1. Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverksteknologiske forutsetninger for e- handel Kjell Toft Hansen Lærestoffet er utviklet for faget LV377D e-handel 1. Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel Denne leksjonen gir en grunnleggende innføring i de nettverksteknologiske forutsetningene for å drive e-handel. Vi ser blant annet på Internett, intranett og ekstranett. Stoffet som omhandler Internett er hentet fra deler av leksjon 10 i faget LO307D IT introduksjon og stoffet som omhandler intranett er hentet fra deler av leksjon 1, 2 og 3 i faget LV464 Lokale informasjonstjenester. Innhold 1.1. INTERNETT Hvordan fungerer din Internettilkobling? Tilknyttinger via modem eller ISDN Bredbåndsforbindelser Mer om telefonnettet Infrastrukturen i Internett Maskiner har navn og nummer Internett er pakkesvitsjet TCP/IP protokoll-arkitektur Protokollstakken Lagene i protokoll-stakken Header-informasjon Overføring av dataene mellom programmer Klienter og tjenere Navnetjenesten DNS INTRANETT Teknologiske forutsetninger Hvorfor intranett? Ulemper ved intranett Konsekvenser for organisasjonen Nettopologi og nettstruktur Overordnet syn EKSTRANETT... 17

2 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 2 av Hva er et ekstranett? Sikkerhet Via det offentlige nettet Fordeler Ulemper TILHØRENDE KAPITLER I LÆREBOKA Internett Internett er en infrastruktur som knytter tusenvis av nettverk sammen. Ingen vet nøyaktig hvor mange datamaskiner som er knytt til Internett. Men det er helt sikkert at det er snakk om millioner og antallet er økende. Ved å knytte sammen de kraftige datamaskinene, som håndterer de ulike nettverkene, så blir Internett en hovedvei for informasjonsformidling som gjør informasjonen på tusenvis av datamaskiner over hele verden tilgjengelig for mennesker over alt. Internett overfører meldinger mellom tjenere (eng. servers) ved blant annet bruk av satellitt, fiberoptikk, mikrobølger og andre teknologier og selvsagt vanlige telefonlinjer. Det å ha innsikt i hvordan Internett fungerer, er en forutsetning for å drive e-handel. Vi skal nå se på noen teknologiske sider ved Internett Hvordan fungerer din Internettilkobling? Internettilkobling får vi hovedsakelig på to måter: Individuelle tilkoblinger via modem, kabel, ADSL eller ISDN til en lokal Internettleverandør. Tilkobling via et lokalnett, som er tilkoblet Internett. Det betyr alle datamaskinene i lokalnettet også er tilkoblet Internett Tilknyttinger via modem eller ISDN Denne typen Internett-abonnement har vært solgt over disk i mange år. Eksempler på leverandører er først og fremst tilbydere av telefonabonnementer. Internettilgangen får man via helt ordinære telefonkabler, og via ordinært telefonabonnement. Man kobler seg mot Internett via et såkalt modem, som oversetter datastrømmen til lydsignaler som overføres over telefonlinjen. I den andre enden hos Internettilbyderen befinner det seg et tilsvarende modem som du er oppkoblet mot. Ja, Internettilbyderen har ikke bare et modem, men en hel samling av modem for å kunne betjene alle som ønsker å Internett være innlogget samtidig. Typiske tall er alt fra Internettilbyder 10 til 100 modemer. Hastigheten, eller båndbredden som det modem egentlig heter, på denne typen forbindelser er lav. Båndbredde er antall bits som overføres per sekund. Vanlig hastighet på modemforbindelse er 56 kbps (kilobits pr sekund)

3 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 3 av 20 under ideelle forhold. Ofte opereres det med mye lavere hastigheter pga. av flaskehalser andre steder i Internett. Med et ISDN-abonnement og et ISDN-kort i PC-en din kan du øke kapasiteten til 64 kbps (eventuelt 2x64 kbps). Den store fordelen med ISDN framfor vanlig modem er den korte oppkoblingstiden. Mens et vanlig modem bruker sekunder på å koble seg opp, trenger ISDN bare 1-2 sekunder. Det betyr at du kan starte opp nettleseren fra PC-en uten å være oppkoblet, og i løpet av 5-6 sekunder er nettleseren framme på skjermen ferdig oppkoblet mot Internett Bredbåndsforbindelser Bredbåndstilknytning har de siste årene vokst til å bli den dominerende tilknytningsformen i sentrale deler av landet. Dessverre er det fortsatt deler av landet som ikke har mulighet for slik tilknytning. Den vanligste formen for bredbåndforbindelse, i hvert fall for privatpersoner, er ADSL (Asymmetric Digital Subscriber Line vi skal komme tilbake til hva det betyr senere), som tilbys via telefonlinjer. Andre alternativer til bredbåndsforbindelser er kabeltv-basert tilknytning og (mindre vanlig:) trådløse forbindelser via radiosignaler eller satellittkommunikasjon. Mobiltelefonbaserte forbindelser får etter hvert også båndbredde som kvalifiserer til å kunne kalles bredbånd. Med ADSL får du en båndbredde fra 384 kbps til flere Mbps (megabits pr sekund) avhengig av abonnementstype. ADSL står altså for Asymmetric Digital Subscriber Line. Asymetrisk betyr at det er stor overføringskapasitet i retning fra nett mot kunde (vi sier ofte nedstrøms) og en mindre kapasitet i retur (det kalles oppstrøms). Dette betyr at en abonnent har god kapasitet for surfing på Internett. Surfing vil jo si at man henter mye data fra nettet (men sender lite data ut på nettet). Derimot egner standarden seg dårlig dersom man selv kjører tjenester ut mot Internett. De fleste tjenester baserer seg jo på at tjeneren sender ut data; gjerne i store mengder Mer om telefonnettet Vi har sett at både modem, ISDN og ADSL benytter telefonnettet. Hva er det som gjør at ikke alle som har en telefonledning til huset kan bruke ADSL? For å svare på dette må vi huske på at det er først de siste årene vi har opplevd den voldsomme utviklingen innenfor digital teknikk. Telefonnettet ble utviklet i en tid da elektronikken stort sett var analog, og nettet ble laget for å overføre tale med tilfredsstillende kvalitet. Tale krever ikke stor båndbredde, og derfor er båndbredden liten på slike forbindelser. Som vi har sett må vi bruke modem for å overføre digital informasjon som lydsignaler over slike analoge linjer. Det er for øvrig dette som har gitt modemet navn; modem er en sammentrekning av MOdulator/ DEModulator. De siste årene har dette endret seg, og Telenor (som eier det norske telenettet) har etter hvert kunnet tilby først ISDN og deretter ADSL til de fleste av sine kunder. Det er fordi telenettet i Norge er digitalisert. Hva betyr det? Jo, Telenor har skiftet ut sine sentraler med nye digitale sentraler, Det vil si at all kommunikasjon er digital mellom alle sentraler, og bare analog fra hver bruker og frem til brukerens nærmeste sentral. Når du ringer med en gammeldags analog telefon er altså samtalen digitalisert over alt unntatt fra deg selv til din nærmeste sentral, og mellom mottager og hans nærmeste sentral.

4 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 4 av 20 Når det gjelder ISDN, så er det slik at det digitaliserte nettet fortsetter helt hjem til deg - og også inne i huset ditt. ISDN er altså digitalisert hele veien fra sender til mottager, og kan derfor tilby større båndbredde. Husk på en ting: Når vi snakker om begrenset båndbredde på telenettet, så er det faktisk ikke selve kobberkabelen som begrenser båndbredden. Selve kobberet og kobberkablene har enorm båndbredde. I hvert fall dersom ledningene er av god kvalitet. Og det norske telenettet har tradisjon for å bruke høykvalitetsutstyr. Det som begrenser båndbredden er det som står i hver ende av kabelen. For å kunne tilby ISDN måtte Telenor ta i bruk telefonsentraler som var i stand til å takle denne typen overføring. Og for å kunne ta i bruk ISDN må hver abonnent sette inn en ny boks (en såkalt NT, eller Nett Terminal) i sitt hus. Kobberkabelen mellom abonnentens hus og sentralen er imidlertid fortsatt den samme som for analog forbindelse. Med ADSL bruker man enda en gang den samme kobberkabelen, men bytter ut utstyret i hver ende av kablene. Det er hovedsakelig to grunner til at ikke alle norske hjem med telefontilgang likevel ikke har tilgang til bredbånd. Hovedgrunnen er kabellengde. Det er nemlig slik at en kabel som bare skal overføre tale eller data med moderat båndbredde kan være svært lang. For bredbåndskommunikasjon er det derimot temmelig sterk begrensning på kabellengde. De fleste som ikke får ADSL ligger rett og slett for langt fra nærmeste sentral. Den andre grunnen er at enkelte sentraler fortsatt ikke støtter bredbåndstandardene. Årsaken til dette har formodentlig sammenheng med kundegrunnlag kontra kostnader. Tilkobling via et lokalnettet Når en bedrift eller skole har et lokalt nettverk er det selvsagt ikke hensiktsmessig at hver enkelt PC kobles til Internett via hver sitt modem. Isteden kobles en av nettverkets maskiner til Internett, og denne maskinen får ansvar for å kommunisere med Internett på vegne av alle maskiner. Denne spesielle maskinen er en ruter. Når en PC vil kommunisere med Internett, sender den datapakker til ruteren, som videreformidler den ut på Internett. Når svaret kommer fra Internett, sender ruteren svaret til rett maskin i lokalnettet. Med denne typen tilknytting er altså hele lokalnettet tilkoblet Internett via en ruter. Ruteren kommuniserer med Internett på en av tre måter: - over ISDN-linje - over ADSL-tilknytning (eller TVkabel-modem brukes mer sjelden) - over fastlinje som man leier av Telenor. I de tilfeller der lokalnettet er tilkoblet via ISDN har vi en helt standard ISDN-forbindelse, slik at kapasiteten er på maksimalt 2x64 kbps. Da er altså lokalnettet tilkoblet Internett via ei telefonlinje basert på Lokalnett ISDN, og tilkoblingen tas opp og ned Internett etter behov. Ruter Med ADSL har man derimot en fast Ruter tilkobling og er på nettet hele tiden. Båndbredden for ADSL avhenger av abonnementet man har valgt, men kan være på flere Mbps. Fast linje, ADSL eller ISDN-linje

5 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 5 av 20 Også med en fastlinje leid av Telenor er lokalnettet tilkoblet Internett hele tiden. Med slike løsninger har fastlinjen normalt en kapasitet i området Mbps, og båndbredden er den samme begge veier. Alle PC ene i lokalnettet deler på denne kapasiteten mot Internett. Siden båndbredden er den samme i begge retninger, egner tilkytningsformen seg godt for bedrifter som tilbyr egne Internett-tjenester, for eksempel webtjener Infrastrukturen i Internett Vi har hittil snakket om tilkoblingen til Internett, enten hjemmefra og til Internettleverandør, eller fra lokalnett på jobb eller skole. Internettleverandøren og lokalnettet på jobb/skole er videre oppkoblet mot resten av Internett. Da snakker vi om stamnettet ( backbone på engelsk) som knytter sammen alle Internettleverandørene og lokalnettene i hele verden til et stort nett kalt Internett. Stamnettet består av linjer leid fra telefonselskapene (i Norge Telenor). Da snakker vi om høykapasitets digitale linjer med typiske hastigheter fra 1.5 Mbps og opp til cirka 2 Gbps (pr i dag, men dette øker stadig) Maskiner har navn og nummer Hver maskin på Internett har et nummer som unikt identifiserer denne maskinen. Dette er helt nødvendig for at tjenere og klienter skal kunne rute trafikk seg i mellom, og det aldri skal være tvil om hvor datapakkene skal, og hvor de kommer fra. Numrene til datamaskinene på Internett kalles for IP-nummer og består av 4 separate tall i intervallet 0 til 255. Nummeret er eksempel på et IP-nummer. Hvis maskinen med dette IP-nummeret kjører et tjenerprogram (for eksempel en web-tjener) så trenger du dette nummeret for å koble klienten din opp mot tjenerprogrammet. I tillegg til IP-nummer bør også maskinene ha et navn. Navn på maskinene er laget for at vi mennesker enklere skal kunne skille maskiner fra hverandre og dermed huske hvilke tjenester som går på hvilken maskin. Det er enklere å huske navn på maskiner enn IP-nummer. I tillegg til at maskinene har navn settes det også navn på tjenestene som går på maskinene. Det kan gjerne være flere tjenester som går på samme maskin, for eksempel både webtjener, ftp-tjener, posttjener og newstjener, men dette er uheldig både ute fra sikkerhetshensyn og kapasitetshensyn og bør unngås. Hver av disse tjenestene kan ha navn som er forskjellig fra navnet til maskinen. Webtjeneren og ftp-tjeneren ftp.funet.fi er eksempler på navn til tjenester Internett er pakkesvitsjet Det at Internett er pakkesvitsjet betyr at enhver melding som sendes over Internett, det være seg et elektronisk brev eller ei fil, brytes opp i mindre biter kalt datapakker. Hver pakke er merket med blant annet en mottakeradresse slik at alle ruterne på Internett lett kan avgjøre hvor pakken skal. Pakkesvitsjingen tillater at mange program kan kommunisere samtidig over nettet. Det er ikke nødvendig å måtte vente til et av programmene er ferdig med hele kommunikasjonen. Med en gang et program på Internett trenger å kommunisere med et annet program på en annen maskin i nettet, blir dataene delt opp i pakker og sendt ut på nettet til mottakende maskin, som samler opp disse pakkene og setter de sammen igjen til en komplett datamengde.

6 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 6 av 20 Ruteren har som oppgave å sende datapakkene rett vei fram til bestemmelsesstedet. Ruterne kan sammenlignes med de postkontorene som vanlig pakkepost hos Postverket er innom. Også i dette tilfellet må pakkeposten tas ut av sekkene, sorteres på nytt, og legges i kasser merket med et nytt bestemmelsessted på vei mot det nye bestemmelsesstedet. Rutere finnes det mange av på Internett, og de er plassert på alle knutepunkter i Internett. Typisk vil det alltid være en ruter i et lokalnett for å avgjøre om en datapakken generert i lokalnettet skal til en annen mottaker i lokalnettet, eller om den skal ut av lokalnettet til en fjern mottaker. En datapakke er som oftest innom en rekke rutere på vei til bestemmelsesstedet. Hver ruter er satt opp med tabeller som viser neste strekk som datapakken må overføres på vei mot mottaker. Internett består altså av en kjede rutere som alle vet adressen til de andre ruterne. Ruterne jobber på grunnlag av adresser som datapakkene er utstyrt med. Disse adressene er de før omtalte IP-nummer, og finnes i alle datapakkene som trafikkerer Internett. Alle maskiner som er tilkoblet Internett har ei slik IP-adresse. Det gjelder PC ene i lokalnettet, og det gjelder ruterne. En PC tilkoblet via modem får en slik IP-adresse i det den kobles opp mot Internett. Denne adressen kan variere fra en oppkobling til den neste. Det er på grunnlag av disse IP-adressene til hver maskin på Internett og dette at hver datapakke er utstyrt med IP-adresse at ruterne kan rute pakkene trygt på vei mot mottaker. En typisk ruter kan rute cirka pakker pr sekund TCP/IP protokoll-arkitektur TCP/IP er et sett av kommunikasjonsprotokoller som forener alle de forskjellige krav og hensyn som må tas i et så mangfoldig sett av nettverk og maskinvare. TCP/IP tillater at forskjellige typer datamaskiner med forskjellige typer operativsystemer kan kommunisere med hverandre. TCP/IP spesifiser en metode for å adressere maskiner på Internett, hvordan datapakker skal rutes fra et nettverk til et annet, og hvordan data skal overleveres til prosess/program som kjører på aktuell datamaskin. Det eneste du trenger å gjøre er å installere TCP/IP på PC din, og deretter opprette kontakt med annen maskin som har kontakt videre utover i Internett, så er du på lufta. Det enhetlige språket som alle maskinene i Internett bruker er TCP/IP Protokollstakken TCP/IP definerer en protokollstakk i flere nivåer der kommunikasjon kan sies å foregå på hvert nivå, alt etter hvordan man betrakter kommunikasjonen i øyeblikket. La oss se på et eksempel: To personer som snakker med hverandre ved å sende telegrammer kodet som morse. Person A skriver en setning ned på et papir og overleverer det til morse-operatøren som koder denne til elektriske signaler som sendes til morseoperatøren på det andre stedet der person B befinner seg. Morseoperatøren på sted B dekoder meldingen, skriver den på en lapp og

