Manifest for justis, sikkerhet og forsvar. Av: Antonia Kvalsvik, Ingrid Wågen, Vemund Knudsen og Ane Undheim Salte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manifest for justis, sikkerhet og forsvar. Av: Antonia Kvalsvik, Ingrid Wågen, Vemund Knudsen og Ane Undheim Salte"

Transkript

1 Manifest for justis, sikkerhet og forsvar Av: Antonia Kvalsvik, Ingrid Wågen, Vemund Knudsen og Ane Undheim Salte 1

2 Forsvaret: Inkludering, likestilling og mangfold Behovet for mangfold og kjønnsbalanse i forsvaret er stor. Forsvarssektoren må reflektere det mangfoldet samfunnet representerer; enten det gjelder likestilling, etnisk bakgrunn eller aldersspredning. Dette vil gi bredere erfaring og ny kompetanse som vil gjøre sektoren bedre innstilt til å møte utfordringer her hjemme, og ikke minst alle de utfordringene som møter forsvaret ute. Mangfoldet bedrer evnen til endring, tenke nytt og innovasjon. Et større mangfold vil derfor gi oss bredere rekrutteringsgrunnlag som vil gjøre at forsvarssektoren vil fremstå mer attraktiv i fremtiden. Likestilling Norge ses på globalt som et land som ligger langt fremme innen likestilling. Samtidig har mange andre land en høyere kvinneandel i forsvaret. Likestillingen står sentralt for å få et inkluderende forsvar som har en høy verdiskapning med lik fordeling av plikter og rettigheter. Et aktivt, målrettet og planmessig likestillingsarbeid må være en naturlig del av styringsprosessen. En bedret kjønnsbalanse vil i derfor bidra til at vi som nasjon forblir best når det gjelder likestilling i praksis. Kvinner har fra og med 2015 verneplikt på lik linje som menn. Det er et stort fremskritt som ikke bare vil gi oss de beste mennene, men også de beste kvinnene. Med denne lovendringen vil det komme nye utfordringer. For å gjøre forsvaret mer attraktivt må vi se på hvordan vi kan sikre og bedre kvinners rettigheter i forsvaret. Dette handler om holdninger, etikk og lederskap. Forsvaret må endre regler, rutiner og holdninger for å være en like god arbeidsplass for både kvinner og menn. (at kvinner blir behandlet feil/sette ned på/trakassert innad i forsvaret. AUF i Rogaland vil: At det skal settes krav til at de ulike styrene og domstolene i forsvaret skal inneholde % kvinner. At likestillingsarbeid skal stå sentralt som en av de viktigste oppgavene til forsvaret. 2

3 Familie- og likestillingspolitikk Mange ønsker å ta en karriere i forsvaret. Forsvaret må møte framtidens krav i samspill mellom arbeidsliv og privatliv. Det er nødvendig å skape fleksibilitet for å fange opp de ansattes skiftende behov i ulike livsfaser. Over tid skjer en gradvis endring i både kvinners og menns behov, både på jobb og hjemme. Familiepolitikk er et offentlig tiltak for å lette familiens velferd, funksjonsmåte, sammensetning og tilpassing til samfunnet. Hovedprinsippet for Forsvarets familiepolitikk er at den ansatte skal kunne kombinere en karriere i Forsvaret med et godt familieliv. Ulike behov melder seg i ulike faser av karrieren. Forsvaret som arbeidsgiver må forstå behovene, og utvise størst mulig hensyn i disse fasene. Kvinner i forsvaret bør synliggjøres både innenfor og utenfor organisasjonen. I mannsdominerte yrker har kvinner mindre fravær, er mer nøyaktige og er flinkere faglig. Forsvaret som arbeidsgiver har derfor et ansvar til å bruke denne arbeidskraften, videreutvikle den og beholde den. AUF i Rogaland vil: At forsvaret skal sette ned et eget familie- og likestillingsutvalg som skal bedre familie livet til dem som jobber i forsvaret Mangfold Mangfold, forskjellighet og variasjon er en forutsetning for kompetansebredden, for tilpasningsevnen som er nødvendig i moderne kunnskapsorganer, og for virksomheter som skal operere i en verden som stadig er i forandring. Mangfold i forsvaret handler om både synlige og usynlige variasjoner. Dette innebærer alt fra seksuell orientering til etnisk bakgrunn og religion. Mangfold er viktig fordi sektoren må gjenspeile det samfunnet den er satt til å verne. Det er viktig for den nødvendig kompetansebredden, innovasjonskapasiteten og evnen til å gjøre flere handlingsalternativer tilgjengelig. For å sikre dette mangfoldet er det ikke godt nok å bare rekruttere personer som i utgangspunktet representerer forskjellighet. Hvis disse må tilpasse seg for å fungere i organisasjonen, utnyttes ikke potensiale for merverdi som 3

