Distributed Collaborative Learning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Distributed Collaborative Learning"

Transkript

1 Distributed Collaborative Learning I hvilken grad kan bruk av samskrivingsverktøy bidra til økt samarbeidslæring og hvordan kan den sosiale interaksjonen påvirke framdriften og selve samskrivingsprosessen underveis? En beskrivelse og analyse av min deltagelse i DCL høsten Eva Bergheim student: Figur 1: Illustrasjon hentet fra en leksjon i DCL. (Downloaded from Dreamstime.com) Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Innhold Innhold Bakgrunn Sosial interaksjon Samarbeidslæring ved bruk av samskrivingsverktøy Oppsummering Referanser

3 Bakgrunn Denne rapporten tar for seg min deltagelse i kurset Distributed Collaborative Learning (DCL) på Høgskolen i Oslo høsten Jeg skal beskrive og analysere noen av mine egne erfaringer basert på høstens pensumslitteratur. Jeg ønsker å vektlegge min analyse på i hvilken grad samskrivingsverktøy kan bidra til økt samarbeidslæring og hvordan den sosiale interaksjonen kan påvirke framdriften og selve samskrivingsprosessen underveis. Til slutt vil jeg konkludere min analyse. Siden oppstarten i august, har jeg bidratt med følgende oppgaver sammen med medstudentene mine: o 2 oppgaver levert i Etherpad o 3 oppgaver levert i Wiki o Forelesninger, diskusjoner og presentasjon i Adobe Connect og Second Life I tillegg har gruppeoppgavene gitt meg muligheten til å bruke Google docs, Skype, Office 365, Messenger og Facebook. I samarbeidslæringen har min trofaste Lenovo x250 fungert som min medierende artefakt (Koschmann, 1996). Sosial interaksjon Jeg vil skrive meg litt tilbake til høsten 2015, da jeg starta på Felleskurset på HiOA. På tross av muligheten for distribuert læring valgte jeg å reise til høgskolen hver fredag og være en del av det samlokaliserte læringsmiljøet. Jeg investerte tid og krefter på å bli kjent med medstudenter og å bli en del av ei studentgruppe. Den investeringa var bevisst og det opplevdes som meningsfull bruk av tid, både faglig og sosialt. Høstens DCL- studier har kun basert seg på distribuert samarbeidslæring, der informasjon og kommunikasjon ble mediert via datamaskiner over Internett. Oppmøtet på HiOA var da ikke av like stor verdi, da alle forelesninger og oppgaver ble presentert via Second Life (SL) eller Adobe Connect (AC). Stahl et al referer til LeBaron sin påstand om at: Technology does not exist independent of its use (2006). Web 2.0 gir oss en rekke verktøy for digital samhandling og distribusjon. Gjennom høstens studier har jeg fått erfare bruk av flere ulike verktøy og jeg har sett at ett og samme verktøy fungerte ulikt på ulik - 2 -

4 gruppesammensetning. Kreijns, Kirschner og Vermeulen (2013) refererer til Vygotsky (1978) der han hevder at de viktigste punktene i samarbeidslæring er sosial interaksjon mellom gruppedeltakerne. Sosial interaksjon er viktig for å få en felles forståelse og for å konstruere kunnskap gjennom diskusjon og samhandling. Kreijns et al (2013) påpeker to utfordringer som ofte, på tross av potensialet i teknologiske verktøy, blir et hinder for effektiv implementering av CSCL. 1. På tross av mulighetene for kommunikasjon, samarbeid og deling med IKT-støtte, kan den sosiale interaksjonen utebli. Det kan betyr at det ikke er tilstrekkelig kun å legge til rette for sosial interaksjon, men den må også stimuleres underveis. Det kan da være av betydning i hvilken grad gruppemedlemmene kjenner hverandre fra før. 2. Dersom en CSCL-gruppe skal utvikle seg positivt, trenger gruppen å fungere i et miljø med gjensidig tillit, gruppetilhørighet og sterke mellommenneskelige bånd. Jeg kan huske hvordan den nye studiehverdagen i høst frustrerte meg. Det ble et savn å ikke møte medstudenter F2F. Muligens var det fordi stimulans av den sosiale interaksjonen uteble? Det kan underbygges av teorien som omhandler interaksjonen i den sosio-emosjonelle dimensjonen i ei gruppe. Det er aktiviteter som skjer utenfor den vanlige læringssituasjonen og som ofte er mer uformelle (Kreijns, 2013). Siden all læringsaktivitet var distribuert, opplevde jeg ikke like stor gruppetilhørighet som jeg hadde gjort tidligere, selv om studiene la opp til bruk av teknologi som støtter dette. I starten gjorde dette sitt til at motivasjonen for studiene dalte noe. Mye tid gikk med til å få teknologien til å fungere optimalt med lyd og bilde. Med lyd- og bildeutfordringer tror jeg det forringet noe den sosiale interaksjonen oss studenter i mellom. Samtidig ble jeg utfordret på interessante og for meg ukjente arenaer. Det var lærerikt å måtte ta del i et faglig og sosialt samspill på SL og jeg måtte forholde meg til webkamerabilder via AC i stedet for fysisk tilstedeværelse med medstudenter. Det var likevel påfallende hvordan jeg forholdt meg mest til gamle kjente fra Felleskurset også denne høsten. Jeg ønsker å se nærmere på i hvilken grad dette har påvirket framdriften i selve samskrivingsprosessen på oppgaver jeg har levert sammen med medstudenter

5 Samarbeidslæring ved bruk av samskrivingsverktøy Gjennom høstens studier har jeg som sagt fått erfare bruk av flere forskjellige verktøy og jeg har sett at ett og samme verktøy har fungert ulikt på ulik gruppesammensetning. Jeg ønsker å sammenligne prosessen i to konkrete oppgaver jeg har gjennomført denne høsten. Oppgave 1: «The Role of Technology in CSCL» Oppgave 2: «Syncronous and asynkronous tools for DCL» Vi valgte å bruke Google docs til samskriving på begge av disse oppgavene. På den førstnevnte, var jeg på gruppe med medstudenter jeg hadde fysisk møtt på HiOA tidligere. Vi hadde allerede opparbeidet en sosial interaksjon oss gruppedeltakerne i mellom. Så basert på Kreijns et al sin teori, så var min oppfatning at vi hadde felles forståelse for problemstillinga og vi var raskt i gang med å konstruere kunnskap gjennom diskusjon og samhandling (2013). Alle på gruppa kom med idéer og vi bestemte oss for hvilke teorier vi ønsket å fordype oss i til neste avtalte treff. Samskrivingsdokumentet i Google docs fungerte både synkront og asynkront (Gievær & Engen, 2016). Avtaler og kommunikasjon foregikk via gruppemeldinger på Messenger. Den sistnevnte kanalen fungerte på et vis som en synkron kommunikasjon, da alle medlemmene var på kanalen til enhver tid. Vi kom fort i gang med det faglige innholdet og hadde fokus på å bygge kunnskap gjennom relevant pensumlitteratur. Vi avtalte tidspunkter for samskrining og ellers brukte vi Google docs som notatblokk og påfyll av gode idéer underveis. Vi hadde ingen møter F2F i samskrivingsprosessen, verken i levende live eller med videostøtte. Vi samarbeidet kun gjennom skriftlig kommunikasjon

6 Figur 2: Den problembaserte læringsprosessen (Pettersen 2000) Modellen til Pettersen (2000) viser hvordan en prosess i problembasert læring kan fungere. Vi var nok mange ganger rundt med pilens retning i Pettersens modell for PBL og jeg vil beskrive samarbeidet i aller høyeste grad som collaborativt. Vi evnet en delt meningsproduksjon, der våre meninger ble skapt i fellesskap og der sluttproduktet var en sum av hva hvert enkelt gruppemedlem bidro med (Stahl et al., 2006). Ulike typer digitale verktøy gir ulike muligheter til kommunikasjon, å distribuere informasjon samt å koordinere læringsarbeidet (Grudin & Poltrock, 2013). I hvilken grad denne menneskelige aktiviteten kan bidra til samarbeid, kommer i stor grad an på gruppemedlemmene og valg av teknologi. Sluttproduktet og summen av læring avhenger av den enkeltes bidrag på gruppa. Det er vel da ikke uten grunn av DCLkurset legger opp til at kursansvarlige skal stå for gruppesammensetningen på de ulike samskrivingsoppgavene. Gruppesammensetningen vil påvirke samarbeidet og også da gi variasjon i måten å kommunisere, distribuere og koordinere læringsarbeidet på. Begge de to oppgavene jeg henviser til ble løst etter Pettersens modell for PBL, det er bare at prosessene opplevdes så totalt ulikt. Der den første gruppeoppgava opplevdes som ryddig og lærerik, kan jeg si at den andre oppgava opplevdes som uryddig, men også veldig lærerik. Det uryddige med oppgave 2, var at jeg ved flere anledninger opplevde å gå i pilens motsatte retning. Jeg opplevde større behov for avklaringer og replanlegging i oppgave

7 På oppgave 2 var jeg på gruppe med folk jeg aldri har møtt F2F. Jeg hadde sett deres glade ansikter på webkamera og hatt faglige diskusjoner gjennom DCLsessions, men aldri hatt aktiviteter utenom den vanlige læringssituasjonen. Det er nok disse utenomfaglige aktivitetene som Kreijns et al beskriver som den mer uformelle varianten (2013). Jeg tok initiativ til å bruke Google docs til samskriving i den tro at vi hadde samme oppfatning av hvordan problemet kunne løses. Av gammel vane opprettet jeg også en Messenger, som jeg tidligere hadde erfart var en ryddig, synkron kommunikasjon til å avklare avtaler og til å stimulere den uformelle praten på gruppa. Det var en lærerik opplevelse å se at samarbeidslæringa ikke fungerte på samme vis denne gangen, selv om vi brukte samme verktøy. Basert på teorier om at sosial interaksjon er viktig for å få en felles forståelse og for å konstruere kunnskap gjennom diskusjon og samhandling, kom til syne rimelig raskt. På tross av mulighetene for kommunikasjon, samarbeid og deling med hjelp av teknologien, uteble den sosiale interaksjonen i starten. Vi hadde ingen sosial interaksjon å bygge uformell prat på. Google docs sine muligheter for samskriving, chat og kommentarer opplevdes ikke like kraftfullt som ved forrige innlevering. Phielix, Prins, Kirschner, Erkens og Jaspers hevder at suksessfull samarbeidslæring innebærer at både de kognitive og sosiale prosessene lykkes sammen (2011). De kognitive prosessene som ifølge Kreijns et al (2013) innebærer at diskusjon, argumentasjon, refleksjon, kritisk tankegang samt å få en felles forståelse av problemet finner sted. Så kanskje det var her vi kom litt skeivt ut fra hoppkanten i oppgave 2? Jeg tror jeg gikk inn i denne samskrivingsprosessen med samme forventning som ved forrige innlevering. Oppgave 1 hadde gitt meg meget god erfaring med bruk av samskriving i Google docs og jeg hadde ikke hatt behovet for videosamtale for å støtte den sosiale interaksjonen gjennom å se hverandres ansikter i skriveprosessen. Det behovet var på en måte dekket i oppgave 1, gjennom at vi hadde sett hverandre så mange ganger før på HiOA. Med tanke på vår egen prosess gjennom samarbeidslæring på oppgave 2, så var det veldig viktig at vi som gruppe fikk den samme oppfatning av problemene vi skulle løse. Vi opplevde da at samskriving i Google docs manglet et viktig element i den sosiale interaksjonen. Etter mye prøving og feiling, klarte vi til slutt å gjennomføre en Skype-samtale med videostøtte. Gjennom å bruke webkamera i Skype og AC fikk vi - 6 -

8 etter hvert en interaksjon som fikk fram informasjon i form av kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det igjen gjorde det lettere å forstå hva de ulike gruppemedlemmene mente. Med lik forståelse fikk vi en mer effektiv diskusjon og argumentasjon. I den videre samskrivingen hadde vi litt forskjellige oppfatninger med hensyn til verktøyene, men vi evnet etter hvert å kombinere tilgjengelig teknologi til å komme i mål med et collaborativt sluttprodukt. Så basert på det Kreijns et al (2013) hevder, at selv om verktøyene for å samhandle digitalt finnes, så viser det seg at den forventede sosiale interaksjonen ofte ikke oppstår. Det å muliggjøre interaksjon er ikke nok, den må også stimuleres. På oppgave 2 kunne vi med fordel stimulert dette i større grad med bruk av mer video gjennom blant annet Skype eller AC. Med mangel på lik forståelse for selve oppgaven, opplevde jeg at det skrevne ord ikke ble like kraftfullt. Maggi Savin-Baden (2006) mener at måten dialogen foregår på kan påvirke læringsprosessen og hva som faktisk læres. Etter at avklaringer var i boks, og etter at vi hadde opprettet sosial kontakt og gruppetilhørighet, erfarte jeg at asynkrone diskusjoner ga mer rom for refleksjon. Da kunne vi svare på hverandres forslag, som igjen økte kunnskap og som ga rom for nye refleksjoner. Google docs opplevdes som et svært egnet verktøy til denne type samskriving. Ved å samskrive i et slikt dokument, kunne alle delta i prosessen på en asynkron måte. Det gjelder for så vidt på begge de nevnte samskrivingsoppgavene. Det var virkelig en fordel med muligheten for asynkron kommunikasjon, da vi til tider strevde med å finne sammenfallende tidspunkter i fulle kalendere. Vi brukte chat-funksjonen og kommentarbokser til forslag og tips underveis. Vi hadde muligheten til å dypdykke i pensumlitteraturen, reflektere og utfylle hverandre i skriveprosessen. Oppsummering Jeg har i denne rapporten beskrevet og analysert mine egne erfaringer gjennom to ulike samskrivingsprosesser, begge utført i Google docs. På tross av ulike forutsetninger og noe ulik framgangsmåte, kan jeg se tilbake på økt samarbeidslæring i begge fall. Google docs er et kraftfullt verktøy. Det lar seg dele på enkelt vis og jeg mener det er godt egnet for samskriving, både synkront og - 7 -

9 asynkront. Chat-funksjonen gir mulighet for å pleie sosial interaksjon i skriveprosessen. Jeg erfarte jeg at den sosiale interaksjonen var enklere å stimulere og vedlikeholde i den første samskrivingsprosessen mer enn i den andre. Årsaken til det var rett og slett at vi allerede hadde en sosial interaksjon å bygge på i oppgave nummer 1. Basert på Phielix et al sin teori om at suksessfull samarbeidslæring innebærer at både de kognitive og sosiale prosessene lykkes sammen (2011) kan jeg vel si at vi lykkes i begge mine nevnte oppgaver. Jeg mener at Google docs som samskrivingsverktøy bidrog til suksessfull samarbeidslæring, selv om de sosiale forutsetningene var ulike. Den sosiale interaksjonen påvirket framdriften og selve samskrivingsprosessen underveis rett og slett fordi at jeg opplevde ulik gruppetilhørighet og mellommenneskelige bånd i de to prosessene. Basert på LeBaron sin påstand om at: Technology does not exist independent of its use, er det gitt at vi må ta bevisste valg av hvilken IKT-støtte vi velger i distribuert samarbeidslæring. Vi må være bevisst både fordeler og ulemper som finnes i valg av ulike verktøy, og der en kombinasjon av flere i bruk kan gi størst utbytte. Kreijns et al (2013) påpeker ulike hinder for effektiv implementering av CSCL. Som Masterstudenter på IKT-støttet læring, er vi omgitt av teknologiske verktøy. Jeg har erfart at samskrivingsprosesser har utartet seg ulikt, dette på tross av like muligheter for kommunikasjon, samarbeid og deling med IKT-støtte. Så sies det at det er mange veier til Rom Jeg har fått erfart at det er mange veier som fører til økt samarbeidslæring også. Jeg sitter igjen med økt kunnskap etter begge samskrivingsprosessene, kunnskap jeg nok ikke hadde klart å erverve meg på egenhånd. Jeg har fått gleden av en delt meningsproduksjon med dyktige medstudenter skrevet i Google docs. På collaborativt vis ble meningene våre skapt i fellesskap og sluttproduktet var en sum av hva hvert enkelt gruppemedlem bidro med

10 Referanser Gievær, T. H., & Engen, B. K. (2016). Forelesning/PDF: Introduction, what is DCL? Grudin, J., & Poltrock, S. (2013). Computer Supported Cooperative Work. Koschmann, T. (1996). CSCL: theory and practice of an emerging paradigm. Mahwah, N.J: Lawrence Erlbaum Associates. Kreijns, K., Kirschner, P., & Vermeulen, M. (2013). Social Aspects of CSCL Environments: A Research Framework. Educational Psychologist, 48(4), doi: / Pettersen, R. C. (2000). Problembasert læring - for studenten: en grunnbok i PBL. : Oslo: Universitetsforlaget. Phielix, C., Prins, F. J., Kirschner, P. A., Erkens, G., & Jaspers, J. (2011). Group awareness og social and cognitive performance in a CSCL enviroment: Effect og a peer feedback and reflection tool. Retrieved from Savin-Baden, M., & Wilkie, K. (2006). Problem-based learning online Stahl, G., Koschmann, T., & Suthers, D. (2006). Computer-supported collaborative learning: An historical perspective

Eksamen Distributed collaborative learning

Eksamen Distributed collaborative learning Eksamen Distributed collaborative learning Høst 2016 Master i IKT- støttet læring HIOA NN sxxxxxx Innhold Innledning... 3 CSCL og dpbl... 3 Samarbeid og læring... 4 Teknologiens rolle... 5 Kollaborativt

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»

Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Eva Bergheim student: 224265 Bilder hetet fra: Facebookgruppen «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»

Detaljer

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS

Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 1 Hensikten med kravet... 1 Nettbaserte diskusjoner... 2 Ulike arenaer... 2 Studentwiki... 2 Adobe Connect... 2 Fronter... 3 Facebook (FB)... 3 Hva gjør

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole.

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Notat til rektor, Kari Trestakk Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Eva Bergheim student: 224265 Figur 1 Hemmelig Facebookgruppe for elever på

Detaljer

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.

Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie. Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid NUV Tromsø 17. april 2007 Petter Kongsgården, HiT Virksomhet / aktivitet Benytte kompetanse- og læringsmål for å stimulere til endring av

Detaljer

LMS og Web 2.0 i undervisningen

LMS og Web 2.0 i undervisningen LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller 5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning... 11 1.1 Nasjonale forventninger til uh-sektorens implementering av digital teknologi... 14 1.2 Digital kompetanse og det digitale

Detaljer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01.

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01. NPHseminaret 2012 IKT og læring Dagens tekst Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 1 Tradisjonell fysisk transport kan erstattes med informasjonstransport

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

#fremmedspråksenteret

#fremmedspråksenteret #fremmedspråksenteret Smart læring kan endre læringsprosessene i fremmedspråk. Hva om vi deler mer? Språkkonferanse Tromsø 24. september 2015 Inger Langseth, PLU, NTNU MOOCs fronter utviklingen Visualiserer

Detaljer

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010 Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Office365 -innføring i utvalgte programmer

Office365 -innføring i utvalgte programmer Office365 -innføring i utvalgte programmer MatNat 2019 Universitetet i Bergen Digital samhandling på UiB frem til nå Utfordringer med tradisjonelle løsninger Mange versjoner av et dokument, alle får ikke

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være

Detaljer

Introduksjon til 3290

Introduksjon til 3290 Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM

NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM Til: Fra: Forfatter: Dato: 01.04.2016 Alle deltakende virksomheter Prosjekt Anskaffelse av LMS Jørgen Berg Lauvsnes, prosjektleder, UNINETT Dokumentet beskriver bakgrunnen

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Smart bruk av sosiale medier i PwC

Smart bruk av sosiale medier i PwC Smart bruk av sosiale medier i Større krav til samhandling og samarbeid Flere organisasjoner etterspør bedre kompetanse, i samarbeid og samhandling, for å skape ny kunnskap sammen 2 Sosiale medier Sosiale

Detaljer

og hva forventer vi av deg?

og hva forventer vi av deg? Studieveiledning ved NTNU Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning

Detaljer

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Å ta i bruk teknologi i klasserommet Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst Kurskategori 3: Design av IKT- systemer Normalt vår, 14/15: høst Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kollegaveiledning del I. Høst 2017

Kollegaveiledning del I. Høst 2017 Kollegaveiledning del I Høst 2017 Peer Observation of teaching A collaborative and reciprocal process whereby one peer observes another s teaching (actual or virtual) and provides supportive and constructive

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Learners are not empty vessels waiting to be filled. They come to the classroom with preconceptions

Detaljer

Kommunikasjon og IKT-verktøy i langdistanseledelse. Case- nordisk forsikringsselskap. Av Karin Heiene

Kommunikasjon og IKT-verktøy i langdistanseledelse. Case- nordisk forsikringsselskap. Av Karin Heiene Kommunikasjon og IKT-verktøy i langdistanseledelse. Case- nordisk forsikringsselskap Av Karin Heiene Studieområde Problemstilling Hvordan utøves lederoppgavene i et langdistanseforhold? Hvilke forutsetninger

Detaljer

Presentasjon av resultater fra brukerundersøkelse av Mentortjenesten

Presentasjon av resultater fra brukerundersøkelse av Mentortjenesten Presentasjon av resultater fra brukerundersøkelse av Mentortjenesten Sendt til ca. 80 enheter/menigheter Lokal plan for Trosopplæring godkjent høsten 2011 Svarprosent: 44% Hvem mottar veiledning 1 Leder

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100% Antall besvarelser: 17 MU 2015 Svarprosent: 10 RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Figuren nedenfor viser gjennomsnittsresultatet på de ulike hovedområdene i medarbeiderundersøkelsen. Gjennomsnittet er beregnet

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll Kollegaveiledning del I 2016/17 Ragnhild Sandvoll Læringsutbytte: Etter denne økten skal deltakerne: Kunne definere hva gjensidig kollegaveiledning er og hva det innebærer Ha kunnskap om hva som må til

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Gunstein Egeberg Digital modenhet Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014 MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD BACHELOROPPGAVE. Joakim Karlsen. Avdeling for Informasjonsteknologi Remmen 1757 Halden Telefon

HØGSKOLEN I ØSTFOLD BACHELOROPPGAVE. Joakim Karlsen. Avdeling for Informasjonsteknologi Remmen 1757 Halden Telefon HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for Informasjonsteknologi Remmen 1757 Halden Telefon 69 21 50 00 www.hiof.no BACHELOROPPGAVE Prosjektkategori: X Fritt tilgjengelig Omfang i studiepoeng: 20 Fagområde: Digitale

Detaljer