LAGET AV: Et senter for allmennproduksjon og håndverkskunnskap. Samfunnsoppdraget. Presentasjon av prosjektet

Transkript

1 LAGET AV: Et senter for allmennproduksjon og håndverkskunnskap Presentasjon av prosjektet Prosjektet LAGET AV: ligger på Kullkranpiren på Nyhavna, en ydel i 10 minutters gangavstand nordøst for Midtyen. Området har et industrielt preg, med tung industri, store lagerygg og maritime virksomheter. Nyhavna vil i fremtiden uraniseres og hvordan og hva som skal skje deatteres. Ønsket er å transformere ydelen til oliger og virksomheter med sentrumsformål. Det er ulike synsvinkler på hvilket satsingsområde nye Nyhavna skal ha. De siste årene har det oppstått flere arenaer for en do-it-yourself -kultur (DIY) i Trondheim. DIGS i Olav Tryggvasons gate, Work-Work i Munkegata, Hackheim, for å nevne noen, er steder der man som amatør har mulighet for å lage ting og samareide med likesinnede i det offentlige rom. På disse stedene har man også mulighet som nyoppsstartet edrift å leie seg inn på areidsplasser med tilgang på verksted og en servering som også er åpen for det offentlige. Prosjektet (navn) synliggjør kulturen for offentligheten med et senter for allmenn produksjon og håndverkskunnskap Samfunnsoppdraget Prosjektet har hatt som hovedmål å idra til en evissgjøring på hvilket areid som ligger ak produkter man omgir seg med i hverdagen. Ved å få kunnskap om hva som står ak en gjenstand får den en større verdi utover det rent funksjonelle og idrar til en økologi-holdning til det å leve på. Hvis man lever etter disse verdiene og er evisst på system-livsstilen mener jeg det er ærekraft.

2 LAGET AV: Et senter for allmennproduksjon og håndverkskunnskap Presentasjon av prosjektet Prosjektet LAGET AV: ligger på Kullkranpiren på Nyhavna, en ydel i 10 minutters gangavstand nordøst for Midtyen. Området har et industrielt preg, med tung industri, store lagerygg og maritime virksomheter. Nyhavna vil i fremtiden uraniseres og hvordan og hva som skal skje deatteres. Ønsket er å transformere ydelen til oliger og virksomheter med sentrumsformål. Det er ulike synsvinkler på hvilket satsingsområde nye Nyhavna skal ha. De siste årene har det oppstått flere arenaer for en do-it-yourself -kultur (DIY) i Trondheim. DIGS i Olav Tryggvasons gate, Work-Work i Munkegata, Hackheim, for å nevne noen, er steder der man som amatør har mulighet for å lage ting og samareide med likesinnede i det offentlige rom. På disse stedene har man også mulighet som nyoppsstartet edrift å leie seg inn på areidsplasser med tilgang på verksted og en servering som også er åpen for det offentlige. Prosjektet (navn) synliggjør kulturen for offentligheten med et senter for allmenn produksjon og håndverkskunnskap Samfunnsoppdraget Ved å zoome ut og se på de lange linjene i samfunnsutviklingen og i hvilken kontekst prosjektet vil eksistere i, vil programmet og kanskje arkitekturen få større anerkjennelse som grep.

3 Nyhavna idag Nyhavna - en mulig utvikling med utgangspunkt i kommunedelplanen Gjennom rapporten Relokalisering av eksisterende virksomheter på Nyhavna: Bedriftenes ønsker og krav, utareidet av Trondheim kommune i samareid med Trondheim havn, datert oktoer 2012, har det vært mulig å lage en oversikt over en mulig utvikling på Nyhavna de neste 40 årene. Bedriftene fikk komme med egne ønsker til relokalisering. En mulig utvikling i fire steg etter festekontraktenes utløpstid. Nyhavna slik den er i dag - hovedsaklig industriområde med store ygningstypologier. Mye av arealet rukes til lager. De fleste aktørene er edrifter med <20 ansatte, som har sin virksomhet knyttet til kaifront og åttrafikk. Tomten og kommunedelplanen Kullkranpiren har i dag litt utvidet med et av tre planlagte deponier. Deponiene er en del av prosjektet Renere Havn og estår av forurensede masser fra havneassengene. På Kullkranpiren finner vi i dag Saltimport, Norsk Gjenvinning, som har korte leiekontrakter. I et langsiktig perspektiv vil disse mest sannsynlig flytte. Kommunedelplanen for Nyhavna viser en mulig yvev for Nyhavna i et perspektiv på år. Dette har litt en kontekst som prosjektet har tatt utgangspunkt i. Arkitektonisk grep Hva hvis prosjektet var en ygård? Trondheim kommunes kommunedelplan visualiserer en ygårdsstruktur på Kullkranpiren. I utformingsprosessen le det naturlig å spørre seg hvordan funksjoner definerer en yvev med slik typologi. Kan de fleste funksjoner finne plass i ygårdsstrukturer - kan DIY-kulturen lomstre dersom den fikk slike rom å oltre seg i? Bygårdstypologien har paradokset med en akgård (privat) der mennesker møtes (offentlig). I prosjektet finner man det igjen i det overygde sentralrommet. Hva skjer i det store rommet? Store rommet arena for å offentliggjøre kunnskapen, kontra ortgjemt i Midtyen De første utløpende leie- eller festekontrakter er på transittkaia (med l.a. Norsk Stål AS) og kullkranpiren (Saltimport og Norsk Gjenvinning). Her vil første steg i en transformasjon av Nyhavna være naturlig. I tillegg endrer E.C. Dahls ryggeri sitt virke og vil ruke en tredjedel av sitt nåværende areal. Det er også planlagt et deponi på kullkranpirens vestside som trekker en parallell linje med transittkaia. Nyhavna Neste transformasjon vil finne sted på strandveikaia og ladehammerkaia, der hovedsaklig oliger er litt foreslått i kommunedelplanen. I tillegg er det prosjektert et deponi ved strandveikaia. Nyhavna Siste steg i denne mulighetsstudien rydder opp i infrastrukturen på Nyhavna. Grunnen til at dette kommer i siste steg er på grunn av virksomheter (Kjeldserg kaffe, l.a.) som har lange festekontrakter og anser sitt virke som sentrumsformål. Nyhavna

4 a Plan 1. etg 1:200 a

5 STØRRELSER: a Fotavtrykk: 2220 kvm Bruttoareal: 3675 kvm Nettoareal: 2060 kvm Konstruksjon og materialer Laget av: er laget av etongelementer og massivtrekonstruksjon. Betongelementene er tegnet i 5x4m moduler med stort sett samme åpning for dører eller vindu av mest mulig samme størrelse. Valget av ærende yttervegger setter klare vilkår for dens uttrykk, så uttrykket ligger mest i relieffet. Innenfor klimaskillet er det massivtre i dekker, vegger, søyler og jelker. I et senter for skapelse og håndverk føles det riktig å areide med detaljene i arkitekturen. Stemningen i rommene materialene skaper tror jeg vil gi noe ekstra til rukerne. Om rukerne Brukerne er en landing av esøkende og fast areidende. De faste ansatte tenkes å være tilknyttet verkstedene, kantinen, ilioteket og renhold. I andre etasje er det tegnet generelle kontorer for midlertidige ansatte som kan leie seg en areidsplass eller faste ansatte. Fokuset for kontorene har vært å tilrettelegge for samareid på tvers av fag. Det store rommet i midten fungerer som et fleksielt rom, med muligheter for utstilling, arrangementer eller den hverdagslige ruken som en uffer mellom ilioteket og verkstedene som yggeareal. Det har vært en viktig faktor i prosjektet å tilrettelegge for møter mellom kunnskap og praktisk areid. a Plan 2. etg 1:200 Situasjonsplan 1:1000

6 Fasade øst 1:200 Fasade nord 1:200 Snitt a-a 1:200 Snitt - 1:200

7

8 Nyhavna - en mulig utvikling med utgangspunkt i kommunedelplanen Gjennom rapporten Relokalisering av eksisterende virksomheter på Nyhavna: Bedriftenes ønsker og krav, utareidet av Trondheim kommune i samareid med Trondheim havn, datert oktoer 2012, har det vært mulig å lage en oversikt over en mulig utvikling på Nyhavna de neste 40 årene. Bedriftene fikk komme med egne ønsker til relokalisering. En mulig utvikling i fire steg etter festekontraktenes utløpstid. Nyhavna slik den er i dag - hovedsaklig industriområde med store ygningstypologier. Mye av arealet rukes til lager. De fleste aktørene er edrifter med <20 ansatte, som har sin virksomhet knyttet til kaifront og åttrafikk. Nyhavna idag De første utløpende leie- eller festekontrakter er på transittkaia (med l.a. Norsk Stål AS) og kullkranpiren (Saltimport og Norsk Gjenvinning). Her vil første steg i en transformasjon av Nyhavna være naturlig. I tillegg endrer E.C. Dahls ryggeri sitt virke og vil ruke en tredjedel av sitt nåværende areal. Det er også planlagt et deponi på kullkranpirens vestside som trekker en parallell linje med transittkaia. Nyhavna Neste transformasjon vil finne sted på strandveikaia og ladehammerkaia, der hovedsaklig oliger er litt foreslått i kommunedelplanen. I tillegg er det prosjektert et deponi ved strandveikaia. Nyhavna Siste steg i denne mulighetsstudien rydder opp i infrastrukturen på Nyhavna. Grunnen til at dette kommer i siste steg er på grunn av virksomheter (Kjeldserg kaffe, l.a.) som har lange festekontrakter og anser sitt virke som sentrumsformål. Nyhavna Tomten og kommunedelplanen Arkitektonisk grep Kullkranpiren har i dag litt utvidet med et av tre planlagte deponier. Deponiene er en del av prosjektet Renere Havn og estår av forurensede masser fra havneassengene. Hva hvis prosjektet var en ygård? På Kullkranpiren finner vi i dag Saltimport, Norsk Gjenvinning, som har korte leiekontrakter. I et langsiktig perspektiv vil disse mest sannsynlig flytte. Kommunedelplanen for Nyhavna viser en mulig yvev for Nyhavna i et perspektiv på år. Dette har litt en kontekst som prosjektet har tatt utgangspunkt i. Trondheim kommunes kommunedelplan visualiserer en ygårdsstruktur på Kullkranpiren. I utformingsprosessen le det naturlig å spørre seg hvordan funksjoner definerer en yvev med slik typologi. Kan de fleste funksjoner finne plass i ygårdsstrukturer - kan DIY-kulturen lomstre dersom den fikk slike rom å oltre seg i? Bygårdstypologien har paradokset med en akgård (privat) der mennesker møtes (offentlig). I prosjektet finner man det igjen i det overygde sentralrommet. Hva skjer i det store rommet? Store rommet arena for å offentliggjøre kunnskapen, kontra ortgjemt i Midtyen

9 a Plan 1. etg 1:200 a

10 STØRRELSER: a Fotavtrykk: 2220 kvm Bruttoareal: 3675 kvm Nettoareal: 2060 kvm Konstruksjon og materialer Laget av: er laget av etongelementer og massivtrekonstruksjon. Betongelementene er tegnet i 5x4m moduler med stort sett samme åpning for dører eller vindu av mest mulig samme størrelse. Valget av ærende yttervegger setter klare vilkår for dens uttrykk, så uttrykket ligger mest i relieffet. Innenfor klimaskillet er det massivtre i dekker, vegger, søyler og jelker. I et senter for skapelse og håndverk føles det riktig å areide med detaljene i arkitekturen. Stemningen i rommene materialene skaper tror jeg vil gi noe ekstra til rukerne. Om rukerne Brukerne er en landing av esøkende og fast areidende. De faste ansatte tenkes å være tilknyttet verkstedene, kantinen, ilioteket og renhold. I andre etasje er det tegnet generelle kontorer for midlertidige ansatte som kan leie seg en areidsplass eller faste ansatte. Fokuset for kontorene har vært å tilrettelegge for samareid på tvers av fag. For allmennheten har de verkstedene og yggearealene en funksjon knyttet til hovedmålet med prosjektet; nemlig å reparere ting som er ødelagt fremfor å kjøpe nytt. Fasilitetene er rettet mot ting fra liten til mellomstor størrelse. Hvis man har en ødelagt lenestol kan man ruke tre- eller metallverkstedet for å reparere det. Eller dersom den må trekkes på nytt, finnes det et tekstilverksted i andre etasje. Dersom noen av disse aktivitetene er utenfor allmennkunnskapens rekkevidde finnes ilioteket for inspirasjon og kunnskap, men først og fremst er det møtene mellom mennesker som genererer kunnskapsutveksling. Det store rommet i midten fungerer som et fleksielt rom, med muligheter for utstilling, arrangementer eller den hverdagslige ruken som en uffer mellom ilioteket og verkstedene som yggeareal. Det har vært en viktig faktor i prosjektet å tilrettelegge for møter mellom kunnskap og praktisk areid. a Plan 2. etg 1:200 Situasjonsplan 1:1000

11 Fasade øst 1:200 Fasade nord 1:200 Snitt a-a 1:200 Snitt - 1:200

12