STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Transkript

1 STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi februar 2017 Gjeldende fra høst 2017

2 Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende karrieremuligheter både i industri, forskning og offentlig forvaltning. Bachelor i ingeniørfag i nautikk skal gi innsikt i og kunnskap om betydningen av maritim virksomhet i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv, og skal ivareta samspillet mellom maritim teknologi, miljø og samfunn. Ingeniørutdanningene ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) har et spesielt fokus på operasjonell virksomhet i nordområdene. Bachelor i ingeniørfag i nautikk er en profesjonsutdanning som i tillegg til ingeniørkompetansen skal gi kandidatene teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kombinert med aktuell arbeidspraksis, vil sette dem i stand til å lede, operere og drifte fartøy og maritime installasjoner. Studenter som har bestått de maritime fagene som tilfredsstiller kravene i The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW-1978 med tillegg), antatt i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), kan etter endt studium og etter opparbeidelse av nødvendig fartstid løse høyeste sertifikat som dekksoffiser (Klasse D1, Sjøkaptein). Studiet vil også kvalifisere til landbaserte stillinger innen den maritime sektor, samt danne basis for videre faglig fordypning ved UiT, eller andre universiteter og høgskoler. Gjennom studiet vil kandidatene få: Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant maritim teknologi. Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag, samt evnen til å benytte teoretisk kunnskap i praktisk yrkesutførelse. Fordypning i de maritime og nautiske fagområdene. For å omsette teoretisk kunnskap til praktiske ferdigheter, samt ha evnen til refleksjon, baseres studiet seg i stor grad på laboratorieøvinger og simulatortrening. Norsk ingeniørutdanning styres av en nasjonal rammeplan som skal sikre et likeverdig innhold og nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv detaljerte fagplaner, i samsvar med mål, rammer og føringer gitt i rammeplanen. Fagplanen for bachelor i ingeniørfag i nautikk er utarbeidet på grunnlag av Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelornivå. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. 2

3 Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Realfagskurs Dette er et tilbud for søkere med generell studiekompetanse /realkompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og/eller fysikk. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Rammeplanens mål for ingeniørutdanning I rammeplanen beskrives fremtidens ingeniør på følgende måte: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Fagplanene viser læringsutbyttebeskrivelser på studieprogram-, studieretnings- og emnenivå. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: Kunnskaper. Ferdigheter. Generell kompetanse. Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Under ferdigheter beskrives evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 3

4 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for ingeniørutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Forskningsfartøyer som UiT har tilgang til vil bli benyttet til ekskursjoner, undervisning og FoU arbeid som igjen vil reflekteres i utdanningsopplegget. Undervisningen i nautikk foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester i hvilken grad kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer, se Tabell 1, eller som bestått / ikke-bestått. Mange emner har obligatoriske arbeidskrav, f. eks. et antall øvinger eller laboreringer med rapport som må være godkjent før kandidaten gis tilgang til eksamen. Opplysninger om obligatoriske arbeidskrav og innleveringsfrister for disse, gis av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved stryk i en del må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B C D E F Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom ikke annet er oppgitt er programmerbar kalkulator med tømt minne eller en enklere kalkulator eneste tillatte hjelpemiddel ved eksamen. Kalkulatoren må utgjøre en enkelt gjenstand. Det er ikke tillatt med utstyr for tilkopling til lysnett, magnetkort, bånd/utskrifts-enheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Pensumlitteratur Det utarbeides bokliste ca. 2 måneder før starten av hvert semester. Internasjonalisering UiT ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det, skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: Internasjonal samarbeid og flerkulturelle perspektiver i studiet. 4

5 Engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere. Ulike læringsformer og vurderingsformer. Faglig innhold 3-årig ingeniørutdanning i nautikk er en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, samtidig som det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy for læringen i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Utdanningene skal forholde seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, fysikk og kjemi for ingeniører og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i nautikk som er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant maritimt nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom simulator, laboratoriearbeid og praksis vise profesjonens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 5

6 Studiets innhold Bachelor i ingeniørfag i nautikk studiet har følgende oppbygning: Fellesemner (30 sp.) TEK-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører (10 sp.) TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører (10 sp.) Programemner (40 sp.) MAT Matematikk 2 for ingeniører (10 sp,) TEK-1011 Anvendt mekanikk (10 sp.) MFA-1009 Nautikk Intro (10 sp.) MFA-2018 Maritim administrasjon og ledelse (10 sp.) Tekniske spesialiseringsemner (70 sp.) MFA-2016 Marine systemer og maskineri (10 sp) MFA-2010 Skipshydrostatikk og stabilitet (10 sp.) MFA-2011 Skipshydrodynamikk (10 sp.) MFA-2014 Lastehåndtering (10 sp.) MFA-2017 Operasjon og drift (10 sp.) MFA-1010 Nautikk 1 (10 sp.) MFA-1011 Nautikk 2 (10 sp.) MFA-2006 Nautikk 3 (10 sp.) SIK-2020 Bacheloroppgave (20 sp.) UiT har ansvar for at undervisningen følger de til enhver tid gjeldende krav som stilles fra Sjøfartsdirektoratet. Utdanningen er underlagt Sjøfartsdirektoratets krav til kvalitetssikring i henhold til STCW-78 med tillegg. Det faglige nivået og kravene som UiT stiller i de maritime fagene (MFA), ligger over kravene vi finner i STCW-78 med tillegg. Helsekrav Det gjøres oppmerksom på at det for kandidater som skal tjenestegjøre på norske skip og flyttbare innretninger til sjøs, stilles krav til gyldig helseerklæring. (Vær spesielt oppmerksom på krav til fargesyn). Slik helseerklæring utstedes av godkjent sjømannslege i henhold til den enhver tid gjeldende forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger til sjøs. «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger» finnes i sin helhet på følgende link: 6

7 Samlet læringsutbytte for nautikk Kunnskap LU-K1: Kandidaten har inngående kunnskaper i de nautiske sertifikatfagene i henhold til STCW-konvensjonen, og har et helhetlig og reflektert perspektiv innenfor de maritime fagene. Kandidaten har inngående kunnskaper om begrensninger, regelverk og forskrifter for drift og operasjon av sjøgående fartøy. LU-K2: Kandidaten har inngående kunnskaper i navigasjon, navigasjons instrumenter, hydrostatikk, lastehåndtering og skipshydrodynamikk og vet hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglige problemløsninger. LU-K3: Kandidaten har kjennskap til maritim næring og utviklingen av maritim teknologi, og har kunnskap om samfunnsmessige-, miljømessige-, sikkerhetsmessige-, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet. LU-K4: Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen det maritime fagområdet. LU-K5: Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis. Ferdigheter LU-F1: Kandidaten kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til sikker framføring og drift av fartøyer og maritime installasjoner. LU-F2: Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. LU-F3: Kandidaten kan benytte sine fagkunnskaper og metoder for sikker fremdrift og operasjon av fartøy og maritime installasjoner. Kandidaten kan arbeide både selvstendig og i team innenfor flerkulturelle grupper. LU-F4: Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. LU-F5: Kandidaten kan bidra til nytenking og innovasjon ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse LU-G1: Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv og evner å realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke til sjøs. LU-G2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G3: Kandidaten kan ledelse, og har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G4: Kandidaten kan bidra til maritim faglig utvikling og god praksis, gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 7

8 Matrise for emners læringsutbytte i studieprogrammet for nautikk Sluttkompetanse. Studieprogrammets forventede læringsutbytte / Læringsutbyttebeskrivelse i fagplan i nautikk, relatert til kvalifikasjonsrammeverket. MAT-1050 Matematikk 1 Fellesemner Programemner Tekniske spesialiseringsemner TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører MAT-1051 Matematikk 2 MAT-2050 Matematikk 3 TEK-1011 Anvendt mekanikk MFA-1009 Nautikk intro MFA-XXXX Maritim administrasjon og ledelse MFA-XXXX Marine systemer og maskineri MFA-2010 Skipshydrostatikk og stabilitet MFA-2011 Skipshydrodynamikk MFA-2014 Lastehåndtering MFA-XXXX Operasjon og drift MFA-1010 Nautikk 1 MFA-XXXX Nautikk 2 MFA-XXXX Nautikk 3 SIK-2020 Bacheloroppgave Ivaretas av emne Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse K K K K K F F F F F G G G G ARPA ECDIS / AIS BRM og Polarkoden Integrert kurs i faget Skriftlig eksamen 2 delt Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen 2 delt; Praksis og Skriftlig Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen 2 delt; Praksis og Skriftlig 2 delt; Praksis og Skriftlig 2 delt; Praksis og Skriftlig Rapport og Muntlig Vurderingsform 1. K1-G4 representerer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) sine krav slik de er formulert i studieprogrammet i nautikk sin læringsutbytteformulering. 2. Kryss indikerer at dette emnet ivaretar/bygger opp om/utvikler det aktuelle læringsutbyttet. 3. Kryss er her erstattet med en skala (1-3), som viser på hvilket nivå emnet leverer i forhold til samlet læringsutbytte, men er ikke et uttrykk for nivå i forhold til syklus. 8

9 Nautikk høst 2017 Det tas forbehold om endringer i fagplanen. 1. sem 2. sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp MAT-1052 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp MAT-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk 10 sp. TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører 10 sp MFA-1009 Nautikk intro (inkluderer Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder) 10 sp MFA-1010 Nautikk 1 10 sp 3. sem MFA-2016 Marine systemer og maskineri 10 sp MFA-2017 Operasjon og drift av skip 10 sp. MFA-1011 Nautikk 2 10 sp 4. sem 5. sem 6. sem TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp Valgfag (Nytt) MFA-2018 Maritim adm. og ledelse 10 sp MFA-2010 Skipshydrostatikk og stabilitet 10 sp MFA-2014 Lastehåndtering 10 sp MFA-2020 Bacheloroppgave 20 sp MFA-2006 Nautikk 3 10 sp MFA-2011 Skipshydrodynamikk 10 sp 9

10 Videre tilbys kandidatene følgende ikke-studiepoenggivende kurs, som det utstedes et eget bevis for: Passasjerbehandling og Krisehåndtering (IMO model course 1.28 & 1.29). Kurset gjennomføres i løpet av 1. studieår. Sikringsbevissthet for sjøfolk med særlige sikringsplikter. Kurset gjennomføres i løpet av 1.studieår Grunnleggende kurs for gass-, kjemikalie- og oljetankskip. Kurset er integrert i emnet Lastehåndtering. MFA-0004 Maritim kommunikasjon (GMDSS GOC). Eget sertifikat utstedes av Telenor etter bestått eksamen. Kurset gjennomføres i 6. semester. Grunnleggende sikkerhetskurs. Kurset leveres av ekstern godkjent tilbyder og kurset tilbys etter 1. studieår, dersom studenten følger normal studie-progresjon. Videregående sikkerhetskurs. Kurset leveres av ekstern godkjent tilbyder og tilbys når studenten er ferdig utdannet. Studenter som ikke fullfører studiet innenfor normert studietid vil m.a.o. ikke få det videregående kurset før samtlige eksamener er bestått. Tilbudet gjelder det året studenten skulle ha vært ferdig og neste år. Medisinsk behandling. Kurset leveres av ekstern godkjent tilbyder og gjennomføres i 6. semester og etter Videregående sikkerhetskurs. For å kunne løse dekksoffisersertifikat må kursene Grunnleggende sikkerhetskurs, Videregående sikkerhetskurs og Medisinsk behandling være bestått. Kostnadene i forbindelse med alle disse kursene dekkes av UiT for alle ordinære studenter som er tatt på bachelor i ingeniørfag i nautikk. 10

11 Navn Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1050 Emnetype Fellesemne. Emnet kan tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp Overlapp med DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, komplekse tall, første og andre ordens differensiallikninger alle temaene er med anvendelser. Funksjoner av flere variabler. Relevans i Emnet er et obligatorisk fellesemne på ingeniørprogrammene. studieprogram Læringsutbytte Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Ha gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal: Ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Kunne anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og numerisk. Kunne sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Generell kompetanse Kandidaten skal: Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse 60 t forelesninger og 24 øvingstimer. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. 5 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter; A-F. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen.. Norsk 11

12 Beregningsorientert programmering og statistikk Navn Engelsk tittel: Computational programming and Statistics Emnekode og emnenivå MAT-1060 Emnetype Programemne. Kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp 50% overlapp med MAT-1050 og MAT-2050 Forkunnskapskrav, Generell studiekompetanse + HING anbefalte forkunnskaper Emnet bør tas parallelt med matematikk 1 for ingeniører. Emnet er delt i to deler; i) Statistikk: Deskriptiv statistikk. Sannsynlighetsregning. Diskrete sannsynlighetsfordelinger. Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger. Estimering og konfidensintervall. Hypotesetesting. Ikke-parametriske tester. Korrelasjon og regresjon. Faglig innhold ii) Beregningsorientert programmering: Grunnleggende innføring i programmering i MATLAB. Tallfølger (differenslikninger) og induksjonsbevis. Vi skal lære mer om algoritmene og metodene som blir behandlet i matematikk 1 for ingeniører og i statistikkdelen av dette kurset. Emnet er obligatorisk for ingeniørprogrammene automasjon, Relevans i studieprogram droneteknologi, nautikk, prosess & gass, sikkerhet og miljø. Emnet skal gi studenten kunnskap om statistikk, programmering, algoritmer og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap: Kandidaten har: Gode kunnskaper om statistikk, sannsynlighetsregning, hypotesetest og lineær regresjon. Grunnleggende kunnskaper om numeriske løsning matematiske og ingeniørfaglige problemstillinger. Læringsutbytte Ferdigheter: Kandidaten: Kan fremstille statistisk data på en forståelig måte og vurdere gyldigheten av resonnement basert på statistiske metoder. Har grunnleggende ferdigheter i MATLABprogrammering, som bruk av løkker, tester, plotting av grafer, funksjoner og enkel filhåndtering. Kan lage programskisser og algoritmer ut ifra en matematisk spesifikasjon av et problem. Kandidaten kan gjennomføre induksjonsbevis og simulere differensligninger. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse for at statistiske og beregningsorienterte metoder basert på 12

13 programmering kan brukes til å beskrive og forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger og løsninger. Undervisning og arbeidsform Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen 2 Vurdering med flere deleksamener Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk 3 Pensum Privatister Andre bestemmelser Statistikk: 2 timer forelesninger og 1 øvingstime i uka. Beregningsorientert programmering: 1 time forelesning og 2 øvingstimer i uka. Emnet blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun på høst. Totalt timetall: 36 timer forelesing og 36 timer øving. Beregningsorientert programmering: 4 obligatoriske øvinger Statistikk: 2 obligatoriske øvinger For å få tilgang til eksamen må 5 av 6 obligatoriske øvinger være godkjent. 4 timers skriftlig eksamen. Eksamen vil omhandle pensum både i statistikk og beregningsorientert programmering fordelt som 75 % statistikk og 25 % beregningsorientert programmering. Begge deler må bestås. Det gis én karakter i emnet. Bokstavkarakter A F. Studenter som ikke har bestått skriftlig eksamen eller har gyldig fravær fra denne ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Norsk Oppgis ved semesterstart. 13

14 Navn Nautikk intro Engelsk tittel: Nautical Science Introduction Emnekode og emnenivå: MFA-1009 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Programemne jfr. rammeplan for ingeniørutdanningen. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. 20% overlapp med TEK MFA-1001, MFA-1002 Ingen utover opptakskrav til ingeniørstudiet Emnet er ment å gi studentene en innføring i grunnleggende nautikkfaglige problemstillinger som er nødvendig for videre studier innen fagområdet. Emnet inneholder følgende deler: Del 1: Måle og Instrumenteringsteknikk (50%) Del 2: Navigasjon Modul 1 - Planlegge og gjennomføre seilas på operativt nivå (40 %) Del 3: Stabilitet og skipslære (10 %) Relevans i studieprogram Læringsutbytte Obligatorisk for ingeniørstudiet i Nautikk. Del 2 og del 3 av emnet dekker kravene til teoretiske kunnskapene ihht. STCW tabellen A-II/1 og A-II/2. Kunnskap Kandidaten har: - Kunnskaper innen maritime ingeniørfag og ser sammenhengen med det nautiske profesjonsfaglige miljøet. - Grunnleggende kunnskaper til å utvikle en helhetlig, åpen og nysgjerrig tilnærming til viten innen det maritime fagområdet. - Grunnleggende kunnskaper om elektrisitetslære, måleinstrumenter, sensorer, reguleringsteknikk inklusiv PID-regulering i Autopilot, radiobølger og dataflyten (NMEA) vinklet mot anvendelser innen skip og offshore relaterte kontroll-, måle og reguleringssystemer. - Generelle kunnskaper om geodesi, kartprojeksjoner, og referansesystem for å kunne angi en posisjon. - Kunnskaper om posisjons bestemmelse ved terrestrisk navigering, kystnavigering og blindnavigering - Grunnleggende kunnskaper om elektroniske systemer anvendt for posisjonsbestemmelse og navigering. - Grunnleggende kunnskaper om skipets oppbygning og driftsinnretninger. - Grunnleggende kunnskaper om hydrostatikk, stabilitet og skipslære. Ferdigheter Kandidaten kan: 14

15 - Tenke nytt rundt den maritime ingeniørens måte å jobbe på, når det gjelder problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering. - Utføre beregninger og målinger i elektrisitetslære. - Utføre eksterne og interne justeringer på en autopilot (PID). - Planlegge å gjennomføre en seilas, både kystseilas og oversjøisk seilas ved bruk av navigasjonskart og publikasjoner. - Foreta bestikkoppgjør under hensyn til vind, tidevann, strøm og beregnet fart. - Anvende magnetisk kompass og styrekontrollsystemer. - Redegjøre for grunnleggende prinsipper rundt skipets konstruksjon og oppbygging. - Redegjøre for enkle hydrostatikk og stabilitets beregninger samt begreper rundt skipets sjødyktighet. Generell kompetanse - Kandidaten kan tenke helhetlig, åpen og nysgjerrig tilknyttet til nautisk og maritim viten. - Kandidaten kan kommunisere om grunnleggende kunnskaper i elektrisitetslære og reguleringsteknikk. - Kan formidle grunnleggende kunnskaper i navigasjon og skipslære. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger inntil 48 timer. Obligatoriske laboratorieøvinger (12 timer), obligatoriske simulatorøving (8) og obligatoriske skriftlige innleveringer. 1. Avsluttende praktisk prøve på simulator (teller 30 % av den totale karakteren) timers skriftlig eksamen (teller 70 % av karakteren). Det gis en samlet bokstavkarakter A F. Begge deler må bestås. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav 75 % av alle simulatorøvingene, 75 % av alle laboratorieøvinger og 75 % av alle obligatoriske skriftlige innleveringer må være gjennomført og godkjent. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Skandinavisk språk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 15

16 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Overlapp Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Matematikk 2 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 2 for Engineers MAT-1052 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. MAT-1051: 5 stp MAT-2050: 5 stp 10 studiepoeng Generell studiekompetanse + HING MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører Lineær algebra. Tallfølger og rekker. Konvergenstester. Potensrekker. Taylorrekker. Fourierrekker. Laplacetransformasjon. Emnet er obligatorisk for ingeniørprogrammene: automasjon, droneteknologi, nautikk, prosess & gass, sikkerhet og miljø. Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Kunnskap Kandidaten har: Grundige kunnskaper om lineær algebra, egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Gode kunnskaper om rekker og rekkeutviklinger og konvergensegenskapene til disse, og kjenner til hvordan disse kan brukes til å løse matematiske problemer. Gode kunnskaper om Laplacetransformasjon. Læringsutbytte Ferdigheter Kandidaten kan: Løse lineære likningssystemer. Finne egenverdier og egenvektorer og kan buke disse til å løse matematiske og praktiske problemer. Finne rekkeutviklinger til funksjoner og kan bestemme konvergensegenskapene til disse. Bruke laplacetransformen til å løse differensiallikninger og systemer av differensiallikninger. Resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Generell kompetanse Kandidaten har: Forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. 16

17 Kandidaten har matematisk forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring. Undervisning og 60 timer forelesninger og 24 timer regneøving. Emnet blir arbeidsform undervist på våren. Ordinær eksamen kun på vår. 6 obligatoriske øvinger. 5 av 6 obligatoriske øvinger må være Arbeidskrav godkjent for å få tilgang til eksamen. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A F. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste Kontinuasjonseksamen 2 ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk 3 Norsk Pensum Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 17

18 Anvendt mekanikk Navn Engelsk tittel: Applied Mechanics Emnekode og emnenivå TEK-1011 Emnetype Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. Omfang 10 sp. Overlapp PG403 Mekanikk og PG401-2 Mekanikk Faglig innhold Statikk: Kraftbegrepet. Resultanten av kraftsystemer. Dekomponering av krefter. Statisk moment og kraftpar. Momentteoremet. Statisk likevekt av plane kraftsystemer. Belastningstyper og opplagerbetingelser. Fritt-legemediagram og belastningsdiagram. Sammensatte konstruksjoner, kraft og motkraft, indre og ytre krefter, statisk bestemthet. Ledd og stive forbindelser. Aksialstaver og fagverk. Snittkrefter inkl. aksialkraft-, skjærkraft- og bøyemomentdiagram. Tau og kabler. Friksjon. Mekanisk arbeid. Utveksling. Stabilitet. Masse- og flategeometri. Fasthetslære: Spenning og tøyning. Materialegenskaper. Elementær bjelketeori. Bøyespenningsformelen. Dimensjonering og sikkerhetsfaktorer. Kombinert belastning. Utbøyningsformlene. Knekking. Torsjon. Bøyeindusert skjær og klipping. Flerakset spenningstilstand. Jevnføringsspenning. Relevans i studieprogram Læring3utbytte Emnet inngår i ingeniørstudiene nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Kunnskap - Forstå begrepene kraft, kraftpar, resultant og statisk likevekt, - kraft/motkraft og indre/ytre krefter. - Elementær bjelketeori. - Forstår hvordan ytre krefter påvirker en konstruksjon - Materialspenninger og materialegenskaper Ferdigheter - Kan anvende prinsippene for statiske likevekt for å bestemme ukjente kraftstørrelser på virkelige konstruksjoner - Er i stand til å finne dimensjonerende snittkrefter og beregne tilhørende materialspenninger. - Dimensjonere konstruksjoner i forhold til materialstyrke, deformasjoner og stabilitet. Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse - Innsikt i hvordan man bestemmer ukjente størrelser i statisk bestemte kraftsystemer. - Forståelse av hvilke forhold som bidrar til å gi styrke til en konstruksjon. - Forstå hvordan ulike konstruksjonselementer fungerer og hvordan disse kan modelleres og dimensjoneres. 48 t forelesning og 24 t regneøving. Praktiske øvinger. 5 av 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen og vurdering Skriftlig prøve, 4 t. Bokstavkarakter A F. 18

19 Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske regneøvinger og praktiske øvinger. Norsk Øistein Vollen, Mekanikk for ingeniører statikk og fasthetslære. Forelesningsnotater 19

20 Navn Nautikk 1 Engelsk tittel: Nautical Science 1 Emnekode og emnenivå: Emnetype: Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte MFA-1010 Teknisk spesialiseringsemne jf. rammeplan for ingeniørutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. MFA-1002, MFA-2003, MFA-2004, MFA-1008 Anbefalte forkunnskaper: Nautikk intro. Del 1: Navigasjon Modul 2 - Opprettholde sikker brovakt. Del 2: Navigasjon Modul 3 - Bruk av Radar og Arpa for å opprettholde navigeringens sikkerhet. Del 3: Navigasjonsinstrumenter I. Del 4: Meteorologi Emnet skal dekke kravene til teoretiske kunnskapene ihht. STCW tabellen A-II/1 og A-II/2. Kunnskap Kandidaten har: - Inngående kunnskaper om De Internasjonale Regler til Forebygging av Sammenstøt på sjøen, 1972, med endringer, samt gjeldende regelverk for gjennomføring av en sikker brovakt og ledelse av ressurser på broen. - Gode kunnskaper om grunnleggende operasjonelle og tekniske forhold ved radar/arpa anlegg og om hvordan man tolker og evaluerer informasjon fra slike anlegg. - Kunnskap om instrumentenes fysiske prinsipper, nøyaktighet, begrensninger, feilkilder og metoder for feilsøking. - Grunnleggende kunnskaper til karakteristikker ved forskjellige værsystemer, rapporteringsprosedyrer og registreringssystemer. Ferdigheter: Kandidaten kan: - Gjennomføre sikker framføring av skipet ved å anvende regelverket for hindring av sammenstøt til sjøs. - Gjennomføre en sikker brovakt ved å kunne demonstrere evne til håndtering av ressurser, kommunikasjon, lederskap og situasjonsforståelse. - Anvende og tolke informasjons av radar og ARPA og bruke denne informasjonen til gjennomføring av sikker seilas ihht. til De Internasjonale Regler til Forebygging av Sammenstøt på sjøen. - Bruke og tolke informasjon fra meteorologiske instrumenter om bord og kunne bruke denne informasjon til å ta avgjørelser for seilasens sikkerhet. Generell kompetanse - Kritisk kunne analysere og kommunisere samspillet mellom regelverk, teknologi og menneskelige faktorer og deres betydning for sikkerhet til liv, miljø og eiendeler til sjøs. 20

21 Undervisning og arbeidsform Forelesninger inntil 48 timer. 8 simulatorøvinger, 5 navigasjons-instrument laboreringer og obligatoriske skriftlige innleveringer. Eksamen og vurdering 1. Praksis på simulator (teller 30 %) timers skriftlig eksamen (teller 70 %). Begge deler må bestås. Det gis en samlet bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 75% av alle simulatorøvinger, laboratorieøvinger og skriftlige innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Nærmere opplysninger om antall oppgis ved studiestart. Norsk og engelsk. Vurdering med flere deleksamener Pensum Oppgis ved semesterstart. 21

22 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Marine systemer og maskineri Engelsk tittel: Marine Systems MFA-2016 Teknisk spesialiseringsemne jf. rammeplan for ingeniørutdanningen. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Anbefalte forkunnskaper: MAT-2050 Matematikk og TEK-1013 Fysikk og kjemi. Faglig innhold Grunnleggende Termodynamikk Marint Maskineri. Maritime elektriske installasjoner og dieselelektrisk framdrift. Maritime hydrauliske og pneumatiske anlegg. Ombordbaserte IT-nettverk. Dynamiske Posisjoneringssystemer. Analyse av maritime systemer. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ingeniør emne for nautikk og andre relevante retninger som automasjon. Emnet skal dekke kravene til teoretiske kunnskapene ihht. STCW tabellen A-II/1 og A-II/2. Kunnskap: Kandidaten har: - Grunnleggende kunnskaper om termodynamiske prosesser - Gode kunnskaper om marint maskineri, hydraulikk og pneumatikk. - Gode kunnskaper om dieselelektriske propulsjonstyper og propulsjonskontroll. - Kunnskaper om prinsipper og komponenter som skal til for å designe hydrauliske anlegg, herunder: pumper, motorer, trykk og kontrollventiler, akkumulatorer, filtre, kjølere og kraftoverføring. - Gode kunnskaper om hydrauliske systemer for maritime applikasjoner som kraner, hiv-kompensering, vinsjer, stabilitets systemer. - Gode kunnskaper om ombordbaserte IT-nettverk. - Gode kunnskaper om konfigurasjoner for forskjellige skipstyper. - Kunnskap om identifisering, modellering og kontroll teori anvendt på dynamiske maritime system. Ferdigheter: Kandidaten kan: - Utføre grunnleggende termodynamiske beregninger. - Identifisere, matematisk modellere og kontrollere dynamiske maritime system. - Utarbeide løsninger for datakommunikasjon mellom sjø og land samt gjøre feilsøking på datakommunikasjon. - Anvende dataverktøy (Matlab eller Scilab) for å analysere og utvikle maritime kontroll systemer. Generell kompetanse: 22

23 Kandidaten har grunnleggende forståelse av maritimt maskineri og systemer. Undervisning og arbeidsform 42 timer forelesninger. 28 timer laboratorium/seminar/øving. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Et bestemt antall obligatoriske innleveringer og laboreringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 23

24 Navn Fysikk og kjemi for ingeniører Engelsk tittel: Physics and Chemistry for Engineers Emnekode og emnenivå: TEK-1013 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng. Overlapp DS108 Fysikk, FS116 Kjemi og miljølære og SM111 Kjemi Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Matematikk 1 for ingeniører eller tilsvarende kunnskaper i vektorregning og funksjonslære. Grunnleggende definisjoner og lover innen kjemi, klassisk mekanikk, fluidmekanikk og varmelære: Generell kjemi: Atomets oppbygging, kjemiske bindinger, konsentrasjonsmål, forbrenningsreaksjoner og energi, syrer og baser, spenningsrekka. Spesielt for linje for nautikk: Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, organiske stoffer og strukturformler, fysiske og varmetekniske data for stoffer Spesielt for linje for automatiseringsteknikk: Elektrolyse, galvaniske elementer og elektromotorisk spenning. Klassisk mekanikk: Posisjon, hastighet og akselerasjon på vektorform, bevegelseslikninger, krefter, Newtons lover, arbeid og energi, massesenter, bevaring av bevegelsesmengde, rotasjon og rotasjonsenergi, kraftmoment, spinn, kraftmoment- og spinn-setningene, elastisitet. Fluidmekanikk: Trykk, Arkimedes lov, oppdrift, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning med anvendelser, viskositet. Varmelære: Aggregattilstander, varmekapasiteter, varmeoverføring, gasslover, varmelærens 1. og 2. hovedsetning, termiske prosesser. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for ingeniørstudenter på linje for nautikk og linje for automatiseringsteknikk. Kunnskap Kandidaten har: Kunnskap om de definisjoner, begreper, og kjemiske og fysiske lover som inngår i emnets faglige innhold, og som er relevante for kandidatens studium. Kandidaten må kjenne lovenes gyldighetsområde og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan: Innen de nevnte temaene skal kandidaten kunne analysere et problem, formulere det ved hjelp av symboler, formler og matematikk, og (om mulig) løse det. Generell kompetanse: 24

25 Undervisning og arbeidsform Kandidaten skal forstå hvordan de generelle fysiske og kjemiske lover og prinsipper kan anvendes både i dagliglivet og innen ingeniørfaglige emner, og kan tilegne seg videregående kunnskaper som bygger på de nevnte kunnskapene og ferdighetene. 48 t Forelesninger og 24 t regneøvinger. 4 av 5 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav 5 obligatoriske øvinger der minst 4 må være innlevert og godkjent for å få tilgang til eksamen. Undervisnings- og Norsk, men læremateriell kan være på engelsk. eksamensspråk Pensum Oversikt over pensumlitteratur gjøres tilgjengelig ved kursstart. 25

26 Navn Nautikk 2 Engelsk tittel: Nautical Science 2 Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte MFA-1011 Teknisk spesialiseringsemne jf. rammeplan for ingeniørutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. MFA-1002, MFA-2003, MFA-2004, MFA-1008 Anbefalte forkunnskaper: Nautikk 1. Del 1: Navigasjonsinstrumenter II Del 2: Navigasjon Modul 4 - ECDIS / AIS Del 3: Navigasjon Modul 5 - Navigering på ledelses nivå Del 4: Astronomisk Navigasjon Emnet skal dekke kravene til teoretiske kunnskapene ihht. STCW tabellen A-II/1 og A-II/2. Kunnskap Kandidaten har: - Gode kunnskaper om satellittbaserte og radiobaserte posisjonsnavigasjonssystemer og differensielle metoder for økt nøyaktighet. - Kunnskaper om fysiske prinsipper, nøyaktighet, begrensinger, betjening, feilkilder og feilsøking ved bruk av disse systemene. - God forståelse av systemteori og systembegrensninger for elektroniske kartsystemer og ECDIS. - Gode kunnskaper om regelverk og administrasjon som omhandler bruk av elektroniske kartsystemer og ECDIS - Inngående kunnskaper om viktige forhold og parametere som inngår i planleggingen av en seilas jfr IMO Res 893 Guidelines for Voyage Planning. - Inngående kunnskaper om de forskjellige typer terrestriske posisjonsbestemmelser anvendt under alle forhold, samt deres svakheter og feilmarginer. - Gode kunnskaper om gjeldende regelverk for å etablere vaktholds prosedyrer. - Kunnskaper til å gjennomføre astronomiske posisjonsbestemmelser, samt forså deres begrensninger og feilkilder. Ferdigheter Kandidaten kan: - Bruke integrerte navigasjonsfunksjoner, med spesiell fokus på GNSS for sikker monitorering av navigasjonsprosessen. - Opprettholde sikker navigering gjennom bruk av ECDIS og tilknyttede navigasjonssystemer til hjelp ved beslutnings taking på broen. 26

27 - Utføre feilsøking og overvåke systemtilstand på integrerte navigasjonssystemer. - Planlegge en seilas i kart ved bruk av anerkjente metoder for plotting av ruter og for sikring av seilasen. - Posisjonsbestemmelse ved terrestriske observasjoner og bruk av moderne navigasjonshjelpemidler med særskilt kjennskap til deres virkemåte, begrensninger, feilkilder og korrigeringsmetoder. - Etablere prosedyrer for brovakthold og gjennomføre disse. - Bruke himmellegemer for å bestemme et skips posisjon. Generell kompetanse Kandidaten kan gjennomføre en selvstendig analyse av og kommunisere hvordan navigasjonsprosedyrer og teknisk utrustning i kombinasjon påvirker sjøsikkerhet, samt videre kan identifisere svakheter og begrensninger i systemet og finne løsninger til disse. Undervisning og arbeidsform Forelesninger inntil 48 timer. 8 simulatorøvinger, 6 navigasjons-instrument laboreringer og obligatoriske skriftlige innleveringer. Eksamen og vurdering 1. Praksis på simulator (teller 30 %) timers skriftlig eksamen (teller 70 %). Begge deler må bestås. Det gis en samlet bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 75% av alle simulatorøvinger, laboratorieøvinger og skriftlige innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Nærmere opplysninger om antall oppgis ved studiestart. Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 27

28 Navn Skipshydrodynamikk Engelsk tittel: Ship Hydrodynamics Emnekode og emnenivå: MFA-2011 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne, jf. rammeplan for ingeniørutdanningen. Omfang 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: MAT-2050 Matematikk 3 og TEK-1011 Anvendt mekanikk. Faglig innhold Lineær bølgeteori Bølgekrefter på faste og flytende installasjoner. Bevegelsesligninger for flytende installasjoner. Svingekarakteristikk og egenperioder for dempede og udempede svingninger på bølgeoverflaten Introduksjon til skipsmotstand og foilteori Marine operasjoner. Relevans i Emnet er obligatorisk for studenter som tar Nautikk. studieprogram Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har: - Kunnskaper i regulær bølgeteori. - Kunnskap om krefter som virker på fartøyer og konstruksjoner til havs og beregningsmetoder for å bestemme disse, - Kunnskap om bevegelser til fartøy og flytende konstruksjoner og hvordan disse karakteriseres og beskrives matematisk, - Kunnskap om dempede og udempede svingninger på havoverflaten og kunne beskrive fase og egenperioder ved disse. - Grunnleggende kunnskap om skipmotstand, propellteori og foilteori og skal vite hvordan motstand til et skip bestemmes. - Grunnleggende kunnskaper om hvordan man planlegger marine operasjoner som løfteoperasjoner og tauing. Ferdigheter Kandidaten kan: - Beskrive og beregne regulære bølger. - Beskrive og beregne krefter fra bølger på installasjoner til havs. - Beskrive og beregne bevegelsesrespons til installasjoner i regulære bølger. - Beskrive svingekarakteristikk og beregne virkningen av dempning på installasjonens egenperiode i regulære bølger. - Gjøre empiriske motstands beregninger for skip og kunne gjøre enkle beskrivelser og beregninger på propell og løft. - Beskrive og planlegge marine operasjoner. Generell kompetanse Kunne analysere miljøkrefter til havs og hvordan disse påvirker installasjoner. Hvordan man kan planlegge sikre marine operasjoner ved å kunne beskrive krefter og respons til installasjoner. Undervisning og Forelesning 48 timer. Obligatoriske regneøvinger og datalab. arbeidsform Eksamen og vurdering Prosjekt som teller 30 % 5-timers skriftlig eksamen som teller 70% Begge deler må bestås. Det gis en samlet bokstavkarakterer A - F 28

29 Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Prosjektet beholdes til skriftlig eksamen er bestått. Et bestemt antall obligatoriske innleveringer og laboreringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Norsk og engelsk. 29