7 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 7 av 20 overrekker den til person B, som svarer på meldingen og sender svaret tilbake igjen. Kommunikasjonen kan sies å foregå på to nivåer. Person A og person B snakker med hverandre ved å utveksle vanlige tekstmeldinger. Etter at en melding er skrevet stikkes den inn i ei luke i veggen, og etter en stund fås en svarmelding tilbake gjennom den samme luka. Personene som kommuniserer ser ikke at meldingene kodes og dekodes. Fra personenes ståsted ser det ut som om kommunikasjonen kun foregår mellom disse to. Det faktum at det også foregår en kommunikasjon mellom morse-operatørene er skjult for de kommuniserende personene A og B. TCP/IP definerer en tilsvarende protokollstakk der hvert nivå har sin bestemte oppgave. Figuren nedenfor viser nivåene som det opereres med i TCP/IP protokollstakken. Egentlig er TCP/IP-stakken bare tre øverste nivåene, men for helhetens skyld tar en ofte med det underliggende maskinvare-avhengige nivået Lagene i protokoll-stakken Applikasjonslaget Når data sendes fra progammer starter kommunikasjonen alltid i det øverste laget ved at et program gjør klar en del data for utsending. TCP-laget Dataene overtas av TCP-laget som legger til en del informasjon slik at dataene skal kunne komme sikkert og feilfritt over til programmet på mottakermaskinen. TCP legger blant annet inn informasjon slik at tapte pakker kan sendes på nytt. TCP legger også inn et sekvensnummer slik at pakkene kan settes sammen igjen i rett rekkefølge. IP-laget TCP-pakken overleveres deretter til IP-laget som også adderer en del data til pakken. IP-laget bruker denne ekstra informasjonen for å kunne rute (dvs velge rett vei) pakken gjennom nettverket. IP-adressen til mottaker er et viktig felt i den informasjonen som IP-laget legger til. IP-adressen brukes for å finne veien gjennom nettverket til mottakermaskin via rutermaskiner. Link-laget Til slutt skal datapakken ut på nettverkskabelen. Linklaget har som oppgave å få pakken ett skritt videre ved å sende den over neste link. Protokoller på dette nivået definerer hvordan IP-pakker kan sendes over den fysiske nettverkskabelen. Dette laget må kjenne til detaljer om selve nettverket, dvs. formatet til pakker som skal ut på kabelen, hvordan adresseringen foregår etc. Det fins mange forskjellige protokoller på dette nivået, f.eks. Ethernet, Token Ring, serielinje. Aksessen til nettverkskabelen foregår som oftest via et nettverkskort, og linklaget består derfor av driverprogram for det aktuelle nettverkskortet, og selvsagt også en del funksjoner for å omforme IP-adresser til aktuelle adresser brukt på det fysiske nettverket (f.eks Ethernetadresser).

8 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 8 av 20 Fysisk lag Strengt tatt dreier Internett-protokollene seg kun om programvare, men vi tar allikevel det fysiske nivået for helhetens skyld. Dette laget har ansvar for å få hver enkelt bit over kabelen. Det betyr at når den ene siden sender en 1 er, så er det også en 1 er som skal mottas på andre siden, ikke en 0 er. Typiske problemer en må ta stilling til på dette nivået er hvilket spenningsnivå skal det brukes for å representere en 1 er, og hvor stort for å representere en 0 er. Hvor lenge skal dette spenningsnivået stå på kabelen for å være sikker på at bit en er mottatt på andre siden etc. Dette er et område for elektroingeniøren Header-informasjon Den informasjonen som hvert lag adderer til datapakken etter hvert som de passerer nedover i protokollstakken kalles for en header. Hvert nytt lag nedover er ikke klar over headeren til laget over. IP-nivået er f.eks ikke oppmerksom på headeren til TCPlaget. IP-laget betrakter all informasjon som mottas fra TCP-laget som data. IP-laget greier altså ikke å skille mellom TCP-header og TCP-data. Dette gjentas for hvert lag nedover. Hvert lag er kun klar over sin egen header, alt annet betraktes som data som skal videreformidles Overføring av dataene mellom programmer De forskjellige lagene i protokoll-stakken bidrar altså med overføringen av data mellom maskiner i nettverket. Disse maskinene kan befinne seg på vilkårlig sted i nettverket. Husk også at det egentlig er snakk om programmer på disse maskinene som utveksler data. Programmet på en maskin klargjør data for oversending til program på annen maskin. På sendermaskin overføres dataene først til TCP-laget som overfører dataene videre nedover i protokoll-stakken. For hvert nytt nivå adderes det til en ny header. Nederst i protokollstakkene overleveres dataene til driverprogrammet for nettverkskortet som sørger for at dataene til slutt havner ute på nettverkskabelen. Linklaget får pakken fra IP-laget. Ut fra denne pakken kan det leses hvilken maskin i lokalnettet pakken skal til. Det kan f.eks være en av de andre PC-ene i lokalnettet, eller det kan være ruteren i det tilfellet at pakken skal til steder utenfor lokalnettet. Linklaget setter pakken ut på kabelen med ny header og ny adresse tilpasset adressemekanismen for det aktuelle fysiske nettverket. Hvis det brukes Ethernet på dette laget er det den fysiske Ethernetadressen som benyttes. Og siden Ethernet-adressen er hardkodet inn i hvert eneste nettverkskort, og det er enkelt for det aktuelle kortet å hente ned den aktuelle datapakken. I det tilfellet at pakken avleveres til lokal PC på nettverket overføres pakken oppover protokollstakken helt til den når mottakende program. For hvert lag oppover i stakken fjernes header-informasjon. I TCP-laget settes pakkene sammen igjen i rett sekvens, og det sjekkes at alle pakkene er overført etc. før hele datamengden overlates til mottakende program. Men det er ikke alltid at IPpakkene finner så raskt fram til mottakeren. I mange tilfeller må pakkene også ut på Internett. Da er det en IP-ruter på lokalnettet som mottar IP-pakkene. IPruteren inneholder nettverkskort (på samme måte som i PC-ene). Ruteren må kunne ta

9 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 9 av 20 avgjørelser om videre forsendelse av IP-pakken. Derfor må headeren som brukes av det fysiske linklaget skrelles bort, og pakken overleveres til et IP-lag på ruteren som ut fra IPadressen kan avgjøre videre vei i Internett. IP-ruteren sender pakken ut på neste etappe ved å overlevere dataene til linklaget som adderer til sin egen header, og deretter sender dataene ut på nettverkskabelen via en av de andre nettverkskortene til ruteren (husk at ruteren må ha flere nettverkskort for å kunne rute pakker til forskjellige nettverk). Til slutt ankommer dataene mottakermaskin. Her vandrer dataene oppover protokollstakken inntil de kan overleveres i den stand som de ble sendt fra avsender-program. For hvert lag som passeres pakkes mer og mer av dataene ut. Figuren på side 8 viser sendermaskin, ruter og mottakermaskin slik det kan tegnes skjematisk for å illustrere hvordan dataene sendes fra et program på den ene maskinen til et program på den andre maskinen. Hvis dataene skal utenom lokalnettet må datapakkene også innom en ruter-maskin. Figuren nedenfor (til høyre) viser dette på et gitt nettverk der lokalnettet er delt i flere subnett, og der subnettene er koblet sammen via rutere. Til sammen er det 3 stk subnett et elevnett, et ansattnett og et nett for fellesressurser av type bibliotek, scanner etc. Hver av PC-ene og ruterne har fått hver sin IP-adresse. En PC på ansattnettet har fått IPadressen De andre PC-ene på ansattnettet har IP-adresser fra Tilsvarende er det også for de andre subnettene. Trafikk fra det ene subnettet til det andre går via ruterne. Tenk deg nå følgene: Et program på PC-en med IP-nummer (PC40) oppretter en forbindelse med et program på PC-en med IP-nummer (PC17). Altså PC-er på forskjellige subnett. Progammet kan f.eks være et program for overføring av filer. På PC40 vandrer dataene ned gjennom TCP/IP-stakken inntil de kommer til nederste nivå der de til slutt legges ut på nettverkskabelen på pakkeformat som er tilpasset det aktuelle fysiske nettverket (f.eks Ethernet). Hver PC og ruteren lytter på kabelen om det finnes datapakker med Ethernetadresser til egen maskin. IP-laget på sender-pc-en kan ut fra IP-adressen avgjøre om pakken skal til PC på samme subnett, eller om det skal til annet subnett. Den avgjørelsen kan IP-laget ta ut fra en nettverksmaske som hver PC er satt opp med under konfigueringen av TCP/IP. Hvis IP-laget på sender-pc finnet ut at mottakende PC finnes i lokalnettet oppgis denne PCene sitt IPnummer som mottaker. Hvis mottakende PC finnes i annet lokalnett oppgis ruter R1 som mottaker av pakken (i figuren ovenfor med nr 33, dvs IP-adresse ). Ruteren sender pakken ut på nettet på andre siden, der den kan mottas av PC17 med IP-adresse

10 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 10 av 20 Hvis pakken i stedet var en pakke som skulle videre ut på Internett må R1 sende pakken til ruter R0 som sender den videre ut på Internett. Avgjørelsen om å sende pakken til ruter R0 kan ruter R1 ta ved å sammenligne IP-adresse i mottakerfelt og nettverks-masken til ruteren. Legg også merke til at ruterne har to stk IP-adresser - ei på hver side. I eksemplet ovenfor der PC40 sendte til PC17 ble det brukt ruter-adressen Når sendingen går motsatt vei er det ruter-adressen som benyttes. Ethernet-adressen må ikke forveksles med IP-adressene som er angitt i figuren ovenfor. Ethernet-adressen gjelder kun innenfor ett nettverk (f.eks ansatt-nettet i figuren ovenfor), men IP-adressen gjelder for hele Internett. Linklaget får en IP-pakke fra IP-laget. Ut fra denne informasjonen som følger med i den pakken kan linklaget omforme fra IP-nummer til Ethernet-adresse. Hver PC har nemlig både et IP-nummer og en Ethernet-adresse. Men for å kunne sende datapakker fysisk ut på nettverkskabelen er det Ethernet-adresser som må benyttes. I eksemplet ovenfor er det pakker med Ethernetadresser som sendes fra PC40 til ruteren R1. Nettverkskortet i ruteren gjenkjenner pakkene som adressert til seg fordi de inneholder Ethernet-adresser som samsvarer med Ethernet-adressen på nettverkskortet til ruteren Klienter og tjenere Felles for de aller fleste tjenestene som Internett tilbyr er at det er minst to program involvert når en bruker benytter seg av tjenestene på Internett. For det første er det programmet som brukeren kjører på PC-en. Dette programmet kan f.eks være Internet Explorer, det kan være et postprogram av typen Eudora eller det kan være en news-leser av typen News Xpress. Disse programmene kalles for klient-programmer. Men det er ikke nok med bare klient-programmet på PC-en. I tillegg trengs et program på en annen maskin et annet sted i Internett, som klient-programmet kommuniserer med over nettverket. Dette programmet kalles et tjener-program og kjører på en tjener-maskin. Eksempler på tjener-maskiner er: webtjener, news-tjener og ftp-tjener. Det er på tjenermaskinen den ønskede ressursen finnes. Internet Explorer programmet kommuniserer med en webtjener, News Xpress kommuniserer med en news-tjener og ftp-programmet kommuniserer med en ftp-tjener. Tjeneren kan befinne seg på vilkårlig sted i Internett. Rent kommunikasjonsmessig er det ingen forskjell om den er plassert i naborommet, eller på andre siden av jordkloden. Du kan i noen tilfeller merke avstand ved at overføringen går langsommere. I figuren (til høyre) er det vist et eksempel der webklienten Internet Explorer kommuniserer med en webtjener et annet sted i Internett. Internett er vist som en sky med firkanter inni. Hver firkant er et lokalnett eller en maskin. Hver av disse lokalnettene/maskinene er koblet sammen til det som kalles Internett. Hva kommuniserer så klient og webklient Internet 133 MHzwebtjener webdokumenter

11 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 11 av 20 tjener om? Det er det i stor grad brukeren av klient-programmet som bestemmer. I figuren ovenfor er det brukeren som ber om å få se på forskjellige websider. Da overføres det tekst, grafikk, bilder, etc. fra webtjener til klient. Brukere av webklienter kan også meget raskt klikke seg fram til andre webtjenere i Internett. Det betyr at en webklient kan sprette fram og tilbake mellom mange webtjenere. I det ene øyeblikket overføres det data fra en webtjener i Sverige, det neste øyeblikk fra England, deretter fra USA, etc Navnetjenesten DNS Når du kobler deg opp mot tjenermaskiner på Internett, for eksempel en posttjener, newstjener, webtjener, ftptjener må alltid navnet til tjenermaskinen oppgis. Dette skjer ved at klienten er satt opp til å bruke en bestemt tjenermaskin hver gang, slik som det er med e-post og News, eller at navnet til tjenermaskinen oppgis hver gang slik som med webtjenere der en som oftest oppgir nye web-adresser (URL) hver gang. Hver gang klienten kobler seg til en tjeneste brukes i første omgang navnet på tjenesten. Men navnet alene er ikke nok. For at tjenermaskinen med dette navnet kan aksesseres må IPnummeret til maskinen skaffes. Det skjer med et oppslag i en DNS-tjener som inneholder en katalog med alle registrerte navn for maskiner og tjenester innen det aktuelle domenet. Når navnet er funnet sender DNS-tjeneren et IP-nummer tilbake til klienten. Det er dette IPnummeret klienten bruker når den aktuelle tjenermaskinen skal benyttes. Derfor må maskinen din alltid være satt opp med en navnetjener, da denne benyttes hver gang klienten din skal bruke tjeneren. Dersom maskinen din ikke er tilkoblet en navnetjener, kan IP-nummeret brukes direkte. Det er f.eks. mulig å skrive for å få adgang til websida på maskinen med IP-nummeret DNS står for Domain Name System og tjenermaskiner for DNS finnes over hele Internett. Dersom nærmeste DNS-tjener ikke inneholder navnet, blir neste DNS-tjener automatisk forespurt inntil svaret blir funnet. DNS kan sammenlignes med et system der du skriver inn fullt navn på personen du skal telefonere til, og telefonselskapet har en tjeneste som automatisk slår opp i telefonkatalogen for å finne telefonnummeret, og deretter ringer opp vedkommende. Sannsynligvis er dette noe vanskeligere for navn på personer enn på maskiner, da unike navn på personer ikke finnes. Mange personer heter det samme Intranett Et intranett kan sees på som et innadvendt og ansattrettet system. Intranett har noen likheter med Internettbaserte websteder (eng. websites) som begynner som et e-postsystem for en avdeling eller en hel virksomhet og utvikler seg videre til et kringkastingsmedium for formidling av intern informasjon. Dette inkluderer webaserte dokumenter og likeså adgang til eksisterende system og datalager (eng. data respository). Et intranett har to grunnleggende funksjoner: å gi en sikker, tilpasset adgang til relevant og oppdatert informasjon ved å styre hvordan den flyter gjennom prosess-system. Disse applikasjonene blir brukt innen og mellom arbeidsgrupper for å håndtere produktutvikling, menneskelige ressurser, salgsautomasjon og andre interne forretningsprosesser.

12 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 12 av 20 Vi skal se på noen av de teknologiske komponentene som danner forutsetningene for å implementere intranett. Vi synes også at det nå er på sin plass å komme med en presis definisjon på hva et intranett er (det finnes mange slike definisjoner, og vi må velge). Vi vil også se på hvordan denne plattformen påvirker organisasjonen og dens bruk av informasjon og litt om hvorfor intranett har blitt en «megatrend». Internett og intranett er det nye senter for aktivitet i de organisasjoner som ivrer for å bringe sine medarbeidere online og inn i en virkelighet hvor tilkoplingen mellom datamaskiner blir like vanlig som tilkoplingen mellom telefonapparater. Vi kan si at et intranett er: Interne Internettapplikasjoner, vanligvis lokalisert bak en brannvegg, designet for å tilby ansatte, samarbeidspartnere og til og med kunder, lett aksess til informasjonsressursene som tilhører organisasjonen. Altså, et bedriftsnett som bruker Internett-metoder for å dele informasjonen i en organisasjon. Nå er ikke et intranett bare et sett med websider som inneholder organisasjonens personalhåndbok og en oversikt over hvem som er inne og hvem som er ute. Det er et verktøy for å understøtte den enkeltes arbeidsoppgaver og et internt informasjonssystem. For å si det enkelt: Det er en måte å få folk i organisasjonen til å arbeide sammen på, mer effektivt og raskere. Målet med Internett-/intranettparadigmet er ikke bare å gjøre eksisterende applikasjoner tilgjengelige på Web, men å bruke Internett for å skape en ny type informasjonssystem som vil gjøre bedrifter i stand til å utvide sine forretningsapplikasjoner til å inkludere samarbeidende bedrifter og kunder over et universelt WWW. Dette vil muliggjøre et elektroniskøkonomisk felleskap, hvor aktivitetene tilhørende den enkelte bedrifts kunder, leverandører og medspillere, blir knyttet tett sammen i et nettverk av online forretningsprosesser Teknologiske forutsetninger Vi har sett at intranett bygger på en todeling med hensyn til teknologiske forutsetninger, nemlig nettverk og språk. Når det gjelder nettverk, så vil det bestå av grunnleggende teknologier som pakkesvitsjing, nettverksnoder, en klient-tjener-arkitektur og en rekke nettverksprotokoller. Dette er tekniske grunnkomponenter i nettverksteorien. Språk, som teknologisk forutsetning, vil danne et fundament for en plattformuavhengig avlesing av blant annet elektroniske dokumenter. Eksempler på slike språk er SGML, HTML, Java og hypertekst og hyperlenker. I tillegg er intranett gjort mulig gjennom to sidestilte teknologiske tilnærmelser. På den ene siden et utbredt og sterkt subsidiert offentlig datanettverk, og en eksplosjon i sammenkoplete offentlige og privateide Webtjenere. Denne infrastrukturen skaper en virtuell og en nærmest ubegrenset kilde av informasjon og tjenester tilgjengelig via standard HTTP kommunikasjon og HTML skjermprotokoller. Alt en arbeidsstasjon behøver for å tappe en omfattende verden av online tjenester, er en nettleser. Den enkle arkitekturen til de ulike nettleserne gjør dem meget flyttbare. De presenterer et enhetlig grensesnitt, uavhengig av hvilket operativsystem den enkelte datamaskin måtte ha Hvorfor intranett? De bedriftsinterne tjenestene som vil ligge i intranettet, vil sørge for informasjonsflyt, interne funksjoner, arbeidsdokumenter, maler, prosjektinformasjon, osv. Intranettet vil også gi tilgang

13 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 13 av 20 for bedriftens ansatte, enten de er på kontoret, jobber hjemmefra eller er på reise, tilgang til disse tjenestene. De ansatte har flere fordeler ved innføring av intranett i organisasjonen, enn kun tilegnelsen av og innsikt i en ny teknologisk plattform. Det er viktig at de ansatte blant annet: Kan delta i en mediarevolusjon som får betydning for vår måte å oppfatte og bruke informasjon på Kan delta i en prosess som forbedrer måten folk i en organisasjon kommuniserer på Kan delta i utviklingen av et medium som utvider kunnskapene og tilfører organisasjonen større verdier Dersom en ser på innføringen av intranett i et mer teknologisk perspektiv, vil det få mange konsekvenser for de ansatte som jobber i en bedrift som allerede i dag har et funksjonelt lokalt nettverk. Her ser en for seg at det finnes et mylder av felles kataloger hvor det blir lagt dokumenter som alle skal ha tilgang til. Et intranett vil gjøre det lettere å lagre slike dokumenter på fornuftige steder, og finne dem raskt fram igjen. Et annet aspekt ved innføring av en intranettplattform er at dersom du jobber med webbasert hypertekst, så kan du opprette lenker som gjør at du kan hoppe direkte fra ett dokument til et annet som hører til fra markedsplanen til markedsundersøkelsen, fra fakturagrunnlaget til ordrebekreftelsen, fra prosjektplanen til ferielisten, osv. Dette vil lette tilgangen til virksomhetskritisk informasjon betraktelig. I tillegg vil vi si at det er fire svært viktige funksjonaliteter i mange bedrifter, som vil bli meget godt ivaretatt av et intranett. Vi tenker her på: en prosjekt og ressursoversikt et kompetansearkiv en telefonliste over organisasjonens ansatte, kunder, leverandører etc. et virksomhetskritisk informasjonsarkiv Også sett fra en økonomisk-teknisk synsvinkel kan det være flere fordeler ved å ta i bruk intranett. Dette kan være fordeler som: lavere driftskostnader enklere i bruk enn tidligere plattform(er) dynamisk plattform som støtter en raskere utviklingstakt egenskaper som gjør det mulig å kunne bruke eksisterende maskinvare en mer enhetlig nettverksinfrastruktur muligheten for hurtige søk forenkle gjenfinningen av informasjon oppnå en effektivitetsøkning ved kun å ha én sentral informasjonskilde en mer effektiv strukturering av bedriftsinformasjon og gjøre felles filer tilgjengelige med museklikk og med det, redusere de store vedleggene med e-post til mange brukere (som er med på å knekke mange e-postsystemer)

14 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 14 av 20 å se på intranett som en verdiøkende tjeneste som gjør at bedriftene ser nytten i å integrere sitt lokalnett mot Internett Ulemper ved intranett I mange organisasjoner har en så langt i stor grad sett svært isolert på selve Internetttilknytningen, og derfor har denne ikke blitt en integrert nok del av lokalnettet. Den har dermed ikke blitt virksomhetskritisk nok. Beslutningstakerne har også vært redde for at ansatte skulle kaste bort tid på surfing på nettet. Et annet problem som fort vil oppstå etter implementeringen av et intranett i en større bedrift, er det samme en sliter med på Internett. Problemet er ikke å få tak i informasjonen, men å få hjelp til å sile informasjon. Ofte er det slik at en føler at en ikke har tilgang på riktig informasjon, selv om en har tilgang til nærmest talt alt. Implementeringen av intranett kan ofte være mer komplisert enn det som går fram av den mer overfladiske beskrivelsen en ofte finner av situasjonen. Det som da ikke blir like grundig behandlet, er problemene som kan oppstå når mennesker blir involvert i prosessen. Her kan det være snakk om motstand fra ledelsen og de ansatte, og problemer med å bestemme hvilken profil en skal ha på selve håndteringen av innføringen. Skal en jobbe med en sentralisert modell hvor en lokaliserer utviklingen til en bestemt avdeling etc., eller skal utviklingen baseres på en desentralisert modell, hvor ansvaret for utviklingsarbeidet blir spredd ut over i organisasjonens ulike avdelinger og nivå? I dette faget skal vi forsøke å ikke se lettvint på oppgaven med å innføre intranett. Som følge av dette, kan det også skapes en viss usikkerhet med hensyn til spørsmål som: Hvordan organisere ressurser? Hvem skal ha ansvar for vedlikehold? Hvem skal være informasjonsansvarlig? Derfor blir utfordringene ved etableringen av intranett: Å finne støttespillere i organisasjonen Å måle resultater Sentralisering versus desentralisering Sikkerheten ved prosessering av transaksjoner er et annet problemområde. Mange selskaper sitter på gjerdet i påvente av at transaksjoner mellom kjøpere og selgere på nettet kan foregå på en sikker og effektiv måte. Andre venter på at det skal dukke opp standarder for en enhetlig autorisasjon for sluttbrukere. Andre igjen strir med problemer som stammer fra dagens førstegenerasjons webapplikasjoner, hvor de fleste mangler en nødvendig og gjennomført løsningsstrategi for databasetransaksjoner Konsekvenser for organisasjonen Et intranett får store konsekvenser for organisasjonen. Med et intranettperspektiv kan vi se på den "lærende organisasjonen", hvor medarbeidere stadig utvider sin kunnskapshorisont og lærer i fellesskap det å lære. Vi bruker også gjerne begrep som "kunnskapsledelsen" ledere som tør å bryte ut fra gamle dogmer og er i stand til å vekke entusiasme for det å kunne hente mer informasjon.

15 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 15 av 20 Intranett blir en viktig faktor når det gjelder å styre organisasjonen på nye måter. Å nytte fordelene av disse nye mulighetene krever en endring i vår måte å styre en organisasjon og bedrift på. Endringen går fra det å styre ting og gjenstander til å styre en kunnskaps- og informasjonsflyt. I denne endringsprosessen ligger det at vi nå må se på hele organisasjonen som en felles kunnskapsbase, og ikke bare på den informasjonen som ligger i applikasjoner og databaser. På arbeidsplassene rundt om i bedriften vil det foregå en kompleks deling av virksomhetskritisk informasjon og lokale aktiviteter som etter hvert vil forandre organisasjonens kunnskapsbase. I bedriftssammenheng vil vi få et skifte i operasjonell metafor, fra det å se på bedriften bestående av ulike produksjonsprosesser og deler, til å se på den bestående av objekter og aktører. I det den organisasjonelle metaforen skifter fra maskin til organisme, så vil det få konsekvenser for den kontrollen som må utøves for at bedriften skal fungere som enhet. Med innføring av intranett vil kontrollen ligge i hvordan vi løser problemet med stridende spenninger og ikke som tidligere hvor den lå i konstruerte løsninger. Ansatte blir nøkkelelementet, ikke som anvendbare maskiner, men som et viktig oppbevaringssted for sensitiv kunnskap som kan deles og blandes. I dette ligger den spennende muligheten vi får ved et skifte i perspektiv, fra den Industrielle Revolusjon som en gyllen tid for individualisme og utnyttelse av fysisk arbeidskraft, til Informasjonsrevolusjonen som en gyllen tid for utvikling av fellesskap basert på individuelle kunnskaper Nettopologi og nettstruktur Vi påstår altså at oppbyggingen av nettet under IP-protokollen stort sett er usynlig for brukerne av tjenestene, og skal være det. De ser resursene som resurser i nettet eller på maskiner/tjenere i nettet. Maskinene har en adresse eller et navn, men dette navnet sier lite om nettet oftest mer om hvem/hvor maskinen er plassert. Hvis nå nettet var et ideelt nett, med uendelig overføringshastighet og uten andre begrensninger enn de vi bestemte for selve resursen, kunne vi plassere informasjonsbasene våre uten å tenke på nettets topologi. Slik er det ikke. Nettet er ikke "ideelt". Nettet har kapasitetsbegrensninger, flaskehalser, tilgangsbegrensninger og andre begrensninger som gjør at vi må ta trafikale hensyn når vi plasserer informasjonen. Hvis vi starter med et lokalnett eller et LAN, så er det bygd opp av kabler, sammenkoplingsenheter og protokoller som har en begrensning både i fysisk utstrekning og i transportkapasitet av data. Den enkleste måten å bygge det opp på er å knytte sammen alle maskinene slik at alle kommuniserer inn på den samme fysiske eller logiske kabelen. Hvis flere forsøker å sende data samtidig opptrer kollisjoner på kabelen, og elektronikken sørger for å sende data på nytt (retransmisjoner). Hvis datatrafikken på et slikt lokalnett blir for stor, vil det bli mange kollisjoner, mange retransmisjoner og lav transportkapasitet. Hvis informasjonstjeneren vår står på dette nettet vil de som bruker den få dårlige responstider og sein dataoverføring. Selve nettet er da blitt en flaskehals. Ved å konstruere om dette lokalnettet med nyere teknologi (for eksempel svitsjer) kan vi unngå kollisjonene på nettet. En eventuell flaskehals kan da flytte seg fra selve nettet til nettkortet til tjeneren og eventuelt programvaren i tjeneren.

16 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 16 av 20 Kablene i lokalnettet vårt har en begrensning i fysisk lengde. Årsaken er både elektrisk (kapasitans og motstand) og transporttid for datapulsene i kabelen. Det betyr at vi kan ikke bare sette på forsterkere og tøye kabelen i det uendelige. For å utvide nettet geografisk må vi dele nettet i to eller flere subnett og knytte dem sammen med spesielle enheter (broer eller rutere) og datakommunikasjonslinjer. Disse enhetene og disse linjene har lavere dataoverføringskapasitet enn selve nettet. Det betyr at hvis informasjonskilden ligger på "nett A" og de fleste av informasjonsbrukerne på "nett B" så vil forbindelsen mellom nettene kunne være en flaskehals. Tilsvarende vil mye "annen trafikk" over forbindelseslinja enn våre informasjonstjenester kunne gjøre tilgangen til informasjonskilden dårligere. Hvis informasjonskilden befinner seg på nett B og dette nettet er overbelastet så vil brukerne på nett A oppleve informasjonskilden som treg selv om nett A har liten belastning og gode trafikkforhold. Oppdeling av nett i subnett med sammenbindende komponenter brukes ikke bare for å kunne forlenge nettet geografisk. Metoden brukes også for å dele opp nettet trafikkmessig, administrativt og sikkerhetsmessig. Den sikkerhetsmessige oppdelingen kan bety at visse deler av nettet bare er tilgjengelig for bestemte brukere, fra bestemte andre subnett eller at ikke alle tjenester slipper gjennom forbindelsen. Det siste vi skal ta med i denne topologidelen er større og mer sammensatte nettverk. Det betyr at nettverk kan være satt sammen av mange subnettverk med sammenbindende komponenter mellom, som på figuren (til høyre). Vi merker oss to ting. Datastrømmen fra ett nett, for eksempel "nett A" til et annet (nett G) må gå i transitt via flere andre nett. Transittrafikken må konkurrere med den lokale trafikken i disse nettene. Det kan gi flaskehalser for trafikken mellom informasjonstjener og bruker dersom vi plasserer informasjonstjenerne uheldig. Det kan være flere alternative ruter fra ett nett til et annet. Med riktig design av nettet kan det bety både høyere kapasitet på grunn av fordeling av trafikken, og sikring mot brudd i forbindelsen hvis en forbindelseslinje skulle gå ned. Til slutt må vi understreke at denne topologien skal være usynlig for brukeren. For de som skal plassere informasjonskildene i nettet er det viktig å ta hensyn til hvordan nettet ser ut. Det betyr at de som planlegger informasjonstjenestene og de som planlegger det fysiske nettet må samarbeide om implementasjonen av informasjonsnettverket. Vi skal komme nærmere tilbake til dette i en senere leksjon Vi skal så ta med oss noen flere begrep når det gjelder nettverket - internettverk, Internett, intranett og ekstranett Overordnet syn Det intranettet skal brukes til er å gjøre informasjon tilgjengelig for deltakere i samarbeidet. Tilgjengeligheten skal være best mulig for de som skal ha tilgang. Det betyr at vi både må ha tjenester som lar oss organisere informasjonen og tjenester som lar oss velge hvem som skal få informasjonen. Når det er gjort må vi ha en tjeneste for meldingsformidling.

17 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 17 av 20 Informasjon kan hentes og bringes. Prinsippene for "push" og "pull". Det finnes tjenester for meldingsformidling og utvelgelse av mottaker som både er av type "push" og som er av type "pull". Tjeneste må velges etter hva vi ønsker å oppnå. "Hvem" som skal motta meldinger kan være en person, et fåtall utvalgte personer eller "alle". Dette betyr at tjenestene for meldingsformidling kan være av en-til-en, de kan være av type "multicast" (til en gruppe), eller de kan være av type "broadcast" til alle. Igjen må vi velge type etter behov. Så kan det være at vi ønsker å begrense tilgangen til noe av informasjonen. Slike tjenester må også finnes eller være en del av andre tjenester Ekstranett Bedrifter som er avhengige av operativt samarbeid med andre, for eksempel underleverandører i en fremstillingsprosess, vil ofte opprette koblinger til sin partners IT-system. Koblinger mellom lager-, innkjøp- og økonomisystem kan gi en smidig administrasjon av fremstillingsprosessen. Kommunikasjon av sensitive data mellom bedriftene kan også beskyttes ved at man oppretter kontrollerte forbindelser mellom IT-systemene Hva er et ekstranett? Et ekstranett er et privat (lukket) nettverk som bruker Internett protokoller, nettverkstilganger og det offentlige telekommunikasjonssystemet for på en sikker måte å dele deler av virksomhetens forretningsinformasjon med leverandører, samarbeidspartnere, kunder og andre virksomheter. Et ekstranett kan bli sett på som en del av virksomhetens intranett som er utvidet til å inkludere brukere utenfor selve virksomheten. Med et ekstranett så blir Internett oppfattet som en måte å drive forretningsvirksomhet på med andre virksomheter og i tillegg selge produkter til kunder. I korte trekk så kan et ekstranett forstås som et lukket (eng. private) internett over Internett. Og en hører ofte det argumentet at ekstranett er kun et moteord som beskriver det virksomheter har gjort i årtier, det å ha innbyrdes forbindelser via lukkete nettverk for å dele informasjon. Virksomheter kan bruke ekstranett til: Utveksle store mengder data ved å bruke Electronic Data Interchange (EDI) Dele produktkataloger kun med grossister. Samarbeide med andre virksomheter i felles utviklingsprosjekter. Utvikle i fellesskap og bruke treningsprogram med andre virksomheter. Skaffe eller ha tilgang til tjenester som tilbys av en virksomhet til en gruppe av andre virksomheter, slik som online banktjenester håndtert av én av virksomhetene på vegne av tilsluttete banker. Deler nyheter som har felles interesse kun med partnere.

18 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 18 av 20 Et ekstranett er som et ekteskap mellom Internett og ett intranett og fungerer som en sømløs markedsrettet system. Og etter hvert som ekstranettet utvikler seg, så utvider det ikke bare data men virkelige transaksjoner til det indre av virksomeheten for å drive e-handel. Ekstranettet blir en del av den indre globale organisasjonsintegrasjonen ved å dele interne og ytre data med prosesser som spenner over alle systemene. Utviklingen inne Internett og intranett fører til en naturlig integreringspunkt, ekstranettet, den nye forbindelsen som styrer relasjonen mellom virksomhet, kunder og samarbeidspartnere Sikkerhet Et ekstranett krever sikkerhet og personvern. Dette kan innebære bruk av en brannmurtjener, utstedelse og bruk av digitale sertifikater eller lignende mekanismer for stadfesting (eng. authentication), kryptering av meldinger og bruk av lukkete virtuelle nettverk (eng. VPN) som bruker det offentlige nett. Nettvettregler for ekstranett: Sikreste måte å koble sammen bedrifter på er gjennom direkte forbindelser. Dersom Internett brukes, må forbindelsen krypteres. Ha en pålitelig autentiseringsmekanisme. All kritisk informasjon skal krypteres, uansett type forbindelse. All trafikk skal gå gjennom brannmuren. Jo mer bedriften kan kontrollere forbindelsen, desto sterkere er den. For eksempel kan bedriften kjøpe og installere det utstyret partneren skal bruke. Still krav til den delen av partnerens IT-miljø som er koblet til bedriften og kontroller at den ikke forandres. Avtal ansvarsspørsmål med partneren med hensyn til hvordan forbindelsen skal brukes. Det mest ideelle for en bedrift som vil kontrollere sine eksterne forbindelser med partnere, er å eie forbindelsen selv. Det vil si selv å levere og installere det utstyret som finnes hos underleverandøren og opprette selve forbindelsen. På den måten kan man sikre seg at utstyret lever opp til de krav bedriften stiller til sitt IT-miljø, at kun bestemt programvare brukes, samt at forbindelsen har en tilgjengelighet som regnes som tilstrekkelig. Selv om bedriften ikke har mulighet til å kjøpe og installere partnerens utstyr, kan man stille krav til at partnerens ITmiljø oppfyller de krav som finnes fastsatt i bedriftens egen IT-policy. Det er mulig å stille ytterlige krav til underleverandørenes miljø, for eksempel at utstyret skal være innelåst og passordbeskyttet og ikke koblet til noe annet nettverk enn partnerens. Der det er behov for kobling til andre nettverk, kan en særskilt brannmur settes opp. Det er mulig å skille den delen av IT-miljøet som kommuniserer med partnere ved hjelp av segmentering, for eksempel gjennom å sette opp en DMZ. DMZ DMZ, eller demilitarisert sone, er en nøytral sone mellom to nettverk. DMZ er plassert mellom det eksterne nettet (Internett) og det interne nettet. DMZ beskyttes av brannmuren, men tillater vanligvis flere typer trafikk utenfra. Dette gjøres ettersom man i DMZ ofte

19 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 19 av 20 plasserer tjenester som må være tilgjengelige fra Internett som for eksempel webserver, FTP, DNS og e-post men som også må ha en viss beskyttelse. Organisasjoner som har utviklingsnett som må være tilgjengelige fra Internett, for eksempel når man tester webtjenester plasseres også ofte i DMZ Via det offentlige nettet Et grunnleggende sikkerhetskrav for alle eksterne tilkoblinger er at det skal finnes en pålitelig autentiseringsform, uansett hvilke ressurser man skal gi tilgang til, og at den informasjonen som klassifiseres som kritisk skal være kryptert ved overføringen, uansett type forbindelse. All trafikk bør også gå gjennom brannmuren. Det offentlige nettet kan brukes for å koble sammen bedrifter. For å oppfylle grunnleggende sikkerhetskrav må forbindelsen krypteres. VPN-teknikken kan brukes for å lage en kryptert forbindelse, en virtuell forbindelse via Internett. Denne løsningen er billigere, og den er like sikker som å opprette direkte forbindelser mellom bedriftene. Mange bedrifter bruker også ekstranett for kommunikasjon med underleverandører eller kunder. Ekstranettet er en beskyttet webside. En slik løsning bør beskyttes av autentisering, minst via passord, men gjerne med hjelp av sterkere autentiseringsformer. Man kan kombinere dette ved å sørge for at de IP-adressene som skal brukes filtreres til det nettsegmentet der ekstranettet finnes Fordeler Ekstranett er svært aktuelt og en god gjennomført spredning av en webasert applikasjon fra virksomheten til et felleskap av leverandører eller kunder kan gi godt aksjeutbytte, som ikke alltid kan garanteres. Fordeler kan være: Ekstranettet kan forbedre virksomheten produktivitet ved å automatisere prosesser som tidligere ble gjort manuelt. Automatiseringen kan også redusere feilprosenten til disse prosessene. Ekstranett gjør det mulig for virksomheten å gi forretningsforbindelser, kunder, ansatte, leverandører og overvåkere informasjon på strategiske tidspunkt. Dette reduserer behovet for møtevirksomheten og er en fordel hvis det er snakk om store geografiske avstander. Informasjonen som ligger i ekstranettet kan med øyeblikkelig virkning bli oppdatert, redigert og forandret. Alle med brukeradgang har tilgang til fersk informasjon. Ekstranettet kan forbedre relasjonene til nøkkelkunder ved å gi dem nøyaktig og oppdatert informasjon Ulemper Ekstranett kan bli dyrt å installere og vedlikeholde for en virksomhet (for eksempel maskinvare, programvare, opplæringskostnader for ansatte) hvis det gjøres lokalt istedenfor via ASP (Application Service Provider). Sikkerheten til ekstranett kan bli et stort problem når sensitive data skal behandles. Adgang til systemet må sjekkes nøye for å unngå at følsomme data kommer i feile hender.

20 Nettverksteknologiske forutsetninger for e-handel side 20 av 20 Ekstranett krever økt bruk av passord og lokale tilpasninger av datamaskiner. Dette kan lett føre til utilstrekkelige adgang for mange brukere. Ekstranett kan redusere den personlig kontakten mellom kunder og forretningsforbindelser. Dette kan føre til manglende kontakt mellom mennesker og virksomhet, noe som kan være skadelig når det gjelder loyaliteten til forretningspartnere og kunder Tilhørende kapitler i læreboka Kapittel Pensum Tema Kap. 3 Hele kapitlet er pensum Internet Architecture Kap. 4 Hele kapitlet er pensum Intranets and Extranets

2. Intranett tjenester

2. Intranett tjenester Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intranett tjenester Arne B. Mikalsen, oppdatert av Ole Christian Eidheim 01.09.2014 Lærestoffet er utviklet for faget LV464D Lokale informasjonstjenester

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Kap 3: Anvendelser av Internett

Kap 3: Anvendelser av Internett Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

DIR-635 TRÅDLØS ROUTER. Brukerveiledning for D-Link DIR-635

DIR-635 TRÅDLØS ROUTER. Brukerveiledning for D-Link DIR-635 DIR-635 TRÅDLØS ROUTER Brukerveiledning for D-Link DIR-635 Trådløst nettverk fra Get Nå kan hele familien være påkoblet samtidig, hvor som helst i boligen. Get har lansert en trådløs router (WLAN) som

Detaljer

Brukerveiledning Linksys E2500

Brukerveiledning Linksys E2500 Brukerveiledning Linksys E2500 Trådløst nettverk fra Get Nå kan hele familien være påkoblet samtidig, hvor som helst i boligen. Den trådløse routeren fra Get er ferdig sikret og konfigurert, og klar for

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! Her er de viktigste brukerfordelene med Telenor ISDN oppsummert: To telefonlinjer det vil si at du kan bruke to teleapparater samtidig Raskere dataoverføring,

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter Installasjonsveiledning Phonzoadapter Side 1av 8 Copyright Phonzo AS Installasjonsveiledning Phonzoadapter Dato: 08.02.2006 Versjon 2.0 Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 2 DERSOM DU HAR LEDIG NETTVERKSKONTAKT...

Detaljer

DataGuard. Installasjonsguide. Internett. Thomson Speedtouch 585i v7

DataGuard. Installasjonsguide. Internett. Thomson Speedtouch 585i v7 DataGuard Internett Thomson Speedtouch 585i v7 Installasjonsguide Oppkobling med analog telefon 1.Ta ledningen til telefonapparatet som går inn i veggkontakten ut og flytt den over til splitter boksen.

Detaljer

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN). Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009

Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009 Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 5. Nr.1. - Anta at du har fått tildelt et nett med nett-nummer 158.36.16.00 og maske 255.255.255.0, av din

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter Powerline Adapter Legg merke til! Utsett ikke Powerline Adapter for ekstreme temperaturer. Plasser ikke enheten i direkte sollys eller nær varmekilder. Bruk ikke Powerline Adapter i ekstremt fuktige eller

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen in5: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: bokmål Dato: 9. Mai 2003 Tidsrom: kl. 0900 300 Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet består av fire (4) sider

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Informasjon om ProMed og online booking... 2 Systemkrav... 2 Internettoppkobling (hvis du bruker Norsk Helsenett)... 3 Internettoppkobling (hvis du ikke bruker

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Juli 2014 Graving og kabling 4 Plassering av hjemmesentral Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Alt du trenger å vite om bruken av Altibox Fiberbredbånd 1 Altibox Fiberbredbånd 1 Kobling til

Detaljer

1. Intranett utvikling, fem faser

1. Intranett utvikling, fem faser Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intranett utvikling, fem faser Arne B. Mikalsen, oppdatert av Ole Christian Eidheim 01.09.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IINI2003

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no 10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no Epostmarkedsføring er et av de kraftigste verktøyene tilgjengelig for å kommunisere og utvikle forretningsforhold. Men, epostmarkedsføring kan kun være så virkningsfullt

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

Veiledning i bruk av Fjernaksess

Veiledning i bruk av Fjernaksess Veiledning i bruk av Fjernaksess Fjernaksess-tjenesten er til for å kunne benytte sykehus-pcer fra andre lokasjoner, f.eks. hjemmefra eller når du er på reise. Merk! - FØR du tar PCen med deg hjem, må

Detaljer

Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver.

Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver. Ethernet-innholdsfortegnelse Ethernet-tilkobling Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver. Hvis du vil

Detaljer

Norsk versjon. Innledning. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP. LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps

Norsk versjon. Innledning. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP. LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps Innledning Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 54 Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

Selvhjelp for HemneNett s ADSL-kunder

Selvhjelp for HemneNett s ADSL-kunder Selvhjelp for HemneNett s ADSL-kunder Har du mistet tilgangen til internett, kan du følge dette dokumentet for å prøve å løse problemet. Dette dokumentet forutsetter at du har norsk versjon av Windows

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stein Meisingseth 06.08.2004 Opphavsrett: Forfatter og

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 2 3 4 5 6 7 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner

Detaljer

ISDN. Kontakt oss. Nyttig informasjon. Telefon 05000 mandag-fredag kl. 0800-2000 www.telenor.no/privat

ISDN. Kontakt oss. Nyttig informasjon. Telefon 05000 mandag-fredag kl. 0800-2000 www.telenor.no/privat Telefon 05000 mandag-fredag kl. 0800-2000 www.telenor.no/privat Ny dag. Nye muligheter. DDB Studio 08/2007 opplag 25000 Foto: Massimo Leardini N9544354 Kontakt oss ISDN Nyttig informasjon Ny dag. Nye muligheter.

Detaljer

Modem og lokalnett. Brukerhåndbok

Modem og lokalnett. Brukerhåndbok Modem og lokalnett Brukerhåndbok Copyright 2006 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. De eneste garantiene for HP-produktene og -tjenestene

Detaljer

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 AirLink 200ac FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 17 Hva er AL200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater og Client?

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen

Detaljer

Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter

Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter Skal du sette opp din PC mot en Linksys trådløsruter, kan du følge dette dokumentet for hjelp. Figur 1 Linksys trådløsruter Dette dokumentet forutsetter: Norsk versjon

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 330271 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 330271 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3271 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 08 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.03.04 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.03.04 () Prioritet

Detaljer

Bredbånd og pc Brukerveiledning. Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr

Bredbånd og pc Brukerveiledning. Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr Bredbånd og pc Brukerveiledning Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr 1 Klar 2 Tips 3 Oppkobling 4 Koble 5 Koble 6 Opprette 7 Sikkerhet for Altibox fra Lyse?

Detaljer

Nettverkspakke. Brannmur og nettverkspakke.

Nettverkspakke. Brannmur og nettverkspakke. 2012 Nettverkspakke. Brannmur og nettverkspakke. Denne pakken inneholder alt man trenger for å kunne føle seg timelig trygg mot innbrudd på nettverket fra Internett. I tillegg vil systemet inneholde upnp

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

AirLink 1000AC avansert oppsett

AirLink 1000AC avansert oppsett AirLink 1000AC avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din Jensen AirLink 1000AC ruter....funksjoner....hvordan åpner jeg porter i brannmuren? 5...Tilkobling

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01)

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01) (12) SØKNAD (19) NO (21) 1728 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1728 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12. (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.12. () Prioritet.03.04,

Detaljer

Modem og lokalnett. Brukerhåndbok

Modem og lokalnett. Brukerhåndbok Modem og lokalnett Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. De eneste garantiene for HP-produktene og -tjenestene

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

Vemma Europes personvernerklæring

Vemma Europes personvernerklæring Vemma Europes personvernerklæring Vemma Europe forstår at du er opptatt av hvordan informasjon om deg blir behandlet og fordelt, og vi setter pris på at du stoler på at vi gjør det forsiktig og fornuftig.

Detaljer

Veileder for bruk av tynne klienter

Veileder for bruk av tynne klienter Veileder for bruk av tynne klienter Dette dokumentet er en veileder for bruk av terminaltjener/klient (tynne klienter) for å skille samtidige brukerrettigheter i åpne og sikre soner. April 2005 Postadresse:

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen

Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Dette notatet gir teknisk informasjon om hvordan man kan løse problemer dersom BankID ikke virker som det skal. Informasjonen

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har

Detaljer

Install av VPN klient

Install av VPN klient Install av VPN klient Aksess til TeleComputing Customer Service Center Tel: +47 6677 6577 (oppgi ditt kundenummer) Fax: +47 66 85 48 40 (faxnr for bl.a. bestillinger) E-post: support@telecomputing.no (oppgi

Detaljer

Modem og lokalnett. Brukerhåndbok

Modem og lokalnett. Brukerhåndbok Modem og lokalnett Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. De eneste garantiene for HP-produktene og -tjenestene

Detaljer

Personvern og sikkerhet

Personvern og sikkerhet Personvern og sikkerhet Formålet med personvern er å verne om privatlivets fred, den personlige integritet og sørge for tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger

Detaljer

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no NHH tilbyr ansatte og studenter ekstern tilgang til NHH-interne ressurser slik som M-området, felles filområder, bibliotektjenester m.m. Tjenesten

Detaljer

Internett og pc Brukerveiledning

Internett og pc Brukerveiledning Internett og pc Brukerveiledning 1 Klar for internett fra Altibox? 2 Oppsett av trådløs router og brannmur i hjemmesentralen 3 Oppkobling av pc til internett med Windows Vista 4 Koble opp mot e-post/oppsett

Detaljer

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18 AirLink 2200 FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 18 Hva er AL2200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater

Detaljer

Tilbud om skattefri bredbånd etter bruttolønnsordningen

Tilbud om skattefri bredbånd etter bruttolønnsordningen Tilbud om skattefri bredbånd etter bruttolønnsordningen Bredbånd PRODUKTDEMONSTRASJON: BERGEN 26.04 OG STAVANGER 28.04 TIDSPUNKTER BEGGE PLASSER ER 12.00-16.00 Skattefradrag ved leie av bredbånd etter

Detaljer

Remote Desktop Services

Remote Desktop Services Brukerveiledning Remote Desktop Services Fra Eltele AS 1 Innholdsfortegnelse Multi-Faktor Autentisering... 3 Pålogging... 3 Web Interface (anbefales)... 4 RemoteApp på Skrivebord... 6 Remote Desktop Klient

Detaljer

FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER KOPLING AV RUTER. FRITZ Box 7360/7390

FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER KOPLING AV RUTER. FRITZ Box 7360/7390 FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER KOPLING AV RUTER FRITZ Box 7360/7390 2 TUSSAFIBER MONTERINGSRETTLEIING FOR INTERNETT OG TELEFONI Denne rettleiinga skal hjelpe deg å kome raskt og enkelt i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS AirLink 2000 FAQ Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Hva er AL2000? Hva er dual-band? Hvordan setter jeg opp AL2000? Hvorfor får jeg meldingen «Wrong WiFi

Detaljer

Installasjonsmanual. Versjon 1.2. Copyright 2002 Devinco AS

Installasjonsmanual. Versjon 1.2. Copyright 2002 Devinco AS Installasjonsmanual Versjon 1.2 Copyright 2002 Devinco AS Installasjonsmanual SpeedyCraft 1. utgave 8. juli 2002 Devinco AS NB! Dette er en midlertidig versjon av denne manualen. Enkelte ting kan være

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Brukerveiledning. for 3nets tjenester

Brukerveiledning. for 3nets tjenester Brukerveiledning for 3nets tjenester Tilkobling fibersentralen...side 2 Oppsett av Internett...side 4 Oppsett internett på ruter...side 4 Oppsett av epost- Outlook...side 7 Get TV App...side 8 Kanalvalg

Detaljer

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Norsk versjon LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 300Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer