Et folkehøgskoletilbud på Kola

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et folkehøgskoletilbud på Kola"

Transkript

1 ØYTUN FOLKEHØGSKOLE Et folkehøgskoletilbud på Kola Et prosjektarbeid med tanke på å utvikle et folkehøgskoletilbud på Kola i Russland Elizabeth Roseveare

2 FORORD: Med geografisk plassering i Finnmark med grense mot Nord-Russland har Øytun folkehøgskole helt siden 1978 hatt en klar strategi mot Kola i form av bygging av nettverk, samarbeid, vennskap og forståelse på tvers av kultur- og landegrenser. I tillegg har vi engasjert oss i humanitær hjelp til ulike prosjekt som vi har fått kontakt med gjennom vårt kontaktnett på Kola. Fra reiste vi på årlige skoleturer til Murmansk i Sovjetunionen. På grunn av Sovjetunionens sensur av utlendinger og egne borgere var turen organisert av det offisielle reisebyrået i Russland, Intourist (kontrollert av KGB) og vi hadde lite kontakt med privatpersoner. Etter jernteppets fall i 1991 fikk vi kontakt med skole 51 i Murmansk og noen år senere ble kontakt opprettet med Kola YMCA i Kirovsk. De siste årene har vi også utvidet kontaktnettet vårt mot den samiske byen Lovozero der en av skolens eiere, Norges Samemisjon, har sitt senter for arbeid blant den samiske befolkningen på Kola. Fra skoleåret 1992/93 har vi hvert år hatt russiske elever på Øytun. Noen av våre kontakter i Murmansk fylke har gjennom kontakten med Øytun blitt interessert i folkehøgskolen som skoleslag og den form for undervisning som kjennetegner skoleslaget. De har hatt et ønske og en drøm om å få til noe liknende i sitt eget land. Vi på Øytun folkehøgskole har lenge vært inne på tanken om å få til et nærmere samarbeid med aktører på Kola når det gjelder undervisning i tema som Øytun folkehøgskole har som hovedsatsing: Friluftsliv og Nordkalottens natur og kultur. Mange elever og lærere har hatt en drøm om å kunne utforske de store naturområdene på Kolahalvøya. Høsten 2006 var det flere faktorer som sammen skapte et ønske om å sette noen av disse idéene om et folkehøgskoletilbud på Kola ut i livet. Vi bestemte oss for å utrede dette nærmere i et prosjekt med tittelen: Et norsk-russisk folkehøgskoletilbud på Kola. 2

3 1. BAKGRUNN Rammefaktorer og forutsetninger Forarbeid og prosjektstyring Mål Delmål og ansvarsfordeling INNHOLD Notat fra Dag Elgvin sept Folkehøgskoletiltak i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn Samfunnsmessig ramme: Folkehøgskolens styrke: Personlig bakgrunn med hensyn til et folkehøgskoleprosjekt på Kola: Mulig faglig innhold: Formelt Notat fra Elizabeth Roseveare sept Folkehøgskole i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn Idégrunnlag Grunnlagsarbeid Hovedaktør i planleggings- og idéfasen: Samarbeidspartnere: Prosedyre Arbeidsgruppe/idégruppe i starten av prosjektet Forarbeid til prosjekt Utfordringer som vi allerede ser ved starten av prosjektet Hva Øytun kan bidra med: Hva som kan være realiserbart på kort sikt Viktige ting å ta hensyn til i møte med russiske aktører Tidligere utredningsarbeid som er gjort med tanke på Øytuns undervisning og prosjekt mot Kola PROSJEKTARBEID OG UTREDNING AV ET FOLKEHØGSKOLETILBUD FOR NORSKE OG RUSSISKE ELEVER ETTER MODELL AV HALVÅRSKURSET CIRCUM POLARE Forslag des til pedagogisk opplegg for folkehøskoleprosjekt på Kola, skisse Plan for eventuelt høstkurs ved Øytun folkehøgskole Kola prosjekt eller KP, skisse Eventuell samarbeid med russisk kompani, Ponoi River Company Forslag til halvårskurs på høsten med hovedvekt på kontaktpersoner og hva de kan tilby av opplegg

4 Kontaktpersoner som Alexander har hatt kontakt med i forbindelse med prosjektet og referat fra samtaler med disse Nasjonalt kultursenter i Lovozero Padling Lovozero Barentshavet Reindrift Jakt og våpen Russisk lærer og tolk som vi kan bruke på Kolaprosjektet Transport til Ponoj og Krasnosjelie (skrevet des. 2007) GROVSKISSE FOR ET HALVÅRSKURS HØST PÅ KOLA UTARBEIDET ETTER OVENFOR NEVNTE SKISSER AV ALEXANDER SKOSYREV, RUSSISK PROSJEKTMEDARBEIDER OG ANDRE IDEER FRA ELIZABETH OG DAGS NOTATER SLUTTVURDERING Prosess Problemområder underveis i arbeidet med prosjektet Språklige og kulturelle forskjeller Kortidsengasjement som en usikkerhetsfaktor for russisk prosjektarbeider Visum og oppholdstillatelse Resultat år ØKONOMI

5 1. Bakgrunn 1.1. Rammefaktorer og forutsetninger. Som nevnt i forordet har Øytun folkehøgskole fra 1980 opparbeidet seg god kjennskap til Kolahalvøya gjennom årlige skoleturer og fra 1991 ble samarbeid og kunnskap utvidet ved hjelp av kontakt med institusjoner og enkeltpersoner, elevutveksling og ved at ansatte har vært på ulike studieturer på Kola i samarbeid med våre kontaktpersoner. Vår hovedkontakt i Kola YMCA i Kirovsk, Antonina Sidorovitch, ønsket å lære mer om folkehøgskolen i Norden og hadde gjennom støtte fra Y men i Norge en ukes studieopphold på Nordens folkliga Akademi i Kungälv der hun studerte folkehøgskolens historie og pedagogikk. Galina Horeva i Murmansk, tidligere ansatt på skole 51 har også gjennom flere års kontakt med Øytun og med Naturvernforbundet i Norge ønsker om at folkehøgskolepedagogikk skal få gjennomslagskraft i russiske miljøer. Dag Elgvin, en tidligere lærer ved Øytun kontaktet skolen høsten 2006 i forbindelse med at han hadde en idé om å få startet folkehøgskole på Kola. Han har gjennom flere års arbeid i Naturvernforbundet i Finnmark og på landsplan opparbeidet et kontaktnett på området natur- og miljøvern på Kolahalvøya og har blant annet en del kontakter i Apatity. Lærer og inspektør ved Øytun folkehøgskole, Elizabeth Roseveare, har gjennom flere år vært leder for skoleturen til Murmansk fylke og har vært Øytuns hovedkontakt mot samarbeidspartnere i Russland. Hun gjennom dette arbeidet vært aktiv i prosesser for samarbeid og utvikling av nye prosjekter rettet mot Kola. På grunn av det sovjetiske systemet og den vanskelige økonomiske situasjonen som har preget Russland i tiden etter Sovjetunionens oppløsning har forholdet mellom våre to land fram til i dag vært at vi i Norge har hatt økonomiske fordeler. Vi har også hatt et fortrinn ved at vi har kommet mye lenger i demokratiutvikling og utvikling av nye pedagogiske ideer og systemer. Vi har også i en del år deltatt i humanitære hjelpeprosjekter til Russland i en vanskelig økonomisk periode for våre russiske naboer ved å samle inn penger og klær til ulike prosjekter og nødhjelp. Denne situasjonen er nå i ferd med å endre seg og utfordringen er å kunne samarbeide som likeverdige partnere på tvers av økonomiske og kulturelle skillelinjer og komme vekk fra den holdningen at vi skal være økonomiske hjelpere i alle samarbeidssituasjoner. Den nåværende politiske situasjonen i Russland med skepsis til utenlandske aktører og internasjonalt samarbeidsklima er også faktorer som spiller inn i samarbeidet mellom våre to land Forarbeid og prosjektstyring Dag Elgvin hadde i aug/sept 2006 et møte med rektor Helge Ludvigsen og inspektør Elizabeth Roseveare ved Øytun folkehøgskole der vi snakket om muligheter for å starte et folkehøgskoletilbud på Kola og vi ble enige om å skrive ned noen 5

6 idéer og problemstillinger og ut fra dette se på mulighetene for å utrede dette videre i et prosjekt. Siden det ikke var avsatt noen midler til dette måtte i vi i første omgang starte veldig forsiktig og gjøre dette innenfor vårt kontorarbeid på Øytun og for Dags vedkommende på frivillig basis. Deretter ville vi forsøke å finne finansieringsmuligheter for et slikt utredningsarbeid Mål Utrede mulighetene for et folkehøgskoletilbud på Kola i håp om at dette skal munne ut i et konkret prosjekt Delmål og ansvarsfordeling Elizabeth og Dag lager hvert sitt notat om muligheter for folkehøgskoletilbud på Kola ut fra egne erfaringer fra flere års samarbeid med enkeltpersoner og institusjoner i Nordvest Russland. Dag snakker med ulike kontaktpersoner som han og Øytun har i Murmansk, Apatity, Kirovsk og Lovozero i forbindelse med en tur til nevnte områder i september Helge og Elizabeth søker om pedagogisk utviklingsmidler fra folkehøgskolerådet for 2007 og vi bruker noe tid på skoleturen i november 2006 til å samtale med våre samarbeidspartnere om hvilke muligheter som kan være aktuelle for folkehøgskoletilbud på Kola. Dag skal på en miljøvernkonferanse i Murmansk på samme tidspunkt som skoleturen og vi kan evt få til noen møter der også han er til stede. Målet er å engasjere flere personer i arbeidet med et slikt prosjekt og få det ned på et realistisk nivå spesielt med tanke på økonomi. 2. Innhold 2.1. Notat fra Dag Elgvin sept Folkehøgskoletiltak i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn. Møte med russere som sier: Et sånt skoleslag skulle vi hatt i Russland også Samfunnsmessig ramme: 1. Sovjetsystemet er borte. Perestroika. Flerpartisystem. Russerne har endelig fått anledning til å delta i samfunnet på en annen måte enn under ett-parti-systemet. 2. Det er neppe mange russere som har erfaring med å delta i et demokrati og derunder ta aktivt del i samfunnsdebatten. Nå er muligheten der til å drive opplæring Folkehøgskolens styrke: 1. Være et sted der elevene har frihet til å jobbe med temaer de er opptatt av og finne en faglig retning for livet sitt. 2. Et sted elevene kan finne ut hva de vil tro på i livet og finne verdier de vil satse livet på. 3. Internatlivet er et sted der elevene får utvikle seg sosialt og utvikle ansvar Personlig bakgrunn med hensyn til et folkehøgskoleprosjekt på Kola: 6

7 1. Erfaring fra arbeid som lærer i folkehøgskolen (Øytun , Framnes ) 2. Årsstudium i veiledningspedagogikk ved Norges Høgfjellsskole 1978/79 og ped.sem Kontaktnett i Nord-Vest Russland bygd opp gjennom arbeid for Naturvernforbundet Samarbeid med redaktøren av tidsskriftet det levende Arktis i Apatity 4. Bred prosjekterfaring (har bl.a arrangert nordisk folkehøgskolekurs Opplev Nordkalotten Personlig: har tro for et folkehøgskoletiltak på Kolahalvøya og vil gjerne engasjere meg i et slikt tiltak Mulig faglig innhold: 1. Temaer innrettet på elevenes personlige utvikling tradisjonelle folkehøgskolefag som etikk, religion, historie, morsmål og litteratur. Elevdemokrati. 2. Temaer innrettet på elevenes faglige utvikling bygge på trekk i samfunnet: Gammel og svært forurenset industri Gamle atomkraftverk med høy risiko Olje- og gassvirksomheten i Barentshavet i startfasen Ny industriutvikling som er miljørisikofylt Naturbasert turisme i startgropen. Store områder med ren natur på Kolahalvøya. Frivillig sosialt arbeid Formelt Russiske skolelover tillater ikke en skoletype som er så fri som folkehøgskolen er en skole der elevene selv er med på å forme det faglige innholdet. En mulighet som må undersøkes er om den russiske yrkesskolen Professjonell Opplæring kan utvides med folkehøgskolefag/folkehøskolesærpreg. Dette skoleslaget har en viss frihet til å bestemme fagtilbud selv. En ulempe: Man når ikke de elevene som har tenkt seg på universitet Notat fra Elizabeth Roseveare sept Folkehøgskole i Nordvest Russland. Idéer og muligheter Bakgrunn. Øytun har lenge ønsket å få til et samarbeid med aktører på Kola om et folkehøgskoleprosjekt der vi tar utgangspunkt i friluftsliv som er Øytuns hovedsatsingsområde. Vi har også i 7

8 forbindelse med satsing på samisk reindrift og kultur som fagtilbud på Øytun og gjennom samarbeid med en av skolens eiere, Norges samemisjon, ønsket å kunne få til noe rettet mot samisk kultur på Kola Idégrunnlag. Basis må være bygget på Kristen tro, kristent verdigrunnlag som er den basisen Øytun bygger på. Økumenikk er viktig fordi vi skal satse på et område der luthersk/evangelisk og ortodoks kristendomsforståelse må være i dialog med hverandre. Vi må ha en pedagogikk som ikke kommer i konflikt med det kristne verdigrunnlaget. Jesus som pedagogisk forbilde. Jesus var lærer (Rabbi) Grunnlagsarbeid. 1. Starte med bare noen få personer som vi vet kjenner folkehøgskolen fra innsiden og som har et kristent livssyn, som har et godt kjennskap til folkehøgskolen i Norge, som kjenner russiske forhold, kjenner russisk skolesystem og som bor i Alta/Finnmark og Murmansk region. Personene må kjenne til norsk og russisk kultur og kunne kommunisere språklig og idémessig på tvers av de to lands grenser. 2. Ha kontakt med NKF (Norges kristelege folkehøgskolelag) sentralt som kan hjelpe oss med å lage en solid grunnmur 3. Uforpliktende undersøkelser og kontakter i Russland Dag reiser på studietur i oktober til Lovozero, Apatity og Kirovsk området for å bli kjent med forholdende og snakke med folk som vi har hatt kontakt med og høre deres tanker og ideer. Vi vil ikke komme i bindinger til noen før vi har grunnlag for å sette noe i gang. 4. Sammenfatte tidligere samtaler med Øytuns kontaktnett 5. Utforme et dokument som grunnlag for prosjektmidler for å kunne utrede idéen om folkehøgskole på Kola. 6. Vurdere kostnader ved eventuelle folkehøgskoletiltak på Kola Hovedaktør i planleggings- og idéfasen: Øytun folkehøgskole slik at folkehøgskoleprosjektet blir avlegger av Øytun og kan bygge på den kompetansen og de erfaringer som vi har fra folkehøgskolevirksomhet side 1917 i Finnmark og lang erfaring med samarbeid mot Murmansk fylke. Vi har også tatt med oss arven fra Den samiske folkehøgskolen i Karasjok (Etter nedleggelsen av DSF har Øytun overtatt elevplasser fra den skolen og er dermed forpliktet på å ivareta noe av det samiske innholdet ved å fokusere på samiske anliggender. 8

9 Samarbeidspartnere: Det vil være naturlig å samarbeide med folkehøgskoler på Nordkalotten og aktører i Russland som vi allerede har hatt kontakt med gjennom flere års samarbeid. I tillegg vil det være aktuelt å prøve å finne samarbeidspartnere som brenner for idéen og som er villig til å investere tid, krefter og økonomi i prosjektet. Nevner her noen aktuelle samarbeidspartnere. Svanvik folkehøgskole. De har samarbeide med russiske aktører og har kompetanse mot Russland. Samernas Utbildningssenter i Jokkmokk (Samenes folkehøgskole). Norges Samemisjon på Kola, har eid Den samiske folkehøgskolen i Karasjok og har lang erfaring fra kristent og humanitært arbeid i Lovozero. Kan også være brobygger mellom ortodoks og evangelisk kristendomsforståelse. Har kontorer og hotell i Lovozero Miljøvernorganisasjoner Naturvernforbundet og Gaia. Kola YMCA og Y s men Norge Prosedyre. Elizabeths forslag er at vi helt i starten starter med de personene som vi vet kjenner folkehøgskolen fra innsiden og som skjønner hva vi snakker om. De personene må også ha et forhold til kristen tro siden dette er Øytuns hovedfundament. Eksempler på slike personer: Øytun har to personer i Murmansk Galina Horeva og Alla Shishalova som var våre første kontakter i Murmansk og som har fulgt Øytun siden De er dyktige på sine felt og begge har hatt barn på Øytun. De kjenner Norge veldig godt, har god språklig kompetanse, er ortodokse kristne, men kjenner oss som har evangelisk, luthersk bakgrunn, har god kjennskap til russisk lovgiving (Galina) med mer. I Kirovsk har Øytun kontakt med Antonina Sidorovitch, lærer og sosiallærer på skole nr 1, som lenge har drømt om folkehøgskole i Russland. Hun har vært på den nordiske folkehøgskolens konferansesenter i Kungälv og studert folkehøgskolepedagogikk i noen uker. Hun har kanskje noe skriftlig materiale om dette. Ellers har Øytun hatt kontakt med to menn som har startet et friluftslivsprosjekt for ungdommer i Lovozero og som har erfaring med turister. De kan evt være kontaktpersoner inn mot friluftsliv i området. En annen viktig person å nevne er Sigfred Giskegjerde som er Norges Samemisjons Kola arbeider. Han snakker russisk og har lang erfaring i russiske forhold etter å ha bodd i Murmansk og Lovozero i mange år. 9

10 Dag Elgvin har gjennom sitt kontaktnett i naturvernforbundet en del kontaktpersoner i Apatity som er vennskapsby til Alta Arbeidsgruppe/idégruppe i starten av prosjektet. Elizabeth Roseveare, lærer Øytun fhs Dag Elgvin initiativtaker og pådriver tidligere lærer ved Øytun folkehøgskole Galina Horeva, Gaia med mer + stor kompetanse vi har nytte av, ortodoks kristen Alla Shishalova, Øytuns samarbeidspartner, kjenner Øytun, tolkeerfaring, ortodoks kristen. Snakker norsk og kan oppklare språklige misforståelser Sigfried Giskegjerde, Norges samemisjon, bosatt i Lovozero/Murmansk Antonina Sidorovitch, Kola YMCA i Kirovsk. Evt andre som dag Elgvin har kontakt med Forarbeid til prosjekt Arbeide med idégrunnlag og målsetting Målgruppe Hvilke personer skal vi involvere i prosessen videre Muligheter for finansiering Hvilke geografiske steder vil det være naturlig å satse på Framdrift og konkrete planer Utfordringer som vi allerede ser ved starten av prosjektet Økonomi. Her blir den store utfordringen. Hvis det skal bygges folkehøgskole: Vi trenger finansiering av tomt, bygninger, og utstyr samt årlig finansiering av drift av eiendomsmassen + vedlikehold og fornyelse av utstyr. I tillegg kommer lønninger til ansatte og ikke minst elevenes kostnader: kost og losji, elevmateriell og ekskursjoner. Mesteparten av finansieringen må hentes fra russisk økonomi helt fra starten av. Dette er en vanskelig sak og pr dags dato ikke mulig. Livssyn. Den største utfordringen blir kanskje forståelse hos andre samarbeidspartnere som vil være enige i folkehøgskolepedagogikken, men som vil være skeptisk til innblanding av kristen tro. Jfr. Debatt mellom NKF og NF = de to folkehøgskolebevegelsene i Norge og skepsis til institusjoner på kristent verdigrunnlag hos offentlige instanser både i Norge og Russland 10

11 Koblingen evangelisk tro i møte med ortodoks tro kan bli et problem i Russland, men avhenger også av god personlig kontakt som kan løse skepsis og fordommer. Vi ønsker et møte der vi kan berike hverandre på tvers av ulik teologi og livssyn. Plante folkehøgskolens idégrunnlag og folkehøgskolepedagogikken inn i russisk skolesystem. Det russiske skolesystemet står folkehøgskolepedagogikken veldig fjern. Få tak i russiske idealister og realister som forstår hva dette dreier seg om og som vil brenne for saken og være villig til å gjøre en innsats. I dette prosjektet trengs det personer som er handlekraftige og visjonære. (Folk som tror og drømmer om at den rike onkel i Norge skal komme med penger må vi skygge unna.) Hva Øytun kan bidra med: Erfaring En levende, oppegående folkehøgskole med ulike kurstilbud: årskurs, halvårskurs, kortkurs. Lærerutveksling Elevutveksling Kurssenter Kontaktnett til folkehøgskolen sentralt, ulike folkehøgskoler i Norge, men særlig til folkehøgskoler i Nord-Norge samt 3 kristne misjonsorganisasjoner i Norge som er Øytuns eiere. Begrenset økonomi Hva som kan være realiserbart på kort sikt Økonomien blir den største utfordringen. En annen stor utfordring som vi har erfart gjennom mange år er språkproblemer fordi mange russere kan ikke kommunisere på fremmedspråk - det å kunne kommunisere uten tolk er veldig viktig for forståelse og for å få noe gjort. Halvårskurs på Øytun av modell Circum Polare er noe vi nå har god erfaring med og en videreføring evt å lage et tilbud som tar utgangspunkt i disse erfaringene kan være en vei å gå. Dette er det minst krevende fordi vi da kan teste ut et Russlandssamarbeid der vi utnytter de ressursene vi allerede har og evt kan utvikle noe videre ut fra dette Viktige ting å ta hensyn til i møte med russiske aktører. 11

12 Mange års erfaringer mot Russland har lært oss at det viktig å ha skriftlige avtaler som må være kortfattet, klart og presist slik at det klart og tydelig går fram av papirene hva vi vil og hvor vi skal gå slik at alle parter vet hva de har å forholde seg til Tidligere utredningsarbeid som er gjort med tanke på Øytuns undervisning og prosjekt mot Kola. I 2002 hadde Øytun et pedagogisk utredningsarbeid Reindrift som fag i Nord-norsk folkehøgskole der ulike undervisningstilbud ble vurdert også med tanke på Kolahalvøya. Under utviklingen av halvårskurset Circum Polare som nå er et undervisningstilbud med reise til Alaska nevnes også flere circum polare områder - blant annet Kolahalvøya og Sibir som mulige områder å utforske som et videregående tilbud i friluftsliv med fokus på urfolks kultur, fangstog friluftsliv på den nordlige halvkule. I samme rapport nevnes en mulighet for å skape et fagtilbud som kan legge til rette for samiske møtesteder på Nordkalotten og knytte nettverk i russiske samiske miljøer på Kola. I forlengelsen av dette ble det i 2002 skrevet en samarbeidsavtale med Samisk kultursenter i Lovozero og som et resultat av dette tok vi skoleåret 2002/03 inn to gutter på friplass fra denne byen der den ene var sønnen til direktøren for senteret. Hovedproblemet inn til samisk kultursenter har vært språket. De snakker bare russisk og kildinsamisk. De to guttene var litt for unge og umodne og lærte ikke norsk godt nok til at vi har kunnet bruke denne kontakten videre. I tillegg fikk vi kontakt med samiske miljøer i Lovozero gjennom Sigfred Giskegjerdet som er Norges samemisjons Kolaarbeider med kontor i Lovozero. Vi har også i forbindelse med skoleturen samarbeidet med en person med samisk bakgrunn, Alexei Kochelnik. Han og hans familie driver med turisme i Lovozero og Murmansk. 3. Prosjektvurdering etter innledende idéer og samtaler med ulike personer høsten Alle vi har snakket med er tent på idéen om å få til et folkehøgskoletiltak på Kola. Drømmen hadde vært en folkehøgskole på Kola, men det er et langsiktig og krevende prosjekt ikke minst økonomisk. Av dem vi har snakket med er det få konkrete ideer som kan samle seg om et felles prosjekt på nåværende tidspunkt, men det kan danne utgangspunkt i ulike kortkurs som igjen på lengre sikt kan føre til noe mer konkret i forhold til det å skape folkehøgskoletiltak på Kola. Sigfred Giskegjerde som har lang erfaring med å arbeide i 12

13 Russland sier at russere er ikke vant med å arbeide med prosjekt. De vil se et konkret opplegg før de vil engasjere seg. Øytuns vurdering på nåværende tidspunkt er at vi ønsker å få til noe innenfor en rimelig kort tidsramme. I første omgang har vi bare kapasitet til å satse veldig forsiktig og nøkternt både når det gjelder økonomi og bruk av tid. Med våre erfaringer fra våre to halvårskurs og da særlig Circum Polare, vil vi framover i dette prosjektet arbeide videre med å bruke Circum Polare som en modell der vi prøver å få til noe liknende rettet mot Kola. På denne måten kan vi videreføre og konkretisere det utredningsarbeidet som ble gjort i forbindelse med et tidligere prosjekt Reindrift som fag i Nord-norsk folkehøgskole (jfr punkt 3.3). Vi kan også ved å starte nøkternt og forsiktig med noe vi har erfaring med få prøvd ut en del faktorer som språk, samarbeid på tvers av landegrenser, alder og modenhet på elever, samarbeid med russiske aktører, visumregler, finansiering av elevpenger (særlig med tanke på russere), drift og lærerlønn med mer En annen grunn til at prosjektet tar denne retningen er at vi nå i første omgang må gripe fatt i de personene i Russland som gir oss konkret tilbakemelding og som allerede nå kan gå inn i et samarbeid som sammenfaller med den faglige hovedretningen som Øytun satser på - friluftsliv. For å finansiere prosjektet vil vi i første omgang søke økonomisk støtte ved hjelp av Folkehøgskolerådet og Barentssekretariet. 4. Hva er gjort og tenkt fram til våren 2007 etter forarbeidet som er gjort i innledende fase og tanker om videre framdriftsplaner. Møte mellom Helge Ludvigsen, Elizabeth Roseveare og Dag Elgvin i august Idéen om folkehøgskole på Kola i Russland drøftes som mulighet etter initiativ av Dag. Dag har luftet idéen for Sigfred Giskegjerde og noen andre i Norges Samemisjon. Elizabeth drøfter saken med Galina Horeva da hun kom innom Øytun i september. Dag er i kontakt med Agder fhsk for å få vite litt om deres folkehøgskoleprosjekt i Hviterussland + har kontakt med personer på NKFs kontor i Oslo. Elizabeth og Dag møtes og drøfter saken. Setter opp en plan for foreløpige samtaler med aktuelle personer vi kjenner i Murmansk, Lovozero og Kirovsk og Apatity som Dag har mulighet til å treffe på en arrangert gruppetur til Kola i okt 2006 som han skal være med på som deltaker. Dag reiser til Russland okt og snakker med diverse personer og lufter ideer og muligheter.. Elizabeth og Dag oppsummerer etter Russlandsbesøket og setter ned en del problemstillinger. Ser på muligheter for å søke om økonomiske midler til forprosjekt. 13

14 Elizabeth arbeider videre med ulike problemstillinger og samtaler med Nils Utsi som er lærer på Øytuns valgfag Reindrift og samisk kultur. Elizabeth ser for seg to alternativ: Et prosjekt som kan gjennomføres mye raskere og som krever mye mindre kapital der vi utnytter de ressursene som vi allerede har. Dette prosjektet kan fungere som utprøving av folkehøgskoletanken jfr punkt a. Vi kan bygge videre på erfaringer fra Øytuns halvårskurs Circum Polare (Alaska). Lage et lignende tilbud på helårsbasis eller halvårsbasis med utgangspunkt i samisk reindrift og kultur, ca 12 elever med likt antall fra Norge og Russland. Oppholder seg delvis i Norge og Russland og bruker Øytun og Samemisjonens lokaler i Lovozero og Karasjok? som baser. Utnytter de lærerkrefter vi har på Øytun + andre etter emner og behov og finner tilsvarende personer fra Russland. Oppstart høsten 2007 blir for tidlig. Våren /høsten 2007 arbeider vi med planer og innhold for faget og utforming av søknader om godkjenning til ulike instanser. Skoleåret 2007/08 kan brukes til at vi fortsetter med å få til konkrete planer og gjøre avtaler. Finne muligheter for finansiering. Målet er å starte et skoletilbud 2008/09. Parallelt med at vi arbeider med utredning av et halvårs/helårstilbud i regi av Øytun med russiske samarbeidspartnere kan vi arbeide videre med tanken om at russerne selv kan få til et folkehøgskoleprosjekt etter idé fra Norge. Planting av ideen kan foregå i workshop som kan være samarbeidskurs Øytun og russiske interessegrupper. Øytun reiste på skoletur til Kola nov Samtidig reiste Dag Elgvin på en miljøvernkonferanse i Murmansk. Dag kontaktet den norske generalkonsul, Rune Aasheim, og Elizabeth og Dag møtte han på konsulatet til en samtale om våre tanker og ideer om et folkehøgskoleprosjekt på Kola. Dag ble med til Lovozero og der samtalte vi med Sigfred Giskegjerde som hadde en del tanker og ideer som vi drøftet. Alexander Skosyrev, tidligere elev ved Øytun på linjen Friluftsliv hundekjøring var med oss som tolk på skoleturen og siden han var arbeidsledig slo vi til der og da med å tilby han å arbeide med en utredning av mulighet for et folkehøgskoleprosjekt på Kola med utgangspunkt i Lovozero for å begrense oppdraget noe skulle han jobbe med mulighet for et kurstilbud etter modell av Circum Polare et av Øytuns nåværende halvårskurs. Alexander (Sasja) starter med sitt utredningsarbeid desember

15 Øytun folkehøgskole ved Helge Ludvigsen søker om pedagogisk utviklingsmidler fra Folkehøgskolerådet, vi legger ved et brev fra Galina Horeva der hun skriver om tanker og behov for folkehøgskole på Kola. Vi får tildelt kroner fra folkehøgskolerådet. Alexander gjør ferdig sitt utredningsarbeid april/mai 2007 Øytun arbeider videre med fortsatt framdriftsplan og klargjør hvem som gjør hva framover. 5. Prosjektarbeid og utredning av et folkehøgskoletilbud for norske og russiske elever etter modell av halvårskurset Circum Polare. Utredningsarbeidet er gjort av Alexander Skosyrev i Russland Forslag des til pedagogisk opplegg for folkehøskoleprosjekt på Kola, skisse 1. Forslaget gjelder opphold i Russland fordelt på 3 perioder: Periode 1: Mennesker natur og kultur på Kola 3-4 uker. Uke 1: Murmansk: Språk og kultur Barentsregionens historie og kulturforskjeller. Murmansk den største byen over polarsirkelen. Sport, fritid, natur og ungdom Uke 2: Lovozero Lovozero natur og økologi Tur i området. Forberede tur Bli kjent med samisk landsby Uke 3: Padle rett nordover fra Lovozero Tumanyj (mot Barentshavet) Jakt og fiske. Alexei Kochelnik sier at den turen tar en uke. Oppleve naturen på Kola om høsten. Uke 4: Buffer Periode 2: Samene på Kola. Uke1 Lovozero-tundra kunnskap om samene og reindrift på Kola reindriftens historie og,reindrift i dag tur til Krasnosjelje nord øst for Lovozero - senter for reindriftssamene på Kola 15 mil fra Lovozero ut på vidda (transport?) samene og samisk kultur på Kola. Periode 3: Ski og Telemark. Khibinifjellene 2-3 døgn i Murmansk bevegelse fra Lovozero til Kirovsk Ski og skred i Kirovsk avslutning i Murmansk 15

16 Hvis vi legger opp til halvårskurs er den 3. Perioden ikke aktuell for halvårskurs høst. Vår anbefaling på tidspunktene: periode 1- september- oktober periode 2-januar-februar periode 3 mars-april Alexei Kochelnik sier at det kan bli vanskelig og få tak i russiske lærere når det gjelder språk og ikke minst ansvar. Vi må prøve å jobbe med den saken. Noen unge menn har gått på turist skole i Finland Plan for eventuelt høstkurs ved Øytun folkehøgskole Kola prosjekt eller KP, skisse 2 Mål for kurset kan settes opp I følgende punkter: 1. Videre utvikling av kompetanse innen friluftsliv. 2. Styrke elevenes kunnskap om samisk kultur og spesielt samene på Kola 3. Russisk kultur og religion. Problemstiling av små steder i et meget stort land som Russland. 4. Kola med et stort potensial innen økologisk turisme. Periodeplan for KP KP inndelt i 5 hovedbolker: 1. periode: uke 1-3,integrert i fellesskapet med helårskurset. 2. periode: Forberedelse opphold på Kola og landsby Lovozero i 4 uker. Høstekspedisjon 3. periode: Opphold på Øytun, samisk kultur., turer, 3 uker 4. periode: Lovozero og villmark sammen med reindrift samene 4 uker 5. periode: Avslutningsperiode på Øytun, selvstudium og turer. Evaluering. Detaljert plan for KP ut fra skisse Alta, Øytun-20 dager. (august, september) Innføring i studieplan. Bli kjent og evt. siste ordning med russiske visum. undervisning om Kola og friluftslivs muligheter på Kola. Turer i Alta området, fellesskap med årselevene. Planlegging. Gruppe arbeid, Russisk kultur, Kola historie. 2. Kola Kola på kryss - 29 dager (September, oktober) Reise til Lovozero. Innførings kurs. Undervisning I økologi. Turer ute i Lovozero området, jakt og fiske, fluefiske kurs, padling i en meget stor Lovozero innsjø. Kartlegging, planlegging (2 uker) Padletur i 2 uker. Vi beveger oss med kano gjennom flott natur område rett nord fra Lovozero mot Barentshavet. (på den turen finnes overnattingsmuligheter uten behov for å slå opp leir). Jakt og fiske. Felles mat laging av fangst. På den siste del av turen kommer vi til en stri elv (bit på 25 km som fører oss til veien, hvor vi blir hentet. 16

17 Ankomst til Lovozero, avspasering, evaluering, avreise.. 3. Alta, Øytun - 21 dager Reindrift og samisk kultur, evt utstyrslaging i samisk tradisjon, samisk historie. Turer. Planlegging. 4. Kola Villere en vilt 29 dager Møte med samiske folk, historie, reindrift, reindrift i dag. evt utstyrslaging, aktivitet. Avreise med små fly til samisk landsby Krasnosjelje Jobbe tett med reindrift samer. Jakt rypesnarer 5. Alta, Øytun 19 dager. Div opplegg på Øytun. Kveld med foredrag og film hvor vi har vært og hva vi har gjort til helårselevene. Bli litt kjent med hundekjøring. Avslutning. Hele høststudiet med en beregnet varighet på 18 uker Eventuell samarbeid med russisk kompani, Ponoi River Company. Brev til dem med skisse nevn i punkt 5.2 over et halvårskurs på Kola skrevet av Alexander Skosyrev des I løpet av arbeid vinteren 2007 har vi arbeidet med et folkehøgskoleprosjekt på Kola der vi utarbeidet i følgende skisse (se p 6.2) av et program med sikte på å starte Guidekurs på Kolahalvøya. Ideen om programmet har Øytun folkehøgskole i Alta som har stor erfaring gjennom tiden med å kjøre mange forskjellige kurs innen friluftsliv. Samarbeidspartnere frem til nå er Norges samemisjon i Lovozero. Barentssekretariatet og Folkehøgskolerådet har støttet prosjektet økonomisk. Personen som representerer skolens interesse på russiske side er meg, Alexander Skosyrev -guide i deres kompani (leir Brevenyi). Tiden for å realisere programmet er høsten Antall studenter som er planlagt i starten er rundt 12 sannsynligvis norske, men vi håper at russiske også skal vise interesse og delta på kurset. Først og fremst tenker vi på dem som er født og oppvokst på små steder rundt Lovozero og rundt Kolahalvøya og håper at vi sammen finner en løsning for hjelpe disse ungdommene til å fullføre kurs og få yrke som guide som kan gi jobb i framtiden i turistselskaper som driver turisme på Kola. Først og fremst er det snakk om folk som snakker engelsk. Det er veldig viktig fordi at på kurs der det også er elever fra Norge må mye av kommunikasjonen foregå på engelsk, og ellers vet jo alle at i yrke som guide, er språk veldig viktig. I løpet av arbeidet med dette prosjektet, hadde jeg hele tiden den tanken i hodet at det kunne være en idé å samarbeide med turistselskap som driver med turisme borte i Ponoi elva og området rundt. Med samarbeid kunne vi fått til følgende: Alta, Alta elva Kola, Lovozero, Ponoi 17

18 Alta,Kautokeino Kola, Krasnosjelje, Ponoi Alta For å realisere følgende plan vil det kunne være en idé å gå i samarbeid med et selskap som har base på Panoi og som ansatt i Ponoi river company har jeg lyst til å få vite hva ledelsen i Ponoi River Company synes om våre planer. Jeg tror skolen kunne brukt campene deres som baser borte i Ponoi i løpet av kurset og det hadde vært nyttig for begge parter, campene star jo tomme uansett i denne perioden. Da kunne Ponoi River Company få aktiviteter på sine baser utenom bare sommersesongen. Vinterturisme på Kola er lite utviklet men det er mange muligheter til det på Kola for å starte et bra vinter program med jakt,isfiske, skiturer i flotte område, skuterprogram om dere vil det siden helikopter er så dyrt. Vi har jo kjempeflotte områder her, det ser vi jo på aktivitetene på sommeren. Vinteren her har jo også kjempebra muligheter for videre utvikling. Samtidig for å starte må man jo starte med noe uansett, ikke stort, men en start må man ha. Jeg mener at start på guideskole i samarbeid med Øytun er en god start. Dette er ikke et konsept som man tjener penger på, men det er et viktig skritt framover til å få aktiviteter til Kola utenom sommersesongen. Det er nye ruter, test i forskjellige områder for jakt, fiske og mye annet. Øytun folkehøgskole i Alta har en veldug stor erfaring gjennom tiden innen friluftsliv i forskjellige varianter. En ting er at den friluftslivsskolen er basert på Alta elva, den verdenskjente elva for fiske av veldig stor laks. Skolen har også en linje for hundekjøring der læreren er godt kjent i Europa og Alaska som en av de beste hundekjørere. Alt det vil si at skolen er en god partner med masse kunnskaper innen friluftsliv. En ting jeg tenkte på er at hundekjøring er en aktivitet som jeg kunne satse på dersom company er interessert. Jeg kunne få noen tips fra min tidligere lærer på Øytun for å få det til. Det er også bare et pluss om company går i samarbeid med skolen, fordi de har hatt hundekjøringslinje i mange år og vet alle detaljer om dette. For å lage mer konkret og detaljert program i Ponoi, må jeg først og fremst få vite hva Ponoi River Companys ledelse tenker om prosjektet med skolen. Jeg skal fullføre halvårskurset Circum Polare i Alaska som elev på Øytun vinteren 2008 og dette vil gi meg god kompetanse for å være naturguide om vinteren Forslag til halvårskurs på høsten med hovedvekt på kontaktpersoner og hva de kan tilby av opplegg Kontaktpersoner som Alexander har hatt kontakt med i forbindelse med prosjektet og referat fra samtaler med disse Nasjonalt kultursenter i Lovozero. I løpet av vinteren har jeg vært i kontakt med forskjellige folk I Lovozero og Kola område som muligens kunne være med i prosjektet eller hjelpe til med og finne den rette retningen i våre 18

19 planer. Først og fremst I forbindelse med prosjektet var jeg i kontakt med folk i Lovozero. I tankene om forskjellige aktiviteter har jeg vært i kontakt med Samisk nasjonal senter og fikk snakke med daglig leder og i løpet av samtale det viste seg at sønnen hennes var tidligere elev på Øytun og hun visste cirka hva Øytun holder på med.vi snakket om det kunne vært fint å starte tett samarbeid mellom elevene og nasjonal senter i forbindelse med forskjellige aktiviteter som utstyrslaging, kanskje danse gruppe og undervisning i økologi, historie om Kola, samene på Kola. Senteret har folk med kompetanse for å undervise. Jeg har tatt opp problemene med Øytun om språk fordi at ansatte ved senteret (og ikke bare der - jeg traff på dette problemet hele veien) kan ikke hverken engelsk eller norsk. Så i starten hvis det blir klasse med rundt femten elever kunne man hatt tolk, for meg selv tror ikke at det kan være så kjempe vanskelig for å tolke, men etter vært kunne vi løse problemet med å arrangere språkkurs for eksempel få tak i nye folk med språkkunnskaper Padling Lovozero Barentshavet. I løpet av samtale med Alexei Kochelnik ( han ordner med programmet i Lovozero for Øytuns Russlandstur) fant vi ut at den padleturen i løpet av første opphold i Rusland han har gått gjennom denne ruten for han virket interessert i å bli med i prosjektet og kunne vise denne ruten, men hvis han ikke blir med har vi enn mann til som kan den ruten veldig godt. Det er en lokal person fra Lovozero. Det fremstår(mangler??) bare utstyr på denne ruten Reindrift Et veldig viktig punkt for hele prosjektet reindrift. På det andre oppholdet i Russland satte vi opp reise til Krasnosjelje det er den landsbyen som ligger rundt 17 mil fra Lovozero ut på Kolavidda. Det er senter for reindriftssamene. I februar måned jeg og en som heter Sergei ( mannen som hjalp meg med kontakter rundt lokale ansatte hos Sigfred) tok en tur til Krasnosjelje.Før vi startet hadde vi et møte med daglig leder ved Krasnosjelje reindreift farm som var imponert over det som vi tenker å holde på med. Etter samtale med han fikk han vite hvilken planer vi har,og han sa at han kan hjelpe oss med alt som gjelder reindrift når det gjelder være med på flytting, historie, slakting og forskjellig, selvfølgelig det kan bli problemer med være(?) i oktober, men det finns jo andre muligheter sa han..sergei sa at det var veldig viktig at han fikk tiltro til oss, og denne farmen som han er leder for er en av de største på Kola. Vi fikk litt tips fra han om hvem vi skal gå i kontakt med når vi kommer til Krasnosjelje. I Krasnosjelje var vi i tre dager og fikk møte den lokale administrasjon (ordfører) for å fortelle om planene våre. Han har vært i kontakt med rektor ved lokal skole og der kunne vi ha base i forbindelse med aktiviteter.ellers er naturen der fin med fantastisk masse dyr og fugler. Den landsbyen ligger ved siden av Ponoielva, den største lakse elva på Kola nesten helt oppe fra Kvitsjøen. Løsning på 19

20 overnattingsmuligheter: Faktisk vi fant to det er å bo i forskjellige familier (hos ekte og koselig folk) - obs språk!!, eller alle sammen kan bo på samme plass i et bygg (hotell) vaske muligheter og badstue kan leies hos lokale Jakt og våpen I løpet av drøfting om våpenproblemene med Sigfred fant vi ut at kanskje er det lettest å leie våpen her I Russland, Sigfred kjenner folk som kan hjelpe med det. Jeg har lest mye regler om våpenfrakt fra utlandet, og det er masse papirer og søknader som skal til og det vil si at vi må ha navn på alle elevene 4-5 måneder før skolestart fordi at alle søknader om våpenfrakt må sendes til Moskva svær byråkratimaskin! Russisk lærer og tolk som vi kan bruke på Kolaprosjektet. Ellers kan jeg selv bli med elevene. Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg for lærer, for jeg har ikke kompetanse til det, men språk (russisk, norsk og engelsk),erfaring i friluftsliv og russiske kontakter det har jeg Transport til Ponoj og Krasnosjelie (skrevet des. 2007) Pris for fly i rubler cirka 700 kroner en vei, men samtidlig flyr flyet bare en gang i løpet av to uker og er beregnet på de lokale som bor der og det vil si at rutefly kan vi ikke bruke, det er rett og slett ikke plass og i tilegg tar flyet bare 8 passasjerer om bord. Jeg ringte til Murmansk flyselskap idag, min kamerat jobber der i kundeservise og hans far er sjefen. I følge muligheter som jeg har undersøkt fant jeg ut at for å bestille et helt fly må vi ut med rubler,(12.500nkr) for tur til Krasnosjelje, det må bli to turer siden det er plass bare til 8. Helikopter koster rubler pr time det er kroner (det trenger vi til Krasnosjelje) og det har plass til 24 med last så i utgangspunktet helikopter passer bedre og er billigere. Jeg skal lage et forslag til Ponoi River Companys ledelse så får vi se hva de sier fordi da kan vi få helikopter for mindre penger. Jeg kan forklare - siden Murmansk flyselskap har monopol på helikoptertransport på markedet og siden det er veldig mye helikoptertrafikk på sommeren så må alle turistselskapene som har lisenes ute på Kola betale alle timer som de skal bruke i løpet av en hel sesong og bestandig kjøper firma for mer penger enn de bruker opp i løpet av sommeren, Pengene får de ikke tilbake, så hvis vi går i samarbeid med P.R.C kan vi få de timene for en billig penge,garantert. Jeg må bare komme med et riktig forslag overfor dem,så muligheter dukker helt sikkert opp. Det å reise ut til Ponoi elven er verdt mye mer enn å dra andre steder på Kola. Det er et av de best kjente områder i hele verden. 20

21 Dette vil være et godt trekkplaster med hensyn til elevrekruttering fra flere land. 6. Grovskisse for et halvårskurs høst på Kola utarbeidet etter ovenfor nevnte skisser av Alexander Skosyrev, russisk prosjektmedarbeider og andre ideer fra Elizabeth og Dags notater. Skissen nedenfor er utarbeidet av Elizabeth Roseveare og Paul Antoni Nilsen og skal arbeides videre med våren Periode 1: Altaelva: Laksefiske før og nå Elveforvaltning Elvebåtens historie, tradisjon, dagens bruk. Elvebåttur fra Elvebakken Gabo Sautso. Sautsogårdens bruk og historie. Kraftutbygging = Altasaken. Konflikter i forhold til lakseelv. Samesak Retten til land og vann/finnmarksloven. Naturbasert turisme Padle Masijokka, Iesijokka, Mollisjok mot Karasjok. Jakt og fiske Besøke samisk sommerboplass Mulighet for fluefiske i Altaelva etter 1. Sept Periode 2: Lovozero- Ponoj. Laksefiske på Kola. Hvordan forvalter russerne en lakseelv? Friluftsturer. Fiske og jakt Padling Turisme Periode 3: Grenseområde Norge Russland Finland I Lars Monsens fotspor Pasvik Nasjonalpark Kvensk reindrift Mineralutvinning Barentssamarbeid Turisme Periode 4: Krasnosjelie Russisk samisk reindrift og kultur Reinflytting mot Lovozero. Avslutning og oppsummering i Lovozero Andre elementer flettet inn i alle periodene: Kirke og Kristenliv på Kola Miljøproblematikk 21

22 Periodene må tilpasses visumreglene i Norge og Russland og målet er å tilrettelegge for både russiske og norske elever evt. også andre nasjonaliteter som har friluftslivserfaring. Utfordringer er språk, økonomi- det sistnevnte særlig for russere og evt. andre land som ikke har lånekasse for utdanning og gode stipendordninger. 7. Sluttvurdering 7.1. Prosess Arbeidet med prosjektet har vært tidkrevende fordi vi har vært avhengig av kommunikasjon på tvers av grenser mellom ulike land, språk og kultur. Mye tid er derfor brukt til interkulturell kommunikasjon, innhente opplysninger og få de rette kontaktene. Det har hele tiden vært en dialog mellom Øytun og Alexander Skosyrev via e-post der vi har forsøkt å gi hverandre respons underveis. Vi har også kommunisert med aktuelle samarbeidspartnere i forbindelse med reiser til Russland. Det har vært viktig underveis i prosessen med dette prosjektet å komme vekk fra forventningen fra enkelte russere om at vi fra norsk side skal komme med økonomisk støtte og lage opplegg som vil kreve norsk finansiering. Det å komme videre fra snakkestadiet til å få til noe konkret er vanskelig fordi russere ikke er så vant til å forholde seg til prosjekt hvor resultatet ikke er helt gitt på forhånd. På grunn av alle disse faktorene har det vært viktig å ikke gå for fort fram og la det hele få modnes gradvis etter hvert slik at vi unngår unødvendige feilskjær. For prosjektleder har det vært viktig at dette skulle bli et prosjekt der russiske interesser skulle være i dialog med Øytun og dette har vi prøvd å få til via vår dialog med Alexander. Samtidig har det vært viktig at dette arbeidet også for hans del skulle bli en del av en opplæring i pedagogisk utviklingsarbeid noe som blir viktig i prosessen videre Problemområder underveis i arbeidet med prosjektet Språklige og kulturelle forskjeller Da vi startet på dette prosjektet visste vi av erfaring at det å arbeide mot Russland er vanskelig når det gjelder det å kommunisere på tvers av språk- og kulturgrenser. I tillegg kommer det problemet at russere lenge har levd i isolasjon fra resten av verden og derfor ikke har samme forståelsesbakgrunn når vi kommuniserer fordi mange av dem ikke har vært i utlandet og vet lite om hva som foregår utenfor Russland. Veldig mange av de som vi ønsker å komme i kontakt med og ha som samarbeidspartnere snakker ikke engelsk. Det var derfor helt avgjørende for prosjektet vårt at vi hadde en russisk person som kjente Øytun fra innsiden og som kunne være et bindeledd til russiske aktører. Det at Norges Samemisjon har lang erfaring på Kola og kunne gå inn i en veilederposisjon under veis har også vært av stor betydning En annen viktig faktor som vi må se nærmere på er sikkerhetsrutiner. Det er et viktig område som friluftslivslærerne på 22

23 Øytun har pekt på i prosessen underveis. Russerne har helt andre måter å løse dette på enn det vi er vant til og krever i Norge Kortidsengasjement som en usikkerhetsfaktor for russisk prosjektarbeider. I arbeidet med dette prosjektet har det vært helt avgjørende å samarbeide med en russer som kjenner Øytun fra innsiden. Tidspunktet for prosjektet vårt falt sammen med at Alexander var arbeidsledig og kunne gå inn i et engasjement der han kunne avsette tid til utredningsarbeid og opprette kontakter i en avgrenset tidsperiode. Det vært viktig for Øytun i fortsettelsen av dette prosjektet å bruke Alexander videre med tanke på å få til noe konkret inn mot Kolahalvøya. Slik situasjonen er nå har vi ingen andre personer å spille på fordi det ikke finnes noen andre personer med slik erfaring. Samtidig har det for Alexanders del vært vanskelig å binde seg opp mot et prosjekt som han er usikker på varigheten av og om det vil komme han til nytte i framtiden når det gjelder videre arbeid. Situasjonen i Russland er så vanskelig at det er viktig å sikre seg økonomisk og få de rette forbindelser i forhold til videre karriere. Prosjektleder på Øytun har derfor måttet arbeide mye med å motivere og legge til rette for at det å skulle jobbe mot et folkehøgskoleprosjekt på Kola skulle oppleves som gjensidig nytte for begge parter. Alexander er ansatt som sesongarbeider som laksefiskeguide på Ponoj fra mai til oktober og har tilfeldige tolke- og guideoppdrag i Murmansk fylke i tillegg. Siden Øytuns prosjekt inneholder flere usikkerhetsmomenter i forhold til hans fremtidige planer har dette vært med på å skape usikkerhet for begge parter i forhold til framdriften for et folkehøgskoleprosjekt på Kola. Dette problemet gjelder også andre personer som vi har vært i kontakt med at de er redd for å engasjere seg i usikre prosjekter Visum og oppholdstillatelse Et annen viktig aspekt i forhold til samarbeide med Russland er visumplikten. Mellom Norge og Russland er det en Chengengrense som betyr at alle som krysser grensen må ha visum. For Øytuns side har det i prosessen med å formidle folkehøgskoleideen til Russland vært viktig å formidle denne ideen ved egen læring og erfaring. Det betyr at våre russiske samarbeidspartnere må selv være delaktig i den pedagogiske prosessen. Vi ønsket derfor at Alexander skulle prøve ut Circum Polare i samarbeid med en Øytunlærer slik at vi kan se hvordan erfaringer herfra kan overføres til russiske forhold. Under prosessen med visumsøknad for han til Norge møtte vi på mange frustrasjoner: Usikkerheten om visumsøknaden ville gi positivt resultat, frustrasjon i forhold til byråkratiske regler og taushet fra UDI i Norge til tross for både skriftlige og muntlige henvendelser. (De svarte bare at vi måtte ringe neste uke og neste uke fikk vi det samme svar på nytt om å ringe neste uke). Visumsøknaden ble levert i sept og normal behandlingstid skulle 23

24 være 2 mndr. Videre usikkerhet i forhold til om visumsøknad til USA i neste omgang ville gå i orden gjorde at Alexander med tanke på egen framtid flere ganger ville gå ut av prosjektet. Det at passet hans var låst i det norske konsulatet så lenge visumsøknaden var til behandling gjorde situasjonen vanskelig for han fordi han da ikke kunne reise på ferie til utlandet. Følelsen av å være innesperret var frustrerende. Et annet usikkerhetsmoment var regelen om at personer fra Russland som har gått på folkehøgskole i Norge ikke kan gå flere år på folkehøgskole. Vi hadde presisert i søknaden at dette var et prosjekt og at forutsetningen for å kunne gjennomføre prosjektet var at personen måtte ha erfaring fra friluftsliv på norsk folkehøgskole. UDI kom ikke med noe svar før etter utallige henvendelser og da var det nettopp dette punktet som var problemet. Vi koblet folkehøgskolerådet på saken som snakket med UDI: Resultatet etter telefoner fram og tilbake med saksbehandler ble at Øytun gjorde om søknaden til å gjelde et ansettelsesforhold som praktikant ved Øytun i 6 måneder. Oppholdstillatelsen gikk i orden i siste halvdel av desember. Ved henvendelser til USAs ambassade i Oslo ble det gitt opplysninger om at det var best å søke visum via hjemlandet. Dette var ikke praktisk mulig så vi satset på at det personlige frammøte ved ambassaden i Oslo skulle gi positive resultater. Det viste seg at det å søke via Norge gikk veldig greit. Hele denne prosessen i forhold til visum har vært lærerik, men veldig tidkrevende og slitsom Resultat år 2007 Vi har fått veldig god hjelp av Alexander Skosyrev til å undersøke muligheter på Kola samtidig som han har gitt oss gode kontaktpersoner som vi kan samarbeide med. Dette prosjektet har gitt oss muligheter til å komme et godt skritt videre på veien mot å få til et folkehøgskoletiltak på Kola i form av et halvårskurs. Vi har som nevnt tidligere valgt å satse på et halvårskurs fordi det er viktig å videreføre erfaringer fra tidligere prosjekt og Dette vil gi oss en god plattform og gode erfaringer for å eventuelt få til andre prosjektet i forhold til det å være med på å skape folkehøgskoletiltak på Kola. Vi har fått nok materiale både når det gjelder kontaktpersoner og besøk i aktuelle naturområder til å utarbeide en fagplan for et halvårskurs på Kola Vi har fått en tidligere russisk elev, Alexander Skosyrev, som praktikant ved Øytun på halvårskurset Circum Polare og som våren 2008 skal oppleve halvårskurset sett fra elevenes synsvinkel samtidig som han i samarbeid med læreren i faget skal være med å utforme et halvårskurs på Kola. Planen videre er at en lærer på Øytun, Paul Antoni Nilsen i samarbeid med Alexander skal våren 2008 utarbeide en fagplan for et halvårskurs høst rettet mot Kola. Målet er å sette i gang utprøving av et slikt fagtilbud høsten

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE:

MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE: MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE: Etter å ha vært 1,5 år på utveksling kom jeg tilbake til Trondheim med et ønske om å se flere steder av verden. Jeg søkte på sommerjobber gjennom IAESTE fordi

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Water Harmony Muligheter og utfordringer med flere partnere. Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet

Water Harmony Muligheter og utfordringer med flere partnere. Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet Water Harmony Muligheter og utfordringer med flere partnere Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet Water Harmony : harmonisering av masterutdanning innen vannrelaterte

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

sjekkliste til deg som vil ut i verden! Ut i verden

sjekkliste til deg som vil ut i verden! Ut i verden sjekkliste til deg som vil ut i verden! Ut i verden Lurt å tenke over Har du lyst ut i verden? Lyst til å oppleve noe nytt? Lyst til å bli kjent med en annen kultur? Kanskje også praktisere eller lære

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs Lene Antonsen ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs En litt redigert utgave av oppgave skrevet i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Tromsø. Redigering ble gjort i 2012.

Detaljer

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012 M4 Trening 22-23 November 2012 Kristiansand 12.10.2012 Jeg ser frem til å treffe dere i torsdag 22 og fredag 23 November. Nedenfor har jeg prøvd å beskrive opplæringsprosessen som vi ser for oss i M4.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

! Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science!

! Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science! Dushanbe, Tajikistan Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science 01.09.2014-01.10.2014 Nina Mjølsnes Før avreise Da jeg så jobbanonsen om internship i Tajikistan måtte jeg først

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

Om oss Prosjekter Partnere Samarbeidsmu ligheter

Om oss Prosjekter Partnere Samarbeidsmu ligheter Om oss Prosjekter Partnere Samarbeidsmu ligheter Utdanningshjelpen helt kort Vi formidler utdanningsstøtte til barn og unge som med enkle midler kan hjelpes til å realisere sitt potensial. UH ble stiftet

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Formålet er å skape et felles nettverk for minoritetskvinner og soroptimister for å fremme deltagelse i samfunns- og yrkesliv.

Formålet er å skape et felles nettverk for minoritetskvinner og soroptimister for å fremme deltagelse i samfunns- og yrkesliv. Formålet er å skape et felles nettverk for minoritetskvinner og soroptimister for å fremme deltagelse i samfunns- og yrkesliv. Dette er et prosjekt som flere vil få glede av, og der vi kan gjøre bruk av

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

INFORMASJON OM ÅRETS HUDØYTUR - (mer info kommer senere) -VIKTIG INFO -PÅMELDING - HVA ER HUDØY - HVORFOR DRAR VI TIL HUDØY

INFORMASJON OM ÅRETS HUDØYTUR - (mer info kommer senere) -VIKTIG INFO -PÅMELDING - HVA ER HUDØY - HVORFOR DRAR VI TIL HUDØY INFORMASJON OM ÅRETS HUDØYTUR - (mer info kommer senere) -VIKTIG INFO -PÅMELDING - HVA ER HUDØY - HVORFOR DRAR VI TIL HUDØY Vi begynner å bli mange som reiser til Hudøy, og vi begynner etterhvert å få

Detaljer

Utviklingsarbeid i Naturfag med mål og meining (emne NAT193-AVG 10 studiepoeng)

Utviklingsarbeid i Naturfag med mål og meining (emne NAT193-AVG 10 studiepoeng) Naturfag med mål og meining Utviklingsarbeid i Naturfag med mål og meining (emne NAT193-AVG 10 studiepoeng) Alle som følger Naturfag med mål og meining (NMM) som videreutdanningsdeltakere skal gjennomføre

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

16/17 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET SKOLETUR 2015

16/17 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET SKOLETUR 2015 16/17 SKOLETUR 2015 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET STUDIESPESIALISERING MED PROGRAMOMRÅDENE FOR: LFAG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Søk via VELKOMMEN TIL

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Sluttrapport. Christine B. Killie

Sluttrapport. Christine B. Killie Sluttrapport Evalueringsrapport Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole, et samarbeidsprosjekt mellom Skånland Kommune og Soltun Folkehøgskole Christine B. Killie 1. Sammendrag Skånland

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest TEMA ER GLASS med Kari Malmberg og Kristin Risan 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Finnmark og Nordnorsk Kunstnersenter Kursets varighet: ½ dag Antall

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

Dalanerådet Dato: 16.04.12

Dalanerådet Dato: 16.04.12 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: Fra: KRD Dalanerådet Årlig rapport BOLYST Dato: 16.04.12 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Sokndal og Lund kommuner Arbeidsplasser i møtet mellom

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 168/06- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 17/06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer