Miljøteknisk grunnundersøkelse

Transkript

1 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Slottsplassen Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport og tiltaksplan Link arkitektur AS Dato: 05. november 2012 Oppdrag / Rapportnr / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Line Kristin Johnsen Fag/Fagområde: Geo Kontrollert av: Trygve Dekko Ansvarlig enhet: Miljøgeologi Godkjent av: Vigdis Askestad Emneord: Forurenset grunn Sammendrag: Statsbygg planlegger rehabilitering av Slottsplassen i Oslo. Bakgrunn for undersøkelsen er at det i 1938 ble lagt et asfaltlag (et såkalt debrolitt-dekke), som trolig inneholder miljøfarlig steinkulltjære på Slottsplassen. Det foreligger derfor konkret mistanke om forurenset grunn på deler av, eller hele plassen. Undersøkelsen omfattet prøvegraving i 12 sjakter, hvor det ble sendt inn 14 prøver til kjemisk analyse. Totalt ble det påtruffet asfalt med varierende forvitringsgrad i ni av 12 sjakter. Tykkelsen på asfaltlaget varierte fra 2-8 cm. Det ble påtruffet alunskifer i underliggende masser i området rundt rytterstatuen. Det er antatt at alunskiferen er tilkjørte masser. Analyseresultatene er blitt vurdert opp mot tilstandsklasser for forurenset grunn, gitt i Klifs veileder TA2553/2009. Asfaltlaget er forurenset i tilstandsklasse 3-5, og må ved utføringen av tiltaket i sin helhet fjernes. Med unntak av alunskiferen, som er forurenset i tilstandsklasse 4, overskrider ikke underliggende masser tilstandsklasse 3. Det er utført en kvalitativ spredningsvurdering med tanke på om det er behov for å fjerne den underliggende alunskiferen, og det konkluderes med at påvist forurensning/alunskifer ikke vil utgjøre noen spredningsrisiko etter utført tiltak. Dette betyr at ved utføringen av tiltaket vil det ikke være behov for å fjerne underliggende masser, inkludert alunskiferen. For utføringen av tiltaket er det utarbeidet en tiltaksplan for gravearbeider i forurenset grunn. Dersom det planlagte tiltaket ikke gjennomføres, vurderes ikke asfalten med underliggende masser som en potensiell helse- eller miljørisiko. Dette forutsetter at materialet ikke forstyrres ved graving eller annen maskinell påvirkning, samt at asfaltlaget fortsetter å være tildekket slik det er i dagens situasjon Endret i henhold til Link Arkitekturs kommentarer 18 LKJ TDE VIA Endret i henhold til Link Arkitekturs kommentarer 18 LKJ TDE VIA Datarapport og tiltaksplan 18 LKJ TDE VIA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax: document5

2 M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Miljøteknisk grunnundersøkelse Innledning Områdebeskrivelse og grunnforhold Tidligere undersøkelser Utført undersøkelse Laboratoriearbeider Resultater Feltobservasjoner Klifs helsebaserte tilstandsklasser Kjemiske analyseresultater Vurdering av resultatene Forurensningssituasjon Utstrekning av asfaltlaget Vurdering av datagrunnlaget Konklusjon og oppsummering Risikovurdering Generell informasjon Trinn 1 forenklet risikovurdering Trinn 2 - stedsspesifikk risikovurdering Helsebasert risikovurdering Arealbruk Forutsetninger for eksponeringsveier og tider Beregning av akseptkriterier Vurdering av beregnede akseptkriterier for jord Spredningsbasert risikovurdering Spredning til mikroorganismer og planter Spredning til grunnvann og nærmeste overflateresipient Spredning av gass Konklusjon risikovurdering Tiltaksplan Planlagte terrenginngrep og tiltak Graveinstruks og disponering av masser Lensevann fra byggegrop Vurdering av forurensningsrisiko ved terrenginngrep Kontroll og overvåking Sluttrapport Oppsummering av tiltaksplanen /lkj Side 2 av 18

3 M U L T I C O N S U L T Tegninger Tegning 1. Plassering av sjakter Tegning 2. Forurensningssituasjon asfalt og antatt utbredelse av asfalt Tegning 3. Forurensningssituasjon underliggende masser og antatt utbredelse av alunskifer Vedlegg Vedlegg 1. Sjaktprofiler Vedlegg 2. Analyserapport fra ALS Scandinavia Vedlegg 3. Kart over planlagt tiltaksområde Vedlegg 4. Multiconsult notat (28. mai 2009) Vedlegg 5. Avisutklipp fra 1938 Vedlegg 6: Kopi av beregningsark for risikovurdering /lkj Side 3 av 18

4 M U L T I C O N S U L T 1. Miljøteknisk grunnundersøkelse 1.1 Innledning Statsbygg planlegger rehabilitering av Slottsplassen i Oslo. I den forbindelse er Multiconsult blitt engasjert av Link Arkitektur AS til å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse. Vår kontaktperson i selskapet er Bjørn Berger. Bakgrunn for undersøkelsen er at det i 1938 ble lagt et asfaltlag (et såkalt debrolitt-dekke), som trolig inneholder miljøfarlig steinkulltjære på Slottsplassen. Det foreligger derfor konkret mistanke om forurenset grunn på deler av, eller hele plassen. Målet med undersøkelsen er å kartlegge forekomst av miljøfarlige stoffer i asfalten, utbredelse av dette laget, og undersøke om det foregår spredning av miljøfarlige komponenter fra asfalten til underliggende masser. Foreliggende rapport inneholder resultatet av den miljøtekniske undersøkelsen, samt en tiltaksplan for planlagte arbeider med bl.a. å fjerne gammel asfalt. 1.2 Områdebeskrivelse og grunnforhold Slottsplassen ligger øst for Det kongelige slott i Oslo sentrum. Lokalisering samt utstrekning av det undersøkte området er vist i figur 1 og 2. Massene på Slottsplassen består av et asfaltlag over fyllmasser av varierende sammensetning, alt fra leire og sand til knust leirskifer. I tillegg er det stedvis funnet forvitret alunskifer (UMB/ILP 2009). Som overflatedekke er det benyttet knust, rød drammensgranitt. Utbredelsen av asfaltlaget er ikke kjent. Asfaltlaget ble anlagt i 1938, grunnet støvproblemer på slottsplassen (vedlegg 5). Slik asfalt var vanlig å benytte frem til 1960-tallet, og er derfor fortsatt vanlig å finne i flere områder. I følge NGUs berggrunnsdatabase, skal berggrunnen i området være dominert av leirskifer, mergelskifer og kalkstein. Det er usikkert om forekomstene av alunskifer i fyllmassene er fra lokale eller tilkjørte masser. Det skal være problemer med drenering på plassen. Eksisterende asfaltlag ligger rett under gruslaget og hindrer infiltrasjon av vann. Ved store nedbørsmengder har derfor dette ført til at deler av det øvre gruslaget har blitt gravd vekk og transportert til nedre del av Slottsplassen. Grunnvannstanden i området er ikke kjent, men står trolig flere meter under terreng. Grunnvannets strømningsretning er antatt å være mot øst og videre sydover mot Pipervika og Oslofjorden mot sør. /lkj Side 4 av 18

5 M U L T I C O N S U L T Figur 1. Lokalisering av Slottsplassen i Oslo, markert med rødt (Kilde: Figur 2. Flyfoto over Slottsplassen. Undersøkelsesområdet er markert med rødt (Kilde: Tidligere undersøkelser Multiconsult har tidligere utarbeidet et notat vedrørende asfaltlaget på Slottsplassen og mulig miljøfarlig innhold (Multiconsult Notat RIG 02, datert 28. mai 2009). Notatet gir en vurdering i tilknytning til antatt bruk av steinkulltjære som bindemiddel i asfaltlaget under grusdekket. I notatet ble det anbefalt å undersøke om asfaltlaget inneholder miljøfarlige komponenter, og eventuell utlekking av slike komponenter til underliggende masser. /lkj Side 5 av 18

6 M U L T I C O N S U L T Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) har i 2009 utarbeidet en rapport basert på 19 prøvegravinger ned til 1 m på Slottsplassen. Rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av sjaktene med massetype og lagdeling. I tillegg ble det ble utført kornfordelingsanalyse av et utvalg av massene. I rapporten anbefales det å fjerne de øverste 20 cm av massene, og legge et nytt topplag av mer permeable masser for å øke infiltrasjonen (for å unngå bortvasking av granittgrus). 1.4 Utført undersøkelse En miljøteknisk undersøkelse ble utført onsdag 12. september Kabelpåvisning fra Geomatikk ble utført på samme dag, i forkant av gravearbeidene. Morten Foss Halvorsen fra Statsbygg deltok på kabelpåvisningen og informerte om nedgravde installasjoner og kabler. Entreprenørfirmaet AK Granheim AS utførte gravearbeidene med gravemaskin. Miljøgeolog i felt fra Multiconsult var Line Kristin Johnsen. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelsen av asfaltlaget, og ta prøver for å undersøke innholdet av forurensningskomponenter. Det var også behov for å undersøke utlekking av forurensning fra asfaltlaget til underliggende masser, ved å ta prøver for kjemisk analyse av disse i tillegg. Totalt ble det utført 12 prøvegravinger. Plasseringen av prøvepunkter på Slottsplassen ble gjort slik at de dekket områder som ikke ble prøvegravd i Gjennomsnittlig gravedybde på sjaktene var 0,5 m. Grunnet kabler under veiene på nedre del av Slottsplassen, ble undersøkelsen begrenset til det gruslagte området. Tegning 1 viser sjaktenes plassering på Slottsplassen. Av sikkerhetsmessige grunner ble det ved gravearbeidene benyttet synlig sperremateriell rundt gravemaskinen (figur 1). Hver sjakt ble fylt igjen og komprimert, før en ny sjakt ble påbegynt. Sjaktene ble beskrevet med massetype, lagdeling, farge av massene, samt eventuell lukt. Et utvalg av massene ble prøvetatt, hvor det ble fokusert på å hente ut representative masser av asfaltlaget og underliggende masser. For beskrivelse av sjaktprofiler, se vedlegg 1. Figur 3. Prøvegraving i PG10 på Slottsplassen. /lkj Side 6 av 18

7 M U L T I C O N S U L T 1.5 Laboratoriearbeider Totalt ble det sendt inn 14 prøver til kjemisk analyse. Det ble analysert syv prøver av forvitret asfalt og to prøver av tilsynelatende uforvitret asfalt. I tillegg ble det analysert fem prøver av underliggende fyllmasser, inkludert en prøve av forvitret alunskifer. For den uforvitrede asfalten ble bindemiddelet mellom grusmaterialet ekstrahert og analysert for PAH og oljeforbindelser. De resterende prøvene ble analysert for tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, kvikksølv, nikkel og sink), polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og oljeforbindelser. Prøven av alunskifer ble i tillegg analysert for svovelinnhold (total-s). Kjemiske analyser ble utført av analyselaboratoriet ALS Laboratory Group. 1.6 Resultater Feltobservasjoner For hver sjakt ble lagdeling, massetype og lukt registrert. Disse registreringene foreligger i sjaktprofiler i vedlegg 1. Det henvises til tegning 1 for lokalisering av prøvepunkter (PG1- PG12). Totalt ble det påtruffet asfalt med varierende forvitringsgrad i ni av 12 sjakter. Tykkelsen på asfaltlaget varierte fra 2-8 cm. Asfaltlaget ble ikke påtruffet i PG2 og PG10. Det ble tatt ut prøver av asfalten til kjemisk analyse i alle prøvepunkt hvor det ble registrert asfalt, med unntak av PG3 hvor det var lite prøvemateriale pga. usammenhengende asfaltlag. Det ble registrert alunskifer i prøvepunkt PG4, PG7 og PG8, som ligger i området rundt rytterstatuen av Kong Karl Johan. Alunskiferen var svært forvitret Klifs helsebaserte tilstandsklasser For å kunne klassifisere forurensningsgrad i jord, har Klima og Forurensingsdirektoratet (Klif) fastsatt helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, basert på konsentrasjon av miljøgifter (Tabell 1). Dette er beskrevet i Klifs veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009. Tilstandsklassene gir utrykk for hvilke nivåer av miljøgifter som aksepteres i jord ved ulik arealbruk. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av mulig virkning på menneskers helse. Tilstandsklassene er ment å brukes til å avklare hvor mye forurensning som kan tillates å ligge igjen på et område der det skal foretas terrenginngrep (ved å grave eller fylle opp), og er ikke ment som grenseverdier for å kreve oppryddingstiltak. Øvre grense for tilstandsklasse 1 er definert som Klifs normverdier. Konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer under normverdien anses ikke å utgjøre noen miljørisiko. For noen stoffer er det tatt hensyn til naturlige bakgrunnskonsentrasjoner i jord ved beregning av normverdien. Jord med konsentrasjon av et miljøfarlig stoff som overskrider tilstandsklasse 5 klassifiseres som farlig avfall. Dersom innholdet av forurensningskomponenter overskrider tilstandsklasse 1, må det i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2, utarbeides en tiltaksplan ved gravearbeider. /lkj Side 7 av 18

8 M U L T I C O N S U L T Tabell 1. Klifs helsebaserte tilstandsklasser angitt i Klifs veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" TA 2553/2009. Tilstandsklasse Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense styrt av Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Grense for farlig avfall Kjemiske analyseresultater Analyseresultater for tungmetaller vurdert opp mot Klifs tilstandsklasser er vist i tabell 2. Tabell 2. Kjemiske analyseresultater for tungmetaller (mg/kg TS), og total svovel (% TS) vurdert mot tilstandsklasser i Klifs veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", TA2553/2009. D e t e r T S= tørrstoff. TUNGMETALLER Analyseresultater for olje og PAH vurdert mot Klifs tilstandsklasser er vist i tabell 3. Svovel Prøve Dybde (m) Arsen Kadmium Krom Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink Tot-S PG1.1 0,02-0,04 9,94 0,51 15,1 22 < ,8 27,1 79,9 - PG1.2 0,04-0,4 5,38 0,31 27,8 21 < ,5 - PG3 0,1-0,5 11,4 0, ,2 < ,3 28,1 85,4 - PG4.1 0,02-0,05 7,49 0,35 19,4 20,4 < ,9 22,2 68,7 - PG5.1 0,02-0,04 4,52 0,31 17,1 19 < ,3 25,1 69,3 - PG5.2 0,04-0,5 2,09 0,18 17,3 11,8 < ,2 15,1 46,2 - PG7 0,02-0,05 10,4 0,54 25,4 50,9 < , ,8 - PG8.2 alunskifer 111 2,24 10,4 116 < ,8 30,8 74,7 8,6 PG9 0,01-0,04 7,85 0,51 37,6 30,6 < ,7 55, PG10 0-0,25 2,36 0,18 13,6 12 < ,4 15,8 47,3 - PG11 0,03-0,1 4,2 0,32 23,1 20,3 < ,8 29,4 74,3 - PG12 0,25-0,35 12,9 0,47 66,9 36,3 0, ,6 74,1 - Tilstandsklasse 1 <8 <1,5 <50 <100 <1 <60 <60 < Ingen tilstandsklasse /lkj Side 8 av 18

9 M U L T I C O N S U L T Tabell 3. Kjemiske analyseresultater for olje (C 10 -C 35 ) og PAH, vurdert mot tilstandsklasser angitt i Klifs veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", TA2553/2009 PAH OG OLJE Prøve Dybde C 10 -C 12 C 12 -C 35 Benso(a)pyren PAH-16 PG1.1 0,02-0, ,1 239 PG1.2 0,1-0,4 <2 74 3,91 24,8 PG3 0,1-0, ,533 4,51 PG4.1 0,02-0, ,6 87,3 PG5.1 0,02-0, ,3 495 PG5.2 0,04-0,5 <2 35 1,74 17,4 PG7 0,02-0, ,5 183 PG8.2 (alunskifer) 0,04-0,5 <2 <13 0,125 0,542 PG9 0,01-0, ,8 630 PG10 0-0,25 <2 33 1,14 9,08 PG11 0,03-0,1 < ,93 54,1 PG12 0,25-0,3 <2 <13 <0.010 n.d. PG6 (bindemiddel asfalt) 0,02-0,06 <60.0 <150 0,52 5,29 PG8.1 (bindemiddel asfalt) 0,02-0,04 < Tilstandsklasse 1 <30 <100 <0,1 < , Analyseresultater for jordprøver er oppgitt i mg/kg TS, mens resultater for bindemiddel i asfalt er oppgitt i mg/kg TS= tørrstoff 1.7 Vurdering av resultatene Forurensningssituasjon Det er målt tungmetallkonsentrasjoner som overskrider normverdien (tilstandsklasse 1) i fem av 12 jordprøver. Det er hovedsakelig svak tungmetallforurensning i tilstandsklasse 2, med noen unntak. I PG7 er det påvist en blykonsentrasjon som overskrider tilstandsklasse 5, klassifisert som farlig avfall. I PG8.2, som er en prøve av forvitret alunskifer, er arseninnholdet i tilstandsklasse 4, samt kadmium, kobber og nikkel i tilstandsklasse 2. Analyseresultatene for organiske forbindelse viser at med unntak av for prøve PG12, er det påvist innhold av både olje og PAH over normverdien i alle prøver. De høyeste konsentrasjonene av både olje og PAH er målt i prøvene fra asfalten. For den uforvitrete asfalten (PG6 og PG8.1), var det kun utført analyse på bindemiddelet i asfalten, fordi disse prøvene kun besto av grus og bindemiddel. Analyseresultatene viser at asfaltlaget som ble lagt på Slottsplassen, er tydelig forurenset av både olje og PAH. De høye konsentrasjonene av PAH bekrefter mistanken om innhold av steinkulltjære. Da ren steinkulltjære vanligvis ikke har høyt innhold av de typer hydrokarboner som det er funnet i prøvene fra Slottsplassen, tyder resultatene på at steinkulltjæren er blandet med et oljeprodukt, tilsvarende bitumen som utelukkende brukes i dagens asfaltproduksjon. De kjemiske analyseresultatene for underliggende masser viser at det har foregått noe utlekking av PAH til de underliggende massene, hvor høyeste konsentrasjon av forurensning tilsvarer tilstandsklasse 3. Det er kun påvist oljeforurensning i asfaltlaget, og ikke i underliggende masser, noe som tilsier at utlekkingen av oljeforbindelser enten har vært mer begrenset, eller at disse komponentene er nedbrutt. Så lenge asfalten ikke utsettes for knusing /lkj Side 9 av 18

10 M U L T I C O N S U L T eller annen maskinell påvirkning, anses dagens utlekkingspotensiale av miljøskadelige komponenter til overflatevann og underliggende masser som liten. Dette forutsetter også at asfalten fortsatt vil ligge tildekket slik som det er i dagens situasjon. Arealbruk for Slottsplassen er i henhold til Klifs veileder TA2553/2009 definert til å være et "Sentrumsområde". For denne type arealbruk er det i toppjord (<1 m) akseptabelt med forurensning tilsvarende tilstandsklasse 3 eller lavere. For dypereliggende jord kan i tillegg tilstandsklasse 4 og 5 aksepteres, dersom en risikovurdering dokumenterer at dette er forsvarlig med tanke på hensyn til helse og spredning. Dette betyr at masser som overskrider tilstandsklasse 3 ikke kan omdisponeres på området, men må fjernes ved utføring av tiltaket. Dette betyr at ved gravearbeidene må asfaltlaget fjernes og levers til et godkjent mottak ved gjennomføringen av tiltaket. Det er påtruffet alunskifer i fyllmasser tre av prøvepunktene, disse ligger i nærheten av Karl Johan monumentet. Det er ikke kjent at det er naturlig forekommende alunskifer i grunnen ved Det kongelige slott. Det er derfor sannsynlig at dette er masser som ble fylt opp da monumentet ble anlagt på 1870-tallet. Analyseresultatene viser at alunskiferen inneholder arsenforurensning i tilstandsklasse 4. Det må derfor utføres en stedsspesifikk risikovurdering for å avklare om massene må fjernes ved tiltaket. Utstrekningen av alunskiferen er anvist i tegning nr. -3. Dersom det planlagte tiltaket ikke gjennomføres, vurderes ikke asfalten som en potensiell helse- eller miljørisiko Utstrekning av asfaltlaget Fordi tilstanden av asfaltlaget varierer fra uforvitret til svært forvitret, er det noe vanskelig å anslå utbredelsen. Tidligere fundamenter, gravearbeider og slitasje kan ha resultert i at deler av asfaltlaget er fjernet. I et avisnotat i Aftenposten fra 1938 står det: "hele plassen skal behandles på denne måte og dessuten et stykke av arealene nedover til der hvor de to gateløp går sammen". Dette stemmer godt med hva som er observert under sjaktgravingen. Forvitret asfalt ble observert i både PG9 og PG11, men ikke i PG10, som ligger på nederste del av plassen hvor gateløpene møtes. Ved undersøkelsen utført av UMB i 2009 ble det ikke påvist asfalt på den nedre delen av plassen. Ved den miljøtekniske undersøkelsen ble det observert at asfalten var svært forvitret, og det var noe usikkert om dette var asfaltrester. Tilstedeværelse av asfalt av tilsvarende slag som i de andre prøvene ble bekreftet ved analyse, da prøvene fra PG11 og PG12 inneholdt høye PAH-konsentrasjoner. Antatt utstrekning av asfaltlaget er vist på tegning nr. -2. Det knytter seg mest usikkerhet til eksakt utstrekning i nordre og sør-østre hjørne av slottsplassen. Videre forvitring og nedknusning i fremtiden gjør at asfalten etter hvert vil kunne blande seg med de andre massene. Så lenge materialet ikke forstyrres er det ikke betenkeligheter ved med at det asfaltlaget blir liggende dersom tiltaket ikke gjennomføres. 1.8 Vurdering av datagrunnlaget Området som er planlagt rehabilitert er på m 2. I Klifs veileder TA553/2009, anbefales det 26 prøvepunkter for sentrumsområder av denne størrelsen. I denne miljøtekniske undersøkelsen ble det gravd 12 sjakter, og analysert 14 prøver. Dette ble ansett å være tilstrekkelig, da 19 prøvegravinger i 2009 på Slottsplassen har bidratt til god informasjon om asfaltlagets utbredelse. Prøvepunktene ble fordelt jevnt utover Slottsplassen, på en slik måte at områder som ikke var undersøkt i 2009 ble undersøkt. På den måten vurderes jordprøvene som representative for forurensningssituasjonen. /lkj Side 10 av 18

11 M U L T I C O N S U L T 1.9 Konklusjon og oppsummering Det regnes som sikkert at hele Slottsplassen med unntak av den nedre delen hvor gateløpene møtes, ble asfaltert. Antatt utstrekning av asfaltlaget er blitt kartlagt og vises i vedlegg 2. Slottsplassen ble asfaltert i 1938, med et asfaltlag som inneholder steinkulltjære og tunge oljeforbindelser. Bindemiddelet i asfalten er ikke ren steinkulltjære, men er blandet med et oljeprodukt, antagelig bitumen. Tykkelsen av asfaltlaget er på 3-8 cm. Asfaltlaget er forurenset i tilstandsklasse 3-5, og må ved utføring av tiltaket i sin helhet fjernes. Med unntak av alunskiferen, overskrider ikke underliggende masser tilstandsklasse 3. Det er ikke behov for å fjerne underliggende masser, men en risikovurdering er blitt utført utføres for å se om forekomster av alunskifer innebærer en miljørisiko etter utførte tiltak dersom slike masser ikke fjernes. Da det er blitt påvist forurensning som overskrider Klifs normverdi, er det blitt utarbeidet en tiltaksplan. Dersom det planlagte tiltaket ikke gjennomføres, vurderes ikke asfalten med underliggende masser som en potensiell helse- eller miljørisiko. Dette forutsetter at materialet ikke forstyrres ved graving eller annen maskinell påvirkning, samt at asfaltlaget fortsetter å være tildekket slik det er i dagens situasjon. /lkj Side 11 av 18

12 M U L T I C O N S U L T 2. Risikovurdering 2.1 Generell informasjon Risiko uttrykker sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen av at den skjer. I en grunnforurensningssak vurderes risikoen for påvirkning fra en forurensning mot aktiviteten i influensområdet. Risikovurderingen utføres vanligvis i flere trinn, med økende grad av kompleksitet og detaljering. Trinn 1 risikovurdering består i å sammenlikne de målte konsentrasjonene i jord med Klifs normverdier for mest følsom arealbruk og tilstandsklasser. Dersom akseptert tilstandsklasse for aktuell arealbruk overskrides, skal det utføres en trinn 2 risikovurdering. Dette er i henhold til Klifs veiledning Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA Det er ingen nasjonale grenseverdier/normverdier eller tilstandsklasser for grunnvann i Norge, så det er kun jordforurensning som blir vurdert i dette trinnet. Trinn 2 er stedsspesifikk og består av to deler; en helsebasert risikovurdering med beregning av akseptkriterier for jord for aktuell arealbruk og en spredningsbasert risikovurdering. Begge utarbeides med bakgrunn i identifiserte kilder, eksponerings-/spredningsveier og resipienter. Den stedsspesifikke risikovurderingen utføres i tråd med Klifs (tidligere SFT) veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn. 2.2 Trinn 1 forenklet risikovurdering Tabell 2 og 3 viser analyseresultatene for jord fra og angivelse av tilhørende tilstandsklasse. I forbindelse med tiltaket på slottsplassen skal de øverste ca. 20 cm fjernes og ny asfalt skal legges. I risikovurderingen ses det derfor fort fra forurensning påvist i de øvre 20 cm. Det er ikke funnet masser over tilstandsklasse 3 i underliggende masser, utenom i prøven av alunskifer, PG8.2 som har innhold av arsen i tilstandsklasse 4. Det vil derfor gjøres en stedsspesifikk risikovurdering med hensyn til helse og spredning. 2.3 Trinn 2 - stedsspesifikk risikovurdering Det er satt følgende mål for risikovurderingen: Identifisere og vurdere farene for nåværende og fremtidige brukere av eiendommen Identifisere og vurdere fare for spredning til miljøet, innebefatter tilstøtende landområder, overflate- og grunnvann samt menneskers helse 2.4 Helsebasert risikovurdering Arealbruk Nåværende og fremtidig arealbruk er sentrumsområde der folk ferdes. Plassen vil få ny asfalt etter at gammel asfalt er fjernet og det er foretatt mindre justeringer av terrenget Forutsetninger for eksponeringsveier og tider Klifs normverdier for mest følsomt arealbruk er fremkommet ved å anta at mennesker blir eksponert for forurensning via følgende syv eksponeringsveier: 1. Oralt inntak av jord eller støv (jordspising) /lkj Side 12 av 18

13 M U L T I C O N S U L T 2. Hudkontakt med jord eller støv 3. Innånding av støv 4. Innånding av gasser i bygninger på området 5. Inntak av drikkevann fra grunnvannsbrønn lokalisert på området 6. Inntak av grønnsaker eller andre vekster dyrket på området 7. Inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient Etter at planlagte tiltak er gjennomførtført vil det ikke være fare for påvirkning via noen av de nevnte eksponeringsveier for miljøgifter: All påvist forurensning vil være fjernet eller ligge under tette overflater (hovedsakelig asfalt) slik at mennesker og dyr ikke kan berøre, innånde forurenset støv eller forurenset jord. Det er ingen bygg over eller i nærheten av påvist forurensing/alunskiferen og det er ikke mistanke om alunskifer direkte under bygninger på eiendommen. Det er derfor ingen eksponering av gasser innendørs. Det foregår ikke og det er heller ikke aktuelt med uttak av drikkevann eller dyrking av matvekster noe sted der det er konstatert forurensning. Alunskifer er kun konstatert i tilførte fyllmasser i et begrenset område. Det er usikkert om slike masser vil bli fjernet utover der som er nødvendig for å etablere nytt fast dekke, men overdekning med tett asfalt vil hindre utvasking av miljøfarlige stoffer. Forurensingen ligger ikke i nærheten av overflateresipient med skalldyr og fisk som spises av mennesker og dyr. Nærmeste resipient, Pipervika ligger ca. 800 m unna, og fiske der og inntak av fisk og skalldyr anses som uaktuelt, men er likevel satt meget konservativt til 10 % av totalt inntak. Eksponering via inntak av fisk og skalldyr er eneste mulige eksponeringsvei for mennesker og dyr. Vurdering av faren for eksponering under tiltaksarbeidene er gitt i tiltaksplanen. Identifiserte eksponeringsveier og -tider er vist i tabell 4. Tabell 4. Aktuelle eksponeringsveier Arealbruk Eksponeringsvei Eksponeringstid Sentrumsområde Inntak av fisk og skalldyr fra Pipervika 10% Beregning av akseptkriterier For beregning av stedsspesifikke akseptkriterier i jord for helserisiko basert på identifiserte eksponeringsveier- og tider er det brukt Klifs beregningsverktøy Beregningsverktøy rev Aktuelle eksponeringsveier er angitt som i tabell 4. Det er ikke forandret på standardparametere for beregning av konsentrasjon i resipient da grunnlaget for endring av disse parameterne er dårlig. Resultatene av beregningene er vist i tabell 5. Relevante deler av beregningsverktøyet for risikovurderingen foreligger i vedlegg 6. /lkj Side 13 av 18

14 M U L T I C O N S U L T Tabell 5. Beregnede stedspesifikke akseptkriterier Stoff Beregnede akseptkriterier Grense for farlig avfall* Arsen 6,4* Bly 1* Kadmium Kvikksølv Kobber 4* Sink 1,9* Krom (total) 3* Nikkel 3* PAH totalt Benso(a)pyren Alifater >C10-C12 1* Alifater >C12-C35 3 * * De stedene der de stedsspesifikke akseptkriteriene for helse overskrides av grensen for farlig avfall skal grensen for farlig avfall benyttes i videre vurderinger Vurdering av beregnede akseptkriterier for jord De beregnede akseptkriteriene ligger meget langt over påviste konsentrasjoner, og i de flest tilfeller over grensen for farlig avfall. Noen av verdiene er høyt over teoretisk mulig innhold, det vil si >10 6 mg/kg. Selv om det ikke er endret på standardparameterne for beregning av konsentrasjon i resipient viser de meget høye akseptkriteriene at det ikke er noen fare for human helse ut fra eneste identifiserte eksponeringsvei; inntak av fisk og skalldyr fra nærliggende resipient. 2.5 Spredningsbasert risikovurdering Spredning til mikroorganismer og planter Det tas ikke hensyn til mikroorganismer da området blir asfaltert og det er heller ikke planter på området som trenger gode vekstvilkår Spredning til grunnvann og nærmeste overflateresipient Alunskifer er en sedimentær bergart (svartskifer) som har et høyt innhold av organisk materiale og sulfider av jern og en rekke andre metaller. Når bergarten kommer i kontakt med luft (oksygen), samtidig med at det er vann til stede, vil sulfid oksideres til sulfat og det dannes svovelsyre. Dette kan gi en svært sur avrenning (ned mot ph 3,33 er målt i et av våre i tidligere oppdrag vedrørende alunskifer i Slemmestad). I tillegg har alunskiferen innhold av aluminium og giftige tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel, sink, arsen, uran og kvikksølv som vil løses ut når det dannes svovelsyre. Etter tiltaket vil det kun være fyllmasser med alunskifer som må anses som forurenset masse i tiltaksområdet. Området der det er brukt alunskifer til å fylle opp terrenget antas å være ca m 2 stort (se tegning 3) og ha begrenset mektighet. Påvist forurensning vil være dekket av asfalt og det antas at grunnvannet står betydelig dypere enn påvist alunskifer. /lkj Side 14 av 18

15 M U L T I C O N S U L T Etter tiltak med tette dekker vil lite vann komme i kontakt med alunskiferen, og tilførselen av oksygen vil også bli redusert. Fare for forvitring av alunskiferen med dannelse av svovelsyre og utlekking av tungmetaller fra alunskiferen antas derfor å være meget liten. Overvannsledninger antas å fange opp det meste av sigevann fra området, da store deler av området vil få tette dekker. Vannet i overvannsnettet drenerer trolig direkte til sjøen. Dersom overvannet ender i sjø, vil fortynningsfaktoren være meget høy. Hvis vannet ledes til avløpsnettet vil det bli renset kjemisk og biologisk (VEAS). Det er ikke konstatert alunskifer i fjell på selve Slottsplassen, men det vil kunne finnes alunskifer i dypere nivåer hvor grunnvannet vil drenere naturlig til sjøen. Mulig bidrag til endring av grunnvannskvaliteten fra fyllmasser på Slottsplassen anses som uten betydning for resipienten. Eventuelt grunnvann fra området vil dessuten bli fortynnet utallige ganger av annet grunnvann i nedbørsfeltet. Multiconsult ser det derfor som usannsynlig at sigevann/ grunnvann fra eiendommen vil kunne påvirke miljøtilstanden i sjøen/pipervika, ca. 800 m nedstrøms Spredning av gass Påvist forurensning/alunskifer ligger langt fra eksisterende bygg, og den utgjør ingen kilde til radon i inneluft. Det er ikke aktuelt med bygg her i fremtiden. Påvist alunskifer antas å være tilkjørt i forbindelse med terrengheving rundt slottstrappen og rytterstatuen. Spredning av gass fra påvist forurensning anses derfor ikke som aktuelt Konklusjon risikovurdering Det er utført en helsebasert risikovurdering av påvist forurensning (alunskifer) i grunnen på Slottsplassen. Det er ikke påvist innhold av tungmetaller, olje eller PAH som overskrider akseptkriteriene for sentrumsområde, det vil si at påvist alunskifer ikke anses å utgjøre noen risiko for menneskers helse. Det er utført en kvalitativ spredningsvurdering, og det konkluderes med at påvist forurensning/alunskifer ikke vil utgjøre noen spredningsrisiko etter utført tiltak. /lkj Side 15 av 18

16 M U L T I C O N S U L T 3. Tiltaksplan 3.1 Planlagte terrenginngrep og tiltak Det er planlagt å rehabilitere Slottsplassen, og legge et nytt asfaltdekke på plassen. Det er i den forbindelse nødvendig med omfattende gravearbeider. Det skal graves så grunt som mulig, helst ikke over 22 cm. Arbeidene er fortsatt i planleggingsfasen. 3.2 Graveinstruks og disponering av masser Graving i forurenset grunn skal utføres i henhold til følgende retningslinjer: Gravearbeider skal skje forsiktig slik at det ikke oppstår fare for spredning av forurensning. Forurenset masse skal ikke blandes med rene masser. Dersom det påtreffes ukjente kilder til forurensning under gravearbeidene, for eksempel nedgravde oljetanker eller masser som ut fra utseende eller lukt er tydelig forurenset, skal arbeidene stanset inntil en miljøgeolog har vurdert behovet for tiltak eller forhåndsregler i det videre arbeidet. Gravearbeider skal foregå tørt, så fremt det er mulig. Det skal om nødvendig etableres rutiner for håndtering av lensevann. Oppgravde forurensede masser som medfører spredningsfare, og ikke fjernes umiddelbart, må lagres på et fast underlag, på fiberduk eller liknende. Masser skal disponeres etter følgende plan: Asfalt som inneholder tjærestoffer (PAH) skal ikke leveres til mellomlager for gjenvinning av asfalt, men direkte til godkjent deponi. I dette tilfellet gjelder dette all asfalt fra 1938 og eventuell senere asfalt fra før ca Dersom det påtreffes slik asfalt i andre områder enn det som er antatt, må dette håndteres på samme måte. Masser som overskrider tilstandsklasse 5 er definert som farlig avfall og må leveres til godkjent mottak for dette. Dette gjelder massene i PG7 som var sterkt forurenset av bly. Da det kun er påvist så høyt blyinnhold i én enkelt prøve er det sannsynlig at det skyldes en liten partikkel av metallisk bly som ikke representerer noen spredningsfare. Masser som inneholder alunskifer må leveres til godkjent deponi. Forurenset masse som ikke medfører spredningsfare kan gjenbrukes på tomten hvis dette ikke er i konflikt med arealbruk iht. tilstandsklasse. Ren, uforstyrret leire fra naturlig grunn kan disponeres som rene masser (leiren skal vurderes av miljøgeolog). Grove stein- og grusmasser (> 50 mm) som ikke inneholder avfall, rester av asfalt eller tydelige tegn til forurensning (f.eks belegg av olje eller tjære), kan betraktes som rene masser Andre overskuddsmasser skal leveres til godkjent mottak. Entreprenør skal inngå avtale med mottaker(e) av massene før gravearbeidene starter. 3.3 Lensevann fra byggegrop Da gravearbeidene er lite omfattende og det ikke skal graves dypere enn noen få desimeter, er det usannsynlig at bli nødvendig å håndtere lensevann fra det utgravde området. Dersom det likevel må håndteres vann fra tiltaksområdet, kan dette inneholde partikler og forurensing. Generelt gjelder det at før byggearbeidene starter må tiltakshaver avklare med Vann- og Avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune om vann kan slippes til overvanns- og/eller avløpsnettet. /lkj Side 16 av 18

17 M U L T I C O N S U L T Om nødvendig må vannet på forhånd renses for partikler ved sedimentasjon eller annen måte. Tillatelse må foreligge før lensevann føres til kommunalt ledningsnett. Ved graving i mulig oljeforurenset område må lensevann gå via en oljeutskiller om det er fri fase olje på vannet. 3.4 Vurdering av forurensningsrisiko ved terrenginngrep Under gravearbeidene vil mulig eksponering av eventuelle forurensede masser kun vare i en kort periode, og arbeiderne vil derfor bare i liten grad kunne bli utsatt for påvirkning av forurensningen, og primært fra eventuelt støv og kontakt med jord, asfaltrester og alunskifer. Miljørisikoen ved terrenginngrepet er vurdert som liten ut fra historikk/tidligere arealbruk, og ved uforutsette situasjoner må Multiconsult kontaktes for å bistå med valg av tiltak. Det forutsettes at anleggsarbeiderne følger standard HMS- rutiner med blant annet heldekkende klær. Da PAH-forbindelser er svært kreftfremkallende, må dette inkluderes i HMS tiltak. HMS er entreprenørs ansvar. 3.5 Kontroll og overvåking Entreprenør skal ha nødvendig beredskap for å oppdage og stanse forurensningsspredning samt fjerne og eller begrense virkningen av akutt forurensning. Dersom oppgravde masser skal gjenbrukes på eiendommen, må miljøgeolog kontaktes for å kontrollere at massene er rene. Forurensningsnivået i masser som skal gjenbrukes på eiendommen kan ikke overstige akseptkriterier for arealbruk sentrumsområde angitt i kap Kontaktperson for miljøgeologisk bistand er Line Kristin Johnsen, line.kristin.johnsen@multiconsult.no, som kan treffes på tlf Sluttrapport Dersom det blir påvist masser med forurensningsgrad som overskrider Klifs normverdi, skal det i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 utarbeides en sluttrapport som beskriver følgende: Hvilke grunn- og tiltaksarbeider som er gjennomført Disponering av alle gravemasser som kjøres vekk (dokumentert i form av veielapper eller tilsvarende fra godkjente mottak) Hvorvidt det har foreligget avvik fra tiltaksplanen Resultater fra supplerende undersøkelser med risikovurdering dersom dette er nødvendig 3.7 Oppsummering av tiltaksplanen Forurensningsforskriftens kapittel 2 opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider inneholder krav til om at det skal utarbeides en tiltaksplan dersom massene kan være forurenset. I tabell 4 er de syv punktene som omfattes av 2-6, Krav til tiltaksplan, presentert. /lkj Side 17 av 18

18 M U L T I C O N S U L T Tabell 4. Presentasjon av krav til tiltaksplan omfattet av forurensningsforskriften kap. 2. Punkt i 2-6 Kortfattet beskrivelse Kapittel Redegjørelse for undersøkelser som er foretatt Det er en foretatt miljøteknisk fase 2 undersøkelser for å kartlegge massenes forurensningstilstand samt utbredelse. Undersøkelser utført i 2009 har bidratt til informasjon om massenes utbredelse. 1 Redegjørelse for fastsatte akseptkriterier Vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet Redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres, samt tidsplan for gjennomføring Redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres Akseptkriterier for helserisiko er tilstandsklasse 3, iht. Klif veileder TA 2553/2009 Risiko for spredning av forurensning som følge av grunnarbeidene er liten så lenge tiltaksplanen følges Arbeidene er fortsatt i planleggingsfasen 3.1 Forurensede masser skal leveres godkjent mottak dersom de ikke kan gjenbrukes på området. Skulle det påtreffes andre typer masser enn beskrevet i tiltaksplanen, skal miljøgeolog tilkalles for en nærmere vurdering av massene og ev. prøvetaking og kjemiske analyser. 3.2 Redegjørelse for kontrolltiltak Dokumentasjon av at tiltaksgjennomføringen blir utført av godkjente foretak Kontrolltiltak vil bli fastlagt av Multiconsult AS i samarbeid med entreprenøren Utførende entreprenør vil ha det overordnede ansvaret. For tiltak i forurenset grunn forutsettes det at entreprenøren skal kunne tilfredsstille tiltaksklasse Det planlagte tiltaket omfatter kun oppgraving og disponering av forurensede masser, samt tildekking med ny asfalt. Gravearbeidene forventes ikke å ha noen negativ innvirkning på forurensningssituasjonen i området generelt, og anses heller ikke å føre til økt miljøbelastning. /lkj Side 18 av 18

19 Tegninger

20 Tegnforklaring PG3 R R Prøvepunkt Det kongelige slott PG2 R PG5 R PG4 R PG8 R PG12 R PG6 R PG7 R PG11 R PG1 R PG9 R PG10 R Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. PLASSERING AV PRØVEPUNKT LINK ARKITEKTUR AS SLOTTSPLASSEN MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE M U LT IC O N S U LT Nedre Skøyen vei Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. Original format Fag A3 Miljøgeologi Tegningens filnavn RIGm-TEG001_rev00 Underlagets filnavn 1 Målestokk Ikke i målestokk Kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. Kartkilde: teknisk tegning fra A-tek, senest revidert Det kan forekomme feil i kartgrunnlag.

21 Tegnforklaring PG3 R Tungmetaller!( Tilstandsklasse 1!( Tilstandsklasse 2 Det kongelige slott PG12!( PG1!( PG2 D PG6!( PG5!( PG4!( PG7!( PG8!( PG9!( PG11!( PG10 D!( Tilstandsklasse 3!( Tilstandsklasse 4!( Tilstandsklasse 5 Olje, C10-C35!( Tilstandsklasse 1!( Tilstandsklasse 2!( Tilstandsklasse 3!( Tilstandsklasse 4!( Tilstandsklasse 5 PAH!( Tilstandsklasse 1!( Tilstandsklasse 2!( Tilstandsklasse 3!( Tilstandsklasse 4!( Tilstandsklasse 5 D R Ikke påtruffet asfalt Ikke analysert prøve Mulig asfaltdekke, ikke undersøkt Antatt utstrekning asfalt Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. FORURENSNINGSSITUASJON ASFALT LINK ARKITEKTUR AS SLOTTSPLASSEN MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Original format Fag A3 Miljøgeologi Tegningens filnavn RIGm-TEG002_rev00 Underlagets filnavn Målestokk Ikke i målestokk M U LT IC O N S U LT Nedre Skøyen vei Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 2 Kontrollert TDE Godkjent VIA Rev.

22 Tegnforklaring Det kongelige slott PG12 R PG1!( PG2 PG3 R!( PG6 R PG5!( PG4 R PG7 R PG8!( PG9 R PG11 R PG10!( Tungmetaller!( Tilstandsklasse 1!( Tilstandsklasse 2!( Tilstandsklasse 3!( Tilstandsklasse 4!( Tilstandsklasse 5 Olje, C10-C35!( Tilstandsklasse 1!( Tilstandsklasse 2!( Tilstandsklasse 3!( Tilstandsklasse 4!( Tilstandsklasse 5 PAH!( Tilstandsklasse 1!( Tilstandsklasse 2!( Tilstandsklasse 3!( Tilstandsklasse 4!( Tilstandsklasse 5 R Ikke analysert prøve Antatt utstrekning av alunskifer Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. FORURENSNINGSSITUASJON MASSER UNDER ASFALT LINK ARKITEKTUR AS SLOTTSPLASSEN MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Original format Fag A3 Miljøgeologi Tegningens filnavn RIGm-TEG003_rev00 Underlagets filnavn Målestokk Ikke i målestokk M U LT IC O N S U LT Nedre Skøyen vei Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 3 Kontrollert TDE Godkjent VIA Rev.

23 Vedlegg 1. Sjaktprofiler

24 Sjaktprofil PG1 Lokalisering: Ved slottsplassens sørvestlige adkomstvei Dyp (m) Prøve Beskrivelse 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,04 PG1.1 Noe forvitret asfalt. Kompakt. 0,04-0,4 PG1.2 Brun grus- og steinholdig sand. Prøveuttak fra 0,04-0,1 m. 0,4-0,5 - Gulbrun grus- og steinholdig sand. Bilde 0,5 Stopp i grus under terreng Sjaktprofil PG2 Lokalisering: Sørøst for slottets inngangsparti Dyp (m) Prøve Beskrivelse 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,2 - Skiferholdig lag med brune sandmasser. Noe grus. 0,2-1,0 PG2 Rødbrune sandmasser Bilde 1,0 Stopp i sand under terreng Analysert prøve = For kjemiske analyser, se analysebevis fra ALS Scandinavia Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL PG1-PG12 Original format A4 Tegningens filnavn Sjaktprofiler slottsplassen Fag Miljøgeologi LINK ARKITEKTUR AS MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE SLOTTSPLASSEN Målestokk M U L T I C O N S U L T Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 10 kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. 00

25 Sjaktprofil PG3 Lokalisering: Foran slottets nordøstlige side Dyp (m) Prøve Beskrivelse 0-0,03 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,03-0,1 Mørke forvitrede masser, mulig asfalt. Usammenhengende sjikt, ikke tilstedeværende på den nordlige delen av sjakten. 0,1-0,5 PG3 Lys brun skiferholdig sand og grus Bilde 0,5 Stopp i sand og grus under terreng Sjaktprofil PG4 Lokalisering: Nord for rytterstatuen av Kong Karl III Johan Dyp (m) Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,05 PG4.1 Kompakt asfaltlag 0,05-0,1 PG4.2 Alunskifer, forvitret 0,1-0,15 - Rødbrun grus og stein, jernutfelling 0,015-0,5 - Brun steinholdig sand 0,5 Stopp i sand under terreng Analysert prøve = For kjemiske analyser, se analysebevis fra ALS Scandinavia Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL PG1-PG12 Original format A4 Tegningens filnavn Sjaktprofiler slottsplassen Fag Miljøgeologi LINK ARKITEKTUR AS MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE SLOTTSPLASSEN Målestokk M U L T I C O N S U L T Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 10 kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. 00

26 Sjaktprofil PG5 Lokalisering: Ved nordlige adkomstvei Dyp (m) Prøve Beskrivelse 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,04 PG5.1 Svært forvitret asfalt 0,04-0,5 PG5.2 Brun steinholdig sand Bilde 0,5 Stopp i sand under terreng Sjaktprofil PG6 Lokalisering: Sørvest for rytterstatuen av Kong Karl III Johan Dyp Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,06 PG6 Kompakt asfaltlag 0,06-0,2 - Grårosa sand 0,2-0,3 - Alunskifer 0,3-0,5 - Brun grusholdig sand Analysert prøve = For kjemiske analyser, se analysebevis fra ALS Scandinavia Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL PG1-PG12 Original format A4 Tegningens filnavn Sjaktprofiler slottsplassen Fag Miljøgeologi LINK ARKITEKTUR AS MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE SLOTTSPLASSEN Målestokk M U L T I C O N S U L T Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 10 kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. 00

27 Sjaktprofil PG7 Lokalisering: Sør for rytterstatuen av Kong Karl III Johan Dyp Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,05 PG7 Asfalt, delvis forvitret. Kompakt. 0,05-0,5 - Forvitret alunskifer, noen jernutfellinger 0,5 Stopp i skifer under terreng Sjaktprofil PG8 Lokalisering: Nordøst for rytterstatuen av Kong Karl III Johan Dyp Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,04 PG8.1 Uforvitret asfalt, noe tjærelukt 0,04-0,5 PG8.2 Forvitret alunskifer, noen jernutfellinger 0,5 Stopp i skifer under terreng Analysert prøve = For kjemiske analyser, se analysebevis fra ALS Scandinavia Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL PG1-PG12 Original format A4 Tegningens filnavn Sjaktprofiler slottsplassen Fag Miljøgeologi LINK ARKITEKTUR AS MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE SLOTTSPLASSEN Målestokk M U L T I C O N S U L T Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 10 kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. 00

28 Sjaktprofil PG9 Lokalisering: Sørvest på nedre del av slottsplassen Dyp (m) Prøve Beskrivelse 0-0,01 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,01-0,04 PG9 Forvitret asfalt 0,04-0,5 - Svært steinholdig sandig leire. Noe jernutfelling. Bilde 0,5 Stopp i sandig leire under terreng Sjaktprofil PG10 Lokalisering: Øst på nedre del av slottsplassen Dyp Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,06 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,06-0,25 PG10 Brun grusholdig sand 0,25-0,3 - Steinlag 0,3-0,5 - Brun grusholdig sand Analysert prøve = For kjemiske analyser, se analysebevis fra ALS Scandinavia Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL PG1-PG12 Original format A4 Tegningens filnavn Sjaktprofiler slottsplassen Fag Miljøgeologi LINK ARKITEKTUR AS MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE SLOTTSPLASSEN Målestokk M U L T I C O N S U L T Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 10 kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. 00

29 Sjaktprofil PG11 Lokalisering: Nord på nedre del av slottsplassen Dyp Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,03 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,03-0,1 PG11 Forvitret asfalt, svak tjærelukt 0,1-0,5 - Mørke steinholdige sand og grus 0,5 Stopp i sand og grus under terreng Sjaktprofil PG12 Lokalisering: Foran slottet, mot sørvest Dyp Prøve Beskrivelse Bilde 0-0,02 - Rød granittgrus, overflatedekke 0,02-0,25 - Brune fyllmasser av sand og grus, noe teglstein. 0,25-0,35 PG12 Mørke masser, lukt av tjære 0,35-0,7 - Brun grusholdig sand, noe teglstein 0,5 Stopp i sand under terreng Analysert prøve = For kjemiske analyser, se analysebevis fra ALS Scandinavia Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL PG1-PG12 Original format A4 Tegningens filnavn Sjaktprofiler slottsplassen Fag Miljøgeologi LINK ARKITEKTUR AS MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE SLOTTSPLASSEN Målestokk M U L T I C O N S U L T Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet LKJ Tegning nr. 10 kontrollert TDE Godkjent VIA Rev. 00