INNHOLD: Nr / Årgang 58

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD: Nr. 2-2013 / Årgang 58"

Transkript

1 Nr / Årgang 58 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Lars Emil Hansen, Lars Roede, Vegard Skuseth, Knut Sprauten, Hans Philip Einarsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Vegard Skuseth INNHOLD: Kirsten Røvig Håberg Funksjonalismen uttrykt i drakt og design Side 2 Ingrid Brubaker Med nese for brann Side 20 Tove Solbakken Opp og ned i mer enn hundre år, Oslos heishistorie ved noen av dem. Side 26 Gazi Özcan og Kristin Margrethe Gaukstad Romfolkets historie - Oslo Museums prosjekt om romfolket Side 36 Ingeborg Apall-Olsen og Gro Røde 8,2 km museum - OM Arbeidermuseet på Sagene Side og 1930-årene domineres av to stiluttrykk, art deco og funksjonalisme. Kirsten Røvig Håberg forteller hvordan disse stiluttrykkene vises i den typiske klesdrakten fra tiden. Branndyrenes oppgaver for brannvesenet i Kristiania, og senere i Oslo, får vi vite mer om i Ingrid Brubakers artikkel. Vi møter blant annet brannhunden Conan. Allerede i 1896 ble den første heisen registrert i Kristiania. Byens «heishistorie» deler Tove Solbakken med oss. Hun har prøvekjørt flere, blant disse en Paternosterheis. Hva er bakgrunnen for og målet med Oslo Museums romprosjekt? Gazi Özcan og Kristin Margrethe Gaukstad gir et innblikk i romfolkets historie og arbeidet med prosjektet. Juni 2013 åpnes en ny avdeling av Oslo Museum, Arbeidermuseet, ved Akerselva. Museet presenteres her av prosjektleder Gro Røde og prosjektassistent Ingeborg Apall-Olsen. 1

2 Funksjonalismen uttrykt i drakt og design Kirsten Røvig Håberg Årene fra 1925 til 1940 preges av store forandringer. Dette var femten år som opplevdes som dramatiske, hektiske, spennende og utfordrende tallet får ofte betegnelsen de glade tjueårene. Det er egentlig bemerkelsesverdig. Dette tiåret starter med etterkrigsproblemer som mat- og varemangel og ender i det store økonomiske sammenbruddet i Det var vanskelige år for mange. Likevel omtales nettopp disse årene som det glade tiåret da dansen Charleston og jazzmusikk var i skuddet, og for damene kort pasjehår, sminke på øyevippene, nappete øyebryn og røde lepper. For begge kjønn ble det «in» å røyke sigaretter. I følge reklamen var det å ha en tent sigarett i hånden et tegn på at en fulgte med i tiden. Mange ting var blitt annerledes; etter den store verdenskrigen var det ikke lenger like lett for de velstående å få tak i tjenere, hushjelper, barnepiker og husholdersker. Det kom av bedre muligheter til å flytte på seg. Mange dro til byen for å få arbeid, noen reiste helt til USA for å søke lykken. Utdanning var en mulighet for den som hadde penger. Noen yrker var det mulig å skaffe seg mot å binde seg til å arbeide et visst antall år etter endt utdanning. Sykepleierske var en slik utdanningsvei. Det ga folk fra den lavere middelklassen andre jobbsjanser og muligheter enn de hadde hatt tidligere. Design Når det gjelder arkitektur og design, domineres disse tjuefem årene av to stiluttrykk, art deco og funksjonalisme. Funksjonalismen innførte en ny stil i hjemmene. Enklere møblering og mindre nips og pynt gjorde interiørene lettere å holde i orden. Det var en fordel i en periode hvor det som nevnt ikke var så lett å skaffe seg hjelp i huset. Nye syntetiske materialer som rayon slo igjennom på 1920-tallet, og en blanding av natur- 2

3 Maleren Edvarda Lie er fotografert i sitt hjem i Hun var da ansatt som tegnelærer på motelinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og dette fotografiet sto i ukebladet URD. Edvarda Lie er portrettert som en moderne, selvstendig yrkeskvinne. Hun er både maler og lærer. På veggen over bokhyllen ser vi et eksempel på hennes kunst. Hun var godt orientert om tidens kunstuttrykk og påvirkningen fra fremmedartet kunst som afrikanske skulpturer. Noe som vi ser eksempler på øverst på bokhyllen. Hun står med en sigarett i den ene hånden og telefonrøret i den andre, kanskje hun nettopp har mottatt et nytt oppdrag? Bildet viser tydelig betydningen av teknologiske oppfinnelser i dette tilfellet telefonen som før 1930 var for de få, men nå var mulig å skaffe seg. FOTO: ESTHER LANGBERG/OSLO MUSEUM lige og syntetiske tekstile materialer kan vi finne både i motene og i interiørene. Maskinene fikk stor innflytelse på hverdagslivet og på kjøkkenet, som i arbeidslivet. Ny teknologi kom til å prege omgivelsene. Flere kunsthistorikere mener at modernismen først kom til syne innen kunsthåndverk og industridesign, og tydeligst og sterkest innen tekstil og mote. Sonia Delauney ( ) var en motedesigner som gjorde en stor innsats her. Hennes arbeider omfattet ikke bare rent dekorative interiørtekstiler som gardiner, veggtepper og sofaputer. Også stoffene og klærne som hun skapte kom til å spille en viktig rolle i det å uttrykke det moderne, enkle og funksjonelle på og 30-tallet. Funksjonalisme og modernisme ble nå begreper med innhold for mange. Gjennom utstillinger i innland og utland kom publikum i kontakt med nye produkter og ny teknologi, for eksempel elektriske hvitevarer og nye møbel- og påkledningsstoffer. Mote og innredning var fagområder som fanget publikums og særlig ungdommens interesse. Selv om en ikke hadde råd til å reise til utlandet eller gå på utstillinger, ble nyhetene kjent gjennom aviser, tidsskrifter, motejournaler, radio og film både underholdningsfilmer, opplysningsfilmer og reklamefilmer. Alle disse kanalene spredde et budskap om en ny tid med nye uttrykk og en ny måte å leve på. 3

4 FOTO: KIRSTEN RØVIG HÅBERG / KIRSTEN RØVIG HÅBERG FOTO: KIRSTEN RØVIG HÅBERG / KIRSTEN RØVIG HÅBERG Tegning av selskapsvesker i silke og gjerne med perlebroderier var moderne fra slutten av 1920-tallet og gjennom 1930-tallet. Disse veskene har geometrisk ornamentikk inspirert både fra art deco og fra russisk konstruktivisme og ble tegnet av en elev ved Statens kvinnelige Industriskole i Art deco-stilen, som preget industriog kunstdesign fra 1925 og ut årene, hadde viktige forutsetninger i stilen art nouveau fra årene rundt Navnet art déco oppsto som en kortform av Exposition Internationale des Arts Décoratifs, utstillingen som ble arrangert i Paris i Den førte til gjennomslag for et nytt uttrykk og en ny betegnelse. Men stilen har eldre røtter, og det kan se ut som det har vært en myk overgang fra art nouveau til art deco. De myke organiske formene fra tidlig 1900-tall gled over i mer strømlinjeformede linjer i art deco. Stilen fikk ulike uttrykk i Europa og USA. Den franske art deco uttrykker en eleganse som også finnes i den amerikanske, men der får uttrykket en mer abstrakt, strømlinjeformet karakter. Fransk art deco har nok også hentet impulser fra kubismen, som malerne Pablo Picasso og Georges Braque arbeidet seg fram til på begynnelsen av 1900-tallet. Men fargebruken, forgyllingen og planteornamentene er impulser fra det gamle Egypt etter funnet av Tut ank Amons grav i Motedrakten om moteløvene og de mer alminnelige Allerede på begynnelsen av 1900-tallet hadde sportsklær fått betydning i mannens garderobe. De som ikke hadde råd til spesialklær, hadde en dress eller arbeidsklær til hverdags og et penere antrekk for søndagen. Men flere unge menn hadde allerede i 1890-årene prøvd seg på sykkel, gått på ski og svømt. De som hadde råd til det, skaffet seg egne klær til disse sportsutøvelsene. Moteskaperen Elsa Schiaparelli ( ), som hadde stor innflytelse på moten disse årene, skrev i sine memoarer Shocking, en modekunstners erindring- 4

5 FOTO: UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Mannens sportsantrekk har hentet inspirasjon fra engelske sportsklær både i snitt og materialer. Han har ikke sixpence, men er barhodet, og frisyren er som tidens filmstjerner. Håret er kortklippet og hvis han hadde snudd seg, ville vi ha sett en skarp skill. De unge damene har strikkede luer, i stil med alpeluen som var moderne på 1920-tallet. er, denne historien som forteller slående om klærnes betydning: Jeg husker at da jeg var liten, jeg kunne knapt lese (det må ha vært rundt , forfatterens anmerking), så jeg en tegneserie som handlet om to menn som badet uten klær, slik det var vanlig på strender der ingen folk var til stede. De begynte å snakke sammen og kom godt ut av det med hverandre. Etter at de lenge hadde sittet der i solen og blitt tørre, gikk de bak hver sin klippe for å kle på seg. Den ene kom frem i all sin eleganse med dinglende monokkel og sølvknapp på stokken. Den andre hadde bare filler. Forferdet stirret de på hverandre, og med et koldt nikk vendte de hverandre ryggen og gikk hver sin vei. De hadde ikke mer å si hverandre. Historien gir et godt bilde på hvor mye klær og utseende kan bety. Det skreddersydde antrekket, enten det var vanlige klær eller sportsklær, hadde et eget uttrykk, det passet perfekt til personen og skikkelsen. Skreddersydde klær, i motsetning til konfeksjon eller hjemmesydde, skapte skille og viste klassetilhørighet. Sportsantrekk var fra begynnelsen av 1900-tallet forbeholdt de få som hadde råd til slikt ekstrautstyr. Mens de andre brukte hverdagsklærne eller badet uten klær, som i fortellingen til Elsa Schiaparelli. På 1920-tallet ble det ved Oslo-skolene arrangert skiturer. Men ikke alle barn hadde ski, staver og støvler, så elevene fikk låne dette på skolen. Men skiklærne var for de fleste det vanlige vintertøyet. 5

6 En jente på Grünerløkken skole husket skidagen da hun var 12 år i Hun hadde lånt støvler, ski og staver på skolen. Ullstrømper, foldeskjørt, vinterjakke, lue og votter, det hun brukte til daglig, var klærne hun hadde på skituren. Hun kunne som gammel fortelle at støvlene hadde gitt henne gnagsår, og at hun var gjennomvåt da hun kom hjem etter turen fra Frognerseteren. Men det hadde også vært en minneverdig, morsom og spennende utflukt, en annerledes skoledag som hun mintes med glede resten av livet. Sportsaktiviteter og egne sportsklær ble i løpet av årene fra 1925 til 1940 så viktige at de fikk betydning for motens utvikling. Det kommer først til syne i mannens påkledning. Det har sin årsak i at mennene var de som først fikk eget sportsutstyr til sykling, seiling, spaserturer eller jakt. Allerede rundt 1910 besto sportsantrekket, med forbilde i det engelske golfantrekket, av jakke, gjerne enkeltspent, og knebukser, nikkers, og en lue, sixpence, i ullstoff, ofte i tweed. Under jakken hadde han skjorte og pullover, en strikket vest eller genser, og på bena strikkede knestrømper i ull. Sport og idrett ble fra 1920-årene en folkebevegelse som ungdom gjerne var en del av. Skolen kom til å se det som en oppgave å undervise og formidle ideene om og betydningen av en sunn sjel i et sunt legeme. For herremotens del kom impulser fra de forskjellige sportsaktivitetene til å påvirke mannens påkledning. Herreklærne fra 1925 til 1940 Mange drakthistorikere mener at mannens mørke dress, som består av lange bukser, jakke, vest i ull og skjorte i bomull, fikk sin form under den franske revolusjon i løpet av 1790-årene. Denne drakten oppsto blant engelske lavadelige godseiere, som fra 1750-årene hadde utformet dette antrekket fordi det var mer funksjonelt i arbeidet på godset enn den franske motedrakten i silke. Gjennom hele 1800-tallet hadde den mørke skreddersydde dressen vært mannens kjennetegn. På 1920-tallet, under økonomisk vanskelige kår, kom konfeksjonen til å få stor betydning. I disse økonomisk trange årene var det viktig å kle seg ordentlig og ta seg godt ut ved hjelp av klærne. Den konfeksjonssydde dressen ble redningen. En skreddersydd herrejakke fra 1890-årene kunne ha opptil 22 lommer. Noen av dem synes, men de fleste var innerlommer skjult på innsiden av foret. Jakkens brystlomme skulle bare brukes til pyntelommetørkleet, og de to nederste lommene skulle en aldri ha hendene i eller fylle med ting, for da mistet jakken passformen. Med konfeksjonssøm ble det færre lommer, men utseendemessig overlevde for eksempel brystlommen. Mannsskjorten med stivet skjortebryst, av muntre tunger kalt klippfisken, forsvinner blant unge menn på slutten av 1920-tallet. Snittet var som middelalderens grunnplagg, skjorten for menn og serken for kvinner. Skjorten hadde løs snipp og krage, og mansjetter som også ble stivet. Fra 1930 ble snippen og mansjettene sydd fast, skjorten ble fra da av kneppet foran, og dermed hadde dagens skjorte funnet sin form. Moteidealer for menn finner vi blant filmstjerner, men også blant de kongelige. I England var det landesorg da kong Edward 8 ( ), etter bare ni 6

7 FOTO: UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Denne pappaen er fotografert en sommersøndag 1926 med mange av barna rundt seg. Han er kledd i grå bukser og mørk jakke, formiddagsantrekket bonjour. Hadde vi sett skjorten, ville den vist et stivet skjortebryst, snipp og mansjett. Barna er kledd i hvite sommerkjoler og matrosdresser for det var stor forskjell på hverdagstøy og søndagsklær. I sommerferien var søndagen markert like tydelig på landet, dette er på Malmøya, som i byen. Denne pappaen ser ut til å ha hatt et nært, nesten avslappet forhold til sine barn som har flokket seg rundt ham. Han er rundt 50 år, og er konservativ når det gjelder påkledning. Barna hans kom til å kle seg annerledes. måneder som konge, sa fra seg tronen i 1937 for å gifte seg med Wallis Simpson. Hun kom fra USA og hadde vært gift to ganger, så dronning kunne hun ikke bli. Edward hadde fra slutten av 1920-årene hatt ry for å være en playboy, men også en trendsetter. Han skal ha hatt et vinnende vesen og ha vist interesse for å bedre arbeiderklassens kår. Det gjorde ham til en yndling ikke bare for folk i overklassen. I 1928, den gang som Prince of Wales, ble Edward portrettert i golfantrekk med nikkers, strikkede strømper og genser, og med sixpence på hodet. Maleriet var utført av Sir William Orpen i et stiluttrykk som kan betegnes som fotorealisme. Fotografier og filmer som viste den unge prinsen av Wales gikk sin seiersgang over Europa. Både kvinner og menn så ham som et forbilde når det gjaldt påkledning, og det livet han levde ble også gjenstand for beundring. Hans sterke interesse for sport og for å kle seg i sportsklær viste seg ved at han benyttet strikkede pullovere og lyse bukser ikke bare til seiling og til golf, men også ved enkle sammenkomster. Hos ham så en tydelig hvordan sportsklærne påvirket hverdagsantrekket. 7

8 FRA MOTEJOURNALEN AGB 1926 / KIRSTEN RØVIG HÅBERG Midtsiden i motebladet fra 1926 viser sommerens motedrakter og fritidsaktiviteter. Sportsaktivitetene som vi ser her, var populære både for kvinner og menn. Hodeplagg og tilbehør I fritiden var ikke hatten, men luer av forskjellige typer mer vanlige. Hatten var imidlertid en viktig del av en herres antrekk, og den bløte filthatten var den mest populære. Sixpence ble mest brukt av gutter og unge menn, men også av eldre herrer til sport, jakt eller i fritiden. Når mannen skulle ut, hadde han på seg hatt, frakk og hansker. Sommer- og vintersesongene avgjorde plaggenes utforming når det gjaldt bruk av tekstiler, forverk, pelsbesetning og lignende. Hatten var et viktig plagg, for når han møtte en kvinne han kjente, skulle han løfte på hatten. Det å hilse med hatten hadde Solkongen Ludvig 14. innført på 1700-tallet. Kongen løftet alltid på hatten for en kvinne, uansett rang og verdighet. Når han møtte en mann fra lavadelen, førte Ludvig 14. bare hånden opp til hatten, men han svingte den om han møtte en mann av høyere byrd. Det å hilse med hatten holdt seg helt til 1960-tallet, fordi hatten tilhørte mannens antrekk. Men fra slutten av årene var det ikke lenger populært blant unge menn å bruke hatt. Da forsvant også denne spesielle hilsemåten. Kvinnedrakten 1925 til 1940 fra guttejente til elegant dame Kvinnedrakten, både kjole eller skjørt, rakk på begynnelsen av 1900-tallet helt til ankelen. Etter første verdenskrig ser 8

9 FRA MOTEJOURNALEN AGB 1925/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Motetegningene hentet fra den kjente franske motejournalen Art Gout Beaute Silhuetten forlangte ikke korsett. Kunstsilke og bekvemme snitt ga en ny følelse av frihet fra innerst til ytterst. FOTO:UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Herman kledd ut som en skolegutt fra 1930-tallet, han har sixpence og strikkegenser som kong Edward 8. hadde når han spilte golf på 1930-tallet. Sixpencen ble et yndet hodeplagg for gutter. det ut til at skjørtekanten ikke helt fant sin plass. Noen kjoler besto av to deler; en kjole innerst med et ankellangt skjørt, og et kortere utenpå. Det virker som om man ikke riktig kunne bestemme seg for hvor kort skjørtet skulle være. Men fra 1920 begynner skjørtet å krype oppover leggen. I 1925 var kjolen knekort. For første gang på hundrevis av år fikk kvinnene vise legg og ankel. Det førte til en ny interesse for design av sko til kvinner. For så lenge kjolene og skjørtene hadde vært fotside, hadde design av kvinners sko ikke vært av noen interesse. I tillegg skulle en vise en velformet legg, og de nye strømpene av silke eller kunstsilke, ikke lenger svarte eller hvite, men hudfarget, gjorde antrekket nytt og spennende. En helt ny stil var skapt. Silhuetten var formet som et rør og korsettet var forsvunnet, for nå skulle skikkelsen ikke ha bryster, ikke markert liv, og heller ikke hofter. Så undertøyet ble også radikalt forandret. Kjolene var ofte uten ermer, og snittet passet best en ung, slank kropp, la garconne eller guttejenta som nå ble kvinneidealet. Mange eldre kvinner følte nok overgangen fra den lange kjolen med 9

10 FOTO: HARALD LYSAKERMOEN/OSLO MUSEUM Dette aftenantrekket består av en fløyelsjakke i kimonosnitt dekorert med et vakkert broderi av glassperler og paljetter som forestiller påfuglfjær. Det er en knapp som er synlig, men en knapp er plassert innvendig i foret for å holde den på plass. Charlestonkjole i blå bobinette er overbrodert med perler og paljetter. Den er paljett- og perlebesatt, den er ermløs. Leggene og anklene kommer klart til syne, kunstsilkestrømper og sko får stor betydning. Mette Møller Mork er mannekeng. korsett til 1920-tallets kjole som dramatisk. For nå var ikke lenger den modne kvinnen moteidealet. Kjolene var enkle når det gjaldt silhuett og snitt. Men moteskaperne benyttet broderier og påsydde FOTO: UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Kunstsilke strømpene ble en viktig del av draktuttrykket. Det kom klart fram i reklamen. perler og paljetter på aftenantrekkene, og over de enkle kjolene måtte man ha en kåpe eller en pelsstola. En kimono i fløyel utenpå selskapskjolen ble vist på åpningen av utstillingen Oslofunkis, dette ensemble var utlånt fra NRKs kostymelager tallet Jean Patou skal ha vært moteskaperen som ønsket å forlenge det korte skjørtet som var moderne fra 1925 og 20-tallet ut. Han mente at korte skjørter ikke hadde noe med haute couture å gjøre. For han ønsket å lansere klær for den elegante, voksne kvinnen. 10

11 HARALD LYSAKERMOEN/OSLO MUSEUM Skjørtet til denne drakten fra årene er lengre enn noen år før, livet er på plass og den voksne kvinnen er tilbake i motebildet. Det viser denne blå drakten i jersey. Den kommer også fra NRKs draktsamling. Det blå stoffet har innslag av små elementer i rødt som framheves av den røde silkeblusen. Jakken har et belte og store knapper. Dette antrekket har nok vært brukt som et sporty formiddagsantrekk. Drakten har en markert midje som understrekes gjennom beltet. En sløyfe eller et skjerf som Hermès silkeskjerfene, som kom i 1933, ga overdelen fylde og fikk midjen til å se smalere ut. Ingeborg Apall-Olsen er mannekeng. Skjørtet til dette ensemblet er skrådd utover i sidesømmene og har to store folder foran og bak. Det gjør drakten funksjonell for rask gange og kanskje også til sykling. Lukningen i skjørtet har ikke glidelås. Den var vanlig i konfeksjonsplagg, men haute couture brukte den nødig. Elsa Schiaparelli var den første moteskaper som lukket skjørt og andre plagg med glidelås. Fra 1931 introduserte hun glidelåsen i sine kolleksjoner. Glidelåsen hadde vært i bruk i konfeksjonsindustrien, men ble sett på som altfor simpel til haute couture. I slike plagg var det hekter som i skjørtet på denne drakten, eller lukning med knapper og håndsydde knapphull. Moteskaperen Elsa Schiaparelli fikk også utviklet en egen kreppet variant av rayonstoffet til sine motevisninger tidlig på 1930-tallet. Det benyttet hun både i bluser og sommerkjoler. Glidelåsen består av to vevde bånd som på 1930-tallet var kantet med hekter av metall. Disse hektene grep inn i hverandre eller gikk fra hverandre ved hjelp av et lukkestykke som kunne skyves opp og ned. Denne glidelåsen ble patenter av svensk-amerikaneren Gideon Sundbäck i Han videreutviklet den første brukbare glidelåsen som Whitcomb Judson patenterte i 1893 og viste på verdensutstillingen i Chicago. Symaskinens oppfinner Elias Howe hadde ideen allerede i 1851, men klarte ikke å utvikle den til et brukbart produkt. Oppfinnerne utviklet glidelåsen for fottøy, og særlig for damenes høye knappestøvler, som det tok lang tid å få av og på. Produksjonen kom for alvor i gang under første verdenskrig, da pengebelter, flyverdrakter og redningsvester til amerikanske 11

12 FOTO: UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG De unge jentene er fotografert på skoletur til Fredrikstad. Middeleskoleeksamen var fullført og før jentene ble spredd for alle vinder, var det tur fra Oslo til Fredrikstad. Bildet er fra 1927 og det er tydelig at de følger moten, disse jentene er år, men alle har klokkehatter på hodet, og ser veldig voksne ut. Det var ingen spesielle klær for ungdom, det kom først på slutten av 1950-tallet. FOTO: UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Om bord i dampbåt på studietur fra Oslo til Bergen. Det er medisinerstudenter som skal besøke Leprasykehuset der. Her sees et godt eksempel på 30-tallets sommerhatt, den var lys og i myk filt. Noen av passasjerene synes kanskje det er best uten hatt om bord, for her ville hatten forsvinne til havs hvis den ikke satt godt på hodet. militære ble utstyrt med glidelåser. Den viste seg også brukbar i vesker, bagger og kofferter, men det tok tid å venne verden til klær med glidelås. Det var først på slutten av 1920-tallet at glidelåsen ble brukt til klær, først og fremst til sportsklær som vindjakker eller anorakker. Tidlig på 1900-tallet var anorakken ofte dobbeltspent og lukket med knapper. Men også badedrakten, et plagg som skulle ha spesiell passform, fikk glidelås mot slutten av 1920-årene. Designere som Coco Chanel, Jean Patou, Jeanne Lanvin og Elsa Schiaparelli var i disse årene spesielt opptatt av å designe badedrakt- og strandantrekk. Elsa Schiaparelli ( ) brukte glidelåsen i sine badedrakter fra kolleksjonen Hennes badedrakter var enkle i formen, og glidelåsen bidro til å gi dem den rette passformen, slik at de virkelig føyde seg etter kroppen. Siden stoffene ikke var elastiske, var det snitt og lukninger som fikk badedrakten til å sitte. På 1930-tallet, lenge før andre motehus syntes det passet seg med glidelås i kjoler og antrekk i haute couture, tok Elsa Schiaparelli den i bruk istedenfor hekter og knapper. Hun benyttet glidelås i selskapskjoler som gjennom sin originalitet og fargebruk kom til å bli toneangivende. Dermed vennet hun verden ikke bare til sin yndlingsfarge, sjokkrosa, men også til bruken av glidelås som lukkemekanisme. Tilbehør Damen som mannen var i disse årene ikke velkledd uten sko, hatt og hansker som passet til antrekket; kvinnene skulle også ha en veske. På 1920-tallet var hattene 12

13 måtte du samtidig kjøpe hansker, sko og veske som passet til hatten, så det ble en investering i et nytt antrekk. Det kunne endre sinnsstemningen fra dyster til munter. FOTO: UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Alpeluen som Coco Chanel brukte, var også like praktisk på seiltur som på spasertur. Her ser vi en av tidens tenåringer med hvit alpelue over kort hår. I forgrunnen sitter en mann i lyse, litt vide flanellsbukser og med strikket bomullsgenser. små og flate og kunne minne om enkle, myke alpeluer. Så ble det moderne med mange forskjellige fasonger baretter og hatter med større brem. Uansett form hadde bruken av hattene et felles trekk på 1930-tallet, de ble trykket ned på hodet og skrått ned i pannen. Dette tiårets mest berømte hattedesigner var Elsa Schiaparelli, hun laget en serie med sorte hatter som fikk kolleksjonsbetegnelsen «blekkhushattene». Var en kvinne nedfor og lei, hadde hodepine eller andre plager, var det mange som fulgte rådet om at hun ville føle seg bedre om hun kjøpte seg en ny hatt. Det finnes et utall av karikaturtegninger fra 1930-årene der kvinnen prøver hatter hos modisten og aldri klarer å bestemme seg for hvilken hun skal kjøpe. Nå var det også slik at fikk du ny hatt, Sport og kvinner På 1900-tallet ble anorakker og lange strikkejakker de mest populære plaggene til så vel spaserturer og seilturer som til ake-, skøyte- og skiturer. For norske kvinner ble plagget ekstra i vinden fordi dronning Maud, som ble et moteikon, brukte en slik lys strikket jakke når hun gikk på ski i Slottsparken vinteren Golfjakken ble i Sverige ikke forbundet med kongelige idealer, men ble sett på som arbeiderens sportsutstyr, så hvert land tolket samme plagg forskjellig på begynnelsen av 1900-tallet. Men fra 1920-tallet ble strikkete plagg moderne, blant annet fordi kjente moteskapere som Jean Patou og Coco Chanel skapte flere typer strikkete plagg, jakker og gensere som ga god bevegelsesfrihet og var myke og behagelige å ha på seg. Materialet var som skapt for den enkle funksjonelle motedrakten. Moteskaperne benyttet maskinstrikket materiale i sine plagg, det som kaltes jerseystrikk, mens det i Norge var vanlig med håndstrikking av kofter, gensere og jakker. Fra årene og framover ga Annichen Sibbern ut en rekke strikkebøker. I bøkene hennes fantes mange forskjellige oppskrifter til gensere og jakker som hentet mønstrene fra folkedrakttradisjonen, som Setesdalskoften og Fanatrøyen. Det vanlige var på denne tiden å strikke i to farger, opprinnelig gjerne i sauehvitt og sauebrunt/svart. Men på 1930-tallet kom det 13

14 FOTO:UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Denne kjolen i lindegrønn silke ble sydd i Den har tidens motefarge. Denne grønne fargen var ikke bare brukt i klær, men møbler som soveromsmøblement og til og med et flygel fra denne perioden kunne ha den fargen. Kjolen følger kroppens slanke linjer og viser ryggen slik vi også kunne se den i tidens badedrakter. strikkegarn i flere farger, slik at det ble mer å velge i. I strikkebøkene til Sibbern kunne en også finne oppskrifter på strømper og votter med tradisjonsrike mønstre fra Hallingdal, Selbu, Jæren og Telemark. Badedrakten, som fra slutten av 1920-tallet hadde dyp utringning i ryggen, kom til å rette oppmerksomheten bort fra kvinners smale midje og vakre bryst, som tidligere i drakthistorien hadde fått størst oppmerksomhet, til ryggen. Drakthistorikere har diskutert hvordan denne detaljen kunne bli så viktig i motebildet. Noen mener at det har sammenheng med depresjonen i USA, da unge par meldte seg på såkalte maratondansestevner i håp om å vinne en pengesum. Da var det om å gjøre å danse så lenge man orket, det kunne vare over et døgn. Det sies at parene danset så tett at den ene støttet den andre mens denne sov. Da kunne man ikke se noe av forsiden på kjolen, bare ryggen, og for å gjøre kjolen helt annerledes enn før, ble badedraktdesign tatt i bruk. En annen og mer alvorlig teori tar utgangspunkt i nazismens framvekst. Kvinneidealet var madonna og mor, da vendte man blikket bort fra bryst og det som kunne virke sexy, og konsentrerte seg om ryggen, som skulle være slank og gjerne veltrenet. Kvinner i bukser Bukser var knyttet til mannens drakt, og det var ikke lett for europeiske kvinner å ta det plagget i bruk, det hadde Amalie Bloomer fått merke da hun på midten av 1800-tallet hadde sydd seg noen bukser av haremstypen da hun ville prøve å sykle. Vi har sett at kvinner i skisporet på slutten av 1800-tallet hadde bukser under et ullskjørt. Eva Nansen brukte sin ektemann Fridtjofs langbukser under skjørtet da hun gikk med ham på ski over Norefjell i Dette med å bruke bukser under skjørtet var inspirert av Reformbevegelsen, som hadde arbeidet for å skape en mer funksjonell kvinnedrakt, i Europa fra 1850-årene og i Norden fra årene. Dette var særlig påtrengende i sammenheng med sportsutøvelse der de lange skjørtene og korsettet var vanskelig å forene med fysisk utfoldelse. Filmstjernen Marlene Dietrich og moteskaperen Coco Chanel brukte bukser til hverdags utenom sportsaktiviteter, og dette ble sett på som svært dristig. De ble forbilder for 14

15 FOTO:UKJENT/KIRSTEN RØVIG HÅBERG Hvite sommerbukser hadde unge damer brukt når de seilte og spilte tennis. Da hadde de opplevd at bukser var et bekvemt plagg som de mente også kunne brukes uten om sportsaktiviteter. Her ser vi to generasjoner kvinner i 1936, den ene i 20-årene og den andre i 60-årene. Klærne viser tydelig hvem som følger tidens moteimpulser. andre, bilder av dem ble vist i ukeblader og magasiner, og unge jenter tok etter. Pantalons norvégiens nordmenns bukser På slutten av 1920-tallet dukker begrepet pantalons norvégiens opp i franske motejournaler. På reklameplakater ser vi vide bukser holdt sammen midt på leggen av sokker eller gamasjer. Laila Schou Nilsen ( ) var i 1930-årene en av våre fremste idrettskvinner, særlig kjent for sin allsidighet. Hun utmerket seg i mange sportsgrener, både ski, skøyter, tennis og håndball. Hun startet sin karriere som tolvåring i Bekkelagsrennene i 1931, der hun åpnet rennet med et hopp på 28 meter. Det imponerte alle. Hun gikk til topps i hurtigløp på skøyter internasjonalt i 1935, men fikk ikke medalje. Hun ble bare uoffisiell mester fordi hun ennå ikke var fylt 16 år da hun deltok i verdensmesterskapet. Hun deltok i alpinsport i De Olympiske Leker i Garmisch Partenkirchen i 1936 etter å trent denne spesielle teknikken i 14 dager. Hun vant utforrennet og ble nummer tre i den alpine kombinasjonen som det het den gang, og som det ikke ble delt ut noen medalje i. Hun klarte å kombinere vintersportsgrenene ski og lengdeløpskøyter på en fantastisk måte, og hun hadde etter fotografier å dømme samme drakt på, enten hun drev utforkjøring eller lengdeløp på skøyter. Bildene viser henne i en kort jakke og lange bukser, litt vide nede og holdt sammen i ankelen ved hjelp av vrangborden på en strikket sokk. Alle plagg, bortsett fra sokkene og selbuvantene, framstår i samme mørke nyanse. Jeg tror det må ha vært i mørkeblått, men fotografiene fra 1930-årene finnes bare i svart/hvitt. På hodet hadde hun en tettsittende lue i ull og på hendene selbuvanter. Laila Schou Nilsen var det friske nye kvinneidealet på 1930-tallet. Hun og Sonja Henie ble forbilder for mange kvinner i samtiden. Klærne som Laila Schou Nilsen hadde på fotografier som gikk verden rundt, ga impulser til mange når det gjaldt å skaffe seg noe lignende. Illustrasjon nr. 2 nedenfra på Aallard-presentasjonen minner mye om sportsklærne til Laila Schou Nilsen i silhuett, bortsett fra at buksen på tegningen går elegant rett ned i støvelen, 15

16 FOTO: KIRSTEN RØVIG HÅBERG/PRIVAT EIE Brevet sier at Johan ikke har kjøpt det som trengs, men gir søsteren fullmakt til å kjøpe det hun trenger. Det var en sjenerøs gave fra storebror som var 12 år eldre og arbeidet som lege. mens den på bilder av Laila Schou Nilsen tar en mer traust omvei om raggsokken. Et eget skiantrekk var ingen selvfølge, så det var ofte vinterens hverdagsplagg som ble brukt til skigåing. Bukser var ikke noe vanlig plagg i unge jenters og kvinners garderobe, men buksene var praktiske til det bruk, og mange lånte bukser av brødre og ektemenn, eller sydde en nikkers for å ha til skiturene. Noen var heldige og hadde en bror som kunne gi alt skiutstyret i julegave. Et glimt av hverdagslivet i Oslo på 1930-tallet Brevet over minner oss om at det å skaffe seg klær og utstyr, noe som vi tar nesten som en selvfølge, slett ikke var like selvfølgelig for 80 år siden. For disse årene var vanskelige for mange på grunn av arbeidsløshet og økonomiske innstramninger. Dette lille avsnittet om en student- eller elevtid i Oslo i 1930 får oss kanskje til å se muligheten for anskaffelse av motedrakten i et litt mer realistisk lys. Tordis Nylund kom fra et småbruk i Gjerstad i Aust-Agder. Hun hadde et intenst ønske om utdanning ved Statens kvinnelige Industriskole i Oslo. Hun fortalte meg om denne tiden i et intervju i 2000 og skrev deler av historien om studentlivet ned med sine egne ord: Far kunne skaffe meg 100 kroner i månaden, punktum. Husromet kosta 50 kroner i månaden utan fyring. Skulepengana var 15 kroner i månaden + skulemateriell. Eg skyna straks at me måtte vere to til å betale hybelen. Då blei leiga 60 kroner, altså 30 kroner på kvar. Då greidde eg meg faktisk for 100 kroner i månaden. Men ein måtte vri kvar ti-øring. Fyring hadde me ikkje råd til. Me sat i sengene 16

17 HARALD LYSAKERMOEN/OSLO MUSEUM Her ser vi alle mannekengene som deltok på åpningen av OsloFunkis på Oslo Museum, Bymuseet, november Antrekkene dekket hele perioden fra 1925 til 1940, og de representerte selskapsantrekk så vel som klær som kunne brukes til hverdags. Men i NRKS arkiv var det ikke noen antrekk for menn fra denne tiden. Siden noen sa til meg at de savnet det på åpningen, håper jeg de har fått vite mer om mannens klær gjennom denne artikkelen. og las, strikka og broderte. Eg var heldig eg skofta ikkje så mykje som ein time på tre år. Me kokte middag på ein primus, eller me drog til St. Halvard og sto i kø med uteliggerar og studentar. Der fekk me ein stor kjøttkakeporsjon for 80 øre. Me delte middagen så det blei 40 øre på kvar. (Håberg, 2012, s. 144). Klærnes personlighet Klærne som for eksempel Tordis Nylund og hennes medelever kan ha brukt, vet jeg ikke noe om. Men jeg antar at det var enkle kjoler, skjørt og bluse som de ofte hadde sydd selv eller arvet. Det norske samfunnet var klassedelt på en helt annen måte enn i dag. Forfatteren Margit Ravn ga ut romanen De tre 17

18 Synnøver i Margit Ravn skrev en rekke bøker som hadde unge piker, fra 14 år til 20 år, som målgruppe. Unge gutter hadde hatt spennings- og oppdagelsesromaner fra 1890-årene, men det var først på 1920-tallet at unge piker fikk slike underholdningsromaner. Denne sjangeren var med å skape et nytt kvinneideal, her handlet det ofte om unge jenter som ønsket seg utdanning, og som tok seg arbeid hvis de ikke hadde råd til å gå på skole idealet var den selvstendige unge kvinnen. Det kan en forstå bare ved å studere titlene på Margit Ravns mange romaner: På avbetaling (1931), Berits hybelår (1932) og Vi yrkespiker (1934). Evi Bøgenes skrev også romaner i denne sjangeren. I boken De tre Synnøver forteller Margit Ravn om en mektig ugift tante som inviterer sine tre nieser til seg, og alle heter Synnøve. De tre jentene representerer tre forskjellige personligheter, men de virker kanskje vel mye som sjablonger. Karakterskildringer var ikke disse ungpikeromanenes kjennetegn. De tre Synnøvene hadde forskjellig bakgrunn, én kom fra Oslos vestkant. Døpenavnet passet henne dårlig, hun blir omtalt som Tull. Den andre kommer fra en prestegård på landet og er mer beskjeden enn godt er, hun bruker sitt døpenavn. Mens den siste av de tre har vokst opp på en båt sammen med faren. Hun er en guttejente og kalles Boss, for faren har brukt henne som båtsmann. Hun spiser ikke, men skaffer. Boss skaper med sin lite kvinnelige adferd stor oppstandelse på den tradisjonsbundne gården til tanten. Men Boss blir redningen for Synnøve. Her kommer klærne inn. Det skulle være selskap på gården, og Tull har de vakreste kjoler og en hær av Ballysko, mens Synnøve har en blomstrete hjemmesydd musselinkjole og sko med skobesparer (stift som slås inn i skosålen til vern mot slitasje). Boss låner Synnøve elegante sko og en av sine kjoler i crêpe de chine, for Boss mangler ingenting, men bryr seg ikke om klær. I den vakre kjolen og på høyhælte sko ser gjestene hvor flott Synnøve er. Følgende replikkveksling kan en lese på side 76: «Du minner meg om et eventyr» sa doktor Ferden til Synnøve. «Om hvilket da?» spurte Synnøve. «Den grimme elling». Synnøve rødmet, og øynene hennes som ellers var blide skjøt lyn. «Jeg forstår» sa hun «Klær skaper folk. Jeg trodde ikke du var av dem som så på klærne, Ragnar.» «Jeg ser heller ikke på klærne» sa han rolig. «Det er du selv som er annerledes. Siden du nevner det, så ser jeg du har noe pent på deg.» Han strøk forsiktig bort på folden på kjolen. «Hva heter dette delikate stoffet?» «Crepe de chine. Jeg har aldri eid en crepe de chine kjole i mitt liv.» «Før altså.» «Nei, aldri. Denne kjolen er Boss. Jeg har ikke annet enn en musselin kjole. En gammel unett kjole. Riktig en grim-ellingkjole.» Denne enkle replikkvekslingen fra en ungpikebok skrevet for 85 år siden viser at klær betydde mye, så mye at det kanskje er derfor vi heller ikke snakker altfor seriøst om det. Det blir til motenytt og annen smalltalk. Drakten er et stumt språk som hele samfunnet i stort omfang benytter seg av. Den gir signaler om vårt kjønn, vår alder, vår sosiale status, om 18

19 våre interesser og drømmer, om årstiden, tiden på døgnet og mye mer. Klær på et menneske blir straks levende. Med en gang en drakt blir gitt til et museum eller en samling, blir pakket inn i syrefritt papir og oppbevart etter alle kunstens regler, mister plagget noe av sin personlighet og liv. På åpningen av utstillingen Oslofunkis ble noen plagg fra denne tiden presentert på mannekengoppvisningen som det er vist noen bilder fra i denne artikkelen. Da fikk disse plaggene liv igjen. Førstelektor Kirsten Røvig Håberg har arbeidet med fagene kunsthistorie, tekstilhistorie, drakthistorie, museumsformidling og kunstformidling ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har skrevet flere lærebøker som Den myke historien og Fra Skyggetanter til yrkeskvinner. Litteraturliste: Ewing, Elizabeth (1974): History of Twentieth Century Fashion, London: Batsford Horwood, Cathrine (2006): Keeping up Appearances. Fashion and class between the Wars, Sparkford: Haynes & Co Håberg, Kirsten Røvig (2000): Tekstilhistorie, Vollen: Tell Håberg, Kirsten Røvig (2002): Den myke historien om tekstiler, klær og mote, Vollen: Tell Håberg, Kirsten Røvig (2012): Fra skyggetanter til yrkeskvinner, Oslo: ABM forlaget Laver, James ( 2010): Costume and Fashion, London: Thames & Hudson Rasmussen, Holger (1990): Hattens rette brug, København: Nyt Nordisk Forlag Ravn, Margit (1929): De tre Synnøver, Oslo: Aschehoug Schiaparelli, Elsa (1950): Shocking, København Yardwood, Doreen (1986): Encyclopedia of World Costume, New York: Bonanza Books 19

20 Med nese for brann Ingrid Brubaker Gjennom de drøye 150 årene som det moderne Oslobrannvesenet har eksistert, har firbeinte funnet flere måter å assistere hjelpemannskapene i byen. I et rom i kjelleren på Kripos lokaler på Brynseng i Oslo, står åtte år gamle Conan og virrer frem og tilbake mens han venter på å få stikke nesa nedi en rekke med malingsspann. Den store, svarte schæferen virrer hodet hit og dit, klar for oppgaven han skal gjennomføre. Gjennom de 151 årene i Oslos brannvesens historie har ulike dyr satt sitt preg på arbeidsdagen, selv om brannhest og brannhund hadde andre funksjoner for hundre år siden enn i dag. Det er ingen brannhest å oppsøke i hovedstaden, men behovet for en hundesnute melder seg til stadighet, selv om det strengt tatt ikke er Brannvesenet selv som disponerer og trener brannhundene. Conans treningsrom på Kripos er hvitt, lyst, nesten tomt og lukter svakt av tennvæske. På veggene er det montert skap som inneholder rader av identiske, hvite malingsspann. Bortsett fra noen store plastbokser i et hjørne er gulvet tømt branntekniker og hundeeier Bjørn Cato Hjemsæter forteller at hundene ikke skal distraheres når de trener. Det de trener opp, er luktesansen: Conan er en av Norges to brannhunder. Det er hans spesialtrente snute som tilkalles når noe har brent ned og menneskets fem millioner lukteceller ikke er gode eller mange nok for å fastslå brannårsaken. I kjellerrommet slipper Hjemsæter båndet av Conan, og på stikkordet «Søk!» bykser han av gårde. Han stikker snuta kjapt nedi alle boksene mens han løper langs raden, før han legger seg ned ved den siste og ser forventningsfullt på Hjemsæter. En dråpe tennvæske dryppet ned på noen brente materialer Conan vet hva han leter etter, og finner det kjapt og effek- 20

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Hei, leser Dette er historien om en helt spesiell jente. Elizabeth ble født i England i 1533, og hun skulle bli en av verdens mest berømte dronninger.

Detaljer

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt NR. 4 BARNA S MASKERADER Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt DESIGN NR. 1 Maren i lekkert rosa sett med lue, skjerf og vanter strikket i Mirasol og Faerytale. Alt pyntet med perler.

Detaljer

NR 233. for Dale Garn

NR 233. for Dale Garn NR 233 for Dale Garn for Dale Garn Oppdraget mitt denne gangen var å lage en kolleksjon for Dale Garn i Dale Royal Alpakka-garnet, en ny kvalitet i alpakka-garnutvalget på det norske markedet. Jeg har

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka NR. 3 MASKERADER Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka DESIGN NR. 1 OG 2 Flott rillestrikket dame- (nr. 1) og herregenser (nr. 2), som kler hverandre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam Her er en samling sanger vi bruker under samlingsstund og i løpet av dagen i barnehagen. Godt og ha tekster så man kan lære dem både hjemme og i barnehagen. Januar Jeg heter Januar Og jeg er svært til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

JUL Va Vite Strikkekjole kr 399,-

JUL Va Vite Strikkekjole kr 399,- Gled deg til Hos Match finner du julegavene til han og henne, flotte antrekk til julefesten og myke plagg til deilige romjulsdager. JUL Va Vite Strikkekjole kr 399,- Genser Bukse kr 699,- Strikkegenser,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

NR 10 MASKERADER. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

NR 10 MASKERADER. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka NR 10 MASKERADER Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka 2 Design nr. 1 Et håndkle og to kluter strikket i vaffelstrikk med T ika som er laget av verdens fineste bomull, peruviansk pima. Design

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

ÅPEN FOR DET NYE ELEGANSE ER EN TIDLØS STIL. NØYE UTVALGTE ANTREKK OG GJENNOMTENKT TILBEHØR.

ÅPEN FOR DET NYE ELEGANSE ER EN TIDLØS STIL. NØYE UTVALGTE ANTREKK OG GJENNOMTENKT TILBEHØR. VÅR SOMMER 2015 VÅR SOMMER 2015 Hvor skal du i sommer? Reiser du bort til nye steder, gater du aldri før har gått i, solnedganger du skal fotografere for første gang? Eller kanskje du reiser tilbake til

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Floristen januar 2014

Floristen januar 2014 1 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på februar og mars 2 Også i februar har snøen glimret med sitt fravær, så syklene har vært flittig brukt. Likeså har det vært en del aktivitet i sandkassen.

Detaljer

DEL 1: VAKTSENTRAL DEL 2: PATRULJE

DEL 1: VAKTSENTRAL DEL 2: PATRULJE Brannmester manus JHV Av Glenn André Viste Bøe (mai 2011) Rollebeskrivelse: En Brannmester er et forbilde. Brannmesteren er sikker i sin sak, og er forberedt på alle situasjoner. Oppstår det et problem,

Detaljer

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars Januar I januar er temaet vinter. Vi håper det kommer litt snø snart slik at vi kan ha ski og ake aktiviteter!! Når/hvis snøen kommer vil vi ha skitrening/skilek,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Finn din kroppstype. Kle deg for å synes! Stylistaz Bodyguide. Skrevet av Camilla Kristiansen, stylistaz.com

Finn din kroppstype. Kle deg for å synes! Stylistaz Bodyguide. Skrevet av Camilla Kristiansen, stylistaz.com Finn din kroppstype. Kle deg for å synes! Stylistaz Bodyguide Skrevet av Camilla Kristiansen, stylistaz.com Hei! Mitt navn er Camilla Kristiansen og jeg jobber som stylist, forfatter og gründer. Jeg elsker

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

No 3 DREAMLINE DU STORE ALPAKKA

No 3 DREAMLINE DU STORE ALPAKKA No 3 DREAMLINE DU STORE ALPAKKA 1 2 DRØMMEBARN Får vi by på det mykeste vi vet, til det vakreste du har? Vår eksklusive og fantastiske Dreamline-serie er skapt for de aller minste. Tre herlige garnkvaliteter

Detaljer

NR 5 MASKERADER. TILBEHØR Luer Skjerf/sjal Vanter/votter Pulsvarmere og mye mer. Inspirasjon for skapende hender fra.

NR 5 MASKERADER. TILBEHØR Luer Skjerf/sjal Vanter/votter Pulsvarmere og mye mer. Inspirasjon for skapende hender fra. NR 5 MASKERADER TILBEHØR Luer Skjerf/sjal Vanter/votter Pulsvarmere og mye mer Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka DESIGN NR. 1 Rillestrikket lue og pulsvarmere med dobbelt garn i Tynn

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

STRIKK til baby. inspirasjon for skapende hender fra DU STORE ALPAKKA

STRIKK til baby. inspirasjon for skapende hender fra DU STORE ALPAKKA 11 STRIKK til baby inspirasjon for skapende hender fra DU STORE ALPAKKA 2 Design nr. 1 ELEFANT Langermet body med knepping i skrittet og konvolutthals, som gjør den både praktisk og søt. Små elefanter

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Snøkrystaller Snøkrystaller, snø som faller. Snø på trærne, snø på klærne. Snø på bakken, au en snøball midt i nakken. Se nå snør

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Innledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende:

Innledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende: GAN Aschehoug Innledning Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle med illustrasjoner fra venneserien. Tavlen er ment som et samtaleverktøy, der samtaler og aktiviteter tilpasses den konkrete barnehage

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Vise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her?

Vise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Vi gikk inn i en butikk Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Nei, dessverre. Nei, dessverre for.. Dette er en liten "vrikk på rumpa"-butikk. "Vrikk på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE MAI 2011 Hei alle sammen! Så er mai måned også forbi og sommeren er ikke langt borte. I mai måned har vi holdt på med 17.mai aktiviteter og hatt fokus på fargene rødt, hvitt

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

NR 1 M A S K E R A D E R. Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka AS

NR 1 M A S K E R A D E R. Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka AS NR 1 M A S K E R A D E R Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka AS DESIGN NR 1 Hullstrikket skjerf i MIRASOL med heklekanter i Faerytale og lue i MIRASOL. Skjerfet lukkes med en håndlaget

Detaljer

Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017

Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017 Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017 Hva har vi gjort i april og mai Det ble en annerledes vår dette året. Det kom gravemaskiner, som begynte å grave, for å lage grunnmur til tilbygget vi skal få i barnehagen.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Steinengler

Kristina Ohlsson. Steinengler Kristina Ohlsson Steinengler Om forfatteren: KRISTINA OHLSSON er en av Sveriges fremste barnebokforfattere og sammenlignes ofte med Maria Gripe. Steinengler er en frittstående fortsettelse av Glassbarna

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Åsa Elstad åpnet søndagens samling med foredraget om hverdag og festklær i Troms og Nordland.

Åsa Elstad åpnet søndagens samling med foredraget om hverdag og festklær i Troms og Nordland. Tromsklea seminar Troms Historielag og Troms Fylkeshusflidslag arrangerte i samarbeid seminar om Tromsklea. Nærmere et 20-talls seminardeltagere deltok lørdag og søndag på Bjorelvnes grendehus den første

Detaljer

Trude Teige Pasienten. Krim

Trude Teige Pasienten. Krim Trude Teige Pasienten Krim Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) er utdannet oversetter og journalist. Hun debuterte med en historisk roman i 2002. De fire krimromanene om TV-journalisten Kajsa Coren:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2014. Hei alle sammen! Da er juni måned også i ferd med å gå mot slutten. Noen har allerede vært på ferie, noen er og noen skal ha sen ferie. Uansett tidlig eller sen

Detaljer

for Dale Garn Strikk din egen Arne & Carlos lue... NR MASKER 12 LUER DESIGNET AV ARNE & CARLOS DG234A&C_oppskriftshefte_nyttopplag2011.

for Dale Garn Strikk din egen Arne & Carlos lue... NR MASKER 12 LUER DESIGNET AV ARNE & CARLOS DG234A&C_oppskriftshefte_nyttopplag2011. Strikk din egen Arne & Carlos lue... NR 234 96 MASKER 12 LUER DESIGNET AV ARNE & CARLOS DG234A&C_oppskriftshefte_nyttopplag2011.indd 1 Lue med Knopper 23401 Dette er den vanskeligste luen i dette heftet.

Detaljer

NR 7 MASKERADER. Flettestrikk Tunika og kjoler Strikk med god samvittighet. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

NR 7 MASKERADER. Flettestrikk Tunika og kjoler Strikk med god samvittighet. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka NR 7 MASKERADER Flettestrikk Tunika og kjoler Strikk med god samvittighet Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka DESIGN NR. 1 Lang kåpe med rålekre kanter i hullstrikk. Kåpen kneppes med

Detaljer

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg (Nina B, Mammamagi.no) HVA HAR DU I VESKA DI? Gjem en gjenstand (eller tenk på en) i en veske eller i en serviett. De

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

STRIKK til baby. Inspirasjon for skapende hender fra

STRIKK til baby. Inspirasjon for skapende hender fra 15 STRIKK til baby Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka 2 Design nr. 1 GUMMITARZAN Praktisk genser med striper og ribbestrikket bukse er basisplagg som burde finnes i alle små barns garderobe.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene)

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) DE GODE HJELPERNE Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015 Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) Firkanten barnehage Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

CELCIUS SOLSKJERMING INNE OG UTE MARKISER SCREENS PERSIENNER PLISSEGARDINER LAMELLGARDINER LIFTGARDINER RULLEGARDINER

CELCIUS SOLSKJERMING INNE OG UTE MARKISER SCREENS PERSIENNER PLISSEGARDINER LAMELLGARDINER LIFTGARDINER RULLEGARDINER CELCIUS SOLSKJERMING INNE OG UTE MARKISER SCREENS PERSIENNER PLISSEGARDINER LAMELLGARDINER LIFTGARDINER RULLEGARDINER Lys og farger som fremhever rommets karakter! Gardiner er mye mer enn et stykke stoff

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer