikring Transport... '.lii11 GI VANNKRAFTPROSJEKTET O. Utbyggingsplaner i Hallingdalsvassdraget B. Utbyggingsplan Hemsil III VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet Naturvern... "... " Friluftsliv... " Vilt og jakt...,... 60

6 Ferskvannsfisk og fiske "0 o Vannforsyning... o o o o o, SIde Vern mot forurensning Kul t,urminnevern... o o o, Jord- og skogbruk Reindrl ft... o o o o o o Flom- og erosjonsssikring... o, Transport...,... o Regional økonomi OPPSUMMERING...,.., Utbyggingsplan for Hemsil III L Konsekvenser ved eventuell utbygging OVERSIKT OVER FAGANSVARLIGE

7 1 1. HEMSIL Ill. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Beliggenhet Prosjektets ulike utbyggingsalternativer omfatter strekningen fra Eikredammen på grensen mellom Gol og Hemsedal kommuner til Sutøya i Nes kommune. Eikredammen benyttes som inntaksmagasin for eksisterende kraftstasjon Hemsil Il, som har avløp til Hallingdalselva ved Gol tettsted. Det planlegges ny inntakstunnel parallelt med eksisterende tunnel fra Eikredammen til ny kraftstasjon Hemsil Ill, som er tenkt plassert i nærheten av Hemsil Il. Alternative utløpssteder til Hallingdalselva er henholdsvis gjennom eksisterende avløpstunnel fra Hemsil Il ved Gol, ved Hallifoss nedenfor Svenkerud i Nes, og i eksisterende avløpstunnel fra Nes kraftstasjon ved Sutøya. I de forskjellige utbyggingsalternativene er tipper/tverrslag planlagt ved Logga, Skredderbekken og Hagaskogen i Gol og ved Hallifossen og Dokkelva/ Garnås i Nes. PrOSjektet vil berøre ca. 16 km av Hemsil som tidligere er utbygd i forbindelse med Hemsil Il, og ca. 15 km av Hallingdalselva fra Gol til Sutøya, som er berørt av Nes kraftverk Geologi Berggrunnsgeologi Øvre Hallingdal har en variert berggrunn. I de sørlige og lavereliggende deler finnes hovedsakelig grunnfjellsbergarter. Gneiser og gneisgranitter dominerer, mens kvartsitt forekommer lokalt. Skyvedekkebergarter av sedimentær opprinnelse (skifer og sandstein) opptrer på Golsfjellet og pa høydeplatået mellom Hemsedalføret og Hallingdalføret. Under dette dukker kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitter mm.) fram og danner et smalt bånd mot grunnfjellsbergartene i sør. Sørvest for Svenkerud ligger den såkalte Gardnos-breksjen, som med en diameter på ca. 5 km antas å være et meteorittkrater fra kambrisk ti"'! Geomorfologi - storformer Storformene i området kan deles i dalområdene og viddeområdene, hvorav førstnevnte dominerer. Dalene har fått sin endelige utforming av innlandsisen og dens breutløpere, men ble opprinnelig anlagt på steder hvor det var sprekkedannelser/svakhetssoner i berggrunnen. Den markerte knekken på hoveddalføret ved Gol er betinget av strukturen i berggrunnen. Høydeforskjellen mellom dalbunn og dal skuldre er ca m. Hemsedal er hengende til hoveddalen. Nedre del mellom Robru og Gol har form som en skarpt nedskåret forbindelsesdal.

8 2 Kvartærgeologi Ved klimaforbedringen mot slutten av siste istid ble fjellomradene isfrie pa et tidligere tidspunkt enn dalomradene. Nede i selve hoveddalføret ble isen liggende igjen i store klumper, sakalt dødis, som mer eller mindre ble overdekket av sand og grus som ble ført med smeltevannet fra fjellomradene omkring. Sporene etter dette kan sees flere steder i form av glasifluviale hauger og rygger. Dalsidene er for det meste dekket av morenemateriale eller rasmateriale, mens viddeomradene er dominert av moreneavsetninger med tildels store innslag av myrjord Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Utbyggingsomradet har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Absolutt maksimumstemperatur kan komme opp i + 30 grader C, mens minimumstemperaturen kan komme ned i-3d grader C. Antall dager pr. ar med minimumstemperatur < -10 grader C er ca Nedbøren varierer en del, og er høyest i vestre omrader. Arsverdiene ligger mellom 500 og 750 mm. Hydrologiske forhold Hemsil har et nedbørfelt pa 921 km2, hvorav ca. 773 km2 har avløp til Eikredammen og Hemsil II kraftstasjon. I tillegg føres Logga og Rustani med et samlet nedbørfelt pa 124 km2 inn pa tilløpstunnelen. Fra Eikredammen er Hemsil tidligere konsesjonsgitt og utbygd, og det er ikke fastsatt vilkar om minstevannføring i dette vassdragsavsnittet. Flomavløp over Eikredammen vil gjennomsnittlig forega 75 døgn i aret. Hallingdalselva ved Gol har et nedbørfelt pa 2217 km2. Ved utbygging av Nes kraftverk med inntak av Hallingdalselva ved Strandafjorden, samt overføring av Lya, Votna og bekkeinntak i Al kommune, er imidlertid det meste av vannet tatt bort fra hovedvassdraget ved Gol. I reguleringsbestemmelsene for Nes kraftverk er det gitt palegg om slipping av minst 2.5 m3/sek. fra Strandafjorden i perioden fra 16. september til 15. mai, og minst 10, O m3/sek. i sommerhalvaret. I ti Ilegg kommer avløp fra et uregulert restfelt pa 126 km2. Det uregulerte restfeltet til Hemsil utgjør m3/sek. Sammen med den palagte vannslipping fra Strandafjorden blir det følgelig en midlere vannføring ved Gol pa 5.0 m3/sek. om vinteren og 12.5 m3/sek. om sommeren. I tillegg kommer avløp fra den regulerte delen av Hemsil og kraftverket Hemsil II, med en midlere vannføring pa ca m3/sek. Like ovenfor Nesbyen kommer avløpet fra Nes kraftverk tilbake til hovedvassdraget med vannet fra Strandafjorden og en del sidevassdrag i Al, samt overført avløp fra Rukkedøla. Ved Kolsrud pa grensen mellom kommunene FIa og Nes regner en følgelig med en midlere vannføring pa ca. 99 m3/sek.

9 3 Limnologiske forhold Berggrunnen i nedbørfeltet består for det meste av grunnfjellsbergarter, med gneiser, gneisgranitter og kvartsitt. I nordlige og vestlige deler er det også en del sedimentære bergarter. Det meste av bergrunnen består følgelig av harde bergarter som forvitrer sent. Saltinnholdet er forholdsvis lavt i vassdraget, med en del lokale utslag på grunn av tilførsler fra sidevassdrag med spesielle forhold i nedbørfeltene. Vannet i vassdraget er minst surt i den øvre delen, trolig på grunn av sedimentbergartene i dette området. Fra Ustedalsfjorden til Bergheim i Nes kommune varierer ph fra ca. 7.1 til ca. 6.7, som middel for perioden fra 1977 til Påvirkningen fra sur nedbør er trolig mindre i Hallingdalsvassdraget enn i de større vassdragene mot sør og vest, bl.a. i Telemark og på vestsiden av Numedalslågen. På strekningen fra Geilo og videre nedover finnes det en rekke tettsteder med til sammen ca personer i fast bosetting. Dalområdene er videre sterkt preget av turistvirksomhet både innenfor og utenfor tettstedene, samtidig som jordbruksarealene blir utnyttet til et forholdsvis intensivt husdyrhold. Ved overvåkningsundersøkelsen i Hallingdalselva for perioden viste det seg at vannkvaliteten i Ustevann var preget av høyt innhold av partikulært materiale. Dette er finfordelt breslam som tilføres innsjøen under snøsmeltingen og som bruker svært lang tid på å sedimentere. Bortsett fra den høye turbiditeten, ble vannkvaliteten vurdert som god. Ved innløpet til Ustedalsfjorden hadde Usteåni en tilfredsstillende god vannkvalitet. Denne kvaliteten ble betraktelig forringet nedstrøms Geilo, som følge av store utslipp av kloakk. Også nedstrøms Al tettsted var vannkvaliteten svært dårlig. Renseanleggene for både Geilo og Al er bygget om i løpet av 1981, slik at en etterhvert må kunne forvente bedre forhold i elva. Ned mot Moen bru og Svenkerud bru skjedde det en viss bedring i vannkvaliteten, uten å kunne karakteriseres som tilfredsstillende. Etter at det regulerte vannet er ledet tilbake til elva nedstrøms Nes kraftstasjon, begynte imidlertid forholdene å bli mer tilfredsstillende. Fosforkonsentrasjonen i vannet var fortsatt noe høy, og de bakteriologiske målingene viste fremdeles en moderat forurensning nedenfor Nesbyen. Ved de tre undersøkte tilførslene til Hallingdalselva viste de fysisk/kjemiske målingen tilfredsstillende vannkvaliteter både ved utløpet fra Holsfjorden og ved utløpet fra Nes kraftstasjon. De bakteriologike målingene viser bra forhold for utløpet av Holsfjorden fram til 1981, men i dette året har forholdene vært betraktelig dårligere. For Hemsil viste både de fysisk/kjemiske og bakteriologiske målingene at vannkvaliteten ikke var tilfredsstillende. Både næringssaltkonsentrasjonene og konsentrasjonen av organisk stoff lå høyt, og de bakteriologiske resultatene viste en betydelig til sterk forurensning.

10 4 Nar det gjelder de fire undersøkte innsjøene i vassdraget tydet malingene i Krøderen pa at denne fjorden er i en mesotrof tilstand (ikke lenger næringsfattig). Spesielt fosfortilførselen bør reduseres for a unnga uheldige forurensningstilstander i innsjøen. Ogsa i Strandafjorden ligger fosforverdien noe høyt, men de andre parametrene viser tilfredsstillende verdier. Etter at ombyggingen av Geilo renseanlegg na er fullført, og forholdene forhapentligvis bedres i elva, vil nok forholdene ogsa relativt raskt bedres i Strandafjorden, idet det skjer en hurtig utskiftning av vannet i denne innsjøen Vegetasjon Naturgeografisk ligger det foreslatte prosjektet i "forfjells regionen med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon", underregion "Buskerud og Opplands barskoger". Vegetasjonen i de elvenære omradene langs Hemsil og Hallingdalselva bestar vesentlig av fattig furu- og granskog pa steinete, berglendt mark. Furu dominerer mot sør og øst, mens gran er vanligst lengst mot vest. Det er lite vannvegetasjon pa strekningen. Vierkratt opptrer stedvis langs elvebreddene Arealfordeling De planlagte anlegg berører først og fremst Gol kommune, men ogsa Nes og Hemsedal. Tab. 1.1 gir en totaloversikt over arealfordelingen i de berørte kommunene. Tabell 1.1. Arealfordeling i kommunene (km2) Nes, Gol og Hemsedal Nes Gol Hemsedal Totalt areal Landareal Ferskvann Jordbruksareal Produktiv skog O O 95.0 Fjell, impediment og annet areal

11 Samfunn og samfunnsutvikling Det meste av anleggsvirksomheten vil foreg~ i Gol kommune, hvor blant annet selve kraftverket er planlagt. Ved utbygging etter avløpsalternativ 2 eller 3, vil det ogs~ bli en del anleggsvirksomhet i Nes. Til dagpendlingsomr~det hører kommunene FI~, Nes, Gol, Hemsedal, Al, Hol og Nore og Uvdal, alle beliggende i Buskerud fylke. Oppdaterte regionaløkonomiske beskrivelser har ikke vært mulig ~ framlegge i denne vassdragsrapporten. Det henvises i stedet til kap i vassdragsrapporten fra 1984, som beskriver et tidligere utbyggingsprosjekt for Hernsil III med nær samme omfang som n~værende prosjekt.

12 6 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET I denne vassdragsrapporten er det ikke tatt med temakart som viser den nøyaktige lokalisering av ulike bruks former og interesser som knytter seg til de berørte vassdragsavsnittene. Denne type materiale ble presentert i kartbilag som fulgte vassdragsrapporten fra det forrige utbyggingsprosjektet for Hemsil III (1984). De to prosjektene har nær identisk geografisk avgrensning. For enkelte fagomraders vedkommende er datagrunnlaget noe bedre i dag enn i Is og vanntemperatur Dagens isforhold Det er kun isforholdene pa Eikremagasinet og i Hallingdalselva nedstrøms avløpet fra Hemsil Il ved Gol som vil kunne bli pavirket av utbyggingen. Hallingdalselva gar i dag for en stor del apen pa den aktuelle strekningen ned til Nes kraftstas jon Naturvern Omradets egenart Hemsildalføret nedenfor Eikredammen har en topografi som er karakteristisk for hengende sidedaler til Hallingdal; et tydelig U-formet profil som nederst avløses aven skarpt nedskaret forbindelsesdal mot hoveddalen. Landskapet er skogkledt. Vegetasjonen er nøysom og triviell. Omradet er allerede sterkt preget av vannkraftutbygging. Ved Eikredammen er det i dag overløp gjennomsnittlig 75 døgn pr. ar. Utenom disse periodene er elveløpet vanligvis svært lite vannførende. I nedre deler er dalføret ogsa preget av annen type menneskelig aktivitet som bosetning, landbruk og noe industrivirksomhet. Ogsa hoveddalføret mellom Gol og Sutøya har et typisk U-formet tverrsnitt, med jordbruksarealer, kommunikasjonsarer og annen menneskelig virksomhet konsentrert i omradene nærmest Hallingdalselva i de flate partiene i dalbunnen. Verneverdige og interessante omrader og forekomster Omradet inneholder ingen vernede forekomster, bortsett fra tre mindre sidevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging; Logga og Vola som drenerer mot Hemsil, og Liani som drenerer mot Hallingdalselva like øst for Gol. Verneverdige eller spesielt interessante lokaliteter er ikke kjent i nærheten av hove dvassdr aget. Dokkelva og den eksisterende, og planlagt utvi de t e, tunneltippen pa Garnas ligger imidlertid sentralt p l assert i "Gardnos-breksjen", som antas il. være et gamme l t meteorittkrater.

13 7 Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Som ett av Hallingdals største sidevassdrag har Hemsil en viss regional interesse. På grunn av utbygging og tørrlegging mesteparten av året, har vassdragsavsnittet nedenfor Eikredammen relativt liten interesse i dag. Hallingdalselva mellom Gol og Nes er betydelig mindre påvirket av kraftutbygging, og har derfor noe større regional interesse som referanseområde Friluftsliv Hemsil har på grunn av tørrlegging forholdsvis liten verdi for friluftslivet. Noe sportsfiske og tilfeldig bading finner sted. Opplevelsesverdien av området er generelt lav, med unntak av flomperioder med overløp over Eikredammen. En jevn minstevannføring over dammen vil øke opplevelses- og bruksverdien. Fra Robru til Gol er vassdraget sterkt påvirket av inngrep. Langs Hallingdalselva finnes to større campingplasser, henholdsvis ved Hoftun og Sutøya. Elvestrekningen benyttes til sportsfiske og spredt bading Vilt og jakt Generelt Pattedyr faunaen og fuglefaunaen som finnes langs de berørte delene av Hemsil og Hallingdalselva, består først og fremst av arter som er tilknyttet høyereliggende barskog i sentrale 0stlandsstrøk. Kun unntaksvis finnes arter som har spesiell tilknytning til vann og vassdrag. Hemsil er mer eller mindre tørrlagt utenom flomperiodene, mens store deler av Hallingdalselva mellom Gol og Sutøya er noe for stri til å egne seg godt for vanntilknyttede fuglearter, unntatt strandsnipe og fossekall. Enkelte stilleflytende partier benyttes dog som hekkeplass og/eller som rasteplass for ender og sangsvaner under trekket vår og høst, uten å være spesielt attraktive. Det viktigste partiet synes å være Hallingdalselva mellom Hoftun og Bråto. Representativitet og referanseverdi På grunn av allerede utførte vassdragsinngrep er faunaen langs Hemsil lite representativ for store, upåvirkete innlandsvassdrag. Også referanseverdien er lav. Hallingdalselva mellom Gol og Sutøya er noe gunstigere stilt. Men også dette vassdragsavsnittet er betydelig påvirket av menneskelige inngrep, og har forholdsvis lav referanseverdi. Produksjons- og bruksverdi På grunn av sterke menneskelige påvirkninger i nærområdene til Hemsil og Hallingdalselva, er produksjonsverdien av viltet forholdsvis lav på den aktuelle strekningen. Jaktretten i

14 8 nedbørfeltet tilligger i det alt vesentlige private grunneiere, men ogsa staten er besitter av eiendommer og jaktretter i enkelte omrader. Storviltjakten utnyttes i alt overveiende grad av grunneierne, mens radyrjakten og det meste av smaviltjakten utnyttes av andre, bade innenbygds- og utenbygdsboende. Jaktutnyttelsen i nedbørfeltet sett under ett er stor, men middels til liten i næromradene til vassdragene som følge av den sterke menneskelige pavirkningen. Det er ikke kjent andre bruksverdier i tilknytning til dyrelivet pa den berørte strekningen. Samlet verdivurdering Omradet synes a ha liten verdi ordinært finner i skogsomrader i med sterk menneskelig pavirkning. som viltomrade utover det en sentrale deler av Østlandet 2.4. FerSkvannsfisk og fiske Generelt Eikredammen er en meget populær fiskeplass. I Hemsil nedenfor dammen har reguleringen ødelagt ørretens naturlige reproduksjonsmuligheter. Det finnes imidlertid en liten ørretbestand som stort sett har utvandret fra Eikredammen. Fisken som fanges i Eikredammen er av fin kvalitet og størrelse. Det finnes ogsa ørekyte i Hemsil. Hallingdalselva rommer bestander av ørret, ørekyte og sik. Representativitet og referanseverdi I begge elvene finnes bade ørret og ørekyte, hvilket er en vanlig kombinasjon i bekker og mindre elver innen regionen. Hemsil nedenfor Eikredammen har forholdsvis lav referanseverdi, som følge av at elva allerede er regulert til vannkraftformal. Hallingdalselva er mindre pavirket av inngrep, og har følgelig høyere referanseverdi enn Hemsil. Produksjons- og bruksverdi Den naturlige produksjonen av fisk i Hemsil nedenfor Eikredammen er svært liten, men vil kunne økes betydelig ved kulti veringstiltak i form av stabil vannføring og utsetting av fisk. Det foregar en god del organisert stangfiske i Hemsil ovenfor Eikredammen. Elva er her en meget attraktiv sportsfiskeelv. Bruken av elva nedenfor inntaket kan ogsa økes ytterligere ved a foreta kultiveringstiltak. Hallingdalselva pa strekningen fra Gol til Nes er meget attraktiv som sportsfiskeelv og har derfor stor bruksverdi. Grunnet forholdsvis høy minstevannføring og terskler er Hallingdalselva produktiv mhp. fisk.

15 Vannforsyning Det tas ikke vann til vannforsyning for mennesker fra Hemsil nedenfor Eikredammen eller fra Hallingdalselva pa strekningen fra Gol til Nesbyen. Gol kommune har imidlertid sitt vanninntak i en løsavsetning ved Eiklid pa sørsiden av Hallingdalselva. Vanninntaket ligger like nedenfor Gol tettsted, forholdsvis nær elva, og grunnvannstanden varierer for en stor del med vannstanden i elva. Som vannbehandling benyttes desinfisering med klor, lufting og alkalisering. RAvannet har stort sett lavt bakterieinnhold, slik at kloringen vanligvis ikke blir brukt. Det er forøvrig sannsynlig at det finnes en del private anlegg for grunnvannsforsyning i nærheten av Hemsil/Hallingdalselva, samt at det tas vann til husdyr fra vassdraget i det aktuelle omradet Vern mot forurensning Hemsil tilføres avløp fra tettstedene i Hemsedal, med tilsammen ca pe som er tilknyttet biologisk-kjemiske renseanlegg og ca. 350 pe med slamavskiller og utslipp til elva. I Gol kommune er det en tettbebyggelse ved Robru uten ordnede avløpsforhold og betydelig med spredt beyggelse og gårdsbruk pa strekningen fra Robru til Gol, i det vesentlige på vestsiden av Hemsil. I tillegg til avløp fra tettstedene og den faste bosettingen, tilføres elva en god del forurensninger fra turistvirksomhet, industri og landbruk. Det meste av tilførslene fra utslipp i Hemsedal vil ga inn i kraftverket og komme ut i Hallingdalselva ved Gol, mens avløp fra bebyggelse og virksomhet i den delen av elva som befinner seg i Gol kommune blir ført ut i det delvis tørrlagte elveleiet. Hallingdalselva mottar avløp fra tettsteder, spredt bebyggelse og annet avløp i samtlige av kommunene. De større utslippene ovenfor Gol kommer fra Ustaoset, Geilo, Hol, Sundre og Torpo, med tilsammen ca pe. Noe av dette utgjøres av turistvirksomhet, slik at utslippene vil være noe mindre utenfor sesongene. Ved utbygging av badeanlegg på Kleivi kan utslippet øke med inntil pe. En stor del av dette passerer høygradige renseanlegg, men det er høyst varierende standard på ledningsnettet i disse områdene, slik at vassdraget også mottar betydelige mengder med urenset kloakk. Ved Gol tilføres avløp fra Hemsedal gjennom Hemsil og Hemsil Il kraftstasjon, samt avløp fra et mekanisk-kjemisk renseanlegg for Gol tettsted, tilsvarende ca pe. Videre nedover langs elva er det avløp fra en del spredt bebyggelse og virksomhet, men ingen større utslipp før Nesbyen. Det går fram av overvåkningsundersøkelsen for Hallingdalselva i årene før 1984, og senere undersøkelser i 1989, at vannkvaliteten er relativt god i hovedvassdraget, men med større utslippskonsentrasjoner i tilknytning til tettstedene. Driften av renseanleggene og kvaliteten på ledningsnettet har stor betydning for vannkvaliteten i disse områdene.

16 Kulturminnevern Området generelt I Hallingdal finnes det en rekke kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder. Tallrike funn i Hallingdalsfjellene viser at steinalderfolk har utnyttet fjellressursene gjennom tusenvis av ar. De fleste spor etter steinalderbosetning finnes ved de større vannene. Gyrinosvatn og Buvatn er eksempler pa funnrike steder. Funnene ved Gyrinosvatn er blant de eldste som er gjort i norsk høyfjell. Boplassene er neddemt ved tidligere kraftutbygging, men det finnes trolig liknende boplasser i omradet. Dalføret hadde fast gardsbosetning fra jernalderen av. Det er gjort gravfunn og det er bevart flere gravhauger. I middelalderen var det kirkesteder bl.a. i Hol, Al og Hemsedal. Denne bosetningen er bakgrunn for tallrike spor etter utmarksbruk, i form av dyregraver, tufter og jernutvinningsanlegg. Det finnes to typer dyregraver, og flere dateringer viser at de ble benyttet i middelalderen. Tufter i fjell omradet er ogsa datert til middelalder og kan trolig knyttes til fangst og beitebruk. En stor tuft ved Stolsvatn er spesielt interessant fordi den viser fast bosetning i middelalderen. Tufta er demmet ned ved tidligere regulering. I de øvre delene av fjelldalene finnes mange spor etter jernutvinning i form av slaggforekomster, kullgroper og tufter. Flere interessante spørsmal knytter seg til jernutvinninga. Hvor viktig var jernutvinninga for økonomien i Øvre Hallingdal? Var det spesialister som drev produksjon, og ble jernet videre bearbeidet i dalen? Mange steder i fjellbygdene i Al, Hol og Hemsedal har byggeskikken pa gardene fortsatt bevart mye av det førindustrielle preget. Her er tun med forholdsvis mange upanelte, laftede hus, og en kan enna oppleve de tradisjonelle hus typene som tidligere var vanlige i store deler av Hallingdal. Eksempler pa godt bevarte gardstun i Sunndalen i Hol er Veslegard (fredet), Gudbrandsgard (fredet), Dokken og Hivjubakken. Til gardene hører et stort antall sager, kverner og andre vass drevne anlegg. Det er bevart et stort antall støler som inngar i et omfattende flyttesystem. Heimestølen ble brukt var og høst, og langstølen om sommeren. En stor del av stølshusene har preg av l800-tallet. Her er forholdsvis store, laftete sel, fjøs og løer. Store deler av omradene med gammel bebyggelse er allerede strekt berørt av utbygging, dels av kraftutbygging, dels av turistanlegg og hyttebebyggelse. Dette har redusert kulturminneverdiene, og det er pavist at interessante kulturminner er demmet ned. Men flere steder kan enna den gamle gards- og stølsbebyggelsen oppleves i sitt opprinnelige miljø. Dette gjelder bl.a. Grøndalen i Hemsedal, Krakhamarstølen i Al og omradet ved Hivjufossen og langs Sunndalsfjorden i Hol. Disse peker seg ut som kulturhistorisk særlig viktige omrader.

17 11 Det kan være minner etter tamreindrift i omradet. Vurdering Kulturminnene i omradet er varierte og dekker et langt. tidsrom. De er typiske for omradet, og har store opplevelsesverdier og kunnskapsverdier i regional sammenheng. Flere kulturminner er sjeldne. Mange kulturminner er nært knyttet til elver og vann. Store deler av Øvre Hallingdal er allerede berørt av store, moderne inngrep, som kraftutbygging, turistanlegg og hyttebebyggelse. Interessante kulturminner er demmet ned ved tidligere reguleringer. Dette øker verdien av de gjenværende omradene hvor kulturminnene fortsatt kan oppleves i sitt opprinnelige miljø Jord- og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt, basert på landbrukstellinga Nes kommune Gol kommune Driftsenheter> 5 daa Jordbruksareal, daa Prod. barskog, daa Prod. lauvkog, daa Skogsavvirkning, m3 Storfe, antall Sau og lam, antall Geit, antall Vanningsanlegg, antall Areal som kan vannes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket: Over 90 % (antall bruk) 50-89, (antall bruk) Jordbruk Det er gardene langs Hallingdalselva fra utløpet for Hemsil Il til utløpet for Hemsil Ill, alternativ 2 og 3, som kan bli berørt. Driftsformen er her vesentlig husdyrhold med storfe og sau. I de nedre deler er det ogsa en del kornproduksjon. Mesteparten av den dyrkbare jorda er allerede dyrket opp, men enkelte bruk har fortsatt nydyrkingsmuligheter. Forgrunnlaget pa gårdene kan dessuten økes mye ved å ta i bruk kunstig vanning pa større arealer.

18 12 Skogbruk Størstedelen av skogarealet ligger i lisidene opp bunnen. Det er tildels bratt og vanskelig terreng a Bygging av flere skogsbilveier og traktorveier vil grunnlag for økt aktivitet. fra daldrive i. kunne gi 209. Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser i dette området Flom- og erosjonssikring Planene for nye vannkraftprosjekter i Hallingdal vil i stor utstrekning berøre vassdrag som tidligere er utbygd til kraftproduksjon. En er ikke kjent med større flom- og erosjonsproblemer i de elver som blir berørt Transport Det er ingen transportinteresser i tilknytning til vassdragene i det aktuelle omr!det.

19 13 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3.0. UTBYGGINGSPLANER I 012.CZ HALLINGDALSVASSDRAGET Bilag 3.A - Kraftverkene i Hallingdalsvassdraget. " 3.B - Skjematisk oversikt over Hallingdalsanleggene. Vannkraftkildene i Hallingdal er tatt i bruk over en sammenhengende anleggsperiode i tiden , hvor det ble bygget i alt 9 kraftstasjoner i Oslo Lysverkers regi. Hol kommunes anlegg ørteren kraftverk (1967) og Ustekveikja (1983) utnytter eksisterende reguleringer i nedslagsfeltet for Usta kraftverk. Al kommune har modernisert Al kraftverk, og utnytter nå restvannføringen i Hallingdalselven etter at Nes kraftverk ble igangsatt HOLSUTBYGGINGEN I februar 1940 vedtok Oslo bystyre å søke om konsesjon på utbygging av Holsvassdraget, og om å sette anleggsarbeid igang høsten 1940 eller så snart konsesjon forelå. Konsesjon ble gitt, men på grunn av krigen ble anleggsarbeidene ved Holsanleggene forsinket. Først i 1949 kom de første aggregater igang ved Hol I, med drift av Votnasiden. I årene kom aggregatene i drift på Strandevannsiden. Hol Il kraftverk fulgte i 1957, og deretter Hol III i I alt er det i Holselven og Votna etablert magasiner på 873 mill.m3 for et nedbørsfelt på 721 km 2 som har et midlere årsavløp på 748 mill.m3, beregnet for normalperioden 1930/ HEMSILUTBYGGINGEN Samtidig med at anleggsvirksomheten pågikk i Hol, planla Oslo Lysverker utbygging av Hemsilvassdraget. Planene ble her vedtatt av Stortinget i Anleggsarbeidene pågikk i årene Først ble det bygget to mindre kraftverk, Brekkefoss og Gjuva, for å skaffe kraft til anleggsdriften for Hemsil I og Hemsil Il. Hemsil I kraftverk har hovedrnagasin som utgjør 205 mill.m3, med et nedbørs felt på 225 km 2 og 217 mill.m3 i midlere årsavløp. Hemsil Il kraftverk har inntaksmagasin i Eikrebekken. Her samles vannet fra Gjuva og Hemsil I kraftverker, samt det uregulerte tilsig fra et 631 km 2 nedbørsfelt, i alt 711 mill.m3 årlig avløp. på grunn av det store avløp, 451 mill.m3 fra uregulert nedbørsfelt, renner det hvert år store vannmengder forbi inntaksdammen ved Eikrebekken. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

20 USTE-/NES-UTBYGGINGEN Ved siden av de kraftkilder som Oslo Lysverker hadde ervervet i Hol og Hemsedal, var det store utbyggingsmuligheter i Usta og Hallingdalselven, men rettighetene var fordelt på flere. Fallrettseierne Oslo, Buskerud og Akers hus ble i 1959 enige om en felles utbygging. Av kraften fra Uste- og Nes-utbyggingen er Oslo Lysverkers andel på 4/7, Buskerud og Akershus fylker henholdsvis 2/7 og 1/7. Planlegging og utførelse av anleggene er utført av Oslo Lysverker. Us ta kraftverk kom på nettet i 1965, mens Nes kraftverk med sine fire aggregater ble satt i drift i Ved Ustereguleringen ble det etablert 474 mill.m) magasinkapasitet med årlig tilløp 608 mill.m3 til Usta kraftverk fra et nedbørsfelt på 544 km 2 Nes kraftverk utnytter et stort uregulert felt samt regulert vannføring fra Hol I - og Usta kraftverker, men er pålagt å avgi en minstevannføring til Hallingdalselven fra dam Strandefjord. Magasinkapasitet for Nes kraftverk er på i alt 1245 mill.m), det totale årstilløp utgjør 1838 mill. m) og av dette avgis 158 mill.m) for minstevannføring PRODUKSJONS VERK I HALLINGDAL I nedenstående tabell er angitt hoveddata for OSlO Lysverkers anlegg samt Hol og Al kommunes kraftstasjoner i Hallingdal. Alle tall er referert kraftstasjon: KRAFTSTASJON ytelse Midlere Eier- Disp.prod. for OL fra- (navn) produk- andel trukket kons.kraft sjon OL Andel Bestemmende å r MW GWh ( %) % MW GWh Hol I Hol Il Hol III Hemsil I Hemsil Il Gjuva Brekkefoss Usta ,1 51, Nes ,1 51, SUM (60) rteren Ustekveikja Al 2 10 SUM Hallingdal e (16-f)korr /n otjnol-128-ojw-s6

21 3.1 TIDLIGERE PROSJEKTER 15 Planlegging av nye vannkraftprosjekter i Hallingdalsvassdraget vil i stor utstrekning bli influert av de kraftanlegg som allerede er etablert. Ved konsesjonsbehandlinger og i prosedyrer ved reguleringsskjønnene har det vært lansert en rekke alternativer og småprosjekt for utbygging, mens andre prosjekter har vært vurdert i forbindelse med "Verneplan for vassdrag" og "Samla Plan". Utbyggingsetappene i Hallingdal har vært tilpasset forbruket i Oslo, og anleggsperioden strekker seg derfor over en rekke år. Forutsetningene og begrunnelsene for de eldste kraftanlegg er preget av den tids teknologi og behov. I dag ville kraftverkene kanskje blitt prosjektert og bygget med andre dimensjoner og utnyttelsesgrader I forbindelse med "Samla Plan" er det utarbeidet en rekke prosjekter. Oslo Lysverker har sett på de mest lovende utbyggingsprosjekter som er nær knyttet til dagens produksjonsanlegg. Ved undersøkelse av nye prosjekter, inngår det i tillegg vurdering av alternativ med modernisering av eksisterende kraftanlegg, overføringer og reguleringsanlegg. St.meld. nr. 63 ( ) og fylkesvis omtale for Buskerud (Del Il: MD okt. 84) inneholder følgende prosjekter ovenfor Nesbyen i Hallingdal: Prosjekt " " " " " " " " " Hemsil Ill: utbygging Eikrebekkdam- Sjong. Hemsil IOverf. Bjøbergåni til Flævatn. Hol III Usta overf. Hol Ill. Nye Hol utbygging fra Stolsvatn. " "/Hivju: Overf. til Strandevatn. " "/Votna: " Breåni til Rødungen. Lengjedalen: Overf. Ustekveikja. Rukkedal. Vassdragsdirektoratet har gjennomført en landsomfattende kartlegging av gjenværende vannkraft, som er publisert i VU/V.23 "Mulig vannkrafttilgang frem til år 2005". Hallingdalsprosjektene er klassifisert således: l.c Kategori I - kan konsesjonsbehandles: Hol III (26 GWh) 2.a Kat. Il/Ill - Videreføring i SP-systemet/ Verneplan Il: Nye Hol (91 GWh) Prioritetsgruppe 6 Nye Hol Hivju (45 GWh) Nye Hol Votna (65 GWh) Hemsil III (169 GWh) Lengjedalen (35 GWh) Rukkedal (45 GWh) " 12 " 10 Il 8 " 14 " 11 VU/V.23 angir: Hol III og Hemsil III som utvidelses/opprustningsprosjekter, Nye Hol Votna hvor ny plan vil bli utarbeidet, mens Nye Hol Hivju og Lengjedalen er prosjekter som vurderes i Verneplan IV. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

22 NYE UTBYGGINGSPLANER For oppdatering av prosjektene i SP-systemet, har Oslo Lysverker sett nærmere på kraftpotensialet knyttet til Nye Hol, Hol III og Hemsil Ill. Videreføringsprosjekter er utarbeidet og foreligger i rapportene: Al Bl Cl Hol IV-Rud, Hemsil Ill, Hol IV-Kleivi, datert 15. januar " 24. februar januar Prosjekt A, Hol IV - Rud og prosjekt B, Hemsil III med sine tre utløpsalternativer i Hallingdalselven er separate uavhengige utbyggingsprosjekter, mens prosjekt C, Hol IV - Kleivi er derimot et fellesalternativ. 3.2.A. Prosjektbeskrivelse Hol IV - Rud: For å få en oversikt over hvilket energipotensiale Oslo Lysverker kan utnytte i Hol, er det laget en forstudie på forskjellige nyanlegg i Hol. En ny pumpekraftstasjon kalt Hol IV - Rud er tenkt å delvis erstatte Hol I og Hol Il. Stasjonen er plassert i fjell bak eksisterende Hol I kraftstasjon. Kraftverket vil ha Strandevatn og Stolsvatn som hovedmagasiner, og utløp i HOlsfjorden. Pumpedrift er tenkt med undervann i Høvsfjord og overvann istrandevatn. Usteelva vil bli overført til Høvsfjord for pumping opp i flerårsmagasinet Strandevatn, som er prosjektert med tilleggsregulering ved 10 m synkning til LRV = B. Prosjektbeskrivelse Hemsil Ill: Det er foretatt en forstudie på forskjellige utvidelsesmuligheter for Hemsil Il kraftstasjon. Den nye stasjonen er kalt Hemsil Ill, og blir beliggende i nær tilknytning til Hemsil Il kraftstasjon. Tre ulike valg av utløp er vurdert. Disse gir henholdsvis 124, 152 og 173 GWh ny kraft. Utbyggingskostnadene er tilsvarende 543, 723, 812 mill.kr. prisnivå Andre verdier/kostnader enn de rene utbyggingskostnader er ikke lagt frem i denne rapport. Ved 7% rente blir utbyggingskostnadene 492, 655 og 736 mill.kr. 3.2.C. Prosjektbeskrivelse Hol IV - Kleivi: Som et alternativ til prosjekt A Hol IV - Rud i fjell bak Hol I kraftstasjon, er det vurdert en plassering i fjell i nær tilknytning til Hol III kraftstasjon i Kleivi. Stasjonen er tenkt å delvis erstatte Hol I, Hol Il og Hol Ill. Kraftverket vil ha Strandevatn og Stolsvatn som hovedmagasiner, og utløp i Strandefjorden. Pumpedrift er tenkt med undervann i Holsfjord og overvann i Strandevatn. Som i prosjekt A er det tenkt tilleggsregulering ved 10 m senkning. a(16-f)korr/notjnol-128-ojw-sb

23 17 Usteelva vil bli overført til Holsfjord og en overføringstunnel fra Eikrebekkdammen i Hemsedal overfører Hemsil. I tillegg til Hemsil, vil overføringen ta inn elvene Lya, Votna og Kvinda via nye inntaksdammer Sam men dra g: Nøkkeldata for nye kraft (prisnivå ): Prosjekt MW GWh Utb.- Investering kostnad s v år mill.kr. kr/kwh A. B. c. Hol IV - Rud ,85 (O) (-30) (65) (25) Hemsil III - alt ,80 - alt ,02 - alt ,11 Hol IV - Kleivi ,60 (O) (-20) (45) (35) Tall i parentes er antatt gevinst i nedenforliggende verk. Av tabell "Nøkkeldata for ny kraft", ser en at prosjekt Hemsil 111 og Hol IV - Rud for en lavere investering vil gi større årsproduksjon enn fellesalternativet Hol IV- Kleivi. Basert på marginal betraktningen, faller fellesprosjektet uheldig ut, men tilføres verdier ved modernisering/opppussing og forhøyet levetid av eldre kraftverk samt fordeler ved lavere driftsomkostninger endres nytteverdiene. 3.3.A UTBYGGINGSPLAN HOL IV - RUD. Bilag 3.l.A Bilag 3.2.A VU-skjema. Tunneloversikt, kraftstasjonsområdet. 3.3.l.A TEKNISK BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet går i hovedsak ut på å bruke magasiner i Strandevatn og Stolsvatn. Ved tilleggsregulering senkes Strandevatn 10 m. Vannet kan tappes direkte fra enten Stolsvatn eller Strandevatn, ved hjelp av luker i tverrslag I, Kaslegrasmyr. En ny kombinert pumpe/turbin kraftstasjon, Hol IV - Rud, plasseres i fjell ved eksisterende Hol I kraftstasjon. Avløpstunnelen drives ned til Holsfjorden ved Hol Il kraftstasjon. En ny overføringstunnel fra Kaupang, 3 km sydvest for Hagafoss, tar inn restvannet fra Usteelva, og overfører dette til Høvsfjorden. Høvsfjord vil bli undervann for pumpedrift, med overvann i Strandevatn. Nedenfor beskrives prosjektet i detalj fra inntak via kraftstasjon til utløp. Tabell Al gir data for det nye Rud kraftverk og virkningen av Rud på Holsverkene og Nes kraftverk. Tabell A2 viser endringer i forhold til eksisterende system. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

24 18 TABELL Al: DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING: ALT. R.1B K raf t v e r k år 2005/06 Hol l -V Hol l-s Hol 2 Hol 3 Rud Nes Total 1.0 TILLØPSDATA H= L= Nedbørfelt (km 2 ) H= Midlere tilløp (mill. m3 ) L= 3JJ...J Midl.prod.vann (mill.m3 ) Magasin (mill.m3 /%) O O O STASJONSDATA H = 544 Midlere brt.fallhøyde(m} L / Midl. energiekv. (kwh/m3 ) Maks.ytelse ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved / midlere fallhøyde (m3 /s) - 40 Brukstid (timer) O 287-0, PRODUKSJON Midl. vinterprod. (GWh/år} Midl. pumping (--"---) O O O O Midl. sommerprod.(gwh/år} Midl. produksjon (GWh/år) O UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetid. mill kr - kostn.nivå 1/1-89 *} " " 1/1-86 *} 941 Netto utb.kostn.(kr./kwh} - kostn.nivå 1/1-89 *} - - " " 1/1-86 *} - Økonomiklasse pr Byggetid (ca. år) NEDENFORLIGGENDE VERK Midl. energiekv.(kwh/m3 } Økt produksjon (GWh/år) *} Totale utbyggingskostnader er inkludert med foreløpig antatt verdi for nåværende Hol 1-3. mill kr. som en a(16-flkorrjnotjnol-128-ojw-sa

25 ~, 19 TABELL A2: DATA FOR ENDRINGER I KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING: ALT. (X1.B-R1.B) K r a f Ar 2005/06 Hol l-v Hol 1-8 Hol 2 t v e r k Hol 3 Rud Nes Total 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2 ) ,8 186,6 Midlere tilløp (mill.m3 ) - 297,7-38,3 132,4 Midl.prod.vann (mill.m3 ) ,8 Magasin (mill.m3 /%) O 125,0 O 2.0 STASJONSDATA Midlere brt.fallhøyde(m) Midl. energiekv. (kwh/m3 ) - 0,011 0,020 0,008 Maks.ytelse ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m 3 /s) Brukstid (timer) PRODUKSJON Midl. vinterprod.(gwh/år) ( 11 ) Midl. pumping O - O O Midl. sommerprod.(gwh/år) Midl. produksjon (GWh/år) UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetid, mill kr - kostn.nivå 1/1-89 *) Il Il - 1/1-86 *) Netto utb.kostn.(kr./kwh) - kostn.nivå 1/1-89 *) Il - " 1/1-86 *) Økonomiklasse pr Byggetid (ca. år) 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midl. energiekv.(kwh/m3 ) Økt produksjon (GWh/år) *) Totale utbyggingskostnader er inkludert med foreløpig antatt verdi for nåværende Hol 1-3. H= L= 289,0 186,6 622,5 H= ,4 L= lli..j ,5 722/-136 O 125,0 H = L = 427 1,102/ - 0,001-1, / O mill kr. som en O - - 0,8 - O , O a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

26 3.3.l.l.A FALLHØYDER 20 Hol IV Rud kraftverk Overvann max./min. (kote) 1091/1078 x) Undervann max./min. (kote) 542/541 xx) Brutto fall. middel (m) 545 Netto fall, middel (m) 525 Pumpedrift undervann (kote) 589 xxx) x) Reguleringsgrenser i Stolsvann. xx) Reguleringsgrenser Holsfjord. xxx) u i Høvsfjord. 3.3.l.2.A DRIFTSVANNVEIER Bilag 3.2A - Rud kraftverk Bilag 3. 3A - Område ved Flådøla på første del av tunnelsystemet nedenfor Stolsvatn tas Flådøla inn, og tilløpstunnelen følger samme dalside til kryssing med Urunda ved Greinefoss/inntak Urunda. Videre går den nye tilløpstunnelen parallelt med Strandevannstunnelen frem til fordelingsbasseng ved Rudetoppen, deretter trykksjakt ned til kraftstasjonen og videre avløpstunnel til HOlsfjord i området ved avløp for Hol Il. Driftsvannveiene har følgende data: Fra Til Type Lengde Tverrsnitt (m) (ml) Holsvatn Kaslegrasmyr Tunnel Strandev. Randen Tunnel Rudetoppen Kraftstasjon Trykktunnel Kraftstasjon AvlØp Hol Il Tunnel A OVERFØRINGER Foreslåtte prosjekter har følgende data for overføringstunneler: Fra Til Type Lengde (m) Tverrsnitt (ml) Flådalen Usteåni Stolsvatn Høvsfjord Tilløpstunnel Tunnel A HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG l.A VANNMERKER. Alle data om nedbørsfelt knyttet til tidligere konsesjoner og vannmerker er brukt direkte, mens de nye delfelter er planimetrert fra N.G.O.kart i målestokk 1: Bilag 3.B viser oversikt over vannmerker med tilhørende nedbørsfelter, samt delfelter som har vært naturlig oppdeling for nye kraftverksprosjekter i Hallingdal. a(16-f)korr/notjnol-128-ojw-sa

27 21 Fordeling av tilsiget innen nedbørsfelter er foretatt på grunnlag av Hydrologiske avdelings isohydatkart Øtlandet for normal perioden , utgitt september på bilag 3C er vist nedbørsfelter, avløpsintensitet, eksisterende kraftverker og nye utbyggingsprosjekter A MAGASIN For Hol IV - Rud kraftverk vil en bruke Strandevatn og Stolsvatn magasiner for Holsreguleringen. Strandevatn reguleres ytterligere ved 10 m senkning til LRV = A NEDBØRS FELT - AVLØP Nye overførte nedbørsfelter i nedenstående tabell, bidrar til Økt produksjon i kraftverkene. Feltets Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote avløp m.o.h. km 2 1/s/km 2 m3 /s millom3 Til Stolsvatn: L Flådøla 39,8 30,0 1,21 38,3 Til Høvsfjord: 2. usteåne Il 186,6 22,5 4,20 132, A VANNVEIER A TILL0PSTUNNELEN Tilløpstunnelen drives fra 2 arbeidssteder, tverrslag I - Kaslegrasmyr, og tverrslag Il - Randen A TVERRSLAG I - KASLEGRASMYR Tverrslag I er plassert 300 m sørøst for eksisterende tverrslag på Kaslegrasmyr. Tverrslagstunnelen på 800 m og 35 m 2 krysser under eksisterende tilløpstunnel til Hol I, og inn til nytt tunnelkryss. Fra tunnelkryss og vestover drives tilløpstunnelen 3850 m og 45 m 2 frem til inntaket i Strandevatn, der det monteres en inntaksluke i åpen sjakt. Inntaksgrind monteres inne i tunnelen nedstrøms luka. Fra Tverrslag I drives også en 5200 m, 40m 2 tunnel nordover til Stolsvatn, der det monteres en inntaksluke i åpen sjakt. Inntaksgrind monteres også her nedstrøms luka. Inntaket er plassert ved vestre damfeste av eksisterende Stolsvannsdam. Flådøla blir tatt inn i Stolsvanntunnelen via en 60 m lang sjakt. I driftstunnelene mot Stolsvatn og Strandevatn monteres det ved Tverrslag I doble pakkboksluker. Fra Tverrslag I drives tilløpstunnelen ca 2300 m med areal 45 m 2 mot Tverrslag Il, Randen. a(16-f)korrjnotjnol-128-ojw-sa

28 A TVERRSLAG Il - RANDEN Tverrslag Il er plassert 300 m sørvest for eksisterende tverrslag på Randen. En 550 m, 30 m 2 tverrslagstunnel krysser ca 15 m under eksisterende tilløpstunnel til Hol I, og inn til nytt tunnelkryss. Fra Tverrslag Il drives tilløpstunnelen ca m med areal 45 m 2 til gjennomslag mot Tverrslag I. Ved Tverrslag Il sprenges det ut et sandfang med halvvaregrind i enden. Derfra drives trykktunnelen videre på synk 3300 m nedover mot gjennomslag mot stuffen fra kraftstasjon A AVLØPSTUNNEL MED UTLØP l. A ARBEIDER UTFØRT FRA KRAFTSTASJON Fra kraftstasjon drives en 45 m 2 avløpstunnel ca. 160 m mot utløp i Holsfjorden. Resten av tunnelen vil pga. massedisponering bli drevet fra arbeidssted Djupedal ved Hol Il. En 75 m lang loddsjakt sprenges fra henget i avløpet opp til nedre svingekammer (beskrevet tidligere). Et pådragskammer for turbindrift blir også sprengt ut i samme område. på grunn av masseplassering vil resten av avløpstunnelen bli drevet fra tverrslag i Djupedal ved Hol Il A TVERRSLAG III - DJUPEDAL 50 m nord for portalen til Hol Il kraftstasjon i Djupedal plasseres påhugget for adkomsten til avløpstunnelen. Adkomsten drives med 25 m 2 tverrsnitt på synk 1:7, lengde 230 m. Avløpstunnelen drives med 45 m 2, 4650 m nordvestover til gjennomslag mot kraftstasjonen. Tunnelen passerer ca. 65 m under Høvsfjordens utløp. Avløpstunnelen drives med 45 m 2, 630 m mot sørøst til gjennomslag mot eksisterende avløpstunnel til Hol Il. Det er tenkt å benytte utløpet til Hol Il, uten store ombygginger A AVLØPSLUKER Der adkomsten til Hol Il og avløpet fra Hol IV krysser hverandre plasseres 2 stk pakkboksluker i avløpstunnelen. Lukehuset plasseres i en nisje i adkomsten, og forbindes med lukene gjennom en 20 m lang sjakt A OVERFØRING AV USTEELVA TIL HØVSFJORDEN Via et Tverrslag IV - Djupedal, plassert ved eksisterende tipp for Hol Il, drives overføringstunnelen fra Usteelva. Tverrslaget blir 18 m 2, med lengde 110 m l.A OVER FØRINGSTUNNEL Fra tverrslaget drives tunnelen med tverrsnitt 19 m m til inntaksdam ved Kaupang, 3 km sørvest for Hagafoss. a(16-f)korr/notjnol ojw-sa

29 23 Retning Høvsfjord drives en 450 m lang tunnel til gjennomslag inn i eksisterende tilløpstunnel til Hol Il. Tunnelene kobles mellom eksisterende inntaksgrind og inntaksluke. En luke i en 20 m åpen sjakt, monteres for å kunne stenge overføringen fra Høvsfjord. Lukehuset plasseres i egen 70 m lang tunnel. Luka plasseres 50 m øst for tverrslagskrysset A INNTAKSDAM VED KAUPANG En massiv betongdam med volum ca m3 er tenkt plassert i elvejuvet ved Kaupang. HRV er beregnet til kt. 605, og vannet tas inn i overføringstunnelen via en 10 m lang skråsjakt A OVERFØRING FRA HØVSFJORD TIL AVLØPSTUNNEL VED PUMPEDRIFT Når Hol IV kjøres som pumpe brukes Høvsfjord som undervatn. En 130m lang tunnel er derfor tenkt fra krysset mellom Usteoverføringen og tilløpstunnelen til Hol Il, via en inntaksluke og en 77 m skråsjakt ned til den nye avløpstunnelen fra Hol IV. Lukehuset plasseres i dagen, med en 25 m lang lukesjakt. Tverrsnittet på overføringen er 45 m A. KRAFTSTASJONSOMRADET Kraftstasjonen Hol IVer tenkt plassert ca. 650 m inn i fjell bak Hol I kraftstasjon. Påhugget med adkomstportal er tenkt plassert 20 m øst for eksisterende koblingsanlegg for Hol I. Det vil gå to tunneler inn til stasjonen, en kombinert kabeltunneljnødutgang, samt en hovedadkomst l.A ADKOMSTTUNNEL MED HJELPETUNNELER En 630 m lang 30 m 2 hovedadkomsttunnel drives på synk 1:10 inn til stasjonshallen. Parallelt med denne drives en 16 m 2 kabeltunnel som også vil fungere som ventilasjonstunnel og nødutgang. Fra kabeltunnelen grener adkomst til nedre svingekammer av. Dette svingekammeret på ca m3 vil være avslagskammer ved pumpedrift. Nede ved stasjonshallen grener en hjelpetunnel av fra hovedadkomsten. Denne hjelpetunnelen deler seg igjen i en adkomst til trykktunnelen og en adkomst til avløpstunnelen. Tunnelene er på 30 m 2 og er henholdsvis 160 m og 140 m lange A TRYKKTUNNEL MED SVINGESJAKT Trykktunnelen drives fra stasjonshallen 2840 m opp til gjennomslag mot trykktunnel fra tverrslag Il. De siste 100 m inn mot stasjonen blir det innstøpt stålforing med d=4000 mm. Stål foringen får bukse med et grenrør til hvert aggregat. 900 m fra stasjonshallen drives en 16m 2 svingesjakt, stign. 1:1, med lengde 629 m opp til Torsbunatten. Øvre ende av sjakten utvides til 35 m 2 i 85 m lengde. Sjakten drives opp i dagen for lufting. a(16-f)korrjnotjnol-128-ojw-sa

Samlet Plan skal videre gi et grurmlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grurmlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet pfun for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruwevis prioriten rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av 'osjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

I-Iam)- III. )amlat plan ", " \. 043 Drammensvassdraget. Buskerud fylke. for vassdrag , " Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune.

I-Iam)- III. )amlat plan ,  \. 043 Drammensvassdraget. Buskerud fylke. for vassdrag ,  Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune. )amlat plan for vassdrag p Buskerud fylke Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune '. " - ", " \. ""... J Nore og Uvdal '. /,, ",, N A I-Iam)- III 043 Drammensvassdraget HemsilIIl SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ)

Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) lomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr 14 lomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.CZ).

Detaljer

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag. > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER

Detaljer

Kommunesider for Buskerud

Kommunesider for Buskerud Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Konsesjonssøknad Hemsil 3

Konsesjonssøknad Hemsil 3 Konsesjonssøknad Hemsil 3 Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil 2 Folkemøte Gol 10. april 2013 Halvor Kr. Halvorsen, prosjektleder Bjørn Otto Dønnum, miljøkoordinator E-COs

Detaljer

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014 høgamork KRAFTVERK Informasjonsbrosjyre i forbindelse med konsesjonssøknad mars 2014 Tverrslag Inntak Riggeplass Massedeponi Inntaksområdet ved Madlandsvatnet LYSE Produksjon AS Heleid datterselskap av

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Ivarsson 11-325 7. september 2011 Til: Hafslund Nett Kopi til: Fra: Kjetil Sandem og Leif Simonsen, Ask Rådgivning LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

)amlezt plan. for vassdrag. en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter

)amlezt plan. for vassdrag. en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter )amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (~amlet Plan) er å få en mer samlet, n~sjonal forvaltning av vassdragene. Sa~let Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 28.april 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen Boge kraft AS NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen 1.8.2015 Svar høringsuttalelser vedrørende Boge 3 Vaksdal kommune Drøfting I Vaksdal kommunes vedtak i sak

Detaljer

Høringsuttalelse Hjertvatn kraftverk og Røvatn kraftverk med overføringer, Ballangen kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Hjertvatn kraftverk og Røvatn kraftverk med overføringer, Ballangen kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 15. november 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Hjertvatn kraftverk og Røvatn

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ... )arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra 3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.

Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Vår / Our ref.: Øystein Espe Deres / Your ref.: Erlend Støle Hansen Dato / Date: 8. mai 2017 Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.

Detaljer

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR NORSK Driftsområde Kraftverksgruppe Kraftverk/ pumpestasjon Antall aggregat Effekt (MW) Middel produksjon (GWh / år) Statkraft sin eigardel (%) Sett i drift HAKAVIK Mår 5 180 995 100 1948 Mår/Hakavik Mår

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK 25 1994 A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Eirik Traae VASSDRAGSTEKNISK VURDERING AV UTFYLLINGER, LANGS DRAMMENSELVA, FOR G/S-VEIER I NEDRE EIKER KOMMUNE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark

Detaljer

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012 Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv Direktør for forretningsutvikling Per-Arne Torbjørnsdal Geilo, 28. august 2012 Norges nest største kraftprodusent 10 TWh i produksjon 1 TWh

Detaljer

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på. NORSK Velkommen til Nore verkene VANN Statkrafts anlegg, Nore verkene, ligger i Buskerud fylke i Nore og Uvdal kommune. Nore verkene består av i alt fire kraftverk, Pålsbu, Nore 1, Rødberg og Nore 2 kraftverk.

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Konsekvensvurdering for utbygging av Rapfossan småkraftverk, Namdalseid kommune

Konsekvensvurdering for utbygging av Rapfossan småkraftverk, Namdalseid kommune Konsekvensvurdering for utbygging av Rapfossan småkraftverk, Stavanger, mai 2010 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Konsekvensvurdering for utbygging

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

)amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune

)amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune )amlezt plan for vassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Skjåk kommune Øvre Otta Videreføringsprosjekt for 005-- Øvre Otta (II-B2b) 005 Glomma og Lågen VASSDRAGSNR. 002.Dz 005 48 Øyberget 005 49 Glitra

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL Arkivsak-dok. 10/01013-7 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk

Detaljer