Nr 2/2006. Likestillingsprisen til Britt Brestrup. Tunnel grøss eller gode. Båtseminar ga mersmak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 2/2006. Likestillingsprisen til Britt Brestrup. Tunnel grøss eller gode. Båtseminar ga mersmak"

Transkript

1 Nr 2/2006 Likestillingsprisen til Britt Brestrup Tunnel grøss eller gode Båtseminar ga mersmak

2 Redaktør Spennende jentesesjon I slutten av mars sendte Forsvaret ut brev med melding om innrullering til alle som er født i For første gang mottok også alle jenter i årskullet også melding om innrullering. Dette er første skritt på veien mot å kalle jenter på sesjon. En milepæl, med andre ord. En undersøkelse som Vernepliktsverket har gjort viser at nesten halvparten av jentene var positive til sesjon. De blir også ønsket velkommen av Forsvaret. Fra flere hold understrekes det at Forsvaret hittil ikke har utnyttet potensialet i befolkningen godt nok. Det best mulige forsvaret får man ved å få inn den beste kompetansen, og da er man avhengig av å lete blant begge kjønn. Forsvarsministeren har kalt den positive holdningen blant jentene for oppløftende og håper den frivillige sesjonen vil bidra både til kvalitetsheving og større kvinneandel. Jentenes innrykk på sesjonene vil utvilsomt skape en ny og spennende situasjon. Å ta imot jentene på en slik måte at de får lyst til å bli nærmere kjent med Forsvaret og kanskje satse på en yrkeskarriere der, blir en utfordring. Forsvaret er i dag mer komplekst enn tidligere, soldatenes oppgaver er flere og det stilles høyere krav enn før. I den forbindelse er det lett å si seg enig med forsvarsministeren i at flere kvinner i Forsvaret vil gjøre at sammensetningen gjenspeiler samfunnet for øvrig. Når sammensettingen blir tilnærmet lik samfunnets, kan oppgavene løses bedre. Flere kvinner vil gi oss et bedre forsvar. Målfrid Bolstad Soldatenes sikkerhet må ivaretas Leder Vernepliktsundersøkelsen 2006 viser i følge landstillitsvalgt for de vernepliktige, Axel Sjøstedt, at verneplikten aldri før har utviklet seg så raskt i positiv retning som nå. Det må være svært hyggelig lesning for alle forsvarsvenner. Forsvaret har vært gjennom store omstillingsprosesser som fortsatt er i gang. Utfordringen er å opprettholde et høyt nivå på HMS-arbeidet også i tøffe omstillingsfaser. Når nesten en femtedel av soldatene sier at de ikke synes sikkerheten alltid blir ivaretatt, er det alarmerende. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er for de fleste av oss en del av vårt daglige virke. Det berører oss både som arbeidstakere og arbeidsgivere. Erfaringer viser at det er nødvendig at alle organisasjonsnivåer skoleres i grunnleggende risikoforståelse slik at de bedre blir i stand til å utvikle gode rutiner. God kommunikasjon mellom de ulike ledd er en suksessfaktor i dette arbeidet. Det er ikke vanskelig å forstå at svikt i rutinene kan få særlig store konsekvenser. Jeg vil anta at rusmiddelforebygging, tjenestebelastning, betryggende helsekontroll ved internasjonale operasjoner, kvalitetssikring av øvelser, håndtering av kjemikalier og lignende er områder som har betydning for soldatenes opplevelse av trygghet i tjenesten. Målet må være at de som ivaretar nasjonens sikkerhet må kunne forlange at nasjonen som helhet også er oppatt av deres sikkerhet. Gretha Thuen Av innholdet: 3 Likestillingspris til Britt Brestrup l 4 Linderudseminaret l 7 Jenter vil på sesjon l 9 Årsmøte 11 Barents-evaluering l 12 Båtseminar l 14 Seminar i Stavanger l 18 Nye bøker 20 Soldater trives bedre 21 KFB-nytt l 22 KFB-artikler 23 Adresser l 24 Fagmesse til høsten 2 l

3 - Kraftfull, engasjert og uredd Oberst Britt Brestrup ble vinneren av Forsvarets likestillings pris for Forsvaret trenger både kvinner og menn om vi skal nå målet om et best mulig forsvar, mener hun. Av Iver Gabrielsen, Forsvarets mediesenter Oberst Britt Brestrup har stor tro på den nye ordningen med sesjon for jenter. Foto: Marita I. Wangberg. Kraftfull, engasjert og uredd. Det er ordene som ble brukt for å karakterisere vinneren av Forsvarets likestillingspris for 2005, som ble utdelt torsdag. Det er kanskje disse egenskapene som har brakt henne til tjeneste flere steder i verden, med Balkan som det foreløpig siste i rekken. Det var en tydelig stolt Brestrup som mottok prisen, en pris hun ønsket å dele med mange andre. - Jeg vil også takke hjemmesitterne, sa Brestrup, og ønsket med det å takke de ektemennene, konene og andre som holder fronten på hjemmebane mens deres kjære er i utenlandstjeneste. Viktigheten av å kunne kombinere både det å gjøre enn jobb ute og samtidig ha et familieliv, var et element Brestrup trakk fram som kan ha stor betydning for at folk velger en livslang karriere i Forsvaret. Og nettopp Brestrups innsats for å motivere kvinner til en livslang tjeneste i kongens klær, var en av hovedårsakene til at hun nå mottok Forsvarets likestillingspris. SESJON FOR KVINNER VIKTIG Britt Brestrup er en stor tilhenger av den nye ordningen med tilbud om sesjon til alle jenter. - Jeg er veldig glad for at vi nå satser på sesjon for kvinner, da dette er en unik mulighet til å få rekruttert jenter til Forsvaret, forteller Britt Brestrup. At Forsvaret trenger både menn og kvinner for at vi skal få et best mulig forsvar, er hun skråsikker på. Derfor trekker hun fram hvor viktig det er at Forsvaret er flinke til å gi informasjon til jentene. Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm- Erichsen delte ut prisen under årets kvinnekonferanse, som ble arrangert på Linderud leir utenfor Oslo. Forsvarsministeren så på prisen som en viktig anerkjennelse av Britt Brestrups innsats for kvinner i Forsvaret, samtidig som hun påpekte hvor viktig det er at Forsvaret tar utfordringen om å få inn flere kvinner alvorlig. - Forsvaret trenger de feminine verdiene like mye som vi trenger de maskuline, mener forsvarsministeren. Hun trakk blant annet fram dagens situasjon i Afghanistan, der kvinnelige offiserer i noen situasjoner har langt større spillerom en hva mennene har. Å beholde de kvinnene som allerede er inne i Forsvaret, er et område Strøm-Erichsen trekker fram som svært viktig, naturligvis i tillegg til jobbe hardt med å rekruttere nye jenter. Også forsvarsministeren ser på den frivillige sesjonen for jenter som en fantastisk mulighet til å rekruttere flere kvinner, og dermed øke mangfoldet blant de som tjenestegjør i kongens klær. DEN FJERDE I REKKEN Forsvarets likestillingspris ble delt ut for første gang i 2003, og ble vunnet av daværende generalinspektør for Luftforsvaret, Thomas Colin Archer. Siden har prisen gått til Joar Skjevdal ved Forsvarets institutt for ledelse i 2004, mens det var oberst Kristin Lund som var den sterkeste kandidaten i fjor. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf fax design og grafisk produksjon RM grafika as opplag 7500 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: inernettadresse: l 3

4 Linderudseminaret 2006: Utfordringer, engasjement og visjoner Årets Linderudseminar ble avholdt 6. og 7. mars. Det var 19. gang det tradisjonsrike seminaret gikk av stabelen. Krisespillforfatterne Gretha Thuen, KFB, og Bjørn Olav Knutsen, Forsvarets Forskningsinstitutt. - Morgendagens konflikt er ikke gårsdagens konflikt, og dagens konflikter handler ikke lenger bare om geografisk trekte grenser, slo sjefen for Krigsskolen, Rune Jakobsen, fast i sin åpningshilsen til deltakerne på Linderudseminaret Seminaret gikk over to dager, der første dag var avsatt til foredrag og siste dag til krisespillet Vigdis. Årets krisespill tok for seg kriser i forbindelse med en ulovlig prøveboring i havbunnen rundt Svalbard, et mulig terroranslag rundt Kårstø og eventuell sabotasje i forbindelse med av Nobelkonserten. DET NYE FORSVARET Forsvarssjef Sverre Diesen orienterte først om Forsvarets status og utfordringer. - Utfordringene ligger i krysspresset mellom strategi og det vi har økonomi til, fastslo Sverre Diesen. Han gikk gjennom de universelle militære utviklingstrekkene, norsk sikkerhetspolitikk og strategisk bedømmelse, status for forsvarsgrenene og Forsvarsstudien 07. Når det gjelder de universelle trekkene trakk Sverre Diesen først historiske linjer fra den norske grunnlovens tilblivelse, inspirert av den franske revolusjon, gjennom utviklingen av demokratiske prinsipper frem til i dag. - Etter at den kalde krigen tok slutt, har ideen om en lokal, innbyrdes krig opphørt som en rasjonell, politisk atferd. De totalitære ideene har falt, vi har fått en globalisering av økonomien, og Europa og Vesten sees på som ett sikkerhetsfelleskap. I tillegg har den teknologiske og økonomiske utviklingen gjort at vi har gått fra en personellintensiv til en kapitalintensiv militærmakt. Dessuten setter økonomien grenser for hvor mange vi kan innrullere. MANGE FEILAKTIGE PÅSTANDER - Den sosiale og samfunnsmessige utviklingen har medført økt materiell velferd, liberalisering og individualisering av normene og postmodernistiske endringer i den sosial kontrakten mellom individ og samfunn. Forsvaret har ikke ansvaret for å skru tida tilbake. En følge av denne utviklingen er at vi i dag ser konturene av forskjelllige forsvar både her og i andre land. Den framstillingen vi i blant ser av Forsvaret i dag, at det består av noen få soldater som flyr rundt i verden, er en meget feilaktig forestilling, fastslo Sverre Diesen, og understreket at reduksjonen av Forsvarets volum og endringen av Forsvarets innretninger er samtidige, men uavhengige hendelser. Sverre Diesen gikk gjennom ulike scenarier knyttet til sikkerhetspolitiske utfordringer, Norge og nærområdene, samt internasjonale oppgaver. - Mange påstander i den offentlige debatt er svært lite etterrettelige, mente Sverre Diesen. FORSVARSGRENENES UTFORDRINGER Når det gjaldt status for de ulike forsvarsgrenene sa forsvarssjefen at hovedutfordringen i Hæren er å videreføre Brigade Nord, øke innslaget av vervede og utruste brigaden med en ny familie av stridskjøretøyer i perioden Utfordringen i Sjøforsvaret blir å drifte den nye generasjonen fregatter og erstatte ULA-klassen rundt I Luftforsvaret blir hovedutfordringen transportfly med nyttig kapasitet, blant annet anskaffelsen av et nytt kampfly som skal erstatte F 16 rundt Om Heimevernet slo forsvarssjefen fast at HV er den del av Forsvaret som har gjennomgått de største forandringene. - HV fremstår i dag på en helt ny måte, og det har vært en suksessfull omstilling er slanket bort, man har fått en helt ny organisasjon. Utfordringene her blir å fullføre kvalitetsreformen. FARLIG UBALANSE Sverre Diesen kom også inn på de politiske føringenes innvirkning på Forsvarets fremtid, og understreket at det vil være farlig å videreføre den ubalansen man har mellom økonomisk grunnlag og faktiske muligheter. Denne ubalansen vil føre til at vedlikeholdet droppes, man tærer på lageret, utsetter øvelser. Hvis denne ubalansen drives lenge nok, vil Forsvaret miste viktige elementer, volumet vil minke og strukturen forvitre. I realiteten snakker vi da om en styrt avvikling av Forsvaret. I fremtiden må vi rasjonalisere base- og infrastrukturen og satse enda mer på flernasjonalt samarbeid, særlig på logistikksiden, sa Sverre Diesen. 4 l

5 - En naturlig konsekvens av omleggingen av Forsvaret, er at det blir mindre ressurser til å støtte det sivile samfunnet, fastslo forsvarssjef Sverre Diesen. Foto: Forsvarets mediasenter Omleggingen av Heimevernet har vært en suksess, sa forsvarssjefen. Foto: Forsvarets mediasenter MINDRE SIVIL STØTTE På spørsmål fra salen var forsvarssjefen helt klar på at Forsvarets mulighet til å støtte det sivile samfunnet i tilfelle krise, nødvendigvis blir mindre. - Det vil bli mindre midler til å hjelpe det sivile samfunn. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke alltid er ressursene som er avgjørende for å få best resultat, men hvordan man setter aktørene sammen LÆRERIK BARENTS RESCUE - Beredskapen i Norge ligger et sted mellom bra og ikke bra, mente direktør Jon Lea ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ulykker og kriminalitet er en bransje i vekst fastslo Lea, og understreket hvor viktig det er at aktørene kommer sammen og diskuterer ulike scenarier. - Det sivile forsvar er mangslungent. Helsevesenet er mange ganger større enn Forsvaret, og summen av myndigheter og aktører er enormt, påpekte Lea. Derfor er det viktig at man øver sammen. Øvelser er viktig for å nærme seg de ulike problemstillingene som er knyttet til store hendelser. Slike hendelser omfattes ikke av de mindre risiko- og sårbarhetsanalysene som gjøres på lokalt plan i det lille samfunnet. Det nasjonale beredskapssystemet, både det militære og sivile, blir vanligvis ikke brukt. - Det store samfunnet øver mye for tiden, opplyste Jon Lea, og oppsummerte noen foreløpige erfaringer fra den største øvelsen etter krigen, Barents Rescue 2005 (mer fra denne øvelsen på side 11. Red.) - Fire land og mange observatører var involvert. Været gjorde forøvrig at øvelsen faktisk var på tålegrensen til å kunne spille på frivillig innsats. Påkjenningene lå på grensen av hva vi vil utsette mennesker for. Jon Lea roste Forsvarets innsats. - Vi fikk virkelig føle på kroppen hvor viktig Forsvarets innsats er, uansett hvor dyktige de sivile aktørene er. EN FREMTIDSVISJON En entusiastisk Jon Vea, prosjektdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon startet sitt innlegg med å sette Norge midt i verden og Norge på hodet. Med petroleumsressursene i nordområdene som bakteppe skisserte Vea en utvikling som blant annet vil omskape Nord-Norge fra fraflytting, arbeidsløshet og statlig tiltakeri til et pressområde med tilflytting og et dynamisk og sterkt internasjonalt næringsliv. Jon Veas innlegg var basert på et fremtidsscenario Ringer i vannet -utarbeidet av ECON analyseinstitutt for Næringslivets Hovedorganisasjon. Scenariet handler om hva som kan komme til å skje dersom forventningene om store petroleumsforekomster i Barentshavet slår til, og Norge bestemmer seg for å ta disse ressursene i bruk for å legge grunnlag for en kraftfull utvikling av våre nordligste fylker, som det heter i rapporten. NORGE I 2025? Under forutsetning av at det faktisk fin- l 5

6 Gruppearbeid er en viktig arbeidsform på Linderudseminaret. - Den norske beredskapen ligger et sted mellom bra og ikke bra, mente direktør Jon Lea. nes nok petroleumsressurser i området og at Norge gjør de riktige grepene og lykkes med dette i forhold til andre nasjoner, miljøet, den internasjonale oljeindustrien, det lokale næringslivet og befolkningen i Nord-Norge, viser scenariet at Nord-Norge er det nye tyngdepunktet i norsk økonomi, gassprovinsene Gulf og Barents Europas viktigste gassprovins, norske operatører er solide operatører og leverandører av teknologi, varer og tjenester og landets ambisiøse miljømål har skapt en ny standard for offshore oljeleting og utvinning i arktiske strøk. Delelinjespørsmålet er løst og en felles norsk-russisk forvaltningsplan av ressursene, både i og under havet, er på plass. Lyst å være markør? Kontakt KFB! Nå har du en fin sjanse til å oppleve en spennende dag fylt med action! Samtidig får du en enestående mulighet til å studere hvordan akutt- og beredskapsorganisasjonene jobber ved katastrofer og terror. Øvelse Oslo 2006 skal gjennomføres i dagene 17. og 18. oktober. - KFB har fått forespørsel fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om vi kan stille med markører i denne øvelsen, forteller organisasjonssekretær Hanne Garder i KFB. - Med tanke på den store oppslutningen blant våre medlemmer for å delta i Barents Rescue i fjor, regner jeg med at mange kan tenke seg å delta også i denne øvelsen. For å skape en mest mulig realistisk situasjon for dem som skal øves, er det behov for mange aktører, nærmere bestemt mellom 400 og 600 personer. De skal spille alt fra evakuerte til hardt skadde. Det blir spennende scenarier! Med erfaringene fra Barents Rescue tror vi det kan bli både artig og spennende, og ikke minst lærerikt og interessant. Her har man muligheten til å delta på første rad for å danne seg et bilde av hva som skal skje hvis en katastrofe rammer hovedstaden. Øvelsen skal omhandle samfunnets evne til å håndtere omfattende terroranslag og katastrofer. Alle nivåer skal øves, fra operativ redningsinnsats til strategiske beslutninger på departementsnivå. Markørene får et honorar på 200 kroner for å delta. Hvis du er interessert, ta kontakt med organisasjonssekretær Hanne Garder, tlf: eller epost: Du kan lese mer om øvelsen på hjemmesidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: 6 l

7 Sesjon nå også for jenter I slutten av mars sendte Forsvaret ut brev med melding om innrullering til alle som er født i For første gang mottok også alle jenter i årskullet melding om innrullering. Dette er første skritt på veien mot å innkalle jenter til sesjon. Sesjon er et møte mellom ungdom og Forsvaret. De to målene med sesjonsdagen er at Forsvaret får informasjon om hver enkelt, og at hver enkelt får informasjon om de mulighetene som finnes i Forsvaret. Nå skal endelig også jentene få denne muligheten. - Selv om jentene mottar melding om innrullering i posten, er sesjonen og førstegangstjenesten fortsatt frivillig for dem. Det er helt uforpliktende å møte opp. Men det kan være nyttig å møte opp å se hvilke tilbud som finnes, sier stabssjef ved Vernepliktverket, Nils Hanheide. Rekrutteringsoffiser Tine Sandsengen er hentet inn som talsperson i forbindelse med innrullering og sesjon av jenter. Vernepliktsverket mener at en ung kvinne kommuniserer lettere med jentene. Tine Sandsengen deltar på de ulike rekrutteringsarenaer hvor Forsvaret informerer, og hennes budskap er enkelt: Møt opp for å se på mulighetene! - Forsvaret trenger flere jenter! Forsvaret er i dag mer komplekst enn tidligere, og soldatenes oppgaver flere, med høyere krav enn før. Mange ulike oppgaver krever mange forskjellige mennesker, derfor er det naturlig å rekruttere fra hele befolkningen, sier Tine Sandsengen. JENTENE POSITIVE En undersøkelse om Vernepliktsverket har gjort blant 1094 jenter i hele landet viser at nesten halvparten av de spurte jentene ønsker å gå på sesjon. 23 prosent var usikre. Bare de siste 27 prosentene var negative til å dra på sesjon. Så mye som tre fjerdedeler av de spurte mente det var en god ide å innkalle jenter til sesjon. BRUK MULIGHETEN Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen synes det er gledelig at så mange jenter er positive til å avtjene førstegangstjeneste og håper de gir seg selv muligheten til å se hva Forsvaret har å tilby. - Det er også oppløftende at så mange som 20 prosent av jentene ønsker å gjennomføre en utdanning i Forsvaret. Forsvaret trenger jenter på alle nivåer, og jeg håper den frivillige sesjonen skal bidra til å gi Forsvaret en betydelig større kvinneandel. Flere kvinner vil gjøre at sammensetningen gjenspeiler samfunnet for øvrig. Når sammensettingen blir tilnærmet lik samfunnets, kan oppgavene løses bedre. Flere kvinner vil gi oss et bedre Forsvar, sier hun. Forsvarssjef Sverre Diesen er også glad for at jenter nå mottar innkalling til sesjon. - Det ville være synd om ikke Forsvaret skulle benytte seg av det rekrutteringspotensialet som kvinner utgjør. Forsvaret trenger de beste, både blant menn og kvinner, sier han. (www.forsvarsnett.no) Foto: Forsvarets mediasenter l 7

8 - Det er alltid en utfordring å få til de gode samtalene om vanskelige ting, sa seniorprest i Hæren, Kåre Gromstad, om introduserte begrepet vaffelteologi for en engasjert forsamling. Her i samtale med Elisabeth Bødkter Larsen fra Forsvarsdepartementet. Leder av KFBs kommunekomite i Lier, Astrid Sylling (t.h.), og fylkesleder i Buskerud, Kari Harm, har litt av hvert å prate om. Årsmøte og landskonferansen 2006 KFBs årsmøte og landskonferanse ble holdt på Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap i Heggedal 31. mars og 1. april. Anne-Lise Johnsen fra Kvinneog familieforbundet ble gjenvalgt som nestleder. Nestleder Anne-Lise Johnsen fra Kvinne- og familieforbundet ble gjenvalgt for to år. 8 l

9 Fylkesleder i Sør-Trøndelag, Liv Mjelde, og leder av Norges Bygdekvinnelag, Tove Ødeskaug, i ivrig samtale. - Fasttelefon kombinert med mobiltelefon er den beste kombinasjonen i krisesituasjoner, sa overingeniør Anders Lium fra Post- og teletilsynet, og avslørte at telefoni etter hvert er blitt en komplisert affære. Årsberetning, regnskap, handlingsplan, arbeidsplan og budsjettforslag ble godkjent. Det samme ble forslaget om å slå sammen fylkeskomiteene Oslo og Akershus til en fylkeskomite. Komiteen får betegnelsen KFBs fylkeskomite i Oslo og Akershus. Et forslag om at medlemmer i KFBs fylkeskomiteer må være medlem av Kvinners Frivillige Beredskap, enten gjennom en av medlemsorganisasjonene eller som enkeltmedlem, ble utsatt. HANDLINGSPLAN Årsmøtet vedtok en handlingsplan som omfatter årene frem til Målet er å gjøre det norske samfunnet mer robust og mindre sårbart i møte med en krisesituasjon. Dette vil KFB søke å oppnå gjennom å høyne kunnskapsnivået om Totalforsvaret blant våre medlemmer. Sentrale og regionale seminarer, kurs og informasjons- og opplysningsarbeid er viktige tiltak for å oppnå dette. SPENNENDE KURSTILBUD - Vårt nye beredskapskurs Finn meg har vakt stor interesse. De første kursene for barnehagepersonell er allerede avholdt, og det blir spennende å følge utviklingen videre. Dette er et KFB-tilbud vi har stor tro på. Kurset i psykisk førstehjelp er også et tilbud vi håper flere vil sette i gang med. Vi registrerte stor interesse for å starte studiesirkler på dette temaet da en av forfatterne, hovedstyremedlem Toril Bjørken Skjørholm, orienterte om kurset på det siste regionseminaret. KVINNENE MÅ MED - For KFB er det naturlig å delta i diskusjonen omkring verneplikten og ikke minst omkring sesjon for kvinner og utdanning i Forsvaret. Det samme gjelder diskusjonen omkring oppfølging av militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. FØLGER OPP RESOLUSJON Et annet tema som opptar oss, og som vi vil bidra til å gjøre mer kjent, er FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, sa Gretha Thuen. - KFB har vært et ivrig talerør for denne resolusjonen. En varig fred fordrer at begge kjønn inkluderes i arbeidet for fred og sikkerhet. Vi har helt siden resolusjonen ble lagt frem prøvd å påvirke myndighetene til å sette fortgang i arbeidet med å bruke kvinner som en ressurs i fredsforhandlinger og fredsbevarende tiltak. Dette arbeidet kommer vi til å fortsette med, med uforminsket styrke, og vi er derfor veldig glad for den handlingsplanen som Regjeringen har lagt frem for å øke kvinners deltakelse i sivile og mi- l 9

10 Brita Schawlann fra Forsvarsdepartementet orienterte om det videre arbeidet med Resolusjon litære fredsoperasjoner, fredsbygging og fredsmekling, samt styrke beskyttelsen av kvinners menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Beredskapssaker som redningsberedskap, mat- og medisinberedskap står også på handlingsplanen i årene fremover. LANDSKONFERANSEN Foredragsholdere på Landskonferansen var seniorprest i Hæren, Kåre Grumstad, som snakket om takling av stress og sorgreaksjoner og fortalte levende om sine erfaringer og om de ulike sidene ved prestetjenesten både ute og hjemme, og overingeniør Anders Lium i Postog teletilsynet som fortalte om hva som skjer med telefonforbindelsen ved strømbrudd. Begge klarte på hver sine veldig ulike områder å engasjere forsamlingen. VI KAN IKKE STOLE PÅ TELEFONEN For mange av tilhørerne var det urovekkende å få vite at det i dag ikke finnes konkrete krav til at teleoperatørene skal kunne levere nødstrøm, og at bredbåndstelefon eller boligalarmer knyttet til IP-telefoni (bredbånd) ikke fungerer ved strømbrudd. Alarmer er ofte avhengige av at linjen ut fungerer, i tillegg til lokal strømforsyning. - Tradisjonell fasttelefon må regnes som den mest robuste tjenesten i forhold til strømbrudd, fordi apparatet hjemme kan fjernmates med strøm fra operatøren. De fleste andre tjenestene (bredbånd, ISDN og liknende) har apparater som ikke kan fjernmates, eller er avhengig av lokal strømforsyning. Det bakenforliggende nettet er sikret på samme måten som fasttelefoni, men dette kan variere fra operatør til operatør, og tjenestene er avhengige av brukerutstyr som trenger lokal strømforsyning, opplyste Anders Lium. De fleste alarmleverandørene kan sannsynligvis levere løsninger hvis man spør om det. Det betyr at hvis man bestiller eller endrer et telefonabonnement bør man undersøke om leverandøren har nødstrøm i telenettet eller om han kan levere nødstrøm til nettermineringspunktet med andre ord der du kopler til telefon/ alarmutstyr. Man må også undersøke hvor lenge telenettet vil fungere etter et strømbrudd, om telefonapparatet kan benytte nødstrøm og at eventuelt alarmutstyr kan benytte nødstrøm. MOBILTELEFON PLUSS FASTTELEFON BESTE KOMBINASJON - Mobilnettet er generelt dårligere sikret mot strømbrudd. Det stilles ingen krav om at basestasjoner for mobiltelefoner skal ha batteri og/eller dieselaggregat for sikring når strømmen går. De ca 8000 basestasjonene i landet har vanligvis lite reservekraftforsyning, fra 15 minutter til en time. Det er for dyrt å sikre alle med aggregat. Hvis den lokale kraftforsyningen svikter, kan derfor nærmeste basestasjon kople ut og enten gi nedsatt kapasitet eller gjøre mobilnettet utilgjengelig. Ved strømbrudd er derfor mobiltelefonen ikke å stole på, og så må den jo lades med strøm, sa Anders Lium. - En samøvelse som Post- og teletilsynet holdt i Oslo i desember i fjor med ulike teleoperatører, kraftforsynings- og samfunnsaktører, viste at en tenkt storm over Østlandet førte til nedsatt fremkommelighet, nedsatte muligheter for intern kommunikasjon og at flere får behov for samme ressurser på samme tid. De fleste operatørene mente de kunne opprettholde et tjenestetilbud, men noe svekket KVINNER, FRED OG SIKKERHET På programmet sto også sto også FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, der man ønsket å sette søkelyset på behovet for denne resolusjonen, sett i lys av egne erfaringer fra utenlandske operasjoner. På grunn av frafall av foredragsholder ble temaet belyst både av styreleder i KFB, Gretha Thuen, og ekspedisjonssjef Elisabeth Bødtker Larsen og seniorrådgiver Brita Schawlann fra Forsvarsdepartementet. 10 l

11 Barents Rescue: Lærerik storøvelse Barents Rescue 2005, den største sivilledede øvelsen gjennomført i Norge, var både vellykket og lærerik. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er svært godt fornøyd med aktørene og samarbeidet. Dette fremkommer i evalueringsrapporten etter øvelsen. Øvelse Barents Rescue 2005 var stor og kompleks. Omtrent 4000 personer fra Russland, Finland, Sverige og Norge ble satt på prøve, noe som stilte store krav til samhandling mellom både politiske myndigheter og de operative redningsressursene i de ulike landene. Tilbakemeldingene i evalueringsrapporten viser at de politiske målene med øvelsen ble nådd, og at de ulike redningsressursene fikk godt utbytte av øvelsen. Jon Lea, øvingsleder og direktør for DSB, sier at evalueringsrapporten viser at grunnberedskapen er god, og at alle som deltok har lært noe av Barents Rescue Vi gjennomførte øvelsen for å lære å finne felles forbedringspunkter. Det gleder meg derfor å se at flere av anbefalingene i evalueringsrapporten allerede er implementert, eller i ferd med å bli det, sier Lea. SKJEV KRITIKK Etter at evalueringsrapporten ble publisert har det gjennom mediene fremkommet det som kan oppfattes som kritikk av politiets rolle under øvelsen. DSB mener imidlertid at politiet, i likhet med de andre aktørene, deltok på en svært god måte. - Når det gjelder oppstarten av alarmøvelsen burde riktignok kommunikasjon og gjensidige forventninger mellom flere aktører, deriblant politiet, vært bedre. Dette tar vi lærdom av. Når det gjelder aktørenes innsats under den operative delen av øvelsen har vi et meget godt inntrykk, sier Lea. - Planleggingsprosessen, som varte i nærmere to år, og selve øvelsen, har bidratt til at vi har lært hverandres organisasjoner, planverk og ressurser å kjenne. Barents Rescue var en stor opplevelse for mange KFB ere. Dermed øker sjansen for vellykket samhandling og koordinering i en reell situasjon, sier Lea. HOVEDKONKLUSJONENE Evalueringsrapporten omfatter planprosessen, alarmøvelsen og feltøvelsen. Hovedkonklusjonen er at øvelsen har vært vellykket, og at de politiske intensjoner og øvingsmål er oppnådd. Øvelsen synliggjorde god grunnberedskap og godt samarbeid både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. En viktig hensikt med øvelsen var å avdekke læringspunkter. Evalueringsprosessen har vært åpen og inkluderende, der alle aktører har fått mulighet til å gi sine innspill. Åpenhet om læringspunktene og konstruktiv dialog er forutsetninger for å lære og bli bedre. Noen sentrale læringspunkter fra Øvelse Barents Rescue 2005: Sivilt-militært samarbeid er nødvendig ved gjennomføring av øvelser med slikt omfang og kompleksitet. Det er viktig med en felles forståelse for øvelsens rammer og hvordan øvelsen skal finansieres. Det bør utvikles en sivil guide for planlegging av denne type øvelser. Alle deltakende land og etater må forplikte seg og sette av tilstrekkelige ressurser. Alarmøvelser krever at alle involverte er godt forberedt og kjenner til øvingsmålene. Rutiner for overlevering av ansvar fra planleggingsorganisasjonen til gjennomføringsorganisasjonen ved feltøvelsens start må gjennomgås. I situasjoner med mange rollespillere må briefing og orientering av disse prioriteres. Ressursene som bevilges til øvelser må stå i forhold til infrastruktur og geografiske forhold. Evaluering må prioriteres, og alle aktører må stille med kompetente representanter i evalueringsarbeidet. l 11

12 Regionseminar i nytt format I ambassaden: Gretha Thuen, minister Randi Fredheim og 1.ambassadesekretær Atle Midttun. KFBs fylkeskomiteer i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold ble invitert til regionseminar ombord på skipet M.S. Crown of Scandinavia. Av Hanne Garder Hensikten med regionseminarene er å bidra med faglig påfyll og skape et forum for utveksling av ideer og erfaringer på tvers av fylkesgrensene. I år var det ønske om å gjøre en liten vri på seminaret i form av utprøving av nye møteformer og større vekt på praktisk komitéarbeid. Det resulterte blant annet i at seminaret denne gang ble arrangert til sjøs, og at krisespill ikke sto på programmet. Det arbeides nå for at alle fylkeskomiteene skal få anledning til å delta på regionseminar hvert annet år. For å kunne gjennomføre dette vil det bli arrangert to seminarer i året hver med fire fem fylker. Denne gangen var Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold invitert til regionseminar ombord på skipet M.S. Crown of Scandinavia som seiler mellom Oslo og København. En marssøndag i strålende sol møttes 42 spente deltakere til felles lunsj ombord på skipet før seminarstart kl Leder av KFB, Gretha Thuen, ønsket velkommen og innledet seminaret med aktuelle temaer som økt grad av globalisering, nye trusselbilder, kriser og krisehåndtering SIKKERHETEN OMBORD Sikkerhet og beredskap ombord på skip, var et tema som mange i KFB fikk befatning med under øvelsen Barents Rescue 2005 i fjor høst. Chief Officer ombord på Crown of Scandinavia var derfor invitert til å gi en nærmere orientering om temaet hva angikk dette skipet. Det ble informert om at skipet tilfredsstiller de høyeste standarder hva sikkerhet angår, og at det blir avholdt brannog sikkerhetsøvelser ombord hver uke. Mannskapet anses følgelig å være fullt ut opplært i nødprosedyrer. En svært alvorlig situasjon skal oppstå før skipet må be om assistanse. Ellers ble nevnt at skipet har sprinkelanlegg, kameraovervåkning og er utstyrt med sykestue og hjertestarter. Foredragsholder bommet nok litt på sitt publikum og ga en langt mer generell orientering enn forventet. Han lovet imidlertid at det skulle bli rettet på ved et eventuelt senere seminar. Deltakerne ble avslutningsvis tatt med på en rundtur og vist livbåter, flåter, én av de seks brannstasjonene ombord, forskjellige lugarer - og ikke minst broa, som var meget imponerende! DRIFT AV KOMITEENE Organisasjonssekretær i KFB, Hanne Guro Garder, gjennomgikk praktiske detaljer i forbindelse med nye rutiner for innlevering av årsregnskap, årsberetning, aktivitetsplan, budsjett og søknader. Det ble understreket at sekretariatet gjerne står til tjeneste ved eventuelle spørsmål. PSYKISK FØRSTEHJELP KFB kan tilby sine medlemmer et meget godt kurs i psykisk førstehjelp. Som et ledd i markedsføringen av dette kurset var hovedstyremedlem og spesialsykepleier Toril B. Skjørholm invitert til å holde en forelesning. Hvilket hun gjorde med stort og glødende engasjement. Det var nok mange som gjerne skulle tatt hele kurset der og da. Kurset kan imidlertid bestilles fra KFB og gjennomføres som studiesirkel ute i fylker og kommuner. Kontakt gjerne sekretariatet hvis det er ønske om råd og tips i forbindelse med gjennomføringen. Forsamlingen lyttet interessert til foredraget om ESPON-programmet. AMBASSADEBESØK Ved ankomst København neste morgen ble deltakerne kjørt til Den norske am- 12 l

13 En engasjert forsamling fikk en innføring i psykisk førstehjelp. I ivrig gruppearbeid: Ellen Engen, Åsne Fjeld og Liv Holst. Toril Bjørken Skjørholm prøver brannutstyret om bord på M.S. Crown of Scandinavia bassaden i Danmark. Der ble gruppen tatt vel i mot av minister Randi Fredheim og 1.ambassadesekretær Atle Midttun. Det ble fortalt at ambassaden i København skal vareta norske interesser i Danmark, som er et av våre viktigste samarbeidsland politisk, økonomisk og kulturelt. Rundt 20 personer arbeider på ambassaden. Innovasjon Norge (tidligere Norges Eksportråd og Norges Turistbyrå) er en del av ambassaden. I tillegg til ambassaden er det i dag 17 norske konsulater i Danmark inkludert Grønland, Færøyene og Bornholm. Omkring nordmenn er fastboende i Danmark. Atle Midttun kunne fortelle om krisehåndtering og beredskapsplaner ved ambassaden blir utarbeidet av UD i Norge og tilpasset det enkelte land. Erfaringene man fikk i forbindelse med flodbølgekatastrofen hadde ført til endringer i beredskapsplanene. Deltakerne på regionseminaret fikk en nærmere beskrivelse av hvordan det ble arbeidet fra ambassaden under katastrofen, hvilke utfordringer de hadde stått overfor og hvordan disse ble løst. Vertskapet på ambassaden skal ha stor honnør for en meget flott og informativ mottagelse. EUROPEAN SPATIAL OBSERVATORY NETWORK (ESPON-PROGRAMMET) Flemming Thornæs, seksjonsleder i Miljødepartementet, presenterte ESPONprogrammet som blant annet omhandler demografisk utvikling, hvilke risikoer Europas befolkning er truet av både med hensyn til de som er skapte av naturen og de som skyldes teknologiske nyvinninger, politisk ledelse på ulike nivåer i Europa, forholdet mellom Europa og resten av verden. Den siste rapporten inneholder også delvis ny viten om Norden sett i europeisk perspektiv. En utrolig omfattende, spennende og interessant rapport som ble presentert på en fengende måte. En rusletur med individuell lunsj avsluttet oppholdet i København. PRAKTISK KOMITÉARBEID Tilbake på båten ble deltakerne delt inn i grupper og gitt i oppdrag å planlegge et arrangement om beredskap basert på et av temaene fra arbeidsplanen. Stikkord som målgruppe, tid, sted, foredragsholdere, bruk av media, budsjett, fremdriftsplan og arbeidsfordeling skulle berøres. Det ble arbeidet iherdig innenfor den tilmålte tiden. Resultatene ga uttrykk for stor grad av fantasi og ble presentert med et levende engasjement. Forhåpentligvis var dette en praktisk og nyttig erfaring som vil kunne være til hjelp i det videre lokale KFB arbeidet. VERDIFULLT PÅFYLL Det var knyttet stor spenning til evalueringsrapporten all den tid det denne gang ble gjort endringer både mht sted for gjennomføring av seminaret og innholdet. Aldri har det vel blitt mottatt en så positiv tilbakemelding: 91 % svarte at denne form for regionseminar var meget bra, 80 % krysset av for topp score på innholdet i programmet og samtlige besvarelser ga uttrykk for at man vil anbefale et lignende seminar for andre regioner. Følgende kommentarer kan bekrefte resultatet fra evalueringen: Topp seminar Flott opplegg God erfaring og inspirasjon Et lærerikt og opplevelsesrikt seminar Ambassadebesøket var interessant og givende Kjempefornøyd med denne formen for regionseminar Vår nye rappedronning Inger Ulleberg. l 13

14 Haukelitunnelen er velkjent for mange som reiser mellom øst og vest. Sikkerhets- og beredskapskonferanse i Stavanger: Tunneler, samfunn og Heimevern samlet mange Auditoriet i Statens hus i Stavanger var nesten fylt til siste sitteplass da lederen av fylkeskomiteen i Rogaland, Bodil Løge Wiig, kunne ønske velkommen til det første seminaret som ny fylkesleder. På programmet sto sikkerhet og beredskap ved bilkjøring i tunneler, offentlig ansvar og privatisert risiko, samt utfordringer og oppgaver for det nye Heimevernet. 14 l

15 Dette var tydelig temaer som vekte interesserte blant tilhørerne. Vegsjef Hanne Hermanrud og seksjonssjef Øivind Kommedal orienterte om tunnelsikkerhet og brukte eksempler på tunneler der konferansedeltakerne var lokalkjente (se egen artikkel om tunnelsikkerhet). Distriktssjef, oberst Rolf Carsten Wold, fortalte om kvalitetsreformen i Heimvernet. - Vi er inne i en banebrytende tid for å omsette ord til handling. Omstillingen og implementeringen av den nye organisasjonen videreføres med full styrke. Vi skal trene hele styrken på en sikker måte og det sivil-militære samarbeidet skal styrkes ytterligere, fremholdt Rolf C. Wold. SUKSESS SKAPER OGSÅ RISIKO Til tross for stor dramatikk på grunn av et funn av døde ender i området akkurat denne dagen, med påfølgende fulgleinfluensafrykt og mediekjør, stilte fylkesmann Tora Aasland som planlagt på konferansen for å snakke om offentlig ansvar og privatisert risiko. - Det som skaper suksess, skaper også risiko. Rettighetene øker, men det offentlige tar likevel ikke ansvar for alt, et eksempel på dette er ekstremsport, understreket fylkemann Aasland. Det er fremdeles lov å ta forholdsregler for seg selv og sin egen atferd! Du kan ikke alltid regne med at noen kommer og redder deg. Egen risiko strekker seg langt! Trusselbildet er endret, med terror, kulturelle og religiøse konflikter. Faren er ikke lenger bare krig mellom stater, men konflikter mellom enkeltgrupper. Denne endringen gjør at det er viktig å forstå samfunnet på en helt ny måte. Naturkreftene skaper trusler. Samfunnets sårbarhet har økt. Vi er mer avhengig av trygge forsyninger av kraft og vann og en trygg infrastruktur enn tidligere. Samfunnet er mindre robust enn før og i mindre grad i stand til å klare seg over lengre tid, understreket Tora Aasland og påpekte viktigheten av risiko- og sårbarhetsanalyser, gode rutiner for handling og samhandling og gjennomføring av øvelser i kommunene. Slik kjører du sikkert: NÅR DU KOMMER TIL EN TUNNEL: Sjekk om du har nok drivstoff på tanken og slå på radioen før du kjører inn i tunnelen. Lytt til den radiostasjonen som vises på skiltet Slå på frontlys. Ta av solbriller. Følg lyssignal og kjørefeltsignaler Hold sikker avstand til kjøretøyet foran. Ikke kjør forbi hvis det bare er ett kjørefelt i hver retning. Ikke snu eller rygg. Ikke stopp unntatt i en nødssituasjon. NÅR DU STÅR I KØ I EN TUNNEL: Slå på varselblinklysene Hold avstand selv om køen går sakte eller har stoppet. Slå av motoren når køen blir stående stille. Lytt til meldinger på radioen Følg instruksjoner som gis på radio eller variable skilttavler TEKNISK FEIL ELLER ULYKKE: Slå på varselblinklysene Prøv å kjøre kjøretøyet ditt til en havarilomme eller i det minste ut til siden Slå av motoren Forlat kjøretøyet Hvis mulig, gi førstehjelp til skadde personer Varsle og tilkall hjelp fra nødtelefon BRANN I TUNNEL: Hvis kjøretøyet brenner, prøv å kjøre ut av tunnelen Hvis det ikke er mulig, kjør ut til siden, slå av tenningen og gå ut av bilen med en gang Slå på varselblinklys Varsle og be om hjelp, bruk nødtelefon der slike finnes Hvis du klarer det, slukk brannen med brannslukkingsapparat fra tunnelen der slike finnes Hvis nødvendig, gi førstehjelp til sårede personer Gå så raskt som mulig ut av tunnelen. Bruk nødutganger der slike finnes Husk: Brann og røyk kan drepe, redd livet, la bilen være. (Informasjonen er hentet fra Statens Vegvesens brosjyre Sikker kjøring i vegtunneler l 15

16 Tunneler grøss eller gode? Seks av ti personer vet ikke hvordan de skal forholde seg ved en brann i tunnel, ifølge en undersøkelse som er gjort for If skadeforsikring. De fleste trafikanter er glade for tunneler. De gir bedre fremkommelighet og økt sikkerhet, mener Vegvesenet. Likevel viser undersøkelser at nordmenn er redde for å kjøre i tunnel, og at aldri kjører i tunnel. - Undersøkelser viser at mange syns tunneler er skumle. Å kjøre inn i et svart hull kan gi angst, frykt og ubehag. Noen tunneler virker da også lite tiltrekkende, medgir seksjonssjef Øyvind Kommedal. Det er mange årsaker til at mange ikke liker tunneler. Noen savner å kjøre i åpen natur og få med seg opplevelser knyttet til naturen ute, andre føler seg desorientert eller blir trøtte på grunn av monotone, ensformige omgivelser. - Om tunneler er sikre eller skumle, er på mange måter en umulig diskusjon. Tunneler er ofte et positivt alternativ til ferjesamband, rasfarlig veg i dagen, vinterstengte veger, lange omveger og dårlig vær. OMFATTES AV MANGE LOVER - Det er mange lover som regulerer bygging og drift av tunneler, opplyser Øivind Kommedal. - En tunnel skal blant annet tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven, forurensningsloven, kulturminneloven, naturvernloven, lov om brannvern (gjelder tunneler ovr 500 meter), lov og tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. På riks- og fylkesveiene er det Statens vegvesen som har ansvar for all bygging og drift av tunneler. TUNNELKLASSIFISERING Tunneler er klassifisert i seks ulike klasser (A, B, C, D, E og F), og sikkerhetsutrustningen avhenger av hvilken klasse tunnelen er klassifisert i. Tunnelklassen defineres ut fra trafikkmengde og tunnellengde. En tunnel over 500 meter er et eget brannobjekt. Sikkerhetsutstyret omfatter ventilasjonssystemer, nødutganger, nødspor og havarinisjer, takbelysning, trafikkradio og trafikkovervåkning, nødskap og SOS-stasjoner med slokkeutstyr og kommunikasjon. - Ventilasjonssystemet gjør at røyken skyves i en bestemt retning. Hvis det skulle oppstå en brann, må man følge ledelysene og fortrinnsvis bevege seg bort fra røyken som tunnelviftene blåser i en bestemt retning fram til tunnelmunningen eller nærmeste nødutgang. Det er klart at det i en slik kritisk situasjon er mange og vanskelige avveininger som skal tas. Det er derfor viktig å vite hvor man er i tunnelen i forhold til endene. Lengre tunneler har derfor anvisning om hvor langt man har kjørt inn, og lengden som er igjen for å komme ut. Hvis strømmen blir borte, vil det fortsatt være nødbelysning som varer så lenge at man kan komme ut av tunnelen. Det er lurt å ha på radioen når du kjører i tunnel. Politiet eller Statens Vegvesen bruker den frekvensen som er vist på skiltet ved innkjøringen til tunnelen, til å sende viktige meldinger. TRAFIKKULYKKER Hvert år er det branntilløp i tunneler her i landet. 4-6 mennesker mister hvert år livet i trafikkulykker i tunneler. - Når det gjelder trafikkulykker, skjer om lag halvparten i de første eller siste 150 meterne av tunnelen, altså enten når man kjører inn i tunnelen eller ut av den. I tiden fra 1980 til 1996 ble ulykker i begynnelsen av tunnelen halvert. Statistikken viser at lengre tunneler er sikrere enn korte, at tunge kjøretøy er overrepresentert og at ulykkene skjer ved påkjøring bakfra, eller er møte- eller singelulykker. Det skjer færre ulykker i tunneler enn på åpen veg, men ulykkene kan være alvorligere. Trøtthet er et alvorlig problem og er den største enkeltstående årsak til ulykker i tunnel. BRANNER - På sju år er det registrert 57 branner i tunnel. Her er det også overvekt av eldre og tunge kjøretøy som er involvert, og i en tredjedel av ulykkene starter brannen som følge av en ulykke. Som oftest er det tekniske feil, ulykker, kollisjoner og drivstoffmangel som er årsak til at tunneler blir stengt. Branntilløp, gjenstander i kjørebanen, last som er falt av eller andre hendelser skjer ikke så ofte. NYTT EU-DIREKTIV Et nytt EU-direktiv blir innført fra i sommer. Forskriftene utarbeides av Vegdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Direktivet er foreslått å omfatte alle tunneler over 500 meter på riksveger og omfatter administrative tiltak, tekniske tiltak og infrastruktur. Det vil blant annet bli stilt krav til radiokommunikasjon, rømningslys og ventilasjon, overvåkningskameraer, stigningsgrad og rømningsmuligheter. Norge har fra før flere bestemmelser som er strengere enn det som den nye forskriften tilsier 16 l Vi har ca 950 vegtunneler i dette landet. Ca 410 av dem er mer enn 500 meter lange. Her et bilde av Lærdalstunnelen, som er den lengste i Norge og verden, med sine meter. Til sammen ligger ca 82 0 km landevei i tunnel.

17 Når hjelperen tar ferie Noen ganger kan mor være så beredt som bare det. Det er bare det at hvis fanden er i nøtta akkurat den dagen, så nøtter de nte som de sier i et bestemt norsk fylke, selv om det er nye batterier i brannvarsleren, melposene står på geledd i kjøkkenskapet, lommelykta ligger i veska og fyrstikklageret er på høyeste nivå. Det går bare går galt uansett. Det har seg nemlig slik, tror mor, i enkelte perioder er de usynlige hjelperne, som mor har lest om i Isfolket, og som, uten at vi ser det, holder orden på tilværelsen, enten må være i streik eller på ferie, for stundom opptrer det en uorden i tilværelsen som det heldigvis er lenge mellom hver gang det inntreffer. I slike hjelperløse perioder kjøper mor billig bruktbil, så god som ny og strøken som bare det, enda hun vet av flere tidligere erfaringer at hun er en lusen bruktbileier som, til tross for at selgeren og NAF-testen går god for drogets anerkjente almenntilstand, ikke får start på den når hun aller mest trenger det, og i tillegg er fire millimeter fra å forflytte en intetanende og uskyldig Mercedes 2002-modell til kroner fra parkeringslommen, fordi R betyr revers og det reverserer særdeles fort når mor trår på gasspedalen samtidig som girstanga står i denne R. Takket være det gode kjøpet av den strøkne fillebilen mister hun i slike perioder toget som hun i normale tilstander akkurat pleier å rekke i siste liten, og når hun skal ringe fra mobilen for å si fra at hun blir noe forsinket til møtet, så er det ikke flere samtaler igjen på kontantkortet. Når hun endelig finner en etter hvert meget sjelden telefonautomat, tar den ikke mynter, men bare telekort, som selvsagt ligger i lomma på den kåpa som henger hjemme. I slike perioder tenker mor at det er tryggest å hufse seg hjem og kanskje attpåtil få orden på noen overmodne småsaker i heimen. Mor lærer aldri. Hun kjøper med seg en lyspære på 15 watt til damphetta over komfyren når styrken skulle være 40, kjent for mor gjennom ti år. Med så dårlig lys er det uunngåelig at den usannsynlig lille skruedævern som skal holde hetta sammen, faller ned i lapskausgryta som står og putrer på komfyren rett under. Gryta hadde selvsagt lokket på før skrueseansen, men i forfjamselsen dyttet lokket mor til side, så det ble anledning til så vel fritt fall for skruen som en liten forbrenning på mor. Den infame skruedingsen blir selvsagt umiddelbart borte mellom kjøttbitene som Titanic mellom isfjellene og krever både kløkt og list for å gjenvinnes. Denne kløkten utkrystalliserer seg i en middagsinvitasjon til barnebarn, og det blir utlovet is i dusør og dessert til den som finner skruen uten å svelge den. Når skruen er funnet, er det selvsagt bare jordbæris igjen i fryseren, og siden jordbæris er det verste skruefinneren Vetle vet om, og mormor heller ikke har en eneste mummivideo å se på, slik at han kan lappe sammen sitt brustne hjerte, løper Vetle hikstende hjem til sjokoladeis og uforstående foreldre. Men mor gir fortsatt ikke opp. Hun forsøker å gjøre det hyggelig i heimen ved å henge opp et par nyinnkjøpte gardinfag, som begge utenpå emballasjen er deklarert med målene 70 x 140, men som ubegripelig nok viser seg å være av ulik lengde og følgelig henger haltende som et argument fra et politisk parti fra gardinstanga. Nå lir det mot nyhetstid på fjernsynet, men siden mor på dette tidspunkt ikke tør å skru på fjernsynet av frykt for at alle kanalene skal være stjålet eller fjernsynet eksplodere når hun trykker på knappen, setter hun seg forsiktig i lenestolen for å reparere en duk som ellers aldri er i filler, bare i disse nå omtalte periodene. Da tyter flekkene frem og alle tråder henger løse. Hjelperen min, tenker mor, har du ikke feriert nok, sukker hun, i det hun stikker seg på en ny, spiss kanavanål, granngivelig kjøpt som butt, og når telefonen ringer, rekker hun den ikke før den som har ringt har lagt på. Når hun har lett etter brillene i ti minutter og endelig skal sjekke hvem som ringte, står det ukjent nummer på telefonen. Beredt du, liksom. Tekst: Målfrid Bolstad Illustrasjon: Cathrine Ulrikson l 17

18 Nye l bøker EI SPESIELL DAGBOK FRÅ BERLIN 1945 Ei kvinne i Berlin er ei anonym kvinne sine dagboksnotat frå våren 1945, då det tredje riket braut saman og russarane tok Berlin. Boka kom ut første gongen i USA anonymt, og i engelsk omsetjing. Fem år etter kom ho ut på tysk i Geneve. I 2003 vart boka gitt ut i Tyskland. Då vart det kjent at den anonyme forfattaren døydde i juni 2001, 90 år gammal. Boka vekte storm då ho kom ut i 1954, og Marta Hill, som forfattaren heitte, ville ikkje at boka skulle koma ut på nytt i hennar levetid, og i Tyskland. Dagboka, som er to kladdebøker og ei notatbok, går over vel tre månader: 20. april 22. juni Den kjende forfattaren Antony Beevor, som m.a. har skrive Berlin Nederlaget 1945 har skrive eit føreord til Hill si bok. Han seier der at Kvinne i Berlin er ei dagbok utan sidestykke. Boka er, seier han, noko av det viktigaste som er skrive om følgjene av krig og nederlag. Kampane om Berlin var nokre av dei hardaste under krigen. Russarane kjempa frå gate til gate, frå hus til hus. Dei sivile, for det meste kvinner og barn, levde i kjellarruinar, utan vatn, gass og straum. Det var ein evig kamp for å overleve og berge seg mot russarane. Dei såg på kvinnene som krigsbyte på linje med sykla og klokker. Forfattaren skriv usentimentalt og ærleg om kva kvinnene opplevde. Sjølv berga ho seg gjennom desse månadene ved å gjeva etter for ein bestemt russar som kunne verje henne mot massevoldtekter. Av innlysande grunnar har det aldri vore mogleg å fastslå sikkert kor mange kvinner som vart ofre for voldtekt i Eit tal er to millioner tyske kvinner. Då er det ikkje teke med polske kvinner og heller ikkje jenter og kvinner frå Sovjetunionen som Wehrmacht henta til Tyskland som slavearbeidarar. Voldtekt og seksuell kollaborasjon som overlevingsstrategi var taboemne i etterkrigstida, og som nemnt fekk boka sterk motbør. Det vart reist spørsmål om ho var ekte. Beevor går god for det. Det er vond lesnad, uhyggjeleg lesnad, og ein sit att med motstridande kjensler. Kva med moral? Den som aldri har sett inn i ein revolvarmunning bør vel teie. Ein både forstår og ikkje forstår. Anonym: Ei kvinne i Berlin Dagboknotater fra 20. april til 22. juni Damm forlag INDIANARKRIGANE PÅ 1800-TALET Dei fleste av oss har lese om indianarkrigane i USA på 1800-talet i barndomens indianarbøker. Nordmenn er sjeldan nemnde i litteraturen om det såkalla ville vesten. På ein måte er vel dette litt underleg ettersom det budde over emigrantar i Nord-Amerika i 1860-åra. Særleg i statar som Wisconsin, Minnesota og Iowa var det mange nordmenn. Forteljingar om indianarkrigane kan ofte tykkjest vere einsidige, ettersom hendingane gjerne vert sett berre frå dei kvite sin synsstad. I Karl Jakob Skarstein si bok om krigen melom siouxanarane og nordmenn i har forfattaren lagt vekt på å få fram synspunkt frå begge sider. Men kjeldene på indianarane si side er ikkje så mange, så litt einsidig vert del vel her og. Dei nordmennene som hadde kontakt med siouxanarane før krigen, sto etter alt å døme på god fot med dei. Når indianarane kom til nordmennene sine gardar, var det ikkje uvanleg at nordmennene handla med dei eller ga dei mat. Men det var også nordmenn som såg ned på indinarane. Og då krigen starta, kom nordmennene sine fordomar snøgt til overflata. Etter kvart som fleire og fleire kom for å slå seg ned i siouxanarane sitt land, vedtok amerikanske styresmakter å kjøpe landet frå indianarane. Dei hadde ikkje stort anna å gjere enn å selje det. Mykje av viltet var borte, og dei trong pengar til mat. Prisen var altfor låg, og det heile bar preg av utpressing og svindel. Det var ikkje rart at det vart misnøye. Seinsommaren 1862 gjekk indianarane til åtak på norske innvandrarar i Minnesota. Det vart ein blodig krig der nordmenn ikkje berre vart offer, men tok del i krigen som soldatar. Både menn, kvinner og barn vart drepne, skotne, hogne ned med tomahawkar. Indianarane tok også fangar. Dei kveikte på husa til nybyggjarane og tok med seg husdyr og anna. Plyndringa var stor. Nybyggjarane forsvara seg så godt dei kunne og fekk også hjelp av den amerikanske hæren. Det har vel ofte vore slik at ein har hatt skynsemd med indianarane. Det var trass alt dei som fekk svi mest for at dei kvite overtok kontinentet. Men i denne boka er også nordmenn offer. Vi møter mange av dei folk som har kome frå Voss, Sogn, Hardanger, Stavanger, Gudbrandsdalen. Dette er ei spennande bok. Forfattaren skildrar kampar og slag. Det er mange som misser hus og heim, men det er også dei som berga seg. Boka er illustrert med fotografi og kart. Fotografia er gamle, men karta er av ny dato. Det er ei gløymd, men spennande soge, full av sterke personlegdomar på begge sier. Karl Jakob Skarstein: Krigen mot siouxanarane Nordmenn mot indianare Spartacus forlag 18 l

19 Arrangere et studieopplegg til høsten? Psykisk førstehjelp nyttig for mange Psykiatrisk sykepleier og KFB-styremedlem Toril Bjørken Skjørholm har deltatt i gruppen som utarbeidet kurset Psykisk førstehjelp. Hennes gjennomgang av temaet engasjerte deltakerne sterkt under båtseminaret i høst. - Ulykker, sykdommer og kriser vi mennesker alltid vil bli utsatt for. Erfaringer har vist at jo bedre vi kjenner til de mest vanlige reaksjonene ved akutte kriser, desto større betydning har det både for dem som rammes og de som skal hjelpe til, understreker Toril. KFBs studieplan Psykisk førstehjelp gir innføring i hvordan man best mulig kan være forberedt på vanskelige situasjoner. Kurset varer 12 timer og man kan enten dele det opp i tre studiekvelder eller sette av en helg. Som lærere kan man benytte prest, lege, psykiatrisk sykepleier, helsesøster, psykolog eller annet kvalifisert helsepersonell. MÅLET ER TRYGGHET Hensikten er å skolere deltakerne slik at de føler seg trygge på å gå inn i sorg- og krisesituasjoner som gode medmennesker. I akutte situasjoner er det redningspersonell og de som utøver akutt hjelp som varsles. Men vår oppgave er å være medmenneske for dem eller de som er rammet i tiden etterpå. Gi omsorg og nærhet. Det er ikke alltid så viktig det du sier, som det du gjør! Det er viktig å huske på at de som er tause og tilbaketrukket, kan være de som har best behov for hjelp, understreker Toril Bjørken Skjørholm. KRISER ER UNORMALE HENDELSER - Det er viktig å huske på at vanlige livshendelser ikke må defineres som kriser. Vi skal ikke overreagere. Normale reaksjoner på unormale hendelser må ikke gjøres til et problem som må løses av det psykiske helsevesenet. Det er derfor vi har lagt stor vekt på å definere hva som er normale reaksjoner. - Det er viktig å drive forebygging og være pådrivere til at det finnes gode nettverk i de frivillige organisasjonene. Gjennom kurset skal deltakerne lære å kjenne til hvilke typer traumer og ulykker det er naturlig å bruke denne formen for førstehjelp. Man skal få kjennskap til kommunikasjon og normale psykiske reaksjoner i belastede situasjoner. Det er viktig å vise åpenhet og omsorg, å bry seg om og kjenne på hvilke behov man selv ville hatt hvis det var en selv som ble rammet. TREDELT TEMA Den første kurskvelden er viet stress og kroppslige reaksjoner. Hva er de mest vanlige akutte reaksjonene? Hvordan kan vi gi emosjonell førstehjelp i akuttfasen? Den andre kurskvelden er viet bearbeiding av reaksjonene og hvordan man legger en plan for hvordan man skal håndtere krisen. Den tredje kurskvelden er viet sorg og sorgreaksjoner. I tillegg skal kursdeltakerne gjøre seg kjent med hvilke hjelpetiltak som finnes i kommunen og eventuelt på arbeidsplassen. Studieplanen koster kr 50,- og fås kjøpt hos KFB. For bestilling: Se side Vær medmenneske. Gi omsorg og nærhet. Det er ikke alltid så viktig hva du sier, men hva du gjør, understreker Toril Bjørken Skjørholm. l 19

20 Foto: Forsvarets mediasenter Soldatene trives stadig bedre En undersøkelse som Tillitsmanns ordningen i Forsvaret (TMO) har gjort blant vernepliktige inne til førstegangstjeneste viser at soldatene trives stadig bedre. Samtidig avdekker den at soldatene mener at sikkerheten ikke er god nok soldater inne til førstegangstjeneste har besvart undersøkelsen som er gjennomført av Forsvarets mediesenter for TMO. Blant de mest interessante funnene er: 64% trives ganske godt eller meget godt i Forsvaret. Sammenlignet med tidligere tilsvarende undersøkelser er det en økning fra 52 % i 2003 og 58 % i Antallet som trives dårlig er redusert fra 22 % i 2003 og 16 % i 2004 til 10 % i år. 61 % kunne tenke seg å gjennomføre førstegangstjenesten hvis den var frivillig. 18 % er delvis eller helt uenig i at sikkerheten blir ivaretatt til enhver tid og anledning. 95 % opplever godt samhold mellom soldatene. 81 % opplever godt samhold mellom soldater og befal. 38% føler de har en meningsfull tjeneste. 56 % er fornøyd med arbeidsoppgavene. 47 % føler de har tillært seg kompetanse som kan hjelpe dem etter tjenesten. 30 % svarer nei. 47 % har et godt inntrykk av Forsvaret, mens 19 % er negative. I 2003 var 25% positive og 36% negative, i 2004 var 29 % positive og 31 % negative. 53 % mener det bør være verneplikt i Norge. 39 % mener kvinner bør pålegges verneplikt på lik linje med jenter. POSITIV UTVIKLING Landstillitsvalgt for de vernepliktige, Axel Sjøstedt, hevder at undersøkelsen er en bekreftelse på det de tillitsvalgte lenge har hatt en mistanke om. Nemlig at verneplikten aldri har utviklet seg så raskt i positiv retning. - Mens førstegangstjenesten tidligere utdannet soldater til mobiliseringsforsvaret, driver man nå enten fredsoperativ tjeneste eller utdanning til en videre karriere i Forsvaret. Det er mye som tyder på at den nye førstegangstjenesten absolutt er levedyktig. Trivselen øker stadig. Vi ser også at mange har store forventninger til tjenesten, og at flere og flere føler at kompetansen de har tilegnet seg også vil være nyttig i etterkant, sier Sjøstedt. Han er likevel ikke helt fornøyd. - Vi må selvfølgelig kunne kreve at enda flere trives og føler de har meningsfulle oppgaver. Det forventer jeg også av neste års undersøkelse. For det er ingen tvil om at vi er inne i en god utvikling. SAMHOLD VIKTIGSTE TRIVSELSFAKTOR Sjøstedt peker på at samhold troner øverst på listen over trivselsfaktorer. Samtidig forteller han at nye og mer meningsfulle oppgaver for soldatene og et mer kollegialt forhold mellom soldater og befal bidrar til den positive utviklingen. Men dessverre er ikke undersøkelsen bare hyggelig lesing. - Det er sjokkerende at nesten en femtedel av soldatene ikke synes at sikkerheten alltid blir ivaretatt. Sikkerhetsarbeidet i Forsvaret har fått et betydelig løft de siste årene, men resultatene av undersøkelsen beviser at det på ingen måte kan være noen sovepute. Vi kan ikke akseptere at soldater som gjør en tjeneste for nasjonen ikke føler at sikkerheten deres er ivaretatt. 20 l

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN 23-24. SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK Et hotell fylt med frivillige og trivelige Røde Korsere. En hel helg fylt med kompetansebygging, sosialt fellesskap og moro i flotte

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

LCC Forum seminar og årsmøte 2015

LCC Forum seminar og årsmøte 2015 LCC Forum seminar og årsmøte Skreddersydd rapport Totalt antall besvarelser: 7 Er din organisasjon medlem i LCC Forum? Ja Nei Vet ikke Totalt antall svar: 7 Generert.. : av Del (seminar) torsdag. kl. -.

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2015

Vernepliktsundersøkelsen 2015 Vernepliktsundersøkelsen 2015 Prosjektinformasjon Metode: Web Feltperiode: 17.11.15 31.12.15 og 17.02.16 04.04.16 Målgruppe: Vernepliktige inne til førstegangstjeneste Antall intervju: 2524 (6810 utsendte

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Å kommunisere med trbmmer

Å kommunisere med trbmmer Å kommunisere med trbmmer Trommer gjør noe med mennesker, sier Bakary Conde, som brukte rytmeinstrumenter i kommunikasjonen med barna da han jobbet i barnehage. Nå trommer han på fulltid. 34 V e r k t

Detaljer

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Kommunal beredskap Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Osv Alt som kan gå galt i kommunen, er kommunen sitt ansvar Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ros

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer