VIRKSOMHETSPLAN

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN PRISMEN KANVAS-BARNEHAGE

2 BARNEHAGENS ÅRSPLAN er et styringsorgan for de som arbeider i barnehagen er en informasjon til foreldre og andre, og skal bidra til å styre og evaluere det som foregår i barnehagen. viser hvordan barnehagen på en systematisk måte arbeider til de krav som er stilt i Rammeplanen og Kanvas sine strategiske mål og Pedagogisk Plattform. blir fastsatt av foreldrene i barnehagens Samarbeidsutvalg.

3 INNHOLD: Informasjon om barnehagen Pedagogisk plattform og Kvalitetsnormer Reggio Emilia som inspirasjon for pedagogisk arbeid Visjon Mål Satsningsområde Omsorg, lek, læring, sosial kompetanse Fagområder Prosjektarbeid Organisering Pedagogisk dokumentasjon Medvirkning Foreldresamarbeid Vurdering Kompetanseplan Overgang barnehage-skole

4 INFORMASJON OM BARNEHAGEN Prismen Kanvas-barnehage ligger på Midtun ca 15 km fra Bergen Sentrum i et rolig bolig og småindustriområde. Barnehagen startet opp Barnehagen drives av stiftelsen Kanvas som i dag driver 59 barnehager i 8 kommuner, og har ca 900 engasjerte ansatte som daglig har omsorg for over 3500 barn. Kanvas sitt hovedkontor er i Møllergata Oslo. Telefon er Prismen barnehage har adresse Midtunhaugen 10, 5524 Nesttun og telefon er prismen@kanvas.no Hjemmeside: Barnehagen er åpen fra kl til Vi har en fin naturtomt som utelekeplass, fine turområder, og en gymsal som vi disponerer. Vi har kort vei til buss, Nesttun og naturområder. Barnehagen har to baser og 38 barn i alder 1-6 år. På basen som heter Miro går de yngste barna i alder ca1-3 år, og på Chagall er de eldste barna. Hver base har en grunnbemanning på fire, og har et stabilt og dyktig personale. Vi har åpne dører det meste av dagen og barna har hele huset som leke- og læringsarena. Vi er inspirert av en pedagogisk retning som kalles Reggio Emilia-filosofi. Den ser på barna som aktive, kreative barn som vil og kan. Vi serverer lunch og frukt hver dag.

5 KANVAS PEDAGOGISKE PLATTFORM MENNESKESYN Barn og voksne er likeverdige. Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. LÆRINGSSYN Kanvas' læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring. VERDINORMER Hva vi gjør I Kanvas Hva vi er kommuniserer vi åpent, konstruktivt og effektivt får barna mulighet til fordypning og konsentrasjon får barna være med å dokumentere egen læring vurderes arbeidet systematisk I Kanvas er vi Engasjerte Kompetente Endringsvillige Mangfoldige Tolerante

6 REGGIO EMILIA SOM INSPIRASJON FOR PEDAGOGISK ARBEID OM IDEGRUNNLAG: Ideen er å få en barnehage som er tilpasset dagens samfunn. De stiller spørsmål som:hvordan ser den moderne barndom ut? Hvilken kompetanse trenger barn for å klare seg i dagens og morgendagens samfunn? Hva er kunnskap? Er all kunnskap holdbar over tid, eller forandrer den seg? VEKSTPEDAGOGIKK Barn er ressurssterke og kompetente mennesker som skal bli tatt på alvor med sine ulikheter DE TRE PEDAGOGER DE VOKSNE DE ANDRE BARNA DET FYSISKE MILJØ DET KOMPETENTE BARN Den voksne skal veilede barnet Barnet skal være aktiv i egen læring Barnet skal få hjelp til å se muligheter BARNESYN Barnet er i kontinuerlig forandring og i utvikling. Optimistisk syn på barn barn som vil og kan Barn har mange språk og dialekter å spille på. Livslang læring for å klare seg i dagens og framtidens samfunn. Et barn har 100 språk VOKSENROLLEN LYTTINGENS PEDAGOGIKK: Den engasjerte og nysgjerrige voksne Den undrende og reflekterte voksne FYSISK MILJØ Miljøet skal virke som et slags akvarium som reflekterer de ideer, etikk, innstillinger, oppfatninger og kulturen til de mennesker som lever i det. LÆRINGSARENA støtter læreprosessene og støtter selvstendighet støtter fellesskap tilbyr flere og ulike aktiviteter DE TALENDE VEGGENE Dokumenterer og viser hva som foregår Viser identitet, hvem som er her. Ting fra den virkelige verden inn i barnas virkelighet PROSJEKTER Prosjektene kan gå over lang tid, ofte inntil et år. Ikke like stor aktivitet i prosjektarbeidet til enhver tid, og ikke alle barna er med hele tiden. Tema som kan komme fra barna eller de voksne Sammen skal de finne ut noe de ikke vet på forhånd. INNTRYKK OG UTTRYKK: Tid til fordypninger og studier Tilrettelegge for å bearbeide gjennom skapende kanaler som bilde, form, drama,musikk og bevegelse. Nye opplevelser som gir ny innsikt VOKSENROLLEN I PROSJEKTER: stille seg undrende og nysgjerrig sammen med barna og stimulere barna til å finne utav problemstillinger selv. lytte istedenfor å snakke og stille spørsmål istedenfor å gi svar vise nysgjerrighet istedenfor å informere

7 :Fortsettelse om Reggio Emilia: Vi skal være en inspirerende voksen som har evne til å la Ideen var å få en barnehage som er tilpasset dagens samfunn. De seg engasjere og inspirere av det små og hverdagslige, går på stilte spørsmål som: Hvordan ser den moderne barndom ut? Hvilken oppdagelsesferd sammen med barna og gir impulser og kompetanse trenger barn for å kunne klare seg i dagens og overraskelser. Den voksne sin begeistring og undring over ting morgendagens samfunn? Hva er kunnskap? Er kunnskap holdbar stimulerer barna til utforskning. Vi skal få barna til å legge merke over tid, eller forandrer den seg? Svaret ble at barn trenger til ting, men ikke diktere og fortelle hvordan ting er. Vi må legge kompetanse som problemløsere, som samarbeidende, i livslang til rette for opplevelser, utforskning og oppdagelser. læring for å klare seg i dagens og framtidens samfunn. Når vi stiller spørsmål som: hvordan har du tenkt å gjøre Det dreier seg om en grunnleggende holdning til barna, der de blir det?, hva tror du skjer hvis..? eller hvordan kan vi sett på som kompetente mennesker som skal bli tatt på alvor med klare.? blir barna selv aktive og det er viktigere enn å sine ulikheter. Det er et optimistisk syn på barn, barn som vil og kan, fortelle løsninger. Barna må få tid til å tenke seg om, det er viktig som er nysgjerrig og vil utvikling og læring. at vi ikke kommer de i forkjøpet. Spørsmålene og Barna skal behandles med høflighet og respekt. Vi skal være mot barna på en måte som vi selv ville like å bli behandlet. Vi har problemstillingene må selvsagt tilpasses barnas alder. Vi skal hele tiden reflektere over det vi gjør. som mål for arbeidet vårt at det enkelte barn skal bli sett, hørt og Vi legger stor vekt på at det fysiske miljø skal være et sted forstått med sine mange uttrykksmåter og ulikheter. Det skaper glade for utvikling og læring. Vi jobber hele tiden for å skape et miljø og trygge barn. som er engasjerende og stimulerende, innbydende, for Den voksnes oppgave er å veilede barnet. Den voksne skal hjelpe barnet til å se muligheter og å være aktiv i egen læring. Den voksne skal ikke drive undervisning, men lytte til barnet og la det være ekspert på egne opplevelser og oppfatninger. Vi skal hjelpe barnet til å se at det finnes mange løsninger og mange muligheter. skapertrang, for ro og aktivitet. Vi skal ha bevissthet rundt bruk av materialer, lys, farger, utstyr. Vi skal ha oversiktlig og utstyret lett tilgjengelig. Vi legger vekt på å ha leker og utstyr som stimulerer til samarbeid og kommunikasjon. Slik styrker vi den sosiale kompetanse. Vi skal være en lyttende voksen som lytter istedenfor å snakke, Vi jobber mye i prosjekter. I et prosjekt skal en sammen som stiller spørsmål istedenfor å gi svar og som støtter barnet i dets utvikling. Vi skal stille oss selv viktige spørsmål som: finne ut noe en ikke visste på forhånd. Et prosjekt skal gi mange opplevelser og inntrykk, tid til fordypning og studier, og til hvordan oppfatter barnet situasjonen? bearbeidelse og uttrykk. Noen prosjekter varer lenge, noen er hvordan kan barnet komme videre? korte, noen er alle barna med på, andre en liten gruppe. Tema for prosjektene kan komme fra den voksne eller fra barna. Når vi hva kan jeg gjøre for å fremme utvikling?. jobber i prosjekter er det viktig å være bevisst den rollen vi Barna skal selv fortolke virkeligheten. Den voksne tegner ikke voksne har som lyttende, engasjert og veiledende i læringen. for barna eller lager modeller som de kan se etter. Det er viktig at Vi dokumenterer prosjekter og andre aktiviteter med barna selv lærer seg å se og uttrykke seg. Slik kan de fortelle andre utstillinger av bilder og ting barna lager. Dette er viktig for å vise sin oppfattelse av virkeligheten. hvordan barna tenker, lærer og opplever virkeligheten.

8 ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK et barn har hundre språk men berøves nittini skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. det tvinger en til å tenke uten kropp og handle uten hode. leken og arbeidet virkeligheten og fantasien vitenskapen og fantasteriet det indre og det ytre gjøres til hverandres motsetninger LORIS MALAGUSSI

9 VISJON - MÅL - SATSNINGSOMRÅDE Visjon «der fantasi og virkelighet møtes» Mål Sett, hørt og tatt på alvor Satsningsområde Kunst, kultur og kreativitet

10 OMSORG, LEK, LÆRING, SOSIAL KOMPETANSE Omsorg er det viktigste vi kan gi et barn når det begynner i barnehagen. Vi tar godt imot, er lydhøre og nære, engasjerte voksne som hjelper og støtter, veileder og utfordrer. Omsorg er å skape oversikt og forutsigbarhet i hverdagen, gjennom faste rutiner og kjente voksne. Lek er frivillig aktivitet som barna er med på. Gjennom lek får barna bearbeide opplevelser og inntrykk, og prøve ut og få respons på sin sosiale kompetanse. Leken er lystbetont og drives fram av indre motivasjon. I leken foregår viktige læringsprosesser og leken fremmer viktig læring på alle områder. Barna skal få tid og rom til leken, og variert utstyr som inspirerer og utvikler leken. Læring i barnehagen skal være lekende, og vi skal støtte barnets nysgjerrighet og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Vi ser på barna som kreative, aktive og kompetente som vil og kan. For å fremme læring skal vi støtte og utfordre barnet gjennom ulike aktiviteter og opplevelser. Alle barn skal få lære i sitt eget tempo, og støttes i sine læringsprosesser. Sosial kompetanse handler om å kunne omgås andre på en positiv måte og utvikles gjennom handlinger og opplevelser i barnehagen. Vi voksne skal legge til rette for at barna skal få gode opplevelser sammen med andre, og slik utvikle sin sosiale kompetanse. Gjennom å legge til rette for lek og aktivitet i små grupper, blir det lettere å jobbe med sosial kompetanse som det å ta kontakt, skape og opprettholde vennskap og løse konflikter, og prøve ut egne forhandlingsteknikker.

11 RAMMEPLANENS SYV FAGOMRÅDER Rammeplan for barnehagen deler arbeidet inn i syv fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og de vil sjelden opptre isolert. Målene i rammeplanen er formulert som prosessmål og retter seg mot barnas opplevelser og læring. Det er opplevelsen, læringsområdet og prosessen som er viktig. På de kommende sidene presenteres noen av aktivitetene og tiltakene vi har for å nå rammeplanens mål innenfor de enkelte fagområdene. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

12 Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som bokstaver og tallsiffer. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Tidlig og god språkstimulering er et viktig arbeid i barnehagen. Det er viktig at barne får god og variert språkstimulering med tekster, sang, rim og regler tilpasset alder og modningsnivå. Både det verbale og det non-verbale språk er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Vi har samlinger for små grupper og hele barnehagen. Vi legger vekt på å lytte til barna så de får uttrykke seg og å bruke et fullverdig språk sammen med barna 1-3 år: Billedbøker og bøker med enkel tekst. Bevegelsessanger.Enkle spill som dyrelotto og puslespill. Benevne gjenstander og følelser 3-4 år: Bøker med mer tekst, og sanger med både bevegelse og tekst. Rim og regler. Lotto, enkle brettspill, billedlotte. 5-6 år: Bøker med mye tekst og mindre bilder, fortsettelsesbøker, rim, regler, tøysevers. Sanger med mange vers. Filosofere, undres og fabulere rundt temaer barna er opptatt av. Barna lager egne tekster. Spille spill med regler

13 Kropp, bevegelse og helse barnehagen skal bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Utvikler forståelse for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Se også Kanvas strategi: Kosthold, bevegelse & miljø. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kostvaner og kroppsbeherskelse, og innsikt i hvordan ivareta kropp og helse. Vi er opptatt av at barna skal ha et næringsrikt, godt og variert kosthold, og et godt og naturlig forhold til kropp og bevegelse. Vi er ute hver dag Vi går i gymsal hver uke Vi går på tur i skogen og ulendt terreng hver uke Vi har en lekeplass med klatretrær, steiner og skogsmark. Inne har vi motorisk rom tilpasset de yngste barna. Vi serverer variert og næringsrik mat. Vi har et kosthold sammensatt av varm og kald mat. Vi baker brød flere ganger hver uke. Vi varierer mellom kjøtt og fisk, poteter, ris og pasta, grønnsaker og salat. Vi ønsker at barna skal ha gode og positive opplevelser i måltidet, og lære å spise forskjellig sorter mat.

14 Kunst, kultur og kreativitet barnehagen skal bidra til at barna: Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidig møter med refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Utvikler elementær kunnskap om virkemidler og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Vi vil gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og selv uttrykke seg estetisk. Vi jobber tverrfaglig med musikk, drama, forming. Vi er med i Den Kulturelle Bæremeisen, og det gir oss mange ulike interne og eksterne kunstmøter og kunstopplevelser. Vi har kunstnere som kommer til oss, noen jobber vi sammen med i korte og lange prosjekter, andre kommer med forestillinger i dans, drama og musikk. Vi får også tilbud om museumsbesøk, forestillinger etc 1-3.år: Oppleve glede i rytme og musikk. Fingermaling. Vannlek. Undring i fortellinger som»bukkene Bruse» 4-6 år: Lære forskjellige teknikker- kullstift, akvarell, ecoline, fettstift etc. Spille på rytmeinstrumenter, lage sine egne instrumenter. Bli introdusert i fantasiens, fabuleringens eventyrverden. Lage egne eventyr og historier. Museumsbesøk, eksterne teater og musikkopplevelser.

15 Natur, miljø og teknikk barnehagen skal bidra til at barna: Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Se også Kanvas strategi: Kosthold, bevegelse & miljø og Kanvas strategi: Digital hverdag Vi ønsker at barna skal bli kjent med og få en begynnende forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær, og samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Naturen er en kilde til gode opplevelser, motorisk og estetisk og kan gi inspirasjon til estetiske uttrykk. Erfar hvordan tekniske hjelpemidler er viktig for oss i hverdagen. Viktig å gripe årets syklys- eks: Vinter fryse vann, smelte snø Vår- Småkryp, blomster, så og plante Høst- vannet muligheter- Små og enkle eksperimenter IKT bruke tekniske hjelpemidler, som kamera, pc, nettbrett.etc. La barna ta bilder, manipulere, skrive ut osv Undersøke hvordan ting ser ut inne- f.eks en radio, en kokke Vi er miljøsertifisert og er Miljøfyrtårnbarnehage. Vi er miljøagenter, og har kildesortering der barna deltar aktivt.

16 Antall, rom og form barnehagen skal bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med form og mønstre. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfarer plassering og orientering, og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Barn blir tidlig opptatt av mengde, telling og tall, de utforsker rom og form og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimenter og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Vi har ansvar for å oppmuntre barnas egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi bruker telling som en naturlig del av hverdagen, som i samlingstunder, sanger, bøker og regler med telling. Vi har tall og formbilder på veggen. Leker, puslespill som innehar former. Små og store byggeklosser. Matematiske eksperimenter. Bevisst bruk av begreper i dagligdagse hendelser og gjøremålf.eks telle kopper og fat. Bruke matematikk i skogen og gymsalen- begreper som over og under, plassering i rommet. Sortering og klassifisering

17 PROSJEKTARBEID Vi jobber mye i prosjekter. I et prosjekt skal en sammen finne ut noe en ikke visste på forhånd. Et prosjekt skal gi mange opplevelser og inntrykk, tid til fordypning og studier, og til bearbeidelse og uttrykk. Noen prosjekter varer lenge, noen er korte, noen er alle barna med på, andre en liten gruppe. Tema for prosjektene kan komme fra den voksne eller fra barna. Når vi jobber i prosjekter er det viktig å være bevisst den rollen vi voksne har som lyttende, engasjert og veiledende i læringen.

18 ORGANISERING Barnehagen åpner Frokost og lek barna spiser frokost etter hvert som de kommer, og leker Fellessamling Fordypningstid, lek og aktivitet inne og ute i små og store grupper. Samlingstund. ca1100- Miro spiser formiddagsmat - deretter soving ca1200- Chagall spiser formiddagsmat : Lek og aktivitet ute og inne Fruktmåltid- deretter lek ute og inne Barnehagen stenger

19 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre barnehagens praksis hva barna sier, gjør og tenker og hva du som voksen sier, gjør og tenker sammen med barna. Den voksnes ansvar ligger i å la seg inspirere av barnas nysgjerrighet og deres spørsmål gi barna medvirkning på egen utvikling og læring. Pedagogisk dokumentasjon skal være et refleksjonsverktøy for barn og voksne. Vi dokumenterer de pedagogiske prosessene i barnehagen, gjennom bilder, tekst og barnas produkter. Dokumentasjon har mange mottagere, barna, foreldre, personalet, samfunnet. Pedagogisk dokumentasjon kan sees på som et «vindu» inn i barnehageverdenen for den som står utenfor dagliglivet i barnehagen, og som en «spot» for de som jobber i barnehagen. Den setter lys på prosesser og barnas læring. Pedagogisk dokumentasjon er grunnlag for refleksjon over barnehagens læringsmiljø, både i prosjekter, aktiviteter, lek og hverdagslivets rutiner, samspill og enkeltbarnet.

20 SAMARBEID MED FORELDRE: Som foreldre og pedagoger har vi fra starten av en felles interesse: den beste hverdagen, læring og utvikling for barnet, der barnet skal få venner, omsorg, allsidig læring, utvikling og sosialisering. Vi ser på dere foreldre som våre viktigste samarbeidspartnere og ønsker et godt og nært samarbeid, et samarbeid preget av gjensidig respekt, åpenhet og tillit. Den uformelle, daglige kontakten er et svært viktig grunnlag for et nært samarbeid mellom foreldre og barnehagen. Det er viktig at vi gir foreldre informasjon og tilbakemelding om barnet, og at foreldre forteller oss om hendelser som har betydning for barnet. Vi vil også fortelle om barnet sin dag i barnehagen. Vi forventer at foreldrene deltar aktivt i barnets liv i barnehagen og holder seg orientert om hva som skjer. Hver høst har vi foreldremøte, og gjennom hele året vil dere få utdelt periodeplaner og nyhetsbrev der vi forteller om hva som skjer i barnehagen. Vi har 2 individuelle foreldresamtaler hvert år. Vi har Samarbeidsutvalg som har møte 3 ganger hvert år. Der sitter valgte representanter for foreldrene sammen med representanter fra personalet og eier. Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplan, arrangere dugnader, fester og være med i diskusjon om den videre utvikling av barnehagen.

21 OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning Tilretteleggingen skal skje i nært samarbeid med barnets hjem; foreldrene skal samtykke i all informasjon som gis til skolen om sitt barn. Samarbeidet skal fokusere på hva barn kan og mestrer. Siste år i barnehagen før skolestart har de eldste barna egne fokusområder. Vi har barn fra mange forskjellige skoler, noen inviterer til samarbeid før skolestart, andre ikke. De eldste barna får ekstra opplevelser og utfordringer for å forberede de på enkelte områder de vil møte i skolen. Vi legger vekt på: Selvhjulpenhet Positivt selvbilde Motta kollektive beskjeder Vente på tur Lytte til andre Ansvar Motorikk- tur og uteliv Barna får utdelt en plan over aktiviteter og opplegg.

22 KVALITETSUTVIKLING - VURDERING Kanvas kvalitetssystem er innført i barnehagen. CAF-modellen brukes for å evaluere alle sider ved barnehagedriften. Vi har jevnlig intern vurdering av arbeidet i barnehagen etter oppsatt vurderingsplan Hvert år har vi Brukerundersøkelse for foreldrene og Medarbeiderundersøkelse for de ansatte.

23 KOMPETANSEUTVIKLING Alle Kanvas-barnehager har en plan for kompetanseutvikling for personalet. Alle Kanvas-barnehager bruker aktivt Kanvas-skolen. Alle Kanvas-barnehager bidrar til kompetanseoverføring til andre Kanvas-barnehager. Kanvas verdispill brukes til å utvikle verdier og holdninger i barnehagen. Alle som jobber i Kanvas er stolte av det de gjør og vet at de trengs på jobb hver dag. (se også resultater fra CAFmodellen) EKSTERNE KURS: Vi går på kurs som utvikler oss innenfor de fagområdene vi satser på hvert år. Kanvas har kurs og foreleseninger for sine ansatt INTERN OPPLÆRING: Vi legger stor vekt på å dele kompetanse gjennom det f.eks å ha prosjekter på tvers av huset/personalgruppen der vi lærer av hverandre, intern hospitering og veiledning.

24 BARNEHAGENS TRADISJONER HØST: Foreldrecafe Besøk av skolebarn Høstfest VINTER: Lucia Nissefest Nøtteknekkeren -Grieghallen Julefest for barn og foreldre Karneval VÅR: Prosjektutstilling Bondegårdsbesøk Blomsterdag Aktivitetsuker SOMMER: Kanvasfestival Sommerfest Blåtur for Azur