4 ligger i mangfold. Hvis vi former disse menneskene som kopier av de som allerede finnes i forsvaret, får vi gamle svar på nye utfordringer. Ønsker vi et strekt forsvar, må vi gi de ulike gruppene mangfoldet vårt representert til å lære av hverandre og sammen bygge et kunnskapsrikt forsvar for Norge. Det har lenge vært en realitet med felles tro i forsvaret, i dag er realiteten en annen. Likevel praktiseres det ritualer med kristen tone i de militære avdelingene den dag i dag. Når det står 100 soldater samlet, er det vanskelig å være den ene som spør om å få slippe bønnen. Forsvarets ledelse har ikke vist noen tegn til å ta tak i problemet, til tross for de tydelige signalene fra soldatene. I Nederland bestemte forsvaret allerede på 50- tallet at alle religiøse grupper og livssyn skulle representeres med egne ledere. Hvorfor har ikke Norge kommet like langt? Dette handler om enkle verdier og tilhørighet. Det er viktig at mangfoldet blant personell får betydning for organisasjonens daglige virke, strategier og veivalg. Dette krever en endringsorientert og åpen organisasjonskultur, hvor ulike synspunkter blir hørt når beslutninger tas. AUF i Rogaland vil: At variasjonene i forvaret i en større grad skal påvirke organisasjonens daglige virke ved hjelp av åpenhet og demokrati. At det skal ansettes talspersoner fra alle livssyn. At det skal være mulig å søke om religiøs permisjon. Inkludering Vi mener at inkludering er selve nøkkelen for å skape et moderne forsvar. For å oppnå både det mangfoldet og den likestillingen vi ønsker må inkluderingen være en av de største prioritetene. Ved å inkludere alle i forsvaret ved hjelp av sterke holdninger mot fremmedfrykt og forakt vil forsvaret fremstå som mer attraktivt for alle i samfunnet, og dermed håndtere fremtidenes utfordringer på en ny og bedre måte. Det er vår jobb å legge press på sektoren og gjøre forsvaret så inkluderende som mulig for alle. Det må være mulig å 4

5 strekke seg litt lenger for å gjøre forsvaret til en mer åpen og inkluderende organisasjon. Mennesker er forskjellige, og det kan føre med seg at den stereotypiske oppfatningen av idealsoldaten virker truende. Den kan skape strekt motstand hos soldater som vil forsvare sitt ideal, verdigrunnlag og sine forventninger. Nettopp denne motstanden vi må tørre å ta tak i. Forsvaret mener at disse endringene må komme fra innsiden. Organisasjonen blir nødt til å endre innstilling og adferd. Dette kan bare skje om soldatene forstår verdien av å ha alle med på laget. Fengsel og straff Straff Måten en har gjennomført straffegiving i Norge har forandret seg betraktelig i løpet av det siste århundret. Før var den enkeltes hevnfølelse grunnlaget for straffen, mens i senere tid er straffen bygget på prinsippet om rettferdig gjengjeldelse. Norske straffedømte har lavere tilbakefallstall enn straffedømte i andre land. Straff i Norge skal være bygget på det som er formålet med straff. Straffelovgivningens formål er å motvirke kriminaliserte handlinger. Straff skal være individualpreventivt, vedkommende skal da bli forhindret i å utføre nye lovbrudd ved frihetskrenkelse i form av fengselsstraff eller frihetsinnskrenkende reaksjoner som for eksempel samfunnsstraff. Straff skal også bli forhindret gjennom avskrekkende tiltak. Gjennom dette tiltaket skal straffen også virke allmennpreventivt. Dette oppstår når straffedømte opplever straffen som så negativ at vedkommende avstår fra framtidige straffbare handlinger. Straff skal ha en forbedrende virkning og det oppstår når domfelte selv innser at handlingen en begikk var gal. Straffegjennomføring skal gå ut fra normalitetsprinsippet, som er et viktig prinsipp i straffegjennomføringspolitikken. Dette skal sikre de straffedømtes rettigheter. Det vil i praksis innebære at frihetsbegrensingen/berøvelsen skal være straffen og at den ikke skal 5

6 være mer tyngende enn det. Det skal ikke forekomme tilleggsstraffer for straffedømte som å bli fratatt goder og muligheten til sosial kontakt. Forslag til kulepunkt: Jobbe mot enda lavere tilbakefallstallene Ha et sterkt fokus på rehabilitering i straff Fengsel og rehabilitering Vi mener at formålet med fengselsstraff først og fremst er rehabilitering. Å sitte i fengsel er tungt psykisk og kan føre til psykiske lidelser, ensomhet og selvmordstanker. En mister kontakt med nærmiljøet og samfunnet utenfor. Derfor er det viktig å legge opp straff som en form for rehabilitering foran fysisk straff. Livet i fengsel skal best mulig gjenspeile livet på utsiden. Når en straffedømt kommer i fengsel, er formålet at de skal komme ut igjen. I Norge praktiserer vi ikke dødsstraff eller livstid. I fengselet i Halden får de innsatte hjelp fra offentlige etater og frivillige organisasjoner som skal hjelpe til og å forberede til livet som møter straffedømte når de kommer ut igjen. Dette er tiltak vi mener er nødvendige for at vedkommende kan bli hindret i å utføre ny kriminalitet ved løslatelse. Vi må se på enkeltindividet og ens situasjon for å så hjelpe dem og rehabilitere på best mulig måte. Forslag til kulepunkt: Sikre alle innsatte tilbud om hjelp fra offentlige etater og frivillige organisasjoner som skal forberede til livet etter fullført soning. Utdanning i fengsel For å være mest mulig forberedt på livet utenfor fengselet er det ideelt med mulighet for utdanning mens en sitter i fengsel. Vi vet at 7% av de innsatte ikke har fullført grunnskolen og 83,7% ikke har fullført videregåendeskole. Dette er høye tall som vi må jobbe med å senke innen straffedømte forlater fengselet. Nesten 60% av innsatte i fengsel med skole, og over 40% av innsatte i fengsel uten skole har minst et utdanningsønske. 6

7 Det er mange som tar seg utdanning i fengsel, men det er mange som ikke gjør det eller sitter i et fengsel uten skole. Det som er mest etterlengtet blant straffedømte som sitter i fengsel er yrkesfag. Derfor må vi fokusere på at alle innsatte får et tilbud om utdannelse. Mange som sitter i fengsel mangler fast jobb og sliter økonomisk. Utdannelse kan være et steg på veien til et avkriminalisert liv. Forslag til kulepunkt: Tilrettelegge for at innsatte kan ta grunn- og videregående utdanning i fengsel sant høyere utdanning. Sikre at den utdanningen som blir startet i fengsel blir fulgt opp av skoleverket etter ferdig soning. Ungdom og straff I følge loven er den kriminelle lavalderen 15 år. Som betyr at fra 15 år og eldre kan du bli straffet for å utføre straffbare handlinger. Selv om den kriminelle lavalderen er 15 år, er du fortsatt et barn til og med fylte 18, og barn hører ikke hjemme i fengsel. Vi syns ikke at barn mellom år hører hjemme i fengsel. Fengselsstraff for ungdom skal være absolutt siste utvei, og bør skje under kortest opphold mulig. Til en hver tid sitter rundt 10 ungdommer mellom 15 og 18 år i fengsel. Det å sitte i fengsel som barn, sammen med kriminelle voksne mennesker kan være skadelig og en kan bli påvirket av miljøet rundt seg til å fortsette med ny kriminalitet. For at barn skal slippe å gå i fengsel trenger man gode og rehabiliterende straffalternativ som egner seg for ungdommer mellom 15 og 18 år som kommer i situasjoner der en skal få fengselsstraff eller tilsvarende. Da trenger vedkommende tett oppfølging og sosial kontroll. Forslag til kulepunkt: Holde ungdom under 18 år ute av fengsel. Styrke oppfølgingen av ungdom som er involvert i kriminalitet 7

8 Norge i verden Norge er en av de største pådriverne når det kommer til fredelige løsninger og forhandlinger på konflikter. Norge stemples som en «fredsnasjon», og har blant annet hatt den første generalsekretæren i FN. Frem til regjeringsskiftet er Norge det eneste vestlige landet som var i dialog med Hamas, og dermed begge parter i Israel- Palestina konflikten. I 2012 oppnådde Norge gjennom forhandlinger å bli enige med Russland om «Gråsonen» i Barentshavet, et område som det har vært uenigheter om lenge. Dette var imponerende diplomatisk håndverk, spesielt med tanke på at Norge er et lite land. Russland har til tross for sin aggressive fremtreden og vestens sanksjoner mot dem, sagt at Norge er blant de landene i vesten de har best forhold til. Norges stemme er ikke uten betydning i internasjonal politikk. Med et aggressivt og krigshissende Russland i Europa, et ustabilt Midtøsten og Asia, hvor IS og Taliban fører en religiøst ladd krig mot alle vantro, og med borgerkriger og interne uenigheter i Syria, Egypt, Libya og Tunisia, er vi nærmere en ny kald krig enn noen gang. Høyreekstremismen er også på frammarsj igjen i Europa, og flere av disse tyr til voldelige midler for å få gjennom sitt budskap. Til tross for Norges historie med fredelige løsninger, er det viktigere enn noen gang å være beredt på å intervenere i en krigs- eller terrorsituasjon, både på nasjonalt og internasjonalt plan. Vi må også være forberedt på naturkatastrofer og klimaendringer. For å være forberedt må vi styrke tidligere politikk, samt lage ny politikk for en ny verdenssituasjon. Det er derfor vi lager et manifest for justis, forsvar og sikkerhet Norges samarbeidspartnere Siden slutten på krigen har det vært tre hovedaktører som står for norsk sikkerhet og som sterkt har preget norsk politikk. Disse er NATO og EU på nasjonalt og europeisk plan, og FN på internasjonalt plan. Norge er også med i et nordisk samarbeid med de fem nordiske landene gjennom blant annet Haga- erklæringen. Norges forhold til Europa Unionen Norge sa nei til norsk medlemskap i EU (EF) i 1972 og 1994, men har allikevel vært påvirket av og vært tilknyttet EUs sikkerhets- beredskaps og forsvarspolitikk gjennom EØS avtalen. 8

9 EØS- avtalen har i senere år åpnet opp for mange virksomhetsområder som ikke handler om et indre marked. Deriblant forskning og teknologisk utvikling og katastrofeberedskap. Utviklingen i EU de siste årene gjør at EU fremstår som en sentral aktør for norsk sikkerhet og beredskap. Norges naboland prioriterer samarbeid innenfor EU, noe som også preger det nordiske samarbeidet. EU legger til grunn en bred tilnærming for å styrke sikkerheten for europeiske borgere. Dette ser man blant annet i «strategien for indre sikkerhet», som ble vedtatt i Strategien definerer en rekke felles trusler, hvordan EU og medlemslandene møter disse truslene, samt hvordan man gjennom å utvikle en europeisk sikkerhetsmodell kan øke tryggheten i Europa. Europakommisjonen la i november 2011 fram den første årlige rapporten om gjennomføringen av «strategien for indre sikkerhet». I tillegg til å ta for seg terrorangrepene i Norge 22. juli 2011, peker den også på nye, kommende trusler. Medlemslandene ble i denne rapporten bedt om å utarbeide regelmessige trussel- og risikoanalyser, samt bidra til å styrke Europas evne til å håndtere katastrofer. Samordningsmekanismen Samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering (Samordningsmekanismen) er EUs hovedverktøy for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Dette samarbeidet er med tiden utvidet til å omfatte informasjons- og varslingssystemer, krisestøtteverktøy, nødnummer, risikoanalyse, katastrofehåndtering, vertsnasjonssøtte og kriseinformasjon til befolkningen. Det finnes også ulike ekspertutvalg for ulike hendelsestyper som for eksempel masseødeleggelsesmidler (CBRN) og naturkatastrofer, samt egne utvekslingsprogram som eksperter kan benytte seg av. Et viktig virkemiddel her er muligheten til å del- eller fullfinansiere prosjekter og øvelser. Operativt samarbeid i EU Europakommisjonen forvalter et døgnbemannet krisekoordineringssenter (MIC). Senteret har kontinuerlig kontakt med de deltakende stater gjennom et eget kriskommunikasjonssystem. Samordningsmekanismen kan aktiveres ved alle typer ekstraordinære hendelser i eller utenfor Europa. Systemet er ment å supplere og støtte den nasjonale håndteringen, enten det er naturutløste hendelser, ulykker eller terrorhandlinger. Gjennom finansieringsordningen åpnes det også for delfinansiering av ulike typer 9

10 transportmiddel for å støtte og effektivisere de nasjonale innsatsene. Det er særlig fokus fire områder av operativt samarbeid: EUs evne til innsats i kriser, MIC sin analytiske og koordinerende kapasitet, evnen til å hjelpe EU- borgere både innenfor og utenfor EU, og forbedret koordinering med andre internasjonale organisasjoner som for eksempel FN. AUF vil: Følge opp anbefalingene i «Strategien for indre sikkerhet» rapporten Videreføre det nordiske samarbeidet og samarbeidet med EU Videreutvikle samordningsmekanismen Jobbe videre med det operative samarbeidet i EU Stoltenberg- rapporten I Stoltenberg II regjeringens «Strategi for Norges samarbeid med EU om forskning og utvikling» er satsing på internasjonalisering av norsk forsking et overordnet mål. Forskningsrådet legger betydelig vekt på samarbeidet med EUs rammeprogram for forskning. Innenfor sikkerhetsforskningen er aktiviteten mot EU av stor betydning. Den samlede bevilgningen fra EU til sikkerhetsforskningen var på 1,4 mrd kr fra SAMRISK har siden begynnelsen hatt som ett av sine formål å kvalifisere norske forskere til deltakelse i prosjekt som finansieres av EUs 7. rammeprogram. De overordnede målene for sikkerhetsforskningsprogrammet til EU er å: Utvikle teknologi og kunnskap for å verne borgerne mot trusler som terrorisme, organisert kriminalitet eller industri- og naturkatastrofer, og samtidig respektere menneskerettigheter og personvern Sikre optimal og samlet bruk av tilgjengelig teknologi Stimulere til samarbeid mellom leverandører og brukere av sivile sikkerhetsløsninger Bedre konkurranseevnen for den europeiske sikkerhetsindustrien Gi tiltaksorienterte forskningsresultat for å redusere sikkerhetstap EU- satsingen kan delvis sies å utfylle satsingen i nasjonale FOU- program, samt delvis gi et tilbud som ikke finnes nasjonalt gjennom, for eksempel, satsingen på innovasjon og teknologiske løsninger. 10

11 Nordisk samarbeid: Haga- erklæringen Hensikten med Haga- erklæringen er å finne felles overordnede områder av interesse som kan utvikles og styrkes, i Norden eller innen det internasjonale beredskapssamarbeidet i EU, NATO eller FN. Her er et overordnet mål å styrke nordiske lands evner til å forebygge konsekvenser av ulike katastrofer, ulykker og samfunnskriser. I Stoltenberg- rapporten fra 2009 kommer det fram forslag som er relatert til samarbeid om samfunnssikkerhet mellom de fem nordiske land. Blant annet en nordisk solidaritetserklæring og et samarbeid om digital sikkerhet. Annet samarbeid mellom de nordiske land er NORDRED, et redningssamarbeid. Her et målet å samarbeide for å utvikle redningstjenesten og utvikle et operativt samvirke i redningssituasjoner. AUF vil: Følge opp Stoltenberg- rapporten Bidra til å styrke SAMRISK og EUs 7. rammeprogram Fortsette samarbeidet i Haga- erklæringen NATO I 1949 var Norge sammen med 11 andre land det første medlemslandet i NATO. Senere har flere land i Europa blitt medlem, og har i dag 28 medlemsland. Den viktigste bestemmelsen i Atlanterhavspakten, som organisasjonen er et resultat av, er at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Dette har bare hendt en gang, og det er terrorangrepene mot USA i NATO er en forsvarsallianse og ble i sin tid grunnlagt i frykt for kommunistisk ekspansjon. Etter den kalde krigens slutt har NATO vært en aktiv operatør i europeisk sikkerhetspolitikk. Avtalen med NATOs østlige motpart, «Warszawapakten», om konvensjonell nedrustning var et avgjørende gjennombrudd i nedrustning bestemmelsene. NATO har senere opprettet Partnerskap for fred samarbeidet med de tidligere østblokklandene og bruker aktivt styrker i fredsbevarende operasjoner. Sammen med utvidelsen av organisasjonen, har NATO vist seg å være en fleksibel og handlekraftig organisasjon som fremmer fred og har høy tillit og respekt. Med et aggressivt, ekspansjonistisk og militært mobilisert Russland kommer NATOs fredsbevarende makt sterkere frem enn på lenge. Med sine inngrep i Ukraina, samtidig som 11

12 de ypper seg med tidligere Sovjetland, truer Russland Europas stabilitet og sikkerhet. Et sterkt NATO er det beste svaret på slike holdninger. Russland forholder seg ikke lenger til nedrustningsbestemmelsene som ble gjort på 90 tallet. NATO kan ikke svare på et sterkere Russland ved å gjøre seg selv svakere. Nedrustningspolitikk fungerer ikke i en krigshissende situasjon. Norge og NATO må ikke tillate Russland å gjøre som de vil. Om man lar seg bli yppet med, vil yppingen senere bli til mobbing. Russlands handlinger må få konsekvenser. Samtidig er det viktig at man aktivt jobber for nedrustning og fredelige løsninger på konflikter. Som Russlands naboland er Norge ikke tjent med dårlige relasjoner med Russland. Norge må derfor gå i bresjen for å løse konflikten som har utviklet seg i Europa, og komme frem til en fredelig løsning som senere kan føre til en ny nedrustningsavtale. Det ultimate målet er å ikke måtte ha bruk for en forsvarsallianse. AUF vil: Føre en opprustningspolitikk for å holde tritt med Russland og sikre stabilitet, for på sikt å bygge ned spenningen og jobbe for en ny nedrustningsavtale At Norge skal gå i bresjen for en fredelig løsning på Ukrainakonflikten Anerkjenne Ukraina som en selvstendig stat Forsøke å holde gode relasjoner med Russland Jobbe videre med NATO som en fredsbevarende organisasjon Sivilt beredskapsarbeid i NATO Det sivile beredskapsarbeidet i NATO foregår mellom de allierte land, med Russland og særlig med partnerlandene. Hovedoppgaven er å samordne og effektivisere bruken av nasjonale sivile ressurser for å støtte opp om alliansens strategiske oppgaver og sikre sivilbefolkningen og infrastruktur mot konsekvensene av katastrofer, krig og terrorhandlinger. Det sivile beredskapsarbeidet ble underlagt en ny reform i 2010 og de strategiske oppgavene fornyet. NATOs nye strategiske konsept fastholder hovedpilarene i NATO- samarbeidet. Den mest dominerende oppgaven for det sivile beredskapsarbeidet i NATO de siste par årene har vært å støtte militære operasjoner. Det har vært en økt bruk av sivil ekspertise til planlegging og gjennomføring av NATO- operasjoner. Norge har bidratt aktivt til at NATO har utviklet et sivilt trenings- og 12

13 utdanningsprogram, samt håndtering ved hendelser med bruk av masseødeleggelsesmidler. Norge er generelt positive til å bidra med ekspertise og støtte til partnere. Det sivile beredskapsarbeidet i NATO vil i årene fremover konsentreres rundt energisikkerhet, cyber forsvar og missilforsvar. Operativt samarbeid i NATO I 1988 ble Euro- Atlantic Disaster Coordination Center (EADRCC) etablert. Dette ble gjort for å sikre en best mulig koordinert sivil innsats fra allierte og partnere ved katastrofer og andre hendelser. EADRCC har ved flere anledninger vist å kunne gi merverdi til komplekse, multinasjonale kriseinnsatser, for eksempel i Pakistan, Albania, Ungarn og Ukraina. Gjensidig støtte mellom landene er nyttig i katastrofesituasjoner og utfyller andre instrumenter og aktører som FN og EU. EADRCC er også hovedansvarlig for en årlig sivil feltøvelse, der innsatsressurser fra mange medlem- og partnerland øver på responsaktiviteter i ulykke- eller katastrofescenarier. Øvelsene har i senere år foregått i partnerland, og Norge har bidratt med stabspersonell til øvelsene. FN For humanitære innsatser og for prosjektsamarbeid i land i den tredje verden, anses FN som den viktigste internasjonale samarbeidspartnere for Norge. Hyogo- erklæringen legger rammeverket for det internasjonale samarbeidet innen krise- og katastrofeforebygging (International Strategy for Disaster Destruction, ISDR). Denne ble undertegnet av 186 land i Norge er blant landene som har fulgt opp erklæringen ved å etablere en nasjonal plattform for kriseforebygging gjennom samvirkeområdet Natur. Hyogo- erklæringen gjelder for ti år (utgår i år), og Norge vil spille en aktiv rolle i utviklingen av det nye rammeverket hvor fremtidige utfordringer, herunder klimaendringer bør få en tydelig plass. Det internasjonale samarbeidet innen katastrofeforebygging følger hovedsakelig de prinsipper som er nedfelt i «Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer». Norge samarbeider med land som i tråd med prioriteringer og prinsipper i ISDR, kan fungere som en motor for samarbeid i sin region. Her er foreløpig Kina, Vietnam, Bangladesh, Cuba og Uganda norske samarbeidsland. Denne typen samarbeid er verdifulle for utvikling av verktøy og metoder som kan brukes av planleggere og beslutningstakere av ulike nivå. 13

14 Norges og FN forhold til Midtøsten I Midtøsten står vi ovenfor en humanitær krise. Islamske stats brutale mord, krigføring og frammarsj kan ikke gå ubemerket forbi. Deres krigføringen truer hele verdensfreden. Samtidig preges Syria av borgerkrig, og Egypt, Libya og Tunisia befinner seg i en ustabil og usikker situasjon, både politisk og økonomisk. Dette preger ikke bare de enkelte landene, det preger hele verden. Norge og FN kan ikke intervenere i interne konflikter og politisk ustabilitet i Egypt, Libya og Tunisia. Det er ikke vårt ansvar. Vi må også lære hva for mye vestlig intervensjon kan ha å si. Vi må lære av invasjonen av Irak og feilgrepene i Afghanistan. I Syria er det påvist støtte til terrororganisasjoner som Taliban og Al Qaeda blant opprørerne. Norge og FN kan heller ikke støtte en hensynsløs diktator. En militær intervensjon er derfor ikke ønskelig. Norge og FNs ansvar bør heller ligge å ta imot flere flyktninger fra Syria, samt andre land hvor det er uroligheter. Islamske stats krigføring er både en humanitær krise, samtidig som det truer mer enn stabiliteten og freden i de ulike landene. Norsk bidrag til militære operasjoner og humanitær hjelp gjennom FN er dermed ønskelig. Operativt samarbeid i FN FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har en ledende rolle ved internasjonal katastrofehåndtering. Norge har tradisjonelt vært en bidragsyter til FN OCHA. For å sikre rask respons ved katastrofer, har FN OCHA sammen med forskjellige regjeringer opprettet mobiliseringsteam. Teamene består av erfarne og kompetente personal. DSB har siden 2010 forvaltet det norske kontaktpunktet for UNDAC- systemet. DSB forvalter også den norske oppfølgingen av International Search and Rescue Advisory Group (INSARAG). INSARAG er et nettverk for katastrofeutsatte land, bidragsytende land og ulike søk og redningsorganisasjoner. INSARAG har blant annet som oppgave å fremme koordinering og effektivitet i internasjonalt søk og redningsarbeid, og har blant annet utviklet internasjonale retningslinjer for innsatspersonell for effektiv opptreden i katastrofeområder. AUF vil: At Norge anerkjenner Palestina som en egen stat At Norge gjenoppretter dialogen med Hamas for å sikre tosidige forhandlinger i Israel- Palestina konflikten 14

15 At Norge skal bidra med militær og humanitær hjelp mot IS Ikke intervenere i Egypt, Tunisia eller Libya Ta imot flere flyktninger fra de rammede områdene i Midtøsten Samvirke, samordning og beredskap Det er en økende grad av kompleksitet i samfunnet og et stort behov av samarbeid på tvers av ansvarsområder. Økt fokus på dette skulle fungere som forebyggende og styrke arbeidet i krisehåndtering. 417 Kriser I krisehåndtering er det viktig å skille mellom to ulike nivåer. Det strategiske nivået og det operative nivået. Når større katastrofer rammer vil det være oppgaver som fordeles på team. Noen ganger er det strategiske teamet og det operative teamet samla når krisa skal håndteres, andre ganger er de fraskilt. En ser ofte i krisehåndtering at teamene prøver å både være samla å fraskilte samtidig, noe som er svært vanskelig å gjennomføre. Når en ser på kriseledelse og utfordringene, er det først og fremst det strategiske nivået en snakker om, selv om noe av tilnærmingene også kunne ha passet til det operative nivået. Det strategiske teamet skal vurdere å planlegge de neste trekkene i krisen, samtidig som de skal sørge for at alle funksjoner gjennomføres på en koordinert måte. De skal minimere skadeomfanget og prøve å skape klarhet i kaoset. De må holde seg til de sosiale og de politiske konsekvensene, samtidig som de skal kommunisere med omverden om beslutningene og situasjonen Det er bare det offentlige som har ressurser nok til å drive redningsarbeid i alvorlige kriser eller katastrofer, og derfor vil myndighetene være en sentral aktør i organiseringen av dette arbeidet. Samtidig er det bare staten som har myndighet til å drive med koordinering av kriseleiinga på tvers av organisasjoner, bedrifter og etater. Ei krise kan ramme selv de mest trente kriseteam, og siden det er vanskelig å få konkret informasjon en kan stole på og vanskelig å få oversikt, må de handle og ta beslutninger under stor usikkerhet. Teamet vil også føle stort tidspress, både på beslutningene og på tiltaka. En ser ut ifra dette at det vil 15

16 stilles forventninger til myndighetene i en krisesituasjon, men en ser også at myndighetene har gjensidige forventninger til ofre og pårørende. 438 AUF i Rogaland vil: Det offentlige til en hver tid skal lytte til flere instanser og sørge for at de ressursene som blir gitt er tilstrekkelige. At de beslutninger som blir tatt i senere tid må bli tatt i betraktning at disse ble tatt under usikkerhet og tidspress, og derfor være forsiktige med å gi beskyldninger på enkeltmennesker for disse handlingene. 444 Samfunnssikkerhet Begrepet om samfunnssikkerhet ble først tatt i bruk i Samfunnstryggleik er i Stortingsmelding nr. 17 ( ) definert som: den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger (Justis- og politidepartementet 2002) Samfunnssikkerhet er ment for å dekke både små og store utfordringer. Det gjeld både natur- og menneskeskapte hendelser, krisesituasjoner og trusler som rammer befolkningen eller nasjonen si sjølvstendigheit eller eksistens. Definisjonen av samfunnssikkerhet omfatter også spørsmål om samfunnets evne, kapasitet og samfunnsfunksjoner. Her er det overordna målet og den viktigeste forpliktingen frå myndighetene å sørge for at borgarene sitt liv, helse og grunnleggende behov er ivaretatt. Beredskap er de tiltakene som skal forhindre at farlige situasjoner skal utvikle seg til å bli ulykker. Beredskap er også tiltak for å redusere konsekvensene når noe først har gått galt Samvirkebegrepet som et samfunnssikkerhets- og beredskapsprinsipp kan vi se i lys av samvirkeprinsippet, som stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat som har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Dette er ment for å sikre best mulig nytte av ressurser på tvers av sektorer, og skal være med på å styrke Justis- og 16

17 beredskapsdepartementet si samordningsrolle. Siden det er ei økende grad av kompleksitet i samfunnet og et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder. Dette belyste regjeringa gjennom Stortingsmelding meld nr.22 ( ). Dette arbeidet skulle fungere i det forebyggende arbeidet og under krisehandtering Det finnes i dag ingen sektor som kan håndtere kriser eller store ulykker alene. Derfor bygger krisehåndtering i Norge på en slags dugnadsånd. Dette innebærer også at de frivillige sin innsats spiller en stor betydning for krisehåndteringsarbeidet. Det er tre prinsipp som er bærende for beredskap og krisehåndtering i det norske samfunn: Ansvarsprinsippet Betyr at den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig ansvar for et område, også har ansvaret for et område under krise, samt også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjenesten ved kriser og katastrofer. Likhetsprinsippet Betyr at den organisasjon men opererer med skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdypning av ansvarsprinsippet, nemlig en understreking av ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og er dermed best egnet til å håndtere den Disse prinsippene skal også fungere sammen i et samvirke for samfunnssikkerheten slik at de som handler i en situasjon til daglig, skal også handtere situasjonen under en krise. En tenker her at det er de som er nærmest og de som styrer etaten eller organisasjonen til vanlig er de som har mest kjennskap til og har ferdighetene til å handle på en god måte også i ei krise. Det er også ment at disse prinsippene sammen med samvirkeprinsippet skal føre til større kontroll og oversikt når en krise skal håndteres I dag har også fylkeskommuner og kommuner et ansvar i samfunnssikkerhet og samvirke. Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal i samsvar til Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard samordne samfunnstryggleik og beredskapsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. 17

18 Fylkesmannen skulle også kunne ivareta sitt ansvar for krisehandtering ved hendelser i fred, krise og krig. I kriser som involverer hele samfunnet, og der en lang rekke aktører må samarbeide, vil fylkesmannen ha en svært viktig rolle. Fylkesmannen spiller ei viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordna samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid på regionalt og lokalt nivå, og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter. Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhet og beredskapsansvar. Kommunene ble 1.januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile tiltak for beskyttelse og samordning med Sivilforsvaret. Formålet med en generell beredskapsplikt er at kommunen skal se arbeidet med beredskap i en sammenheng og planlegge ut i frå dette Det er en utfordring for arbeidet med forebygging, forberedelser til beredskap og ved krisehandtering at hendinger kan ramme på tvers av sektorer, og at det er krevende å holde oversikt over avhengigheter og sammenhenger mellom ulike funksjoner. En viktig del av departementets samvirke og samordningsrolle er å være en pådriver i forhold til beredskapsarbeidet i departementa. Vi kan her se at Justis- og beredskapsdepartementet funger som en etatsleder for Politidirektoratet (POD), Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralen (HRS) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Stortingsmelding nr.37 ( ) viser til at det blei satt ned et nytt administrativt apparat for å forbedre den sentrale krisehandteringa. Det skulle pekes ut et lederdepartement, koordinering av kriser ved bruk av Regjeringa sitt kriseråd og støtteeining, som skulle støtte opp mot departementet. Siden en krise rammer på tvers av sektorer har Justis- og beredskapsdepartementet et overordnet ansvar og en ekstra samordningsrolle. Det er også andre departement som kan bli stående som det ledende departementet siden en krise kan ramme på flere felt. Krisestøtteeningen skal støtte lederdepartementet under koordinering i kriser, og skal være sekretariat for kriserådet Dei profesjonelle operative mannskapene og de frivillige organisasjonene har en tid for varsling og utrykking som gjør at de vil komme senere enn de som er der på stedet. De 18

19 minuttene som disse bruker på å komme frem kan være kritisk for personene som er rammet i krisen, og dette fører til at de som allerede er på staden har et større ansvar. Det er her de må drive med førstehjelp samtidig som de får en oversikt over hva det er som faktisk har skjedd. Når de operative mannskapene kommer til stedet, vil de ta over å lede arbeidet videre Det er flere ulike aktører som bidrar i en krisesituasjon. Både før, under og etter en krise. For å få en bedre krisehåndtering har samvirke mellom disse vert svært viktig. I dugnadsprosjektet ser vi at alle aktører bidrar i arbeidet mot et felles mål, og både sentrale myndigheter, profesjonelle aktører og frivillige og medborgere i samfunnet AUF i Rogaland vil: At prinsippene for samfunnssikkerhet blir fulgt under alle omstendigheter, og at alle instanser som får oppgaver som følge av dette også tar hensyn til disse prinsippene. Kommunene har en fast oversikt over sine oppgave gjennom den kommunale beredskapsplikten, og vet hvordan de skal handle i en krise. Fylkesmannen har et overordnet ansvar for å beholde roen i samfunnet under en krisehåndtering, og informerer borgerne om situasjonen om dette skal være nødvendig. 19

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Forsterkning, beskyttelse, samvirke

Forsterkning, beskyttelse, samvirke Forsterkning, beskyttelse, samvirke DSB og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er underlagt Justis- og politidepartementet (JD) Sivilforsvaret er underlagt DSB, landsdekkende og inndelt

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Risiko i et trygt samfunn

Risiko i et trygt samfunn Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Regjeringens arbeid

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål» Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Styrkjing, vern, samverknad

Styrkjing, vern, samverknad Styrkjing, vern, samverknad DSB og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og politidepartementet (JD) Sivilforsvaret er underlagt DSB, landsdekkande og

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Risiko og sårbarheterfaringer

Risiko og sårbarheterfaringer Risiko og sårbarheterfaringer fra IKT16 IIA Norge årskonferanse Harald Rasmussen, avdelingsleder DSB 29. Mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Frivillighet når liv skal

Frivillighet når liv skal Frivillighet når liv skal reddes Samfunnssikkerhet, beredskap, førstehjelp, redningstjeneste Mål: Dele noen refleksjoner og dilemmaer med dere Fortelle litt om hva som skal til for å lykkes Gi dere et

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner Mona Chr. Brygard DSB Tendenser i NATOs og Norges samfunnssikkerhetsarbeid Tendenser i det sivile

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Oppdraget DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en konseptutredning om Sivilforsvaret Oppdraget er gitt for å sikre at Norge

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer