Et folkehøgskoletilbud på Kola

Transkript

1 ØYTUN FOLKEHØGSKOLE Et folkehøgskoletilbud på Kola Et prosjektarbeid med tanke på å utvikle et folkehøgskoletilbud på Kola i Russland Elizabeth Roseveare

2 FORORD: Med geografisk plassering i Finnmark med grense mot Nord-Russland har Øytun folkehøgskole helt siden 1978 hatt en klar strategi mot Kola i form av bygging av nettverk, samarbeid, vennskap og forståelse på tvers av kultur- og landegrenser. I tillegg har vi engasjert oss i humanitær hjelp til ulike prosjekt som vi har fått kontakt med gjennom vårt kontaktnett på Kola. Fra reiste vi på årlige skoleturer til Murmansk i Sovjetunionen. På grunn av Sovjetunionens sensur av utlendinger og egne borgere var turen organisert av det offisielle reisebyrået i Russland, Intourist (kontrollert av KGB) og vi hadde lite kontakt med privatpersoner. Etter jernteppets fall i 1991 fikk vi kontakt med skole 51 i Murmansk og noen år senere ble kontakt opprettet med Kola YMCA i Kirovsk. De siste årene har vi også utvidet kontaktnettet vårt mot den samiske byen Lovozero der en av skolens eiere, Norges Samemisjon, har sitt senter for arbeid blant den samiske befolkningen på Kola. Fra skoleåret 1992/93 har vi hvert år hatt russiske elever på Øytun. Noen av våre kontakter i Murmansk fylke har gjennom kontakten med Øytun blitt interessert i folkehøgskolen som skoleslag og den form for undervisning som kjennetegner skoleslaget. De har hatt et ønske og en drøm om å få til noe liknende i sitt eget land. Vi på Øytun folkehøgskole har lenge vært inne på tanken om å få til et nærmere samarbeid med aktører på Kola når det gjelder undervisning i tema som Øytun folkehøgskole har som hovedsatsing: Friluftsliv og Nordkalottens natur og kultur. Mange elever og lærere har hatt en drøm om å kunne utforske de store naturområdene på Kolahalvøya. Høsten 2006 var det flere faktorer som sammen skapte et ønske om å sette noen av disse idéene om et folkehøgskoletilbud på Kola ut i livet. Vi bestemte oss for å utrede dette nærmere i et prosjekt med tittelen: Et norsk-russisk folkehøgskoletilbud på Kola. 2

3 1. BAKGRUNN Rammefaktorer og forutsetninger Forarbeid og prosjektstyring Mål Delmål og ansvarsfordeling INNHOLD Notat fra Dag Elgvin sept Folkehøgskoletiltak i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn Samfunnsmessig ramme: Folkehøgskolens styrke: Personlig bakgrunn med hensyn til et folkehøgskoleprosjekt på Kola: Mulig faglig innhold: Formelt Notat fra Elizabeth Roseveare sept Folkehøgskole i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn Idégrunnlag Grunnlagsarbeid Hovedaktør i planleggings- og idéfasen: Samarbeidspartnere: Prosedyre Arbeidsgruppe/idégruppe i starten av prosjektet Forarbeid til prosjekt Utfordringer som vi allerede ser ved starten av prosjektet Hva Øytun kan bidra med: Hva som kan være realiserbart på kort sikt Viktige ting å ta hensyn til i møte med russiske aktører Tidligere utredningsarbeid som er gjort med tanke på Øytuns undervisning og prosjekt mot Kola PROSJEKTARBEID OG UTREDNING AV ET FOLKEHØGSKOLETILBUD FOR NORSKE OG RUSSISKE ELEVER ETTER MODELL AV HALVÅRSKURSET CIRCUM POLARE Forslag des til pedagogisk opplegg for folkehøskoleprosjekt på Kola, skisse Plan for eventuelt høstkurs ved Øytun folkehøgskole Kola prosjekt eller KP, skisse Eventuell samarbeid med russisk kompani, Ponoi River Company Forslag til halvårskurs på høsten med hovedvekt på kontaktpersoner og hva de kan tilby av opplegg

4 Kontaktpersoner som Alexander har hatt kontakt med i forbindelse med prosjektet og referat fra samtaler med disse Nasjonalt kultursenter i Lovozero Padling Lovozero Barentshavet Reindrift Jakt og våpen Russisk lærer og tolk som vi kan bruke på Kolaprosjektet Transport til Ponoj og Krasnosjelie (skrevet des. 2007) GROVSKISSE FOR ET HALVÅRSKURS HØST PÅ KOLA UTARBEIDET ETTER OVENFOR NEVNTE SKISSER AV ALEXANDER SKOSYREV, RUSSISK PROSJEKTMEDARBEIDER OG ANDRE IDEER FRA ELIZABETH OG DAGS NOTATER SLUTTVURDERING Prosess Problemområder underveis i arbeidet med prosjektet Språklige og kulturelle forskjeller Kortidsengasjement som en usikkerhetsfaktor for russisk prosjektarbeider Visum og oppholdstillatelse Resultat år ØKONOMI

5 1. Bakgrunn 1.1. Rammefaktorer og forutsetninger. Som nevnt i forordet har Øytun folkehøgskole fra 1980 opparbeidet seg god kjennskap til Kolahalvøya gjennom årlige skoleturer og fra 1991 ble samarbeid og kunnskap utvidet ved hjelp av kontakt med institusjoner og enkeltpersoner, elevutveksling og ved at ansatte har vært på ulike studieturer på Kola i samarbeid med våre kontaktpersoner. Vår hovedkontakt i Kola YMCA i Kirovsk, Antonina Sidorovitch, ønsket å lære mer om folkehøgskolen i Norden og hadde gjennom støtte fra Y men i Norge en ukes studieopphold på Nordens folkliga Akademi i Kungälv der hun studerte folkehøgskolens historie og pedagogikk. Galina Horeva i Murmansk, tidligere ansatt på skole 51 har også gjennom flere års kontakt med Øytun og med Naturvernforbundet i Norge ønsker om at folkehøgskolepedagogikk skal få gjennomslagskraft i russiske miljøer. Dag Elgvin, en tidligere lærer ved Øytun kontaktet skolen høsten 2006 i forbindelse med at han hadde en idé om å få startet folkehøgskole på Kola. Han har gjennom flere års arbeid i Naturvernforbundet i Finnmark og på landsplan opparbeidet et kontaktnett på området natur- og miljøvern på Kolahalvøya og har blant annet en del kontakter i Apatity. Lærer og inspektør ved Øytun folkehøgskole, Elizabeth Roseveare, har gjennom flere år vært leder for skoleturen til Murmansk fylke og har vært Øytuns hovedkontakt mot samarbeidspartnere i Russland. Hun gjennom dette arbeidet vært aktiv i prosesser for samarbeid og utvikling av nye prosjekter rettet mot Kola. På grunn av det sovjetiske systemet og den vanskelige økonomiske situasjonen som har preget Russland i tiden etter Sovjetunionens oppløsning har forholdet mellom våre to land fram til i dag vært at vi i Norge har hatt økonomiske fordeler. Vi har også hatt et fortrinn ved at vi har kommet mye lenger i demokratiutvikling og utvikling av nye pedagogiske ideer og systemer. Vi har også i en del år deltatt i humanitære hjelpeprosjekter til Russland i en vanskelig økonomisk periode for våre russiske naboer ved å samle inn penger og klær til ulike prosjekter og nødhjelp. Denne situasjonen er nå i ferd med å endre seg og utfordringen er å kunne samarbeide som likeverdige partnere på tvers av økonomiske og kulturelle skillelinjer og komme vekk fra den holdningen at vi skal være økonomiske hjelpere i alle samarbeidssituasjoner. Den nåværende politiske situasjonen i Russland med skepsis til utenlandske aktører og internasjonalt samarbeidsklima er også faktorer som spiller inn i samarbeidet mellom våre to land Forarbeid og prosjektstyring Dag Elgvin hadde i aug/sept 2006 et møte med rektor Helge Ludvigsen og inspektør Elizabeth Roseveare ved Øytun folkehøgskole der vi snakket om muligheter for å starte et folkehøgskoletilbud på Kola og vi ble enige om å skrive ned noen 5

6 idéer og problemstillinger og ut fra dette se på mulighetene for å utrede dette videre i et prosjekt. Siden det ikke var avsatt noen midler til dette måtte i vi i første omgang starte veldig forsiktig og gjøre dette innenfor vårt kontorarbeid på Øytun og for Dags vedkommende på frivillig basis. Deretter ville vi forsøke å finne finansieringsmuligheter for et slikt utredningsarbeid Mål Utrede mulighetene for et folkehøgskoletilbud på Kola i håp om at dette skal munne ut i et konkret prosjekt Delmål og ansvarsfordeling Elizabeth og Dag lager hvert sitt notat om muligheter for folkehøgskoletilbud på Kola ut fra egne erfaringer fra flere års samarbeid med enkeltpersoner og institusjoner i Nordvest Russland. Dag snakker med ulike kontaktpersoner som han og Øytun har i Murmansk, Apatity, Kirovsk og Lovozero i forbindelse med en tur til nevnte områder i september Helge og Elizabeth søker om pedagogisk utviklingsmidler fra folkehøgskolerådet for 2007 og vi bruker noe tid på skoleturen i november 2006 til å samtale med våre samarbeidspartnere om hvilke muligheter som kan være aktuelle for folkehøgskoletilbud på Kola. Dag skal på en miljøvernkonferanse i Murmansk på samme tidspunkt som skoleturen og vi kan evt få til noen møter der også han er til stede. Målet er å engasjere flere personer i arbeidet med et slikt prosjekt og få det ned på et realistisk nivå spesielt med tanke på økonomi. 2. Innhold 2.1. Notat fra Dag Elgvin sept Folkehøgskoletiltak i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn. Møte med russere som sier: Et sånt skoleslag skulle vi hatt i Russland også Samfunnsmessig ramme: 1. Sovjetsystemet er borte. Perestroika. Flerpartisystem. Russerne har endelig fått anledning til å delta i samfunnet på en annen måte enn under ett-parti-systemet. 2. Det er neppe mange russere som har erfaring med å delta i et demokrati og derunder ta aktivt del i samfunnsdebatten. Nå er muligheten der til å drive opplæring Folkehøgskolens styrke: 1. Være et sted der elevene har frihet til å jobbe med temaer de er opptatt av og finne en faglig retning for livet sitt. 2. Et sted elevene kan finne ut hva de vil tro på i livet og finne verdier de vil satse livet på. 3. Internatlivet er et sted der elevene får utvikle seg sosialt og utvikle ansvar Personlig bakgrunn med hensyn til et folkehøgskoleprosjekt på Kola: 6

7 1. Erfaring fra arbeid som lærer i folkehøgskolen (Øytun , Framnes ) 2. Årsstudium i veiledningspedagogikk ved Norges Høgfjellsskole 1978/79 og ped.sem Kontaktnett i Nord-Vest Russland bygd opp gjennom arbeid for Naturvernforbundet Samarbeid med redaktøren av tidsskriftet det levende Arktis i Apatity 4. Bred prosjekterfaring (har bl.a arrangert nordisk folkehøgskolekurs Opplev Nordkalotten Personlig: har tro for et folkehøgskoletiltak på Kolahalvøya og vil gjerne engasjere meg i et slikt tiltak Mulig faglig innhold: 1. Temaer innrettet på elevenes personlige utvikling tradisjonelle folkehøgskolefag som etikk, religion, historie, morsmål og litteratur. Elevdemokrati. 2. Temaer innrettet på elevenes faglige utvikling bygge på trekk i samfunnet: Gammel og svært forurenset industri Gamle atomkraftverk med høy risiko Olje- og gassvirksomheten i Barentshavet i startfasen Ny industriutvikling som er miljørisikofylt Naturbasert turisme i startgropen. Store områder med ren natur på Kolahalvøya. Frivillig sosialt arbeid Formelt Russiske skolelover tillater ikke en skoletype som er så fri som folkehøgskolen er en skole der elevene selv er med på å forme det faglige innholdet. En mulighet som må undersøkes er om den russiske yrkesskolen Professjonell Opplæring kan utvides med folkehøgskolefag/folkehøskolesærpreg. Dette skoleslaget har en viss frihet til å bestemme fagtilbud selv. En ulempe: Man når ikke de elevene som har tenkt seg på universitet Notat fra Elizabeth Roseveare sept Folkehøgskole i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn. Øytun har lenge ønsket å få til et samarbeid med aktører på Kola om et folkehøgskoleprosjekt der vi tar utgangspunkt i friluftsliv som er Øytuns hovedsatsingsområde. Vi har også i 7

8 forbindelse med satsing på samisk reindrift og kultur som fagtilbud på Øytun og gjennom samarbeid med en av skolens eiere, Norges samemisjon, ønsket å kunne få til noe rettet mot samisk kultur på Kola Idégrunnlag. Basis må være bygget på Kristen tro, kristent verdigrunnlag som er den basisen Øytun bygger på. Økumenikk er viktig fordi vi skal satse på et område der luthersk/evangelisk og ortodoks kristendomsforståelse må være i dialog med hverandre. Vi må ha en pedagogikk som ikke kommer i konflikt med det kristne verdigrunnlaget. Jesus som pedagogisk forbilde. Jesus var lærer (Rabbi) Grunnlagsarbeid. 1. Starte med bare noen få personer som vi vet kjenner folkehøgskolen fra innsiden og som har et kristent livssyn, som har et godt kjennskap til folkehøgskolen i Norge, som kjenner russiske forhold, kjenner russisk skolesystem og som bor i Alta/Finnmark og Murmansk region. Personene må kjenne til norsk og russisk kultur og kunne kommunisere språklig og idémessig på tvers av de to lands grenser. 2. Ha kontakt med NKF (Norges kristelege folkehøgskolelag) sentralt som kan hjelpe oss med å lage en solid grunnmur 3. Uforpliktende undersøkelser og kontakter i Russland Dag reiser på studietur i oktober til Lovozero, Apatity og Kirovsk området for å bli kjent med forholdende og snakke med folk som vi har hatt kontakt med og høre deres tanker og ideer. Vi vil ikke komme i bindinger til noen før vi har grunnlag for å sette noe i gang. 4. Sammenfatte tidligere samtaler med Øytuns kontaktnett 5. Utforme et dokument som grunnlag for prosjektmidler for å kunne utrede idéen om folkehøgskole på Kola. 6. Vurdere kostnader ved eventuelle folkehøgskoletiltak på Kola Hovedaktør i planleggings- og idéfasen: Øytun folkehøgskole slik at folkehøgskoleprosjektet blir avlegger av Øytun og kan bygge på den kompetansen og de erfaringer som vi har fra folkehøgskolevirksomhet side 1917 i Finnmark og lang erfaring med samarbeid mot Murmansk fylke. Vi har også tatt med oss arven fra Den samiske folkehøgskolen i Karasjok (Etter nedleggelsen av DSF har Øytun overtatt elevplasser fra den skolen og er dermed forpliktet på å ivareta noe av det samiske innholdet ved å fokusere på samiske anliggender. 8

9 Samarbeidspartnere: Det vil være naturlig å samarbeide med folkehøgskoler på Nordkalotten og aktører i Russland som vi allerede har hatt kontakt med gjennom flere års samarbeid. I tillegg vil det være aktuelt å prøve å finne samarbeidspartnere som brenner for idéen og som er villig til å investere tid, krefter og økonomi i prosjektet. Nevner her noen aktuelle samarbeidspartnere. Svanvik folkehøgskole. De har samarbeide med russiske aktører og har kompetanse mot Russland. Samernas Utbildningssenter i Jokkmokk (Samenes folkehøgskole). Norges Samemisjon på Kola, har eid Den samiske folkehøgskolen i Karasjok og har lang erfaring fra kristent og humanitært arbeid i Lovozero. Kan også være brobygger mellom ortodoks og evangelisk kristendomsforståelse. Har kontorer og hotell i Lovozero Miljøvernorganisasjoner Naturvernforbundet og Gaia. Kola YMCA og Y s men Norge Prosedyre. Elizabeths forslag er at vi helt i starten starter med de personene som vi vet kjenner folkehøgskolen fra innsiden og som skjønner hva vi snakker om. De personene må også ha et forhold til kristen tro siden dette er Øytuns hovedfundament. Eksempler på slike personer: Øytun har to personer i Murmansk Galina Horeva og Alla Shishalova som var våre første kontakter i Murmansk og som har fulgt Øytun siden De er dyktige på sine felt og begge har hatt barn på Øytun. De kjenner Norge veldig godt, har god språklig kompetanse, er ortodokse kristne, men kjenner oss som har evangelisk, luthersk bakgrunn, har god kjennskap til russisk lovgiving (Galina) med mer. I Kirovsk har Øytun kontakt med Antonina Sidorovitch, lærer og sosiallærer på skole nr 1, som lenge har drømt om folkehøgskole i Russland. Hun har vært på den nordiske folkehøgskolens konferansesenter i Kungälv og studert folkehøgskolepedagogikk i noen uker. Hun har kanskje noe skriftlig materiale om dette. Ellers har Øytun hatt kontakt med to menn som har startet et friluftslivsprosjekt for ungdommer i Lovozero og som har erfaring med turister. De kan evt være kontaktpersoner inn mot friluftsliv i området. En annen viktig person å nevne er Sigfred Giskegjerde som er Norges Samemisjons Kola arbeider. Han snakker russisk og har lang erfaring i russiske forhold etter å ha bodd i Murmansk og Lovozero i mange år. 9

10 Dag Elgvin har gjennom sitt kontaktnett i naturvernforbundet en del kontaktpersoner i Apatity som er vennskapsby til Alta Arbeidsgruppe/idégruppe i starten av prosjektet. Elizabeth Roseveare, lærer Øytun fhs Dag Elgvin initiativtaker og pådriver tidligere lærer ved Øytun folkehøgskole Galina Horeva, Gaia med mer + stor kompetanse vi har nytte av, ortodoks kristen Alla Shishalova, Øytuns samarbeidspartner, kjenner Øytun, tolkeerfaring, ortodoks kristen. Snakker norsk og kan oppklare språklige misforståelser Sigfried Giskegjerde, Norges samemisjon, bosatt i Lovozero/Murmansk Antonina Sidorovitch, Kola YMCA i Kirovsk. Evt andre som dag Elgvin har kontakt med Forarbeid til prosjekt Arbeide med idégrunnlag og målsetting Målgruppe Hvilke personer skal vi involvere i prosessen videre Muligheter for finansiering Hvilke geografiske steder vil det være naturlig å satse på Framdrift og konkrete planer Utfordringer som vi allerede ser ved starten av prosjektet Økonomi. Her blir den store utfordringen. Hvis det skal bygges folkehøgskole: Vi trenger finansiering av tomt, bygninger, og utstyr samt årlig finansiering av drift av eiendomsmassen + vedlikehold og fornyelse av utstyr. I tillegg kommer lønninger til ansatte og ikke minst elevenes kostnader: kost og losji, elevmateriell og ekskursjoner. Mesteparten av finansieringen må hentes fra russisk økonomi helt fra starten av. Dette er en vanskelig sak og pr dags dato ikke mulig. Livssyn. Den største utfordringen blir kanskje forståelse hos andre samarbeidspartnere som vil være enige i folkehøgskolepedagogikken, men som vil være skeptisk til innblanding av kristen tro. Jfr. Debatt mellom NKF og NF = de to folkehøgskolebevegelsene i Norge og skepsis til institusjoner på kristent verdigrunnlag hos offentlige instanser både i Norge og Russland 10

11 Koblingen evangelisk tro i møte med ortodoks tro kan bli et problem i Russland, men avhenger også av god personlig kontakt som kan løse skepsis og fordommer. Vi ønsker et møte der vi kan berike hverandre på tvers av ulik teologi og livssyn. Plante folkehøgskolens idégrunnlag og folkehøgskolepedagogikken inn i russisk skolesystem. Det russiske skolesystemet står folkehøgskolepedagogikken veldig fjern. Få tak i russiske idealister og realister som forstår hva dette dreier seg om og som vil brenne for saken og være villig til å gjøre en innsats. I dette prosjektet trengs det personer som er handlekraftige og visjonære. (Folk som tror og drømmer om at den rike onkel i Norge skal komme med penger må vi skygge unna.) Hva Øytun kan bidra med: Erfaring En levende, oppegående folkehøgskole med ulike kurstilbud: årskurs, halvårskurs, kortkurs. Lærerutveksling Elevutveksling Kurssenter Kontaktnett til folkehøgskolen sentralt, ulike folkehøgskoler i Norge, men særlig til folkehøgskoler i Nord-Norge samt 3 kristne misjonsorganisasjoner i Norge som er Øytuns eiere. Begrenset økonomi Hva som kan være realiserbart på kort sikt Økonomien blir den største utfordringen. En annen stor utfordring som vi har erfart gjennom mange år er språkproblemer fordi mange russere kan ikke kommunisere på fremmedspråk - det å kunne kommunisere uten tolk er veldig viktig for forståelse og for å få noe gjort. Halvårskurs på Øytun av modell Circum Polare er noe vi nå har god erfaring med og en videreføring evt å lage et tilbud som tar utgangspunkt i disse erfaringene kan være en vei å gå. Dette er det minst krevende fordi vi da kan teste ut et Russlandssamarbeid der vi utnytter de ressursene vi allerede har og evt kan utvikle noe videre ut fra dette Viktige ting å ta hensyn til i møte med russiske aktører. 11

12 Mange års erfaringer mot Russland har lært oss at det viktig å ha skriftlige avtaler som må være kortfattet, klart og presist slik at det klart og tydelig går fram av papirene hva vi vil og hvor vi skal gå slik at alle parter vet hva de har å forholde seg til Tidligere utredningsarbeid som er gjort med tanke på Øytuns undervisning og prosjekt mot Kola. I 2002 hadde Øytun et pedagogisk utredningsarbeid Reindrift som fag i Nord-norsk folkehøgskole der ulike undervisningstilbud ble vurdert også med tanke på Kolahalvøya. Under utviklingen av halvårskurset Circum Polare som nå er et undervisningstilbud med reise til Alaska nevnes også flere circum polare områder - blant annet Kolahalvøya og Sibir som mulige områder å utforske som et videregående tilbud i friluftsliv med fokus på urfolks kultur, fangstog friluftsliv på den nordlige halvkule. I samme rapport nevnes en mulighet for å skape et fagtilbud som kan legge til rette for samiske møtesteder på Nordkalotten og knytte nettverk i russiske samiske miljøer på Kola. I forlengelsen av dette ble det i 2002 skrevet en samarbeidsavtale med Samisk kultursenter i Lovozero og som et resultat av dette tok vi skoleåret 2002/03 inn to gutter på friplass fra denne byen der den ene var sønnen til direktøren for senteret. Hovedproblemet inn til samisk kultursenter har vært språket. De snakker bare russisk og kildinsamisk. De to guttene var litt for unge og umodne og lærte ikke norsk godt nok til at vi har kunnet bruke denne kontakten videre. I tillegg fikk vi kontakt med samiske miljøer i Lovozero gjennom Sigfred Giskegjerdet som er Norges samemisjons Kolaarbeider med kontor i Lovozero. Vi har også i forbindelse med skoleturen samarbeidet med en person med samisk bakgrunn, Alexei Kochelnik. Han og hans familie driver med turisme i Lovozero og Murmansk. 3. Prosjektvurdering etter innledende idéer og samtaler med ulike personer høsten Alle vi har snakket med er tent på idéen om å få til et folkehøgskoletiltak på Kola. Drømmen hadde vært en folkehøgskole på Kola, men det er et langsiktig og krevende prosjekt ikke minst økonomisk. Av dem vi har snakket med er det få konkrete ideer som kan samle seg om et felles prosjekt på nåværende tidspunkt, men det kan danne utgangspunkt i ulike kortkurs som igjen på lengre sikt kan føre til noe mer konkret i forhold til det å skape folkehøgskoletiltak på Kola. Sigfred Giskegjerde som har lang erfaring med å arbeide i 12

13 Russland sier at russere er ikke vant med å arbeide med prosjekt. De vil se et konkret opplegg før de vil engasjere seg. Øytuns vurdering på nåværende tidspunkt er at vi ønsker å få til noe innenfor en rimelig kort tidsramme. I første omgang har vi bare kapasitet til å satse veldig forsiktig og nøkternt både når det gjelder økonomi og bruk av tid. Med våre erfaringer fra våre to halvårskurs og da særlig Circum Polare, vil vi framover i dette prosjektet arbeide videre med å bruke Circum Polare som en modell der vi prøver å få til noe liknende rettet mot Kola. På denne måten kan vi videreføre og konkretisere det utredningsarbeidet som ble gjort i forbindelse med et tidligere prosjekt Reindrift som fag i Nord-norsk folkehøgskole (jfr punkt 3.3). Vi kan også ved å starte nøkternt og forsiktig med noe vi har erfaring med få prøvd ut en del faktorer som språk, samarbeid på tvers av landegrenser, alder og modenhet på elever, samarbeid med russiske aktører, visumregler, finansiering av elevpenger (særlig med tanke på russere), drift og lærerlønn med mer En annen grunn til at prosjektet tar denne retningen er at vi nå i første omgang må gripe fatt i de personene i Russland som gir oss konkret tilbakemelding og som allerede nå kan gå inn i et samarbeid som sammenfaller med den faglige hovedretningen som Øytun satser på - friluftsliv. For å finansiere prosjektet vil vi i første omgang søke økonomisk støtte ved hjelp av Folkehøgskolerådet og Barentssekretariet. 4. Hva er gjort og tenkt fram til våren 2007 etter forarbeidet som er gjort i innledende fase og tanker om videre framdriftsplaner. Møte mellom Helge Ludvigsen, Elizabeth Roseveare og Dag Elgvin i august Idéen om folkehøgskole på Kola i Russland drøftes som mulighet etter initiativ av Dag. Dag har luftet idéen for Sigfred Giskegjerde og noen andre i Norges Samemisjon. Elizabeth drøfter saken med Galina Horeva da hun kom innom Øytun i september. Dag er i kontakt med Agder fhsk for å få vite litt om deres folkehøgskoleprosjekt i Hviterussland + har kontakt med personer på NKFs kontor i Oslo. Elizabeth og Dag møtes og drøfter saken. Setter opp en plan for foreløpige samtaler med aktuelle personer vi kjenner i Murmansk, Lovozero og Kirovsk og Apatity som Dag har mulighet til å treffe på en arrangert gruppetur til Kola i okt 2006 som han skal være med på som deltaker. Dag reiser til Russland okt og snakker med diverse personer og lufter ideer og muligheter.. Elizabeth og Dag oppsummerer etter Russlandsbesøket og setter ned en del problemstillinger. Ser på muligheter for å søke om økonomiske midler til forprosjekt. 13

14 Elizabeth arbeider videre med ulike problemstillinger og samtaler med Nils Utsi som er lærer på Øytuns valgfag Reindrift og samisk kultur. Elizabeth ser for seg to alternativ: Et prosjekt som kan gjennomføres mye raskere og som krever mye mindre kapital der vi utnytter de ressursene som vi allerede har. Dette prosjektet kan fungere som utprøving av folkehøgskoletanken jfr punkt a. Vi kan bygge videre på erfaringer fra Øytuns halvårskurs Circum Polare (Alaska). Lage et lignende tilbud på helårsbasis eller halvårsbasis med utgangspunkt i samisk reindrift og kultur, ca 12 elever med likt antall fra Norge og Russland. Oppholder seg delvis i Norge og Russland og bruker Øytun og Samemisjonens lokaler i Lovozero og Karasjok? som baser. Utnytter de lærerkrefter vi har på Øytun + andre etter emner og behov og finner tilsvarende personer fra Russland. Oppstart høsten 2007 blir for tidlig. Våren /høsten 2007 arbeider vi med planer og innhold for faget og utforming av søknader om godkjenning til ulike instanser. Skoleåret 2007/08 kan brukes til at vi fortsetter med å få til konkrete planer og gjøre avtaler. Finne muligheter for finansiering. Målet er å starte et skoletilbud 2008/09. Parallelt med at vi arbeider med utredning av et halvårs/helårstilbud i regi av Øytun med russiske samarbeidspartnere kan vi arbeide videre med tanken om at russerne selv kan få til et folkehøgskoleprosjekt etter idé fra Norge. Planting av ideen kan foregå i workshop som kan være samarbeidskurs Øytun og russiske interessegrupper. Øytun reiste på skoletur til Kola nov Samtidig reiste Dag Elgvin på en miljøvernkonferanse i Murmansk. Dag kontaktet den norske generalkonsul, Rune Aasheim, og Elizabeth og Dag møtte han på konsulatet til en samtale om våre tanker og ideer om et folkehøgskoleprosjekt på Kola. Dag ble med til Lovozero og der samtalte vi med Sigfred Giskegjerde som hadde en del tanker og ideer som vi drøftet. Alexander Skosyrev, tidligere elev ved Øytun på linjen Friluftsliv hundekjøring var med oss som tolk på skoleturen og siden han var arbeidsledig slo vi til der og da med å tilby han å arbeide med en utredning av mulighet for et folkehøgskoleprosjekt på Kola med utgangspunkt i Lovozero for å begrense oppdraget noe skulle han jobbe med mulighet for et kurstilbud etter modell av Circum Polare et av Øytuns nåværende halvårskurs. Alexander (Sasja) starter med sitt utredningsarbeid desember

15 Øytun folkehøgskole ved Helge Ludvigsen søker om pedagogisk utviklingsmidler fra Folkehøgskolerådet, vi legger ved et brev fra Galina Horeva der hun skriver om tanker og behov for folkehøgskole på Kola. Vi får tildelt kroner fra folkehøgskolerådet. Alexander gjør ferdig sitt utredningsarbeid april/mai 2007 Øytun arbeider videre med fortsatt framdriftsplan og klargjør hvem som gjør hva framover. 5. Prosjektarbeid og utredning av et folkehøgskoletilbud for norske og russiske elever etter modell av halvårskurset Circum Polare. Utredningsarbeidet er gjort av Alexander Skosyrev i Russland Forslag des til pedagogisk opplegg for folkehøskoleprosjekt på Kola, skisse 1. Forslaget gjelder opphold i Russland fordelt på 3 perioder: Periode 1: Mennesker natur og kultur på Kola 3-4 uker. Uke 1: Murmansk: Språk og kultur Barentsregionens historie og kulturforskjeller. Murmansk den største byen over polarsirkelen. Sport, fritid, natur og ungdom Uke 2: Lovozero Lovozero natur og økologi Tur i området. Forberede tur Bli kjent med samisk landsby Uke 3: Padle rett nordover fra Lovozero Tumanyj (mot Barentshavet) Jakt og fiske. Alexei Kochelnik sier at den turen tar en uke. Oppleve naturen på Kola om høsten. Uke 4: Buffer Periode 2: Samene på Kola. Uke1 Lovozero-tundra kunnskap om samene og reindrift på Kola reindriftens historie og,reindrift i dag tur til Krasnosjelje nord øst for Lovozero - senter for reindriftssamene på Kola 15 mil fra Lovozero ut på vidda (transport?) samene og samisk kultur på Kola. Periode 3: Ski og Telemark. Khibinifjellene 2-3 døgn i Murmansk bevegelse fra Lovozero til Kirovsk Ski og skred i Kirovsk avslutning i Murmansk 15

16 Hvis vi legger opp til halvårskurs er den 3. Perioden ikke aktuell for halvårskurs høst. Vår anbefaling på tidspunktene: periode 1- september- oktober periode 2-januar-februar periode 3 mars-april Alexei Kochelnik sier at det kan bli vanskelig og få tak i russiske lærere når det gjelder språk og ikke minst ansvar. Vi må prøve å jobbe med den saken. Noen unge menn har gått på turist skole i Finland Plan for eventuelt høstkurs ved Øytun folkehøgskole Kola prosjekt eller KP, skisse 2 Mål for kurset kan settes opp I følgende punkter: 1. Videre utvikling av kompetanse innen friluftsliv. 2. Styrke elevenes kunnskap om samisk kultur og spesielt samene på Kola 3. Russisk kultur og religion. Problemstiling av små steder i et meget stort land som Russland. 4. Kola med et stort potensial innen økologisk turisme. Periodeplan for KP KP inndelt i 5 hovedbolker: 1. periode: uke 1-3,integrert i fellesskapet med helårskurset. 2. periode: Forberedelse opphold på Kola og landsby Lovozero i 4 uker. Høstekspedisjon 3. periode: Opphold på Øytun, samisk kultur., turer, 3 uker 4. periode: Lovozero og villmark sammen med reindrift samene 4 uker 5. periode: Avslutningsperiode på Øytun, selvstudium og turer. Evaluering. Detaljert plan for KP ut fra skisse Alta, Øytun-20 dager. (august, september) Innføring i studieplan. Bli kjent og evt. siste ordning med russiske visum. undervisning om Kola og friluftslivs muligheter på Kola. Turer i Alta området, fellesskap med årselevene. Planlegging. Gruppe arbeid, Russisk kultur, Kola historie. 2. Kola Kola på kryss - 29 dager (September, oktober) Reise til Lovozero. Innførings kurs. Undervisning I økologi. Turer ute i Lovozero området, jakt og fiske, fluefiske kurs, padling i en meget stor Lovozero innsjø. Kartlegging, planlegging (2 uker) Padletur i 2 uker. Vi beveger oss med kano gjennom flott natur område rett nord fra Lovozero mot Barentshavet. (på den turen finnes overnattingsmuligheter uten behov for å slå opp leir). Jakt og fiske. Felles mat laging av fangst. På den siste del av turen kommer vi til en stri elv (bit på 25 km som fører oss til veien, hvor vi blir hentet. 16

17 Ankomst til Lovozero, avspasering, evaluering, avreise.. 3. Alta, Øytun - 21 dager Reindrift og samisk kultur, evt utstyrslaging i samisk tradisjon, samisk historie. Turer. Planlegging. 4. Kola Villere en vilt 29 dager Møte med samiske folk, historie, reindrift, reindrift i dag. evt utstyrslaging, aktivitet. Avreise med små fly til samisk landsby Krasnosjelje Jobbe tett med reindrift samer. Jakt rypesnarer 5. Alta, Øytun 19 dager. Div opplegg på Øytun. Kveld med foredrag og film hvor vi har vært og hva vi har gjort til helårselevene. Bli litt kjent med hundekjøring. Avslutning. Hele høststudiet med en beregnet varighet på 18 uker Eventuell samarbeid med russisk kompani, Ponoi River Company. Brev til dem med skisse nevn i punkt 5.2 over et halvårskurs på Kola skrevet av Alexander Skosyrev des I løpet av arbeid vinteren 2007 har vi arbeidet med et folkehøgskoleprosjekt på Kola der vi utarbeidet i følgende skisse (se p 6.2) av et program med sikte på å starte Guidekurs på Kolahalvøya. Ideen om programmet har Øytun folkehøgskole i Alta som har stor erfaring gjennom tiden med å kjøre mange forskjellige kurs innen friluftsliv. Samarbeidspartnere frem til nå er Norges samemisjon i Lovozero. Barentssekretariatet og Folkehøgskolerådet har støttet prosjektet økonomisk. Personen som representerer skolens interesse på russiske side er meg, Alexander Skosyrev -guide i deres kompani (leir Brevenyi). Tiden for å realisere programmet er høsten Antall studenter som er planlagt i starten er rundt 12 sannsynligvis norske, men vi håper at russiske også skal vise interesse og delta på kurset. Først og fremst tenker vi på dem som er født og oppvokst på små steder rundt Lovozero og rundt Kolahalvøya og håper at vi sammen finner en løsning for hjelpe disse ungdommene til å fullføre kurs og få yrke som guide som kan gi jobb i framtiden i turistselskaper som driver turisme på Kola. Først og fremst er det snakk om folk som snakker engelsk. Det er veldig viktig fordi at på kurs der det også er elever fra Norge må mye av kommunikasjonen foregå på engelsk, og ellers vet jo alle at i yrke som guide, er språk veldig viktig. I løpet av arbeidet med dette prosjektet, hadde jeg hele tiden den tanken i hodet at det kunne være en idé å samarbeide med turistselskap som driver med turisme borte i Ponoi elva og området rundt. Med samarbeid kunne vi fått til følgende: Alta, Alta elva Kola, Lovozero, Ponoi 17

18 Alta,Kautokeino Kola, Krasnosjelje, Ponoi Alta For å realisere følgende plan vil det kunne være en idé å gå i samarbeid med et selskap som har base på Panoi og som ansatt i Ponoi river company har jeg lyst til å få vite hva ledelsen i Ponoi River Company synes om våre planer. Jeg tror skolen kunne brukt campene deres som baser borte i Ponoi i løpet av kurset og det hadde vært nyttig for begge parter, campene star jo tomme uansett i denne perioden. Da kunne Ponoi River Company få aktiviteter på sine baser utenom bare sommersesongen. Vinterturisme på Kola er lite utviklet men det er mange muligheter til det på Kola for å starte et bra vinter program med jakt,isfiske, skiturer i flotte område, skuterprogram om dere vil det siden helikopter er så dyrt. Vi har jo kjempeflotte områder her, det ser vi jo på aktivitetene på sommeren. Vinteren her har jo også kjempebra muligheter for videre utvikling. Samtidig for å starte må man jo starte med noe uansett, ikke stort, men en start må man ha. Jeg mener at start på guideskole i samarbeid med Øytun er en god start. Dette er ikke et konsept som man tjener penger på, men det er et viktig skritt framover til å få aktiviteter til Kola utenom sommersesongen. Det er nye ruter, test i forskjellige områder for jakt, fiske og mye annet. Øytun folkehøgskole i Alta har en veldug stor erfaring gjennom tiden innen friluftsliv i forskjellige varianter. En ting er at den friluftslivsskolen er basert på Alta elva, den verdenskjente elva for fiske av veldig stor laks. Skolen har også en linje for hundekjøring der læreren er godt kjent i Europa og Alaska som en av de beste hundekjørere. Alt det vil si at skolen er en god partner med masse kunnskaper innen friluftsliv. En ting jeg tenkte på er at hundekjøring er en aktivitet som jeg kunne satse på dersom company er interessert. Jeg kunne få noen tips fra min tidligere lærer på Øytun for å få det til. Det er også bare et pluss om company går i samarbeid med skolen, fordi de har hatt hundekjøringslinje i mange år og vet alle detaljer om dette. For å lage mer konkret og detaljert program i Ponoi, må jeg først og fremst få vite hva Ponoi River Companys ledelse tenker om prosjektet med skolen. Jeg skal fullføre halvårskurset Circum Polare i Alaska som elev på Øytun vinteren 2008 og dette vil gi meg god kompetanse for å være naturguide om vinteren Forslag til halvårskurs på høsten med hovedvekt på kontaktpersoner og hva de kan tilby av opplegg Kontaktpersoner som Alexander har hatt kontakt med i forbindelse med prosjektet og referat fra samtaler med disse Nasjonalt kultursenter i Lovozero. I løpet av vinteren har jeg vært i kontakt med forskjellige folk I Lovozero og Kola område som muligens kunne være med i prosjektet eller hjelpe til med og finne den rette retningen i våre 18

19 planer. Først og fremst I forbindelse med prosjektet var jeg i kontakt med folk i Lovozero. I tankene om forskjellige aktiviteter har jeg vært i kontakt med Samisk nasjonal senter og fikk snakke med daglig leder og i løpet av samtale det viste seg at sønnen hennes var tidligere elev på Øytun og hun visste cirka hva Øytun holder på med.vi snakket om det kunne vært fint å starte tett samarbeid mellom elevene og nasjonal senter i forbindelse med forskjellige aktiviteter som utstyrslaging, kanskje danse gruppe og undervisning i økologi, historie om Kola, samene på Kola. Senteret har folk med kompetanse for å undervise. Jeg har tatt opp problemene med Øytun om språk fordi at ansatte ved senteret (og ikke bare der - jeg traff på dette problemet hele veien) kan ikke hverken engelsk eller norsk. Så i starten hvis det blir klasse med rundt femten elever kunne man hatt tolk, for meg selv tror ikke at det kan være så kjempe vanskelig for å tolke, men etter vært kunne vi løse problemet med å arrangere språkkurs for eksempel få tak i nye folk med språkkunnskaper Padling Lovozero Barentshavet. I løpet av samtale med Alexei Kochelnik ( han ordner med programmet i Lovozero for Øytuns Russlandstur) fant vi ut at den padleturen i løpet av første opphold i Rusland han har gått gjennom denne ruten for han virket interessert i å bli med i prosjektet og kunne vise denne ruten, men hvis han ikke blir med har vi enn mann til som kan den ruten veldig godt. Det er en lokal person fra Lovozero. Det fremstår(mangler??) bare utstyr på denne ruten Reindrift Et veldig viktig punkt for hele prosjektet reindrift. På det andre oppholdet i Russland satte vi opp reise til Krasnosjelje det er den landsbyen som ligger rundt 17 mil fra Lovozero ut på Kolavidda. Det er senter for reindriftssamene. I februar måned jeg og en som heter Sergei ( mannen som hjalp meg med kontakter rundt lokale ansatte hos Sigfred) tok en tur til Krasnosjelje.Før vi startet hadde vi et møte med daglig leder ved Krasnosjelje reindreift farm som var imponert over det som vi tenker å holde på med. Etter samtale med han fikk han vite hvilken planer vi har,og han sa at han kan hjelpe oss med alt som gjelder reindrift når det gjelder være med på flytting, historie, slakting og forskjellig, selvfølgelig det kan bli problemer med være(?) i oktober, men det finns jo andre muligheter sa han..sergei sa at det var veldig viktig at han fikk tiltro til oss, og denne farmen som han er leder for er en av de største på Kola. Vi fikk litt tips fra han om hvem vi skal gå i kontakt med når vi kommer til Krasnosjelje. I Krasnosjelje var vi i tre dager og fikk møte den lokale administrasjon (ordfører) for å fortelle om planene våre. Han har vært i kontakt med rektor ved lokal skole og der kunne vi ha base i forbindelse med aktiviteter.ellers er naturen der fin med fantastisk masse dyr og fugler. Den landsbyen ligger ved siden av Ponoielva, den største lakse elva på Kola nesten helt oppe fra Kvitsjøen. Løsning på 19

20 overnattingsmuligheter: Faktisk vi fant to det er å bo i forskjellige familier (hos ekte og koselig folk) - obs språk!!, eller alle sammen kan bo på samme plass i et bygg (hotell) vaske muligheter og badstue kan leies hos lokale Jakt og våpen I løpet av drøfting om våpenproblemene med Sigfred fant vi ut at kanskje er det lettest å leie våpen her I Russland, Sigfred kjenner folk som kan hjelpe med det. Jeg har lest mye regler om våpenfrakt fra utlandet, og det er masse papirer og søknader som skal til og det vil si at vi må ha navn på alle elevene 4-5 måneder før skolestart fordi at alle søknader om våpenfrakt må sendes til Moskva svær byråkratimaskin! Russisk lærer og tolk som vi kan bruke på Kolaprosjektet. Ellers kan jeg selv bli med elevene. Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg for lærer, for jeg har ikke kompetanse til det, men språk (russisk, norsk og engelsk),erfaring i friluftsliv og russiske kontakter det har jeg Transport til Ponoj og Krasnosjelie (skrevet des. 2007) Pris for fly i rubler cirka 700 kroner en vei, men samtidlig flyr flyet bare en gang i løpet av to uker og er beregnet på de lokale som bor der og det vil si at rutefly kan vi ikke bruke, det er rett og slett ikke plass og i tilegg tar flyet bare 8 passasjerer om bord. Jeg ringte til Murmansk flyselskap idag, min kamerat jobber der i kundeservise og hans far er sjefen. I følge muligheter som jeg har undersøkt fant jeg ut at for å bestille et helt fly må vi ut med rubler,(12.500nkr) for tur til Krasnosjelje, det må bli to turer siden det er plass bare til 8. Helikopter koster rubler pr time det er kroner (det trenger vi til Krasnosjelje) og det har plass til 24 med last så i utgangspunktet helikopter passer bedre og er billigere. Jeg skal lage et forslag til Ponoi River Companys ledelse så får vi se hva de sier fordi da kan vi få helikopter for mindre penger. Jeg kan forklare - siden Murmansk flyselskap har monopol på helikoptertransport på markedet og siden det er veldig mye helikoptertrafikk på sommeren så må alle turistselskapene som har lisenes ute på Kola betale alle timer som de skal bruke i løpet av en hel sesong og bestandig kjøper firma for mer penger enn de bruker opp i løpet av sommeren, Pengene får de ikke tilbake, så hvis vi går i samarbeid med P.R.C kan vi få de timene for en billig penge,garantert. Jeg må bare komme med et riktig forslag overfor dem,så muligheter dukker helt sikkert opp. Det å reise ut til Ponoi elven er verdt mye mer enn å dra andre steder på Kola. Det er et av de best kjente områder i hele verden. 20

21 Dette vil være et godt trekkplaster med hensyn til elevrekruttering fra flere land. 6. Grovskisse for et halvårskurs høst på Kola utarbeidet etter ovenfor nevnte skisser av Alexander Skosyrev, russisk prosjektmedarbeider og andre ideer fra Elizabeth og Dags notater. Skissen nedenfor er utarbeidet av Elizabeth Roseveare og Paul Antoni Nilsen og skal arbeides videre med våren Periode 1: Altaelva: Laksefiske før og nå Elveforvaltning Elvebåtens historie, tradisjon, dagens bruk. Elvebåttur fra Elvebakken Gabo Sautso. Sautsogårdens bruk og historie. Kraftutbygging = Altasaken. Konflikter i forhold til lakseelv. Samesak Retten til land og vann/finnmarksloven. Naturbasert turisme Padle Masijokka, Iesijokka, Mollisjok mot Karasjok. Jakt og fiske Besøke samisk sommerboplass Mulighet for fluefiske i Altaelva etter 1. Sept Periode 2: Lovozero- Ponoj. Laksefiske på Kola. Hvordan forvalter russerne en lakseelv? Friluftsturer. Fiske og jakt Padling Turisme Periode 3: Grenseområde Norge Russland Finland I Lars Monsens fotspor Pasvik Nasjonalpark Kvensk reindrift Mineralutvinning Barentssamarbeid Turisme Periode 4: Krasnosjelie Russisk samisk reindrift og kultur Reinflytting mot Lovozero. Avslutning og oppsummering i Lovozero Andre elementer flettet inn i alle periodene: Kirke og Kristenliv på Kola Miljøproblematikk 21

22 Periodene må tilpasses visumreglene i Norge og Russland og målet er å tilrettelegge for både russiske og norske elever evt. også andre nasjonaliteter som har friluftslivserfaring. Utfordringer er språk, økonomi- det sistnevnte særlig for russere og evt. andre land som ikke har lånekasse for utdanning og gode stipendordninger. 7. Sluttvurdering 7.1. Prosess Arbeidet med prosjektet har vært tidkrevende fordi vi har vært avhengig av kommunikasjon på tvers av grenser mellom ulike land, språk og kultur. Mye tid er derfor brukt til interkulturell kommunikasjon, innhente opplysninger og få de rette kontaktene. Det har hele tiden vært en dialog mellom Øytun og Alexander Skosyrev via e-post der vi har forsøkt å gi hverandre respons underveis. Vi har også kommunisert med aktuelle samarbeidspartnere i forbindelse med reiser til Russland. Det har vært viktig underveis i prosessen med dette prosjektet å komme vekk fra forventningen fra enkelte russere om at vi fra norsk side skal komme med økonomisk støtte og lage opplegg som vil kreve norsk finansiering. Det å komme videre fra snakkestadiet til å få til noe konkret er vanskelig fordi russere ikke er så vant til å forholde seg til prosjekt hvor resultatet ikke er helt gitt på forhånd. På grunn av alle disse faktorene har det vært viktig å ikke gå for fort fram og la det hele få modnes gradvis etter hvert slik at vi unngår unødvendige feilskjær. For prosjektleder har det vært viktig at dette skulle bli et prosjekt der russiske interesser skulle være i dialog med Øytun og dette har vi prøvd å få til via vår dialog med Alexander. Samtidig har det vært viktig at dette arbeidet også for hans del skulle bli en del av en opplæring i pedagogisk utviklingsarbeid noe som blir viktig i prosessen videre Problemområder underveis i arbeidet med prosjektet Språklige og kulturelle forskjeller Da vi startet på dette prosjektet visste vi av erfaring at det å arbeide mot Russland er vanskelig når det gjelder det å kommunisere på tvers av språk- og kulturgrenser. I tillegg kommer det problemet at russere lenge har levd i isolasjon fra resten av verden og derfor ikke har samme forståelsesbakgrunn når vi kommuniserer fordi mange av dem ikke har vært i utlandet og vet lite om hva som foregår utenfor Russland. Veldig mange av de som vi ønsker å komme i kontakt med og ha som samarbeidspartnere snakker ikke engelsk. Det var derfor helt avgjørende for prosjektet vårt at vi hadde en russisk person som kjente Øytun fra innsiden og som kunne være et bindeledd til russiske aktører. Det at Norges Samemisjon har lang erfaring på Kola og kunne gå inn i en veilederposisjon under veis har også vært av stor betydning En annen viktig faktor som vi må se nærmere på er sikkerhetsrutiner. Det er et viktig område som friluftslivslærerne på 22

23 Øytun har pekt på i prosessen underveis. Russerne har helt andre måter å løse dette på enn det vi er vant til og krever i Norge Kortidsengasjement som en usikkerhetsfaktor for russisk prosjektarbeider. I arbeidet med dette prosjektet har det vært helt avgjørende å samarbeide med en russer som kjenner Øytun fra innsiden. Tidspunktet for prosjektet vårt falt sammen med at Alexander var arbeidsledig og kunne gå inn i et engasjement der han kunne avsette tid til utredningsarbeid og opprette kontakter i en avgrenset tidsperiode. Det vært viktig for Øytun i fortsettelsen av dette prosjektet å bruke Alexander videre med tanke på å få til noe konkret inn mot Kolahalvøya. Slik situasjonen er nå har vi ingen andre personer å spille på fordi det ikke finnes noen andre personer med slik erfaring. Samtidig har det for Alexanders del vært vanskelig å binde seg opp mot et prosjekt som han er usikker på varigheten av og om det vil komme han til nytte i framtiden når det gjelder videre arbeid. Situasjonen i Russland er så vanskelig at det er viktig å sikre seg økonomisk og få de rette forbindelser i forhold til videre karriere. Prosjektleder på Øytun har derfor måttet arbeide mye med å motivere og legge til rette for at det å skulle jobbe mot et folkehøgskoleprosjekt på Kola skulle oppleves som gjensidig nytte for begge parter. Alexander er ansatt som sesongarbeider som laksefiskeguide på Ponoj fra mai til oktober og har tilfeldige tolke- og guideoppdrag i Murmansk fylke i tillegg. Siden Øytuns prosjekt inneholder flere usikkerhetsmomenter i forhold til hans fremtidige planer har dette vært med på å skape usikkerhet for begge parter i forhold til framdriften for et folkehøgskoleprosjekt på Kola. Dette problemet gjelder også andre personer som vi har vært i kontakt med at de er redd for å engasjere seg i usikre prosjekter Visum og oppholdstillatelse Et annen viktig aspekt i forhold til samarbeide med Russland er visumplikten. Mellom Norge og Russland er det en Chengengrense som betyr at alle som krysser grensen må ha visum. For Øytuns side har det i prosessen med å formidle folkehøgskoleideen til Russland vært viktig å formidle denne ideen ved egen læring og erfaring. Det betyr at våre russiske samarbeidspartnere må selv være delaktig i den pedagogiske prosessen. Vi ønsket derfor at Alexander skulle prøve ut Circum Polare i samarbeid med en Øytunlærer slik at vi kan se hvordan erfaringer herfra kan overføres til russiske forhold. Under prosessen med visumsøknad for han til Norge møtte vi på mange frustrasjoner: Usikkerheten om visumsøknaden ville gi positivt resultat, frustrasjon i forhold til byråkratiske regler og taushet fra UDI i Norge til tross for både skriftlige og muntlige henvendelser. (De svarte bare at vi måtte ringe neste uke og neste uke fikk vi det samme svar på nytt om å ringe neste uke). Visumsøknaden ble levert i sept og normal behandlingstid skulle 23

24 være 2 mndr. Videre usikkerhet i forhold til om visumsøknad til USA i neste omgang ville gå i orden gjorde at Alexander med tanke på egen framtid flere ganger ville gå ut av prosjektet. Det at passet hans var låst i det norske konsulatet så lenge visumsøknaden var til behandling gjorde situasjonen vanskelig for han fordi han da ikke kunne reise på ferie til utlandet. Følelsen av å være innesperret var frustrerende. Et annet usikkerhetsmoment var regelen om at personer fra Russland som har gått på folkehøgskole i Norge ikke kan gå flere år på folkehøgskole. Vi hadde presisert i søknaden at dette var et prosjekt og at forutsetningen for å kunne gjennomføre prosjektet var at personen måtte ha erfaring fra friluftsliv på norsk folkehøgskole. UDI kom ikke med noe svar før etter utallige henvendelser og da var det nettopp dette punktet som var problemet. Vi koblet folkehøgskolerådet på saken som snakket med UDI: Resultatet etter telefoner fram og tilbake med saksbehandler ble at Øytun gjorde om søknaden til å gjelde et ansettelsesforhold som praktikant ved Øytun i 6 måneder. Oppholdstillatelsen gikk i orden i siste halvdel av desember. Ved henvendelser til USAs ambassade i Oslo ble det gitt opplysninger om at det var best å søke visum via hjemlandet. Dette var ikke praktisk mulig så vi satset på at det personlige frammøte ved ambassaden i Oslo skulle gi positive resultater. Det viste seg at det å søke via Norge gikk veldig greit. Hele denne prosessen i forhold til visum har vært lærerik, men veldig tidkrevende og slitsom Resultat år 2007 Vi har fått veldig god hjelp av Alexander Skosyrev til å undersøke muligheter på Kola samtidig som han har gitt oss gode kontaktpersoner som vi kan samarbeide med. Dette prosjektet har gitt oss muligheter til å komme et godt skritt videre på veien mot å få til et folkehøgskoletiltak på Kola i form av et halvårskurs. Vi har som nevnt tidligere valgt å satse på et halvårskurs fordi det er viktig å videreføre erfaringer fra tidligere prosjekt og Dette vil gi oss en god plattform og gode erfaringer for å eventuelt få til andre prosjektet i forhold til det å være med på å skape folkehøgskoletiltak på Kola. Vi har fått nok materiale både når det gjelder kontaktpersoner og besøk i aktuelle naturområder til å utarbeide en fagplan for et halvårskurs på Kola Vi har fått en tidligere russisk elev, Alexander Skosyrev, som praktikant ved Øytun på halvårskurset Circum Polare og som våren 2008 skal oppleve halvårskurset sett fra elevenes synsvinkel samtidig som han i samarbeid med læreren i faget skal være med å utforme et halvårskurs på Kola. Planen videre er at en lærer på Øytun, Paul Antoni Nilsen i samarbeid med Alexander skal våren 2008 utarbeide en fagplan for et halvårskurs høst rettet mot Kola. Målet er å sette i gang utprøving av et slikt fagtilbud høsten