Tildelt FoU-tid AHF, HSF 2010/2011. Førstelektorstipend (35% FoU-tid) Elisabeth Solheim, Høgskulelektor

Transkript

1 Tildelt FoU-tid AHF, HSF 2010/2011 Førstelektorstipend (35% FoU-tid) Elisabeth Solheim, Høgskulelektor Tittel på prosjektet: Livet gjennom 5 år etter overvektskirurgi Studiar viser at sjukleg overvektige har dårleg livskvalitet (Peluso and Vanek 2007; Aasprang, Andersen et al. 2008). Sjukleg overvekt vert assosiert med medisinsk og fysisk tilleggssjukdom og psykologiske og sosiale problem. Dei psykologiske konsekvensane er mellom anna depresjon, somatisering, negativ kroppshaldning og lav sjølvkjensle. I tillegg må overvektige handtere fordommar og diskriminering, dei vert sosialt isolerte og opplev yrkesmessige problem (Hout, Boekestein et al. 2006). Personar med kraftig overvekt og fedme har auka risiko for type-2 diabetes, sjukdom i gallevegar, pustestopp om natta (søvnapnè), hjerte- og karsjukdom, høgt blodtrykk, slitasjegikt i kne og hofter og enkelte kreftsjukdommar (Aasheim, Mala et al. 2007). Det er ingen klare KMI-tersklar for når sjukdomsrisikoen aukar eller fell (Folkehelseinstituttet). Personar med fedme har lavare forventa levealder enn normalvektige og sjukleg overvektige har oftare affektive symptom enn normalvektige (Aasheim, Mala et al. 2007). Fleire internasjonale studiar syner at kirurgi gjev auka livskvalitet og meir varig vektnedgong (de Zwaan, Lancaster et al. 2002; Guisado, Vaz et al. 2002; Herpertz, Kielmann et al. 2003; Larsen, Geenen et al. 2003; Shai, Henkin et al. 2003; Guedea, Arribas del Amo et al. 2004; Mamplekou, Komesidou et al. 2005; Ogden, Clementi et al. 2005; Sanchez-Santos, Del Barrio et al. 2006). Det er gjort få kvalitative studiar som skildrar pasientar sin livskvalitet etter bariatrisk kirurgi (overvekstkirurgi). Målet med denne studien er å innhente beskrivingar av pasientar si oppleving av livskvalitet fem år etter kirurgisk behandling for sjukleg overvekt. Kva utfordringar møter pasientane i det daglege, korleis meistrar dei utfordringane og korleis er deira oppleving med hjelpeapparatet. Det vert nytta kvalitativ metode og djupne-intervju. Dette er eit oppfølgingsstudie etter fem år, av seks personar som eg har intervjua 2 år etter kirurgisk behandling for sjukleg overvekt. Resultatet skal publiserast i artikkelform. Prosjektperiode:

2 Tove Sandvoll Vee, Høgskulelektor Tittel på prosjektet: Intervensjonstudie for å forbetre sjukepleiedokumentasjonen innan eldreomsorga. Prosjektet er ein intervensjonsstudie i eldreomsorga i Årdal kommune der ein ynskjer å forbetre sjukepleiedokumentasjonen. Prosjektet er eit oppfølgingsarbeid av eit tidlegare prosjekt (Dokumentasjonsprosjektet 2006) som var eit del av eit større kvalitetsprosjekt som hadde som føremål å betra kvaliteten på tenestene til dei eldre i kommunen. Funn frå Dokumentasjonsprosjektet (2006) synte at dei tilsette opplevde sjukepleiedokumentasjon som nyttig i sitt arbeid og at intervensjonane som hadde vore sett i verk hadde auka fokus rundt det å dokumentera sjukepleie til pasientane (Vee og Hestetun 2009). Men det kom også fram at det er naudsynt med ytlegare intervensjonar for å betra kvaliteten på sjukepleiedokumentasjonen. Den kommunale helsetenesta sine utfordringar i dag veks samstundes som det vert auka krav til samhandling mellom dei ulike profesjonane som yter helsetenester, difor vil kravet om å kommunisere effektivt om pasientens helsetilstand verte meir viktig enn nokon gong. I tillegg har sjukepleiaren ei plikt til å dokumentere sjukepleie til pasientene i høve til lov om helsepersonell frå Studien skal prøve ut ein modell for kompetanseutvikling i den kommunale pleie og omsorgstenesta, og har til hensikt å beskrive dokumentasjonen slik den er i dag og utforske korleis eit opplæringsprogram kan påverke sjukepleiedokumentasjonen. Ein ynskjer å få svar på: -Er det nokon endringar i sjukepleiedokumentasjonen etter utdanningsprogrammet? -Kva kjenneteiknar prosessen i gruppene der ein jobbar med sjukepleiedokumentasjon ut i frå pasientcase frå eigen avdeling? Innsamling av data til studien vil bli gjort på tre måtar a) dokumentbeskrivingar frå pre/ post test av journalar før og etter intervensjonane vert sett i verk, b) deltakande observasjon under arbeid med intervensjonane og til slutt c) 2 fokusgruppeintervju der ein intervjuar sjukepleiarane om deira erfaringar knytt til intervensjonane.

3 FoU-tid til prosjekter Irene Aasen Andersen, Høgskulelektor Prosjekt-tittel: Pleiepersonell på sjukehus si vurdering av arbeidsmiljø og kvalitet på helsetenester Studien: "Pleiepersonell på sjukehus si vurdering av arbeidsmiljø og kvalitet på helsetenester" har sitt utgangspunkt i at sjukehusavdelingar med høg kvalitet, er karakterisert med godt leiarskap og eit inkluderande tverrfagleg teamarbeid, der dei ulike faggruppene opplever sine oppgåver som klart definert, og at dei tilsette er nøgde med jobben sin. Sjukehusavdelingar med slike særtrekk er assosiert med låg pasientmortalitet, god pasienttryggleik og nøgde pasientar. Føremålet med studien er å undersøke (1) Pleiepersonell på sjukehus si vurdering av arbeidsmiljø og kvalitet på helsetenester, og (2) Kva predikerar pleiepersonell på sjukehus si vurdering av arbeidsmiljø og kvalitet på helsetenester? Studien er godkjend av personvernombodet for forsking ( Tverrsnittundersøkinga omfattar alt pleiepersonale på dei medisinske sengepostane i Helse Førde (N=120). Av desse deltok 80 personar i undersøkinga. Spørjeskjema er basert på materiale utvikla ved kunnskapssenteret, og Ward Organisational Features Scales (WOFS) ( Resultata i vert framstilt med deskriptiv statistikk og med enkel -og multippel regresjonsanalyse. Det er eit mål at studien kan bidra til auka kunnskap som kan gje grunnlag for kvalitetsforbetring. Studien er planlagt å bli publisert i eit fagfellevurdert tidsskrift. Irene Sjursen, Høgskulelektor Prosjekt-tittel: Tillit ein kontinuerleg prosess i sjukepleia Prosjektet er ei fortsetjing av masteroppgåva mi ved UiB som hadde følgjande problemstilling; Kva opplever sjukepleiarar som uttrykk for tillit og kva fremma og eller hemma tilliten i møte med brannskadepasientane og deira pårørande? Studien (masteroppgåva) er basert på eit kvalitativt design med fenomenologisk hermeneutisk metodisk tilnærming. Med utgangspunkt i sjølvvalt(e) forteljing(ar) vart kvar sjukepleiar (5 totalt) djubdeintervjua i omlag 2 timar. Fenomenet tillit er sett i lys av informantane sine erfaringar og Løgstrup sin teori om tillit, samt Kari Martinsen sin omsorgsfilosofi med særskilt vekt på appell, tyding og livsmot. Samfunnsspørsmål som prosjektet retta seg mot: Kva vilkår har tilliten innanfor pleie og behandling til akutt-kritisk sjuke og deira pårørande? I kva grad er det rom for skjønn i pleie og behandling til pasientane? Korleis kan etisk kompetanse utviklast innafor ein akutt kritisk behandlingskultur? Artikkelen søker no å framstilla kva sjukepleiarane opplever som uttrykk for tillit og fremmande for tilliten i møte med brannskadepasientane og deira pårørande? Rettleiar er Kari Kvigne.

4 Gro Hovland, Høgskulelektor Prosjekt-tittel: Medpasienten sin rolle i informasjonsutvekslinga i eit internettbasert diskusjonsforum Formålet med studien er å få auka kunnskap om informasjonsflyten mellom brystkreftpasientane i eit internettbasert diskusjonsforum. Eg såg etter informasjonsmanglar dei beskreiv i møte med helsepersonell på same tid som eg såg på informasjonen dei deler med kvarandre. Pasientane i forumet har mykje kunnskap om kreft og korleis leve med kreftsjukdom, og dei har mykje støtte i kvarandre. Pasientane uttrykker at det kan vere vanskeleg til ei kvar tid vite kva som er den beste behandlinga til kvar enkel, og dei ynskjer dyktige helsepersonell som ser den enkelte sine behov, og som tek ansvar for behandling og pleie. Dei pedagogiske og kommunikative ferdigheitene hjå helsepersonell må styrkast for å imøtekomme pasientane sitt informasjonsbehov. Analysen viste at pasientane opplevde å ha eit spesielt (unikt) fellesskap, dei såg på medpasienten sine måtar å handtere sjukdomen på og dei hadde stor personleg og formell kunnskap om korleis leve med kreft. Analysen viste og at pasientane får mykje informasjon av helsepersonell og tilgangen til informasjon i ulike media er stor. Det pasientane saknar er å bli sett som den unike personen dei er, og dei ynskjer å få tilpassa informasjonen til sin eigen situasjon. Dei kan oppleve at eigen bekymring ikkje vert oppfatta i samtalen med helsepersonell. Det begrepsavklarande grunnlaget i studien på teori kommunikasjon, relasjon og holistisk menneskesyn. Anny Aarsprang, Høgskulelektor Prosjekt-tittel: Helserelatert livskvalitet før og 5 år etter operasjon for sjukleg overvekt Overvekt er eit aukande problem verda over. Sjukleg overvekt er definert som kroppsmasseindeks (kg/m2) over 40, alternativt med tilleggssjukdom som i vesentleg grad kan reduserast dersom pasienten går ned i vekt. Menneske med sjukleg overvekt lukkast i liten grad i å gå ned i vekt over tid ved hjelp av endringar i kosthald og livsstil. For mange vert overvekta eit så stort problem at den i vesentleg grad avgrensar fysisk yteevne, og overvekta kan føre med seg tilleggssjukdommar. Tidlegare studiar viser at pasientar med sjukleg overvekt har svært dårleg helserelatert livskvalitet, og at dette betrar seg etter operasjon. Studiar med kort oppfyljingstid tyder på betring i helserelatert livskvalitet, angst og depresjon etter adekvat vektreduksjon oppnådd med kirurgi. Betring i livskvalitet er eit hovudmål ved kirurgisk behandling av sjukleg overvekt. Det er etterlyst dokumentasjon på langtidsresultat for endring i helserelatert livskvalitet etter kirurgi.

5 John Roger Andersen, PhD stipendiat Prosjekt-tittel: Multidisiplinær tilnærming til behandling, oppfølging og rehabilitering av menneske med sjuklig overvekt Prosjektet; multidisiplinær tilnærming til behandling, oppfølging og rehabilitering av menneske med sjuklig overvekt, skal gi svar på to ting (1) Kva er effektane av kirurgisk og ikkje kirurgisk behandling av sjuklig overvekt i høve til livskvalitet, vekt og metabolsk profil?, og (2) kva predikatorar er det for vellukka behandling av sjuklig overvekt? Prosjektet tek utgangspunkt i behandlingstilbodet ved Førde Sentralsjukehus og Voss sjukehus (kirurgi) og Haugland Rehabiliteringssenter (livstilsbehandling). Prosjektet vil gå over mange år (inntil 10 år), og det er planlagt ei rekke publikasjonar undervegs Merete Dale, førstelektor Prosjekt-tittel: Pårørende som kunnskapsformidler Å få kunnskap om demens, og om den situasjonen du som pårørende står i, oppga deltakerne som en av årsakene til at de takka ja til å delta på pårørendeskolen. Resultat fra evalueringen av viser at kunnskapene de pårørende har fått, har bidratt til at de forstår mer, og i større grad evner å forebygge eller håndtere utfordringer i hverdagen. Pårørende opplever mange og forskjellige problemer. De er en stor gruppe som trenger opplæring og informasjon om hvordan de kan være omsorgspersoner til personer med demens. Ole Kleiven, Førsteamanuensis og Tom Arne Elzer, Høgskulelektor* Tittel på prosjekta: Naturvitenskap i sykepleierens praksis Studie om effekten av fotkompresjoner i hjerte/lunge-redning Har Norge behov for Physician Assistant? DRG systemet over tid. Naturvitenskap i sykepleierens praksis. Hvor viktig er medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap i sykepleierens yrkeshverdag? Sykepleieryrket er en profesjon med en sammensatt kunnskapsbase. Det er i praksis at naturvitenskapelige kunnskap knyttes sammen med andre fagområdene. Da er det avgjørende at denne kunnskapen er relevant i forhold til det som forventes i sykepleierens kliniske praksis. Vi undersøker hva slags medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap blir opplevd som relevant i sykepleierens praksis. Studie om effekten av fotkompresjoner i hjerte/lunge-redning.

6 Forskning viser at det er viktig at hjerte/lunge-redning gjøres på riktig måte, og at det utøves tilstrekkelig kraft ved kompresjon i tillegg til at en prøver å fortsette å komprimere lengst mulig. Vi ønsker å undersøke effekten av hjertekompresjon utført ved føttene og sammenligne utholdenhet ved å komprimere manuelt versus å komprimere pedalt. Har Norge behov for Physician Assistants? Trenger Norge Physician Assistants (Nurse physician). I dette prosjektet ønsker vi å sette fokus på mer spesialiserte utdanningsløp for sykepleieutdanningen. Kan vi få en betre helsetjeneste og samtidig øket ressursutnyttelse ved å tenke nytt i forhold til hvilke oppgaver en sykepleier kan utføre. Kan for eksempel noen av oppgavene som leger utfører i dag utføres av sykepleiere med Physician Assistant spesialisering/utdanning. Vi skal fokusere på nye ressursutnyttingsmodeller koblet opp mot endra ansvarsfordeling mellom sykepleiere og lege. Dette er spesielt aktuelt innafor behandling av pasienter med kronisk sykdom. DRG systemet over tid. Dette er en prosjektide i en tidlig fase som en ønsker å utvikle videre slik at vi gruppa som arbeider med Medisinsk-Naturvitenskapligefag kan utvikle en søknad for et eksternt finansiert prosjekt i sammen med andre forskningsmiljø. Tanken er å se på endringer i DRG systemet over tid og korrelere det med antall diagnoser og stykkprisfinansiering innenfor systemet. (T.A. Elzer er ikkje involvert i DRG studien) Solveig Sægrov, Førstelektor Prosjekt-tittel: Implementering av Individuell plan (IP) for kreftramma Det blir lagt til grunn at rehabilitering av kreftramma må vere fundert på same prinsippa som gjeld rehabilitering av andre, mellom anna eit individuelt brukarperspektiv, fokus på den totale livssituasjonen, og tilbod så nær lokalmiljøet som råd er. Ein kan koordinere tenestene gjennom å utarbeide individuell plan (IP)- kom som ein rett i 2001 og er forsterka i Samhandlingsreforma 2009, men som i liten grad er utarbeidd i lag med og for kreftramma. IP kan vere svært viktig for pasienten i forhold til brukarmedverknad, tryggleiken og i den generelle oppfølginga. For å få dette til må det vere samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta og den kreftramma. I eit samarbeidsprosjekt med Kreftavdelinga, Helse Førde blir det i inneverande år gjennomført/avslutta eit opplæringsprosjekt der prosjektleiar i lag med medarbeidar ifrå kreftavdelinga lærer opp/går i dialog med sjukepleiarar i spesialist og kommunehelsetenesta for å implementere IP for kreftramma. Hensikt med studien: Ein ønskjer å utforske korleis ein kan forbetre og optimalisere oppfølginga til kreftpasientar gjennom å auke talet på IP samtidig som ein ønskjer å finne svar på om IP koordinere helsetenestene og er meiningsfulle for pasienten. Konkret mål for prosjektet: Endre praksis samtidig som ein nyttar opplæringsprosessen til å utvikle ny kunnskap gjennom evaluering og analyse av prosess og tiltak. Målet er å gjennomføre evalueringa i Anne Storaker, Høgskulelektor

7 Prosjektet er oppbygging til førstelektor og består i skrivande stund av tre delar: -Ferdigskriving av artikkel: Sedation and pain relief for patients on mechanical ventilation - nurse - physician communication. -Omgjering av vitskapsteoretisk essay til fagartikkel: Sjukepleiar og lege som deltakar og tilskodar til kvarandre -Samarbeid med internasjonal koordinator Wolverhampton University College: Artikkel om kva effekt studentar har av utveksling Førde-Wolverhampton