magasinet Nasjonalpark Små øyeblikk Årgang Selelcted articles are summarised in English inside the magazine

Transkript

1 Nasjonalpark magasinet Årgang Små øyeblikk LOKAL MAT side FRILUFTSLIVETS ÅR side 19 BÆREKRAFTIG REISEMÅL side Selelcted articles are summarised in English inside the magazine

2 Årgang Selelcted articles are summarised in English inside the magazine LOKAL MAT side FRILUFTSLIVETS ÅR side 19 BÆREKRAFTIG REISEMÅL side Velkommen til Hol nasjonalparkkommune og Geilo nasjonalparklandsby Du er så heldig at du igjen kan sitte og lese Nasjonalparkmagasinet til Hol nasjonalparkkommune og Geilo Nasjonalparklandsby. Statuser vi er umåtelig stolte av. Statusene gir oss mulighet til å se sammenhenger mellom vern og bruk av naturområder, sentrumsutvikling og reiseliv. Samlet skal dette gjøre oss til et «Bærekraftig reisemål». I Hol har vi etter hvert blitt flinke til å se de store sammenhengene. Vi har samlet tråder for å trekke de store, langsiktige linjene som bostedskommune og reisemål. «Alt henger sammen med alt» er et kjent sitat fra Gro Harlem Brundtland. Slik er det også i videreutviklingen av Hol kommune. Vi har et ansvar for å bevare det unike i natur, kultur og miljø. Vi skal bruke områdene rundt oss, uten å forbruke. Dette må henge sammen med sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Det høres kjedelig ut, men nettopp dette er avgjørende viktig for at vi skal lykkes i framtiden. Derfor samarbeider Visit Geilo og Hol kommune for å utvikle Geilo til et «Bærekraftig reisemål.» Dette er en prosess som vil gå over lang tid, der vi skal samle alle prosjekter og all kunnskap vi har for å se de store linjene. Nasjonalparkmagasinet skal være en kilde til inspirasjon og informasjon. Enten du er fastboende eller gjest håper jeg vi vekker nysgjerrigheten din for alt denne vakre kommunen har å tilby. Tony Kjøl Ordfører Hol kommune Welcome to Hol national park municipality and the national park village Geilo! Again, you can read the national park magazine due to our unique status as a National Park village and municipality. These statuses help us see the link between protection and facilitation of nature and tourism. Our former Prime Minister, Gro Harlem Brundtland, once said all is indeed linked to everything else, and this is also how we want to develop our municipality. We are collaborating with Visit Geilo to certify Geilo as a sustainable destination. We have to preserve all that is unique in our nature, culture and environment, and use it without deteriorating it. The national park magazine is a source of inspiration and information. Whether your are a resident or a guest I hope we manage to arouse your curiosity for everything that this beautiful place has to offer. Tony Kjøl Mayor of the Municipality of Hol Fornybar energi produsert kraftverk ved iegne fotenav Hallingskarvet Nasjonalpark Små øyeblikk NASJONALPARKMAGASINET er gitt ut av Hol kommune med finansiell støtte fra Hallingskarvet nasjonalparkstyre, Visit Geilo og bidragsytere fra næringslivet i Hol kommune. Små øyeblikk Nasjonalpark magasinet Vi er forgjengelige, ørsmå øyeblikk i evigheten, og det vil komme mange etter oss; Bør ikke de også kunne få oppleve frisk luft og rent vann, slik som vi kan i dag? Når vi i Hol nå har tatt fatt på prosessen for å bli et «bærekraftig reisemål» legger det noen føringer for hvordan vi skal bruke naturressursene våre. Alt vi gjør i dag vil prege mulighetene for de som kommer etter oss. Hol nasjonalparkkommune og Geilo nasjonalparklandsby har fått sin status på grunn av et stykke natur som er så unikt at det skal tas Ansvarlig redaktør: Line Ramsvik Line.Ramsvik@hol.kommune.no Opplag: stk. Fram- og baksidefoto: Knut Vestrum Design/layout: Hallingdølen AS Trykk: Amedia Trykk Grafiske elementer fra: freeepik.com varer evig vare på for all fremtid. Det betyr ikke at naturen ikke skal brukes! Jeg tror at kjærlighet til naturen og dermed også vilje til å ta vare på den, oppstår gjennom kunnskap og kjennskap, og den beste måten å lære er å oppleve. Jeg håper denne femte utgaven av nasjonalparkmagasinet kan gi deg flere gode grunner til å komme deg ut og oppleve den eventyrlige naturen vi har rundt oss. God lesning og god tur! Line Ramsvik Redaktør Tekst/innhold: Geilo idrettslag, Geilo jegerog fiskerforening, Røde Kors, Hol turlag, Bygdagnist AS, Stiftelsen Tvergastein, Håvard Holeplass, Bjørn Furuseth, Tove Medhus, Petter Braaten, Elfrid Tufte Bere, Tony Kjøl, Randi Sjaastad, Maria Moe Grevsgård, Jon Øen. Tusen takk til alle bidragsytere! Gode forhold lønner seg Send SPOTON til 2077 og bestill ny strømavtale i dag. Vi er en av Norges rimeligste

3 Bærekraft Et loslitt begrep, og hva betyr det, igjen? TEKST: LINE RAMSVIK. FOTO: TOM GULDBRANDSEN Forbrukernes makt Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø. Som forbruker kan du påvirke og bidra til en bærekraftig utvikling. Om du er bevisst på hva du handler og hvor du gjør innkjøp kan du faktisk gjøre en forskjell. Mer enn 4500 virksomheter over hele landet er sertifiserte miljøfyrtårn. Dette er alt fra dagligvarebutikker og byggevare, til håndverkere, hoteller og barnehager. Se etter miljøfyrtårnmerket! Hvorfor bør din bedrift også bli miljøfyrtårn? Reduserte renovasjonskostnader Lavere strømforbruk Lavere forsikringspremie Sparte transportkostnader Bedre arbeidsmiljø Friskere ansatte Teambygging og firmatilhørighet blant medarbeidere Bedre samvittighet Bedre miljø Begrepet bærekraft har sitt utspring fra bæreevne, som er viktig i økologien. Bæreevnen for en art er nådd når ressursene i området ikke lenger kan dekke behovene for flere, nye individer i gruppen. Begrepet bærekraftig utvikling ble første gang brukt i Brundtlandrapporten «Vår felles framtid» i 1987, som: En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Det virker i grunnen greit, men for å skjønne hva det innebærer kan definisjonen fra FNs fattigdomskonferanse i 1995 være til hjelp: Når økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig. Bærekraftig utvikling berører altså alle sidene i samfunnet vårt, og økonomi, sosiale forhold og miljø må være like viktig og tas like mye hensyn til i utviklingen. Mange mener at dette er selvmotsigende og at de tre aspektene heller skaper begrensninger for hverandre. En bærekraftig utvikling må nødvendigvis inneholde vanskelige kompromisser, ikke bare mellom natur og mennesker, men også mellom nålevende og fremtidige generasjoner og mellom fattig og rik. Kan økonomisk vekst og miljøvern foregå samtidig, gå hånd i hånd og til og med gi fordeler? Norges nasjonalparkkommuner og landsbyer jobber for nettopp dette. Målet er at norske verneområder, i tillegg til å ta vare på en rekke naturverdier, også skal danne grunnlaget for økonomisk vekst og sosial tilhørighet i lokalsamfunnene. Miljøvern blir dermed et kriterium for å kunne oppnå vekst. Kilder: Maria Svidal, WWF-Norge, vi la alle brødene vi kaster i Norge i året på langs i en rekke hadde de nådd fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen?...av alle eggene vi kaster i Norge hvert år kunne vi laget 3 millioner omeletter?...mengden drikkekartonger vi gjenvinner hvert år tilsvarer trær? VISSTE DU AT... (Kilder: loop.no og sortere.no)...å gjenvinne en drikkeboks av aluminium sparer nok energi til å ha et tv-apparat på i tre timer?...papiret vi samler inn hvert år sparer like mye i CO2-utslipp som fra biler?...i 2013 kastet hver innbygger i Norge 440 kg avfall i gjennomsnitt? DET ER PR. I DAG 16 SERTIFISERTE MILJØFYRTÅRN I HOL KOMMUNE: Bardøla Høyfjellshotell AS Birkelund Camping Dagali og Skurdalen oppvekstsenter Dr. Holms Hotel AS Geilo Handelslag, Spar Haugastøl Turistsenter Highland Lodge AS Hol kommune - Servicetorget / NAV Hol kommune Sentraladministrasjonen / kommunehuset Høve Støtt Hallingdal AS Interoptik Geilo AS Princess Geilo Ustedalen Hotell AS Ustekveikja Energi AS Vinmonopolet Geilo Visit Geilo AS 4 5

4 KLD KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Klima og miljødepartementet (tidligere miljøverndepartementet) har ansvar for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk, og ledes av klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H). MILJØDIREKTORATET Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 og er en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Miljødirektoratet er en rådgivende og utøvende statlig etat, underlagt Klima- og miljødepartementet. De jobber bl.a. for et stabilt klima, mangfoldig natur og et aktivt friluftsliv. Dette gjør de gjennom overvåking av miljøtilstanden, formidling av informasjon og veiledning på internasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. SNO - STATENS NATUROPPSYN Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO fører tilsyn med naturtilstanden og påser at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt, blant annet at folk oppfører seg som de skal ute i naturen. Veiledning og informasjon er en viktig del av dette arbeidet. Samtidig utfører SNO registrering, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Speideren vår, Petter Braaten, er ansatt i SNO lokalisert på Geilo. NINA - NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. De utfører forskning, overvåking og konsekvensutredninger. Offentlig forvaltning, næringsliv og industri, samt Norges forskningsråd og EU, er blant NINAs oppdragsgivere og finansieringskilder. NINA er ansvarlig for avlsprosjektet for fjellrev med støtte fra Miljødirektoratet. Hva er hva? HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE I 2011 ble det valgt et interkommunalt nasjonalparkstyre/ verneområdestyre som skal forvalte Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Styret skal sørge for en helhetlig samlet forvaltning av verneområdene på tvers av administrative grenser innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften. Styret består av følgende personer: Erik Kaupang fra Hol kommune, Mona Hellesnes fra Hordaland fylkeskommune, Kjell Ålien fra Buskerud fylkeskommune, Eva Hage Solstad fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, Torbjørg Austrud fra Ulvik herad og Noralv Distad fra Aurland kommune. NASJONALPARKFORVALTER Trond Erik Buttingsrud er ansatt hos fylkesmannen i Buskerud som nasjonalparkforvalter. Han har kontorplass på reisleivssenteret på Geilo og fungerer som sekretær for nasjonalparkstyret. Forvaltningsoppgavene går i hovedsak ut på å behandle søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og eventuelle klager, følge opp brudd på vernereglene, vurdere og planlegge skjøtselstiltak og sørge for informasjon og merking av verneområdene. I tillegg kommer mer målrettet arbeid med tilrettelegging og næringsutvikling i nasjonalparken, selvfølgelig innenfor rammene av verneformålet. NASJONALPARKKOMMUNE 96 av kommunene i Norge har deler av sitt areal vernet som nasjonalpark. 33 av disse har til nå søkt og fått tildelt status som nasjonalparkkommune. Kriteriene er å ha minimum 30 % eller 300 km2 av kommunens areal vernet som nasjonalpark, eller hele nasjonalparker innen kommunen. Evt. at kommunen har nasjonalparkareal og deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter mulighetene er med andre ord mange. NASJONALPARKLANDSBY Fem tettsteder i Norge har i dag status som nasjonalparklandsby. Dette gjelder Storslett, Vingelen, Lom, Jondal og Geilo. En nasjonalparklandsby skal være en naturlig innfallsport til nasjonalparken, skal gi informasjon om å ferdes i nasjonalparken, tilby grunnleggende servicefunksjoner og ha en tydelig og gjennomført miljøprofil som gjenspeiles i landsbyens utvikling. PÅSKEPILKEN Geilo jeger- og fiskerforening inviterer igjen til den årlige pilkekonkurransen på Ustedalsfjorden. Skjærtorsdag, 2. april, kl Påmelding fra kl. 11. Pilkestikker til utlån. Junior kr 50,- senior kr 100,- Mange flotte premier og salg av kaffe, pølser og brus. Foto: Tom Guldbrandsen NORSK MATGLEDE OKTOBER 2015 Geilo er arena for et av Norges viktigste matarrangement! Med fokus på småskalaproduksjon, økologiske råvarer og kortreist mat, har Norsk matglede befestet sin posisjon som formidler av norske og lokale mattradisjoner! Norsk m atglede arrangeres av Visit Geilo i samarbeid med næringen på Geilo. Norsk Et annerledes sykkelritt I 2013 gikk tursykkelrittet Voss- Geilo av stabelen for første gang. Det var bare begynnelsen på en ny, spektakulær tradisjon i fantastisk natur, og selvsagt en folkefest - slik det gjerne blir når Geilo arrangerer noe. Jomfruturen ble arrangert 24. august 2013, i fantastisk sensommervær. Oppfølgeren i 2014 ble gjennomført på samme tid, og en fikk smake litt på hvordan været kan være i fjellet. I målområdet på Geilo ventet mange for å heie fram de spreke syklistene som hadde besteget to fjell og klatret mye i løpet av turen. A Different Bicycle Race HØYDEPUNKTER Den varierte løypa gir deltagerne et knippe høydepunkter. Dyranut på 1230 meter over havet er det høyeste punktet, men før rytterne kommer dit får de blant annet oppleve flotte Ulvikfjellet og passere den spektakulære Hardangerbrua. Den er, med sine 1300 meter, den lengste hengebrua i landet. Deretter tar syklistene fatt på de seige bakkene oppover Måbødalen, hvor de passerer majestetiske Vøringsfossen. Naturperlene kommer på rad og rekke, samtidig som det er en heftig løype hvor selv de beste får brynt seg. - Det er ingen andre ritt med den naturen, mener Espen Nordby Andersen som er daglig leder i Geilo idrettslag. Han forteller at det også er mulig å starte fra Dyranut for de som synes det blir i heftigste laget å sykle opp de stupbratte bakkene til Hardangerviddaplatået. STARTEN PÅ NOE NYTT En viktig del av det nye rittet er at fokuset skal flyttes fra tiden man bruker, til opplevelsene underveis. - Alle kan selvsagt få vite hvilken tid de har syklet på, men vi ønsker ikke at deltakerne skal fokusere på om de ble nr. 100 eller 101, det viktigste er å kose seg underveis og utfordre seg selv. D ette rittet er godt tilrettelagt for begge deler, forteller Espen. Løypa er 160 km fra start til mål og underveis tilbakelegger deltakerne hele 2150 høydemetre. - Det er bare helt RÅTT, bli med på Norges flotteste sykkelritt! jubler en stolt daglig leder i Geilo Idrettslag. In August 2014 the touring bike race, Voss-Geilo, was held for the second time. The route is 160 km, and underway, the participants cover all of 2,150 meters of altitude. Highlights The varied route gives the participants several highlights. Dyranut, at 1,230 meters over sea level, is the highest point; but before they reach that point, they experience the great Ulvik Mountain, pass the spectacular Hardangerbrua Bridge, which is the longest suspension bridge in the country with its 1,300 meters, before they pass the majestic Vøringsfossen Waterfall on the tough incline up Måbødalen. The pearls of nature come in a constant row, at the same time being a tough route, where even the best are challenged. An important part of the new race is that the focus is moved from the time used to finish to the experiences underway. matglede er også Miljøfyrtårnsertifisert som «grønt arrangement».fast på programmet er kokkekamp, matauksjon, kåringen av årets Hallingtapas og barnas mattelt. I tillegg setter hoteller og restauranter sammen egne, helt utsøkte, menyer for denne helgen. Velkommen til matfest på høyfjellet! NOE AV DET DU FÅR OPPLEVE PÅ TUREN: Voss start Skjervefossen 135 m fall Ulviksfjellet 355 moh Hardangerbroen 1300 m lang Eidfjord 0 moh Måbødalen 35 km stigning - 0 til 1230 moh Vøringsfossen 182 m fall Dyranut 1230 moh Hardangervidda 3422 km² Geilo mål km 160 Part of what you will experience along the route: Voss (start) Skjervefossen waterfall (135 meter drop) Ulviksfjellet (355 meters over sea level) Hardangerbroen bridge (1,300 meters long) Eidfjord (0 meters over sea level) Måbødalen (35 km rise from 0 to 1,230 meters over sea level) Vøringsfossen w aterfall (182 meter drop) Dyranut (1,230 meters over sea level) Hardangervidda (3,422 km²) Geilo (finish, 160 km) 6 3 7

5 MIN TUR Randi Sjåstad Christensen 4 daglige togavganger fra Oslo og Bergen Moderne sentrum med gratis Wi-Fi 20 restauranter 40 butikker Alle typer overnattingsteder TUFTELIA EIMEHÆI GEILOHOVDA Jeg velger meg Eimehæi, så nærme, så oppnåelig, men allikevel forholdsvis lite brukt. Du starter fra Tuftelia. Her er god plass til å sette fra seg bil eller du kan ta bussen fra Geilo mot Ustaoset. Turen starter i et bratt terreng med tett skog. Når skogen tynnes og tregrensa nås, åpenbarer høyfjellsterrenget seg, med en foss med Hallingskarvet som støttende ramme rundt frådende vann. Her er det tid for påfyll av energi: bål, kaffi og ei god matpakke. Ferden går videre mot Urundberget som er en forlengelse av Skarveranden. Navnet Urundberget kommer fra en hærfører ved navn Urund. Hans ettermæle går ut på at han stod for det «karstykket» å spenne for bogen og skyte ei pil fra Urundberget og ende ned til Ustedalsfjorden. Det sies han lyktes, men for meg ser det skrekkelig langt ut. Men nok om det. Nyt utsikten til Ustetind, bygda, de velholdte jordene i Ustedalen, og gå mot Geilohovda. Når du nærmer deg skiheisene og Geilotoppen velger du Pilvegen ned igjen til Geilo Sentrum. God tur! «Aftertur» TUFTELIA EIMEHÆI GEILOHOVDA I choose Eimehæi: so close, so reachable, but still relatively unused. You start from Tuftelia. There is plenty of space to park your car, or take the bus from Geilo towards Ustaoset. The trip starts in steep terrain with dense forest. When the forest thins out and you reach the timberline, the alpine terrain reveals itself with a waterfall and with the Hallingskarvet as a supporting frame around the raging water. Here it is time for a refill of energy: campfire; coffee; and a good, packed lunch. The trip continues on toward Urundberget, which is a continuation of Skarveranden. The name Urundberget comes from a military commander called Urund. It is said that he performed the feat of pulling back a bow and shooting an arrow from Urundberget all the way down to the Ustadalsfjorden Lake. It is said that he succeeded; but for me, it looks awfully far away. That s enough about that. «Aftertur» er utrolig viktig å ta på alvor. Geilo tilbyr landets beste Spa-hoteller og det fi nnes muligheter for å bli knadd, gnudd og vridd. 20 restauranter og 3 bakerier. Sportsbutikker med alt du trenger. Geilo er et komplett sted der «Aftertur» er en viktig del av selve turen. post@geilo.no Enjoy the view to Ustetind, the village, the well-kept fields in Ustedalen, and go towards Geilohovda. When you get closer to the ski lifts and Geilotoppen, choose Pilvegen down to the center of Geilo. Have a good trip! Ta toget til fjells! TEKST: EIRIK KAUPANG OG LINE RAMSVIK Foto: Finn Johnsen FULL OVERSIKT PÅ Ved å ta toget til fjells bidrar du til et bedre miljø. I tillegg er det pålitelig, og du kan bruke tiden mens du reiser til andre ting. Det går minst tre daglige avganger mellom Oslo Bergen hver vei, pluss nattog seks ganger i uka. Visste du at det også er mulig å forhåndsbestille mat for grupper over fire personer? Da kan du få alt fra norsk tapas, «laksesymfoni», falafel og frokost! For å gjøre togopplevelsen enda bedre, bygges nå Geilo stasjon om. Arbeidene begynte sommeren 2014 og avsluttes høsten Formålet med ombyggingen er å få bedre tilgang til stasjonsområdet for de reisende og å utvide stasjonsområdet, slik at taxi, rutebusser og hotellbusser får bedre plass. I tillegg blir det et par parkeringsplasser for funksjonshemmede og noen korttidsparkeringsplasser oppe på stasjonsområdet. Arbeidene som skal utføres består av ny mur i naturstein langs Geilovegen, trapp opp til stasjonen ved amfiet (bygd sommeren 2014), ombygging av selve stasjonsområdet, samt ferdiggjøre gatebruksplanen langs Geilovegen fra Flatåkerbygget til Dr. Holmsundergangen. Arbeidene som nå utføres er et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Statens Vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Hol kommune. Lenger fram i tid ligger det også planer om bro over jernbanen og utvidelse av parkeringsplassen på nordsiden av jernbanesporene. Bakgrunnen for disse arbeidene og de fremtidige planene er å knytte området nord for stasjonen og selve stasjonsområdet mer sammen med sentrum. Dette vil gjøre det enda mer attraktivt å ta toget til Geilo og det vil gjøre det enklere å komme ut i turog løypenettet som ligger tilknyttet Geilo. 8 9

6 MIN TUR Elfrid Tufte Bere RUNDTUR FOR STORE OG SMÅ Dette er den ultimate fjellturen hvis du er så heldig å ha med barn eller barnebarn på tur. Ta skibussen eller parker i Havsdalen 4 km fra Rv7, Geilo. Det er ikke alltid nødvendig å slite seg ut i lange oppoverbakker; med Fjellheisen opp til Havsdalshovda, starter du allerede på 1178 moh. Fra Havsdalshovda går det vestover, i lett løype og raskt tempo, med et praktfullt syn av Hallingskarvet midt imot. Etter ca 3 km snur løypa nordvest og heller nedover mot Vestreim Fjellstugu innerst i Budalen. Her er det skikafé! Kvikk og opplagt etter en god rast, er det bare å følge Budalsløypa på nordsiden av Budalsvatnet, til Vesle-Budalen. Her snur løypa sørover mot Havsdalen igjen. Noen kilometer med fine nedoverbakker i lett bjørkeskog, avslutter turen. Den som teller antall kilometer, kan notere seg hele 17 km i dag! Tuva 100 år! «Vær forsiktig, ikke tråkk på gebisset mitt!» Aileen og Peter forteller om påsken 1980, da solen skinte og ryktene gikk om at Tuva turisthytte var blitt utvidet. TEKST: LINE RAMSVIK «SARDIN-METODEN» Det var den, men kun stua og kjøkkenet. Antall soveplasser var det samme som tidligere, altså 20. Nå hadde de 81 gjester som trengte tak over hodet for natten. «Tenk bare hvor stor plass 80 ryggsekker tar! Sekkene måtte vi stue inn i uthuset. Ved leggetid satte vi alle møblene ut og la madrasser på hele gulvet. Deretter måtte vi slippe inn 10 og 10 slik at de kunne finne seg en plass og falle til ro før neste pulje kom inn.» Til slutt, da alle var inne, måtte Peter tråkke over en eldre mann for å blåse ut det siste lyset. Da gjaldt det å trå forsiktig! HESTEKREFTER Tuva turisthytte har 100-årsjubileum i år. Aileen og Peter, Pete, har drevet hytta i 40 av dem. Aileen husker godt da foreldrene, Laila og Olav, drev hytta med betydelig færre hjelpemidler enn i dag. Tre røyk ut av både scooteren og pipa da Olav kom kjørende». Fra Tuvenuten får du en fantastisk utsikt, her mot Hallingskarvet. dagers fyring måtte til før hytta ble varm. Vann måtte de ut og hente. Om sommeren var det innlagt kaldt vann, fisken ble fiska på stedet og melkeprodukter fikk de fra dyra de hadde med seg opp. Olav brukte hest som transportmiddel, men etter påsken 1963 hadde han ikke VELKOMMEN TIL JUBILEUMSFEST 25. JULI 2015! 100-årsjubileet markeres lørdag 25. juli med guidet Tuva-tur. Oppmøte kl 10 ved Ustebergstølen. I tillegg 10 samvittighet til det lenger. Fra Tuva til Nedrestøl, en tur på om lag 10 km, brukte de over 19 timer! «Stakkars hesten» skal han ha sagt, og dermed kjøpte han seg snøscooter. Karsten Isachsen skal ha uttalt hvordan en kunne kjenne igjen Olav på scooteren: «Det kom alltid settes det opp buss fra Geilo. Ved ankomst blir det musikk og servering, og ikke minst en presentasjon av den flotte jubileumsboka. Transport tilbake til Geilo og Ustaoset for EI TUE MED GRØNT GRESS Navnet Tuva kommer nok av Tuvenuten. Tuvenuten er en ikke spesielt høy fjellknatt, men allikevel godt synlig, som ei «tue». Jordsmonnet rundt Tuva er kalkrikt, noe som gir frodige beiter. Fra gammelt av ligger fem grasvoller med steingjerder rundt, og en kan nok tenke seg at Tuvestølen var et samlingspunkt for buførerne langs en av de gamle ferdselsveiene «Nordmannsslepa» mellom øst og vest. Da Bergensbanen åpnet i 1909 ble Tuvestølen en viktig mellomstasjon mellom Ustaoset/Ustedalen og videre til Krækkjahytta. Birgit og Ola Flatåker som da drev stølen skjønte fort at det måtte utvidelser til. Etter fem år med planlegging og bygging sto Tuva turisthytte ferdig sommeren de som trenger det. På kvelden blir det middag og fest, dessverre med et begrenset antall plasser, så vær snar og reserver plass om du vil være med! TROFASTE GJESTER Siden da har mange gjester kommet og gått på Tuva, og Aileen og Pete trives godt som vertskap. Gjestene trives nok også hos dem, for mange kommer tilbake år etter år. Vinterstid står utlendinger for brorparten av overnattingene. Den norske vinteren med det spesielle lyset, særlig på Hardangervidda, er ganske eksotisk. Når Aileen skildrer tilværelsen på hytta i denne tiden er det så en får lyst til å spenne på seg skiene og reise opp umiddelbart. Det er lett å skjønne hva som er hennes årstid, selv om de er takknemlige for alle fire. Påskesol, snøsmelting og fuglekvitter gjør godt etter en lang vinter, men de må vente med å nyte det til sesongen er over. FRA ASFALTJUNGELEN I LAKKSKO For å få alt gjort har de en tydelig arbeidsfordeling. Aileen har ansvaret for alt «innomhus»; kjøkken, gjes- tene og papirarbeid. Pete er «maskinisten» som sørger for at alt fungerer som det skal (og fikser det som ikke gjør det), gjør innkjøp og utearbeid; «Så lenge jeg har diesel på tanken og poteter i kjelleren er jeg glad» sier han med et smil om munnen, og fortsetter; «Tidligere hadde vi kjøkken med kontor. Nå har vi kontor med kjøkken!» Det har blitt mye mer papirarbeid de siste årene. Det virker så selvfølgelig nå, men da Aileen var 19 skulle hun aldri drive noen turisthytte! Dermed reiste hun til New York som au pair. Der møtte hun tyske Pete, bilmekaniker og elektriker, som ved første besøket på Tuva trosset Aileens anbefalinger om gummistøvler, og troppet opp i lakksko. Han ruslet opp til flaggstanga, så utover landskapet og tenkte; «Her har jeg en utfordring. Her vil jeg være.» Pete har ikke brukt lakksko siden. TUVA TURISTHYTTE ligger ca 1200 meter over havet. Her er 20 sengeplasser og sovesal til 20. Vinteren 2015 er kaféen åpen fra 14/2 12/ /4 (Skarverennshelgen). Overnatting fra 6/3. Sommeren 2015: kafé og overnatting fra 27/6-30/8 og kafé 5-6/9 Spørsmål? Kontakt tuva-tur@online.no ROUND TRIP FOR YOUNG AND OLD The ultimate trip for the whole family to experience the mountain; 17 easy km are waiting for you! Go with the ski bus or park in Havsdalen. You don t have to struggle uphill; take the ski lift Fjellheisen up to the top of Havsdalshovda, and you can start your trip at 1178 meters elevation. Go west, with the beautiful sight of Hallingskarvet. After 3 km the ski trail turns north west down to Vestreim Fjellstugu, a ski café. After a nice stop here, you follow the trail north of lake Budalsvatnet to Vesle-Budalen. Here, the trail turns south down to Havsdalen, and you end your trip with a few km of gentle slopes. 11

7 KOM DEG UT MED HOL TURLAG! I turlagets første leveår har en super gjeng gjennomført de to første av totalt fire moduler av Turistforeningens turlederutdanning. Det betyr at Hol turlag har turer som er godt planlagt og trygt gjennomført. Og turer blir det nok av i 2015! Korte, lange, lærerike eller avslappende her kan du velge og vrake! Følg med på våre nett- eller facebooksider for info om turene våre! God tur! PROGRAM VED GEILOHALLEN 16. APRIL kl APRIL kl kl kl kl kl Kl APRIL kl Skarverennsbutikken er åpen Skarverennsbutikken er åpen Arrangement fra scene Ordfører ønsker velkommen Startnummerutdeling eliteløpere Skarverennsbutikken er åpen for småsalg Skarverennsbutikken er åpen Skarverennsbutikken er åpen PS! Sjekk ut skarverennsbutikken.no! Vårens vakreste eventyr Skarverennet ble første gang arrangert i 1974, og er et turrenn med start på Finse/ Haugastøl og innkomst på Ustaoset. Rennet går langs Hallingskarvet i fantastisk natur. Enten du har valgt den 25 km lange løypa fra Haugastøl eller 37 km lange løypa fra Finse, er dette er en bragd som bør feires! Og over målstreken sklir du rett inn i et kokende liv med levende orkester, fart og moro. Det er ikke uten grunn at deltakertallet ligger på mellom og Arrangementet har en stor sosial profil der alle ser ut til å ha et slående godt humør. I tillegg består rennet av en konkurranseklasse hvor alle de beste langrennsløperne og skiskytterne deltar. Dette er et bredt arrangement og det er ikke nødvendig å være veldig sprek. Det holder å være en helt gjennomsnittlig skiturist. I nyere tid har det blitt nasjonalpark rundt Hallingskarvet, men Skarverennet som går i nasjonalparken, får gå som før. Dette er flott, og viser at vi rydder opp etter oss hvert år. For å arrangere rennet har vi godt og vel 1100 frivillige mannskaper i arbeid før, under og etter rennet. Det er tre store drikkestasjoner, i tillegg til strategisk plassert smøreassistanse. Videre finner du flere tusen sittende tilskuere like før nedfarten til Ustaoset. Med sol og fint vær kan de lene seg godt tilbake og nyte den vakre vinterdagen. For å få transportert løperne, stykker, til Finse har vi leid inn tog fra NSB. Det går et direktetog fra Oslo til Finse, tre fra Bergen til Finse og seks fra Geilo til Finse. I tillegg går det to tog og busser fra Ål/Geilo til Haugastøl. I forkant av Skarverennet er det startnummerutdeling i Geilohallen hvor anslagsvis personer er innom fra torsdag kveld til søndag ettermiddag. Hallingskarvmarsjen 2015 Skarvet kan vera nådelaust. Denne om lag 35 km lange fjellryggen er eit botnsolid landemerke og ein arm mellom hardingane og hallingane. TEKST OG FOTO: AK GLÜCK-TEIGLAND HALLINGSKARVSYMPOSIET Kveldsarrangement på Finse 1222, torsdag 30. april, med tema geologi, historie og høgfjellsferdsel. Det vert ljosbilete og musikalske innslag. Her vert også utdeling av Årets Hallingskarvar - ein vandrevinst til ein person som har hatt stor betydning for høgfjellsferdsel generelt og Hallingskarvet særskilt. Vinsten er ei autentisk treski frå Åsnes. Vinnarnamnet vert rosemåla inn på skia og stilt ut på ekspedisjonsrommet på Finse HALLINGSKARVMARSJEN Ein delegasjon handplukka fjellfolk frå vest og aust legg 1. mai av garde i samla tropp over Skarvet for å markera vårkjeta under parolen «Hallingskarvmarsjen 2015». Ferdalaget vil bringa med seg våren i form av blomar og spekjekjøt til ein sams bankett på nasjonalparkhotellet Bardøla Høgfjellshotell som vert opna opp for fjellfantar i breid forstand. Samarbeidspartnarar er Finse 1222, Åsnes og Ustekveikja. Dersom interesse å delta på ein slik marsj, ta kontakt med underteikna. Hallingskarvmarsjen er eit arrangement gjennom prosjektet Hardanger åtgaum, eit innovativt brandingprosjekt med aktivitet, folket, naturen og framtida i fokus. Bygdagnist AS, med sete i Øystese, Hardanger, er prosjektansvarleg, og vert drive av AK og Kristin Glück-Teigland, med lang røynsle og fartstid innan friluftsliv og utandørs arrangement. Kontakt: ak@bygdagnist.no Yrende liv på Skarverennet. Foto: Terje Bjørnsen 12 13

8 Villrein i skiløypa! Vinteren ble et litt spesielt villrein-år. Reinsdyra på Hardangervidda begynte å beite i områder de ikke har vært i på en stund, og sånt skaper utfordringer i en moderne verden. TEKST OG FOTO: PETTER BRAATEN, SPEIDER OG VOKTER FOR STATENS NATUROPPSYN Lokale villreinjegere kan nok huske at det tidvis har vært villrein «over alt». Dette er fordi flokkene har vært for store og dyra har måttet ta i bruk større områder for å finne mat. Heldigvis har forvaltningen av villreinen kommet noen steg videre, og i de to villreinområdene rundt oss er det satt grenser for antall vinterdyr, altså det antall dyr som er igjen etter at jaktsesongen er over. På Hardangervidda er målsettingen ca dyr, og i Nordfjella ca dyr. Det ser ut som om forvaltningen har lykkes i å oppfylle disse målsettingene de siste årene. EN MESTER I KAMUFLASJE Villreinen er en karakterart for fjellområdene våre, og for de fleste som møter fjellets nomade er det en opplevelse som gjør inntrykk. Det er et slags urtidspreg over villreinen, som av mange kalles «grådyra». Mange ganger har jeg sittet i fjellet med kikkert og speida etter rein, enten som jeger eller i oppsynssammenheng. Jeg kan sitte i lang tid uten å se et eneste dyr, men plutselig er det en stor flokk rett foran meg. Det er ikke alltid så lett å forstå hvor de kommer fra, Utklipp fra NINA s database for de er så godt kamuflert i terrenget. Det er et fantastisk syn å se hundrevis av villrein som bølger over landskapet, ofte ledet av ei simle. Hun har ansvaret for å stake ut kursen for alle de andre i flokken. Men så, vips, er det som om de forsvinner i løse luften! NY, GAMMEL BEITEMARK Det har opp gjennom årene kommet mange forskningsrapporter om hvordan villreinen utnytter høyfjellsbeitene på en syklisk måte, og det er positivt av dyra kommer tilbake til beiteområder som ikke har vært brukt på mange år. I januar og februar 2014 fikk vi besøk av flere store villreinflokker. Kartet viser situasjonen i disse månedene. En del av denne tiden gikk reinen i området Ustetind/ Grønnebakken og noe senere utover på tangen som går mot Høgåsen. I begge områdene prepareres det skiløyper med maskin. Å SNAKKE SAMMEN Gjennom jobben i Statens Naturoppsyn har jeg etter hvert forstått at den beste måten å jobbe for å ivareta naturens behov er gjennom dialog og samarbeid. Jeg tok derfor kontakt med de aktuelle løypekjørerne i disse områdene og det var enkelt å bli enige om at løypene ikke skulle kjøres så lenge villreinen sto i området. Det ble også laget en del informasjon om dette, både i media og andre steder. Folk ga tilbakemeldinger på at det å vise slikt hensyn var forbilledlig. Jeg vet også at noen tok seg inn til områdene på ski og fikk noen fantastiske naturopplevelser, samt flotte bilder av dyra. INTERNASJONALT ANS- VAR Det er selvfølgelig de som stiller spørsmål ved dette. Reinen er en nomade som er laget for å flytte på seg. Hvorfor er det da så viktig å ta slike hensyn? For meg er respekt for naturen viktig, og en nasjonalparkkommune skal ta naturen på alvor. En del av årsaken til at vi har Hallingskarvet og Hardangervidda nasjonalparker er at vi har et spesielt ansvar, også internasjonalt, for å ta vare på villreinen. I tillegg er villreinen en attraksjon, og viktig i vår fremtid som turistdestinasjon. Gjennom å vise hensyn, og for noen dager utsette løypekjøringa, viser vi at vi er vårt ansvar bevisst. Jeg mener selvsagt ikke at reinen ville gått til grunne om vi ikke fikk til denne løsningen. Reinsdyra ville ved forstyrrelse av løypemaskin og skiløpere sannsynligvis trukket seg inn på sentralvidda igjen, og det ville gått helt greit. Det er imidlertid slik at reinen var her før oss, og enkelte ganger kan ydmykhet også være fint. TA MED KIKKERT! Vinteren 2014 ble situasjonen løst på enklest mulig måte. Det var ikke nødvendig å bringe inn forvaltningsmyndighet eller direktorat. Gode tanker og kloke hoder gjorde det mulig å finne løsninger lokalt. Tusen takk til alle som bidro til å løse denne lille, men viktige, utfordringen denne vinteren. Et godt tips til dere alle er å ta med en kikkert i sekken. Opplevelsen blir så mye større når du kan «komme inn på» det som skjer. boghøyde 125 cm kroppslengde 220 cm Wild Reindeer in the Ski Track! The winter of became a special wildreindeer year. The reindeer on the Hardangervidda started to graze in areas where they haven t been present for a while, and that creates challenges in a modern world. Previously, before the administration had put restrictions on the number of animals, the herds happened to get too big, and the wild reindeer had to start using larger areas to find food. It could almost seem like there were wild reindeer everywhere. Now, it appears that the administration has succeeded in filling the goals of approximately 10,000 animals on the Hardangervida, and approximately 2,500 in the Nordfjella area. A MASTER OF CAMOUFLAGE The wild reindeer are well-camouflaged in the terrain. One can often scout for reindeer for a long time without seeing a single animal; but suddenly, one can see a huge herd right in front of one s self. VILLREIN Latin: Rangifer tarandus tarandus vekten på en bukk kan være opptil 240 KG ei simle veier vesentlig mindre Villereinbestanden i Norge er ca It is fantastic to see hundreds of wild reindeer waving over the landscape, often led by a single female. She has the responsibility to stake out the course for all the others in the herd. NEW OLD GRAZING AREA The wild reindeer use the high-mountain grazing areas in a cyclical manner; and in January and February, 2014, the reindeer came back to the grazing areas that hadn t been used for many years. The map shows the situation during these months. COMMUNICATION The best way of working to protect nature s needs is through dialogue and cooperation. The National Nature Administration (SNO) and the relevant skitrack groomers quickly agreed that the ski tracks shouldn t be groomed while the wild reindeer were in the area. Some information regarding this was published; and we know that some people entered Reinen bruker luktesansen aktivt og kan bli skremt av menneskelukt om vinden står fra deg mot dyra. Reinen ser ikke så godt, men legger fort merke til deg om du står i silhuett. Oppdager du villrein er det viktig at den ikke blir unødig skremt. Spesielt viktig vinterstid da den skal bruke så lite energi som mulig. For mer informasjon: the areas on skis and had some fantastic nature experi ences, and took some great pictures. INTERNATIONAL RESPONSIBILITY The reindeer are nomads, who are designed to move around. Why is it so important to take such consideration? Part of the reason is that we have the Hallingskarvet and Hardangervidda National Parks; and we have a special responsibility, also internationally, to take care of the wild reindeer. By taking consideration, and delaying grooming of the ski tracks for a few days, we show that we are aware of our responsibility. BRING A PAIR OF BINOCULARS! A good tip for everyone is to bring a pair of binoculars in your rucksack. The experience is so much greater when you can get close to the action

9 Medlem av: MIN TUR Tony Kjøl TORSRUNDEN Å velge ut en favorittur i Hol kommune er en tilnærmet umulig oppgave, men noen ganger er det enkle det beste. Jeg velger meg Torsrunden. En forholdsvis ny løypetrase, knyttet til den mye brukte og ærverdige Ruperandsløypa. Er du glad i motbakker, og frisk unnabakke på hjemturen, starter du på Geilo. For familien, eller for å unngå å gå hele turen våt av svette, er Kikut startstedet. Fra Kikut starter turen i lett terreng i retning den nordlige sløyfa mot Ruperanden. Turen går videre i retning Sangefjellet. Her endrer terrenget karakter, fra å være litt flatt og kjedelig til småkupert. Morsomt terreng å gå i, enten du går klassisk eller skøyter. Etter hvert kommer du til selve Torsrunden. Som ellers på åsen, har du en fantastisk utsikt mot Geilo og Hallingskarvet. I det fjerne kan du også skimte Reineskarvet. Terrenget er variert, og løypa går i bjørkeskogen. Her har grunneier satt opp skilt med dikt og visdomsord, og det er utmerkede plasser for både korte og lange stopp. Løypa ligger noe mer skjermet for vær og vind enn løypa mot Ruperanden. På turen tilbake kan du, om kreftene tillater det, velge å ta turen innom Ruperanden. Det blir noen flere høydemeter, og noen kilometer lengre, men det er absolutt verdt det når du kommer til serveringshytta. Helgas hjemmebakst og noe varmt i koppen gjør godt før turen tilbake til Kikut. Noen av de fineste turene i Torsrunden har for min del vært på ettermiddagen, gjerne i det mørket er i ferd med å legge seg over fjellet. Magisk! TORSRUNDEN ROUND Go with the ski bus or park your car at Kikut. Follow the northern trail towards Ruperanden, and continue towards Sangefjell. The terrain changes from flat to slightly rolling. After a while you will reach the actual Torsrunden round. Here, you have a wonderful view to Geilo and Hallingskarvet. In the distance you can see Reineskarvet. The landowner has put up some nice signs with poetry and words of wisdom, and there are several nice spots for rest breaks. Also, the trail is more sheltered from wind and weather than many other trails. If you still have some energy left, you can stop by Ruperanden ski café on your way back. This gives you a few more meters of elevation, and a few more kilometers, but it is worth it when you reach the café. Their home made buns and a cup of something warm will do you well before your return to Kikut. I recommend this trip in the afternoon. To see the darkness envelop the mountain is magical! Grønn energi I Kleivi næringspark er det stor aktivitet, og er du opptatt av grønn energi er dette et skattkammer. I Kleivi har Hallingdal Renovasjon sitt hovedanlegg. Her sorteres alt avfall som kan materialgjenvinnes, og sammen med avfallet som abonnentene selv har kildesortert blir dette sendt til materialgjenvinning. Det avfallet som er igjen etter dette går til forbrenning, og blir dermed energigjenvunnet. Energien leveres som fjernvarme til bedriftene i Kleivi Næringspark, enten til oppvarming eller som prosessvarme, blant annet til å produsere trepellets. HALLINGDAL TREPELLETS Produksjonen skjer hovedsakelig på kortreist tømmer fra Hallingdal. Rått tømmer blir hogd til flis. Flisa blir tørket med spillvarme fra forbrenningsanlegget til Hallingdal Renovasjon. Ferdig tørka flis blir finmalt i ei hammermølle, og deretter presset under høyt trykk til pellets. GUNSTIG FOR MILJØET. Hallingdal Trepellets bidrar til at mindreverdig skogvirke blir brukt, og styrker på den måten det lokale skogbruket. Forutsatt Alle mennesker har rett på hjelp. Nød er nød uansett etnisitet, religion og handlinger. Disse prinsippene har gjort Røde Kors til en avgjørende samfunnsbygger og sporhund. Røde Kors markerer 150-årsjubileet med aktiviteter i hele landet. Felles for dem er at de har fokus på de humanitære behovene i lokalmiljøet. Geilo er første stopp på Norgesturneen. 28.og 29.mars settes det opp en flyttbar møteplass i gågata. Her fortelles historien om Røde Kors i tekst og bilder, både nasjonalt og lokalt. Geilo Røde Kors har siden 1945 vært en ressurs i lokalsamfunnet. Mange årsverk har at skogen blir fornyet, blir pellets en del av CO2-kretsløpet, og representerer derfor ikke noen netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Dersom fossilt brensel byttes ut med pellets, representerer dette en klar miljøgevinst. Kort avstand mellom skog og fabrikk gir begrensa transportbehov, og produksjonen gir lokale arbeidsplasser. En del av pelletsen blir benyttet i større fyringsanlegg i kommunen, som bl.a. Geilo barne- og ungdomsskole, Geilo samfunnshus, Geilotun sykehjem og legesenter, div. forretningsbygg og hoteller. Pelletsen har høy virkn ingsgrad, det vil si at nesten all energien frigjøres ved brenning. (Tekst hentet fra: htp.as, hallingdalrenovasjon.no og kleivi.no) blitt brukt til frivillig beredskap og omsorgsarbeid i Hol kommune. Hjelpekorpset vil disse dagene flytte påskevakten til sentrum. Det blir demo og anledning til å prøve seg på enkel førstehjelp. Barna møter førstehjelpsdukken Henry, som tar dem inn i hans verden. Ingen Røde Kors aktivitet uten servering av nystekte vafler! Det står besøkstjenesten for. Her blir det liv og røre! Foto: Terje Bjørnsen, Marius Rua, Emile Holba KULINARISKE STEDER VELKOMMEN TIL NASJONALPARKHOTELLET Bardøla Høyfjellshotell! Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode høyfjells opplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement for deg som gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter i Bardølaskogen. MATHUSET Bardøla Bardøla ønsker å representere hele registeret av smaksopplevelser. Vår mat er hjemmelaget og strekker seg fra det lokale til verdens gourmethjørner. Med egenimporterte viner setter vi sammen harmoniske menyer som innbyr til en gastronomisk opplevelse. Du bestemmer vi tilrettelegger Kurs og konferanse eller markering av en spesiell begivenhet? Fortell hvordan dere vil ha det og Bardøla skreddersyr oppholdet. Sofias Café & Bar med sjarm og intimitet Nyt vår hjemmelagde mat og la deg inspirere av kreative oppskrifter. Sofias er også kjent for sine søte konditor varer, fristende kaker og velsmakende brød, og selvfølgelig; en internasjonal kaffemeny. MELD DEG PÅ NYHETSBREV VÆR MED I TREKNING AV WEEKEND FOR 2 PERSONER 6 suiter 60 demisuiter 55 dobbeltrom 4 enkeltrom Tømmerhytter Svømmebasseng Badstuer og trimrom Tennisbaner Hallingtunet Barneaktiviteter Hentemat Sofias Café & Bar Barocken Bar Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo Tlf: Faks: post@bardola.no

10 Snøen faller ikke ferdig preparert! Foto: Aakerholt Steen og Lund 10 REGLER FOR LØYPEVETT: 1. Vis hensyn og vær vennlig mot andre skiløpere. 2. Vær spesielt hensynsfull og oppmerksom mot barn og eldre. 3. Det er høyrekjøring også i skiløypa. Merk: I lysløypa på Geilo er det venstrekjøring 4. Den som kjører ned har forkjørsrett, den som kommer oppover må vike og gi god plass til de som kommer ned. 5. Den som kommer nedover en bakke må om nødvendig varsle, for eksempel ved å rope løype! 6. Den som kommer bakfra har ikke forkjørsrett, men må gå forbi på utsiden. 7. Trekk ut av løypene når dere slår av en prat eller tar en pause. 8. Hundeeiere må vise ekstra hensyn og ha full kontroll over hunden. 9. Skiløpere som er ute på treningstur har ingen særrettigheter. 10. Det er ikke god skikk å gå på bena i skisporet. Oversikt over ditt løypeområde og kontonummer Geilo v/hol Kommune Sudndalen v/hallingskarvet Skiparadis Hovsåsen v/sisseldalen Holsåsen Haugastøl Vel Ustaoset Kvisla Skurdalen Dagali Du kan også bidra ved å sende en SMS à kr. 300,- til Beløpet går direkte til ditt løypeområde. Eksempel: Skurdalen sendes til nummer I Hol nasjonalparkkommune er vi opptatt av at alle våre innbyggere og gjester skal ha den beste opplevelsen av frisk luft og vidunderlig vakker natur. TEKST: HOL KOMMUNE Hol kommune, sammen med mange dyktige og ivrige frivillige, legger ned mye arbeid i å tilrettelegge for et godt produkt i hele kommunen. Kommunen gjør blant annet avtaler med grunneiere, bidrar økonomisk og bistår med andre administrative tjenester. Det jobbes med vinterens langrennsløyper hele året! I år kan du velge blant 500 kilometer preparerte langrennsløyper, og på finner du oppdaterte løypekart. Her vil du også finne en link til Ved at alle løypemaskiner og scootere i Hol har GPS-sendere kan du på disse sidene se når løypene ble preparert sist. NI LØYPEOMRÅDER Det er i dag ni ulike løypeområder i Hol. Det stilles store krav fra brukerne av langrennsløypene, og det forventes kvalitet helt i norgestoppen. Denne tilretteleggingen er ressurskrevende, og løypelagene gjør sitt beste for at du som bruker skal få den optimale skiopplevelsen. Alle ni får dekket i underkant av 50 % av sine driftskostnader av Hol kommune. Resten av kostnadene må dekkes gjennom frivillige bidrag fra næringsliv, fastboende, fritidsboligeiere og andre gjester. I sesongen 2013/14 var totalkostnaden for drift av løypenettet i Hol kommune på nær 5,5 millioner kroner. PENGENE RÅR! Om du syns ditt løypeområde burde gjøre en litt bedre jobb, som å begynne preppingen tidligere eller lage bredere og bedre spor, er det ikke viljen det står på, men midlene. Som bruker av løypenettet har du mulighet til å være med og påvirke produktet ved å gi et tilskudd til ditt lokale løypeområde. Å si «nei, så lenge min favorittløype ikke blir preppet, vil jeg ikke være med å bidra» er jo å sette det hele på hodet! Årsakene til at ikke akkurat din favorittløype er preppet kan være: At det ikke finnes nok midler grunnet manglende frivillige bidrag. Med begrensede midler må de mest brukte løypene prioriteres først. At en grunneier langs løypetraseen ikke har inngått avtale om tillatelse til å krysse eiendommen i år. Som utgangspunkt får alle grunneiere, ca 270 stykker, betalt en kompensasjon for løypekjøring over deres eiendom. Vi har heldigvis de fleste grunneierne med oss, og noen av dem er også så rause at de avstår fra sin løypekompensasjon. Disse pengene går til løypearbeid rundt om i kommunen. Andre grunneiere har ført på kontonummeret til sitt løypeområde slik at deres kompensasjon går direkte dit. GEILO LØYPEOMRÅDE Geiloområdet driftes av to parter. Geilo idrettslag er ansvarlig for, og drifter, arenaområdet ved idrettshallen og lysløypenettet. I resten av Geiloområdet er det Hol kommune som har ansvaret for løypeproduktet og står for i overkant av 50 % av driftskostnadene. For sesongene er det entreprenør Aakerholt Steen og Lund som har ansvaret for prepareringen av løypene i Geiloområdet. De bidrar også med daglige løypeoppdateringer og svarer på spørsmål på områdets Facebookside. Skal løypene opprettholdes i det omfang og av den kvaliteten det stilles krav til, er også kommunen helt avhengig av ditt frivillige bidrag. Hol kommune er takknemlige for å ha noen av hyttevelforeningene med på laget, hvor en del av deres kontingent går rett til løypeområdet de sogner til. Vi håper at dette etter hvert skal gjelde alle hyttevelforeninger i kommunen. Vi håper du som lokal næringsdrivende, innbygger, hytteeier og gjest setter pris på løypenettet vi har i Hol nasjonalparkkommune, og vil hjelpe oss med videre drift og utvikling. På forhånd takk, GOD TUR, og husk: det snør ikke skispor! Foto: Emile Holba FJELLVETTREGLENE Legg ikke ut på langtur uten trening. Meld fra hvor du går. Vis respekt for været og værmeldingene Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. Lytt til erfarne fjellfolk. Bruk kart og kompass. Gå ikke alene. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. RIGHT TO ROAM The right to roam applies to open countryside, where the following activities are permitted: Free movement on foot or on skis Resting and overnight camping Riding and cycling on trails and roads Swimming, canoeing, rowing and sailing Picking berries, mushrooms and wildflowers DOGS You are welcome to bring your dog on your hike, but please be aware that it must be kept on lead between April 1 and October 31. This is to protect nesting birds ALLEMANNSRETTEN Allemannsretten gjelder i utmark. Der kan du: Ferdes fritt til fots og på ski Raste og overnatte Ri eller sykle på stier og veier Bade, padle, ro og bruke seilbåt Plukke bær, sopp og blomster TELTING/RASTING I utmark kan du raste og overnatte der du vil i inntil 2 døgn. På høyfjellet kan du telte lenger. Sett ikke opp telt nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. and grazing animals. Please bring plastic bags to remove your dog s remnants. CAMPING/RESTING In open country you can pitch a tent and camp overnight for up to 48 hours. In the mountains you may camp longer. Please do not pitch your tent within 150 metres (500 feet) of a house or cabin. LIGHTING FIRE You may light a fire in open country, but not in or near woodland between April 15 and September 15. Please do not damage trees when gathering wood for your fire. Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året skal gi økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. I 2015 er nærmiljøet et viktig satsningsområde. Hvem er arrangørene av FÅ15? Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for FÅ15. Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret. Se BÅLBRENNING Du kan tenne bål i utmark, men ikke i eller nær skog i perioden 15. april til 15. september. Vis hensyn ved sanking av ved. HUND Ta gjerne med hunden på tur, men husk at det er båndtvang mellom 1. april og 31. oktober. Dette er blant annet for å skåne fugler som hekker og beitende dyr. Husk pose for hundemøkk. THE MOUNTAIN CODES 1. Be sufficiently experienced and fit for your intended tour. 2. Leave word of your route. 3. Be weatherwise. 4. Be equipped for bad weather and cold, even on short walks. Always take a rucksack and proper mountain gear. 5. Learn from the locals. 6. Use a map and compass. 7. Don t go solo. 8. Turn back in time; sensible retreat is no disgrace. 9. Conserve energy and build a snow shelter if necessary

11 0 1.5 km 6.0 km Målestokk 1: Kartgrunnlag Statens kartverk MIN TUR Line Ramsvik s. 33 MIN TUR Maria Grevsgård s. 23 MIN TUR Eldrid Tufte Bere s. 11 MIN TUR Randi S. Christensen s. 8 MIN TUR Tony Kjøl s. 16 Hva vil du oppleve? Her er et lite knippe turfavoritter i Hol nasjonalparkkommune. TURTIPS

12 Menneskets beste venn TEKST: KJELL MYKKELTVEDT OG LINE RAMSVIK MIN TUR Maria Grevsgaard En hund kan være en god venn og godt selskap, men kan by på problemer i møte med andre. Derfor er det en generell regel at hunden alltid skal være under kontroll. I tiden 1. november til 31. mars kan hunden løpe løs dersom den er forsvarlig fulgt. Hunden skal i denne tiden alltid være under kontroll, og skal ikke være til sjenanse for andre. Det er ikke lov å f.eks. slippe hunden alene ut fra hytta for å lufte seg hvis man selv ikke er med og har den under kontroll. BÅNDTVANG I Hol kommune er det absolutt båndtvang på hund i tiden f.o.m. 1.april t.o.m. 31.oktober. Alle hunder skal i denne tiden holdes fysisk i bånd! I tiden 1.april til 21.august er det båndtvang etter hundeloven for å beskytte viltet i yngleperioden. Dyr og fugler får i denne perioden unger og er svært sårbare. Noen hunder vil fysisk ta dyre- og fugleunger i denne tiden. Andre hunder er også en trussel ved at de skremmer mor eller unger slik at de skilles fra hverandre. Ungene kan dø av sult, fryse i hjel eller ikke finne hjem igjen. I yngletiden gjemmer dyr og fugler seg godt for rovdyr og rovfugler. Dersom fugler eller dyr skremmes i denne perioden kan de lett eksponeres for rovdyr og bli tatt. Det er derfor viktig at alle typer hunder holdes i bånd i denne tiden! I tiden 21.august til 31.oktober er det i hele Hol kommune innført utvidet båndtvang av hensyn til husdyr. Alle hunder skal også i denne tiden holdes fysisk i bånd! I tillegg er det båndtvang i alle dobbeltsporede preparerte skiløyper i jule-, vinter- og påskeferie, og hunden skal ikke være til hinder for andre brukere. UNNTAK FRA BÅNDTVANGEN I tiden 21.august til 31.oktober kan hunder være løs under lovlig jakt og lovlig trening. Dette krever grunneiers tillatelse. Det samme gjelder rednings-, politi- og gjeterhunder under oppdrag. TRENING AV HUND PÅ VILT. Trening av hund på vilt er en grunneierrett på lik linje med jaktretten. All trening av hund krever derfor grunneiers tillatelse. Også utenfor båndtvangstid er trening av f.eks. fuglehund på vilt ulovlig uten grunneiers tillatelse. Geilo Jeger- og fiskerforening har lagt til rette for lovlig trening av fuglehunder i et stort område øst for Kikut i tiden 21.august til 9.september og 1.januar til 31.mars. Treningskort kan kjøpes på Geilo sport. Geilo Jeger- og fiskerforening har også lagt til rette for lovlig lufting/trening av hund på Storisøyne i tiden 1.juli til isen legger seg (ikke tillatt for aggressive hunder). Området er ca. 27 mål stort og ligger mellom tersklene ved utløpet av Ustedalsfjorden. Treningskort kan kjøpes på Geilo sport. HUNDEMØKK Hundeeier plikter å fjerne hundemøkk i tettbygd strøk, langs offentlig vei, tilrettelagte friluftsområder og i skiløyper. FJELLET MED TO FRAMSIDER Geilingen lærer tidlig hva som er den rette siden av Hallingskarvet. Turmulighetene rundt Ruperanden, Prestholt, Tuva og Hardangervidda gir utsikt og nærhet til det majestetiske Hallingskarvet. Men skarvet har òg en bakside. En bakside som er minst like majestetisk og flott. Eller en framside, om du spør folk fra Hol og Hovet. Det skulle ta 28 år før jeg bestemte meg for å utforske baksiden av skarvet på ski. Sekken var selvsagt pakket med tanker om at Geilo har finere løyper, og ikke minst finere utsikt, men da jeg tråkket meg oppover Byrkjedalen en solskinnsdag ble jeg plutselig usikker. En fin tur for å oppleve skarvets fram- og bakside, eller to framsider, går mellom Myrland og Geilo. Ta bussen til Myrland og sett kursen mot Raggsteindalen. Før du kommer dit tar du av og går opp Byrkjedalen. Ønsker du en kortere tur er det mulig å ta heisen opp fra Hallingskarvet skisenter. Når sola skinner og utsikten mot skarvet åpner seg glemmer du fort hverdagens stress. Roen senker seg, og med skarvet på høyre side staker du deg mot Budalen og etterhvert Havsdalen og Geilo. Deler av løypa er ikke maskinpreparert, men stikket, og på fine dager har nok mange gått der før deg. Når jeg synker ned i godstolen etter endt skitur starter tankene å svirre om hva som er den rette siden av Hallingskarvet. Som Geiling har jeg jo fasiten, men du verden så flott det er på den andre siden også. THE MOUNTAIN WITH TWO FRONT SIDES The tour possibilities around Geilo with Ruperanden, Prestholt, Tuva and Hardangervidda give views and proximity to the majestic Hallingskarvet. But the mountain has a backside; a backside which is just as majestic and beautiful, or a frontside if you ask the people in Hol or Hovet. It took all of 28 years before I decided to explore the backside of Hallingskarvet by ski. Of course, my back pack was packed with the thought that Geilo has better ski tracks, and not least, a nicer view; but when I worked my way up toward Byrkjedalen on a sunny day, I was no longer so sure. The ultimate trip to experience Hallingskarvet s front and back side, or two front sides, is from Myrland to Geilo. Take the bus to Myrland, and set your course toward Raggsteindalen. Before you get there, you go up Byrkjedalen. If you want a shorter trip, it is possible to take the ski lift up from Hallingskarvet Ski Center. When the sun shines and the view of Hallingskarvet opens up in front of you, you will quickly forget everyday stress. With the mountain on your right, you continue toward Budalen, and after a while, Havsdalen and Geilo. Parts of the trail aren t groomed, but it is marked; and on nice days, many will have been there before you. Foto: Henriette Wathne Gelink Beitedyras verste fiende? Øvre Hallingdal er velsignet med frodige og gode beiteområder, uten særlig mye rovdyr. På grunn av problemer med rovviltskader i lavereliggende områder i vårt fylke, har flere sauebønder flyttet dyra sine opp i Hallingdal. Dette medfører flere dyr på beite her oppe, noe som øker sannsynligheten for å møte på sau i utmark. Og hva driver vi med i utmark sommerstid? Vi går på tur. Med hund. Løs, selv om det er båndtvang; «Det er jo så godt for n å få løpe fritt!» Kanskje er det litt kratt og skog, og vi mister hunden av syne. Det hele kan ta bare et øyeblikk, med tre grufulle resultat (som også kan ramme andre dyr enn sau): Hunden «sprenger» sauen ved å løpe etter den. Selv om hunden gir seg etter en kort stund kan skaden være gjort. Sauen blir tungpustet, og kommer det blod ut av nesa er det et tegn på at lungene er sprengt (au!), og sauen dør. Sauen «flykter» ut i vannet. Dessverre er ikke sauer spesielt gode svømmere, og sauen drukner. Bittskader. Kan være mer og mindre alvorlig, men det kan gå infeksjon i sårene og medføre store, unødvendige lidelser for dyra. Jon Øen har sauer på beite i og ved Hallingskarvet nasjonalpark. Han har radiomerking på alle søyene, og kan følge med på bevegelsene deres. I fjor mistet han sju søyer på beite, hvorav fem endte sitt liv i vannet. Ut i fra bevegelsene registrert på radiomerkinga har ei søye og et lam sannsynligvis beveget seg ut på en snøfonn/iskant over vannet, som deretter knakk slik at de falt uti. Ytterligere tre søyer ble også funnet druknet i vannet, og det er dessverre rimelig å anta at de ble jaget på vannet av løs hund ettersom radiobjellene er registrert med bevegelser langt utenfor beiteområdet. I tillegg ble seks sauer jaget på Strandavatn, og disse hadde nok druknet alle sammen, hadde det ikke vært for en svært observant hytteeier som hørte breking fra sauene. Driveren på Storestølen ble tilkalt og stilte med båt, slik at de greide å berge fem av de seks sauene som var i vannet. Friske sauer beveger seg ikke ut i vannet om de ikke må. Rovdyr finnes det lite av her, men turfolk med løse hunder finnes det flere av. Øen og andre sauebønder i området har fått inn flere meldinger om løshunder i beitesesongen. Dette er en innstendig bønn om å følge båndtvangen, også på fjellet! 22 23

13 4 daglige togavganger fra Oslo og Bergen Moderne sentrum med gratis Wi-Fi 20 restauranter 40 butikker Alle typer overnattingsteder Prestholtstien Prestholtstien har blitt et populært sted å starte fjellturen. God hjemmelaget mat, gode parkeringsmuligheter og på «dørstokken» inn i Hallingskarvet Nasjonalpark. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til en av Geilos mange turmuligheter. Ta kontakt om det er noe du lurer på, så hjelper vi deg! post@geilo.no FULL OVERSIKT PÅ Arne Næss og hytta Tvergastein Et rikt liv med enkle midler TEKST: STIFTELESEN TVERGASTEIN V/ SJUR PAULSEN FOTO: FREDRIK BORCHSENIUS Arne Dekke Eide Næss ( ) regnes som en av Norges mest betydningsfulle filosofer. Han grunnla dypøkologien, var en pioner og aktivist i norsk natur- og miljøvern og en anerkjent fjellklatrer, som blant annet ledet førstebestigningen av Tirich Mir i Som professor i filosofi ( ) bidro han til å utvikle filosofifaget generelt og examen philosophicum spesielt. Gjennom utallige lærebøker har flere generasjoner norske studenter blitt preget av hans ideer. Næss var aktiv i fredsbevegelsen og ledet etter krigen et forskningsprosjekt om demokrati og øst vest-konflikten. Han var sentral i utviklingen av moderne samfunnsforskning i Norge, blant annet inspirert av Mahatma Gandhis ikkevoldskamp. Da Arne Næss fikk tildelt St. Olavs Orden i 2005, sto det i begrunnelsen at «han gjennom heile sitt 92 år lange liv har arbeidd for mennesket og naturen». HYTTA TVERGASTEIN «Hallingskarvet! Der hørte jeg hjemme. Det sto helt klart for meg allerede som 10-åring.» Moren hadde hytte på Ustaoset. Som gutt elsket Arne Næss å være i stupene langs Hallingskarvet. Slik ble tanken om Tvergastein født. Hytta ligger 1505 m.o.h i et barskt klima og med en skjør fauna. Han var spesielt glad i alle blomstene rundt hytta, og påpekte alltid for de besøkende at de måtte trå varsomt for å ta vare på det sårbare livet der. Hytta ble bygget av Svein Vindegg fra Ustaoset, og sto ferdig i Senere har det kommet enkelte nye tilbygg. For å gi hytta ekstra beskyttelse mot vinterstormene, ble steinveggen mot nordvest påbegynt allerede i 1946; taket har likevel blåst av tre ganger! Arne tilbrakte til sammen omlag 14 år på Tvergastein, noe som er nøyaktig loggført. Han var der oftest sammen med venner, kolleger og familien, gjerne få av gangen, for å få roen til å arbeide. Næss beskrev livsstilen på Tvergastein som et rikt liv med enkle midler, der to bøtter med vann kunne få ham til å føle seg uendelig rik. Arbeidsøkter (lesing og skriving) ble vekslet med praktiske gjøremål inne og ute, studier av planter og blomster, lek og klatring. Han har til sammen skrevet 12 av sine bøker på hytta. BEVARING AV TVERGASTEIN Etter Næss sitt ønske, ble stiftelsen Tvergastein opprettet i 1997 som en privat stiftelse. Hytta er ikke åpen for publikum. Stiftelsens formål er «å bevare og vedlikeholde Tvergastein som hytte og som et sted hvor det foregår forskning, og hvor livsbetingelsene er i overensstemmelse med Arne Næss sitt verdisyn.» Til tross for et solid ytre er hytten også skjør og ville raskt forfalle om den hadde blitt åpnet for publikum. Det er derfor nødvendig med begrenset adkomst til hytta. Stiftelsen er oppmerksom på den økende trafikken til Tvergastein de senere år, og vil oppfordre til forsiktig ferdsel for naturens og hyttas skyld. Stiftelsen sørger for at Tvergastein ikke forfaller og at virksomheten der fortsetter i Næss sin ånd, slik han ønsket

14 BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG SUSTAINABLE DESTINATION WE ARE READY Rent miljø og ressurseffektivitet Tiltak: Redusere energiforbruket i reiselivsbedriftene. Involverer Reiselivsaktører, Hol kommune, Ustekveikja Energi Bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune Sustainable Destination Development for Geilo and Hol Municipality The Plan of Action for Sustainable Destination Development is a comprehensive plan to ensure sustainable destination development in the future. The plan has a long-term perspective, and the goal is continuous improvement within the 10 principles for sustainability. The Plan of Action can be read in its entirety at Handlingsplanen for Bærekraftig reisemålsutvikling er en omfattende plan som skal sikre en bærekraftig reismålsutvikling i framtida. Planen har et langsiktig perspektiv og målet er kontinuerlige forbedringer innen de 10 prinsippene for bærekraft. Hol kommune og Visit Geilo har inngått en partnerskapsavtale med en overordnet målsetting om å sikre en langsiktig utvikling av Hol kommune som reisemål. Partnerskapet skal utvikle attraktive lokalsamfunn med en bærekraftig utvikling sosialt, økonomisk, kulturelt og miljømessig. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Et av tiltakene er å kvalifi sere Geilo for «Merket for Bærekraftig Reisemål». Noe av arbeidet blir å samordne eksisterende planer og innhente dokumentasjon som behøves. Målet er at Geilo som Nasjonalparklandsby og Hol som Nasjonalparkkommune innretter seg etter ordningen for å styrke sin troverdighet. Kulturell rikdom Tiltak: Utvikling av nærsti-turer i sentrum av Geilo, samt utvikling av nærstiområder i alle grendene. Involverer Hol kommune, Visit Geilo Tiltak: Utbedre skilting og informasjon om kulturminner, historiske steder, flora, fauna og nasjonalpark. Skjøtselsplaner. Eget prosjekt for å få laget en mal/standard Landskapets fysiske og visuelle integritet Tiltak: Etablere autentiske og visuelt integrerte velkomst punkt til og i nasjonalparklandsbyen Geilo. Involverer Hol kommune, Visit Geilo, grunneiere Lokal livskvalitet og sosial verdiskaping Tiltak: Etablere folkehelse som grunnprinsipp og levemåte. Involverer Hol kommune, lokalbefolkningen Lokal kontroll og engasjement Tiltak: Opprettholde og videreutvikle vertskapskursene som inkluderer kunnskap om bærekraftig reiselivsutvikling Involverer Visit Geilo, Hol kommune, reiselivsaktører, hyttefolk Tiltak: Bedre tilrettelegging av avfallshåndtering og kildesortering for bedrifter og hyttefelt. Involverer Hol kommune, reiselivsaktører, Hallingdal Renovasjon Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivs destinasjoner gjennom lokal verdiskaping Tiltak: Innarbeide en økende medlemskontingent blant medlemsbedrifter i en 3 års periode for å sikre at destinasjonsselskapet er levedyktig. Involverer Visit Geilo, medlemsbedrifter Jobbkvalitet for reiselivsansatte Tiltak: Kick off for sesongarbeidere. Involverer Reiselivsnæringen, Visit Geilo, Hol kommune Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Tiltak: Det skal tilrettelegges for produktutvikling i mellomsesonger. Involverer Aktivitetsbedrifter, Visit Geilo Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Tiltak: Utarbeide og markedsføre 5 gode grunner til å bli en dag til. Involverer Visit Geilo, reiselivsaktører Biologisk mangfold Tiltak: Samordning og bedre tilrettelegging for fi ske. Involverer Hol kommune, Lag/foreninger, Geilo JFF, grunneiere Tiltak: Rydding og tilrettelegging for aktiviteter ved Slåttahølen/ Fetahølen med omegn. Involverer Hol kommune, Geilo Jeger og Fisk, grunneiere Kontaktinfo / Contact Info Prosjekteier: Prosjektleder: Prosessveileder: Visit Geilo Tove Sletto Medhus, Høve Støtt Hallingdal Anne Dorte Carlson, Occasio Consulting Tilbakemeldinger og innspill: post@geilo.no, tlf: Handlingsplanen kan leses i sin helhet på geilo.no Feedback and input: post@geilo.no, tlf:

15 Er rypemor i god form ved klekking, kan hun konsentrere seg om å beskytte kyllingene. Tidlig april til egg-klekking i juni er kanskje den viktigste tiden for rypene. Vier kan enkelte steder være så tett og stor at det nesten er umulig å passere. Myrhauken kan legge reiret mitt i tykkeste vierbeltet. Ser vi jordugla mot himmelen er det lett å tro at det er ei snøugle. Blåstrupe, Nordens nattergal, er en av våre fineste fugler, og dessverre nok et tilskudd på Rødlista. Det viktige vierkrattet I tregrensa der vintrene er lange og kalde og somrene kjølige må fjellbjørka gi tapt for vær og vind. Om jordsmonnet er fuktig er vierkrattet ofte dominerende. Høyere opp i terrenget overtar dvergbjørka. TEKST/FOTO: BJØRN FURUSETH kende til øverst i skoggrensa og vierbeltet. Blåstrupe, «Nordens nattergal», kommer hit fra Afrika på kortvarig sommeropphold. Som andre trekkfugler er målet familieforøkelse. Dessverre har blåstrupa nå kommet på Rødlista. Dobbeltbekkasin er også på rask tilbakegang, og på Rødlista. Dobbelbekkasin trives ved kalkrike bakkemyrer og i åpne, næringsrike vierområder langs skoggrensa. Den lever et stille liv og er vanskelig å få øye på. Dobbeltbekkasinen er en spennende fugl som har sine spillplasser, gjerne på små tuer gjemt godt inne i vierkrattet. Svømmesnipe er en annen art som blir sjeldnere og sjeldnere. Den ligger høyt, som en kork på vannet, jaktende etter innsekter. Svømmesnipa hekker i de vierbevokste bløte områdene. Jordugla finner vi hekkende i områder som kan oppfostre smågnagere, altså i områder med mye vier. Den kan være helt fraværende i mange år, men dukker opp når det er gode smågnagerår, slik som Da hadde vi flere hekkende par innenfor Hol kommunes grenser. Fra undersiden i lufta er jordugla ganske lys og blir derfor ofte forvekslet med snøugle. Myrhauken påvirkes også av smågnagerår, og er en Rødliste-art. Hannen har vakre, lyse gråblå farger. Mot himmelen ser du de ytterste, svarte vingefjærene tydelig, og en mørkere rand langs bakre del av vingene. Hannen kommer til hekkeplassen noen dager før hunnen. Smågnagere er øverst på næringslisten, men den kan også ta fugler, og ytterst sjelden ryper. Tregrensa krabber stadig høyere i terrenget. En av årsakene er varmere klima. I tillegg er det nesten slutt på seterdrift. Da setring var vanlig hadde en ofte både geiter, kuer, hest og kanskje noen sauer som alle beiter på ulike planter. Eineren tok seterfolket seg av, for dette er utmerket ved til oppvarming og matlaging. Til primkoking gikk det med ufattelige mengder. I dag blir fjellbeitene stort sett bare brukt av sau, som gir ensidig beiting. Kreativiteten blir satt på prøve for å finne ut hvordan vi skal bli kvitt tilveksten av fjellbjørk og vier, for at vi ikke skal miste utsikten fra hytta. Skoggrensa og vierbeltet blir gjerne definert som en lite verdifull biotop, men dette er ikke riktig. Flere arter lever nesten utelukkende her, mens det for andre arter kan være redningen når det røyner på i deres opprinnelige biotoper. April, når snøen ligger dyp innover fjellet og vieren så vidt stikker over skaren, er den viktigste tida for rypa. Den skal bygge seg opp igjen etter en hard vinter, og må ikke forstyrres. Rypa beiter på vieren som er full av næring. Fra 17.mai omtrent begynner rypa med egglegging, et egg hver dag. Om rypa blir forstyrret kan hun hoppe over en dag eller 2. Når siste egget er lagt, etter ca. 14 dager begynner ruging som pågår i 21 dager. Når eggene klekkes rundt sankthans er været viktig. Har rypemor fått tatt til seg nok næring kan hun i perioder beskytte kyllingene mot eventuelt dårlig vær. Hvis ikke må hun ut og lete etter mat, og kyllingene må passe seg selv. På vinteren kan ofte fjellrypa, som ellers lever i de mest næringsfattige områdene i høgfjellet, trekke ned til vier og småbjørk for å finne tilstrekkelig med næring. Det er en tankevekker at både fjellrype og lirype foreslås lagt til Rødlista som skal vedtas høsten Om høsten kan elgen ofte trekke høyt til fjells for å beite på vier. På våren trekker mange elger opp i vierbeltet igjen for å utnytte de næringsrike skuddene. De kan ofte ha dagleiet sitt her, midt i matfatet. Fuktig jordsmonn med beskyttelse fra vieren gir også gode oppvekstsvilkår for innsekter. Derfor finner vi flere arter av fugler som har innsekter på matfatet sitt her. Noen av disse artene holder nesten uteluk- Elgen koser seg i vierbeltet. Enkelte ganger kan den ligge i matfatet hele dagen. Lenger mellom hver gang vi ser den vakre Svømmesnipa. Dobbeltbekkasin går raskt tilbake i antall

16 Geilovegen Kyrkjevegen Lienvegen (Rv7) Lienvegen (Rv7) Naturens under TEKST OG FOTO: PETTER BRAATEN, STATENS NATUROPPSYN 1 Ekte restaurant og smakeri 2 Turistinfo og Geilo Holiday 3 Sport 1 4 AMFI Geilo Aktiv helse Boots (geilo apotek) Bror og søster Coop extra Diaz spill & lunsjbar G.s.a. Geilo sko og accessories Garnbutikken m/post i butikk Geilo frisørcenter Geilo handelslag - klesbutikken Nye geilogrillen Interoptik geilo Intersport geilo Karma spices of india Nille Notabene Peppes pizza Princess Rimi geilo Skintonic geilo parfymeri Sparebank 1 hallingdal valdres Sunkost geilo Vinmonopolet 5 Geiloporten Expert Geilo eiendomsmegler Herleiks gaver & interiør Herreavdelingen geilo Inner secrets Kiwi minipris Porten kafe og pøbb Samsara Seventh senze Vita exclusive Vulkan frisør Yes vi leker 6 Epic Boardshop 7 Restaurant Hallingstuene 8 Vinkjelleren vinbar 9 Min Beste Venn 10 Geilo Bunad og Bygdekunst 11 Blomsterstua Geilo 12 Matkrok n 13 Café Mocca 14 Geilo Sport 15 Geilo Trykk og Reklame 16 Ro Hotel og Ro kro Velkommen til en hyggelig handel! Lemen (latin: lemmus lemmus) De fleste som har vært ute i naturen det siste året har nok sett lemen. Denne vakre, lille, hamsterlignende gnageren med det voldsomme temperamentet. Året som gikk var det vi kan kalle et lemenår her i øvre Hallingdal. Lemen er en viktig «nøkkelart» i naturen. De årene det er mye lemen vil mange andre arter også blomstre opp. Det er lenge siden vi har sett så mye rovfugl i fjellet. På vei inn til Prestholt i august så jeg 4 fjellvåker, 8 tårnfalker og to jordugler på én tur. Fjellreven lyktes også i 2014, og bare rundt Finse ble det registrert i alt 47 valper som ble født i det fri. Det er fantastisk å se alt som skjer når den lille sinnataggen viser seg i stort antall. Bestanden av lemen varierer ekstremt mye og sies å variere i sykluser på 3-4 år, selv om dette ikke har vært tilfelle de siste 20 årene. Klimaendringene er en sannsynlig årsak. Når det legger seg et islag på vegetasjonen tidlig på vinteren kan det være veldig utfordrende for lemenet. I tillegg må det være porøs og fin snø nærmest bakken slik at lemenet kan grave ganger og finne mat under snøen. Om vi ser lemen oppå snøen om vinteren/våren er det egentlig et dårlig tegn, for oppå snøen er lemenet et lett bytte for fugler og rev. Nature s Wonder Text and Photo: Petter Braaten, National Nature Administration (SNO) Lemmings (Lemmus lemmus) The past year was what we can call a lemmingyear; and most of us, who were out in the wild, saw lemmings. The beautiful, hamster-like rodent with the violent temper. The lemming is an important key-species in nature. The years where there are a lot of lemmings, many other species also flourish. It is a long time since we have seen so many birds of prey in the mountains. The arctic fox also flourished in 2014; and just around Finse, there were registered as many as 47 kits that were born in the wild. The population of lemmings varies extremely and is said to vary in cycles of 3-4 years, although this hasn t been the case for the past 20 years. Climate changes are a likely cause. The lemmings need porous and fine snow closest to the ground to be able to dig tunnels and find food under the snow. On top of the snow, they are an easy prey for birds and foxes. Med gode levekår har et lemenpar i utgangspunktet potensiale til å utgjøre ca. 700 individer i løpet av et år! Lemenet er kjønnsmodent etter 14 dager, blir lett drektig og går gravid i 20 dager før det føder 8-10 unger. Mora kan bli paret på nytt samme dag og fortsette produksjonen. Ungene trenger 14 dager før de også kan starte. Det sier seg selv at dette fort blir veldig mange lemen! Under good living conditions, a lemming couple has the potential of constituting approximately 700 individuals during the course of 1 year! The lemming is sexually mature after 14 days, gets pregnant easily, and the gestation time is 20 days before it gives birth to 8-10 pups. The mother can mate again on the same day and continue the production. The pups need only 14 days before also they can start. It goes without saying that this quickly turns into a lot of lemmings! 30 31

17 DAGLEGVAREHANDEL MED UTSALG AV LOKALT FOREDLA PRODUKT MIN TUR Line Ramsvik Landbruk + reiseliv = sant TEKST: HÅVARD HOLEPLASS, FAGKONSULENT LANDBRUK, HOL KOMMUNE Hol er blant dei største reiselivskommunane i landet, og i ein marknad med hard konkurranse om kundane vert det stadig viktigare å posisjonere seg ved å kunne tilby noko som er unikt for det aktuelle reisemålet. Reiselivsnæringa og landbruket er gjensidig avhengig av kvarandre, den eine sektoren kan ikkje utvikle seg optimalt utan den andre. Landbruket treng avsetning for sine produkt og reiselivsnæringa treng opne kulturlandskap, levande bygder og å kunne tilby gjestene sine ei god og mest mogeleg unik matoppleving. FJELLSMAK Landbruket i Hol er basert på husdyrhald (mjølkekyr, mjølkegeiter og kjøtproduksjon på sau, storfe, gris), med grovfôrproduksjon og beiting i inn- og utmark. Fjellbøndene har til alle tider vore dyktige til å finne tilleggsnæringar til gardsdrifta, og i dag er det ein betydeleg del av dei aktive bøndene som produserer, foredlar og sel lokalt foredla matprodukt av eigen produksjon. Nærleiken til fjellheimen ved Hardangervidda og Nordfjella, med Hallingskarvet og andre flotte fjellområde, gjer at bøndene kan produsere mjølkeprodukt, kjøt og fisk av høgaste kvalitet og med ein ekte smak av fjellet. Hol særmerkjer seg ved at fleire produsentar i dei seinare åra har satsa på ysting av ost og mange spanande tilhøyrande produkt. STØLSLIV Fleire hotell og restaurantar satsar på å bruke lokalt foredla matprodukt for å kunne tilby kundane si den beste maten og ei unik oppleving som dei ikkje får andre stader. Ofte vil kundane også sjølv ha høve til å oppleve det flotte kulturlandskapet der husdyra har beita, og slik få ei meir heilskapleg oppleving. Stølskulturen i Hallingdal er noko av det flottaste ein kan oppleve i norske fjell, og det er gode høve til å få fantastiske opplevingar på ein av dei aktive stølane i Hol som tek i mot gjester og sel lokalt foredla matprodukt. NYSKAPING OG VERDIS- KAPING Dei fleste av produsentane av lokalt foredla matprodukt baserer seg på eigen produksjon av råvarer og/eller bruk av lokale råvarer og ressursar på nye måtar. Nye produkt vert utvikla for å auke verdiskapinga og skape nye arbeidsplassar. Det finst i dag fleire gardsutsal for lokalt foredla matprodukt og nokre sel også produkta sine gjennom daglegvarebutikkar og på matmesser. Oppmodinga er derfor: Nytt høvet til å få ei utsøkt kulinarisk oppleving som har djupe røter i lokale matog kulturtradisjonar, og kjøp lokalt foredla matprodukt! Foto: Bjørn Furuseth GEILO: KIWI GEILO SPAR GEILO RIMI GEILO COOP PRIX MATKROK`N EKTE RESTURANT OG SMAKERI OVERSYN OVER PRODUSENTAR MED LOKAL MATFOREDLING I HOL RUESLÅTTEN GARDSYSTERI Forskjellige ostar Gardutsalg: Liavegen 16, 3576 Hol Fredag STENBERG Forskjellige produkt frå geit. Prestholt støl, veg frå Geilo Sumarope EIRA VILT OG FISK AS Viltkjøt og fjellfisk Håkonsetgutu 7, Hovet Fredag 16-20, Laurdag 11-14, Sundag Eiras-Vilt-og-Fisk på Facebook GUROSTØLEN Lokale stølsprodukt som ost, rømme og surystil Gurostølen, Raggsteindalen Sumarope i juli og august, mån-sun FAGERDALEN STØl Sal og servering av stølsprodukt av mjølk Fagerdalen, veg frå Hovet eller veg over Holsåsen via Bergsjø Sumarope i juli og august: mån-sun Grupper på bestilling Påskeveka: HAMARSBØSTØLEN Rømme Hamarsbøstølen, Havsdalen Sumarope: mån-sun hamarsboen.no JAKOBSPLASS Meieriprodukter, egg, kjøt og fjellørret Jakobsplass, Skurdalen Juni til november NEDREMYRSTØLEN Meieriprodukt Nedremyrstølen, Holsåsen Sumarope ODDESTØLEN Rømme, smør, stølsaktivitetar Oddestølen, Iungsdalen Juli og august USTAOSET: BUA USTAOSET DAGALI: JOKER DAGALI ØYSTRE HOL: KIWI HAGAFOSS ÅL: SPAR ÅL KIWI ÅL RIMI ÅLINGEN INGUNNS BAKERI NÆRKJØP SAMHALD, JOKER TORPO TORMODSET Meieriprodukt, bakst og handarbeid Tormodset, Votndalsåsen, Ål Juli og august HERLIG AS Tradisjonell festmat og bakst Geilo og i matvarehandel Fersk småmat kan best. direkte VATS GARDSMAT AS Kjøtprodukter av sau og kalv Utsal i Vats, Ål,. Mån-laur 10-16, bør ringe fyrst Kan bestille varer på heimeside LEVELD LEFSEBAKERI Tradisjonell bakst, lefser m.m. Utsal i kjellaren på Samhald i Leveld, Ål VESTREIM LAM Økologisk lammekjøt Geilo Bestilling på heimeside, epost eller telefon. Levering/henting. FJELLSPIRA (NORDRE AASBERG) Rakafisk og kjøtprdukter Nordre Aasberg, Dagali Dagalivegen 120, 3588 Dagali Sal av rakafisk frå 1. nov INGUNNS BAKERI AS (ØKOGARDEN) Økologiske og glutenfrie bakevarer Butikklokale i Rustbygget v/ apoteket i Ål sentrum Mån-fre SKARVHEIMEN FJELLFISK Rakafisk Bestilling på heimeside, epost eller telefon. Levering/henting. NEROL LAM Økologisk lammekjøt, skinnfeller Hol Bestilling på epost eller telefon. Levering/henting TOPPTUR I URDVASSBERGA Følg Fv50 nesten helt inn til Geiteryggtunnelen. Urevassbotten er et fint utgangspunkt, hvor det på senvinteren er greit med parkering for noen biler. Det er best å gå opp slik at du kommer opp vest i Hestebotn. Hold deretter kurs mot Jutulvatnet, for så å følge flata østover mot siste oppstigning til den karakteristiske Urevassnuten på 1753 moh. Her får du en helt fantastisk utsikt! Om stykket fra Hestebotn og opp blir for bratt for din smak er det også fint å gå vestover til den høyeste toppen i Urdvassberget, på 1617 moh. Legg ikke ut på topptur uten kunnskap om skred, og hvordan å unngå dette, samt nødvendig utstyr! OFF-PISTE/BACKCOUNTRY SKIING IN THE URDVASSBERGA MOUNTAINS Follow Fv50 almost all the way to the Geiteryggtunnel. Urevassbotten is a good starting point, and late winter it is easy to find space to park your car here. It is best to go up so that you reach the western part of Hestebotn. From there you put course towards Jutulvatnet and then go east to the last ascent to Urevassnuten at 1753 meters elevation. Here, you will have a fantastic view! If the part from Hestebotn and up seems too steep, it is also nice to go west to the highest top in Urdvassberget, at 1617 meters elevation. Do not make this trip without knowledge about avalanches and how to avoid them, and proper equipment! 32 33

18 Tusen takk! Vi retter en stor takk til de bedriftene som har signert næringsavtalen og bidrar til drift av løypenettet på Geilo: Ustekveikja Energi AS Bardøla Høyfjellshotell AS Geilo Holding AS Vestlia Resort AS Dr. Holms Hotel AS Eiendomsmegler1, Fjellmegleren Hallingdal Kraftnett AS Highland Lodge AS Sport 1, Geilo AS Geilolia Hyttetun AS Geilo skisenter AS Slaatta Skisenter AS Geilobygg AS Geilo sport AS Hallingdal alarmservice AS Havsdalsgrenda AS Interoptik Geilo AS Kirkeng eiendom AS Øen turistsenter AS Ro Hotel AS Norges toppidrettsgymnas, Geilo Øen hyttebygg AS TG Bygg AS A E Tufte AS Fossgård Bygg AS Geilo Bunad og Bygdekunst Geilo parfyme og helsekost AS Geilo Skishop AS Geilo taubane eiendom AS Geilo vask og vedlikehold Hallingplast AS Malermester Åge Telle Mikanor AS Min Beste Venn AS Prestholtseter Siri Nilsen, Geilo Hud og Fotklinikk Vestreim Fjellstugu Blomsterstua Geilo AS Gro Rønsgård Jonstøllie Øst AS Reiduns Regnskapsservice AS Takket være dere kan vi sette G eilo på skikartet! Med vennlig hilsen Geilo løypeområde, administrasjonen Märit forteller entusiastisk om det gode vertskap Det beste vertskap! Norges Nasjonalparkkommuner har som målsetning å være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. Hvem, og hva, er godt vertskap? I januar fikk vi Märit Torkelsson fra Vertskapet Utvikling på besøk for å lære oss om nettopp dette. Tlf: post@drholms.com TEKST: LINE RAMSVIK «Drømmen om en mer «velkommende» verden, hvor man bryr seg om og ser hverandre.» Märits drøm, og en mulighet for mer penger i kassa og mer glede i hverdagen for den som tar den til seg. Det er den menneskelige forskjellen som gjør at vi beveger oss fra «service» til «vertskap», hvor verdiskapingen øker. Vi er villige til å betale mer, og vi kommer gjerne igjen for noe som får oss til å føle oss bra. Et strålende eksempel er flybussjåføren Peyman Nawab i Umeå som kan si at han bare kjører buss, men som velger å si: «Jobben min er å gi folk en bedre dag.» BEVISSTHET Märits mantra er at det å være godt vertskap ikke er en stilling, men en holdning. Og holdningsendring krever bevissthet. En god øvelse i så henseende er å jevnlig tenke gjennom når en sist følte seg velkommen, og hvorfor. Prøv! Kommer du på noe? «FRAMSNAKKING» Et godt verktøy er «framsnakking». Se kundens (eller gjestens, brukerens, den besøkendes kjært barn har mange navn) behov, og om du ikke kan oppfylle dette anbefal heller en annen bedrift du vet kan levere, i stedet for å finne et halvgodt substitutt i ditt eget sortiment. Kunden vil føle seg sett: «Der er de mer interessert i meg og mine behov enn sitt eget salg». Det gir stjerner i boka. OMTANKESALG Noen ganger vet ikke folk at de trenger noe. Kanskje er de på jakt etter et konkret produkt, og ikke noe mer. Du vet at opplevelsen av det Hvis du ikke tror at små ting har en betydning, lukk deg inn i et mørkt, lite rom med en mygg. - Afrikansk ordtak produktet blir mye bedre i kombinasjon med et annet produkt. Fortell om det! Vis og forklar, la kunden få prøve. Gjør det fordi du ønsker kunden det beste, ikke for å selge. Dette er omtankesalg, ikke mersalg. UT AV KOMFORTSONEN Mange av oss kan være redde for å bli oppfattet som brysomme. Slutt med det! Bry deg! Tenk deg at du er på ferie på et fremmed sted og ikke finner frem. Hadde du ikke blitt glad om noen som kunne hjelpe deg blandet seg inn? Husk også at det er lov å gjøre feil. Kunststykket er å håndtere det på en god måte i etterkant. Glemte du en bestilling? Ikke snakk det vekk. Legg deg flat og gjør det godt igjen! En grei tommelfingerregel: Vær grei, og ønsk det beste for de rundt deg. Gourmeteventyr Velværemagi Kvalitetstid Champagneluft Foto: Emile Holba /Visit Geilo /Terje Bjørnsen/Mona Andersen 34 35

19 Velkommen til Prestholtrunden! Etter fire år med anleggsvirksomhet og hjelp av sherpaer fra Nepal er endelig en av distriktets fineste fotturer ferdig tilrettelagt for oss alle! gskarvet National park TeksT: PeTTer BraaTen, speider og vokter av HallingskarveT nasjonalpark, statens naturoppsyn Utgangspunktet for runden var et prosjekt der en ville reparere THE PRESTHOLT ROUNDTRIP skadene etter ferdsel på stien fra Prestholtseter og opp gjennom runden gives you the pleasure of a Prestholtskardet. Arbeidet ble påbegynt i 2011 og avsluttet i rail to Hallingskarvet. Vesleskardet is a very impressive piece Det ferdige of work resultatet ble vesentlig epalese sherpas, considered større en to be både nasjonalparkstyret the best stonemasons og in Statens the world. naturoppsyn (SNO) hadde sett for seg. f Skarvsenden (1705 m), the view is Perstølen ctacular. Well known Hva landmarks er egentlig ervidda, Gaustatoppen PrestHoltrunden? and vet are all in view. Hallingskarvet nasjonalpark er is well marked with cairns, fredet making blant annet fordi det er et easy to find. tilnærmet uberørt høyfjellsområde som også skal forbli slik. Allemannsretten have made gjør at vi i utgang- sleskardet the sherpas ath, making the steep spunktet scree more har lov til å ferdes der vi e. vil, et unikt gode som ikke er like Tegnforklaring: ferdsel videre inn i nasjonalparken, Turen er totalt 6,5 kilometer og går selvfølgelig i andre land. Derfor er noe som kan virke forstyrrende på også forbi et flott fangstanlegg ved Du er her/you are here. st end of Hallingskarvet det you ikke will særlig populært i Norge å villreinen, og for å slippe økt ferdsel enden av Hallingskarvet. Her er eindeer trap, a place begrense where FREDET you ferdsel gjennom FANGSTGROP forbud, i Eimeskardet Nasjonalpark grense/national vest for Prestholt park border. ble det satt opp Fangstgrop/reindeer en informasjonsplakat trap mation about how our men ancestors man kan jo lage stier som er så det bestemt at trafikken skulle ledes i samarbeid med kulturminnevernet. Nedfarten er med vilje lagt fine å gå på at de fleste velger å gå nd trapped reindeers in the area. østover og ned Vesleskardet. der Historien helt om av fangstfolket seg selv! Dette er en form Det er etablert en varderekke fra slik The at story den of hunters kommer ned på veien Helt siden siste istid, for ca år siden, har menneskene jaktet på villrein. for kanalisering FREDET som gir FANGSTGROP Selv om det var vanlig å jakte med pil gode og bue, effekter Dyregraver for er naturen. feller murt opp Prestholtrunden av stein. Fellene var skjult med ble dyrene Formålet også toppen med fanget prosjektet/ i såkalte av Prestholtstien dyregraver. og opp på ca. 1 kilometer øst for Prestholt. s about 6,5 km and it is suitable for The purpose of the project: Skarvsenden, greiner og mose, og et ledegjerder markert toppunkt Dette fordi det gir minst erosjonsfare rundt når beskyttes. ferdselen Vernet øker av og naturen stien i blir ple. førte reinen ut i fangstgrava. and fences brought the deer into the traps. er et slikt tiltak som gjør at mange Ved å kanalisere på 1705 ferdselen meter i sårbare over havet naturområder, med en vil naturen Historien om fangstfolket The story of hunters velger Når en rein å gikk Helt gå i siden her fella, siste istedenfor løp jegere fram istid, ca. 10 å fra 000 gå sine år andre skjul siden, nasjonalparken og drepte har menneskene fantastisk dyret. jaktet blir derfor på utsikt. villrein. bedre. Vardene I tillegg vil stien fortsetter nedover mot Vesleskardet hvor tåle økt bruk. tydeligere. ice trip and remember Alle to deler take av steder. Selv of dyret ble brukt. Fangstfolket brukte mye av dyret selv, men det ble etter hvert om det var vanlig å jakte med pil og bue, ble dyrene også fanget i såkalte dyregraver. vanlig å bytte Dyregraver ettertraktede er feller fangstprodukter murt opp av stein. mot Fellene andre var varer. skjult Byttehandelen med greiner og kunne mose, foregå og ledegjerder over re. store avstander. førte reinen ut i fangstgrava. Through sherpaene repairing the trail, gjorde the surrounding en formidabel nature will be preserved. Hvorfor The The and trade fences could varder preservation of the national park brought take place the deer over into long the distances. traps. Hvor går Når en rein ferden? will also be improved. Additionally, the trail will be more resistant to increased use. I norske høyfjell kjenner gikk vi i til fella, tusenvis løp jegere av dyregraver. fram fra sine Den skjul eldste og jobb drepte er datert i dyret tilbake I til det 200-tallet bratteste e.kr. partiet og ikke skilt? Fra Dette må Prestholt ha Alle vært deler en av viktig dyret er næring ble store brukt. for Fangstfolket lokalsamfunnene. deler brukte av mye bygget av dyret selv, de men ca. det ble 200 etter meter hvert sti som En varde er en oppmuret haug med De fleste dyregraver vanlig å bytte stammer ettertraktede fra jernalder fangstprodukter og middelalder mot - andre (år 200 For varer. til å 1350 Byttehandelen bevare e.kr.) plantene og assosieres kunne foregå følg ofte over stien. /To preserve the plants please follow the trail. stien med jakt organisert steinlagt store avstander. fra bygdene. opp til Det finnes toppen beretninger av om gjør at dyregravene at nær var så sagt viktige alle at kan gikk komme stein som fungerer som en veiviser. Det knytter seg mange - Ikke bygg egne varder/don t build any cairns. The trade could take place over long distances Prestholtskardet. i arv til den førstefødte, generasjon For å etter unngå generasjon. mer - ned Ta uten med søppel å skade tilbake/bring seg. your garbage back. gamle I norske høyfjell kjenner vi til tusenvis av dyregraver. Den eldste er datert tilbake til 200-tallet e.kr. Først da børsa Dette ble må vanlig ha vært som en jaktvåpen viktig næring på 1600-tallet, for lokalsamfunnene. endret de tradisjonelle jaktformene seg radikalt, og dyregravene De fleste gikk dyregraver ut bruk. stammer fra jernalder og middelalder (år 200 til 1350 e.kr.) og assosieres ofte med jakt organisert fra bygdene. Det finnes beretninger om at dyregravene var så viktige at de gikk i arv til den førstefødte, generasjon etter generasjon. Først da børsa ble vanlig som jaktvåpen på 1600-tallet, endret de tradisjonelle jaktformene seg radikalt, og dyregravene gikk ut av bruk. petter.braaten@miljodir.no NB! Husk at dyregraver er fredet i medhold av lov om kulturminner. Inngrep, ødeleggelse eller annen skjemming av kulturminnene medfører straffeansvar. Oppdager en skade eller hærverk på kulturminnene, vennligst kontakt kulturminnemyndigheten i Buskerud NB! fylkeskommune Husk at dyregraver eller Statens er fredet naturoppsyn. i medhold av lov om kulturminner. Inngrep, ødeleggelse eller annen skjemming av kulturminnene medfører straffeansvar. Remember Oppdager traps en are skade protected eller hærverk under the på kulturminnene, Cultural Heritage vennligst Act kontakt kulturminnemyndigheten i Buskerud fylkeskommune eller Statens naturoppsyn. PROTECTED HUNTING PIT PROTECTED HUNTING PIT tradisjoner til varding, som i mange tusen år har vært den viktigste måten å vise vei på. Vardene langs Prestholtrunden er delvis bygget på dugnad og merket med en rød vertikal strek for å indikere at det er riktig varde. Det har kommet tilbakemeldinger på at vardingen er litt vanskelig å følge, og jeg vil se på dette forsommeren Et tilbakevendende problem er at mange synes det er stas å bygge sine egne varder. Dette er en uønsket utvikling. Det gjør at varderekka som skal vise vei mister sin kraft, og det ser ikke pent ut når hundrevis av varder popper opp overalt. I løpet av somrene 2013 og 2014 har jeg revet ca. 250 varder som er satt opp av turgåere. En innstendig bønn til dere alle er at 2015 blir et år fullstendig fritt for «villvarding»! statsråden På besøk Klima- og miljøminister Tine Sundtoft åpnet Prestholtrunden foran nesten 100 fremmøtte, en regngrå tirsdag i slutten av september. I sin tale la hun vekt på at det ferdige resultatet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til gjennom godt, lokalt samarbeid. Tiltaket viser også hvordan naturvern kan bidra til verdiskapning i verneområdene våre. Ever since the last ice age, approximately 10,000 years ago, humans have hunted wild reindeer. Although it was customary to hunt with bow and arrow, animals were also caught in traps. Hunting pits are traps bricked up of stone. The pits were hidden by branches and moss, When a deer fell into a trap, hunters ran out from their hiding place and killed the animal. Ever since the last ice age, approximately 10,000 years ago, humans have hunted wild reindeer. All parts of the animal were used. The trappers used much of the animal themselves, but it became customary Although it was customary to hunt with bow and arrow, animals were also caught in traps. to exchange Hunting pits coveted are traps hunting bricked products up of stone. against The other pits were products hidden. by branches and moss, In the When Norwegian a deer fell mountains into a trap, we hunters know of ran thousands out from their of hunting hiding place pits. The and oldest killed the is dated animal. back to 200 AD. This All must parts have of the been animal important were used. way The of trappers living for used local much communities. of the animal themselves, but it became customary Most to pits exchange originating coveted from hunting the Iron products Age and against Middle other Ages products (200 AD. to 1350 AD) and is often associated with hunting organized from the villages. There are reports that the hunting pits were so important that they passed down to the first born, generation after generation. In the Norwegian mountains we know of thousands of hunting pits. The oldest is dated back to 200 AD. When This the must gun have was been common an important as a hunting way of weapon living for in the local 1600s, communities. the hunting methods changed radically and Most the pits went originating out of from use. the Iron Age and Middle Ages (200 AD to 1350 AD) and is often associated with hunting organized from the villages. There are reports that the hunting pits were so important that they passed down to the first born, generation after generation. When the gun was common as a hunting weapon in the 1600s, the hunting methods changed radically and the pits went out of use. Illustrasjoner: Freden Form v/ivar Åsland Fra venstre: Nasjonalparkforvalter Trond Erik Buttingsrud, Naturoppsyn Petter Braaten, Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, styreleder i Hallingskarvet nasjonalparkstyre Erik Kaupang, Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen og varaordfører Ingjerd Almås Anfinset. Welcome to the Prestholt round! After four years of construction activity, and the help of Sherpas from Nepal, one of the district s finest hiking trails is finally accessible for everyone! Initially, the round was a project designed to repair the damage from traffic on the trail from Prestholtseter up through Prestholdtskardet. The thought was that by facilitating traffic in one area, it would protect nature in the other areas. The work was started in 2011 and finished in From Prestholt, large parts of the trail are laid with stone up to the top HisTorien om fangstfolket Helt siden siste istid, for ca år siden, har menneskene jaktet på villrein.selv om det var vanlig å jakte med pil og bue, ble dyrene også fanget i såkalte dyregraver.dyregraver er feller murt opp av stein. Fellene var skjult med greiner og mose, og ledegjerder førte reinen ut i fangstgrava. Når en rein gikk i fella, løp jegere fram fra sine skjul og drepte dyret. Alle deler av dyret ble brukt. Fangstfolket brukte mye av dyret selv, men det ble etter hvert vanlig å bytte ettertraktede fangstprodukter mot andre varer. Byttehandelen kunne foregå over store avstander. of Prestholtskardet. From there, it is cairn-marked up to Skarvsenden and top-marked at 1,705 meters elevation where there is a fantastic view. The cairns continue downward toward Vesleskardet, where the Sherpas built approximately 200 meters of trail in This makes it possible for virtually everyone to get down the steep part without injury. The trip is a total of 6.5 km and also passes an old hunting trap for wild reindeer at the end of the Hallingskarvet. An information poster is set up there. I norske høyfjell kjenner vi til tusenvis av dyregraver. Den eldste er datert tilbake til 200-tallet e.kr. Dette må ha vært en viktig næring for lokalsamfunnene. De fleste dyregraver stammer fra jernalder og middelalder (år 200 til 1350 e.kr.) og assosieres ofte med jakt organisert fra bygdene. Det finnes beretninger om at dyregravene var så viktige at de gikk i arv til den førstefødte, generasjon etter generasjon. Først da børsa ble vanlig som jaktvåpen på 1600-tallet, endret de tradisjonelle jaktformene seg radikalt, og dyregravene gikk ut av bruk. WHy cairns instead of signs? A cairn is a stacked pile of stones that works as a directional guide. There are a lot of old traditions connected to cairns, which has been the most important way of marking direction for thousands of years. The cairns along the Prestholt Round were built partly during a building bee and marked with a red, vertical stripe to indicate that they are official cairns. Unfortunately, many people think it is fun to build their own cairns. That results in the cairn row losing its power. We fervently The story of hunters Ever since the last ice age, approximately 10,000 years ago, humans have hunted wild reindeer. Although it was customary to hunt with bow and arrow, animals were also caught in traps. Hunting pits are traps bricked up of stone. The pits were hidden by branches and moss, and fences brought the deer into the traps. When a deer fell into a trap, hunters ran out from their hiding place and killed the animal. All parts of the animal were used. The trappers used much of the animal themselves, but it became customary to exchange coveted hunting products against other products. The trade could take place over long distances. ask everyone to let 2015 be a year completely free of wildcat-cairning! minister visit The Climate and Environment Minister opened the Prestholt Round before almost 100 people at the end of September. In her speech, she stressed that the finished result is a good example of what is possible to achieve through good, local cooperation. The initiative shows how conservation can contribute to create value in our protected areas. In the Norwegian mountains we know of thousands of hunting pits. The oldest is dated back to 200 AD. This must have been an important way of living for local communities. Most pits originating from the Iron Age and Middle Ages (200 AD to 1350 AD) and is often associated with hunting organized from the villages. There are reports that the hunting pits were so important that they passed down to the first born, generation after generation. When the gun was common as a hunting weapon in the 1600s, the hunting methods changed radically and the pits went out of use. petter.braaten@miljodir.no Remember traps are protected under the Cultural Heritage Act Illustrasjoner: Freden Form v/ivar Åsland

20 Foto: Trond Kjønås SEPTEMBER Stetten Vin i alle former står på programmet denne helgen. Arrangementskalender 2015 Foto: Emile Holba OKTOBER Norsk matglede Geilo sentrum forvandles til en arena for matopplevelser. Hovedfokus på småskalaprodusenter og økologiske matvarer Tara weekend Vestlia Resort Oktoberfest Dr. Holms kl. 19 Se også kvaskjer.hallingdal.no Prisfestdager Amfi Geilo kl MARS OG APRIL 28.3 Hallingspretten Skirenn som går fra Kikut eller Sangefjell til Hallingdal Feriepark, Ål 28.3 Konsert med Jan Eggum Dr. Holms Hotel kl Røde Kors 150 år! Stand og arrangementer Geilo sentrum kl Åpning påskeutstilling Bardøla Høyfjellshotell kl Utstillingen er åpen fra kl Åpning påskeutstilling Dr. Holms Hotel kl Utstillingen er åpen fra kl eller etter avtale Geilo skifestival Geilohallen kl Afterski Levende musikk med «Skotten». Ustedalen Hotell og Resort kl Påskeparty DJ, grilling og konsert med Plumbo. Geilo Fjellandsby fra kl Strikkekafe Ro kro kl Skarverennsfest Gode tilbud og yrende liv! 18.4 Skarverennet Fra Finse til Ustaoset Trenddager Her blir det flere gode tilbud! Amfi Geilo kl Pøbbquiz Maks 5 personer pr. lag Ingen forhåndspåmelding Porten lønsjkafe og pøbb kl Sesongavslutning Afterski, buffet og fest Dr. Holms Hotel fra kl. 14 MAI Jomfruweekend Vestlia Resort Selvbryggedager Alt om ølbrygging Lia Fjellhotell Spring Session Parken overtar hele bakken med rails, hopp og elementer som settes opp for kjørere på alle nivåer. Geilolia mai-feiring Dr. Holms Hotel fra kl Pøbbquiz Maks 5 personer pr. lag Ingen forhåndspåmelding Porten lønsjkafe og pøbb kl Tour of Norway Sykkelritt med målgang i Havsdalen. Aktiviteter her hele ettermiddagen. Målgang ca. kl. 18 JUNI 9.6 Strikkekafe Ro kro kl Sommeråpning Geilojordet Åpen kafé og fotoutstilling gjennom hele sommeren Shape-up weekend Vestlia Resort 19.6 Pøbbquiz Maks 5 personer pr. lag Ingen forhåndspåmelding Porten lønsjkafe og pøbb kl. 20 JULI 7.7 Konsert i Hol gamle kyrkje 14.7 Konsert i Hol gamle kyrkje 18.7 Hallingskarvet triathlon 1500 m svømming, 35km sykkel og 11km løping fra Ål til toppen av Hallingskarvet 21.7 Konsert i Hol gamle kyrkje 24.7 Kulturkirken på Geilo Forhåndsvisning av bilder og servering kl. 17 Åpning av utstilling kl. 18 Foredrag om kirkens arkitektur og utsmykning kl Tuva turisthytte 100 år! Guidet tur fra Ustebergstølen til Tuva kl. 10 Festdag med «spelemann på taket» og underholdning kl Konsert i Hol gamle kyrkje AUGUST Nasjonalparkdagene Vi feirer statusen som nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby med en rekke ulike arrangementer. 1.8 Holsdagen Tradisjonelt bondebryllup med vielse i Hol gamle kyrkje. Brudeferd langs Holsfjorden til Hol Bygdemuseum. Program med bl.a. folkemusikk og dans på museumsplassen. 8.8 Lordemarsjen Turen går fra Raggsteindalen, over Folarskardet til Haugastøl. Flott turmarsj på 25 km i majestetisk terreng. Høydepunktet for turen er Lordehytta, 1620 meter over havet Barnas dager Amfi Geilo kl Voss-Geilo sykkelritt 160 km spektakulært sykkelritt i et av Norges vakreste landskap! (landevei). NOVEMBER Fjellmatfestivalen på Dagalifjellet Torsetlia inviterer til den tiende Fjellmatfestivalen som er en årlig mat- og opplevelsestradisjon med råvarer fra Hardangervidda, samt naturlige produkter som hører til Nasjonalparkmesterskap i rakfisk Det blir rakfisk på menyen flere steder på Geilo denne helgen Sesongåpning DESEMBER Julemarked i Geilo sentrum Familiejulebord Dr. Holms kl JANUAR Ismusikkfestivalen Spark-VM FEBRUAR Hyttemøte 1. Når ble Ustekveikja Energi stiftet? 2. Hvor stammer navnet Ustekveikja fra? 3. Hvem er eier av Ustekveikja Energi? 4. Hvor mange kwh bruker en lyspære på 40 W dersom den står på et helt år? 5. Hvor mange watt er det i 10 hestekrefter? 6. Hva er den viktigste energiressursen i Norge? 7. Hvor stort var bruttoforbruket av strøm i Norge i 2014? 8. Hva mangler? Watt, Kilowatt, Megawatt,, Terrawatt? 9. Hvilken by? I. begynte de tidlig å interessere seg for elektrisitet som belysning og i 1891 ble byen den første i Norge og Nord-Europa som fikk elektrisk gatebelysning. 10. Hvem har fått æren for å ha oppfunnet lyspæren og i hvilket årstall? 11. Hvor stor er den årlige produksjonen til Ustekveikja Kraftverk? FORNYBAR ENERGI-QUIZ 12. Hva er opprinnelsesgaranti fra Ustekveikja Energi? 13. Hva koster det å kjøpe opprinnelsesgaranti fra Ustekveikja Energi? 14. Tilbyr Ustekveikja Energi løsninger for varmestyring? desember Elven som renner fra Finse til Hallingdalsvassdraget. 3. Hol kommune kwh Watt. 6. Vann ,7 TWh. 8. Gigawatt. 9. Hammerfest. 10.Thomas Edison, GWh. 12. Garanti for at strømmen du kjøper blir produsert fra energikilder som er 100% fornybar ,35 øre/kwh, ved et forbruk på kwh: kr 70,- per år. 14. Ja, gjennom Smart Energipakke 38 39